Lars Hansen eiendommen Myrmellem br.nr. 16 i Blaker. Like etter overtakelsen bygde han en egen verkstedbygning og tok opp gjørtlerhåndverket der. Lars Hansen ______Mymellem ble alt i slutten av forrige Art. nr. 3 1997 fra Blaker og Sørum historielag århundre kjent som gjørtler og Gjørtlerhåndverket i Blaker klokkestøper vidt utover. Han nevnes av Ordet gjørtler betyr egentlig belte- og Anders Heyerdahl i «Urskogs spennemaker, men har til alle tider vært Beskrivelse». I en registreringsrapport om mer generelt brukt om håndverkere som buklokker i Nes Romerike, som Jan Erik har hatt til oppgave å forarbeide pryd- og Horgen laget for Raumnes Historielag i nyttegjenstander, særlig i bronse og 1984, nevnes sju Blaker-klokker som messing. Allerede på 1200-tallet kjenner vi stammer fra Lars Hansens verksted mellom til gjøtlere i Norge som blant annet 1870 og 1900. Lars Hansen signerte som arbeidet med grytestøping. Noen var også regel buklokkene sine «Støbt af L. Hansen klokkestøpere. i Blakier» og kunne også ha med årstallet Som for annet håndverk var også for støpningen. dette først og fremst drevet i byene. Men Buklokke er den mest brukte fra 1700-tallet og frigivelsen av betegnelse på klokke opphengt i tårn på byprivilegiene, spredte håndverket seg til stabbur. Ved at klokken kalte de bygder over hele landet. I Blaker var det utearbeidende inn til måltidene, ble også verksteder på forskjellige steder i bygda. matklokke og vellingsklokke mye brukt i Yrkesmiljøet hadde Blaker felles med daglig tale. Gårdsklokke kjennes også vel i Aurskog, ettersom de to bygdene utgjorde omtale. en kommunal enhet til 1919. Til Blaker kirke utførte Lars I forbindelse med folketellingen i Hansen Myrmellem i 1901 de fire 20- 1801 ble det satt opp en fortegnelse over armede lysekronene som henger i skipets personer som drev håndverk i Aurskog og midtlinje. Kronene har senere fått Blaker. Ole Johannessen Snaten nevnes da innmontert elektrisk lys. som eneste gjørtler i kommunen. Snaten er plass under Hareton i Aurskog. Noe senere Gjørtleren Hjalmar Lundberg finnes gjørtlere på Korsmo under Eikeberg Hjalmar Lundberg var født i 1880 på Sørli i Aurskog og Kville i Mork krets i Blaker. i Fossum krets. Hans far var skredder, og det var fra først av meningen at Hjalmar Fra Toten til Blaker skulle velge samme yrke. I 1951, etter 55 Gjørtler Hjalmar Lundberg fortalte i et år som gjørtler, fortalte han: intervju som undertegnede hadde med ham - Jeg hadde ikke videre lyst på syingen, for Indre Akershus Blad i 1951, at det var den lå ikke for meg. I to år var jeg med’n en mann fra Toten som innførte far for å lære. Den gang brukte skredderne gjørtlerhåndverket i Blaker. Han var bjelle- å farte om fra sted til sted for å sy for folk. og knappestøper. Johannes het han, Så hendte det en dag vi var borte på en etternavnet kjente ikke Lundberg, for han gård og sydde, at jeg kom til å kjøre ble aldri kalt annet enn Johannes Totning. maskinnåla tvers gjennom pekefingeren. En av dem som lærte av ham, var Kristian Da ble jeg fornøyd av hele skredder- Kville på Tømte i Mork. I Kvilles verksted gjerningen, og sa til’n far at dette var siste fikk andre igjen opplæring. stedet hvor jeg var med og sydde. Dagen etter gikk jeg til Myrmellem, og spurte Lars Hansen om å få begynne i Klokkestøper Lars Hansen Myrmellem gjørtlerlære. Han sa at jeg kunne få Lars Hansen, født i Udenes 1843, kom i begynne hos ham med det samme. Det var lære hos