Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt 113

Rusfag nr. 1–2011

Av: Titti Huseby, KoRus – Sør

Hvordan bidra til at det kommunale hjelpeapparatet står bedre rustet til å fange opp rusmiddelproblematikk i graviditet og småbarnsfamilier så tidlig som mulig? Prosjekt Tigris erfarer at arbeid i tverretatlige ressursgrupper over tid sikrer en god implemen- tering av kunnskap og rutiner på dette feltet. Kombinert med kompetansehevende kurs og veiledning utgjør ressursgruppene et sentralt metodisk element i prosjektarbeidet. Ressursgruppene inspirerer, utfordrer og forplikter til økt handlekraft og vedvarende fokus på tidlig intervensjon. Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt­

Om prosjektet beidet gjennom kompetansehevende til- Tigris (Tidlig intervensjon i forhold til tak som blir godt implementert og gir seg rusmiddelbruk i graviditet og småbarns- utslag i bedret praksis? periode) startet opp som et samarbeids- prosjekt i 2006-2007 mellom Kompetan- KoRus-Sør ved Borgestadklinikken har sesenter rus – region sør (KoRus-Sør), gravide og småbarnsforeldre med rus- Borgestadklinikken og Lade Behand- relatert problematikk som sitt nasjonale lingssenter i Trondheim. spisskompetanseområde. Erfaringer fra klinisk praksis, undervisning og prosjekt- Familie- og generasjonsperspektivet er arbeid har tydeliggjort behovet for kom- sterkt forankret ved begge disse institu- petanseheving i kommunene på dette sjonene og danner grunnlaget for pro- feltet. Siden Borgestadklinikken og Lade sjektets målsettinger, rammer, faglige Behandlingssenter hadde felles idéer innhold og metodiske tilnærming: til utforming av et prosjekt med fokus – Hvorfor er tidlig intervensjon viktig? på rus i graviditet og småbarnsfamilier, – Hvordan styrke kommunene i dette ar- valgte man i utgangspunktet å etablere 114 Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt

TIGRIS som et samarbeidsprosjekt i 7 Prosjektkommunene skal: kommuner fra de to regionene. »» Innarbeide interne rutiner i de ulike etater som sikrer at temaet bruk av På bakgrunn av erfaringer fra den første rusmidler blir tatt opp med gravide og prosjektperioden inngår Tigris nå som sped/småbarnsfamilier gjennom sam- en del av den ordinære virksomheten taler og bruk av kartleggingsverktøy ved kompetansesenteret. Den tredje pro- »» Innarbeide gode rutiner for tverrfag- sjektrunden avsluttes sommeren 2011. I lig og tverretatlig samarbeid når det alt 17 kommuner vil da ha gjennomført gjelder oppfølging av gravide, barn og prosjekt Tigris: foreldre der det foreligger eller er mis- »» , , Bamble, Oppdal, Lev­ tanke om et bekymringsfullt rusmid- anger, Verdal, Sunndal delbruk »» Ringerike, Nome, Grimstad, Hægebo- Utvikling av rutiner er en sentral oppgave stad, Søgne for de tverretatlige ressursgruppene. »» Drammen, , , Not­ odden, Songdalen Prosjektdeltagere og rekruttering Tigris retter seg mot de tre «kjernevirk- Videreføring av prosjektarbeidet er knyt- somhetene» i kommunene som har an- tet opp til helsedirektoratets brede satsing svar for gravide, sped/småbarn og det på tidlig intervensjon, et prioritert områ- kommunale rusarbeidet. Allerede i re- de i opptrappingsplanen for rusfeltet. krutteringsfasen begynner kommunene å forberede sammensetning av de tverretat- Målsettinger og målgrupper lige ressursgruppene. Prosjektet forutset- Hovedmålsettinger i Tigris er å: ter deltagelse fra: »» Hindre bruk av rusmidler under »» Svangerskapsomsorgen (jordmødre, gravid­iteten­ leger) og helsesøstertjenesten »» Hindre belastende rusmiddelbruk »» Sosiale tjenester i/utenfor NAV (rus- blant sped/småbarnsforeldre team, andre med ansvar for rusarbeid) »» Barneverntjenesten Prosjektet har et sterkt tverrfaglig og tverretatlig fokus og tar sikte på å øke Aktuelle fagpersoner fra andre relevante kunnskapsnivået og styrke handlekraf- etater eller faggrupper kan delta dersom ten på dette feltet blant aktuelt fagperso- kommunen ønsker det, ut fra lokale for- nell i kommunene. Tidlig identifikasjon utsetninger og behov. og intervensjon forutsetter tilstrekkelig fagkunnskap, men også vilje og evne til Prosjektets varighet og utforming tilsier å omsette kunnskapen i praksis innenfor at kommunene og de involverte virksom- egen virksomhet og i samarbeid med an- hetene selv må være motivert for dette dre instanser. tilbudet. Rekruttering skjer ved at kom- petansesenteret sender ut brev til samtli- Oversiktelige rutiner, tydelige rolleavkla- ge kommuner i regionen med invitasjon ringer og godt kjennskap til hjelpeappa- til å søke om deltagelse. I invitasjonsbrev ratet er avgjørende i saker hvor tidsas- og avklaringsmøter med kommunene pektet er av stor betydning. legges det vekt på å gi et realistisk bilde Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt 115

