Oslo Kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 6/12

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen

Møteinnkalling 6/12

Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Nydalsveien 21, BU-salen Møtetid: mandag 08. oktober 2012 kl. 18.00 Sekretariat: Driftsavdelingen

SAKSKART

Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt

Saker til behandling Sak 44/12 Navn på ny ungdomsskole i bydelen ...... 1 Sak 45/12 Varsel om oppstart av detaljregulering, Sandakerveien 102, Lillohøyden skole...... 2 Sak 46/12 Områdeanalyse Øvre Akerselva...... 5 Sak 47/12 Beskrivelse av oppdrag for utredning av konsekvenser av trafikktiltak på Grefsenplatået ………………………………………………………………………………….9 Sak 48/12 Etablering av beboerparkeringsordning i bydelen i Oslo...... 11 Referatsaker…………………………………………………………………………………….16

Bydel Nordre Aker

leder sekretær

Sak 44/12 Navn på ny ungdomsskole i bydelen

Arkivsak: 201201284 Arkivkode: 011.5 Saksbehandler: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite 25.09.12 26/12 Miljø, plan og samferdselskomiteen 08.10.12 44/12 Bydelsutvalget 25.10.12

Saksframstilling: Det er kommet inn 7 ulike forslag til navnetema for ny ungdomskole ved tidligere Grefsen VGS. Til sammen kom det inn 24 forslag fra 20 ulike personer, fordelt på de 7 navneforslagene

Disse er:

1. Grefsen/Grefsenby Ungdomsskole 2. Storo/Lillo og Storo Ungdomsskole 3. Morell Skole-Ungdomsskole/Morellveien/Morellbakken/Morellen Ungdomsskole 4. Betzy Kjeldsbergs skole 5. Kastanjen 6. Fredrik Glad Ungdomsskole 7. Nordre Aker Videregående

De navnene det har kommet inn flest forslag på (12 stk.) er ulike varianter av temaet ”Morell” etter gårdbruker, høyrepolitiker og samfunnsstøtter Peter Andreas Morell. Nummer to på listen er forlag med varianter av Storo og/eller Lillo (5 stk.) i navnet etter Store O og Lille O gårder. De øvrige temaene har fra 1-3 forslag. Skolen ligger plassert nederst i Morells vei, som gjerne blir omtalt som Morellbakken på folkemunne. Morellbakken Ungdomsskolen kan således være et dekkende og populært navnvalg for skolen. Utdanningsetaten har anbefalt ”Grefsen Ungdomsskole” som navn . K/O-komitèen har i møte 25.9 anbefalt ”Morellbakken Ungdomsskole” .

Bydelsdirektørens forslag til vedtak

Saken legges fram uten innstilling

Preben Winger Knut Hammervold Ass.bydelsdirektør spesialkonsulent

1 Sak 45/12 Varsel om oppstart av detaljregulering, Sandakerveien 102, Lillohøyden skole

Arkivsak: 201201248 Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite 25.09.12 27/12 Miljø, plan og samferdselskomiteen 08.10.12 45/12 Bydelsutvalget 25.10.12

Saksframstilling: Arkitekturverkstedet-Asplan Viak varsler på vegne av Undervisningsbygg oppstart av detaljregulering av tomt for ny skole i Nydalen , i Sandakerveien 102. I planinnspillsfasen i april ble bydel Nordre Aker utelatt invitert, slik at det kun er Sagene bydel som har avgitt administrativ uttalelse, se vedlegg. PBE’s forklaring på forglemmelsen er at de ikke var klar over at skolen lå nære bydelsgrensen og også skal være beregnet for elever fra bydel Nordre Aker.

