KOMMUNEDELPLAN FOR SIRA 2011 - 2021

Vedtatt av bystyret 05.05.2011

Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Innhold

1.0 Planbeskrivelse 3

2.0 Planprosess 4

3.0 Sira – Stedets historie og nåværende struktur 5 3.1 Planområdets historie 5 3.2 Planområdet nåværende struktur 6

4.0 Mål for utviklingen av Sira 8

5.0 Viktige temaer i planen 9 5.1 Jernbanen 9 5.2 Kulturminner 10 5.3 Natur- og friluftsliv 12 5.4 Barnetråkkregistrering 12 5.5 LNF-områder 13 5.6 Næring 13 5.7 Boliger og fritidsbebyggelse 14 5.8 Kommunaltekniske anlegg 16 5.9 Trafikksystemet 16 5.10 Samfunnssikkerhet 17

6.0 Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer 19

§ 1. Formål med planen 19 § 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning 19 § 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer – plantema 22 § 4. Arealbruk – byggeområder 24 § 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) 25 § 6. Båndlagte områder 26 § 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag 26 § 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet 26

2 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

1.0 Planbeskrivelse

I plan- og bygningslovens § 20-1 heter det at kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. En kommuneplan er en plan for en slik samordning. En kommunedelplan er en plan for den del av kommunens område eller for et slikt avgrenset tema. Plankartet er mer detaljert enn kommuneplanen (arealplanen), men er ikke så detaljer som en reguleringsplan.

Oppstart av planarbeidet ble initiert i forbindelse med kommunes faste utvalg for plansakers behandling av ”Kommuneplanmeldingen 2005”. Kommunedelplan for Sira av 21.06.94 ble besluttet rullert i sin helhet.

Kommunedelplanen er et redskap for å styre arealbruken i ønsket retning og sikre en helhetlig utvikling i planområdet. Formålet er å tilrettelegge for nyetablering i området samt sikre en plan som skal være en arealplan som tar vare på de verdier planområdet byr på og som gir forutsigbarhet med hensyn til bruk og forvaltning av areal i planområdet.

En rullering skal fange opp de endringer og erfaringer som er gjort gjennom praktisk bruk av kommunedelplanen av 21.06.94.

Følgende prinsipper har styrt planprosessen:

. Åpenhet om planprosessen . Bred lokal medvirkning

Ved oppstart av planarbeidet ble det arrangert et folkemøte, der formålet var å orientere om planprosessen og invitere til medvirkning. Medvirkningsaspektet ble fulgt opp ved at alle hustander på Sira mottok et rundskriv der det var et ønske om innspill på konkrete temaer. Det har i tillegg blitt avholdt ytterligere ett folkemøte. Kommunens hjemmeside er blitt brukt for å informere om planarbeidet og på denne måten også åpnet for medvirkning.

Planarbeidet har vært basert på utredninger og samarbeid med offentlige instanser.

3 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

2.0 Planprosess

Organiseringen av planarbeidet har vært basert på en modell med et kommuneplanutvalg ledet av ordføreren og et administrativt planteam som ved behov har søkt råd hos øvrige faginstanser i kommunen. Kommuneplanutvalget har besluttet hvilke utredninger som skulle utarbeides i forbindelse med planarbeidet.

Prinsippet for planprosessen har vært at de som medvirker i planarbeidet skal være med på å designe den prosessen de deltar i, og at brukere og borgere tar et ansvar i forhold til planprosessen, fremdrift og innhold. Planarbeidet har skjedd i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging.

Kommunedelplanen for Sira er rettslig bindende for arealbruken. Byggearbeider og virksomhet i strid med planen vil kunne avslås med hjemmel i planen.

Kommunedelplan for Sira ble vedtatt av Flekkefjor bystyre den 05.05.2011.

4 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

3.0 Sira – Stedets historie og nåværende struktur

3.1 Planområdets historie

Deler av den beskrivelsen som gis har sin kilde i ”Bakke bygdebok” bind 1 og 2 av Lars Ramsli.

Sirdalsvannet med Lundevannet og Sirdalsvannet har spilt en vesentlig rolle ved bosetting av gamle Bakke som i eldre tider ble kalt Sira bygd. Folk bosatte seg på begge sider av vassdraget og hadde vassdraget som viktig ferdselsveg. Bakke var en av de mange småkommunene i landet. I 1946 ble det utnevnt en kommuneinndelingskomitè. Resultatet av arbeidet ble at øvre del av Bakke på østsiden av Sirdalsvannet, Øksendal-grend og Oftedals- grend skulle innlemmes i en ny kommune. Resten av Bakke skulle innlemmes i en ny Flekkefjord kommune. Dette skjedde i 1956 med virkning fra 01.01.65. Ved denne sammenslåingen ble Bakke, Nes, Hidra og Gyland slått sammen med Flekkefjord by til Flekkefjord kommune.

Osen var et viktig knutepunkt for trafikken på Sirdalsvannet, og i eldre tider gikk trafikken ned Siraåna. Etter hvert som trafikken ble organisert med båtrute i Sirdalsvannet mot slutten av 1800-tallet, og jernbanestrekningen Flekkefjord-Egersund ble bygd, ga dette en god del tilleggsnæringer. Så lenge ”Fram” trafikkerte Sirdalsvannet, var Osen sentrum med handelsmenn og bakeri, og alt som ellers kan knyttes til et senter.

Jordbruksvirksomheten har vært sentralt på Sira, og er det også i dag. Det er knyttet gammel historie til gårdene. Nedenfor er en del av de mest sentral gårdene omtalt.

Rannestad:

5 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Navnet Rannestad er sammensatt av rand og stad. Gården ligger på den randa som ble igjen da elva fra Sirdalsvannet brøt seg gjennom endemorenene. Rannestad ble da liggende på en slags sidemorene. Rannestad er antakelig en av de eldste gårdene i området.

Osen: Osen var i eldre tider en del av utmarken avtil prestegården Åsgård. Brukene i Osen var små og man kan undres over hvordan folk kunne livnære seg av de.

Bakke: Er blant de eldste gårdene i Bakke sokn og kanskje like gammelt som Sira, som i sin tid gav navnet Sirabygd. Bakke var den største gården i Bakke.

Lende: Navnet Lende er trolig avledet av land, og betyr jordstykke. Navnet har vært skrevet forskjellig gjennom tidene. Landa i 1606, Lende i 1610, Lenne i 1664 og nå Lende. Lende var en bonde- og odelsgård så langt tilbake som skriftelige kilder finnes.

Sira: Fram til 1838 var Sira to gårder. Det var Øvre og Nedre Sira. Begge disse gårdene har navnet etter Siraåna. Sira er et usammensatt natur navn og kan derfor tyde på at Siragården er svært gammel. Muligens den eldste gården i Bakke.

Sirnes: Mye av området som i dag kalles Sirnes, var opprinnelig lyng- og beitemark under gården Bakke, og gikk under navnet Bakkemoen. Den delen av Sirnes som i vår tid ligger lengst ut mot Lundevannet, hørte til Skjeggestad. Går vi lengre tilbake, lå også Skjeggestad under Bakke.

