DOCSLIB.ORG

Rongaren Nr. 27 – Desember 2005 – 10

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rongaren Nr. 27 – Desember 2005 – 10 RONGARENRONGAREN INFORMASJONSBLAD FRA KONSERNET BRØDRENE RISA AS • NR. 27 – DESEMBER 2005 • 10. ÅRGANG Julen 2005 2 RONGAREN NR. 27 – DESEMBER 2005 – 10. ÅRGANG RONGAREN NR. 27 – DESEMBER 2005 – 10. ÅRGANG 3 KONSERNLEDER Bjarne Risa: “Rongaren” er et bedriftsblad for Om navnet: konsernet Brødrene Risa AS med Tobias, Håkon og Georg Risa vokste hovedvekt på de operative selskapene. opp på Rangen i Nærbø. (Dialekt: Omsetningsvekst i konsernet Bladet har ingen redaktør, men styres Rongjå). Da de startet som “spade- på dugnad med en representant entreprenører” for snart 60 år siden fra konsernet og en fra hvert av de fikk de kjennenavnet “Rongarane”, operative selskapene med Martin derfor heter bladet vårt “Rongaren”. Eskeland som koordinator. W For et par dager siden fikk jeg en plikter oss til å sette inn ca 50% av de våre rutiner er slik de må være. aktivitetsoversikt inn på bordet, den vi- nødvendige resursene. Vi har ikke avdekket noen al- ser en økning hittil i år på 23% i kon- vorlige hull i rutinene, men en sernet Br. Risa A/S. Omsetningen er kr Holt Risa AS har så langt i år en økning del innskjerpinger og presise- Innholdsfortegnelse 639 mill pr. 31.10.05 mot kr 519 mill i aktiviteten på ca 10%, og regner med ringer har vært nødvendig. samme tid i fjor. Resultatmessig kan vi et godt resultat. Takket være den nye Uhellet er for oss alle en alvor- Omsetningsvekst i konsernet 3 regne med ”noe bedre enn 2004” som pelemaskinen har selskapet klart å hol- lig påminnelse om risikoen var et godt år. de unna, Jærbetong AS har klart å hol- som er knyttet opp mot det vi Rongaren – en positiv utfordring 4 Av omsetningen i konsernet har Ri- de betongpeler til de forskjellige opp- holder på med, denne gangen Tomas Leire – målrettet og tålmodig 40 sa A/S ca 50%, A/S Betong og Jærbe- dragene. må vi takke forsynet for at der Næringsforeningen – best på verdiskapning 41 tong AS ca 20% hver og Holt Risa ca ikke gikk menneskeliv, og sør- 10%. Jærbetong AS har den største aktivitets- ge for at slikt ikke kan skje i fremtiden. Flere bygg med slipte betongelementer 5 økning med ca 60% i forhold til fjorå- Klargjøring av tomta til AS Betong på Skurve 6 Risa A/S er ferdig med rensingen på Ro- ret. Det er spesielt Peleproduksjonen Arbeidene på Skurve er nå kommet senberg Øst, dette har så langt vært et som drar opp. Heldigvis startet vi i tide godt i gang, tomten for den nye fabrik- Nor Element AS ble etablert i 1999 7 godt oppdrag som har gått etter planen. med det nye blandeverket, det fungerer ken begynner å ta form. I tillegg er Risa Tre generasjoner Krogedal i AS Betong/Lærling 8 Jeg nevner dette spesielt fordi det er utmerket og gir flere positive bivirk- A/S i gang med å bygge ny ”Skurveveg” Berge barneskole/Hiland burettslag 9 første gang vi påtar oss oppdrag med ninger i form av øket fleksibilitet. Byg- slik at atkomsten fra Ålgårdsiden blir Marstrands Have, København 10 rensing av forurensede industritomter. ging og igangkjøring av det nye blande- slik den må være. Monteringsarbeid på Vetco Aibel, Forus 11 Slike forurensede områder er der verket er