Perspektiv 2050 Tilbud til Rogaland Fylkeskommune fra: Rodeo Arkitekter AS i samarbeid med Dietz Foresight Rodeo arkitekter AS l Youngstorget 2A, 0181 Oslo l t: 99640364 l e: [email protected] l NO 990 778 302 MVA Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn og oppgaveforståelse 3. Løsningsforslag 4. Fremdriftsplan 5. Bemanning og organisering Rodeo arkitekter avholder oppstartsseminar for Medvirkningshåndboka hos Universitetsforlaget. Perspektiv 2050 3 Rodeo arkitekter planlegger, organiserer og bygger utstillingen “Barn ingen adgang” - om barn og medvirkning i planprosessen - for Norsk design- og arkitetkursenter (DogA) 4 Perspektiv 2050 1. Innledning Vi ser med stor interesse og faglig engasjement på oppdraget ”Perspektiv 2050”. Rodeo arkitekters brede erfaring med strategisk byutvikling, urbanisme og mobilitetsplanlegging vil bli kombinert med Dietz Foresights ekspertise på foresightmetodikk og scenarioprosesser og Even Smith Wergelands historiske blikk og lokalkunnskap om Jærenregionen. Vi kan følgelig tilby et tverrfaglig team som dekker alle viktige behov i «Perspektiv 2050». Medvirkning, kommunikasjon og formidling av analyser og plangrep vil være en rød tråd i arbeidet med «Perspektiv 2050». I det følgende presenterer vi en helhetlig prosess for utarbeidelsen av fremtidsbilder for Jæren, som bl.a. vil gjøre det vurdere mulighetene for å etterleve FNs bærekraftsmål og andre relevante målsetninger. Rodeo arkitekter ble opprettet i 2007 og består i dag av 17 fagpersoner, som spenner fra arkitektur og urbanisme, til samfunnsvitenskap og økonomi. Den tverrfaglige tilnærming gjenspeiler to ting: For det første et engasjement for å styrke forholdet mellom arkitektur, planlegging og det samfunnet vi lever i - med mennesket i sentrum. For det andre gjenspeiler det en erfaring med hvordan vi må gå fram for å skape mer levedyktige og godt forankrede prosjekter, der tverrfagligheten ligger til grunn som et felles prosjekt framfor isolert arbeidsdeling. Rodeo jobber for tiden blant annet med et boligutviklings- og boligforskningsprosjekt i Stavanger. For å se helheten i kontorets kompetanse og kapasitet, herunder total bemanning, refereres det til www.rodeo-arkitekter.no. For å styrke kompetansen på scenarioer har Rodeo arkitekter gått sammen med Jan Dietz i Dietz Foresight AS. Dietz er spesialist på scenarioprosesser og medvirkningsbasert strategi- og policyutvikling, og har omfattende erfaring med bruk av foresightmetodikk i norsk og europeisk kontekst. Selskapet er ledende i Norge på gjennomføring av regionale foresightprosesser med utvikling og anvendelse av scenarioer og veikart. Dietz har kjennskap til aktuelle problemstillinger knyttet til regional omstilling og innovasjon, kommunereformen og regionreformen. For utdypende informasjon viser vi til www.dietzforesight.no, som bl.a. inneholder kundeuttalelser, eksempler på scenarier og artikler om medvirkning i regional planlegging og strategiutvikling. Even Wergeland har bred faglig kunnskap om planlegging på Jæren gjennom sitt arbeid for Stavanger byplankontor (2008/2009) og sitt mangeårige engasjement i debatter om by- og stedsutvikling i regionen, med særlig fokus på kulturminner. Timingen for dette oppdraget er ideell: Høsten 2018 skal Wergeland lede to ekskursjoner til Jæren med studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen, som skal studere historiske og fremtidige utviklingstrekk. Teamet vi har satt sammen forvalter erfaringer og referanseprosjekter som dekker samtlige temaer som er skissert i konkurransegrunnlaget, og teammedlemmene har inngående kjennskap til og praktisk erfaring med en lang rekke utfordringer innenfor byutvikling og regionutvikling: • Planleggingsutfordringer i norske regioner • Grønt skifte på regionale premisser • Sentrum og periferi • Vekst og vern • Midlertidige tiltak og langsiktige strategier • Innovasjon og bærekraft • Samarbeids- og organisasjonsmodeller • Kulturdreven byutvikling Perspektiv 2050 5 • Policy og bærekraftsmål • Byliv og postmoderne økonomier Vi anser det aktuelle oppdraget, som handler om å identifisere framtidstrender og perspektiver for Jæren - og vurdere konsekvenser av disse opp mot en rekke regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger - for å være svært relevant og interessant. For å lykkes med oppgaven, er evnen til samarbeide på tvers av, og integrere, parallelle prosesser tilknyttet revideringen av regionplanen for Jæren sentral. Potensialet for synergier på tvers av ulike fagutredninger og initiativer er stort, gitt at man klarer å involvere viktige aktører på en meningsfylt, engasjerende måte. Det vil være vesentlig å sikre politisk eierskap og forankring i arbeidet med planforslaget. Målsetningen vår er å formidle de muligheter og avveininger Jæren står overfor på en tydelig