FrØ-bladet Fridtjof Øvrebø – FrØ Årgang 12 – nr. 3 – 2013 – lagsorgan

- 4. des FØRJULSMØTE kl 19.00 ‒ Årsmøte 26. februar kl. 19.00 2013 / 2014: - Åpent lagskontor: - Medlemsmøte 26. mars. 8. januar, 29. januar, 12. februar, 12. mars, 9. april - Tur 14. mai. ‒ Styremøter: 29. januar, 12. mars, 7. mai Tema på julemøtet blir Juleminner. Møtet er på biblioteket på Norheim. Forbi Kulturhuset og Nordhallen, parkering og inngang på nordsiden av bygningen, der Norheim skole er i 2. etasje

Tettstedsutviklingen i Karmsund-kommunene , og de to gardene sør mot endring. En stor folke- samtidig ble en ny kom- var de tre kom- Vormedalsbekken i vekst i andre halvdel av mune. I 1910 og 1958 muene som formann- Avaldsnes. 1800-tallet og liberali- ekspanderte Haugesund skapsloven av 1837 av- som det første tettstedet i sering innen handel og på bekostning av Skåre fødte på begge sider av Torvastad vokste stadig næring, samt den polit- og eneste endringen der i Karmsundet. Preste- sørover. iske utvikling førte i tur 1965 gjaldt Vibrandsøy gjeldsgrenser og skib- Tettstedet Åkrehamn / og orden til: nord i Karmsundet. Vis- reide-grenser ble brukt i Veavågen har over 10000 grenseoppgangen og innbyggere. Skudenes har 1850 ; Torvastad og Avaldsnes over 3000. har 1858 Skudenes- grenset i nord til Bjørgvin over 8000. havn ladested; amt, nå Sveio i Horda- og 1891 Åkra; alle land. I øst var Aksdal inn Kopervik var de eneste - ut av Skude- mot Grinde, samt Gis- bymessige tettstedene nes herad. marvik i Avaldsne. Bokn langs Karmsundet da 1866 Koper- var del av Skudenes kom- formannskapsloven av vik ladested; mune. Og til havs var Ut- 1837 utvidet det lokale 1909 Stanga- sira, Røvær og Feøy i selvstyret i Norge, Grunn- land; 1965 Tett- Torvastad kommune. loven forpliktet. Men helt vestre deler av stedene i Da storkommunen nord i sundet begynte et Tysvær; alle - Karmøy i følge Karmøy 128 år senere ble strandsted i Torvastad å ut av Avalds- ssb.no. dannet, var det 7 kom- vokse. I Haugesundet ved nes. Tettstedet muner på selve Karmøy Hasseløy lå fødestedet til 1854/1855 Hauge - som i 1965 ble slått sam- en ny by. Det var naturen Haugesund/ sund har men. Av tettsteder var det som la premissene da ladested; 1881 over Skudeneshavn og Koper- Stortinget avgjorde valget Skåre; 1924 50000 inn- byggere. vik som var egne kom- mellom Kopervik og ; 1965 muner. I landkommunen Haugesund. Silda hadde Vibrandsøy; To kartutsnitt lagt oppå hverandre Åkra var Åkrehamn et nemlig år for år flyttet alle - ut av viser tettstedene i 3 kommuner, slik tettsted. I landkommunen nordover, fra å ha gytt Torvastad. Statistisk sentralbyrå regnet dem i Torvastad var tettstedsut- ved Skudenes til å 2005. (hentet fra Wikipedia) Uskilt fra de 3 nes i Avaldsnes var stor viklingen på Norheim og etablere seg nord for Karmsund-kommunene Moksheim allerede en Karmøy. by en periode de tiårene var det altså 7 som i 1965 etter starten i 1865. realitet. Kommunen be- De opprinnelige kom- ble til Karmøy kommune. gynte i starten av 60-tal- munegrensene viste seg å Avaldsnes ble kraftig be- let en omfattende tilrette- være uhensiktsmessige skåret i øst, da Tysvær forts. s. 2 legging av boligtomter på og sto tidlig for fall og Tettstedsutviklingen Skråblikk forts. På det meste var 750 rutebåttrafikk langs Kommunefremtid personer i arbeid i gruv- sundet i tettstedet rundt ene og 3000 mennesker Haugesund kommune. bodde i gruvebyen, hvor Innbyggertall i 2008 – Karmsundkommun- graden har falt kraftig verket drev et helt sam- siter er snl.no : ene var 3 i starten. 