NR. 6 • 2005 Tema: Sverige Gröna folkhemmet Mona Sahlin skal bygge grønt samfunn Ftalater farligere enn antatt Bli begravd økologisk! (Foto: Kristian S. Aas) Innhold Leder Ftalater gir mindre penis Gröna folkhemmet Denne gangen handler det ikke om salamandre, men om guttebabyer. Side 4 I dette nummeret har Miljøjour- nalen gleden av å invitere på Slik unngår du ftalater rundtur i nabolandet. Vi har sett på alt fra gedigne investeringer i Grønn Hverdags Håkon Lindahl viser vei. Side 5 kollektivtrafikk til nyvinninger på begravelsesfronten. Dessuten har — Kyotoavtalen minner om München, vi flere intervjuer med interessante 1938 svensker. Gaia-teoretiker James Lovelock ser mørkt på klimapolitikken. En av dem er Mona Sahlin. Sist Side 6 høst ble hun verdens første min- ister for bærekraftig utvikling, som sjef for det nye departementet for Antarktis legger på seg miljø og samfunnsbygging. Opp- debatten. Med visjonen om ”gröna Virkeligheten passer med klimamodellene: Antarktis legger på rettelsen av dette departementet folkhemmet” vil Persson og Sahlin seg snø og is. Side 7 er det foreløpig siste, konkrete res- bygge bro over disse motset- ultatet av statsminister Göran ningene, og vise at miljøsatsing Fortsatt gasskraft-motstand Perssons uttrykte visjon om å betyr arbeidsplasser. skape et ”grönt folkhem” i Sverige. Sammenligner vi den svenske Miljøbevegelsen har ikke gitt opp kampen mot gasskraft uten Med uttrykket folkhem spiller miljøsatsingen med den norske, CO2-rensing. Side 8 Persson på sosialdemokratenes er det vår påstand at Norge for historie som statsbærende og - tiden ikke kommer særlig pent fra Tema: Sverige, side 10 - 22 nettopp - samfunnsbyggende parti det. Dersom vi ikke skal bli heng- Mona Sahlin, verdens første minister for bærekraft. Side 10 i store deler av forrige århundre. ende enda lenger etter, bør norske Barsebäck stengt. Side 12 Folkhemmet var sosialdemokrat- samfunnstopper snarest ta inn enes egen betegnelse på det trygge over seg behovet for den miljø- Pionérprosjekt for byutvikling. Side 13 og velorganiserte Sverige, med omstillingen Mona Sahlin snakker Hyggelig miljøvern i hyggelig by. Side 14 arbeidsplasser, boliger og offentlige om. Og uansett partifarge bør Sparer penger på gratis buss. Side 15 ordninger for de fleste behov. norske politikere så fort som mu- Ni milliarder til togtunnel i Malmö. Side 18 Som i Norge var industrivekst lig ta en grundig kikk på Frysetørring ved reisens slutt. Side 19 en avgjørende forutsetning for svenskenes eksperiment. Norge og Sverige: Ulike sider av samme miljøsak. Side 20 folkhemmet. Og omtrent som her oppsto en konflikt mellom miljø- Svenskene best på bioregistrering. Side 21 interesser og industriarbeidsplas- ser. Selv om denne konflikten på Uenighet om import av tropetømmer mange måter er blitt mindre med WTO-frykt svever over regjeringskvartalet. Side 24 årene, er den fortsatt med på å definere rammene for samfunns- Raser mot rasering Naturvernforbundet anmelder hogst i strandsonen i Kragerø. Side 26 Finansdepartementet holder på sitt FUNGERENDE REDAKTØR: ABONNEMENT: 290 pr. år [privat] 650 pr. år Forsvarer sitt standpunkt om bilavgifter. Side 28 Jon Bjartnes | Tlf. 23 10 96 07 [bedrifter] [email protected] ANNONSER: HS Media, REDAKSJON: tlf. 62 94 10 30, faks 62 94 10 35 Norske landskap Elisabeth Kirkeng Andersen Tlf. 23 10 96 06 | [email protected] UTGIVER: Norges Naturvernforbund …slik