VENNESLA KOMMUNE

Rapporttype Planbeskrivelse

2016-02-18 Rev. 2016-05-19

OMRÅDEREGULERING N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK 3 (108)

OMRÅDEREGULERING N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Oppdragsnr.: 1350009893-001 Oppdragsnavn: Støleheia - planarbeider Dokument nr.: 1 Filnavn: 16-05-11 Planbeskrivelse Stølen

Revisjonsoversikt

Revi- Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av sjon

2016/01/20 - ELB/LJS GSK/LJS/HAL JBS/ELB A 2016/01/22 Foreløpig Kulturminner ELB/LJS LJS/HAL ELB B 2016/02/18 Etter administrativ gjennomgang ELB ELB Vennesla K C 2016/03/03 Etter vedtak Bygg- og miljøutvalget ELB ELB Vennesla K D 2016/05/19 Etter off. ettersyn ELB/JBK ELB/JBK Vennesla K

Rambøll Adresse Postboks 116 NO-4662 Kristiansand T +47 99 42 81 00 Epost: [email protected] www.ramboll.no

4 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

INNHOLD

1. HENSIKTEN ...... 9 1.1 Forslagsstiller og rådgiver ...... 9 1.2 Hensikten med planen ...... 9 2. BAKGRUNN ...... 10 2.1 «En del av det grønne skiftet» ...... 10 2.2 Hvorfor Vennesla ...... 10 2.3 Målet ...... 11 3. PROSESS ...... 12 3.1 Oppstartsmøte ...... 12 3.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning (KU) ...... 12 3.3 Planprogram ...... 12 3.4 Varsel om oppstart ...... 12 3.5 Plandokumentene ...... 13 3.6 Medvirkning ...... 13 3.6.1 Folkemøte ...... 13 3.6.2 Andre møter ...... 13 4. OVERODNETE RAMMEBETINGELSER ...... 14 4.1 Statlige planer og føringer ...... 14 4.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 14 4.1.2 Rikspolitiske retningslinjer og føringer i lovverk ...... 14 4.2 Regionale planer ...... 14 4.2.1 Regional plan for Kristiansandsregionen 2011 – 2050 ...... 14 4.2.2 Regionplan for Agderfylkene 2020 ...... 15 4.2.3 Kommunale (overordnede) planer ...... 15 4.2.4 Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 (Hefte 1, revidert) ...... 16 4.2.5 Reguleringsplaner ...... 16 5. DAGENS STATUS ...... 18 5.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 18 5.1.1 Gamle Stølenveg ...... 19 5.1.2 Myke trafikanter og kollektivtrafikk ...... 20 5.1.3 Parkering ...... 21 5.1.4 Tekniske anlegg ...... 21 5.2 Landskap ...... 21 5.3 Naturmiljø og -resurser ...... 22 5.4 Elv og vann ...... 23 5.5 Friluftsliv ...... 24 5.6 Kulturminner ...... 24 5.7 Miljøforhold ...... 24 5.8 Eksisterende virksomheter ...... 25

Rambøll

N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK 5 (108)

6. ALTERNATIVER ...... 27 6.1 Skisseforslag ...... 27 6.2 Adkomstløsninger ...... 29 6.3 Utbyggingsforslag ...... 30 7. KONSEKVENSUTREDNING ...... 31 7.1.1 Om konsekvensutredning ...... 31 7.2 Grunnlaget for konsekvensvurderingen ...... 32 7.3 Landskapsbilde ...... 33 7.3.1 Dagens situasjon ...... 33 7.3.2 Planens omfang ...... 34 7.3.3 Konsekvens ...... 34 7.3.4 Avbøtende tiltak...... 35 7.4 Naturressurser ...... 35 7.4.1 Dagens situasjon ...... 35 7.4.2 Planens omfang ...... 38 7.4.3 Konsekvens ...... 38 7.4.4 Avbøtende tiltak...... 39 7.5 Naturmiljø ...... 39 7.5.1 Dagens situasjon ...... 39 7.5.2 Planens omfang ...... 41 7.5.3 Konsekvens ...... 41 7.5.4 Avbøtende tiltak...... 42 7.6 Friluftsliv og nærmiljø ...... 42 7.6.1 Dagens situasjon ...... 42 7.6.2 Planens virkning ...... 44 7.6.3 Konsekvens ...... 45 7.6.4 Avbøtende tiltak...... 45 7.7 Vannmiljø og hydrogeologi ...... 46 7.7.1 Dagens situasjon ...... 46 7.7.2 Planens virkning ...... 47 7.7.3 Konsekvens ...... 48 7.7.4 Avbøtende tiltak...... 49 7.8 Ras- og steinsprangfare ...... 49 7.8.1 Dagens situasjon ...... 49 7.8.2 Planens virkning ...... 49 7.8.3 Konsekvens ...... 50 7.8.4 Avbøtende tiltak...... 50 7.9 Hydrologi ...... 50 7.9.1 Dagens situasjon ...... 50 7.9.2 Planens virkning ...... 51 7.9.3 Konsekvens ...... 51 7.9.4 Avbøtende tiltak...... 52 7.10 Kulturminner og kulturmiljø ...... 52 7.10.1 Dagens situasjon ...... 53 7.10.2 Planens påvirkning ...... 54 7.10.3 Konsekvens ...... 55 7.10.4 Avbøtende tiltak...... 55 8. PLANFORSLAGET ...... 56 8.1 Planens avgrensning og reguleringsformål ...... 56 8.2 Om utbygging og utforming...... 58

Ramboll

6 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

8.2.1 Utforming av bebyggelsen ...... 58 8.2.2 Utforming av sonene ...... 59 8.3 Utbyggingstakt ...... 62 8.4 Krav til videre byggeprosess ...... 63 8.4.1 Tekniske planer ...... 63 8.4.2 Utomhusplan ...... 64 8.4.3 Situasjonsplan ...... 64 8.4.4 Sikringsplan ...... 65 8.5 Visualisering ...... 65 8.6 Beskrivelse av de ulike reguleringsformål ...... 67 8.6.1 Bebyggelse og anlegg ...... 67 8.6.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 69 8.6.3 Grønnstruktur ...... 70 8.6.4 Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift ...... 70 8.6.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone...... 71 8.6.6 Hensynssoner og båndleggingssoner ...... 71 8.6.7 Rekkefølgebestemmelser ...... 72 8.7 Om planen ...... 72 8.7.1 Vann og avløp ...... 72 8.7.2 Overvannshåndtering ...... 73 8.7.3 Strøm – effekt behov ...... 73 8.7.4 Produksjon av overskuddsvarme ...... 74 8.7.5 Resirkulering ...... 74 8.7.6 Forurensning ...... 75 8.7.7 Miljøoppfølgingsprogrammer ...... 75 8.7.8 Vegstandarder ...... 75 8.7.9 Kollektivdekning og myke trafikanter ...... 76 8.7.10 Trafikkmengde ...... 76 8.7.11 Støy ...... 77 8.7.12 Sikkerhet og risikoanalyser ...... 78 8.7.13 Anleggsfasen ...... 79 9. VURDERINGER ...... 80 9.1 Samfunnshensyn ...... 80 9.1.1 Utvikling av grønn energi og ny industri ...... 80 9.1.2 Arbeidsplasser og næringslivet ...... 80 9.1.3 Kommunale utviklingsbehov ...... 81 9.1.4 Samlet vurdering ...... 82 9.2 Klima- og miljøhensyn ...... 82 9.2.1 Forurensningsloven ...... 82 9.2.2 Avfallshåndtering ...... 83 9.2.3 Transportbehov ...... 83 9.2.4 Støv ...... 83 9.2.5 Støy ...... 83 9.2.6 Samlet vurdering ...... 83 9.3 Energi...... 84 9.3.1 Overskuddsvarme ...... 84 9.3.2 Samlet vurdering ...... 84 9.4 Tilgrensende virksomheter ...... 84 9.4.1 Avfall Sør AS ...... 84 9.4.2 Statnett og Agder Energi Nett AS ...... 85 9.4.3 Samlet vurdering ...... 85 9.5 Teknisk infrastruktur ...... 86

Rambøll

N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK 7 (108)

9.5.1 Vei ...... 86 9.5.2 Vann og avløp ...... 86 9.5.3 Overvann ...... 86 9.5.4 Samlet vurdering ...... 86 9.6 Sanering av Krokvann ...... 86 9.7 Naturmangfoldloven (nml) ...... 87 9.7.1 Kunnskapsgrunnlaget (jf. nml § 8) ...... 87 9.7.2 Føre-var-prinsippet (jf. nml § 9) ...... 87 9.7.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning (jf. nml § 10) ...... 87 9.7.4 Avbøtende tiltak (jf. nml § 11) ...... 87 9.7.5 Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige driftsmetoder og alternativ lokalisering (jf. nml § 12) ...... 87 9.8 Universell utforming ...... 87 9.9 Friluftsliv og folkehelse ...... 88 9.10 Kulturminner og kulturmiljø ...... 89 9.11 Kriminalitetsforebygging ...... 90 10. SAMLET VURDERING AV PLANEN ...... 91 11. RISIKO OG SÅRBARHET ...... 94 11.1 Metode ...... 94 11.1.1 Risikomatrise ...... 94 11.1.2 Risikoreduserende tiltak ...... 94 11.1.3 Evaluering av risiko i anleggsfasen ...... 95 11.2 Evaluering av risiko - drift ...... 96 11.2.1 Risikomatrise ...... 96 11.2.2 Risikoreduserende tiltak ...... 96 11.2.3 Evaluering av risiko i driftsfase ...... 97 11.3 Konklusjon ...... 97 12. INNKOMNE INNSPILL...... 99 12.1 Innspill på oppstartsmelding og 1. gangs høring av planprogrammet99 12.1.1 Statlige og offentlige etater ...... 99 12.1.2 Andre virksomheter ...... 102 12.1.3 Privatpersoner ...... 102 12.2 Innspill etter revidert planprogram med høringsfrist til 23.10.2015.103 12.2.1 Statlige og offentlige instanser...... 103 12.2.2 Andre virksomheter ...... 105 12.2.3 Privatpersoner ...... 107 13. KILDER ...... 108 14. VEDLEGG ...... 108

FIGURLISTE Figur 1: Støleheia som lokasjon (Bulk Infrastructure AS 2014)...... 11 Figur 2: Utsnitt fra plankartet til Regional plan som viser Støleheia...... 15 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen for Støleheia i Vennesla kommune...... 16 Figur 4: Reguleringsplan for industriområde Støleheia, vedtatt 2005...... 17 Figur 5: Tverrsnitt Hø2 (SVV)...... 19 Figur 6: Gamlevegen inn til Stølen fra rv.9...... 19 Figur 7: Markering B av busstopp nord for avkjøring til Støleheia (Norgeskart.no). 20 Figur 8: Markering B av busstopp sør for innkjøring til Støleheia (Norgeskart.no). 21

Ramboll

8 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 9: Landskapsanalyse kart fra planprogrammet (Rambøll)...... 22 Figur 10: Oversikt over naturresurser (Rambøll)...... 23 Figur 11: Eksisterende støysituasjon (Rambøll 2015)...... 25 Figur 12: Tidlig utbyggingsskisse Bulk Infrastructure (Bulk Infractrucrure). ... 27 Figur 13: Utbyggingsskisse Bulk Infrastructure - august 2015 (Bulk Infrastrucure). 28 Figur 14: Arealskisse oktober 2015 (Rambøll 2015)...... 28 Figur 15: Illustrasjon av mulige interne veganlegg (Rambøll 2016). .. 29 Figur 16: Forslag til utbyggingssoner (Rambøll 2015)...... 30 Figur 17: Klassifisering av landskap (Rambøll 2016)...... 33 Figur 18: Registreingskart naturressurser (Rambøll 2015)...... 37 Figur 19: Klassifisering med hensyn til naturressurser (Rambøll 2015)...... 37 Figur 20: Klassifisering av naturmiljø (Rambøll 2015)...... 40 Figur 21: Registreringskart for nærmiljø og friluftsliv (Rambøll 2015)...... 43 Figur 22: Klassifisering av friluftsliv og nærmiljø (Rambøll 2015)...... 44 Figur 23: Klassifisering av vannmiljø (Rambøll 2015)...... 47 Figur 24: Områder definert med noe fare for ras (Rambøll 2015)...... 49 Figur 25: Avrenningsanalyse (Rambøll 2015)...... 51 Figur 26: Foreløpig oversikt over kulturminner (Rambøll 2016)...... 54 Figur 27: Eksempel på fylling med infiltrasjon (Rambøll 2016)...... 59 Figur 28: Eksempel på skjæring (Rambøll 2016)...... 60 Figur 29: Eksempel på skjæring (Rambøll 2016)...... 60 Figur 30. Prinsipper for avbøtende tiltak for å ivareta grønne verdier (Rambøll 2016). 61 Figur 31: Eksempel på modulbygg (Bulk Infrastructure)...... 62 Figur 32: Eksempel illustrasjon av utbygd sone 1 (Bulk Infrastructure)...... 62 Figur 33: Prinsipp fra 3D-modell (Rambøll 2016)...... 65 Figur 34: Oversiktsbilde tatt mot nord. Avfallsanlegget er nede i høyre hjørne (Rambøll 2016)...... 66 Figur 35: Oversiktsbilde tatt mot øst. Kristiansand Trafostasjon er opp i venstre hjørne (Rambøll 2016)...... 67 Figur 36: Oversiktsbilde tatt mot nordøst. Viser hele områdereguleringen (Rambøll 2016)...... 67 Figur 5: Tverrsnitt Hø2 (SVV)...... 69 Figur 37: Prinsipp tverrprofil (SVV)...... 76 Figur 38: Støy fra datalagringshaller – kjølevifter (Rambøll 2015)...... 77 Figur 39: Støy fra vei ÅDT lik 2000 (Rambøll 2015)...... 78 Figur 40: Illustrasjon av mulige ferdselsårer etter utbygging (Rambøll 2016). 89 Figur 41 Risikomatrise for anleggsfasen ...... 94 Figur 42 Risikomatrise for driftsfase ...... 96

Rambøll

1. HENSIKTEN

1.1 Forslagsstiller og rådgiver

Forslagstiller av områdereguleringen er Vennesla kommune. Kommunestyre ga i møte 18.06.2015 sin tilslutning til at Bulk Infrastructure AS (tidligere Bulk Eiendom AS) kunne i samarbeid og overenstemmelse med kommunen kunne stå for utarbeidelsen av områdereguleringen.

Bulk Infrastructure AS har siden 2006 utviklet og bygget en rekke store næringsparker for industri, lager og logistikk. Firmaet står bak etableringen av selskapet N01 Campus AS. Det er dette selskapet som vil være byggherre og skal utvikle N01 Stølen datalagringspark med tilhørende infrastruktur. N01 Campus AS ønsker å etablere en datalagringspark hvor det tilrettelegges for nasjonale og internasjonale kunder. Mer informasjon finnes her: http://bulk.no/real-estate-data-center/n01-campus/

Rådgivende ingeniører for utarbeidelse av områdereguleringen er Rambøll Norge AS. Rambøll er også rådgiver for det arbeidet som allerede har startet opp på Støleheia.

1.2 Hensikten med planen

Områdereguleringen skal ivareta muligheten for utvikling av datalagrinssenter og/eller annen industri/næringsvirksomhet på Stølen. Planområdet ligger avsatt til næringsvirksomhet i kommuneplanen og områdereguleringen skal gi nødvendige forutsetninger og hjemler til å kunne utvikle området.

Ramboll

10 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

2. BAKGRUNN

2.1 «En del av det grønne skiftet»

I verden er behovet for datalagring stort, og det øker dramatisk. Behovet dobles i snitt hver 18´de måned (Bulk Infrastructure AS). Dette gir utfordringer både med tanke på sikker og effektiv håndtering av data, plassering av datalagringssenter, økte kostnader og økt energiforbruk. Datalagring krever en enorm mengde energi. I dag drives eksisterende datalagringssenter i all hovedsak på energi produsert fra ikke fornybare resurser, for eksempel kull og olje. Med hensyn

til de utfordringene vi står overfor, på grunn av høyt utslipp av CO2, er den store økningen i datalagringssenter og deres enorme energibehov bekymringsverdig.

Norge produserer så og si all sin energi på fornybare energikilder. Energioverskuddet eksporteres til kontinentet for å bidra til ett grønnere energiforbruk der. Energien kjøpes blant annet opp av datalagringsanlegg i Danmark og Tyskland, som sikrer dem grønne sertifikater. Dette er likevel ikke nok, og den grønne energien fra Norge blir brukt for å dekke opp et energiunderskudd på kontinentet. Interessen for etablering av datasentre i Norge, og Norden, er økende, da man har mulighet for å koble seg direkte på fornybarenergikilder. I tillegg er det andre fordeler som et stabilt politisk klima som gir forutsigbare rammebetingelser, et klima som gjør kjølingsprosessene til anleggene lite energikrevende og at vi har overskudd på grønn energi.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. I Norge har vi betydelige ressurser i skogen, i havet og på land, kanskje til og med større ressurser enn de fossile vi baserer økonomien på i dag. Dette har blant annet gjort «Det grønne skiftet» til et nytt begrep i Norge. Et begrep som omhandler en moderne, grønn og bærekraftig fremtid hvor det som er gammeldags og forurensende er en saga blott. For Norge er dette sagt å kunne innebære en overgang fra «olje- og gasseventyret» til en «fornybarenergi eventyret».

2.2 Hvorfor Vennesla

N01 Campus AS ser et framtidig forretningspotensial i etablering av datalagringsparker, på samme måte som i Sverige, Danmark og Finland. Behovet for datalagring anses for å være en ny type industri som er «up and comming». N01 Campus AS vet at det er viktig å kunne tilby arealer som tilfredsstiller ulike krav og ønsker fra potensielle kunder verden over. Dette er kunder som er både små og store, eksempelvis Google, Facebook, Apple, Microsoft og lignende.

Etter nøye vurdering er det konkludert med at Vennesla, med Støleheia som lokalitet, er en perfekt lokalisering for en slik park. De viktigste kriteriene for at Støleheia er valgt som lokalitet for datalagringsparken er: - God og sikker tilgang til grønn energiforsyning - Fiberforbindelse til kontinentet bl.a. via Skagerak 4 kabelen (SK4) - Et stabilt og forholdsvis kaldt klima - Sentral beliggenhet til offentlig kommunikasjon som fly, jernbane og havn, og nærhet til Universitetet i Agder - Tilgang på større, ledige næringsareal - Få eksisterende etableringer i nærområdet

Dette er alle viktige kriterier som potensielle kunder ser på. Mange lokasjoner har flere av disse, men Støleheia har i vurderingen fått god score på alle kriteriene. Det eneste som gjenstår før utviklingen kan starte, er ferdigregulerte arealer.

Rambøll

Figur 1: Støleheia som lokasjon (Bulk Infrastructure AS 2014).

2.3 Målet

Målet med reguleringsarbeidet er å få tilrettelagte arealer for datalagringssenter, som kan tilbys til ulike kundegrupper. Dette vil si at enkelte områder vil utvikles helt ferdig med lagringshaller, maskinvare og infrastruktur. Disse arealene kalles «Cloud enabled». Andre områder vil kun reguleres, slik at kundene kan gjennomføre sin utvikling innenfor rammene av reguleringsplanen. Disse kalles «Green field site». Områdereguleringen N01 Stølen datalagringspark vil derfor ha behov for store arealflater med fleksible bestemmelser som sikrer at de ulike arealene kan utvikles med intern infrastruktur tilpasset den enkelte kunde.

Ramboll

12 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

3. PROSESS

3.1 Oppstartsmøte

29.04.15 ble det avholdt oppstartsmøte med Vennesla kommune. To viktige spørsmål ble hoved- diskusjonen på oppstartsmøtet; kravet om konsekvensutredning og tema, samt plantype. Konklusjonen ble krav om konsekvensutredning og gjennomføring av en områderegulering.

Etter dette har det blitt holdt jevnlige møter med kommuneadministrasjonen hvor ulike fagpersoner fra administrasjonen har deltatt. Målet har vært tidlig å få avdekket konflikter, krav og muligheter i planarbeidet.

3.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning (KU)

Kommunen har gitt tiltakshaver mulighet til å utarbeide en områderegulering, jf. plan- og bygningslovens (pbl) § 12-2 andre ledd. Områdereguleringen har en utstrekning på ca. 3110 daa og vil føre til utbygging på arealer som i kommuneplanen er avsatt til LNFR-område. Områdereguleringen vurderes derfor til å falle inn under § 2d i forskrift om konsekvensutredning. Vurderingen iht. forskriften er gjort av Vennesla kommune i samarbeid med Rambøll Norge.

I henhold til pbl § 4-1 skal det, som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet utarbeides for å trekke opp rammer for prosess og innhold i plandokumentene. Det defineres hva som skal utredes i planfasen og definerte utredninger skal ha relevans for beslutning om gjennomføring av tiltak. Gjennom arbeid med reguleringsplan og tilhørende utredninger, skal de fysiske forhold og konsekvenser av tiltak så godt som mulig avklares.

3.3 Planprogram

Planprogrammet var på høring i perioden 26.06.15 til 28.08.15. Parallelt med høringsperioden ble det arbeidet med en overordnet vurdering av tomter og veier i området. Dette arbeidet medførte at utbyggingsomfanget økte til også å gjelde en større del av LNFR-området i kommuneplanen, og mulighet for sanering (fjerning) av vannspeil. Det ble derfor vurdert som nødvendig å revidere planprogrammet og sende dette på ny høringsrunde. Varslingslisten ble også utvidet på grunnlag av endringen i utbyggingsomfanget. Planavgrensningen ble ikke endret. Revidert planprogram lå ute på offentlig ettersyn fra 11.09.15 til 23.10.15.

Alle merknader som kom inn i høringsperiodene ble vurdert som innspill til planprogrammet til videre planutforming.

Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret 17.12.15.

3.4 Varsel om oppstart

Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på Vennesla kommunes nettsider, Rambølls nettsider, samt i Vennesla tidene og Fædrelandsvennen med annonse 26.06.2015. Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister fra Vennesla kommune. Frist for uttalelser var 28.08.2015.

Det kom inn 26 skriftlige høringsuttalelser som både var rettet mot planprogrammet og oppstartsvarselet. Alle høringsinnspillene, også de som kom inn til revidert planprogram, er oppsummert og kommentert i kapittel 11.

Rambøll

3.5 Plandokumentene

Områderegulering vil bestå av følgende dokumenter i tillegg til planprogrammet: - Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Planbestemmelser - Plankart - ROS-analyse - Fagrapporter/notater - Illustrasjonsplan for veg

Plankart og bestemmelser utarbeides slik at de følger opp konklusjoner fra gjennomførte analyser og konsekvensutredning. Plankartet vil bli utarbeidet digitalt etter departementets og kommunens retningslinjer og leveres i SOSI-standard.

3.6 Medvirkning

3.6.1 Folkemøte

Mandag 05.10.2015 ble det avholdet et folkemøte i Vennesla Kulturhus. Peder Nærbø, CEO i Bulk Infrastructure AS, presenterte prosjektet N01 Campus Stølen. Rambøll, holdt ett innlegg om planprosessen. Folkemøtet hadde stort engasjement med ca. 100 deltakere/tilhørere. Naturinngrep, friluftsliv, både regionalt løypenett og lokalt løypenett og sikkerhet, var tema som ble diskutert på bakgrunn av spørsmål fra salen.

3.6.2 Andre møter

Prosjektet har gjennom hele prosessen hatt jevnlige møter med kommuneadministrasjonen. Det har også vært gjennomført enkeltmøter med Statnett, Agder Energi, fylkeskonservator i Vest- Agder fylkeskommune og daværende Fylkesmannen i Vest-Agder – miljøvernavdelingen.

Ramboll

14 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

4. OVERODNETE RAMMEBETINGELSER

4.1 Statlige planer og føringer

4.1.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

De nasjonale forventninger etter Plan- og bygningslovens § 6-1 ble for første gang fastsatt av Regjeringen 24.6.2011, revidert 12.06.2015. Forventningene skal følges opp i planleggingen etter Plan- og bygningsloven og legges til grunn for Statens deltaking i planleggingen og omfatter bl.a. følgende tema: - Gode og effektive planprosesser - Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling - Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

4.1.2 Rikspolitiske retningslinjer og føringer i lovverk Det finnes flere lovverk og statlige føringer som virker inn på planarbeidet. Det viktigste for dette arbeidet er nevnt under: - Statlig planretningslinje (SPR) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2014 - RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, T-2/08 - Retningslinjer for støy i arealplanlegging T-1442 (2012) - NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar - 0-vekst i biltrafikken (NTP) - Plan- og bygningsloven - Lov om kulturminner - Naturmangfoldloven - Vannressursloven - Forskrift om konsekvensutredning (2015) - Forurensningsforskriften - Vannressursloven

4.2 Regionale planer

4.2.1 Regional plan for Kristiansandsregionen 2011 – 2050

Gjennom en felles forpliktende arealpolitikk skal en legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Knutepunkt Sørlandet regionen.

Følgende føringer har betydning for planarbeidet:

- I punkt 8.12 om næringsarealer i Kristiansandsregionen nevnes Støleheia som et regionalt næringsområde som bør videreutvikles for virksomheter som miljømessig ikke passer inn nær boligområder. - Plasskrevende og transportrelaterte virksomheter skal som hovedregel lokaliseres i tilknytning til stam- og riksvei. Virksomheter som benytter tog/skip/fly, bør lokaliseres i nærheten av trafikknutepunktene for den aktuelle infrastrukturen.

Rambøll

Figur 2: Utsnitt fra plankartet til Regional plan som viser Støleheia.

4.2.2 Regionplan for Agderfylkene 2020

Aust Agder og Vest Agder fylkeskommune har i samarbeid utarbeidet en felles regionplan for Agder 2020. Hovedmålet i Regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene.

«Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling- fordi det bare er gjennom felleskap vi kan nå ambisiøse mål.»

Gjennom arbeidet med regionplanen, er det opprettet og utarbeidet flere mindre prosjekter og dokumenter som sammen utgjør regionplan for Agder 2020. Bl.a. er det opprettet et prosjekt for grønne datasentre på Sørlandet. En politisk samordningsgruppe vil framover rette et politisk trykk fra landsdelen til regjeringen, Stortinget og organisasjoner i næringslivet for å få realisert datasentre på Sørlandet.

4.2.3 Kommunale (overordnede) planer

Kommuneplanens arealdel 2011-2023 Kommuneplanens arealdel består i tillegg til plankart og bestemmelser også av retningslinjer.

§ 1.3 i hefte 2B gir retningslinjer for forhold som skal avklares i reguleringsplaner. Her trekkes det frem en rekke forhold som er relevante å se på i en planprosess. For denne planen er det viktig å trekke frem vurderinger knyttet til friluftsliv, natur- og miljøverdier, støy påvirkning, behov for energiforsyning, påvirkning av klima, påvirkning av samfunnsstrukturer og andre omliggende virksomheter.

I arealdelen er Støleheia avsatt til følgende formål: - Nåværende og framtidig næringsbebyggelse - Bebyggelse og anlegg (nåværende) - LNFR

I arealdelens planbeskrivelse er det sagt følgende om Støleheia: - I forbindelse med utvidelse og klargjøring av næringsområdet på Støleheia, vil det kunne åpnes for råstoffutvinning i dette området. - Støleheia videreutvikles som et regionalt næringsområde for virksomheter som miljømessig ikke passer inn nær boligområder.

Ramboll

16 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen for Støleheia i Vennesla kommune.

4.2.4 Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 (Hefte 1, revidert) Det er vedtatt en samfunnsdel 21.05.2015 hvor følgende hovedmål er satt under punkt 4.1.3 Næringsutvikling:

- Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling.

Strategien for bl.a. Støleheia industriområde er å legge til rette for å utvikle Støleheia som regionalt næringsområde.

4.2.5 Reguleringsplaner Det eksisterer en gjeldende reguleringsplan innenfor planområdet – «Industriområde Støleheia», vedtatt i 2005. Planen omfatter et areal på 255.622,8 m2 daa hvorav 123.350,4 m2 er regulert til industri- og lagerformål og 124.507,8 m2 til parkbelte og friluftsområder på land og i vann. Planen ble laget for å ivareta en eventuell utvidelse av Avfall Sør AS sitt anlegg. Avfall Sør AS har nå solgt dette arealet til N01 Campus AS.

For dette området er det allerede igangsatt grunnarbeider for å klargjøre for byggestart. Det skal etableres i underkant av 15.000 m2 datalagringsenheter. Dette vil bli et område som utvikles helt ferdig, såkalt «Cloud enabled», med lagringshaller, maskinvare og infrastruktur. Denne reguleringsplanen vil bli innlemmet i områdereguleringen.

Rambøll

Figur 4: Reguleringsplan for industriområde Støleheia, vedtatt 2005.

Ramboll

18 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

5. DAGENS STATUS

Planområdet ligger i et større sammenhengende natur- og friluftsområde på grensen mellom Vennesla og Kristiansand kommune,. Planområdet grenser mot anlegget til Avfall Sør AS og Kristiansand Trafostasjon, som er med på å dele opp det ubebygde preget. Dette er virksomheter som ikke er synlig før man beveger seg inn langs fv. 75. Annen bebyggelsen som finnes i nærområdet er i all hovedsak spredte bolig- og landbruksbyggets.

I luftlinjer er det (målt i fra Kristiansand Trafostasjon): - ca 4 km til Homstean - ca 4,5 km til Vennesla sentrum - ca 5 km til rundkjøring ved Mosby. Kjøreavstand til Mosby og Homstean er ca. 6-7 km.