måte, med utgangspunkt i en dyp forståelse av regionens stedskvaliteter og ressurser. Rapporten og formidlingsmaterialet vil utformes slik at kunnskapen lett lar seg overføre og kommunisere. Innsiktene skal inspirere til refleksjon og handling. Kommunikasjonsarbeidet innbefatter hele verdikjeden fra problemstilling til prosess og planlegging. Medvirkningsprosess Billingstad 6 Perspektiv 2050 2. Bakgrunn og oppgaveforsåelse Vi oppfatter utviklingen av Jæren som et visjonært fellesanliggende, der bærekraft og konkurransedyktighet skal gå hånd i hånd, og der man i særlig stor grad ønsker å legge kunnskapsbaserte vurderinger til grunn. Arbeidet med fremtidsbildene vil gi økt innsikt i en rekke sentrale forhold. Blant annet vil scenarioene synliggjøre usikkerheten rundt ulike trender og drivkrefter, regionens faktiske handlingsrom mot 2050 og hvilke avveininger som må gjøres for å kunne fatte kloke, fremtidsrettede valg for Jæren. Framtidsbildene for Jæren vil bli utarbeidet gjennom en serie sammenhengende verksteder (workshops), basert på bred, gjennomtenkt medvirkning. Framtidsbildene vil bli benyttet til å kontekstualisere og vurdere de foreliggende ATP-scenarioene, regionale mål og bærekraftsmålene. Sammen med fagutredningene vil resultatene fra dette arbeidet gi grunnlag for en samlet vurdering av implikasjonene for det langsiktige regionale samarbeidet om utviklingen av et attraktivt, bærekraftig Jæren. Vi oppfatter det slik at oppdraget inngår i en større politisk og forvaltningsmessig helhet, der hensikten er å stake ut kursen for det framtidige Jæren. Revisjonen av Regionalplanen skal styrke og styre utviklingen av Jæren i takt med stadig skiftende samfunnsforhold, frem mot 2050. Denne utviklingen rommer komplekse og sammensatte forhold, der sosiale, økonomiske, miljømessige, kulturelle og fysiske uttrykk står i relasjon til hverandre. Revisjonen av regionalplanen må altså hensynta og planlegge ut i fra sosiale, lokale forståelser, spenninger og motsetninger, historiefortellinger om framtid og fortid, miljøhensyn, innovasjons- og teknologipotensiale. Videre står Jæren står overfor det man kan kalle ulike “samfunnsfloker” knyttet til endrede karakteristika (i.e. befolkningsvekst, nye befolkningsgrupper, utdanning, og til- og fraflytting), spørsmål omkring tjenesteleveranser (inkludert tverrsektorielt og interkommunalt samarbeid), og endringer i nasjonale og internasjonale dimensjoner (i.e. teknologiske fremskritt og sosiale mønster). Mange av disse flokene skjærer på tvers av sektorer og nivåer internt i kommunen, i det sivile samfunn og næringsliv, og fordrer at man kommer sammen for å tenke helhetlig rundt hvor regionen står i dag og hvordan man kan adressere utfordringene over tid. Det strategiske, overordnede arbeidet med å skjønne og begynne å gjøre noe med disse samfunnsflokene, handler om å forstå det store bildet og det dynamiske samspillet mellom sikre og usikre drivkrefter. Den foreliggende revisjonen av regionalplanen er en spennende mulighet til aktivt å påvirke fremtiden til Jæren - og vise vei. For å utlede noe om denne fremtiden - eller rettere sagt - de mulige fremtidene Jæren står overfor (i flertall), har fylkeskommunen altså bedt om at det utvikles fremtidsbilder. Innsiktene må sees opp mot og i lys av regionale, nasjonale og internasjonale målsetninger. I arbeidet med fremtidsbildene ligger det en stor oppgave i å drøfte usikkerhetsrommet og implikasjonene av ulike fremtider, ikke minst muligheter og trusler for regionen sett under ett. Basert på en slik forståelse vil det være mulig å definere veivalgene for Jæren på en mer presis måte enn hittil. De ulike fagutredningene, samt areal- og transport-scenarioene og vekstprognosene som inngår i det foreliggende oppdraget, vil gi et interessant underlag for å diskutere utviklingstrender. Gjennom statistiske metoder og sannsynlighetsberegninger vil man kunne si noe om hvor man er på vei. Men prognoser og framskrivninger har begrenset verdi i komplekse situasjoner der det er nødvendig å bruke et langt blikk. Prognoser og framskrivninger forutsetter at historiske trender fortsetter omtrent som før. Utviklingen i dagens samfunn og marked skjer i stadig høyere tempo, og overraskelsene ser ut til å Perspektiv 2050 7 komme hyppigere enn tidligere, jfr. bl.a. diskusjonen om «Black Swans». Globaliseringen utløser stadig nye trender og motkrefter. Historiefaget lærer oss også at historien er full av brå endringer og uforutsette hendelser som får store konsekvenser. Det er nettopp på dette punktet scenariometodikken supplerer, utvider og korrigerer bildet. Scenarioer setter utforskning av usikkerheten i sentrum. Scenarioene beskriver radikalt ulike fremtider, de er kontraster som setter ord på usikkerheten. Ved å gå opp skillet mellom usikre og sikre drivkrefter, hjelper