Om tomte- og skolestørrelse Den opprinnelige tomtestørrelsen var på c.a. 20 daa, og avtalen med Selvaag Bygg om kommunens kjøpsavtale har hele tomten som utgangspunkt. Undervisningsbygg har laget en mulighetsstudie der hele tomten er disponert til reguleringsformålet, og der flere alternative størrelser på skolen vurderes, 840 elever-1-10, 3 paralleller eller 1200 elever , 4-paralleller. Til sammenlikning, skoletomten for Grefsen skole for 840 elever er på 15 daa, uten friarealet nedenfor Kapellveien. I utlysningen av saken opplyses det at planområdet er på 15,2 daa, men selve skoletomten er på bare 9daa. Det øvrige arealet er et nærliggende parkområde mellom Sandakerveien og Nyco- veien som skal inngå som en del av lekearealet Lekearealet pr. barn blir dermed 15,5 m/elev. Opprinnelig ble det fra Undervisningsbygg fremmet et forslag på en skoletomt på 9daa, med et BRA på 8,5 daa, og en BYA på 2,25 daa. Lekearealet var da bare 6,25 daa eller bare 7,4 kvm/elev. Den nasjonale normen for utelekeareal er 35 kvm/elev, en norm som Oslo kommune ikke har kunnet ivareta i sine skoleutbygginger. I konseptvalgsutredingen anbefaler Plan-og bygningsetaten at hele tomten disponeres til formålet dersom det skulle realiseres en skole for 840 elever., og bare 540 elever dersom man ønsket å dele eiendommen med boligformål. Med 540 elever anbefalte PBE at minimum 60% av tomten ble benyttet til skoleformål, men i innsendte planinitiativ foreslås altså bare 45,8%, dvs. 9 daa av den opprinnelige tomten på 20 daa benyttet til en skole med 840 elever. I mulighetsstudien fra Undervisningsbygg hevdes det at området har flere nærliggende grøntområder som kan kompensere for skoletomtens arealbegrensning, og nærmeste idrettsanlegg er Voldsløkka, 500 m unna . I kommentarene fra Sagene bydel opplyses det at Sandaker- området har mangel av grøntområder, og det samme gjelder for Nydalen- området i bydel Nordre Aker. De kompenserende grøntområdene som nevnes i mulighetsstudien, er lite adekvate for mindre barn å ta i bruk. Som kompensasjon foreslår Plan- og bygningsetaten et mindre parkområde mellom Sandakerveien og Nyco-veien innlemmet i planområdet. I bystyresak 194/12- kjøp av tomt i Sandakerveien 102 vedtas det at eiendommen skal erverves til tomt for 1-7 –skole for 840 elever. Kjøpesummen oppgis til 212,5 mill .

2 Nydalen skole som kulturstasjon I Bystyresak 446/11 , skolebehovsplanen pkt. 9 vedtas følgende:

”Byrådet bes prosjektere en kulturstasjon for Nordre Aker sammen med den nye grunnskolen i Nydalen”

I bystyresak 425/10-Framtidig drift av Oslo Kommunale musikkskole vedtas følgende i pkt. 3 i vedtaket:

”Bystyret slutter seg til forslagene om å etablere kulturstasjoner i Nordre Aker, Søndre Nordstrand og Groruddalen, i tråd med byrådssaen.”

Planprosessen for et romprogram for skolen har vært gjennomført uten at bydelen før nå har fått anledning til å komme med innspill eller påvirke det på andre måter. Styringsgruppen som Bydelsutvalget har nedsatt til å følge opp kulturstasjonen, har oversendt innspill til brukergruppen for skolen med konkrete krav som må stilles til en kulturstasjon. Nordre Aker musikk og kulturutvalg (NAMK) i bydelen har også oversendt en svært konkret beskrivelse av lokalt kulturliv og hvilke behov og forventninger de har til en kulturstasjon. Det samme gjelder skriv fra Ungdomssymfonikerne. Ut fra de foreliggende planene for skolebygget er det lite som tyder på at disse ønskene er ivaretatt, og i hvilken grad. Se egne vedlegg. UDE ble invitert til K/O-møtet for å orientere om hvordan kulturstasjonen var integrert i planene for skolen. Ingen stilte på møtet, og vi mottok heller ingen forklaring på fraværet. Bystyrets vedtak vedrørende standard areal- og funksjonsprogram for nye grunnskoler, sak 397/10 ser imidlertid ut til å være tilfredsstillende blitt fulgt opp , så langt vi kan konstatere. En mulig sambruk/fellesbruk av skolelokaler og kulturstasjon kunne ha vært en måte å møte utfordringen med en kulturstasjon i skolens lokaler, men lite tyder på at det er gjort forsøk på å inkludere en kulturstasjon i planene for skolen.

Administrasjonens vurdering I det detaljreguleringen av planområdet startes opp, foreligger det allerede en komplett prosjektering av en ny skole på tomten. Bydelen må derfor uttale seg både til reguleringsforholdene omkring tomten og også til det prosjektforslaget for skolebygning som foreligger. Sagene bydel stiller spørsmål om kapasiteten for skolen vil bli tilstrekkelig for området, og et tilsvarende argument kan Bydel Nordre Aker fremføre under henvisning til pågående og planlagte boligeiendommer innenfor skolen inntaksområde. På grunn av den begrensningen av tomten som det legges opp til, anbefales det at skolens kapasitet konsentreres til en 1-7 –skole med 540 plasser, slik også PBE anbefaler i sine kommentarer.

K/O-komitèen har i møte 25.9 gjort følgende vedtak:

K/O-komitéen anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

1. Bydel Nordre Aker støtter Plan- og bygningsetatens kommentarer vedrørende tomtestørrelse og elevtall, og anbefaler at hele tomten på om lag 20 daa brukes til å bygge en 1-7 skole med 840 elever. Det foreslåtte utearealet er uakseptabelt.

2. Bydel Nordre Aker kan ikke se at de foreliggende planer for skolen inneholder tilstrekkelige lokaler for en kulturstasjon slik bystyret har vedtatt i sak 425/10 og sak 446/11. Det anbefales at en kulturstasjon

3 innarbeides i skolen, og at det sikres byggegrenser og reguleringsbestemmelser som muliggjør en arealutvidelse med denne funksjonen, slik at det i minst mulig grad går ut over skolens uteareal.

