Langs Oslos elver og bekker: Akerselva har spilt en strategisk nøkkelrolle i utviklingen av norsk næringsliv siden 1500-tallet. Den industrielle revolusjon kom til Akerselva i 1840-årene. En tur langs Akerselva gir ikke bare et inn- Akerselva – Oslos byelv blikk i Oslos historie, den er også en del av landets historie. Gjennom tidene har mange forfattere besunget elven eller lagt og landets travleste bøkenes handlinger hit. Mest kjent blant disse er Oskar Braaten, som har fått sitt minnesmerke ved Beyerbrua. Kjente malere som Edvard Oslos Elveforum inviterer til ny elvevandring. Munch og Fritz Thaulow har også latt seg inspirere av denne spen- Turen har kommet til Oslos byelv som har spilt en nende elven. sentral rolle for den industrielle revolusjon i orge N . Vannet som drivkraft Norsk Teknisk Museum ligger ved elve­oet på Frysja. Akerselva danner en sammenhengende parkåre fra Maridalsvannet til Ida Turbinhjulet er fra Rjukan, men illustrerer fjorden og elven, som er 8,2 km lang og har 20 fossefall fra Maridalen Fossum til Bjørvika. Akerselva er den nedre del av det største vassdraget Tønnessen her Akerselvas krefter. i marka. Dette vassdraget omfatter de store nedbørsfeltene som f. 1942, er Av Ida Fossum Tønnessen Sandungen, Hakkloa, østre og vestre Fyllingen, Bjørnsjøen, Helgern landskaps- og Skjærsjøen. Alle tilførselselvene fra disse vannene møtes i Maridals­ arkitekt, har drevet eget vannet og renner ut i Akerselva. Det er klart at disse store vannmeng- kontor, vært medlem av dene gjennom sine 20 fossefall har hatt stor betydning som kraftkilde bystyret, Oslo Byes Vels til ulike virksomheter opp gjennom historien. Landets travleste elv, styre og Park- og idretts- som den også ble kalt, sier sitt om vannets betydning for virksomhe- sjef i Oslo kommune. Har tene som oppstod langs elven. Den har også hatt stor betydning som vært seniorrådgiver i drikkevannskilde, selv om vannuttaket til dette formålet gradvis er Byrådsavdeling for miljø flyttet stadig lenger oppover i elven, og nå helt opp til Oset ren- og samferdsel for «Grorud­ seanlegg. dalsprosjektet». Er pensjo- nist og leder av Oslo Turvei langs Akerselva Elveforum. Nestleder i Akerselva, i sagatiden kalt Frysja, ble senere også Oslo Byes Vels styre fra kalt O (jfr. Lillo og Storo) som er en dialekt- 2010. form av Å som betyr elv. Vi tar turen fra Maridalsvannet ned til Bjørvika og ser hva vi Bildene i artikkelen er tatt får oppleve langs elven. Forfatteren har av forfatteren hvis annet mange ganger tatt trikken til Kjelsås og van- ikke er opplyst. dret nedover. Ta med litt godt i sekken. Tar du turen en god sommerdag, kan du ta deg et godt bad like neden- for husmannsplassen Grønvold, hvor byens grønne etat på 80- tallet opparbeidet gressletter og fikk rensket opp langs breddene. På motsatt bredd skuer vi over mot Norsk Teknisk museum og kunstsenteret på Fry­sja.

