Frø-Bladet Fridtjof Øvrebø – Frø Årgang 12 – Nr

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Frø-Bladet Fridtjof Øvrebø – Frø Årgang 12 – Nr FrØ-bladet Fridtjof Øvrebø – FrØ Årgang 12 – nr. 3 – 2013 – lagsorgan - 4. des FØRJULSMØTE kl 19.00 ‒ Årsmøte 26. februar kl. 19.00 2013 / 2014: - Åpent lagskontor: - Medlemsmøte 26. mars. 8. januar, 29. januar, 12. februar, 12. mars, 9. april - Tur 14. mai. ‒ Styremøter: 29. januar, 12. mars, 7. mai Tema på julemøtet blir Juleminner. Møtet er på biblioteket på Norheim. Forbi Kulturhuset og Nordhallen, parkering og inngang på nordsiden av bygningen, der Norheim skole er i 2. etasje Tettstedsutviklingen i Karmsund-kommunene Skudenes, Avaldsnes og de to gardene sør mot endring. En stor folke- samtidig ble en ny kom- Torvastad var de tre kom- Vormedalsbekken i vekst i andre halvdel av mune. I 1910 og 1958 muene som formann- Avaldsnes. Haugesund 1800-tallet og liberali- ekspanderte Haugesund skapsloven av 1837 av- som det første tettstedet i sering innen handel og på bekostning av Skåre fødte på begge sider av Torvastad vokste stadig næring, samt den polit- og eneste endringen der i Karmsundet. Preste- sørover. iske utvikling førte i tur 1965 gjaldt Vibrandsøy gjeldsgrenser og skib- Tettstedet Åkrehamn / og orden til: nord i Karmsundet. Vis- reide-grenser ble brukt i Veavågen har over 10000 grenseoppgangen og innbyggere. Skudenes har 1850 Bokn; Torvastad og Avaldsnes over 3000. Kopervik har 1858 Skudenes- grenset i nord til Bjørgvin over 8000. havn ladested; amt, nå Sveio i Horda- Skudeneshavn og 1891 Åkra; alle land. I øst var Aksdal inn Kopervik var de eneste - ut av Skude- mot Grinde, samt Gis- bymessige tettstedene nes herad. marvik i Avaldsne. Bokn langs Karmsundet da 1866 Koper- var del av Skudenes kom- formannskapsloven av vik ladested; mune. Og til havs var Ut- 1837 utvidet det lokale 1909 Stanga- sira, Røvær og Feøy i selvstyret i Norge, Grunn- land; 1965 Tett- Torvastad kommune. loven forpliktet. Men helt vestre deler av stedene i Da storkommunen nord i sundet begynte et Tysvær; alle - Karmøy i følge Karmøy 128 år senere ble strandsted i Torvastad å ut av Avalds- ssb.no. dannet, var det 7 kom- vokse. I Haugesundet ved nes. Tettstedet muner på selve Karmøy Hasseløy lå fødestedet til 1854/1855 Hauge - som i 1965 ble slått sam- en ny by. Det var naturen Haugesund/ sund har men. Av tettsteder var det som la premissene da ladested; 1881 over Skudeneshavn og Koper- Stortinget avgjorde valget Skåre; 1924 50000 inn- byggere. vik som var egne kom- mellom Kopervik og Utsira; 1965 muner. I landkommunen Haugesund. Silda hadde Vibrandsøy; To kartutsnitt lagt oppå hverandre Åkra var Åkrehamn et nemlig år for år flyttet alle - ut av viser tettstedene i 3 kommuner, slik tettsted. I landkommunen nordover, fra å ha gytt Torvastad. Statistisk sentralbyrå regnet dem i Torvastad var tettstedsut- ved Skudenes til å 2005. (hentet fra Wikipedia) Uskilt fra de 3 nes i Avaldsnes var stor viklingen på Norheim og etablere seg nord for Karmsund-kommunene Moksheim allerede en Karmøy. by en periode de tiårene var det altså 7 som i 1965 etter starten i 1865. realitet. Kommunen be- De opprinnelige kom- ble til Karmøy kommune. gynte i starten av 