A Neo-Constructional Approach to Computer-Oriented Talk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

A Neo-Constructional Approach to Computer-Oriented Talk Heidi Brøseth A neo-constructional approach to computer-oriented talk Thesis for the degree philosophiae doctor Trondheim, November 2007 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Arts Department of Language and Communication Studies NTNU Norwegian University of Science and Technology Thesis for the degree philosophiae doctor Faculty of Arts Department of Language and Communication Studies © Heidi Brøseth ISBN 978-82-471-5739-8 (printed version) ISBN 978-82-471-5742-8 (electronic version) ISSN 1503-8181 Doctoral theses at NTNU, 2007:257 Printed by NTNU-trykk For my parents Inge and Eli Brøseth And My daughter Ingelin Brøseth Karlsvik Acknowledgements The process of writing a dissertation is in many ways a lonely undertaking with hours and hours of solitary work – either writing or reading. But it would have been impossible for me to finish my dissertation if it hadn't been for a number of people who have contributed in various ways. First of all, I want to thank Magne Hallstein Johnsen and Torbjørn Nordgård for believing in me in the first place. They gave me the opportunity to write this dissertation when they awarded me an appointment as a PhD student in the BRAGE project. Magne H. Johnsen has been an excellent project leader and supervisor. He has patiently answered all my questions, he has demonstrated extraordinary tolerance towards my attacks of absent- mindedness and made my stint as a PhD in BRAGE a pleasant experience. Torbjørn Nordgård encouraged me to start writing early on in my PhD career which proved to be a good advice. He has given me valuable feedback on my ideas and texts, which has pushed me further in my argumentation and writing process. This thesis would not have been possible without the help of Tor Anders Åfarli. He is the person who deserves the most credit for this dissertation actually being realized. He is an extraordinary supervisor who has inspired and guided me through my ups and downs. His expertise in linguistics is admirable, and his devotion to it is contagious. Kristin Melum Eide deserves gratitude for taking the time to read large parts of the manuscript. She has given me many helpful ideas and useful comments. She is an enormous resource for the field of linguistics at NTNU, an extremely talented person and what's more: you are fun to hang around! I also want to thank Jørn Almberg, who took on the tedious work of checking each and every one of the references in this dissertation. He also guided me in the use of Excel, which made my work much easier and thereby fun! In addition, he managed to teach me some statistics, in principle an unmanageable task. But most of all, I'm glad you quit the Ellipsis strategy, and fell into Adjacency instead. I have been so fortunate to work with very inspiring colleagues, who also have become my friends. First of all, I want to thank Kaja Borthen. She possesses a great talent for linguistics. I am honoured that she and Thorstein Fretheim have taken me under their wings, and included me in their project. In addition, Kaja has kept my spirit up in these last stressful months. Snefrid Holm, Anne Frank, Petter Haugereid, and Rein Ove Sikveland all deserve gratitude for being excellent friends. These people have supported me in both prosperity and misfortune. In short, they have made academic life more fun! 3 I also want to thank Mari Nygård for reading the chapter on ellipsis, and for taking the time to discuss this fascinating topic with me. Inghild Flaate has happily answered my questions about German syntax. Kristian Skarbø deserves an award for making the fantastic program TreeDraw. This program is a blessing for all linguists. Kristian and TreeDraw have saved me from hours of tedious fiddling trying to make tree structures. My dearest and best friend, Sølvi Rognan Karlsvik, also deserves my gratitude. We have stuck together for more than 20 years, and she saved my sanity more than once. Even though she finds my interest in linguistics a bit odd, she has always been proud of my academic achievements, and as my best friend, her support and respect mean a lot to me. You will always be my soul mate! I also want to thank my big brother, Henrik Brøseth. He has always been the one trudging in front, with me toddling behind. He is the reason I started at the university in the first place. As a successful researcher in his own field, he has inspired me to work hard, and thus achieve my goals. Luckily for me, Hanne Siri Sund, who was my fellow student and helped me through my master's at Department of Scandinavian Studies and Comparative Literature, now has a job at the Faculty of Arts. She has (once again) been my practical and administrative saviour, as well as a dear friend. But I couldn't have managed this without my parents, Eli and Inge Brøseth. They have always been there for me. During my four years as a PhD, they have just been exceptional. I cannot begin listing all the practical and personal things they have done for me because it would take a book of its own. If it wasn't for you, I would never have finished this dissertation! I have saved the best one till last; my daughter Ingelin Brøseth Karlsvik, who is the sunshine of my life. She is so full of curiosity, laughter, tears, compassion and optimism that I cannot but admire her. I am so proud of you, Ingelin. You make everything worthwhile! 