Bli begravdøkologisk! Ftalater farligereennantatt Mona Sahlinskalbygge grønt samfunn Gröna folkhemmet T

ema: Sverige (Foto: Kristian S. Aas) S. Kristian (Foto:

NR. 6 • 2005 Innhold Leder Ftalater gir mindre penis Gröna folkhemmet Denne gangen handler det ikke om salamandre, men om guttebabyer. Side 4 I dette nummeret har Miljøjour- nalen gleden av å invitere på Slik unngår du ftalater rundtur i nabolandet. Vi har sett på alt fra gedigne investeringer i Grønn Hverdags Håkon Lindahl viser vei. Side 5 kollektivtrafikk til nyvinninger på begravelsesfronten. Dessuten har — Kyotoavtalen minner om München, vi flere intervjuer med interessante 1938 svensker. Gaia-teoretiker James Lovelock ser mørkt på klimapolitikken. En av dem er Mona Sahlin. Sist Side 6 høst ble hun verdens første min- ister for bærekraftig utvikling, som sjef for det nye departementet for Antarktis legger på seg miljø og samfunnsbygging. Opp- debatten. Med visjonen om ”gröna Virkeligheten passer med klimamodellene: Antarktis legger på rettelsen av dette departementet folkhemmet” vil Persson og Sahlin seg snø og is. Side 7 er det foreløpig siste, konkrete res- bygge bro over disse motset- ultatet av statsminister Göran ningene, og vise at miljøsatsing Fortsatt gasskraft-motstand Perssons uttrykte visjon om å betyr arbeidsplasser. skape et ”grönt folkhem” i Sverige. Sammenligner vi den svenske Miljøbevegelsen har ikke gitt opp kampen mot gasskraft uten Med uttrykket folkhem spiller miljøsatsingen med den norske, CO2-rensing. Side 8 Persson på sosialdemokratenes er det vår påstand at Norge for historie som statsbærende og - tiden ikke kommer særlig pent fra Tema: Sverige, side 10 - 22 nettopp - samfunnsbyggende parti det. Dersom vi ikke skal bli heng- Mona Sahlin, verdens første minister for bærekraft. Side 10 i store deler av forrige århundre. ende enda lenger etter, bør norske Barsebäck stengt. Side 12 Folkhemmet var sosialdemokrat- samfunnstopper snarest ta inn enes egen betegnelse på det trygge over seg behovet for den miljø- Pionérprosjekt for byutvikling. Side 13 og velorganiserte Sverige, med omstillingen Mona Sahlin snakker Hyggelig miljøvern i hyggelig by. Side 14 arbeidsplasser, boliger og offentlige om. Og uansett partifarge bør Sparer penger på gratis buss. Side 15 ordninger for de fleste behov. norske politikere så fort som mu- Ni milliarder til togtunnel i Malmö. Side 18 Som i Norge var industrivekst lig ta en grundig kikk på Frysetørring ved reisens slutt. Side 19 en avgjørende forutsetning for svenskenes eksperiment. Norge og Sverige: Ulike sider av samme miljøsak. Side 20 folkhemmet. Og omtrent som her oppsto en konflikt mellom miljø- Svenskene best på bioregistrering. Side 21 interesser og industriarbeidsplas- ser. Selv om denne konflikten på Uenighet om import av tropetømmer mange måter er blitt mindre med WTO-frykt svever over regjeringskvartalet. Side 24 årene, er den fortsatt med på å definere rammene for samfunns- Raser mot rasering Naturvernforbundet anmelder hogst i strandsonen i Kragerø. Side 26

Finansdepartementet holder på sitt FUNGERENDE REDAKTØR: ABONNEMENT: 290 pr. år [privat] 650 pr. år Forsvarer sitt standpunkt om bilavgifter. Side 28 Jon Bjartnes | Tlf. 23 10 96 07 [bedrifter] [email protected] ANNONSER: HS Media, REDAKSJON: tlf. 62 94 10 30, faks 62 94 10 35 Norske landskap Elisabeth Kirkeng Andersen Tlf. 23 10 96 06 | [email protected] UTGIVER: Norges Naturvernforbund …slik du ikke har sett dem før. Side 30 Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 TRYKK: Gan Grafisk [email protected] J¯MERK IL ET Dyr til slutt ADRESSE: M Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo I Afrika har forskerne funnet en ape de ikke kjente, mens Tlf. 23 10 96 10 Faks 23 10 96 11 241 344 inderne vil klone en gepard. Siste side. Mail: [email protected] www.miljøjournalen.no Trykksaker

NESTE UTGAVE: JULI 2005

2| Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 AKTUELT — Forakt for loven Dag Elgvin i Naturvernforbundet i Finnmark bruker sterke ord overfor Tana kommunes praksis med å gi dispensasjoner for barmarkskjøring i utmark.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

Tana kommune innvilget i fjor over 300 søknader om barmarks- kjøring i forbindelse med jakt, fiske og bærplukking. Av disse klaget Naturvernforbundet i Finn- mark inn 23 vedtak. — Kommunen tok ikke klag- ene til følge, men fylkesmannen fant at vedtakene ikke hadde hjemmel i loven, og opphevet dem. Nå har Tana kommune igjen gitt tillatelse til noen av de samme personene som fikk vedtakene opphevet i fjor. De har søkt på samme grunnlag, og for de samme traseene. Dette er forakt for loven, sier Elgvin. Barmarkskjøringen gir store, skjemmende sår i naturen. (Arkivfoto)

Beklagelig, sier ordfører Departementet vil bremse hendt dispensasjonspraksis. kilometer med barmarksløyper, Ordfører Ingrid Smuk Rolstad Miljøverndepartementet startet i — Dersom en skal få til en der det er fri ferdsel med motor- (Ap) i Tana kommune mener det slutten av mai en offensiv mot reduksjon av barmarkskjøring er kjøretøyer i utmark. I tillegg til er beklagelig hvis dette har skjedd. unødvendig barmarkskjøring i det viktig at man har samme for- dette har kommunene etablert — Hvis det Naturvernforbund- utmark. Signalene fra departemen- ståelse av at dette er et problem. 2437 kilometer med dispensa- et her viser til har skjedd, er det tet tyder på at de mener kommu- Den enkelte kommune må selv sjonsløyper, som man må søke om beklagelig. Vi kan ikke vise forakt nene generelt er for rundhåndet være villig til å gjøre noe for å å få kjøre. Dette er omtrent samme for loven. Da må vi som behandler med dispensasjoner for motor- redusere barmarkskjøringen, sa distanse som E6 fra Svinesund til denne typen saker skjerpe oss. ferdsel. Miljøvernminister Knut Hareide. Krikenes. Slik ferdsel er strengt re- Hvis slike saker dukker opp, kan Arild Hareide besøkte Kautokeino gulert i lovverket, men kommu- det føre til at kommunene ikke får kommune, en kommune som Utmarksløyper like lange som E6 nene gir ifølge Elgvin ofte dispen- forvalte denne typen saker mer, gjentatte ganger har vært i Natur- I Finnmark er det ifølge Miljø- sasjoner som ikke er hjemlet i lov- sier Rolstad. vernforbundets søkelys for slepp- verndepartementet etablert 745 verket. Hun forteller at det arbeides med et seminar, der alle de sa- miske kommunene i Finnmark, som alle forvalter store utmarks- Tusen båter reparert ressurser, skal diskutere på hvil- NR. 3 • 2005 ken måte de skal angripe utfor- dringene når det gjelder motor- Fem måneder etter tsunamien Album forteller til NRK at det Fiskerne på Sri Lanka: Lang vei tilbake ferdsel i utmark. er nå tusen båter reparert i ta- gjenstår å reparere 2000 båter — Vi må ha forståelse for at det miltigrenes områder på Sri i det aktuelle området. Målet er noen som henter sitt utkomme Lanka. Nesten 400 båtbyggere er å bli ferdig til nyttår. Deretter slik, og lever av å høste av na- har vært i sving. Arbeidet fi- håper Kystaksjonen å bidra til Utdanning Taretråling turen. Men det er viktig at det nansieres av Kystaksjonen for å sette opp et båtbyggeri og Bussforening skjer på en måte som skåner na- flomofrene, en innsamlings- bygge noen nye båter. Hittil Klimastreker turen mest mulig. Jeg synes det er kampanje som ble startet av har aksjonen brukt 17 Ft:Gunnar Album) (Foto: viktig at vi har en naturforvaltning Naturvernforbundet og Utvik- millioner kroner, men mangler vi ikke behøver å skjemmes over, lingsfondet. fortsatt 15 millioner til for å sier Rolstad. Kampanjeansvarlig Gunnar komme i mål. Faksimile, Miljøjournalen 3-2005

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 3 AKTUELT Ftalater kan gi Ftalater, kjemikalier som brukes til å mykgjøre plast, kan føre til at guttebabyer fødes med mindre penis og testikler. Det kommer fram i en ny studie. Ftalater brukes i alt fra kosmetikk, sjampo og parfyme til leker, klær, plastposer og gulv.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected] Høye doser av ftalater, kjemikalier som brukes til å mykgjøre plast i en rekke produkter vi bruker dag- lig, kan ha feminiserende virkning på hanndyr. Det er kjent fra en rekke studier. For første gang viser imidlertid en studie at selv ganske ordinære nivåer av kjemikaliene kan ha denne virkningen - ikke bare på hanndyr - men også på gutter i mors liv. Forskerne bak studien frykter at mennesker kan være mer følsomme for de hor- monforstyrrende effektene av ftalater enn forsøksdyr.

Påvirket kjønnsutviklingen I studien testet forskerne gravide kvinners urin for ni vanlige fta- later. Etter at guttebarna til kvin- nene var født ble de undersøkt. For de gravide kvinnene som had- de høye nivåer av fire av de ni Gravide kvinner med høye nivåer av ftalater i kroppen, risikerer å få sønner som er mer feminine enn naturen opprinnelig hadde designet ulike ftalatene, skjedde det noe dem. (Illustrasjonsfoto: Photos.com) galt hos guttene: De hadde mindre peniser, mindre utviklede testikler og mindre avstand mellom kjønnsorganene og anus, skriver spiser. både The Guardian og BBC News. — Hvis dette stemmer er det Guttene ble rett og slett feminisert sensasjonelt, kommenterer Andre- fordi ftalatene på en ennå ukjent as Kortenkamp fra School of måte undertrykker produksjonen Pharmacy til The Guardian. av det mannlige hormonet testo- — Dette er første gangen noen steron og andre androgener. viser denne effekten på menne- sker. Dette er en indikator på at Hvilke produkter? noe har gått forferdelig galt i En av de ledende forskerne bak utviklingen i livmoren. Derfor er undersøkelsen, Shanna Swan fra dette så alvorlig, sier Kortenkamp. University of Rochester, sier at — Ftalater er masse-kjemi- forskningen nå må finne ut av kalier. De brukes i alt av myke hvilke produkter med ftalater som plastprodukter fra plastfilm, dia- har skylden for feminiseringen. lysetuber og blodposer til leker. Myke plastleker kan inneholde ftalater. I Norge er ftalater forbudt i produkter til barn under tre år. (Illustrasjonsfoto: Photos.com) En av måtene ftalater i det hele tatt Industrien og samfunnet står over- kan komme inn i kroppen til for en utfordring i forhold til å Forskningen er publisert i det amerikanske tidsskriftet mennesker på, er ved å lekke ut finne ut av dette, sier Korten- Environmental Health Perspectives. Du kan lese hele artikkelen fra plastemballasje til maten vi kamp. selv på: http://ehp.niehs.nih.gov/members/2005/8100/8100.pdf

4| Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 mindre penis

Norske myndigheter ser på studien

Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin faggruppe innen tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk risikovurderer i disse dager bruken av dietylftalat (DEP) i kosmetiske produkter. Arbeidet skulle vært ferdig i mai måned, men på grunn av den amerikanske studien som påviser en sammenheng mellom blant annet dietylftalat og feminisering av gutter, har faggruppen valgt å utsette sin konklusjon for å ta med seg den amerikanske studien i sitt arbeid, opplyser koordinator for faggruppen, Tor Øystein Fotland. — Faggruppen har avsluttende møte 15. juni. Etter det vil den komme med sin risikovurdering av bruken av DEP i kosmetiske produkter, sier Fotland. Få bukt med ftalatene Bruk din forbrukermakt, oppfordrer Grønn Hverdag, og press produsentene til å slutte å bruke ftala- ter i produktene sine. Miljørådgiver Håkon Lindahl viser vei.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN PVC. Ofte vil PVC-klær selges un- ringsmidler i innholdsdeklara- [email protected] der handelsnavn som vinyl, skai, sjonen. Grønn Hverdag har med bekym- kunstskinn eller lignende. ring lest den amerikanske under- — PVC benyttes også ofte i trykk Leker søkelsen om hvordan guttefostre på for eksempel barneklær. — Unngå plastleker av PVC. Sjel- i mors liv kan bli feminisert av fta- — Sko kan være laget av, eller in- den angitt på produktet, men det later. neholde PVC med ftalater. Spør i kan sjekkes på to måter: — Barn har en beskyttelse i og butikken. For det første er PVC-plast med at det er forbudt å bruke fta- tyngre enn vann. Hvis en massiv later i produkter til barn under tre Kosmetikk og pleieprodukter plastbit synker, er den PVC. Eller; år, mens fostrene i mors mage er — Neglelakk kan inneholde ta en bit kobbertråd, varm den ubeskyttet. Det er ikke riktig, sier dibutylftalat (DBP). Vil sjelden opp i en flamme. Hold kobber-

Håkon Lindahl som er miljøråd- Håkon Lindahl. (Foto: Grønn Hverdag) være angitt på innholdsdeklara- tråden inntil plastleken, slik at noe giver i Grønn Hverdag. sjonen. av plasten smelter over på kobber- Grønn Hverdag har jobbet mot — Kosmetikk som inneholder tråden. Hold kobbertråden inn i ftalater i en årrekke, og mener at Byggematerialer/interiør alkohol, for eksempel parfyme, vil flammen igjen, helst i et mørkt produsentene bør bruke erstat- — Hvis du skal legge nytt gulvbe- ofte være ”denaturert” med dietyl- rom. Hvis flammen blir grønn, er ningsstoffer som ikke er miljø- legg: Unngå vinyl (=PVC). Velg ftalat (DEP). Hvis parfyme inne- leken laget av PVC. eller helseskadelige. isteden svanemerket linoleum, holder alkohol, vil det som oftest — Vi er særlig bekymret over parkett av nordiske tresorter eller være angitt som “alcohol denat” i Annet alle ftalatene i produkter til barn, lignende. innholdsdeklarasjonen. Det finnes — Noen tøybleier (ikke mange) som leketøy og plasttrykk på klær. — Unngå møbler i kunstskinn andre denatureringsmidler, men inneholder PVC, og kan dermed Når barn tygger på leker med fta- (skai). denatureringsmiddel er sjelden inneholde ftalater. later frigjøres disse, sier Lindahl. — Sparkelmasse kan inneholde avgitt i innholdsdeklarasjonen – i — Sexleketøy i ”kunstskinn” kan Her følger Lindahls råd til ftalater. Spør i butikken. hvert fall ikke når DEP benyttes. inneholde ftalater. Alternativet er hvordan man kan unngå ftalater i Se etter navn som ”Denatonium produkter laget av silikon. hverdagen: Klær Benzoate” og ”Sucroseoctaacetate” — Unngå klær og regntøy av som er alternative denature-

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 5 AKTUELT Gaia-teoriens far: —Kyoto minner om

— Ofte får politikerne spørsmål om klimaet og svarer ved å henvise til Kyotoavtalen. Som om alt skulle v Chamberlain som dro til München 1938, snakket med Hitler og erklærte fred i vår tid. Kyotoavtalen er fu står på spill.

