DOCSLIB.ORG

Husdyrholdet I Vest-Agder- Statistikk Fra 2000-2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra 2000-2014 Oppdatert 02.11.2015 Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd. Data kan inneholde feil eller være mangelfulle. Dette kan skyldes bearbeidelse av data, feilregistreringer m.m. Data er hentet fra søknadsomgangen per 31. juli, unntatt data for sau og avlspurker som er hentet fra søknadsomgangen per 1. januar (inkl. 1.1.2015). For å gå direkte til diagrammene, klikk på overskriftene. Mjølkekyr Ammekyr Øvrig storfe Verpehøns Avlspurker Sau Hester Mjølkekyr i Vest Agder Antall søkere til antall mjølkekyr i Vest- Utviklingen i Agder (2000-2014) mjølkekyrproduksjonen gjenspeiler den generelle 8000 700 trenden i Norge. Færre dyr og færre søkere til denne 7000 600 produksjonen er hovedinntrykket 6000 også i Vest Agder de siste årene. 500 I 2014 søkte 258 5000 jordbruksforetak om 400 produksjonstilskudd til 5214 4000 mjølkekyr. Antall Antall dyr 300 3000 200 2000 1000 100 0 0 200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014 Antall dyr 699167086278629461435960580055385571528352645132531152495214 Antall av Beste Data 574 554 499 477 459 436 393 364 338 311 298 284 267 264 258 Antall mjølkekyr fordelt på kommunene-2014 Farsund er den kommunen med Kristiansand; 28 flest mjølkekyr i Vest-Agder etter fulgt av Kvinesdal, Audnedal SIRDAL; MANDAL; 231 319 Lindesnes og Songdalen. KVINESDAL; 455 HÆGEBOSTAD; 290 Farsund; 903 LYNGDAL; 405 FLEKKEFJORD; 312 LINDESNES; 421 VENNESLA; 373 AUDNEDAL; 447 SONGDALEN; 422 MARNARDAL ÅSERAL; 167 ; 414 SØGNE; 27 Kommuneutvikling-antall mjølkekyr (2000,2010,2014) Alle kommunene i Vest-Agder 1200 viser en nedgang i antall mjølkekyr over tid. Det er likevel noen kommuner som ikke 1000 opplever like stor prosentvis nedgang. Songdalen er et 800 eksempel på dette. Flere kommuner viste en oppgang i 600 2014 fra 2010. Tallene tyder på 2000 at nedgangen i antall mjølkekyr 2010 flater ut. 400 2014 200 0 SIRDAL SØGNE ÅSERAL MANDAL LYNGDAL FARSUND VENNESLA LINDESNES KVINESDAL AUDNEDAL SONGDALEN MARNARDAL FLEKKEFJORD HÆGEBOSTAD KRISTIANSAND Ammekyr i Vest Agder Antall ammekyr og søkere i Vest-Agder (2000- Både antall dyr ammekyr og 2014) antall søkere til denne produksjonen har økt de siste årene. I 2014 var det en økning i 3000 215 antall dyr til 2705 stk. og antall 210 søkere var 206 stk. 2500 205 2000 200 1500 195 Antall Antall dyr 190 1000 185 500 180 0 175 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall dyr 1289 1349 1493 1565 1653 1738 1927 1972 2167 2266 2403 2447 2585 2652 2705 Antall søkere 200 193 197 193 191 188 197 191 206 200 209 206 199 203 206 Antall ammekyr fordelt på kommunene 2014 Farsund er den kommunen med flest ammekyr i Vest-Agder etter KRISTIANSAND; fulgt av Lyngdal, Kvinesdal og 15 MANDAL; 69 Hægebostad. SIRDAL; 120 KVINESDAL; 360 FARSUND; 756 HÆGEBOSTAD; 226 LYNGDAL; 356 FLEKKEFJORD; 185 LINDESNES; 156 VENNESLA; 143 AUDNEDAL; 29 SONGDALEN; ÅSERAL; 61 120 SØGNE; 39 MARNARDAL; 70 Kommuneutvikling-antall ammekyr(2000, 2013, De fleste kommunene viser en økning i antall ammekyr gjennom 2014) de siste 14 årene. 