Kommunedelplan for Sira 2011 - 2021
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KOMMUNEDELPLAN FOR SIRA 2011 - 2021 Vedtatt av Flekkefjord bystyret 05.05.2011 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira Innhold 1.0 Planbeskrivelse 3 2.0 Planprosess 4 3.0 Sira – Stedets historie og nåværende struktur 5 3.1 Planområdets historie 5 3.2 Planområdet nåværende struktur 6 4.0 Mål for utviklingen av Sira 8 5.0 Viktige temaer i planen 9 5.1 Jernbanen 9 5.2 Kulturminner 10 5.3 Natur- og friluftsliv 12 5.4 Barnetråkkregistrering 12 5.5 LNF-områder 13 5.6 Næring 13 5.7 Boliger og fritidsbebyggelse 14 5.8 Kommunaltekniske anlegg 16 5.9 Trafikksystemet 16 5.10 Samfunnssikkerhet 17 6.0 Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer 19 § 1. Formål med planen 19 § 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning 19 § 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer – plantema 22 § 4. Arealbruk – byggeområder 24 § 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) 25 § 6. Båndlagte områder 26 § 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag 26 § 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet 26 2 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira 1.0 Planbeskrivelse I plan- og bygningslovens § 20-1 heter det at kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. En kommuneplan er en plan for en slik samordning. En kommunedelplan er en plan for den del av kommunens område eller for et slikt avgrenset tema. Plankartet er mer detaljert enn kommuneplanen (arealplanen), men er ikke så detaljer som en reguleringsplan. Oppstart av planarbeidet ble initiert i forbindelse med kommunes faste utvalg for plansakers behandling av ”Kommuneplanmeldingen 2005”. Kommunedelplan for Sira av 21.06.94 ble besluttet rullert i sin helhet. Kommunedelplanen er et redskap for å styre arealbruken i ønsket retning og sikre en helhetlig utvikling i planområdet. Formålet er å tilrettelegge for nyetablering i området samt sikre en plan som skal være en arealplan som tar vare på de verdier planområdet byr på og som gir forutsigbarhet med hensyn til bruk og forvaltning av areal i planområdet. En rullering skal fange opp de endringer og erfaringer som er gjort gjennom praktisk bruk av kommunedelplanen av 21.06.94. Følgende prinsipper har styrt planprosessen: . Åpenhet om planprosessen . Bred lokal medvirkning Ved oppstart av planarbeidet ble det arrangert et folkemøte, der formålet var å orientere om planprosessen og invitere til medvirkning. Medvirkningsaspektet ble fulgt opp ved at alle hustander på Sira mottok et rundskriv der det var et ønske om innspill på konkrete temaer. Det har i tillegg blitt avholdt ytterligere ett folkemøte. Kommunens hjemmeside er blitt brukt for å informere om planarbeidet og på denne måten også åpnet for medvirkning. Planarbeidet har vært basert på utredninger og samarbeid med offentlige instanser. 3 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira 2.0 Planprosess Organiseringen av planarbeidet har vært basert på en modell med et kommuneplanutvalg ledet av ordføreren og et administrativt planteam som ved behov har søkt råd hos øvrige faginstanser i kommunen. Kommuneplanutvalget har besluttet hvilke utredninger som skulle utarbeides i forbindelse med planarbeidet. Prinsippet for planprosessen har vært at de som medvirker i planarbeidet skal være med på å designe den prosessen de deltar i, og at brukere og borgere tar et ansvar i forhold til planprosessen, fremdrift og innhold. Planarbeidet har skjedd i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. Kommunedelplanen for Sira er rettslig bindende for arealbruken. Byggearbeider og virksomhet i strid med planen vil kunne avslås med hjemmel i planen. Kommunedelplan for Sira ble vedtatt av Flekkefjor bystyre den 05.05.2011. 4 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira 3.0 Sira – Stedets historie og nåværende struktur 3.1 Planområdets historie Deler av den beskrivelsen som gis har sin kilde i ”Bakke bygdebok” bind 1 og 2 av Lars Ramsli. Sirdalsvannet med Lundevannet og Sirdalsvannet har spilt en vesentlig rolle ved bosetting av gamle Bakke som i eldre tider ble kalt Sira bygd. Folk bosatte seg på begge sider av vassdraget og hadde vassdraget som viktig ferdselsveg. Bakke var en av de mange småkommunene i landet. I 1946 ble det utnevnt en kommuneinndelingskomitè. Resultatet av arbeidet ble at øvre del av Bakke på østsiden av Sirdalsvannet, Øksendal-grend og Oftedals- grend skulle innlemmes i en ny Sirdal kommune. Resten av Bakke skulle innlemmes i en ny Flekkefjord kommune. Dette skjedde i 1956 med virkning fra 01.01.65. Ved denne sammenslåingen ble Bakke, Nes, Hidra og Gyland slått sammen med Flekkefjord by til Flekkefjord kommune. Osen var et viktig knutepunkt for trafikken på Sirdalsvannet, og i eldre tider gikk trafikken ned Siraåna. Etter hvert som trafikken ble organisert med båtrute i Sirdalsvannet mot slutten av 1800-tallet, og jernbanestrekningen Flekkefjord-Egersund ble bygd, ga dette en god del tilleggsnæringer. Så lenge ”Fram” trafikkerte Sirdalsvannet, var Osen sentrum med