Foreløpig Rapport

FORELØPIG RAPPORT

FORORD

Denne rapporten er en analyse av virkninger for Vågsøy av å slå seg sammen med Flora til Kinn kommune. Forespørselen og ønske om rapporten er kommet fra aksjonen Nei til Kinn i Vågsøy. Undertegnende har gjennomført analysene og arbeidet uten andre føringer enn ønske om en faglig konsekvensutredning av at Vågsøy slås sammen med Flora, og om det vil være fordelaktig for innbyggerne i Vågsøy og for utviklingen av Vågsøysammfunnet. Vågsøy kommunestyre behandlet spørsmålet om sammenslåing i kommunestyremøte den 30. mars 2017. Til grunn for behandlingen lå en utredning fra rådmannen i Vågsøy. Ved siden av vedtaksprotokoller er 7 sider saksopplysninger og har i noen grad preg av å være en utredning av saksforholdet. Det er en generell redegjørelse for økonomiske ordninger knyttet til sammenslåing av kommuner og en svært kortfattet vurdering av utfordringer med å stå alene. I tillegg er det en kort redegjørelse fra en innbyggerundersøkelse. Den indikerer at et stort flertall av innbyggerne er mot sammenslåing. Videre er det en konklusjon hvor sammenslåing med Flora anbefales. Saksframlegget inneholder ikke det vurderingsgrunnlag og de fakta som er nødvendig for å opplyse en så viktig og krevende problemstilling. Informasjonsgrunnlag for å vurdere regional utvikling, næringsliv og arbeidsplasser, demokrati og maktforhold, kommunale tjenester og interkommunalt samarbeid for å nevne noen av de viktige forhold som må vurderes, er så godt som fraværende. Heller ikke på det kommunaløkonomiske område er det noen skikkelig analyse. Eventuelle virkninger for eksempel på arbeidsgiveravgiften er ikke em gang nevnt. Senere (august 2017) er det kommet en grundig analyse fra Telemarkforskning «Utgreing av kystkommune i området Flora, Bremanger og Vågsøy». Denne utredningen inneholder et godt teknisk faktagrunnlag om befolkning, næringsliv og arbeidsplasser samt pendling og bo og arbeidsmarkedsregioner. Den inneholder også en grundigere vurdering av økonomiske konsekvenser av sammenslåing. Særlig det tekniske faktagrunnlag har vært nyttig å bruke i denne utredningen. Flykaptein Per Gunnar Stensvaag har laget en analyse av avstandsulemper for Kinn kommune sammenlignet med andre kommuner som har store avstandsutfordringer. Ansvaret for utredningen og vurderinger er mine.

Vågsøy 19.04 2018 Bjarne Jensen

INNHOLD

1. Sammendrag

2. Tidligere kommuneinndelinger i Nordfjord

3. Hva er en kommune

4. Avstander og pendlingsmønster mellom Vågsøy og Flora

5. Demokrati

6. Regional utvikling - befolkning og arbeidsplasser

7. Bedre kommunale tjenester

8. Bedre myndighetsutøvelse

9. Kommunal økonomi

10. Interkommunalt samarbeid

11. Avsluttende kommentarer

Referanser

Vedlegg

Flykaptein Per Gunnar Stensvaag Avstandsulemper i Kinn kommune sammenlignet med andre norske kommuner med store avstandsulemper,

1. Sammendrag

I denne rapporten analyseres konsekvenser for Vågsøy av å bli slått sammen med Flora til Kinn, og om dette er en bedre løsning enn å fortsette som egen kommune. Primært er kommunen et fellesskap for innbyggerne i et geografisk område for å ivareta kommunale fellestjenester og sikre god utvikling i kommunen. Derfor er det viktig at innbyggerne har felles interesser, og en må prøve å unngå inndelinger som gir sterkt motstridende interesser. Hovedproblemet med Kinn kommune er at innbyggerne i Vågsøy og Flora i liten grad har felles interesser i utviklingen av fellestjenestene. På mange områder har de tvert imot motstridende interesser. Det gjelder viktige kommunikasjoner som veiløsninger og prioriteringer av dem, flyplass, næringspolitikk og lokalisering av arbeidsplasser og rett og slett at de hører hjemme i ulike regioner. Det til rette for så sterke motsetninger i Kinn at det styringsmessig kan bli en lite effektiv kommune. Det kan til og med reises spørsmål om Kinn kan overleve som kommune på lengre sikt.

Vågsøy kommune er en relativt lettdreven kommune sammenlignet med de fleste kommuner i distrikts-Norge. Den er ikke veldig stor i areal (177 km2), er veldreven og har byen Måløy som et flott senter. Flora er noe mere tungdreven. Med sine nesten 700 km2 i areal er den nesten fire ganger så stor som Vågsøy. Folketallet i Vågsøy er på vel 6000 innbyggere, mens det i Flora er ca. 12000. På grunn av store avstander mellom de to kommunene, må de på tjenesteområder som grunnskole og barnehager, pleie og omsorg og helse og sosialtjenester ha separate funksjoner og de vil til dels måtte operere med doble funksjoner og mere kompliserte lederstrukturer. På disse områder bruker kommunen ca. 80 prosent av sine ressurser. Derfor vil Kinn bli en mere tungdreven kommune enn det særlig Vågsøy er i dag, men også sammenlignet med dagens Flora kommune.

Vågsøy har hatt utfordringer med utviklingen i folketallet. Det ble redusert fra 6479 i 2000 til omkring 6000 i 2008. Siden har folketallet vært stabilt. Byen Måløy har de siste 10 årene hatt samme vekst i folketallet som Florø - gjennomsnittlig på 0,8 pst. per år. Kommunen har snudd en negativ utvikling til en mere positiv utvikling. De siste ti år har det vært god vekst både i privat sektor og offentlig sektor. Gjennomsnittlig vekst i arbeidsplasser per år i Vågsøy har vært 1,6 prosent i offentlig sektor og 0.5 prosent i privat sektor. Flora har til sammenligning også høy vekst i offentlige arbeidsplasser (1,4 pst), mens det har vært 0-vekst for private arbeidsplasser.

Mangelen på felles interesser har også sammenheng med at de to kommuner ikke har felles bolig og arbeidsmarked. Tvert imot de to kommunene har hver for seg velintegrerte bolig og arbeidsmarkeder, og det forekommer nesten ikke pendling mellom kommunene. Når det gjelder næringsliv og offentlig tjenester kan en derfor se bort at sammenslåingen kan gi synergieffekter.

For innbyggerne i Vågsøy svekkes lokaldemokratiet. I dag er det 27 folkevalgte medlemmer i kommunestyret i Vågsøy, dvs. 224 innbyggere per folkevalgt. I nye Kinn vil dette forholdstallet bli doblet til 449 innbyggere bak hver folkevalgt. Innbyggerne blir langt dårligere representert. Dersom sammensetningen i det nye kommunestyret skulle gjenspeile folketallet ville antall representanter fra Vågsøy bli 12/13 i det nye kommunestyret, mens Flora ville fått 26/27. Selv om det kan sørges for en noe jevnere fordeling på kort sikt, blant annet gjennom nominasjoner og bygdelister, må en påregne at dette vil skje på lang sikt. Vågsøy blir da juniorpartner i storkommunen.

En kan ikke være sikker på alle virkninger på kommunens økonomi selv på kort sikt. Dette er drøftet under pkt. 9 i rapporten. Det er usikkerhet om ny arbeidsgiversone etter 1. januar 2021 og størrelsen på kostnadene til gjennomføringen av sammenslåingen. I beste fall kan kommunene håpe på at de får dekket sine kostnader til fusjonen gjennom reformstøtten og engangstilskudd. Vågsøy må påregne å komme i en sone med høyere arbeidsgiveravgift. Det vil gi kommunene en kostnadsøkning til lønnsutgifter på 9 til 10 millioner kroner (+ 3,5 pst av lønnsutgifter inklusive arbeidsgivers pensjonspåslag) fra 1, januar 2021. Spørsmålet blir om det nye regionsentertilskudd , andre nye tilskudd samt andre endringer i inntektssystemet for kommunene kan kompensere dette tapet. Min vurdering er at da Vågsøy og Flora vedtok sammenslåing kunne de håpe på å komme ut i balanse. Utskilling av Bryggja fra Vågsøy endrer denne vurderingen. Den innebærer at Vågsøy mister ca. 30/35 millioner av inntekter de har i dag fordi Bryggjaområdet med 541 innbyggere flyttes til Stad kommune. Da vil administrasjonskostnadene i Vågsøy bli vanskeligere å bære. Selv om det er usikkerhet knyttet til flere av de økonomiske effekter bør en samlet ta høyde for at den kommunale aktivitet i Vågsøy på kort sikt får lavere inntekter og trangere økonomi etter sammenslåingen.

På lang sikt vil inndelingstilskuddet falle bort. Det skal kompensere for kommunenes tap av statlig rammetilskudd på grunn av sammenslåingen. På lang sikt vil kommunene Vågsøy og Flora tape inntekter sammenlignet med om de fortsatte som egne kommuner. Spørsmålet blir om sammenslutningen gir gevinster som kompenserer for dette (sterkere befolkningsutvikling og bedre næringsutvikling, lavere kommunale kostnader) eller øker tapet(svakere befolkningsutvikling og næringsutvikling eller vedvarende høyere kostnader).

Spesielt fordi en i tillegg har mistet Bryggja og at en må forvente en høyere sone for arbeidsgiveravgift, vil den kommunale aktivitet i Vågsøy mest sannsynlig få lavere inntektsgrunnlag og høyere kostnader på lang sikt som følge av sammenslåingen. I den økonomiske vurderingen må en også ta hensyn til at Flora vil ha langt høyere gjeld per innbygger enn Vågsøy Den høyere gjelden vil innbyggerne i Vågsøy måtte være med å bære. Vågsøy kunne, som egen kommune, gjennomført investeringer i flere hundre millioner klassen i eget samfunn og likevel ikke måtte bære så høye gjeldsutgifter som Kinn vil få.

