The Gateway to Jotunheimen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fjordstien Frå Nes Til Nes – Langsiktig Plan Og Gjennomføring I Sogndal
Fjordstien - frå nes til nes langsiktig plan og gjennomføring i Sogndal Markus Mohn Werner planleggar Sogndal kommune © Falkeblikk Sogndal: • 8023 innbyggjarar (2018) • + ca. 2000 studentar/vgs. • Prognose 2040: 10 750 • Sterk folkevekst siste 10 år • Ung befolkning • Regionsenter Indre Sogn • 3 planleggarar + plansjef • Nye Sogndal kommune: • Balestrand • Leikanger • Sogndal • Kjend for: • Saft • Fotball • Høgskule • Friluftsliv © Håvard Nesbø, CC «Strandsitjarstaden» Flyfoto 1964 Tett busetnad heilt ned i strandkanten har i tiår hindra tilgang til fjorden for folk flest. «– Då fjorden mista sin kommersielle tyding, snudde vi ryggen til den.» - varaordfører Laura Kvamme (Sp). Urban utvikling • Utgangspunkt strandsona i Sogndal sentrum var i stor grad privatisert, naust, landbruksområde, industri, bustader • Sogndal utviklar seg frå 1960-70 talet til eit moderne sentrum med tettare bygningsmasse, handelssenter mv. • – trongen for å ta vare på grøne strukturar meldar seg – kommuneplanarbeid • Første idé om ein fjordsti – 1980-talet (Distriktshøgskulen, seinare NAMIT-utvalet) • Fleire tilhøve opnar for å gjennomføra ei samla sikring av strandsona for offentleg tilgjenge, ny tunnel gjennom Stedjeberget vil påvirke strandsona her, slaktehuset vert nedlagd, flaumsikring av Sogndalselva som er varig verna, infrastruktur særleg opprydding i avløp direkte i fjorden, den generelle samfunnsutviklinga/ønskje om å rydda opp i ein strandsone med mykje ulikt! - gje alle innbyggjarar tilknyting til sjøen • Prosess over tid • Visjon i kommuneplanen: -
Kyrkjebladet Nr 6 2012
NG 42 A G R KYRKJE- ES. 2012 - Å FOR D . 7 - R N BLAD GLOPPEN LES OM KVA SOM SKAL SKJE I JULA MED KONFIRMANTAR TIL MÅLØY OG MALAWI JUL I GAMLE DAGAR MED DAGMAR TIL MESSE KYRKJEORGEL PÅ SLEDE LINDEMAN PÅ GALLERIET Foto: Harald Aske www.glOppEN.kyrkja.NO Kyrkja i Gloppen VEREIDE SOKN Vi møtest i kyrkja Gje Kyrkjebladet 2 Leiar i soknerådet: Lars Bjarte Osland, Redaksjonen helsar 3 tlf 57 86 57 84 / 990 03 077 som julegåve! Kyrkjetenar: Benny Aasen, tlf 950 22 917 Forventningfull advent, velsigna jul og fredfullt nytt år! Har du born eller sysken eller andre BREIM SOKN Redaksjonen har lagt bak seg eit år med endringar og nye sider. Vi kjenner på at vi er kjære som bur langt borte og ikkje les 16.12 11.00 Hestenesøyra Gudsteneste, Olaf Sig Gundersen Leiar i soknerådet: 3. s i advent 16.00 Hyen Vi syng jula inn, Marius Økland komne eit steg vidare, og takkar for overveldande mykje positiv tilbakemelding for Kyrkjeblad for Gloppen? Då får du her ein Aksel Rygg, tlf. 57 86 75 62 / 412 20 458 Joh 5,31-36 20.00 Breim Julekonsert, Sig. Vengen, Konfirmantane deltek med endringane. Det er viktig for oss å få seie at eit godt blad ikkje berre er avhengig av gratis julegåveidé: Gje dei ein omgang, Kyrkjetenar: Ingvild Reed. tlf 412 40 309 lysprosesjon og skriftlesing fine fargar og moderne design. Innhaldet er heile tida det viktigaste, det vi skriv og dei nei eg meiner ein årgang! Det kan du 19.12 20.00 Vereide Julekonsert, Olaf Sig. -
Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. -
Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene. -
Jotunheimen National Park
Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes. -
190 Buss Rutetabell & Linjerutekart