175 også hva gjelder jord- funn med skole, bibliotek, Skudeneshavn – 3210 år har gått og i løpet av bruket. Industriproduk- sykehus og ordenspoliti. Åkrehamn/Vea – 9756 den tiden har i alt 13 sjon og handel, eksport Haugesund var ikke stort Kopervik – 6720 små og store kommun- og import har vært i en flere på sine 2 km². Haugesund omfatter for- er hatt sine navn på rivende utvikling. Rutebåtene på Karmsun- uten den bymessige be- samme kartetutsnittet. Turismen er kanskje det gikk i travel skyttel- byggelsen innen kom- De har kommet og gått. det nye de siste årene. trafikk i en årrekke. An- munens grenser, også Befolkningsveksten Et gigantisk vikingland løps-stedene for lokalrute- tettbebyggelsen på har vært formidabel. er på tegnebrettet. båten Røgvær var indre begge sider av Den tekniske utvikl- Nordvegen, den gamle kai i Haugesund, Gunnars- Karmsundet i Karmøy haug, Salhus, Dalen i Bø- ingen har vært over all leden gjennom det kommune; på vågen og til mange steder fatteevne. Nærings- smale sundet, er kom- fastlandet* henger i Avaldsnes: Høievarde, denne sammen med grunnlaget har skiftet met på kartet. Varaneset, Røyksund og bebyggelsen i flere ganger. I to peri- Norvegen kommune inn i Fø rresfjorden til en Haugesund – 42112 oder var folket i Karm- skimtes der fremme i rekke flere steder. Det * Fastlandssida er mot - sundkommunen selv- tiden. gikk også båt mellom satsen til Karmøysida. Se forsynte med fisk, dvs. RØ Haugesund, Vibrandsøy side 4 om bygdelagstil- sild. Selvforsynings- og Vikje. Selv etter at hørighet på 1950-tallet i Karmsund bru ble åpnet i Avaldsnes herad. Bokmålsordboka: nor (eg 'noe snevert, trangt', beslektet med narv og engelsk narrow) trangt sund el. trang vik Nynorskordboka: nor (eigenleg 'noko trongt', samanheng med narv og engelsk narrow 'trong') smalt sund; trong vik Haugesunds Avis 9. og 11. juli 1908 Fra en av de nyeste artiklene : 1955, fortsatte driften av Den første utbyggingen av elektrisitet i Skriften har til dels vært vanskelig å tolke, så Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i feil avskrift kan forekomme. Historien begynner noen få publiserte artikler #910_6_402. Denne med et lite utdrag av den omfangsrike møtevirk- artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. somheten som ”nemnda” hadde. Det ble en krevende prosess å finne organisa- Den 29. desember 1919 hadde Avaldsnes toriske, tekniske og økonomiske løsninger for herredstyre møte og drøftet spørsmålet om å bygdefolket i 1920-årene. bygge elektrisitetsverk for bygda. Det ble valgt ”Avaldsnes Elektrisitetsverk” har vært brukt ei nemnd med Peder Skeie, H.O. Øfstegaard, som navn for det organet som ledet utbygging- Johannes Kolnes, Martin Vaage og Aadne en. Det er nå funnet et papir stemplet Utvik. ”Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg”. Nemnda hadde sitt første møte allerede to En viktig kilde til artikkelen har vært møte- dager etterpå, på meieriet i Haugesund... protokoller fra 1919 til 1932 med i alt 55 møter. #910_6_401 An emigrant’s story An emigrant’s story told ons and a stove to cook on. birds and rats that they had tied with rope. They made by the 4th generation, Lor- They took land in Wisconsin caught in traps. They took wooden buckets for milking entz Storesund, of Torva- but it was boggy and un- the skins off the rats because and wooden churns to keep stad, on Karmøy, was born healthy. Many contracted they could be sold. the milk in. Grandfather in Iowa, USA in 1897. The cholera and died, among Once grandfather lost two Lars Møen traveled 300 same year when he was them my grandmother. pigs which he had to bury. It English miles to Algona the three months old he went From there they went to wasn’t long before the Indi- nearest town to buy doors with his parents to Iowa where they