St. Hallvard 1/2010 28 29 St. Hallvard 1/2010 Dette området har en striper fra siste istid for ca. 10 000 år siden. KUNNSKAPSFORLAGET fortid. Her lå Kjelsås gård Lenger nede, der elven skjærer inn i Grefsen­ med gammel sagbruksindus- morenen, begynner Grandalen. I denne stadig tri. Kjelsås bruk hadde stål- mørkere delen av elven, med bratte skråninger tråd og trådstiftfabrikk her, av morenen på begge sider, er det en fin løv- en virksomhet som ble eta- skog med gråor, hegg, alm og lind. Er vi riktig blert i 1856. Denne ble over- heldige, kan vi treffe reven eller kanskje en tatt av O. Mustad & Sønn grevling eller bever. Her er også et rikt fugleliv. 1884 og nedlagt i 1961. Etter Over 90 fuglearter er påvist langs elven. Dette mye opprydding fra lokale sier noe om hvor viktig det er å ta vare på kant- ildsjeler, huser de gamle byg- sonene langs elven. Ta vare på det biologiske ningene nå kunstsenteret på mangfoldet. Fry­sja. Før vi kommer til Nydalen, ser vi restene etter Litt lenger ned finner vi Ny­dalsbakken, skibakken som ble reist i 1914 Hans Gudes illustrasjon i Brekkedammen. Det henleder oppmerksomheten på Brekke gård som hvor sletta var ført i bro over Akerselva. Kong Per Christian Asbjørnsens første gang ble nevnt i 1369. Gården tilhørte St. Hallvardkatedralen Olav var deltaker i Lyns jubileumsrenn i 1920- «Kværnsagn». ved reformasjonen og var krongods 1537 til 1663. Fra slutten av 1600- årene. Bakkerekorden var 53,5 meter. Kong tallet og frem til 1800-tallet var Brekke den sentrale gården i en større Haakon var gjest i bakken både i 1936 og i 1946. Motstående side: eiendomssamling som omfattet store skogeiendommer i Maridalen Ny­dalsdammen, gammel badedam, var egent- Akerselvas løp fra og Nordmarka, nemlig «Nordmarksgodset». Til gården hørte også lig det øvre vanninntaket til Nydalens Com­ Maridalsvannet til Brække Brug, et stort sagbruk. Brækkesaga var den siste sagen som ble pagnie. Den er nå tilrettelagt for rekreasjon og Bjørvika og Oslofjorden. nedlagt ved Akerselva i 1965. Løvenskiold Vækerø stod for driften. ryddet som badeplass med stupebrett og flyte- På kartet er de gamle Brekkesaga er kjent fra Per Christian Asbjørnsen «Kværnsagn.» brygge. Her slutter Grandalen, og vi vandrer inn industribedriftene mar- Brekkedammen var oppsamlingsplass for tømmer. På 1980-tallet i Ny­dalen. Denne delen av elven har en svært kert. ble den rensket opp og er i dag blitt et ettertraktet turmål. Den blir interessant historie. brukt som raste-, fiske- og badeplass. Går vi ut på broen over dam- Ny­dalen fikk sin bosetting på O-gårdene og Frysja, tidligere industri­ men, vil vi oppleve hvordan elven styrter ned i Brekkefossen. Her lå på sag- og husmannsplasser innover i dalen. sted, nå kunstsenter og Brekke kraftstasjon som var i drift fra 1892 til 1950. Den er nå aktivi- I selve Nydalen er Kinnbeinarud nevnt som en naturperle. tetshus for bydelen. av de tidligste boplassene omkring 1450. Ny­dalen Brekkefossen er det andre er en forkortelse for Nygårdsdalen etter gården fallet etter utløpet fra Mari­ Nygård. I middelalderen ble den kalt Fallander­ dalsvannet. Denne fossen har dalen, dalen med fossefallene. Til omkring en fallhøyde på 6 meter. Her midten på 1800-tallet var dalen stort sett skog- lå i sin tid den første smelte- vokst med enkelte sagbruk og gårdene Nygård hytten for jernmalm i Norge og Lillo. Gården O – også kalt Lillo var krongods (1540-årene.) Vi går videre frem til 1663. Det meste av gården ble solgt til ned langs fossen, passerer Ny­dalens Compagnie. under Kjelsåsveien og kom- Bebyggelsen tiltok da Ny­dalens Compagnie mer så til Stilla. Her var det ble anlagt i 1845–46 og Christiania Spigerverk i fra 30-årene flere populære 1853. Ny­dalens Compagnie var bomullsspinneri badeplasser. Går vi videre ned­ og ble på slutten av 1800-tallet den største indus- over stien, kan vi se en blank- tribedriften i landet med over 1 000 ansatte, de skurt fjellrygg med skurings- fleste kvinner. Etter andre verdenskrig møtte

