«Den Første Jeg Kjender Av Ætten Fikk Ryddet Sig Plass I En Skog»

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

«Den Første Jeg Kjender Av Ætten Fikk Ryddet Sig Plass I En Skog» «Den første jeg kjender av ætten fikk ryddet sig plass i en skog» Skogfinnar i norsk litteratur NOR4390 – Masteroppgåve i nordisk, særleg norsk, litteraturvitskap Hausten 2019 Magnus Bernhardsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo 2 Samandrag «Den første jeg kjender av ætten fikk ryddet sig plass i en skog» – Skogfinnar i norsk litteratur Skogfinnane er ein av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg, og det er ein veldig usynleg og lite kjent minoritet. Eg har undersøkt om det finst ein eigen skogfinsk litteratur, og korleis skogfinnane er framstilte i norsk skjønnlitteratur av og om skogfinnar. Eg gjekk fyrst gjennom litteratur frå 1800-talet, der det berre er ikkje-skogfinnar som har skrive. Så såg eg på dei ulike forfattarane som debuterte fram til ca 1945. Der er det små og store bidrag, nokre med klisjear og stereotypar, andre med episke slektsromanar. Eg kjem fram til at det er Åsta Holth som har gjeve det viktigaste bidraget til den skogfisnke litteraturen, og på sett og vis har skapt ei forteljing om det skogfinske som andre adopterer. Eg har vore oppteken av å sjå om det finst skogfinsk litteratur utanom Finnskogen, og det gjer det, men ikkje mykje. Den skogfinske litteraturen er meir mangfaldig enn eg førestilte meg, men forsøket på å skapa ein definisjon snevrar den også meir inn enn godt er. 3 Innhaldsliste Samandrag ............................................................................................................................................. 2 Føreord .................................................................................................................................................... 6 1 Innleiing ............................................................................................................................................... 7 1.1Tittelen ........................................................................................................................................... 7 1.2 Nokre definisjonar ......................................................................................................................... 8 1.3 Avgrensingar ................................................................................................................................. 8 1.4 Kva har eg gjort for å finna litteratur? ........................................................................................... 9 1.5 Kva er dei skogfinske spora eg ser etter? ...................................................................................... 9 1.6 Bakgrunnen for utvandringa frå Finland ..................................................................................... 10 1.7 Skogfinnane i Noreg .................................................................................................................... 10 1.8 Eilert Sundt .................................................................................................................................. 11 1.9 Carl Axel Gottlund ...................................................................................................................... 12 1.10 Badstuskikken – eit døme på kulturell endring ......................................................................... 13 1.11 Gottlunds store plan ................................................................................................................... 14 1.12 Samansmelting og integrasjon ................................................................................................... 15 1.14 Kven, finne eller skogfinne?...................................................................................................... 16 1.15 Skogfinnane som nasjonal minoritet ......................................................................................... 17 1.16 Kritikk av statusen som nasjonal minoritet ............................................................................... 18 1.17 Skogfinnane – ein usynleg minoritet ......................................................................................... 19 1.18 Skogfinsk litteratur eller finnskoglitteratur?.............................................................................. 19 1.19 Regionallitteratur eller minoritetslitteratur? .............................................................................. 21 1.20 Runesong – den einaste skogfinske litteraturen? ....................................................................... 22 1.21 Skogfinsk litteratur som identitetsbyggjar, og Spillet om innvandrerne ................................... 23 1.22 Finnskogdagene ......................................................................................................................... 24 1.23 Spillet om innvandrerne ............................................................................................................ 25 1.24 Andre skogfinne-spel ................................................................................................................ 