TEKST: JON BJARTNES etter historiske paralleller. Spørs- [email protected] målet er om jorda noen gang tidligere har vært utsatt for til- Gaia-teoriens far, den britiske svarende økninger av karbon- forskeren James Lovelock, har innhold i atmosfæren. vært i Norge. Her har han blant — Det nærmeste vi har annet forelest på Universitetet i kommet å finne en historisk paral- Oslo, og vært hovedinnleder på lell, inntraff for 55 millioner år seminar i regi av klimaforsknings- siden. Da økte karboninnholdet instituttet Cicero, på Kleivstua på brått, og resultatet var at klimaet Ringerike. Der presenterte Love- skiftet fra ett rimelig stabilt nivå lock et pessimistisk bilde for til et annet og varmere nivå. Livs- forskere, politikere og andre fram- vilkårene forandret seg drastisk på møtte. hele jorda, sa Lovelock.

— Mye verre enn noen tsunami — Tar noen hundre tusen år å — Tsunamien som rammet sør- rydde opp øst-Asia viser vår planets evne til Med seg til Kleivstua hadde Love- å drepe. Virkningene var tragiske lock den yngre kollegaen Timothy for de som ble rammet. Men dette Lenton, som utdypet parallellen er for ingenting å regne sammen- med hendelsene for 55 millioner lignet med hva som kan komme, år siden. sa Lovelock. — Vi vet ikke nøyaktig hva Tidligere var han ikke særlig som skjedde. Men karboninn- — I hele min tid som forsker kan jeg ikke huske et eneste spørsmål der det har vært så bekymret for menneskeskapte holdet i atmosfæren økte ganske stor vitenskapelig enighet, som i spørsmålet om drivhuseffekten, sier James Lovelock, klimaendringer. Hans hypotese plutselig. Resultatet var at tempe- Gaia-teoriens far. (Foto: Jon Bjartnes) var at jordas selvregulerende raturene steg med 4-5 grader i mekanismer ville motvirke effekt- tropene, og 8-10 grader i tempe- klimasystem. En av konsekven- endring, hvor vi vil bli fanget i en en av økt CO2-innhold i atmos- rerte strøk. Deretter fulgte en lang sene ville være et vesentlig høyere ond sirkel av positiv feedback (se færen. I kortform: Slapp av, CO2 og relativt stabil, varm periode, havnivå enn i dag. rammesak, red. anm.), og hvor er en respirasjonsgass, dén fikser hvor grønne planter vokste og Det er slike trusselbilder som klimaet vil bevege seg irreversibelt Gaia. Men etter hvert som klima- bandt karbon som gradvis ble har fått den tidligere så ubekym- til en ny tilstand. Vi vet ikke forskningen og hans eget fag begravd i jordsmonn og bergarter. rede Gaia-teoretikeren Lovelock nøyaktig hvor grensen befinner geovitenskapen har utviklet seg, Det tok noe sånt som 200 000 år til å skifte posisjon. seg. Kanskje har vi allerede pas- har han kommet til en konklusjon før karboninnholdet i atmosfæren — En slik overgang vil under- sert, sa Lovelock. som er dramatisk annerledes. var tilbake på samme nivå som før grave stabiliteten både i økolog- de brå endringene kom, sa iske og sosiale systemer. Akselle- — Bærekraftig tilbaketrekning Historisk parallell Lenton. rerende klimaendringer vil sveipe Innsatsen mot klimaendringer står De lange linjene i jordas utvik- vekk de kvaliteter som gjør at vi ikke på noen måte i forhold til lingshistorie har alltid vært Isfritt, stabilt, varmt kan oppleve omgivelsene som den trusselen vi står overfor, grunnlaget for Lovelocks hypo- Ifølge Lenton kan man ikke se komfortable. Det er ingen over- mener Lovelock. teser. For å vurdere mulige konse- bort fra at økningen i atmosfærens drivelse å si at sivilisasjonen står — Vi er like forvirrede nå som kvenser av dagens endringer i CO2-innhold vil føre til et brått på spill. Det finnes en grense for vi var i 1938, da Chamberlain dro atmosfærens sammensetning, har klimaskifte og en overgang til et hvor mye CO2 atmosfæren kan for å forhandle med Hitler. Vi må han og hans medarbeidere lett nytt, stabilt og tilnærmet isfritt inneholde før vi får en slik brå handle som om vi forberedte oss

6| Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 Antarktis legger på seg 1938 Satelittmålinger viser at de indre delene av Antarktis legger på seg være under kontroll. Det minner meg om Neville 45 milliarder tonn vann llstendig utilstrekkelig, og det er sivilisasjonen som årlig.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected]

Klimamodeller har lenge forutsett veksten, men dette er første gang James Lovelock forskerne har observert at spå- faktaFødt 1919. Britisk forsker, oppfinner og forfatter. Aktiv på mange dommene stemmer. 1,8 cm snø fagfelt. Opprinnelig medisiner. Fant opp en elektrondetektor som og is har Antarktis sine indre deler gjorde det mulig å måle forekomsten av klorholdige kjemikalier i vokst med i høyden årlig fra 1992 ozonlaget i atmosfæren. Mest kjent for Gaia-teorien. til 2003 viser satelittmålinger fra European Space Agency (ESA). Området som er målt tilsvarer 75 Gaia-teorien Pingvinene får mer snø å boltre seg på. Teori om at jorda kan forstås som et levende system. Bygger på at prosent av den landfaste delen av (Foto: Photos.com) planeten, på samme måte som levende organismer, har systemer Antarktis, og omfatter 85 prosent som sikrer stabilitet. Både klimaet på jorda og atmosfærens av det totale isvolumet for delene vokser eller smelter bort, sammensetning reguleres av systemer hvor levende skapningers kontinentet. Det er amerikanske noe som vil ha store konsekvenser aktivitet er avgjørende faktorer. Betegnelsen på teorien er hentet fra forskere med professor Curt Davis for havnivået. gresk mytologi, hvor Gaia var navnet på Moder Jord. fra University of Missouri i spissen som har publisert resultatene i Avgjørende for havnivået Negativ feedback anerkjente Science. De siste årene har forskere til- I komplekse systemer som en menneskekropp eller en ”levende” knyttet Intergovernmental Panel planet, sikres stabiliteten ved negativ feedback. Det vil si at når én Forutsett on Climate Change (IPCC) obser- Årsaken til vektøkningen, som til- vert en økning i havnivået på 1,8 faktor vokser (CO2-innhold i atmosfæren) vil en annen faktor svarer svimlende 45 milliarder millimeter i året. Økningen skyl- motvirke effekten (økt plantevekst, og dermed redusert CO2-innhold). Forutsetningen for stabilitet er dermed at disse andre faktorene kan tonn vann hvert år, er i tråd med des særlig at pol-isen i Arktis er i hva klimamodeller har forutsett ferd med å smelte. Antarktis sin slå til når behovet melder seg. For at økt CO2-innhold skal kunne kompenseres med økt plantevekst, må plantene også ha plass, vil skje på Antarktis: Høyere tem- vektøkning kan ta av for en del av næring, passelig temperatur og ikke for mye UV-stråler. peraturer for hele jordkloden vil denne økningen, men bare der- føre til mer damp i luften, som vil som randsonene også legger på Positiv feedback falle som snø over Antarktis. seg. Smelter de vil dette føre til en- — Dette er det første observa- da høyere vannivå, og dermed står Motsatt av negativ feedback: Når én faktor vokser, vil en annen sjonsmessige bevis på det som en rekke øysivilisasjoner i fare for forsterke effekten. For eksempel: Dersom pol-isen smelter, vil jorda lenge har blitt forutsett av klima- å gå dukken – bokstavelig talt. absorbere mer varme fra sola, fordi hav er mørkere enn is, og dermed modeller, sier Davis til New York Davis mener Antarktis er den en mer effektiv varmefanger. Eller: Varmere klima kan komme til å Times. eneste delen av verden som i dag bety flere skogbranner, som frigir CO og reduserer mulighetene for 2 legger på seg i form av snø og is. CO -opptak. 2 Gåte kan bli løst Over Grønland faller det også mer Hva som skjer i de ytre delene av nedbør i form av snø og is på kontinentet vet intet menneske, grunn av økt damp i atmosfæren, for teknologien som kan gi svar likevel legger ikke øya på seg. på dette finnes ennå ikke. Men Årsaken er at det er mye varmere på en krig. Det er for sent å snak- bruk atomkraft for å redusere Davis antar at ESA sin satellitt på Grønland enn på den andre ke om bærekraftig utvikling. I bruken av fossile brennstoffer. CryoSat som skal sendes opp nes- siden av jordkloden. Det betyr at stedet bør vi begynne å snakke om Atomkraft er ingen god løsning på te år, kan klare brasene ved å måle snøen som faller over Grønland bærekraftig tilbaketrekning. Hvis lang sikt, men kan sammenlignes forandringer også i randsonene av smelter med det samme, ettersom vi skal ha noen sjanse for å få til med å ta medisin under sykdom, Antarktis. Det kan være den en- temperaturen her øker, sier Davis en myk landing, må vi også ta i sa James Lovelock. este måten å få svar på om de ytre til BBC News.

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 7 AKTUELT kalenderen

10. – 12. juni — Vi stopper Landsmøte i Norges Naturvern- forbund, Porsgrunn Norske miljøvernere tror fortsatt det er mulig å unngå bygging av gasskraftverk Ungdoms leder Ane Hansdatter Kismul. 14.-15. juni Sustainable City Development Seminar om miljøvennlig TEKST: JON BJARTNES — Å jo da — Jeg tror fortsatt gasskraft- [email protected] byutvikling Naturvernforbundets nestleder verket på Melkøya blir Norges Malmö, Sverige TEKST: KRISTIAN S. AAS Lars Haltbrekken mener regje- eneste uten CO2-rensing. Foru- [email protected] www.malmo.se/sustainablecity ringen har opptil flere juridiske rensningsloven gir rom for å endre Selskapet Naturkraft har nå peng- muligheter for å endre Naturkrafts utslippstillatelser i tilfeller som på 15. juni er til å benytte seg av sin konse- konsesjoner. Kårstø. Miljømyndighetene kan Internasjonalt energiforum. sjon til å bygge gasskraftverk uten endre tillatelsene på eget initiativ, ”Fremtidens energisystem – CO2-rensing på Kårstø i Rogaland. eller gjøre det i forbindelse med muligheter og utfordringer.” Ifølge selskapet skal endelig behandlingen av vår klage på at Seminar i regi av beslutning fattes i juni, og byg- Naturkraft vil bygge et større an- Handelshøyskolen BI og Nord gestart kan komme i høst. Stats- legg enn først planlagt, sier Halt- Pool minister Kjell Magne Bondevik sa brekken. at han beklager Naturkrafts plan, Etter at Naturkraft varslet mu- 15. - 16. juni men at det ikke er mulig å endre lig byggestart på Kårstø i høst, har NVE-seminar om vindkraft. en konsesjon som ble gitt på lovlig miljøvernminister Knut Arild Sommarøya ved Tromsø. måte av Jens Stoltenbergs re- Hareide gitt Statens Forurens- www.nve.no gjering. ningstilsyn nye fullmakter til å Lars Haltbrekken (Foto: NNV) vurdere gasskraftverks CO2-ut- 19. juni Villblomstenes dag Arr. Norsk Botanisk Forening www.toyen.uio.no/botanisk/nbf København vil være /villblomstdag/index2005.htm 5.-13. august best på øko-mat Natur og Ungdoms sommerleir Bolærne, Vestfold Innen tre år skal 75 prosent av all mat som serveres i kommunale kantiner www.nu.no i den danske hovedstaden være økologisk. 10.-13. august TEKST: JON BJARTNES [email protected] Øyafestivalen Musikkfestival med miljøprofil Det er målet for København kommunes ”Dogme Middelalderparken, Oslo Økologi Prosjekt”. www.oyafestivalen.no Man har allerede kommet et godt stykke på vei: Flere enn to av tre skoler er med i prosjektet, og på 4.-11. september de deltakende skolene er 60 prosent av maten som Friluftslivets uke serveres økologisk. Barnehagene som deltar i Arrangementer over hele landet prosjektet har nådd målet allerede. Der utgjør øko- Se www.frifo.no maten 79 prosent av serveringen. seminar om vindkraft. København kommune bruker rundt 200 Sommarøya ved Tromsø. millioner kroner på mat i året. Ved å målrette www.nve.no innkjøpene ønsker kommunen å skape et attraktivt marked for økologiske bønder, og slå et slag for rent 26. - 28. oktober drikkevann, bedre dyrehelse og mer mangfold i Internasjonal, nordisk naturen, går det fram av prosjektets hjemmesider. bioenergikonferanse i Hensikten er at nye rutiner skal gjøre det mulig å Trondheim. www.baltic21.org. nå målet om 75 prosent økologisk mat innenfor rammen av de eksisterende budsjettene.