Vennesla Homstean sentrum

Planområde

Mosby

Bilde 1: Planområdet plassert i kartet (Rambøll 2016)

5.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Atkomsten inn i området skjer fra rv. 9 og via fv. 75. Rett etter avkjøringen fra rv. 9, går fv. 75 i en tunell på ca. 200 meter. Fv. 75 går inn til Avfall sør sitt anlegg. Det er etablert et avkjøringsfelt på rv.9, ved avkjøringen til Støleheia, når man kommer fra sør.

Etter en konkret vurdering av fv. 75 standard i forhold til Statens vegvesens håndbok N100, og det som fremgår av informasjon om veien i tjenesten Vegkart (SVV,) vurderes fv. 75 å være en Hø2 veg - «Øvrige hovedveger, ÅDT 1500-4000 og fartsgrense 80 km/t». Siden vegen ble opparbeidet før gjeldende håndbok N100 trådte i kraft er det noe avvik fra dimensjoneringskravet. Dette gjelder i hovedsak kurvatur. Under vises et eksempel på tverrsnitt av Hø2 veg.

Rambøll

Figur 5: Tverrsnitt Hø2 (SVV).

ÅDT på fv. 75 er oppgitt i SVV sine databaser til å være 2000. Etter tilbakemelding fra virksomheten i planområdet er ÅDT justert ned til 1000. Dette er begrunnet i følgende: - Avfall Sør opplyser at de har en trafikk på ca. 75.000 kjøretøy pr. år og, et snitt på 300 biler pr. dag – 600 biler tur/retur. - Kristiansand Trafostasjon har 18 arbeidsplasser som generer 36 bilreiser pr. dag. - Det tas også høyde for noe annen trafikk knyttet til vedlikeholdsarbeider på virksomheten, landbruksdrift og trafikk i forbindelse med turområder.

5.1.1 Gamle Stølenveg

Den gamle vegen inn til Stølen, som delvis ligger i planområdet ble opprinnelig bygd for Kristiansand trafostasjon. Denne benyttes i dag som adkomstveg for bolighusene som ligger i området. Veien er skiltet som blindvei og sperres av bom nord for tunellen på fv. 75. Veien har en gjennomsnittlig bredde på 5 meter. Den har mulighet for oppgradering og breddeutvidelse, men det er en kritisk strekning ca. 200 meter inn hvor veien ligger trangt mellom Lona og fjellskjæring. Det er ønskelig å benytte denne vegen til beredskapsveg og gang-/sykkelveg, knyttet til kollektivstopp på rv. 9, inn i planområdet,

Figur 6: Gamlevegen inn til Stølen fra rv.9.

Ramboll

20 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

5.1.2 Myke trafikanter og kollektivtrafikk

Nærmeste bussholdeplasser ligger på rv. 9 både sør og nord for innkjøringen, tilknyttet eksisterende boligbebyggelse. Det er ikke fortau eller gang- sykkelvei langs rv. 9 på trekningen sør og nord for Støleheia. Ved bebyggelsen i nord er restene av gamlevegen funksjonell som gangstrekning og adkomst for boligen. Denne knytter seg fra busstoppet mot nord og ned til den gamle vegen til Stølen.

B B

Figur 7: Markering B av busstopp nord for avkjøring til Støleheia (Norgeskart.no).

Ca. 180 meter sør for innkjøringen til Støleheia ligger det busstopp. Langs hele denne strekningen ligger rv. 9 mellom Høyebekken og fjellskjæring. På disse 180 meterne er det bratt både ned mot høydebekken på østsiden og bratt opp på vestsiden. Arealer for å kunne tilrettelegge for mye trafikanter er små.

Rambøll

B

B

Figur 8: Markering B av busstopp sør for innkjøring til Støleheia (Norgeskart.no).

5.1.3 Parkering

Parkeringsareal knytte til hovedturløypa ligger ved anlegget til Kristiansand Trafostasjon, se mer under kap 5.2. Det er et liten parkeringsareal ved stien ned til Eptevann ved Rv.9, men denne er markert som privat. Andre opparbeidede parkeringsplasser finnes ikke i planområdet, men det er enkelte lommer langs veien hvor det kan settes biler.

Nærmeste større parkeringsareal er ved bensinstasjonen og rasteplassen på Stemmen nord for planområdet.

5.1.4 Tekniske anlegg

Eksisterende avløpsnett i området er knyttet til Avfall Sør sitt eget renseanlegg og vannforsyningen består av en 90 mm vannledning som er koblet til kommunalt anlegg ved Mosby. Utover dette finnes det ikke kommunale anlegg til vann og avløp i planområdet.

Støleheia er valgt blant annet på grunn av sin tilgjengelighet til energi. Dette medfører også at dette er et område med mange kraftlinjer som må hensyntas. Linjene tilhører både Statnett og Agder Energi.

5.2 Landskap

Den dominerende retningen i terrenget er øst-vest, med markante dalformasjoner og høydedrag nord og sør for daldragene. Helt vest i planområdets avgrensing går det et markant drag som er vannførende i retningen nord-sør. Flere av dalveggene er bratte og kan være utsatt for rasfare. Stølevarden markerer seg midt i området med 294 meter. Mot nord er det toppunkt på over 300 m.o.h. Her grenser området til Moseidvarden som er et populært turmål og utsiktspunkt hele året. Figuren under er hentet fra landskapsanalysen som ble gjort til planprogrammet.

Ramboll

22 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 9: Landskapsanalyse kart fra planprogrammet (Rambøll).

Det er flere vann innenfor planområdet. Mørkvann, Krokvann og Vatnedalsvann er de største. Mot nordvest grenser området til Engelsvann og mot sør til Lona og Eptevann. Det er også flere mindre vann som er knyttet opp mot bekkedrag i dalene. Det største bekkedraget er Rauåna som samler opp flere småbekker, blant annet Stølebekken, og renner ut mot Lindekleiv og Otra. Det er også flere myrområder innenfor planområdet. Det er ikke nedslagsfelt for drikkevann eller verna vassdrag i eller rundt planområdet.

5.3 Naturmiljø og -resurser

Støleheia utmerker seg ikke med hensyn til naturmiljø og naturtyper, og kan karakteriseres som et område som er typisk for Sørlandet med hensyn på naturmiljø. Det er i forbindelse med planarbeidet gjort undersøkelser av naturmiljøet og biologiske verdier. Det henvises til fagrapport og konsekvensutredningskapittelet for mer informasjon.

Støleheia er stort sett skogdekt. Det er store arealer med god bonitet, spesielt i daldragene, hvor det både er barskog- og lauvskogområder. Vegetasjonen er skrinnere på høydedragene med grunnlendte områder med barskog og lavere bonitet. Følgende oversikt over skogressursene er gitt fordelt på de aktuelle grunneiendommene innenfor planområdet. Det henvises til konsekvensutredningskapittelet for mer informasjon.

Tabell 1: Oppsummering fra Skog og miljøplaner (Vennesla kommune 2016).

Type/ Gnr./bnr. 24/37 27/1 26/2 Total Produktivt skogsareal (daa) 974 641 131 1746 Tilvekst m3 294 208 53 555 Hogstkvantumprognose m3 167 139 47 353 Stående kubikkmasse m3 6.469 5.690 730 12.889

Rambøll

I området er det etablert flere traktorveier og slepetraseer og området har en betydning i skogbrukssammenheng. Flere steder er det turløypenett både regionalt og lokalt knyttet opp mot traktorveiene. Det finnes noen små arealer som er definert som dyrkbart areal. Disse er tilknyttet til eldre bebyggelse.

Figuren under viser en oversikt over naturressurser som er synlige terreng og på kart. Det som ikke er registrert er vilt, foruten ett vilttrekk, og bær/sopp osv.

Figur 10: Oversikt over naturresurser (Rambøll).

5.4 Elv og vann

Planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet for Otravassdraget, med sidevassdragene Rauåna og Høye bekken. Begge disse er viktig for produksjon av sjøaure og laks, men det er ingen av bekkene som er lakseførende i planområdet. Både Krokvann og Mørkvann er kunstige vann som antas demt opp i forbindelse med Høye fabrikker. Mørkvann brukes nå av Avfall Sør AS. Disse to vannene er knytte til Lona, nede ved rv. 9, som også er demt opp i forbindelse med Høye fabrikker. Det pågår en søknadsprosess (søknad om konsesjon) om tillatelse til rivning av Lona dammen. Søker er Høye fabrikker som ikke lengre ønsker ansvaret for vedlikeholdet når damanlegget ikke benyttes.

Høyebekken er Otras viktigste sidevassdrag. Tidligere var tilstanden preget av forurensing fra Høye fabrikker. Etter etablering av lukket ledning og nedleggelse av fabrikvirksomheten har ikke dette vært problematisk. Det har siden 2000 pågått kalkingsarbeid for å forbedre vannkvaliteten og dermed bedre produksjonsvilkårene for fisk. Fra planområdet drenerer Mørkvann, Korkvann Engelsvann, Eptevann (i mindre grad berørt av planområdet) og Vatnedalsvann ned til Lona og videre ut i Høyebekken.

Ramboll

24 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Rauåna er en mindre bekk som er knyttet til Otra. Rauåna har problemer knyttet til uttørking sommerstid, men antas likevel å være en god produksjonsbekk for ørret. Bekken blir kalket og er overvåket i forbindelse med annen utbygging på Støleheia.

5.5 Friluftsliv

Støleheia og Moseidheia er definert som et regionalt viktig friluftsområde, med en hovedturløype som starter ved nettstasjonen på Støleheia, og går nordover og østover. Området er mye brukt til friluftsliv av befolkningen i både Vennesla og Kristiansand, hele året. Det er anlagt en parkeringsplass ved trafoanlegget og på fine dager vinterstid er det for liten kapasitet på parkeringsplassen. Hovedturløypa kan også nås fra andre steder i kommunen, blant annet fv. 454 over Drivenesheia. Videre er det flere traktorveier/stier som kobler seg på hovedturløypa og videre inn i området, som kommer fra øst (Vennesla sentrum). På andre motsatt side av rv.9 kan man koble seg inn på hoveturløypa i Kristiansand kommune.

5.6 Kulturminner

I den foreløpige kulturminnerapporten fra VAF (2016) er følgende beskrevet om eksisterende funn i området.

“Med unntak av en mindre undersøkelse av innmarka nord for Stølen i 2014 er det ikke gjort registreringer i planområdet tidligere. Innen planområdets grenser er det tidligere registrert et brudle (ID 159420), to likkviler på Tjøregrovheia og ved Eptevann (ID 216208 og ID216200) og stednavnslokalitetene Gamle Øydgarden (ID 105040) og Øydgard (ID 105037) var funnmaterialet herfra. I tillegg finnes flere kulturminner som i sin tid ble lagt inn som uavklarte og relaterte til jakt- og fangst, herunder ei «felle» (ID 212834), en fangstinnretning under steinblokk (ID 212134), en mur inntil en steinblokk (ID 212135), to murer ut fra en annen steinblokk (ID 212132), steinstol sannsynligvis brukt under jakt (ID 212136) og en revebås (ID 29181).»

Høsten 2015 har det vært gjennomført arkeologiske registeringer i forbindelse med planarbeidet. Dette har gitt god kunnskap om verdiene i området, og viser at området har vært brukt i forbindelse med ferdsel og jakt. Fjellmannsveien som det finnes spor av flere steder i landsdelen er blitt dokumentert og flyttet med hensyn til hvor man trodde den gikk tidligere. Det er registrert et større antall ferdselsmerker i planområdet.

5.7 Miljøforhold

Man er ikke kjent med tidligere aktiviteter innenfor planområdet som kan ha vært forurensende, og det er ikke gjort funn i offentlige databaser utover noen steder med funn av svartlistearter. Gjennom befaring av området har det blitt registret enkelte steder med svartlistearter knyttet til lagringsplasser for masse, tidligere innmark og veikanter.

Det forutsettes at anlegget til Avfall Sør har egen rutine med hensyn til forhindring av forurensning. Dette er ikke vurdert videre i planarbeidet. Luktplager kan forekomme fra avfallsanlegg, og i enkelte deler av planområdet er dette markant, men varierer med vindretning og værforhold. Det er ikke registrert klager på anlegget på Støleheia i 2014. Det er ikke gjennomført målinger av luft og luftforurensning i forbindelse med planarbeidet, da dette vurderes som ikke relevant i forbindelse med utvikling av nærings- og industriområdet.

I forbindelse med planarbeidet er eksisterende støy målt og kartlagt. Utredningen viser at støy fra Kristiansand Trafostasjon er dominerende i området. På dagtid vil også støy fra Avfall Sørs gjenvinningsstasjon være dominerende sør i planområdet. Det er ikke gjort målinger langs strømlinjene, men her vil det også være støy som varierer med de klimatiske forholdene. På eksisterende veisystem er det lagt til grunn en ÅDT på 1000 med en fordeling på 300/700 (privatvei/fv.75). Oversikt over støyforholdene høsten 2015 er vist under.

Rambøll

Figur 11: Eksisterende støysituasjon (Rambøll 2015).

Det gjøres oppmerksom på at støyen fra de ulike kildene har ulike grenseverdier i T-1442 og det er derfor vist overlappende støysoner i stedet for sumstøy. Det henvises til fagrapporten for ytterligere informasjon.

5.8 Eksisterende virksomheter

I sør grenser planområdet mot Avfall Sørs avfallsanlegg. Dette er et interkommunalt selskap som har ansvar for avfallshåndtering i Kristiansandsregionen, og Støleheia er 1 av 3 avfallsanlegg i regionen. I tillegg til avfallsanlegget, driver Avfall Sør sammen med TT Anlegg, Støleheia pukkverk som selger subbus, maskingrus, pukk, grovknust masse og knust asfalt. Uttaket ligger inn mot planområdets avgrensing i sørøst og er forutsatt driftet i mange år fremover. Dette poengteres av Avfall Sør i sin uttalelse til oppstarten av planarbeidet.

I nord og vest grenser planområdet til trafoanlegget. På Støleheia går det flere EL-linjer av ulik styrke og i flere retninger, og linjene går igjennom planområdet. Både Statnett og Agder Energi er eiere av trafoanlegg og linjer, og forsyningen er knyttet til både regionale, nasjonale og internasjonale forbindelser. På Kristiansand trafostasjon jobber det pr. i dag 18 personer for Statnett.

Statnett har, som et ledd i utbyggingen av Østre korridor (Bamle – Kristiansand), utvidet transformatorstasjonen på Støleheia og oppgradert 300 kV traseen til 420 kV. Dette er gjort for å sikre forsyningssikkerheten til Sørlandet og tilrettelegge for økt bruk av kraft i regionen. Den nye kabelforbindelsen Skagerak 4 (SK4) mellom Norge og Danmark er også ferdig bygd og satt i drift. Dette er en kabeltrase som er lagt i bakken og går igjennom planområdet fra sørøst inn mot trafostasjonen. I tillegg er det opparbeidet en anleggsvei/driftsvei i tilknytting til

Ramboll

26 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

kabeltraseen, som også brukes av skogeiere på og rundt Stølen, jf. delkapittel om vegetasjon og skogbruk. Statnett har kommet med innspill til planarbeidet hvor de påpeker at en datalagringspark er effektkrevende og at dette må ivaretas og vurderes både i henhold til hvilke behov det vil bli for intern effektoverføring til datalagringsparken, men også om datalagringsparkens behov vil ha en konsekvens for effekten som går ut på det etablerte nettet. Dvs. om det er behov for ytterligere oppgradering og utvidelser av Statnett sitt anlegg.

Agder Energi har regionalnettforsyningsstasjon rett sør for Statnett sin trafostasjon, med linjer som går videre til Steinsfoss og Kulia. Agder Energi har påpekt et fremtidig behov for oppgradering av sine linjer og anlegg for å ivareta strømbehovet som utbyggingen vil ha, i tillegg til å oppgradere forsyningen på regionalnettet. Det er ingen permanente arbeidsplasser på Agder Energi sitt anlegg pr. i dag.

Rambøll

6. ALTERNATIVER

Utgangspunktet for planarbeidet har vært skisser fra Bulk Infrastructure AS som viser deres ønskede utbygging, basert på arealer de har rett til å benytte. Skissene var utgangspunktet for å vurdere hvilke muligheter og utfordringer som lå i området, og hvilke undersøkelser og befaringer som måtte gjennomføres tilknyttet planarbeidet.

6.1 Skisseforslag

Første skisse viser et tidlig forslag, før arbeidet med reguleringsplanen hadde startet. Denne dannet grunnlaget for utarbeidelse av oppstartsmeldingen og første utkast til planprogrammet. I denne skissen vises et konsept for utbygging med mindre bygg i vest og tomter for større bygg i øst. Avgrensingen av planområdet ble stort sett knyttet til eiendomsgrenser.

Figur 12: Tidlig utbyggingsskisse Bulk Infrastructure (Bulk Infractrucrure).

Det ble tidlig satt i gang arbeid med å hente inn informasjon om størrelser på eksisterende kraftlinjer og båndleggingssoner knyttet til disse. Det ble også etablert en terrengmodell, og arbeidet med å finne planeringsnivåer og massebalanse for utbyggingssoner startet opp.

Det ble tidlig klart at terrenget var spesielt krevende i den østre delen av planområdet, i tillegg til utfordringer knyttet til eksisterende kraftlinjer og fremtidig utvikling/oppgradering av kraftlinjer i området. Vestsiden hadde et mindre krevende terreng, men utfordringer knyttet til vannspeil. Det ble derfor valgt å se på muligheten for å sanere (fjerne) vannspeil innenfor planområdet i vest, for å kunne etablere større utbyggingssoner i dette området. På grunn av dette valget ble planprogrammet revidert og sendt ut på ny høringsrunde.

Skissen i figuren under viser en arbeidsskisse fra august 2015. Denne har dannet grunnlag for befaringer og fagvurderinger som har knyttet seg til planarbeidet.

Ramboll

28 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 13: Utbyggingsskisse Bulk Infrastructure - august 2015 (Bulk Infrastrucure).

Etter gjennomgang av informasjon fra foreløpige fagvurderinger, ble det i oktober 2015 lagt frem en arealskisse. Denne er vist under.

Figur 14: Arealskisse oktober 2015 (Rambøll 2015).

Rambøll

Fagrapporter/notater har vært viktige i prosessen for å vurdere alternativer, hvor utfordringene lå og hvordan sluttproduktet skulle utformes. De har gitt viktige grunnlagsopplysninger om planområdet og nærområdet sin fysiske tilstand. Det ble gjennom sommeren og høsten 2015 jobbet med å bearbeide følgende til et best mulig resultat: - utbyggingsønsker fra Bulk Infrastructure AS - eksisterende terreng og høyspentlinjer - funn i fagrapportene/notatene Vurderinger og løsninger har vært oppe til jevnlig diskusjon mellom kommunen, N01 Campus/Bulk Infrastructure og rådgiver.

6.2 Adkomstløsninger

En viktig teknisk vurdering i planarbeidet har vært adkomst til utbyggingsarealene. På grunn av terrengutfordringer har muligheten for å komme frem og opp på sonene variert svært mye, ut i fra hvilken planeringsøyde de ulike sonene har lagt på. Dette er også en av hovedårsakene til at internveien på selve industriarealene ikke er regulert inn, kun avkjøringen fra fv. 75 er regulert. Det er lagt ved en illustrasjonsplan som viser internveier ut i fra et planområde i massebalanse.

Dette betyr at selv om den interne veistrukturen ikke er vist på plankartet er disse blitt vurdert. Det har vært undersøkt ulike løsninger, og det har vært vektlagt å kunne nå utbyggingssonene fra flere adkomster. Dette er for å øke sikkerheten og gi fleksibilitet med hensyn til hvem som skal utvikle tomtene.

Figur 15: Illustrasjon av mulige interne veganlegg (Rambøll 2016).

Ramboll

30 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

6.3 Utbyggingsforslag I en kombinasjon av de foregående skissene og beregning av massebalanse i planområdet ble det jobbet frem følgende skisse til utbyggingssoner. Denne er vurderingsgrunnlaget for utbygging som er brukt i konsekvensutredningen.

Figur 16: Forslag til utbyggingssoner (Rambøll 2015).

Rambøll

7. KONSEKVENSUTREDNING

Dette kapittelet inneholder konsekvensutredning av temaer angitt i planprogrammet. Det benyttes en modifisert metodikk av Håndbok V712 fra Statens vegvesen i arbeidet, og det er de ikke-prisgitte-konsekvensene som er omtalt.

7.1.1 Om konsekvensutredning

De aller fleste temaene er vurdert ut i fra en beskrivelse av områdets verdi og på hvilken måte plangrepet påvirker temaet (omfang) for til slutt å angi en konsekvens. Ett fåtall tema er vurdert på samme måte, men uten å angi konkret skala for verdi og omfang. For disse temaene er det kun gitt skala for konsekvensgrad.

Ved beskrivelse av verdi er utgangspunktet dagens situasjon, kvaliteter og status for temaet i det aktuelle planområdet, med et influensområde. Verdi er angitt etter en firedelt skala A, B, C og D med følgende inndeling: A – Området er spesielt viktig for temaet og/eller innehar spesielt viktige elementer for temaet. B – Området har middels verdier og/eller elementer av betydning for temaet. C – Områder med små verdier og/eller elementer av betydning for temaet. D – Det er ingen spesielle verdier for det aktuelle temaet i det aktuelle området.

Oppsummering av verdi vises med følgende skala:

A B C D

Planens virkning på de beskrevne verdiene for det aktuelle området vurderes med utgangspunkt i følgende firedelt skala:

1 – plangrepet har positiv/ubetydelig virkning for beskrevne kvaliteter og /eller verdiene for temaet. 2 - plangrepet forringer i mindre grad de beskrevne kvalitetene og/eller verdiene for temaet. Avbøtende tiltak må vurderes for å oppnå mindre forringelse. 3 – plangrepet forringer de beskrevne kvalitetenes og/eller verdier for temaet, men disse ødelegges ikke, eller de kan opprettholdes med avbøtende tiltak. 4 – Plangrepet medfører at beskrevet kvalitet/verdi forsvinner eller ødelegges helt.

1 2 3 4

På bakgrunn av beskrivelser av verdi for aktuelle områder og planens virkninger på disse, vurderes konsekvens for temaet etter følgende inndeling:

Positiv til Liten Middels Stor ubetydelig negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens

Klassifisering av konsekvens skal vurderes i forhold til følgende beskrivelse.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B C D

For de utredningsteamene det er relevant for, blir det beskrevet avbøtende tiltak. Til slutt i kapitlet blir det gitt en oppsummering av konsekvenser og avbøtende tiltak.

Ramboll

32 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

7.2 Grunnlaget for konsekvensvurderingen

I forbindelse med konsekvensutredningen er det produsert ulike typer fagrapporter og notater, som beskriver og verdi setter dagens situasjon. Disse danner grunnlaget for arbeidet med konsekvensutredningen. Rapportene/notatene bygger på kjent informasjon fra offentlige/statlige databaser og etater, kommunen, grunneiere og eksisterende virksomheter, samt befaringer/feltarbeid sommer og høst 2015. Enkelte av rapportene/notatene har et grunnlag fra arbeidet som gjennomføres i forbindelse med den allerede igangsatte utbyggingen i sone 1 (BI1). Alle fagrapporter/notater er vedlagt planbeskrivelsen, og det vises til disse ved behov for utfyllende informasjon.

Konsekvensutredningen er bygd opp slik at dagens situasjon beskrives og det gis en samlet verdi for hvert fagtema basert på dette. Videre blir utbyggingens omfang for hvert fagtema vurdert. Disse to munner ut i en vurdering av konsekvens og evt. avbøtende tiltak for å minske en negativ konsekvens – som igjen resulterer i plankart og bestemmelser. Det er altså en vurdering av et 0-alternativ (dagens status) opp mot et A-alternativ (planlagt omfang). For denne vurderingen er 0-alternativet Stølen uten videre utbygging. A-alternativet er vist i figur 11.

I kapittel 10 er det gjort en sammenstilling som oppsummerer konsekvensutredningen i kapittel 7 og vurderingen i kapittel 9.

Rambøll

7.3 Landskapsbilde

7.3.1 Dagens situasjon

Planområdet består av naturlandskap med en sammensetning av skogkledde heier, vann og myrer som karakteriserer området. Vannene byr på store variasjoner, fra speilblanke til krusete flater eller blank is og snødekte tepper. Av menneskeskapte elementer er nettstasjonen og avfallsanlegget i influensområdet markante i landskapet, uten å framstå som positive elementer. Det samme gjelder kraftledningene som går på kryss og tvers i området. Området har visuelle kvaliteter som er typiske og representative for landskapet i regionen og har vanlige visuelle kvaliteter.

I den vestre delen av planområdet, spesielt mot Vardeheia, Buåsen og Engelsvann som er regionale turmål, har planområdet størst verdi landskapsmessig. Området mellom Avfall Sør sitt anlegg og Kristiansand trafostasjon og sør-vestover er preget av sjenerende lukt og støy. Likevel har området rundt Mørkvann og Krokvann isolert sett landskapselementer som gir kvalitet til området. Høydedraget sørvest i planområdet er et markant visuelt skille ned mot Rv. 9. Dette trekker også opp denne delen av området.

Figur 17: Klassifisering av landskap (Rambøll 2016).

Landskapet i området er typisk representativt for innlandslandskapet på Sørlandet med et kupert og til en viss grad utilgjengelig terreng. Landskapet inneholder gode visuelle kvaliteter, selv om kvaliteten blir noe oppstykket av etablert infrastruktur og virksomheter. Samlet settes verdien til planområdet til middels viktig – kategori B.

A B C D

Ramboll

34 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

7.3.2 Planens omfang

Det legges opp til en utbygging som krever planering av store flater og fremføring av internveger og teknisk infrastruktur. I forhold til landskapet vil dette føre til store fysiske inngrep og en total endring av topografi i store deler av de planlagte utviklingssonene.

Viktige karaktertrekk som ivaretas gjennom høyder og daldrag, vegetasjon, vannspeil og bekker vil bli endret eller forsvinne fullstendig. Gjenfylling av bl.a. Krokvann er et eksempel på dette. Det er vektlagt å beholde Bordalen og dalen ved Stølebekken i øst, og Vatnedalen i vest for å ivareta noen viktige landskapstrekk.

Menneskelige opparbeidede strukturer i landskapet som veier, stier og bygninger vil i varierende grad bli påvirket av utbyggingen. De fleste bygningene som har en eksisterende bruk er ivaretatt. Veier vil i stor grad benyttes i utbyggingen, og enkelte vil bli oppgradert. Stisystemet er relativt omfattende i de deler av planområdet som grenser mot nord og øst, noen av disse vil bli borte.

Terrenget blir erstattet av store flater, fyllinger og skjæringer. Disse tilpasses utbyggingen på bekostning av landskapet, for å oppnå tilgjengelige utbyggingssoner. På flatene vil det bli oppført lagerbygninger og tekniske installasjoner med en enkel utforming. Av hensyn til overflatevann og varmepåvirkning av byggene skal utbyggingsområdene utformes med en stor andel grønne flater.

I forhold til eksisterende bygninger vil tiltaket bli mer dominerende og ruvende, og blir mer synlig på nært og langt hold, jf. illustrasjoner under kapittel 7.5. Eksisterende virksomheter vil også bli mer synlige på lang avstand i og med at terrenget forandres.

Omfanget av reguleringen vil påvirke landskapet i svært stor grad. Selv om enkelte landskapselementer blir beholdt blir tiltaket dårlig tilpasset landskapet og er i utakt med skalaen i landskapet. Bruk av vegetasjon/grønne flater inne på utbyggingsområdene veier i liten grad opp for dette, men er et bidrag til å redusere de negative konsekvensene. Omfanget vurderes til å ha en stor negativ effekt for landskapsbildet – kategori 4.

1 2 3 4

7.3.3 Konsekvens

Viktige landkapselementer vil i stor grad bli ødelagt og føre til endringer i vanntilgang, vindforhold og mikroklima, som vil medføre endringer i vegetasjon og det kan også påvirke dyrelivet og ønsket om å bruke området.

Landskapsbildet blir endret når vegetasjonen fjernes. Det er usikkert om gjenværende eksisterende vegetasjon tett på utbyggingssonene kan bevares når levevilkårene endres i så stor grad. Gjenstående skog blir utsatt for en vindpåvirkning som er annerledes enn det den er vant til og det er større sannsynlighet for at trær velter i kraftig vind. Det gjelder først og fremst de trærne som blir stående ytterst i et gjenværende skogsområde. På den annen side vil en stor del av skogen bli hogd ved utbygging, så det reduserer sannsynligheten for at det blir et stort problem. I forhold til bruk og endringer i vegetasjon/dyreliv kan en endring både være positiv og negativ. I den betydning av at der noe(n) forsvinner vil noe(n) annet komme inn.

Oppfylling av vann og bekkeløp har en negativ virkning for den blågrønne strukturen som er et viktig landskapselement. Omlegging av vannveier må gjøres skånsomt og bør i all vesentlig grad holdes åpne for å redusere den negative effekten.

Rambøll

Bebyggelsen ved Lona kan beholdes og blir ikke vesentlig påvirket av tiltaket siden det er et heiområde mellom boligen og tiltaket. Gårdsbruket (fritidsboligen) ved Vatnedal vil forsvinne. Hyttene ved Engelsvatnet og Mørkvann vil bestå, men hytta ved Ødegård vil forsvinne.

Turstinettet vil bli redusert som følge av nedbyggingen. Opplevelsesverdien som er knyttet til stiene forsvinner dermed også.