Kristian Kville. I 1868 kjøpte den 17. september 1896 at jeg kom dit, På spørsmålet om hvordan han likte som sekstenåring. å arbeide i gjørtlerhåndverket, svarte Læretiden var fire år, og etter endt Hjalmar Lundberg: læretid arbeidet Hjalmar Lundberg som - Jeg synes at det har vært et meget svenn i 16 år for sin læremester. Lars interessant og trivelig arbeid. Litt slitsomt Hansen Myrmellem hadde flere svenner og har det nok vært av og til. I 1920-årene, da læregutter, så produksjonen i verkstedet ble det var så gjevt med mortere, fikk jeg ofte holdt oppe også mens han selv var på bestillinger på tusen stykker om gangen. salgsferder. Han fór vidt omkring, til For å få effektuert bestillingene noenlunde Telemark og opp gjennom Østerdalen. På snart, måtte jeg støpe 60 mortere om Christianiamarkedet og Drammens- dagen. For å greie det, måtte jeg stå i markedet var han en årviss gjest. Han førte støperiet fra klokken halv sju om morgenen da med seg bjeller for ku, hest og sau, og til klokken 23.00 om kvelden. Men syntes knapper for hornkveg. Noen dombjeller jeg at det om sommeren var for varmt å hørte også med i kolleksjonene. drive inne, stengte jeg verkstedet og koblet av ved å ta jobb i slåttonna eller noe annet. En allsidig produksjon Hjalmar Lundberg holdt på i noen Da Lars Hansen Mymellem ble aldrende, år etter 1950. Ingen av hans barn gikk inn i overlot han de større arbeidene til hans yrke. Verkstedbygningen på Lundberg svennene. Lundberg utførte alterstaker til er senere revet. På stedet hvor Lars Hansen Auli kapell og lysekrone til Rømskog Myrmellem drev, er det ingen hus igjen. kirke. I 1916 sluttet Lars Myrmellem. Hjalmar Lundberg leide verkstedet hans i Virksomheten på Stensrud to år. Han hadde i 1906 bygd bolighus på I 1897 kjøpte gjørtler Anders Kristiansen Lundberg, et annet sted i Myrmellem- gården Stensrud i Mork krets. Han var født grenda. Der oppførte han i 1918 sin egen i 1860 på Myrmellem, som hans far verkstedbygning. Kristian Andersen Myrmellem solgte til Nye produkter som ble etterspurt Lars Hansen i 1868. Til Stensrud kom fra Hjalmar Lundberg var mortere, Anders Kristiansen fra Sandem. På vindusvridere, møbelnøkler og beslag til Stensrud ble det bygning for seletøy. Fortsatt var det aktuelt med bjeller. gjørtlervirksomhet. Flere hadde sin Hjalmar Lundberg hadde mest leveranse til beskjeftigelse der i gjørtlerhåndverkets firmaer i Oslo. Om gårdsklokkene han glanstid. Anders Kristiansen Stensruds støpte, nevnte han at en kom til Engerdal, sønn Johan Stensrud, født i 1890, tok over en til Dovre og en så langt vekk som til en og holdt på i faget opp i pensjonsalder. bygd i Nordfjord. Om denne leveringen Gjørtlertradisjonen i Blaker holdes fortalte han: fortsatt vedlike av Knut Korsmo, som nå er - Han fra Nordfjord som skulle ha klokka i pensjonistalder. Han er født i Aurskog, og var elev ved Statens Husflidsskole iBlaker. fikk opplæring av faren Kristian Korsmo Det skulle være en ganske liten klokke. Jeg på Lindstad ved Jahr. Både Knuts farfar trodde at den ville bli for liten. Men han Korsmo og morfar Stensrud var gjørtlere. mente at den nok skulle greie seg, for For Knut Korsmo er gjørtleryrket egentlig gården hans var ikke så stor. Siden fikk jeg et biyrke. Han har arbeidet ved Sørumsand brev fra ham, og i det skrev han at klokka Verksted, og fulgte med over i Kværner kunne høres over hele bygda. Det hadde Industrier. I 1966 kjøpte han Mork meieri, seg slik at