60-tal- munegrensene viste seg å Avaldsnes ble kraftig be- let en omfattende tilrette- være uhensiktsmessige skåret i øst, da Tysvær forts. s. 2 legging av boligtomter på og sto tidlig for fall og Tettstedsutviklingen Skråblikk forts. På det meste var 750 rutebåttrafikk langs Kommunefremtid personer i arbeid i gruv- sundet i tettstedet rundt ene og 3000 mennesker Haugesund kommune. bodde i gruvebyen, hvor Innbyggertall i 2008 – Karmsundkommun- graden har falt kraftig verket drev et helt sam- siter er snl.no : ene var 3 i starten. 175 også hva gjelder jord- funn med skole, bibliotek, Skudeneshavn – 3210 år har gått og i løpet av bruket. Industriproduk- sykehus og ordenspoliti. Åkrehamn/Vea – 9756 den tiden har i alt 13 sjon og handel, eksport Haugesund var ikke stort Kopervik – 6720 små og store kommun- og import har vært i en flere på sine 2 km². Haugesund omfatter for- er hatt sine navn på rivende utvikling. Rutebåtene på Karmsun- uten den bymessige be- samme kartetutsnittet. Turismen er kanskje det gikk i travel skyttel- byggelsen innen kom- De har kommet og gått. det nye de siste årene. trafikk i en årrekke. An- munens grenser, også Befolkningsveksten Et gigantisk vikingland løps-stedene for lokalrute- tettbebyggelsen på har vært formidabel. er på tegnebrettet. båten Røgvær var indre begge sider av Den tekniske utvikl- Nordvegen, den gamle kai i Haugesund, Gunnars- Karmsundet i Karmøy haug, Salhus, Dalen i Bø- ingen har vært over all leden gjennom det kommune; på vågen og til mange steder fatteevne. Nærings- smale sundet, er kom- fastlandet* henger i Avaldsnes: Høievarde, denne sammen med grunnlaget har skiftet met på kartet. Varaneset, Røyksund og bebyggelsen i flere ganger. I to peri- Norvegen kommune inn i Fø rresfjorden til en Haugesund – 42112 oder var folket i Karm- skimtes der fremme i rekke flere steder. Det * Fastlandssida er mot - sundkommunen selv- tiden. gikk også båt mellom satsen til Karmøysida. Se forsynte med fisk, dvs. RØ Haugesund, Vibrandsøy side 4 om bygdelagstil- sild. Selvforsynings- og Vikje. Selv etter at hørighet på 1950-tallet i Karmsund bru ble åpnet i Avaldsnes herad. Bokmålsordboka: nor (eg 'noe snevert, trangt', beslektet med narv og engelsk narrow) trangt sund el. trang vik Nynorskordboka: nor (eigenleg 'noko trongt', samanheng med narv og engelsk narrow 'trong') smalt sund; trong vik Haugesunds Avis 9. og 11. juli 1908 Fra en av de nyeste artiklene : 1955, fortsatte driften av Den første utbyggingen av elektrisitet i Skriften har til dels vært vanskelig å tolke, så Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i feil avskrift kan forekomme. Historien begynner noen få publiserte artikler #910_6_402. Denne med et lite utdrag av den omfangsrike møtevirk- artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. somheten som ”nemnda” hadde. Det ble en krevende prosess å finne organisa- Den 29. desember 1919 hadde Avaldsnes toriske, tekniske og økonomiske løsninger for herredstyre møte og drøftet spørsmålet om å bygdefolket i 1920-årene. bygge elektrisitetsverk for bygda. Det ble valgt ”Avaldsnes Elektrisitetsverk” har vært brukt ei nemnd med Peder Skeie, H.O. Øfstegaard, som navn for det organet som ledet utbygging- Johannes Kolnes, Martin