Slaget På Fitjar / the Battle of Fitjar / Die Schlacht Auf Fitjar

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Slaget På Fitjar / the Battle of Fitjar / Die Schlacht Auf Fitjar HÅKONARPARKEN SLAGET PÅ FITJAR / THE BATTLE OF FITJAR / DIE SCHLACHT AUF FITJAR I Håkonarparken står statuen av Håkon den gode som fall i N slaget på Fitjar i 961. Statuen vart avduka av Kong Olav V 18. HÅKON DEN GODE juni 1961 under stor festivitas. Du står no i Håkonarparken, i området kor slaget mellom Håkon den gode Adalsteinsfostre og Eirikssønene vart utkjempa år 961. Håkon den gode var son til Harald Hårfagre og Tora Mostrastong, og vart rekna som ein god konge for landet. Han Soga om Håkon den gode finn me i ”Heimskringla”, også kalla ”Noregs kongesoger”, skrive av den islandske hovdingen, skalden, politikaren og historikaren Snorri Sturluson. Håkon den overtok som konge i 934-935. Sagaen fortel at Håkon den gode var Noregs konge frå ca. 934 til han fekk banesår i slaget mot Eirikssønene her på Fitjar i år gode var på gjesting på kongsgarden på Fitjar då Eiriksønene 961. Far til Håkon, Harald Hårfagre, sende sonen til oppfostring hos den kristne kong Adalstein uventa kom siglande nordetter. Hærane rauk saman i området i England. Her fekk Håkon innsyn i korleis eit moderne samfunn skulle styrast, og han fekk ei der parken ligg. Kongen sine menn jaga Eiriksønene i båtane. kristen oppseding. I Glastonbury kloster kom han i samband med lærde munkar, og han fekk møta Håkon den gode fekk ei pil i armen, og på veg nordetter keltisk kunst og kultur. døydde han av blodtapet. Han vart gravlagd på Seim i Nordhordland. I 1920-åra prøvde ein å realisera eit minnesmerke. Først i 1950-åra kom det fart i arbeidet med Håkonarminnet noko som resulterte i statue og parkanlegg i 1961. “Hald fram som du stemmer!” Håkon den gode leier sine menn til kamp i slaget på Fitjar. Teikning av Christian A statue of Håkon the Good, who died during the Battle of GB Krogh. Fitjar in 961 A.D. stands in Håkonsparken. The statue was Ordførar Peder Nilsen Aga talar i Håkonarparken 1961. unveiled by King Olav V on 18 June 1961 to great fanfare. muskelen nedanfor aksla. Det er mange som fortel at skosveinen til Gunnhild,som heitte Kisping, sprang fram i dette ståket og ropte: ”Gje rom for kongens banemann!” og skaut fleinen mot kong Håkon...” Militærmakta, dvs. kystflåten, blei organisert med tanke på fiendar utanfrå. Bøndene i kvar Håkon the Good was the son of Harald Fairhair and Tora geografisk eining skulle utrusta og bemanna kvart sitt leidangsskip, og kysten vart delt inn i Mostrastong, and he was considered a good king of Norway. ”Kong Håkon gjekk om bord på skipet sitt og let dei binda om såret sitt; men det rann så mykje blod ut at dei ikkje fekk stilt skipreider. He became king in 934-935. According to the saga, Håkon det, og då det leid på dagen, veikna kongen. Han sa då at han ville fara nord til garden sin på Ålrekstad. Men då dei kom nord til Håkonshella, la dei til der, og då var kongen nær på død...” the Good was visiting the royal estate on Fitjar when Eirik REISINGA AV HÅKONARMINNET Bloodaxe’s sons unexpectedly came sailing north. The armies Men før han døydde der om natta, gav han frå seg kongedømet til Eirikssønene. Han hadde ingen son, I 1953 gjekk det ut eit rundskriv berre ei dotter, Tora, som var oppkalla etter mor si, Tora Mostrastong. Mange sørgde tungt over tapet clashed in the area where the park is situated today. The king’s Håkon den gode og bøndene ved blotet på Mære. Maleri av Per Nicolai Arbo, 1860. til lag og einskildpersonar i heile av kong Håkon. men forced Eirik’s sons back to their boats. An arrow struck Sunnhordland med overskrifta: Håkon the Good’s arm, and, having lost a