gården lå opptil et høyt fjell hvor han har laget til et velutstyrt verksted. øverst i bygda, og lyden ble kastet tilbake Han leverer fortsatt mindre komponenter fra fjellveggen og hørtes like ned til til kraftturbiner. Og i tillegg finner han tid fjordkanten. til støping særegent som gjørtler. Nå nevnes Knut Korsmo som den eneste gjørtleren sør for Trondheim. Odd Skullerud Frogner menighetsråd tar riksantikvarens beslutning til etterretning, Matklokka på Nordli og har akseptert at bygging av våpenhus Da Sørum kommune besluttet å rive det ikke lenger er aktuelt. Som alternativ gamle stabburet på Nordli på begynnelsen anvendelse av de innsamlede og bevilgede av 1960-tallet, fulgte ikke matklokka med i midler, kr. 70.000,-, vurderer en å få støpt handelen. Den ble satt i låvebrufoten, og en klokke plassert på kirkeloftet med der har den stått siden. ringetau ned i selve kirkerommet. Riks- Kåre Svarstad på Nordli Vestre har antikvaren har gitt grønt lys for en slik sagt seg villig til å få klokka hengt opp på løsning. eget stabbur. Kulturutvalget i kommunen Fra menighetsbladet har gått inn for at han skal få leie klokka til dette formål, og vil at historielaget skal ha Artikkel med ny aktualitet: tilsynsmyndighet med klokka. Planen er nå å få snekret et Stokkebåtfunn i Fet klokketårn og få matklokka på plass i løpet I Årbok for Romerike Historielag IV fra av sommeren. Dersom noen av våre lesere 1961 har vi funnet en artikkel av Ingeborg kan bidra til å belyse historien til klokka, Østbye, som i lys av de siste begivenheter vil disse spalter være åpne. rundt funnet av stokkebåten i Glomma ved Sørumsand har fått ny aktualitet:

Ikke våpenhus ved Breisjøen i 1928 Frogner gamle kirke I Fet er det funnet to stokkebåter, slike man Riksantikvaren har i vedtak av 7. mai 1996 i gammel tid laget av en trestamme som avslått bygging av våpenhus ved Frogner man hulet ut. Den ene stokkebåten er gamle kirke fordi et tilbygg uomgjengelig funnet i Breisjøen i 1928 av forstmester leder til at et kirkehus med utvetydig Bernt Saugen og skogvokter Johs. Lintorp. middelalderpreg delvis går tapt, idet man Breisjøen var visstnok nedtappet det året partielt gjenoppretter bildet av 1800- på grunn av bygging av en dam. De to tallskirken. Dette vil ifølge riksantikvaren karene så enden av en kano stikke opp av skape en situasjon som visuelt reflekterer botnmudderet like ved damkledningen. De motstridende bestrebelser: På den ene fikk den fram i dagen og opp på en siden ønsket om en mest mulig autentisk fjellknaus. Saugen underrettet middelalderkirke, i motsats til et element Universitetets Oldsakssamling om funnet. som peker tilbake mot 1800-tallskirken. Året etter kom en mann derfra for å se på Riksantikvaren finner det vanskelig å gi stokkebåten, men han fant den ikke. (Det avkall på de vesentlige kvaliteter som var vel heller ikke så lett uten kjentmann.) ovenfor er antydet, når ikke mere vinnes. Båten var - etter finnernes utsagn - I Frogner menighetsråd er man godt bevart, men rått tilhogd. Den var relativt overrasket over vedtaket fordi en visstnok bortimot fire meter lang og ca. en tidligere hadde fått klarsignal til bygging halv meter bred. På begge sider var det av et våpenhus i tilknytning til Frogner huller for utliggere, så båten ikke skulle gamle kirke. Riksantikvaren er fullt på det kantre. Slike runde, smale båter er nok rene med sitt tidligere vedtak av 4. mars temmelig ustøe. Lintorp mener den gamle 