handelsmenn og bakeri, og alt som ellers kan knyttes til et senter. Jordbruksvirksomheten har vært sentralt på Sira, og er det også i dag. Det er knyttet gammel historie til gårdene. Nedenfor er en del av de mest sentral gårdene omtalt. Rannestad: 5 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira Navnet Rannestad er sammensatt av rand og stad. Gården ligger på den randa som ble igjen da elva fra Sirdalsvannet brøt seg gjennom endemorenene. Rannestad ble da liggende på en slags sidemorene. Rannestad er antakelig en av de eldste gårdene i området. Osen: Osen var i eldre tider en del av utmarken avtil prestegården Åsgård. Brukene i Osen var små og man kan undres over hvordan folk kunne livnære seg av de. Bakke: Er blant de eldste gårdene i Bakke sokn og kanskje like gammelt som Sira, som i sin tid gav navnet Sirabygd. Bakke var den største gården i Bakke. Lende: Navnet Lende er trolig avledet av land, og betyr jordstykke. Navnet har vært skrevet forskjellig gjennom tidene. Landa i 1606, Lende i 1610, Lenne i 1664 og nå Lende. Lende var en bonde- og odelsgård så langt tilbake som skriftelige kilder finnes. Sira: Fram til 1838 var Sira to gårder. Det var Øvre og Nedre Sira. Begge disse gårdene har navnet etter Siraåna. Sira er et usammensatt natur navn og kan derfor tyde på at Siragården er svært gammel. Muligens den eldste gården i Bakke. Sirnes: Mye av området som i dag kalles Sirnes, var opprinnelig lyng- og beitemark under gården Bakke, og gikk under navnet Bakkemoen. Den delen av Sirnes som i vår tid ligger lengst ut mot Lundevannet, hørte til Skjeggestad. Går vi lengre tilbake, lå også Skjeggestad under Bakke. Birkeland: Er et sammensatt naturnavn, land der bjørk gror. Birkeland har vært odels- og bondegods så langt tilbake som skriftelige kilder går. Mye tyder på at det var ett bruk frem til ca 1500. Utbygging av bebyggelsen på Sira fant sted i søndre del av jernbanehusene. Utbyggingen skjedde i tilknytning til jernbanen. Etter 1950 vokste øvrig bebyggelse seg nordover. Det moderne Sira vokste frem etter krigen. 3.2 Planområdet nåværende struktur Sira ligger ved fylkesgrensen til Rogaland langs E39 og med en kjøretid til Flekkefjord sentrum på ca 15 minutter. Den relative korte kjøretiden til Flekkefjord sentrum gjør at innbyggerne på Sira i den grad de ønsker kan benytte seg av kulturtilbud og andre aktiviteter. Folketallet har i perioden fra 1999 til 2007 vært synkende og det har vært en total nedgang på 8,7 %. Fra 2007 til 2008 har det imidlertid vært en oppgang i folketallet på 7 personer. Dette er en positiv utvikling og det gjenstår å se om dette blir en trend. Pr. 01.01.08 bodde det 785 personer på Sira, derav 415 menn og 370 kvinner. I skolepliktig alder var det 164. I yrkesaktiv alder var det totalt 452 personer. Det var 106 personer fra 67 år og over. 6 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira Utvikling i folketallet på Sira fra 2000 til 2009. Folketall Sira 2000 - 2009 880 860 840 820 800 780 760 740 720 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Planområdet i kommunedelplanen for Sira omfattes i stor grad av landbruks-, natur- og friluftsområder med de verdier dette representerer. Sira-området er et av de viktigste jordbruksområdene i Flekkefjord kommune og det må kunne sies at all dyrka mark er viktig, uansett hvor på Sira den er lokalisert. Sira er omgitt av store naturområder som gir mulighet for et variert friluftsliv. Bebyggelsen ligger i større eller mindre grad i direkte forbindelse med naturområdene. Tettstedet Sira har dels preg av å være en typisk stasjonsby som karakteriseres av enhetlig småhusbebyggelse - fra 1950-tallet regelemessig organisert langs rette gateløp. Bebyggelsen er i stor grad konsentrert i nær tilknytting til Prestmoen som har vært definert som sentrum. Konsentrasjonen av bebyggelsen må nok sees i sammenheng med jordbruksarealene i området. På Prestesletta finnes det offentlige tjenestetilbud som kirke, skole, barnehage og bibliotek. Av private tjenester er det en bankfilial og butikk. Sørlandsbanen, som har togstopp på Sira, er sentral for stedet og for kommunen. Men det byr også på utfordringer i forhold til trafikale løsninger og videre utvikling. Flekkefjordsbanen ble nedlagt 01.01.91 og er nå foreslått fredet. Innenfor planområdet finnes enkeltobjekter og kulturminner av nasjonal og viktig regional verdi. Her kan nevnes Bakke Bro fra 1844 (fredet), Birkelandstunet, Bakke kirke, Prestegårdstunet (fredet), lensmannsgården på Bakke (foreslått fredet) og Flekkefjordsbanen (foreslått fredet). Det er også bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Bevarte kulturminner vil være et fortrinn for Sira og bør vurderes brukt i turist sammenheng. 7 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira 4.0 Mål for utiklingen av Sira Av kommunens langsiktige retningslinjer 1999-2011 fremgår det at hovedmålsettingen for Flekkefjord kommune er Flekkefjord – et aktivt regionsenter. Flekkefjord har fra langt tilbake vært et naturlig senter i regionen. Denne posisjonen har kommunen oppnådd i kraft av historiske, geografiske og økonomiske forhold.