26 1.25 Innvendingar mot oppgåva (og om tidlegare forsking) ............................................................. 26 2. Skogfinnar i 1800-talslitteraturen ...................................................................................................... 30 2.1 Peter Christen Asbjørnsen ........................................................................................................... 30 2.1.1 En natt i Nordmarken ............................................................................................................... 30 2.1.2 Lukas Finne .............................................................................................................................. 31 2.1.3 Kalevala og finsk dikting i Norske Huldreeventyr og Folkesagn............................................. 31 2.2 Ole Andreas Øverland ..................................................................................................................... 32 2.2.1 Fra en svunden tid. Sagn og optegnelser ................................................................................. 32 2.2.2 Fantejagter i begyndelsen af det 18de aarhundrede ................................................................ 32 4 2.2.3 Finnerne i Nordmarken ............................................................................................................ 33 2.2.4 Finnen Tharald ......................................................................................................................... 33 2.3 Harald Meltzer ................................................................................................................................. 34 2.3.1 En Husmandsgut ....................................................................................................................... 34 2.3.2 En Husmandsgut som døme på regional litteratur.................................................................... 35 2.3.3 Henrik Jæger om Harald Meltzer ............................................................................................. 36 2.4 Jonas Lie .......................................................................................................................................... 36 2.4.1 Modellen for Evina Feier? ........................................................................................................ 37 2.4.2 Haakon Garaasen og Åsta Holth om Evina Feier .................................................................... 37 3. Skogfinnane i norsk litteratur 1900- .................................................................................................. 39 3.1 Haakon Garaasen ......................................................................................................................... 39 3.1.1 Frende-Strid .............................................................................................................................. 39 3.1.2 Rogfinne.................................................................................................................................... 41 3.1.3 Raseteori om at finnane er mongolar ........................................................................................ 42 3.1.4 Tungsjøætta .............................................................................................................................. 44 3.1.5 Frå grensebygder og finnskogar .............................................................................................. 44 3.1.6 I Stor-Finnland ......................................................................................................................... 45 3.1.7 Nasjonalsosialistisk diktar ........................................................................................................ 46 3.2 Ola Martinus Høgåsen ................................................................................................................. 47 3.2.1 Vaarbekk vaknar ....................................................................................................................... 48 3.2.2 Mat for Mons ............................................................................................................................ 48 3.2.3 Pelle ping-pang og andre eventyr ............................................................................................ 48 3.3 Mikkjel Fønhus............................................................................................................................ 49 3.3.1 Mannen med ormeøynene ........................................................................................................
Recommended publications
  • Abborhøgda Dokumentasjon