1982, hvor han sier at det ikke foreligger båten senere er blitt ødelagt, opphogd av prinsipielle innvendinger til at det oppføres folk som har tent seg opp bål i skogen, og våpenhus. Situasjonen er imidlertid at det er vel sannsynlig. Saugen mener den kravene til forandringer av middelalder- kan være blitt neddemmet igjen, og det bygninger i mellomtiden er vesentlig ville være vel om så var. skjerpet. Opptjern 1927 Den andre stokkebåten ble dratt opp av Rennebu til 1912, da den ble brakt til Opptjern i 1927 av Per Steffensen. Den var museet. Da var den 80 år gammel. dårlig bevart. Den ene langsiden var råtnet Merkelig nok er er det hittil ikke vekk. Den båten var ca. to meter lang og funnet noen båter fra steinalderen i Norge. halvmeteren bred. Bakenden av båten var Det er det derimot i Danmark. Den eldste 10 - 12 cm tykk. Ellers var veggene tynne. stokkebåten som er funnet i Norge så langt I den langsiden som var bevart, var det en er visstnok fra merovingertiden (ca. 600 - rekke huller, boret i rett linje langs siden, 800 e. Kr.). Det er i hvert fall vanskelig å altså for utliggere. Denne defekte kanoen datere funne båter til tidligere tider. ble beskuet av mange, men endte dessverre sine dager på et St. Hans-bål. Finnebåter Hvor gamle kunne disse Det kunne vært morsomt om stokkebåtene stokkebåtene være? fra Fet hadde vært steinalderbåter. Men det var de nok ikke. En må i alminnelighet Stokkebåter fra steinalderen dypere ned i mudder og myr for å finne så Båter laget av en uthulet trestamme er ved gamle saker. Det er heller ikke nå mulighet siden av skinnbåter den eldste båttypen vi til å kunne konstatere hva slags redskap har. Den er oftest laget av en eikestamme, disse kanoene har vært hulet ut med. og derved har den gitt opprinnelsen til Så svært mange stokkebåter er ikke navnet eike. Men om de to beskrevne funnet i Norge. Og den langt overveiende eikene fra Fet mente finnerne at de delen av dem er funnet i Solør, helst øst for visstnok var av gran eller furu. Glomma. Professor Bjørn Hougen forteller På bilder som skal illustrere om et vann i Brandval hvor det er funnet steinalderen, ser vi stokkebåten under seks stokkebåter. Nå vet vi at i første utarbeidelse eller ute på vannet. Og det er halvdel av 1600-årene foregikk det en riktig. Men derved er stokkebåten grodd betydelig finneinnvandring over inn i vår bevissthet som noe som bare riksgrensen og inn i Solør, og delvis videre hører steinalderen til. Vi ser av inn i landet. Den store tyngden av helleristninger at alt bronsealderbåten har stokkebåter fra Solør skulle tyde på at utviklet seg til å bli stor og flott og et godt finnene i Norge har brukt stokkebåter i sjøgående fartøy. Men stokkebåten har nok langt større utstrekning og i langt senere tid holdt seg til daglig bruk i lang tid enn nordmennene i landet. Det kan da være framover. Og i innlandsdistriktene har en mulighet for at stokkebåtene i Fet har dette primitive fartøyet blitt brukt nesten til vært laget og brukt av innvandrede finner. vårt eget århundre. I Trondheim Museum Alderen er nok da ikke mer enn 200 år. På den annen side har en ikke i Fet hørt Her fortsetter Gunhild Nilsens fortelling. om at stokkebåter er blitt brukt av de Denne gang blir vi bedre kjent med gamle. Så det må antas å være et par morfaren Gunnerus Frogner. Spørsmålet fra hundre år siden de var i bruk. nr. 1, 1997 om husbyggeren Nils laget dører Det er sørgelig når slike gamle og vinduer til