3. Bydel Nordre Aker understreker at førskoletallene i bydelen viser underkapasitet på barneskoletrinnet de nærmeste årene og vil påpeke viktigheten av fremdrift i saken, med ferdigstillelse så snart som mulig, senest som forutsatt høsten 2016.

Bydelsdirektørens forslag til vedtak K/O-anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

1. Bydel Nordre Aker støtter Plan- og bygningsetatens kommentarer vedrørende tomtestørrelse og elevtall, og anbefaler at tomtens størrelse på 9 daa kun gir tilstrekkelig plass til en 1-7 skole for 540 elever. 2. Bydel Nordre Aker kan ikke se at de foreliggende planer for skolen inneholder tilstrekkelige lokaler for en kulturstasjon slik Oslo Bystyre har vedtatt i saken 425/10 og sak 446/11. Det anbefales at en kulturstasjon innarbeides i skolen ut fra en sambruk og flerbruk av lokalene.

Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

Sak 46/12 Områdeanalyse Øvre Akerselva

Arkivsak: 201201317 Arkivkode: 511.3 Saksbehandler: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 08.10.12 46/12 Bydelsutvalget 25.10.12

OMRÅDEANALYSE ØVRE AKERSELVA

Saksframstilling:

En områdeanalyse utført av Plan- og bygningsetatens avdeling for byutvikling fra 2007 er lagt til grunn for saken. Se vedlegg.

Hensikten med en områdeanalyse for et område er å vurdere mulig endret etterspørsel etter sosial service og infrastruktur som en følge av at nåværende industri- og kontormiljøer er under transformasjon til boligområder. Analysen vurderer følgende forhold: • Dagens situasjon-status • Viktige rammeforutsetninger for utvikling og transformasjon av området • Mulig endret arealbruk ved transformasjon til boligformål • Konsekvenser for skole og barnehagebehov • Konsekvenser for trafikk • Tiltak for oppfølging

Dagens situasjon Analyseområdet omfatter byggesonen langs Akerselva nord for Ring 3, begrenset av Maridalsveien i vest og Gjøvikbanen i øst. Øvre del av området domineres av blandet næringsbebyggelse langs Frysjaveien. Tidligere næringsområde langs Brekkeveien er for en stor del ombygget til boliger, samt bygget ut med nye boliger på nordsiden av Brekkeveien ut mot Markagrensen. Omfattende grøntområder langs Akerselva og Maridalsvannet inngå også i analyseområdet. Siden 2007 er en større eiendom i Frysjaveien ombygget til boligformål, og der var planer for etablering av en Lidl-forretning i samme området. Krav om rekkefølgebestemmelser knyttet til veiforhold, medførte at planene ikke ble realisert. En av de største bedriftene i Frysja- området, Ernst G. Mortensens trykkeri og forlag, er under flytting fra området. Trykkeriet skal legges ned, og forlagsvirksomheten flytter til Nydalen. Det er ikke kjent hva som kommer til å skje med lokalene for virksomheten, om de skal selges for å gi plass for annen industriell virksomhet eller om tomten vil bli søkt transformert til boligformål. Pr. 2007 var det 1100 boliger med 2400 bosatte og 1900 ansatte innenfor området . Bedriftene består i hovedsak av kontor- , engros- og industrivirksomhet.

Analyseområdet inneholder en dagligvarebutikk, en barnehage og ingen skoler. Barn i området fordeles på skolekretsene Korsvoll, Tåsen, Kjelsås og Grefsen.

Veinett

5 Området er tilknyttet hovedveinettet via Maridalsveien med ÅDT på 12-14.000 nedenfor Carl Kjeldsens vei, 10.000 ÅDT mellom C. Kjeldsens vei og Frysjaveien og 5000 ÅDT etter Frysjaveien. Kjelsåsveien fra Brækkekrysset har ÅDT-tall på 8.000, Kapellveien har 1800 ÅDT. Området er bra betjent med bussruter, se tidligere sak om kollektivdekningen, Kjelsås stasjon har 29 togavganger til sentrum i døgnet. Reisetiden er i dag 13 minutter inn til sentrum. Trikken har 10 min. intervaller fra Kjelsås. Langs Akerselva er det sammenhengende nesten bilfri gang- og sykkelvei ned til Vaterland Lokalveinettet er stedvis av dårlig standard og ikke opparbeidet etter gjeldende reguleringsbredder. Maridalsveien er på strekningen Brekkeveien-Carl Kjeldsens vei regulert med 15 m bredde, med to-sidig fortau og sykkelfelt, men er opparbeidet i langt smalere veibredde og bare en-sidig fortau. Frysjaveien regulerte bredde varierer mellom 15 og 18 m. Veien er opparbeidet i mindre bredde og med fortau kun på en side. Også Kjelsåsveien mellom Brekkeveien og Frysjaveien mangler opparbeidelse. Bl.a. mangler gang- og sykkelvei langs veien.