Les mer på www.miljoe.kk.dk/oekologi Øko-mat på danske fat, ihvertfall i København. (Foto: Photos.com)

8| Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 gasskraftverket k uten CO2-rensing. — Vi skal vinne denne saken før det blir nødvendig å vurdere aksjoner, sier Natur og

er enig: — Jeg har ingen tro på at gasskraftverket på Kårstø blir bygd. Debatten som går nå er et skremmeskudd, og jeg er sikker på at vi vinner kampen mot dette gasskraftverket. Hvis det blir bygd, blir det stående som et monument over visjonsløs norsk klimapoli- tikk, som politikerne kan skam- me seg over, sier Gulowsen. Thomas Palm. (Foto: Kristian Aas) Ane Hansdatter Kismul. (Foto: Natur og Ungdom) — Vil vinne valgkampen slipp. Det er fortsatt ikke avklart Natur og Ungdoms leder Ane ut gammeldags gasskraft nå. I dom er statsminister Kjell Magne om denne endringen kan få betyd- Hansdatter Kismul lover å bruke valgkampen skal vi vise hvilke Bondevik. For en tid siden lan- ning for gasskraftverk som allere- valgkampen til å lage mest mulig politikere som er til å stole på i serte NU nettstedet bondesvik.no, de har fått konsesjon — som Na- oppstyr om gasskraftsaken. gasskraftsaken og hvilke som ikke der de viser hva de mener om at turkrafts planlagte verk på Kårstø. — Vårt krav er at CO2-utslip- er det, sier Kismul. regjeringen nå sier at den ikke vil pene må halveres innen 2020. Da Blant de som ikke får noe god- gripe inn mot Naturkrafts planer — Billig forsikring kan vi ikke begynne med å bygge kjent-stempel av Natur og Ung- på Kårstø. Alt i alt er det mer enn nok åpne spørsmål til at motstanderne av ”gammeldagse” gasskraftverk fort- satt er optimister. Thomas Palm i Alpinanlegg tappet badevann ZERO tror ikke det blir noe gass- Tjernet Trollvann på Grefsenkollen i Oslo ble nesten fullstendig nedtappet kraftverk uten deponering av CO2-utslippene. i vinter. Grunnen er at et nærliggende skisenter i løpet av vinteren pumpet — Jeg er rimelig sikker på at opp vann til produksjon av kunstsnø. Da våren kom var vannstanden i det blir en fornuftig løsning på Trollvann nesten tre meter under normalen. denne saken. Det er ganske lite som skal til for å bygge gass- kraftverket på Kårstø med slik de- ponering. Det vil koste rundt 375 millioner kroner hvert år i fire år, noe som må være en billig for- sikring for en ny regjering som vil unngå miljøbråk, sier Palm. Truls Gulowsen i Greenpeace

Truls Gulowsen. (Foto: Kristian Aas) Flere måneder etter at produksjonen av kunstsnø tok slutt, er Trollvann fortsatt nedtappet og gjørmete. (Foto: Jon Bjartnes)

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 9 TEMA: SVERIGE Verdens første min — Miljø er det store velferdsspørsmålet for fram- tiden. For å klare de nødvendige omstillingene må man bryte opp en del gamle strukturer, sier Mona Sahlin til Miljøjournalen. Sist høst ble hun verdens første minister for bærekraftig utvikling.

TEKST: JON BJARTNES mentenes organisering samtidig. [email protected] Storbritannia har gjort noe lignende med sin organisering, og Mona Sahlin (48) har vært en av Nederland har diskutert det. Men de svenske sosialdemokratenes vi var først, sier Mona Sahlin. mest markante politikere i mange år. Hun har hatt fem ulike — Veldig gammeldags struktur statsrådposter, inkludert visestats- Etablerte departementsstrukturer minister, og har dessuten vært blir gjerne konservative, mener partisekretær. Nå nevnes hun Sahlin. stadig i spekulasjonene om hvem — Organiseringen til et depar- som blir Göran Perssons etter- tement kan bli veldig konser- følger som partileder og statsmin- verende. I tidens løp utvikles det isterkandidat. Og sist høst svarte egne strukturer, tenkemåter og hun ja da samme Persson ba hen- nettverk som gir liten plass til nye ne overta som sjef for det nye tanker og arbeidsformer. Man kan departementet for miljø og lett komme til å oppleve nye samfunnsbygging. utfordringer og synsmåter som truende. Når det er nødvendig å Først i verden omstille, slik det nå er på miljø- Det er flere år siden svenskene området, kan disse gamle struk- samlet energi- og miljøspørsmål i turene komme til å stå i veien for ett departement. Reformen i fjor de endringene som trengs. Tanken høst gikk et par hakk videre: Det bak å opprette et eget samfunns- — Alle land står overfor behovet for en miljøomstilling, sier svenskenes nye departementet har to stats- byggingsdepartement, var at samfunnsbyggingsminister Mona Sahlin. (Foto: Pawel Flato) råder, Sahlin som ”samhällsbygg- strukturen til de etablerte depar- nadsminister” og Lena Sommestad tementene i Sverige var veldig som miljøvernminister. Mens gamle. Modellene var basert på sektorene; jordbruk, infrastruktur- hverandre som fiender, istedenfor Sommestad har ansvaret for hvordan samfunnet så ut på 50-, utvikling, hvilke kjøretøyer vi skal å finne de gode løsningene i tradisjonelle miljøoppgaver som 60- og 70-tallet. Dette ga en gam- ha… Hvor du enn vender deg, fellesskap. Men det er den veien naturvern og forurensningskon- meldags struktur som behøvde en kan energiomleggingen være en man må gå, sier Sahlin. troll, skal Sahlin ta seg av tre renovering, sier Mona Sahlin. drivende kraft for hele miljøom- områder som tidligere har vært stillingen i samfunnet, sier Sahlin. Bygging gir arbeidsplasser delt mellom tre ulike departe- — Energiomlegging er nøkkelen Å plassere energi og miljø i Svenskenes energiomlegging er menter: Energi, bygging og plan- Alle departementer har innflytelse samme departement har skapt ingen entydig, grønn suksess- legging. Ansvarsområdet til den på samfunnsbygging, og alle interesse også i andre land, i følge historie. Atomkraftverket Barse- nye ministeren omfatter også det påvirker miljøet. Så hvordan kom Sahlin. bäck er stengt, men andre atom- vide begrepet bærekraft. Dermed svenskene fram til avgrensningene — På møter mellom energi- kraftverk øker produksjonen. Et ble Mona Sahlin — så vidt vites av arbeidsområdene til den nye ministerne i EU har vi flere gan- nytt gasskraftverk skal bygges i — verdens første minister for ministeren? ger diskutert denne modellen. Skåne. Samtidig kommer nye bærekraftig utvikling. — Göran tenkte: Vi behøver en Energi og miljø er jo områder TWh med bioenergi inn på — Alle land står overfor be- miljøomstilling. Hva kan være den hvor det lett kan oppstå konflikter. markedet hvert eneste år, og det hovet for en miljøomstilling. Når drivende kraften? Det mest åpen- Tradisjonelt har næringslivet kon- er store planer for utbygging av samfunnet forandres, og utfor- bare svaret handler om energi. En trollert energifeltet, mens miljø- vindkraft. Sahlins miljømålset- dringene er andre enn før, er det energiomlegging er gjennomgrip- interessene har vært henvist til å tinger handler mest om de to siste naturlig å gjøre om på departe- ende og påvirker alle de andre protestere. Tidvis har man sett på — mer vindkraft og mer bioenergi

10 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 ister for bærekraft

— i tillegg til lavere forbruk. Alle miljøløsninger. Derimot har det ingsskifte i Sverige etter valget tur man bør satse på. disse områdene overlapper med kommet andre typer reaksjoner neste høst. — Jeg har vært lenge nok med hennes øvrige ansvarsområder, fra storbedrifter innen stål- og — Mottakelsen har foreløpig i politikken til å vite at hvis bygging og planlegging. skogsindustrien. Der er det mange vært best blant radikale grupper, Sverige gir nabolandene råd, kan — I Sverige står boligene for som først og fremst ønsker seg i miljøbevegelsen, fagbevegelsen virkningen gjerne bli motsatt. Men rundt 40 prosent av energifor- billig strøm, og de er gjerne og sosialdemokratiet. De borger- alle land står jo overfor samme bruket. Vi regner med at 80 skeptisk til en energiomlegging, lige partiene har vært mer skep- behov for miljøomstilling. Da be- prosent av de bygninger som sier hun. tiske. Slik jeg ser det har vi ett år høves politikk som omstillings- finnes nå, fortsatt kommer til å stå til på oss, for å bevise at denne faktor, og etter vår oppfatning er der om hundre år. Det er klart at Vil ikke gi råd til Norge strukturen er den mest framtids- det i hvert fall nyttig å vurdere om bygging og renovering av boliger Sahlin er usikker på om den nye rettede, sier Mona Sahlin. departementsstrukturen er tilpas- er avgjørende for hvor godt man departementsstrukturen vil over- Hun vil ikke være med på å gi set den politikken som trengs, sier vil lykkes med en energiom- leve dersom det skulle bli regjer- Norge noe råd om hvilken struk- Mona Sahlin. stilling. Her i Sverige har vi mange drabantbyer som nå er cirka 40 år gamle, og som behøver bygnings- teknisk renovering. Da sier vi: Bytt Populært i energisystem samtidig, og sørg også for å legge til rette for nye sosiale muligheter som kanskje mangler i disse områdene nå. Slik miljøbevegelsen kommer byggebransjen på banen på en helt annen måte enn før. Reformen med en egen minister for samfunnsbygging er møtt med positi- Både folk flest og fagbevegelsen ve reaksjoner i svensk miljøbevegelse, forteller generalsekretær Svante ser at denne tankegangen skaper Axelsson i Svenska Naturskyddsföreningen. vekst og nye arbeidsplasser, sier Sahlin. TEKST: JON BJARTNES [email protected] Styrker miljøinteressene Med to statsråder i miljødeparte- — Vi har berømmet regjeringen mentet, hvorav den ene har ansvar for denne reformen. Göran for samfunnsbygging, har miljø- Perssons visjon om det ”gröna interessene fått mye større tyngde folkhemmet” ble først lansert i i regjeringen, mener Sahlin. 1996. De første årene satset man — Denne reformen tvinger milliardbeløp på miljøomstilling, også resten av regjeringen til å som ga resultater. De viktigste var tenke mer på miljø. Det gjelder for kanskje mellom én og to prosent eksempel når det skal bygges ut nedgang i utslippene av klima- ny infrastruktur. Samtidig ser vi gasser. Men siden har satsingen at nye grupper begynner å for- gått nedover. Til tross for gode holde seg annerledes til hele tiltak som grønn skatteveksling og spørsmålet om miljøtilpasset nye miljøavgifter, har hele ideen samfunnsbygging. Begrepet sam- om ”gröna folkhemmet” stått i fare funnsbygging er i ferd med å få en for å bli utvannet. Den nye renessanse, ikke minst blant reformen er et forsøk på å få nytt arkitekter, sier Sahlin. liv i denne visjonen, sier Axelsson. I næringslivet er reaksjonene Han mener reformen med en

mer blandet, ifølge bærekraft- egen samfunnsbyggingsminister Svante Axelsson. (Foto: SNF) ministeren. har plassert Miljødepartementet i — Blant de store selskapene er en mer vekstorientert posisjon. Miljødepartementet alltid bare sier pasning. Det har stor betydning meningene delte. Hvis man ser for — I stedet for å bygge JAS-fly nei. Man setter i gang, man tar for miljøsakens posisjon, ikke eksempel på Volvo og Saab er de bygger man miljøtilpassede bolig- utbyggingsinitiativ og skaper job- minst innen det sosialdemokra- meget oppmerksomme på at deres er og et nytt og mer bærekraftig ber. Ordet modernisering ligner tiske partiet selv, sier Axelsson. framtid er avhengig av nye, gode energisystem. Det er slutt på at mer og mer på ordet miljøtil-