Når det gjelder interkommunalt samarbeid er det vanskelig å se at noen av dagens ordninger, som Flora og Vågsøy deltar i hver for seg, kan avvikles. Skulle de for eksempel gå ut av havnesamarbeidet kan kommunen påføre seg selv store tap. På andre områder vil dette kunne svekke tjenestetilbudet til innbyggerne som for eksempel legevakt.

Når en analyserer virkningene punkt for punkt er det vanskelig overhode å finne rasjonelle argumenter for sammenslåing av Vågsøy og Flora til Kinn. Det som trekkes fram som argument for sammenslåing er tettere og sterkere kystsamarbeid. Det kan løfte fram bedre utvikling i næringsliv, arbeidsplasser og kommunikasjoner. Alle kystkommunene og fylkeskommunen støtter at dette samarbeidet styrkes. Florø er allerede utpekt som senter for kystregionsamarbeidet. Skal det bli en sterkere kystregion med bedre samarbeid må alle kommunene delta, også Stad og Bremanger. Spørsmålet blir om dette samarbeidet og denne satsingen blir bedre om det deltar fire kommuner eller om det blir best med tre kommuner hvor en av disse er dominerende. Det er vanskelig å forstå at sammenslåing er avgjørende for samarbeidet mellom kystkommunene og økt satsing på kystområdet.

Vågsøy og Måløy må påregne å tape både strategisk, utviklingsmessig og økonomisk på sammenslåing med Flora til Kinn kommune. De svekkes av at Selje og Bryggja går til Stad og at Vågsøy som kystsenteret i Nordfjord blir underlagt Flora. Det er også vanskelig å se at det kan bli noen særlig fordel for Flora på grunn av avstandene, og at de to kommunene har flere motstridende interesser. Nordfjord som region kan også bli tape på kommunereformen . For det første blir Vågsøy mere orientert mot Sunnfjord. For det andre mister de Hornindal til Indre Sunnmøre. Dette kan forsterkes av regionreformen. I dag er Nordfjord en storregion i Sogn og Fjordane. De vil etter regionreformen bli en litene utkant i en fem ganger større region.

2. Tidligere kommuneinndeling i Nordfjord. Da vi fikk formannskapslovene i 1837 ble det dannet tre kommuner mellom Sunnfjord og Stad. Kommunen fra nordsiden av Sunnfjord til sørsiden av

Nordfjord fikk navnet Kinn, mens kommunen på nordsiden fikk navnet Selje. Området mellom disse ble Davik kommune. Fra 1837 til 1964 skjedde flere kommunedelinger i området. Allerede i 1861 ble Florø skilt ut fra Kinn. Bremanger ble skilt ut i 1866. I 1923 ble så Eikefjord og Bru skilt ut fra den gjenstående del av Kinn. I 1964 ble Kinn avviklet som kommune. Kommunene Eikefjord, Kinn, Florø og det meste av Bru ble da sammenslått til Flora med kommunesenter Florø. Innbyggertallet i den nye storkommunen var 7715 ved sammenslutningen i 1964. Av disse bodde 2040 i Florø, mens 5675 bodde i de andre kommunene. I 2017 bor 9029 i tettstedet Florø, mens det bor 2970 utenfor bysenteret.

Selje kommune ble etter hvert også oppdelt. I 1910 ble Nord-Vågsøy (1111 innb.) og Sør-Vågsøy (1517 innb.) skilt ut som egne kommuner fra Selje som da satt igjen med 3367 innbyggere. I 1964 ble Vågsøy opprettet som ny kommune ved sammenslåing av Nord-Vågsøy (1476 innb.) og Sør-Vågsøy (3926 innb.), deler av Selje (344 innb.) og deler av Davik (1216 innb.). Måløy ble kommunesenter. I 1964 hadde den nye kommunen Vågsøy 6962 innbyggere. Davik, som i 1964 hadde 3437 innbyggere, ble nedlagt som kommune. Øvrige deler av Davik ble overført til Bremanger (1567 innb.) og Eid (654 innb.) kommuner.

Den opprinnelige Kinn kommune har derfor tidligere aldri omfattet kommunene på nordsiden av Nordfjord. Her inngikk kommunene i Selje og Davik kommune. Den foreslåtte nyskapning Kinn kommune overskrider derfor både geografiske og historiske skiller. Det klart største kommunesenteret i den nye Kinn kommune er byen Florø med som nevnt, 9029 innbyggere i 2017, mens Måløy har 3252 innbyggere. Florø vil derfor være det dominerende kommunesenter i d med mere enn 50 prosent av innbyggerne, mens 19 prosent av innbyggerne bor i Måløy. Det betyr at nye Kinn kommune vil ha to i norsk sammenheng relativt store kommunesenter.

I de indre deler av Nordfjord har det også vært turbulente kommuneendringer. Ved formannskapslovens innføring i 1837 var det tre kommuner der; Eid, Gloppen og Innvik. Allerede i 1843 ble Innvik delt ved at Stryn ble skilt ut. I 1867 ble Hornindal skilt ut fra Eid. I 1886 ble så Breim skilt ut fra Gloppen. I 1964 skjedde det igjen store endringer. Da ble Breim avviklet som kommune og i hovedsak igjen innlemmet i Gloppen. I 1965 ble Innvik (3003 innb.) avviklet og overført til Stryn (2982 innb.). Mesteparten av Hornindal med 1184 innbyggere ble også lagt under Stryn mens de resterende 310 ble overført til Eid. Den deler av Hornindal, som ble lagt til Stryn, ble i 1977 skilt ut fra Stryn og gjenopprettet som egen kommune, da med 1202 innbyggere. Fra 2020 er det vedtatt å slå Hornindal sammen med Volda kommune. Hornindal blir derved

avviklet som egen kommune. Selje er fra samme dato vedtatt slått sammen med Eid til en ny kommune med navnet Stad.

I tillegg til dette har et flertall av innbyggerne i Bryggja, som er en del av Vågsøy kommune, etter vedtaket om Kinn kommune ønsket å bli overført til Stad kommune. Kommunal - og moderniseringsdepartementet vedtok i november 2017 at denne overføringen også gjennomføres fra 1. januar 2020. Dermed fører sammenslåingen av Vågsøy med Flora til at 541 innbyggere eller ni prosent av innbyggerne flyttes til Stad kommune. Dette svekker Vågsøy i prosessen med sammenslåingen med Flora. Rådmannen i Vågsøy viser at Vågsøy kommune vil tape vesentlig på denne utskillingen fordi det vil svekke grunnlaget for kommunale tjenester ellers i Vågsøy. Røft regnet mister Vågsøy kommune ved dette rundt 8 prosent av sine inntekter eller 30-35 millioner kroner. I tillegg har kommunene investert stort i omsorgsboliger i denne delen av kommunen. Det kan gi Vågsøy ekstra økonomiske tap.

3. Hva er en kommune? Når en skal vurdere om det er fordelaktig med større kommuner eller sammenslåing av kommuner, må en ta utgangspunkt i hva en kommune er og hva vi ønsker å oppnå med en kommune. Innholdet i en kommune er omfattende og komplekst. Kommunen er primært et fellesskap for innbyggerne i et geografisk område som har felles interesser. Den er innbyggernes redskap for å regulere, styre og utvikle kommunen med hensyn til arealdisponering, næringsutvikling, boligbygging og miljø og sikre innbyggerne viktige fellestjenester. Den er også en del av landets styringsordning. For staten er kommunene et viktig redskap for å utvikle nasjonen. Kommunen bidrar til at det skjer ut fra innbyggernes interesser og med medvirkning og deltagelse av innbyggerne som en del av vårt demokrati. Men kommunen er også mye mere. De har en lang historie som går tilbake til før formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget i 1837. Det gjelder ikke minst det geografiske området mellom Stad og Sunnfjord som denne rapporten drøfter kommunestrukturen for. Kommunen er innbyggernes hjemsted. Her lever de det meste av sitt liv. De deltar i og er med på å utvikle frivillige organisasjoner og sosiale fellesskap og å skape ønskede rammer for sine liv og sin livsutfoldelse.

Innenfor en kommune vil det alltid kunne være eller oppstå motstridende interesser og preferanser. Kommunens demokratiske karakter og beslutningssystem skal gjøre den i stand til å løse motsetninger og konflikter og skape fellesskap. Helt sentralt for avgrensingen av en kommune er å lage kommuner hvor innbyggerne har mest mulig felles interesse i utvikling og drift av kommunen. Mens en må søke å unngå sammenslutninger og avgrensninger som kan gi sterke motstridende interesser. Hovedproblem med sammenslåing av Vågsøy og Flora til en kommune er at de to kommunene på viktige områder i

liten grad har felles interesser, og på andre sentrale områder direkte motstridende interesser. De har for eksempel i liten grad felles interesser når det gjelder driften av de fleste kommunale velferdstjenester. Når det gjelder kommunikasjoner som vei og flyplass og næringsutvikling kan interessene til de to tidligere kommunene komme til å stå i motsetning til hverandre. De to kommunene tilhører ulike regioner og har også ulike kommuner som sine viktigste regionale samarbeidspartnere. Det viktigste samarbeid og kommunikasjoner for Vågsøy går mot kommunene i Nordfjord, mens det viktigste samarbeid og kommunikasjoner for Flora går mot Sunnfjord. Alle kommunene i dette kystområdet satser på å styrke og utvikle kystsamarbeidet. Det synes å være en av begrunnelsene for sammenslåingen av Flora og Vågsøy. Et godt kystsamarbeid krever deltagelse også fra andre kommuner særlig de nærliggende Bremanger og Selje kommuner. Det kan derfor stilles spørsmål ved om sammenslutningen av Vågsøy og Flora betyr noe særlig for et styrket og bedre kystsamarbeid. Florø er allerede av Sogn og Fjordane fylkeskommune pekt ut som senter for dette samarbeidet.