Rødsrud eller Eidsvald er kulturminner blir ødelagt og borte. Kanskje besvart av en av våre lesere slik: Isak hadde disse båtene en særlig Rødsrud kom fra Hurdal til Eidsvold Gård, kulturhistorisk verdi. Kanoer med huller som han hadde kjøpt, i 1909. Sønnen for utliggere er tidligere funnet bare i Solør Gudbrand og sønnesønnen Svein har senere øst for Glomma. Og det er mulig at en type drevet gården. Svein og Grethe Rødsrud, som Opptjernbåten, med den korte lengden som begge er medlemmer av Historielaget, og de tynne veggene, aldri har vært funnet endret navneformen til det gamle Eisval i Norge før, mens den har vært alminnelig i Gård. Det er deres sønn Even som eier og Finland. driver gården i dag. Ingeborg Østbye er det en stokkebåt som skal ha blitt brukt i Høkeren Gunerus Min mor var født Petrine Gunerusdatter Bestefar drev også skyss-stasjon i Frogner. Hennes far var høker, eller Frogner. Den var først på Mo, om det var handelsmann, på Frogner. Han drev også Øvre eller Nedre vet jeg ikke sikkert, og skyss-stasjon og gjestgiveri. Håkon Larsen ble senere drevet av Håkon Larsen Frogner Frogner var priviligert høker der fra 1855 fra 1845 og til 1854, da bestefar overtok. til bestefar Gunerus Olsen Frogner overtok Bestefar flyttet stasjonen til Frogner, der i 1860, og hadde rettighetene til 1894. han i 1860 ble fast ansatt stasjonsholder for Vertshusene var på den tiden bare 100 spesiedaler per år. Han hadde bare en for reisende, og ikke for bygdefolket. Men skysshest, men naboene hadde hester, så den gangen som nå var det vel mange slags det gikk vanligvis bra. reisende, og ikke alle reiste like langt. I Det var visse regler for skyss- hvert fall var det slik at bondekonene kom stasjoner, og en av bestemmelsene var at og var fortvilet over mennene sine som satt en hest som hade vært ute hadde krav på en og drakk øl på gjestgiveriet. De klaget sin bestemt hviletid. Det var ofte hard kjøring, nød til bestemor. Hun kunne ta en stol og har jeg hørt fortalt. Håkon Larsen Frogner sette den oppå kjellerlemmen, og sitte der var bestefars kompanjong en tid. Han sa en til bøndene og konene deres dro hjem dag nei til en reisende som maste på hest, igjen. For ølet var i kjelleren. for hesten måtte hvile litt. Det fortelles at presten i bygda kom - Vet du at du taler med amtmanden? spurte innom gjestgiveriet en varm den reisende biskt. sommersøndag og ble selvfølgelig bedt inn - Det får så skure det, fa’min, svarte i bestestua. Håkon, og dette ble senere et ordtak i - Om presten hadde lyst på et glass kaldt bygda. øl? I 1885 ble skyss-stasjonen overtatt - Ja takk, mor Frogner, svarte han. Du av Julius Ruud på Store Ruud. Det er selger jo øl så samvittighetsfullt, du. gårdene som i dag kalles for Ruudsgarda. - Å nei,du, den som selger øl må ikke eie Allerede året etter ble stasjonen igjen samvittighet, svarte bestemor. flyttet - til Hvalsødegård. Bestefar var fryktelig streng og Det har vel i alle år vært en viss visstnok noe brutal av seg, men han hadde plage ved å drive gjestgiveri eller vertshus. stor respekt for bestemor, ble det fortalt. Det var nok slik for bestefar også. Det kan Han var en foretaksom natur, og så ofte en forstå av et brev han sendte til mulighetene etter hvert som de bød seg. ordføreren i Sørum i 1878, der det bl.a. Ikke minst visste han å utnytte trafikken stod: «...jeg vilde være fri for alt som økte, ikke minst i forbindelse med Beværtningsarbeide om søndagene, samt