Birkeland: Er et sammensatt naturnavn, land der bjørk gror. Birkeland har vært odels- og bondegods så langt tilbake som skriftelige kilder går. Mye tyder på at det var ett bruk frem til ca 1500.

Utbygging av bebyggelsen på Sira fant sted i søndre del av jernbanehusene. Utbyggingen skjedde i tilknytning til jernbanen. Etter 1950 vokste øvrig bebyggelse seg nordover. Det moderne Sira vokste frem etter krigen.

3.2 Planområdet nåværende struktur

Sira ligger ved fylkesgrensen til langs E39 og med en kjøretid til Flekkefjord sentrum på ca 15 minutter. Den relative korte kjøretiden til Flekkefjord sentrum gjør at innbyggerne på Sira i den grad de ønsker kan benytte seg av kulturtilbud og andre aktiviteter.

Folketallet har i perioden fra 1999 til 2007 vært synkende og det har vært en total nedgang på 8,7 %. Fra 2007 til 2008 har det imidlertid vært en oppgang i folketallet på 7 personer. Dette er en positiv utvikling og det gjenstår å se om dette blir en trend. Pr. 01.01.08 bodde det 785 personer på Sira, derav 415 menn og 370 kvinner. I skolepliktig alder var det 164. I yrkesaktiv alder var det totalt 452 personer. Det var 106 personer fra 67 år og over.

6 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Utvikling i folketallet på Sira fra 2000 til 2009.

Folketall Sira 2000 - 2009

880

860

840

820

800

780

760

740

720 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Planområdet i kommunedelplanen for Sira omfattes i stor grad av landbruks-, natur- og friluftsområder med de verdier dette representerer. Sira-området er et av de viktigste jordbruksområdene i Flekkefjord kommune og det må kunne sies at all dyrka mark er viktig, uansett hvor på Sira den er lokalisert.

Sira er omgitt av store naturområder som gir mulighet for et variert friluftsliv. Bebyggelsen ligger i større eller mindre grad i direkte forbindelse med naturområdene.

Tettstedet Sira har dels preg av å være en typisk stasjonsby som karakteriseres av enhetlig småhusbebyggelse - fra 1950-tallet regelemessig organisert langs rette gateløp. Bebyggelsen er i stor grad konsentrert i nær tilknytting til Prestmoen som har vært definert som sentrum. Konsentrasjonen av bebyggelsen må nok sees i sammenheng med jordbruksarealene i området. På Prestesletta finnes det offentlige tjenestetilbud som kirke, skole, barnehage og bibliotek. Av private tjenester er det en bankfilial og butikk.

Sørlandsbanen, som har togstopp på Sira, er sentral for stedet og for kommunen. Men det byr også på utfordringer i forhold til trafikale løsninger og videre utvikling. Flekkefjordsbanen ble nedlagt 01.01.91 og er nå foreslått fredet.

Innenfor planområdet finnes enkeltobjekter og kulturminner av nasjonal og viktig regional verdi. Her kan nevnes Bakke Bro fra 1844 (fredet), Birkelandstunet, Bakke kirke, Prestegårdstunet (fredet), lensmannsgården på Bakke (foreslått fredet) og Flekkefjordsbanen (foreslått fredet). Det er også bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi. Bevarte kulturminner vil være et fortrinn for Sira og bør vurderes brukt i turist sammenheng.

7 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

4.0 Mål for utiklingen av Sira

Av kommunens langsiktige retningslinjer 1999-2011 fremgår det at hovedmålsettingen for Flekkefjord kommune er Flekkefjord – et aktivt regionsenter. Flekkefjord har fra langt tilbake vært et naturlig senter i regionen. Denne posisjonen har kommunen oppnådd i kraft av historiske, geografiske og økonomiske forhold. Dette er en posisjon som kommunen ønsker å opprettholde. I nyere planer er hovedmålsettingen operasjonalisert ved å sette hovedfokus på tre likeverdige områder:

. Tjenesteyting . Arbeidsgiver . Samfunnsutvikler

Med profilen Trivsel i hverdagen og verdiplattformen medvirkning, helse og miljø skal Flekkefjord fremstå som et attraktivt, moderne og livskraftig samfunn. Denne overordnede strategien legges til grunn for utvikling av Sira samfunnet.

Mål:

Sira skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at landsbruksvirksomheten på Sira kan videreføres sammen med utvikling av områdene til næringsvirksomhet.

Delmål:

. Lokalsamfunnet skal ha kommunale tjenestetilbud som skole og barnehage som skal bygge opp under målet om å gjøre lokalsamfunnet attraktivt.

. Etablering av ytterliggere nærmiljøanlegg for barn og unge i forhold til utbygging av nye boligområder.

. Sikre opprettholdelse av landbruket gjennom satsing på turisme som attåtnæring.

. Opprettholdelse av Sira stasjon som del av Sørlandsbanen.

. Legge til rette for bruk og utvikling av kulturminner til turisme/næringsformål.

8 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

5.0 Viktige temaer i planen

5.1 Jernbanen

Sira stasjon inngår som en del av Sørlandsbanen og ligger 72,7 meter over havet. Sørlandsbanen er navnet på jernbanestrekningen som går fra Oslo til Kristiansand og Stavanger.

Sira lå opprinnelig til Flekkefjordsbanen som ble satt i ordinær drift på strekningen Flekkefjord - Egersund i 1904. Denne banen var en forlengelse av Jærbanen. Dagens stasjon ble åpnet i 1943 da Sørlandsbanen ble tatt i bruk frem til Moi og Flekkefjordsbanen ble en sidebane. Ordinær trafikk på denne banestrekningen opphørte i 1990. Den brukes i dag som turistbanen (deler av den).

Banen ble sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. 1. mai 1944 ble Sørlandsbanen åpnet for normal drift. Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger omtalt som Vestlandsbanen. Dette året vedtok Stortinget med 84 mot 40 stemmer å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen fra Vestlandsbanen til Sørlandsbanen. Lange strekninger går jernbanen inn fra kysten og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinja skulle vernes mot innvandrende styrker. I tillegg skulle man ikke kunne beskyte jernbanelinja fra krigsskip. Jernbanen var en viktig transportåre av soldater så vel som krigsmateriell.

Utbyggingen av Sørlandsbanen gjorde at det ble bygd hus til arbeiderne og disse har som tidligere nevnt gjort at Sira er blitt utformet som en typisk stasjonsby som karakteriseres av en helhetlig småhusbebyggelse fra 1950 organisert med rette gateløp. Denne bebyggelsen er i all hovedsak knyttet til Prestmoen.

Sirnes var stoppested langs Flekke- fjordsbanen. Før krigen, da jernbanen gikk fra Stavanger til Flekkefjord, hadde Sirnes en stor og flott stasjons- bygning i aktiv bruk, og stedet hadde derfor større betydning enn i dag.

Sørlandsbanen gjør Sira til et knutepunkt og muliggjør pendling til andre kommuner for arbeid. Fra Sira går det togbuss til Flekkefjord sentrum. Noe som gjør strekningen sentral for befolkningen i Flekkefjord.

Det er av stor betydning at Sira stasjon opprettholdes for å være det viktige knutepunktet som det er i dag og som vil bidra til å gjøre Sira til å bli et attraktivt bosted.

