Lars Hansen eiendommen Myrmellem br.nr. 16 i Blaker. Like etter overtakelsen bygde han en egen verkstedbygning og tok opp gjørtlerhåndverket der. Lars Hansen __________________________________ Mymellem ble alt i slutten av forrige Art. nr. 3 1997 fra Blaker og Sørum historielag århundre kjent som gjørtler og Gjørtlerhåndverket i Blaker klokkestøper vidt utover. Han nevnes av Ordet gjørtler betyr egentlig belte- og Anders Heyerdahl i «Urskogs spennemaker, men har til alle tider vært Beskrivelse». I en registreringsrapport om mer generelt brukt om håndverkere som buklokker i Nes Romerike, som Jan Erik har hatt til oppgave å forarbeide pryd- og Horgen laget for Raumnes Historielag i nyttegjenstander, særlig i bronse og 1984, nevnes sju Blaker-klokker som messing. Allerede på 1200-tallet kjenner vi stammer fra Lars Hansens verksted mellom til gjøtlere i Norge som blant annet 1870 og 1900. Lars Hansen signerte som arbeidet med grytestøping. Noen var også regel buklokkene sine «Støbt af L. Hansen klokkestøpere. i Blakier» og kunne også ha med årstallet Som for annet håndverk var også for støpningen. dette først og fremst drevet i byene. Men Buklokke er den mest brukte fra 1700-tallet og frigivelsen av betegnelse på klokke opphengt i tårn på byprivilegiene, spredte håndverket seg til stabbur. Ved at klokken kalte de bygder over hele landet. I Blaker var det utearbeidende inn til måltidene, ble også verksteder på forskjellige steder i bygda. matklokke og vellingsklokke mye brukt i Yrkesmiljøet hadde Blaker felles med daglig tale. Gårdsklokke kjennes også vel i Aurskog, ettersom de to bygdene utgjorde omtale. en kommunal enhet til 1919. Til Blaker kirke utførte Lars I forbindelse med folketellingen i Hansen Myrmellem i 1901 de fire 20- 1801 ble det satt opp en fortegnelse over armede lysekronene som henger i skipets personer som drev håndverk i Aurskog og midtlinje. Kronene har senere fått Blaker. Ole Johannessen Snaten nevnes da innmontert elektrisk lys. som eneste gjørtler i kommunen. Snaten er plass under Hareton i Aurskog. Noe senere Gjørtleren Hjalmar Lundberg finnes gjørtlere på Korsmo under Eikeberg Hjalmar Lundberg var født i 1880 på Sørli i Aurskog og Kville i Mork krets i Blaker. i Fossum krets. Hans far var skredder, og det var fra først av meningen at Hjalmar Fra Toten til Blaker skulle velge samme yrke. I 1951, etter 55 Gjørtler Hjalmar Lundberg fortalte i et år som gjørtler, fortalte han: intervju som undertegnede hadde med ham - Jeg hadde ikke videre lyst på syingen, for Indre Akershus Blad i 1951, at det var den lå ikke for meg. I to år var jeg med’n en mann fra Toten som innførte far for å lære. Den gang brukte skredderne gjørtlerhåndverket i Blaker. Han var bjelle- å farte om fra sted til sted for å sy for folk. og knappestøper. Johannes het han, Så hendte det en dag vi var borte på en etternavnet kjente ikke Lundberg, for han gård og sydde, at jeg kom til å kjøre ble aldri kalt annet enn Johannes Totning. maskinnåla tvers gjennom pekefingeren. En av dem som lærte av ham, var Kristian Da ble jeg fornøyd av hele skredder- Kville på Tømte i Mork. I Kvilles verksted gjerningen, og sa til’n far at dette var siste fikk andre igjen opplæring. stedet hvor jeg var med og sydde. Dagen etter gikk jeg til Myrmellem, og spurte Lars Hansen om å få begynne i Klokkestøper Lars Hansen Myrmellem gjørtlerlære. Han sa at jeg kunne få Lars Hansen, født i Udenes 1843, kom i begynne hos ham med det samme. Det var lære hos Kristian Kville. I 1868 kjøpte den 17. september 1896 at jeg kom dit, På spørsmålet om hvordan han likte som sekstenåring. å arbeide i gjørtlerhåndverket, svarte Læretiden var fire år, og etter endt Hjalmar Lundberg: læretid arbeidet Hjalmar Lundberg som - Jeg synes at det har vært et meget svenn i 16 år for sin læremester. Lars interessant og trivelig arbeid. Litt slitsomt Hansen Myrmellem hadde flere svenner og har det nok vært av og til. I 1920-årene, da læregutter, så produksjonen i verkstedet ble det var så gjevt med mortere, fikk jeg ofte holdt oppe også mens han selv var på bestillinger på tusen stykker om gangen. salgsferder. Han fór vidt omkring, til For å få effektuert bestillingene noenlunde Telemark og opp gjennom Østerdalen. På snart, måtte jeg støpe 60 mortere om Christianiamarkedet og Drammens- dagen. For å greie det, måtte jeg stå i markedet var han en årviss gjest. Han førte støperiet fra klokken halv sju om morgenen da med seg bjeller for ku, hest og sau, og til klokken 23.00 om kvelden. Men syntes knapper for hornkveg. Noen dombjeller jeg at det om sommeren var for varmt å hørte også med i kolleksjonene. drive inne, stengte jeg verkstedet og koblet av ved å ta jobb i slåttonna eller noe annet. En allsidig produksjon Hjalmar Lundberg holdt på i noen Da Lars Hansen Mymellem ble