gjennomført meget profesjo- mange av i Norge, men foreløpig har nelt med A/S Betong eier 50% av Nor Element ikke myndighetene prioritert å gripe Norodd Reime som prosjektleder. AS som nå er godt i gang med den snu- Rekordåret 2005/Bilder fra arbeidssituasjoner 12 fatt i denne utfordringen. operasjonen jeg nevnte i sommernum- Sigmund Nesvik AS 14 A/S Betong har også en kraftig økning i meret. Fabrikken på Gismerøy har nå Peleavdelingen 15 Risa A/S har nå drevet vegvedlikehold forhold til fjordåret, så langt er omset- kommet opp på et meget bra nivå både Sprøytebetongarbeid i Gloppedalen 16 på kontrakt i to år. I løpet av denne ti- ningsøkningen ca. 20% med god ordre- med hensyn til kvalitet som volum. Fa- Nytt blandeverk/Sprøytebetong 17 den har den gjengen som har ansvaret reserve inne forventer vi et godt årsre- brikken i Kristiansand går også meget En dag i en betongsjåførs liv 18 for vedlikeholdet utviklet en høy kom- sultat. bra. petanse, og også et høyt ambisjonsnivå Fabrikken i Marnadal er på rett veg, om å komme videre. Det alvorlige uhellet på pasientsykehu- men her var der et langt ”etterslep” som Med fokus på peling 19 I tillegg til en høy aktivitet på an- set i Stavanger er en stor belastning for vi først nå begynner å se enden av. leggsiden har vi nå den helt spesielle si- hele organisasjonen. Vi i styret har etter Montasje med tilhørende prosjektledel- Jærens beste arbeidsplass/RS Prosjekt 22 tuasjonen at vi sammen med Stange- evne støttet opp for å holde motivasjo- se er fremdeles ikke på plass. Den nye Skanska AS 24 land Maskin AS har inngått et arbeids- nen oppe. organisasjonen fungerer godt. Admi- Langaker fjellboring/Hei gutter 25 fellesskap for å kunne påta oss oppdra- Randi Egeland satte umiddelbart i nistrasjonsbygget på Gimserøy blir på- get med den nye godsterminalen på gang en full gjennomgang av alle våre bygget en etasje rett etter nyttår, og i Risa åpen dag 26 Ganddal. Arbeidsfellesskapet blir orga- rutiner, og har også benyttet seg av eks- Kristiansand tar vi sikte på å bygge et Risa i ”utlendinghet” 28 nisert som et eget selskap der vi for- tern hjelp for å skaffe sikkerhet for at nytt lagerbygg på I forbifarten 30 500 kvadratmeter med kontor, gar- Oppussing 32 derobe og spiserom i andre etasje. Må- Teambuilding i Lyngdal 33 let er å ha dette ferdig til sommeren. Hei, så var det Rongartid igjen/Jubilanter 34 Til slutt vil jeg takke dere alle for godt Konetur 35 utført arbeid med humør og motiva- sjon, og ønsker dere alle en velfortjent Estetikk i uterommet 36 juleferie. Rapport fra SJT Renovasjon AS 38 Nærbø den 23. november 2005 4 RONGAREN NR. 27 – DESEMBER 2005 – 10. ÅRGANG RONGAREN NR. 27 – DESEMBER 2005 – 10. ÅRGANG 5 SJEFREDAKTØR Kåre Skretting: DAGLIG LEDER Randi S. Egeland: Rongaren – Flere nye bygg med slipte en positiv utfordring betongelementer W Dette er Rongaren nr. 27, bjørn Skrettingland engasjert seg aktivt hovedmålgruppen. Vi legger stor vekt W Nå er en travel høst på hell, det har Nå skal vi levere veggelement med slip- Vi går mot en vår med mye det er 14 år siden den første for å profilere A/S Betong og Jærbetong på å få inn gode bilder av de ansatte i vært god aktivitet i alle avdelinger hele te innsider til Prima Kjøtt AS sitt