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 11 TEMA: SVERIGE Stengte atomkraftverk Sjølbe Den 1. juni ble atomkraftverket i Barsebäck i Skåne stengt, etter lang tids internasjonalt press, mest fra Danmark. Men Sverige øker atomkraftpro- Utstillingsbydelen Västra Ha duksjonen ved andre anlegg. grunnen gjør bydelen til et e TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] Barsebäck ligger bare 20 kilometer vekk fra sentrum av København. Området til den europeiske Hvis det hadde skjedd en alvorlig boligmessen Bo01, som ble holdt ulykke ved Barsebäck, kunne hele i Malmö, fortsetter å utvikle seg. Københavnsområdet og Skåne ha Målet var å bygge opp en ny bydel blitt ubeboelig i lang tid fremover. på gammelt industriland, nær sen- Nå har elektrisitetsproduksjonen trum, med blandede funksjoner. stoppet ved anlegget, men det vil I tillegg satte byutviklerne et am- ikke bli revet før om 15 år. Å bisiøst mål: Hele bydelen skulle stenge et atomkraftverk er nemlig være selvforsynt med lokal, forny- ikke gjort i en håndvending, alt bar energi. atomavfall må tas hånd om på en — Vi ville finne utviklingsmu- forsvarlig måte. ligheter for Malmö. Dette ble et av signaturprosjektene, sammen med Høy sikkerhet, men... Öresundsbroen og høgskolen, for- Alle er enige i at sikkerheten ved teller Richard Bengtsson. Han er verket har vært høy, men at plas- ansvarlig for Sydkrafts satsinger i seringen, midt i en region med to Västra Hamnen. land og tre millioner innbyggere, — Det ble bestemt i 1998 at ikke har vært bra. Spesielt har Malmö skulle få holde den euro- verket preget forholdet mellom peiske boligmessen i 2001. Vi ble Danmark og Sverige. Den danske budt inn som sponsorer, og var avisen Ekstra Bladet har i en med på å utforme et kvalitets- årrekke kjørt kampanjer for steng- Den danske avisen Ekstra Bladet har brukt sterke bilder i sin kampanje mot program for området, som hadde Barsebäcksverket. Selv ikke Den lille havfrue har gått fri. (Illustrasjon: Ekstra Bladet) ing av Barsebäck, og har med som mål at bydelen skulle forsy- sterk bildebruk, plakatkampanjer nes med 100 prosent lokal, forny- og meningsytringer i avisen mål- nå er altså verket historie. bioenergi og vindkraft er stor, bar energi. Da går det ikke å bruke bært dansk frustrasjon over verk- forsvinner ikke atomkraften med elektrisitet til oppvarming, slik et. Flere ganger de siste ti årene —Mer kjernekraft det første. Ringhals-verket i dere gjør mye i Norge, forteller har det vært planlagt å lukke Bar- Men svensk atomkraft ruller Varberg, nærmere Norge, skal Bengtsson. sebäcksverket, men alltid har noe videre. I 1980 vedtok svenskene utvides. I tillegg skal det bygges kommet i veien. En avis oppsum- i en folkeavstemning at alle atom- gasskraftverk i Malmö, som skal Integrert system merte saken slik: ”Barsebäck ska kraftverk skulle stenges innen produsere like mye strøm som Hele bydelen har vannbåren var- stängas 2005 – och jultomten är 2010. I dag er 94 prosent av be- Barsebäck og som vil doble Skånes me. En energisentral med varme- svensk, polkagrisar lever i skog- folkningen i kommunene rundt CO2-utslipp. pumpe sørger for mesteparten av en, Kalles kaviar är en delikatess, Barsebäck mot nedleggelsen av — Om ti år produseres det mer varmen, og henter denne ut fra Volvo ett hushållsredskap, Carl verket. Debatten går om hvordan atomkraft i Sverige enn i dag, grunnen og sjøen. 2600 kvadrat- Hamilton bög och Pippi Lång- man skal skaffe svenskene mer hevder Ringhals-direktør Jan Ed- meter med solfangere bidrar også strump svensk statsminister.” Men elektrisitet. Selv om satsingen på berg overfor Svenska Dagbladet. til oppvarmingen av vann. Disse er montert på bolig- og nærings- husene i området, ofte på en kreativ måte slik at solfanger- panelene blir et estetisk innslag. Om sommeren lagres energien i grunnen, gjennom ti brønner,

Nå er Barsebäcksverket stengt. (Foto:: Kristian S. Aas) Bor du på Västra Hamnen, har du utsikt til Öresund

12 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 rging på svensk amnen i Malmö skal være selvforsynt med energi. Solceller, solfangere, vindmøller og energilagring i europeisk pionerprosjekt innen byplanlegging.

På torget drikker folk kaffe og spiser lunsj. Rett utenfor er Öresund. På veggene henger det solfangere, og varmer opp leiligheter og kontorer. Västra Hamnen i Malmö er et lite kraftverk i seg selv. (Foto: Kristian S. Aas)

hver av dem 90 meter dyp. Om tillegg er det montert 120 kva- populære boligområdene i Mal- vinteren hentes så energien opp, dratmeter med solceller, som også mö, og prisene har nær fordoblet og fordeles ut til husene i området. produserer elektrisitet. Biogass seg siden området sto ferdig. By- Kaldt vann sirkuleres også, og brukes også, denne utvinnes av ens nye signaturbygg, ”Turning fungerer som kjøleanlegg om kloakk og organisk avfall og Torso” på 190 meter, har allerede sommeren. brukes i ”the European village”, et blitt kåret til verdens beste, nye — Varmenettet er integrert frittstående område med 22 hus. boligbygg ved den prestisjefylte med fjernvarmenettet i Malmö, så — Det ble investert 80 mil- MIPIM-messen i Cannes, og skal all varmen som benyttes på Västra lioner kroner i energisystemet i tas i bruk i høst. Energibalansen Hamnen er Västra Hamnen. Av dette var 20 går også ganske bra, ifølge Bengt- ikke nødven- millioner støtte fra EU. Kundene sson. digvis produ- betaler ikke noe ekstra for dette, — Vi har brukt noe mer enn vi sert akkurat men utbyggerne i området måtte har produsert i området. Faktisk der. Men målet betale litt mer enn vanlig. Denne var det slik at de innovative, nye er at området typen energiløsning gir en mye løsningene har fungert veldig bra, skal produsere mindre miljøpåvirkning enn tradi- mens vi har store problemer med like mye energi sjonelle løsninger, og i 2000 fikk varmepumpen, som er kjent Richard Bengtsson, som det for- vi miljøprisen fra EU-prosjektet teknologi. Samtidig har en del hus Sydkraft. bruker, fortel- ”Campaign for Take-Off” for våre høyere energiforbruk enn spesi- ler Bengtsson. løsninger på fornybar energi, fisert. Det er mulig at man bør forteller Bengtsson. være mer nøyaktig med byggingen Vindmølle og biogass av energisparehus, og at ikke alle For å dekke elektrisitetsforbruket Attraktivt område kan ha vinduer fra gulv til tak, sier Turning Torso er Västra Hamnens nye signalbygg, 190 meter høyt. ble det bygd en vindmølle i et Hvordan gikk det så med om- Bengtsson. (Foto: Kristian S. Aas) nærliggende havneområde. I rådet? Det er i dag ett av de mest

sbroen, Europas lengste bro mellom Malmö og København. (Foto: Kristian S. Aas)

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 13 TEMA: SVERIGE

Slank på CO2 Nå starter en ”karbondioksid- slankeklubb” i Malmö. Tre grup- per er i oppstartsfasen, og del- takerne skal forsøke å redusere Miljøteam m sine CO2-utslipp på samme måte Den lille byen Eksjö i Småland er en av Sveriges øko-kommuner, og en by der ” som deltakerne i vektklubber forsøker å ta av kilo: Ved å sette støttes av en iherdig, kommunal miljøansvarlig. opp regnskap over sine utslipp og være bevisste på hva de forbruker. Ifølge avisen Grön Stad ble ideen født i en drøm Agenda 21- informatør Birgitta Gisby i Malmö hadde, der hun drømte om folk som kontrollveide hvor mange kilo CO2 de hadde mistet.

Miljøby- seminar 14. og 15. juni arrangeres semi- naret Sustainable City Develop- ment i Malmö, der deltakere fra hele Europa skal studere miljø- prosjektene som er gjort i Malmö, og komme opp med nye ideer til hvordan byer kan bli enda mer miljøvennlige. Det vil bli arrangert forskjellige verksteder med fokus Sven-Åke Svensson og Britt-Mari Johansson inspiserer elven Eksjöån, som renner gjennom byen. Nå skal det settes ut ørret. på energibruk, byggematerialer, (Foto: Kristian S. Aas) energi, søppelhåndtering, trans- port, grønne lunger og enda flere TEKST: KRISTIAN S. AAS som tok initiativet til miljøteam- Miljøteamene gikk blant annet temaer. Det vil også bli omvis- [email protected] ene. I startfasen holdt han et stort sammen med kommunen og ninger i miljøbyområdet Västra møte der 120 mennesker kom. bygde om energiforsyningen i tre Hamnen, omtalt på side 12 og 13. 65 kommuner i Sverige er regi- Disse ble enige om å starte miljø- bolighus, for å vise hvordan man strert som øko-kommuner hos team som skulle arbeide med kan spare energi. Tre ulike Sekom, organisasjonen for svenske miljøsaker i sine nærområder og løsninger ble presentert: En basert øko-kommuner. Eksjö har vært i sin hverdag, forklarer Sven-Åke på ved, en på pellets og en på medlem hos Sekom siden 1995, Svensson. Han er ansvarlig for varmepumpe. Etter dette ble det men miljøteamene kom i gang før arbeidet med Agenda 21 i Eksjö gjort tiltak for at andre folk skulle den tid. kommune, og er selv engasjert i gjøre det samme, og 13,5 Vi kjøper mer, bruker — Det var en hjemflyttet aktivt miljøarbeid på fritiden. millioner svenske kroner ble satset mer – og kaster mer. pensjonist, Karl-Gustav Björk, på omleggingen. Resultatet var at Energi- hele 436 oljeovner forsvant, og ble KOLON eksempler erstattet med pellets, ved eller De første miljø- fjernvarme. teamene startet — I tillegg har vi prøvd å spre i 1994, og det miljøtankegangen til vår venn- er fortsatt akti- skapsby Barlinek i Polen. Vi har KST vitet i 5-6 lo- hatt flere utvekslinger dit, og har MNDRE! kale grupper. blant annet vært med på å bygge Ikke la engangsgrillen Mottoet er at kloakkrenseanlegg der, forteller forsøple naturen. Kjøp du kan gjøre Svensson. produkter som varer i årevis. mye selv, og Kast mindre. Eksjö er en idyllisk trehusby. der både natur- og kulturvern står kommunen La lapp til naboene Stavanger kommune, sterkt. (Foto: Kristian S. Aas) fagavdeling renovasjon kan hjelpe til. Britt-Mari Johansson er en av

14 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 ed ildsjeler ”Agenda 21” er mer enn et slagord. Her oppmuntres befolkningen til å engasjere seg i miljøspørsmål, og

ildsjelene som har drevet Skolerte ansatte kompostanlegg, energiverk, er så gode på lokalt miljøarbeid, miljøarbeid i nærmiljøet i over ti Også de kommunalt ansatte har kildesorteringsstasjon og flere er at vi har en dyktig koordinator år. Hun bor i det ene huset som blitt dratt med i Eksjös steder, for å lære om hvordan alle i kommunen. Han viser alltid fram ble brukt som eksempel på miljøarbeid. I 1995 og 1996 aktivitetene hang sammen, og hva de gode eksemplene. I tillegg er energisparing. gjennomførte Sven-Åke Svensson dette hadde å si for miljøet. Det det ingen konkurranse involvert, — Prestefruen i gata leverte ut bussturer under mottoet ”En reise ble 27 bussturer før alle hadde fått alle gjør det de vil, og ”En liten bok om Gud” til alle som i kretsløpet for Eksjö kommune”, runden, og responsen fra de sammenligner med seg selv. Det bodde her. ”Jaha, da kan vel jeg der 1400 kommunalt ansatte ble ansatte var god. er sosialt og hyggelig, nyttig og dele ut noe som interesserer meg tatt med til renseanlegg, — Mye av grunnen til at Eksjö utviklende, smiler Johansson. også!”, tenkte jeg, og la lapp i postkassene til naboene om at jeg ville starte et miljøteam. Av 14 na- boer ble 11 med, forteller Johans- — Vi engasjerer oss son energisk. De første årene mottok miljø- teamene nyhetsbrev fra Karl- Gustav Björk et par ganger i året, på forskjellige måter med tips til hva man kunne gjøre. Frida Ekström er svensk mastergradsstudent ved Senter for utvikling og Likevel var all innsats basert på frivillighet og engasjement. miljø ved Universitetet i Oslo, og skriver oppgave om miljøteamene i — Folk ble blant annet enga- Eksjö. Hun har ikke funnet noe tilsvarende i Norge. sjert i det nye systemet for søppel- sortering, beplantning, rydding av TEKST: KRISTIAN S. AAS meste du kommer. Men det er hekker, skjøtsel av elven som går [email protected] ingenting i det prosjektet der man bak huset her, belysning i gatene, ansvarliggjør individer på samme økologisk mat, energibruk og mye Selv om hun er svensk, og fra by- måte. I Norge virker det som om mer. Jeg ble kjent med naboene. en Nässjö ikke langt fra Eksjö, har man er redde for å legge til rette Barna mine husker aldri at de var Frida Ekström bodd i Norge i nes- for at individer og konsumenter inne hos naboene, men nå ten ti år. Hun er ikke veldig over- skal ansvarliggjøres. Her er miljø- springer ungene mellom husene, rasket over at ingen i Norge har politikken nasjonal, og noe som og kjenner alle. Dette har blitt et lyktes så godt med lokal deltakelse politikerne driver på med. I Sver- mye mer sosialt nabolag, forteller i miljøvernarbeidet som Eksjö. ige er miljøpolitikken noe alle gjør, Johansson. — Nordmenn og svensker en- mener Ekström. gasjerer seg på forskjellige måter. Dette gjør at det blir færre ild- Frida Ekström. (Foto: Kristian S. Aas) Kulturby I Norge er folk mer individua- sjeler som driver prosjekter frem. Men det er ikke bare miljøvernet listiske, og ønsker ikke på samme — Norge og Sverige er ganske deltakerne i miljøteamene. Det er som står sterkt i Eksjö. Byen er et måte å delta i fellesskap der man like, både kulturelt og politisk, denne følelsen som man må for- levende kulturminne, og store engasjerer seg i samme sak. men vi har forskjellig kultur på søke å få til, for at folk skal ønske deler av sentrum er bygd opp av Samtidig er ikke miljøarbeid sett det å legge til rette for personlige å være med på slike aktiviteter, trehus, som fortsatt står slik på som noe som kan være en initiativer. Og forutsetningene be- mener Ekstrøm. byplanen fra 1500-tallet skisserte hobby i Norge. Det er ikke noe du grenser hva man gjør, sier Hun har samtidig merket seg at byen skulle være. Det gjøres et ”holder på med”. Det er det i Ekström. at opposisjonen mot miljøtiltak er kontinuerlig arbeid for å holde Sverige, forteller Ekström. større i Norge. byen pen og vedlikeholdt, og Viktig med nyttefølelse — Jeg tror folk har en følelse denne våren settes det ut ørret i Ansvarliggjør ikke individer Hun mener at politikerne både må av at det gjøres nok, og at de elven Eksjöån. Ørreten forsvant Hun har lett etter lignende pro- legge til rette for at enkeltindivider slipper å gjøre noe selv. Norge når det bygdes en ny veg rundt sjekter i Norge. lettere skal kunne engasjere seg, lente seg tilbake i stolen etter byen, men tiltak har gjort at den — Prosjektet med foregangs- og vise seg som gode forbilder. Brundtland-kommisjonen, og følte nå kan innta byens vannveier kommuner, gjennom stiftelsen — Følelsen av å gjøre noe nyt- at vi hadde gjort nok, sier igjen. Idébanken, er noe av det nær- tig sammen har vært viktig for Ekström.