Vaage og Aadne en. Det er nå funnet et papir stemplet Utvik. ”Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg”. Nemnda hadde sitt første møte allerede to En viktig kilde til artikkelen har vært møte- dager etterpå, på meieriet i Haugesund... protokoller fra 1919 til 1932 med i alt 55 møter. #910_6_401 An emigrant’s story An emigrant’s story told ons and a stove to cook on. birds and rats that they had tied with rope. They made by the 4th generation, Lor- They took land in Wisconsin caught in traps. They took wooden buckets for milking entz Storesund, of Torva- but it was boggy and un- the skins off the rats because and wooden churns to keep stad, on Karmøy, was born healthy. Many contracted they could be sold. the milk in. Grandfather in Iowa, USA in 1897. The cholera and died, among Once grandfather lost two Lars Møen traveled 300 same year when he was them my grandmother. pigs which he had to bury. It English miles to Algona the three months old he went From there they went to wasn’t long before the Indi- nearest town to buy doors with his parents to Norway Iowa where they found a ans came along and dug and windows for the house. where he spent the rest of new homestead. My grand- them up again. I remember When we were waiting for his life. father bought 160 acres of too that there was an Indian him to come home and it His mother was born in land for 14 dollars. The first who wanted to steal a pig was dark outside, we put a America, of Norwegian par- thing they had to do was dig but grandfather ran after paraffin lamp in the window ents and Lorentz Storesund themselves a root cellar to him with a hayrake. Another to guide him between farms has written down what she live in while they cut down time, when the Indians were out on the prairie. Tallow told about her grandparents logs to build a house. on the rampage the wife and candles were made in the who emigrated from Voss in Grandfather’s house is still her three children on the autumn, using fat from the the 1830s. This is Martha S. standing and neighboring cows. Storesund’s description as my grandson farm hid Often there were torn- written down by Lorentz. Mathias has themselves in adoes and we had to shelter My grandparents, Lars been to Ame- the cornfield in the cellar. Haystacks and Johnsen Møen and his wife rica and seen while the cornstacks were whirled up Kari went by horse from his grand- Indians razed in the air and we were afraid Voss to Bergen. back then mother’s their home. that the house would be when there was no road. In childhood They took a sucked up. Bergen they boarded a sloop home. little girl Lars and Kari Johnsen’s along with 20 other people. When I This is how the American from another son, Lars, was the father of which sailed to America. was 7 years painter Robert K. Moak farm away Martha who was married to The provisions consisted of old I can re- thought the “Restauration” with them. Storesund. Her mother was barrels of sour milk, dried member that must have looked under full We always also called Kari, so there meat and flatbread (sea- we were in sailon the Atlantic. The had a rifle were two generations of biscuits). the tent of painting wasdonated to standing just Lars and Karis.