4 Abbreviations: ACC = accusative ADV = adverb AP = adjective phrase AUX = auxiliary COMPL = complementizer CP = complementizer phrase DO = direct object DS = dialog system EXPL = expletive FEM = feminine F-VB = finite verb INF = infinitive INF-M = infinitival marker IO = indirect object IP = inflection phrase I-VB = infinite verb N = head noun NP = noun phrase PA = predicate adverbial PASS = passive PST-PRT = past participle SA = sentence adverbial SC-SUBJ = small clause-subject SU = subject T-ADV = temporal adverbial U = user VB = verb Ø = elided item Annotation symbols: [elli] = ellipsis < > = repetitions and corrections ** = uninterpretable word () = possible interpretation of word [sil]= silence (measured in seconds) [fil-e]= filler item (vocal) ! = emphasis on the following word * = ungrammatical ? = acceptable ?? =less acceptable but not ungrammatical # = semantically odd but grammatically acceptable 5 1 INTRODUCTION ....................................................................................................................................... 8 1.1 OVERVIEW OF THESIS ......................................................................................................................... 10 2 THE DATA MATERIAL ......................................................................................................................... 12 2.1 WIZARD OF OZ-EXPERIMENTS ............................................................................................................ 13 2.2 THE TRONDHEIM WOZ EXPERIMENTS................................................................................................ 15 2.2.1 The first Trondheim WOZ experiment........................................................................................... 16 2.2.1.1 A dialogue from the first Trondheim WOZ-experiment...................................................................... 18 2.2.2 The second Trondheim WOZ experiment ...................................................................................... 18 2.2.2.1 The different scenario types ................................................................................................................ 19 2.2.2.2 A dialogue from the second WOZ experiment.................................................................................... 21 2.2.3 The third Trondheim WOZ experiment.......................................................................................... 22 2.2.4 Summary and discussion of experimental design.......................................................................... 23 2.3 CHARACTERISTICS OF THE MATERIAL................................................................................................. 27 2.3.1 Turn types...................................................................................................................................... 27 2.3.2 The syntactic structures are homogeneous.................................................................................... 29 2.3.2.1 Main clauses........................................................................................................................................ 30 2.3.2.2 Phrases................................................................................................................................................. 35 2.3.2.3 Subordinate clauses ............................................................................................................................. 37 2.3.2.4 Summary and discussion ..................................................................................................................... 41 2.3.3 The majority of the sentences are complete structures.................................................................. 45 2.3.3.1 Lexical density vs. grammatical intricacy ........................................................................................... 45 2.3.3.2 Elliptical structures.............................................................................................................................. 47 2.3.3.3 Repetitions, false starts and corrections..............................................................................................