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 15 TEMA: SVERIGE Tjener penger på g Tre kommuner i området rundt Västerås, en times reise vest for Stockholm, gikk sammen om å tilby grati ken så mye, også på de linjene som ikke er gratis, at man tjener penger på gratisbussen.

TEKST: KRISTIAN S. AAS syke og eldre og et tredje system [email protected] for vanlig kollektivtrafikk. Hall- stahammar kommune var tidlig — Vi har hatt en økning på 65-70 ute med å se helheten i dette, og prosent på bussene inn mot re- den nye avtalen om fordeling av gionsenteret Västerås, som korre- underskuddet til kollektivtrafik- sponderer med gratisbussen ken gjorde det mulig for kommu- Brukslinjen. Totalt har billett- nene å gjennomføre denne omleg- inntektene økt, forteller tran- gingen. Det mest overraskende var sportsjef Hans Eriksson i Västerås at alle var positive! Det finnes bykommune. ingen opposisjon til denne linjen, forteller transportsjef Eriksson. Mer buss for mindre penger Kommunene betaler mindre Brukslinjen kom i gang i august enn før, det regionale busselskapet 2001, etter at kommunene Hall- tjener penger, det er billigere for stahammar og Surahammar tok et trafikantene og kollektivandelen initiativ og ville utvikle den lokale har gått opp. kollektivtrafikken. Pengene som — Det er en vinn-vinn-situa- tidligere ble brukt på skoleskyss, sjon, og det gjør det morsomt å servicebusser og andre transport- arbeide med Brukslinjen, smiler tjenester ble omfordelt, og Bruks- transportsjef Eriksson. linjen ble svaret. Ingen hadde gjettet at systemet — Det har ikke skjedd noen skulle bli så populært. stor utvidelse av antall turer, men — Til å begynne med hadde vi de er mer tilpasset lokale reise- stort sett bestillingsturer fra Kvick- behov. Vi får mer buss for mindre sund helt i sør, fordi vi trodde penger, og kan i tillegg gi tilbudet trafikkgrunnlaget var så lite at vi Transportsjef Hans Eriksson i Västerås bykommune følger Jan Barklund og Eva Hjortsberg fra Hallst nulltakst, forklarer utredningssjef ikke behøvde å kjøre alle turer. Nå ble etablert. (Foto: Kristian S. Aas) Jan Barklund i Hallstahammar går det fulle busser, forteller kommune. Eriksson. I all hovedsak er Brukslinjen en hovedbussrute som går fra sør Blir ikke lagt ned — Det er ingen som foreslår å til nord gjennom kommunene, Det er imidlertid vanskelig å si om legge ned denne linjen. Den vil innom alle de største befolknings- Brukslinjens suksess har fått noen fortsette, men det er usikkert om sentrene. I tillegg kjøres det ser- innvirkning på biltrafikken i tilbudet blir ytterligere utvidet, sier vicelinjer, som erstatter noe av den området. Det eksisterte nemlig Hjortsberg. tidligere transporttjenesten for ingen god statistikk over trafikktall — Linjen kommer til å fort- bevegelseshemmede. Alle linjene før linjen ble etablert. sette. Hvem skulle tro at det var er imidlertid åpne for alle. Skole- — Jeg tror likevel at virkningen mulig å tjene penger på nulltakst?, tidene er tilpasset bussens an- er marginal. Kollektivtrafikken har ler Hans Eriksson. komsttider, og bussen korrespon- en markedsandel på bare 11-12 derer med både buss og tog til det prosent på regional pendling, for- regionale senteret Västerås og teller Eriksson. videre ut i Sverige. Disse linjene Uansett ser det ut til at gratis- har vanlige takster. busslinjen får fortsette. Eva Hjorts- berg i Hallstahammar kommune Ingen opposisjon tar nå over ansvaret for linjen fra Brukslinjen korresponderer med tog og — Tidligere hadde vi ett trans- denne kommunens side, og hun andre busser i Kolbäck hver time. Her er portsystem for skoleskyss, ett for er sikker i sin sak. Jan Barklund på veg inn på bussen. (Foto: Kristian S. Aas)

16 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 Suksessforsøk ratis buss ble stoppet is buss mellom sine tettsteder. Da vokste busstrafik- I Kristinehamn i Värmland forsøkte også politi- kerne seg med gratis buss. Til tross for dobling i antall passasjerer ble forsøket stoppet.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

— På andre halvdel av 90-tallet prøvde vi å finne ut hva vi kunne gjøre med reisevanene i Kristine- hamn. Bussene gikk halvtomme eller tomme, og vi ville påvirke folk til å velge buss. Da vi forsøkte å undersøke andre sammenlign- bare steder som hadde gratisbuss, og ikke fant noen, ønsket vi å gjøre et forsøk i full skala, forteller Lars Nilsson i Kristinehamns kom- mune. Lars Nilsson, Kristinehamns kommune. (Foto: Kristian S. Aas) — Umiddelbar suksess Den lille byen med rundt 24 000 innbyggere ligger ved Nordens bussene, men det synes jo ikke på største innsjø Vänern, rundt en kommunens budsjetter. Derfor be- halv time fra regionsenteret Karl- stemte kommunestyret at takst- stad. Den hyggelige byen har et ene skulle gjeninnføres, men med begrenset bussystem, som slutter en differensiering slik at det ble å gå rundt klokken sju på kvel- billig midt på dagen, men dyrere den. Nylig ble trafikken på søn- i rushtiden. Mange av busspas- dager lagt ned. Men fra 1997 til sasjerene har forsvunnet, men vi tahammar kommune på bussen. Trafikken har vokst eventyrlig etter at gratisbussen Brukslinjen 2001 var det sving på bussene har fortsatt en trafikkøkning på — Da vi innførte nulltakst 1. rundt 30 prosent sammenlignet juni 1997 ble det umiddelbar suk- med før forsøket, sier Nilsson. sess. Antall passasjerer ble fordob- let, og vi behøvde ikke øke kapasi- 30 prosent bilister på bussen teten nevneverdig fordi det alle- En reisevaneundersøkelse som ble rede var ledig kapasitet på rutene. gjort i forbindelse med forsøket Men omleggingen betød ikke så viste at 30 prosent av de nye mye for omlandet rundt byen. Her passasjerene ville ha reist med bil økte antall reiser bare med åtte om bussen hadde kostet penger. prosent, sannsynligvis fordi fre- Menn endret sine reisevaner mest, kvensen var dårligere enn i sen- og for pensjonistene var gratis- trum, sier Nilsson. bussen et godt, sosialt tiltak. — Jeg synes ikke vi skal En million årlig gjeninnføre nulltaksten. De gamle Bussforsøket kostet Kristinehamns griset mer i bussen før, og brukte kommune 1 million kroner ekstra den til sightseeing, forteller en per år. Bussene var i forveien bussjåfør. subsidiert med 3 millioner i året. Nilsson kan fortelle at spørs- — Forsøket var samfunnsøko- målet om å ta bort billettene fort- nomisk lønnsomt, gjennom lavere satt diskuteres, men at trykket fra biltrafikk og bedre utnyttelse av folk ikke er spesielt stort.

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 17 TEMA: SVERIGE Satser stort på Miljø moderne bytog Ni milliarder kroner, eller en hel Gardermo-flyplass, skal satses på togut- bygging i Malmö. Citytunneln heter prosjektet som skal styrke togtrafik- med ken i Sveriges tredje største by. Hvis du har levd miljøvennli anlegg for miljøtilpasset ”kr

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] — Dette er ett av de største bygge- prosjektene i Sverige noensinne. Nyutviklet, svensk teknologi bas- Totalt skal det bygges 17 kilometer ert på frysetørring utgjør basisen ny jernbane, og seks av disse er for det miljøvennlige alternativet en tospors tunnel under hele til kremering. Kirkegårdssjefen i Malmö sentrum med to stasjoner. Jönköping kommune, Lennart I tillegg blir det en ny stasjon på Angselius, håper at anlegget skal landjorda sør for byen, forteller bygges neste år, og stå klart til Anders Mellberg. Han er informa- bruk i 2007. sjonssjef for Citytunnel-prosjektet. — ”Av jord er du kommet, til jord skal du bli” passer mye bedre Ny sentrumsstasjon med denne teknikken enn med I dag ligger Malmøs eneste sen- tradisjonell kremering, forteller trale stasjon nord for sentrum, Angselius. langt unna de største arbeidsplass- og handelssentrene. Citytunneln Informasjonssjef Anders Mellberg i Citytunneln betrakter utstilingen om prosjektet, som Kvitt kvikksølvet vil få en ny stasjon, Triangeln, som er som et eget museum sentralt i Malmö. (Foto: Kristian S. Aas) Teknologien er utviklet av biolog- vil ligge like ved sykehuset, en Susanne Wiigh-Mäsak. Hun shoppingsentre og bussterminal- har bakgrunn fra både industri og en, og som vil bli Sveriges tredje bakgård. Etter å ha mistet mange Malmö kom på begynnelsen av økologisk jordbruk, og har kom- mest trafikkerte togstasjon når tusen industriarbeidsplasser på 1990-tallet, og i 1994 ble man binert tidligere kjente teknologier tunnelen står ferdig. Boringen midten av åttitallet økte de sosiale enige om å bygge den. Byggestart for å kunne innlemme også døde skjer ved hjelp av nesten 200 problemene, kriminaliteten, ar- skjedde i mars i år, og i 2011 står mennesker i naturens kretsløp. I meter lange tunnelboremaskiner, beidsledigheten og mismotet i by- banen klar. dag er krematorier de største som i tillegg til boringen støper en en. Politikernes svar var å kjempe Men Citytunneln er ikke det kjente punktutslippene for kvikk- vanntett sjakt. Dermed unngås hardt for utbygging av Öresunds- eneste, store jernbaneprosjektet i sølv, på grunn av amalgamfyllinger store problemer med vanninnsig broen og å etablere en høgskole. Sverige for tiden. Botniabanan i i tennene. Mennesket får mer og i det porøse kalkberget under Mal- Samtidig ble det lagt til rette for de midtre delene av Norrland er mer metall i seg, både tungmetal- mö. lokal næringsutvikling, miljøtil- kostnadsberegnet til 13,2 mil- ler fra forurensning og som medi- — Dette er et prosjekt som vil passet byutvikling og satsing på liarder svenske kroner, og omfatter sinske reservedeler. Dette bør ikke ha mye å si for Malmö. Det bereg- turisme. 19 mil nybygd jernbane. 7,5 mil- komme ut i naturen. nes en nedgang i biltrafikken på — Byen har endret seg, og selv liarder skal brukes på to nye jern- — I tillegg er tradisjonen at tre prosent, sammenlignet med om det fortsatt er en del pro- banespor i tunnel under Stock- man graver ned folk så dypt som om tunnelen ikke hadde blitt blemer har vi nå et rikt byliv og holm, og 5,4 milliarder legges i mulig. Det fører til at forråtnelsen bygd. Flere områder i Malmö blir mye entreprenørvirksomhet og tunnel under Hallandsåsen en foregår uten rikelig tilgang på ok- betjent med tog, og tunnelen vil i nyskaping. Malmø er nå en by i time nord for Malmö. sygen, og at usunne stoffer siver tillegg gi en tidsbesparelse på vekst, og Citytunneln gir mulighet Svenskene planlegger å bruke ned i grunnvannet. Med den nye rundt fem minutter ved reiser til for at byen kan vokse enda mer, mer enn 8 milliarder norske kro- metoden renses tungmetallene ut Kastrup og København, forteller gjennom den nye bydelen som ner i året på jernbaneutbygging de av kroppen, og den gjenværende Mellberg. planlegges rundt Hyllie stasjon, neste årene. Til sammenligning vil massen begraves grunnere for å gi forteller Mellberg. Norge bruke i overkant av to og en raskere, mer aerob forråtnelse. Sosiale utfordringer en halv milliard i året, noe som er Det er langt mer miljøvennlig, for- De siste 20 årene har Malmö ofte 8 milliarder i året på tog det høyeste nivået på mange år i klarer Angselius. vært beskrevet som folkhemmets Ideen om en togtunnel under Norge.