nye godt arbeid, så vi må brette spede begynnelsen ble laget. AS på en fordelaktig måte. For A/S Be- forskjellige arbeidssituasjoner slik at året. anlegg på Nærbø v/ Kvia AS. opp ermene og stå på i alle Rongaren nr. 22 juni 2003 var tong har Irene Pollestad vært en dyktig venner og kjente kan se hva som fore- Omsetning for 2005 vil lande på ca Svært gode tilbakemeldinger fra ledd. den første ”konsernutgaven”. og kreativ ”redaktør” Jærbetong AS en- går. Kunder, leverandører og andre for- 136 mill, dvs. 20 % økning fra i fjor. Marine Harvest på Hjelmeland og Gil- Men først står en velfor- gasjerte for et par år siden Kjell Heske- retningsforbindelser er også målgrup- de Agro i Egersund gjorde at valget falt tjent juleferie for døren, håper Opptakten var en ”Risainfo” stad som ”redaktør” for sitt stoff, Kjell per, vi har derfor forsøkt å få frem stoff Slipte fasadeelement til Marstrands Ha- på slipte overflater. Kjekt å få levere alle får slappet av og kost seg som Knut Terje og Bjarne Risa løste dette på en profesjonell måte. På med litt variert innhold, m.a. har vi ved ve i København og elementer til Vetco slipte element i et næringsmiddelbygg sammen med familie og ven- dro i gang i 1991. I 1995 var grunn av sykdom kan han ikke lenger presentasjon av personer, bedrifter og Aibel har vært de to store prosjektene igjen. ner. Arild Gausland lastebilsjåfør i hjelpe oss. Rongaren vil nytte anled- kommuner forsøkt å vise noe av bred- vi har jobbet med etter sommerferien. firmaet og tilbød seg å gjøre ningen til å takke Kjell for gode bidrag den i byggebransjen og endringene Ønsker alle sammen en noe mer med interninformasjonen. Det med godt humør! som har funnet sted de siste 40 årene. Vi utvikler stadig nye ting pga av etter- God jul og et Godt nytt år. resulterte i første nummer av Rongaren For min egen del har arbeidet med spørsel fra kunder. Vi har levert benker Randi som kom i 1996, og fra da av fast to Anne Margrethe Skretting har ansvaret Rongaren vært en positiv utfordring, av glassbetong til NCC, Kjelvene Fol- ganger i året. for stoffet fra Holt Risa AS, og Bjørn Ri- jeg har deltatt fra 1998. Når jeg med kepark i Stavanger. Det er spennende å sa har ansvaret for stoffet fra Risa A/S. dette avslutter mitt oppdrag som ”sjef- se hvordan en kan benytte resirkulerte I begynnelsen var hvert nummer et Bjørn`s Hage & Anlegg AS og SJT redaktør” vil jeg nytte anledningen til å materialer. skippertak med dugnad fra forskjellige AS har som ”venner” av familien fått lov takke for godt samarbeid og ønske lyk- ansatte. Da Arild Gausland sluttet viste til å disponere en side hver i hvert ke til videre. Ordrereserven er meget god, og det er Benk av glassbetong til Kjelvene det seg straks at neste utgave skulle la- nummer, dette har de utnyttet på en gledelig at slipte overflater selger som Folkepark, prøvesittes av kranfører ges uten en slik ildsjel var det nødven- god måte med gode presentasjoner av aldri før.
Load more

Recommended publications
  • Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
    SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................
    [Show full text]
  • Vedlegg B Sammenfatninger
    Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren.