Grøntområder Med Akerselva og nærhet til Marka, har området god tilgang til grøntområder og badeplasser. Eneste idrettsanlegget i området er en sandvolleyballbane på Grønvolltangen.

Planstatus

Kommunedelplan Akerselva Miljøpark, vedtatt 28.11.1990:

Planen sikrer et gjennomgående parkdrag og bevaring av verneverdig bebyggelse langs elva fra Maridalsvannet til Vaterland. Det stilles krav til utforming av ny bebyggelse. Gammel og ny bebyggelse skal sammen med landskap og vegetasjon danne et variert og harmonisk landskaps- og byrom langs elva. Turveien C2, langs Kjelsåsveien og B10,langs elva er tilfredsstillende ivaretatt, spesielt nå etter at det har kommet lys til øvre del av turveien , mellom Nydalsdammen og Stilla.

Gjeldende regulering: Næringsarealene langs Frysjaveien er i hovedsak regulert som byggeområde industri gjennom de midlertidige reguleringsbestemmelsene for ytre Oslos sone med grøntbelte mot boligbebyggelsen. Utnyttelsesgrad er maksimalt på 0,8 der minimum 1/3-del av tomten skal være ubebygd. Tillatt gesims og takhøyde er hhv. 10 og 13 m. Grøntdraget langs elva er regulert som friområde .

Områdets transformasjonspotensiale

Over de siste 10-årene er det gjennomført en rekke transformasjoner av bygg i området fra næring- til boligformål.

6 • Kjelsåsveien 160, Stillatorget, 26 boliger har blitt innredet i tidligere kontorlokaler • Frysjaveien 27, 34 boliger, dels som nybygg og dels som rehabilitering av næringsbygg • Brekkeveien 8 og 19, Nivabygget, 160 boliger • Kjelsåsveien 161, Tandberg eiendom, vedtatt men ikke gjennomført. 150m boligenheter • Frysjaveien 31, planinitiativ fra industri til flere formål, bl.a. kontorer. Stilt i bero.

I reguleringsplanene for Kjelsåsveien 160 og Frysjaveien 27 er det tillatt en utnyttelsesgrad på 140% TU. Til sammenlikning, i planene for Ensjø-området varierer utnyttelsesgraden mellom 200-250% TU. Områdets tomtegrunnlag vurderes til 111 daa, eller tilsvarende to Sognsveien 80-tomter. Dette gir et utbyggingspotensial for Frysja industriområde på 815 boliger, 81.450 kvm, 54.300 kvm. kontorer og 3.000 kvm forretningsarealer. Da er en utnyttelsesgrad på 125% lagt til grunn. Ved en høyere utnyttelsesgrad vil området kunne ha plass for bortimot 1000 boenheter .

Konsekvenser av en framtidig transformasjon Basert på inntil 1000 boliger med gjennomsnittlig 2,2 personer pr. bolig, vil området få 2.200 nye innbyggere, og et omtrent tilsvarende antall ansatte i kontorbedriftene, vil det bli generert en betydelig økning i trafikk til og fra området i forhold til dagens situasjon. Frysjaveien vil få en beregnet økning i ÅDT fra 6.500 (2007) til 10.400, dvs 60% økning. Maridalsveien nedenfor C. Kjeldsens vei vil få en økning fra 11.300 ÅDT (2007) til 15.700 ÅDT, dvs 40%. Antatt kapasitetsgrense for Maridalsveien er 17.000 ÅDT. Eksisterende veinett vil kunne ta den forventede trafikkveksten, Maridalsveien mellom kryss med Frysjaveien og Brekkekrysset, er under regulering med sikte på utvidelse med fortau og sykkelfelt i veibanen. For de øvrige veien er det ingen foreliggende planer om utvidelser. Totalt vil området over tid få inntil 12oo nye boliger, og mer enn 2.600 nye beboere. Dette vil øke behovene for barnehager og skolekapasitet i området. Befolkningsøkningen vil tilsi en økning av antall barn med 36 pr årsklasse, noe som vil gi et behov for 255 skoleplasser for barnetrinnet og 11o plasser på ungdomstrinnet. Ved 100% dekning vil det bli behov for 200 barnehageplasser på sikt. Både Kjelsås, Tåsen og Korsvoll vil være skoler som kan ta sin del av den økte etterspørselene, men både Kjelsås og Tåsen er ferdig utbygget, og kapasiteten er nå fullt utnyttet. På Korsvoll vil det være rom for utvidelse av kapasiteten. Dersom befolkningsutviklingen nødvendiggjør bygging av ny skole, vil det kun være innenfor transformasjonsområdet at det vil kunne finnes tomtearealer til formålet. Det bør derfor søkes ervervet tomt på et tidlig tidspunkt , mens prisene er gunstige. Det er regulert tomt til barnehage i Brekkeveien, 6-avdelinger for inntil 90 barn. Bygging er foreløpig satt til 2014. Flere av boligene i Brekkeveien er nå tatt i bruk så det kan forventes at barnehagebehovet allerede er registret for området. På sikt må det bygges minst en større barnehage i tillegg , og også dette formålet må det settes av tomtearealer til innen transformasjonsområdet.