lot of blood, he died Då det vart kjent at Harald Hårfagre var død, drog Håkon til Noreg, og han vart vel mottatt av ”Minnesmerke for Håkon den gode”. Der stod on his way north. He was buried at Seim in Nordhordland. Sigurd ladejarl. På ting etter ting vart han hylla som Noregs konge. det mellom anna: ”I 1920 vart det gjort ARVEN ETTER HÅKON DEN GODE opptak til reising av eit Håkonarminne på Fitjar. Innføringa av kristendomen i Noreg Arbeidet førde ikkje fram den gongen, og pengane People first started talking about erecting a memorial to For å verna landet mot Eirikssønene som herja langs kysten, fekk kong Håkon bygd vardar som utgjorde eit samla varslingssystem, og Rimsvarden på Fitjar var ein lekk i denne varslingskjeda. Her Det er mest truleg at Håkon blei døypt under opphaldet i England, og me veit at han hadde prestar som vart innsamla, står framleis på bok i Fitjar Håkon in the 1920s. It was not until the 1950s, however, that ifrå er det godt utsyn nord,vest og søretter, der skip kan koma fram til Fitjar. Veglengda frå varden med attende til Noreg. Det blir og fortalt at han bygde kyrkjer og fekk prestar til desse. Men han blir sparebank”. work on erecting a memorial really got underway, resulting in til kongsgarden er kort, så det var snøgt å varsla om noko kom på. i ettertida framstilt som om han gjekk attende til heidendomen på grunn av blotinga han måtte vera a statue and park that opened in 1961. med på. I samband med 50-årshøgtida for Det var her på kongsgarden på Fitjar Håkon oppheldt seg då han møtte lagnaden sin i det kong Håkon 7 i 1955, vart det sendt avgjerande slaget mot Eirikssønene. Utviklinga av rettsvesen og lovgjeving ei helsing til kongen, der tankane Ved hjelp av Torleiv spake, gav han Gulatinget ei støare form enn før, og det vart eit sterkt lagting som om å reisa eit Håkonarminne til Im Håkonarpark steht das Denkmal über Håkon den Guten, tusenårsfeiringa igjen vart lufta. I D omfatta fire fylke: Rygjafylke, Hordafylke, Sognafylke og Firdafylke. Kongen sine årmenn peika ut dei der bei der Schlacht auf Fitjar im Jahre 961 fiel. Die Statue SLAGET PÅ FITJAR som skulle møta på tinget, og som skulle halda lov og rett i landet. Han gjorde Noreg til ein juridisk 1961 stod riksmonumentet ferdig, wurde am 18. Juni 1961 vom damaligen norwegischen König rettsstat og kvar mann til ein ansvarleg borgar. laga av bilethoggaren Anne Grimdalen I boka ”Ågrip” ( = utdrag) or norske og avduka i samband med ein stor Olav V. feierlich enthüllt. kongesoger’’ står det: ”Dei heldt slag med Innføringa av leidangen Håkonarfest. Kong Olav V kom med Håkon ved Biskopsstein på Fitjar på Stord. Der kongeskipet til Fitjar 18. juni, og Håkon den gode blei konge i forståing med bøndene, og dei kunne kjenna seg trygge for han. Håkon der Gute war Sohn von Harald Hårfagre und Tora var det fire om ein imot Håkon”. ”Dei” er høgtida starta med gudsteneste i Fitjar- her Eirikssønene, og ”Biskopsstein” kyrkja, der biskop Ragnvald Indrebø Mostrastong und galt als ein guter König für das Land. var ifølgje andre kjelder ein stor stein Um 934-935 wurde er eingesetzt. Die Legende berichtet, forretta. Kl. 12.20 starta høgtida i som låg like vest for parkeringsplassen parken, og Håkonarminnet vart avduka dass Håkon der Gute sich gerade auf dem Königshof auf framfor Fitjar rådhus. av kongen. Ordførar Peder Nilsen Aga Fitjar aufhielt, als die Söhne des Eirik unerwartet von overtok monumentet på vegner av Süden herbeisegelten. Die beiden Heere trafen in etwa dort Slaget på Fitjar er dramatisk skildra Fitjar kommune, og etter fleire song- av Øyvind Skaldespille i kvadet aufeinander, wo sich heute der Park befindet. Die Männer des og musikkinnslag, bar det til middag ”Håkonarmål”. Kongen var