Planområdet vil gjennomgå en stor forandring terreng- og landskapsmessig som vil bli svært synlig på nært hold, men også på avstand. Likevel er Støleheia forholdsvis skjermet av annet terreng på lang avstand, og utbyggingen vil ikke ha sjenerende effekt for eksisterende virksomheter eller bo- og sentrumsområder. Synligheten vil først og fremst være for de som kommer langs fv.75 eller de som bruker turområdene i nærheten av utbyggsområdene. Det vil bli fjernvirkning (synlighet) fra Venneslaheia øst og høytliggende områder i Kristiansand og Songdalen, men ikke sjenerende.

Utbyggingen av Støleheia datalagringsområde vil medføre store endringer av landskapet. Store deler av de eksisterende karaktertrekk innenfor planområdet vil forsvinne. Ut i fra det overstående settes konsekvensen til stor negativ konsekvens.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** C D

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvensen negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

7.3.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Opparbeide mindre planerte flater som kan tilpasses terrenget og landskapselementer bedre - Revegetering med stedegen vegetasjon - Bruk av grønne tak - Krav til utomhusplaner som også ivaretar fyllinger og skjæringer ved utbygging - Krav til avtrapping av fyllinger og terrassering av utbyggingssoner - Bruk av naturfarger og ikke-reflekterende materialer - Ivareta åpne vannveier og ikke sannere Krokvann - Bruk av permeable dekker og fordrøyningsbasseng - Krav til lokal overvannshåndtering og bruk av blågrønnfaktor (BGF)

7.4 Naturressurser

Under dette temaet inngår landbruk, utmarksresurser (vilt, fugl og bær), bergarter og løsmasser. Vurderinger knyttet til fisk, vannmiljø og hydrologi (hydrogeologi) er tatt ut som egne tema.

7.4.1 Dagens situasjon

Landbruk Dette er et område hvor det er skogbruk som er dominerende. Det er noen små arealer med eldre innmark i planområdet.

Ramboll

36 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Skogressursene i planområdet har varierende kvalitet. Høydedragene, hovedsakelig sørvest i området (Tjøregrovheia m.fl), sentralt (Støleheia) og nord (Vardeheia) har et tynt eller helt fraværende løsmassedekke og her har skogen lav bonitet eller er uproduktiv. I disse områdene er furu det dominerende treslaget. Her er skogen i all hovedsak gammel og det har vært lite uttak av virke de seneste tiårene. Lengre tilbake har det vært drevet plukkhogst i disse områdene. En av indikatorene på det, er den svært beskjedne mengden av stående og liggende død ved.

I dalsider og drag er løsmassedekket mektigere og skogen har høyere bonitet. Spesielt områdene i øst (Bordalen, Knutmyråsen øst, Øygardsåsen øst og Heiselbronen øst) har skog med høy og svært høy bonitet. Også langs vassdraget Engelsvann til Lona langs fylkesveg 75 har store arealer med skog av høy og svært høy bonitet. Felles for alle disse områdene er at skogen er drevet intensivt helt fram til i dag. I de siste generasjoner er det gran som er plantet og som nå tas ut når det når hogstmoden alder. Det er drevet bestandsskogbruk i området, og skog finnes i alle alders- og hogstklasser. Det er også større arealer der gamle hogstfelt er i suksesjonsfase og fullstendig dominert av tettvoksende lauvskog.

Noen områder har eldre bestand av blandingsskog der også treslag som osp kommer inn. Det forekommer sør og vestvendte lier der edelløvskogen, hovedsakelig eik, dominerer.

I tabell 1 under kapittel 5.3 angis det hogst- og tilvekstfordeling for de største skogseiendommene innenfor planområdet.

Skogsbil/traktorveger Planområdet har et godt utbygd nett av skogsbil- og traktorveger. Det er enkelte skogsbil/traktorveier som er viktige for transport gjennom planområdet og ut på fv.75, mens de fleste er viktige for det interne uttaket av skog. SK4-traseen benyttes til traktor/skogsbilvei, med forbindelse til Fv. 75 og velteplass via gjerdeveien langs Kristiansand trafostasjon. Én eiendom sør for planområdet benytter SK4 som traktorvei. I Bordalen går det en traktorvei med forbindelse til Lindekleiv og Smååsane. Bordalen knytter seg også opp til «gjerdeveien» (veien sør for Kristiansand trafostasjon) via dalføret nord for Øygardsåsen. Det er flere avstikkere ut til skogsarealene fra hovedveiene. Skogsbil/traktorveier og velteplasser er registrert på kartet under. Det gjøres oppmerksom på at noen av disse traséene også er i brukt som turveier.

Berggrunn og løsmasser I planområdet er det ikke registrert viktige geologiske ressurser i form av mineraler eller løsmasser. Like utenfor planområdet, ved avfallsanlegget, er det lokalisert et masseuttak. Her tas det sporadisk ut stein som knuses til pukk. Dominerende bergart er gneisgranitt. Uttaksområdet er driftet av Avfall Sør AS og oppgis benyttet til deponeringsområde når uttaket opphører.

Utmarksressurser Høstbare viltarter i planområdet er hovedsakelig elg, rådyr og hare. Hjort forekommer sparsomt men bestanden ekspanderer også i Agderfylkene. Det vil sporadisk forekomme bever i vassdragene, men pr. i dag er bestanden begrenset. Storfugl og orrfugl forekommer også, men i begrenset omfang. Hvermannsheia har tidligere hatt god bestand av orrfugl, men etter etableringen av avfallsanlegget har denne blitt sterkt redusert eller helt borte. Enkelte år observeres lirype helt nord i området. Det viktigste vilttrekket i området fremheves som nord-sør i gjennom Bordalen. Det er mindre trekk øst-vest på grunn av eksisterende virksomheter. Det drives både storvilt- og småviltjakt i og i nær tilknytning til planområdet.

Planområdet tilbyr gode forekomster av bær og sopp. Spesielt den østlige del av planområdet med tilknytning til Lindekeiv og Smååsanen benyttes i noen grad til bær- og soppsanking om høsten.

Rambøll

Figur 18: Registreingskart naturressurser (Rambøll 2015).

Figur 19: Klassifisering med hensyn til naturressurser (Rambøll 2015).

Ramboll

38 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Verdikartet er delt i flere områder. I stor grad er det skogressursen og tilknytningen til transport som er dominerende i de fleste områdene hvor det er middels eller høyere verdi. Draget i øst benevnt som 12 og 13 utpeker seg som viktig også for vilt og har dermed fått en høyere verdi. Høydedraget i sør (2), midt (9) og nordvest (15) i planområdet har fått mindre verdi på grunn av marginale skogsarealer og utmarksressurser, og vanskelig tilgjengelig.

Jevnt over er dette et område med middels gode verdier knyttet til naturressursene skogbruk, også tilgjengelighet, og utmarksresurser. Men området har mindre verdi knyttet til malmer/løsmasser og jordbruk. Samlet verdi for planområde som helhet settes til middel til viktig – kategori B.

A B C D

7.4.2 Planens omfang

Planforslaget legger opp til at store arealer med produktiv skog med høy bonitet forsvinner til fordel for utbygging. Også flere skogsbil- og traktorveier forsvinner helt eller delvis. Utbyggingen vil i stor grad fjerne skogsarealene og driften i planområdet. Det kan være aktuelt å se på bruk av fyllingene som til plantingsarealer, men hovedsakelig er det rimelig å anta at disse tilplantes med lavere vegetasjon som ikke kan brukes som ressurs.

Bordalen, SK4 og dalen langs Stølebekken beholdes som kommunikasjonsårer for uttak av tømmer. De vil også fungere som viltkorridor og generell ferdsel. Selv om det er behov for å krysse SK4 med vei vil kommunikasjonen kunne ivaretas.

Utbyggingen vil føre til en større barriere mellom øst og vest, og vil redusere og påvirke leveområdene for fugl og vilt. Høstbart utbytte må påregnes redusert for de fleste artene, og økt fraksjonering må påregnes å gi virkninger utover utbyggingsområdet. Utbyggingen vil også føre til innskrenking av det fysiske området hvor jakt kan utøves. Viltdraget som betraktes som det viktigste, gjennom Bordalen beholdes.

Massetaket til Avfall Sør AS vil ikke bli fysisk berørt. Utbyggingen vil heller ikke påvirke framtidig drift i uttaket. Masseuttaket vil måtte forholde seg til forurensningsforskriften kapittel 30. Det kan være behov for avklaringer i forbindelse med f.eks. sprengningsarbeider.

De samlede naturressursene blir negativt berørt av utbyggingen. Store arealer båndlegges til utbygging, og det vil også påvirke nærområdet negativt. Skogbruk(landbruk) og naturresurssanking vil fortsatt kunne utøves i planområdet, men på sterkt reduserte arealer, og nærområdet vil påvirkes spesielt i forbindelse med endrede levemønster for fugl og vilt. Siden utbyggingen er så arealmessig omfattende vurderes omfanget inn i kategori 3/4 – naturresursene som er dominerende i området blir i stor grad forringet og til dels også ødelagt.

1 2 3 4

7.4.3 Konsekvens

For skogbruk vil konsekvensen bli at den opphører innenfor store deler av planområdet etter at uttak i forbindelse med utbyggingen er ferdig. Etter dette vil planområdet stort sett fungere som kommunikasjonsåre for tilgrensende eiendommer med skogsarealer i drift. Det må derfor vektlegges at tilgrensende driftseiendommer ikke blir avskåret på grunn av fjerning av traktorveier. Dette må vurderes spesielt opp til etableringen av utbyggingssonene 8, 9 og 10.

Rambøll

Klarer man ikke å opprettholde viltkorridorer gjennom området kan den negative konsekvensen for det omliggende jaktterrenget være stor. Arealene rundt Bordalen og Stølebekken er beholdt for å sikre slik gjennomgang. I tillegg vil utformingen av sikringstiltak (gjerder ol.) rundt dataanleggene, og bearbeidelsen av utbyggingssonene være avgjørende for om man kan klare å beholde viltbevegelsen gjennom planområdet. Selve planområdet vil etter utbygging være lite attraktivt som jaktareal

Ut i fra verdi og påvirkning vil konsekvensen av utbyggingen være middels til svært negativ.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** *** C D

Positiv til Liten Middels Stor ubetydelig negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens

7.4.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Redusere utbyggingen i områder med høy bonitet - Ivareta flere muligheter til trekkveier nord-sør og øst-vest - Krav til revegetering av stedegen vegetasjon - Erstatning av velteplasser og skogsbilveier som er nødvendig for videre drift etter utbyggingen. - Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene.

7.5 Naturmiljø

7.5.1 Dagens situasjon

Planområdet fremstår hovedsakelig som et sammenhengende skogsområde, typisk for innlandet på Sørlandet. Området omfatter skogsmark, myrer, flere vann og tjern. Skogen domineres av skrinn furuskog på høydedragene, mens det i lier og drag er større innslag av lauvskog, men også en god del plantet granskog. Røsslyng dominerer på de skrinneste høydedragene, mens blåbær nok er den mest dominerende arten i bunnsjiktet både i lier og drag. Mindre myrer og andre fuktige drag er dominert av tette bestand av blåtopp, mens de større og høyereliggende myrene ofte domineres av rome og torvmoser. Mange lavereliggende myrer og drag er grøftet og tilplantet med gran. Skogen i planområdet er aldersmessig spredt. På de grunnlendte høydedragene kan det stå ganske gammel furuskog, men likevel er innslaget av stående og liggende død ved lite. Noe som tyder på at det også her er drevet plukkhogst, selv om det nok er en del tiår siden dette ble gjort. For øvrig domineres arealene av yngre produksjonsskog. De fleste forekomstene av eldre skog på god bonitet finnes nordøst i planområdet. Graden av menneskelig påvirkning er ganske stor, i form av veger, skogsveier, noen få hytter og et gårdsbruk, mange kraftlinjer og ikke minst aktiv skogsdrift.

Kartlegging av området har avdekket at området i all hovedsak består av triviell hverdagsnatur uten de store naturverdiene. Det er funnet tre viktige naturtypelokaliteter samt en håndfull lokaliteter som har noe forhøyet verdi. Funnene er hovedsakelig gjort i den nordøstlige delen av planområdet. I noen av de sørøstvendte skråningene er det lokaliteter med gammel barskog og

Ramboll

40 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

fattig edellauvskog. De er alle karakterisert av at det er eldre skogslokaliteter. Her ble også rødlisteartene barlind og alm registrert, men kun i beskjedne mengder.

Hele planområdet har en normal, god bestand av elg og rådyr, mens hjort forekommer. Bordalen er av lokalkjente oppgitt å være en viktig viltkorridor, og det vil også være andre trekkveier av verdi som ikke er kartlagt.

Gode bestander av ørret er funnet i vassdragene, som går fra Engelvann til Lona via Høyevassdraget og fra Støletjønn til Rauåna, og videre til Otra. Nedre del av Høyevassdraget og ett kortere strekk av Rauåna er lakseførende, men ikke så langt opp. Krokvann er undersøkt og fiskeløst. Dette antas også for Mørkvann uten at dette er undersøkt. Vannmiljø omhandles som eget tema i konsekvensutredningen.

Området har bestander av de vanlige fugleartene. Det er observert musvåk og svartspett i planområdet, storfugl og orrfugl forekommer i beskjedne mengder, enkeltforekomster av lirype i de høyereliggende områdene. Enkelte observasjoner av rødlistearter er gjort. Det er ikke registrert viktige hekkeplasser i eller nær planområdet. Det forutsettes at avfallsanlegget bidrar til en større tetthet i måker, kråkefugl og rovfugl.

Kartlegging har avdekket flere funn av fremmede, uønskede arter. De er i hovedsak lokalisert til områder hvor det har vært/er byggeaktivitet, dvs. langs veianlegg og til arealer hvor det er lagret masser.

Figur 20: Klassifisering av naturmiljø (Rambøll 2015).

Rambøll

Samlet verdi for området med hensyn til naturmiljø vurderes til kategori C – område med små verdier. Det er funnet noen viktige naturtypelokaliteter og viltområder i øst og nord som trekker verdien opp, men siden området domineres av triviell hverdagsnatur, med kun noen få og små viktige lokaliteter, får området lav score på verdi.

A B C D

7.5.2 Planens omfang

Planens påvirkning på naturmiljø vil, i likhet med landskap og naturressurser, være stor når bearbeiding av terreng blir så stort som i dette tilfellet. Området er fra før fragmentert og betydelig påvirket av eksisterende inngrep som trafostasjon, avfallsanlegg, veier og kraftlinjer.

En utbygging vil utradere tre av lokalitetene registrert som «andre viktige lokaliteter». De viktigste lokalitetene i nord og øst vil ikke bli direkte berørt av utbyggingen, men med påvirkningen av terrenget rundt er de sannsynlig at forekomsten likevel vil bli negativt påvirket. For generelle naturmiljøet i området vil utbyggingen medføre økt fragmentering og redusert areal med naturlig vegetasjon. Store arealer med myr og mindre vannspeil/bekker som er viktige biotoper vil forsvinne gjennom utbyggingen. Det er riktignok lagt vekt på at hoved vannveien i stor grad må holdes åpne – dette omtales mer under vannmiljø og hydrologi.

Utbyggingen vil gi en barriere mellom øst og vest som vil påvirke sammenhengen i naturområdene og utstrekningen av leveområde for fugl og vilt. En oppsplitting av leveområder er uheldig. Det vil kunne påvirke artsmangfoldet. Det er sannsynlig at utbyggingen vil føre til redusert artsmangfold.

Området er et ordinært naturmiljø uten store verdier, og de fleste av de noe viktigere verdiene berøres ikke direkte. Likevel er utbyggingens inngripen så stort at naturmiljøet slik det fremstår i dag i stor grad vil bli ødelagt og transformert til industri. Selv om dette også vil være beplantede områder vil det ikke være det samme naturlige miljøet, og i tillegg være oppdelt av veier, gjerder og bebyggelse. Planens omfang vurderes til å være svært forringende for naturmiljøet og settes i kategori 4.

1 2 3 4

7.5.3 Konsekvens

Konsekvensen av utbyggingen er oppstykking og omforming av store områder med natur. Konsekvensen er endring i trekkveier, utradering av leveområder og sannsynlige endringer i artsforekomster. Selv om det er vektlagt å ivareta områder som ses på som spesielt viktig for vilttrekk, naturlokaliteter og vannbiologi kan indirekte påvirking gjennom endring av terrenget og dermed også vanntilførsel og mikroklima være negativt for ivaretagelse av de gjenstående miljøene. Konsekvensen kan være at disse ikke klarer seg på tross at de ikke bli utsatt for direkte påvirkning. Det er derfor viktig at man gjennom utvikling av utbyggingssonene også hensyntar omliggende arealer, særlig i anleggsperioden. Bruk av hensynssoner kan hindre at de områdene som er forskånet for direkte utbygging også blir ivaretatt under den videre utviklingen.

Siden naturmiljøet forandres gjennom bearbeiding av terreng kan dette føre til at enkelte arter får en oppblomstring eller nye arter kommer. Dette kan både være positivt og negativt. Får man tilført fremmede uønskede arter er det negativt, men får man en oppblomstring av en stedegen art vil det være positivt. Det vil være ønskelig å etablere grønne arealer i utbyggingsområdene

Ramboll

42 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

som kan fungere som verter for kulturmarksplanter og at arealene skjøttes med tanke på å oppnå et rikt mangfold. Dette må tenkes på ved utforming og revegetering.

Konsekvensen for naturmiljøet vurderes til middels negativ.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B C *** D

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

7.5.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Bruk av hensynsone naturmiljø på viktige verdier. - Opprettholde bekkedrag og ferdselsruter for dyr - Revegetering med stedegen vegetasjon, men legge vekt på variasjon. Områder som av sikkerhetshensyn krever plenlignende vegetasjon bør kunne etableres og skjøttes med tanke på å fungere som kulturmark/eng med stor artsvariasjon. - Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene.

7.6 Friluftsliv og nærmiljø

7.6.1 Dagens situasjon

Støleheia er et kjent utfartssted både for lokale og regionale brukere, særlig vinterstid. Det maskinprepareres langrennsløyper med utgangspunkt i opparbeidet parkeringsplass vest for trafostasjonen. På gode utfartsdager er kapasiteten på parkeringsplassen altfor liten. Løypene går i retning Moseidvarden og Nasbøvarden og gir et løypenett på nesten 30 km. Det er naturlig å se løypenettet i sammenheng med Hovedturløypa i Kristiansand som har sitt nordlige endepunkt ved Stemmen, rett vest for planområdet. Det er ikke forbindelse mellom dette løypenettet og Hovedturløypa, en strekning på ca. 3 km.

Sommerstid er bruken av mer lokal karakter. Spesielt østre halvdel av planområdet preges av mange traktorveger og noen stier. En mye brukt sti går mellom Øygard og Moseidvarden. Driftsveien gjennom Bordalen er mye i bruk i tur- og treningssammenheng. Det er en naturlig forbindelse til boligområdene Lindekleiv og Smååsane ned mot Vennesla sentrum. Området i øst er velegnet til sykling. Ikke minst er traséen til kraftkablene Skagerrak 4 velegnet, gruslagt som den er.

Området er også i bruk til orientering og tur-orientering i regi av Vindbjart Idrettslag. Speidergruppa i Vennesla bruker området til sin virksomhet, spesielt i områdene rundt Moseidvarden.

Støleheia er velegnet for jakt, det er fortsatt gode forekomster av elg og rådyr, samt mer sporadisk hjort. Småviltjakt er også utbredt. Området er ikke mye brukt til fiske, men den enkle tilgjengeligheten til vannene langs fylkesveien gjør at noe fiske forekommer. Det er ingen fiskekortordning i området. I hele planområdet er det gode forhold for høsting av bær (blåbær og tyttebær) og sopp.

Rambøll

I temakart for viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder (Vest-Agder fylkeskommune, 2013), er nordre del av planområdet vurdert som et svært viktig friluftsområde.

Figur 21: Registreringskart for nærmiljø og friluftsliv (Rambøll 2015).

Ramboll

44 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 22: Klassifisering av friluftsliv og nærmiljø (Rambøll 2015).

I likhet med landskapsbildet så forringes kvaliteten for friluftslivet i planområdet fordi det er sjenerende lukt, støy og bygningselementer(kraftlinjer) knyttet til eksisterende virksomheter. Det er tydelige tegn til friluftslivsbruk naturligvis mest knyttet til det regionale løypenettet, men også andre steder rundt i området. Området har også en tilgjengelighet som tilser at området er viktig og kan benyttes til rekreasjon og friluftsliv. Som verdi for friluftsliv og nærmiljø anses området for å ha middels stor verdi – kategori B.

A B C D

7.6.2 Planens virkning

Planens største påvirkning på nærmiljø og friluftsliv vil være et stort arealbeslag. Store områder vil transformeres til industriformål og ikke lenger være tilgjengelig for utøvelse av friluftsliv. Det beslaglegges store arealer som ellers kunne vært benyttet til turgåing og sykling, høsting av vilt, sopp og bær. Utbyggingen vil også skape mange nye barrierer som avskjærer tidligere ferdselsårer både langs veier, stier og i fritt terreng. Nær- og fjernvirkning vil være betydelig. Økt støy og forurensning vil være en stor ekstrabelastning, men bare i anleggsperioden. Utsiktspunkter innenfor og i nærområdene til planen vil få redusert sin opplevelseskvalitet i større eller mindre grad.

Dagens parkering for turløypenettet ved Kristiansand trafostasjon vil fjernes og erstattes av ny og større parkering lengre sørvest langs fylkesvei 75. Dagens turløypenett forlenges til den nye parkeringsplassen. Dette vil være positivt fordi parkeringskapasiteten økes. Det vil også kunne være positivt fordi man fra parkeringsplassen vil få en lengre strekning med lettgått skiterreng før man begynner på stigningen mot Moseidvarden. Men flyttingen har også en negativ side fordi den fører til økt avstand til det naturlige turmålet Moseidvarden, og det vil også være lengre avstand før man kommer inn i naturlig skog uten nærkontakt med industri og bilveger. Sommerstid vil denne ekstra avstanden være klart negativ.

Rambøll

I en anleggsperiode kan det være nødvendig å begrense bruken og tilgangen til området av sikkerhetshensyn. Anleggsperioden for en så betydelig utbygging vil kunne bli langvarig. Dette vil ha et stort negativt omfang for friluftsliv.

Virkningen av utbyggingen vil for noen interesser knyttet til friluftsliv være ødeleggende, men jevnt over er omfanget for friluftslivet knyttet til forringelse og faller under kategori 3.

1 2 3 4

7.6.3 Konsekvens

Utbyggingen vil i mindre grad direkte ødelegge viktige lokale og regionale friluftsinteresser, men den vil indirekte kunne gi konsekvenser for det friluftslivet som utøves i nærområdet. Dette ved at terrengendringen i planområdet vil påvirke opplevelsen av å ferdes i nærområdet. De viktigste områdene for friluftsliv bør ivaretas ved hjelp av hensynssoner slik at denne interessen ivaretas gjennom utviklingen av området.

Endringen av adkomsten til den regionale turløypa gjennom flytting av parkeringsplassen, kan være negativt i og med at man pr. i dag kan ta seg rett ut i «marka», og man i fremtiden vil måtte gå et stykke langs fv. 75 før man når «marka». Plasseringen av turløypa vil derfor være viktig for å forhindre mindre bruk av løypenettet på grunn av økt lengde. Ved å etablere en turløype langs fv. 75 er det større sannsynlighet for at man kan se på en fremtidig tilknytting av løypenettet i Kristiansand og Vennesla kommune, som er en positiv utvikling. Det vil være utfordringer knyttet til kryssing av rv. 9.

En omforming av terrenget og landskapet kan også gi et nytt incitament til å bruke området, og nye turmuligheter kan opparbeides i fyllingene som utbyggingen realiserer.

Konsekvensen for friluftslivet knyttet til utbyggingen vurderes til å være middels negativ.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** C D

Positiv til Liten Middels Stor ubetydelig negativ negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens konsekvens

7.6.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Bruk av hensynsone friluftsliv for å ivareta viktige områder - Opparbeidelse av turløype fra Engelsvann til Lona - Opparbeidelse av parkeringsplassen så nært som mulig på dagens etablerte turløpetrase. - Revegetering med stedegen vegetasjon. - Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene. - Etablere nye/alternative turstier som erstatning for tapte stier.

Ramboll

46 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

7.7 Vannmiljø og hydrogeologi

7.7.1 Dagens situasjon

Østre deler av planområdet drenerer til Rauåna (vannforekomst 021-1232-R Otra - lakseførende strekning, bekkefelt). Rauåna med tilhørende bekker er oppgitt til å ha en god økologisk tilstand. Det er viktig at en utbygging ikke forringer dette. Vassdraget er dokumentert fiskeførende (ørret) i planområdet, og antas å ha gode produksjon- og oppvekstforhold, men er utsatt for tørke Deler av bekkeløpet påvirkes i noen grad av tilsig fra Avfall Sør sitt anlegg. I forbindelse med eksisterende virksomheter i området, utføres det resipientovervåkning inkludert prøvetaking.

Vestre del av området drener mot Høyebekken bekkefelt (vannforekomst 021-853-R). Dette bekkefeltet består av mange mindre innsjøer, tjern og våtmark/myrområder, i motsetning til Rauåna og Kjeksebekken som i all hovedsak går som «strømmende vassdrag» ned til Otra. Høyebekken bekkefelt inkluderer Krokvann, Mørkvann, Engelsvann, Vatnedalsvann, Lona og Eptevann. Høyebekken er som tidligere nevnt lakseførende og er et viktig bekkedrag for Otra. Høyebekken bekkefelt er registrert med økologisk tilstand antatt dårlig, som følge av forsuring selv om det gjennomføres kalkning

Krokvann Undersøkelser av vannforekomstene Krokvann og Austre og Vestre Svarttjønn konkluderer med lite biologisk mangfold. Det samme gjelder kantvegetasjonen ved disse lokalitetene.

Grunnvann (hydrogeologi) Det finnes i dag grunnvannsbrønner tilknyttet eksisterende virksomheter/hytter. For brønner tilknyttet Avfall Sør foreligger det data på vannkvalitet og grunnvannsnivå.

Grunnvannet antas å følge sprekker og svakhetssoner i fjellet, og er delvis i åpen kontakt med tjern, myrer og bekker. I området er det observert raske endringer i vannføring i de mindre bekkene, som kan tyde på liten lagringskapasitet av grunnvannet. Dette kan skyldes områder med lite vannførende sprekker, bart fjell og lite morenedekke. Kartlegging av vannlagring og nedbørspåvirkning gjennom målinger er ikke gjort. Derfor er det heller ikke utarbeidet et verdikart som inkluderer geohydrologi.

Rambøll

Figur 23: Klassifisering av vannmiljø (Rambøll 2015).

Verdikartet er et resultat av vurderinger av vannmiljø og ivaretagelse av biologiske kvaliteter. Igjen viser østre del av planområdet med Bordalen og Rauåna seg som et særlig viktig område. For bekkefeltet Høyebekken er de høyereliggende delene, Krokvann, Mørkvann og Svarttjønnene av lav verdi, mens verdien øker med økende biologisk mangfold og bedre vannkvalitet nedover i feltet.

Planområdet avdeles i to nedbørfelt med influensområder. Begge nedbørfeltene er middels viktige til viktige som vannmiljøer, men kvaliteten, også innad, er varierende. Det er stor usikkerhet knyttet til grunnvannet betydning i området. Verdien av dagens vannmiljø settes av den grunn til kategori B, men forholdsvis lavt på skalaen.

A B C D

7.7.2 Planens virkning

Utbyggingen i planområdet berører i stor grad områdene som har liten eller ingen verdi for vannmiljøet, men store arealer transformeres og mindre endringer på nedstrøms vannmiljø forventes. Endret arealbruk påvirker både avrenningsmønster og –kvalitet. Lukking av vannstrenger over mindre eller lengre avstander kan være aktuelt. Særlig i sone 4, 4b, 5 og 10 kan omfanget av lukking bli stort.

Bekkedragene som går til Rauåna er i stor grad bevart, men det vil bli nødvendig å ha ett kryssningspunkt med veg for sone 10. Dette vil gå over Stølebekken som er knyttet opp mot Rauåna. Tiltaket er løsbart, men bør tilpasses slik at bekken og vannmiljøet ivaretas. For å bevare Rauåna sin funksjon er det viktig at vannstrengen ikke lukkes over lengre strekninger.

Fiskeførende bekker er særlig utsatt for endringer i vannkvaliteten. Endringer i vannkjemien kan endre levevilkårene for fisk og bunndyr, og de er til dels svært sårbare i enkelte perioder. Det er fare for påvirkning og forurensning i forbindelse med anleggsfasen eller som følge av nærføring

Ramboll

48 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

av nye tiltak. Biologien er også sårbar med hensyn til vannføring. Endres denne ved å endre avrenningen, kan det få svært uheldige konsekvenser. Rauåna er allerede utsatt for uttørking.

Sanering av Krokvann vil kunne påvirke Høyebekken bekkefelt. Det samme vil utbygging av sone 4, 4b og 5 nær fv. 75. Det er viktig å sørge for at det renner vann i tilstrekkelig mengde og kvalitet ut til Lona for å sikre vannføring i Høyebekken og opprettholdelse av laksebestanden.

Utbyggingen berører i mindre grad områder med middels eller høyere verdier direkte, og det er ikke påvist områder med rødlistearter knyttet til vannmiljøet. Likevel er det store og krevende terrenginngrep som skal gjennomføres, og disse kan føre til forringelse av vannmiljøet på grunn av endringer i vannføring og -kvalitet. Planen vurderes til å ligge mellom liten til middels på virkning - kategori 2/3.