Administrasjonens vurderinger Nedleggelse av trykkeriet ved Ernst G. Mortensens forlag-Hjemmet- og flytting av forlagsvirksomheten fra Frysja til Nydalen vil resultere i at den største kontor-industribedriften flytter ut av området. Hva som da kommer til å skje med lokalene, er ikke kjent, men salg til boligformål kan være aktuelt. Dette kan sette ny fart i transformasjonsprosessen, som jo har

7 stått stille noen år, og da kan området etter hvert bli omdannet til et sammenhengende boligområde. Da bør Oslo kommune være raskt ute med å sikre seg tomt til skole og barnehage. Det vil være mulig å utnytte et gjennomgående friområde til bl.a utelekeareal, og da trenger ikke selve tomtearealet bli så omfattende. Ett vanlig forekommende problem ved transformasjon fra industri til boliger er støyproblemene som gjerne oppstår i ettertid. Her kan lokale myndigheter i sine kommentarer foreslå konkrete tiltak i reguleringsbestemmelsene. De tradisjonelle konsekvensene av en utbygging er mer kjente og påregnelige. Når det gjelder en eventuell skoleutbygging, så vil elevgrunnlaget fra området til sammen bli på 365 elever , 1-10-skole. Her vil man ved å regulere inntaksgrensene i forhold til Kjelsås og Tåsen og eventuelt også Korsvoll , og avlaste disse, få et høyere elevgrunnlag. Da vil en to paralleller 1-7 skole , med inntil 420 elever, kunne bli et aktuelt tiltak.

Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

Saken tas til orientering

Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

Sak 47/12 Beskrivelse av oppdrag for utredning av konsekvenser av trafikktiltak på Grefsenplatået

Arkivsak: 201201318 Arkivkode: 611.1 Saksbehandler: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 08.10.12 47/12 Bydelsutvalget 25.10.12

BESKRIVELSE AV OPPDRAG FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV TRAFIKKTILTAK PÅ GREFSENPLATÅET

Saksframstilling: I forbindelse med planarbeidet for etablering av torg/møteplass på Grefsenplatået, er trafikksituasjonen i planområdet kommet i fokus. Både på innspillsmøte 25.6 og i møte med beboere og næringsdrivende, 24.9 , ble trafikk- og parkeringsforhold særlig kommentert. Å etablere et torg/ møteplass i det som faktisk er et sterkt trafikkert veikryss , kan bli en vanskelig oppgave mht. sikkerheten til de som er brukere av området. Det er derfor behov for å utrede hvilke virkemidler man har til å påvirke trafikksituasjonen, hva kostnadene ved de ulike virkemidlene vil være og hvilke konsekvenser bruken av virkemidlene vil ha for brukerne av torget og for beboere i området. Det ønskes vurdert følgende tiltak

1. Stengning for inn og utkjøring av Lyngåsveien fra Grefsenveien • Midlertidig • Permanent

2. Stengning for inn- og utkjøring av Saturnveien fra Grefsenveien. • Midlertidig • Permanent

3. Stengning av både Lyngåsveien og Saturnveien for inn- og utkjøring fra Grefsenveien • Midlertidig • Permanent

4. Aktuelle tiltak for reduksjon av hastighet på trafikken på Grefsenveien gjennom planområdet.

Det er spesielt Lyngåsveien som jo deler torgområdet som først og fremst må vurderes, men trafikken gjennom Saturnveien påvirker trafikkmengden i Grefsenveien, og en reduksjon av den generelle trafikkmengden, samt hastigheten på den gjennom planområdet, vil ha innflytelse på hvordan et torg i framtiden vil kunne fungere.

Videre saksgang Det er BU som skal endelig vedta omfanget av et eventuelt oppdrag. Så snart oppdraget er definert og satt ut på anbud, vil man kunne nærme seg en beslutning omkring omfanget av torgplanen, om torget lar seg etablere uten å måtte omregulere, om det arealet som

