Kommunedelplan for Sykkel Vennesla Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunedelplan for Sykkel Vennesla Kommune Vennesla kommune Kommunedelplan for sykkel Langsiktig arealplan med konsekvensutredning Vedtatt i kommunestyret 30.januar 2014 Forord Vennesla kommune har i samarbeid med Statens vegvesen Region sør og Vest-Agder Fylkeskommune utarbeidet kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument for Vennesla kommune i årene som kommer i arbeidet med å sikre areal til utvikling av sykkelvegnettet. Arbeidet med kommunedelplanen har fulgt planprogrammet, fastsatt 20. desember 2012. Foreliggende dokument er en planbeskrivelse. I tillegg til planbeskrivelsen er det utarbeidet arealplankart med bestemmelser som er det juridiske dokumentet. Vedlegg til planen følger også et notat med sammendrag og kommentarer på innspill som kom i forbindelse med oppstart av planarbeidet og planprogrammet. Kommunedelplanen for sykkel i Vennesla omfatter hele kommunen. Myndigheten til å vedta planen ligger hos Vennesla kommune. Hensikten med planen er å sikre arealer til fremtidig utbygging av et helhetlig sykkelnett. Planen vil bli rullert inn i kommuneplanen for Vennesla kommune, og etter dette rulleres som en del av kommuneplanen hvert fjerde år. Det følger ikke økonomiske midler til planlegging eller bygging av tiltakene, men vedtatt kommunedelplan vil være et viktig dokument for kommunen ved søking av midler fra ulike instanser og for å planlegge for sykling. Kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune ble vedtatt av kommunestyret 31.01.2014, sak 5/14 “Hensikten med planen er å sikre arealer til fremtidig utbygging av sykkelnett.” Sammendrag Kommunedelplanen omfatter sykkeltraseer langs riks- Hensikten med planen er å sikre arealer til fremtidig utbygging, fylkes-, kommunale og private veger, og viser sykkelruter og og planen vil innlemmes i kommuneplanen for Vennesla slik løsningsprinsipper, samt konkretiserer nødvendige tiltak for å bedre at den følger rulleringen for overordnet planlegging. Det er forholdene for syklistene. Planlagt sykkelvegnett binder sammen vanskelig å forutsi når sykkelvegnettet i Vennesla er ferdig sentrum, arbeidsplasser, skole/barnehager, kollektivknutepunkt, utbygd. Dette skal arbeides for at tiltakene i sykkelplanen tas bolig- og rekreasjonsområder. Planlagte sykkelløsninger er utformet med i statelige, regionale og kommunale handlingsplaner og med tanke på at det skal være trygt, effektivt og komfortabelt å sykle. budsjetter, og at det lages en framdriftsplan for å få gjennomført Kommunedelplanen vil være en juridisk bindende plan med linjevalg planen. Det følger ikke økonomiske midler til planlegging eller og løsning. bygging av tiltakene, men en vedtatt kommunedelplan vil være et viktig dokument for kommunen ved søking av midler fra ulike Kommunedelplan for sykkel i Vennesla har følgende mål: instanser. • Gjøre det attraktivt og trygt for alle å sykle. • Sikre fremtidig areal til fremtidig sammenhengende sykkelvegnett. • Sykkeltrafi kken i Vennesla skal økes fra 8 % til 11 %. • 80 % av andel av barn og unge som går eller sykler til/fra skolen. Kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune ble vedtatt av kommunestyret 31.01.2014, sak 5/14 Planarbeidet ble startet opp våren 2012 med innledende kontakt mellom Statens vegvesen, Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune. I henhold til plan- og bygningsloven § 11 - 13 var forslag til planprogram tilgjengelig for offentlig ettersyn i seks uker, og det kom til sammen inn 12 skriftlige innspill til planarbeidet. Planprogrammet og oppstart av kommunedelplan for sykkel ble vedtatt av kommunestyret i Vennesla kommune 20. desember 2012. Planen inneholder et juridisk arealplankart med bestemmelser som viser hele planområdet, og et kart som viser de ulike sykkelløsningene. I tillegg til kartene er dette dokumentet en del av fremlagt planmateriell. Denne planbeskrivelse inneholder konsekvensutredning for hver rute som er foreslått. Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Metoden som er brukt i dette prosjektet tar utgangspunkt i begrep og kriterier fra Statens vegvesens HB 140 «Konsekvensanalyser», og tilpasset plantypen kommunedelplan for sykkel. Konsekvensen er vurdert på en skala fra: ingen konsekvens, positiv eller negativ konsekvens. Kommunedelplanen vil fastsette fremtidig arealbruk for området, og vil være juridisk bindende etter plan- og bygningsloven. Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Kommunedelplan Grunnlag for valg Metode Planforslag Virkninger av Videre planarbeid av tiltak planforslaget 3. Metode Formål med Prinsipper for Beskrivelse av Arealplankartet Forholdet til andre Tidsperspektiv kommunedelplan4.Planforslag utforming av metodene (juridisk kart) planer, mål og sykkelnettet som er brukt til retningslinjer Naturmangfoldloven Effektmål registrering, Bestemmelser til Prinspipper for valg analysering og kommunedelplanen Total Kriteier og Resultatmål av type tiltak på vurdering for sykkel (juridisk) miljøbelastning av bevilgninger rutene planforslaget Om kommundelplan- Sykkelrutekart for hele Avbøtende tiltak prosessen Inndeling i hoved- kommunen Konsekvenser for og lokalruter trafikksikkerhet, Anleggsfasen Dagens trafikkdata, helse og klima forslag til sykkeltiltak kartutsnitt og forslag Risiko- og til snitt for hver rute sårbarhetsanalyse Konsekvensvurdering for brukere, samfunn og miljø for hver rute, Kostnader for hver rute fordelt på tiltaket Samlet vurdering av tiltaket for hver rute s.8 s.9 s.11 s.16 s.96 s.101 Kommunedelplan for sykkel i Vennesla s.7 1. Kommunedelplan Kommunedelplan 1. Formål med kommunedelplan En kommunedelplan er en overordnet plan Planarbeidet og målene er basert på nasjonale- Det ble arrangert et åpent folkemøte med som skal angi hva slags arealbruk, rammer og regionale målsetninger om økt sykkelbruk idéseminar 10. oktober 2012 i Kulturhuset i og betingelser som gjelder for det temaet i befolkningen. Resultatmålene for Vennesla Vennesla. Her kom det over 20 deltakere som i eller delområdet planen omfatter. I denne samsvarer bl.a. med Sykkelhandlingsplan for grupper fi kk anledning til å tegne sine innspill inn Grunnlag for valg av tiltak Grunnlag forvalgavtiltak planen er sykkel temaet, og planen omfatter Kristiansandsregionen, hvor et av målene er å på kart. Vennesla kommune. Kommunedelplan for øke sykkeltrafi kken til 11 % av alle reiser innen sykkel i Vennesla kommune vil bli en overordnet 2020. Fokuset på tilrettelegging for syklende er I høringsperioden kom det til sammen 12 plan for sykkeltrafi kk som defi nerer et betydelige miljø-, helse- og økonomiske gevinster skriftlige innspill til planprogrammet og oppstart sykkelvegnett. Planlagt sykkelvegnett binder ved å fl ytte fl ere reiser fra bil over på sykkel. av kommunedelplanen. Innspillene er vurdert sammen sentrum, arbeidsplasser, skole/ og kommentert skriftlig i saksfremlegget til barnehager, kollektivknutepunkt, bolig- og Etter plan- og bygningsloven (2008) skal planprogrammet. Planprogrammet og oppstart rekreasjonsområder. Planlagte sykkelløsninger kommunedelplaner ha en konsekvensutredning. av kommunedelplan for sykkel ble fastsatt av er utformet med tanke på at det skal være trygt, Formålet med konsekvensutredningen er å få kommunestyret Vennesla 20. desember 2012. effektivt og komfortabelt å sykle. frem de vesentlige konsekvenser sykkelrutene vil medføre med hensyn til miljø, bruker og samfunn, Metode Planen inneholder et plankart som viser hele slik at disse kan legges til grunn for vedtak av planområdet, samt en planbeskrivelse med kommunedelplanen. konsekvensutredning. Kommunedelplan for sykkel vil fastsette fremtidig arealbruk for Kommunedelplan for sykkel er et sammensatt Planforslag området, og vil være juridisk bindende etter plan- tema som involverer mange parter. For å møte og bygningsloven (2008). denne utfordringen er dette planarbeidet basert på et samarbeid