aldrende, år etter 1950. Ingen av hans barn gikk inn i overlot han de større arbeidene til hans yrke. Verkstedbygningen på Lundberg svennene. Lundberg utførte alterstaker til er senere revet. På stedet hvor Lars Hansen Auli kapell og lysekrone til Rømskog Myrmellem drev, er det ingen hus igjen. kirke. I 1916 sluttet Lars Myrmellem. Hjalmar Lundberg leide verkstedet hans i Virksomheten på Stensrud to år. Han hadde i 1906 bygd bolighus på I 1897 kjøpte gjørtler Anders Kristiansen Lundberg, et annet sted i Myrmellem- gården Stensrud i Mork krets. Han var født grenda. Der oppførte han i 1918 sin egen i 1860 på Myrmellem, som hans far verkstedbygning. Kristian Andersen Myrmellem solgte til Nye produkter som ble etterspurt Lars Hansen i 1868. Til Stensrud kom fra Hjalmar Lundberg var mortere, Anders Kristiansen fra Sandem. På vindusvridere, møbelnøkler og beslag til Stensrud ble det bygning for seletøy. Fortsatt var det aktuelt med bjeller. gjørtlervirksomhet. Flere hadde sin Hjalmar Lundberg hadde mest leveranse til beskjeftigelse der i gjørtlerhåndverkets firmaer i Oslo. Om gårdsklokkene han glanstid. Anders Kristiansen Stensruds støpte, nevnte han at en kom til Engerdal, sønn Johan Stensrud, født i 1890, tok over en til Dovre og en så langt vekk som til en og holdt på i faget opp i pensjonsalder. bygd i Nordfjord. Om denne leveringen Gjørtlertradisjonen i Blaker holdes fortalte han: fortsatt vedlike av Knut Korsmo, som nå er - Han fra Nordfjord som skulle ha klokka i pensjonistalder. Han er født i Aurskog, og var elev ved Statens Husflidsskole iBlaker. fikk opplæring av faren Kristian Korsmo Det skulle være en ganske liten klokke. Jeg på Lindstad ved Jahr. Både Knuts farfar trodde at den ville bli for liten. Men han Korsmo og morfar Stensrud var gjørtlere. mente at den nok skulle greie seg, for For Knut Korsmo er gjørtleryrket egentlig gården hans var ikke så stor. Siden fikk jeg et biyrke. Han har arbeidet ved Sørumsand brev fra ham, og i det skrev han at klokka Verksted, og fulgte med over i Kværner kunne høres over hele bygda. Det hadde Industrier. I 1966 kjøpte han Mork meieri, seg slik at gården lå opptil et høyt fjell hvor han har laget til et velutstyrt verksted. øverst i bygda, og lyden ble kastet tilbake Han leverer fortsatt mindre komponenter fra fjellveggen og hørtes like ned til til kraftturbiner. Og i tillegg finner han tid fjordkanten. til støping særegent som gjørtler. Nå nevnes Knut Korsmo som den eneste gjørtleren sør for Trondheim. Odd Skullerud Frogner menighetsråd tar riksantikvarens beslutning til etterretning, Matklokka på Nordli og har akseptert at bygging av våpenhus Da Sørum kommune besluttet å rive det ikke lenger er aktuelt. Som alternativ gamle stabburet på Nordli på begynnelsen anvendelse av de innsamlede og bevilgede av 1960-tallet, fulgte ikke matklokka med i midler, kr. 70.000,-, vurderer en å få støpt handelen. Den ble satt i låvebrufoten, og en klokke plassert på kirkeloftet med der har den stått siden. ringetau ned i selve kirkerommet. Riks- Kåre Svarstad på Nordli Vestre har antikvaren har gitt grønt lys for en slik sagt seg villig til å få klokka hengt opp på løsning. eget stabbur. Kulturutvalget i kommunen Fra menighetsbladet har gått inn for at han skal få leie klokka til dette formål, og vil at historielaget skal ha Artikkel med ny aktualitet: tilsynsmyndighet med klokka. Planen er nå å få snekret et Stokkebåtfunn i Fet klokketårn og få matklokka på plass i løpet I Årbok for Romerike Historielag IV fra av sommeren. Dersom noen av våre lesere 1961 har vi funnet en artikkel av Ingeborg kan bidra til å belyse historien til klokka, Østbye, som i lys av de siste begivenheter vil disse spalter være åpne. rundt funnet av stokkebåten i Glomma ved Sørumsand har fått ny aktualitet: Ikke våpenhus ved Breisjøen i 1928 Frogner gamle kirke I Fet er det funnet to stokkebåter, slike man Riksantikvaren har i vedtak av 7. mai 1996 i gammel tid laget av en trestamme som avslått bygging av våpenhus ved Frogner man hulet ut. Den ene stokkebåten er gamle kirke fordi et tilbygg uomgjengelig funnet i Breisjøen i 1928 av forstmester leder til at et kirkehus med utvetydig Bernt Saugen og skogvokter Johs. Lintorp. middelalderpreg delvis går tapt, idet man Breisjøen var visstnok nedtappet det året partielt gjenoppretter bildet av 1800- på grunn av bygging av en dam. De to tallskirken. Dette vil ifølge riksantikvaren karene så enden av en kano stikke opp av skape en situasjon som visuelt reflekterer botnmudderet like ved damkledningen. De motstridende bestrebelser: På den ene fikk den fram i dagen og opp på en siden ønsket om en mest mulig autentisk fjellknaus. Saugen underrettet middelalderkirke, i motsats til et element Universitetets Oldsakssamling om funnet. som peker tilbake mot 1800-tallskirken.