190 buss rutetabell & linjekart 190 Sogndal-Lom Vis I Nettsidemodus 190 buss Linjen Sogndal-Lom har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun-Gaupne-Sogndal 17:00 2 Gaupne Fortun Lom 08:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 190 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 190 buss ankommer. Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal 190 buss Rutetabell 93 stopp Fortun-Gaupne-Sogndal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 17:00 tirsdag 17:00 Lom Sognefjellsvegen 17, Norway onsdag 17:00 Lom Camping torsdag 17:00 Sognefjellsvegen 32, Norway fredag 17:00 Husom lørdag 17:00 Oƒgsbø søndag 17:00 Nørjordet Sognefjellsvegen 428, Norway Vågåsar 190 buss Info Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal Vågåsarøygarden Stopp: 93 Reisevarighet: 198 min Løkøye Linjeoppsummering: Lom, Lom Camping, Husom, Oƒgsbø, Nørjordet, Vågåsar, Vågåsarøygarden, Flå Løkøye, Flå, Brekkøye, Roberg, Sulheim, Røysheim, Vollakvee, Galdesand, Juvstad, Leira Bru, Brenna, Brekkøye Elvesæter, Leirdalen Bru, Liasanden, Leirvassbukrysset, Jotunheimen Fjellstue, Rustadseter, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, Roberg Sognefjellet Fylkesgrensa, Herva Kryss, Turtagrø, Opptun, Berge, Fortun Kryss, Fortun Bensin, Sulheim Vassbakken, Skjolden, Hauge, Fjøsne, Havhellen, Havhellen Ytre, Ottumsnes, Kvalsvik, Solstrand, Røysheim Luster Oppvekstsenter, Luster, Døsen, Luster Sognefjellsvegen 1526, Norway Banken, Smia, Fuhrneset, Markstein, Myrane Badeplass, Askane, Flahammar, Fagernes, Vollakvee Høyheimsvik Gartnerhallen, Uri, Høyheimsvik, Nes Sognefjellsvegen 1806, Norway Indre, -
Noen Rødlistearter Funnet I Fjellet I Sogndal Kommune 1A 1B
FLORISTISK SMÅGODT Noen rødlistearter funnet i reduseres, og mange områder med et rikt mangfold vil gro igjen med vier. Mange alpine arter er meget fjellet i Sogndal kommune sårbare for slike endringer. De lever i ytterkanten av sitt leveområde og klarer neppe å tilpasse seg store Knut Kai Berget og raske endringer i sitt voksemiljø. De vil derfor Høgskolen i Sogn og Fjordane, avdeling for ingeniør- og natur- bli borte dersom utviklingen fortsetter. Dette er et fag, Boks 133, NO-6851 Sogndal [email protected] aktuelt problemkompleks i Sogndal kommune der mye av arealet består av fjell (det vil si areal over I vår tid hører vi mye om klimaendringer. Middeltem- tregrensen). I Sogndal kommune er berggrunnen peraturen stiger, noe som fører til store endringer i stort sett fattig, spesielt på Kaupangerhalvøya, fjellets flora og vegetasjon. (Birks, H.J.B. & Klande- men innimellom forekommer det små områder med rud, K.2003). Tregrensa forskyver seg oppover og rikere berggrunn bestående av glimmerskifer. I slike mange arter følger med. Arealet med snøleier og is skråninger med glimmerskifer kan en finne en rik fjellflora, spesielt i Sogndalsdalen. En annen faktor som påvirker klima og flora i 1A Sogndal er Jostedalsbreen. Den bidrar med økt nedbør som igjen fører til torvdannelse. Dette kan være noe av grunnen til at en del fjellplanter ser ut til å mangle i sogndalsområdet. De alpine rødlisteartene vil være spesielt utsatte for klimaendringer. I fjellene i sogndalsområdet er det ikke kjent så mange rødlistearter. I det følgende vil jeg beskrive tre av dem (se kart i figur 1) som er funnet her. -
Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov. -
Gudvangen, and a Passangerboat from Flåm/Aurland, Will Take You Through Some of the Most Spectacular Scenery in Norway