Recommended publications
  • Post I Butikk (Pib) I Trondheim Kommune Nedenfor Vises En Liste Over Pib’Er Sortert Etter Enhetsnr
    Nordenfjeldske Filatelistforenings Stempelkatalog Trøndelag Post i Butikk (PiB) i Trondheim kommune Nedenfor vises en liste over PiB’er sortert etter enhetsnr. På de etterfølgende sider er PiB-ene med alle kjente data, listet alfabetisk. Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn Enhetsnr. PiB navn 125101 Romolslia 125209 Stubban 125437 Bratsberg 125152 Skovgård 125266 Bratsberg 125442 Øvre Rosenborg 125153 Angelltrøa 125279 Bosberg 125448 Kyvannet 125154 Jakobsli 125280 Leinstrand 125455 Rosenborg 125155 Vikåsen 125306 Kyvannet 125464 Bratsberg 125156 Ranheim 125362 Øvre Rosenborg 125465 Øvre Rosenborg 125161 Munkvoll 125363 Osloveien 125490 Solsiden 125162 Hallset 125373 Nedre Elvehavn 125499 Risvollan 125163 Sjetnemarka 125385 Hallset 125509 Leinstrand 125164 Nyborg 125386 Kattem 125516 Leuthenhaven 125165 Fagerlia 125390 Lerkendal 125520 Nardo 125166 Havstad 125403 Ilsvika 125527 Stavset 125169 Rosenborg 125404 Solsiden 125532 Romolslia 125170 Solsiden 125406 Bakklandet 125560 Nidarvoll 125171 Lademoen 125407 Tonstad 125577 Bakklandet 125183 Nidarvoll 125408 Persaunet 125581 Moholt 125184 Tempe 125409 Risvollan 125582 Tiller 125194 Flatåsen 125413 Hallset 125584 Moholt Studentbyen 125195 Saupstad 125417 Risvollan 125585 Stavset 125196 Dragvoll 125420 Kyvannet 125586 Risvollan 125200 Elgeseter 125421 Bakklandet Registreringer ved: Innspill i form av korrigeringer, tilføyelser etc. til denne katalogen vil bli mot- IWR - Ian W Reed, TAa - Tore Aasbjørg, TK - Trygve Karlsen tatt med stor takk. Spesielt er vi interessert i utvidelser av tidligste og seneste registrerte bruksdato for de ulike stemplene. Vennligst send scan av de aktuelle avstemplinger. Initialene til den som har registreringen angis bak datoen. Innspill til dette kapitlet sendes: Ian W. Reed, Epost: [email protected] Post i Butikk, Trondheim - side 01 PiB Angelltrøa Enhetsnr: 125153 Åpnet: 02.05.2001 Butikk: Bunnpris Angelltrøa Adresse: Granåsvegen 33, 7048 Trondheim Nedlagt/erstattet: – Erstattet av PiB nr.
    [Show full text]
  • Behov for Areal Til Gravplasser 2020-2100
    Behov for areal til gravplasser 2020-2100 Notat Sveinung Eiksund, Trondheim kommune, Trygve Jensen, Kirkelig Fellesråd i Trondheim og Kristian Svardal, Kirkelig fellesråd i Trondheim 20.12.2019 Innledning Dette notatet redgjør for en analyse av behov for nytt gravplassareal i Trondheim kommune i et langt perspektiv. Arbeidet er gjort til Plan for areal til offentlige tjenester og er utført i nært samarbeid med Kirkevergen i Trondheim. Analysen er en oppdatering og videreutvikling av tilsvarende analyse datert 9.6.2015. I den nye analysen er Klæbu inkludert, det er lagt til grunn nyere statistikk på gravleggingsmønster og nyere prognose over døde. Analysen er i tillegg forlenget til 2100. I et så langt tidsperspektiv er forutsetninger og beregningsresultater selvfølgelig svært usikre. Når det likevel presenteres tall fram til 2100, er det fordi et så langsiktig perspektiv er nyttig for å synligjøre og eventuelt kostnadsberegne forskjeller ved eventuelt nye former for gravlegging. Samtidig er det nyttig at behovet synligjøres og planlegges for i god tid. Antall døde Antall døde er beregnet i arbeidet med Trondheimsregionen mellomprognose TR2018M. For Trondheim er det brukt en versjon som viser bydelsvise forskjeller helt fram til 2050. For Klæbu er den ordinære mellomprognosen brukt. Denne har kun kommunevise resultater etter 2040. Tabell 1 viser forutsatt folketall etter tilnærmet sogn 2018-50. Tabell 1: Befolkningprognose for Trondheim og Klæbu 2018-40. Folkemengde per sogn 2018-40 og per kommune 2050. Sone 2018 2020 2030 2040 2050 Lademoen