St. Hallvard 1/2010 30 31 St. Hallvard 1/2010 den kraftig konkurranse fra utlandet og ble nedlagt i 1967. Christiania og det sier seg selv at denne Spigerverk, som åpnet i 1853, var i motsetning til Ny­dalens Compagnie utgjorde en betydelig kraft- en mannsarbeidsplass. Også «Spigerverket» utviklet seg etter hvert til kilde. Den regnes som en av en stor industribedrift. de villeste i elven. Den har to Begge fabrikker brukte vannet til kraftproduksjon eller i selve pro- fall og er regulert med en duksjonsprosessen. I de senere årene har arealene gjennomgått en dam og en terskel. Dam og stor og gjennomgripende forandring. Mange av de gamle bygningene turbinrør som ga kraft til står likevel der som et fint minnesmerke over fortiden. De er tatt i møllemaskinene ble restau- bruk til ny virksomhet. Fra slutten av 1980- rert på 1980-tallet og ligger tallet og fram til i dag har det skjedd en dra- fortsatt i elven. Det er ganske matisk nyutvikling i Nydalen. I Ny­dalen Park spennende å gå trappen ned OSLO MUSEUM og Ny­dalsby­en er det etablert en fargerik i fossen. blanding nasjonal og internasjonalt orientert Den gamle Sandaker mølle medie- og dataindustri. TV2, NRK Drama, på østsiden er nevnt i skrift- De Norske Bokklubbene A/S, trykkeriet for lige kilder så tidlig som i 1341. Aftenposten, VG og flere av de største databe- I 1831 startet Iver Olsen mølledrift her. Det var hans anlegg Bjølsen Bjølsenfossen med stor driftene holder til her. Her er ryddet opp Valsemølle kjøpte i 1889. vannføring og elvevand­ i gammel bebyggelse, ny bebyggelse har kom- I 1919 stod en helt ny hvetemølle ferdig, og med den var Bjølsen rere. met til, og tilgjengeligheten gjennom området Valsemølle landets største og mest moderne mølle. Så sent som er godt etablert. Nå er det en hyggelig og i 1967 leverte elven kraft til bedriften. Når vi nå har kommet over spennende vandring gjennom et område som Treschows gate, ser vi hus og hageanlegg, og herfra går elven gjen- tidligere var lukket. nom et åpent parklandskap. Følger vi turveien langs bredden, er det Der fabrikkområdet i Ny­dalen slutter, ikke langt til neste foss og damanlegg. Dammen er oppført foran begynner Bjølsen. Det er fint å rusle langs Lilleborg fabrikker. Fra forfatterens fotoarkiv. elven. Endene koser seg i elven her på Bjølsen Grøntdraget langs elven ble opparbeidet på 1970-tallet. Dette er Bildet er tatt under en med løkke, stille idyll og flotte piletrær langs den delen av Akerselva som har hatt flest og mest varierende virksom- befaring av tekniske breddene. Elven deler seg i to med tre mindre heter opp gjennom historien. Papirmølle, tekstilfabrikk, beinmølle, kulturminner på slutten øyer i midten. tapetfabrikk, bomullsveveri, oljemølle og såpekokeri. Den som av 1980-tallet. På østsiden av elven lenger ned ser vi Idun satte det hele i gang, var Ole industrier A/S populært kalt «Gjærfabrikken». Bentsen, derav navnet Bentse Dette var den siste, store fabrikken som brug og Bentsebrua. Landets Korntrikken på Bjølsen fortsatt brukte Akerselva som kjølevann i produksjonen. Nå