    Foto: Torkel Skoglund, Statskog Abborhøgda Yöperinmaki, Nattbergsbakken, nordre 71/1 - Dokumentasjon til fredningssak Juni 2019 Introduksjon I arbeidet med skogfinske kulturminner har vi valgt en tilnærming hvor de elleve fredningene utfyller hverandre og til sammen forteller skogfinnenes historie i Norge. Mange av de skogfinske kulturminnene er forsvunnet, noe som gjøre det vanskelig å finne helhetlige og godt bevarte kulturminner som er egnet til å fortelle en historie alene. Mange steder står bare fragmenter igjen eller kulturminnet er i dårlig stand. Noen steder er også bygninger flyttet eller tilført ny funksjon. Prosjektet har derfor funnet deler av en helhet flere forskjellige steder, og det er sammenfatningen av disse som prosjektet løfter frem og vil formidle som ett samlet bilde. Hvert av kulturminne som fredes i prosjektet bærer og synliggjør hver for seg slik en liten del av skogfinnenes historie i Norge. På bakgrunn av dette har vi valgt å la dokumentasjonen i hver enkelt fredningssak ha en fellesdel som danner en overbygning over fredningene og forklarer hvordan det enkelte kulturminnet inngår i det store bildet. 2 Bygninger fredet etter § 22 a Eiendomsinformasjon Abborhøgda (Yöperinmaki – Nattergsbakken, nordre) Kongsvinger kommune Gnr/bnr. 71/1 AskeladdenID 222830-13 Bygninger allerede fredet etter § 22a Bu, bygningsnummer 51640, AskeladdenID 222830-2 Grishus, bygningsnummer 51594, AskeladdenID 222830-3 Høyløe, bygningsnummer 51578, AskeladdenID 222830-4 Jordkjeller, bygningsnummer 51624, AskeladdenID 222830-6 Grøntanlegg med driftsflater fredet etter § 15 Kokkhus, bygningsnummer 51616, AskeladdenID 222830-1 Låve, bygningsnummer 51659, AskeladdenID 222830-5 Røykstue, bygningsnummer 51608, AskeladdenID 222830-7 Sommerfjøs, bygningsnummer 51586, AskeladdenID 222830-9 Utomhus, AskeladdenID 222830-11 Vedskjul, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-8 Våningshus, bygningsnummer 51632, AskeladdenID 222830-10 3 Historikk og nærområde Abborhøgda (Yöperinmaki) Plassen ble ryddet av Henrik Pedersen ca.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024
    Kulturminneplan for Grue 2015 – 2024 Vedtatt av kommunestyret 23.03.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning .................................................................................................................................... 6 Formål med planen ............................................................................................................................. 6 Organisering og medvirkning .............................................................................................................. 6 Planens sammenheng med kommuneplanens arealdel ..................................................................... 7 Mål og forutsetninger for planen ........................................................................................................ 7 Mandat ................................................................................................................................................ 8 Aktiviteter/ milepæler ......................................................................................................................... 9 Viktige føringer for planen............................................................................................................ 9 Hvorfor ta vare på kulturminner ......................................................................................................... 9 Kulturminnevernet i forandring .......................................................................................................... 9 Overordnede lovverk og avtaler .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Elverum Tour Bus
    ELVERUM TOUR BUS A tour around the magical borderland – a cultural historical journey by bus with a guide and full board! The bus tour starts at the Norwegian Forest historical settings. The tour continues eastwards Museum where it is possible to park your car. With to Finnskogen. Its idyllic lakes, never-ending forests Price includes: enthusiastic and knowledgeable Gotmar Rustad as and mysterious tales will enchant every visitor. • All transport in a comfortable your guide, we set off for Kongsvinger along state The bus and guide will take us northwards along modern tour bus highway 2. the border, where nature and cultural stories are There are many interesting stories about the closely intertwined, until we eventually end up at • Gotmar Rustad is the guide for local municipalities in Solør, and we will stop off Gravberget Gård for dinner. Storgården farm from the entire trip along the way at the new church in Våler, among 1858 has had an important impact on the develop- • 2-course lunch and guided tour of other places, as we make our way south along the ment of the rural community in the far east of the Kongsvinger Fortress river Glomma. region. • 2-course meal and guided tour The first stop is Kongsvinger Fortress, which After a tour of the farm and one last cup of of Gravberget Gård sits like a crown on top of Vingerberget. We will coffee in Scandinavia’s southernmost wilderness, stop for lunch and a guided tour amid the splendid we make the return trip. 10.00 Departure from the Norwegian Forest Museum approx.
    [Show full text]
  • Download the CIAV NEWSLETTER 2010/18
