Perspektiv 2050
Tilbud til Rogaland Fylkeskommune fra:
Rodeo Arkitekter AS i samarbeid med Dietz Foresight Rodeo arkitekter AS l Youngstorget 2A, 0181 Oslo l t: 99640364 l e: [email protected] l NO 990 778 302 MVA Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Bakgrunn og oppgaveforståelse
3. Løsningsforslag
4. Fremdriftsplan
5. Bemanning og organisering
Rodeo arkitekter avholder oppstartsseminar for Medvirkningshåndboka hos Universitetsforlaget.
Perspektiv 2050 3 Rodeo arkitekter planlegger, organiserer og bygger utstillingen “Barn ingen adgang” - om barn og medvirkning i planprosessen - for Norsk design- og arkitetkursenter (DogA)
4 Perspektiv 2050 1. Innledning
Vi ser med stor interesse og faglig engasjement på oppdraget ”Perspektiv 2050”. Rodeo arkitekters brede erfaring med strategisk byutvikling, urbanisme og mobilitetsplanlegging vil bli kombinert med Dietz Foresights ekspertise på foresightmetodikk og scenarioprosesser og Even Smith Wergelands historiske blikk og lokalkunnskap om Jærenregionen. Vi kan følgelig tilby et tverrfaglig team som dekker alle viktige behov i «Perspektiv 2050». Medvirkning, kommunikasjon og formidling av analyser og plangrep vil være en rød tråd i arbeidet med «Perspektiv 2050».
I det følgende presenterer vi en helhetlig prosess for utarbeidelsen av fremtidsbilder for Jæren, som bl.a. vil gjøre det vurdere mulighetene for å etterleve FNs bærekraftsmål og andre relevante målsetninger.
Rodeo arkitekter ble opprettet i 2007 og består i dag av 17 fagpersoner, som spenner fra arkitektur og urbanisme, til samfunnsvitenskap og økonomi. Den tverrfaglige tilnærming gjenspeiler to ting: For det første et engasjement for å styrke forholdet mellom arkitektur, planlegging og det samfunnet vi lever i - med mennesket i sentrum. For det andre gjenspeiler det en erfaring med hvordan vi må gå fram for å skape mer levedyktige og godt forankrede prosjekter, der tverrfagligheten ligger til grunn som et felles prosjekt framfor isolert arbeidsdeling. Rodeo jobber for tiden blant annet med et boligutviklings- og boligforskningsprosjekt i Stavanger. For å se helheten i kontorets kompetanse og kapasitet, herunder total bemanning, refereres det til www.rodeo-arkitekter.no.
For å styrke kompetansen på scenarioer har Rodeo arkitekter gått sammen med Jan Dietz i Dietz Foresight AS. Dietz er spesialist på scenarioprosesser og medvirkningsbasert strategi- og policyutvikling, og har omfattende erfaring med bruk av foresightmetodikk i norsk og europeisk kontekst. Selskapet er ledende i Norge på gjennomføring av regionale foresightprosesser med utvikling og anvendelse av scenarioer og veikart. Dietz har kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til regional omstilling og innovasjon, kommunereformen og regionreformen. For utdypende informasjon viser vi til www.dietzforesight.no, som bl.a. inneholder kundeuttalelser, eksempler på scenarier og artikler om medvirkning i regional planlegging og strategiutvikling.
Even Wergeland har bred faglig kunnskap om planlegging på Jæren gjennom sitt arbeid for Stavanger byplankontor (2008/2009) og sitt mangeårige engasjement i debatter om by- og stedsutvikling i regionen, med særlig fokus på kulturminner. Timingen for dette oppdraget er ideell: Høsten 2018 skal Wergeland lede to ekskursjoner til Jæren med studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen, som skal studere historiske og fremtidige utviklingstrekk.