18 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 vennlig begravelse frysetørring ig gjennom et helt liv, hvorfor ikke begraves miljøvennlig? Jönköping i Sverige får nå verdens første remasjon”.

Formuldes raskere Frysetørring er prinsippet bak den nye metoden. Den døde kjøles ned, og senkes deretter ned i flyt- ende nitrogen, som holder en tem- peratur på minus 196 grader. En lett vibrasjon fører da til at krop- pen blir pulverisert, hvorpå pul- veret tørkes. De 70 prosentene av oss som består av vann, vil da for- dampe. — Etter dette kan vi plukke ut metallene som finnes i kroppen ved hjelp av en elektromagnet. Massen som blir igjen legges i en lett nedbrytbar kiste, for eksempel av maisstivelse, forklarer Ang- selius. Det organiske materialet som begraves blir til jord i løpet av

rundt ett og et halvt år. Dette er Kirkegårdssjef Lennart Angselius i Jönköping viser frem urnegravene på Skogskyrkogården, en miljøtilpasset kirkegård med mange nye mye raskere enn ved tradisjonell og fleksible løsninger. (Foto: Kristian S. Aas) begravelse. — Fra et miljøsynspunkt er på griser, og det fungerte helt fint. Stor interesse høyt monument med motorsyk- dette den i særklasse beste meto- Vi håper at lovendringsforslaget, Sverige er i det hele tatt mer åpen kelmotiver. Det er tydelig at Norge den. Det finnes fortsatt enkelte som skal sørge for at metoden for nye metoder rundt begravelse, er mer konservative når det gjel- hindre i lovverket, fordi metoden kommer inn i Sveriges begravels- mener Angselius. der hva som skal skje med men- er så ny at den ikke er beskrevet eslover, skal komme opp i Riks- — 60 prosent av de som kre- nesker etter at de er døde, enn hva der. Den har ikke vært testet på dagen tidlig neste år, forteller Ang- meres i Sverige, begraves ikke i Sverige og Danmark er, sier Ang- mennesker før, men den er testet selius. private graver, men i minnelunder. selius. I motsetning til i Norge har vi Den internasjonale interessen minnelunder med navneplaketter, for miljøvennlig begravelse er stor. slik at alle de gjenværende kan få Hver uke ringer det mennesker til et synlig minne etter den døde. I Jönköping fra hele Sverige og vil det hele tatt er det slik at kirke- bli begravd slik. Entreprenører gårder og prosessen etter at du som skal bygge ut begravelses- dør, må speile samfunnet. Folk må anlegg i andre land er interesserte få det slik de ønsker. I Trondheim i metoden. Og den svenske kirken ble en gravsten med Hells Angels- bifaller initiativet. motiv stoppet, mens i København — Kirken skal arbeide for et har den avdøde Hells Angels- mer miljøvennlig samfunn, har de lederen i Danmark et tre meter vedtatt. Sveriges erkebiskop ser ingen etiske betenkeligheter ved metoden, og jeg håper inderlig at Her, ved kapellet på Skogskyrkogården i Jönköping, skal anlegget for frysetørring anlegget kan stå ferdig i 2006- av døde bygges, sannsynligvis til neste år. 2007, sier Angselius. (Foto: Kristian S. Aas)

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 19 TEMA: SVERIGE Söta bror i ann Miljøviteren Hilde Ibsen ser tydelige paralleller mellom mil- jøvernets utvikling i Norge og Sverige, selv om utviklingen til tider har gått i ulike spor.

TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected]

Ibsen er ansatt ved Karlstads universitet, som dosent i historie på Institutt for natur og miljø. Men hun er norsk, har doktorgrad fra Universi- tetet i Oslo og har forfattet, blant andre ting, en lærebok i miljøhistorie. Hun underviser også om miljøpolitikkens utvikling i Sverige, og har dermed god kunnskap om emnet i begge land. Hun ser en del klare forskjeller mellom Sverige og Norge i hvordan miljø- vernet og miljøpolitikken har utviklet seg, selv om likhetene også er tydelige.

53 år tidligere med nasjonalparker — Bevisstheten om miljøets betydning for menneskene kom som en forlengelse av helse- og hygienebevegelsen på slutten av 1800-tallet. Rundt 1900 ble det oppdaget forurensning i drikkevannskilder, noe som gjorde tiltak nødvendig. Da måtte man lære av hverandre hva som var nødvendig å gjøre. En annen inspirasjonskilde var den tyske professoren Hugo Conwentz, som hadde flere foredrag i Sverige, og inspirerte mange ”naturvenner”. Hans mål var å bevare naturen for fremtidige generasjoner, et poeng vi kjenner igjen fra debatten i dag, forteller Ibsen. Hilde Ibsen er norsk miljøhistoriker i Sverige. Hun mener miljøvernutviklingen i begge land har vært relativt parallell, men med en De første naturfredningslovene kom i 1909 dannelse av nasjonalparker. (Foto: Kristian S. Aas) i Sverige og i 1910 i Norge. Alt i alt følger land- ene hverandre gjennom denne perioden, og gjør ofte de samme tiltakene til samme tid. Sør-Sverige. Men Norge burde ha de samme natur” i Norge. Med ett stort unntak: Sverige fikk Europas behovene, sier Ibsen. første nasjonalparker. — Naturvernet i Norge var også et nasjonalt Ikke prioritert på lang tid — Sverige fikk sine første ni nasjonalparker anliggende, men verning av store områder som I de økonomisk tunge årene i mellomkrigs- allerede i 1909. I Norge kom den første nasjonalparker skjedde ikke. Isteden ble det tiden var ikke naturvernet prioritert. Det sam- nasjonalparken, Rondane, i 1962, sier Ibsen. gjennomført punktverning av små, viktige me skjedde i en periode etter 2. verdenskrig, områder. Prosessen ble ofte initiert av biologer da nazistene hadde benyttet naturverntanken Snevre interesser? og zoologer. Kanskje de først og fremst var som ledd i sin ideologiske samfunnsbygging. Hva var grunnen til dette store spriket? Ibsen opptatt av å ta vare på interessene innen sine — Naturvern ble assosiert med nazisme, mener at svenskenes nasjonalparkprosjekt var egne fagfelt, og ikke var så opptatt av å bevare og var derfor ikke ”stilig” etter krigen, forteller et ledd i nasjonsbyggingen, for å koble helheten i naturen?, spør Ibsen. Men hun har Ibsen. Norrland tettere til det mye tettere befolkede også hørt argumenter om at det var ”nok I løpet av 50-tallet ble lovverket justert og

20 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 et spor pessimistisk betitlede bok ”Plundring, svält, media i dag er klima og energi den klart mest förgiftning” fra 1967. Boken tok ikke bare opp omdiskuterte miljøsaken i Sverige, med blant lokal forurensning, men så også på klima- annet atomkraftspørsmålet, klimagassutslipp problemer, sosiale problemer og fordelings- og biobrensel som temaer. I Norge går mer av problemer som kunne skape miljøforstyrrelser debatten rundt klassisk naturvern og rovdyr, i fremtiden. Sverige hadde også Rolf Edberg, selv om klimadebatten også eksisterer her, som var en sentral miljøskribent, økosof og forteller Ibsen. landshøvding (fylkesmann) i Värmland mellom 1967 og 1977. Miljøpartiet I partipolitikken finner vi også en forskjell: Miljøvern blir formelt Sverige har et eget miljøparti, som er stort og Det svenske Naturvårdsverket, som er regjer- har innflytelse. I Norge har aldri Miljøpartiet ingens sentrale miljømyndighet, ble dannet i De Grønne fått noen størrelse. Isteden har 1967. De fyller oppgaver som i Norge tas av Norge et stort parti med representanter som Direktoratet for naturforvaltning og Statens ofte fornekter klimaeffektene, som ikke ser forurensningstilsyn. Norge fikk sitt miljø- noen problemer med økte klimagassutslipp og verndepartement i 1972, og dette var verdens gjerne vil utvinne mer olje (Fremskrittspartiet). første. Begge land var altså tidlig ute med å Noe slikt, av en slik størrelse, finnes ikke i institusjonalisere miljøvernet. Likevel kom et Sverige. nytt skille i landenes utvikling i miljøspørsmål. — Sverige har også vedtatt 15 nasjonale — I Norge ble vassdragsdebatten og akti- miljømålsettinger, som har blitt overført til vismen sterke symbolsaker for naturvernet. fylkesnivå. De har fått en helhetlig miljø- Sivil ulydighet var mer akseptert i Norge, mens lovgiving gjennom den såkalte ”miljöbalken”, svensker ikke akkurat er kjente for å være sivilt og statsminister Göran Persson snakker om ulydige. Jeg tror ikke det er mange svenske det ”gröna folkhemmet”, forteller Ibsen. professorer som har lenket seg fast. I Sverige fantes det ingen Arne Næss eller Sigmund Mye vekst, lite livsstil Kvaløy Setreng. Kampen om Mardøla, og sen- I dag mener Ibsen diskusjonen dreier seg for ere Alta, ble de sterkeste konfliktsakene i den mye om teknologi og vekst i begge landene. politiske debatten i Norge. I Sverige var det — Det som ikke diskuteres, er livsstilen. kamp om blant annet Vindelälven, men Teknologifikseringen har hjulpet på noe, blant virkemidlene var underskriftskampanjer og annet kan vi bade i sjøen utenfor Oslo og stands. Det var mye mer stillferdige aksjoner Drammen igjen, men det er ingen sterke kref- i Sverige. Dette har preget miljødebatten helt ter som vil at vi skal forbruke mindre ressurser til vår tid, sier Ibsen. totalt, produsere mindre og konsumere mindre, sier Ibsen. — I utakt etter oljen Ibsen tror ikke det vil komme noe stort nkelte viktige forskjeller, blant annet innen partistruktur og Fremover mot vår tid har energipolitikken vært fokus på livsstil og miljø. den mest omtalte miljøsaken, og symbolsakene — På 60- og 70-tallet tenkte flere alterna- har vært viktige for begge land. Internasjo- tivt, og snudde verden litt på hodet. Det gjør naliseringen av miljøvernet har også skutt fart. man ikke i dag. Mange mener i dag at vår frihet modernisert i begge land, men det var først på Den første, store, internasjonale miljøkon- består i frihet til å forbruke, og ta frie valg som 60-tallet at det vi i dag kjenner som miljø- feransen ble holdt i Stockholm i 1972, samme individ, men jeg tenker mer som Hannah verntankegangen slo gjennom. år som Norge fikk sitt departement. Norge fikk Arendt: At frihet er friheten til å være politisk. — Tenkere og forfattere som William en fjær i hatten i forbindelse med Brundtland- Vi må bestemme oss: Hva skal friheten være Voight, svenske Elin Wegner og ikke minst kommisjonen i 1987, og var først ute med å frihet til? Politikken, og miljøpolitikken, nevnes Rachel Carson bidro til å gjøre naturvern til introdusere miljø i bistandspolitikken. Sverige, nesten ikke i debatter om frihet i dag. Jeg tror miljøvern, og politisere dette. Forurensnings- derimot, satset mer på alternative energikilder. at vårt felles ansvar for politikken ikke er så problematikk ble aktualisert, og dette skjedde — Jeg tror utviklingen på energisiden kom synlig i de nordiske land, fordi vi har hatt en relativt parallellt i Norge og Sverige på 1960- i utakt etter at Norge fant oljen. Det er et stort så sterk stat. Dermed lever vi i den tro at tallet, forteller Ibsen. establishment i Norge som har økonomiske ”noen” tar seg av politikken. Men det er det vi En annen vekkerklokke for svensk opinion interesser i oljen, og dermed ikke vil satse så som må gjøre, sier Ibsen. og svenske politikere var Hans Palmstiernas mye på alternativ energi som svenskene. I

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 21 TEMA: SVERIGE Svenskene føre var – Norge etter snar kommentar

ELISABETH K. ANDERSEN [email protected]

20 år etter at svenskene opprettet sin arts- databank gjør Norge det samme. Mens svensk- ene støvsuger landet sitt for å kartlegge absolutt alle arter og samle kunnskapen om dem i 100 bind av det monumentale bokverket ”Nasjonalnøkkelen”, skal Norge sette i gang med å revidere den norske rødlisten. Det var svenskene ferdig med 11. mai i år, og resultatet foreligger såvel i bokform som i søkbar liste på internett.

Riksdagen kaster årlig mellom 20 og 40 millioner kroner etter biologene som kartlegger Svenskene har ordning og reda på bier og det meste annet som myldrer i naturen. I Norge brukes nesten ikke ressurser Sveriges flora og fauna. All kunnskap som på å kartlegge det biologiske mangfoldet. (Foto: Photos.com) kommer ut av dette skal inn i ”Nasjonal- nøkkelen”. Hittil er det første bindet utgitt om sommerfugler, og to til kommer innen utsatte artene? Eller verner vi de enkleste, vannkraftutbygging og vei, vei og mere vei. utgangen av året. Alle hundre bind skal være konfliktløse områdene? Verner vi gråstein og Og tunnel og utbygging av Barentshavet, som klare i løpet av 20 år. Da vet svenskene det uren, luren himmelturen? Hva med strand- vi i alle fall ikke vet hva rommer. Hva med en aller meste om hva som befinner seg i landet soner, barskog, løvskog og Vefsna? liten timeout for å forske og finne ut hva vi av biologisk mangfold. I Norge er det knapt har? Sånn som svenskene har gjort i 20 år en krone som bevilges til samme type arbeid. Forslaget til ny biomangfoldlov tar den allerede. Eller er det typisk svensk å verne om Likevel har det norske Storting erklært at alt norske naturen på alvor. Likevel kan vi allerede naturen? Slik som med den svenske ulven? tap av biologisk mangfold skal være en relikt i dag spå at det blir hard drakamp om å få et om bare fem år. Hvordan er det mulig når vi lovverk på plass som bare så vidt er på EU- Les mer på nettet: da ikke vet hvilke arter som utgjør det nivå. Når norske politikere i disse dager http://www.artdata.slu.se biologiske mangfoldet eller hvor det befinner snakker natur er det mer i termer av gasskraft, http://www.artsdatabanken.no/ seg hen? Har klarsynte hvisket politikerne i øret om hva som finnes hvor?