bygging av Hovedbanen mellom være fri for at modtage de slags reisende Christiania og Eidsvoll i 1854. Og bestefar som Konduktøren trækker ud af vognerne lærte jentene sine å bake. Han bygget en og som ikke aldtid uden Hielp kan komme baksteovn og begynte bakeri, og solgte herop for at sove Ruset ud om Vinteren.» blant annet til jernbanefolk og reisende. En Prisen for nattlosji var den gangen driftig kar, ble det sagt om ham. 60 øre. Men folk som reket etter veiene ble Bestefar var altså høker, og det var henvist til spesielle rom i drengestuen. Og i en priviligert stilling inntil 1860. Da ble slike tilfeller kostet sengen bare 10 øre handelen frigitt for kaffe, sukker, natten. krydderier og fargestoffer, samt alle Gunhild Nilsen innenrikske varer. Og fra 1868 ble betemmelsene utvidet til å gjelde alle varer. Mot å betale 2 speciedaler, kunne nå enhver få handelsbrev av fogden, uten spesielle kvalifikasjoner. Selv fikk jeg et musikalsk løft da jeg under Etter tradisjonen skulle Blaker skolemusikk- førstegangstjenesten i 1933 ble tatt ut til korps ha feiret sitt 50-års jubileum i år. Begge Gardemusikken. Jeg hadde kusma og lå på de to fanene som har vært benyttet i korpset sjukebrakka da selve uttaket skjedde. Av oppgir 1947 som stiftelsesår, og alle tidligere 22 i rekrutteringskorpset skulle åtte mann jubiléer har vært feiret ut fra dette. Når årets taes ut til gardemusikken. Jeg hang ut av jubileum skulle feires, fant en imidlertid vinduet og ble så glad da navnet mitt ble ingen protokoller før 1949. I sin 17.mai- ropt opp, at jeg ikke helt visste hva jeg reportasje fra samme år forteller også Indre gjorde. «Er’u blitt helt gæ’ern, eller,» Akershus Blad at «det i år var første gang spurte karen i nabosenga. Vi spilte jevnt skolemusikken gikk først i toget». Vi har hatt over tre konserter i uka i Gardemusikken; en samtale med en av dem som var med fra på Majorstua, i Studenterlunden og ved starten, og presenterer i det følgende Kristian Slotttet, og vi hadde daglige øvelser fra Klevens minner fra Blaker musikkliv. 08.00 til 10.00. Bjarne Stenby fra Blaker Minner fra Blaker musikkliv Musikklag ble også tatt ut til Musikken har gitt meg mange gleder Gardemusikken. Dirigenten vår het Hvam, gjennom livet. Og selv om hukommelsen og bodde på Tåsen. har begynt å svikte meg den siste tida, jeg Etter førstegangstjenesten begynte fyller tross alt 85 år til høsten, vil jeg jeg som bygningsarbeider hos Construction gjerne bidra til Historielagets artikler om i Oslo. Vi skulle begynne på Rikshospitalet mine minner fra musikklivet i Blaker. da vi om morgenen 9. april 1940 fikk beskjed om midlertidig å reise hjem. Blaker Musikklag Fjorten dager senere kom det melding fra Det var noe som het Blaker Arbeiderpartis firmaet om at vi skulle starte utbyggingen musikkorps i 1920-årene. De holdt på Fornebu, men da var jeg allerede tilbudt øvelsene sine i salen på Skugstadmoen. jobb som vaktmester på Skansen, og der Men ikke alle musikkinteresserte ville ble jeg i nesten 40 år, til jeg gikk av med være med i et korps med et slikt navn. Da pensjon i 1979. 