skal også største papirfabrikk ble åpnet Vaslemølle. denne tradisjonsrike fabrikken omformes til boligområde. Turveien her i 1669. Lilleborg har vært stanser brått ved Treschows gate, og vi må krysse denne gaten for å såpefabrikk siden 1853 og komme over til et annet spennende område, nemlig Bjølsen Valsemølle fikk navnet Lilleborg fabrikker og Bjølsenfossen. A/S i 1897. Også Lilleborg Bjølsen gård – navnet kommer av Bjordsin. Gården nevnes første fabrikker er omgjort til boli- gang i 1351. Den hadde jordvei mellom Ullevål og Akerselva. ger i mange av de gamle Admiralitetsråd Gerhard Treschow, eier av Bjølsen gård, la grunnen fabrikkbygningene samt nye til større industri i trakten, nemlig sagbruk, oljemølle og såpekokeri bygninger. Parkdraget her på ved Bjølsenfossen omkring 1700. Virksomheten ved fossen fikk avgjø- begge sider av Bentsebrua ble rende betydning for utviklingen i strøket særlig etter at Bjølsen valse­ opparbeidet på 1970-tallet, mølle ble anlagt her i 1884. Bjølsenfossen har en fallhøyde på 16 meter, og gangveien under broen ble

St. Hallvard 1/2010 32 33 St. Hallvard 1/2010 åpnet i forbindelse med etablering av Akerselva miljøpark i 1990. Fra På vestsiden av elven ligger MUSEUM OSLO Bjølsen og Lilleborg under Bentsebrua, beveger vi oss inn i den delen My­raløkka. Dette området ble av byen som heter Sagene. opparbeidet på 70-tallet og er et populært område for aking Sagene, arnestedet for den industrielle om vinteren og soling i den revolusjon varme årstiden. Landskapet Her må vi innom historien som tilsier at vi hadde 2 industrielle revo- har fått form etter leiravset- lusjoner, den siste var den sterkeste. ninger og omfattende tegl- Den vannkraftkrevende opp- verksvirksomhet. Langs elven ker c u J gangssaga som ble oppfunnet er en hyggelig turvei under ner i a R på 1500-tallet betydde på store, gamle piletrær, og mange måter en revolusjon denne turveien fører oss til for trelastnæringen. I Norge Vøy­enbrua. var Sagene et av de første Før storindustriens tid lå ­stedene den ble tatt i bruk. byens vanninntak her i 1624. I 1743 var det 21 og i 1820 var Etter bybrannen i 1858, ble inntaket flyttet til Bjølsen. Ved passeringen Fra Myrens Verksted. det 24 sagbruk langs Akers­ under Vøyenbrua går vi inn i Oskar Braatens rike. Her kommer elva, og de fleste lå på Sagene, vi til Nedre Vøy­en Papirmølle, Glads papirmølle fra 1736. Dette er landets derav navnet Sagene. eldste, gjenværende industribygg. Den huser nå Stenersens trykkeri. Møller var maskinelle inn- Vi er nå på Vøy­en gårds område. Denne ble utlagt til bymark i 1629. retninger til maling, knusing, Løkkeanlegget Vøy­envolden med hovedbygning fra 1710 er fredet og pressing og hamring, også er en perle i denne delen av byen. Ta en avstikker bort dit. Den er verd disse ble drevet med vann- et besøk. Elva i naturlandskap forbi kraft. Sagbrukene var langt fra enerådende langs elven mellom nedre Glads mølle på østsiden Lilleborg fabrikker. Foss og Nydalen. Kornmøllene var tallrike. De var eldre enn sagene og Vøy­enfallene av Vøyenfallene. har også overlevd dem, for eksempel på Bjølsen. Det samme kan vi si Her finner vi de to pionerfabrikkene Hjula Væveri og Nedre Vøy­en Opprinnelig kalt Nedre om de gamle såpekokeriene som har fått sin etterfølger i Lilleborg. Spinderi. Den siste er også kalt Graahs Spinderi etter en av fabrikkens Papirmølle, oppført 1736, Den førindustrielle industri omfattet også flere papirfabrikker, grunnleggere, dansken Knud Graah. Begge fabrikkene ble startet fredet 1967.