mellom lokale, regionale og statlige Kommunedelplan for Vennesla har følgende aktører. I planarbeidet er Vennesla kommune målsetninger: planmyndighet, Statens vegvesen er prosjektleder i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Virkninger avplanforslag Effektmål Det er opprettet en sammensatt prosjektgruppe • Sikre arealer til fremtidig utvikling av et og et samarbeidsråd fra de ulike aktørene. sammenhengende hovedvegnett for sykkel. Planarbeidet er initiert og fi nansieres av Statens • Være et beslutningsgrunnlag for fremtidige vegvesen i tråd med regional sykkelstrategi som prioriteringer sier at alle byer og tettsteder med over 5000 • Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt innbyggere skal ha en kommunedelplan for sykkel. å sykle i Vennesla på et godt tilrettelagt sykkelvegnett. • Om kommundelplanprosessen Det skal oppleves like attraktivt å sykle som I henhold til plan- og bygningsloven § 11 - og kjøre bil, enten det er på korte eller lengre 13 var forslag til planprogram tilgjengelig for Videre planarbeid reiser, eller det er til jobb eller i fritiden. offentlig ettersyn i seks uker, 21. september til 2. november 2012. Planarbeidet ble varslet i Resultatmål avisene Fædrelandsvennen og Vennesla tidene. • Sykkeltrafi kken i Vennesla skal økes fra 8 % til Hele prosessen og dokumentene er fortløpende 11 % av alle reiser. publisert på Venneslas kommunens facebook side, • 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til/ fra og Statens vegvesens hjemmeside. skolen innen 2020. Kommunedelplan for sykkel i Vennesla s.10 2. Grunnlag for valg av tiltak Kommunedelplan 2. Grunnlag for valg av tiltak måte. Rundkjøring kan være et godt systemskifte i utkantstrøk med lav ÅDT og høyt fartsnivå.
Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
    STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lokal Energiutredning 2013 for Vennesla Kommune Revidert 28.10.2013
    Lokal energiutredning 2013 for Vennesla kommune Revidert 28.10.2013 Lokal energiutredning 2013 Vennesla kommune FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Vennesla kommune”. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien.
    [Show full text]
  • Oversikt Over Merkur-Butikkar, Fordelt På Fylke Og Kommune (586 Butikkkar Pr
    Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr. 22.02. 2019) Firmanamn Postnr. Adresse Kommune Fylke JOKER GAN 1903 GAN 0227 Fet Akershus JOKER SETSKOG 1954 SETSKOG 0221 Aurskog-Høland Akershus TB DRIFT AS 1963 Fosser 0221 Aurskog-Høland Akershus ASDAL MAT ANS 4824 BJORBEKK 0906 Arendal Aust-Agder BYGLAND MATSENTER AS 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP PRIX VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4754 BYKLE 0941 Bykle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4741 BYGLANDSFJORD 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4748 RYSSTAD 0940 Valle Aust-Agder DÅSNES MAT AS 4737 HORNNES 0937 Evje og Hornnes Aust-Agder DØLEMO MAT AS 4869 DØLEMO 0929 Åmli Aust-Agder ENGESLAND HANDEL AS 4768 ENGESLAND 0928 Birkenes Aust-Agder GJEVING BUTIKKDRIFT AS 4912 GJEVING 0914 Tvedestrand Aust-Agder GJØVDAL HANDEL AS 4865 ÅMLI 0929 Åmli Aust-Agder Herefoss Mat AS 4766 HEREFOSS 0928 Birkenes Aust-Agder HOMBORSUND LANDHANDEL AS 4888 HOMBORSUND 0904 Grimstad Aust-Agder HOPESTRAND VAREHANDEL AS 4950 RISØR 0901 Risør Aust-Agder JOKER VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder LYNGØR HANDELSHUS AS 4910 LYNGØR 0914 Tvedestrand Aust-Agder MATKROKEN BYGLAND AVD 7482 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder MATKROKEN INDRE ÅRSNES AVD 7406 4770 HØVÅG 0926 Lillesand Aust-Agder Mykland Mat AS 4832 Mykland 0919 Froland Aust-Agder NELAUG DAGLIGVARE AS 4863 NELAUG 0929 Åmli Aust-Agder NES VERK HANDEL AS 4900 TVEDESTRAND 0914 Tvedestrand Aust-Agder RYKENE NÆRKJØP AS 4821 RYKENE 0906 Arendal Aust-Agder SANDØYA MAT AS 4915 VESTRE SANDØYA 0914 Tvedestrand Aust-Agder 1 Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr.