    [Show full text]
  • FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR Inkludert Superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029
    Versjon 4 av 08.04.16 FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 – 2029 Sammendragsrapport med anbefalinger AtB AS Framtidig rutestruktur inkludert superbuss 2019-2029: Sammendragsrapport Utgave: Versjon 4 Dato: 2016-04-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Strategidokumentet 2015-2019, Fremtidens kollektivtilbud Rapportnavn: FRAMTIDIG RUTESTRUKTUR inkludert superbuss for Stor-Trondheim 2019 - 2029. Sammendragsrapport med anbefalinger. Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Kollektivtrafikk, rutestruktur, superbuss, Anbud Buss 2019 Leveranse: Rapport innen 8. april 2016 Skrevet av: Janne Sollie, Harald Storrønning og Astrid Lilliestråle Kvalitetskontroll: AtB 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning _________________________________________________________________________________________ 6 2 Bakgrunn og rammer for prosjektet _______________________________________________________________ 7 Målsettinger, rammer og oppdrag ____________________________________________________________ 7 Framdriftsplan og deltakere i gjennomføringen av prosjektet _________________________________ 8 Problemstilling ________________________________________________________________________________ 8 3 Fremtidens kollektivtilbud som et verktøy for å oppnå nullvekstmålet ____________________________ 10 Nullvekstmålet og Bymiljøavtalen____________________________________________________________ 10 Tiltak for å øke
    [Show full text]
  • Hensynssoner Utvalgte Kulturmiljø
    Hensynssoner utvalgte kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 5 Forord Nye hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er utarbeidet med bakgrunn i at formålet institusjonsområder skal tas ut av kommuneplanens arealdel og at plan- og bygningsloven fra 2009 åpner opp for å bruke hensynssoner. En kulturminneplan for Trondheim kommune er under arbeid. Å avsette hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap i kommuneplanens arealdel er et viktig ledd i arbeidet med å styrke kulturminnevernet i Trondheim– som er hovedmålet for kulturminneplanen. Hensikten med hensynssoner for kulturmiljø og kulturlandskap er at den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen og særpregede områder skal søkes bevart. Mange av kulturminnene i hensynssonene har fredningsvedtak, er med i spesialområder for bevaring i gjeldende reguleringsplaner eller vises i ”aktsomhetskart kulturminner”. Med hensynssoner i arealplankartet med tilhørende retningslinjer, vil man raskt få oversikt over særpregede kulturmiljøer i kommunen, samt få informasjon om hvordan man skal forholde seg til eksisterende kulturminner ved planlegging av nye tiltak. 04.12.2012 Einar Aassved Hansen Marianne Langedal Kommunaldirektør Miljøsjef KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2012-24 KULTURMILJØER I TRONDHEIM MED KULTURHISTORISK VERDI Listen nedenfor omfatter en rekke miljøer der kulturhistoriske verdier er fremherskende, og der det er grunn til stor varsomhet med hensyn til alle endringer av miljøkvalitetene. Miljøene er ordnet etter løpenummer som i prinsippet er tilfeldig valgt. Beskrivelsene er høyst kortfattede, og kun ment som stikkord som skal gi en pekepinn om hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter det i hovedsak er tale om i de enkelte områdene. Områdene er vist med skravur på arealplankartet. 1 1.1 ”Onsøyhåggan” med tilstøtende LNF-område i dalføret Velbevart og landskapsmessig særlig godt eksponert ”snitt” av Bynesets kulturlandskap, inkl.