9 Grefsenveien 107 eier, kan la seg inkludere i torgarealet, og sist men ikke minst hvilke parkeringsløsninger som kan være aktuelle for torgområdet. Mulighetsstudien fra 2003 innehold et forslag om parkering langs Jupiterveien. Det vil neppe la seg gjøre slik den var foreslått. Friområdet under høyspentledningen kunne egne seg som parkeringsområde, det egner seg til lite annet, men er i dag regulert til friområde. Dersom bydelen finner et uregulert område av samme størrelse, vil det være mulig å gjøre et bytte og kunne omregulere høyspentområdet til parkering. Da ville man kunne unngå at parkeringen må plasseres langs Grefsenveien. En slik løsning vil bl.a kunne vanskeliggjøre eventuelle planer å gjøre om Grefsenveien til en miljøgate. I oppdraget for trafikkutredningen vil også midlertidige løsninger bli vurdert. Det kan tenkes en driftsform der torget trer i funksjon hver lørdag, slik at området midlertidig skjermes for biltrafikk, for så å gå tilbake til dagligdags funksjon de øvrige dager. Den ordinære funksjonen vil bl.a kunne inkludere bruk til parkering for beboere og næringsdrivende. Det tas sikte på å gjennomføre en forhandling med eierne av Grefsenveien 107 om den delen av torgarealet som de disponerer, for å se om dette arealet kan inkluderes i torgarealene. Når resultatet foreligger, samt resultatet av trafikkvurderingen, vil man ha en beslutningsgrunnlag til å avgjøre hvor omfattende torgplanene skal bli, og hva som videre må gjøres i planarbeidet.

Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

Det utarbeides anbudsdokumenter for et utredningsoppdrag for følgende:

Utrede konsekvenser av følgende trafikkendringstiltak for a) framtidig torgmiljø b) beboere og andre trafikkanter gjennom området.

1. Stengning for inn og utkjøring av Lyngåsveien fra Grefsenveien • Midlertidig • Permanent 2. Stengning for inn- og utkjøring av Saturnveien fra Grefsenveien. • Midlertidig • Permanent 3. Stengning av både Lyngåsveien og Saturnveien for inn- og utkjøring fra Grefsenveien • Midlertidig • Permanent 4. Aktuelle tiltak for reduksjon av hastighet på trafikken på Grefsenveien gjennom planområdet.

Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

Sak 48/12 Etablering av beboerparkeringsordning i bydelen i Oslo

Arkivsak: 201100119 Arkivkode: 617.5 Saksbehandler: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 08.10.12 48/12 Bydelsutvalget 25.10.12

ETABLERING AV BEBOERPARKERINGSORDNING I BYDELEN I OSLO

Saksframstilling: Bystyret har i møte 13.06.2012, sak 191 vedtatt forskrifter for beboerparkering i Oslo. Hovedhensikten skal være å sikre best mulig tilgjengelighet til offentlige parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset område. Dette må skje på bekostning av dagens forekomst av ”fremmedparkering” som ofte forekommer i konkurranse med beboernes egne behov. Hver bydel får nå myndighet til å beslutte om og hvor ordningen skal gjelde innenfor grensene av bydelen. Bydelen kan definere de områder eller ”soner” som trengs for å dekke det behovet man mener bydelen har. Det er Bymiljøetaten som skal administrere selve ordningen samt ha ansvar for å sette ordningen for den enkelte bydel ut i live. Det skal settes opp parkeringsautomater i et varierende antall innen hver sone, utstedes den enkeltes parkeringstillatelse , sørge for oppmerking og skilting, og kontrollere og vedlikeholde ordningen.

Beskrivelse av ordningen Ordningen gir beboerne tillatelse til å parkere ”gratis” hele døgnet på tilgjengelige parkeringsplasser innenfor lokal sone merket med ”beboerparkering”. Parkeringstillatelsen gir ingen rettigheter i andre soner i bydelen. Det kreves en årsavgift for hver tillatelse , foreløpig stipulert til 600kr./år, og stigende for hver ny tillatelse hvert hushold dokumenterer behov for. Hver tillatelse forutsetter skriftlig søknad der boforhold innenfor sonen må være dokumentert, samt eierskap til bil. Parkeringstillatelsen vil gjelde for den enkelte bil. Også utenforstående vil kunne leie parkeringsplassene innenfor beboersonene, men da mot høye gebyrer, anslagsvis kr. 180.-/døgn. Dette vil kunne fjerne mye av gratisparkering innenfor de definerte sonene. Bymiljøetaten var ikke udelt positive til om bydelen kunne kombinere innføringen av ordningen med andre trafikksikringstiltak innenfor sonene, men det må gjennomføres en vurdering av de enkelte gaters egnethet for parkering, og de veienegatene som ikke egner seg for parkering overhodet, må skiltes med ”parkering forbudt”

Innføringen av ordningen På informasjonsmøte i Bymiljøetaten ble spesielt forholdet til fremmedparkering, som jo bydel Nordre Aker har stor forekomst av innen flere områder, diskutert. Det ble advart mot å fjerne alle parkeringplassene innenfor sonene, det vil bergrense inntjeningsmuligheten i ordningen.