    1 Due to the terrible disaster in Haiti, the first item of this newsletter has been replaced with a call to all ICOMOS member from Gustavo Araoz, expressing our sentiment of solidarity for the people of Haiti and concern for their country and natural heritage. I am very proud to announce that we have received two very interesting collaborations from CIAV members: Maria Ines Subercaseaux and Arie Sivan. All of us will enjoy reading and watching the images from Rumania and from Israel. The next CIAV annual meeting and seminar will take place in Kongsvinger, Norway from 31st May to 4th June 2010. The organizers are ICOMOS Finland, ICOMOS Norway and ICOMOS Sweden. The organizing committee is made up of Gisle Jakhelln as Chairman from Norway and the following members: Lena Palmqvist from Sweden, David Brand from Norway, and Markku Mattila and Kirsti Kovanen from Finland. We are including some pictures of the colleagues which are working on the field and preparing the conference. The program and other information is also enclosed. Markku Mattila, our CIAV colleague from Finland, presents his International Documentation Camp as VERNADOC 2010, which will take place in coordination with CIAV Annual Meeting and Seminar, with beautiful pictures and very stimulating results of his work. We have a new section: The Picture of the Month, with two pictures sent by Gisle Jakhelln from Norway. There is some news from other events related to vernacular architecture, like the very appealing and colorful vernacular architecture seminar which will take place in Sri Lanka in July. It is also important to mention the “Jornadas de Arquitectura Vernácula” that takes place every year one week before the Holy Week in La Habana, Cuba.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtyper I Våler Kommune, Naturtyper Av Og Verdisetting Kartlegging Fylke Hedmark
    Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Anders Breili MASTEROPPGAVE 30 2006STP. INSTITUTT FOR UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING Norsk tittel: Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke Engelsk tittel: Mapping and evaluation of important areas for biological diversity in Våler municipality, Hedmark Forfatter: Anders Breili Oppdragsgiver: Våler kommune Sidetall: 317 s. + vedlegg Dato: 07.05.2006 Utdrag: Naturtypekartlegging etter DN-håndbok 11 har blitt utført i Våler kommune. I alt 129 lokaliteter har blitt stedfestet, beskrevet og verdsatt. Lokalitetene fordeler seg på 32 med verdien A (Svært viktig), 42 med verdien B (Viktig) og 55 med verdien C (Lokalt viktig). Seks hovednaturtyper er representert blant de kartlagte lokalitetene. Abstract: In Våler municipality in Hedmark important areas for biodiversity have been mapped according to the methodology given by the Directory of Nature Management (Direktoratet for Naturforvaltning). 129 localities were mapped, described and evaluated. The localities are distributed as follows: 32 localities with the value A (Very important), 42 localities with the value B (Important) and 55 localities with the value C (Locally important). Six of the main categories from the handbook are represented among the 129 localities. Emneord: Naturtypekartlegging Verdisetting Naturtyper DN-håndbok 11 Biologisk mangfold Rødlistearter Institusjon: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap 1 Forord Denne naturtypekartleggingen i Våler kommune i Hedmark er utført som min mastergradsoppgave i økologi ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Det har de siste årene blitt ferdigstilt naturtypekartlegginger i mange av landets kommuner, mens noen kommuner fortsatt gjenstår.
    [Show full text]
  • The Realm of the Forest Finns the Seven Croft Trail Is a 7.9 Km Long Hiking Trail in the Border Country Between Sweden and Norway
    The Seven Croft Trail – a hike through Finnskogen in Hedmark and Värmland Price: SEK 20 torsby.se From the mid-1300s until 1809, what is now Finland formed the eastern half of the kingdom of Sweden. The Savolax region in central Finland was inhabited by forest Finns practising slash-and-burn cultivation techniques. In the 1500s and 1600s, many of them migrated to the forest landscape in mid Sweden and parts of eastern Norway. The reasons for this included overpopulation and a lack of forest areas to cultivate. The State encouraged this method of culti- vation and offered several years’ tax exemption to stimulate settle- ment. Today, Finnskogen (literally, “Forest of the Finns”) is the name of the area on both sides of the Swedish/Norwegian border where many of these Finns settled. Seven crofts, two countries; the realm of the forest Finns The Seven Croft Trail is a 7.9 km long hiking trail in the border country between Sweden and Norway. Lekvattnet in Torsby municipality and Varaldskogen in Kongsvinger municipality meet here. As the name implies, the trail leads past seven crofts, all with forest Finn origins. Here you can find everything from the ruins of Valli croft to Ritamäki, which is perhaps the best preserved forest Finn croft in the whole of Finnskogen. The route takes you through a cross-section of Finnskogen’s natural and cultural land- scapes. The trail generally follows old forest and wagon paths. There are two natural starting points for the Seven Croft Trail: On the Swedish side from the car park at Lomsen lake.