beinmøller, oljemøller, kledestamper, teglverk og annen industri. i 1840-årene. Som vi tidligere RA I Vannet i elven var drivkraften til alt dette. har skrevet, ble midten på JU NER C Det meste av Sagene tilhørte Nonneseter kloster før reformasjo- 1800-tallet en gjennombrudds­ KER nen. Alminnelig bebyggelse kan spores tilbake til 1300-tallet. På 1500- tid for industrien i Norge. tallet hadde Sagene en befolkning som i all hovedsak var knyttet til Ved Akerselva vokste det opp sagbruksindustrien. Virkelig fart i bosettingen langs elven kom med store tekstilfabrikker. Fabrik­ veksten i den industrielle virksomheten på 1840-tallet. Elven var hele kene ble bygget som store tiden kraftkilden for denne industrietableringen. monumentale bygninger, in- Øst for Bentsebrua lå Myren gård med mølle og sag. Denne gården spirert som de var av offent- kjøpte brødrene Jens og Andreas Jensen i 1854. Her bygget de My­rens lige byggverk. Det nye Norge verksted. De utnyttet fossekraften og produserte blant annet møller, ønsket å markere seg. I 1854 utstyr til vannkraftverk og maskiner til industrien. I løpet av kort tid var Hjula den største indus- ble My­rens verksted et av de viktigste mekaniske verksteder i Norge. tribedriften i landet med 400 På tomten til Myrens verksted foregår det nå en variert virksomhet. vevstoler og like mange an- Østlandssendingen har studio her. satte.

St. Hallvard 1/2010 34 35 St. Hallvard 1/2010 RA I På Beierbrua står Ellen Jacobsens «Fabrikkjenter» fra 1986. Det var Christiania Seildugsfabrik JU NER

ikke noe hvilehjem å jobbe i disse fabrikkene. Det var lange dager og nedenfor fossen er knyttet til C KER fabrikklokaler som nok ikke ville sluppet gjennom en kontroll av en viktig del av norsk histo- dagens arbeidstilsyn. Livet her har Oskar Braaten skildret i sin dikting rie, nemlig sjøfart og fiskeri. på en meget realistisk måte. Beierbrua er oppkalt etter Anders Beyer Fabrikken ble startet i 1858, som hadde kornmølle og gangbro her omkring 1670. og hovedbygningen var den I dag er bildet et annet. Bygningene står der, men er fylt med annet nest største bygning i landet innhold. Nå heter det Mølla næringspark med et helt kompleks av etter slottet, og folk valfartet mediebedrifter og kontorer. hit opp for å se på den digre KER C Men fossene er her, og da det fabrikken. «Seilduken» som NER JU I for noen år siden var ekstremt produserte seilduk, lingarn RA mye nedbør, valfartet folk hit og fiskegarnstråd, måtte om- for få den fantastiske natur- stille seg da seilskutetiden opplevelsen det er, nemlig å se var forbi. Den ble nedlagt på en buldrende, frådende foss begynnelsen av 1960- tallet. midt i byen. Vender vi blikket På det meste, tidlig på 1900-tallet, hadde fabrikken 1100 arbeidere. Åmot bru: «100 Mand litt opp fra elven, ser vi viktige På motsatte side av elven har vi Schultzehaugen etter Jens Schultz kan jeg bære, men svigter kulturbygg som Sagene skole som kjøpte gården Haugen i 1767. Mellom Øvre og Nedre Foss er vi under taktfast Marsch». og Sagene bad like ved. Badet inne i et hyggelig og frodig parkområde. Elven renner stille og fint Oppført i 1851 og flyttet ble bygget i 1899. mellom