    [Show full text]
  • Competitiveness of Train and Airport Express Bus Between the City of Trondheim and Trondheim Airport, Værnes
    Competitiveness of train and airport express bus between the city of Trondheim and Trondheim Airport, Værnes Szymon Adamski Civil and Environmental Engineering Submission date: June 2016 Supervisor: Eirin Olaussen Ryeng, BAT Norwegian University of Science and Technology Department of Civil and Transport Engineering NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF CIVIL AND TRANSPORT ENGINEERING Report Title: Date: 10.6.2016 Competitiveness of train and airport express bus between the city of Number of pages (incl. appendices): 81 Trondheim and Trondheim Airport, Værnes Master Thesis X Project Work Name: Szymon Adamski Professor in charge/supervisor: Eirin O. Ryeng (main supervisor), Trude Tørset (co-supervisor) Other external professional contacts: Erlend Dysvik (NSB), Ida Rossvoll Hanssen (NSB) Abstract: In order to develop a better transportation corridor between the city of Trondheim and the town of Steinkjer in Sør- Trøndelag county, Norway a number of infrastructure investments will be made. Among them a double track railway will be built between Trondheim Central Station and Trondheim Airport, Værnes. The new railway infrastructure between the city center and the airport together with enhanced NSB’s (Norwegian State Railways’) service is going to improve the ground access at Værnes Airport significantly, even though two major airport express bus services are well established in the city. The goal of this study was, thus, to examine how big market share of the airport ground access will the new train service have on the route the city of Trondheim-Værnes Airport compared to the airport express buses. The investigated hypothesis was, if the train service would actually have such big market as NSB’s forecast predicts.
    [Show full text]
  • Arealanalyse Kirkegård – Alternativt Areal Til Lund Østre
    Orienteringsvedlegg 3 TRONDHEIM KOMMUNE Byplankontoret Kommuneplanens arealdel 2006-2018 Delrapport 7 Arealanalyse av ny gravplass for Heimdal Høringsutkast februar 2007 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag og konklusjon 3 Innledning 6 Politiske vedtak 6 |Kriterier for valg av areal til kirkegård/gravplass 7 Lokaliseringsproblematikk – befolkningskonsentrasjoner/brukere 8 Geoteknikk generelt 9 Medvirkning - varsling av grunneiere 9 Kostnader og tidsaspekt 9 Beskrivelse og vurdering av 6 ulike alternativer 10 Alternativ 0 – Lund Østre, 177/1 10 Alternativ 1 – Tunellvegen, 177/1 og 177/3 12 Alternativ 2 – Lund Vestre 178/1 / Solberg 179/1, nord for Ringvålvegen 14 Alternativ 3 - Lund Vestre 178/1 / Solberg 179/1, sør for Ringvålvegen 16 Alternativ 4 – Ust vestre/østre 174/1, 175/1 18 Alternativ 5 – Leinstrand/Nypan 204/3 20 Ulike scenario 22 Konklusjon 23 Kilder/litteratur 24 Vedlegg 24 Forside: Layout: Marianne Røed Foto: "kirkegård" fotograf Tore Johan Valle, bearbeidet av Marianne Røed 2 Sammendrag og konklusjon Bystyret gjorde følgende vedtak 22.06.05, i sak 0085/05 Boligprogram 2005-2008: ”Bystyret ønsker å flytte den innregulerte kirkegården ved Lund Østre til Leinstrand kirke.” Som svar på Bystyrets vedtak 0085/05 er det utarbeidet en arealanalyse for å vurdere alternative erstatningsareal for gravplassareal avsatt på Lund Østre. Analysen omfatter vurderinger av fire ulike areal i sørlige deler av Heimdalsplatået, ett areal på Leinstrand, og i tillegg det allerede avsatte gravplassarealet på Lund Østre. Analysen konkluderer med at Lund Østre er det best egnede gravplassarealet på Heimdalsplatået vest for E6, og viser to scenario for mulig utvikling. Gravplass er en del av den sosiale og tekniske infrastrukturen i kommunen.
