Presentasjon: Ungdata Lister 2019
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Ungdata – Lister 2019 22.10.2020 1 • Utdanning og arbeid • Frafall i videregående skole • Unge uføre • Unge sosialhjelps- mottakere Sosial arv • Roberts m.fl. (2014): – barn som vokser opp med en mor som har vært utsatt for overgrep, har større sannsynlighet for å starte å røyke, utvikle overvekt og fedme i ungdomsalderen • Plant m.fl. (2013): – barn av mødre som har vært utsatt for omsorgssvikt, har økt sannsynlighet for å bli utsatt for omsorgssvikt eller psykiske plager • Enlow m.fl. (2016): – mødre utsatt for omsorgssvikt opplevde økt stress og mindre sosial støtte, noe som igjen påvirker omsorgen for egne barn negativt – barna viser symptomer allerede i 7 årsalderen 3 10000 20000 30000 40000 50000 60000 0 1997 1998 1999 2000 2001 18 Sosialhjelpsmottakere 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 - 29 år 29 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 4 Økning i unge uføre 18-29 år Antall uføretrygdede 18-29 år 20 098 20 20 000 15 000 13 058 13 10 000 7 500 5 000 0 Analysemodell Holdninger og verdier 6 Hovedresultater fra undersøkelsen (1) • Psykisk helse – Det er noe mindre omfang av psykiske plager i Lister sammenlignet med Agder for øvrig. Forskjellene er imidlertid små. – Blant kommunene i Listerregionen er omfanget av psykiske plager størst i Lyngdal, Kvinesdal og Farsund. – Omfanget av psykiske plager er forholdsvis lite i Hægebostad, Audnedal og Sirdal. 7 Psykiske plager • Følt at alt er et slit Omfang av psykiske plager, fordelt på skolenivå og • Hatt søvnproblemer region • Følt deg ulykkelig, 80% trist eller deprimert 70% • Følt håpløshet med 60% 22% 26% tanke på framtida 50% 17% 17% • Følt deg stiv eller 40% 16% 20% 20% anspent 30% 15% • Bekymret deg for 20% mye om ting 27% 10% 25% 25% 25% • Følt deg ensom 0% Lister Agder ellers Lister Agder ellers US VGS 1-2 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-7 psyk. plager 8 Psykiske plager – alder og kjønn Andel med 5-7 psykiske plager, fordelt på kjønn og region 40% 36% 36% 35%36% 35% 33% 31% 29%30% 30% 26% 25% 25% 20% 20% 18% 16% 17% 16% 15% 14%14% 14% 12% 13% 13% 10% 8% 7% 6% 5% 0% Lister Agder ellers Lister Agder ellers Gutt Jente 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Psykiske plager - kommunefordelt Omfang av psykiske plager, ungdomsskole 40% 35% 30% 20% 25% 12% 17% 18% 15% 20% 10% 19% 15% 9% 10% 17% 18% 14% 15% 16% 16% 5% 9% 11% 0% 3-4 psyk. plager 5-7 psyk. plager Hovedresultater fra undersøkelsen (2) • Drukket seg beruset – Samlet sett er det noe flere elever i Lister som har drukket seg beruset sammenlignet med Agder for øvrig. – Elever på 10 trinn har i større grad drukket seg beruset enn tilsvarende elever i Agder for øvrig: • spesielt gutter • spesielt i Kvinesdal og Flekkefjord – Elever på videregående skole i Lister skiller seg ikke vesentlig fra elever i videregående skole i Agder for øvrig. 11 Drikke seg beruset (alkoholbruk) Drukket seg beruset, fordelt på skolenivå og • «Hvor mange ganger har region du gjort noe av dette det 30% siste året (de siste 12 27% 27% månedene)?». 25% – «Drukket så mye at du 20% 19% har følt deg tydelig 20% beruset». 15% 10% 10% 9% 6% 5% 5% 5% 4% 4% 2% 0% Lister Agder ellers Lister Agder ellers US VGS 1 gang 2-5 ganger 6 og flere ganger Alkoholbruk og klassetrinn Drukket seg beruset, Lister Drukket seg beruset, Agder ellers VG3 6% 20% 49% VG3 9% 25% 45% VG2 9% 21% 27% VG2 10% 19% 26% VG1 13% 20% 16% VG1 9% 16% 15% 10. trinn 7% 10% 9% 10. trinn 8% 7%5% 9. trinn 7%5%3% 9. trinn 4%3%1% 8. trinn 4%3%1% 8. trinn 2%1%1% 0% 20% 40% 60% 80% 0% 20% 40% 60% 80% 1 gang 2-5 ganger 6 og flere ganger 1 gang 2-5 ganger 6 og flere ganger Alkoholbruk og klassetrinn på kommunenivå Andel ungdomsskoleelever som har drukket seg beruset én eller flere ganger i løpet av det siste året 8% Farsund 11% 14% 12% Flekkefjord 22% 34% 6% Lyngdal 8% 18% 2% Kvinesdal 21% 46% 4% Agder for øvrig 8% 19% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 8. trinn 9. trinn 10. trinn Hovedresultater fra undersøkelsen (3) • Bruk av hasj/marihuana – Det samlet sett ikke noe mer bruk av hasj/marihuana blant ungdomsskoleelever i Lister enn i Agder for øvrig. – I Kvinesdal og Flekkefjord er det forholdsvis stort bruk av hasj/marihuana blant 10. klassinger sammenlignet med Agder for øvrig. – I Farsund er det ingen 10. klassinger som oppgir at de har brukt hasj/marihuana – Blant gutter på videregående skole er det mindre bruk av hasj/marihuana i Lister enn i Agder for øvrig (bortsett fra i Farsund). • Skolerelasjoner – De aller fleste elevene både i Lister og i Agder for øvrig har et godt forhold til skolen – Ungdommenes relasjoner til ungdomsskolen varierer mellom kommunene i Lister: • i Flekkefjord har ungdom gjennomgående