    [Show full text]
  • Rally Sweden2019
    2019 Michelin Rally Sweden2019 THURSDAY, FEBRUARY 14 1.90km TORSBY 9:00am Shakedown 6.86km 8:04pm Start, Karlstad trotting track FEBRUARY 8:08pm SS1 Karlstad supers-special 1.90km 9:58pm Parc ferme, Torsby 14»17 FRIDAY, FEBRUARY 15 137.41km - 6:00am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes 7:55am SS2 Hof-Finnskog 1 21.26km th 67 RUNNING 9:08am SS3 Svullrya 1 24.88km - 9:59am SS4 Rojden 1 18.10km 2019 FIA WORLD RALLY 11:34am Service/Tyre change, Torsby 40 minutes TIMETABLE CHAMPIONSHIP: ROUND 2 1:54pm SS5 Hof-Finnskog 2 21.26km 3:17pm SS6 Svullrya 2 24.88km 4:08pm SS7 Rojden 2 18.10km 5:14pm SS8 Torsby 1 8.93km 62 5:50pm Service, Torsby 45 minutes 6:35pm Parc ferme, Torsby SATURDAY, FEBRUARY 16 126.18km entries 6:00am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes TOTAL DISTANCE: 7:44am SS9 Rämmen 1 23.13km 8:35am SS10 Hagfors 1 23.40km 1,460.59km 9:37am SS11 Vargasen 1 14.21km including 19 stages 10:53am Service/Tyre change, Torsby 40 minutes totalling 316.80km 1:02pm SS12 Rämmen 2 23.13km 1:53pm SS13 Hagfors 2 23.40km 3:08pm SS14 Vargasen 2 14.21km 5:45pm SS15 Karlstad super-special 2 1.90km 7:30pm SS16 Torsby Sprint 2.80km 8:00pm Service, Torsby 45 minutes 8:45pm Parc ferme, Torsby SUNDAY, FEBRUARY 17 51.31km 6:30am Service/Tyre change, Torsby 15 minutes SOURCE: WRC.COM - INFORMATION SUBJECT CHANGE TO 7:50am SS17 Likenas 1 21.19km 9:51am SS18 Likenas 2 21.19km 12:18pm SS19 Torsby 2 - Power Stage 8.93km LOCAL TIME - 1:00pm Podium ceremony, Torsby “IT’S THE ONLY ROUND Arnaud Rémy, TO TAKE PLACE ENTIRELY WRC Programme Manager IN WINTRY CONDITIONS“ Michelin Motorsport “Rally Sweden is a one-off event in the world championship because it’s the only round to take place entirely in wintry conditions and on studded tyres.
    [Show full text]
  • Language and Culture in Norway
    LANGUAGE AND CULTURE IN NORWAY EVAMAAGER0 Vestfold University College, Faculty of Education, Tjilnsberg (Noruega) PRESENTACIÓN Eva Maagerjil es profesora de lengua de la Universidad de Vestfold en Noruega. La Universidad de Valencia tiene establecido con esta universidad un convenio de intercambio de alumnos y profesores dentro del programa Sócrates-Erasmus. En este contexto hemos entablado relaciones prometedoras con profesores del área de lengua y literatura de dicha institución y estamos estudiando la puesta en marcha de un grupo conjunto de trabajo en tomo al bilingüismo. En una reciente visita a Valencia la profesora Maagerjil impartió una conferen­ cia sobre la diversidad lingüística y cultural en Noruega y su tratamiento en la escuela. En Noruega conviven diversos dialectos orales del noruego junto con dos versiones oficiales de lengua escrita y dos lenguas no indoeuropeas de las minorías étnicas lapona y finlandesa, a las que hay que añadir las múltiples len­ guas de las minorías de inmigrantes. El interés del tema, la singularidad del caso noruego y la oportunidad de estar preparando este número monográfico de Lenguaje y textos nos movieron a pedirle un artículo para incluir en nuestra revista. Creemos que puede constituir una interesante contribución al debate en tomo al tratamiento de la diversidad lingüística y cultural. Departamento de Didáctica de la Lengua y la Literatura. Universidad de Valencia Palabras clave: dialecto, lengua escrita, lengua oficial, plurilingüismo, inter­ culturalidad, lengua y escuela, lengua e identidad. Key words: Dialect, written language, officiallanguage, multilingualism, inter­ culture, language and school, language and identity. 1. INTRODUCTION Only 4,5 million Norwegians, two written Norwegian languages, a lot of dialects which have such a strong position that they can be spoken even from the platform in the parliament, and no oral standard language which children are taught in school.