found a ans came along and dug and windows for the house. where he spent the rest of new homestead. My grand- them up again. I remember When we were waiting for his life. father bought 160 acres of too that there was an Indian him to come home and it His mother was born in land for 14 dollars. The first who wanted to steal a pig was dark outside, we put a America, of Norwegian par- thing they had to do was dig but grandfather ran after paraffin lamp in the window ents and Lorentz Storesund themselves a root cellar to him with a hayrake. Another to guide him between farms has written down what she live in while they cut down time, when the Indians were out on the prairie. Tallow told about her grandparents logs to build a house. on the rampage the wife and candles were made in the who emigrated from Voss in Grandfather’s house is still her three children on the autumn, using fat from the the 1830s. This is Martha S. standing and neighboring cows. Storesund’s description as my grandson farm hid Often there were torn- written down by Lorentz. Mathias has themselves in adoes and we had to shelter My grandparents, Lars been to Ame- the cornfield in the cellar. Haystacks and Johnsen Møen and his wife rica and seen while the cornstacks were whirled up Kari went by horse from his grand- Indians razed in the air and we were afraid Voss to Bergen. back then mother’s their home. that the house would be when there was no road. In childhood They took a sucked up. Bergen they boarded a sloop home. little girl Lars and Kari Johnsen’s along with 20 other people. When I This is how the American from another son, Lars, was the father of which sailed to America. was 7 years painter Robert K. Moak farm away Martha who was married to The provisions consisted of old I can re- thought the “Restauration” with them. Storesund. Her mother was barrels of sour milk, dried member that must have looked under full We always also called Kari, so there meat and flatbread (sea- we were in sailon the Atlantic. The had a rifle were two generations of biscuits). the tent of painting wasdonated to standing just Lars and Karis. Martha mar- During the voyage they some friendly King Olav by inside the ried Mathias Storesund who encountered a hurricane Indians. descendantsof The outer door in was born in Norway and which tore off the rigging, There was a Sloopers”. case the Indi- with him she also emigrated but they made it to Quebec fire in the ans should to the land her grandparents and the rest of the way by middle and so much smoke come. had left behind. ferry to Lake Erie. In Madi- that our eyes began to smart. Everything in the house Fra Norsemen follow the son they bought oxen, oxen The Indians then made signs was home made, tables, trail eller De som dro ut, being cheaper than horses. that we should sit down on chairs; beds were made of emigrasjonsbok redigert av They bought covered wag- the earth floor. They cooked round logs with posts and Lars Chr Sande

Etterlysning: Skriftlige kilder som Evy jobber med: Jeg er interessert i å få hjelp fra dere som leser • Forhandlingsprotokollen for Bø teglverk FrØ-bladet i jakten på bilder og opplysninger • Frode Fyllingsnes - artikkel om Bø tegl- fra Bø teglverk. Jeg er også interessert i minne- verk i Haugalendingen 2011-2012 stoff der dere husker episoder eller folk som • Haugesunds Avis, 17/2-1982, 13/2-1982, jobbet der. Ta gjerne kontakt på 14/7-1956 telefon 411 29 896 eller på mail: • Aftenblad, 7/9-1945, [email protected] 10/5-1936 Vennlig hilsen Evy Vikingstad Returadresse: Nord-Karmøy Historielag, frimerke Torvastad Kulturhus adressat – 4260 TORVASTAD B-blad FrØ 3 13