800 700 600 500 400 2000 300 2013 200 2014 100 0 SIRDAL SØGNE ÅSERAL MANDAL LYNGDAL FARSUND VENNESLA LINDESNES KVINESDAL AUDNEDAL SONGDALEN MARNARDAL FLEKKEFJORD HÆGEBOSTAD KRISTIANSAND Øvrige storfe i Vest-Agder Antall øvrige storfe og søkere i Vest-Agder (2002- 2014) Øvrige storfe er 16000 800 samlebetegnelsen på kalver, 700 ungokser, okser og kviger som 15500 ikke har kalvet. Data er fra 2002- 600 15000 201 4. Tallene viser en generell 500 nedgang, men med en viss 14500 400 utflating de senere årene. Antall Antall dyr Antall 14000 dyr i 2014 var 14105 dyr fordelt 300 på 473 søkere. 13500 200 13000 100 12500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall dyr 15804158061556115693151541476714770145151437313814140651436714105 Antall søkere 754 704 681 648 612 572 554 524 511 490 476 481 473 Antall øvrige storfe fordelt på kommune 2014 SIRDAL; 533 KRISTIANSAND; 63 Antallet øvrig storfe er størst i de MANDAL; 763 samme kommunene som har HÆGEBOSTAD; KVINESDAL; størst andel mjølkekyr. Farsund 710 1630 er den kommunen med flest dyr etterfulgt av Kvinesdal, Lyngdal FARSUND; 3003 og Songdalen. Fordelingen er noenlunde den samme som for LYNGDAL; 1259 mjølkekyr. FLEKKEFJORD; LINDESNES; 973 965 VENNESLA; AUDNEDAL; 849 836 SONGDALEN; 1154 ÅSERAL; 379 MARNARDAL; 852 SØGNE; 136 De aller fleste kommunene har Kommuneutvikling-antall øvrige storfe en nedgang i antall dyr, men bl.a. (2002,2013,2014) 3500 Farsund og Songdalen har økt sitt dyretall i perioden. Det er også økninger i enkelte kommuner det 3000 siste året. 2500 2000 2002 1500 2013 2014 1000 500 0 SIRDAL SØGNE ÅSERAL MANDAL LYNGDAL FARSUND VENNESLA AUDNEDAL LINDESNES KVINESDAL SONGDALEN FLEKKEFJORD MARNARDAL HÆGEBOSTAD KRISTIANSAND Verpehøns i Vest-Agder Antall verpehøns og søkere iVest-Agder (2000-2014) Produksjonen av verpehøns har 120000 140 ikke vært fremtredene i Vest- Agder. I perioden 2000-2014 har både antall verpehøns og søkere 120 100000 til produksjonen gått betraktelig ned. 100 80000 80 60000 Antall 60 40000 40 20000 20 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2009 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Antall dyr 9149 9647 8311 8987 8540 6529 7999 7420 6564 6418 6312 4798 4093 4274 4248 Antall søkere 131 117 109 107 102 57 90 73 66 58 56 58 53 62 61 Antall verpehøns fordelt på kommune 2014 Farsund er størst med hensyn til antall verpehøns etterfulgt av KRISTIANSAND; 32 Sirdal, Mandal og Flekkefjord. KVINESDAL; 221 SIRDAL; 7854 MANDAL; 7570 1034 HÆGEBOSTA D; 15 LINDESNES; 161 LYNGDAL; 2613 ÅSER AL; 8 SØGNE; 2086 FARSUND; 9283 VENNESLA; 5026 MARNARDAL ; 72 SONGDALEN; 19 FLEKKEFJORD; 7529 Kommuneutvikling-antall verpehøns (2000,2013,2014) Nedgangen i antallet bekreftes 18000 også på kommunenivå. Mandal 16000 har bl.a. økt sitt antall, mens produksjonene er så godt som 14000 borte i mange kommuner. 12000 10000 2000 8000 2013 6000 2014 4000 2000 0 SIRDAL SØGNE ÅSERAL MANDAL LYNGDAL FARSUND VENNESLA LINDESNES KVINESDAL AUDNEDAL SONGDALEN MARNARDAL FLEKKEFJORD HÆGEBOSTAD KRISTIANSAND Flertallet av søkerne har mellom Antall søkere (%) i de ulike besetningsstørrelsene av 1-100 verpehøns. totalt antall søkere- Vest-Agder 2014 Mellom 7501 og 10000 verpehøns Over 10000 Dette er imidlertid ikke 0 % verpehøns Mellom 3001 og 5000 0 % verpehøns representativt for Mellom 1001 og 3000 2 % verpehøns Mellom 5001 og volumproduksjonen i Vest Agder. 