Skal man tro den sittende regjeringen og de nær foregående er det typisk norsk å være Nettbuss Østfold AS miljøvennlig og verne om norsk pb. 403 ¥ 1703 Sarpsborg t: 69 13 77 00 natur. Dagens regjering slår seg på brystet over at 12 prosent av Norge er vernet. Det er en øk- ning på fire prosent de siste årene. Men når vi ikke vet hvor eller hva det biologiske mang- foldet i Norge er – kan vi da være sikre på at vi verner de mest

22 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 Prøv et abonnement på Norges eneste nyhetsmagasin om natur- og miljøspørsmål ut 2005!

For å tegne abonnement til kampanjepris: www.miljojour nalen.no

Vi lover deg nyhetssaker fra inn- og utland, samt et blad som går i dybden på viktige miljøspørsmål. Blant sakene vi skal følge er miljøgifter, klimaendringer, bymiljø, transport, avfall og mat.

Tips, synspunkter eller leserbrev? Skriv til: [email protected] AKTUELT sitater

— Spør du meg er debatten Krangel om im over. Vi kjenner vitenskapen, Denne uken sto et nytt slag i den politiske striden om et midlertidig importforb vi ser trusselen og vi vet at tiden for å gjøre noe er nå. som Regnskogfondet, Ap og SV vil ha. Midt i debatten: Norges forhold til WTO. På tide å terminere klimaendring- TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN naturmangfoldlov uenig i. De ene, mener Californias guvernør [email protected] mener at spesielle nasjonale im- Arnold Schwarzenegger. I Norge er det lov å importere portforbud som er en oppfølging (Associated Press) regnskogstømmer, hogget i verd- av internasjonale miljøavtaler ikke — Klimatrusselen blir veldig ens største skattkammer for biolo- er i konflikt med det internasjo- konkret når man får vite at gisk mangfold. Imidlertid er det nale handelsregelverket i WTO. land som Bangladesh kan ikke politisk korrekt å benytte seg — Det må prøves en sak om forsvinne. Tony Blair har sagt av tømmeret, og norske myndig- dette i WTO. Dersom Norge inn- at klimaendringer er heter har oppfordret forbrukere fører et midlertidig forbud kan vi verdenssamfunnets største og næringsliv om å la være å gjøre sende viktige signaler til verden utfordring. Jeg er enig med dette. Staten selv har sagt at de om at vi tar truslene mot regn- ham i dette. skal holde seg langt unna slikt skogen på alvor, sier Nils Her- Statsminister Kjell Magne tømmer, men Statsbygg har brutt mann Ranum i Regnskogfondet. Bondevik har vært på lovnaden to ganger de siste årene. — Det kan imidlertid se ut klimaseminar på Svalbard. som Norge er for feige til å gjøre (Aftenposten) Vil ha midlertidig forbud dette, og at vi frykter fokus på Regnskogfondet har lenge vært egen forvaltning av rovdyr, og for- Grensene mellom regnskogen og dyrket mark i Am — ICES anbefaler at ingen pådriver for et midlertidig forbud såvidt hvalfangst, sier Ranum. fangst bør tas fra denne mot import av regnskogstømmer, bestanden i 2006. og de har nå fått politisk støtte i Det internasjonale havforsknings- Arbeiderpartiet og SV. Onsdag 8. Regnskogenes tilstand rådet vil ha full stopp i fisket etter juni, etter at Miljøjournalen gikk Feberen er høy i verdens regnskoger, og ser ikke ut til å kysttorsk. Fra imr.no, hjemmesiden i trykken, behandlet to komiteer gå ned med det første. Borneo som huser verdens eldste til Havforskningsinstituttet i Stortinget spørsmålet om Norge regnskog er i faresonen, og i Sentral-Afrika er tømmer- bør innføre et midlertidig import- hogstselskapene på full fart inn. — Det skal godt gjøres å ikke forbud mot regnskogstømmer: I få en torsk. Men det trenger energi- og miljøkomiteen i for- TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN stand. Nå begynner gemyttene å du ikke si til barna. bindelse med behandlingen av [email protected] roe seg, og tømmerhogstselskap- Norges Jeger- og Fiskerforbund Rikets Miljøtilstand, samt i uten- I verden finnes det i dag tre om- ene er på full fart inn i verdens vegrer seg mot havforskernes rikskomiteen etter et dokument- råder med mer eller mindre intakt nest største regnskog. I Sentral- konklusjon i en verveannonse 8 forslag fra SV. Selv om flere regnskog: Brasil, Sentral-Afrika og Afrika er det nå delt ut hogst- . miljøvernministre har uttalt at et enkelte øyer i Asia. Konfliktene i konsensjoner på halvparten av — De som velger å dyrke midlertidig importforbud er viktig, Brasil, som huser verdens største regnskogen, og Regnskogfondet genmodifiserte vekster, må har dette ikke blitt innført. regnskog, har vært mange og bitre regner med at vel ti prosent av ikke samtidig få lov til å ta et Problemet er Norges forhold til dette siste halvåret. Drap, kor- skogen forsvant i årene mellom valg på vegne av oss alle. internasjonale handelsregler. rupsjon og ulovlig hogst er noen 1990 og 2000. Landbruksminister Lars Sponheim i av ingrediensene i kampen om debattinnlegg om genmat i WTO, problem eller ikke? skogen. Avskogingen i fjor økte Forsvinner raskest Aftenposten. Miljøverndepartementet sendte i med seks prosent til 26 000 km2, Raseringen av regnskogen har gått mai ut en pressemelding der de eller et område på størrelse med raskest i Asia. En tredjedel av sko- — Jeg velger kroppslukt vil ”kartlegge virkemidler som kan Troms fylke. Det er ikke lenger gen har forsvunnet de siste årene. framfor børse! Jeg har vært redusere bruken av trevirke fra hamburgere som skogen viker Dette til tross for at de mest arts- innpå både bjørn og ulv uten truet skog.” De bedyrer at ”Veien plass for, men soya som Brasil er rike økosystemene i verden nett- at de har sett meg, men så fram til et importforbud eller verdens ledende eksportør av. opp finnes her. Kampen om fast- har de fått ferten av meg og andre begrensninger er utford- landsskogene i en rekke land syn- det er som å sette en kniv i rende. Det internasjonale handels- Etter krig kommer hogst es tapt, og øyene står nå for tur. strupen på dem. regelverket under WTO setter I Sentral-Afrika har kampen om Her er massiv ulovlig hogst daglig- Villmarking Lars Monsen med strenge grenser for hva Norge kan regnskogene så langt ikke kommet dags, og Regnskogfondet regner turtips til Blekkulfs iverksette av nasjonale tiltak.” Det- skikkelig i gang på grunn av krig tapet av regnskogen som Sørøst- Miljødetektiver. te er både Regnskogfondet og lov- og uroligheter som har holdt Asia mest alvorlige miljøproblem. utvalget som har laget forslaget til tømmerhogstselskapene på av- Kilde: Nytt fra Regnskogfondet, 1:2005: Regnskogens tilstand

24 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 mport av regnskog bud mot regnskogstømmer

azonas går linjalrett. (Foto: Per Fronth)

Borneo huser verdens eldste regnskog, men også her hogges det. (Foto: Brimas) Treimportører må informere

Regnskogsfondet har fått full støtte fra klagenemda for miljøin- Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. formasjon: 11 norske importører av regnskogstømmer må ut

med informasjon om hvor trærne de importerer kommer fra og KOLON miljøkonsekvensene av hogsten.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected] tende informasjon om vareutvalget og doku- mentasjon på regnskogstømmerets opp- I fjor høst sendte Regnskogfondet forespørsel rinnelse, sier Nils Hermann Ranum, kam- til de norske regnskogsimportørene med panjeansvarlig i Regnskogfondet. spørsmål om hvor regnskogstømmeret deres Ranum forteller at Regnskogfondet aldri kom fra og dokumentasjon på konse- hadde kunnet avsløre Tullinløkka-skandalen, kvensene av hogsten for miljøet. 11 bedrifter der Kunsthallen i regi av Statsbygg som bygg- var ikke villige til å gi ut slike opplysninger, herre ble bekledd med finér fra regnskogs- KST hvorpå Regnskogfondet klagde de inn for tømmer, uten informasjon fra importøren. klagenemda for miljøinformasjon. I mai kom — Her hadde vi dokumentasjon fra vedtaket: De 11 importørene må svare Regn- leverandøren til Statsbygg, sier Ranum. skogfondet frivillig i løpet av juni måned, De 11 bedriftene som må ut med MNDRE! ellers blir Namsmannen koblet inni saken. informasjon er: Interwood, Erling Hustvedt, Det går an å reparere i stedet for å kjøpe Tre og finer, Rolf Vaagsæter, Oslo Finer- nytt. Se www.greenmap.no Kast mindre. Tullinløkka rullet opp fabrikk, Isene-Jordan, LA Lund, Fritzøe — Vedtaket er en viktig seier for Regn- Engros, HF Blom, Skandinavisk treimport skogfondet, og betyr at vi har krav på omfat- og Wilhelm Ramm. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 25 AKTUELT Dør av luftforurensning Raser mot r Norges Naturvernforbund har anmeldt en land- stedsmillionær i Kragerø for miljøkriminalitet, etter at det har blitt drevet flatehogst i strand- sonen på Skåtøy. Naturvernforbundet får støtte fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN fjernet, og med dem både et unikt [email protected] skjærgårdshabitat og en attraktiv Foto: Photos.com utmarksstrand som i alle år har Miljøvernavdelingen hos Fylkes- vært tilgjengelig for allmennheten. 300.000 kinesere dør for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning, mannen i Telemark mener eien- Det er hugget også på annen man- viser tall fra Verdensbanken. Kina innehar rekord i antall forurensede dommen på bildet ligger i et om- ns eiendom, og flere verneobjekter byer: 16 av de 20 mest forurensede byene i verden finnes i Midtens råde som er regulert som i form av fredete blomsterkolonier Rike. I Miljøjournalen nr. 5 rettet vi fokus mot helseeffektene av landbruk -, natur- og friluftsom- er utradert, sier generalsekretær i luftforurensning: WHO har beregnet at EU kan spare svimlende 161 råde, ifølge Kragerø Blad Vestmar. Norges Naturvernforbund, Tore milliarder euro årlig ved å få ned tallet på europeere som dør på grunn De bifaller sånn sett Norges Natur- Killingland. av luftforurensning. Ifølge Verdensbanken er tilsvarende tall for Kina vernforbund som har anmeldt en Annen manns eiendom kan i åtte prosent av brutto nasjonalprodukt på 1400 milliarder dollar. landstedsmilionær for miljøkrimi- dette tilfellet være staten selv, Kullfyrte kraftverk, forurensende kjemikaliefabrikker og økt trafikk er nalitet. frykter miljøvernavdelingen hos de største synderne. Trafikken øker kraftig, og vil trolig bidra mer og — Jeg har aldri sett på maken Fylkesmannen, og skal undersøke mer til forurensningen. I 1986 fantes det bare 3.5 millioner biler i hele til naturvandalisme og selvtekt. saken nærmere. Kragerø kom- Kina mot 26 millioner biler i dag. Dersom biltettheten i landet skal Flere hundre verneverdige trær, mune er av den oppfatning at ing- opp på USA sitt nivå tilsvarer det 600 til 800 millioner biler i alt, melder deriblant en rekke unike maste- enting ulovlig har skjedd, ifølge Sveriges Radio. furuer med en alder på 150 år, er uttalelser til Kragerø Blad Vestmar. Skogmøte uten suksess

samarbeidet, var det ikke mulig å komme til enighet om hvordan Strandsone til dette skal gjennomføres. - Dette er en stor skuffelse. Norge ønsker å gå i retning av en ju- begjær og ridisk bindende avtale på globalt nivå. Selv om jeg visste det ville bli vanskelig å oppnå dette på møtet i New York, hadde jeg i det besvær minste håpet på enighet om et Nordmenn liker å bygge hytte og hus langs mer forpliktende samarbeid. Re- sultatet viser at enkelte land ennå stranden. Ut mot havet. Kommunene liker tyde- ikke har tilstrekkelig vilje til å ligvis at nordmenn bygger her og, selv om det er bevare verdens skogressurser og forbudt. Dispensasjonene ligger på 75 prosent. Lars Sponheim er skuffet over ikke å ha få bukt med en fortsatt alarm- fått på plass et mer forpliktende samarbeid om skog. erende avskoging, sier landbruks- TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN ekvator. SV-politikeren Lars Ege- og matminister Lars Sponheim. [email protected] land fra Vestfold mener en strand- I nesten én uke la FNs skogforum Samarbeidet om bærekraftig skog- sone lik avstanden Oslo – Polar- sine hoder i bløt for å komme forvaltning skjøt fart etter Rio- Norges kystlinje er på 83 281 km. sirkelen har blitt bygd ut bare de fram til et mer forpliktende konferansen om miljø og bære- Det tilsvarer to ganger rundt jorda siste 20 åra. Trygve Hegnar spår samarbeid om bærekraftig for- kraftig utvikling i 1992. Landene ved ekvator. 24 prosent av kyst- ”en ventet priseksplosjon i strand- valtning av verdens skogressurser. er enige om mange tiltak som må linja er bygd ut innenfor strand- sonen” også framover. Til ingen nytte. Selv om fleste- gjennomføres for å styrke skogfor- sonen, som er beltet fra havet og parten av landene mener det er valtningen globalt. Utfordringen 100 meter innover. Dette tilsvarer Prisrekorder grunnleggende viktig å styrke er å få fart på gjennomføringen. en halv gang rundt jorda ved Et nyhetssøk på ”strandsonen”