Det vil være betydelig investeringskostnader i etableringsfasen. Hver parkeringsautomat koster 75.000.-, og hver sone vil kunne trenge flere dersom sonen er omfattende. Alle bydelen vil ikke kunne forvente å få innført ordningen samtidig, det har ikke Bymiljøetaten kapasitet til. De vil prioritere bydelene innenfor Ring 2, og deretter ta de med de

11 mest akutte behovene for å få innført ordningen. Det antydes en periode på kanskje to år før ordningen i sin helhet er gjeldende for hele Oslo. Hver bydel må i første omgang melde tilbake til BYM om de ønsker å innføre ordningen og også definere de sonene som den enkelte bydel ønsker ordningen for. Bydelen har frist fram til årsskiftet med å melde tilbake om sin respektive deltakelse. Dette vil bla. avklare behovet for antall parkeringsautomater som må bestilles.

Beboerparkering i Nordre Aker I 2011 ble beboerparkeringsordningen behandlet i bydelens politiske organer ved flere anledninger: • MPS-sak 5/11, 17.01: Foreløpig drøftelse, vedtak- Satt opp som sak i neste møte. • MPS-sak 16/11, 11.4. : Beboerparkering- synspunkter fra Vel-foreningene. • MPS-sak 26/11, 23.5. : Høringsuttalelse om forskrift for innføring av beboer- Parkering i Oslo. • BU-vedtak 83/11, 16.06: Høringsuttalelse:

Bydel Nordre Aker finner at den foreslåtte ordningen for beboerparkering kan bidra til ryddigere parkeringsforhold i områder der beboere må konkurrere med utenforstående om parkeringsplasser på gategrunn. Det anbefales derfor at bydelene gis anledning til å benytte ordningen. Tilbakemelding fra velforeninger i bydelen støtter behovet for en form for beboerparkering, spesielt innenfor Ring 3. Hovedbegrunnelsen for dette er å fjerne ulempene med utstrakt fremmedparkering i enkelte områder. Bydel Nordre Aker savner et element i ordningen som tar hensyn til at mange eiendommer har regulert parkeringsplass på egen grunn. Bydelen ser at det kan oppfattes som urimelig at husstander som har parkering på egen eiendom også skal kunne benytte billig gateparkering til fortrengsel for andres behov. For å unngå en slik praksis bør antall biler pr husstand begrenses, evt. gjennom sjekk mot eiendomsregistre for å se hvor mange plasser en eiendom disponerer på egen grunn. Den foreslåtte prisen for en parkeringstillatelse er satt for lavt. Det er viktig at ordningen ikke blir en belastning på byens budsjetter. En for lav pris kan også bidra til at lokalt tilhørende biler som burde vært parkert på egen grunn isteden blir parkert på gaten..

Enkelte uklarheter i ”Utkast til forskrift” trenger avklaring før en ordning kan anbefales for egen bydel. Spesielt henledes oppmerksomheten til §2, 4.ledd der det står: ”Det skal være én beboersone i hver bydel som innfører ordningen.” Betyr dette for eksempel at Nordre Aker bydel ikke kan ha en sone i Blindern-området og en annen sone i Heilo (Nydalen) området, der bare beboere innen den enkelte sonen kan parkere?

Bydelen kan ifølge forskriftene nå opprette det antallet soner som de har behov for. Problemet med områder som har bra med ”egenparkering” på egne eiendommer men som likevel ønsker beboerparkeringsordning for å redusere fremmedparkeringen, eksempelvis Blindern- området, er det ikke noen entydig løsning på i forskriftene, men kan muligens løses ved forhandlinger mellom BYM, bydelen og eventuelt Politiet som i dag har skiltmyndigheten.

Men ordningen skal ikke bare ha som målsetning å etablere et bedre tilbud for beboerparkering, men også redusere gratis fremmedparkering. Bydelens høringsuttalelse inneholder ikke en entydig tilslutning til ordningen så derfor må også Bydel Nordre Aker gjøre et eksplisitt vedtak om tilslutning samt også det antallet soner som ønskes opprettet.

Aktuelle parkeringssoner I BU-sak 16/11 ble det lagt fram en oversikt over hvilke behov de enkelte områdene hadde vedrørende beboerparkering og fremmedparkering. Oversikten var utarbeidet på grunnlag av innhentede opplysninger fra lokale vel-foreninger.

1. Blindern:

Områdebeskrivelse : Omfatter alle gatene vest for Sognsveien. Noen av gatene er ikke egnet for gateparkering, og bør derfor skiltes om til parkering-forbudt -soner. Det må gjøres en vurdering av alle gatene sammen med Blindern Vel for å se hvilke gater som kan inngå i parkeringsordningen. Konklusjon: Lite behov for beboerparkering- høy forekomst av fremmedparkering

2. Ullevål Hageby

Områdebeskrivelse: Inkluderer alle gatene øst for Sognsveien og fram til J. Colletts allè , samt Bergslia, Møllesvingen og Bergsallèen. Også flere av disse gatene er lite egnet for parkering, men generelt er behovet stort for beboerparkeringer i dette området. Administrasjonen gjør en konkret vurdering av den enkelte gates egnethet. Parkeringsfrie soner rundt Ullevål skole anbefales. Konklusjon: Stort behov for beboerparkering- høy forekomst av fremmedparkering.