3 % 7500 verpehøns 7 % Mellom 101 og 1000 verpehøns 9 % Mellom 1 og 100 verpehøns 79 % Avlspurker i Vest-Agder Antall avlspurker og søkere i Vest-Agder (2000-2011) 900 45 Antall avlspurker i Vest-Agder hadde et oppsving etter en 800 40 satsing på svineproduksjonen. Det ble færre søkere til 700 35 produksjonen, men antallet gikk opp. Etter en nedgang de siste 600 30 årene drives produksjonen av 15 500 25 søkere til 839 avlspurker i 2014. Antall dyrAntall Data er fra søknadsomgangen 400 20 per 1.januar. 300 15 200 10 100 5 0 0 200 200 200 200 200 200 200 200 200 200 201 201 201 201 201 201 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 Antall dyr 633 648 720 708 831 744 751 749 587 621 708 744 730 720 802 839 Antall søkere 40 33 31 34 29 26 22 21 21 21 22 18 17 14 13 15 Det høyeste antallet avlspurker finner vi i Søgne, etterfulgt av Antall avlspurker fordelt på kommunene 2012 Farsund og Marnardal. Grunnen LYNGDAL; 9 til dette er at navet i purkeringen LINDESNES; 1 KRISTIANSAND; 37 MANDAL; 16 er etablert i Søgne ÅSERAL; 6 KVINESDA L; 62 FARSUND; 102 MARNARDAL; 85 FLEKKEFJORD; 55 VENNESLA; 35 SONGDALEN; 16 SØGNE; 415 Sau i Vest Agder Antall sau og søkere i Vest-Agder (2000-2012 per 1 jan) ** Tallene per. 01.01.2000 til og med 01.01.2003 gjelder 35000 900 vinterfôra sau. Tallene per 01.01.2004 til og med 01.01.2014 800 30000 gjelder sum sau over 1 år + sau 700 under 1 år samt utegangersau. 25000 Søkere er i samme perioden for 600 vinterfôra sau og for sau over 1 år. Det kan derfor være noe 20000 500 usikkerhet i tallene. Det er likevel en tendens i utflating og mulig Antall dyr Antall 400 15000 vekst de siste årene. 300 10000 200 5000 100 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall sau 30595 31693 31265 30238 28935 27429 26158 24847 24360 23582 24284 23800 23812 23696 23797 25143 Antall søkere 790 769 748 648 584 545 497 469 455 432 438 433 438 429 436 451 Antall sau fordelt på kommunene 2014 KRISTIANSAN MANDAL; 713 D; 652 Fjellkommunene, Sirdal og Åseral har sammen med Kvinesdal og Hægebostad nesten 2\3 av alle SIRDAL; 4234 FARSUND; sau i fylket. 2670 FLEKKEFJORD; 2451 KVINESDAL; 3699 VENNESLA; 959 HÆGEBOSTAD ; 2372 ÅSERAL; 3587 SONGDALEN; 360 SØGNE; 644 LYNGDAL; 840 MARNARDAL; LINDESNES; 333 AUDNEDAL; 1025 604 Kommuneutvikling antall sau (2000/2014/2015 per 1.jan) Nedgangen i antall sau bekreftes 6000 på kommunenivå, men flere 5000 kommuner opplever en økning Åseral og Kristiansand har en 4000 vekst fr år 2000 og også en vekst siste år. 3000 Antall Antall dyr 2000 1000 0 KRIS FLEK VEN SON MAR AUD LIND LYNG HÆG KVIN TIAN MAN FARS SØG ÅSER SIRD KEFJ NESL GDAL NAR NED ESNE DAL EBOS ESDA SAN DAL UND NE AL AL ORD A EN DAL AL S TAD L D 2000 357 859 4354 2928 344 248 525 612 2628 1021 887 1190 4274 5496 4872 2014 520 655 2582 2363 715 261 715 333 3120 652 874 662 2626 3843 3876 2015 652 713 2670 2451 959 360 644 333 3587 604 1025 840 2372 3699 4234 Sau:Antall søkere (%) i de ulike Den største andelen av søkere i besetningsstørrelsene av totalt antall søkere- Vets-Agder har besetninger Vest-Agder 2015 Mellom 301 og 500 under 100 sau.
Recommended publications
  • Utdanningsplan for Leger I Spesialisering I Nyresykdommer Ved Sørlandet Sykehus