    [Show full text]
  • 170 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    170 buss rutetabell & linjekart 170 Kristiansand-Evje-Haukeli Vis I Nettsidemodus 170 buss Linjen Kristiansand-Evje-Haukeli har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bygland 08:15 2 Evje 06:40 - 23:00 3 Evje 06:55 - 14:40 4 Evje - Bygland 13:15 5 Evje - Hovden 16:15 6 Evje - Hovden - Haukeli 09:15 7 Haukeli 15:50 8 Kristiansand 05:25 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 170 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 170 buss ankommer. Retning: Bygland 170 buss Rutetabell 24 stopp Bygland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:15 tirsdag 08:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 08:15 Evje Kyrkje torsdag 08:15 Evjetun fredag 08:15 lørdag Opererer Ikke Myrane Sør Setesdalsvegen 1061, Norway søndag Opererer Ikke Myrane Syrtveit 170 buss Info Fossberg Retning: Bygland Stopp: 24 Hjuringhuset Reisevarighet: 51 min Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Evje Kyrkje, Vassend Evjetun, Myrane Sør, Myrane, Syrtveit, Fossberg, Hjuringhuset, Vassend, Byglandsfjord Skule, Byglandsfjord Skule Byglandsfjord, Byglandsfjord Meieri, Revsnes, Neset, Grendi, Årdal Kyrkje, Blikodden, Søbø, Longerak Senumsvegen 994B, Norway Gamlevegen, Lauvdal, Lauvdal Nord, Bygland, Bygland Kyrkje, Bygland Skule Byglandsfjord Fjellvegen 1, Norway Byglandsfjord Meieri Setesdalsvegen 2026, Norway Revsnes Setesdalsvegen 2031, Norway Neset Grendi Årdal Kyrkje Setesdalsvegen 2056, Norway Blikodden Setesdalsvegen 2095, Norway Søbø 9, Norway Longerak Gamlevegen Longeraksvegen 11, Norway Lauvdal Lauvdal Nord Bygland Prestlidi
    [Show full text]
  • Områderegulering Sandripheiafritidspark
    COVVI :Wfr- COWI AS SØGNE KOMMUNE v/ råd for funksjonshemmede T°"de”5"J°'d5Gate 9 4612 Kristiansand Postboks 1051 Norge 4682 SØGNE i L +47 02694 . COWLIWO , 13, nov. 2015 — . 1/4 OMRÅDEREGULERING SANDRIPHEIA FRITIDSPARK,VENNESLA } iziiggz KOMMUNE Varsling om oppstart av planarbeid og igangsetting av forhandlinger om utbyggingsavtale I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8 mcldes det om oppstart av områderegulering for Sandripheia Fritidspark i Vennesla kommune. Formålet med reguleringen er å regulere eksisterende og nye anlegg for idrett og friluftsliv, samt areal for veg og parkering. I henhold til plan- og bygningslovens § 17-4 varsles det også om igangsetting av forhandlinger om utbyggingsavtale. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning og utføres av COWI AS på vegne av Vennesla kommune. Reguleringen er i tråd med gjeldende kommuneplan for Vennesla kommune 201 1-2023. Hovedintensjonen med planarbeidet er tilrettelegging for idrett og friluftsliv på planområdet. I tillegg vil adkomstveg og parkering inngå i planarbeidet. Planens omfang kan bli redusert i forhold til varslet planområde. Det vil bli avholdt åpent informasjonsmøte onsdag 9. desember kl. 18.00 på Sandripsstua. Representanter fra COWI og Vennesla kommune vil stille på mmet. Informasjon med kart og oversikt over berørte eiendommer er også tilgjengelig på Vennesla kommunes hjemmesider xx wwx cnncsl;1.ko1n1m1nc.nu og på COWIs hjemmesider www .con i.no Eventuelle synspunkter, merknader, opplysninger m.v. av interesse eller betydning for planarbeidet eller utbyggingsavtalen sendes skriftlig til COWI AS, Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand eller på e-post til `iirc@co\vi.nt» innen 07.0l.l6. Med hilsen for COWI AS en, '.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Samferdsel Linjer Vedtatt 30.01.2014
    VENNESLA KOMMUNE Kommunedelplan for sykkel Vedtatt 30.01.2014 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til kommunedelplanen er det knyttet bestemmelser og retningslinjer Samferdsel Linjer Eksisterende Fremtidig Gang og sykkelvei Gang og sykkelvei, bro Adkomstvei K-Kollektivpunkt 0 250 500 750 1000 m Vennesla Kommune 30.01.2014 SAKSBEHANDLING FASE POLITISK BEHANDLING DATO/SAKSNR: Bestemmelser til kommunedelplan for sykkel I kommunedelplan for sykkel i Vennesla er det avsatt områder til følgende arealformål med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 2: • Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, hovednett for sykkel • Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, kollektivknutepunkt Kapittel 1: Rettsvirkninger av kommunedelplanen §2-2 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (pbl § 11-9 nr. 6 og 7) Kommunedelplanen fastsetter fremtidig arealbruk for Vennesla kommune, 1: Naturmangfold og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt a) Hensynet til naturmangfoldet på stedet skal alltid avklares før tiltak, jf. i § 1-6 i Plan- og bygningsloven. Tiltak etter § 1-6 må ikke være i strid med naturmangfoldloven § 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i § 8- planens arealformål og bestemmelser. Plankart og bestemmelser er juridisk 12) bindende. Planbeskrivelsen er ikke juridisk bindende, men blir lagt til grunn b) For å ivareta naturmangfoldet skal det ikke gjennomføres tiltak i viktige for saksbehandling av tiltak. naturtyper og økologiske funksjonsområder, med mindre dette er avklart § 1-1: Forholdet til eldre kommuneplaner, reguleringsplaner og gjennom utarbeiding av reguleringsplan i samsvar med prinsippene over. bebyggelsesplaner (§ pbl § 1-5) a) Vedtatte bebyggelsesplaner, reguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplan gjelder så langt arealformålene i planene ligger innenfor hovedformålene i kommunedelplan for sykkel.