Teamet vi har satt sammen forvalter erfaringer og referanseprosjekter som dekker samtlige temaer som er skissert i konkurransegrunnlaget, og teammedlemmene har inngående kjennskap til og praktisk erfaring med en lang rekke utfordringer innenfor byutvikling og regionutvikling:
• Planleggingsutfordringer i norske regioner • Grønt skifte på regionale premisser • Sentrum og periferi • Vekst og vern • Midlertidige tiltak og langsiktige strategier • Innovasjon og bærekraft • Samarbeids- og organisasjonsmodeller • Kulturdreven byutvikling
Perspektiv 2050 5 • Policy og bærekraftsmål • Byliv og postmoderne økonomier
Vi anser det aktuelle oppdraget, som handler om å identifisere framtidstrender og perspektiver for Jæren - og vurdere konsekvenser av disse opp mot en rekke regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger - for å være svært relevant og interessant. For å lykkes med oppgaven, er evnen til samarbeide på tvers av, og integrere, parallelle prosesser tilknyttet revideringen av regionplanen for Jæren sentral. Potensialet for synergier på tvers av ulike fagutredninger og initiativer er stort, gitt at man klarer å involvere viktige aktører på en meningsfylt, engasjerende måte. Det vil være vesentlig å sikre politisk eierskap og forankring i arbeidet med planforslaget. Målsetningen vår er å formidle de muligheter og avveininger Jæren står overfor på en tydelig måte, med utgangspunkt i en dyp forståelse av regionens stedskvaliteter og ressurser. Rapporten og formidlingsmaterialet vil utformes slik at kunnskapen lett lar seg overføre og kommunisere. Innsiktene skal inspirere til refleksjon og handling. Kommunikasjonsarbeidet innbefatter hele verdikjeden fra problemstilling til prosess og planlegging.
Medvirkningsprosess Billingstad
6 Perspektiv 2050 2. Bakgrunn og oppgaveforsåelse
Vi oppfatter utviklingen av Jæren som et visjonært fellesanliggende, der bærekraft og konkurransedyktighet skal gå hånd i hånd, og der man i særlig stor grad ønsker å legge kunnskapsbaserte vurderinger til grunn. Arbeidet med fremtidsbildene vil gi økt innsikt i en rekke sentrale forhold. Blant annet vil scenarioene synliggjøre usikkerheten rundt ulike trender og drivkrefter, regionens faktiske handlingsrom mot 2050 og hvilke avveininger som må gjøres for å kunne fatte kloke, fremtidsrettede valg for Jæren.
Framtidsbildene for Jæren vil bli utarbeidet gjennom en serie sammenhengende verksteder (workshops), basert på bred, gjennomtenkt medvirkning. Framtidsbildene vil bli benyttet til å kontekstualisere og vurdere de foreliggende ATP-scenarioene, regionale mål og bærekraftsmålene. Sammen med fagutredningene vil resultatene fra dette arbeidet gi grunnlag for en samlet vurdering av implikasjonene for det langsiktige regionale samarbeidet om utviklingen av et attraktivt, bærekraftig Jæren. Vi oppfatter det slik at oppdraget inngår i en større politisk og forvaltningsmessig helhet, der hensikten er å stake ut kursen for det framtidige Jæren.
Revisjonen av Regionalplanen skal styrke og styre utviklingen av Jæren i takt med stadig skiftende samfunnsforhold, frem mot 2050. Denne utviklingen rommer komplekse og sammensatte forhold, der sosiale, økonomiske, miljømessige, kulturelle og fysiske uttrykk står i relasjon til hverandre. Revisjonen av regionalplanen må altså hensynta og planlegge ut i fra sosiale, lokale forståelser, spenninger og motsetninger, historiefortellinger om framtid og fortid, miljøhensyn, innovasjons- og teknologipotensiale. Videre står Jæren står overfor det man kan kalle ulike “samfunnsfloker” knyttet til endrede karakteristika (i.e. befolkningsvekst, nye befolkningsgrupper, utdanning, og til- og fraflytting), spørsmål omkring tjenesteleveranser (inkludert tverrsektorielt og interkommunalt samarbeid), og endringer i nasjonale og internasjonale dimensjoner (i.e. teknologiske fremskritt og sosiale mønster). Mange av disse flokene skjærer på tvers av sektorer og nivåer internt i kommunen, i det sivile samfunn og næringsliv, og fordrer at man kommer sammen for å tenke helhetlig rundt hvor regionen står i dag og hvordan man kan adressere utfordringene over tid. Det strategiske, overordnede arbeidet med å skjønne og begynne å gjøre noe med disse samfunnsflokene, handler om å forstå det store bildet og det dynamiske samspillet mellom sikre og usikre drivkrefter.