1 2 3 4

7.7.3 Konsekvens

Terrengendringene vil kunne påvirke vannmiljøet gjennom endret avrenningsmønster og vannkjemi. Dette kan igjen påvirke biologien. Det er derfor viktig at man i byggefasen opparbeider fordrøyningskapasitet og sikrer et naturlig tilsig.

Kvalitetsforringelse kan spesielt være aktuelt under anleggsfasen. I en anleggsfase vil det være viktig å ha på plass en ytre miljøplan som kan forhindre og etablere tiltak ved akutt forurensing, nitrogenavrenning fra sprengstoff, partikkelavrenning med mer. Ved ferdig utbygging er det viktig at det etableres gode rutiner for avfallshåndtering og vedlikehold av VA-anlegg. Det finnes mange LOD-tiltak (lokal overvannsfordrøyning) som kan være aktuelle for utbyggingen, der mange av disse også bedrer kvaliteten på avrenningen i tillegg til å fordrøye (e.g. grønne tak og vegetasjonsdekte vannveier). For ikke å endre vannmiljøet i bekkefeltene må både kvantitet og kvalitet styres gjennom utbyggingssonene.

Sanering av Krokvann vil ha liten konsekvens for vannmiljøet isolert sett. Det er ikke registrert viktig biologiske verdier og vannet er sannsynligvis delvis menneskeskapt gjennom oppdemming. Det samme er å anta for påvirking av grunnvannet, men dette er usikkert på grunn av manglede målinger. Sanering av Krokvann bør ikke gjennomføres før det er gjort undersøkelser gjennom måling av hydrogeologiske forhold rundt sone 5. Inngrep i Knutmyråsen (sone 10) er også av et slikt omfang at hydrogeologiske målinger bør gjennomføres før tiltak iverksettes. Grunnvannsmagasinet er blant annet viktig for opprettholdelse av lavvannsføring i perioder uten nedbør. I forhold til uttørring av bekkeløp og Rauåna er dette viktig.

Konsekvensen for planforslaget knyttet til vannmiljø vurderes til å være liten til middels negativ. I planområdet(nærområdet) er det lokalisert viktige bekkedrag som kan forringes om ikke utbyggingen har kontroll på forurensing og vannhåndtering etter endring av terrenget. Det er usikkerhet knytte til hydrogeologien og dette bør undersøkes videre for enkelte av sonene.

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** *** C D

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

Rambøll

7.7.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Krav til miljøoppfølgingsplaner - Overvåkning av bekkesystemer i påvirkningsfasen - Krav til tekniske planer som viser løsninger for VA-anlegg, overvannshåndtering og fordrøyning (eksempelvis bruk av LOD). - Krav til hydrogeologisk vurdering i forbindelse med sanering av Krokvann i sone 5 og utvikling av sone 10.

7.8 Ras- og steinsprangfare

7.8.1 Dagens situasjon

Det er gjennomført en geologisk vurdering med befaring i området. For fakta om områdets geologi vises det til rapporten i sin helhet. Det er ikke dokumentert spesiell geologi i området, dette underbygges også i rapporten om naturmiljø hvor det ikke er gjort funn som henger sammen med spesiell geologi. Det er ikke gjort funn av sulfidholdig bergarter, spesielt porøst fjell eller kritiske sprekkdannelser.

Området har generelt sett liten rasfare, men det er påpekt enkelte dalsider hvor det er potensiale for skred og/eller steinsprang. Disse er stedene er markert i figuren under. Det er ikke tegn til at det nylig har gått steinsprang eller skred i området. Det er vurdert som svært liten sannsynlig med flom/sørpeskred eller snøskred i området.

Figur 24: Områder definert med noe fare for ras (Rambøll 2015).

7.8.2 Planens virkning

I vest vil området vil i stor grad endre karakter i de områdene hvor det kan være rasfare. Dette fører til at rasfaren ikke lengre er aktuell vest i planområdet.

Ramboll

50 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

I øst vil daldraget med skredfare i stor grad beholdes som uberørt terreng. Det vil være en hvis fare for at tiltak i nærliggende terreng eller i selve området kan påvirke eller utløse ras i området.

Endringen i terrenget kan imidlertid også medføre at det blir nye områder hvor det kan oppstå fare for ras, og dette må sjekkes ut i etterkant. Nye rasområder vil måtte defineres og sikres gjennom det videre arbeidet etter planprosessen.

7.8.3 Konsekvens

For geologien isolert sett er det ikke funn som tyder på at utbyggingen vil føre til skade eller negativ konsekvens. Det er ingen områder hvor det frarådes å bygge ut i fra geologi eller rasfare. Men det er områder hvor man bør være oppmerksom i forbindelse med tiltak siden man da er inne i et område som er sårbare for ras med hensyn til endringer i terrenget. Faresoner bør angis på plankartet med tilhørende bestemmelser. Først og fremst anbefales dette for område i øst.

For hendelser knyttet til ras, steinsprang, og også snøras, så vil kunstige skjæringer og fyllinger som etableres gjennom utbygging være en konsekvens som kan medføre fare. Det må i den sammenheng tas med i vurdering om hvilke arealformål som disse tiltakene er knytet opp til. Det anbefales at det stilles krav til sikringsplan/vurdering av sikring i forbindelse med utbyggingen. Slik at man får vurdert om det er behov for sikring av fyllinger og skjæringer.

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

7.8.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Revegetering med stedegen vegetasjon. - Krav om sikringsplaner og eventuell sikring ved utbygging.

7.9 Hydrologi

Det er gjennomført en GIS-analyse for å undersøke mønsteret i hydrologien. Det gjøres oppmerksom på at dette er en teoretisk modell.

7.9.1 Dagens situasjon

Området er preget av mange vannveier og flere større og mindre myrområder. Hele planområdet har avrenning mot viktige bekker både i vestlig- (Høyebekken) og østlig- (Rauåna) del av området.

Nedslagsfeltene i området er vist på figuren under, med de viktigste bekkene uthevet i stigende rekkefølge mørkblå – oransje – rød for viktighet for hydrologien. Knyttet til hydrologien vurderes område til å ha en middels verdi.

A B C D

Rambøll

Figur 25: Avrenningsanalyse (Rambøll 2015).

7.9.2 Planens virkning

Utbygging innenfor planområdet medfører store terrenginngrep som påvirker dagens avrenningsmønster. Dette gir utfordringer knyttet til håndtering av flomveier. De største flomveiene er markert som røde i figuren over.

Hovedbekkene Rauåna og Høyebekken berøres ikke direkte av tiltakene, men vanntilførende områder og bekker vil bli påvirket, som kan føre til endringer i vannføringen nedstrøms mot hovedbekkene. Eksempelvis kan store terrenginngrep føre til at avrenningen i et område etter utbygging endres i forhold til det opprinnelige. For å hindre dette må alle utbyggingssonene etterstrebe en naturlig avrenning tilsvarende dagens situasjon, som inkluderer både retning og mengde.

Krokvann saneres og vannets hydrologiske funksjon vil kunne forsvinne om man ikke opprettholder terskler i fyllingen. Dette er også avhengig av hydrogeologiske forhold, som nevnt over.

Særlig vestre del av planområdet er utsatt for påvirkning ettersom det i dette området er flere store flomveier som påvirkes direkte og detvil være viktig å ivareta. Påvirkning av utviklingen med hensyn til hydrologi vurderes til å være middel til svært negativ – kategori 3/4.

1 2 3 4

7.9.3 Konsekvens

Det er svært sannsynlig at utbyggingen er såpass omfattende at det vil føre til endret avrenningsmønster. I tillegg endres overflatene og vann/tjern/myrområder saneres slik at fordrøyningsevnen vil endres.

Ramboll

52 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Dette kan gi negative konsekvenser som flom, også langt utenfor planområdet, og endring i vannmiljø, plante- og dyreliv.

For sone 1 og 2 er det i forbindelse med igangsatt utbygging utarbeidet en detaljert hydrologianalyse for å ivareta avrenning og flom. Dette anbefales gjennomført for de andre utbyggingssonene for å kunne gi en konkret avgrensing av utfordringer og avbøtende tiltak knyttet til overvannshåndteringen i utbyggingssituasjonen.

Størst negativ konsekvens er knyttet til blokkering av de røde og oransje bekkene, vist på figuren over. Disse bekkene bør ivaretas i forbindelse med utvikling av sonene, og det vil være uheldig å bygge ned disse viktige bekkene. For stort eller for lite påslipp av vann trenger ikke nødvendigvis har store konsekvenser lokalt, men kan føre til store endringer lengre ned i vassdraget. Otra er allerede belastet på enkelte strekninger nedstrøms Støleheia. Konsekvensen av vannendringer i Rauåna eller Høyebekken kan være flom eller uttørking. For å hindre økt spissbelastning som forplanter seg videre i bekkesystemet, bør det ikke, uten grundig vurdering, tilføres mer vann enn det gjør i dag. Skal det gjennomføres fravik i fra dagens (naturlig) vannmengde må konsekvensen for dette undersøkes nærmere.

Med hensyn til sanering av Krokvann kan vannets funksjon ivaretas gjennom planlagt igjenfylling med eksempelvis terskler og fordrøyningsmagasin(er). Detaljert hydrologisk vurdering må gjennomføres før tiltak kan iverksettes i sone 5. Hvis ikke dette gjennomføres kan konsekvensen f.eks. bli at vannspeilet i Mørkvann og Høyebekken endres. Dette vil være svært uheldig.

Konsekvensen knyttet til hydrologi kan bli middels til stor om det ikke setter krav til beregninger og tiltak. Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** *** C D

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

7.9.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Bekker som er vist med oransje og rød holdes åpne - Revegetering med stedegen vegetasjon - Krav til hydrologiske vurderinger knytte til utvikling av sonene - Krav til tekniske planer som viser løsninger for VA-anlegg, overvannshåndtering, fordrøyning og hvor spissbelastning ivaretas. - Bruk av hensynsonen for å fremheve spesielle bekkedrag

7.10 Kulturminner og kulturmiljø

Det gjøres oppmerksom på at endelig rapport fra kulturminneundersøkelsen ikke er ferdigstilt pr. 22.01.2016. Konsekvensvurderingen er derfor gjort på grunnlag av foreløpig oversendt materiale fra Fylkeskonservator. Konsekvensutredningen vil bli oppdatert når endelig kulturminnerapport foreligger. Oppdateringen kan føre til endringer knyttet til omfang og konsekvens.

Rambøll

7.10.1 Dagens situasjon

Det ble høsten 2015 gjennomført en omfattende registering av kulturminner ved Stølen og området rundt, i forbindelse med planarbeidet. Under er Fylkeskonservators vurdering av Stølen som kulturmiljø,gjengitt.

«Undersøkelsen har ledet til at det er funnet mange ikke hittil kjente kulturminner, de fleste i form av ulike typer steinsettinger. Steinsettingene består av ulike fangstmarksgraver, røyser, varder, knyllinger, grensesteiner og enkelte udefinerte steinsettinger. Det er videre gjort funn av en steinalderlokalitet ved Stølen, samt innmålt en rekke partier av veifar og tråkk i området. Støleheia har fått sitt navn etter Lolandsstølen som fra gammelt tilhørte gården Loland. Området består av hei- og fjellområder med noe beitemark. I og utenfor planområdet går Austre- og Vestre fjellmannsveg. Kulturmiljøet kobles til den stølsaktivitet som har foregått i området, ulike typer utmarksnæring som jakt og fangst og til Austre- og Vestre Fjellmannsveg som går delvis innenfor planområdet.

Støleheia ligger i senter av flere jernaldergårder i Vennesla, som er identifisert ut fra gravfelt beliggende på gårdstunene. Langs Otra ligger jernaldergårdene som perler på en snor på vestsiden av elva, med Drivenes (ID 29079), Moseid (ID 74993 og C 32847 a-e), Heisel (ID 121768 og ID 74995), Ravnås (C52346 og ID 77299) og Mosby (ID 4103, 140313, C 25774 og C 26090). Nord og vest for Støleheia ligger det også flere jernaldergårder, herunder Stallemo hvor det finnes et gravfelt med 32 gravhauger med flotte gravfunn i de største haugene, som keramikkrukker og spenner fra folkevandringstid (ID 23139), ved Ytre Hægeland lå det flere gravhauger hvor den ene skal ha inneholdt sverd og øks fra vikingtid (ID 122459), på Homme er det også flere gravhauger bevart (ID 77288, 29073, 20564 og 19046), fra Skarpengland kjennes det nå 2-3 gravhauger, hvor det muligens er funnet en spydspiss i den ene (ID 77287) og på Loland er to av tre kjente gravhauger bevart (ID 39093). I et større perspektiv har alle disse gårdene med kulturminner fra jernalder hatt gode veiforbindelser inn mot Støleheia.”

I området er det mange rideveger og andre ferdselsveger registrert fra 1700 og 1800-tallet. Slik som Austre Fjellmannsveg nord for Stølen (ID 131978 og 131949), Setesdalsvegen som kjøreveg (ID 179013 og 179026), Normannsvegen (ID 104568) og Vestre Fjellmannsveg som rideveg (ID 131892).»

I tillegg til det som er nevnt over er det også registrert lokaliteter i forbindelse med Mørkvann og Krokvann. Dette er damanlegg, møller/kvernhus og utmarksferdsel.

Under vises temakart for kulturminner. Det er differensiert i to kategorier i henhold til den foreløpige informasjon som er mottatt: - automatisk fredede kulturminner - kulturminner/ikke avklarte kulturminner Det er både registreringer av enkelt funn, og flater som er satt i sammenheng med enkeltfunn. Flatene forholder seg til arealer som er knyttet til tidligere bosetning og ferdselsårene Austre og Vestre Fjellmannsvei. Det opplyses om at registreringen som er avsatt sør for Kristiansand Trafostasjon, merket med sort sirkel på figuren under, allerede er frigitt i forbindelse med tidligere reguleringsplan. Dette området medtas derfor ikke i den videre vurderingen.

Ramboll

54 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 26: Foreløpig oversikt over kulturminner (Rambøll 2016).

Det er spesielt ferdsels- og jaktregistreringer som er en viktig del av kulturminnefunnene på Støleheia. Området settes i sammenheng med omliggende bosettingslokaliteter som dateres så langt tilbake som stein- og jernalder. Det er to områder som peker seg ut med en større konsentrasjon av automatisk fredede kulturminner; på Støleheia og ved Svarttjønnene. Verdien av området settes til middels viktig til viktig.

A B C D

7.10.2 Planens påvirkning

Utbyggingen i sone 6 og 8 vil påvirke de største konsentrasjonene av automatiske fredede kulturminner, og også det som antas å være tråkket etter Austre- og Vestre Fjellmannsvei i disse sonene.

Stedene der det er funnet spor etter bosetting, ved Øygard, Stølen (allerede frigitt) og Vatnedal vil forsvinne i sin helhet. Både Øygard og Vatnedal er nyere tids bosettinger, men har en kulturhistorisk verdi i landskapet.

Det ligger enkeltminner rett utenfor planområdets avgrensning. Disse vil i noen grad kunne bli berørt av utbyggingen på grunn av landskapsendringene som kommer tett på.

Kulturminnene ved Krokvann og Mørkvann er av nyere dato, og antas tilknyttet til oppdemming i forbindelse med industridriften på Høye. Anleggene rundt Krokvann vil forsvinne som et ledd i utbyggingen. Anleggene rundt Mørkvann vil kunne bestå, og det må påregnes at disse kan oppgraderes og vedlikeholdes som en del av bruken av Mørkvann.

Rambøll

Utviklingen av datalagringsparken vil forringe og ødelegge kulturminnelokalitetene i området. Den historiske betydningen av Støleheia i forbindelse med ferdsel og bruk vil svekkes ved at mange kulturminner forsvinner. Påvirkningen settes til kategori 3/4.

1 2 3 4

7.10.3 Konsekvens

Utbyggingen vil redusere den historiske sammenhengen mellom Støleheia og nærområdet. Dokumentasjon på at området har vært mye brukt til ferdsel fra og med steinalderen vil forsvinne som en konsekvens av utbyggingen.

Utviklingen vurderes til å falle inn under middels til stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljøet.

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

Verdi/påvirkning 1 2 3 4 A B *** *** C D

7.10.4 Avbøtende tiltak

Som avbøtende tiltak foreslås følgende: - Redusere utbyggingsomfanget - Gjenbruk av fjernede ferdselsminner langs nytt eller eksisterende turløypenett.

Ramboll

56 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

8. PLANFORSLAGET

8.1 Planens avgrensning og reguleringsformål

Planområdet er på ca. 3110 daa. Alle eiendommene ligger i sin helhet i Vennesla kommune, men plangrensen i sør sammenfaller med kommunegrensen til Kristiansand.

I i Følgende eiendommer ligger innenfor planområdet: Gnr. 23 bnr. 11 Gnr. 24 bnr. 36, 37, 228 Gnr. 25 bnr. 5 Gnr. 26 bnr. 1, 2, 5, 6, 9, 12, 14, 15, 16, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26 Gnr. 27 bnr. 1, 2, 3, 4, 5 Gnr. 28, bnr. 1 Gnr. 29 bnr. 21 Gnr. 200 bnr. 1 Gnr. 232 bnr. 1, 2, 3 Gnr. 299 bnr. 20

Rambøll

I planen er følgende formål benyttet:

Tabell 2: Arealformål.

REGULERINGSFORMÅL Størrelse Betegnelse i (daa) plankartet (PBL § 12-5)

Nr. 1 Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse 4,7 B

Energianlegg 96,5 BE

Fritidsbebyggelse-frittliggende 0,7 BFF

Industri 1468,8 BI

Kombinert bebyggelse og anleggsformål 12,5 BKB

Næringsbebyggelse 70,4 BN

Skiløypetrasé 2,3 BST

Sum areal: 1655,8 -

Nr. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur

Annen veggrunn - grøntareal 31,8 AVG

Parkeringsanlegg 9,9 SPA

Veg 25,7 V

Gang-/sykkelveg 4,2 SGS

Sum areal: 71,6 -

Nr. 3 Grønnstruktur

Angitt grønnstruktur kombinert med andre angitte 94,8 GAA hovedformål

Turveg 0,7 GT

Vegetasjonsskjerm 330,8 GV

Sum areal: 426,3 -

Nr. 5 Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift

LNF-areal L 868,1 Sum areal: - 868,1 Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone

Friluftsområde i sjø og vassdrag 78,7 -

Sum areal: 78,7 -

Sum total: 3100,6

Ramboll

58 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Gjennom prosessen er utbyggingssonene blitt navngitt fortløpende. Denne navnsettingen er litt ulik fra reguleringsplanen som forholder seg til navnsetting i tråd med reguleringsformålet. Under vises en sammenligningstabell:

Reguleringsplan kode Sone navn BI1 Sone 1 og delvis sone 7b BI2 Sone 2 BI3 Sone 3 BN1 Sone 3b BI4 Sone 4 GAA Sone 4b med mer BI5 Sone 5 BN2 Sone 6 BI7 Sone 7 og delvis sone 7b BI8 Sone 8 BI9 Sone 9 BI10 Sone 10 BKB Del av sone 5

8.2 Om utbygging og utforming

Planområdet er delt opp i ulike utbyggingssoner. De fleste av disse sonene har mulighet for to adkomster. Dette er ivaretatt på grunn av beredskap og sikkerhet, men også på grunn av fremtidige kunder som kan ønske en egen utvikling.

I utgangspunktet er det i stor grad lagt opp til at utbyggingen skal kunne gjennomføres med N01 Campus AS sitt modulbygg. Det vil si at de ferdigstiller områder med bygg for salg/utleie. For å kunne serve store kunder slik som for eksempel Google, Facebook, Apple, Microsoft og så videre, er det også noen store soner som kan etableres og utformes mer eller mindre helt uavhengig av de andre sonene. Dette gjelder i all hovedsak sone BI5 og BI10.

8.2.1 Utforming av bebyggelsen

Det er regulert inn store flater med en maks kotehøyde for planering og gesims/mønehøyde. Det er i utgangspunktet tenkt lagerbygg med flate tak og det er derfor satt gesims- og mønehøyde som er lik. Blir det bygg med andre takformer vil det være mønehøyden som blir styrende for maksimal høyde. Modulbyggene er på ca. 2600 m2, med høyde i underkant av 12 meter. I tillegg vil det komme mindre bygninger som vaktbu, trafo/strøm og tanker for oppsamling av overflatevann. Det kan også være nødvendig med annen teknisk bebyggelse, men alt dette er anlegg som uansett vil være underordnet modulbyggene. Byggene – ett og ett eller flere samme - vil gjerdes inne for å opprettholde strenge sikkerhetsreglementer. Det er ikke gitt størrelsesbegrensninger knyttet til byggene. Det er realistisk å forvente også langt større bygningsenheter. Det etableres datalagringssenter i størrelsesorden 20.000 m2 for de største aktørene i markedet.

Det er også ønskelig å bygge ett eller to administrasjons-/service-/besøkssenter som kan ivareta funksjoner som konferanser/møter, mottakelse av besøkende, kantine, oppholdssted for servicearbeider ol. Disse byggene vil det ikke knyttes det samme sikkerhetsopplegget til og legges til de øvrige arealene i planområdet – sone BN1, BN2 og GAA. Det kan i BN2 og GAA også være mulighet til å etablere andre virksomheter som kan knyttes til driften av datalagringsparken, slik som service- og lagerbygg til annen næringsvirksomhet.

Rambøll

For bebyggelse som ikke er knyttet til lager eller logistikk er det ønskelig med en mer spenstig arkitektur.

For å redusere bebyggelsens virkning i forhold til fjernvirkning er det lagt inn krav om bruk av naturtoneskala ved fargesetting og ikke-reflekterende bygningsmaterialer. Kontrastfarger på enkeltelementer kan benyttes. For bygningsmasse som ikke er lager, industribygg eller tekniske installasjoner er det aktuelt å benytte ubehandlet trekledning og andre naturlige materialer som ikke krever etterbehandling. Dette anbefales med tanke på å holde en høy miljøprofil i området.

8.2.2 Utforming av sonene

Sone BI8 er terrassert med høydebegrensing mot øst for å minske fjernvirkningen mot øst. Sone BI7 er også terrassert, men dette er i utgangspunktet gjort for å ivareta terrengutfordringer og kraftlinjer.

En tilpasning av fyllingene til omliggende terreng vil bidra til en bedre estetikk og mindre dominerende effekt av fyllingene. I tillegg kan vegetasjon og bebyggelse blende ned inngrep i terrenget. Tatt i betraktning etableringen av tette flater kontra landskap, natur- og vannmiljø er det en fordel om fyllingene utformes slik at de kan ivareta et vegetasjonsdekke, og fordrøyning på best mulig måte. Bruk av regnbed er et fint eksempel på et fordrøyende tiltak. Bruk av kultiveringsplanter (engplanter) kan være et alternativ til plenarealer. Kultiveringsplanter krever en enkel skjøtsel, men bidrar positivt til variasjon og opprettholdelse av biologisk mangfold. Utforming knyttet til fyllinger og de ubebygde delene av sonene må avklares i forbindelse med utomhusplanene.

Prinsippsnitt for fyllingene er vist på skissene under.

Figur 27: Eksempel på fylling med infiltrasjon (Rambøll 2016).

Ramboll

60 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 28: Eksempel på skjæring (Rambøll 2016).

Figur 29: Eksempel på skjæring (Rambøll 2016).

Rambøll Skissen under viser prins ipper for noen avbøtende tiltak i henhold til bekrivelse i fagrapporten om landskapsbildet og skissene ovenfor.

Figur 30 . Prinsipper for avbøtende tiltak for å ivareta grønne verdier (Rambøll 2016) .

Revegetering av fyllinger

Avrunding av skjæringstopp

Dele sonene i mindre flater

Fordrøyningsbasseng og lokal overvannshåndtering

Datalagringshallene vil ha behov for å ha en minimumsavstand mellom seg for å hindre uheldig varmepåvirkning. Det samme gjelder bruk av myke flater på terreng for å minimere varm e strålingen fra omgivelsene. Dette vil være m ed på å gi et mer luftig preg enn det som er vanlig for industri - og lagerområder. Dette betyr også at de har behov fo r grønne flater rundt byggene, j f. illustrasjoner over.

I forbindelse med en lanseringskonferanse i Frankfurt november 2015 ble illustrasjonen e under vist frem av N01 Campus Stølen. Dette er illustrasjoner av sone BI1 som er under utvikling .

Ramboll

62 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 31: Eksempel på modulbygg (Bulk Infrastructure).

Figur 32: Eksempel illustrasjon av utbygd sone 1 (Bulk Infrastructure).

Datalagringsparken vil ikke være et besøksintensivt område, og det vil være knyttet strenge sikkerhetskrav til både arbeidere og besøkende som skal inne i området. Det er anslått at datalagringsparken vil generere et sted mellom 400 og 450 arbeidsplasser. Dette inkluderer alt personell som skal oppholde seg i området, også knyttet til sikkerhet.

I tillegg til datalagringshallene er det lagt opp til at det kan etableres en eller flere resirkuleringsstasjon for servere og datautstyr, lokalt i planområdet. I første omgang er det område BI2 som er aktuelt på grunn av nærhet til hovedinfrastrukturen, fv. 75, men dette er ikke avklart enda.

8.3 Utbyggingstakt

Utbyggingen av sone BI1 er planlagt påstartet i løpet av 2016. Dette er et område hvor N01 Campus AS selv skal stå for utviklingen og sette opp ferdige modulbygg. I dette området planlegges det i størrelsesorden 7 modulbygg

Videre er det utbygging i den vestlige delen som er aktuelt, sone BI2-5. For BI5 er det kontakt med en aktør som vil utvikle sonen på egenhånd. Slår dette til vil det sannsynligvis komme 4-5

Rambøll

store datalagringshaller i BI5, som kan ha en størrelse på ca. 20.000 m2 og være inntil 15 meter høye. For BI3 og BI4 vil forslagsstiller opparbeide råtomt og sannsynligvis også bygningsmassen. Her er det snakk om en utbygging på ca. 20 bygg tilsammen i samme størrelsesorden som i BI1.

Det er satt av to områder som er tiltenkt andre funksjoner knyttet til datalagringspark enn datalagerbygg. Dette er sone BN1 og BN2, med henholdsvis administrasjons- og gjestesenter og eventuelle andre tilknyttede næringer som har behov for bygg. Når utviklingen av disse kommer til å starte er usikkert.

Sone BI7-10 er i første omgang utbyggingsreserve. Hvordan utviklingen av disse blir, kommer an på etterspørselen av de ulike typene utbyggingskonsepter. Det er lagt opp til at man kan ha både større tomter for enkeltaktører og utvikling av forslagsstillers egne modulbygg. I dette østlige området er det også noe usikkerhet knyttet til hensyn til kraftlinjer og hvilke områder disse vil komme til å berøre/omfatte. Det er derfor lagt inn begrensinger i plankartet for å forsøke å avgrense denne usikkerheten mest mulig.

For sone BI7-8 er det estimert en utbygging av ca. 15-20 modulbygg. For BI9-10 er det langt mer usikkert, men BI10 antas utbygg med 5-8 store enheter og BI9 med mindre enheter, rundt 5-7 bygg.

8.4 Krav til videre byggeprosess

Det er ikke satt krav til videre detaljreguleringer, men det er satt krav til ulike typer tekniske planer, utomhusplaner og situasjonsplaner i forbindelse med byggesøknadsprosessen. Det er en fordel om man kan se flere av sonene i sammenheng, men dette er ikke et krav.

Det er valgt å gjøre det slik for ikke å låse utviklingen av utbyggingssonen, og ha mulighet til å revidere disse fortløpende slik at de kan tilpasses utviklingen uten stadige dispensasjoner, mindre endringer eller omreguleringer. Denne løsningen er også valgt for å ivareta måten datalagringsparker bygges ut på. For å sikre datainformasjonen best mulig er det vanlig å bygge tvillingbygg, slik at informasjon kan speiles. Det er en fordel om tvillingbyggene oppføres med god avstand mellom seg, og det er derfor aktuelt med utvikling på flere av utbyggingssonene samtidig, og over lengre tid. Det vil si at det eksempelvis kan pågå delvis byggeaktivitet parallelt i utbyggingssone 1, 3 og 4 over mange år. Preferansene kan derfor endre seg underveis. Det vil også være tids- og økonomisk krevende å starte opp flere detaljreguleringen for å få satt i gang utviklingen av enkeltbygg i hver sone.

8.4.1 Tekniske planer

Det lages tekniske planer både for vei og VA-anlegg. For VA-anlegg lages det også en overordnet fellesplan for de fleste av utbyggingssonene i planområdet. Gjennomføring av en overordnet VA- plan for områdereguleringen forutsetter at det internt i kommunen er tatt avgjørelser slik at grunnforutsetninger som innputt er tilstede:

Overordnet teknisk plan for VA bør inneholde: - Føringer for ledningsanlegget - Overordnede fallforhold - Plassering av VA-installasjoner - Føringer for EL- og datakabler

Teknisk plan for VA pr. sone - Trasser og ledningsanlegget - Tilhørende kummer og kumgrupper - Hydrologisk analyse for ivaretagelse av overvannshåndtering og fordrøyning

Ramboll

64 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

I den grad det skal gjennomføres større arbeider tilknyttet veiene i planområdet må det utarbeides tekniske planer. Disse bør inneholde: - C-tegning: Plan- og profiltegning av samtlige veger. - E-tegning: Vegkryss og avkjørsler - F-tegning: Normalprofil - J-tegning: Byggetekniske detaljer - Overbygning, overvann, belysning, skilt/oppmerking, erverv mm.