Recommended publications
  • Experience Karmøy
    E39 E134 Experience BUS SERVICE TO E134 VANDVIK ØRJAN B. IVERSEN, CAMILLA APPEX.NO / PHOTOS: OSLO, BERGEN, AKSDAL STAVANGER HAUGESUND DYRAFJELLET 172 M.A.S.L Karmøy FAST FERRY: N HAUGESUND - FEØY 20 MIN 9-HOLES HAUSKE GÅRD MINIGOLF 18-HOLES E134 VIKING FARM VISNES MINE AREA KVEITEVIKEN THE FIVE POOR MAIDENS E39 FV47 OLAV’S CHURCH E134 STATUE OF LIBERTY HAUGESUND AIRPORT, E134 KARMØY FV47 HÅVIK HØYEVARDE BUS SERVICE 19 KM K AR TO STAVANGER MØYTUNNELEN AND BERGEN NORDVEGEN HISTORY CENTRE FV47 16 KM Haugalands- KARMØY FISHERY MUSEUM vatnet VEAVÅGEN 12 KM FV47 KOPERVIK ÅKREHAMN COASTAL MUSEUM FV511 ÅKREHAMN 4 KM BEAUTIFUL SILKY BEACHES B SÅLEFJELL PEAK UR MA VE GE BOATHOUSES N AT HOP 8 KM E39 13 KM 8 KM 9-HOLES GREAT SURFING BEACHES FERRY: ARSVÅGEN - MORTAVIKA 20 MIN SKUDENESHAVN JUNGLE PARK STAVANGER HISTORIC SKUDENESHAVN SYRENESET FORT THE MUSEUM IN MÆLANDSGÅRDEN SKUDENESHAVN VIKEHOLMEN GEITUNGEN SIGHTSEEING HIKING AND BIKING TRAILS ACCOMMODATION COMMUNICATIONS Avaldsnes Viking Farm. Follow in the foot- The Karmøy countryside is attractive and diverse Park Inn, Haugesund Airport Hotel Airlines steps of the ancient kings through the historic with many opportunities to get outdoors and Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes RyanAir: T: +47 52 85 78 00, www.ryanair.com landscape at Avaldsnes. Bukkøy island features be active or simply relax: T: +47 52 86 10 90 Norwegian: T: +47 815 21 815, www.norwegian.no many reconstructed Viking buildings. Meet www.haugalandet.friskifriluft.no E-mail: [email protected] SAS: T: +47 05400, www.sas.no Vikings for activities and tours in the summer www.parkinnhotell.no/hotell-haugesund Widerøe: T: +47 810 01 200, www.wideroe.no season.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27Th We Traveled
    ROGALAND 23. JULY – 4. AUGUST 2014 Sunday the 27th we traveled to Karmøy. We drove Here we have parked. through the new tunnel in the triangular connection to Skudesneshavn. We stopped at Skudenes Camping. We parked at this place. The following day, Sunday the 28th, we took a trip down to Skudesneshavn. Those who live here can park their boat right outside Here we are at Kanalen. their door. View across the strait to Vaholmen. Terraces with moored boats. View south towards the bridge that goes over to Skudenes Mekaniske Verksted was built in 1916. Here Steiningsholmen. were the Skude engines produced. I the end of the house is written the name on the wall. Here we come to the square located down by the harbor. Skudeneshavn is a town and a former municipality in Karmøy municipality in Rogaland. Skudesneshavn had 3,327 inhabitants as of 1 January 2013, and is located on Skudeneset on the southern tip of the island Karmøy. Skudesneshavn grew up in the late Middle Ages and the urban society grew rapidly during the herring fishery in the 1800s.Today, the city has modern shipbuilding industry and one of the largest offshore shipping. Solstad Offshore has one of the world's most advanced offshore fleets in service throughout the world. The well-preserved wooden buildings along the harbor, Søragadå, has become one of the region's most visited tourist destination. The flounder fisherman The lobster fisherman The statues in Nordmand valley, Denmark In Nordmandsdalen in Fredensborg Palace Gardens stand 60 statues from various parts of Norway.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Annexes 1 to 5
    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
    [Show full text]
  • Gnr. 35 Austnaberg I Skudenes