    Utdanningsplan for Leger I Spesialisering I Nyresykdommer Ved Sørlandet Sykehus

    Utdanningsplan for leger i spesialisering i nyresykdommer ved Sørlandet Sykehus Om utdanningsvirksomheten Sørlandet sykehus er Agders største kompetansebedrift, med over 7000 ansatte fordelt på ulike lokasjoner. SSHF har ansvar for spesialisthelsetjenester innen fysisk og psykisk helse og avhengighetsbehandling. Sykehusene ligger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. I tillegg har vi distriktspsykiatriske sentre og poliklinikker flere andre steder i Agder. I fjor var det over 550 000 pasientbehandlinger i Sørlandet sykehus. Om organisering av spesialiteten Nyremedisinsk virksomhet er organisert som seksjoner i medisinsk avdeling både i Arendal og Kristiansand. Ved begge avdelinger er det egen dialyseavdeling. Det behandles også mange nyrepasienter i Flekkefjord i den generelle indremedisinske avdelingen der som også har egen dialyseavdeling. Ved behov for nyremedisinsk kompetanse konsulteres nyrelegene i Kristiansand eller pasientene overflyttes dit. De nyremedisinske pasientene håndteres poliklinisk av nyremedisinerne i Kristiansand som også besøker dialysen i Flekkefjord 1 gang pr mnd. Generelle indremedisinske læringsmål i del 2 indremedisin dekkes alle tre steder, men de fleste læringsmålene i del 3 nyremedisin må dekkes i Arendal eller Kristiansand. LIS 3 i nyremedisin ved SSHF skal rotere i 6 mnd til Ullevål eller AHUS og 3 mnd til Rikshospitalet for å nå læringsmål i transplantasjonsmedisin. Om avdelingen/seksjonen i SSHF Medisinsk avdeling ligger under somatisk klinikk delt ved tre lokalisasjoner, Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Det er egne nyremedisinske seksjoner i Arendal og Kristiansand, mens i Flekkefjord ligger nyrepasientene i generell medisinsk avdeling ved innleggelse. Nyreseksjonen i Arendal har 6 senger som deles mellom hema/endo/nefro. Det er 3 overleger i nyremedisin som jobber ved avdelingen. Nyreseksjonen i Kristiansand har 4 senger.
  • Rådmannens Forslag Budsjett 2020 Vennesla Kommune