    [Show full text]
  • Rie Fra Revholtet, Lokalisert På Glomdalsmuseet I Elverum Kommune Fredet I Henhold Til Kulturminneloven § 15
    Fredning av ria på Glomdalsmuseet Dokumentasjon til fredningssaken Rie fra Revholtet, lokalisert på Glomdalsmuseet i Elverum kommune Fredet i henhold til kulturminneloven § 15. Figur 1. Ria fra Revholtet, avbildet slik den sto på Glomdalsmuseet 22.10.2019. Foto: Agnethe Jovall, Hedmark Fylkeskommune. 1 Fredning av ria på Glomdalsmuseet Dokumentasjon til fredningssaken Innhold Innledning ..................................................................................................................................................... 3 Del I Dokumentasjon av rias eksteriør og interiør. .................................................................................... 5 Eiendomsinformasjon ............................................................................................................................... 5 Plassering ................................................................................................................................................... 6 Datering og skårede årstall........................................................................................................................ 7 Eksteriør .................................................................................................................................................. 10 Interiør ..................................................................................................................................................... 12 Del II Ria på Revholtet .............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Siste Frist for Påmelding Er 25. April. Antall Påmeldte Avgjør Om Det Blir Tur Eller Ikke
    Se vedlagt beskrivelse av turen. Avreise fra Mysen tog/busstasjon kl. 08.00, fra Askim tog/busstasjon kl. 08.20, fra Spydeberg bussholdeplass kl.08.30. Osloforeningens medlemmer går om bord i bussen på Oslo bussterminal kl.09.00. (Obs. forsinkelse kan skje, avhenger av trafikkflyten.) Turoperatør er Finn Carlsens Turistbusser. Pris kr.850.- pr. person. Dette inkluderer all transport til og fra, og på Finnskogen. Guidet tur på Finnskogen. Kaffe og rundstykker som serveres ved ankomst, kanskje tidligere, det bestemmes av turoperatør. Middag med hovedrett, dessert og kaffe serveres før hjemreise. Bespisningen skal etter planen skje på Finnskogen Kro og Motell. Siste frist for påmelding er 25. april. Antall påmeldte avgjør om det blir tur eller ikke. Bindende påmelding! Dersom det blir flere påmeldte enn det antall passasjerer bussen kan ha gjelder prinsippet «førstemann til mølla «. Påmelding for Oslos medlemmer - event. med følge - til: Elin Oddberg tlf.975 46 530 Anne Mari Naglstad tlf.482 05 133. Påmelding for Indre Østfolds medlemmer- event. med følge -til: Bjørg Bodahl Spedstad tlf. 986 70 134 Dersom noen har allergi/matintoleranse må dette gis beskjed om ved påmelding. Husk å oppgi telefonnummer. Blir det tilstrekkelig antall påmeldte, og vi reiser på tur sendes faktura for betaling til de påmeldte straks etter 25.april. Oslo og Indre Østfold lokalforeninger inviterer til dagstur til Finnskogen tirsdag 12.juni. Her følger en beskrivelse av turen. Finnskogene er en opplevelse for livet. Mystikken og trolldommen hviler fortsatt over de store skoger. Man fornemmer slitet og svetten fra skogsarbeiderne og tømmerfløterne. På tur igjennom Finnskogen må man ferdes med alle sanser åpne.
