CRUISE- SAKEN I BERGEN Metoderapport Skup 2016 Innholdsfortegnelse “Hva er problemet?” s. 1 En viking vender tilbake s. 2 Venezia­reisen s. 3 Drevland går på Facebook: “Mine kjære venner” s. 6 Hva skjedde egentlig i politidistriktet? s. 10 En sittende ordfører siktes for grov korrupsjon s. 13 Verdien av et norsk flagg s. 14 Kritikkstorm mot BT s. 18 Hva er konsekvensene? s. 19 Oversikt over vedlegg ● Vedlegg 1: PDF­er av artikler trykket i Bergens Tidendes papirutgave ● Vedegg 2: Saker publisert på bt.no ● Vedlegg 3: Faksimile av digital, interaktiv tidslinje Journalister: Eystein Røssum ­ [email protected] ­ 975 21885 Anders Haga ­ [email protected] ­ 951 07743 Lars Kvamme ­ [email protected] ­ 920 15431 Rune Christophersen ­ [email protected] ­ 920 13034 “Hva er problemet?” Sommeren og høsten 2015 utspilte et politisk og personlig drama seg i Bergen som byen knapt hadde sett maken til i moderne tid. En sittende ordfører ­ den mest kjente og folkekjære på mange år ­ ble siktet for grov korrupsjon. Hun fikk hjemmet og kontoret på rådhuset ransaket av politiet. Hun ble sykemeldt, og hun måtte be om permisjon fra alle politiske verv. Alt dette skjedde mens byen og ordføreren sto midt i en avgjørende valgkamp ­ et valg som skulle ende med at ordførerens parti fikk sitt dårligste resultat på 16 år. Bergen Høyre måtte gi fra seg byrådsmakten, etter å ha styrt byen gjennom tre sammenhengende valgperioder. Kvinnen som sto i sentrum for disse begivenhetene, Trude Drevland, hadde på toppen av dette nettopp vært gjennom noe som må ha vært en ekstrem belastning: Hennes ektefelle gjennom flere tiår, den kjente bergensadvokaten Odd Drevland, ble i mai idømt en lang fengselsstraff for grovt økonomisk underslag, grovt bedrageri og dokumentfalsk. Korrupsjonssaken mot ordføreren begynte med det som skulle være tidenes 17. mai­fest, i en by som alltid har regnet seg som suveren når det kommer til nasjonaldagsfeiring. En hjemvendt reder skulle spandere kjendiskonsert og fyrverkeri på sine gamle bysbarn. Han skulle samtidig døpe Bergens første cruiseskip siden 80­tallet. Det tradisjonsrike 17. mai­programmet var lagt om, og ordfører Trude Drevland skulle være gudmor og kaste glans. Bråket begynte to dager før den søttendes: Da presenterte ­ og problematiserte ­ Bergens Tidende de rederfinansierte festplanene og historien bak over førstesiden og tre sider inni. Saken vekket sterke følelser. Mange mente BT var surmagede og negative. Følelsene skulle ikke avta, etterhvert som mer ble avdekket og skrevet. Bergens Tidende fikk merke hva som skjer når store deler av byens befolkning, inkludert en rekke lederskikkelser innen akademia, politikk og næringsliv, er sterkt misfornøyd med våre journalistiske valg og vinklinger. Sjefredaktørens innboks rant over av rasende tilbakemeldinger, abonnenter sa opp avisen, ordførerens Facebook­vegg ble fylt opp av støtteerklæringer og angrep på BTs journalistikk og motiver. For Bergens Tidende ble det en krevende balansegang ­ ikke minst fordi en av hovedpersonene var Trude Drevland. Hun var en offentlig maktperson som måtte tåle å bli omtalt og sett i kortene. Samtidig ble hun etterhvert syk. At saken begynte å rulle midt i en valgkamp gjorde ikke de journalistiske vurderingene enklere. I 1 skrivende stund vet ingen hvor historien vil ende. Politiets etterforskning av reder, havnesjef og eks­ordfører pågår fortsatt. Etterforskningsledelsen sier at saken har høy prioritet, men kan ikke svare på når de vil være i mål. I det følgende har vi gjort rede for hva Bergens Tidende har tenkt og gjort i denne saken så langt, og hva slags utfordringer vi har møtt på underveis. En viking vender tilbake “Følg med på Torstein Hagen. Han har bygget seg ganske stor, og det er ikke så ​ mange som har skrevet om ham”. Slik lød tipset journalist Lars Kvamme fikk av en ​ tidligere kollega fra shipping­miljøet i Bergen tidlig i november 2014. Torstein Hagen hadde sin storhetstid i Bergen på 80­tallet, som direktør for Bergenske Dampskipsselskap. Senere var det litt oppmerksomhet rundt hans rolle som beryktet “raider” av shippingselskaper på tampen av jappetiden. Så ble det stille. Men på nyåret 2015 dukket det opp en annonse i lokalpressen. Torstein Hagen inviterte hele byen til Bryggen på 17. mai for å være med på en storslått dåp av hans nyeste havgående cruiseskip, med påfølgende konsert med det meste av bergenske kjendisartister. For å skjønne hva det vil si å legge beslag på hele Bryggen på en 17. mai, må man nesten være fra Bergen. Byens 17. mai­program har vært mer eller mindre uendret siden siste halvdel av 1800­tallet, med prosesjoner og fakkeltog, salutter og festtaler fra tidlig morgen til sen kveld. En radikal omlegging for å gjøre plass til en skipsdåp var åpenbart verdt omtale: Hvordan hadde et privat rederi greid å kuppe hele kveldsarrangementet på 17. mai? At ordfører Trude Drevland skulle være gudmor gjorde