Solberg-regjeringen og det såkalte ekspertutvalget for kommunereformen har en instrumentalistisk tilnærming til kommunebegrepet. De har bare listet opp fire hovedoppgaver for en kommune: • Demokratisk arena

• Samfunnsutvikler

• Tjenesteyter

• Myndighetsutøver

For hver av disse hovedoppgaver har de så kommet med utsagn om sammenslutning av kommuner og større kommuner gir oss bedre demokrati, samfunnsutvikling, tjenesteyting og myndighetsutvikling. De har også påstått at samarbeid mellom kommuner gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid er et demokratisk problem, og har kommet med en anbefaling om kommunestørrelse hvor det ikke er behov for slikt samarbeid mellom kommunene. I det etterfølgende skal vi derfor drøfte nærmere om nye Kinn kommune kan løse utfordringer knyttet til disse fire forhold bedre enn om de to kommunene fortsetter som nå. I noen grad skal vi trekke inn fordeler og ulemper for Bremanger ved å trekkes inn i Kinn kommune. Virkninger for kommunenes økonomi og interkommunalt samarbeid vil også drøftes.

4. Avstander og pendlingsmønster mellom Vågsøy og Flora Disse to kommunene ligger i dag, som nevnt, i hver sin region. Flora ligger i Sunnfjord og Vågsøy i Nordfjord. Kommunene har ikke felles grense. Kommunesentrene består av byene Florø og Måløy og reisetiden mellom disse

sentrene er ca. to og en halv time med bil. Det er daglig hurtigbåtanløp mellom sentrene, og reisetiden mellom dem er vel en time. Begge byene har også anløp av hurtigruten og reisetiden med hurtigruten er to timer.

Rådmannen i Vågsøy skriver følgende om geografiske utfordringer i saksframlegget til kommunestyret som anbefaler sammenslutningen, (Søknad om sammenslutning mellom Flora og Vågsøy 09.03 2017):

«Det er kommunar i dag med større innbyrdes avstander enn det ein får i denne kommunen. Samtidig har ein sjøverts transport som gir overkommelig reisetid samligna med bil.»

Det er feil at det finnes kommuner med slik innbyrdes avstander for store befolkningsgrupper slik Vågsøy og Flora vil ha. Derfor er det vanskelig å se at det er mulig å utvikle et nært fellesskap mellom innbyggerne i den nye storkommunen Kinn. Den vil bestå av to store enheter med lang avstand og reisetid dem imellom. I vedlegg 1 har Flykaptein Per Gunnar Stensvaag (SAS) analysert avstandsulempene fylkesvis for norske kommuner med større avstandsutfordringer. Ingen av dagens kommuner eller kommuner, som er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2020, har i nærheten av de avstandsulempene innbyggerne i Kinn vil stå overfor.

Telemarkforskning har i sin rapport (Brandzæg et al 2017 side 72) gitt en oversikt over pendlingsmønsteret mellom kommunene i dette området. Tabellen som viser pendlingsmønsteret er gjengitt overfor. Mellom de to kommunene

Vågsøy og Florø er det omtrent ingen pendling. Det skyldes at reiseavstanden er så stor at det ikke ligger til rette for pendling mellom Flora og Vågsøy.

Både Vågsøy og Flora har tvert imot sine egne velintegrerte arbeids- og boligmarked. Over 87 prosent av dem som arbeider i Flora bor også der. Det er noe ut- og innpendling mellom Flora og Førde. Vågsøy har også et velintegrert arbeids- og boligmarked. Over 80 prosent av dem som arbeider i Vågsøy bor der. Det er litt pendling til Selje, Eid og Bremanger. I Bremanger er også arbeids- og boligmarkedet velintegrert. Nesten 90 prosent av dem som arbeider i Bremanger bor der.

Dette tilsier at synergier knyttet til bolig- og arbeidsmarked om en slår sammen Vågsøy og Flora, vil være så godt som fraværende. Det gjelder også om en skulle ta med Bremanger i sammenslåingen. Vedtakene om å slå sammen Flora og Vågsøy framstår på denne bakgrunn som dysfunksjonell og en merkverdighet.

5. Demokrati Solberg-regjeringen og Vabo-utvalget hevder at større kommuner gir bedre lokaldemokrati. Det var to hovedbegrunnelser for dette. Den første var at større kommuner vil gi større kommunale oppgaver og myndighet, og derved større innflytelse for kommunepolitikerne. For deltagelsen i lokaldemokratiet blir naturligvis mindre med færre kommuner. Nå vet vi at kommunereformen i liten grad vil gi kommunene flere oppgaver eller større myndighet over disse oppgavene. Det mest omfattende nye er at ordføreren har fått myndighet til å gjennomføre borgerlig vigsling.

Den andre hovedbegrunnelse var påstander om at interkommunalt samarbeid var svært omfattende og representerte et demokratisk problem. Derfor var formålet med reformen redusert interkommunalt samarbeid. Det har vært omfattende forskning på interkommunalt samarbeid de senere år og konklusjonene er at slikt samarbeid ikke har det omfang som påstås1 og at det ikke er et demokratisk problem (Jacobsen 2014, Jensen 2016). Det vises for øvrig til egen omtale av interkommunalt samarbeid i punkt 9.

Det foreligger omfattende forskning særlig fra år 2000 og utover om hvordan lokaldemokratiet fungerer i kommunene etter størrelse. For det første er det påvist viktige forskjeller i måten lokaldemokratiet fungerer på i de mindre og mellomstore kommunene sammenlignet med de største kommunene. I de mindre kommunene har vi det som kalles deltagerdemokrati. En langt større del

1 Påstandene om omfanget var basert på en regnefeil (Jensen 2016 s 207/208).

av innbyggerne har erfaring fra og deltar i den kommunale styringen, valgdeltagelsen og deltagelsen i politiske partier er høyere og kontakten mellom innbyggerne og de folkevalgte er langt tettere enn i de store kommunene. De folkevalgte i de små og mellomstore kommunene skiller seg i mindre grad fra innbyggerne og er primært representanter for innbyggerne. I de større og da i særlig grad de største kommunene har vi i mindre grad slikt deltagerdemokrati. De har i større grad det som benevnes som konkurransedemokrati. Det er mindre deltagelse blant innbyggerne i styringen av kommunene, færre har deltatt i kommunestyre og er medlemmer i politiske partier. Det er større konkurranse om å komme på listene for å bli folkevalgt. Det er mindre utskiftinger av politikere og dårligere kontakt mellom politikerne og innbyggerne. Det er kun de mest interesserte som deltar i kommunestyrene. Det blir flere heltidspolitikere og politikere som satser på politikk som yrke i de store kommunene (Offerdal 2016, Jansen 2016).

I tabell 2 er vist en oversikt over antall folkevalgte (medlemmer i kommunestyret) i Flora, Vågsøy og nye Kinn kommune. Tilsvarende tall for

Tabell 2 Kommunestyremedlemmer og antall innbyggere per kommunestyremedlem i Vågsøy, Flora, Kinn og Bremanger Kommune Kommunestyremedlemmer Innbyggere per folkevalgt

Vågsøy 27 224

Flora 31 387

Nye Kinn 39 449

Bremanger 23 168

Bremanger er også tatt med i oversikten. Bak hver folkevalgt i Flora er det i dag 387 innbyggere. Tilsvarende tall for Vågsøy er 224 innbyggere. Det betyr at deltagelsen i kommunestyret forhold til innbyggertall er over 70 prosent lavere i Flora enn i Vågsøy. Nye Kinn skal i henhold til intensjonsavtalen ha 39 medlemmer i kommunestyret. Med folketallet i 2017 og om en tar hensyn til at Bryggja flyttes til nye Stad kommune betyr det 449 innbyggere bak hver folkevalgt. For Vågsøy betyr det, om det blir valgt representanter i forhold til folketallet i tidligere Flora og Vågsøy i det nye kommunestyret, at det ville blitt 12/13 kommunestyrerepresentanter fra Vågsøy og 26/27 fra Flora. Det betyr at antall kommunestyrerepresentanter fra Vågsøy kan bli mere enn halvert fra 27 i dag til 12/13 i den nye storkommunen, mens deltagelsen fra Flora bare reduseres

fra 31 til 26/27. Dette betyr at deltagerdemokratiet for innbyggerne i Vågsøy kan forventes å bli vesentlig svekket i nye Kinn kommune, mens svekkelsen i Flora ikke vil bli så stor. Det er i dette regnestykket tatt hensyn til at Bryggja overføres fra Vågsøy til nye Stad kommune. Dette betyr at nye Kinn kommune vil bevege seg fra deltagerdemoktratiet disse kommuner har i dag i retning av konkurransedemokrati. Det vil i særlig grad gjelde for Vågsøy kommune hvor en, som nevnt, kan forvente mere enn halvering av deltagelsen om innbyggerne blir representert i forhold til folketallet. En kan også forvente at innbyggere fra Flora i antall medlemmer vil dominere det nye kommunestyret i Kinn kommune. Det blir naturligvis ikke nødvendigvis matematisk parallellitet i et kommunevalg. Det kan påvirkes blant annet ved nominasjoner i de politiske partiene og ved framvekst av bygdelister. Det kan også i noen grad motvirkes av å la innbyggerne velge egne kommunedelsutvalg som gis betydelig beslutningsmyndighet. Erfaringene er at slike virkemidler ikke er like holdbare på lengre sikt. I stedet for å opptre enhetlig kan slike forhold også bidra til splittelse og interne stridigheter. Hovedkonklusjonen er at, om en ønsker deltagerdemokrati, så blir det vesentlig svekket for innbyggerne i Vågsøy ved å slå seg sammen med Flora kommune.

Bremanger har et sterkere deltagerdemokrati enn Vågsøy kommune har i dag. Der er det 168 innbyggere per folkevalgt. Skulle Bremanger gå inn i nye Kinn kommune vil deltagerdemokratiet svekkes mere enn i Vågsøy kommune, og på sikt kan det til og med forsvinne slik en har det i dag.

6. Regional utvikling / Samfunnsutvikling Generelt Hovedbegrunnelsen for å slå Flora og Vågsøy sammen til nye Kinn kommune synes å være forestillinger om at det vil gi disse kommunene en sterkere politisk og administrativ ledelse og større fagmiljø. Det vil fremme høyere vekst i arbeidsplasser og befolkning enn det en får til med dagens to kommuner. Det er imidlertid vanskelig å finne forskning som understøtter at sammenslåing av kommuner til større enheter gir slike effekter. For å undersøke dette bedre utlyste Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2014 et utredningsprosjekt som skulle gå gjennom forskning på dette området og avklare den kunnskap vi har om kommunestørrelse og næringsarbeid. Utrederne gikk gjennom nærmere 100 forskningsarbeider om temaet. Hovedkonklusjonen er at det ikke er holdepunkter for å trekke konklusjonen at større kommuner vil gi bedre nærings- og samfunnsutvikling. Forskerne bak rapporten skriver at dette står i kontrast til konklusjonene det såkalte ekspertutvalget for kommunereformen kom med om at kommuner med 15000-20000 innbyggere vil gi mere robust arbeid med næringsutvikling gjennom styrking av plankompetanse og - kapasitet samt annen kompetanse som er viktig for samfunnsutvikling (Angel et al. 2015).