store trær. En stor, sirkelrund plass markerer tomten der gass- til Akerselva i 1950-årene Rett på nedsiden av Beier­ klokkene til Oslo Gassverk engang stod. En gangbro fører oss over til der det planlagte nye brua ligger et rødt, lite hus. elvens østside. tekniske museum skulle Det er kjent som «Hønse­ Her er fossen Nedre Foss, og laksen fra fjorden som skal inn å gyte, bygges. Ellen Jacobsens skulptur lovisas» hus i Oskar Braatens diktning. Huset har vært mesterbolig for kommer hit og ikke lenger. Fossen er for høy. Her gyter fisken og «Skulder ved skulder». Vaaghalsen Stampemølle som lå nettopp her. Så går det bratt nedover, yngelen klekkes. Det er liv i elven, og livet knyttet til fiskestell forvaltes Akerselva i velpleiet både langs fossen ned trappen, men også på den andre siden av elven av Oslomarkas Fiskeadministrasjon. parklandskap 1934. hvor det om vinteren er en flott akebakke for barna i strøket. Ved Nedre Foss nevnes i 1220 som kvern under Høvedøya kloster. Ankerbrua og Jakobs kirke Sannerbrua slutter Sagene, og vi beveger oss inn i Grünerløkka, oppkalt Jordveien strakk seg fra Akerselva til dagens Toftes gate og var krongods i bakgrunnen. etter Myntmester Grüner, eieren av Nedre Foss gård. fra 1537 til 1672, og gårdsbru- BYARK OSLO ket kaltes «Kongens mølle». I Grünerløkka Den hadde privilegium som V Grünerløkka er den bydelen som fremfor noen andre langs Akerselva, kornmølle. Den ble eid av ga boliger til den nye industriarbeiderklassen. Oppe på høyden ved familien Grüner i flere genera- Øvre Foss ble Foss skole bygget i 1899. sjoner fra 1672 til 1758 og fra Som navnet sier, nærmer vi oss en av Akerselvas fosser igjen, nem- 1803 til 1911. Hovedbygningen lig Øvre Foss. Rett på oversiden kommer vi over elven på den fine står der fortsatt. Åmodt bro. Broen ble flyttet hit i 1952 og er Norges første smidde Grünerhagen som var går- kjedebro. dens hageanlegg, var i sine Øvre Foss ble fradelt Foss gård i 1668 og har gitt grunn til Akers glansdager en av de mest mek. Verksted og Christiania Seildugsfabrik. Det gamle våningshuset formfullendte hageanlegg i på Øvre Foss gård ble revet i 1912. Christiania. Den ble anlagt på Ved elvekanten startet Akers mek. Verksted, som etter hvert flyttet 16–1700-tallet og er i dag et ned til Oslofjorden og en tid var landets største skipsverft. populært parkområde.

St. Hallvard 1/2010 36 37 St. Hallvard 1/2010 I Maridalsveien 17 på motsatt side av elven finner vi den tidligere hjertede kvinnen, som levde MUSEUM OSLO mekaniske bedriften Vulkan. Den er nå ominnredet til idrettsformål. fra 1863–1924, gjorde mye Omtrent der Grünerbrua ligger nå, gikk den første broforbindelsen for fattige, hjemløse og pro- mellom øst og vest i byen. Denne broen hadde samme navn som elven stituerte i dette strøket. På og het Aggers eller Frysja bro. vår vandring ned til Vater­ Vaterlands bru kom i 1654, og her måtte man betale bompenger landsbrua er det reist et min- til Nedre Foss gård. Så dette med bompenger er ingen nymotens nesmerke over denne flotte oppfinnelse. kvinnen. Etter Grünerbrua går veien Langs elven var det også ned langs bredden. På denne idyller med alle småbåtene.