lett kjennande på Fitjar husmorskule. Kl. 18.15 var Königs jagten die Eirk-Söhne in ihre Schiffe zurück. Ein Pfeil med den lysande hjelmen, og Øyvind høgtida slutt, og kongen gjekk om Kong Olav V avdukar Håkonarminnet 18. juni 1961. traf Håkon den Guten im Arm, und auf dem Weg nach Norden Finnsson sette ei hette over hjelmen. bord i kongeskipet att. starb er am Blutverlust. Er wurde in Seim in der Region Dette fekk Øyvind Skrøya til å ropa: Nordhordland beerdigt. ”Gøymer nordmannakongen seg, eller kvar er Håkonarparken er blitt ein naturleg samlingsstad for store høgtider i Fitjar. Her samlar folk seg kvar no gullhjelmen?” Kongen svarar med dei 17. mai etter gudstenesta, og her blei dei første ”Håkonar-spela” eller ”Kongen med gullhjelmen” vidgjetne orda: ”Hald fram som du stemner, framført. Seit den 20er Jahren des letzten Jahrhunderts gab es Pläne, om du vil finna nordmannakongen !” Håkon dem Guten ein Denkmal zu setzen. Erst in den 50er Jahren nahmen die Pläne konkretere Formen an, und im Jahre Den harde motstanden får Eirikssønene 1961 wurden Denkmal und Park fertiggestellt. til å flykta mot skipa sine, men kongshæren forfølgde dei, og kongen var fremst i fylkinga si. Men så skjer det: ”Då flaug det ei pil, av det slaget dei kallar “Kong Haakon I”, etter rit av bilethoggar Agdestein (frå Gamle flein, og kom i armen på kong Håkon opp i Fitjarboka). Håkonarparken 1961 - kongeskipet i bakgrunnen. Tekst og redaksjon: Karvel Strømme (tekst), Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga Foto og teikning: Fitjar kommune (foto), Snorres kongesoger (teikning), Gamle Fitjarboka (teikning) Grafisk formgjeving: Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga HÅKONARMINNET ER EIT KULTURMINNE AV HØG VERDI VIS RESPEKT OG OMTANKE FOR VÅR FELLES NATUR- OG KULTURARV HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG FITJAR KOMMUNE.
Recommended publications
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Mcarthur, D. P., Kleppe, G., Thorsen, I., and Jan, U
    McArthur, D. P., Kleppe, G., Thorsen, I., and Jan, U. (2011) The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows. Journal of Transport Geography, 19 (4). pp. 596-605. ISSN 0966-6923 Copyright © 2011 Elsevier Ltd. A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge Content must not be changed in any way or reproduced in any format or medium without the formal permission of the copyright holder(s) When referring to this work, full bibliographic details must be given http://eprints.gla.ac.uk/99526 Deposited on: 25 November 2014 Enlighten – Research publications by members of the University of Glasgow http://eprints.gla.ac.uk The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows ∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe,z Inge Thorsenxand Jan Ubøe{ Abstract This paper studies whether gravity model parameters estimated in one geographic area can give reasonable predictions of commuting flows in another. To do this, three sets of parameters are estimated for geographically proximate yet separate regions in south-west Norway. All possible combinations of data and parameters are considered, giving a total of nine cases. Of particular importance is the distinction between statistical equality of parameters and `practical' equality i.e. are the differences in predictions big enough to matter. A new type test based on the Standardised Root Mean Square Error (SRMSE) and Monte Carlo simulation is proposed and utilised. Keywords: Spatial parameter stability; Transferability tests; Commuting; Spatial transfer- ability 1 Introduction Models of commuting flows have become an increasingly important topic within regional science (Gorman et al., 2007; Rouwendal and Nijkamp, 2004).