PROBA Analyse har på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet sammenlignet veksten i befolkning og kommunale arbeidsplasser i de 39 norske kommunene som har slått seg sammen i perioden 1987 til 2012 med kommuner i tilsvarende kommunegrupper som ikke har slått seg sammen. Konklusjonen PROBA forskerne trekker fra sammenligningene er (Gleinsvik et al. 2013 s 14- 15): «Det er en viss tendens til at sammenslåing gir lavere befolkningsvekst. Innenfor grensene til 28 av de 39 kommunene som har slått seg sammen med andre har befolkningsveksten vært svakere enn i tilsvarende kommuner som ikke har slått seg sammen. Det er dessuten en tendens til at i sammenslåtte kommuner kommer en stor del av veksten i kommunal sysselsetting der administrasjonssenteret ligger.»

Professor Nils Aarsæther har i artikkelen Kommunereform og morgendagens utfordringer (Aarsæther 2015) drøftet den utviklingskraft som forsvinner når kommuner slås sammen. Han dokumenterer at det er overraskende liten forskjell på antall utviklingsprosjekter store og små kommuner arbeider med (Aarsæther & Suopajarvi 2004). Ved sammenslåing av kommunene Flora og Vågsøy kan en derfor forvente at antall utviklingsprosjekter i området ikke blir økt, men redusert.

Ved kommunesammenslutning blir det også reduksjon i antall personer i kommunen som arbeider med slike spørsmål som ordfører, rådmann, øvrig ledelse og kommunestyremedlemmer. Sammenslåingsprosessen medfører også større fokus på arbeid med intern organisering, mens eksternt utviklingsarbeid får mindre fokus. Ifølge informasjon om sammenslåingsprosessen er 100 ansatte i arbeid med omorganiseringen av Flora og Vågsøy kommune. Det er særlig ledere som blir engasjert i dette arbeidet.

I Danmark er en viktig erfaring fra kommunesammenslutningene at i første omgang var det hovedsenteret for administrasjon i de gamle kommunesentrene, som ble rammet med reduksjon i arbeidsplasser. Bibliotek, skoler, barnehager, sykehjem og pleie og omsorgssenter mv. ble ikke rammet. På lengre sikt er det også tendenser til at slike aktiviteter rammes. Forskningssjef Roger Buch har trukket fram tre forhold som forårsaker dette: • Press for å skape større enheter i administrasjonene utløser også press for større og færre produksjonsenheter i skoler, eldreomsorg, daginstitusjoner osv.

• Store nye kommuner har behov for store satsinger. De må finansieres med reduksjoner i bevilgninger til de mange mindre aktiviteter kommunen allerede driver.

• Nedleggelse av mindre enheter blir lettere å gjennomføre fordi motstanderne som i en liten kommune var en stor velgergruppe, er blitt en liten velgergruppe i den nye store kommunen

Virkningene på litt lengre sikt har i danske kommuner blitt at bygg blir stående tomme og forfaller i de tidligere kommunesentra og fraflytting fra disse sentrene. Dette gjelder også byer/tettsteder med langt høyere folketall enn f.eks. Måløy.

Befolkningsutvikling i Flora, Vågsøy og Bremanger og bysentrene Florø og Måløy og andre sentra i Nordfjord For å illustrere utfordringer knyttet til befolkningsutvikling i de berørte kommuner, er utviklingen i innbyggertall for de tre kommunene Flora, Vågsøy og Bremanger etter 2000 gjengitt i tabell 3. Der er også gjengitt utviklingen i innbyggertallet i de største tettstedene i Nordfjord samt Florø. Veksten er beregnet for perioden 2000-2007 og 2007 til 2017. Det har vært en vesentlig

Tab 3 Befolkning i noen kommuner og tettsteder i Nordfjord 2000-2017 2000 2007 2017 Vekst per Vekst per år 2000- år 2007- 2007 2017

Vågsøy 6479 5998 6031 -1,0 pst 0 pst

Flora 11226 11341 11999 0,2 pst 0,5 pst

Bremanger 4170 3930 3847 -0,7 pst -0,5 pst

Måløy 3011 3003 3252 0 pst 0,8 pst

Florø 7631 8296 9029 1,1 pst 0,8 pst

Svelgen 1164 1189 1233 0,3 pst 0,3 pst

Selje 699 685 705 -0,3 pst 0,3 pst (tettstedet) Nordfjordeid 2436 2645 2938 1,1 pst 1,0 pst

Sandane 2044 2079 2360 0,2 pst 1,3 pst

Stryn 1843 2140 2482 2,1 pst 1,5 pst (tettstedet)

Kilde SSB Befolkning i tettsteder og kommuner sterkere befolkningsvekst i disse kommunene og tettstedene i siste 10 årsperiode 2007 - 2017 enn for perioden 2000 – 2007. For Vågsøy kommune sett under ett er reduksjon i folketallet stoppet opp. Tettstedene Florø og Måløy har begge god vekst i folketallet fra 2007 til 2017 på i gjennomsnitt 0,8 prosent per år. For Florø er det lavere enn veksten i perioden 2000 til 2007, mens Måløy synes å ha snudd stagnasjon til ny vekst. De øvrige tettstedene, som samtidig er kommunesenter i sine kommuner, har alle vekst og til dels høy vekst. Veksten i sentrene i indre Nordfjord er fortsatt noe sterkere enn i ytre, men forskjellen er i siste ti-årsperiode vesentlig mindre og Måløy har nå en god vekst. Befolkningsutviklingen i Norge har også vært høyere i siste ti-årsperiode enn i perioden 2000-2007. Likevel er dette en klar indikasjon på en bedre befolkningsutvikling i dette området.

Hovedårsaken til at veksten i befolkning har vært lavere i dette området har sammenheng med strukturrasjonaliseringen i primærnæringer (jordbruk, skogbruk og fiske) og industri. Det har ført til færre arbeidsplasser i primærnæringene og at antall arbeidsplasser i industri ikke øker. Mens økningen i antall arbeidsplasser har skjedd innen offentlig og privat tjenesteyting. Arbeidsplassene i statlige virksomheter sentraliseres gjerne til de største sentraene i landet. Det samme gjelder store deler av arbeidsplassene i privat tjenesteyting. Kommunene er den virksomhet som bidrar sterkest til at tjenesteytende arbeidsplasser utvikles og opprettholdes i distriktene og tettsteder som har mere utfordrende kommunikasjoner. Det gjelder arbeidsplasser i skoler, pleie og omsorg, barnehager, helse og oppvekst samt viktige kompetansearbeidsplasser innenfor planlegging, økonomi og ledelse (det vises til vedlegg 2). Kommunesammenslutninger bidrar til at slike arbeidsplasser forsvinner også i mange av bygdebyene og mindre byer i distriktene. Det svekker bosettingen i distriktene.

Dette er godt illustrert i tabell 4, som viser utvikling i arbeidsplasser i Bremanger, Flora og Vågsøy i perioden 2000 til 2017. Den bedrede regionale utvikling i de siste ti årene skyldes veksten i tjenesteytende arbeidsplasser primært knyttet til kommunal virksomhet. Bremanger har den sterkeste vekst i slike arbeidsplasser de siste ni årene, mens Flora hadde den klart sterkeste vekst i perioden 2000-2007. Vågsøy hadde sterk nedgang i slike arbeidsplasser fra 2000 til 2007, mens det har vært økning i perioden 2007- 2016. Når det gjelder arbeidsplasser i privat sektor så har Bremanger hatt reduksjon i slike arbeidsplasser fordi industri og primærnæringene er så dominerende der. Floras

Tabell 4 Antall arbeidsplasser og vekst i antall arbeidsplasser 2000 - 2016 for Bremanger, Flora og Vågsøy. Offentlig sektor Privat sektor Kommuner Bremanger Flora Vågsøy Bremanger Flora Vågsøy

2000 509 1424 800 1337 3983 2503

2007 509 1492 721 1091 3918 2185

2016 612 1639 847 968 3921 2306

Vekst per 0 1,6 -1,4 -2,5 0 prosent -1,8 år 2000- prosent prosent prosent prosent 2007

Vekst per 2,1 prosent 1,4 1,6 -1.1 0 prosent 0,5 år 2007- prosent prosent prosent prosent 2016

Kilde Telemarkforskning Tabell 7 side 62 antall arbeidsplasser i privat sektor har vært relativt stabilt. Vågsøy, som hadde nedgang også i arbeidsplasser i privat sektor fra 2000 til 2007, har snudd dette til vekst fra 2007 til 2016. Hovedårsaken til den bedrede regionale utvikling i Måløy er at de har snudd nedgang i arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor fra nedgang i perioden 2000 til 2007 til vekst fra 2007 til 2016. De detaljerte tallen er gjengitt i tabell 5 (Kilde Telemarkforskning).