Det er aktuelt å lage teknisk plan for turveien langs fv. 75. Innholdet i denne reguleres av kommunens retningslinjer for opparbeidelse av turveier.

8.4.2 Utomhusplan

Hensikten med en utomhusplan er å planlegge et helhetlig samspill mellom bygninger og tilhørende uteområder med mål om å oppnå gode, funksjonelle og estetiske løsninger, god terrengtilpasning og terrengbehandling, eventuell bevaring av eksisterende vegetasjon og naturformasjoner og nyplanting.

Det skal foreligge godkjent utomhusplan for alle arealer regulert til vegetasjonsskjerm og grønnstruktur kombinert med bebyggelse og anleggsformål. Utomhusplanene for disse formålene skal vise følgende: - Terreng- og vegetasjonsbehandling av fyllinger og skjæringer - Prinsipper for overvannshåndtering (fordrøyningsbasseng, regnbed, bekker) - Skråningsutslag og murer - Ny vegetasjon (art, planteavstand, avgrensning av plantefelt) - Utebelysning - Trafo, pumpehus, koplingsskap etc - Gjerder - Materialbruk i markdekker som gress, gressarmering, grus, asfalt, belegningsstein, etc.

Innenfor arealer regulert til næringsbebyggelse og industri skal vises følgende prinsipper i utomhusplaner: - Arealer for gående, syklende og kjørende trafikk samt - Opparbeidelse av parkeringsplasser med anvisning av tilgjengelighet for forflytningshemmede (bilister, rullestolbrukere, mm) - Opparbeidelse av sykkelparkering - Arealer med permeable dekker, rabatter med vegetasjon og overvannshåndtering

For enkelte andre tiltak, slik som turveier eller turstier, kan det være aktuelt å utarbeide utomhusplaner. Innholdet i slike planer reguleres av kommunens retningslinjer for opparbeidelse av turveier/stier.

8.4.3 Situasjonsplan

Situasjonsplanen skal avklare høydenivåer og forhold til terrenget rundt. Den må vise følgende: - arrondering av terrenget - fyllinger/skjæringer skal beskrives med snitt og illustrasjoner.

Til igangsettingstillatelse må den suppleres med bebyggelsens plassering, høyder, snitt og material- og fargebruk.

Rambøll

8.4.4 Sikringsplan

Denne planen kan enten utarbeides som egen plan eller sammen med tekniske planer eller utomhusplaner. Innholdet varierer etter hvilket siktingstiltak som skal gjennomføres. Den skal i nødvendig grad vise: - Sikring av skrenter, stup og fjellskjæringer - Sikring av vei arealer med tilgrensende sidearealer.

8.5 Visualisering

I forbindelse med planprosessen for Støleheia er det utarbeidet en stor 3D-modell over området. Hensikten har vært å bruke 3D–modellen til nøyaktig volum og masseberegning av alle nye soner, samt å bruke det samme grunnlaget til visualisering av området.

Når det gjelder sonene har vi beregnet oss frem til hvilken høyde som gir intern massebalanse for hver enkelt av dem. Unntaket er sone for BI8 og BI9 som er beregnet samlet når det gjelder massebalanse.

Planeringshøydene med massebalanse er den høyden som er vist i 3D visualiseringene. I plankartet og reguleringsbestemmelsene har vi skrevet at maks planeringshøyde kan være 5 m høyere enn massebalansehøyde.

I 3D-modellen har vi plassert inn bygninger, som er 5 m høyere enn normalhøyden. Dette er gjort for å vise synligheten av ny bebyggelse, dersom sonene bli bygget ut med maks. planeringshøyde, altså 5 m høyere enn massebalansehøyde. Synligheten vises altså «worst case».

Figur 33: Prinsipp fra 3D-modell (Rambøll 2016).

3D-modellen viser hvordan terrenget vil bli bearbeidet, samt nær- og fjernvirkning av den foreslåtte utbyggingen. Bearbeidingen av bildene er enkel og er til dels generalisert, men de gir et realistisk bilde av utbyggingens virkning på terrenget. Det påpekes at en bearbeiding av fyllingen vil gjøre at de glir bedre inn i terrenget, jf. kap 8.2.

Det er vist to ulike typer bygninger i 3D-modellen. De sonene hvor bygningsmassen er vist med detaljerte dimensjoner, er dette svært sannsynlig likt med den bebyggelsen som kommer til å bli bygd. Dette gjelder sone BI1, BI3 og BI4.

For de resterende sonene er det lagt inn bebyggelse som en illustrasjon på dimensjonering og virkning. Høyden på bygningene er satt ut i fra maksimal kotehøyde i bestemmelsene. Det vil si at bebyggelsen viser maks synlighet.

Ramboll

66 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Følgende kotehøyder er brukt:

Navn Kotehøyde planert terreng ved Max kotehøyde bebyggelse massebalanse BI1 256,5 270,5 BI2 254 268 BI3 249 261 BI4 247,5 264,5 BI5 255 275 BI7 272,5/266 286,5/283 BI8 269,5/254,5 286,5/271,5 BI9 223,5 240,5 BI10 236 256 BKB 255 270 BN1 230 255 BN2 243 260 GAA (mindre 222 239 område)

Bearbeidingen av illustrasjonen er gjort for å synliggjøre fyllingsutslag og skyline i størst mulig grad. Kontrastfarger er derfor brukt for å vise inngrep, ikke hvordan fyllingen vil se ut etter endelig bearbeiding. Siden Støleheia er et område som er mye brukt vinterstid, er det tatt ut illustrasjoner både med og uten vegetasjon for å vise virkningen i sesongene uten løv på trærne. Kamerastilling over bakken er ca. i øyehøyde. Under er det plukket ut tre oversiktsbilder i fra visualiseringen. Vedlagt planbeskrivelsen følger et eget hefte med bilder, og en oversikt over hvilken posisjon kameraet har hatt.

Figur 34: Oversiktsbilde tatt mot nord. Avfallsanlegget er nede i høyre hjørne (Rambøll 2016).

Rambøll

Figur 35: Oversiktsbilde tatt mot øst. Kristiansand Trafostasjon er opp i venstre hjørne (Rambøll 2016).

Figur 36: Oversiktsbilde tatt mot nordøst. Viser hele områdereguleringen (Rambøll 2016).

8.6 Beskrivelse av de ulike reguleringsformål

8.6.1 Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse, B Arealene er eksisterende boligtomter som ligger innenfor planområdet. Det er knyttet begrensinger til utbyggingshjemmel.

Hytter, BFF Arealene er eksisterende hytter som ligger innenfor planområdet. Det er knyttet begrensinger til utbyggingshjemmel.

Ramboll

68 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Næringsbebyggelse BN I dette område tillates det etablert administrasjon, kontorer og service(gjeste)senter tilknyttet virksomheten i datalagringsparken.

I BN2 kan det også etableres lager og andre logistikkbygninger som ikke er direkte knyttet opp til datalagring. Det er i dette området tenkt en mer spredd bebyggelse, lavere utnyttelse og byggegrense, for å hindre at den blir for dominerende, sett fra rv. 9.

I likhet med de andre sonene er det krav til utarbeidelse av situasjonsplan, tekniske planer, sikringsplan og utomhusplan for denne sonen.

Industri BI Arealene skal benyttes til datalagringspark og de funksjonene (strukturene) som er direkte knyttet til etablering av parken. Dette er for eksempel sikkerhets/servicebygg, kontorarealer, lager, teknisk infrastruktur, resirkuleringsstasjon(er), parkering, internveger, gjerder osv.

I en del av BI1, 3, 7, 8 og 10 er et areal avsatt med bestemmelsesgrense. Innenfor disse områdene er det kun lov til å etablere datalagring. Det vil si at lagring eller industri knyttet til andre virksomheter ikke tillates. Av hensyn til Kristiansand Trafostasjon er det ikke ønskelig med etablering av virksomheter som ikke har strenge sikkerhetskrav knyttet til seg, i dette området.

Hver sone skal hver for seg eller samlet for flere, utarbeide situasjonsplan, tekniske planer sikringsplan og utomhusplan før utbyggingen starter opp. Det er viktig at det i disse planene kommer frem hvordan området er tenkt utviklet med hensyn på tomteopparbeidelse, plassering av bygg, veier, parkering og teknisk infrastruktur. I tillegg skal den vise bruk av beplanting og vegetasjonsskjerming av fyllingen samt tiltak for utforming av fylling og skjæring. Tilgrensende areal som er regulert til GV og BAA som berøres av sonen må også vises og beskrives i disse planene.

Det skal utarbeides tekniske planer for de interne veianlegg og VA-anlegg for hver sone. Før utvikling av BI4 - BI10, BN1-BN2 og GAA kan starte skal det også være utarbeidet en overordnet VA-plan for planområdet med hensyn til oppkobling mot et kommunalteknisk anlegg eller etablering/ videreføring av lokale anlegg.

Det åpnes for etablering av tunnel under BI7, BI7b og BI8 for å kunne etablere vegforbindelse til BI 10.

Skiløype, BST Alternativ trase til eksisterende skiløype mot Moseidvarden.

Energianlegg, BE Arealet er knyttet direkte til Kristiansand trafostasjon, og anlegg eller tiltak som det er behov for i forbindelse med energianleggene. Det kan tillattes tiltak på området etter nærmere avklaring med Statnett.

Eksisterende velteplass for tømmer kan videreføres.

Stølebekken som delvis går igjennom området er viktig å ta hensyn til som biologisk og hydrologisk verdi.

Kombinert bebyggelse og anlegg – industri og råstoffutvinning I området BKB, som er Avfall Sør AS sin eiendom og del av den gamle reguleringsplanen, tillates videreføring av arbeider knyttet til det tilgrensende avfallsanlegg. Det tillates også råstoffutvinning.

Rambøll

8.6.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Veg, SV Eksisterende fv. 75 er innregulert med en bredde på 7,5 meter, i tillegg til grøftearealer som er regulert til annen veigrunn som utgjør minimum 3 meter. Dette er vist et generelt snitt for denne typen vei under. Fv. 75 er offentlig og er benevnt o_V2 og o_V3 i plankartet. Fra kryss ved «gamleveien» o_V4 er det lagt inn gang- og sykkelvei inn til Avfall Sør sitt anlegg.

Figur 37: Tverrsnitt Hø2 (SVV).

Vei o_V7 inn til Kristiansand Trafostasjon reguleres som bygd med annen veigrunn på ca. 2 meter for å ivareta fremtidige utbedringsbehov, men det legges ikke opp til tiltak for myke trafikanter langs denne strekningen. Veien kan benyttes i forbindelse med etablering av turløype fra Engelsvann til Lona.

Vei o_V4 er kommunal veg og skal benyttes som beredskapsvei. Denne er i all hovedsak regulert inn slik den er opparbeidet i dag. I tillegg er det innregulert 2,5 meter med annen veigrunn for å ivareta eventuelle behov for opprustinger/utbedringer. Det er lagt inn byggegrense mot bebyggelsen B1 og B2. Veien kan benyttes i forbindelse med etablering av turløype fra Engelsvann til Lona, og som gang- og sykkelveg fra rv.9 frem til kryss ved fv. 75.

Vei f_V6, er adkomster fra fv. 75 til de respektive utbyggingssonene, vegen kan på sikt være aktuell som adkomstvei til fremtidig utbyggingsområde i Kristiansand, det kan derfor være aktuelt at hele eller deler av denne vegen gjøres om til offentlig veg. Vei f_V8-11 er adkomster fra fv. 75 til de respektive utbyggingssonene. Disse opparbeides som vist i plankartet. Dimensjonering av internveisystem er omtalt under kap. 8.7.5.

Gang- og sykkelveg, SGS Dette er etablert som videreføring av «gamleveien» o_V4 for å sikre myke trafikanter innover i planområdet. Av hensyn til plassmangel og fremtidig turvei er denne lagt på innsiden av fv. 75. Gang- og sykkelveien har normalt en bredde på 3 meter med 3 meteres avstand fra veg.Ved BI2 blir er det behov for et avvik fra dette, jer blir bredden på G/S2,5 meter og 1,5 m avstand til veg (ved bruk av betongfender) dette for å tilpasse G/S til eksisterende teknisk infrastruktur.

Parkeringsplass, SPA O_SPA1 skal benyttes til offentlig parkeringsplass for regionalt turløypenett. Det er lagt opp til et område som kan ivareta minimum 170 p-plasser. I første omgang vil dette være parkeringsplass knyttet til det regionale turløpenettet nord for planområdet. Dette bør ivareta parkeringsbehovet og man unngår at veiareal tas i bruk til parkering. Det skal settes av minimum 5 plasser for HC- parkering.

Parkeringsplassen legges delvis over eksisterende traktorvei og velteplass for tømmer. Etter avtale med kommunen kan dette fortsatt opprettholdes. Alternativt skal velteplass opparbeides tilknyttet parkeringsplassen eller fv. 75 på egnet sted.

O_SPA2 er regulert inn i forbindelse med eksisterende tursti ned til Engelsvann. Det er lagt opp til 5 parkeringsplasser.

Ramboll

70 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

8.6.3 Grønnstruktur

Turløype, GT Arealet ivaretar eksisterende turløypenett.

Vegetasjonsskjerm, GV Arealet kan brukes til bearbeiding av terreng og fylling for de ulike utbyggingssonene. Interne adkomstveger, parkering og traseer til intern teknisk infrastruktur tillates etablert i dette arealet. Fyllingen skal revegeteres og tilpasses de omliggende naturlige arealene. Det tillates etablert murer og terrasseringer for å gjennomføre en god tilpassing. Det kan også anlegges stier eller veltplasser i fyllingen, så lenge dette ikke kommer i konflikt med virksomheten som bedrives i industriområdet.

I vegetasjonssonene som ligger under båndleggingssonen for energianlegg, vil man kunne bearbeide terreng og opparbeide internveier og teknisk infrastruktur så fremt dette ikke er til hinder for båndleggingen.

Formålet må i nødvendig grad inngå i utomhus-, tekniske-, sikrings- og situasjonsplanen som utarbeides for tilgrensende utbyggingssone.

Ved kotehøyde på planert terrengnivå i BI8, 9 og 10 som går mer enn 5 meter under maksimalt tillatt kotehøyde så vil det være anledning til å skyve bebyggelsen utover i f_GV7, 8 og 9. Slik at en redusert høyde på tomtene ikke påvirker utbyggingsarealet i vesentlig grad.

I f_GV7 og f_GV9 er det åpnet for å etablere tunnel og bro for å sikre vegforbindelsen til BI10, endelig utforming av dette må skje i dialog med linjeeiere.

I f_GV3 er det lagt inn en bestemmelsesgrense som markerer et inngrepsfritt område mht. Mørkvann. Dette gjelder ikke teknisk infrastruktur knyttet til VA-anlegg.

I f_GV6 gis det mulighet til å regulere inn fremtidig videreføring av fv. 75 med tilhørende anlegg. Det åpnes også for etablering av innslag for tunnel for vegfremføring til BI 10

Kombinert grønnstruktur med bebyggelse og anlegg, GAA Arealet kan benytte i forbindelse med fremføring av veg, parkering og intern infrastruktur opp til BI4, BI5, og BN2. I tillegg kan området benyttes til bebyggelse med tilhørende anlegg som i BN2. Området vil også fungere som areal for fylling og terrengbearbeiding for tilgrensende utbyggingssoner. Maksimal kotehøyde på planertterreng som er oppgitt gjelder for området som skal benyttes til utbyggingssone.

Dette er det eneste området i planen som er avsatt til deponi for avgravningsmasser. Arrondering av terreng og revegetering er en forutsetning

Hensynet til fremføring av bekk markert med faresone flom må ivaretas ved gjennomføring av tiltak. Hensynet gjelder ivaretagelse av flomvei og vannmiljøet.

8.6.4 Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift

LNFR-formål, L Arealene regulert til dette formålet er forutsatt opprettholdelse av eksisterende bruk. Fortsatt drift til landbruk og skogbruk i områdene er en forutsetning. Velteplasser og driftsveier for tømmer består slik de er i dag, og kan utvikles i tråd med gjeldende lovverk. Formålet ivaretar og sikrer videre bruk til tur og friluftsliv.

Rambøll

LNFR-formålet som ligger inntil arealer regulert til under bebyggelse, anlegg eller grønnstruktur, kan ved begrunnet behov benyttes til fylling, for å ivareta en god avslutning mellom fyllingen og natur arealer. Dette skal i utgangspunktet være ivaretatt innenfor reguleringsformålet vegetasjonsskjerm, men mindre justeringer må kunne tillates for å ivareta god tilpassing. Det er en forutsetning at dette arealet revegeteres. Murer tillates ikke satt opp selv om den er tilknyttet fyllingen.

I arealet som er merket med L1 og L2 skal det kunne opparbeides turløype fra den regionale løypa ved Engelsvann, nedover til ny parkeringsplass og videre til Lona for mulighet for fremtidig påkobling til turløypa i Kristiansand. Turveien skal opparbeides slik at den kan benyttes som turvei/gang- og sykkelvei om sommer og skiløype om vinteren. Totalt 6 meter areal må avsettes. Turveien vil kunne benyttes i forbindelse med skogsdrift. Teknisk plan ev. også utomhusplan må opparbeides for turveien.

I L7 og L5 tillattes opparbeidet en enkel tursti eller merket sti som erstatning for stien som forsvinner ved etablering av sone BI10.

8.6.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Formålet benyttes på alle større vannspeil innenfor planområdet.

Mørkvann som ligger ved BI4 og BI5 vil være viktig som prosessvann i forbindelse med næringsvirksomheten i området både for Avfall Sør og for datalagringsparken. Mørkvann kan fortsatt benyttes til dette.

8.6.6 Hensynssoner og båndleggingssoner

Båndleggingssone – kulturminner Båndleggingen ivaretar automatisk fredede kulturminner med en båndlagt sone på 5 meter radius. Tiltak som forringer eller ødelegger kulturminner tillates ikke uten særskilt tillatelse fra kulturminnevernmyndigheten.

Faresone - høyspenningsanlegg I områdene kan det ikke plasseres bygningsmasse uten at dette er avklart med rettighetshaverne (Statnett / Agder Energi). Endring av terrenget eller nedgraving av anlegg må avklares med linjeeier/installasjonseier før tiltak kan gjennomføres. Tilsvarende gjelder for arbeid i områder som er avsatt til fremtidig linjetraseer.

Hensynssone friluftsliv Hensynet følger opp rapporten knyttet til friluftsliv og nærmiljø. Den sørger for at viktige områder tilknyttet friluftslivet blir fulgt opp i den videre utbyggingsprosessen.

Hensynssone bevaring av naturmiljø Hensynet følger opp rapporten knyttet til naturmiljø og vannmiljø. Den sørger for at viktige områder tilknyttet naturmiljøet og vannmiljøet blir fulgt opp i den videre utbyggingsprosessen.

Faresone flom Faresonen følger opp rapporten knyttet til vannmiljø og hydrologi (VA). Den sørger for at viktige bekker tilknyttet temaene blir fulgt opp i den videre utbyggingsprosessen.

Faresone ras og skred Sonen er knyttet opp til rapporten om geologi og rasfare i området.

Ramboll

72 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

8.6.7 Rekkefølgebestemmelser

Rekkefølgebestemmelsen er i stor grad knyttet til utforming, tekniske planer og tilleggs vurderinger til de enkelte utbyggingssonene. Det er kun noen krav som knyttes til samlede planer/vurderinger for flere soner, men dette er ikke til hindrer for at samlede planer/vurderinger utarbeides.

Det henvises til bestemmelsen for de konkrete rekkefølgekravene.

8.7 Om planen

8.7.1 Vann og avløp

Ut i fra at det er anslått 400 – 450 ansatte innenfor planområdet er det laget en kalkyle på dimensjonering av spillvannsmengde. Den er satt til 4 l/s. Utregning og parametere er vist under.

Qmaks = (Qmidl + Qoff) x fmaks x kmaks Arbeidsplasser = 450 à 0,3 PE/ansatt = 135 PE Qmidl + Qoff = 280 l/pd 280 x 135 = 37 800 l/d fmaks = 3,0 kmaks = 3,0 Qmaks = (37 800 x 3 x 3)/(24 x 3600) = 4 l/s

Det er avklart at sone BI1 og BI2 skal kobles opp til Avfall Sør sitt system for drikkevann, og det bør gjøres en vurdering av hvor vidt ytterligere soner kan kobles på dette anlegget. Utover dette er det i første omgang tenkt lokale løsninger for vannforsyning innenfor planområdet. Dette kan være tankanlegg eller vann fra grunnvannsbrønner. De konkrete løsningene må prosjekteres i påfølgende fase når delfeltene utvikles.

Lokale/egne løsninger for drikkevann må følge opp kravene i drikkevannsforskriften og godkjennes av Mattilsynet.

Videre legges det opp til lokale løsninger for spillvannshåndtering. Her bør løsninger som eksempelvis egne tankløsninger vurderes. Det er vurdert at grunnforholdene ikke egner seg for infiltrasjonsløsninger av spillvann. Dette er også særlig sårbart hvis det skal etableres grunnvannsbrønner, med tanke på fare for forurensinger. Det tillates ikke utslipp til bekker eller terreng. Muligheten for en tilførselsledning/pumpeledning for planområdet som helhet bør vurderes for å føre gråvannet fra spillvannet til Avfall Sør sitt anlegg.

Det vurderes å legge et kommunalt høydebasseng i området ved Smååsane eller i nærheten av sone BI10, som det er ønskelig å koble planområdet opp til, i tillegg til å etablere kommunal infrastruktur inn i utbyggingssonene. Men usikkerheten knyttet til tidsperspektivet for et kommunalt anlegg er foreløpig for stor. Det har derfor ikke vært mulig å avsette konkrete arealer til anlegg i planen. Det er inntatt en generell mulighet i planbestemmelsene for å etablere tekniske anlegg, knyttet til vann- og avløp i alle reguleringsmål.

Usikkerheten med hensyn til tidsperspektivet er også en begrunnelse for at det ønskes å satses på lokale løsninger. I tillegg til at funksjonen i planområdet i utgangspunktet ikke har et stort behov for vann eller utslipp av spillvann. For å ivareta tilknytningsmulighet til en kommunal løsning er det lagt inn ett rekkefølgekrav til overordnet VA-plan, og oppkobling til kommunalt nett ved utvikling av sone BI4-BI10, BN1-2 og GAA. Planlegging og oppkobling mot kommunalt VA-nett forutsetter at det foreligger en konkret løsning for et slikt anlegg. Hvordan rekkefølgekravet løses, og hvilke løsninger som ev. kan håndteres lokalt må tas stilling til ved hver enkelt utbygging.

Rambøll

Brannvannsdekningen for sone BI1 og BI2 ordnes med ny pumpestasjon fra Mørkvann. Tilretteleggelse av ytterligere soner knyttet til denne pumpestasjonen bør vurderes etter hvert som utbyggingsomfanget blir klart. Dersom dette er utenfor rekkevidde skal lokale løsninger vurderes. Bruk av takvann fra byggene som samles i egne tanker er aktuelt å benytte. Dette vannet benyttes også i kjølefunksjoner til hallene. Dette er positivt med tanke på håndtering av overvann. Et annet alternativ kan være bruka av egne brannvannstanker tilsvarende løsningen som Kristiansand Trafostasjon benytter seg av. Her vil det være viktig å sikre god vannkvalitet for å unngå sedimenter i tankene. Løsningen må detaljprosjekteres for hver enkelt sone, eller sammen med tilgrensede områder der hvor det er naturlig.

8.7.2 Overvannshåndtering

Planen sikrer at håndtering av overvann gjennomgås ved utarbeidelse av situasjonsplaner/tekniske planer for hver enkelt sone. Overvannet skal håndteres lokalt og det vil være aktuelt å samle opp takvann fra bygningsmassen til gjenbruk for brann- og kjølevann. Oppsamlingstanker vil også være et av flere fordrøyende elementer ved store nedbørsmengder.

Datalagringshallene er, som nevnte tidligere, sensitive for varmepåvirkning utenfra. Det er derfor ikke aktuelt å ha flere harde flater enn nødvendig, siden dette generer uheldig varmeeffekt på byggene. Byggen vil plasseres med en gitt innbyrdes avstand der det er tenkt vegetasjon eller permeabelt dekke, som vil ha en positiv effekt på overvannshåndteringen. Overvann kan da fordøyes ned i grunnen hvor det kan legges fordøyingsmagasiner ved behov. Vegetasjonsskjerming av bebyggelsen er også aktuelt på fyllingen og inne på industriområdet. Alt dette bidrar til en lokal overvannshåndtering ved etablering av nye harde flater.

Det er i bestemmelsen satt krav til hydrologiske analyser, og at spissbelastningen ikke skal være større eller mindre enn dagens (naturlig) avrenning.

8.7.3 Strøm – effekt behov I ett modulbygg installeres transformatorer med kapasitet på 3.6MVA. Hvert bygg har en grunnflate på ca. 2.600m2 hvorav halvparten, ca. 1.300m2 blir serverområdet («white space»). For et bygg gir dette en installert kapasitet på omtrent: 3.600kVA/1.300m2 = 3kVA per kvm, i serverområdet.

I datasentre i dag er det vanlig å ha en installert effekt rundt 1.5-2.5MW per kvm i serverområdene. På Stølen er det valgt å legge seg litt høyere for å ta høyde for en utvikling mot mer kompakte servere, som tåler høyere operative temperaturer.

Avhengig av hvilken utvikling som kommer i de forskjellige områdene, vil behovet for kapasitet variere. Følgende situasjon er realistisk med tanke på behov, men det er knyttet størst usikkerhet til BI7-10:

BI1 7 bygg 25MW BI2 Resirkuleringsstasjon ev. databygg BI3 6 bygg 25MW BN1 Gjeste- og administrasjonsbygg BI4 14 bygg 50MW BI5 x bygg 100MW BN2 Gjeste- og administrasjonsbygg og annen næring BI7 x bygg 50MW BI8 x bygg 50MW BI9 x bygg 25MW BI10 x bygg 100MW Sum 425MW

Ramboll

74 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

N01 Campus har i dag fått områdekonsesjon på 100MW for område BI1-BI4. 100 MW er den øvre grensen for uttak fra nettet Agder Energi Nett, uten å måtte bygge ut sitt anlegg. Det vil anslagsvis være behov for ytterligere 100MW til sone 5.

Fremføring av strøm internt vil kunne gjennomføres på flere måter. Et alternativ er å utvide de to transformatorene, som er under planlegging i BI1 og BI2, med nye koblingsfelt og direktelinjer. Et annet alternativ er å bygge satellittstasjoner i de enkelte sonene med 110kv/132kV koblinger fra interne transformatorstasjoner.

For den vestlige delen av området er utbygging preget av større usikkerhet. Dette knytter seg til hvilke begrensinger eksisterende og nye linjetrasser legger på utviklingen, og hvor langt N01 Campus AS skal klargjøre sonene. Man ser uansett for seg et behov på omtrent 200MW, og det finnes muligheter for å løse dette behovet. Et alternativ er direkte påkobling på Statnett sitt sentralnett. Et annet er utbygging av Agder Energi Nett sitt anlegg, som vil gi kapasitetsøkning.

Det er opprettet kontakt med både Statnett og Agder Energi i forbindelse med denne problemstillingen. Forsyningssikkerhet og forholdet til strømleverandørene er sett mer på under kapittel 9.

8.7.4 Produksjon av overskuddsvarme

Som et biprodukt av dataprosessering vil serverne i et datasenter produsere overskuddsvarme (“compute”). Dette er av "lavtemperatur-luft", ca. 20 to 35 °C. Denne varmen blir tradisjonelt ledet bort ved bruk av mekanisk kjøling, som f.eks. Air Conditioning. Det er i løpet av de siste årene utviklet nye teknikker og systemer, særlig for å redusere det generelle strømforbruket. Noe som er en medvirkende årsak til en industriell dreining bort fra mekanisk kjøling, som Air Conditioning, over til mer energieffektive systemer som Direkte Kjøling (inntak av uteluft) eller Indirekte Kjøling (inneluft inngår sammen med uteluft i en varmeveksler) hvor uteluften blir brukt som kjølemedie. Disse metodene er spesielt interessante for den nye generasjonen av skandinaviske datalagringssentre, som er lokalisert i en region hvor en oppnår en fordel av lave temperaturer og kjølig klima.

Ved Indirekte Kjøling passerer uteluften (kald luft) over utsiden av en forseglet varmeveksler, mens inneluften (varm luft) går gjennom varmeveksleren. I noen få sommeruker, når utetemperaturen stiger til over 18 °C, blir kaldtvann sprøytet over yttersiden av varmeveksleren (for å redusere strømforbruket). Vannet fordamper og temperaturen går ned. Dette er en prosess som kalles adiabatisk kjøling. Det er adiabatisk kjølesystem som man ønsker å introdusere for N01 Campus i Vennesla som vil være et moderne Indirekte Fordampings Kjølingssystem (IEC). Målet med IEC-systemet er å ivareta en så konstant lufttemperatur som mulig for serverne. Det er ønskelig å oppnå temperatur opp mot 27°C. Dette stemmer overens med industrielle krav (ASHRAE – American Society of Heating, Refrigeration and Air-Conditioning Engineers).

8.7.5 Resirkulering

Det er ønskelig å se på muligheten for etablering av tilleggsfunksjoner som har en direkte sammenheng med datalagring innenfor planområdet. Dette vil eksempelvis kunne være en resirkuleringsstasjon(er) for resirkulering av utstyr (i hovedsak servere) brukt i forbindelse med datalagring. Resirkuleringen vil knytte seg til uttak/ødeleggelse av datainformasjon, mens restproduktet blir sendt til videre gjenvinning på andre anlegg. Det vil være naturlig å se på muligheten for lokal bidragsytere for å ta hånd om videre renovasjon .