    Gnr. 35 Austnaberg i Skudenes. Ny: juni 1999 Ansvarlig Leif Olsen Oppdatert: august 2020Ansvarlig Henry O.Forssell Oppdatering av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Austneberg. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr 1. Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 1. 1779-1795: Anders Nilsen født ca 1743, død ca 1797 Sønn av Nils Tønnessen og Lukresia Sebjørnsdatter " Mjølhus-bnr 1 Gift 1.gang med NN, ,død før 1769 * foreldre ukjent Gift 2. gang med Susanne Aslaksdatter født ca 1745, død etter 1797, men før 1801 * foreldre ukjent Barn 1. ekteskap: a) Nils født: ca 1766 Gift med Susanne Jakobsdatter ” Neste bruker Barn 2. ekteskap: b) Gyrid født: ca 1769 Gift med Kristoffer Jonsen " Åkra Ao-31 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 2. 1795-1831: Nils Andersen født ca 1766, døde i 1847 Sønn av Anders Nilsen og NN " Førre bruker Gift med Susanne Jakobsdatter født ca 1761, døde den 03.05. 1839 Datter av Jakob Halvorsen og Anna Olsdatter " Sandve bnr 13 Barn: a) Anders født: ca 1789 Gift med Martha Kirstine Pedersdatter ” Neste bruker b) Susanne født: ca 1794 Gift med Ingebret Knutsen " Sandve Ao-8 c) Jakob født: ca 1799 Døde før 1838 d) Anna født: 1803 Gift med Elias Eliassen " Skudeneshavn 174 *** Karmøy bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 345. 3. 1831-1837: Anders Nilsen født ca 1789, døde i 1837 Sønn av Nils Andersen og Susanne Jakobsdatter ” Førre bruker Gift i 1816 med Maren Kirstine Pedersdatter født 01.03. 1797, døde i 1869 Datter av Peder Andersen og Tala Simonsdatter " Vikra bnr 13 Barn: a) Nils født: 29.09.
    [Show full text]
  • Romanifolkets Kulturminner 2007
    Romanifolkets kulturminner Rapport fra registreringer i Utsira kommune, Haugesund kommune, Karmøy kommune og Bokn kommune 2007 Etne Ølen VINDAFJORD Vikedal HAUGESUND TYSVÆR UTSIRA KARMØY BOKN - 2 - Innhold Forord . 6 Innledning . .7 Utsira 1 . Sørevågen . 11 2 . Sjøhuset til Mikal L . Klovning . 13 Haugesund 3 . Hansavåg . 15 4 . ”Saen” . 17 5 . ”Blikken” . .19 6 . Raknesverven . .21 7 . Ballastkaien . .23 8 . ”Fantastrandå” . 25 9 . ”Fantebekkhuset”, Flotmyrgata 123 . 27 10 . Bolighus i Djupaskarveien 90 . .29 11 . Bolighus i Skillebekkgata 39b . .31 12 . ”Hestadrikkå” ved Skjoldaveien . .33 Karmøy 13 . ”Fantaheia” på Visnes . 35 14 . Haugavågen . .37 15 . Teglverket på Bø . 39 16 . Bukkøy . .41 17 . Husøy . 43 18 . Treholmen på Husøy . .45 19 . Havn på Vormedal . .47 - 3 - 20 . Røyksund . .51 21 . Dragøy . .53 22 . Høyevarde . .55 23 . Todnevik . 57 24 . Teltplass ved Vestre Veaveg . 59 25 . ”Fantahålå” ved Vestre Veaveg . .61 26 . ”Fantaståvå” i Garpavik . 63 27 . Eidsbotn . 65 28 . Torskhammar . .67 29 . Planteholmen . 69 30 . ”Fantahålå” ved Solstrand . .71 31 . Solstrand . 73 32 . Skjersund . 75 33 . ”Fantaskogen” ved Aureveien . 77 34 . Bolighus i Øyavegen 3, Åkrehamn . .79 35 . Bolighus i Åkravegen 150, Åkrehamn . 81 36 . Bolighus i Dr . Jensens veg 32, Skudeneshavn . .83 37 . Hustuft på Vaholmen . .85 38 . Korneliusholmen . 87 Bokn 39 . Grønnestadvågen . .89 40 . Sunnalandsstraumen . .91 41 . Austre Arsvågen . 93 - 4 - Haugalandmuseene Skåregt . 142 5501 Haugesund Telefon: 52 70 93 60 Faks: 52 70 93 69 postmottak@haugalandmuseene .no www .haugalandmuseene .no Trykk/layout: Karmøy trykkeri Foto på framsida: Bukkøy, Karmøy kommune Kart på innsider av omslag: Ellen Jepson ©Haugalandmuseene 2007 ISBN 978-82-994760-2-7 ISSN 1890-355X - 5 - Forord Pilotprosjektet Romanifolkets kulturminner på Haugalandet har som mål å kartlegge havner, overnattingssteder og møteplasser som ble brukt av romanifolket, og registrere steder som har navn knyttet til deres kultur .