3. Tåsen Hageby/Tåsenløkka

Områdebeskrivelse: Avgrenset av Tåsenveien i øst, Tåsen allè i nord, Ugleveien i vest og del av Jutulveien i sør. Eiendommene har begrenset kapasitet for egenparkering, og nærheten til Ullevål sykehus gjør området utsatt for fremmedparkering. Konklusjon: Moderat behov for beboerparkering- høy forekomst av fremmedparkering.

4. Tåsen vest

Områdebeskrivelse: Avgrenset av Tåsenveien i øst, PA Munchs vei-Pastor Fangens vei i sør og John Colletts all i vest. Behovet for beboerparkering lite, i hovedsak eneboligstrøk med god kapasitet for egenparkering. Liten forekomst av fremmedparkering. Konklusjon: Ikke beboerparkeringstiltak i denne omgang.

5. Tåsen øst

Områdebeskrivelse: Avgrenset av Tåsenveien i vest, Biscop Heuchs vei i sør, Maridalsveien i øst og Rolf Wickstrøms vei i nord. Gatene ut mot Maridalsveien er sterkt eksponert for fremmedparkering.

13 Mange av gatene er dårlig egnet for parkering. Behovet for beboerparkering er lite, stort sett eneboligstrøk med god kapasitet for egenparkering. Konklusjon: Lite behov for beboerparkering- høyt innslag av fremmedparkering lengst øst.

6. Nydalen

Områdebeskrivelse: Omfatter gatene Spikerveien, Tamburveien og G. Schjelderups vei. Området sterkt eksponert for fremmedparkering og stort behov for beboerparkering. Konklusjon: Stort behov for beboerparkering- høy forekomst av fremmedparkering

7. Grefsen-Storo

Områdebeskrivelse: Avgrenset av Kjelsåsveien i øst, Lettvintveien i nord, Morells vei i vest, og Ringen i sør. Sterkt eksponert for fremmedparkering. Behov for beboerparkering i noen gater på Grefsen. Konklusjon: Lite behov for beboerparkering- moderat forekomst av fremmedparkering.

8. Sogn

Områdebeskrivelse: Gatene Rektorhaugen, Nils Bays vei og Konvallveien. Moderat behov for beboerparkering- moderat forekomst av fremmedparkering

Prioritering av soner: Basert på graden av behov for beboerparkering og innslag av fremmedparkering foreslås følgende rangeringen av sonene :

1. Nydalen 2. Ullevål hageby 3. Tåsen hageby/Tåsenløkka 4. Blindern 5. Sogn 6. Tåsen øst 7. Grefsen-Storo

Oppsummering Av de 8 ulike sonene er det vel høyst de 5 første som har et beboerparkeringsbehov i en grad som tilsier etablering av parkeringssoner. Tåsen øst og Grefsen-Storo har en forekomst av fremmed- parkeringer som gir grunnlag for å vurdere etablering av betalingsplasser for parkering. Tåsen vest vurderes ikke aktuell for tiltak i denne omgangen . Samlet sett vil tiltakene etablere en bedre parkeringsordning for beboerne, redusere gratis fremmedparkering, redusere biltrafikken, samt også bringe inntekter inn til bykassen. For bytrafikkmiljøet vil dette få mange positive virkninger. Sakens videre forløp vil bestå i å utarbeide detaljerte planer for hver enkelt parkeringssone. Dette arbeidet må gjøres av Bymiljøetaten, bydelen og den lokale vel-foreningen i fellesskap.

Bydelsdirektørens innstilling til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak:

1. Bydel Nordre Aker slutter seg til ordningen for beboerparkering og ber om at følgende beboerparkeringssoner etableres:

• Nydalen • Ullevål Hageby • Tåsen Hageby • Blindern • Sogn

2. Bydelen ønsker at det etableres batalingsordning for parkering i følgende områder: • Tåsen øst-området • Grefsen-Storo-området.

Preben Winger Knut Hammervold Ass. bydelsdirektør spesialkonsulent

Trykte vedlegg: Vedtatte forskrifter BU-sak 83/11-vedtak BU-sak 16/11-saksfremlegg

Vedtak

Arkivsak: 201100691 Arkivkode: 617 Saksbeh: Knut Hammervold

Saksgang Møtedato Sak nr. Miljø, plan og samferdselskomiteen 23.05.11 26/11 Bydelsutvalget 16.06.11 83/11

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFT FOR INNFØRING AV BEBOERPARKERING I OSLO

Bydelsutvalget har behandlet saken i møte 16.06.11 og har fattet følgende vedtak

RETT UTSKRIFT: 23.06.2011

REFERATSAKER

Periode: 27. august 2012 - 08. oktober 2012

Sak nr. Arkivsak Tittel

6/12 201201286 Skoleveien til Grefsen skole 7/12 201201299 Nordhagaveien-vern av nærområder 8/12 201201139 Støyskjermer langs Ring 3