Stedsutvikling I Tysfjord
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune STEDSUTVIKLING I TYSFJORD REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM OG STORELV-STETIND Kjøpsvik sentrum Storelv - Stetind RAPPORT Planarbeidene er utført av: Salten Kartdata A/S Prosjekt - Stedsutvikling i Prosjektet er støttet av: Husbanken, Region ord Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune Kjøpsvik Utarbeidet av: 15.11.2010 Tor Svein Skogstad Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ..................................................................................................................3 2.0 Planprosessen .............................................................................................................4 2.1 Kommunedelplan for Kjøpsvik .............................................................................4 2.2 Formingsplan for Kjøpsvik sentrum .....................................................................4 2.3 Prosjektene Samverkan för tilväxt Gällivare – Tysfjord og Mulighetsstudie Stetind ...............................................................................................................................6 2.3.1 Samverkan för tilväxt Gällivare - Tysfjord ....................................................6 2.3.2 Mulighetsstudie Stetind ...................................................................................7 2.4 Videreføring av utviklingsarbeid – reguleringsplanlegging for Kjøpsvik sentrum og Storelv-Stetind ...............................................................................................8 3.0 Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum .....................................................................8 4.0 Reguleringsplan for Storelv-Stetind ..........................................................................9 5.0 Vedlegg: ......................................................................................................................9 2 1.0 Innledning STH-kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy har en lang tradisjon for samarbeid på ulike plan. Alle tre kommunene har gjennomført stedsutviklingsplaner for kommunesentraene som man ønsker å gå videre med og ta utgangspunkt i for nærmere utforming, konkretisering og revisjon. I lys av småsamfunnssatsinga ønsket kommunene å samordne disse prosessene og sette søkelyset på tettstedsutvikling. Dette fordi kommunene og tror at miljøvennlige og attraktive tettsteder delvis kan kompensere for ulempen ved å bo langt unna nærmeste by, og for å ligge utenfor såkalte BAS-regioner. For å utrede mulighet for innholdet i et slikt samarbeid, nedsatte STH-rådet en administrativ arbeidsgruppe som representerte planfaglig kompetanse i de enkelte kommunene. Etter en del møter i arbeidsgruppa, ble det konkludert med at status for planene i de enkelte kommunene tilsa at planprosessene ble videreført hver for seg, og at man så fortløpende vurderte muligheten for og hensikten med et nærmere samarbeid. Arbeidsgruppa ved prosjektlederen utformet en felles søknad til Husbanken, datert 15.12.07, om tilskudd til finansiering av planarbeidet. Husbanken innvilget i brev av 09.01.2009 et kompetansetilskudd til Tysfjord kommune på kr. 100 000,-. Tysfjord kommune vedtok i arbeidet med stedsutvikling for Kjøpsvik å bygge videre på gjeldende kommunedelplan fra 1994 og på vedtatt formingsplan for Kjøpsvik sentrum, utarbeidet i 1998. Etter at den reviderte kommunedelplanen forelå, ble det gjennomført en god del opprustingstiltak i Kjøpsvik, blant annet etablering av fortau fra fergestedet gjennom hele tettstedet fram til Kjøpsvik skole, etablering av parkeringsplasser og grøntanlegg ved rådhuset og tilrettelegging for småbåthavn. Arbeidene ble utført med betydelig tilskudd fra midler forvaltet av Nordland fylkeskommune, og også i et nært samarbeid med Statens vegvesen. Etter den tid er ikke utviklingsarbeidet blitt videreført gjennom realisering av de tiltakene som formingsplanen beskriver. Dette skyldes delvis at tiltakene ikke er blitt prioritert i konkurranse med andre viktige tiltak og tjenestetilbud i en tid med meget anstrengt kommuneøkonomi. Delvis skyldes det også at formingsplanen ikke hadde status som regulerings- eller bebyggelsesplan, og dermed uten juridisk bindende bestemmelser om arealbruk og utforming. Kommunen har derfor innsett nødvendigheten av at arbeidet med utvikling og utforming av kommunesentret må skje med grunnlag i juridisk bindende arealplaner. 