Tur & Møte: Førsteblad NORSK ETNOLOGISK GRANSKING Emnenr. 29 Fylke: • 4. des FØRJULSMØTE kl. 19.00 på Emne: Julenissen Herad: Avaldsnes folkebiblioteket på Norheim. Oppskr. av: Peder Skeie Bygdelag: Karmøysida Tema: Drøs om jul i gamle dager. - 64 år) Gard: Meland (adresse): Avaldsnes G.nr. 35 Br.nr. 1 Servering: Verdens beste risgraut med A. Merk av om oppskrifta er etter eiga røynsle. Ja. bl.a. saltkvess og flatbrød til. B. Eller om den er etter andre heimelsmenn:... – Turer/møter 2014: SVAR • Åpent lagskontor: 8. og 29. januar, 12. 1. Då eg var barn var det ikkje så mykje tale om julenissen. Ein februar, 12. mars, 9. april hadde jo lese om nissen, så ein visste kva det var, men å • Styremøter: 29. januar, 12. mars, 7. mai oppleva nissen med jul var mindre kjennt. Serleg gjenom • Årsmøte 26. februar kl. 19.00 Sted: julekort vart dei ymse nissearter etter kvart kjende og i mi satser på Håland skole. ungdomstid fekk ein av og til sjå nissen «levande» fyrst på • Medlemsmøte 26. mars. einskilde festar og seinare i sume av heimane, serleg der dei liksom låg eit strek høgare enn andre. • Tur 14. mai. Vi satser på tur til jern- aldergården på Tuastad. 2. Eg trur det helst vert praktisert slik at julenissen kjem med alle dei gåvor som skal delast ut. Kva sort gåvor dette er vil jo Følg med på nettsiden vår under vera nokså ymse i dei ymse heimar. Eg har ikkje set at nissen Agenda og Tur og møte . Eller på har fått noko serleg «for strevet» eller fått noko i det heile. åpen facebook -side 3. Så vidt eg har forstått vert det «som nisse» bruka den som FrØ: signaturen til lokalhistoriker Fridtjof Øvrebø, 1871–1927. høver best til det utan å ta omsyn tll storleiken av menneskjet. Det gjeld helst å få ein som er god å ordleida seg. Ofte kan han N-KH-kontingenten er kr 180,- så vera utstappa med serleg stor mage eller stor kryl på ryggen Husk å betale regningen innen årsmøtet i februar o.l. www.rogaland-historie.no kontaktes på: 4. Utstyret vert bruka etter som tilhøvet er. Kvitt sjegg, [email protected] – 51 89 56 36 pinnhua, ullvetter og sekk på ryggen er obligatorisk. Elles til konto 3290 52 44581 stasar han seg ut med det som kan vera for hand. Knebukser er Da er du også RHÆ-medlem og får 4 # av Sydvesten rekna for eit stort +. 5. Maske vert vanlegvis kjøp - men så vert det gjerne gøymt frå år til år. Me det andre får det vera som det kann i kvart tilfelle. 6. Av og til er kan-henda ein utkledd som nisse. Elles er dei aldri så nøye på utstyret når dei går julebukk. Det gjeld helst Ny PC og harddisk innkjøpt. Skanning av berra om å verta så stygg som mogeleg. bilder starter på nyåret. Starter med skole- 7. Eg har aldri set at det deler ut. Dei vil svert gjerne få. bilder fra de snart historiske Hauge og 8. Truleg er det tradisjonen frå den gamle nissen som er Håland skoler på Torvastad, Karmøysiden. opphavet til den nye. Elles trur eg ikkje det er så stor Styret for 2013: Leder Evy Vikingstad, kasserer samanheng mellom dei. Rolf-Arne Osnes, sekretær John Karsten Vedø, styremedlemmer Inger M. Einarsen, Lillian de 9. Eg kjenner inga døme på sovore. Rezende, Einar Blikra – Varamedlemmer Avaldsnes 28/11 1952 Jostein Hagen, Kjell Ole Pedersen, Roald Østensjø Skjemaet er signert med Peder Skeie og stempla 7350 Nettversjonen av FrØ-bladet, A4, kan 61 år gammelt julestoff, skannet fra historielagets arkiv oppdateres for skrivefeil, meld inn korrektur. og renskrevet. Noen skrivefeil, som i punkt 7, er beholdt. Har klikkbare lenker – BILDENE TÅLER Spørsmål som er knyttet til svarene har vi ikke. normalt å FORSTØRRES – Peder Skeie ble født for 125 år siden og mye står å Bidra du også til stoffutvalget!! lese på nettsidene våre om og med han.