    [Show full text]
  • Torvastad Prestegåd 150 År
    Kyrkjebladet Kyrkjebladetfor Torvastad og Utsira Nr. 5 - 2002 - Årgang 46 Torvastad Prestegåd 150 år I forbindelse med at hovedbygningen på Torvastad prestegård er 150 år, setter vi i dette nummeret av Kyrkjebladet fokus på prestegårdens historie. Vi har også utfordret noen av dem som har vokst opp på pres- tegården til å dele noen minner med oss – og mange av dem hadde så mye på hjertet at vi måtte utvide det- te nummeret med fire sider. For vi ville gjerne at dere også skulle få med et kritisk innlegg om den tiltakende Halloween-feiring, og lese om vellykket konfirmant-weekend til Olalia og flott respons på Barentsburg- aksjonen med mere. DET GODE LIV Det er mange i min omgangskrets som diskuterer hva Mange av ”mine” speiderledere står på for vekst i det gode liv er. Guds rike - i år etter år. Spør du dem hvorfor de orker, får du ofte dette svaret: Ungene vokser til, noen flytter ut, økonomien blir - Dette er det gode liv! Å hjelpe barn og unge til romsligere og tiden strekker plutselig til. Kristus. Når hverdagene blir roligere, kan vi lettere se hva som har gitt og gir livet mening. Halvveis i livet kan Man trenger slett ikke være speiderleder for å utføre man plutselig velge å bruke tiden sin annerledes. den oppgaven. Jesus har pålagt oss alle å gå ut, lære Noen drømmer om å være oftere på hytta, reise mer og døpe medmennesker. Han forsto nok mer enn og lengre, sitte i godstolen foran Tven eller bli opp- noen at man både kan bli motløs og lei av oppgaven.
    [Show full text]
  • Preikestolen Nr. 3
    Preikestolen Preikestolen Preikestolen Preikestolen KYRKJEBLAD FOR HJELMELAND, FISTER, ÅRDAL, STRAND, JØRPELAND OG FORSAND SOKN NR.3, JUNI 2020. 81. ÅRG. Preikestolen Preikestolen Innhald nr. 3-2020: «Trua er Adresse: Postboks 188 Dåp i all enkelhet...................................................................... Side 4 pantet på 4126 Jørpeland Konfirmant i koronaens tid....................................................... Side 6 Konfirmanthelsingar.................................................................. Side 8 Min song Neste nummer av det me å farmor levde, sat me mykje i Preikestolen kjem Konfirmantar 2020................................................................... Side 10 samanD og song og spelte i stova. Ho i postkassen Ungdomsarbeid på nett........................................................... Side 11 ca. 06. Poktober.reikestolen spelte mandolin og eg trø-orgel. Me Frist for innlevering av Med Bjarte på rette staden..................................................... Side 12 vonar.» hadde mange gode songstunder stoff er 28. august. Blind............................................................................................ Side 14 saman. Livsnyter, idealist og Reodor Felgen - type............................ Side 16 Redaksjon: Den fyrste songen ho lærde meg, var RedaktørP Olavr Frantzeneikestolen Om å lytta til korona og Martin Luther................................... Side 19 «Da Jesus satte sjelen fri». Den synest Tlf. 977 55 271 ommaren er her. Dei lyse kveldane. er ikkje det – han var ganske så strid eg er så fin. Refrenget er så befriande, [email protected] S både musikalsk og tekstmessig. Det Sola som varmar. Sommarregnet i sine talar til dei som kom og høyrde har eg sunge mange gonger, både Jon Vogt Engeland som gjer graset vått og friskt. Denne på han. Men folk lytta. Dei ana at han heime og i opptredenar ute. Liv Åse Gaard sommaren er litt annleis. Me kan ikkje snakka ekte og sant om livet. Om det Yvonne Langeland Meltveit flykte frå den norske sommaren til me sviktar i, og om det me håpar på.