gode relasjoner til skolen • i Farsund har de gjennomgående dårligere relasjoner til skolen • i Lyngdal og spesielt Kvinesdal er relasjonen til skolen dalene etter økende klassetrinn 15 Hovedresultater fra undersøkelsen (4) • Mobbing – Omfanget av tradisjonell mobbing er noe mer utberedt blant elever på 9. og 10. trinn i Lister enn i Agder for øvrig. – Omfanget av tradisjonell mobbing er spesielt stort blant elever i Lyngdal. – Omfanget av digital mobbing er noe lavere i Lister enn i Agder for øvrig, spesielt blant gutter. • Vold – Blant ungdomsskoleelever i Lister er det 20 prosent som har vært utsatt for vold en eller flere ganger i løpet av det sist året. – Vold er ikke mer utbredt i Listerregionen enn i Agder forøvrig – Blant ungdomsskoleelever i Lister er vold mest utberedt i Lyngdal, og minst i kommunene Audnedal, Hægebostad og Sirdal. 16 RISIKOOPPHOPNING OG BESKYTTENDE FAKTORER 17 Betydningen av risikoopphopning eller kumulativ risiko på ulike typer utfall (helse og atferd) • Felitti m.fl. (1998): – Utsatte barn er ofte utsatt for flere former for omsorgssvikt – For et barn som var registrert med én type risiko, var det samtidig fra 60% til 95% sannsynlig at det samme barnet var utsatt for en annen type risiko – Jo flere former for omsorgssvikt barna er utsatt for, desto større er de negative helsevirkningene – Betydningen av overgrepene har en sterk og kumulativ negativ virkning på deres helsestatus • Mange senere undersøkelser har påvist betydningen av risikoopphopning (Burchinal m.fl. 2006, Evans m.fl. 2007, Evans og Kim 2010, Stoddard m.fl. 2012, 2013). – psykologiske egenskaper (for eksempel mestringstro, selvtillit og lignende) – egenskaper ved familien (økonomi og utdanning) – egenskaper ved nærmiljøet – negative vennerelasjoner – ulike typer atferd (alkoholbruk, kriminalitet og lignende) 18 Beskyttelsesfaktorenes modererende virkning • Mange studier av risikofaktorer tar også for seg betydningen av beskyttelsesfaktorenes modererende virkning. • Flere undersøkelser har også påvist at tilstedeværelsen av beskyttelsesfaktorer har en modererende virkning på risikoopphopning • Kilder: Ostaszewski og Zimmerman 2006, Zimmermann 2013, Stoddard m.fl. 2013. 19 Aktuelle risikofaktorer Familiekapasitet Relasjoner til foreldre, støtte fra foreldre, alkoholregler, foreldres alkoholbruk Skoletilknytning Relasjoner til skolen, støttepersoner på skolen (lærer/andre), Sosiale relasjoner Vennerelasjoner, støtte fra venner, støtte fra andre Nærmiljø (1) Tilbud i nærmiljøet, mobbing, digital mobbing, vold Nærmiljø (2) Tilbud i nærmiljøet Deltakelse Organisasjonsdeltakelse nå og tidligere, deltakelse på aktiviteter, bruk av sosiale media Sosialt press På å ha en fin kropp, gjøre det bra på skolen, gjøre det bra i idrett, ha mange følgere og likes på sosiale medier, annet sosial press 20 Risikoopphopning, psykisk helse og akoholbruk Antall risikofaktorer og andelen elever Antall risikofaktorer og andelen elever med psykiske plager (ungd.sk.) som har drukket seg beruset (ungd.sk.) 100% 100% 7% 2% 7% 90% 18% 16% 90% 26% 80% 43% 80% 70% 62% 70% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager Ingen ganger 1 gang 2 ganger eller mer 3-4 psyk. plager 5-7 psyk. plager 21 PSYKISKE PLAGER Psykiske plager – risiko og beskyttelse • Viktige faktorer med betydning Risikofaktorer - psykiske plager for omfanget av psykiske plager SØS -0,02 – Dårlig tilknytning til skole Risiko familie 0,14 svekker den psykiske helsen i stor grad Risiko skole 0,29 Risiko sos.relasj. 0,06 – Stort sosialt press svekker den psykiske helsen i stor grad Risiko nærmiljø 0,17 – Dårlig nærmiljø svekker den Risiko deltakelse 0,06 psykiske helsen i stor grad Risiko sos.press 0,21 – Dårlige relasjoner til familien svekker den psykiske helsen i -0,10 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 noen grad Omfang av psykiske plager etter ulikt omfang av risikofaktorer – høy familiebeskyttelse Antall psykiske plager etter antall Antall psykiske plager etter antall risikofaktorer - alle risikofaktorer - høy familiebeskyttelse 100% 100% 10% 7% 16% 90% 24% 90% 80% 80% 38% 47% 47% 70% 70% 66% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% 0 risiko 1 risiko 2 risiko > 2 risiko 0 risiko 1 risiko 2 risiko > 2 risiko Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-7 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-7 psyk. plager 24 Omfang av psykiske plager etter ulikt omfang av risikofaktorer – lite sosialt press Antall psykiske plager etter antall Antall psykiske plager etter antall risikofaktorer - alle risikofaktorer - lite sosialt press 100% 100% 4% 10% 11% 90% 24% 90% 23% 80% 80% 39% 47% 70% 70% 66% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% 0 risiko 1 risiko 2 risiko > 2 risiko 0 risiko 1 risiko 2 risiko > 2 risiko Ingen psyk.