    [Show full text]
  • REFERAT Fra Møte I Kontaktutvalget 26.06.2020 24.Juni 2020
    Vår dato REFERAT fra møte i Kontaktutvalget 26.06.2020 24.juni 2020 Til: Per Morten Lund, Statens vegvesen Anne Skolmli, Jernbanedirektoratet Rita Ottervik, Trondheim kommune Erlend Solem, Trøndelag fylkeskommune Tore Sandvik, Trøndelag fylkeskommune Harald Høydal, Fylkesmannen Jorid Jagtøyen, Melhus kommune Carl-Jakob Midttun, Malvik kommune Ole Hermod Sandvik, Stjørdal kommune Tore Rømlo, Stjørdal kommune Ole Herman Sveian, Malvik kommune Katrine Lereggen, Melhus kommune Einar Aassved Hansen, Trondheim kommune Olaf Løberg, Trondheim kommune Kjetil Strand, Statens vegvesen http://miljopakken.no/ Fra: Henning Lervåg, Sekretariatet Orienteringer: 23/20 Samordning etter politiske vedtak av handlingsprogram 2021-24 (Sek) 24/20 Oppfølging av nytt nullvekstmål (SVV) 25/20 Møteplan høsten (Sek) Eventuelt Møtereferat Referat fra møte 13. mai er godkjent og lagt ut på Miljøpakkens hjemmeside. Orienteringer: Beslutninger i Programrådet Omdisponerer 0,5 mill. kr av midler avsatt i årsbudsjett 2018 til å opprette et nettverk for arbeid med næringstransport. Godkjenner siste kostnadsøkning for knutepunkt Tiller på 12 mill. kr som finansieres med midler fra sikkerhetsavsetningen. Ny ramme er 61 mill. kr. Godkjenner 1,5 mill. kr til forprosjekt og byggeplan for sykkeltilbud i Fjordgata, jf. orientering om koronatiltak (KU-sak 21/20) og endring av prøveprosjekt i Olav Tryggvasons gate (KU-sak 6/20). Finansieres med midler i årsbudsjett 2021. Omdisponerer 1,9 mill. kr av midler tidligere avsatt til kollektivtiltak til byggeplanlegging av bussholdeplass i Asbjørn Øverås veg, Saupstadringen, Stavset senter, Stavset endeholdeplass, Tyholt og Vestlia endeholdeplass. Omdisponerer ubrukte midler avsatt til Brattørruta: o 0,3 mill. kr til sliping av brustein og tydeliggjøring av sykkelrute i Østersunds gate/Ulstadløkkvegen o 1,0 mill.
    [Show full text]
  • Lund Snuplass
    Beregnet til Trondheim Kommune Miljøpakken Dokument type Forprosjekt Dato Februar 2017 FORPROSJEKT SUPERBUSS LUND SNUPLASS LUND SNUPLASS 3 (38) FORPROSJEKT SUPERBUSS LUND SNUPLASS Oppdragsnr.: 135 000 1834 Oppdragsnavn: Forprosjekt Lund snuplass Dokument nr.: 1 Filnavn: Lund snuplass Revisjonsoversikt Revi- Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet Kontrol- Godkjent sjon av lert av av 00 09.02.2017 Orginal Rambøll, LAB, Rambøll, TL, SHO, TL EGL, ISS, EKJ, JFV 01 26.04.2017 Revisjon etter KS fra Trondheim Kommune Rambøll, LAB Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 920 12 299 www.ramboll.no 4 (38) LUND SNUPLASS INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................... 6 1.1 Om forprosjektet........................................................................ 6 1.2 Medvirkning .............................................................................. 6 2. METODE FOR MULIGHETSSTUDIE ............................................ 6 2.1 Siling av alternativer .................................................................. 7 3. DAGENS SITUASJON ............................................................... 8 3.1 Planområdet .............................................................................. 8 3.2 Plansituasjonen.......................................................................... 9 3.3 Områdets særpreg .................................................................... 10 3.4 Tverrsnitt gjennom planområdet ................................................. 11 3.5