9 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

5.2 Kulturminner

Innenfor det området som planen omfatter, er det flere kulturminner og kulturmiljøer av høy verneverdi. Det viktigste er jordbrukets kulturlandskap, veier/stier og bygninger/bygningsmiljø.

Bevaringsverdi kulturlandskap er angitt på plankartet og er en videreføring av planen av 21.06.94. Dette gjelder Birkelandstunet, Birkeland, Bakke og området mellom Bakke bro og Prestegården.

Birkelandstunet er et klyngetun som strekker seg langt tilbake i tid, og i 1660 bodde det 4 brukere på tunet. I begynnelsen av 1800-tallet holdt opp til 9 brukere til på tunet hvor bolighusene var plassert på veien med totalt 33 gårdsbygninger. I dag står en del bygninger plassert på sine opprinnelige plasser samt gamle steingarder. Flere av bygningene fra klyngetunet har blitt flyttet fra sitt opprinnelige sted til nye steder i landskapet gjennom tiden. Birkelandstuntet var av de største og tetteste tunene på Sørvestlandet og er derfor av stor verdi. Ved nybygg i tunet bør de i størst mulig grad oppføres på de opprinnelige tomteplasser i forhold til tidligere bebyggelse. Bebyggelsen må da utformes i en stil som er tilpasset det eksisterende bygningsmiljøet.

Fylkeskonservatoren og landbruksmyndighetene har påpekt at det er verdifullt kulturlandskap mellom Bakke Bro og tidligere Sørlandsbageren. I området finnes også kirken og prestegården. Bakke kirke er en korskirke fra 1757. Byggverket er i tre og har 400 sitteplasser.

Det ligger muligheter til i videre utvikling av området. Et fremtidig bygdemuseum vil kunne legges til området. Området vil kunne utnyttes i reiselivssammenheng i forbindelse med turisttrafikk over Tronåsen og langs Siravassdraget. Et bygdemuseum på Bakke vil også kunne trekke inn historien og stedet omkring Birkelandstunet og det tidligere fergestedet ved Sirdalsvannet. Fergestedet ved Sirdalsvannet er av stor verdi. Det viser at vannet var en sentral ferdselsåre mellom Bakke/Sira og Sirdal. Ved Lundevannet finnes en gammel festningsmur som er et fortidsminne.

Vegen over Tronåsen stod ferdig i 1844 og fungerte som hovedferdselsåre i 100 år frem til 1945. I dag er vegen enveiskjørt. Vegen over Tronåsen er ca 5 km lang og bygd med 8

10 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira svinger a 180 grader på vestsiden av åsen. Østfra har den en stigning opp mot 1:3. Vegdekket består av delvis grus og delvis asfalt. Langs vegen er det satt opp stabbesteiner og smijernsrekkverk. Enkelte steder er det bevart mindre grustak der det har vært tatt masser i vegens brukstid. Et grensemerke i støpejern fra 1849 står ved fylkesgrensen.

På denne vegstrekningen finnes Norges eldste hengebru. Bakke bro; en kjede- hengebru med kjede av smidd stål og leddbolter. Den stod ferdig i 1844. Allerede i 1950-årene måtte busspas- sasjerer, pga. vektbegrensninger, gå over broa istedenfor å bli kjørt. Den har en spennvidde på 53,5 meter. Land- karene og tårnene er i murt tilhugd stein, og brudekket er i tre. På brua er det påmontert skilt som forteller størrelsen på tillatt aksellast. Brua regnes som fredet etter Kulturminneloven selv om det aldri har vært tinglyst. På 1990-tallet ble det gjennomført omfattende restaureringsarbeid på kjedehengebroa. Det er viktig at det utarbeides spesifikke vernebestemmelser som sikrer bevaring av vegstrekningen og bruene for fremtiden

Bakkekleiva bru er ei steinhvelvbru med en total lengde på 13 m. Brudekket er asfalt, materialene bestående av grovt tilhugd stein. Langs brua og brukarene er det bygd en tørrmur med smijerns- rekkverk på toppen. Dette ble satt opp på 1980-tallet. Deler av vegen er fylkesveg, mens andre parseller brukes som atkomstveg og som turveg. Vegen over Tronåsen ble bygd i perioden 1839 til 1844, og var en del av Vestlandske hovedveg. Vegen ble lagt i samme trase som en tidligere rideveg, da nordsiden av Lundevannet var for bratt til at man kunne legge vegen der. Resultatet ble at vegen fikk en maksimal stigning på 1:3. Det sies at postverket måtte bruke to hester i stedet for en for å komme opp denne strekningen.

I 1931 ble deler av vegen brukt i det berømte Monte Carlo billøpet. I dag arrangeres det Rally Tronåsen. I 2006 samlet rallyet 249 deltakende kjøretøy.

Etter hvert ble vegen vanskelig å forsere med sine bratte stigninger, og i 1946 ble den avløst av ny hovedveg. Den nye vegen ble lagt i det gamle jernbanesporet langs nordsiden av Lundevannet. I forbindelse med utbedring av denne vegen i 1973, ble vegen

11 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira over Tronåsen gjenåpnet som riksveg en kort periode. Tronåsen fungerte da som omkjøringsveg for E18 (nå E39) for mindre kjøretøyer.

Vegen over Tronåsen er en flott bevart vegparsell av den Vestlandske hovedveg. Som en av de vanskeligste vegstrekningene med sine bratte stigninger og skarpe kurver, har vegen blitt lite endret i løpet av sin lange brukstid..

5.3 Natur- og friluftsliv

Sira er omgitt av store naturområder som gir mulighet for et variert friluftsliv. Det er flere merkede og rydda turstier i nær tilknytning til planområdet. Det kan nevnes stier som går til Gråhei og Støvleåsen. Stien som går over Gråhei var for lenge siden den gamle postvegen som postmannen måtte bruke når han skulle fra Gyland til Sira og videre til Moi. Turstien til Støvleåsen var en gammel sti som gikk fra Bakke til gårdene Hafte og Omdal. Det blir fra tid til annen arrangert bygdevandring til kirke- og historiske steder, der Sira inngår i programmet. Det er en vandringsløype fra Osen til Bakke prestegård, videre til Liktua så over til lennsmannsgården på Bakke.

Breddene på begge sider av Sira elva er viktige friluftsområder, der det blant annet drives stangfiske. Det er viktig ved dyrking og andre tiltak i det tilstøtende jordbruksområdet at breddene ikke ødelegges ved masseoppfylling eller lignende. Elva er 3 km lang og ligger mellom Sirdalsvannet og Lundevannet som har store områder med gode muligheter for friluftsliv.

Planen legger til rette for etablering av tursti langs østsiden av elva fra badeplassen ved Bakke Bro og til Osen.

5.4 Barnetråkkregistrering

Barnetråkkregistrering er foretatt av elever ved Sira skole og angir områder som er samlingspunkt og er i bruk av barn. Områdene er avmerket på eget plankart og omfatter:

Langevollen: Barna benytter området til å renne når det er snø

Øvrevoll: Mellom Øvrevoll og Ersdalsbakken er det en hytte i 3 trær som barn har laget selv og som mange bruker.

Hagan/Bakka: Barn pleier å renne her når det er snø, og av og til benyttes området i skolesammenheng.