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Fitjar Kommune Saksmappe: 2015/525 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: 30.10.2016
    Arkivkode: X31 Fitjar kommune Saksmappe: 2015/525 Sakshandsamar: Andreas Moe Larsen Dato: 30.10.2016 MØTEBOK Høyring - nærpolitireforma og framlegg til effektivisering av den lokale strukturen i politidistriktet Utval sak Utval Møtedato 81/16 Formannskapet 09.11.2016 65/16 Kommunestyret 16.11.2016 Vedlegg 1 Høringsbrev til kommunene Bakgrunn: Stortinget vedtok 10.06.2015 endring i politiloven, den såkalla nærpolitireforma. Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og politidistrikta (politimeistrane) fekk ansvaret for å setje i verk endringane. Bakgrunn for endringane var blant anna ei vurdering av at dåverande organisering i 27 politidistrikt hadde resultert i for store skilnader mellom politidistrikta og gjort det vanskelig å utvikle sterke nok fagmiljø i dei mindre og mellomstore politidistrikta. Nærpolitireforma var meint å ta tak i dette og reduserte tal politidistrikt frå 27 til 12. Med 12 politidistrikt legg ein opp til større og meir robuste fagmiljø for å kunne etterforske og førebygge kriminalitet, og det gjev høve til å ha spesialistmiljø i kvart politidistrikt. Samstundes vil det slik Stortinget ser det kunne styrke koordineringa av politiet sine samla beredskapsressursar. Samlokalisering av politiets operasjonssentralar og brannvesenets alarmsentralar har same målsetjing. Som ein del av reforma er oppdraget å effektivisere politidistrikta sin lokale struktur. I praksis betyr dette å etablera føremålstenelege tenesteeiningar. Avgjerd om geografiske driftseiningar skal takast av politimeisteren, medan struktur elles er lagt til politidirektøren etter tilråding frå politimeistrane. Kommunane er involvert gjennom deltaking i styringsgruppe og høyringsprosess. Wenche Tislevoll har representert Fitjar kommune i styringsgruppa. Kommunane kan klaga på dei vedtak som blir gjort. Klageretten vil gjelda for vedtak frå Politidirektoratet om endringar i inndelinga i lensmanns- og politistasjonsdistrikt og samanslåing eller avvikling av lensmannskontor eller politistasjonar.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Båtguidehordaland
    Båtguide Hordaland Nordhordland og Sunnhordland 606 Lavik r d e n o 607 j f e Rutledal o g n Utvær S Dingevatn Oppedal 57 n Sollibotn e Hisarøy Brekke ø Eivindvik Gjestehavn j s 17 en BADING FISKETUR I SOLNEDGANG MASFJORDEN UTEHAMN e Store rd Instefjord n Gulaf lfjo g Vassøy jorden Austgu o S Skjerjehamn Stølsheimen Mjømna Stordalen 57ŁMjømna kai 1104 Byrknes gjestebrygge 11 Byrknesøy Sandøy Værlandet Båt 94 MASFJORDEN Solheim Gråvik 81 BÅTLIV FESTE den F e n s Skipavik Sløvåg asfjor f j o M Matre Holmengrå Fyr Børilden r d Sauøy e n Risnes MODALEN Risnes 72 570 FEDJE Rongevær Leirvåg Fedje Øksnes Fonnes kai 23 E39 havn Vardetangen Mongstad Duesund Kræmmerholmen Sævrøy Kilstraumen Fonnes gjestebrygge 44 19 F 568 39 Mo e Kjelstraumen 56 d Brygge Mastrevik Austfjorden 58 Fedje j 57 Masfjordnes Modalen Båthamn e Dyrkollbotn MASFJORDEN PADLING I LINDÅS DEN INDRE FARLEIA Hellisøy Fyr f AUSTRHEIM Risa j Merkesdalen o D E r N I 570 d N Lindås NORDHORDLAND D e Lindås Brygge Fosenstraumen R E 50 n F A Vågseidet 569 R 102 Marøy L Lindåsslusene E Lurefjorden I A Vågseidestranda n Bøvågen Feriesenter e 565 d Vikanes r 12 Bøvågen kai Lygra jo f s Hjelmevågen 92 id RADØY Bruvoll E Uttoska Feste Brygge, H HELLISØY FYR, FEDJE NORDHORDLANDSBRUA in Haukøy 20 nærkjøp og marina d Andås VOSS Hellesøy Toska S n Mangers- Feste e es M i f m jo an vågen Manger Knappen r Stamnes Nautnes Fiskevær ge 41 s d 61 r 5513 Båtlag fj e Paddøy fjo o n Nautnes rd rd LINDÅS en Båthamna e Mangersnes n Evangervatn E16 Skjelanger Boga Seim Ostereidet H 565 E39 E16 j Eikangervåg
    [Show full text]
  • The Goddess: Myths of the Great Mother Christopher R
    Gettysburg College Faculty Books 2-2016 The Goddess: Myths of the Great Mother Christopher R. Fee Gettysburg College David Leeming University of Connecticut Follow this and additional works at: https://cupola.gettysburg.edu/books Part of the English Language and Literature Commons, Folklore Commons, and the Religion Commons Share feedback about the accessibility of this item. Fee, Christopher R., and David Leeming. The Goddess: Myths of the Great Mother. London, England: Reaktion Press, 2016. This is the publisher's version of the work. This publication appears in Gettysburg College's institutional repository by permission of the copyright owner for personal use, not for redistribution. Cupola permanent link: https://cupola.gettysburg.edu/books/95 This open access book is brought to you by The uC pola: Scholarship at Gettysburg College. It has been accepted for inclusion by an authorized administrator of The uC pola. For more information, please contact [email protected]. The Goddess: Myths of the Great Mother Description The Goddess is all around us: Her face is reflected in the burgeoning new growth of every ensuing spring; her power is evident in the miracle of conception and childbirth and in the newborn’s cry as it searches for the nurturing breast; we glimpse her in the alluring beauty of youth, in the incredible power of sexual attraction, in the affection of family gatherings, and in the gentle caring of loved ones as they leave the mortal world. The Goddess is with us in the everyday miracles of life, growth, and death which always have surrounded us and always will, and this ubiquity speaks to the enduring presence and changing masks of the universal power people have always recognized in their lives.