Den foreliggende revisjonen av regionalplanen er en spennende mulighet til aktivt å påvirke fremtiden til Jæren - og vise vei. For å utlede noe om denne fremtiden - eller rettere sagt - de mulige fremtidene Jæren står overfor (i flertall), har fylkeskommunen altså bedt om at det utvikles fremtidsbilder. Innsiktene må sees opp mot og i lys av regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger. I arbeidet med fremtidsbildene ligger det en stor oppgave i å drøfte usikkerhetsrommet og implikasjonene av ulike fremtider, ikke minst muligheter og trusler for regionen sett under ett. Basert på en slik forståelse vil det være mulig å definere veivalgene for Jæren på en mer presis måte enn hittil.
De ulike fagutredningene, samt areal- og transport-scenarioene og vekstprognosene som inngår i det foreliggende oppdraget, vil gi et interessant underlag for å diskutere utviklingstrender. Gjennom statistiske metoder og sannsynlighetsberegninger vil man kunne si noe om hvor man er på vei. Men prognoser og framskrivninger har begrenset verdi i komplekse situasjoner der det er nødvendig å bruke et langt blikk. Prognoser og framskrivninger forutsetter at historiske trender fortsetter omtrent som før. Utviklingen i dagens samfunn og marked skjer i stadig høyere tempo, og overraskelsene ser ut til å
Perspektiv 2050 7 komme hyppigere enn tidligere, jfr. bl.a. diskusjonen om «Black Swans». Globaliseringen utløser stadig nye trender og motkrefter. Historiefaget lærer oss også at historien er full av brå endringer og uforutsette hendelser som får store konsekvenser. Det er nettopp på dette punktet scenariometodikken supplerer, utvider og korrigerer bildet. Scenarioer setter utforskning av usikkerheten i sentrum. Scenarioene beskriver radikalt ulike fremtider, de er kontraster som setter ord på usikkerheten. Ved å gå opp skillet mellom usikre og sikre drivkrefter, hjelper scenarioer hjelper oss også til å forstå hva som ligger fast i utviklingen, i form av tunge trender og «pre-determined elements».
Scenarioer er historier, helhetlige sammenhengende fortellinger som taler til både følelser og intellekt. Historiefortelling har derfor en sentral plass i arbeidet med fremtidsbilder. Enhver fremtid bygger på det som har vært, og det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til kombinasjoner av drivkrefter - foregående, eksisterende og fremtidige. Historien er førende i en strukturell forstand i at den legger rammene for videre utvikling, og er samtidig en uvurderlig ressurs for å “komme under huden” på et sted og forstå hvordan historien kan brukes videre i planarbeid for å styrke stedsidentitet og - forståelsen.
For å lykkes med den videre utviklingen av Jæren, vil det være viktig å bygge videre på regionens unike kvaliteter og hegne om det beste i tradisjonene på Jæren. Dette må selvsagt komplementeres med innovative løsninger som kan tilføre merverdi og styrke byenes og bygdenes historiske, fysiske og sosiale identitet, basert på funnene fra de ulike fagutredningene, ATP og vekstanalysene, og fremtidsbildene fra workshopene. Til sammen vil dette kunne si noe om hvilke forhold og forutsetninger som er avgjørende og hvordan man kan kommer inn i en god sirkel i utviklingen. Det vil være viktig at beslutningstakere så vel som befolkningen i Jæren-området kjenner seg igjen i konklusjonene i dette oppdraget. Ikke nødvendigvis fordi de reflekterer alle ønsker og meninger, men fordi det vil være godtgjort at vurderingene er basert på en grundig og pragmatisk forståelse av regionen. Et godt sluttresultat fordrer en dyptgående forståelse av Jæren - både i form av det som har vært, det som er, og hvor regionen er på vei.