Distriktene med sine byer og tettsteder er avgjørende for den høye verdiskapningen i Norge. Det er dette området et godt eksempel på med sin store aktivitet innenfor olje og gass (Flora og Florø), fiskeri (Vågsøy og Måløy) og elektrisitet og metall (Bremanger og Svelgen). Området har stort potensiale for turisme. Sammenslåing av kommunene til større kommuner med færre bygdebyer og kompetansemiljøer er derfor et risikoprosjekt som i stedet for å styrke utviklingen i området kan svekke den. Tabell 5

Lokale faktor for utvikling av arbeidsplasser og bosetting

Ved en sammenslåing av to kommuner må en også vurdere hvordan dette påvirker kommunenes attraktivitet for næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting og egne muligheter for å påvirke dette. Dette gjelder forhold som kommunikasjoner, tilgang på offentlige og private tjenester, kommunens eget arbeid for å stimulere bedriftsetableringer og drive tiltaksarbeid og utvikling av boligmarked/ boligtilbud. Spørsmålet som bør reises er om sammenslutningen legger bedre til rette for slike faktorer eller om de svekkes av sammenslutningen. Kommunikasjoner er viktige lokalsiseringsfaktorer. De viktigste slike er veiforbindelser, lufttransport, sjøtransport og bredbåndsutbygging. Utfordringer for disse kommuner vil særlig være knyttet lufttransport og veier. Det ligger meget godt til rette for sjøtransport både i Flora og Florø og Vågsøy og Måløy. Begge byene har i dag daglige hurtigruteanløp. Kan sammenslutningen påvirke dette? Og i tilfelle hvilken havn vil kunne være mest utsatt? Måløy er en av landets aller viktigste fiskerihavner, mens Florø er en av våre basehavner for olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet. Her er det lagt opp til en arbeidsdeling slik at situasjonen ikke trenger endres for noen av havnene.

Måløy havn er en del av havnesamarbeidet i Nordfjord og inngår som den viktigste delen av Nordfjord havn som er organisert som interkommunalt selskap. Vågsøys eierandel er 48 prosent. Det vil være naturlig at havnesamarbeidet i Nordfjord videreføres av en ny storkommune. Havna i Flora

er organisert som kommunalt foretak; dvs. at den er en del av Flora kommune og vil bli en del av den nye storkommunen Kinn. Det er vanskelig å se at den vil kunne bli integrert i Nordfjord havn. Selve forsyningsbasen for olje og gassvirksomheten er privat eid og vil ikke berøres på samme måte av kommunesammenslutningen. Dersom det oppstår interessekonflikter mellom havnen i Flora og Nordfjord havn kan det bli mere utfordrende i den nye storkommunen enn om de to kommuner fortsetter som egne kommuner.

Når det gjelder lufttransport er de to kommunene stilt svært ulikt. Her kan de også ha ulike interesser. Florø har på dette området et lokaliseringsfortrinn framfor Vågsøy og Måløy ved at de har egen lufthavn. I intensjonsavtalene står det at den nye kommunen skal støtte og arbeide for å utvikle Florø lufthavn. Siden avstanden er så stor mellom Florø og Måløy betyr ikke utviklingen av lufthavnen i Florø så mye for Måløy og Vågsøy. Lufthavnene i Florø kan bli noe mere interessant for Vågsøy hvis forbindelsen til mellom Måløy og Florø når det gjelder hurtigbåt og vei blir bedre. Men det siste ligger eventuelt svært langt fram i tid. De viktigste lufthavnene for Vågsøy og Måløy er Sandane og Ørsta /Volda. Med bil er reisetid til Sandane kortest, men her er en avhengig av ferge. For Nordfjordkommunene er Sandane lufthavn svært viktig. Samtidig er Sandane med nærheten til Ørsta – Volda lufthavn den mest utsatte ved en strukturendring for lufthavnene.

Veiforbindelser På dette område vil de to kommunene kunne ha ulik interesse i prioriteringene av veiprosjekter. Begge kommunene vil ha felles interesse i å styrke den ytre kystvegen, men ha ulik interesse knyttet til delprioritering av hvordan veien skal styrkes. Når det gjelder samband til Oslo og Bergen og til den nye stamveien mellom Kristiansand og Trondheim via Vestlandet vil de to kommunene bruke noe ulike traseer. Flora vil tilknytte seg veiforbindelsene via Førde, mens Vågsøy vil ha tilknytninger om Nordfjordeid. Dette vil åpenbart kunne gi interessekonflikter mellom Vågsøy og Flora særlig når det gjelder prioritering av prosjekter, men også valg av traseer. Særlig når det gjelder veiforbindelse til Oslo vil det kunne oppstå problemer. I kilometer og reisetid er det traseen over Hemsedal og Hallingdal som er kortest fra Florø (475 km). Mens den korteste traseen fra Vågsøy/Måløy går over Strynefjellet og Gudbrandsdalen (571 km). Kjøretiden er i dag imidlertid relativ lik.

Tiltaksarbeid Den nye storkommunen skal i henhold til intensjonsavtalen arbeid for å tiltrekke seg nyetableringer og statlige og regionale arbeidsplasser. En må anta at det vil bety at den nye kommunen får en felles enhet som arbeider med slikt tiltaksarbeid og tilrettelegging, og ikke som i dag at de to kommunene arbeider med dette hver for seg. Den nye kommunen vil arbeide for lokalisering i den nye

kommunen. Om lokaliseringene kommer i Flora eller Vågsøy er ikke avgjørende slik det i dag er med to ulike kommuner. Viktige lokaliseringsfaktorer er tilgang til flyplass, kortest mulig reisetid til sentra som Oslo, Bergen og internasjonal flyplass, nærhet til viktige offentlige og private tjenester f.eks. sykehus og medisinske spesialiteter. Utfordringen for Vågsøy i en ny storkommune er at Flora har noen fordeler som Vågsøy ikke har. I en ny storkommune risikerer en at det ikke vil ligge like godt til rette for at Vågsøy og Måløy kan arbeide like aktivt som i dag for å framheve sine fordeler og bruke spesielle virkemidler for at lokaliseringen skal skje i Vågsøy. I realiteten kan derfor en ny storkommune svekke Vågsøys arbeid med aktivt tiltaksarbeid.

Bedriftsetableringer mv. Den nye kommunen ønsker å satse på å tiltrekke seg statlige og regionale arbeidsplasser og nyetableringer innenfor næringsvirksomhet. På grunn av avstanden mellom Måløy og Florø er disse byene i realiteten konkurrenter om slik ny virksomhet, og det er i liten grad synergier mellom dem. Viktige lokaliseringskriterier for ny virksomhet er, som nevnt, kommunikasjoner og nærhet til tjenester både offentlige og private tjenester. I den nye storkommunen vil Florø som sentrum ha noen fortrinn framfor Måløy. Når det gjelder kommunikasjoner gjelder det som nevnt flyplass og kortere veiforbindelse til andre store sentra som Oslo og Bergen. Florø har også kortere avstand til sykehus og er et noe større handelssenter. For Vågsøy og Måløy kan en påregne at det blir vanskeligere å kompensere for slike forhold som del av en ny storkommune enn som egen kommune.

6. Bedre kommunale tjenester til innbyggerne Bedre kommunale tjenester til innbyggerne er et av hovedbegrunnelsene for kommunereformen og ønsket om større kommuner. Resonnementet er at større kommuner gir større fagmiljøer og større fagmiljøer vil gi bedre tjenester. Da skulle en også tro at innbyggerne i større kommuner var mere tilfreds med de kommunale tjenester enn innbyggerne i de mindre kommuner. De forskningsbaserte undersøkelser om innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester viser at innbyggernes tilfredshet med tjenestene er høyest i de minste kommunene og synker med økende kommunestørrelse. Særlig i de største kommunene er tilfredsheten med de kommunale tjenester lavere. Dette gjelder i særlig grad velferdstjenestene i pleie og omsorgssektoren; sykehjem, trygdeboliger og hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Men det gjelder også tjenestene knyttet til grunnskole og oppvekst og helse og sosialtjenestene. Forskerne som har analysert dette nærmere peker særlig på at nærhetsfaktoren som viktig årsak. I mindre kommuner er det nærmere og bedre kontakt mellom innbyggerne, tjenestemottagere, tjenesteytere og politikerne. Det bidrar til bedre tilpassete tjenester for tjenestemottagerne.

Det er også tjenester som vurderes bedre i de største kommunene. I særlig grad gjelder det kollektivtransport og brannvesen. Men det har primært sammenheng med større befolkningskonsentrasjoner og vil ikke bli bedre om en slår sammen kommuner hvor befolkningen bor mere spredt. Det må understrekes at det er vanskelig å måle kvaliteten på kommunale tjenester. Vi har imidlertid ikke slike sammenligninger for andre kvalitetsindikatorer (Berg Erichsen m flere 2016) .

7. Bedre myndighetsutøvelse

Det er også en påstand at myndighetsutøvelsen er bedre i større kommuner enn i mindre kommuner. Det foreligger i liten grad forskning om sammenheng mellom hvor god myndighetsutøvelsen er og størrelsen på kommunene. Denne påstanden er derfor ikke basert på forskning og har karakter av å være ren synsing.

8. Kommunal økonomi

Generelt Når to eller flere kommuner slår seg sammen får det økonomiske virkninger særlig på tre områder: • Det påvirker kommunenes inntekter fra staten.

• Det påvirker kommunenes utgifter

• Det kan påvirke andre inntekts- og kostnadsforhold. Særlig viktig å vurdere er virkninger av arbeidsgiveravgiften om kommunene som slår seg sammen ligger i ulike arbeidsgiversoner. Andre spesielle forhold som bør beregnes er om kommunen har særskilte inntektskilder, kommunenes aktiva som fond, bygg og anlegg og eierandeler i aksjeselskaper for eksempel energiverk eller andre verdifulle foretak og gjeld og andre økonomiske forpliktelser.

I det etterfølgende er vurdert hvordan Vågsøy kommer ut økonomisk på disse områdene ved sammenslåingen med Flora.

Inndelingstilskuddet Når to eller flere kommuner slår seg sammen vil inntektene til den nye kommunen bli lavere enn summen av de inntektene kommunene fikk hver for seg. Dette bidrog til at det ble laget en ekstraordinær tilskuddsordning for kommuner som slår seg sammen som skulle kompenser dette tapet på kort og mellomlang sikt. Re kommune fikk dette tilskuddet allerede i 2002. Siden har det vært benyttet ved alle kommunesammenslåinger. Denne ordningen kalles

inndelingstilskuddet. Ordningen kompenserer nå de sammenslåtte kommuner for dette tapet i 15 år. Deretter trappes kompensasjonene ned til 0 etter 20 år. På kort sikt skal derfor kommunene ikke tape inntekter på sammenslutningen, men kommer ut i null. Etter 15 år begynner de å tape inntekter og etter 20 år må de bære tapet fullt ut selv. Tapet i forbindelse med sammenslåingen av Vågsøy og Flora vil i utgangspunktet beløpe seg i dagens verdi anslagsvis til 15 millioner kroner.