    [Show full text]
  • Q:\Arkiv\2017\Atb1735.Rtf Introduction Goddag, Mitt Navn Er Og Jeg Ringer
    Q:\arkiv\2017\atb1735.rtf Introduction Goddag, mitt navn er og jeg ringer fra Norfakta. Vi gjennomfører en undersøkelse om reisevaner, og jeg vil gjerne snakke med den i husstanden som sist hadde bursdag og som er 15 år eller eldre av dere som er til stede. ---gjenta innledning hvis du må snakke med en ny person--- Vi gjennomfører en undersøkelse om reisevaner. Har du 8-9 minutter til å svare på noen spørsmål? Question 8801 61L4 Postnr Question 0 65L1 Bor du i Trondheim kommune? 1 Ja 2 Nei Continue at question 9997 Question 1 66L1 Har du benyttet buss i forbindelse med jobb eller fritid i løpet av de siste 14 dagene? 1 Ja 2 Nei Continue at question 9998 Question 2 Multiple answers allowed 67L99 Hvilke av de følgende bussruter har du benyttet de siste 14 dagene? LES OPP! 3 Rute 3 Lade - Kroppanmarka\Sjetnmarka 4 Rute 4 Lade - Kolstad\Heimdal 5 Rute 5 Lohove\Dragvoll - Buenget 6 Rute 6 Værestrøa - Flatåsen 7 Rute 7 Vikåsen\Reppe - Romolslia 8 Rute 8 Risvollan - Stavset 9 Rute 9 Dragvoll\Strindheim - Heimdal\Kattem\Lundåsen 10 Rute 10 Skistua 11 Rute 11 Heggstadmyra\Sandbakken - Trolla 15 Rute 15 Migosenteret\Byåsen skole\Åsveien skole - Pirbadet - City Lade\Lade 16 Rute 16 Sandmoen - Omkjøringsveien - Vikelvveien\Ranheim 17 Rute 17 Dragvoll - Hallset via St. Olavs Hospital 18 Rute 18 Vikåsen\Jonsvatnet - Havstad 19 Rute 19 Hurtigbåtterminalen - St. Olav Hospital - Byåsen\Flatåsen\City Syd\Sandmoen 22 Rute 22 Tyholt\Persaunet - Othilienborg\Vestlia 24 Rute 24 Jonsvatnet 25 Rute 25 Bratsberg kirke\Nyjord\Bruråk 36
    [Show full text]
  • Utkast Planforslag Vedlegg 4B Boligfeltbase
    INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 1.-utkast planforslag Vedlegg 4b Boligfeltbase for Trondheim sortert etter: - reisekonsekvens - konfliktgrad landbruk 07.05.2010 NB: Boligfelt med kommuneplanstatus 4 og 8 er ikke avklart i kommuneplan. At de vises i boligfeltbasen innebærer ikke at en har tatt stilling til mulig omdisponering. 2 3 4 5 Boligfelt sortert etter beregnet reisekonsekvens. Trondheim kommune Konfliktgrad Kommuneplanstatus dyrka/dyrkbar: 1=Eksisterende byggeområde for bolig 1 = 0 - 20 % 2=Framtidig byggeområde for bolig 2 = 20 - 40 % 3=Senterområder og byomforming 3 = 40 - 60 % 4=Andre formål i byggeområdet Felt med vedtatt reguleringsplan 4 = 60 - 80 % 8=LNF, vern, båndlagt etc. Reguleringsplanstatus: (km) (regulerinsplanstatus 3) er uthevet med 5 = 80 -100% 1=Ikke innkommet reguleringsforslag rød farge. 9 = Misvisende eller 2=Innkommet reguleringsforslag ikke beregnet areal 3=Vedtatt regulering Kommuneplanstatus Areal Boliger I areal Dyrka/dyrkbart Reguleringsplanstatus prosent av samlet areal samlet prosent av Beregnet reisekonsekvens Beregnet reisekonsekvens Feltnr Boligfeltnavn (daa) (antall) Konfliktgrad dyrka/dyrkbart Kommentar landbruksinteresser Barneskolekrets Ungdomsskolekrets 16019097 Schultz gt, opprinnelig omris 1 2 3,8 28 0,6 0,0 1 Kalvskinnet skole Rosenborg ungdomsskole 16019339 Hospitalsløkkan 20B 1 3 1,4 34 0,8 0,0 1 Kalvskinnet skole Rosenborg ungdomsskole 16019276 Iladalen 1 3 5,9 50 0,8 0,0 1 Ila skole Sverresborg ungdomsskole 16019548 Mellomila 59 1 2 3,7 55 0,9 0,0 1 Ila skole Sverresborg
    [Show full text]
  • Patterns of Dwelling Types, Location, and Spaciousness of Living in Norway