7. desember 1935 hadde korpset i 1929 endret navn til Blaker jeg giftet meg med Dagmar, og vi fikk etter Musikklag, og la øvelsene sine til hvert fire gutter; John (1936), Aage (1941), verkstedet på Lundberg i Myrmellem, ble Sten (1943) og Finn (1948). Alle ble de jeg som 17-åring med på althorn, senere med i Blaker skolemusikkorps. I dag har gikk jeg over til baryton. Under Ole jeg ni barnebarn og åtte oldebarn. Husebys ledelse utviklet Blaker Musikklag et allsidig repertoar med overtyrer og Salongorkesteret potpurrier i tillegg til marsjer og valser. At jeg fikk arbeid lokalt i Blaker, førte til Ole Huseby var profesjonell musiker i at jeg ble enda mer aktiv i musikklivet. En Filharmonisk Selskaps Orkester. lærer på Fosserud skole som het Røe På et bilde tatt på Skansen i dannet i 1947 et salongorkester hvor Olaf begynnelsen av 1940-åra, er vi tolv mann i Vestby fra Sørumsand og Bjarne Stenby fra tillegg til dirigenten. Her kjenner jeg igjen Blaker spilte kornett, Leif Sagen fra Sørum Oskar Lundberg , Olaf Kristiansen, Leif spilte klarinett, og selv spilte jeg baryton. Berg og Sigfred Kleven på kornett, Bjarne Foruten blåsere var det åtte strykere og en Stenby på trompet, Olaf Paulsen og Hans kontrabass med i salongorkesteret. Bråten på althorn, Johan Bergerud på Organisten i Blaker Kirke, Olaf Svarstad, helikonbass, Jon Kurland, Kjell Thorseng spilte orgel. Vi hadde øvelsene på og meg selv på baryton og Alfred ungdomsskolen på Sørumsand, og spilte Lundberg på trombone. også mest der. Men vi holdt ikke på lenge. (Magnus Sørli antyder i Sørum Herred, Gardemusikken bind 2, tre år. Red. anm.) Blaker Musikklag flyttet øvelsene Vi valgte ikke noe eget styre for sine til Blaker Ungdomslags lokaler på Juniorkorpset, og førte heller ingen Granlund. Det lå der huset til Johan Ingjer protokoll for Blaker Musikklag så vidt jeg nå ligger. Min onkel, Olaf Kristiansen, vet. I Musikklaget hadde vi heller ikke overtok som dirigent etter Ole Huseby, og uniformer, men felles uniformsluer. det var han til han døde i 1962. Han Instrumenter hadde de fleste selv i starten, dirigerte også Blaker skolemusikkorps fra men etter hvert som nye musikanter kom starten og til 1962. Selv overtok jeg som til, ble det kjøpt inn instrumenter til dem. dirigent i Blaker skolemusikkorps det året Noter kjøpte vi i Slagerforlaget - Carl M. Olaf døde, en oppgave jeg hadde i 14 år, til Iversen. Inntekten kom fra kontingenten og 1976. spilleinntekter. Det hendte vel at vi foreldre Blaker skolemusikkorps måtte legge ut litt til både instrumenter og Idéen til Blaker skolemusikkorps ble noter. unnfanget på et styremøte i Blaker Juniororkesteret utviklet seg raskt Musikklag hjemme hos meg i midten av til Blaker skolemusikkorps, jeg husker ikke april 1947. Jeg husker ikke sikkert hvem når dette formelt skjedde. Blaker andre som satt i styret, men jeg tror Olaf Musikklag ble lagt ned midt på 1960-tallet. Bakken var formann. Flere av oss i Noen av høydepunktene i den tida jeg musikklaget hadde etter hvert sønner som dirigerte Blaker skolemusikkorps var også hadde begynt å blåse. De deltok av og opptakene vi gjorde i NRK i 1967 og 1972, I arbeidet med å feste minnene til og turen sommeren 1974 til et stort Kristian Kleven på papiret har vi vært i musikkstevne i Bredebro i Danmark. kontakt med flere av de musikantene Samme år mottok jeg Sørumprisen «for som var med fra starten. Jan Atle Roti, langt og trofast arbeid i bygdas musikkliv, Gunnar Skovli og Kari Torgersen er spesielt i Blaker skolemusikkorps.» andre navn som nevnes tidlig. Har du Kristian Kleven informasjoner om dette, så skriv oss! Red. Ut på tur sommeren 1997 til på øvelsene våre. «Hvorfor starter vi Blaker og Sørum Historielag vil også i år ikke et juniorkorps?» spurte jeg, og slik ble arrangere sine populære turer til