    [Show full text]
  • Gnr. 33 Sandve I Skudenes
    Gnr. 33 Sandve i Skudenes Ny: Oktober 1999. Oppdatert februar 2021. Oppdatering av noen av de familiene som har hatt bosted her. Ansvarlig registrering: Leif Olsen . Ansvarlig oppdatering: Henry Oskar Forssell Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruk A. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 3. 1628-1645: Paul Arnbjørnsen Kan være Sønn til Arnbjørn på "Sandve bruk D * ektefelle ukjent Barn: a) Arnbjørn født: ca 1650 Gift med NN " Sandhåland-bnr 13 b) Olle født: ca 1652 (tjener på Mjølhus i 1664-1666) *** Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 4. 1649-1683: Rasmus Kolbeinsen født ca 1613, døde etter 1683 * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Kolbein født: ca 1650 Kanskje til Ferk.bnr 13. (s.65-Sk) b) Ola født: ca 1653 *** Rasmus bruker 36 spd i 1649, senere må han ha delt garden, for i 1666 bruker han bare 9 spd. Bruk B. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 304. 1. 1661-1666: Ola Nilsen født ca 1610, * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Ola født: ca 1654 kanskje til "Sandve bnr 1 b) ? Anders født: ca 1670 Gift med Eli Hansdatter " Sandve-bnr 10 *** Ola brukte 12 spd av Sandve i 1666. Bruk C. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 305. 1. 1652-1683: Steffen (Stephen) Aslaksen født ca 1617, død etter 1685 * foreldre ukjent * ektefelle ukjent Barn: a) Aslak født: ca 1655 b) Nils født: ca 1657 c) Ola født: ca 1661 Gift med NN " Skudeneshavn nr 5 1 *** Bruk D. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 305. 1. 1603-1639: Arnbjørn Sandved ,død ca 1633 * foreldre ukjent Gm Ingeborg Olufsdatter ,død etter 1639 Sansynligvis datter til Oluff på "Sandve bruk E Barn: a) Paul (Pouel) født: Gift med NN " 3.
    [Show full text]
  • Compulsory Pilotage Regulations)
    Regulations on compulsory pilotage and the use of pilot exemption certificates (Compulsory Pilotage Regulations) Statutory authority: Laid down by the Ministry of Transport and Communications pursuant to §§ 2, 6, 7, 11, 15, 17 and 20 of Act no. 61 of 15 August 2014 relating to the Pilot services. Chapter 1. General provisions § 1 Scope (1) The regulations apply to the territorial waters and the internal waters, as well as the Skien River up to Klosterfossen and the sluices in Skien, the Glomma up to Sarpsborg (Melløs) and the Vester River up to Åsgårdsøra. (2) The regulations do not apply to military vessels and other vessels under military command. § 2 Definitions For the purposes of these regulations, the following definitions shall apply: a) Pilot exemption certificate assessor: deck officer with a qualification certificate as an assessor for the evaluation of candidates for a class 3 pilot exemption certificate, issued by the Norwegian Coastal Administration pursuant to § 14 b) Vessel length: the vessel’s longest length, which shall include objects protruding beyond the hull (LOA) c) Approved ECDIS: type-approved electronic chart display and information system with backup that satisfies the requirements established by the International Maritime Organisation (IMO) in resolution A.817(19) d) Baselines: the boundary between the internal waters and the territorial waters surrounding Mainland Norway and Svalbard, as defined in the Regulations of 14 June 2002 on the baselines for territorial waters around Mainland Norway and the Regulations
    [Show full text]