du ikke har sett dem før. Side 30 Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 TRYKK: Gan Grafisk [email protected] JØMERK IL ET Dyr til slutt ADRESSE: M Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo I Afrika har forskerne funnet en ape de ikke kjente, mens Tlf. 23 10 96 10 Faks 23 10 96 11 241 344 inderne vil klone en gepard. Siste side. Mail: [email protected] www.miljøjournalen.no Trykksaker NESTE UTGAVE: JULI 2005 2| Miljøjournalen | Nr. 6 | 2005 AKTUELT — Forakt for loven Dag Elgvin i Naturvernforbundet i Finnmark bruker sterke ord overfor Tana kommunes praksis med å gi dispensasjoner for barmarkskjøring i utmark. TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] Tana kommune innvilget i fjor over 300 søknader om barmarks- kjøring i forbindelse med jakt, fiske og bærplukking. Av disse klaget Naturvernforbundet i Finn- mark inn 23 vedtak. — Kommunen tok ikke klag- ene til følge, men fylkesmannen fant at vedtakene ikke hadde hjemmel i loven, og opphevet dem. Nå har Tana kommune igjen gitt tillatelse til noen av de samme personene som fikk vedtakene opphevet i fjor. De har søkt på samme grunnlag, og for de samme traseene. Dette er forakt for loven, sier Elgvin. Barmarkskjøringen gir store, skjemmende sår i naturen. (Arkivfoto) Beklagelig, sier ordfører Departementet vil bremse hendt dispensasjonspraksis. kilometer med barmarksløyper, Ordfører Ingrid Smuk Rolstad Miljøverndepartementet startet i — Dersom en skal få til en der det er fri ferdsel med motor- (Ap) i Tana kommune mener det slutten av mai en offensiv mot reduksjon av barmarkskjøring er kjøretøyer i utmark. I tillegg til er beklagelig hvis dette har skjedd. unødvendig barmarkskjøring i det viktig at man har samme for- dette har kommunene etablert — Hvis det Naturvernforbund- utmark. Signalene fra departemen- ståelse av at dette er et problem. 2437 kilometer med dispensa- et her viser til har skjedd, er det tet tyder på at de mener kommu- Den enkelte kommune må selv sjonsløyper, som man må søke om beklagelig. Vi kan ikke vise forakt nene generelt er for rundhåndet være villig til å gjøre noe for å å få kjøre. Dette er omtrent samme for loven. Da må vi som behandler med dispensasjoner for motor- redusere barmarkskjøringen, sa distanse som E6 fra Svinesund til denne typen saker skjerpe oss. ferdsel. Miljøvernminister Knut Hareide. Krikenes. Slik ferdsel er strengt re- Hvis slike saker dukker opp, kan Arild Hareide besøkte Kautokeino gulert i lovverket, men kommu- det føre til at kommunene ikke får kommune, en kommune som Utmarksløyper like lange som E6 nene gir ifølge Elgvin ofte dispen- forvalte denne typen saker mer, gjentatte ganger har vært i Natur- I Finnmark er det ifølge Miljø- sasjoner som ikke er hjemlet i lov- sier Rolstad. vernforbundets søkelys for slepp- verndepartementet etablert 745 verket. Hun forteller at det arbeides med et seminar, der alle de sa- miske kommunene i Finnmark, som alle forvalter store utmarks- Tusen båter reparert ressurser, skal diskutere på hvil- NR. 3 • 2005 ken måte de skal angripe utfor- dringene når det gjelder motor- Fem måneder etter tsunamien Album forteller til NRK at det Fiskerne på Sri Lanka: Lang vei tilbake ferdsel i utmark. er nå tusen båter reparert i ta- gjenstår å reparere 2000 båter — Vi må ha forståelse for at det miltigrenes områder på Sri i det aktuelle området. Målet er noen som henter sitt utkomme Lanka. Nesten 