12 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Lendemoen: Det er et lite område i nærheten av der en ansatt på biblioteket bor, der det kjøres pocketbike.

Haftetjødn: Her er den en fin badeplass med en stokk under vannet som ligner en krokodille. Denne er felt av bever. Stokken står barna på.

Bakka: Sti sørvestover opp mot Haftetjødn.

Osen: Her er det strand som barna bader og fikser.

Litjafjellet: Lekeplass øst av Prestemoveien.

Sira gård: Nord for gården er det skog å leke i og der er hytter.

5.5 LNF-områder

LNF-omådene er angitt på plankartet. Det er bare mindre endringer i forhold til planen av 21.06.94. Rannestad er inntatt som nytt LNF-område ved utvidelsen av planområdet.

Landbruksområdene er nærmere beskrevet under punktet om næring og vil derfor ikke bli videre omtalt her. Det er viktige kulturlandskap innenfor områdene og disse er som tidligere nevnt angitt i planen med restriksjoner ved oppføring av ny bebyggelse og utbedring av eksiterende bebyggelse.

Sira bade- og friluftspark er angitt som friområde på plankartet. Parken er sentralt beliggende ved Bakke bro. Ved utformingen av parken er det tatt hensyn til dette. Parken ble ferdigstilt i 2007. Området er attraktivt for befolkningen og særlig for barn- og unge. Parken bør kunne utnyttes i turistsammenheng.

5.6 Næring

Sira er ett av de viktigste jordbruksarealene i kommunen. Husdyrproduksjonen i området er langt større enn det arealgrunnlaget skulle tilsi og flere av landbruksforetakene har leiejord i andre deler av kommunen og i nabokommunene. Med bakgrunn i dette, må en kunne si at all dyrka jord er viktig, uavhengig av hvor på Sira den er lokalisert. Muligheten for nydyrking i området er begrenset, med det er likevel flere til dels kostnadskrevende felt under opparbeidelse. Det har vært en god utvilkling innen jordbruket den seneste årene og Sira er preget av mange unge gårdbrukere.

Foruten en maskin- og transportbedrift har det de siste årene har kun vært en større industrivirksomhet på Sira, nemlig Peder Halvorsen industrier AS. Denne bedriften har imidlertid også flyttet fra området og etablert seg i Kvinesdal. Bedriften eier fortsatt industribygget, og i skrivende stund er det så langt en kjenner til det, ikke noen virksomhet i bygningene. I en tidlig fase av planarbeidet signaliserte Peder Halvorsen AS behov for avsette egnede arealer i bedriftens nærområde for evt. utvidelse. Planforslaget legger derfor opp til en utvidelse av næringsområdet mot vest fram til fylkesvegen.

Det er en dagligvarebutikk på Sira. Butikken har kommet med innspill til planen der det signaliseres at det bør legges til rette for videreutvikling av butikken, og at det evt. avsettes

13 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira arealer på ny lokalitet for ny butikk. Dette er ivaretatt ved at området sør for trygdeboligene på Prestesletta er angitt som kombinert formål offentlig bebyggelse/erverv.

Turisme i tilknytning til landbruket vil kunne styrke grunnlaget for framtidig drift av butikken.

Det er lokalisert en bensinstasjon langs E39 ved Sira.

Etter ønske fra grunneier er det tilrettelagt for framtidig utbygging av fritidsbebyggelse sør for Skjeggestad i planens søndre del. Dette kan gi mulighet for kommersiell virksomhet.

5.7 Boliger og fritidsbebyggelse

Boligbebyggelsen på Sira består av feltutbygging med villapreg, samt en god del spredt utbygging. Den spredte utbyggingen knytter seg vesentlig til landbruksområdene Rannestad, Birkeland, Bakke, Lende, Sira gård, Sirnes og Skjeggestad. I tillegg har vi Osen som i mindre grad er basert på landbruk, men som antagelig er vokst opp som et slags trafikk-knutepunkt for båttrafikken fra gårdene langs Sirdalsvannet. Fram til på 1960-tallet var det også sagbruk her som tok imot tømmer fra gårdene langs Sirdalsvannet.

De landbruksområdene som er nevnt ovenfor består for en stor del av 3 – 5 gårdsbruk der bebyggelsen er vokst fram som bygdetun rundt disse gårdene. Fra 70-årene og fram til i dag har det vært en del boligbygging i disse områdene, der de fleste boligene er oppført som kårhus eller som bolig nr. 2 på gården. I mindre grad er det også oppført boliger på disse gårdene som ikke har direkte landbruksmessig tilknytning, men det er likevel gjerne personer med tilknytning til stedet som ønsker å bosette seg her. Spesielt gjelder dette på Birkeland der det er oppført 3-4 slike boliger i forrige planperiode.

Den villapregede utbyggingen på Prestmoen har i hovedsak skjedd i etterkrigstiden. Utbyggingen startet med at NSB/Jernbanen bygde en del boliger for sine ansatte i forbindelse med anleggsvirksomheten på Sørlandsbanen fra 1930-tallet og de første årene etter krigen. I tillegg til den nevnte landbruksbebyggelsen, var det derfor utbyggingen av Sørlandsbanen som i første omgang bidro til boligbyggingen på Sira. Etter at Sørlandsbanen ble lagt om og jernbanelinjen til Flekkefjord fikk status som sidelinje, ble Sira knutepunktet mellom Flekkefjordsbanen og Sørlandsbanen. Med både Sørlandsbanen og E39 gjennom bygda, samt den nå nedlagte sidelinjen til Flekkefjord har Sira hatt en sentral beliggenhet i forhold til trafikk og infrastruktur.

Fra midten av 1950-tallet er Prestmoen utbygd med tradisjonelle eneboliger. Helt fram til i dag har denne utbyggingen gradvis utvidet seg nordover og er nå kommet helt ned mot Osen. De ledige tomtearealene her er nå i ferd med å ta slutt, og det må tilrettelegges nye boligtomter på annet sted enn Prestmoen i denne planperioden.

I den foreliggende planen må det tas stilling til nye utbyggingsområder for boligbebyggelse. Kommuneplanutvalget har sett på flere alternativer:

1. Kalvehagen Området ligger sørøst for den eksisterende bebyggelsen på Prestmoen, i et skar som går over mot Birkeland. Området kan betraktes som en forlengelse av det området som i dagens kommunedelplan ligger langs østsiden av Prestmoveien. Området er en del mindre enn Vårdåsen, men antas å være tilstrekkelig for i hvert fall den kommende planperioden.

Utsiktsforholdene i området er middels. Solforholdene antas å være bra, samt at området har en lun beliggenhet med for øvrig gode klimatiske forhold.

14 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Ulempen med dette området er at noe dyrka mark vil gå med, bl.a. til atkomstvei inn i feltet.

Grunnen er i privat eie.

2. Røyåsen Røyåsen ligger syd for Vardåsen og danner det området som evt. vil knytte sammen Vardåsen og Kalvehagen.

I eksisterende kommunedelplan er Røyåsen og Hagan nevnt som framtidige byggeområder for boligbebyggelse. I tekstdelen til eksisterende plan heter det om Røyåsen at: ”området er uregulert. Det er ikke utarbeidet utkast til bebyggelsesplan. Området antas imidlertid å kunne gi plass til minst 50 eneboligtomter. Terrenget er delvis flatt og skrånende mot vest og nord. Veitilknytning er forutsatt å skje ved forlengelse av veien til område B4 – Kalvehagen.