    Rådmannens Forslag Budsjett 2020 Vennesla Kommune

    Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan
  • Vegliste 2011

    Vegliste 2011

    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
  • – Utsatt for Et Koordinert Angrep

    – Utsatt for Et Koordinert Angrep

    4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni.
  • Kommuneplan Vennesla

    Kommuneplan Vennesla

    Årsbudsjett 2020 Økonomiplan 2020-2023 Rådmannens forslag - tekstdel INNHOLD 1 Rådmannens innledning ......................................................................................................... 5 2 Forslag til vedtak .................................................................................................................... 7 2.1 Årsbudsjett 2020 ....................................................................................................................7 2.1.1 Skattesatser / marginavsetning ........................................................................ 7 2.1.2 Eiendomsskatt ................................................................................................ 7 2.1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser .............................................................. 8 2.1.4 Selvkosttjenester ............................................................................................ 9 2.1.5 Låneopptak .................................................................................................... 9 2.1.6 Satser for sosialhjelp ....................................................................................... 9 2.1.7 Tilskudd til private barnehager ......................................................................... 9 2.1.8 Tilskudd ......................................................................................................... 9 2.1.9 Generelt ........................................................................................................ 9 2.2 Økonomiplan
  • Årsrapport 2019 Årsberetning

    Årsrapport 2019 Årsberetning

    Respekt, faglig dyktighet, tilgjengelighet og engasjement Flekkefjord Kristiansand Arendal Årsrapport 201 20149 Sørlandet sykehus HF - trygghet når du trenger det mest Innholdsfortegnelse Årsberetning 3 Resultatregnskap 13 Balanse 14 Kontantstrømoppstilling 15 Noter 16 Revisors beretning 32 2 Sørlandet sykehus HF Årsrapport 2019 Årsberetning Dette er Sørlandet sykehus gevinstrealisering i prosjektene. Bedre kvalitet i Sørlandet sykehus HF (SSHF) eies av det regionale pasientbehandlingen skal sikres gjennom arbeid med helseforetaket Helse Sør-Øst RHF. SSHF leverer helhetlige pasientforløp gjennom alle tjenesteledd. spesialisthelsetjenester til i overkant av 300 000 Arbeidet skal være kunnskapsbasert, og inkludere mennesker i sykehusområdet. Agder er primært forpliktende samhandling basert på avtaler med opptaksområde. I tillegg har SSHF regionale og kommunehelsetjenesten. nasjonale funksjoner. Programmet startet 01.03.2019 og det er satt i gang en SSHFs lovpålagte oppgaver er pasientbehandling, rekke prosjekter som følges opp fra programkontoret. forskning, utdanning av helsepersonell samt opplæring av pasienter og pårørende. Ansvarsområdene omfatter Hovedmål somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert SSHF skal gi befolkningen i Agder tilgang til spesialist- rusbehandling, spesialisert rehabilitering, prehospitale helsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. tjenester og pasientreiser. SSHF skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål gitt av Helse Sør-Øst RHF i Oppdrag SSHF har somatiske sykehus i Arendal, Kristiansand og bestilling 2019: og Flekkefjord. Psykiatrisk sykehusavdeling er lokalisert i Arendal og Kristiansand. Distrikts- 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i psykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske enheter kapasitetsutnyttelsen ligger i kommunene Kristiansand, Mandal, Kvinesdal, 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig Farsund, Flekkefjord, Arendal, Lillesand, Grimstad og spesialisert rusbehandling Tvedestrand. Det er polikliniske og døgnbaserte enheter innen rusbehandling i begge 3.
  • 01 Agder Kommunesammenslåing