ikke spørsmålet mindre interessant. Vi intervjuet blant andre rederen selv ­ en mann det ganske snart skulle bli umulig å få kontakt med ­ om hans planer, og om forholdet hans til Bergen. Vi søkte også i gamle aviser i Nasjonalbiblioteket for å få oversikt over Torstein Hagens historikk i Bergen på 70­ og 80­tallet. Vi bad dessuten om innsyn i alle dokumenter som var registrert i Nærings­ og fiskeridepartementet på “Viking Star”. Det var departementet som hadde sørget for at skipet kunne ha norsk flagg og dermed også Bergen som hjemmehavn ­ noe som igjen hadde vært et argument for at skipet skulle få legge beslag på Vågen på festdagen. Resultatet av dette første arbeidet ble artikkelen “Mannen som kjøpte 17. mai”, som var hovedoppslag i BT 15. mai. 2 Artikkelen ­ og ikke minst kommentaren fra BTs Frode Bjerkestrand, som begynte slik: “Noen har solgt bergensernes 17. mai. Flaut.” ­ førte til et voldsomt ​ ​ engasjement. De fleste tok rederen, Drevland og folkefesten i forsvar, og mente at BT som vanlig var urimelig negative. Konferansier Bjarte Hjelmeland hadde nok folkemeningen på sin side da han under festkonserten på Vågen leste opp en liksom­sms fra BTs sjefredaktør Gard Steiro for de mange tusen frammøtte: “Tenk at BT kunne ta så feil! For en folkefest!! Kos og klemz fra Gard”. Samtidig var opposisjonspolitikere kritiske til Drevlands dobbeltrolle som ordfører og promotør for “Viking Star”, og undret seg over hvordan dåpsfesten hadde kommet i stand. Uken etter dåpen bad vi både Bergen kommune og havnevesenet om innsyn i alle relevante dokumenter knyttet til skipsdåpen og "Viking Star". Vi undersøkte dessuten ordførerens kalender for dagene rundt sjøsettingen i Venezia året før, for å undersøke om hun hadde hatt fri eller vært på jobb. Vi hadde allerede i den første artikkelen 15. mai omtalt at Drevland var på plass da det nye cruiseskipet for første gang fikk vann under kjølen, i Venezia i juni 2014. Men omstendighetene rundt denne reisen hadde vi ikke sett nærmere på. Planen var nå å gå hele prosessen nærmere etter i sømmene. Venezia­reisen En av de første dagene i juni fikk BT et tips som gjorde at vi satte inn høygiret. Trude Drevlands voksne sønn hadde på sin Facebook­profil i juni 2014 lagt ut en selfie av seg selv ombord i et fly. Følgetekst: “Og der krysset man av privatjet på YOLO lista. Sjuke ting. ­ Reiste til Venice, Italy fra Bergen Lufthavn Flesland”. I tillegg hadde han lagt ut to bilder fra Venezia. Opplysningene var oppsiktsvekkende. Dersom dette stemte, måtte det bety at også ordføreren selv hadde reist på denne måten. Og ordførere i Norge er på mange måter som oss andre: De flyr ikke privatfly på jobb. Det var også andre grunner til at tipset ble tatt så på alvor. BA hadde et par dager før stilt spørsmål ved om ordførerens deltakelse på "Viking Star"s jomfrutur til Oslo var på rett side av korrupsjonsloven. I tillegg var ordføreren blitt anmeldt av en politiker og advokat i byen, Bengt Waldow. Det var også påfallende at Drevland overhodet ikke hadde nevnt en såpass uvanlig flytur i de intervjuene hun allerede hadde gitt om sin rolle i den omdiskuterte dåpen. Dersom tipset var korrekt, måtte vi finne svar på en rekke spørsmål: ● Hvilket fly hadde Drevland reist med? ● Hvorfor skjedde reisen i privatfly? ● Hvem hadde vært med? 3 ● Hva hadde reisen kostet? ● Hvem hadde betalt? ● Hvor lenge hadde de vært i Venezia? ● Hva hadde de gjort der? Det eneste vi satt med på dette tidspunktet, var en skjermdump av Facebook­postene, med dato for publisering. Vi antok de var blitt lagt ut samme dag som reisen skjedde, evt. dagen etter. I et første forsøk på å finne ut hva slags fly som var brukt, kjørte vi Googles omvendte bildesøk på et utsnitt av Facebook­skjermdumpen, i håp om å finne bilder av tilsvarende flyinteriør. Søkemotoren ga oss riktignok en mengde flyinteriørbilder, men ingen identiske med vårt. Gransking av et stort antall ulike privatflybilder fra ulike flyutleieselskaper gjorde oss heller ikke klokere ­ det så ut til at individuelle tilpassinger av seter, tepper og paneler er regelen, mer enn unntaket, i dette luksussegmentet. Flere cruisebransjeartikler om Torstein Hagen på nettet fortalte oss at han tidligere hadde brukt et privatfly til å frakte gudmødre til skipsdåper, men det hjalp oss ikke stort mer. Vi søkte også i ulike planespotter­nettsider brukt av norske flyentusiaster, for å se om noen hadde publisert fotografier av en privat­jet som hadde landet på Flesland de aktuelle dagene. Heller ikke dette ga resultater. Først da vi endelig fikk kontakt med riktig kontaktperson hos Avinor på Flesland, løsnet det. Flyplassjefen sa seg villig til å undersøke hvilke privatfly tårnet hadde registrert de to dagene. Flyplassjefen var i utgangspunktet usikker på om han kunne gi ut den informasjonen vi etterspurte. Men etter å ha gått noen runder internt, var konklusjonen at vi kunne få den.