3. Øvre del av Vassli Området ligger nordvestvendt mellom Sirdalsvannet og Ersdalsveien. Hele området er i dag bevokst med granskog. Området er bratt, med en høydeforskjell på ca. 100 meter innefor en horisontalavstand på 250 meter. Stigningen er ganske jevn og det vil antagelig bli vanskelig å bygge ut med tradisjonell villabebyggelse slik det er tradisjon for på Sira. Utbygging vil kreve svært store terrenginngrep med krevende bygningstilpasning. Siden terrenget er så bratt, vil utnyttelsen bli relativt lav, og summen av dette vil gi kostbare tomter.

Arealet har dessuten slik kommuneplanutvalget vurderer det, klimatiske forhold som ikke er optimale for boligbebyggelse. Området ligger nordvestvendt og vil få lite morgensol. Ettermiddagssolen vil gå tidlig ned pga. relativt høye fjell mot vest (bak Rannestad).

Området har et areal på anslagsvis 65da. Grunnen eies i dag av en privatperson, men kommunen har tilbud fra grunneieren om å overta dette arealet. Eiendomsforholdene må derfor anses å være godt tilrettelagt for kommunal overtakelse.

Atkomsten til området vil måtte skje enten fra Osen, Prestmoen (forlengelse av Øvrevoll) eller direkte fra Ersdalsveien. Atkomst til Ersdalsveien anses rimelig kurant rent teknisk, men vil medføre lang og bratt vei internt i feltet. De andre alternativene antas også å være teknisk enklere, men de vil berøre eksisterende bebyggelse i Osen og Øvrevoll på en uheldig måte, og det må påregnes motstand fra beboerne og grunneierne i området.

4. Vardåsen Arealet ligger sørvest for Ersdalsveien på et vesentlig høyere nivå enn Prestmoen (ca. kote +80,00). Arealet er kupert, med varierende høyder mellom kote +160,00 og kote +185,00. Det er likevel større partier som er flate eller med lav stigning, og disse arealene vil rent teknisk være enkle å bygge ut. Hele området vil ha gode solforhold, utsiktsforholdene vil være svært gode for de fleste tomtene i vestre del av området, men ellers varierende for de tomtene som blir liggende mer tilbaketrukket (mot øst).

Utbygging av infrastrukturen i området antas å være normalt internt i feltet, men siden det er noe avstand til eksisterende anlegg, antas det å bli noe høye kostnader til framføring av vei, vann- og avløpsanlegg til feltet.

Området vil gi plass til et stort antall boliger, og vil dekke Siras behov for utbyggings- arealer i overskuelig framtid.

15 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Atkomsten vil måtte skje fra Ersdalsveien, antagelig i samme området som det i dag er anlagt en traktorvei.

Fylkeskonservator har påpekt at det ligger en bevaringsverdig gravrøys innenfor det opprinnelig foreslåtte byggeområdet. Pga. sikringssoner rundt denne, er store deler av utbyggingsområdet i det foreliggende planforslaget tatt ut. En mindre del av området i sørvest er beholdt da dette ikke kommer i konflikt med nevnte gravrøys eller sikringssonen rundt denne.

Arealet består for det meste av skog og vil ikke legge beslag på dyrka mark.

Private grunneiere.

5.8 Kommunaltekniske anlegg

Når det gjelder situasjonen for vann og avløp forsyner Sira vannverk store deler av Sira med vann i fra grunnvannsbrønner på Sirnes. Vannverket er godkjent i henhold til kravene i drikkevannsforskriftene. Sira renseanlegg er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget ble oppgradert i 2004 slik at det tilfredsstiller kravene i forhold til arbeidsmiljø. Renseanlegget er dimensjonert for avløp tilsvarende 760 personekvivalenter (pe), det er i dag tilknyttet 430 pe til anlegget. Deler av den eldre bebyggelsen på Prestemoen er ikke tilknyttet anlegget. Kommunen har ansett Prestemoen for å være lavt prioritert område i avløpssammenheng. Området er godt egnet for infiltrasjon, og det er ikke påvist forurensningsulemper fra separatanlegg i området.

Det avsatte området for boliger på Vassli vil kunne tilknyttes eksisterende kommunalt ledningsnett ved Øvre Voll. Det må etableres avløpspumpestasjon i Vassli.

Det er i forbindelse med ”Boligprosjektet 2006-2008” pekt på at i perioden 2010-2018 (utbyggingsfase 3) vurderes det å være behov for etablering av 5-6 nye omsorgsboliger/- leiligheter for funksjonshemmede og utviklingshemmede på Sira. Lokaliseringen av disse boligene er ikke avklart. Det vil være et mål at det skal ligge i vedtatte boligområdet i planen.

5.9 Trafikksystemet

Som nevnt under det foregående kapittelet har Sira en sentral beliggenhet i forhold til veg og jernbane. Både E39 og Sørlandsbanen går gjennom Sira, og knytter bygda både mot nabokommunene og regionsentrene Stavanger og Kristiansand på en slik måte at det faktisk er mulig å bo på Sira og ha sitt arbeid i disse regionsentrene. Reisetiden med tog til Kristiansand er i overkant av en time, men noe lenger til Stavangerområdet. Reiseavstanden til både Flekkefjord og Moi der mange av innbyggerne på Sira har sitt arbeid er under 15 minutter.

Internt på Sira er fylkesvei 467, som forbinder E39 og ”sentrum”, en sentral ferdselsåre. Denne vegen fortsetter langs vestsiden av Sirdalsvannet til og videre opp i Sirdal. Fra FV 467 er Prestmovegen videre opp til boligområdene på Prestmoen en sentral ferdselsåre som fortsetter til Ersdal og med videre tilknytning til Gyland og øvre deler av Kvinesdal og Sirdal.

På disse interne vegene foregår det relativt stor biltrafikk samtidig som de tjener som gang- og sykkelveg for skolebarn og til barnehage, butikk, jernbanestasjon, kirke osv. I løpet av de siste årene er det utbygd fortau langs deler av Prestmoveien, men utover dette er det ikke foretatt noen tilrettelegging for myke trafikanter langs disse vegene.

16 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

I forbindelse med nedlegging av sidelinjen til Flekkefjord i 1991, ble det en periode fokusert på viktigheten av oppgradering av FV467 pga. økt trafikk. Noen mindre utbedringsarbeider (utvidelser) ble utført av Statens Vegvesen, men uten at det har blitt noen helhetlig oppgradering av vegstandarden. Det er heller ikke anlagt fortau eller gang-/sykkelveger langs denne vegen.

Flere av innspillene som er kommet i forbindelse med planarbeidet har gått på behovet for gang-/sykkelvei langs Sirnesvegen.

For å øke sikkerheten for myke trafikanter bør deler av eksisterende veinettet bygges ut med gang-/sykkelveier. Generering av trafikk er knyttet til Statoil, Arken, kirken, skolen/barnehagen, omsorgsboligene, bedehuset, butikken, jernbanen i forhold boligfelt/bebyggelses.