    [Show full text]
  • Motorsport Information 2014 FIA World Rally Championship Calendar Date Country Event Surface
    Motorsport Information 2014 FIA World Rally Championship calendar Date Country Event Surface 14/01–19/01/2014 Rally Monte Carlo Asphalt/snow 05/02–08/02/2014 Rally Sweden Ice & snow 06/03–09/03/2014 Rally Mexico Gravel 03/04–06/04/2014 Rally Portugal Gravel 08/05–11/05/2014 Rally Argentina Gravel 06/06–08/06/2014 Rally Italy Gravel 27/06–29/06/2014 Rally Poland Gravel 01/08–03/08/2014 Rally Finland Gravel 22/08–24/08/2014 Rally Germany Asphalt 12/09–14/09/2014 Rally Australia Gravel 03/10–05/10/2014 Rally France Asphalt 24/10–26/10/2014 Rally Spain Gravel/asphalt 14/11–16/11/2014 Rally Great Britain Gravel Motorsport Information 2014 FIA World Rally Championship calendar Date Country Event Surface 14/01–19/01/2014 Rally Monte Carlo Asphalt/snow 05/02–08/02/2014 Rally Sweden Ice & snow 06/03–09/03/2014 Rally Mexico Gravel 03/04–06/04/2014 Rally Portugal Gravel 08/05–11/05/2014 Rally Argentina Gravel 06/06–08/06/2014 Rally Italy Gravel 27/06–29/06/2014 Rally Poland Gravel 01/08–03/08/2014 Rally Finland Gravel 22/08–24/08/2014 Rally Germany Asphalt 12/09–14/09/2014 Rally Australia Gravel 03/10–05/10/2014 Rally France Asphalt 24/10–26/10/2014 Rally Spain Gravel/asphalt 14/11–16/11/2014 Rally Great Britain Gravel Content 03 Pocket Facts 02/2014 Content FIA World Rally Championship Rally Sweden – preview 04 Volkswagen Polo R WRC – technology 06 Volkswagen Polo R WRC – technical specifications 08 Volkswagen Team – #1 Sébastien Ogier 10 Julien Ingrassia 11 Volkswagen Team – #2 Jari-Matti Latvala 12 Miikka Anttila 13 Volkswagen Team – #9 Andreas
    [Show full text]
  • 2013 Pocket Facts 2013 FIA World Rally Championship Calendar Date Country Event Surface
    Motorsport Information 2013 POCKET FACTS 2013 FIA World Rally Championship calendar Date Country Event Surface 15/01–20/01/2013 Rally Monte Carlo Asphalt/snow 07/02–10/02/2013 Rally Sweden Ice & snow 07/03–10/03/2013 Rally Mexico Gravel 11/04–14/04/2013 Rally Portugal Gravel 02/05–05/05/2013 Rally Argentina Gravel 31/05–02/06/2013 Rally Greece Gravel 20/06–23/06/2013 Rally Italy Gravel 01/08–03/08/2013 Rally Finland Gravel 22/08–25/08/2013 Rally Germany Asphalt 12/09–15/09/2013 Rally Australia Gravel 03/10–06/10/2013 Rally France Asphalt 24/10–27/10/2013 Rally Spain Gravel/asphalt 13/11–17/11/2013 Rally Great Britain Gravel Content 03 Pocket Facts 02/2013 Content FIA World Rally Championship Rally Sweden – preview 04 Volkswagen Polo R WRC – technology 06 Volkswagen Polo R WRC – technical specifications 08 Volkswagen Team – #7 Jari-Matti Latvala 10 Miikka Anttila 11 Volkswagen Team – #8 Sébastien Ogier 12 Julien Ingrassia 13 Volkswagen Team – who’s who 14 Statistics 16 Rally Sweden Rally information 18 Rally history 20 Rally map 22 Rally schedule 24 Rally entrants 26 Volkswagen Motorsport and Volkswagen brand Engagements 28 RALLY THE WORLD campaign 30 Volkswagen Polo R WRC production car 32 Partners 34 Notes 35 Useful addresses 42 As per 29/01/2013 04 Preview The heat is on in the bitter cold: Rally Sweden After the unpredictability comes the icy cold: when Volkswagen Motorsport starts out on the Rally Sweden from 7 to 10 Febru- ary, it will be taking on its second major challenge in the FIA World Rally Championship (WRC).
    [Show full text]