Foreløpig er det BI2 som er tenkt benyttet til dette, men det er også mulighet for at resirkulering blir aktuelt i de andre BI-sonene.

Rambøll

8.7.6 Forurensning

Faren for forurensning i datalagringsparken er i stor grad knyttet til anleggs- og byggefasen, for eksempel ved uttak av masser. Disse prosessene vil være dekket av bestemmelsene i forurensingsforskriften kap. 30, og det er ikke sett på som nødvendig å sette krav som er strengere enn kap. 30.

Siden det er store områder som skal bygges ut, anbefales det at det søkes om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften, ved opparbeidelse av sonene. Utover bygge- og anleggsperioden er ikke datalagringsaktivitet forurensende og vil ikke kreve utslippstillatelse. Ved etablering av andre typer industri eller lager vil det være virksomheten selv som er ansvarlig for vurdering av om etableringen er avhengig av utslippstillatelse.

8.7.7 Miljøoppfølgingsprogrammer

Det etableres måleprogrammer for å undersøke vannmiljøet i planområdet, med naturlig influensområde, før utbygging. Videre vil det gjennomføres oppfølgende målinger gjennom utbyggingsperioden for å få oversikt over ev. forverringer og kunne gjennomføre tiltak for å ivareta utgangskvaliteten eventuelt føre til en forbedring. Vurderinger knyttet til hydrologi og hydrogeologi (sone BI5 og BI10) er naturlig å knytte sammen med vurderinger av vannmiljøet.

Vurderinger knyttet til negativ påvirkning av friluftsområdene trekkes også inn i miljøoppfølgingsprogram. Dette kan for eksempel omhandler midlertidig avstengning av en løype eller ivareta erstatningsløype.

Det er gjort funn av svartlistearter innenfor planområdet. Tiltaksplaner knyttet til hvordan disse massene behandles for å hindre spredning må ses i sammenheng med miljøoppfølgingsplaner. Godkjenning av miljøoppfølgingsplaner er knyttet til fagmyndighet.

8.7.8 Vegstandarder

For fv. 75 er det tatt utgangspunkt i SVV sin standard Hø2 og at vegen vil være forkjørsveg ved plassering av kryssløsninger inn til de ulike utbyggingsområdene. På grunn av at det er en større mengde med tungtrafikk knyttet til avfallsanlegget, og at det blir flere krysningspunkter, bør fv. 75 vurderes som forkjørsveg. Forøvrig er fv. 75 regulert inn med en bredde på 7,5 meter ut i fra dagens midtlinje.

Internveger For de interne veiene som vist på vedlagt illustrasjon er gjeldede parameterne brukt: - Fartsgrense: 50 km/t - Maks stigning: 5 % (unntaksvis 6 % enkelte steder). - Vegbredde: Kjørebane= 3,25 m, skulder= 0,25 m - Minste horisontalkurve 55 m. - Kryssene er konstruert etter 2R-R-3R prinsippet, hvor R=12 m. Dette tilsvarer omtrent SVV sin «Atkomstveg til industri\område, fartsgrense 50 km/t». Dette vurderes som en fornuftig standard å sette for disse veiene. I tillegg er det lagt inn krav til å sikre arealer for fortau. Dette fremgår av bestemmelsene.

Ramboll

76 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 38: Prinsipp tverrprofil (SVV).

O_V4 som er den gamle vegen til Stølen er forutsatt benyttet til beredskaps veg. Det er gjort en vurdering knyttet til sporingskurve for vogntog. Konklusjonen er at det er plass til ett vogntog, men den må rustes opp hvis det skal kunne ivareta to møtende vogntog. Dette vurderes ikke som nødvendig i forhold til bruken. Dimensjoneringen på denne er ca. 5 meter kjørebredde. Det er i tillegg regulert inn 2,5 meter på hver side for å ivareta ev. opprusting og grøfter. Det er en kulvert på strekningen som må opprustes ved økt bruk. Dette er ivaretatt i bestemmelsene.

Det er ikke gjort tiltak, eller er planlagt tiltak på rv. 9.

8.7.9 Kollektivdekning og myke trafikanter

Det er ikke sett på som aktuelt å legge inn kollektivstopp på fv. 75 eller behovet for å regulere nye stopp langs rv. 9. Busstopp nord for krysset med fv.75 og adkomst inn i området via o_V4 (se figur 7 side 20) vurderes som et tilstrekkelig et alternativ for mye trafikanter som skal inn i planområdet. Denne veien ender i parkeringsplassen til turløypenettet. Det er sikret mulighet til areal til gang-/sykkelvei eller fortau videre langs fv. 75, men dette er ikke regulert inn i plankartet eller bestemmelsene. Det er gjort en vurdering av bruk av de ulike busstoppene som utgangspunkt for myke trafikanter. Spesielt knyttet opp til sone BN2 som er aktuelt for annet en datalagring. Her konkluderes det med at nordlig busstopp er best. For mer informasjon se notat om

8.7.10 Trafikkmengde

En full utbygging av området vil generere i størrelsesorden 400-450 arbeidsplasser, som igjen vil generere en turproduksjon på om lag 800-900 biler. Det er sannsynlig at en del av disse arbeidsplassene også vil være lokalisert utenfor reguleringsområdet og også kun vil være aktive i perioder. Dette medfører at det reelle tallet for daglige arbeidsreiser tur/retur Stølen vil være mindre.

Eksisterende ÅDT er anslått til 1000, jf. kap. 5.1. Ny ÅDT anslås til å ligge rundt 2000-2200 ved full utbygging og noe tilvekst i trafikken. I forhold til trafikkstrømmer vil den største trafikkmengden fortsatt bevege seg inn til avfallsanlegget. Det er estimert et lavere anslag trafikk inn til trafostasjonen fordi parkeringsplassen til turløypene flyttes bort fra området, men det er

Rambøll

tatt høyde for at Kristiansand Trafostasjon kan utvides og at det vil være noe trafikk inn til området.

I en anleggsperiode kan ÅDT kommer over 2000, men dette vil være for kortere perioder og er ikke vurdert inn i beregninger knyttet til for eksempel støy. Dette anses som mindre viktig i og med at veganleggene i planområdet ikke er tilknyttet skole, barnehage, boliger, sentrumsområder eller lignende.

8.7.11 Støy

Det er i utgangspunktet lite støy som genereres av datalagringsparken. Det er gjort en kontrollvurdering av anlegget som er under utbygging i sone 1 og forslag til utbygging i sone 3 og 4. Støysituasjonen er vist på figuren under. Det vil være internstøy på alle sonene, men utbredelsen ut over sonen er liten. Utgangspunktet for støyberegninger er i «verste tilfellet» viftestøy på en varm sommerdag. Det er ikke gjort beregninger med bruk av nødstrømsaggregat. Alle figurer er vedlagt støyanalysen i stort format.

Figur 39: Støy fra datalagringshaller – kjølevifter (Rambøll 2015).

Støy fra trafikk vil øke etter hvert som utbyggingen gjennomføres. En full utbygging antar en ÅDT på 2000, da er det ikke tatt høyde for stor utvikling av avfallsanlegget eller Kristiansand Trafostasjon. Støybildet fra vei ved full fremtidig utbygging er vist på neste side.

Ramboll

78 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Figur 40: Støy fra vei ÅDT lik 2000 (Rambøll 2015).

Det er lite sannsynlig at datalagringsparken vil påvirke turområdene nord for planområdet. Men for deler av den videre utbygging anbefales det likevel at det leveres støyutredning som viser at utbyggingen ikke forringer lydforholdene i tur- og utmarksområdene. Dette vurderes som aktuelt for BI8, 9 og 10 i første omgang fordi størrelse og plassering av bygg enda er usikkert.

Sone 1-7 vurderes ut i fra beliggenhet mellom eksisterende støyende virksomheter, avstand til tur- og rekreasjonsområder og sikkerhet med hensyn til plassering av bygg, til ikke å behøve videre støyvurderinger fra datalagringshallene.

8.7.12 Sikkerhet og risikoanalyser

Datalagringsanleggene har et høyt sikkerhetsbehov. Dette vil løses med bruk av fysiske sperringer og kontrollposter inn og ut av utbyggingssonene. Konkret løsning for hver sone vil måtte ses på under utbyggingen av området, fordi dette vil avhenge av hvilke kunder som etablere seg og hvilke tiltak det stilles krav til. I forhold til fysiske avsperringer er det gjerder som er aktuelt. Disse vil i all hovedsak plasseres på arealer regulert til BI og forholdsvis tett opptil bebyggelsen. Det er lite som tilsier at inngjerding av større områder eller hele soner er aktuelt.

Det er aktuelt å ha ett par felles sjekk-punkt for datalagringsparken som helhet. I tillegg er det lagt opp til egne områder som skal kunne fungere som gjeste-/administrasjonssenter hvor man skal «sluses» igjennom før inngang til selve datalagringsparken. Et eller to slike senter vil bli etablert etter hvert som utbyggingen utvikler seg. Slike senter er aktuelle å etablere i BN1, BN2 og GAA.

Det er også ivaretatt ett ønske om mulighet for andre lager, logistikk- og industrifunksjoner skal kunne etablere seg i planområdet. Dette vil være i sone BN2 som «ligger for seg selv» sør i planområdet. Denne sonen ligger i utkanten av planområdet. Det er også tatt hensyn til Statnetts ønske om type bedrifter i forbindelse med nærhet til deres anlegg.

Ved utbyggingen av hvert enkelt område vil det gjennomføres en risikoanalyse som ser på hvilke tiltak som kreves og hvilke samlokaliseringer av sjekk-punkt som er aktuelle. Her vil det også bli vurdert ytterligere risikoer som er en forlengelse av ROS-analysen som er gjort til planarbeidet.

Rambøll

Av hensyn til anleggenes sikkerhet ønskes ikke de enkelte risikoanalysene offentlig gjort i forbindelse med offentlig ettersyn av planarbeidet.

8.7.13 Anleggsfasen

I forbindelse med opparbeidelse av sonene vil det være nødvendig å ta ut store mengder med masser. Det meste skal gjenbrukes i sonene, men det kan også være behov for salg av noe masse. Det vil være behov for midlertidig pukkdrift/uttak av masser innenfor planområdet. Siden det er store arealer som skal bygges ut, vil den midlertidige driften pågå så lenge at den bør forholde seg til kap. 30 i forurensingsforskriften som stiller krav til støy, støv og rystelser. Det anbefales at uttaket meldes til ansvarlig forurensningsmyndighet, også for å få avklart behovet for utslippstillatelse, som tidligere er nevnt.

Det er tidligere også nevnt midlertidig økning i trafikken knyttet til anleggsdriften, og at det er behov for miljøoppfølgingsplaner i forbindelse med opparbeidelsen.

Ved utførelse av sprengningsarbeider så må netteiere i området kontaktes for å avklare aktuelle rystelseskrav på de ulike installasjoner.

Generelt om forventet utbyggingstakt er beskrevet under kapittel. 7.3.

Ramboll

80 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

9. VURDERINGER

Kapittel 9 omhandler en vurdering av noen samfunnshensyn og tekniske hensyn som er sett på som relevant å omtale i forbindelse med planarbeidet. Overordnede samfunnsmessige konsekvenser herunder økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningseffekter har ikke vært gjenstand for egne utredninger. Det er heller ikke analysert hvordan lokalt eller regionalt nivå er rustet med hensyn til samspill for å påvirke og øke positive effekter. De første underkapitlene er vurdert i henhold til konsekvensmatrisen, jf. kap 7.

9.1 Samfunnshensyn

9.1.1 Utvikling av grønn energi og ny industri

Dataindustrien har opplevd en vekst på 31 % i året over en periode, og prognosene tilsier fortsatt vekst. Analyser viser at ca. 3 % av all produsert strøm går til drift av datalagringssentre pr. i dag. Dette er med andre ord et forholdvis nytt markedsområde med stor potensiell vekst. Som tidligere nevnt har Stølen en strategisk beliggenhet med hensyn på transport, ledige arealer, fibertilkobling til kontinentet og stabil grønn kraft.

Ved å benytte strøm produsert fra vannkraft i Norge til å lagre data fra kontinentet kan man få ned bruken av fossilstrøm. Man vil kunne fase ut fossile kull-, og gasskraftverk til fordel for egenprodusert grønn kraft på kontinentet. Bruken av fossilt brennstoff kan ikke snus over natten, men utvikling på Stølen kan være med på å snu prosessen.

9.1.2 Arbeidsplasser og næringslivet

Det er anslått ca. 400-450 arbeidsplasser direkte knyttet til etablering og drift av datalagringsparken på Støleheia. Dette inkluderer teknisk personell og sikkerhetspersonell. På sikt er det aktuelt å se for seg at tilnærmet alle arbeidsplassene kan fylles av personer som bor i Vennesla eller regionen for øvrig, men i oppstartsfasen vil det være en del tilreisende fra de firmaene som etablere seg. Det vil være behov for kompetanse knyttet til mange ulike fagfelt, men det er relevant å se for seg en utstrakt bruk av kompetanse knyttet til it og tekniske ingeniørfag.

I utbyggingsfasen vil parken sysselsette en stor andel entreprenører i forbindelse med opparbeidelsen. Parken antas i stor grad å være i kontinuerlig utvikling fordi det er et stadig økende behov for datalagring på verdensbasis. Det er derfor lite sannsynlig at parken vil ligge som en uutviklet reserve over mange år. Opparbeidelsen vil derfor kunne gi verdifulle langtidskontrakter for entreprenørbransjen, særlig lokalt og regionalt, men også nasjonalt/internasjonalt. I en tid med mindre arbeider i andre entreprenørkrevede markeder er dette et viktig element for å opprettholde kapasitet og aktivitet i bransjen.

Det er ikke gjort konkrete vurderinger knyttet til samfunnsmessige effekter ut over å anslå sysselsettingseffekt innenfor planområdet. Det foreligger to internasjonale studier av samfunnsøkonomiske effekter, herunder sysselsetting knyttet til mindre, men tilsvarende utbygginger av datalagrinssenter i Luleå og Prineville, Oregon. Digital infrastructure and economic develpoment, Boston Consulting Group 2014 og Economic and Fiscal Impact Study, ECONorthwest. Begge studier indikerer betydelige sysselsettings- og økonomiske effekter på lokal, regional og også nasjonal skala. Begge skiller på utbyggingsfase og driftsfase.

En viktig grunn for valg av etableringspunkt på Stølen var kontakten til universitetsområdet i Agder. Datateknologien er i rask utvikling og tilgang til kompetanse er en viktig suksessfaktor. Det er kort vei til Kristiansand og Grimstad, med kompetansemiljøer med bred kompetanse innen it og tekniske ingeniørfag. Det er ønskelig å danne et samarbeid med Universitet for å kunne utvikle utdanning knyttet opp mot å serve datalagringsparker. Ved å bruke pågående utvikling på

Rambøll

Stølen har man kort vei mellom teori og praksis, som kan utvikle seg til å bil et viktig avhengighetsforhold knyttet til er nytt arbeidsmarked i Norge. Jf. veksten og utviklingen som har vært i oljeindustrien knyttet opp mot slike lokasjoner. Det er for eksempel mulig å se for seg et samarbeid med Universitetet knyttet til videreutvikling og foredling av overskuddsvarmen fra datalagringsparkene. Spesielt er det behov for mer kunnskap om videreforedling av overskuddsvarmen fra driften for at det skal være aktuelt å ta i bruk utover den lokal utnyttelse innenfor parkområdet.

Strømbehovet som parken vil ha ved full utbygging er også større enn den effekten som finnes i området pr. i dag, og en utbygging av parken vil betinge utbygging av anleggene på Kristiansand trafostasjon. Avhengig av hvilke tilknyttinger parken velger, vil det være behov for oppgradering av anleggene til Agder Energi Nett og Statnett. Dette vil igjen generere arbeidsplasser knyttet til planlegging, gjennomføring og drift av oppgraderinger av Kristiansand Transformatorstasjon.

Videre er det aktuelt at etablering av datalagringsparken kan ha en positiv effekt på andre type virksomheter og næringer som kan kunne etablere seg i Vennesla lokalt eller i regionen. Det er i planarbeidet satt av noe areal som kan benyttes til etablering av andre virksomheter. Men andre virksomheter er vel så aktuelt å knytte til andre områder i kommunen eller regionen. Området rundt godsterminalen og Returkraft på Langemyr er utviklet med godstransport, lager, og logistikk. Dette området har en kort avstand til Stølen og er knyttet opp mot nasjonale og internasjonale transportårer. Jf. studiene fra Luleå og Prineville har etablering av store datalagringsenheter ført til etablering av nye IT bedrifter i nærområdet. Det sannsynlig at utviklingen av datalagringsparken vil føre til økt interesse for næringsetablering og bruk av den infrastrukturen som allerede ligger klart. Det er også andre nærliggende nærings- og lagerområder i regionen plassert i Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne osv. som er interessante knyttet til næringsutvikling i kjølvannet av N01 Campus Stølen. Tog som miljøvennlig transport av komponenter til datalagringsparken, og bruk av Avfall Sør AS eller Returkraft til kortreist avfallshåndtering og videre håndtering av resirkulerte servere og datakomponenter, er interessante samarbeidspartnere.

Det er også interessant å se på næringsetableringer med for eksempel kontorarbeidsplasser som gjennom forbedret fiberdekning tilknyttet Stølen kan få en oppblomstring. Lokalt har Vennesla utvikling av næringsområde på Hunsøya. På regionalt nivå er det mange slike områder som kan bli attraktive lokasjoner for bedrifter som bruker N01 Campus Stølen og forbedringen i fibertilgangen på Sørlandet direkte eller indirekte.

9.1.3 Kommunale utviklingsbehov

Utbyggingen tar i bruk store deler av kommunens framtidige områder for næringsutvikling. For å ivareta og være attraktive på et nærings- og investeringsmarked er det viktig at kommunen påbegynner prosessen med å vurdere nye næringsarealer til kommuneplanen. I den forbindelse er det også naturlig at kommunen ser på muligheten for å avsette mer areal til næringsformål på Stølen men også egnede arealer i nærområdet.

Kommunens økonomi vil ha positivt utbytte av utbyggingen i form av økte skatteinntekter og avgifter, men også utgifter i forbindelse med investeringer. For kommunen er det viktig å bruke de erfaringer som er høstet fra andre områder mht. utviklingshastighet for å være rustet til å møte utviklingen. Konkret ser det ut til at det raskt vil melde seg et behov for kommunalt VA- anlegg opp til Stølen. Selv om utbygger vil kunne bidra med å løfte en slik investering vil også kommunen selv måtte dekke deler av kostnaden med en slik utbygging. Det er også reelt å se for seg utgifter knyttet til utvikling/forbedring av teknisk- og sosial infrastruktur knyttet til økt bosetning, indirekte eller direkte, som et resultat av datalagringsparken. Vennesla vil kunne bli en mer attraktiv arbeids- og bokommune på grunn av utviklingen, og dette vil generere inntekter til kommunen i form av skatter og avgifter.

Ramboll

82 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Øker kommunens attraktivitet som bostedskommunen vil dette også medføre at de må vurdere om de har avsatt tilstrekkelig med arealer for å ivareta boligbehov og funksjoner som skole, barnehager, sykehjem osv.

For kommunen anses det som viktig å ta tak i sine overordnede vurderinger knyttet til kommunen som bo- og arbeidskommune, og se på om gjennomføring av datalagringsparken fører til endringer i utviklingsstrategier og kalkyler som er gjort i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Videre bør de vurdere om det er nødvendig å rullere kommuneplanen med hensyn til å sikre fremtidig utvikling og investeringer i kommunen.

De er også reelt å tenke på resten av regionen, og kanskje spesielt Kristiansand, som utviklingspartnere i utviklingen. Planområdet grenser til Kristiansand, og flere av de samarbeidsalliansene som N01 Campus AS har gitt uttrykk for at de er i prosess med, er bedrifter som har tilholdssted i Kristiansand. Arealet til datalagringsparken ligger i Vennesla, men det er positivt om det også er mulig å dra veksler på synergier fra nabokommunen, ved at den ene har noe som den andre «mangler».

9.1.4 Samlet vurdering

Utviklingen vurderes å ville gi en positiv utvikling for kommunen og regionen. Samfunnshensynene, med tanke på utviklingen, vurderes som positiv.

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

9.2 Klima- og miljøhensyn

I en anleggsperiode på Støleheia vil det være vanskelig å unngå klimagassutslipp, og det er en risiko for negative miljøhensyn. Denne risikoen er redusert gjennom krav om forebyggende tiltak knyttet opp til utarbeidelse av miljøoppfølgingsprogrammer. Man kan etablere nullutslippsbygg, men dette er uhensiktsmessig når man skal bygge ut næringsområder til lager og logistikk. Det er likevel mulig å tilstrebe bruk av nullutslipp på deler av bygningsmassen, gjenbruk av overskuddsvarme eller solcelle-energi for oppvarming og lokale løsninger for overvannshåndtering for å ta et grep om lokale klima- og miljøhensyn.

Utbyggingen på Stølen vil føre til negative CO2 utslipp knyttet til fjerning av skog og myrarealer.

Disse områdene har en høy binding av CO2, og man bør prøve å finne andre muligheter for å reversere en del av dette utslippet. Et alternativ som er trukket frem i planarbeidet er revegetering etter ferdig opparbeidelse. Omgivelsene i og rundt planområdet tilsier mulighet for skogplanting, men er mindre sannsynlig at dette kommer til å bli gjennomført på grunn av behov for skjøtsel. Revegetering er et krav i planen. I relasjon til sikkerhet og brannvernhensyn er det ikke ønskelig med skog for nærme datalagringssentrene med tanke på skogbrann.

I en internasjonal sammenheng bidrar utviklingen av datalagringsparken til å redusere bruken av ikkefornybar energi på kontinentet. Dette kan for eksempel frigi fornybare energi, som tidligere har vært bunnet opp i grønne sertifikater til dataindustri, til å redusere forbruket av ikkefornybar energi i for eksempel husholdninger andre næringer.

Etableringen vil ha en positiv virkning på det total CO2 utslippet og bidra til et bedre klima.

9.2.1 Forurensningsloven

Forholdet til forurensningsloven er også tidligere nevnt under kapitel 8.7.6. Utgangspunktet er at det er virksomheten selv som har ansvaret for å vurdere om de trenger tillatelser i henhold til loven. For datalagringsparken vil dette måtte vurderes i forbindelse med opparbeidelse av sonene, i og med at driften ikke er forurensende i seg selv. Etableres det andre virksomheter

Rambøll

innenfor området har disse et selvstendig ansvar for eventuelle tillatelser, i henhold til undersøkelsesplikten. I forbindelse med etablering av en resirkuleringsstasjon kan en slik vurdering bli aktuelt på bakgrunn av kravet om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften. Dette må i så fall vurderes når realisering blir aktuelt.

9.2.2 Avfallshåndtering

I dag må servere skiftes ut hvert andre år. Det ses på som realistisk å ivareta det elektroniske avfallet på en forsvarlig, økonomisk og bærekraftig måte lokalt på Stølen. Det er utbyggers ønske at utviklingen av datalagringsparken kan generere andre utviklingsområder både lokalt og regionalt. En lokal mulighet er drifting av en eller flere resirkuleringsstasjoner, som kan avhende avfall videre til Returkraft eller anlegget til Avfall Sør AS på Støleheia. I et transport- og miljøperspektiv er det en god løsning å satse på lokal håndtering av avfallet. Lokal håndtering gir også mulighet til å utvikle et nytt markedsområde for eksisterende avfallsbedrifter.

9.2.3 Transportbehov

Med 400-450 arbeidsplasser vil det etter hvert genereres en turprodusent på ca. 800-900 ÅDT. Dette kommer i tillegg til eksisterende ÅDT på ca. 1000. Siden Stølen ligger utenfor sentrale kollektivakser vil området fort bli bilbasert. Det vurderes ikke som relevant å legge opp til kollektivdekning inn i planområdet. Det er imidlertid mulig å se for seg en bedre kollektivdekning opp rv.9. Hvis det blir en bedre kollektivdekning langs rv. 9, vil det kunne bli sett på en mulighet for en lokal shuttletrafikk inn i planområdet. Dette er fremtidige muligheter som først er aktuelle å se nærmere på når deler av utbyggingen er gjennomført.

Utviklingen av datalagrinsparken vil naturligvis genere forurensning knyttet til opparbeidelse og transportbehov på grunn av at det er avstand til transportfunksjoner. Datasentrene ligger likevel godt plassert i forhold til den funksjonen som virksomheten vil genere etter ferdig opparbeiding. Planlagt virksomhet er ikke besøks- eller arbeidsintensiv og egner seg slik sett til å ligge lengre vekk fra sentrumsstrukturer og kollektivakser. Dette er også lagt vekt på i kommuneplanen for Vennesla med hensyn til funksjoner som ønskes på Stølen.

9.2.4 Støv

Støv i fra anleggene vil være aktuelt i forbindelse med opparbeidelsen. Det er ulike tiltak som kan være med på å redusere spredning av støv i en anleggsfase, for eksempel vanning. Det man da må være oppmerksom på er behovet for håndtering av denne avrenningen både med tanke på fordrøyning og forurensing. Dette vil det være naturlig at ivaretas gjennom miljøoppfølgingsprogrammer som er knyttet til utbyggingen.

9.2.5 Støy

Støyforholdene på Stølen domineres av støy fra Kristiansand Trafostasjon. Det vil være tilfelle også for framtidig situasjon. Det er ingen støyfølsomme bygg i utbyggingens nærområde, men det anbefales likevel at prosjektering av kontorer og andre bygninger hvor det stilles krav til innendørs lydforhold, tar hensyn til utvendig støy. Det er ikke vurdert som nødvendig med krav til støyreduserende tiltak for eksisterende bebyggelse innenfor planområdet eller nær planområdet.

9.2.6 Samlet vurdering

Med hensyn på klima og miljøhensyn er det lite som tilser at det blir store endringer i forhold til dagens situasjon. Det gjennomføres enkelte lokale tiltak for å ivareta en negativ utvikling med

hensyn på CO2 utslipp. I et større bilde vil etableringen ha en positiv virkning på det totale CO2 utslippet og bidra til et bedre klima.

Positiv til Liten negativ Middels Stor

Ramboll

84 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

9.3 Energi

Datalagringsparken vil ha ett enormt behov for uttak av energi. Dette kan «produseres» på Kristiansand Trafostasjon, og ett uttak på 100MW som er gitt i fra Agder Energi Nett sitt anlegg. Det forventes et uttak av ytterligere 325MW.

Utviklingen vil medføre behov for oppgradering av trafostasjonen, som kan løses via Agder Energi sitt anlegg eller direkte fra Statnett sitt anlegg. Hvilken løsning som er mest fornuftig og kostnadseffektiv må fremkomme i takt med gjennomføringen. Det er allerede etablert kontakt både med Statnett og Agder Energi for å avklare løsninger på strømuttak lokalt.

9.3.1 Overskuddsvarme

Serverne utvikler overskuddsvarme i form av "lavtemperatur-luft", ca. 20 to 35 °C, men denne varmeproduksjonen er varierende. Faktorer som påvirker produksjon av overskuddsvarme:

- Serverne utvikler bare varme mens de prosesserer data og flertallet av dem opererer ca. 30 til 60 % av tiden. Tidspunktene hvor serverne er aktive påvirkes av programmene som kjøres, avhengig av prosess og aktiviteten i andre tidssoner (både europeiske og globale). - Varmeproduksjonen når sin høyeste temperatur bare noen få uker om sommeren (vanligvis i noen få timer midt på dagen) og bare hvis det er over 25 °C. - I løpet av vinteren er avkasttemperaturen ca. 20 °C, og er sånn sett relativ lavtemperatur varme. Noe av denne varmen blir også brukt for å varme opp anlegget og bygningene lokalt.

Overskuddsvarmen blir avgitt i form av varm luft (20 til 35 °C), noe som medfører at det er svært lite effektivt å gjenbruke. I tillegg er det en konstant utvikling og endring av datalagringsindustrien og dens operasjonelle krav, både på grunn av fysiske/tekniske krav (prosesstemperatur og energieffektivisering) og økt prosesseringskraft per kW på serverne. Derfor kan man ikke stole på den produserte overskuddsvarmen som en fast langsiktig kilde av pålitelig energi. I dag er det derfor lite sannsynlig at overskuddsvarmen kan benyttes til annet enn helt lokale funksjoner. Dette er som sagt utfordringer som tiltakshaver ønsker å jobbe videre med.

9.3.2 Samlet vurdering

Det må påregnes behov for utvikling og utbygging for å ivareta datalagrinsparken. Dette anses i stor grad å utgjøre en positiv utvikling tilknyttet energi og utvikling av nye og bedre løsninger.

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

9.4 Tilgrensende virksomheter

En annen viktig utfordring som må belyses er behovet nettleverandørene (Statnett og Agder Energi Nett AS) og Avfall Sør AS, som tilgrensende virksomheter har for arealer til fremtidige utvidelser.

9.4.1 Avfall Sør AS

Avfall Sør AS har store arealer til videre utvikling i kommuneplanen. Dette er arealer som ligger sør for den østlige delen av planområdet. De har også en utvidelsesmulighet inn i planområdet –

Rambøll

BKB – som er ivaretatt. Dette har avfallsanlegget spilt inn til planarbeidet. Selv om avfallsanlegget kan ha behov for utvidelser av sitt anlegg ser man ikke på datalagringsparken som et hinder for utvidelser. Avfallsanlegget har fortsatt spillerom sør og øst over rett utenfor planområdet.