I en region som omfatter et bredt økonomisk, sosialt og kulturelt spekter spredt utover en utstrakt geografi er det utfordrende å utarbeide felles målsetninger og strategier som alle i regionen kan stille seg bak. Jæren er en sammensatt region, næringsmessig og befolkningsmessig. Det er derfor viktig at man strukturerer prosessen på en måte sikrer at de ulike perspektivene - og motsetningsforholdene - er representert. Resultatene må utformes slik at de kan benyttes både på fylkesregionalt og kommuneregionalt nivå.
Det vil være avgjørende at fremtidsbildene er forankret gjennom medvirkning og dialog med og mellom ulike aktører på Jæren. Gjennom den foreslåtte prosessen kan man skape en plattform for diskusjon; og det er her man vil kunne sikre eierskap til resultatene fra arbeidet. Dialog om framtiden, gjennom utarbeidelse og bruk av et sett med spennende og samtidig troverdige fremtidsbilder, vil kunne bane vei for at aktørene avklarer sine målsetninger og samler seg om noen fellesnevnere. Prosessen vil kunne stimulere til ansvar for regionen, drive frem resultater og skape en følelse av gjensidig forpliktelse. Basert på erfaringer fra tidligere prosjekter er vi trygge på at medvirkningen vil styrke samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåer, sektor og roller i de berørte kommunene.
Jæren må forholde seg til målsetninger på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Internasjonale og nasjonale ambisjoner legger rammene for overordnede målsetninger, mens regionale ambisjoner vil danne utgangspunkt for spesifikke målsetninger. Vi anser det derfor som viktig å vektlegge de regionale målene i arbeidet med fremtidsbilder. Dette vil være til hjelp i arbeidet med å tydeliggjøre veivalg, konkretisere og forankre fremtidige beslutninger og peke ut en inspirerende og troverdig retning for Jæren på vei mot 2050.
8 Perspektiv 2050 3. Løsningsforslag
Vi vil basere forskningen og analyse på en tverrfaglig forståelse av policy- og samfunnsutvikling tuftet på regional og internasjonal kompetanse, samt vår bakgrunn innen operasjonelle planleggingsfag og dyptdykkende samfunnsvitenskap og humaniora.
For å forstå mulighetsrommet for en videre utvikling og fornyelse av Jæren - og hvordan strategiske valg kan påvirke hvor man ender opp - er framtidsbilder et meget nyttig verktøy. For å få mest mulig ut av dette verktøyet, anbefaler vi at arbeidet med scenarioene inngår som en naturlig del av planprosessen. Scenarioene bør således ikke være et vedheng til planene, men bør brukes til å skape en interessant dagsorden og til å integrere flere andre former for kunnskap. Verkstedene bør benyttes som arenaer for å bringe sammen de viktigste aktørene og interessentene til felles diskusjon om de avgjørende problemstillingene. Formålet vil være å diskutere utviklingen av regionen på et strategisk nivå, med vekt på det store bildet. Tidsperspektivet er langt (2050), og gjennom prosessen vil det være mulig å identifisere og drøfte de viktigste veivalgene på en inngående og samtidig «ufarlig» måte. Slik vil prosessen kunne berede grunnen for en bredere diskusjon i regionen om hva som påvirker Jæren og innbyggerne på godt og vondt mot 2050. Prosessen er en sjanse til å jobbe med kunnskapsbygging og felles faglig utvikling på en ny og annerledes måte som forhåpentlig vil være stimulerende både for deltakerne selv og for fylkeskommunen.