viktige det. Det var Olaf Kristiansen som stod for kulturminner i vårt område. Programmet opplæringen, som skjedde individuelt ser slik ut: søndag ettermiddag på Granlund med Dyregravene i kommuneskogen i Blaker utgangspunkt i den lille noteskolen til Onsdag 21. mai klokka 18.30 møtes vi Farre. Olaf Bakkens sønn Ove spilte tenor, utenfor Biblioteket på Sørumsand, hvor Henrik Torgersens sønn Bjørn og Johan bilene fylles opp og kjører til Mork Bergeruds sønn Asbjørn spilte B-kornett, Dagligvare, hvor det er avreise klokka Nils Langelands sønn Ragnar spilte ess- 18.45 til Kamperud og videre innover kornett og min egen sønn John og Olaf skogen. De som vil møte direkte på Mork Kristiansens sønn Willy spilte begge er velkomne til det. Leif Mathisen er vår trompet. Bjarne Stenbys sønn Bjørn spilte guide. althorn og Øyvind Nilsens sønn Bjørn Oldtidsminner på Valsmoen spilte bass. Tirsdag 17. juni klokka 18.30 møtes vi på Vinteren 1948/49 begynte Sørum skole. Derfra går vi på beina for å samspilløvelsene, og 17. mai 1949 kunne se hulvei, oldtidsveier og gravhauger på guttene for første gang marsjere i spissen Valsmoen. Leif Mathisen er vår guide. for barnetoget. De hadde blå båtluer med Klebersteinsgruvene i Brennepåsen rød dusk foran, og hvite skjorter med Torsdag 21. august klokka 18.30 møtes vi samme slags sløyfe i halsen. Sommeren utenfor Biblioteket på Sørumsand og kjører 1949 deltok de også i et stort musikkstevne til Sørumsand skole. Fra Sennerud bruker på Bjørkelangen. vi en snau time på å gå til fots langs den gamle veien til klebersteinsgruvene. Vår guide er Leif Mathisen. Kjenn din bygd - busstur Den tradisjonsrike bussturen med Leif Mathisen som cicerone arrangeres i år lørdag 20. september. Vi møtes klokka 11.00 utenfor Biblioteket på Sørumsand. Både bussturen og de andre turene er åpen for alle. Ta gjerne med deg venner og kjente! Artikler fra Blaker og Sørum historielag Mai bærer med seg forventning. Våren er Lederensredigeres av spalte Svein Sandnes. Bidrag og tips her med varme, løvsprett og etterhvert om stoff kan sendes ham med adresse blomstring. Vi bruker mer tid ute og Postboks 62, 1927 RÅNÅSFOSS. Neste trivselen øker. Mai og juni er en travel tid nummer kommer i slutten av september. også for historielagene med arrangementer Innleveringsfrist fredag 12. september. av ulike slag. Det er etter vært blitt en tradisjon i Blaker og Sørum historielag med vandreturer til ulike lokalhistoriske steder. Også i år har vi mange interessante turer å by på. En kan forundres over at steder vi kanskje passerer daglig gjemmer på spennende historier. Vi må bare vite om det for å se det. Ansvarlig for opplegg og guiding på turene er som tidligere år Leif Mathisen. Vi kan anbefale en spasertur med ham som kunnskapsrik cicerone. Første mulighet er allerede torsdag 21. mai. Turene er også åpne for andre enn historielagets medlemmer. Gjør tilbudet kjent for venner og kjente. Det er dessuten gratis! I tillegg til våre egne turer, vil jeg gjerne slå et slag for andre historielags turer. Det er mye spennende historie og mange gamle tråkk som kan oppdages ved å kikke over grensen til naboen. Både Romerikshistorie og byhistorie blir presentert. Mange historielag er flinke til å annonsere sine turer, og maiutgaven av Skytilen pleier å gi en samlet oversikt over Romerikes totale turtilbud. Selv om sommeren er en travel tid, huskes de lokalhistoriske turene med glede av mange. Vel møtt! Dag Nordsveen