av de faglige utviklingsmulighetene, men Innenfor disse rammene gir Tigris kom- også forventningene til prosjektdelta- munene muligheter til å etablere en felles gerne. faglig plattform og gode rutiner i arbeidet med rus i graviditet og småbarnsfami- I praksis har vi sett at invitasjon til et lier. De tverretatlige ressursgruppene er tverretatlig prosjekt i seg selv kan bidra «limet» i denne prosessen, som skal sikre til å sette i gang en samhandlingsprosess. en målrettet og helhetlig innsats fra ulike Initiativtakere til kommunens søknad faglige ståsteder. har vært sentrale i forhold til å motivere for og samle de øvrige virksomhetene om felles deltagelse. De har også ofte en aktiv RESSURSGRUPPENES ROLLE rolle i utforming og drift av ressursgrup- pene. Sammensetning I hver kommune etableres en ressurs- Organisering og forankring gruppe med representanter fra de virk- Tigris har som ambisjon å bidra til somhetene som deltar i prosjektarbei- langsiktige effekter av det. Det stilles krav innsatsen i prosjekt- om deltagelse fra jord- perioden. Prosjektet in- mordtjeneste, helsesøs- troduserer ingen nye ar- I hver kommune etableres en tertjeneste, barnevern- beidsoppgaver, men er ressursgruppe med represen- tjeneste og fra sosiale ment som faglig stimu- tanter fra de virksomhetene tjenester i eller utenfor lering på arenaer hvor NAV med ansvar for det kommunene uansett som deltar i prosjektarbeidet. kommunale rusarbei- har lovpålagte ansvars- det. I tillegg blir det lagt områder. Grunntanken stor vekt på å få med en er at de gode prosjekterfaringene skal lege, siden svangerskapsomsorgen re- innarbeides som en del av kommunens presenterer den ene hovedarenaen i pro- ordinære virksomhet. sjektarbeidet. Legerepresentasjonen har variert fra kommune til kommune, men Med utgangspunkt i ønsket om imple- vi har sett at gradvis flere kommuner har mentering av økt kompetanse og gode greid å få med en lege i prosjektarbeidet. rutiner er det lagt opp til en arbeidspro- Dette har trolig sammenheng med at sess over tid basert på en kombinasjon av både prosjektansvarlige ved kompetan- følgende fire elementer: sesenteret og helsetjenesten i kommu- »» Kompetansehevende kurssamlinger nene har lagt stadig større vekt på dette »» Tverretatlige ressursgrupper aspektet i rekrutteringsfasen. Erfaring vi- »» Oppfølging /veiledning fra prosjektan- ser at utfordringer knyttet til implemen- svarlige ved kompetansesenteret gjen- tering av rutiner i oppfølging av gravide nom hele prosjektperioden blir større i kommunene hvor legetjenes- »» Implementering av Tigris handlings- ten ikke deltar. veileder, utarbeidet som del av pro- sjektet Noen kommuner har, på bakgrunn av naturlige samarbeidsrelasjoner og/el- 116 Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt

ler særskilt interesse, valgt å inkludere Det er nedfelt et mandat i prosjektskis- representanter fra andre relevante fag- sen. Ressursgruppene skal bl.a: grupper. Eks.: Barnehagekonsulent, an- »» Være et forum for drøfting av konkrete satt fra PP- tjenesten, familieveileder ved bekymringssaker vedrørende gravide helsestasjon, fysioterapeut, psykolog ved og sped/småbarnsfamilier barneverntjenesten, barneansvarlig ved »» Gi råd og veiledning i enkeltsaker DPS, overlege i BUPA, jordmor ved syke- »» Bidra til implementering av Tigris hus. handlingsveileder »» Være pådriver i arbeidet med å utvikle, Noen av ressursgruppene har represen- evaluere og vedlikeholde gode interne tanter med leder- eller mellomlederpo- rutiner og samarbeidsrutiner i kom- sisjoner. Dette utgjør en styrke i forhold munen til spredning og implementering av pro- »» Bidra til å spre og implementere fag- sjektarbeidet. kunnskapen fra kurssamlingene