3 2.0 Planprosessen 2.1 Kommunedelplan for Kjøpsvik Tysfjord kommune vedtok allerede i 1992 å igangsette prosessen ”Senterutvikling i Kjøpsvik”. Prosjektorganisasjonen besto av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å komme med forslag til viktige prinsippavgjørelser som skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med sentrumsplanen. Resultatet av dette arbeidet ble framlagt i et notat av 05.09.1993. Prosjektgruppa sluttet seg til de konklusjoner og prinsipper som framgikk av notatet, og la dette fram for styringsgruppa med forslag om at å vedta prinsippene som grunnlag for det videre planarbeidet. Forslaget ble vedtatt av styringsgruppas 20.12.1993. Overordnet mål for planleggingen var: ”Kjøpsvik bør utvikles i forhold til den funksjon kommunesenteret har som stabiliserende og skapende faktor for kommunens utvikling. Et stort kommunesenter med hovedvekt på trivsel og attraktivitet vil ha betydning for å bevare kommunen som enhet.” Revidert kommunedelplanen – Sentrumsplan for Kjøpsvik – vedtatt av kommunestyret 17.12.1994. Fig 1: Kommunedelplan ”Sentrumsplan for Kjøpsvik” 2.2 Formingsplan for Kjøpsvik sentrum Med basis i kommunedelplanen for Kjøpsvik, ble det vinteren 1998 gjennomført en planprosess for utarbeidelse av en formingsplan for Kjøpsvik sentrum. Arbeidet ble organisert som et prosjekt med kommunens planutvalg som styringsgruppe og administrasjonssjefen som prosjektansvarlig. Det ble opprettet en prosjektgruppebestående av: Teknisk sjef Tor Svein Skogstad, leder Finn Nøstdahl og Helge Pedersen, Tysfjord Næringsforum Ole Kristian Losvik, ungdomsrådet Ernst Skogvoll, eldrerådet Henry Tømmerås, kulturetaten 4 Ofoten Interkommunale plankontor, OIP, med innleid siv.ark. Eli Guneriussen, ble engasjert til planleggingen og utarbeidelse av formingsplanen. Planens målsetting ble hentet fra kommunedelplanen og ble kort formuler slik: Bedre vilkårene for økt miljøstandard Øke trivselen for barn, ungdom og eldre Plandokumentet ble gitt følgende sammendrag: ”Formingsplanen for Kjøpsvik sentrum innebærer i hovedsak at torget i Kjøpsvik sentrum og de omliggende omgivelsene gis en enhetlig estetisk opprusting. I følge planen skal selve torget stenges for parkering slik det skjer i dag. To nye parkeringsplasser anlegges for å gi plass til personbilene. Planen innebærer at torget får en tiltalende overflate med steinsetting og beplanting, og at det avsettes plass for installasjoner for mange typer aktiviteter. Lokalisering av busslomme med leskur, offentlig toalett og friluftssene er også avklart. Hovedveien, F.L. Smiths vei og Aasbøstølsveien anbefales opprustet og flere av veikryssene strammes inn. Planen viser også hvordan deler av den gamle kirkegården kan tilpasses resten av sentrum som park.” Det ble trukket følgende konklusjon av planarbeidet: ”Formingsplanen er utarbeidet i tråd med Sentrumsplanens målsetting og intensjon. Hensynet til barn, elder og det sosiale miljøet har veid tungt i avveining mellom trafikk/parkering og bilfritt torg.” Formingsplanen ble vedtatt av kommunestyret 24.06.1998. Fig. 2: Formingsplan for Kjøpsvik sentrum 5 2.3 Prosjektene Samverkan för tilväxt Gällivare – Tysfjord og Mulighetsstudie Stetind I perioden 2005 til 2008 ble det gjennomført følgende to viktige utviklingsprosjekter: 2.3.1 Samverkan för tilväxt Gällivare - Tysfjord I 2005 besluttet vennskapskommunene Gällivare og Tysfjord sammen med Sörkaitums sameby å gå sammen i en felles utredning for å kartlegge og belyse potensialet for næringsutvikling i området. Prosjektet var en naturlig oppfølging av de to nabokommunenes samarbeid over mange år innenfor skole og kultur, og sist ved en grenseoverskridende vandringsled. Det ble utpekt fire delområder som skulle belyses i prosjektet: Vannkraft og mineraler Handel, turisme og næringsliv De samiska næringene Infrastruktur Rapporten fra prosjektet konkluderte med følgende: Utveckling av samverkan mellan turistföretag och -organisationer över gränsen med mål att utveckla gemensamma produkter och gemensam marknadsföring med inriktning på hållbar natur- och kulturturism. Stetind, Laponia m fl kan vara varumärken i den utvecklingen. Gemensam kartläggning av den hållbara natur- och kulturturismen och möjligheter till samverkan/målkonflikt med utbyggt vägnät och exploatering av vatten- och vindkraft Fortsatt analys och konsekvensbeskrivning av exploatering och vägutbyggnadens effekter på de samiska näringarna. Fortsatt gemensam näringslivsutveckling baserad på samisk kultur och tradition Fortsatta utvecklingsinsatser i samverkan med näringslivet i syfte att förstärka affärskontakterna i området Fortsatt samarbete inom energiområdet mellan samhälle, energiföretag, samebyar m fl i syfte att samplanera kring möjligheterna att nyttja energiresurser i området Spesielt for Tysfjord kommune ble det konkludert med at en innsatts rettet seg mot økt turisme med pakketilbud og utvikling av produkter, vil ha stor betydning for en fortsatt næringslivsutveckling i området. Fig. 3: ”Samverkan för tilväxt Gällivare-Tysfjord” 6 2.3.2 Mulighetsstudie Stetind Tysfjord har en rekke unike turistmål som vil kunne komme til å bli svært viktige, og kanskje avgjørende, for kommunens og det lokale næringslivs