    [Show full text]
  • Rødlistearter I Stord Og Fitjar, Samt Litt Generelt Om Natur Og Sjeldne
    Rødlistearter i Stord og Fitjar, samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland Per Fadnes Høgskolen på Vestlandet Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 1 2017 Takk til Arne Vatten som har gitt oppdatert informasjon om fuglefaunaen på Stordøya. Alle bildene er tatt av forfatteren med unntak av Havburkne, fagerrogn, brunskjene og gul pærelav som er tatt av Asbjørn Knutsen og Pusleblom, steinstorkenebb, alm og ask som er tatt av Jan Rabben. Kartutsnittene er tatt fra Artskart, Artsdatabanken. Forsidebilde: Soleigro Baldellia repens, Flammevokssopp Hygrocybe intermedia og gul pærelav Pyrenula occidentalis. Rødlistearter i Stord og Fitjar samt litt generelt om natur og sjeldne naturtyper i Sunnhordland 2 Innhold Innleding.............................................................................................................................................4 Rødlisten 2015....................................................................................................................................4 Vegetasjonssoner i Sunnhordland .......................................................................................................6 Geologi og topografi ..........................................................................................................................7 Sunnhordland et plantegeografisk møtepunkt ..................................................................................7 Viktige og sjeldne naturtyper i Sunnhordland ...................................................................................
    [Show full text]
  • 671 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    671 buss rutetabell & linjekart 671 Fitjar Vis I Nettsidemodus 671 buss Linjen Fitjar har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fitjar 07:10 - 07:40 2 Fitjar 07:10 - 22:05 3 Fitjar Vgs 06:50 - 07:10 4 Jektevik 11:45 - 17:30 5 Leirvik 05:45 - 19:40 6 Lerivik 17:45 - 20:50 7 Mehammer 14:00 8 Sandvikvåg 06:00 - 19:40 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 671 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 671 buss ankommer. Retning: Fitjar 671 buss Rutetabell 10 stopp Fitjar Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:10 - 07:40 tirsdag 07:10 - 07:40 Sandvikvåg onsdag 07:10 - 07:40 Osterneset Skule 545, Norway torsdag 07:10 - 07:40 Spanstigen fredag 07:10 - 07:40 lørdag Opererer Ikke Landa Sandvikvågvegen 489, Norway søndag Opererer Ikke Årskog Sandvikvågvegen 60, Norway Breivikjo 671 buss Info Retning: Fitjar Fitjar Idrettsplass Stopp: 10 Reisevarighet: 17 min Fitjarstølane Linjeoppsummering: Sandvikvåg, Osterneset Skule, Austre Bakkavegen 3, Norway Spanstigen, Landa, Årskog, Breivikjo, Fitjar Idrettsplass, Fitjarstølane, Fitjar Vgs., Fitjar Terminal Fitjar Vgs. Fitjar Terminal Fitjarsjøen 15, Fitjar Retning: Fitjar 671 buss Rutetabell 36 stopp Fitjar Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:10 - 22:05 tirsdag 07:10 - 22:05 Leirvik Bussterminal Leirvik bussterminal, Leirvik onsdag 07:10 - 22:05 Stord Rådhus torsdag 07:10 - 22:05 Vikabrekko, Leirvik fredag 07:10 - 22:05 Stord Vgs. lørdag Opererer Ikke Saghaugen 6, Leirvik søndag Opererer Ikke Bjelland Kjøtteinsvegen 71, Leirvik Gullbergvegen Kjøtteinsvegen 143,
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]