Vi foreslår at vi på oppstartsmøtet diskuterer rammene for arbeidet med regionplanen og føringene for den regionale utviklingen: Vi tenker her på både regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger. På oppstartsmøtet ønsker vi å konkretisere hva oppdragsgiver ønsker å få ut av prosessen, ikke minst hva slags medvirkning som er ønskelig og realistisk. For at vi skal få et solid grep om dette, trenger vi å presisere hvilke resultater man ønsker å oppnå gjennom scenarioprosessen, hvordan scenarioene og andre resultater tenkes brukt (ut over presentasjonen på de to skisserte møtene vinteren 2019) og hvordan oppdragsgiver vil forholde seg til det politiske nivået i dette prosjektet. Det er også viktig å avklare status for annet relevant utviklingsarbeid i Rogaland og på Jæren og hvordan dette vil kunne påvirke vårt aktuelle oppdrag. Det er spesielt viktig å presisere problemstilling(er) for scenarioene og hvordan resultatene fra scenarioprosessen nærmere bestemt vil bli fulgt opp i planleggingsarbeidet.
NB: Vi foreslår at man starter med det som står beskrevet som “del 2: samfunnsutvikling i makro- og langtidsperpektiv” i kravspesifikasjonen, altså scenarioprosessen. Verkstedene som inngår i prosessen, vil fungere både som en kanal for innhenting av informasjon og perspektiver og som en plattform for dialogen med og blant viktige aktører i regionen. Scenarioene vil gi et spennende bakteppe for videre diskusjon og vil bl.a. kunne brukes til å vurdere ulike byplangrep og alternative bosetnings- og lokaliseringsmønstre i et klart framtidsperspektiv. Det vil derfor være fordelaktig å begynne oppdraget i denne enden. Scenarioprosessen kan brukes til å samle inn og systematisere data som er relevant i forståelsen av areal- og transport scenarioene (del 1 og 3), samtidig som en betydelig gevinst vil være at ulike aktører vil få et fortrolig forhold til stoffet. På denne måten sørger vi for at forankringen starter på et så tidlig tidspunkt som mulig i prosessen.
Perspektiv 2050 9 DEL 4: DEL 1: DEL 2: DEL 3: SYNTESE: FREMTIDSBILDER: ATP SCENARIER: ATP & BÆREKFRAFTSMÅL: Samfunnsutvikling Visualisering & Formidling av 3 workshops formidling Utrede & illustrere konsekvenser
ANDRE FAGUTREDNINGER UTARBEIDELSE PLANFORSLAG
Oversikt over prosess: Det aktuelle oppdraget til utføres parallelt med andre fagutredninger og utarbeidelsen av planforslaget. Det aktuelle oppdraget vil bruke informasjon fra utredningsarbeidet og planarbeidet, og samtidig brukes inn i arbeidet med planforslaget. Det er et stort potensialet for synergi mellom de ulike oppdragene. Del 4 vil fungere som en syntese av de ulike utredninger, som samlet vil gi et solid grunnlag for det endelige plandokumentet
For å løse oppdraget vil vi dele inn arbeidet i følgende fire faser:
DEL 1: FRAMTIDSBILDER Vekstprognoser gir et underlag for å diskutere utviklingstrender. Det er likevel slik at statistiske metoder og sannsynlighetsberegninger gir begrenset innsikt i en utvikling preget av stor usikkerhet. Vi vil derfor lage eksplorative (utforskende) scenarioer i tradisjonen fra Shell og GBN gjennom en medvirkningsbasert prosess. Slike scenarioer tegner opp mulige fremtider. Målet er følgelig ikke å beregne sannsynligheten i prosent (noe som ikke lar seg gjøre), men å sirkle inne de avgjørende, usikre drivkreftene i utviklingen. Med interessante og utfordrende mulige scenarioer for hånden er det siden mulig å vurdere både ønskelige og sannsynlige fremtider i et klarere lys. I arbeidet med en regionalplan som strekker seg mot 2050 er det viktig å kunne sette ord på potensialet for gjennomgripende endringer i samfunn og økonomi, for på den måten å bygge opp en sterkere beredskap og kunne opptre «føre-var» i viktige planleggingsspørsmål.
I dette arbeidet er det bl.a. aktuelt å bruke en scenariomatrise (aksekors) som verktøy. I komplekse prosesser som byplanlegging, der man skal ta hensyn til et stort antall samfunnsområder og utviklingstrekk, fungerer scenariomatrisen godt fordi den innarbeider mange og varierte forhold og samtidig tar vare på helheten.