    01 Agder Kommunesammenslåing

    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019

    Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019

    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Risør Valglistens navn: SV - Sosialistisk Venstreparti Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Maiken Linnéa Solvang 1999 2 Grethe Skarvang Karlsen 1961 3 Britt Anniken Thomassen 1966 4 Brita Jønland Berg 1955 5 Victoria Eriksen Larsen 1995 6 Tor Erik Karlsen 1955 7 Marianne Eriksen 1969 05.06.2019 10:09:02 Lister og kandidater Side 8 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Grimstad Valglistens navn: SV - Sosialistisk Venstreparti Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Issifou Koanda 1961 Vik 2 Siri Hoff 1947 Sentrum 3 Dan Børge Klungerbo 1983 Vik 4 Elie Babale 1975 Vik 5 Astrid Stifoss-Hanssen 1971 Sentrum 6 Alexander Gauslaa 1981 Frivoll 7 Kathrine Ivsett Johnsen 1974 Moy 8 Terje Gjøsæter 1970 Groosåsen 9 Tone Elise Vissheim 1957 Sentrum 10 Jaziar Radianti 1968 Groosåsen 11 Hans Petter Kristiansen 1948 Fevik 12 Helga Aasland 1952 Østrehus 13 Tone Andersen 1944 Groosåsen 14 Marit Møretrø 1950 Landvik 15 Mariann Roeim 1944 Sentrum 05.06.2019 10:09:02 Lister og kandidater Side 20 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Arendal Valglistens navn: SV - Sosialistisk Venstreparti Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Inger Brokka De Ruiter 1984 2 Einar Krafft Myhren 1965 3 Amina Bitar 1983 4 Fredrik Wilhelm Schulze-Krogh 1973 5 Cecilie Steenfeldt-Foss
  • Flekkefjord Revisited

    Flekkefjord Revisited

    FLEKKEFJORD REVISITED Accent realization and the occurrence of stød-like phenomena in the far South of Norway Jan K. Hognestad, Agder University College, Kristiansand, Norway [email protected] 1. Introduction: Degrees of peak delay in three Norwegian dialect prosodies: A: Tysnes B: Egersund C: Oslo The position of prominence H is the 200 300 200 essential factor determining the structure 250 150 150 of accent melodies. A general tendency Accent 1 200 towards rightwards movement of H in 100 100 150 longer domains a) may have created the very basis for two differing accentual 50 50 100 melodies in Norwegian and b) seems to 0 0.335272 0 0.476967 0 0.520254 Time (s) Time (s) Time (s) be the driving force in creating prosodic dialect differences. Also, peak delay 200 200 300 eventually triggers formation of new 250 tones domain initially. Under this 150 150 hypothesis, therefore, HL-melodies are 200 considered to be older than LHL- and Accent 2 100 100 150 double-peaked HLHL-melodies (contrary 50 50 100 to the view held by Riad (2000 etc.) and 0 0.531601 0 0.453399 0 0.471358 others). See Hognestad 2006 [2004] for Time (s) Time (s) Time (s) further reference. 2. Accent realization in Flekkefjord According to Larsen (1970), the Flekkefjord dialect blocks accent 1 in low-sonority domains. This claim is controversial, but has attracted considerable attention because of the resemblance with Danish stød. In Danish, stød does not occur in the environment where accent 1 is allegedly blocked in Flekkefjord and, according to Larsen, accent 2 occurs instead.
  • NGU REPORT 2015.007 Helicopter-Borne Magnetic And