400 båtbyggere er å bli ferdig til nyttår. Deretter slik, og lever av å høste av na- har vært i sving. Arbeidet fi- håper Kystaksjonen å bidra til Utdanning Taretråling turen. Men det er viktig at det nansieres av Kystaksjonen for å sette opp et båtbyggeri og Bussforening skjer på en måte som skåner na- flomofrene, en innsamlings- bygge noen nye båter. Hittil Klimastreker turen mest mulig. Jeg synes det er kampanje som ble startet av har aksjonen brukt 17 (Foto: Gunnar Album) viktig at vi har en naturforvaltning Naturvernforbundet og Utvik- millioner kroner, men mangler vi ikke behøver å skjemmes over, lingsfondet. fortsatt 15 millioner til for å sier Rolstad. Kampanjeansvarlig Gunnar komme i mål. Faksimile, Miljøjournalen 3-2005 Nr. 6 | 2005 | Miljøjournalen | 3 AKTUELT Ftalater kan gi Ftalater, kjemikalier som brukes til å mykgjøre plast, kan føre til at guttebabyer fødes med mindre penis og testikler. Det kommer fram i en ny studie. Ftalater brukes i alt fra kosmetikk, sjampo og parfyme til leker, klær, plastposer og gulv. TEKST: ELISABETH K. ANDERSEN [email protected] Høye doser av ftalater, kjemikalier som brukes til å mykgjøre plast i en rekke produkter vi bruker dag- lig, kan ha feminiserende virkning på hanndyr. Det er kjent fra en rekke studier. For første gang viser imidlertid en studie at selv ganske ordinære nivåer av kjemikaliene kan ha denne virkningen - ikke bare på hanndyr - men også på gutter i mors liv. Forskerne bak studien frykter at mennesker kan være mer følsomme for de hor- monforstyrrende effektene av ftalater enn forsøksdyr. Påvirket kjønnsutviklingen I studien testet forskerne gravide kvinners urin for ni vanlige fta- later. Etter at guttebarna til kvin- nene var født ble de undersøkt. For de gravide kvinnene som had- de høye nivåer av fire av de ni Gravide kvinner med høye nivåer av ftalater i kroppen, risikerer å få sønner som er mer feminine enn naturen opprinnelig hadde designet ulike ftalatene, skjedde det noe dem. (Illustrasjonsfoto: Photos.com) galt hos guttene: De hadde mindre peniser, mindre utviklede testikler og mindre avstand mellom kjønnsorganene og anus, skriver spiser. både The Guardian og BBC News. — Hvis dette stemmer er det Guttene ble rett og slett feminisert sensasjonelt, kommenterer Andre- fordi ftalatene på en ennå ukjent as Kortenkamp fra School of måte undertrykker produksjonen Pharmacy til The Guardian. av det mannlige hormonet testo- — Dette er første gangen noen steron og andre androgener. viser denne effekten på menne- sker. Dette er en indikator på at Hvilke produkter? noe har gått forferdelig galt i En av de ledende forskerne bak utviklingen i livmoren. Derfor er undersøkelsen, Shanna Swan fra dette så alvorlig, sier Kortenkamp. University of Rochester, sier at — Ftalater er masse-kjemi- forskningen nå må finne ut av kalier. De brukes i alt av myke hvilke produkter med ftalater som plastprodukter fra plastfilm, dia- har skylden for feminiseringen. lysetuber og blodposer til leker. Myke plastleker kan inneholde ftalater. I Norge er ftalater forbudt i produkter til barn under tre år. (Illustrasjonsfoto: Photos.com) En av måtene ftalater i det hele tatt Industrien og samfunnet står over- kan komme inn i kroppen til for en utfordring i forhold til å Forskningen er publisert i det amerikanske tidsskriftet mennesker på, er ved å lekke ut finne ut av dette, sier Korten- Environmental Health Perspectives.