5.10 Samfunnssikkerhet

All kommuneplanlegging, herunder arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og lignende, skal vurderes i forhold til samfunnnssikkerhet og beredskapsmessige hensyn. Krav om ROS-analyse som skal følge planarbeid på detaljnivå.

Flekkefjord kommune er lokal regulerende myndighet og skal etter plan- og bygningslovens blant annet ”sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innenfor kommunens grenser”. Risikoområder eller områder som potensielt kan utsettes for fare må gis en spesiell vurdering i planleggingen av kommunen.

Samfunnssikkerhet knyttets til uønskede hendelser som på en eller annen måte kan påføre skade og negative konsekvenser på fire sentrale samfunnsfaktorer; menneskers liv og helse, miljø, kritiske samfunnsfunksjoner, økonomiske og materielle verdier. Samfunnet skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser på best mulig måte for i størst mulig grad å redusere konsekvenser av uønskede hendelser. Samfunnssikkerhet og beredskapsmessige hensyn er sentral i all kommunal planlegging, utbygging og drift. Dersom uønskede hendelser inntreffer har kommunen kriseplan for håndtering av slike hendelser.

Flekkefjord kommune er ansvarlig for tjenestene vannforsyning og avløpshåndtering. Sikker vannforsyning til området er en kritisk samfunnsoppgave og ivaretas ved skikker og ren drikkevannforsyning fra grunnvannsbrønn på Sirnes, samt ha gode nødløsninger for iverksettelse dersom noe skulle skje med drikkevannforsyningen.

Et annet forhold i forhold til brann er muligheten for eksplosjonsfare. Innenfor planområdet er det en bensinstasjon.

Sira-Kvina kraftselskap er som eier av damanlegget ansvarlig for damsikkerheten i Sirdalsvassdraget. Damanlegg med bruddkonsekvenser er underlagt strenge krav med hensyn til damsikkerhet. De viktigste kravene omfatter:

. Krav til kompetanse hos eiere av vassdragsanlegg . Tilsyn og kontroll ved damanleggene . Varslingsrutiner og beredskap

Dammens lekkasje registreres i en døgnbemannet sentralt, lokalisert på Tonstad. I beredskapsplanen er det grenseverdier for akseptabel lekkasje, og dersom denne plutselig øker/overskrides skal aktuelle berørte varsles etter en oppsatt varslingsplan. Unormale forhold skal avdekkes så tidlig at det kan iverksettes tiltak for å unngå en farlig situasjon. NVE krever at det som ledd i beredskapsplanen skal uføres beregning/prognose på følgene av dambrudd. Resultatet er fremstilt på kart. Sira-Kvina kraftselskap har gjennomført en

17 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

ROS-analyse for sin virksomhet. Analysen gir en lav risikograd for dambrudd. Risikoen vurderes som ekstremt lav. Derimot kan klimaendringer føre til hyppigere og større naturlige flommer, og kraftselskapet anbefaler kommunen til å vurdere/hensynta de naturlige flommene i Sirdalsvassdraget.

Hensyn til flom må vektlegges ved planlegging og bygning langs vassdrag. I forhold til hovedvassdraget i planområdet vil normal flom (inntil 10 m over vannflaten) ikke berøre bebyggelsen med unntak av forsamlingslokalet ”Arken” som vil være flomutsatt.

Det skal i all planlegging i kommunen angis tillatt byggehøyde som fastsettes i regulerings- eller bebyggelsesplaner for sikring mot flom. Det må videre stilles krav til grunnundersøkelser før utbygging av nye områder og transformasjon av eksisterende områder.

Støy fra E39 er også en vurderingsfaktor ved miljøvurderinger i planområdet. Det samme vil være tilfellet for jernbanestrekningen. Til planen følger støysonekart utarbeidet av Statens vegvesen. Jernbaneverket har registrert 12 støyutsatte boliger, men her et det foretatt støyreduserende tiltak.

Risikofaktorer Avbøtende tiltak Forurensning av vannforsyning Internkontroll og rutiner for å sikre uønskede hendelser i form av vannprøver samt driftsmessige rutiner Dambrudd Sira-Kvina kraftsselskap har løpende kontroll med registerte lekkasjer i form av døgnbemannet sentral samt varslingsplan ved brudd. Risikoen for brudd vurderes som ekstrem lav Eksplosjonsfare ved bensinstasjon Uønsket hendelse som inngår i kommunens beredskapsplan med rutiner for håndtering. Flom langs hovedvassdraget Bebyggelsen vil i liten grad bli berørt ved normal flom. Forsamlingslokalet ”Arken” og et bolighus er imidlertid flomutsatt og her vil kommunens ordinære kriseberedskap håndtere hendelsen Støy fra vegnettet Ved utbygging må en vurdere mulig støy basert på støysonekart utarbeidet av Statens vegvesen Støy fra jernbanen Det er gjennomført støyreduserende tiltak for støyutsatte boliger

18 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

6.0 Juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer

Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til plankatet ”Kommunedelplan for Sira”.

Kommunedelplan for Sira 2010-2020

Lovhjemmel: Planen med tilhørende bestemmelser er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) § 20-4. Juridisk bindende plankart, målestokk 1:5000, vedtatt av bystyret den 05.05.2011.

Innhold § 1. Formål med planen § 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning § 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer – plantema § 4. Arealbruk – byggeområder § 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder § 6. Båndlagte områder § 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag § 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet

§ 1. Formål med planen

Følgende hovedmål og delmål for utviklingen i Sira skal legges til grunn for alt arbeid etter kommunedelplanen.

Sira skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at landsbruksvirksom- heten på Sira kan videreføres.

. Lokalsamfunnet skal ha kommunale tjenestetilbud som skole og barnehage som skal bygge opp under målet om å gjøre lokalsamfunnet attraktivt.

. Etablering av ytterliggere nærmiljøanlegg for barn og unge i forhold til utbygning av nye boligområder.

. Sikre opprettholdelse av landbruket gjennom satsing på turisme som attåtnæring.

. Opprettholdelse av Sira stasjon som del av Sørlandsbanen.

. Legge til rette for at kulturminner kan utnyttes i turistsammenheng.

§ 2. Fellesbestemmelser og retningslinjer – planforvaltning

Definisjoner a) Utfyllende bestemmelser

Som en del av kommunedelplanen for Sira gis det utfyllende bestemmelser. Disse er juridisk bindende. Bestemmelsene kommer i tillegg til de forhold som er fastlagt gjennom plankartet b) Retningslinjer

Retningslinjene er ikke juridisk bindende. De beskriver hvordan det faktiske og det rettslige planinnholdet er ment å forstå, hvordan planbestemmelsene kan påregnes praktisert, og om

19 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira bystyrets instruksjoner til politiske utvalg og administrasjon som skal følge planen, herunder spesifiserte krav til dokumentasjon/vurderinger av forskjellige tema/forhold som skal belyses i regulerings-/byggesak.

Intensjonene i retningslinjene skal i størst mulig grad innarbeides ved planlegging av tiltak i planområdet, og skal vektlegges ved utarbeidelse av reguleringsplaner.