    [Show full text]
  • Kulturarenaplan 2014 - 2020
    2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Tiltak for Gående
    Hidlefjorden 13 Tiltak for gående Byfjorden 13 13 E E39 Tau RANDABERG SOLA STAVANGER 1 Kyrkjeveien 18 Sola kulturhus 33 Bergelandstunnelen 521 2 Visteveien 19 Solatorget 34 Lagårdsveien Musegata E Åmøyfjorden 13 3 Goa skole 20 Sande skole 35 Kongsgata 7 Randaberg 4 8 4 Grødem skole 21 Dysjaland skole 36 Våland skole 13 5 6 5 Randaberg sentrum 22 Sande skole 37 Paradissvingen 1 6 Nye Harestad skole 23 Skadberg skole, Eikeberg barnehage 38 Stavanger stasjon 2 Jørpeland 7 Krystallveien, Ryggveien 24 Skibmannsvegen 39 Arne Rettedals gate 3 E39 Idsefjorden 42 E39 8 Grødem skole 40 Gausel skole 25 Myklabergvegen 13 41 26 Myklabergvegen X Myklaberglia 41 Stavanger konserthus Kvernevik STAVANGER SANDNES 27 Varabergveien X Forusbeen 42 Tastarustå skole E39 50935 9 Helsehuset, Trones skole 28 Røynebergsletta 43 Austhallet 29 4439 38 30 509 Sanddal 33 509 34 10 Buggeland skole 29 Krabbavikveien 44 Stokkaveien 36 37 11 Figgjo skole 30 Havveien Tananger24 13 12 Langgata 31 Moseidsletta E39 13 Eidsvollsgata og Kirkegata 32 Røynebergvegen E39 14 Øygard skole 43 Høgsfjorden 44 15 Lunden 16 Postveien 516 17 Bogafjell skole Gandsfjorden 25 13 509 509 31 26 28 E39 32 40 E39 509 18 Sola19 20 Forus o 44 Hølen 22 23 27 13 510 516516 13 E39 16 13 44 9 13 510 13SANDNES44 12 Stangaland 15 21 14 508 13 44 510 3 Ganddal E39 505 17 44 10 E39 507 Oltedal 505 510 Orstad Kleppe E39 507 Figgjo 11 45 Klepp 44 2018 2019 2020 Ferdig Kvernaland E39 Hidlefjorden 13 Tiltak for sykkel Byfjorden 13 13 E E39 Tau PROSJEKTERING/UNDER BYGGING MINDRE TILTAK 1 Elvegata, Gjesdalveien – Julie Eges gate 1 Fv.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket
    On track in 2008 A brief look at the activities of Jernbaneverket Director General Elisabeth Enger is preparing for record railway investments and recruiting more and more young people to Jernbaneverket, the Norwegian National Rail Administration ALL ABoard! 155 years of Norwegian Contents railway history All aboard! 155 years of Norwegian railway history 2 1854 Norway’s first railway line opens, linking Kristiania As Jernbaneverket’s new Director General, I see a high level of commitment to Key figures 2 (now Oslo) with Eidsvoll. the railways – both among our employees and others. Many people would like 1890-1910 Railway lines totalling 1 419 km are built in Norway. All aboard! 3 to see increased investment in the railway, which is why the strong political will 1909 The Bergen line is completed at a cost equivalent to This is Jernbaneverket 4 the entire national budget. to achieve a more robust railway system is both gratifying and inspirational. 2008 in brief 6 1938 The Sørland line to Kristiansand opens. Increased demand for both passenger and freight transport is extremely positive Working for Jernbaneverket 8 1940-1945 The German occupation forces take control of NSB, because it is happening despite the fact that we have been unable to offer our Norwegian State Railways. Restrictions on fuel Construction 14 loyal customers the product they deserve. Higher funding levels are now providing consumption give the railway a near-monopoly on Secure wireless communication 18 transport. The railway network is extended by grounds for new optimism and – slowly but surely – we will improve quality, cut Think green – think train 20 450 km using prisoners of war as forced labour.