26 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 asering av strandsone

Ulovlig hogst, mener Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund, etter befaring i strandsonen i Kragerø. (Foto: Jimmy Åsen, Kragerø Blad Vestmar)

Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer.

viser at det er skrevet 583 artikler som Sør-Trøndelag og Finmark er KOLON om fenomenet så langt i 2005. At du mer eller mindre garantert strandsonen er til begjær viser dispensasjon så lenge du søker, priseksplosjonen på landsteder der ble 100 prosent av søknadene ved sjøen, med foreløpig rekord innvilget i 2003. For hele landet KJP til Ola Mæle sitt landsted som ble under ett ble 74 prosent av dis- solgt for 34 millioner kroner i fjor. pensasjonene innvilget i 2003. Utbygging i strandsonen er per Statistisk Sentralbyrå slår fast MNDRE! definisjon forbudt i henhold til at det er kystlinjen rundt de store Trenger du alt du har tenkt å kjøpe? plan- og bygningsloven som også byene som er mest utbygd, med Kan du ikke låne eller leie? kalles ”strandloven”. Statistisk kommunene innerst i Oslofjorden Kjøp mindre. Sentralbyrå avslører i sin statistikk på topp på utbygging. at dispensasjonene florerer. I fylker Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon

Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 27 DEBATT Feil om bilavgifter og miljø

med lavere CO2-utslipp. I tillegg kunne de som i dag utgjør engangsavgiften, blir det feil innlegg lokale utslippene til luft øke som følge av at å hevde at det ikke er en sammenheng mellom KAJ-MARTIN GEORGSEN det blir solgt flere dieselbiler. dagens bilavgifter og premiering av miljømessig Politisk rådgiver for finansministeren Gruppen pekte også på at manglende data atferd. for utslipp av CO2 fra biler eldre enn 2000 Miljøjournalen avlegger finansministeren og kompliserer avgiftssystemet ved import av meg en visitt i en lederkommentar i sist brukte biler. Arbeidsgruppen anbefalte derfor nummer. Påstanden er at Foss ikke er opptatt ikke å differensiere engangsavgiften etter CO2- av Norges forpliktelser gjennom Kyoto-avtalen, utslipp på kort sikt, men pekte på at dette kan noe som underbygges med dagens avgifts- vurderes på nytt om noen år. Det vil vi også system for personbiler. Dette blir helt galt. gjøre. Våren 2003 vurderte en arbeidsgruppe om At Miljøjournalen mener at de færreste som engangsavgiften kunne legges om slik at den kjører bil lar seg skremme av bensinprisene er stimulerer til anskaffelser av mer miljøvennlige for øvrig en virkelighetsbeskrivelse som er biler. Engangsavgiften er sammensatt av tre vanskelig å kjenne igjen i den løpende debatten komponenter: vekt, slagvolum og motoreffekt. om bensinavgifter. Det er tross alt slik at CO2- Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene så utslipp i første rekke blir avgiftsbelagt gjennom blant annet på om engangsavgiften bør dif- CO2-avgift på drivstoff, som er et presist ferensieres etter miljøkjennetegn for å stimulere virkemiddel for å avgiftsbelegge utslipp fra til mer miljøvennlige biler. Gruppen vurderte bilbruk. Og dermed så vil det være slik at de spesielt å erstatte slagvolum i engangsavgiften som kjøper biler som står for høye utslipp, be- med CO2-utslipp. taler vesentlig mer enn de som velger mer Gruppen viste til beregninger som tydet på miljøvennlige biler med lavt bensinforbruk.. at en slik omlegging av engangsavgiften i Når en legger til at disse bilene også får en høy CO2-avgift på drivstoff er et presist virkemiddel for å begrenset grad vil bidra til at folk velger bil engangsavgift som følge av de komponentene avgiftsbelegge utslipp fra bilbruk, mener artikkelforfatteren. (Foto: Mick Tully)

28 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 KORT SAGT kort sagt Lofoten Himmelrommet Miljøvernminister Knut Arild Det amerikanske samferdsels- Hareide har fått rundt 70.000 departementet har foreslått en brev og postkort fra inn- og ny lov som skal forby reklame i utland, med budskap om å ta himmelrommet, skriver dag- vare på miljøet i Lofoten. Bak bladet.no. postkortaksjonen står Green- peace. Vassdrag Regjeringen og Arbeiderpartiet Samme Hareide vil nå forsøke å har gått inn for bygging av en ny få ytre del av Lofoten inn på overføringstunnel i Øvre Otta- Unescos Verdensarvliste. vassdraget. Utbyggingsmot- standerne mener dette er et Kvikksølv brudd med kompromissvedtaket En tysk u-båt som ligger på 150 fra 1999, da Stortinget gikk inn meters dyp utenfor Fedje i Nord- for halv utbygging. hordland inneholder anslagsvis 64 tonn kvikksølv. Både Natur- Frihandel vernforbundet og en rekke lokal- ESA — organet som overvåker Åshild Mathisen (tv) delte ut Sabimas biomangfoldpris til Ann Norderhaug. (Foto: Sabima) politikere krever at vraket må EØS-avtalen — skal etterforske artementet. Norderhaug arbeider pantesystemet vil gå tapt, med heves. om norskstøttede prosjekter ved Planteforsk og har spesiali- konsekvenser for både miljø og innen enøk, vind og solkraft får sert seg på artsmangfold i arbeidsplasser. Folk mer subsidier enn EU-regler kulturlandskapet. Jan-Gunnar Winther er ansatt tillater. som ny direktør ved Norsk Polar- Trafikk Fylkesordfører Jon Aasen i Møre institutt. Han kommer fra en En forskergruppe ved University De første hydrogendrevne per- og Romsdal er tildelt Natur og stilling som forskningsdirektør of Manchester har laget en sonbilene vil trolig rulle på Ungdoms pris som månedens samme sted. rapport om konsekvensene av norske veier neste år. Dette miljøversting i mai, etter pågående forhandlinger om ifølge samferdselsminister Torild følgende hilsningstale til Den omstridte danske økonom- frihandel i WTO. Ifølge forskerne Skogsholm, som blant annet vil Fremskrittspartiets landsmøte: en Bjørn Lomborg skal delta i et vil det globale miljøet tape på opprette en tankstasjon for ”Jeg gleder meg over at det er et EU-prosjekt der målet er å gi råd økt frihandel, blant annet på hydrogenbiler i Grenland. parti som fra A til Å har tatt til om hvordan unionens miljøinn- grunn av økt transport, skriver fornuften når det gjelder klima- sats bør prioriteres, skriver www.nu.no. En gruppe prester fra Bjørgvin utslipp”. Politiken. Bak prosjektet står Det bispedømme syklet nylig fra Europeiske Miljøagentur. Priser Bergen til Oslo, for å markere sin støtte til et forslag om å innføre Ann Norderhaug fikk Sabimas Forbruk Regjeringen og FrP vil fjerne kilometergodtgjørelse for Rovdyr biomangfoldpris 2005. Prisen ble avgiften på engangsflasker. arbeidstakere som sykler på Årets rovdyrkull er ute av hiet. delt ut av Åshild Mathisen, Kritikere mener det norske jobb. Registreringer tyder på mer jerv politisk rådgiver i Miljøverndep- enn i fjor, særlig i de nordligste EU vil trolig foreslå at flytrafikk fylkene. Tidlig i juni er disse tal- må inkluderes i systemet for lene klare: Nordland: 15 yngling- handel med CO2-kvoter, men er mot ti i fjor. Finnmark: Åtte i først etter 2012. I dag er flyenes år mot én i fjor. Nord-Trøndelag: CO2-utslipp ikke regulert. Seks ynglinger mot to i fjor.

Den indiske regjeringen vil opp- Miljøkrim rette et hvilehjem for gamle, slit- En 56 år gammel mann fra ne tigre på øya Jarkhali i Bengal- Kragerø er i Vest-Telemark bukta. Det er gjerne eldre tigre tingrett dømt til to års fengsel som blir farlige for mennesker, for svindel og miljøkriminalitet. fordi de ikke lenger er like gode Han er også dømt til å betale 3,5 til å jakte. millioner kroner til staten. Flere jervekull i år enn i fjor. (Foto: photos.com.) KULTUR Norske landskap — Jeg hadde egentlig ikke tenkt å male kritiske bilder denne gangen, sier Einar Sigstad, aktuell med utstillingen ”Norske Landskap” i Lillehammer Kunstmuseum. — Men så ble det visst noen likevel.

Olden. Einar Sigstad. (Foto: Jørn Hagen)

TEKST: JON BJARTNES noe merkelig med dem; mer eller mindre bestikket; — naturens fineste rett, kommen- [email protected] skjulte tegn som gjør at folk blir stående og terer Sigstad. På bildene Utsikt I og Utsikt II kikke. Noen ganger er det morsomt, andre får vi to versjoner av samme panorama; nemlig De siste 15 årene har kunstmaleren Einar ganger mer til ettertanke. Og noen ganger er utsikten man får hvis man kjører Stryne- Sigstad markert seg på Høstutstillingen og med det politisk. Men dét skulle det ikke bli denne fjellsveien vestover, kommer ut av tunnelen diverse separatutstillinger, og fått mye omtale. gangen. og ser i retning Stryn. Bildene hans er iøynefallende: Store og farge- — Jeg ville at bildene til denne utstillingen Utstillingen Norske Landskap henger i sterke, malt i en realistisk stil, men gjerne med skulle bli litt underfundige. Kritiske bilder kan Lillehammer Kunstmuseum fram til 28. noen innlagte snodigheter. bli litt …flate. Så det var ikke meningen. Men august. Alle maleriene er nye og laget for det var noen som bare kom likevel, sier Einar kunstmuseets store sal. Merkelig Sigstad. I forbindelse med utstillingen er det også Sigstads motiver er som regel hentet fra natur- laget en bok med Sigstads bilder og tekst av en, enten det handler om dyr, fugl eller land- Serveringsklart Cecilie Skeide. Tittelen er ”Einar Sigstad – skaper. Men selv om skildringene av skoger, Resultatet kan du nå se her i Miljøjournalen: maleri. Norske landskap i lys av betrakterens fjell og fjorder er naturtro, er det stadig også På bildet som heter Olden har noe skjedd med rolle”.

30 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 Utsikt I. Einar Sigstad. (Foto: Jørn Hagen)

Utsikt II. Einar Sigstad. (Foto: Jørn Hagen) B-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MILJØJOURNALEN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 Vil klone gepard Nå vil indiske forskere klone verdens raskeste pattedyr: Geparden.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN (Foto: Photos.com) [email protected]

I 1962 ble geparden erklært utryddet i India. Årsaken var jakt. Nå vil indiske forskere klone en gepard fra en iransk dyrehage. De håper dette kan være en måte å bringe geparden tilbake til India på. Geparden, som er verdens raskeste pattedyr, er i dag sterkt utrydningstruet over det meste av jorda. 12 000 til 15 000 geparder lever vilt i Afrika, men i resten av sitt tidligere utbredelsesområde, som omfattet Asia og Midt-Østen, kan den nå bare sees i dyreparker. Dette er første gang India prøver seg på kloning av dyr, melder Reuters. Ny apeart i Afrika En hittil totalt ukjent apekatt er nettopp oppdaget i fjellområdene sør i Tanzania. Biologene fryder seg enn så lenge: Arten er ikke før funnet, før den er erklært for utrydningstruet.

TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN Vesten har den lokale befolk- snarest blir ført opp på rødlista til lokale jegerne jakter gjerne en [email protected] ningen visst om apekatten, som IUCN, verdens naturvernunion. fjellmangabey eller to for kjøttet Apekatten har fått det klingende de kaller for Kipunji. Det var på Områdene fjellmangabeyen lever sin del. navnet fjellmangabey fordi den bakgrunn av lokale jegeres i er truet av ulovlig hogst, og de lever høyt til fjells i den sørlige fortellinger om dyret at ikke bare delen av Tanzania. 2450 meter én, men to forskningsgrupper fra over havet trives den, gjerne høyt USA, har vært på apekattjakt i de Fjellmangabey oppe i kronene på trær som tanzanianske fjellene de siste fakta strekker seg 50 meter mot årene. De ble kronet med hell i — 90 cm høy, med like lang himmelen. Forskerne tror arten er søket i fjor, og har nå publisert hale en nær slektning av bavian- forskningen på apekatten i — Lever kun i trær i familien. Trolig teller ikke den anerkjente Science. fjellområdene sør i Tanzania nyoppdagede arten mer enn 1000 — Har sort ansikt på brun individer totalt, og forskerne Ute av syne så lenge kropp, med hvit mage frykter at fjellmangabeyen er i ferd At apekatten har unnsluppet — Tykk, lang pels tilpasset med å bli utrydningstruet, skriver søkelyset fra biologene fram til i fjellklimaet BBC News. dag har skapt sjokkbølger blant — Har et unikt lokkerop som yrkesgruppen, som er mildt sagt Den kjente fetteren: Fjellmangabeyen er kan sammenlignes med et Kjent lokalt kollektivt overrasket over funnet. trolig en nær slektning av denne arten ”tut-rop”, ifølge forskerne som Selv om arten har vært ukjent for Finnerne ber om at arten apekatt på bildet som kalles for gyllen mangabey fant den

32 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005