    NGU REPORT 2015.007 Helicopter-Borne Magnetic And

    NGU REPORT 2015.007 Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey in Kvinesdal and Sirdal area, Vest-Agder and Rogaland Geological Survey of Norway P.O.Box 6315 Sluppen REPORT NO-7491 TRONDHEIM Tel.: 47 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (print) Report no.: 2015.007 ISSN: 2387-3515 (online) Grading: Open Title: Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey in Kvinesdal and Sirdal, Vest-Agder. Authors: Client: Frode Ofstad Statens Vegvesen / NGU County: Municipalities: Vest-Agder and Rogaland Kvinesdal, Sirdal, Soknedal, Lund, Bjerkreim, Audnedal, Hægebostad, Flekkefjord, Åseral. Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. (M=1:50.000) Mandal 1311-1&4, 1312-2& 3, 1411-1,2,3 & 4, 1412-2 & 3 Deposit name and grid-reference: Number of pages: 25 Price (NOK): 80,- UTM sone 32V 400000E - 650000N Knaben Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: Oct-Nov 2013, July 27.02.15 353200 2014, Oct-Nov 2014 Summary: NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July 2014 and October to November 2014 as a part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering an area of 2920 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The survey was flown with 200 m line spacing, line direction 90o (E - W) at an average speed of 71 km/h.
  • Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner

    Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner

    PLANINITIATIV Områdeplan med KU Grovane i Vennesla og Iveland kommuner Kilde: www.googlemaps.no Kunde: Otra Holding AS Prosjekt: «Grovane» næringspark - reguleringsplan Prosjektnummer: 10220770 Rev.: 0 Dato: 5/11-2020 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Formålet med planen ..................................................................................................... 3 3 Planområdet og virkninger utenfor planområdet ............................................................ 3 3.1 Forslag til plangrense ......................................................................................................................... 3 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak .................................................................. 4 4.1 Utbyggingsvolum og byggehøyder .................................................................................................... 4 4.2 Funksjonell og miljømessig kvalitet .................................................................................................... 4 5 Tiltakets virkning på, og tilpasning til omgivelser ........................................................... 4 6 Forholdet til andre planer ............................................................................................... 6 7 Medvirkningsprosesser / interessekonflikter .................................................................. 7 8 Temaer som skal avklares i planbeskrivelsen
  • Audnedal Kommune Teknisk/Næring

    Audnedal Kommune Teknisk/Næring

    Audnedal kommune Teknisk/Næring Olje og Energi Departementet Vår Ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres Ref: Dato: 2019/154 - 25 S41 Terje Ågedal 27.09.2019 INNSPILL TIL HØRING OM NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFTUTBYGGING Kommunens høringssvar er sendt departementet tidligere. Der Audnedal kommunestyre sier nei til utbygging av landbasert vindkraft i vår kommune. Vedlagte innspill fra grunneiere på Flottorp, med dokumentasjon av artsmangfold er mottatt av Audnedal kommune, og videresendes departementet. Vi ber om at det tas hensyn til dette ved vurdering av eventuell vindkraftutbygging. Med hilsen Terje Ågedal Saksbehandler Vedlegg 1 Artsmangfold - Hægebostad - Audnedal 2 Artsmangfold Dagfinn Flottorp 3 Artsmangfold Kvinesdal - Audnedal 4 Uttalelse fra Grindheim Helselag 5 Innsigelse fra grunneiere Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 28 20 00 Internett: www.audnedal.kommune.no Rådhuset Rådhuset, 4525 Telefaks: 38 28 20 99 E-post: [email protected] Konsmogarden 6 KonsmoRådhuset Bank kto.: 3129 20 09804 Org.nr.: 964 966 753 4525 Konsmo Konsmogarden 6 4525 Konsmo Til Hægebostad kommune Hægebostad,19.08.19 Innspill ifm den nasjonale rammen for vindkraft på land. I forbindelse med overnevnte ønsker vi å videreformidle viktig info som berører Hægebostad kommune. Ønsker å videreformidle feltbefaringer og kartlegging som har pågått gjennom flere år. Jeg, Svein Hovden har ferdes i disse områdene omkring 35 år som aktiv friluftsmann med interesse for jakt og fiske. I de senere år har det vært mer som ornitolog. Spesielt de siste 10 – 15 årene har det blitt mye registering av fugler, dyr og dyretråkk. Jeg har en spesiell forkjærlighet til orrfugl leiker og har kartlagt leiker over flere år. Har utallige netter ute i det fri.