    [Show full text]
  • Malmheim Og Soma Kulturmiljøer Og Kulturminner
    Kart 1888 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historie og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Automatisk fredete kulturminner er ikke omtalt her. For informasjon om disse se Riksantikvarens database Askeladden. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 15.06.2020 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER INNHOLD Kart over registrerte kulturminner ....... 2 Naturgrunnlag .................................... 3 Historie og næring .............................. 6 Gårdene ........................................ 6 Andre næringer ........................... 10 Ferdselsårer ................................ 10 Fellesskapets kulturminner .......... 13 Sentre ......................................... 14 Forsamlingshus ........................... 16 2. verdenskrig .................................. 17 Kulturmiljøer i Malmheim Soma ............................................... 19 Støttepunkt Leanuten ............. 19 Støttepunkt Heigre.................. 19 Luftvernbatteriet Somanuten... 20 Pansersperring ....................... 22 Registreringsoversikt, nøkkeltall ....... 23 Kilder ............................................... 25 Grunnleggende elementer og strukturer som er viktige å ivareta • Det åpne jærlandskapet forsterket av lange linjer med steingarder og trerekker langs veiene. • Kanalene som dokumenterer en ekspansiv periode i det jærske jordbrukslandskapets
    [Show full text]
  • 533778 FULLTEXT03.Pdf (10.56Mb)
    ANALYSE Jeg ønsker med denne delen av oppgaven å gi et innblikk i stedet og hvordan dette ligger i ANALYSE tilknytning til by og land. Jeg har valgt å dele analysen i to deler. I den første delen legges fakta på bordet. Her kommer det fram ting som på mange måter er målbare. I den andre delen har jeg fokuset på min opplevelse av tomta og hvordan den fremsto for meg da jeg besøkte den. [Kilde: Øglændmagasinet] Sandnes ligger i Rogaland fylke. Byen har en i dag med blant annet forskningsinstitusjoner og sentral plassering som knutepunkt i området Nord- bygging av oljerigger i Gandsfjorden. Data, handel Jæren. Herfra kommer man seg lett til andre steder og forretningsmiljø er også viktige næringer for byen. i Rogaland ved bruk av bil og båt, og med fly (fra Sola lufthavn) eller tog til destinasjoner lengre unna. I 2011 fikk Sandnes kommune prisen Norges I 2010 feiret Sandnes jubileum. Det var da 150 år kulturkommune. Dette etter å ha vært Europeisk siden Sandnes ble ladested og egen kommune. kulturhovedstad sammens med Stavanger i 2008. Sandnes kommune [Kilde: Wikipedia] Innbyggertallet i Sandnes har økt mye de siste 30 årene og et årlig gjennomsnitt på 1,9% økning gir “Europeisk kulturhovedstad 2008 byen tilnavnet “Norges hurtigst voksnede”. Sandnes markerte sin styrke, sitt engasjement og sitt mangfold som Europeisk kulturhovedstad sammen med Stavanger og Rogaland Rogaland fylke Mye som følger av grunnforholdene i området fylkeskommune. Et nytt regionalt vitensenter, Sandnes vitenfabrikk, [Kilde: Wikipedia] åpnet også sine dører i mai 2008. (hovedsaklig bestående av leire) ble Sandnes kjent for sin teglverk- og pottemaker-industri, som Sandnes kommune ble tildelt prisen som Norges kulturkommune startet rundt år 1800.
    [Show full text]
  • Nedgravde Containere Til Deg Som Bruker De Nedgravde Containerne
    Informasjon fra kommunen Gjør verden litt grønnere. Sorter matrestene. Nedgravde containere Til deg som bruker de nedgravde containerne Du er tilknyttet et renovasjonssystem med nedgravde avfalls- containere. I disse containerne kan du bli kvitt papp/papir, bioavfall og restavfall. I tillegg har enkelte boligområder også eget innkast for plastemballasje. Sandnes kommune tilbyr imidlertid sine abonnenter en rekke andre tjenester som også inkluderer din husholdning. Blant annet innsamling av farlig avfall og grovavfall, mottak av juletrær og hageavfall, samt bruk av miljøstasjoner for glass- og metallemballasje. 1. Slik bruker du de nedgravde containerne Du “vekker” innkastet Husk å holde det rent og ryddig rundt avfallsstasjonene. Sett aldri ved å ta hånden midt på displayet. avfall ved siden av containerne. Dersom en container er full eller blokkert, så ta med deg avfallet igjen og kontakt kommunens Servicekontor på telefon 51 33 60 00. 2. Husk at avfallet skal være sortert på forhånd og at matavfallsposer For å åpne luken legger skal være godt knyttet igjen. Pass på at luken går igjen etter bruk, du brikken med flatsiden gi den eventuelt en liten dytt. Ikke fyll oppi luken så mye avfall, på nedre del av “brikke- bildet” i displayet, evt eller så store gjenstander, at avfallet ikke faller ned i containeren. dra den litt nedover. Mistet nøkkelbrikken? Kontakt Servicekontoret ved spørsmål om Ta kontakt med vaktmester eller styret • kjøp av nøkkelbrikker der du bor, eventuelt Servicekontoret på • feil på nedgravde containere telefon 51 33 60 00. Husk at brikken • ekstra matavfallsposer skal følge huset/leiligheten ved salg/ • bestilling av beholder for farlig avfall og innespann for bioavfall utleie.