OSLO BYES VEL strekningen gjør elven en Disse var knyttet til Akerselva kraftig sving vestover, før den båtforening, som etter hvert igjen dreier mot sør og øst. ble flyttet ut til Hovedøya. Legg merke til at fabrikkbyg- Vaterlandsparken var den ningen i Nedre gate 5 er for- siste, store park som ble met etter elveløpet. Dette anlagt i Oslo sentrum siden utbygging av Vigelandsanlegget i tret- Ved Hausmanns bru på industribygget stod ferdig i tiårene. 1950-tallet. 1899, og her er det drevet tek- Den siste delen av Akerselva ligger fortsatt åpen, nemlig «Paulsen­ stilindustri og en rekke andre kaia». Også den er breddfull av historier. virksomheter. Her kan man langs elven se fiskere med Vi har nå vandret langs det som i sin tid ble kalt landets travleste elv, vadestøvler ut i elven med og det skjønner vi når vi tenker på hva den har drevet av vannhjul, fluestang. Det er dratt pen turbiner som igjen har drevet møllehjul, sager, spinnerimaskiner, vært Elva forsvinner i kulvert Hausmanns bru som er fisk i elven. Borettslaget like ved averterte boliger til salgs med lakse- en del av produksjonen, kort sagt jobbet aktivt fra Maridalsvannet og etter å ha passert laget av Rodeløkkens rett for noen år siden. ned til Bjørvika. Elven har også åpenbart seg for oss som gode og Vaterlandsparken, foto- Jernstøberi i 1892, ble Etter gangbroen fra Nedre gate og over til Østre Elvebakke åpner meget varierte naturopplevelser, en smilerynke i byens ansikt som det grafert fra Vaterlands bru utvidet 16 meter i 1986. parklandskapet seg i et grønt felt ned til Ankerbrua og Nybrua. Dette er all grunn til å ta vare på og videreutvikle til glede for fremtidige i 2010.

Oslo Byes Vel har montert var det første parkanlegget langs Akerselva etter at byens første bygart- generasjoner. VEL BYES OSLO kulturhistorisk skilt på ner Marius Røhne hadde tiltrådt i 1916. Ankerbrua har fått sitt navn Elvebredden er åpen for broen. etter løkka på vestsiden. I sin tid tilhørte dette området familien publikum langs hele elven Anker. ned til Vaterland vannpark. Herfra og ned til utløpet ved Vaterland Operaen renner elven lukket i Vi er på vår vandring kommet ned til den siste del av Akerselva. Fra en nesten 500 meter lang kul- midten på 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var dette område vert utilgjengelig for fotgjen- blant de tettest befolkede bydelene i byen vår. gere, men åpen for kano- og Nedenfor Ny­brua gjør elven en siste sving. Dette var et ganske kajakkpadling. Vannkvalite­ uryddig område som i vår tid er kraftig endret. Det var også mulig å ten har vært i kontinuerlig kjøre båt helt hit opp, noe gamle fortøyningspunkter er et minne om. bedring de senere år. Bade­ I denne gamle bydelen Fjerdingen lå Øvre og Nedre Vaskegang med mulighetene langs elven er spennende bygninger, forhager og bakhager. Med litt god fantasi kan utvidet tilsvarende. Brekke­ man for sitt indre blikk forestille seg livet langs elven her. Olafia dammen, Stilla, Ny­dalsdam­ Johannisdotter er et godt navn i dette strøket. Denne islandske, god- men er fine badeplasser. Fisk

St. Hallvard 1/2010 38 39 St. Hallvard 1/2010 som sjøørret og laks vandrer opp til Nedre Foss, mens bekkeørreten Oslo by har vært og er VEL BYES OSLO lever langs hele vassdraget. ansvarlig for utvikling av overordnete planer i det som Planlegging – utfordringer etter hvert ble kalt Akerselva Tre viktige prosesser er i gang langs elven: miljøpark. God dialog med 1. Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i Indre Oslo 2009 – offentlig og privat virksom- 2025. het har ført til en vellykket 2. Igangsetting av reguleringsarbeid for Nedre Foss-området ved transformasjon av gamle Akerselva. industrivirksomheter over til OTEK I