Plankart – forhold til bestemmelser, retningslinjer og planoppfølging a) Plankart - arealbruk

Bebyggelse med høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi har fått utfyllende bestemmelser som skal sikre områdenes bevaringsmessige verdier. I LNF-områdene er det lagt opp til spredt boligbebyggelse i nærmere angitte områder. Når det gjelder utbygging av gang-/sykkelstier må disse følges opp i egne temaplan for trafikksikkerhet.

Det er gitt bestemmelser om plankrav og reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, samt forholdet mellom eksisterende reguleringsplaner og kommunedelplanen. b) Planstatus

I planprosessen er det gjort en gjennomgang og vurdering av gjeldende detaljplaner i planområdet.

Følgende detaljplaner skal fortsatt gjelde:

Plannavn Vedtatt Sira-området mellom Osen og Bakke Bru 13.03.1972 Sira Bygningsstrøk – Bakke bro - Sirdalsosen 21,06.1973 Del av Sira 30.03.1979 Sira – Prestemoen (Bolig- og barnehagetomt) 17.08.1981 Sira, areal øst for FV943 18.12.1986 Sira Fabrikker 14.02.2002

Plankrav og saksbehandling

Bestemmelser

2.1 For områder avsatt til utbyggingsformål og områder langs sjø og vassdrag i LNF-områder inntil 50 meter fra strandlinjen, kan større bygge og anleggstiltak ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan.

I områder avsatt til spesialområder bevaring kan det ikke utføres arbeid eller tiltak som nevnt i PBL §§ 20-1 og 20-2 før det foreligger godkjent reguleringsplan.

2.2 For områder avsatt til utbyggingsformål og innenfor eksisterende byggeområder, kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i PBL §§ 20-1 og 20-2 før området inngår i reguleringsplan. Følgende tiltak er unntatt fra det generelle plankravet:

- Oppføring av tilbygg til eksisterende bolighus på inntil BRA 50 m² - Oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig som etter utvidelse får et maksimalt BRA på 100 m² - Oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning med inntil BRA 50 m²

20 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

- Garasje, uthus og lignende mindre bygning på andre eiendommer enn boligeiendom på inntil BRA 15m2

2.3 Forslag til reguleringsplaner skal være utformet i samsvar med ”Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister”.

Retningslinjer

2.4 Reguleringsplaner skal utarbeides for hvert enkelt byggeområde. Avgrensning av reguleringsplaner fastsettes av kommunens planmyndighet.

2.5 Ved søknad om riving av bygninger som på plankartet er vist som bygningsmiljø av høy arkitektonisk og/eller kulturhistorisk verdi skal området vurderes regulert. Før bygninger innenfor slike områder rives eller ombygges i vesentlig grad, skal Fylkeskonservators uttalelse innhentes.

2.6 Reguleringsplaner for byggeområder skal gis en avgrensning slik at viktige sammenhenger avklares. Kommunen skal i hvert enkelt tilfelle vurdere planens avgrensning. Reguleringsplan for hovedveger skal også omfatte øvrig vegsystem som berøres, og i nødvendig grad tilliggende areal.

2.7 Ved melding om oppstart av privat eller offentlig reguleringsplan, skal tiltakshaver utarbeide et program som redegjør for planarbeidets rammer og intensjoner. Meldingen skal sendes kommunens planutvalg. Meldingen skal beskrive og begrunne valg av arkitektonisk uttrykk, bygningsstruktur, form, grad av utnyttelse og forhold til omgivelsene.

2.8 I større prosjekter skal kommunen og private aktører på et tidlig stadium i prosessen utarbeide en avtale hvor en klarlegger rollefordeling mellom aktørene samt andre vesentlige premisser for arbeidet (utbyggingsavtale).

2.9 Ved endring av arealbruk fra industri/næring kreves miljøteknisk vurdering/grunn- undersøkelse.

2.10 Det kan kreves at plan-/byggesøknad inneholder perspektiv, fasadeoppriss og illustrasjonsplan.

Rettsvirkningen av planen

Bestemmelser

2.11 Arealbruk og bestemmelser i denne kommunedelplanen gjelder foran eldre godkjente arealplaner dersom det er avvik i arealbruksformål, jfr. PBL § 1-5.

Dispensasjon

Retningslinjer

2.12 I dispensasjonssaker skal søker dokumentere eventuelle konflikter med formålet opp mot kommunedelplanen. Avbøtende tiltak, tidsbegrensninger og andre vilkår for dispensasjon kan anføres, der det etter kommunens skjønn er nødvendig.

§ 3. Fellesbestemmelser og retningslinjer

Bærekraftig utvikling

21 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

Retningslinjer

3.1 I alle plan- og byggesaker skal det velges løsninger som styrker en bærekraftig utvikling av Sira samfunnet.

Samfunnssikkerhet

Bestemmelser

3.2 Det skal utarbeides en egen ROS-analyse tilknyttet den enkelte reguleringsplan som skal foreligge før planen sendes på høring. I analysen skal det legges særlig vekt på forhold som ustabile masser, skredfare, flomfare, forurenset grunn og kartlegge fare for omgivelsene.

3.3 Det skal ikke bygges i nærheten til eller på områder som det er knyttet samfunnssikkerhetsmessige risiko til uten at det har vært vurdert og godkjent avbøtende tiltak.

3.4 Gjennom fremtidig regulering skal det søkes å fjerne virksomhet som kan være til fare for eller sjenanse for omkringliggende boligområder.

3.5 I støyutsatte områder skal støynivået dokumenteres og støydempende tiltak utformes.

3.6 Før utbyggingsprosjekter kan igangsettes skal det utarbeides grunnundersøkelser og nødvendig avbøtende tiltak og sikrende tiltak skal iverksettes/innarbeides dersom det er nødvendig for sikring av utbyggingen

Allmenn tilgjengelighet

Bestemmelser

3.7 Ved utforming og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle.

Estetikk og landskapstilpasning

Bestemmelser

3.8 Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen underordner seg områdets topografiske særpreg, ha en helhetlig form- og volumoppbygging, og fremme gode uterom.

3.9 For alle tiltak skal det legges vekt på tiltakets/bygningers volum, form, fasade og materialvalg.

Kulturminner og byggeskikk

Bestemmelser

3.10 Tiltak etter PBL §§ 20-1 og 20-2 som vil berøre fredede kulturminner, kan ikke finne sted før antikvariske myndigheter har fått melding om tiltaket og vedkommende myndighet har gitt dispensasjon eller tillatelse på annen måte, jfr. kulturminnelovens §§ 8, 15, 15a og 20.

22 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

3.11 Tekniske installasjoner for bl.a. ventilasjon og varme skal integreres i bygningsvolumet på en arkitektonisk god måte. Utvendig plassering på tak eller vegg skal ikke tillates. Installasjonene skal støydempes mot offentlige arealer og naboer.

3.12 Ved utbedring av eksisterende bebyggelse skal eksteriøret i størst mulig utstrekning beholdes uendret eller tilbakeføres til tidligere utseende. Ved oppføring av nybygg skal bebyggelsen tilpasses den eksisterende bebyggelse mht. plassering, størrelse og form. Det samme gjelder tilbygg til eksisterende bebyggelse.