10 Perspektiv 2050 I den utstrekning resultater er tilgjengelige fra utredningsprosesser som foregår parallelt i oppdraget, vil vi kunne ta disse med i kunnskapsgrunnlaget som benyttes på verkstedene. Utredningene er en mulighet til å forankre og kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget. NB: Dialogen på verkstedene vil i seg selv generere kunnskap. Vi tror også at de enkelte deltakerne kan ha stort læringsutbytte av å være med i prosessen.
Rekruttering av deltakere til prosessen blir en sentral oppgave i planleggingsfasen. Vi har gode erfaringer med å organisere en egen scenariogruppe som møter fast på flere verksteder og som får ansvaret for å utvikle scenarioene under profesjonell veiledning (Rodeo, Dietz Foresight). Deltakerne må rekrutteres med henblikk på nåværende og framtidige roller i regionen. Det er interessant å involvere flere generasjoner, næringer og samfunnssektorer. Vi ser for oss at scenariogruppen kan romme interessante personer hentet fra den politiske ledelsen, kommunene, regionrådet, næringslivet, det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.
En godt og allsidig sammensatt scenariogruppe styrker eierskapet både til innsikter og konklusjoner. Med et felles syn på mulighetsrommet for Jæren vil det være betydelig lettere å gå inn i sluttetappene i planprosessen der de endelige retnings- og styringsvalgene skal taes.
DEL 2: VISUALISERING & FORMIDLING AV AREAL OG TRANSPORT-SCENARIER I analysen og visualiseringen av de tre ulike areal- og transport-scenarioene, vil Rodeos erfaring med planleggings- og kommunikasjonsarbeid stå sentralt.
DEL 3: ATP OG BÆREKRAFTSMÅL Å legge FNs bærekraftsmål til grunn for arbeidet med fremtidsbildene er både viktig og riktig. Et slikt grep er i tråd med regjeringens bestemmelse om at målene skal utgjøre det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale, regionale og globale utfordringer. Det er likevel mye som må avklares og konkretsiseres. Med sine 17 mål og 169 korresponderende delmål favner bærekraftsmålene om et meget bredt spekter av tema. Til grunn ligger prinsipper om å utrydde fattigdom, ulikhet og diskriminering, men ikke alle mål er relevante i en norsk kontekst. Denne delen av oppdraget handler om å identifisere hvilke mål og delmål som er relevante for regionen, og hvordan areal- og transportpolitikken legger til rette for - eller motarbeider - lokale muligheter til å innfri disse. Her vil vi spille på vår erfaring fra FN-systemet og policyarbeid i arbeidet med å vurdere areal- og transportplanpolitikken opp mot bærekraftsmålene. Dette vil fokusere på i hvilken grad ulike politiske prioriteringer resulterer i oppnåelsen av mål og delmål.
Her vil vi fokusere særskilt på grønn mobilitet, det vil si utforming som tilrettelegger for gange, sykkel og kollektivtransport, og sammenhengen mellom disse og sentrumsutvikling. For å synliggjøringen forholdet mellom ulike mål, delmål og areal- og transportpolitikken vil vi utarbeide visuelle verktøy og materiale, basert på og komplimenterende til illustrasjonsarbeidet i Del en, kan og vil brukes i del fire av oppdraget.
DEL 4: Konsekvensutredning I siste del av oppdraget vil vi utarbeide en syntese av det foregående arbeidet, som samlet vil synliggjøre implikasjonene for Jæren av ulike trender og drivkrefter, betydningen av regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger og hvilket handlingsrom Jæren både har nå og i et lengre tidsperspektiv.