2018/2019 www.sognefjord.no Welcome to the Sognefjord – all year! The Sognefjord – Fjord Norways longest and most spectacular fjord with the Flåm railway, Jostedalen glacier, Jotunheimen national park, UNESCO Urnes stave church, local food, Aurlandsdalen valley, UNESCO fjord cruise, kayaking, glacier center, RIB-tours, hiking trails and other activities and accommodations with a fjord view. Deer farm, bathing facilities, fjord kayaking, family glacier hiking, museums, centers, playland and much more for the kids. The UNESCO Nærøyfjord was in 2004 titled by the National Geographic as “the worlds best unspoiled destination”. The Jotunheimen National park has fantastic hiking areas and Vettifossen - the most beautiful waterfall in Norway. There are marked hiking trails in Aurlandsdalen Valley and many other places around the Sognefjord. Glacier hiking at the Jostedalen glacier – the largest glacier on main land Europe – is an unique experience. There is Vorfjellet, Luster ©Vegard Aasen / VERI Media also three National tourist routes in the area – Sognefjellet, Aurlandsfjellet (“the Snowroad”) and Gaularfjellet, with attractions such as the viewpoints Stegastein and “Utsikten”. Summertime offers classic fjord experiences. In the autumn the air is clear and the fjord is Contents Contact us Tourist information dressed in beautiful autumn colors – the best time of the year for hiking and cycling. The Autumn and Winter 6 Visit Sognefjord AS Common phone(+47) 99 23 15 00 autumns shifts to the “Winter Fjord” with magical fjord light, alpine ski touring, snow shoe Sognefjord 8 Fosshaugane Campus Aurland: (+47) 91 79 41 64 walks, ski resorts, cross country skiing, fjord kayaking, RIB-safari, fjord cruises, the Flåm railway «Hiking buses»/Getting to Trolladalen 30 Flåm: (+47) 95 43 04 14 and guided tours to the magical blue ice caves under the glacier. -
Kystlynghei I Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell Og Sund Registreringer I 2013 I Forbindelse Med Handlingsplan for Kystlynghei
MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Utgiver: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern‐ og klimaavdelinga MVA‐rapport 1/2014 Tittel: ISBN: Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund. 978‐82‐8060‐097‐4 Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei. Forfatter: Dato: Kristine Ekelund 06.02.2014 Sammendrag: Rapporten inneholder supplerende og oppdaterte beskrivelser av ti områder med kystlynghei i kommunene Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland. Registreringen er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Hordaland, og er en del av arbeidet med å dokumentere biologiske kvaliteter og skjøtselstilstand i kystlynghei. Kystlyngheiene er en menneskeskapt naturtype som er i rask endring fordi de ikke lenger er i bruk som tidligere. Mange er i ferd med å gro igjen, og med dette er en bekymret for at mye av kulturhistorien og artssammensetningen som er typisk for slike områder vil forsvinne. Dette er bakgrunnen for at kystlynghei er fremmet som kandidat som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. I forbindelse med dette er det laget et faggrunnlag for kystlynghei, med forslag til nasjonal handlingsplan der en tar sikte på å ta vare på et utvalg lyngheiområder langs hele norskekysten. Fitjarøyane og Lygra med Lurekalven er foreslått som referanseområder i Hordaland, men en ønsker også å stimulere til drift og skjøtsel av lynghei utenfor de fylkesvise referanseområdene. Kystlynghei i Hordaland er tidligere kartlagt både gjennom nasjonale registreringer og gjennom den kommunevise kartleggingen av viktige naturtyper som har pågått siden 1999. -
Besøksstrategi for Jotunheimen Nasjonalpark Og Utladalen Landskapsvernområde 2013-2017
Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde 2013-2017 ”En viktig del av varumärkesutvecklingen av Sveriges nationalparker är att välja väg och prioritera”. Statens Naturvårsdverk Forord Dette dokumentet første utgave av besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Strategien er utarbeidet som en del av ”Bruk-vern”-prosjektet hos Fylkesmannen i Oppland. Dette er et tre-årig prosjekt fra 2009-2011, som har vært støttet økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning og Landbruks- og matdepartementet. Styringsgruppa for bruk-vernprosjektet er ledet av fylkesmann Kristin Hille Valla, mens Marit Vorkinn har vært prosjektleder. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og SNO Jotunheimen. Tom Dybwad – FMSF, Rigmor Solem – SNO Jotunheimen, Mai Bakken – Norsk Fjellmuseum og Harald Klæbo – FMOP, har bidratt med gode kommentarer og endringsforslag underveis i arbeidet med strategien. Rigmor Solem har også hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av brukerundersøkelsene i felt. En stor takk til alle! Sluttfasen av arbeidet med strategien har sammenfalt med at lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene er opprettet, dvs. at forvaltningsmyndigheten for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde er overført fra Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Oppland til Nasjonalparkstyre for Jotunheimen og Utladalen. For å få til en mest mulig smidig overgang av forvaltningsmyndighet når det gjelder besøksstrategien, ble strategien sendt på høring fra de to Fylkesmennene. Dette skjedde i forståelse med det nye Nasjonalparkstyret (konstituert 23. mars 2012). Innkomne høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av nasjonalparkforvalterne som danner sekretariatet for nasjonalparkstyret, og behandling og vedtak av strategien skjedde på møte i nasjonalparkstyret 7. november 2012. Høringsdokumentet er nå oppdatert, i tråd med de føringene som framgår av sak 25/2012 i Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. -
Mineralogy and Geological Setting of Allanite-(Ce)-Pegmatites 341
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Mineralogy and geological setting of allanite-(Ce)-pegmatites 341 Mineralogy and geological setting of allanite-(Ce)- pegmatites in western Hurrungane, Jotun Nappe Complex, Norway: an EMP and ID-TIMS study Simon Spürgin, Rune S. Selbekk and Anders Mattias Lundmark Spürgin, S., Selbekk, R. & Lundmark, M. 2009: Mineralogy and geological setting of allanite-(Ce)- pegmatites in western Hurrungane, Jotun Nappe Complex, Norway: an EMP and ID-TIMS study. Norwegian Journal of Geology, vol. 89, pp 341-356, Trondheim 2009, ISSN 029-196X. The 950 ± 1 Ma Berdalsbandet Pegmatite Swarm (BPS) in Hurrungane, in the Jotun Nappe Complex, SW Norway, consists of ≤2 m wide subpa- rallel granitic dykes emplaced in a sinistral non-coaxial shear zone, constraining the age of local Sveconorwegian deformation. The abyssal class dyke swarm is interpreted to be related to local Sveconorwegian anatexis; mineralogy and REE characteristics indicate low degree partial melting. The pegmatites are symmetrically zoned and typically consist of an outer zone of feldspar + allanite-(Ce) + biotite, a transitional zone of feldspar + quartz + schorl + Fe-Ti-oxides, an inner zone of quartz + schorl + garnet + beryl and a core of hydrothermal quartz. A metasomatic rim of biotite is locally developed along contacts to the amphibolite wallrock. Secondary zeolites are suggested to relate to late- to post-Caledonian altera- tion. The dykes contain various rare-earth minerals, predominantly allanite-(Ce). Its composition, determined by electron microprobe (EMP) and 2+ expressed by representative analyses from three samples, is: (Ca0.86REE0.80Mn0.09Th0.01Na0.03)Σ1.79(Al1.79Fe 0.99Mg0.16Ti0.10)Σ3.04(Si3.17P0.01)O12(OH), (Ca1 2+ 3+ 2+ 3+ 0.30 .12REE0.72Mn0.03Th0.01Na0.02)Σ1.90(Al1.73Fe 0.66Fe 0.33Mg0.26Ti0.03)Σ3.01Si3.07O12(OH) and (Ca1.10REE0.74Mn0.02Th0.01Na0.01)Σ1.88(Al1.75Fe 0.69Fe 0.26Mg Ti0.04) 3+ 3+ 2+ 2+ 3+ 3+ 2+ 2+ 3+ Σ3.04Si3.08O12(OH).