9.4.2 Statnett og Agder Energi Nett AS

Nettleverandørene er opptatt av å holde og forbedre forsyningssikkerheten til sine kunder, og rundt sine anlegg ønsker de minst mulig bebyggelse for å ha størst mulig frihet ved anleggelser. Det er også utfordrende å finne løsninger for behov som ligger 10-50 år frem i tid, og siden omlegginger/nyetableringer av energianlegg er omfattet av egne konsesjoner kan dette i liten grad styres gjennom reguleringsplan. Med tanke på det effektuttaksbehovet som N01 Campus Stølen AS har skissert fører også dette til at kalkylene til nettleverandørene vil endre seg. Det er også et forhold å ta i betraktning om det er Statnett eller Agder Energi Nett As som skal levere energi til datalagringsparken.

Det er opplagt at utbyggingen vil begrense mulighetene for nettleverandørene. Først og fremst er dette knyttet til muligheten for linjetraseer inn til Kristiansand Trafostasjon. Dette er samtidig en stor usikkerhet for datalagringsparken i og med at linjene kommer med ett byggeforbudsbelte på opptil 38 meter for luftspenn. Dette betyr at for alle parter er det viktig å ha sett på mulighet- og begrensingsbildet for de andre.

Kristiansand Trafostasjon er et eksisterende anlegg, som det for enhver utbygger i dette området er påregnelig å måtte ta noe hensyn til, men nettleverandørene har også «tillatt» at tilgrensende områder er blitt avsatt til næringsutvikling i kommuneplanen. Dette begrenser muligheten som nettleverandørene har til å stoppe den utviklingen som skjer nær Kristiansand Trafostasjon. Det som er nytt med N01 Campus AS er et konkret behov for at nettleverandørene oppgraderer/utvider sine anlegg, for å ivareta effektbehovet som datalagringsparken har. Derfor er det viktig at planen også ivaretar muligheten for at nettselskapene kan få utvide, for å skaffe nok effektuttak. Det er også et moment til vurderingen at strømkabelen til kontinentet, SK4, også inneholder fiberkabler som datalagringsparken trenger i forbindelse med driften. Slik sett er det flere avhengighetsforhold mellom virksomhetene på Stølen.

For N01 Campus AS er det ønskelig at mest mulig av kraftlinjer kan legges i bakken for å spare arealer over bakken. Når de etablerer utbyggingssonene er det mulig å grave ned kabelkanaler til strømkabler som nettleverandøren kan benytte seg av for å krysse sonene. Alternativt kan det brukes smalere master for å komprimere båndleggingen av arealer. Av hensyn til forsyningssikkerhet og brudd på kabler i bakken og kostander ved omlegging, er dette mindre ønskelig fra nettleverandørene sin side.

Det har vært gjennomført dialog med både Statnett og Agder Energi Nett AS underveis i planarbeidet. I planforslaget som foreligger har man langt på veg ivaretatt de innspillene som er kommet gjennom prosessen. Området rundt Kristiansand Trafostasjon er ivaretatt med båndleggingssone og arealformål. I tillegg er de påpekte linjetraseene for oppgradering ivaretatt med båndleggingssone som også ivaretar utvidelser.

Når det gjelder behovet linjeeierne trenger for å komme frem til sine traser for vedlikehold og annet arbeid så må dette ivaretas gjennom private avtaler.

9.4.3 Samlet vurdering

Hensyn til de tilstøtende virksomhetene er ivaretatt i planarbeidet. I forhold til behovet for fysiske arealer vil utviklingen begrense tidligere muligheter, men med det planforslaget som nå foreligger skal alle parter i størst mulig grad være ivaretatt. Dataparkens etablering vil også kunne generere utviklingsmuligheter for begge de tilstøtende virksomhetene. I hovedsak

Ramboll

86 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

vurderes utviklingen som positiv selv om Kristiansand Trafostasjon får redusert utviklingsmulighetene mot øst.

Positiv til Liten negativ Middels Stor ubetydelig konsekvens negativ negativ konsekvens konsekvens konsekvens

9.5 Teknisk infrastruktur

9.5.1 Vei

Forholdene knyttet til dimensjonering og løsninger på veier er tidligere omtalt i planbeskrivelsen. Det er lagt ved en illustrasjonsplan som viser et foreløpig forslag til internveier på utbyggingssonene. Disse er prosjektert etter tidligere angitte parametere. For å ivareta fleksibiliteten i planen er det valgt å overlate de konkrete løsningene til tekniske planer.

9.5.2 Vann og avløp

Det er gjort en egen rapport på dette temaet som er omtalt tidligere. Tilknyttingen til de to første sonene ordnes via Avfall Sør sitt anlegg. Etter dette må det vurderes lokale løsninger om det ikke er kommet på plass et kommunalt anlegg. I forbindelse med opparbeidelse av et kommunalteknisk anlegg for VA og tilkobling til dette, er det nødvendig å ha dialog med kommunen etter at arbeidet med utarbeidelse av områdereguleringen er ferdig. Det vil også være nødvendig å ha en dialog med Avfall Sør i forhold til eventuelle muligheter for tilkobling til deres anlegg.

Det er stilt rekkefølgekrav til utarbeidelse av overordnet VA-plan før BI4-BI10, BN1-BN2 og GAA kan utbygges.

9.5.3 Overvann

Det er satt krav til hydrologisk vurdering ved utbygging av hver sone. Dette er for å sikre videreføring av det naturlige nedslagsfeltet. Det vil si at sonen må fortsette å ha en naturlig avrenning mot dagens resipient. Det er også lagt vekt på å opprettholde store naturlige flomveier gjennom planområdet. Omlegging eller lukking av bekker og bruk av kulvert vurderes i forbindelse med den hydrologiske beregningen. Det vil for hver sone lages teknisk plan for VA og veg, samt utomhusplan som også vil måtte omhandle og ivareta detaljeringen av overvannshåndtering.

9.5.4 Samlet vurdering

Teknisk infrastruktur vurderes som tilstrekkelig ivaretatt.

9.6 Sanering av Krokvann

De undersøkelser og vurderinger er som er gjort tilsier at det ikke er knyttet større verdier til Krokvann som vannlokalitet. Det er gjort vurderinger både på biologi og hydrologi. Det viser seg at med hensyn til hydrologi og nedenforliggende vannmiljø er det anbefalt å gjennomføre miljøoppfølgingsplaner og hydro(geo)logi analyser ved gjennomføring av en sanering. Dette er tiltak som er skissert i fagrapportene/notater og i konsekvensutredningen. Disse er det igjen satt krav til i planbestemmelsene for tilstrekkelig ivaretagelse. Når det gjelder Svarttjønnene sør for Krokvann er man av samme oppfatting for disse som for Krokvann.

Med ivaretagelse av krav til oppfølgende avbøtende tiltak vurderes sanering av Krokvann og Svarttjønnene som akseptabelt å gjennomføre.

Rambøll

9.7 Naturmangfoldloven (nml)

Denne reguleringsplanen utarbeides i forståelse med nml §§ 4 og 5 om levedyktige bestander av arter og ivaretakelse av naturtyper. Reguleringsplanen skal ikke være til hinder for at arter skal forekomme i levedyktige bestander i naturlige utbredelsesområder, og mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde.

9.7.1 Kunnskapsgrunnlaget (jf. nml § 8)

Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i eksisterende data fra Naturbase, Artsdatabanken og MiS-kartlegging samt andre nasjonale databaser. Kvaliteten på disse dataene er antatt å være god, men dekningsgraden innenfor planområdet er dårlig. Det er derfor supplert med egen kartlegging gjennom feltarbeid. Det er benyttet egne naturforvaltere og innleide spesialister (biologer) i dette arbeidet. Kartleggingen er utført i tråd med nasjonal registreringsmetodikk fra Miljødirektoratet. Planområdet er stort og kartleggingen er for store deler av området gjort på et overordnet nivå. Likevel anses kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, å være tilfredsstillende.

9.7.2 Føre-var-prinsippet (jf. nml § 9)

Kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger vurderes som tilfredsstillende, og det ansees som en rimelig vurdering at føre-var prinsippet tillegges liten vekt ved vurdering av virkninger for naturmangfold, jf. nml § 9.

9.7.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning (jf. nml § 10)

Det er ikke igangsatt andre reguleringsplaner i eller nær planområdet som innebærer tiltak som vil kunne føre til økt belastning for naturmiljø. Store deler av området er allerede avsatt i kommuneplanen til industriområde. Det anses ikke sannsynlig at tiltaket innebærer nevneverdig økning i samlet belastning for naturmangfoldet i området, jf. § 10.

9.7.4 Avbøtende tiltak (jf. nml § 11)

Avbøtende tiltak er nevnt under de enkelte kapitlene som omhandler naturmangfold og vannmiljø.

9.7.5 Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige driftsmetoder og alternativ lokalisering (jf. nml § 12)

Alternativ lokalisering er ikke vurdert i dette planarbeidet. I anleggsfasen bør tiltakssoner, jfr. plankart, merkes fysisk i terrenget for å hindre at arealer utenfor avsatt utbyggingsformål rammes av inngrep som skader naturmiljøet. Det er registrert en rekke fremmede uønskede arter i området. For å unngå ytterligere spredning av disse, er det viktig å ha fokus på disse i anleggsperioden. Kjente forekomster bør bekjempes i forbindelse med anleggsstart og biologisk forurenset masse bør deponeres på godkjent vis

For ytterligere vurderinger knyttet til geologi, naturmiljø og vannmiljø henvises det til kapittel 7 og egne fagrapporter/notater.

9.8 Universell utforming

Universell utforming og tilgjengelighet for alle vil for bygninger ivaretas etter krav i tekniske forskrift. Krav til HC-plasser vil bli i varetatt internt på sonene. Andre forhold knyttet til merking, dekker og lignende vil ivaretas i gjennomføring av byggesak. For offentlig veianlegg er krav til stigning og størrelser ivaretatt.

Ramboll

88 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

På offentlig parkeringsplass skal det avsettes HC-parkering. Turløyper vil alltid etterstrebe kravet om universell utforming, men hensyn til terreng og opparbeidingskostander vil spille en rolle i denne forbindelse.

Universell utforming vurderes som tilstrekkelig ivaretatt.

9.9 Friluftsliv og folkehelse

Planområdet vil over tid endre strukturen og også muligheten for å bevege seg igjennom området. Denne stenges delvis, men det er lagt vekt på å kunne opprettholde noen mulig overganger mellom øst-vest og nord-sør.

Som det fremkommer av fagvurderingene, er det flere områder i planområdet som er mindre tilgjengelig med tanke på ferdsel og rekreasjon, men at hele området sporadisk er i bruk. Overgangen mot turområdene i nord og randsonen er vurdert som viktige å beholde for å kunne ivareta den eksisterende ferdselen og bruken for nærmiljøet. Dette er i stor grad ivaretatt. Øst-vest sentralt i planområdet blir det mindre fremkommelighet for allmenheten. Fysiske sperringer kan føre til at planområdet føles avstengt. Dette vil i sammenheng med bruk til tur- og rekreasjon kunne oppleves negativt. Men det er dette området som er i minst bruk til rekreasjon og tur, og har allerede begrensinger knyttet til eksisterende virksomheter. Hindringene vurderes derfor ikke til å få en vesentlig større betydning, selv om områdene og naturen vil endres.

Planarbeidet har sett på muligheten for å tilrettelegge bedre for bruk av det regionale turløypenettet gjennom å anlegge en ny stor turløypeparkering og forbindelse til turløypenettet. Dette er også et ledd i sikringen av området, slik at man i større grad har kontroll på motorisert ferdselen tett på datalagringsenhetene.

Illustrasjonen under viser fremtidige ferdselsmuligheter etter utbygging. I tillegg vil alle kraftlinjetraseer også være mulig å bevege seg gjennom der hvor terrenget tillater det.

Rambøll

Figur 41: Illustrasjon av mulige ferdselsårer etter utbygging (Rambøll 2016).

I denne planen ligger folkehelseaspektet i fortsatt å legge til rette for ferdsel i det etablerte regionale turløypenettet som grenser inn mot og delvis ligger i planområdet. I tillegg til at lokalturmulighet i vest, langs Bordalen og SK4, fortsatt er ivaretatt. Utbyggingen påvirker i liten grad områder som spesielt er knyttet til barn og unge. Dette tema anses for å inngå under det overstående, og hensynet er ikke vurdert ytterligere.

For ytterligere vurderinger knyttet til landskap og friluftsliv henvises det til kapittel 7 og egne fagrapporter/notater.

9.10 Kulturminner og kulturmiljø

Automatisk fredede kulturminner er angitt med båndleggingssone i plankartet, og båndleggingssonen kan ikke berøres av tiltak så fremt minnet ikke er blitt frigitt av Riksantikvaren.

I utbyggingssonene vil det bli søk om frigivelse av kulturminnene. Dette er en prosess som tidligst kan starte når områdereguleringen legges ut på offentlig ettersyn. Hvis frigivelse innvilges er det positivt om ferdselsminnene kan benyttes som ledd i anleggelsen av det regionale turløypenettet. På den måten vil man kunne bevare og gjøre lett tilgjengelig (synlig) Støleheias historiske ferdselsfunksjon, selv om kulturminnene vil bli plassert på et nytt sted.

For ytterligere vurdering av kulturminner/kulturmiljø henvises det til kapittel 7 og kulturminnerapport gjort av Fylkeskonservator (ikke endelig pr. 22.01.2016).

Ramboll

90 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

9.11 Kriminalitetsforebygging

Sikkerhet vil være en høy prioritet ved etableringen av en slik park, og vil ikke være til å unngå. Innenfor sonene for utbygging vil det være kontinuerlig overvåkning av innvendige og utvendige arealer, med streng overvåkning av hvem som tillates inn på områdene. Bruk av gjerder og andre fysiske stengsler vil være nødvendig. Dette er viktige tiltak for å forebygge kriminelle handlinger på og i planområdets strukturer.

Planområdet har i dag liten til ingen kriminalitet, utbyggingen vil medføre en viss mulighet for økende kriminalitet i og med at det skjer en utbygging som involverer mye og tidvis svært kostnadskrevende utstyr, men det gjøres sikkerhetstiltak med hensyn på kriminalitetsforebygging i henhold til den strukturen som etableres. Etter hvert som utbyggingen gjennomføres, vil fokuset på sikkerhet økes i takt med aktivitetene som pågår i området.

Et aktivt grep som er gjort i planen med hensyn til sikkerhet er å anlegge parkeringsplassen til hovedturløypa sør i planområdet for å kunne minske biltrafikken inn i området.

Kriminalitetsforebygging vurderes som tilstrekkelig ivaretatt.

Rambøll

10. SAMLET VURDERING AV PLANEN

Sammenstillingen i tabellen under viser hvordan det vurderes at områdereguleringen vil påvirke ulike tema som angår planområdet. Den viser at for de ikke prisgitte-temaene vil konsekvensene knyttet til utviklingen være negativ, mens det for tema knyttet til samfunnshensyn og utvikling vil være positive konsekvenser som følge av områdereguleringen.

Den negative påvirkningen er uheldig, men den kan for mange av temaene reduseres ved at det settes krav til avbøtende tiltak i reguleringen. Tiltak som er ivaretatt eller delvis ivaretatt er kort oppsummert i tabellen under.

Tabell 3: Sammenstilling av tema og konsekvenser.

Tema Konsekvens Avbøtende tiltak ivaretatt i planen

Ivaretatt: Revegetering med stedegen vegetasjon Krav til utomhusplaner som også ivaretar fyllingen ved utbygging Bruk av naturfarger og ikke-reflekterende materialer Landskap Stor negativ Krav til lokal overvannshåndtering Delvis ivaretatt: Krav til avtrapping av fyllinger og terrassering av utbyggingssoner Ivareta åpne vannveier og ikke sannere Krokvann

Ivaretatt: Krav til revegetering av stedegen vegetasjon Middels negativ Erstatning av velteplasser og skogsbilveier som er nødvendig for videre drift etter utbyggingen.

Naturressurser Delvis ivaretatt: Redusere utbyggingen i områder med høy bonitet Ivareta flere muligheter til trekkveier nord-sør og øst-vest Stor negativ Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene.

Ivaretatt: Bruk av hensynsone naturmiljø på viktige verdier. Revegetering med stedegen vegetasjon, men legge vekt på variasjon. Områder som av sikkerhetshensyn krever plenlignende vegetasjon bør kunne etableres og skjøttes med tanke på å Naturmiljø Middels negativ fungere som kulturmark/eng. Devis ivaretatt: Opprettholde bekkedrag og ferdselsruter for dyr Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene. Ivaretatt: Bruk av hensynsone friluftsliv for å ivareta viktige områder Opparbeidelse av turløype fra Engelsvann til Lona Revegetering med stedegen vegetasjon. Friluftsliv Middels negativ Etablere nye/alternative turstier som erstatning for tapte stier. Delvis ivaretatt: Opparbeidelse av parkeringsplassen så nært som mulig på dagens etablerte turløpetrase. Sikring/inngjerding av datalagringssenter legges tettest mulig inn på utbyggingsenhetene.

Ramboll

92 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Ivaretatt: Liten negativ Krav til miljøoppfølgingsplaner Overvåkning av bekkesystemer i påvirkningsfasen Vannmiljø og Krav til tekniske planer som viser løsninger for VA-anlegg, overvannshåndtering og fordrøyning. hydrogeologi Krav til spesiell hydrogeologisk vurdering i forbindelse med sanering av Krokvann i sone 5 og Middels negativ utvikling av sone 10.

Ivaretatt: Bekker som er vist med oransje og rød holdes åpne Middels negativ Revegetering med stedegen vegetasjon Krav til hydrologiske vurderinger knytte til utvikling av sonene Hydrologi Krav til tekniske planer som viser løsninger for VA-anlegg, overvannshåndtering og fordrøyning Bruk av hensynsonen for å fremheve spesielle bekkedrag Stor negativ Ikke endring i spissbelastningen

Ivaretatt: Revegetering med stedegen vegetasjon. Rasfare Liten negativ Krav om sikringsplaner og eventuell sikring ved utbygging.

Ivaretatt: Kulturminner og Middels negativ Mulighet for gjenbruk av fjernede ferdselsminner langs nytt eller eksisterende turløypenett. kulturmiljø Stor negativ

Vurderinger fra kapittel 9

Samfunns-hensyn Positiv til ubetydelig

Klima- og miljøhensyn Positiv til ubetydelig

Energi Positiv til ubetydelig

Tilgrensende Positiv til ubetydelig virksomheter

Et negativt utslag som er gjennomgående i konsekvensutredningen, med hensyn til ikke-prissatte temaer, er den totale transformeringen av terrenget. Dette må likevel modifiseres i noen grad om man løfter blikket og ser på strukturene som ligger rett utenfor planområdet, og som delvis går gjennom området. Igjennom den pågående planprosessen er det også kommet innspill fra de eksisterende virksomhetene med hensyn til fremtidige utvidelsesplaner for deres strukturer. Dette er en fremtidig utvikling som ikke er tatt med inn i vurderingen under kapittel 7, men er tillagt vekt i kapittel 9. Dette understreker posisjonen som planområdet har knyttet til arealbehovet for virksomheter som ikke passer inn i tettbygde sentrumsstrukturer. Som igjen betyr at dette er et riktig område for regulering av plasskrevende næring med spesielle hensyn, selv om det skaper negative konsekvenser for landskapet og natur- og vannmiljøet.

Rambøll

Det må også tas i betraktning at store deler av planområdet hjemler en fremtidig utvikling til næringsområde i kommuneplanen. Dvs. at BI1-4 og BI7-8 i all hovedsak ligger innenfor areal som er planlagt til næringsutvikling, og ikke burde vært verdsatt like høyt som et jomfruelig terreng som ikke er avsatt til framtidig utvikling. I kapittel 7 er vurderingen ikke justert i forhold til dette, men derimot gjort en vurdering ut i fra området slik det ligger i dag – altså ubebygd.

At man er i konflikt med avgrensingen i overordnet plan bør ikke tillegges for stor vekt, i og med at man i kommuneplanen ikke har gjennomført en detaljert vurdering av hvor grensene for næringsareal skulle settes. Ved en utviklingsmulighet av slikt omfang som N01 Campus AS er for kommunen, er det naturlig at man ser på muligheten for utviklingen ut over grensene som er satt i kommuneplanen. Det er videre positivt at planområdet vurderes som en helhet, og at man ikke kun fokuserer på en utbygging av et isolert delområde av gangen. Selv om konsekvensene vil kunne oppleves mer dramatisk ved undersøkelse og regulering av et stort område, har man mulighet til å vurdere avbøtende tiltak som i langt større grad kan bidra positivt inn i området som helhet. Det som blir viktig er at plankartet og bestemmelsene gjenspeiler flere av de avbøtende tiltakene som fremgår av kapittel 7, som er vist i tabell 3. En negativ konsekvensutredning trenger ikke anses som ett hinder for å gjennomføre en utvikling, men et verktøy for å kunne gjøre tiltak for å forbedre utbyggingssituasjonen.

Områdereguleringen gir en mulighet til å skape nye muligheter i Vennesla kommune og regionen, og bidra til en positiv utvikling både med hensyn til klimatiltak og arbeids- og næringsutvikling i en tid hvor flere piler peker nedover. Utviklingen på Stølen kan ha store synergieffekter for positiv utvikling, men det forutsetter også en kommunal vilje til å være med på utviklingen.

Plandokumentene er utarbeidet for å fange opp og ivareta de overordnede problemstillingene, slik at den skaper et fleksibelt styringsredskap for kommunen.

Ramboll

94 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

11. RISIKO OG SÅRBARHET

11.1 Metode

ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens § 4-3.

Det er utarbeidet en vurdering knyttet til anleggsfasen og en til driftsfasen. Sammendraget er tatt inn i delkapitlene under. Det henvises til vedlagt ROS-analyse for utdypende informasjon.

11.1.1 Risikomatrise

I risikomatrisen nedenfor er de identifiserte uønskede hendelser for anleggsfasen plottet inn med sannsynlighet og konsekvens. Tallene i cellene henviser til hvor hver hendelse er gitt et ID- nummer (1-10).

Konsekvens:

Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt

Sannsynlighet:

Meget sannsynlig

A4, A5, A8, Sannsynlig A10

A3 A2, A6

Mindre sannsynlig

A7 A9 A1

Lite sannsynlig

Figur 42 Risikomatrise for anleggsfasen

11.1.2 Risikoreduserende tiltak

I tabellen nedenfor er det listet opp aktuelle tiltak som kan redusere risiko og som anbefales implementert i det videre planarbeidet. Tiltakene er listet i prioritert rekkefølge.

Tabell 4 Forslag til risikoreduserende tiltak for anleggsfase

Tiltak Tilknyttet Formål/ hensikt Beskrivelse av tiltak risikonummer T-1 A2 Forhindre steinras  Sørge for tilpassing av skråninger slik at datalagringspark ikke blir skadet av eventuell nedfall av stein. T-2 A4 Forebygge mot  Sørge for god skilting trafikkulykker i  Informere omgivelser om anleggsfase anleggsaktivitet

Rambøll

Tiltak Tilknyttet Formål/ hensikt Beskrivelse av tiltak risikonummer T-3 A5 Forhindre spredning  Sørge for å implementere tiltak av svartelistearter fra YM-plan. T-4 A8 Forebygge mot  Gjennomføre nødvendige løsmasseskred geotekniske undersøkelser. T-5 A10 Forebygge mot  Vurdere tiltak som hindrer forurensning i vann avrenning av finstoff.  Vurdere opprettelse av sedimentasjonsdam, sedimentasjonskontainer.  Bruke en mindre siltgarding.  Sørge for at miljørådgiver under igjenfyllingsarbeider er tilgjengelig og måler pH i felt og vurderer behov for ytterlige vannanalyse.  Vurdere bidrag i form av høyere pH hvis det er fortsatt problem med forsuring.  Hvis det planlegges å bruke sprøytebetong, er det viktig at denne ikke kommer med i fyllmassene for å unngå blant annet økning av pH. T-6 A3 Forebygge mot  Prosjektering bør ivareta denne snøskred problematikken for å sike at ingen bygg er plassert i nærhet av fareområdet.

11.1.3 Evaluering av risiko i anleggsfasen

I tabellen under vises de uønskede hendelsene og hvordan planforslaget endrer risikonivå for de enkelte uønskede hendelsene eller farene. Evalueringen forutsetter at forslag til risikoreduserende tiltak nevnt i kapittel 10.1.2, gjennomføres i sin helhet.

Tabell 5 Evaluering av risiko i anleggsfase

ID nr. UØNSKEDE HENDELSER Endring i risiko A1 Sprengningsulykke i anleggsfase Økt A2 Steinras i anleggsfase Økt A3 Snøskred i anleggsfase Økt A4 Trafikkulykker i anleggsfase Økt A5 Spredning av svartelistearter under anleggsperiode Økt A6 Skade på teknisk infrastruktur i anleggsfase Økt A7 Brann i anleggsfase Økt A8 Løsmasseskred i anleggsfase Økt A9 Elveflom i anleggsfase Økt A10 Forurensning i vann i anleggsfase Økt

En anleggsperiode vil medføre en endring for omgivelser sammenlignet med dagens situasjon og vil alltid gi en kortvarig økning i risiko i den aktuelle perioden. ROS-analysen har ikke identifisert spesifikke risikoøkende forhold for denne anleggsperioden i forbindelse med etablering av Stølen datalagringsparken, i forhold til anleggsperioder for andre sammenlignbare plantiltak.

Ramboll

96 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

11.2 Evaluering av risiko - drift

11.2.1 Risikomatrise

I risikomatrisen nedenfor er de identifiserte uønskede hendelser for driftsfase plottet inn med sannsynlighet og konsekvens. Tallene i cellene henviser til Tabell 6, hvor hver hendelse er gitt et ID-nummer (11-17).

Konsekvens:

Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt

Sannsynlighet:

Meget sannsynlig

Sannsynlig

D2, D3 D4, D7

Mindre sannsynlig

D1, D6, D5, D8 Lite sannsynlig

Figur 43 Risikomatrise for driftsfase

11.2.2 Risikoreduserende tiltak

I tabellen nedenfor er det listet opp aktuelle tiltak for driftsfase som kan redusere risiko og som anbefales implementert i det videre planarbeidet. Tiltakene er listet i prioritert rekkefølge.

Tabell 6 Forslag til risikoreduserende tiltak for driftsfase

Tiltak Tilknyttet Formål/ hensikt Beskrivelse av tiltak risikonummer T-1 D4 Forebygge mot  Fordrøyning er viktig for å hindre forurensning i vann i økte problemer med flom nedstrøms driftsfase og samtidig sikre vann i bekker, elver og våtmarker i perioder uten nedbør  Det bør etterstrebes vegetasjonsdekte flater i form av vegetasjonsdekte tak, renner og regnbed.  Det bør vurderes om noen områder kan utformes slik at de tidvis kan stå under vann  Tilsyn og tømming av sandfang  Etablere oppfølgingsrutiner for VA for å unngå f.eks. partikkelbelastning. T-2 D7 Forhindre elveflom i  Ved prosjektering og oppfølging av driftsfase industribygg bør det tas hensyn til

Rambøll

Tiltak Tilknyttet Formål/ hensikt Beskrivelse av tiltak risikonummer elveflommen, slik at eventuelle skader ved 200-årsflom blir minst mulig. Ved eventuell full lukking av bekkesystemer, så må det dimensjoneres for 1000-års hendelse. T-3 D2 Forebygge mot snøskred  Planforslaget må inneholde i driftsfase informasjon om tiltak som f.eks. snø- og skredsikring ved videre planlegging T-4 D6 Forebygge mot brann i  Brannkonseptet må utarbeides som driftsfase en del av den videre prosjekteringen  Inkludere brannsikring som en del av sikringsplan  Brannvann og antall tilkoblingspunkter må ivaretas i videre prosjektering og avklare i samarbeid med kommunen og KBR

11.2.3 Evaluering av risiko i driftsfase

I tabellen under vises de uønskede hendelsene og hvordan planforslaget endrer risikonivå for de enkelte uønskede hendelsene eller farene. Evalueringen forutsetter at forslaget til risikoreduserende tiltak nevnt i kapittel 10.2.2 gjennomføres i sin helhet.

Tabell 7 Evaluering av risiko i driftsfase

ID nr. UØNSKEDE HENDELSER Endring i risiko D1 Steinsprang i driftsfase Uendret D2 Snøskred i driftsfase Uendret D3 Trafikkulykke i driftsfase Redusert D4 Forurensning i vann i driftsfase Redusert D5 Ulykke med farlig gods Uendret D6 Brann i driftsfase Uendret D7 Elveflom i driftsfase Redusert D8 Bortfall av strøm Uendret

Som tabellen ovenfor viser, er det identifisert ingen hendelser som gir et økt risikonivå i driftsfasen. Det er identifisert to farer som får redusert risikonivå og fire som er vurdert som uendret, sammenlignet med dagens situasjon.

11.3 Konklusjon

Planområdet skal reguleres til datalagringsanlegg. Planområdet grenser med anlegg til Statnett og avfallsanlegg. Risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 17 aktuelle hendelser og faremomenter som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet. Analysen er gjennomført både for anlegg- og driftsfase.

Ingen hendelser er vurdert å bidra til uakseptabel risiko (rødt felt), 11 hendelser vurderes å bidra til risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko (gult felt) og seks er vurdert å bidra til akseptabel risiko (grønt felt). Dette er i henhold til risikoakseptkriterier som er brukt i denne analysen. For nærmere informasjon, vennligst se Tabell 3 i ROS-analysen som er vedlagt.