BL 3. Nedre del av Akerselva moderne fasiliteter, og man I gjenåpnes og vitaliseres. har på en fin måte bygget nye V OG B I bygg inn i godt samspill med Elven har fra tidligere tider de gamle industribyggene. vært en industrielv. Den var i Av sentral betydning er DERBEVEGELSENS ARK

I generasjoner et viktig ledd i selve elven som en naturlig

ARBE byens eksistensgrunnlag. Sag­ attraksjon med sitt biologiske mangfold og fine parkdrag. Laks, ørret Elva dukker opp igjen fra bruk, møller, teglverk og tek- og kreps har etablert seg på nytt i elven, og vannet har etter hvert fått mørket syd for Bispe­ stilindustri brukte vannet i badevannskvalitet i de øvre deler av elven. lokket. Bildet er tatt 2010. elven enten til kraftforsyning På Paulsenkaia planlegges eller i selve produksjonen. Nedre Foss-området ved Akerselva nytt Munch-museum, på I 1915 ble det reist spørs- Nedre Foss-området oppfattes som et helt sentralt element i utviklin- vestsiden av elveløpet mål om kanalisering og del- gen av Akerselva Miljøpark. Opparbeidelsen av området har latt vente ligger Operaen. vis overdekking av Akerselva. på seg. Mesteparten av Nedre Foss-området ble allerede i 1993 regu- Vinterstemning fra januar Borgermester Høe fremholdt da overfor formannskapet at det var lerte til friområde. Mye av forklaringen på at det har tatt tid, er alle 1953. Til venstre øst for grunn til å ta spørsmålet om de mange muligheter «til byens forskjøn- rundene i rettsapparatet (helt til Høyesterett) og problematikken elva Paulsenkaia. På vest- nelse» som elven utvilsomt byr på, opp til samlet behandling idet knyttet til ekspropriasjon av området. Det er derfor svært gledelig at siden Nyland Verksted. elven ble omtalt som en rynke i byens ansikt. To år senere besluttet en nå kan ta fatt på detaljreguleringen av området og opparbeidelsen byens politiske ledelse at rynken i byens ansikt, skulle gjøres om til en av arealene slik at det opparbeides en sammenhengende, trappefri og smilerynke. Byen hadde da også fått sin første bygartner Marius planfri turveiforbindelse med universell utforming langs Akerselvas Røhne, og han var en betydelig pådriver i dette arbeidet. Helt fra 1916 østbredd, slik at det er en sammenhengende, planfri turveiforbindelse og frem til i dag har dette vært et puslespill av eiendomserverv, regu- langs hele elven. leringsplaner for gjennomføring og opprydding. Det siste tok fart etter 1948 og frem mot 1990-tallet da vi fikk et virkelig løft gjennom Nedre del av Akerselva gjenåpnes og vitali- Akerselvas miljøpark hvor forfatteren fikk være med i en spennende seres prosess som daværende leder for Park og idrettsvesenet. Tiden er også moden for å ta nedre del av Akerselva tilbake til byen. Kommunedelplan for Akerselva Miljøpark av 1990 representerer den Det må planlegges maksimal gjenåpning av den overdekte elven mel- første store elverehabiliteringen i Oslo. Planen utløste så stor begeist- lom Vaterland vannpark og Operaen – «Oslos glemte byrom». n ring blant publikum og utbyggere at ønsket om å bygge nærmest Kilder: mulig til elva, har skapt et byggepress som det har vært vanskelig å Oslo Byleksikon – Kunnskapsforlaget. St. Hallvard tidligere numre. styre. Derfor er det viktig at den Kommunedelplan for by­utvikling og Turguide til Akerselva – Friluftsetaten. Den Grønne by – Oslo Park- og idrettsvesen 75 år. bevaring i Indre Oslo 2009–2025 som nå er på vei til politisk behand- Akerselva – Sigurd Senje. ling, makter å ta vare på de intensjoner som lå i Kommunedelplan for Oslo Elveforum – arkivmateriale. Akerselva – Sigurd Senje, revidert av Morten Jødal. Akerselva miljøpark fra 1990. Akerselva fra sagatid til opera – Gunnar Jerman.

St. Hallvard 1/2010 40 41 St. Hallvard 1/2010