    [Show full text]
  • STANGELAND Kart 1855
    STANGELAND Kart 1855 KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historie og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Automatisk fredete kulturminner er ikke omtalt her. For informasjon om disse se Riksantikvarens database Askeladden. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 15.06.2020. STANGELAND KULTURMILJØER OG KULTURMINNER INNHOLD Registreringkart ................. 2 Naturgrunnlag .................... 3 Historie og næring ............. 4 Gårder og utbyggingsmønster ........ 4 Forstaden Stangeland .... 6 Ferdselsårer ................. 13 Andre næringer ............ 15 Fellesskapets kulturminner ................. 16 2. verdenskrig .............. 17 Kulturmiljøer i Stangeland 17 Ved Solaveien og Postveien ................. 17 Oalsgata 25–31 ........ 18 Stangeland Mølle...... 19 Grunnleggende elementer og strukturer som er viktige å ivareta Småhusmiljø Solaveien ................. 20 • Innfartsveier fra forskjellige lag av historien. Historiske Stangelandslunden ... 21 strukturer som sammen med tilknyttet bebyggelse forteller om utvikling i bosetting, næring og samfunnslag. Registreringsoversikt, nøkkeltall ......................... 24 • Vassdragene Stangelandsåna og Oalsbekken, grunnleggende Kilder ............................... 26 for utviklingen av flere av Sandnes historiske industrier. Viktige premiss for bydelens fysiske utforming. • Bevarte kulturminner og kulturmiljøer
    [Show full text]
  • BOLIGBYGGING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING - Hvilke Sammenhenger?
    Arvid Strand BOLIGBYGGING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING - hvilke sammenhenger? Analyse av grunnkretsdata i Sandnes kommune 1994-2004 NOTAT 2006:112 Tittel: Boligbygging og befolkningsutvikling - hvilke sammenhenger? Analyse av grunnkretsdata i Sandnes kommune 1994-2004 Forfatter: Arvid Strand NIBR-notat: 2006:112 ISSN: 0809-6929 ISBN: 82-7071-604-9 Prosjektnummer: O-2405 Prosjektnavn: Generasjonsskifte i Sandnes Oppdragsgiver: Sandnes kommune Prosjektleder: Arvid Strand Referat: Sandnes ønsker ved revisjon av kommuneplanen et sikrere grunnlag for beslutninger om framtidig boligbygging og tilhørende nødvendig sosial infrastruktur. Notatet presenterer analyser av boligbygging og befolkningsendring i alle grunnkretser i Sandnes i perioden 1994-2004. Analysen viser at grunnkretser med lite boligbygging i forhold til omfanget av eksisterende boligmasse med stor sannsynlighet får befolkningsnedgang. Også den interne flyttingen mellom bydelene er avhengig av boligbyggingen i bydelene. Positiv intern netto flyttebalanse i perioden 1995-2003 har bare bydeler hvor boligbyggingen har vært av et visst omfang. Resultatene av analysen anvendes til å anslå endringer i antallet barn, ungdom og eldre i ulike bydeler i kommende tiårsperiode om gjeldende boligbyggeprogram følges. Konsekvensene for utnyttelsen av eksisterende skolekapasitet belyses. Sammendrag: Norsk Dato: Mars 2006 Antall sider: 44 Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Sinsenvn. 47 B, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: 22 95 88 00 Telefaks: 22 22 37 02 E-post: [email protected]
    [Show full text]