Regjeringen Solberg fikk med knappest mulig flertall i Stortinget (H, FRP og V) vedtatt endringer i inntektssystemet for 2017 som særlig rammer små og mellomstore kommuner. Kommuner som slår seg sammen blir ikke rammet av disse endringene dersom de vedtar å slå seg sammen. Både Vågsøy og Flora ville i utgangspunktet blitt rammet av denne endringen med reduksjon i basistilskuddene på 4,2 millioner (Flora) og 3,4 millioner (Vågsøy). Disse tapene vil de også bli skjermet for gjennom inndelingstilskuddet i en overgangsperiode før det får fullt utslag. Disse endringene i inntektssystemet var imidlertid KRF, AP, SV og SP imot. Det er derfor usikkert om disse endringene, som særlig rammer små kommuner, blir videreført i 2019 og utover.

Engangsstøtte og reformstøtte Flora og Vågsøy får et samlet beløp til å dekke reformkostnadene på henholdsvis 20, 5 millioner kroner i engangsstøtte og 20, 5 millioner kroner i reformstøtte; til sammen 41 millioner kroner. Kostnadene til en sammenslåing mellom to så store enheter som Flora og Vågsøy kommune vil være høy. Spørsmålet er om dette beløpet vil dekke disse kostnadene. Foreløpig foreligger det beregning fra Nye Sandefjord kommune på kostnader og budsjettvirkninger. Den nye kommunen ble sammenslått fra 1. januar 2017 og består av de to kommunene Sandefjord og Andebu og størstedelen av Stokke kommune. Den nye kommunen mottok 70, 8 millioner kroner til engangskostnader og reformstøtte. De har konkludert med at reformens kostnader var så høy at de måtte operere med uspesifiserte innsparinger for å få budsjett og økonomiplan i balanse (Jensen og Mønnesland 2017 s 8/9).

Hva består så slike reformkostnader av: • Tidligpensjonering, sluttpakker og nye stillinger for å beskjeftige personer som mister sine oppgaver.

• Ledelse og ansatte må bruke en betydelig del av sin arbeidskraft på reformen i stedet for de oppgaver de er ansatt for å ivareta og utvikle

• Økt møteaktivitet og kostnader til møter, informasjonsopplegg ol.

• Endringer i eller nye IKT systemer

• Ekstern konsulentbistand

• Bygningsmessige endringer og kostnader til omplassering av personale og aktiviteter.

Det burde foreligge kalkyler på slike kostnader. Det gjøres vanligvis i forbindelse med fusjoner av større private virksomheter. Her er slike kostnader illustrert med et par regneeksempler. Dersom en antar at de 100 personer som er opplyst å delta direkte i arbeidet med fusjonen bruker 25 pst av sin arbeidstid i de to år forberedelsene skal pågå, vil det representere en kostnad på rundt 35 millioner kroner. Dersom de gjennomsnittlig bruker bare 12, 5 prosent av sin tid blir kostnaden rundt 17,5 millioner kroner2. Tidligpensjonering og sluttpakker til for eksempel ti personer vil fort utgjøre 10 til 15 millioner kroner. IKT kostnader og eksternkonsulentbistand blir også fort beløp i flere millionersklassen. Det er derfor lite rimelig å regne med at engangsstøtte og reformstøtte gir netto inntekt for den nye kommunen. Dersom en tar hensyn til organisasjonenes eget arbeid med reformen er det mere sannsynlig med merkostnader som kan gå ut over det kommunale tjenestetilbudet i Vågsøy kommune.

Det er for øvrig en generell erfaring fra de kommunesammenslutninger som har vært gjennomført etter 2000 og som senere evaluert, at innbyggerne i den minste av de sammenslåtte kommuner mener at deres kommunale tjenester er blitt litt dårligere. I den største av sammenslutningskommunene, som også har fått det nye kommunesenteret, er innbyggernes vurdering at de ikke har registrert hverken forbedringer eller forverringer (Brandtzæg 2009).

Regionsentertilskudd og tilskudd til infrastruktur

Dette er nye ordninger etablert fra og med 2017. I regionsentertilskudd er det samlet til alle kommuner som er vedtatt sammenslått bevilget 100 millioner kroner i 2017 og 200 millioner kroner i 2018. I følge Telemarkforskningsutredning vil det gi henholdsvis 1,4 millioner kroner til Flora i 2017 og 2,9 millioner i 2018. Vågsøy vil motta 0,7 millioner i 2017 og 1,5 millioner i 2018. Hvordan denne ordningen vil utvikle seg senere er lite avklart. Stortinget har også bevilget en pott til bedre infrastruktur som kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte fra. I 2016 var det samlede beløp 50 millioner kroner, som kommunene kunne søke midler fra i 2016 og 100 millioner kroner i 2017. Telemarkforskning opplyser at det utløser et tilskudd til Kinn på fire

2 Dersom 100 personer benytter 25 pst av sin arbeidstid vil det bety 25 årsverk i to år. Med en lønnskostnad på 700 000 kroner per årsverk blir 35 millioner kroner. Dersom de benytter 12,5 prosent av sin arbeidstid som et gjennomsnitt blir beløpet halvert til 17,5 millioner.

millioner kroner. Denne bevilgningen vil det også være betydelig usikkerhet knyttet til i årene som kommer.

Arbeidsgiveravgift

Vågsøy og Flora ligger i ulike arbeidsgiversoner. Vågsøy ligger i sone 2, mens Flora ligger i sone 1a. For de fleste bransjer og for kommunen betyr det at arbeidsgiveravgiften i Vågsøy for kommunen og større bedrifter vil være høyere enn i sone 1 a. For bedrifter hvor differansen i arbeidsgiveravgift mellom sone 1a og sone 2 er mindre enn 500 000 kroner er det ikke forskjell mellom disse sonene. For beløp over 500 000 er forskjellen 3,5 prosent. For virksomheter som driver jordbruk, skogbruk og fiske og næringsmidelforedling er det ingen forskjell mellom sone 1 a og sone 2. For lønnskostnadene (Lønn pluss arbeidsgivers pensjonspåslag) i Vågsøy kommune vil det påløpe merutgifter på ca. ni millioner kroner om sammenslutningen fører til at Vågsøy flyttes fra sone 2 til 1 a.

Dagens arbeidsgiversoner ligger fast fram til 31. desember 2020. Fra og med 2021 blir det nye soner. Det er mest sannsynlig at den nye kommunen vil bli ny sone for arbeidsgiveravgift, og det er mest sannsynlig at avgiften for hele den nye kommunen følger den største av de nye kommunene. Det som eventuelt skulle tilsi at de kommer i lavere sone er at utvikling i næringsliv og befolkning blir mere negativ. Om Vågsøy får samme arbeidsgiversone som Flora fra og med 2021 og dagens satser videreføres vil lønnskostnadene for kommunale arbeidsplasser i Vågsøy årlig bli ca. ni millioner høyere som følge av kommunesammenslutningen. I tillegg vil det gi en kostnadsøkning for større bedrifter med unntak for bedrifter innenfor fiske og andre primæringer og næringsmiddelindustri. Den mest sannsynlige er at Vågsøy får en slik økning i arbeidsgiveravgiften som følge av sammenslutningen. Siden virkningen kommer allerede fra 1. januar 2021 vil dette i tilfelle virke negativt både på kortere og lengre sikt.

Gjeldsforskjeller mellom Vågsøy og Flora

For å få full oversikt over økonomiske virkninger for Vågsøy må en også se nærmere på verdiene i de to kommunene har særlig i form av eiendommer og aksjer og lånegjeld. Det har ikke vært tid til å gå grundig inn på dette. På aktivasiden har Flora fortrinn i form av sin eierandel i Sogn og Fjordane kraftverk. Forskjellen i gjeldsnivå mellom de to kommunene er imidlertid ellers det område hvor det er klarest forskjell. I 2017 var Floras samlede gjeld godt over 1400 millioner kroner. Per innbygger utgjorde den ca. 117 000 kroner. Vågsøy har vært langt forsiktigere når det gjelder lån. Deres samlede gjeld er på vel 530 millioner kroner eller 89 000 kroner per innbygger. Investeringer og

vekst i lån i henhold til økonomiplan er også vesentlig sterkere i Flora enn i Vågsøy. I en ny sammenslått kommune vil derfor Vågsøy-innbyggerne være med på å dekke en vesentlig høyere gjeld enn den de har i dag. Bare for å komme opp på det nivå Flora har i dag kunne Vågsøy skaffe seg lån og tilsvarende investeringer på 160 – 170 millioner kroner. Dersom Floras investeringsplanene gjennomføres som planlagt (Pleie og omsorg, rådhus og andre store investeringer i Florø) vil dette tallet fort dobles.

Andre økonomiske forhold I Telemarkforsknings analyse er det også gjort en rekke andre økonomiske beregninger knyttet til inntekter gjennom eiendomsskatt, avgifts/gebyrnivå, demografikostnader og utvikling av dem. Demografikostnadene til pleie og omsorg øker langt mere i Flora enn i Vågsøy. I noen grad kan slike demografikostnader kompenseres gjennom rammetilskuddet til kommunene.

På et område er imidlertid Telemarkforsknings analyser lite holdbare. Det gjelder effektiviseringspotensialer en kommunesammenslutning skal kunne utløse. Det gjelder for det første administrasjonskostnad. De hevder at små kommuner har svært høye administrasjonskostnader (Brandsdal et al 2017 s 53- 55). De synes ikke å kjenne til det helt elementære forhold at den vesentlige årsaken til disse forskjellene er at kommunene bruker ulik praksis når administrasjonskostnader regnskapsføres. Små og mellomstore kommuner fører i større grad slike kostnader som fellesutgifter eller på et felles administrasjonskapitel. Noen kommuner og særlig da de større kommunene fordeler slike kostnader ut på tjenesteområdene (Ranheim og Østre 2009). De hevder også at det er store effektiviseringspotensialer på tjenesteområdene særlig for Bremanger og Flora, men også i noen grad i Vågsøy. Begrunnelsen er at om de har samme utgiftsnivå som den kommune som har lavest utgifter på disse tjenesteområdene vil de kunne redusere sine utgifter betydelig(Brandzæg et al 2017s 55-57).