Retningslinjer

3.13 Den antikvariske verdien av bygninger og anlegg skal vurderes i forbindelse med plan- og byggesaker.

3.14 Ved revidering av reguleringsplaner for områder avsatt til spesialområde bevaring skal geografisk avgrensning og bestemmelser vurderes.

Grønne verdier

Bestemmelser

3.15 Alle leke- og rekreasjonsområder skal ha trafikksikker atkomst og ha universell utforming.

Retningsliner

3.16 Ved tiltak etter PBL §§ 20-1 og 20-2 skal hensynet til landskap, sammenhengende grøntdrag, turveier, biologisk mangfold, lek og rekreasjon, være vurdert og søkt ivaretatt.

3.17 Byggevirksomhet skal i minst mulig grad skade eksisterende vegetasjon. Store trær og annen vegetasjon som må fjernes eller blir skadet av anleggs- og byggevirksomhet skal erstattes med ny vegetasjon.

3.18 I områder uten egnet og sikret areal for lek og rekreasjon skal det, før det tillates videre utbygging, avsettes og sikres nødvendig areal i henhold til egnethet, arealstørrelse og avstandskriterier anbefalt i denne kommunedelplanen.

3.19 Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal, friområde eller uteområde til skoler og barnehager, som brukes til eller er egnet for lek, skal det gjennomføres en totalvurdering av lekeplassituasjonen og skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal.

3.20 Barnetråkkregistering skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved vurdering av plan- og byggetiltak.

Rekkefølgebestemmelser

3.21 Nye boligområder skal ikke etableres før det finnes trafikksikker atkomst til skole og nærliggende friområder.

3.22 Gjennom regulering av det enkelte området skal det nedfelles rekkefølgebestemmelser for utbygging.

23 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

3.23 Rekkefølgebestemmelser skal sikre at trafikksikker atkomst og infrastruktur er ivaretatt før byggestart.

Uregulerte områder og nye planer

Bestemmelser

3.24 Ved utarbeiding av nye reguleringsplaner gjelder følgende:

a) Total bygghøyde tilpasses eksisterende byggemiljø og topografi. b) Ny bebyggelse skal ta hensyn til eksisterende bygningsmiljø- og bygningsutforming og evt. forsterke områdets karakter c) Nye bygg med viktig allmennyttige funksjoner skal få plassering og størrelse som markerer og harmoniserer viktige landskapstrekk

4. Arealbruk – byggeområder (Byggeområder generelt )

Bestemmelser

4.1 Eksisterende fritidsbebyggelse tillates bygget/utvidet med til 100 m² bruksareal (BRA) inklusiv alle uthus/anneks. I særlige tilfeller kan myndighetene i reguleringsplan lempe eller skjerpe kravene til bruksareal. I vurderingen skal en legge særlig vekt på landskapets topografi, vegetasjon og beliggenhet i forhold til frilufts- og naturområder. Maksimal tillatt gesimshøyde er 3,5 m og maksimalt tillatt mønehøyde er 4,5 m.

Plattinger og terrasser tillates i tilknytning til fritidsbolig. Maksimal størrelse på platting/terrasse er 30 m².

Bruksendring til fritidsbolig fra naust, uthus, garnbu tillates som hovedregel ikke.

4.2 Stengsler og andre innretninger som kan virke begrensende for ferdsel, eller skjemmende i kulturmiljøet eller naturlandskapet tillates ikke.

Byggområder for boliger – lekeplasser

Bestemmelser

4.3 I områder avsatt til byggeområder boliger, eksisterende og planlagte, skal bestemmelsen vedrørende barn og unges interesser nedenfor legges til grunn med hensyn til areal- og funksjonskrav.

4.4 Fullverdig erstatning for arealer brukt eller egnet for lek skal skaffes dersom følgende skjer:

. Utbygging krever omdisponering eller omregulering av arealer i planen som er avsatt til fellesareal eller friområde. . Utbygging krever omdisponering ar arealer egnet for lek slik at dagens krav til lekearealer ikke kan oppfylles.

4.5 Egnet naturtomt kan likestilles med opparbeidet lekeareal.

Byggeområder for boliger

Bestemmelser

24 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

4.6 Nye byggeområder for boliger skal ha en høy utnyttelse. Nye byggeområder for boliger er følgende områder:

 Kalvehagen  Røyåsen.

Byggeområde næring

Bestemmelser

4.7 I næringsområder tillates en høy arealutnyttelse. Utnyttelsen skal beregnes på grunnlag av Teknisk forskrift, kapittel III.

Retningslinjer

4.8 For all næringsbebyggelse skal det legges særlig vekt på bygningens og uteområdets estetiske utforming.

Områder for offentlige/allmennyttig formål

4.9 Større bygge- og anleggstiltak krever reguleringsplan.

§ 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)

Bestemmelser:

Innenfor særskilt angitte områder på plankartet kan det oppføres spredt boligbygging. Lokalisering skal skje i henhold til avgrensning vist på plankartet, og i følgende omfang:

. SB1 (Sirnesmoen): Inntil 10 bolighus i planperioden . SB2 (Bakke): Inntil 5 hus i planperioden . SB3 (Sira gård): Inntil 3 hus i planperioden . SB4 (Lende): Inntil 2 hus i planperioden . SB5 (Birkeland): Inntil 5 hus i planperioden.

Retningslinjer

5.1 L-områder er LNF-områder hvor landbruk i hovedsak er dominerende bruksinteresse.

5.2 N-områder er LNF-områder hvor naturvern er den dominerende bruksinteressen. Samtidig har områdene spesielle natur- og landskapskvaliteter og/eller stor verdi for t tur- og friluftsliv. Forholdet mellom disse interessene blir regulert gjennom jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven.

5.3 F-områder er LNF-områder hvor friluftsliv og/eller natur-/landskapsvern er en svært viktig bruksinteresse i tillegg til landbruk. Forholdet mellom disse interessene blir regulert gjennom jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven.

§ 6. Båndlagte områder

Kulturminner: Plankarter viser områder som er vernet i medhold av kulturminneloven.

Retningslinjer

25 Flekkefjord kommune Kommundelplan for Sira

6.1 Utover tiltak godkjent av Riksantikvaren er inngrep i vedtaksfrede bygg og anlegg ikke tillatt.

6.2 Det er ikke tillatt med inngrep i automatiske fredede kulturminner. Kjente fredede kulturminner er merket med R på kartet.

§ 7. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag

Retningslinjer

7.1 I området avsatt til NFFF i sjø/vassdrag er det viktig å sikre allmennhetens frie ferdsel. Etablering av brygger, gjerder og andre innretninger må ikke anlegges på en slik måte at de hindrer fri ferdsel etter friluftsloven.

7.2 Tillatelse til mudring og dumping skal gis gjennom ordinær byggesaksbehandling.

§ 8. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet

8.1 Ved anleggelse eller omlegging av veier skal fare og risiko for omkringliggende boligbebyggelse og offentlig formål vurderes. Det skal iverksettes avbøtende tiltak der dette er nødvendig.

8.2 I boligområder og langs trafikkerte veier som fungerer som skolevei skal det avsettes tilstrekkelig areal til gang/sykkelvei eller fortau.

26