    [Show full text]
  • Norsk Lovtidend
    Nr. 2 – 2009 Side 201 – 410 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 11. mars 2009 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2009 Jan. 30. Lov nr. 7 om endr. i straffeprosessloven mv. (tingretten si handsaming av saker om ikkje vedtekne førelegg mv.) ............................................................................................................ 201 2008 Nov. 10. Deleg. av myndighet til landets fylkesmenn av Helsedirektoratets myndighet til å oppnevne medlemmer av kontrollkommisjoner (Nr. 1633)..................................................... 202 Nov. 11. Deleg. til Helsedirektoratet av Helse- og omsorgsdepartementets myndighet etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 6–1 tredje ledd til å oppnevne medlemmer av kontrollkommisjonen (Nr. 1634)..................................................................... 202 Des. 22. Endr. i delegering av myndighet til Fiskeridirektoratet til å fastsette årlige reguleringsforskrifter etter inngåelse av kvoteavtaler med andre land etter fiskerilovgivningen (Nr. 1636) ................................................................................................ 208 2009 Jan. 27. Ikrafttr. av lov 12. desember 2008 nr. 86 om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (Nr. 64)......................................................................... 209 Jan. 27. Ikrafttr. av lov 12. desember 2008 nr. 94 om endring i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
    [Show full text]
  • Melding Honna Vindkraftverk Februar 2019
    Melding Honna vindkraftverk Februar 2019 Melding Honna vindkraftverk Åseral, Evje og Hornnes kommuner 1 Melding Honna vindkraftverk Februar 2019 2 Melding Honna vindkraftverk Februar 2019 1 SAMMENDRAG Tiltakshaver, Norsk Vind Honna AS, heleid datterselskap av Norsk Vind Energi AS, ønsker med denne meldingen å starte den offisielle planleggingen av vindkraftprosjektet Honna vindkraftverk i Åseral og Evje og Hornnes kommuner, beliggende i begge Agderfylkene. Størrelsen på planområdet er på totalt ca. 37,4 km2, hvorav størstedelen er lokalisert i Åseral kommune (ca. 26,7 km2). Valg av lokalitet for vindkraftverket er begrunnet med gode vindforhold med middelvind som anslås til 7,5- - 8,5 m/s 120 m over bakken. Avgrenset planområde er typisk heilandskap med en høyde over havet på ca. 600 – 776 m. Vindkraftverket er samlokalisert med Honna transformatorstasjon noe som begrenser behov for inngrep knyttet til adkomstvei og nettilknytning. Tiltakshaver vurderer på grunnlag av foreliggende kunnskap at konfliktnivået for prosjektet er på et nivå som gjør det aktuelt å utrede prosjektet videre. Tiltakshaver vurderer at det vil være potensiale for mellom 60-80 turbiner i planområdet. Det er videre sannsynlig at hver turbin vil ha en effekt på ca. 6 MW. Samlet installert effekt i prosjektet er på denne bakgrunnen anslått til ca. 400 MW. Endelig antall turbiner samt størrelse på turbiner vil bli vurdert på nytt i forbindelse med konsekvensutredning og konsesjonssøknad. Hovedadkomst for prosjektet er vurdert mest hensiktsmessig fra Åseral kommune og Fv 351 gjennom bruk av eksisterende adkomstveg til Honna transformatorstasjon. Meldingen beskriver også flere logistikkveier som knytter planområdet til eksisterende skogsbilveier/traktorveier i området.
    [Show full text]