Floras muligheter til innsparing oppgis til 7,1 prosent eller 79 millioner kroner, Bremanger 13,4 prosent eller 61,9 millioner kroner og Vågsøy bare 2,7 prosent eller 12,7 millioner kroner. Årsaken til slike utgiftsforskjeller kan være mange. Hovedårsaken er at kostnadene til å yte tjenester særlig i mange små og mellomstore kommuner er at de er spredtbygde og har større reiseavstander enn kommuner med lavest kostnader. Dermed blir kapasitetsutnyttelse særlig i skoler og barnehager, men også på mange andre tjenesteområder lavere enn i de mest tettbebodde kommunene og reisekostnadene blir høyere. Det bor rett og slett ikke nok folk i de ulike kommunedeler til å utnytte kapasiteten fullt ut. I tillegg gjenspeiler tallene forskjeller i kvalitet på tjenestene. Når en ikke tar hensyn til slike forskjeller så blir disse analysene ikke holdbar. Noe av forskjellene kan representere reelle effektivitektsforskjeller, men det krever en

grundigere analyse for å avklare det. Resultatene av det vil en eventuelt kunne avdekke gjennom de analysene som nå gjennomføres i tilknytting til sammenslåingen.

Tallene illustrer imidlertid et svært viktig forhold. Det er at Vågsøy som distriktskommune er relativ stor befolkningsmessig, men har lite areal. Derfor er den en lettdreven kommune sammenlignet med distriktskommuner flest. Ved sammenslåing med Flora vil dette sannsynligvis endres, og Vågsøy vil sammenslåes med en mer tungdreven kommune. På grunn av avstandene mellom de to sammenslåtte kommuner bør en ytterligere ta hensyn til at Kinn blir mere tungdreven enn de to kommunene er hver for seg.

Oppsummering og konklusjon kommunal økonomi Konklusjonene er at det er vanskelig å være helt sikker på alle virkninger selv på kort sikt. Det er særlig knyttet til at det er litt usikkerhet om ny arbeidsgiversone etter 1. januar 2021, og hvor stor kostnadene på kort sikt blir til gjennomføringen av sammenslåingen av de to kommuner. I beste fall får kommunene dekket sine kostnader til fusjonen gjennom reformstøtte og engangstilskudd. Vågsøy må påregne å komme i en sone med høyere arbeidsgiveravgift. Det kan gi kommunene en kostnadsøkning til lønnsutgifter på 9 til 10 millioner kroner (+ 3,5 pst av lønnsutgifter inklusive arbeidsgivers pensjonspåslag) fra 1. januar 2021. Spørsmålet blir så om dette vil bli utjevnet av det nye regionsentertilskudd og andre nye tilskudd samt andre endringer i inntektssystemet for kommunene.

Min vurdering er at på tidspunktet for vedtaket om sammenslutning kunne Vågsøy/Flora håpe på å komme ut i balanse. Vedtaket om utskilling av Bryggja fra Vågsøy kommune endrer imidlertid denne vurderingen. Det betyr at Vågsøy etter sammenslutningen vil miste ca. 30-35 millioner av de inntekter de har i dag fordi Bryggjaområdet med 541 innbyggere flyttes over til Stad. Det vil bety at de administrasjonskostnadene Vågsøy har i dag blir vanskeligere å bære. Selv om det er usikkerhet knyttet til flere av de økonomiske effekter, bør en samlet ta høyde for at den kommunale aktivitet i Vågsøy på kort sikt får lavere inntekter og trangere økonomi etter sammenslåingen. En kan naturligvis håpe at Storting og regjering vil gi ekstra tilskudd til kommuner som får en vanskeligere økonomisk situasjon på grunn av sammenslåinger som har vært en del av kommunereformen.

På lang sikt vil inndelingstilskuddet, som skal kompensere for kommunenes tap av statlig rammetilskudd, falle bort. Da vil kommunene tape statlige inntekter på sammenslutningen. Spørsmålet blir så om sammenslutningen på lang sikt gir gevinster som kompenserer for dette (sterkere befolkningsutvikling og bedre næringsutvikling, lavere kommunale kostnader) eller øker tapet på lang sikt

(svakere befolkningsutvikling og næringsutvikling eller vedvarende høyere kostnader). Spesielt fordi en i tillegg har mistet Bryggja og må forvente at en kommer i en høyere sone for arbeidsgiveravgift, vil kommunen mest sannsynlig få lavere inntektsgrunnlag og høyere kostnader på lang sikt.

En årsak til at Vågsøy som kommune på lang sikt kan komme dårligere ut ved sammenslutning med Flora er at Vågsøy på grunn av areal og en tettere bosettingsstruktur, er en mer effektiv kommunal enhet enn Flora. Den blir ved sammenslåingen del av en mer tungdreven kommune. Dette vil forsterkes av at det må etableres dobbeltfunksjoner i administrasjonene fordi avstanden mellom Florø og Måløy er så stor. Det er derfor fare for at også dagens Flora blir del av en mere tungdreven kommune.

9. Interkommunalt samarbeid Da regjeringen lanserte kommunereformen var årsaken påstander om at kommunene i Norge deltok i for omfattende interkommunalt samarbeid, og at det representerte et demokratisk problem. Målet med kommunereformen var at kommunene helst burde klare seg uten interkommunalt samarbeid. Både før kommunereformen ble lansert og etter at den ble satt i verk viser forskning på interkommunalt samarbeid: • Omfanget av interkommunalt samarbeid er langt mindre enn hva ekspertutvalget påstod. Påstandene om det store omfanget av interkommunalt samarbeid har vært basert på en regnefeil. I alt dreier omfanget på landsbasis seg om rundt 1000 ordninger litt avhengig av hva som defineres som interkommunalt samarbeid. Mellom 4 og 7 prosent av de kommunale budsjetter blir disponert gjennom slike samarbeidsordninger.

• Ordningene representerer ikke et demokratisk problem. Tvert imot bidrar de til mere effektiv løsning av kommunale oppgaver.

Vågsøy har et relativt moderat omfang på sine interkommunale samarbeid. Ifølge oversikter laget i forbindelse med kommunereformen deltar Vågsøy i 19 ordninger, mens Flora deltar i 16 ordninger. Alle kommuner i Sogn og Fjordane deltar i fem av disse ordningene. Flora og Vågsøy deltar ikke sammen i andre ordninger enn disse fem. Det betyr i praksis at disse to kommunene ikke har felles interesser som er så sterkt at det utløser interkommunalt samarbeid mellom dem. De øvrige elleve ordninger Flora deltar i, er med Bremanger kommune og kommunene i Sunnfjord eller kystkommuner sør for Sunnfjord. De øvrige ordninger Vågsøy deltar i er med Bremanger og de andre kommunene i Nordfjord. Etter sammenslåing mellom Flora og Vågsøy kommuner vil behovet for samarbeid med både Bremanger, Sundfjordkommunene og

Nordfjordkommunene fortsatt være til stede. En må påregne at de fleste ordninger vil bli videreført. Derfor vil sammenslåingen av Flora og Vågsøy føre til at Kinn kommune vil delta i vesentlig flere ordninger enn det kommunene Vågsøy og Flora gjorde. Antall ordninger for Kinn kommune kan forventes å bli nærmere 30.

Kommunereformens mål var å redusere omfanget av interkommunalt samarbeid mellom kommunene. Det er også uttalt i intensjonsavtalen mellom Flora og Vågsøy. Men sammenslutningen av Vågsøy og Flora kan, som nevnt, ikke forventes å redusere behovet for antall samarbeidsordninger. Dersom en går ut av disse ordninger vil det gi dårligere tjenester til innbyggerne både i Vågsøy og Flora.

10. Avsluttende kommentarer. Geografisk, kommunikasjonsmessig og historisk framstår sammenslåingen av kommuner i Nordfjord som merkverdige og ikke basert på rasjonelle vurderinger. Hva er årsakene til disse resultatene? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har hatt en hovedrolle i dette arbeidet. For det første er det skapt en forestilling om at dersom kommunene ikke slår seg sammen frivillig vil Stortinget vedta sammenslåing med tvang. Det til tross for at et klart flertall i Stortinget vedtok at sammenslutninger skulle baseres på frivillighet. På dette området kan det derfor se ut som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har misledet kommunepolitikerne. I tillegg har hun bidratt til å skape et inntrykk av at det er sikkert belegg for at store kommuner er bedre og mere effektiv enn små kommuner. Hun har slukt budskapet fra Oslo og det såkalte ekspertutvalget fullt og helt, og gjort for lite med å bringe objektive kunnskaper inn i disse vurderingene. Det kan derfor se ut som om de merkverdige kommunesammenslutningene i Nordfjordregionen kan skyldes at fylkesmannen trudde hun hadde kunnskaper som hun ikke hadde. Har kommuner som Selje og Hornindal trodd på skremslene om tvang? Har de fryktet at sammenslåing med den geografisk nærmest beliggende kommune ville føre til at tjenester og virksomheter i dagens kommuner lettere ble nedlagt og sentralisert enn om de fortsetter som sattelittkommune til en fjernere kommune. Er det en forklaring på at Selje slår seg sammen med den mere fjerntliggende Eid kommune som Selje ikke en gang hadde felles grense med. Det samme spørsmål kan stilles når Hornindal i stedet for å slå seg sammen med Stryn kommune, valgte å slå seg sammen med Volda som i tillegg hører til et annet fylke.

