Sto Sterkest Aurskog Oghurdal
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 104986 Et oversiktskart for oppslutningen om Nasjonal Samling på Romerike i krigsårene. Tal/ene viser hvor mange medlemmer partiet hadde i de enkelte kommuner. Høyest prosentvis oppslutning var det i Aurskog, Hurdal og Blaker. I kommuner som Rælingen, Enebakk og Fet sto partiet svakt. (Tegning: Egil Nyhus.) N.S. sto sterkest i Blaker, Aurskog ogHurdal I kommuner som Aurskog. Blaker og Hurdal sto Nasjonal Samling svært sterkt under krigen. I forhold til folketallet ligger alle disse tre kommunene blant de høyeste på lands basis hva oppslutningen om N.S. angår. På Romerike varierte denne oppslutningen forholdsvis mye. I kommuner som Rælingen, Enebakk og Fet hadde Nasjonal Samling prosentvis liten oppslutning. Det statistiske materialet som er Det skjer også en endring t de utarbeidet over NS-medlemmene innmeldte medlemmenes alder. i krigsårene. viser at det i davær• Partiets medlemsstokk generelt ende nitten kommuner på er 1 hovedsak preget av ungdom. .RomeIike var re~lstrert 2 223 men de yngre medierrunene medlemmer IViekun QuisUngs komnH.'r senere hm i bildet enn Pilll. Erstatntngs<Urektoratets de eldre. I begynnelsen var det ar v inneholder 54.651 navn på også en klar overrepresentasjon registrerte NS-medlemmer under av menn i Nasjonal Samling. Fra krtgen. Rett etter den tyske 1941 og utover er imidlertid okkupasjonen fikk Nasjonal kvinner I tlertall blant de Samling en betydelig tilstrøm nylnnmeldte. ning av nye medlemmer. Denne tendensen fortsatte også u tover 1 MANGE 1941 og 1942. Fra slutten av I AURSKOG Hølands-bygdene fremfor å lo~e nl(~dlemmcJ". EkseJ1lplct fra kommune som Hurdal. med 79 krtgen og frem tilli'eden I mal Tar vi for oss de ("Ilkelte kom folk gjeIUlom Aurskog. Aurskog kan også ovenøres til registrerte medlerruner. nummer 1945, avtok tilgangen på nye muner på Homertke. er det først andre kommuner. Langt verre er 25. Blaker er nummer 34. på medlemmer kraftig. Dette hadde og fremst daværende Aurskog I FORGRUNNEN det å finne noen rtmerlig den sanune oversikten. 90 naturligvis sammenheng med at kommune som peker seg ut. Her Hvorfor fikk Nasjonal Samling så forklartng på hvorfor N.S. sto medlemmer var det der. krtgen etter hver gikk dårlig for hadde N.S. 226 medlemmer, noe stor oppslutning I nettopp langt svakere f andre komnluner Undersøkelser som er foretatt, Tyskland og at det ble ganske som innebar at syv prosent av Aurskog? På landsplan var på RomeIike, En muUg løsning viser at ufaglærte arbeidere og klart hvem som ble krtgens store befolkningen var partirned - denne kommunen den 5. største kan være at de som først ble husmødre utgjorde de to største tapere, lenlffier. Til sammenligning var I NS-sammenheng. TIdligere N.S. medlemmer her, Ikke hadde enkeltgruppene I Nasjonal gjennomsnittet for alle landets lensmann i Aurskog, øyvin noen tillit og respekt I Samling. Begge var representert HØVOGIAV 748 kommuner 2.8 prosent. Ribsskog, hadde en klar teori om lokalsamfunnet og at folk vendte med 18 prosent. Lavere Fra å være et høystatus-parti Oppslutningen I Aurskog var dette. - Nasjonal Samllng sto dem - og dermed partiet - funksjonærer og bønder sto med ved dannelsen I mal 1933, med andre ord nær tre ganger så sterkt i Aurskog-distriktet fordi ryggen, Altså det helt motsatte Il prosent hver. Blant de utviklet N .5. seg etter hvert til et stor som landsgjennomsnittet. E. meldte seg inn. Han var en av Aurskog-eksemplet. yrkesgruppene som N.S. Ikke parti def middelklassen og f()lk Det var markertSNO forskjell pa mann som nøt stor an~eelsc og fikk særlig tak rr lærerne pa. med lavere yrkcsstatu~ fylte Aurskog og de tre andre respekt. Dessuten var det JJlaJl~e TALLMESSIG der bare 1,7 prosent var rekkene. De første årene etter kommunene som i dag utgjør større Jord- og skogeiere i Hent tallmessig sto Nasjonal medlemmer. Pensjonistene stiftelsen var det Oslo og stor-kommunen Aurskog og Oere av dem gikk inn Samling sterkt I Ullensaker, Nes hadde heller Ikke noe særUg til Østlandet som utgjorde Aurskog-Høland: Setskog, IN.S. og Eidsvoll, Men fordi folketallet overs for Nasjonal Samling. Lav hovedtyngden I parltets Nordre J Iøland og Søndre Rlbsskogs teori har helt her var såvidt høyt j krigsårene, oppslutning var det også blant medlemsmasse. Først senere Høland. Det er på denne åpenbart noe for seg. En eller konmler ikke medlemstokken kunstnere og embedsmenn. korruner andre distrikter med. bakgrunn lett å forstå at flere flere av bygdas beste menn gikk høyt opp på prosent Det er her verd å merke seg at organisasjoner som fikk i forgrunnen og så fulgte andre barometeret. Nes med sine 232 KNUT NADHElJI, Nasjonal Samling a1dti fikk noen flyktninger over til Sverige, ("tter. Noen var også ivrigere etter medlemmer blir bare nununer grobunn på Vestlandet. valgte å kjøre sine nlter via å påvirke andre til å bU 135, i landet. Derimot er en 8 Helgeplu...<:;s .