Som vi har pekt på, gir de ulike fagutredningene og areal- og transport-scenarioene og vekstprognosene et nyttig kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan Jæren vil kunne utvikle seg på sikt. I kombinasjon med fremtidsbildene fra scenario-verkstedene, hvor en helhetsvurdering av sikre og usikre utviklingstrekk har blitt diskutert, vil man dekke et vidt spektrum av utfall for Jæren. Utfallene må sammenholdes med målsetningene for utviklingen av Jæren. Dette rammeverket gir oss et sett med kriterier til å vurdere veivalg. For hver utviklingslinje eller hvert utfall vil avveininger mellom grad av oppnåelse
Perspektiv 2050 11 av ulike mål og delmål synliggjøres. Den sammenstilte analysen av alle utviklingslinjer fordrer en tydelig, dynamisk og samtidig enkel visuell fremstilling for å være anvendelig. Til dette kan man bruke ulike visualiserings- og presentasjonsverktøy. I Rodeo har vi jobbet mye med ulike måter å presentere innsikter, slik at de skal være tilgjengelige og nyttige for mottakergruppene. I arbeidet med Fornebu Sør, for eksempel, har vi utarbeidet en kommunikasjonspakke, som inkluderer både film (se den her: https:// www.youtube.com/watch?v=ykRDbzyjRd4), et kvalitetsprogram og brosjyrer som har blitt brukt til å informere og spre kunnskap om prosjektet og området til politikere og administrasjon, private aktører, interesseorganisasjoner, til beboere i området og generelt. Vi ser at fylkeskommunen har utarbeidet en video for å informere om den forestående revisjonen av regionsplanen, og ser potensiale for å bruke video også for å formidle fremtidsbildene for og / eller syntesen av utredningene som har blitt gjort i forbindelse med planprosessen. Vi ser også for oss at resultatene formidles gjennom en rapport med tydelige illustrasjoner og diagrammer, som gir en helhetlig oversikt over konsekvensene av ulike utviklings- og fremtidssenarioer. Dietz Foresight har forøvrig omfattende erfaring med tilretteleggelse og formidling av scenarioer.
Kongsberg kultur og kunnskapspart Rodeo arkitekter (samarbeid med HRTB)
12 Perspektiv 2050 4. Framdriftsplan og budsjett
Basert på opplegget skissert ovenfor, har vi utviklet respektive tentative planer for tidsbruk og arbeidsflyt i prosjektet. Vi gjør oppmerksom på at dette er åpent for endringer, og oppdragsgiver er velkommen til å fremme både krav og innspill. Vi har bevisst valgt å ikke sette datoer for de ulike møtene (med unntak av fristene nevnt i konkurransegrunnlaget), da dette er noe vi må komme til enighet med og tilpasse oppdragsgiver.
START
Uke 18, 2018 Uke 19 Uke 23 Uke 25
Opprette dialog med Evaluere og videreutvikle Analyse workshop 1 FORBEREDELSE oppdragsgiver, finne felles vårt grep om oppdraget, Fremtidsbilder: Forbedredelse workshop 2 plattform og enighet om inkludert suksesskriterier Datainnsamling målsetting og prosess DEL 1
1 2 3 DEL 2 ARBEIDSMØTE OPPSTARTSMØTE WORKSHOP 1 WORKSHOP 2 SKYPE STAVANGER STAVANGER STAVANGER DEL 3 (uke 18, 2018) hva nnes av eksisterende data? (uke 23, 2018) (uke 25, 2018)
(uke 19, 2018) DEL 4
RAPPORTSKRIVING
Uke 36 Uke 34 Uke 32 Uke 29 LEVERANSE
Syntese/ ATP & Analyse workshop 2 konsekvensutredning Visualisering & formidling MØTER MED bærekraftsmål ATP scenarier Forbedredelse workshop 3 OPDRAGSGIVER
4 3 4
ARBEIDSMØTE ARBEIDSMØTE WORKSHOP 3 SKYPE SKYPE STAVANGER
drøfte ny kunnskap drøfte ny kunnskap (uke 28, 2018) (uke 36, 2018) (uke 32, 2018)
Uke 36 Uke 40 Uke 49 2019
Analyse Leveranse Innlegg innspills- Legge frem utkast konferanse resultat Rapportskriving
5 ! ! !
ARBEIDSMØTE FØRSTEUTKAST KONFERANSE MØTE SKYPE STAVANGER STAVANGER
drøfte status i analysearbeidet levere førsteutkast Innspillskonferanse Politisk før levering av førsteutkast til kommentering styringsgruppe (vinter, 2018) (uke 6, 2018) (uke 49, 2018) (vinter, 2019) Høringskonferanse
(februar, 2019) Arbeidsopplegg og tidsplan svarer til oppdragets fastpris på NOK 600.000,- eks mva.