Rasjonaliteten når det gjelder sammenslutningen av Flora og Vågsøy kan også ha utgangspunkt i troen på at Stortinget vil bruke tvang. Mellom disse kommunene ligger Bremanger. Bremanger har på grunn av sine vannkraftanlegg noe høyere inntektsgrunnlag enn Flora og Vågsøy. Derfor vil en

sammenslutning hvor også Bremanger inngikk kunne framstå som økonomisk fordelaktig for Vågsøy og Flora. Troen på at Bremanger ville bli sammenslått med Flora og Vågsøy med tvang, kan derfor ha vært en årsak til at flertallet i kommunestyrene i Vågsøy og Førde gikk inn for denne lite rasjonelle sammenslutningen. Telemarkforsknings analyser viser imidlertid at Bremanger har et velintegrert bolig- og arbeidsmarked, kommunene fungerer godt og har gode tjenester. I denne kommunene har rådmannen laget en faglig solid vurdering av fordeler og ulemper for Bremanger med å slå seg sammen med Flora og /eller Vågsøy. Konklusjonene når fordeler og ulemper var vurdert, er at det vil være klart mest fordelaktig for innbyggerne i Bremanger og Bremanger samfunnet å fortsette som egen kommune. Det er ikke gode argumenter for å slå Bremanger sammen med Flora og Selje.

Kommunesammenslutningene i Nordfjord framstår strategisk som lite gunstige for Nordfjord som region og for Vågsøy som kommune. Nordfjord som region blir svekket for det første fordi Vågsøy blir juniorpartner i samarbeidet med den langt større Sunnfjordkommunen Flora. For det andre svekkes den også noe ved at Hornindal går til Volda og indre Sunnmøre.

Vågsøy kommune og Måløy taper også strategisk fordi Selje, som i dag har Måløy som nærmeste by, blir sterkere knyttet opp til Nordfjordeid som senter. Videre har den allerede tapt noe fordi deler av dagens Vågsøy blir en del av nye Stad kommune i stedet for nye Kinn kommune. Erfaringer er at kommunesenter som blir svekket eller avviklet som følge av kommunesammeslåing taper. Det blir vanskelig på lang sikt å opprettholde samme status når det største senteret Florø er nesten tre ganger så stort i folketall som Måløy.

Samtidig med sammenslåingen av kommunene får vi også sammenslåingen av Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner og fylker til en stor ny region Vestland. Sogn og Fjordane vil her bli juniorpartner med sitt folketall på 110 000 innbyggere, mens Hordaland har 520 000. I dag er Nordfjord en sentral del i fylket Sogn og Fjordane. Etter sammenslutningen vil den bli en liten del av den nye regionen Vestlandet med 630 000 innbyggere og den ligger i et av ytterpunktene for denne regionen.

REFERANSER Referanseliste er under utarbeidelse. Kommer snøggast råd.

VEDLEGG 1 Per Gunnar Stensvaag AVSTANDSULEMPER KINN vs ELLERS I LANDET

FINNMARK Bygda Veidnes i Lebesby kommune er det stedet i Norge som har lengst kjørevei til eget kommunesenter (Kjøllefjord), hele 266 km. Turen går da i flere mil gjennom Porsanger kommune. Ved bruk av båt tvers over Laksefjorden gjøres reisen mye raskere. Selv om Veidnes har hatt et lite oppsving i de seinere år, bor det ikke mer enn 40 mennesker i bygda slik at dette tilfellet på ingen måte kan sammenlignes med Kinn.

Kautokeino er Norges største kommune (9704km2), men fra ytterpunktene er det aldri mer enn åtte mil inn til kommunesenteret.

Ellers er det nok noen veiløse småsamfunn i Loppa hvor man har den mest kjelkete turen til kommunesenteret (Øksfjord), alle med bare en håndfull innbyggere. Langfjordhamn er stedet som er verst stilt i så måte. Ved siste telling var det 6 innbyggere der. Så kan man bare tenke seg hvor ille det skulle ha blitt om Loppa hadde havnet under Alta slik de har blitt truet med. Da hadde man etter å ha gått i land fra hurtigbåten i Øksfjord fortsatt hatt 120 km med bil eller buss til Alta.

TROMS Fra Bjarkøy, som ble en del av Harstad i 2013 må noen få hundre mennesker med to ferger for å komme til byen. Her utgjør de 9 kilometerne på Grytøya mellom fergene den lengste delen av bilkjøringa. Snart har de bare én fergereise å slite med, over Toppsundet, når tunnel og bru står ferdig til hhv Bjarkøya og Sandsøya.

NORDLAND Ettersom det svært spesielle og konfliktfylte tilfellet Steigen/Bodø ble avverget, finns det heller ingen konkurrent til Kinn i Nordland. Verst ut kommer de i den nye Narvik kommune når halve Tysfjord sammen med Ballangen blir lagt under byen. Fra det dødsdømte kommunesenteret Kjøpsvik er det ti mil inn til Narvik.

Resten av Tysfjord, vestsida av fjorden, blir slått sammen med Hamarøy og slipper således ei fergereise i tillegg til milene på landeveien som også er mye kortere til Oppeid, kommunesenteret i Hamarøy, enn til Narvik.

TRØNDELAG I Lierne finns det en raritet der de drøyt hundre innbyggerne lengst nord i kommunen må kjøre gjennom Sverige for å komme til kommunesenteret Sandvika. Avstanden er 5 mil. Fra ytterpunktet mot svenskegrensa i sør er det

knapt 6 mil.

MØRE og ROMSDAL Rundt Ålesund skapes noen ganske grove avstandsulemper. Øyene i Haram (Fjørtofta, Flemsøya/Haramsøya og Løvsøya) får nå i tillegg knapt 5 mil på veien videre til byen. Det gjør også Sandøy, men da med en enda lengre fergereise til Brattvåg, kommunesenteret i tvangsrammede Haram. Likevel blir

Sandøy, denne nye fjerne kolonien til Ålesund, faktisk bare som blåbær å regne

mot Kinn.

SOGN og FJORDANE Kinns største konkurrent finnes nok i samme fylke. Fra ytterpunktet i gamle Selje, Honningsvåg, er det 92 kilometer til Nordfjordeid, kommunesenteret i Eid og også i den kommende konstruksjonen Stad kommune. Riktignok må man på

kjøreturen innom nabofylket i nord (Vanylven kommune), men i motsetning til i

Kinn slipper de å ta ferge.

HORDALAND I den nye kommunen bestående av Odda, Jondal og Ullensvang blir det på det meste 65 kilometer fra ytterpunktet til kommunesenteret innerst i fjorden, selve Odda. En raritet blir det at man fra gamle Jondal må kjøre gjennom en del av Kvinnherad for å komme til Odda. Med tunneler og ingen ferger blir avstandsulempene langt fra de samme som i Kinn.

ROGALAND Stavanger blir tilført de fleste øyene i Boknafjorden ved innlemmelsen av kommunene Rennesøy og Finnøy. Fra de mest fjerntliggende små øysamfunnene får de, i tillegg til fergereisa, 4 mils kjøring (også gjennom en liten bit av Randaberg kommune) via bruer og undersjøiske tuneller inn til byen. Igjen likevel relativt bagatellmessig hva gjelder avstandsulemper sammenlignet med Kinn, da de fleste innbyggerne slipper båtturen.

Noe større avstand blir det i konstruksjonen Forsand/Sandnes. I et antagelig fåfengt håp om å beholde ferga over fjorden også etter åpninga av Ryfast lenger nord, var et knappest mulig flertall i Forsand kommunestyre i utgangspunktet innstilt på å si ja til Sandnes. Da flertallet snudde, trenerte Forsands H-ordfører saken slik at intet nei-vedtak kunne fattes før Stortingsbehandlinga. Fra statsviterhold ble dette betegnet som maktmisbruk. Også Fylkesmannen ga

påpakning. At regjeringa likevel ikke snur, er vel ingen bombe, men her vil heller ikke AP reversere, og da hjelper det ikke at KrF akkurat i denne saken vil det. Det vil også APs lokallag i Forsand, men sentralt er det tydeligvis viktigere å hjelpe en imperialistisk AP-ordfører i Sandnes med å tilegne seg fossekraft og Preikestolen i et område som geografisk ikke henger i hop med byen hans. Forsand med sine 1250 innbyggere blir som en flue fanden (Sandnes) med sine 76.000 sluker, mens forholdet Vågsøy Flora er 1 til 2. Fra de øverste gårdene Forsand er det i dag drøye 5 mil etter veien i tillegg til den truede ferga. Med Ryfast blir det rundt 8, da selvfølgelig uten ferge, men turen går gjennom både Strand og Stavanger kommuner. Ganske eiendommelig, men likevel langt fra i samme grad som Kinn.

AUST- og VEST-AGDER På Sørlandet er avstandene relativt små. I den nye geografisk unaturlige konstruksjonen av Audnedal og Lyngdal blir det 6 mil fra lengst i nord ned til kommunesenteret i Lyngdal.

TELEMARK og VESTFOLD Størst avstand til kommunesenteret finner man her i Vinje. Fra den forblåste vidda ved fylkesgrensa til Åmot er det 67km.

ØSTLANDET

Ingen fergereiser eller vanskelige fjelloverganger skaper avstandsulemper på Østlandet. Min egen hjemkommune, Trysil, må være der hvor man finner størst kjøreavstand fra ytterpunkt til kommunesenter, opp mot 5 mil.

KONKLUSJON Man bør trygt kunne si at ingen steder i landet finner man avstandsulempene man vil få i Kinn. Ikke bare må man slite for å finne flere kilometer etter landeveien, men i tillegg kommer altså fergereisa på rundt halvtimen (5 min ekstra om den går via Husevågøy) Der man kommer i nærheten, er det kun tale om små samfunn med en håndfull innbyggere. I Kinn er det snakk om to byer, ovenikjøpet hurtigruteanløpssteder. Det finns nok andre tilfeller med to byer/store tettsteder innenfor samme kommune (Brummunddal og Moelv i Ringsaker, Jessheim og Kløfta i Ullensaker og fra 2020 Svelvik, Drammen og Mjøndalen i nye Drammen), men her er avstandene minimale i forhold til Florø og Måløy.

Hurtigruta har avgang Florø 04:45, ankomst Måløy 7:15. Motsatt vei er tidene 5:45 og 7:45, ikke akkurat pendlervennlig altså. Hurtigbåt går fra Måløy 07:20 og 15:50, fra Florø 11:30 og 19:55 på hverdager.

Lørdag bare på formiddagen, søndag bare ettermiddag. Reisetida er 1t10min.

Vedlegg 2

Kommunenes betydning for tjenesteytende arbeidspalsser i mindre tettsteder og byer og distriktene