    buildings Article Patterns of Dwelling Types, Location, and Spaciousness of Living in Norway. Critical Remarks on the Practice of Measuring Energy Performance per Floor Area Only Lillian Sve Rokseth * and Bendik Manum Department of Architecture and Technology, Norwegian University of Science and Technology, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected] Abstract: For decades, energy efficiency has been a key issue in the Norwegian building sector, and energy standards are strict in order to reduce net delivered energy to buildings. Formally, requirements on energy use of dwellings are set by kWh per m2 heated GIA per year, a unit not accounting for dwelling size or number of persons in the households. This study, examining spaciousness of living in relation to dwelling types on an urban scale, shows that dwelling area per resident differs a lot across location and dwelling types. This implies that buildings formally performing the same in terms of following the legislation equally, in reality, may have a very different energy demand per person. When comparing dwelling types, energy demand per floor area and floor area per person is considerably higher for detached dwellings than for apartments. For both dwelling types, the energy demand of the dwellings in use is higher than what is stated in the requirements, and this difference is highest for detached houses. The current practice of measuring energy demand only per floor area is therefore insufficient. To realistically model energy performance of dwellings, Citation: Rokseth, L.S.; Manum, B. measures accounting for dwelling size and number of residents should be included.
    [Show full text]
  • Høringsnotat Om Forskrift Om Utleie Av Små Elektriske Kjøretøy På Offentlig Grunn I Trondheim Kommune
    1 Vedlegg Høringsnotat om forskrift om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn i Trondheim kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Lovhjemmel 2 3 Hovedpunkter i forskriften 2 4 Gjennomgang av bestemmelsene i forskriften 3 4.1. Forskriftens oppbygging 3 4.2. §1 Formål 3 4.3. §2 Definisjoner 3 4.4. §3 Krav om tillatelse for utleie av små elektriske kjøretøy. Begrensning av antall 4 4.5. §4 Årlig kunngjøring av tillatelser 6 4.6. §5 Krav til søknaden 6 4.7. §6 Hvem får tillatelse 7 4.8. §7 Vilkår for bruk av tillatelsen 7 4.9. §8 Gebyr 12 4.10. §9 Avslutning av utleievirksomhet 13 4.11. §10 Fjerning og forvaring 14 4.12. §11 Mislighold 15 4.13. §12 Klage 15 4.14. §13 Ikrafttredelse 15 127806/21 Organisasjonsnummer: 942110464 2 1 Innledning I juni 2019 ble de første el-sparkesyklene utplassert i Trondheim. El-sparkesykler har utviklet seg til å bli et populært mobilitetstilbud som setter sitt preg på bybildet. Kommunen har tilstrebet å ha en god dialog med utleieaktørene i byen, men har sett at markedsutviklingen gir et press som øker antallet el-sparkesykler i byen. Dette gir fare for en overetablering, slik man har sett i andre byer - spesielt i Oslo. Flere operatører ønsker å etablere seg i Trondheim og de etablerte aktørene plasserer stadig ut flere el- sparkesykler for å henge med i konkurransen. Parallelt med dette har antallet klager og rapporterte ulemper fra øvrige brukere av byrom vært stigende. Kommunen ser et klart behov for å regulere denne virksomheten for å sikre framkommelighet i byrommene og legge til rette for at offentlige rom oppleves trygge å bruke for alle.
    [Show full text]