Perspektiv 2050 13 5. Bemanning og organisering
Rodeo arkitekter har gått sammen med Dietz Foresight og Even Smith Wergeland for å tilby et tverrfaglig team med spesialkompetanse på alle områder oppdragsgiver etterspør.
Rodeo arkitekter er et tverrfaglig arkitektkontor som ble opprettet i 2007 og består i dag av 15 arkitekter, urbanister og samfunnsvitere. Den tverrfaglige tilnærmingen gjenspeiler et engasjement for å styrke forholdet mellom arkitektur, planlegging, miljø og det samfunnet vi lever i for å skape mer bærekraftige og levedyktige prosjekter, med mennesket i sentrum. Kort fortalt: mer bærekraftige og levedyktige prosjekter, med mennesket i sentrum.
Dietz Foresight er et ledende analyse- og strategiselskap som spesialiserer seg på scenarioer og regionale foresightprosesser. Dietz Foresight har bred erfaring med prosessledelse og strategisk rådgivning, og bistår som fasilitator ved gjennomføring av fremtidsverksteder, strategisamlinger og medvirkningsbaserte strategi- og endringsprosesser.
Even Smith Wergeland har bred faglig kunnskap om planlegging på Jæren gjennom sitt arbeid for Stavanger byplankontor (2008/2009) og sitt mangeårige engasjement i debatter om by- og stedsutvikling i regionen, med særlig fokus på kulturminnefaglige forhold.
Rodeos tverrfaglige tilnærming gjenspeiler det nære forhold mellom arkitektur, byutvikling og samfunn. Vi jobber fra overordnet, strategisk nivå helt ned til konkret detaljprosjektering av byggprosjekter.Kontoret har utstrakt erfaring og innsikt i byutvikling i Norge og internasjonalt. Gjennom en tverrfaglig, samarbeidsvillig og åpen tilnærming har kontoret fått gjennomslagskraft for sine metoder, og representerer en tydelig retning innen samfunnsanalyse, strategiutvikling, byplanlegging og arkitektur med mer. Kombinasjonen av nysgjerrighet, innovasjon og forståelse av gjennomførbarhet har vært kritiske suksessfaktorer Rodeos historie. Rodeo arkitekter er et erfarent kontor med en omfattende og tverrfaglig portefølje, og kan for oppdraget tilby bred faglig forståelse, detaljert lokalkunnskap og svært relevant erfaring for å gjennomføring av prosjektet.
Organisering
Nøkkelpersonene i prosjektteamet har bred og overlappende fagkunnskap, som vil sikre et solid sluttprodukt. Prosjektteamet vi har satt sammen innhar spesialkompetanse på samfunnsøkonomi, policy urbanisme, geografi, kultur, og fremtidsstenkning.
Prosjektledelsen vil sørge for å til enhver tid hente inn de ressurspersonene og spesialistkompetanse som er nødvendig for gjennomføring, avhengig av de konkrete oppgavene. Prosjektleder vil være kontaktperson og delta i møter med oppdragsgiver i hele prosessen, eventuelt sammen med aktuelle andre kompetansepersoner der det viser seg nødvendig.
Vår kombinasjon av samfunnsviter, urbanister og arkitekter gir oss en bred virkelighetsforståelse, og teamet som er satt sammen for dette oppdraget har stor kompetanse både gjennom forskning og strategisk arbeid. Som en del av et tverfaglig arkitektkontor med praktiserende arkitekter på laget har vi solid erfaring med relevante problemstillinger rundt anvendelse av policy og regulerinsbestemmelser, og andre styringsverktøy i norsk planlegging.
14 Perspektiv 2050 Knut Schreiner Henning Sunde kultursosiolog eiendomsutvikling
R E Kenneth Dahlgren O S sosiolog R E S R U S S Jan Dietz E Even R strategi og historiker ledelse A E T
E