Plan- og samfunn

Sakshandsamar: Torbjørn Hasund E-post: [email protected] Tlf: 57 65 62 73 Vår ref.

Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr.

Dykkar ref. Møtereferat - planforum 24.02.2016

Referent: Torbjørn Hasund

09:00 – 12.30. Reguleringsplan for E16 Hylland i til Sleen i

Til stades: Oddgeir Årdal – FMSF landbruk, Tom Dybwad – FMSF miljø, Toralf Otnes – NVE, Jan Olav Møller – Aurland kommune, Kjersti Næss Finne - Voss kommune, Ole Ingar Hagen Hæreid – SFFK samferdsle, Annlaug Kjelstad og Torbjørn Hasund – SFFK PSA, Synnøve Stalheim, Iren Meisterplass og Hilde Gunn Stenseth – SVV region, Johan Christian Alstad og Anniken Friis - FMHO, Gunhild Raddum - HFK samferdsel, Jomar Ragnhildstveit - HFK klima og naturressurs, Gunnbjørg - HFK fylkeskonservatoren, Per Nordmark - HFK plan,

Stad: Videomøte – Storehagen Atrium Førde, Fylkeshuset , Statens vegvesen på Voss og Fylkeshuset Hordaland.

Bakgrunn Føremålet med prosjektet er å fastleggje framtidig skredsikker vegline for riksveg E16 gjennom Nærøydalen og erstatte tunnelane i Stalheimskleivi. Planprogram vart vedteke i juli 2014.

Det vert no arbeidd med utkast til plan, og det vart lagt fram eit førsteutkast til plankart. Det står igjen TS-revisjon (systematisk og uavhengig gransking av trafikksikker- heitstilhøve i ein veg- eller trafikkplan), ROS-analyse, KU, og effektberekningar. Når det gjeld KU skal det gjennomførast eiga utgreiing der mellom anna konsekvensar for deponering av massar vil bli grundig vurdert.

Planlagt møte med kommunane i mars og april. Planutkast er tenkt lagt ut på høyring før før sommarferien. Dette er eit rassikringsprosjekt, og det er trykk på fortgang i planarbeidet. Mesteparten av massane, også dei som vert drivne ut frå Aurlands-sida skal plasserast i Voss kommune med bakgrunn i landskapsverdiane i Nærøydalen.

Runden. Det er utarbeidd 15 kartutsnitt, 4 i dagen på Vossasida (R1 – R4) og 2 i dagen på Aurlandsida. 9 av kartutsnitta er . Planplansje R1 – R4. Voss kommune

• Planarbeidet må sjåast i samanheng med vidare parsell sørover mot Voss

• Masseplassering og massedeponi. Tydeleg ønskje frå fleire om at mest mogleg av massane vert til nytte og minst mogleg til permanent deponi. Bruk av areal til deponi har store konsekvensar for landbruk, miljø og landskap

• Det må leggast vekt på samfunnsnyttig bruk av anortositten, det er ein ressurs og bør ikkje deponerast permanent

• Det er viktig at planen gjev utvetydig avklaring på om areal for massedeponi er midlertidig eller permanent. Nytte grep som rekkjefølgjebestemmingar. Behov for sterke føresenger for bruk og avslutning (understreka av mange)

• Dersom grunneigarar i området har ynskje om å nytte massar til å løfte landbruksareal på grunn av problem med flaum, må ein vurdere lengre transport av massar. Ein må også vurdere om landbruksjord kan køyrast lenger for å utnytte den og unngå permanent deponering.

• Viktig med gode illustrasjonar på landskapstilpassing. Det vil verte utarbeidd formingsrettleiarar. Viktig med illustrasjonar i høve fjernverknad mot kulturminne og kulturmiljø. Nye landskapselement som massedeponi kan kome i konflikt med kulturminne

• Nærøyvassdraget er eit verna vassdrag, det må det takast omsyn til

• Massedeponi og avrenning og forholdet til forureiningsloven. Tydelege føresegner i plan og som er i tråd med særlov på feltet og bruk av denne i vidare handsaming

• Vidareføring av E16 vidare vestover. Dette er ein hovudfartsåre mellom øst og vest, og det må leggast stor vekt på einsarta standard på heile strekket.

• Nullalternativet. Eksisterande tunnelar nedover Stalheimskleiva, skal dei vere opne framover og etter kva standard, og vert det fylkesveg og? Vegvesenet; eigen prosess på det, omklassifisering til annan vegtype

Planplansje R14 – R15. Aurland

• Det er prosjektert uttak av anortositt tidlegare, planprosessen må vere tydeleg på at planen fører til at uttak ikkje kan gjennomførast for framtida.

• Noko dyrkamark går vekk. Grunneigarane er kritiske, få fram konsekvensane. Det vert også gjort inngrep i næringsareal

• Planen grensar til Nærøyfjorden landskapsvernområde. Planen er god på at ein er restriktiv med bruk av restareal av omsyn til verneområdet. Ved gjennomføring vert det viktig at dei som jobbar i terrenget veit kvar grensa til landskapsvernområdet går. Viktig å skilje mellom varige og midlertidige inngrep. Så langt som mogleg unngå inngrep i landskapsvernområdet. Det må søkjast Nærøyfjorden verneområdestyre om løyve til tiltak (varige og ikkje-permanente) innanfor landskapsvernområdet.

• Området (heile Nærøydalen, også utanfor landskapsvernområdet) er også UNESCO verdsarvområde. Gruvedrift bryt med føresetnaden for den statusen, og i tilfelle slike inngrep må staten varsle det til UNESCO. Det kan difor i tilfelle vere ein høg terskel for å få til eit slikt tiltak. (For område med Verdsarvstatus er det vertslandet sine lover som gjeld; UNESCO føreset at det er tilstrekkeleg for å ivareta verdsarvstatus. Men vertslandet er forplikta til å rapportere til UNESCO dersom det kan kome tiltak eller anna som kan bryte med føresetnadene for verdsarvstatus).

• Det bør takast vare på den matjorda som må fjernast til gjenbruk og overlegging andre stader. Også tilkomst til jordbruksareal må takast vare på, og det vil verte tilrettelagt med kulvert til dei aktuelle landbruksareala.

• Kongevegen – planen bør legge til rette for gode koplingar gjennom veganlegga slik at kongevegen som går gjennom Nærøydalen kan nyttast. Viktig å halde på samanhengane. Viktig å ikkje stenge moglegheiter, få til ei stripe ein kan gå på mellom traseane, gjerne bruke vegskulder. Bruke informasjonsskilt som viser korleis strukturen har gått og korleis ein kjem inn på denne igjen. Fylkeskommunen meiner det ligg moglege løysingar her det ikkje enno er jobba godt nok med. Kongevegen er ikkje samanhengande i planområdet. Det er fleire utfordringar med å prøve å binde Kongevegen, dagens E16 og ny E16 saman innan planområdet. Største utfordringa, utanom at vegen ikkje er samanhengande, er knytt til ROS. Det må takast vare på at folk kan bevege seg på trygg måte langs kongevegen, og at det kan gjennomførast samanhengande turar på vegen over lengre strekk.

• Køyre ROS-analyse på næringsarealet, legg inn naudsynte bestemmingar i høve flom og skredfare jf TEK10. TEK10 gjeld ny bebyggelse