Ramboll

98 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Anleggsfasen representerer ti hendelser med økt risiko og sårbarhet sammenlignet med dagens situasjon. Dette er naturlig når det planlegges fortetting. Øvrige hendelser representerer henholdsvis uendret eller redusert risiko og sårbarhet sammenlignet med dagens situasjon.

Det er identifisert avbøtende tiltak i kapittel 10.1.2 for anleggsfase og 10.2.2 for driftsfase i vedlagt ROS-analyse. Det anbefales at disse implementeres i den videre planleggingen, slik at risiko og sårbarhet holdes på et så lavt nivå som praktisk mulig.

Totalt sett vurderes risikonivået å være akseptabelt.

Rambøll

12. INNKOMNE INNSPILL

12.1 Innspill på oppstartsmelding og 1. gangs høring av planprogrammet

12.1.1 Statlige og offentlige etater Direktoratet for mineralforvaltning, datert 11.08.2015 NGU har registret en grus-/pukkressurs i sør-østlige overgang av Gnr./Bnr. 27/1 og 26/16. Denne ressursen er gitt verdien «meget viktig». Konsekvenser for mineralske ressurser bør derfor vurderes i planens konsekvensutredning

Direktoratet ønsker oversendt SOSI-fil i forbindelse med offentlig ettersyn.

Kommentar: Det har vært kontakt med Avfall Sør og TT-anlegg som driver ut forekomsten. Innspillet om at forekomsten bør vurderes i konsekvensutredningen foreslås ivaretatt under planprograms kapittel om geologi.

Ved henvendelse kan SOSI-fil oversendes under offentlig ettersyn.

Jernbaneverket, datert 14.07.2015 De har ingen merknader til tiltaket.

Vennesla kommune v/Landbrukskontoret, datert 21.08.2015 Landbrukskontoret i Vennesla kommune ønsker å informere om en avtale mellom Statnett og noen grunneiere/skogeiere på Støleheia. Avtalen gjelder grunneiernes/skogeiernes rettigheter til Skagerak 4 traséen (bygd som en traktorveg, vegklasse 7) og rett til felles opplag av tømmer og andre skogprodukter på Statnett sin eiendom, gnr/bnr 26/15 på Støleheia. Det er en delvis opparbeidet tømmervelteplass på denne eiendommen, og i tillegg ligger den i tilknytning til nevnte kabeltrasé/traktorveg klasse 7 og bilveg. Grunneierne er avhengig av denne atkomsten for deler av skogområdene på Støleheia og det bes derfor om at disse rettighetene blir gjort kjent og hensyntatt i det videre planarbeidet.

Kommentar: Innspillet tas med i det videre planarbeidet. Skogsdrift er vurdert som tema i planarbeidet, veiretter og velteplasser er forsøkt ivaretatt.

Vest-Agder fylkeskommunen (VAF), datert 25.08.15 De ber om at følgende tema legges til i konsekvensutredningen: - Utnyttelse av restvarme - Friluftsinteresser Vedrørende samferdselsinteressene viser de til statens vegvesen ang. adkomst og byggegrense. Skulle området videreutvikles som regionalt næringsområde med et større antall arbeidsplasser bør det foretas en vurdering av behovet for kollektivtrafikk og gang- og sykkelvei inn i planområdet. De opplyser om at det ikke er planlagt investeringer på fv. 75 i handlingsprogrammet for 2014-17.

Vedrørende landskapet så bør høydedrag holdes frie for bebyggelse. Visualisering bør benyttes for å redegjøre for bygningers plassering i terrenget.

Vedrørende friluftsliv informerer de om de regionale interessene, spesielt vinterstid er det et utfartsområde. Det bør legges inn god buffer mellom utbygging og skiløyper, og utbygging bør stopp sør for Knutmyråsen. De viser til tidligere informasjon om at det kan bli behov for å stenge planområdet. Dette bør unngås. Støleheia er en viktig inngangsport til skiløypenettet og det bør tilrettelegges for allmenn bruk i området. I den forbindelse bør det ses på plassering av en parkeringsplass. VAF kan bidra med tilskudd til opparbeidelse hvis det sikres som statlig sikret friluftsområde.

Ramboll

100 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Planavgrensningen omfatter også dalen mellom Engelsvann og Lona. Denne dalen benyttes som skiløype mellom Hovedturløypa og Moseidløypa. Ferdselsmulighet bør derfor opprettholdes og vurderes innregulert.

Vedr. kulturminner og kulturmiljø er det allerede opprettet kontakt mellom tiltakshaver og fylkeskonservator. Arbeidet med kulturminneregistreringer for å ivareta kulturminneloven § 9 er igangsatt.

Kommentar: Forholdet til restvarme er vurdert, men ikke tatt opp som tema i konsekvensutredningen Forholdet til friluftsliv er ivaretatt i konsekvensutredningen.

Det er regulert inn 7,5m bredde på fv.75. Kollektivdekning er ivaretatt langs rv. 9.

Friluftslivsinteresser, kulturminner og landskap er vurdert i planarbeidet. Det er søkt ivaretatt og tilpasset best mulig. Planområdet vil ikke stenges av som enhet. Ferdsels muligheter for allmenheten opprettholdes, men ikke inne på selve virksomhetens område.

Statnett SF, datert 28.08.15 For Statnett er det viktig at hensynet til fremtidig utvikling av kraftforsyning og sentralnettet for hele regionen ivaretas i et lengre perspektiv. De er ikke enige i at det skal benyttes plantypen områderegulering. Videre kan de ikke se at planarbeidet er i tråd med § 1-1 første og fjerde ledd i plan- og bygningsloven. Statnett anfører at planen slik den er utformet i forslaget til planprogram, ikke kan vedtas da den vil stride imot plan- og bygningsloven, og at det derfor må foretas endringer i plan og planprogram.

Videre anføres det at planprogrammet ikke tar opp deres arealbehov for fremtidig utvikling av Kristiansand trafostasjonsområde med tilhørende nettlinjer og adkomstbehov. Den fremtidige utviklingen av energianlegg må særlig sees i lys av planens formål, som forutsetter et betydelig fremtidig effektbehov for å forsyne datasenteret fullt utbygget. En slik effektøking kan i seg selv betinge at det etableres nye kraftlinjer for å forsyne Kristiansand trafo. Det samme gjelder nybygging/ombygging av eksisterende linjer og kabler som kan føre til økt behov for forsyning til transformatorstasjonen. Det er for planen nødvendig å utrede og vurdere datalagringsparkens fremtidige effektbehov og konsekvenser for energiforsyningen til regionen, Norge og Danmark. Planprogrammet må også sendes på høring til berørte myndigheter i Danmark, jf. pbl. § 4-1 fjerde ledd. Dette fordi planen kan få vesentlige virkninger for nåværende og fremtidig kraftutveksling med Danmark.

Transportbehov til og fra trafostasjoene må hensyn tas.

Planprogrammet må vurdere plassering av datalagringsanleggene slik at disse ikke utsetter kraftanleggene for unødig fare. Dette gjelder både under etablering og drift og i driftsfasen, samt vurdere om datalagringsanleggene, som potensielle mål for terror- eller konvensjonelle angrep, vil føre til økt fare for kraftforsyningen og hvordan kraftforsyningen kan sikres mot dette. Utover dette har de kommentarer knyttet til bruk av reguleringsformål, størrelser på hensynssoner, behov for avsetting av fremtidig traseer til omlegging og oppgradering.

Kommentar: Problemstillinger som Statnett tar opp knyttet til hjemmel i plan- og bygningsloven og valg av plantype kommenteres ikke ytterligere enn at planarbeidet er i tråd med plan- og bygningsloven, og plantypen er valgt etter drøftinger og tillatelse av Vennesla kommune. Planen er bearbeidet etter høringen av planprogrammet. De skissene som var vist i planprogrammet er endret, spesifisert og utarbeidet iht. lovverket. Ang. behov for høring av planen i Danmark er dette tilbakevist av Klima- og miljødepartementet og NVE, se vedlegg.

Rambøll

Effektbehovet er omtalt i planen, det er også gjort en vurdering av utbygging av datalagringsparken på de nærliggende anleggene. Hensynssoner og reguleringsformål er ivaretatt.

Statens vegvesen (SVV), datert 25.08.2015 I tillegg til fokus på kryssløsning på rv. 9 og standard på fv. 75 vil SVV vektlegge byggegrense mot og adkomster fra fylkesvegen. De opplyser også om busslomme på både nordsiden og sørsiden av krysset på rv. 9.

Kommentar: Forholdet til veier, kryss og byggegrenser er vurdert i planarbeidet.

Fylkesmannen i Vest-Agder (FMVA), datert 28.08.2015 Fylkesmannen er positiv til og har forståelse for ønsket om lokalisering av datalagringsbedrifter i planområdet. Her er det viktig å gjøre en god konsekvensutredning. Friluftslivet er et tema Fylkesmannen ønsker å trekke frem og som det er viktig å finne gode løsninger for. Det vises spesielt til den delen av planområdet som ligger ved Moseidvarden.

Generelle merknader:  Utnyttelsen bør skje i samsvar med overordnet plan, avvik må utredes.  Miljøpåvirkninger av en utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng.  Vurderinger i henhold til naturmangfoldet skal fremgå av plandokumentet.  Ulike grupper av barn og unge og funksjonshemmede skal gis anledning til å delta.  Inngrep i grunnen må vurderes i forhold til forurensingsforskriften. Det bør kartlegges/vurderes om det er områder som kan være forurenset.  Dersom det legges opp til mudring, utfylling, dumping, må det i planarbeidet foretas undersøkelser av sedimenter, naturforhold og biologisk mangfold.  Inngrep i vassdrag kan også bli behandlet etter vannressursloven eller lov om lakse- og innlandsfisk.  Grenseverdier for støy må overholdes.  ROS-analyse må gjennomføres i planarbeidet. Naturgitte forhold og virksomhetsbaserte risikoforhold i området eller som følge av arealbruken må belyses. Områder med risiko- og/eller fare må avmerkes i plankartet som hensynssoner.

Kommentar: Friluftsliv er et tema i konsekvensutredningen. Friluftslivet er beskrevet i planprogrammet pkt 4.1.5.

Konsekvensutredningen vil belyse konsekvenser i forhold til miljø og samfunn som beskrevet i planprogrammet. Dette gjelder blant annet naturmangfoldet, biologisk mangfold og støy. Vurderinger, konklusjoner og eventuelle avbøtende tiltak fremgår av planbeskrivelsen.

Planprosessen følger lovens krav til medvirkning. I tillegg til et folkemøte, er det avholdt flere møter med parter i planarbeidet. Det er i forbindelse med planprogrammet ikke gjort registreringer som viser interesser for barn, unge og funksjonshemmede annet enn friluftslivet. Planarbeidet bidra til at atkomsten til blant annet friluftsområdet rundt Moseidvarden kan bedres, f.eks. gjennom bedre parkeringsløsninger ved Stølen.

Det er utarbeidet en ROS-analyse som en del av planarbeidet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert 02.09.2015 Det går flere vassdrag gjennom/inntil planområdet. Flom og erosjon er naturlige prosesser og vi ber om at det i planarbeidet gjøres en vurdering av hvorvidt planlagte tiltak er utsatt for slik

Ramboll

102 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

vassdragsrelatert fare. Det må gjøres en vurdering av sikkerhetsklasse for tiltaket, i henhold til §7-2 i TEK10, dersom årlig nominell sannsynlighet for flom overstiger 1/1000. Planen må ivareta slike hensyn.

Randsoner langs vassdrag er viktige og styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare.

NVE er tilfreds med at planprogrammet fastsetter at skredfare skal utredes. Aktsomhetskart for snøskred angir flere aktsomhetssoner i planområdet. Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal det gjennomføres skredtekniske analyser og beregninger av personer med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Tiltaket skal ha tilfredsstillende sikkerhet for skred, jamfør §7-3 i TEK10. Det må gjøres en vurdering av tiltakets sikkerhetsklasse dersom årlig nominell sannsynlighet for skred overstiger 1/5000.

NVE ber om at det tegnes inn hensynssoner for eksisterende nettanlegg som går gjennom området, med tilhørende bestemmelser.

Kommentar: Flom, erosjon, skred og naturmangfold er forhold som vil bli ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Plankartet angir hensynssoner for flom. Forhold som går på TEK 10, vil bli ivaretatt senere i prosessen. Bebyggelse som planlegges på Støleheia vil ha en høy grad av sikkerhet mot ytre påkjenninger.

12.1.2 Andre virksomheter Avfall Sør AS 15.06.15 i møte Avfall Sør minner om at deres virksomhet knyttet til avfallshåndtering og knusing av fjell må ivaretas i ny reguleringsplan. De kommer ikke med eget innspill til dette i forbindelse med varslet oppstart da man forutsetter at dette er kjent informasjon.

Kommentar: Innspillet tas med videre i planarbeidet. Det er ikke planlagt virksomhet som vil være av permanent hindring for Avfall Sør AS eller deres interesser knyttet til massetaket.

12.1.3 Privatpersoner Harald Loland datert 15.08.2015 Er grunneier av bl.a. Gnr./Bnr. 27/1 (Eptevannsheia). Loland eier en sag som ligger på leiet grunn (Gnr./Bnr. 28/1), rett nord for avkjørsel til Stølen (se kart). Ønsker at saga og adkomsten til denne (fra RV.9) ivaretas slik det er i dag.

Til informasjon så nevnes det at det er startet en jordskiftesak på Eptevannsheia (sak nr. 1000/2015-0018).

Kommentar: Planarbeidet har ikke påvirket muligheten som Harald Loland har til adkomst. Informasjon vedrørende jordskiftesak tas til orientering.

Ludvig Ilebekk datert 18.08.2015 Er grunneier av Gnr./Bnr. 27/6 i Kristiansand kommune. Ber om at det i utarbeidelsen av reguleringsplan, også tas hensyn til nevnte eiendom. Dette gjelder spesielt tilrettelegging av vei og infrastruktur. En fremtidig utvidelse av området kan medføre at nevnte eiendom blir berørt. Grunneier er positiv til dette.

Kommentar: Områderegulering legger opp til et stort utbyggingspotensial, men utvidelser utelukkes likevel ikke. Det er i denne omgang ikke gjort vurderinger av utvidelser inn på denne eiendommen mth. fremføring av infrastruktur.

Terje Vehus (GB 29/10)

Rambøll

Grunneier av gnr./bnr. 29/10 og grenser i mot planområdet langs vassdraget. Han har en muntlig avtale med Øystein Loland og kjørerett og lasteplass for tømmer over gnr. Bnr. 27/1 og 2. Han ønsker å beholde denne rettigheten eller ev. kjøpe nødvendig areal som ligger naturlig langs hans eiendom.

Kommentar: Planarbeidet har i utgangspunktet ikke innvirkning på privatrettsliges avtaler. Dette må løses mellom eierne. Spørsmål om kjøp er viderefomidlet.

Ole Langeland, datert 19.08.2015 Han ser at planområdet delvis berører Moseidvarden, som er et viktig friluftsområde. Langeland mener det forbrukes for mye utmark til utbygging og maner derfor til skånsomhet i forbindelse med planarbeidet.

Kommentar: Planforslaget har tatt hensyn til Støleheia som utgangspunkt for regionalt turløypenett. Dette er vurdert i konsekvensvurderingen. Moseidvarden er ikke direkte berørt.

Ingrid og Steinar Wiik, datert 28.08.15 De orienterer om veirett over gnr./bnr. 27/37 og opplag av tømmer på gnr./bnr. 26/15 (Statnett) og at dette må hensyn tas i videre planarbeid.

Kommentar: Planarbeidet har i utgangspunktet ikke innvirkning på privatrettsliges avtaler. Skogsdrift er vurdert som tema i planarbeidet, veiretter og velteplasser er ivaretatt.

Lars Ove Tesdal og Laurits Hvidevoll, datert 26.08.15 De er eiere av gnr./bnr. 26/12 og 13 og har hytte ved Engelsvannet. De påklager forslaget til områderegulering under henvisning til at planen er i strid med kommunedelplanens arealdel for Støleheia og tidlig ideskisse som vises i planprogrammet. De ønsker ikke at deres tomt inngår i planområdet slik som nå er foreslått.

De ber om at følgende overveies nøye. 1. Kommuneplanen er et styringsverktøy som skal gi forutsigbarhet for innbyggere. Det skal stilles høye krav til begrunnelsen for tiltak utover det som er fastsatt i kommuneplanen. De kan ikke se at det følger en begrunnelse for utvidelse slik som forslaget viser. Under utredninger er det heller ikke nevnt konsekvenser for eiendommer som inngår i planområdet. 2. De er klar over at Støleheia delvis er avsatt til næringsområde, men de forventer at prosjekter realiseres innenfor avsatt område i kommuneplanen. Likeledes at utbyggingen er i tråd med gode estetiske vurderinger mhp. blant annet landskap/natur og miljø. De kan ikke skjønne at tiltakshaver har behov for større arealer enn det som ligger i kommuneplanen. De kan heller ikke se at det argumenteres med hvorfor deres eiendom er medtatt eller behov for. 3. De savner en drøftelse for hvorfor planområdet ikke kan utvides mot sør, øst eller vest istedenfor å innlemme deres private eiendom. Alternative utvidelser må vurderes. 4. Sitat av nabolovens § 2.

Kommentar: Kommuneplanen er brukt som styringsverktøy, men utbygger har et arealbehov som overskrider dette. Det gjennomføres derfor utredninger for å undersøke muligheter for utbygging utover kommuneplanen. Dette er i tråd med rettigheter etter plan- og bygningsloven. Avgrensningen er først og fremst gjort for å få en helhet i planområdet, dvs. følge eiendomsgrenser. Deres eiendom inngår i planområdet og er blitt regulert til gjeldende bruk.

12.2 Innspill etter revidert planprogram med høringsfrist til 23.10.2015.

12.2.1 Statlige og offentlige instanser

Fylkesmannen i Vest-Agder (FMVA), datert 21.10.2015

Ramboll

104 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Oppfylling av naturlige vannspeil bør i utgangspunktet unngås da slike tiltak vil påvirke naturmangfoldet og hydrologien i området negativt. Konsekvenser for lakse og sjøørretførende bekker nedstrøms vil være et av elementene som bør tas inn i utredningen.

Kommentar: Tilbakemeldingen tas til orientering. Det er gjort vurderinger knyttet til sanering av Krokvann og tiltaket ønskes gjennomført.

Norsk maritimt museum (NMM), datert 22.10.2015 Planområdet omfatter tiltak i vannområder. Dette er ikke tidligere systematisk undersøkt. Det må gjennomføres en undervanns- arkeologisk registrering for å avklare om dette vil medføre konflikt med freda eller verna kulturminner. Man ber om å få oversendt 1-utkast til planen til uttalelse når dette foreligger, slik at man kan få gjennomført en registrering på dette nivået i planprosessen.

Etter kontakt med NMM med tilleggsinformasjon om Krokvann og planområdet ble kravet om undersøkelser trukket.

Kommentar: Saken kan sende NMM ved offentlig ettersyn for gjennomgang.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert 23.10.2015 Det reviderte planprogrammet omtaler en mulig sanering (fjerning) av Krokvann. NVE vurderer om tiltak i vassdrag kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser på en slik måte at det oppstår konsesjonsplikt etter vannressursloven § 8. Når reguleringsplan omfatter de hensyn som vannressursloven skal ivareta, kan reguleringsplan erstatte konsesjon etter vannressursloven § 8, jf. §§ 18 og 20. Dette forutsetter at reguleringsplanen gir en god beskrivelse av tiltakene og at konsekvensene for allmenne interesser er vurdert. NVE ser det som en fordel å ta dette gjennom samordning av plan jf. vannressursloven § 20.

NVE ber da om at det kommer tydelig fram av oversendelsesbrevet ved offentlig ettersyn at NVE blir bedt om å vurdere konsesjonsplikt og samordning av plan, jamfør vannressurslovens §§18 og 20.

Kommentar: Tilbakemelding tas til orientering. Det er ønskelig at planen kan erstatte konsesjonsvurdering på et senere tidspunkt.

Statnett SF, datert 23.10.2015 Statnett SF motsetter seg ikke en utvikling på Stølen gitt at en slik utbygging tilpasses de regionale og nasjonale hensyn som må ivaretas ved lokalisering i nærheten av sentral- og regionalnettsanlegget med tilhørende utlandsforbindelser.

Statnett SF har til denne høringsuttalelsen vedlagt et kart med eksisterende klausulerte arealer for sentralnettsanlegg, og har også skissert inn mulige fremtidige fremføringer av sentralnettslinjer og utlandskabler til Kristiansand transformatorstasjon. Ingen av de mulige fremtidige anleggene er meldt eller omsøkt etter energiloven.

Statnett SF ber derfor om at de vedlagte traseer innarbeides i planen som arealformål "trase for nærmere angitt teknisk infrastruktur" etter pbl. § 12-5 annet ledd pkt 2, eventuelt som hensynssone etter pbl. §11-8 jf. § 12-6, og holdes fri for anlegg som kan komme i konflikt med sentralnettslinjer.

Statnett SF ber om at det gjennomføres en utvidet ROS-analyse med fokus på anleggenes objektsikkerhet, der tiltakets påvirkning på eksisterende infrastruktur vurderes særskilt. Statnett

Rambøll

SF forutsetter at behov for eventuelle nye sikringstiltak planlegges og etableres i samarbeid med oss og at kostnadene for eventuelle tiltak dekkes av utbygger.

Kommentar: Det er blitt avholdt møte med Statnett i etterkant av brevet. Forholdene som er nevnt i brevet og diskutert på møtet er i vesentlig grad ivaretatt.

Statens vegvesen (SVV), datert 15.09.2015 Bemerker at rv.9 flere steder i planprogrammet er benevnt som fv.9.

Kommentar: Dette rettes opp.

Vest-Agder fylkeskommune (VAF), datert 05.10.2015 I og med at planområdet er utvidet i områder regulert til LNF, bør konsekvensene vurderes i forhold til friluftsliv. Gjenfylling av vann må trolig behandles av NVE etter vannressursloven. Dersom det mot formodning ikke behandles av dem, vil det behandles av fylkeskommunen etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Kommentar: Innspill tas til orientering. Det henvises til fagrapporter og planbeskrivelsen forøvrig.

12.2.2 Andre virksomheter

Agder Energi Nett AS (AEN), datert 23.10.2015

AEN har flere regionale overføringslinjer innenfor planområdet. Disse linjene er konsesjonsgitte anlegg etter energiloven og kan ikke omreguleres gjennom en planprosess iht. plan- og bygningsloven. Linjene tillates ikke flyttet eller lagt i kabel. Anleggene må markeres som hensynssoner på plankartet. Rydde – og byggeforbudsbelter rundt disse anleggene er ca. 30 meter.

Det vises også til elektrisk og magnetisk felt.

Ved ombygging av eksisterende ledninger, vil det måtte påregnes nybygging parallelt med eksisterende ledninger. Det er derfor behov for at bygninger plasseres i god avstand til eksisterende ledninger.

Dagens nettkapasitet er for liten til å dekke det indikerte effektbehovet som det vises til i planprogrammet kap 4.2.3.

Det planlegges ny trase mellom Kristiansand TS og Kulia TS .

Eneste distribusjonsnettanlegg innenfor planområdet er 20kv kabel i fv. 75 inn mot Avfall Sør. Eventuelle flyttekostnader pålegges den som initierer flyttingen.

AEN mener plangrensen i nord bør trekkes sørover, til sørsiden av tømmerhogstveien som går langs Kristiansand TS.

AEN ønsker et fortsatt samarbeid med N01 Campus i den videre prosessen, slik at nødvendige hensyn kan inkluderes og hensyntas.

Kommentar:

Ramboll

106 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

Det er blitt avholdt møte med AE-nett i etterkant av brevet. Forholdene som er nevnt i brevet og diskutert på møtet er i vesentlig grad ivaretatt.

Avfall Sør, datert 23.10.2015 Det er viktig at det ikke skapes hindringer til avfallsanlegget og pukkverket. Gjenvinningsstasjonen benyttes av innbyggere fra Vennesla kommune og deler av Kristiansand og det er daglig stor trafikk av både privatbiler og transportører inn og ut av deres anlegg.

Avfall Sør har vanninntak i Mørkvann som benyttes i deres daglige drift. Tilrenning til Mørkvann kommer først og fremst fra Krokvann. I tillegg er Mørkvann oppdemmet og Avfall Sør har overtatt ansvaret for vedlikehold av dammen i nordenden av vannet. Det er viktig at Mørkvann og Krokvann består slik de er i dag.

Det er viktig at det ikke blir ytterligere restriksjoner vedrørende sprengning og pukkverkdrift enn det som er pålagt i dag.

Ellers er det viktig at dagens og fremtidig drift ikke blir skadelidende ved en nyetablering i området. Kommentar: Hensynene som er nevnt over er i stor grad ivaretatt. Det henvises til fagrapporter og planbeskrivelsen for øvrig.

Midt-Agder friluftsråd, datert 23.10.2015

Stølen er adkomsten som ligger nærmest Kristiansand og den største befolkningskonsentrasjonen. Parkeringsarealene med direkte tilkomst til løypenettet må opprettholdes eller økes.

Den virksomheten som planlegges på Støleheia, krever visse sikkerhetshensyn som kan redusere/endre atkomsten til turløypenettet. Det bør derfor etableres korridorer som gjør turløypenettet lett tilgjengelig fra parkeringsplassene.

Moseidvarden er et av de mest populære turmålene i området og etablering av bygningsmasse bør derfor gjøres i god avstand fra denne natur- og opplevelseskvaliteten.

Planlagt utbygging berører direkte en del av turløypenettet. Utbyggingen vil også kunne ha innvirkning på totaltilbudet. Dette må sees i sammenheng. Nye kompenserenede investeringer i løypenettet utenfor nærområdet på Støleheia, vil derfor kunne ta høyde for forringelsen utbyggingen evt. medfører. Et eksempel kan være å koble sammen løypenettet på Støleheia og Sandripheia.

Midler til generelt vedlikehold og skjøtsel er i dag en knapphetsfaktor. Å etablere et løypefond hvor Bulk kan være en bidragsyter, vil kunne åpne for opprettholdelse og videre utvikling av turområdet.

Tur og friluftsmulighetene er viktige for lokalbefolkningen, men også for de som skal være tilknyttet anlegget på Støleheia.

Midt-Agder friluftsråd er behjelpelige i det videre arbeidet.

Kommentar: Utviklingen vil føre til inngrep som tilsidesetter friluftslivet i planområdet, men det er etablert erstatninger der hvor turveier av verdi blir borte. Parkeringsarealet vil flyttes, men det sørges for en direkte forbindelse til regionalturløype gjennom forlenging av traseen.

Rambøll

Vedrørende opparbeiding av løypenett andre steder og etablering av løypefond behandles dette ikke i områdereguleringen.

12.2.3 Privatpersoner

Beboere på Lindekleiv, datert 23.10.2015 For beboerne på Lindekleiv er det viktig å få frem at området Støleheia brukes i forbindelse med trim og rekreasjon. Området ligger i tilknytting til løypenettet Støleheia, Loland og Drivenes, noe som gjør tilgangen lett tilgjengelig.

Kommentar: Deler av dette løypenettet vil bli borte ved utbygging, men det vil opparbeides erstatninger.

Terje Vehus datert, 08.10.2015 Har sendt Rambøll et kart som viser en velteplass og eksisterende vei, samt mulighetene for en ny vei som vil gi en bedre atkomst til Ospåsen. Håper på å finne en fornuftig løsning på dette

Kommentar: Informasjonen er tatt til orientering. Planen vil ikke være til hindre for å etablere veger i forbindelse med skogsdrift.

Bård Tonstad og Arne Strandberg på vegne av Vennesla turløypeforening, datert 13.10.2015 Dersom atkomsten til turløypenettet blir redusert som følge av sikkerhetsmessige hensyn rundt etableringen, så bør nytt parkeringsområde opprettes og turløypenettet forlenges frem til nytt parkeringsområde.

Eventuelle endringer i eksisterende turløypetrase bør erstattes med en alternativ trase.

Kommentar: Dette er ivaretatt.

Ramboll

108 (108) N01 STØLEN DATALAGRINGSPARK

13. KILDER

www.vennesla.kommune.no (diverse fagsider, 2015/2016) www.norgeskart.no (2016) http://kart.naturbase.no/ (2015) www.riksantikvaren.no/Veiledning/Data-og-tjenester/Askeladden (2015) www.kulturminnesøk.no (2015) www.kilden.skogoglandskap.no (2015) Fagrapporter utarbeidet av Rambøll Fagrapport utarbeidet av Terrateknikk Fagrapport utarbeidet av Agder Naturmuseeum Driftsplan for Otras Lakseførende del (1999)

14. VEDLEGG

1. Innspill til oppstartsmeldingen og planprogrammet

2. Fagnotat vannmiljø

3. Fagnotat hydrogeologi

4. Fagrapport VA og hydrologi

5. Fagrapport støy

6. Fagrapport naturmangfold

7. Fagrapport friluftsliv og nærmiljø

8. Fagrapport landskap

9. Fagrapport geologi/ras

10. Fagrapport Krokvann vannmiljø

11. Fagrapport Krokvann kantvegetasjon

12. ROS-analyse

13. Tegningshefte veg

14. Illustrasjonshefte temakart

15. Illustrasjonshefte visualisering

16. Notat - vurdering av ny gang-/sykkelvei til BN2

Rambøll