For å sikre kontinuitet velges en varare- Faglig utvikling presentant for hver deltager. I noen kom- Deltagelse på kurssamlingene danner muner har vararepresentantene deltatt grunnlag for oppfølging og utvikling av både på kurssamlingene og alle møter i faglig kompetanse gjennom arbeidet i ressursgruppene. Andre steder har man ressursgruppene. Det fokuseres på styr- lagt seg på en lavere profil av kapasitets- king av kompetansen både internt ved hensyn. den enkelte etat og i forhold til samar- beid på tvers av faggrupper og etater. Organisering Ressursgruppen møtes fast en gang pr. Det faglige innholdet på kurssamlingene måned gjennom hele prosjektperioden. omfatter: I tillegg kan det ved behov innkalles til »» Rammene for prosjektarbeidet møte på kort varsel utenom den faste »» Betydningen av tidlig intervensjon planen. Det er obligatorisk oppmøte. »» Rus i et familieperspektiv Medlemmene er også forpliktet til å møte »» Holdninger, barrierer og dilemmaer i på alle kurssamlingene. Det velges en le- arbeidet med rusrelatert problematikk der som har hovedansvar for å innkalle »» Rusmiddelbruk i svangerskapet med til møter, koordinere ressursgruppens ar- hovedvekt på alkohol, rusrelaterte fos- beid og være et bindeledd til prosjektan- terskader, forebygging og oppfølging svarlige ved kompetansesenteret. »» Sped/småbarns utvikling og behov, til- knytning og tidlig samspill, risiko- og Mandat beskyttelsesfaktorer Ressursgruppene skal bidra til å styrke »» Juridiske rammer i arbeidet med rus- kommunenes innsats i forhold til de middelbruk i svangerskap og sped/ målsettingene som er skissert i Tigris. De småbarnsfamilier, fokus på aktuelt skal være et supplement til kommunens lovverk før og etter fødsel, de ulike eta- ordinære­ tilbud i saker hvor det er behov tenes juridiske ansvarsområder, utfor- for økt tilgang på kompetanse og sam­ dringer og muligheter i forhold til sam- arbeid. arbeid Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt 117

»» Kommunikasjon i møte med gravide Arbeid på ulike nivåer og småbarnsfamilier Med utgangspunkt i prosjektets målset- »» Implementering av prosjektarbeidet tinger og mandatet som er skissert jobber ressursgruppene på flere plan. Hoved- Kurssamlingene bidrar til å tydeliggjøre prioriteringer kan variere fra kommune både eksisterende kompetanse og beho- til kommune, avhengig av lokale utfor- vet for kompetanseheving. Betydningen dringer og forutsetninger, men arbeid på av tidlig intervensjon understrekes kon- ulike nivåer går igjen i alle gruppene: tinuerlig. Kompetansenivået innenfor de »» Konsolidering av ressursgruppens skisserte temaene varierer mellom de uli- sammensetning og rolle i prosjektar- ke faggruppene og etatene. Prosjektet tar beidet sikte på bevisstgjøring og styrking av den »» Planlegging og prioritering av sats- samlede kompetansen. Premissene for ningsområder i prosjektperioden undervisningen er at den foregår inne- »» Drøfting av case på anonym basis eller for rammen av et felles utviklingsarbeid etter samtykke hvor målsettingene strekker seg ut over »» Kartlegging og drøfting av forventnin- den enkeltes behov for økt kompetanse. ger, muligheter og utfordringer internt og i det tverretatlige samarbeidet Kurssamlingene legger grunnlaget for en »» Drøfting av organisatoriske utfordrin- prosess som kan styre kompetansefor- ger i arbeidet med prosjektets målset- skjeller inn i et konstruktivt samarbeids- tinger spor, ikke et konkurranseklima som ska- »» Avklaring av problemstillinger som bør per usikkerhet og virker demotiverende. løftes ut av ressursgruppen og opp på Det legges stor vekt på å skape rom for å ledernivå synliggjøre både ressurser, ulikheter og »» Gjennomgang av Tigris handlingsvei­ forbedringspotensiale. Deltagere som leder i utgangspunktet kan mer enn andre »» Utprøving av kartleggingsverktøyet innenfor et fagområde utfordres til å bi- TWEAK i svangerskapsomsorgen dra konstruktivt i arbeidet med spred- »» Utvikling av rutiner ning og implementering av kompetanse. »» Spredning og implementering av pro- Fokus rettes mot utfordringer og mulig- sjektarbeidet heter knyttet til å tette «huller», både i den enkelte etat og i samarbeidsrelasjo- Prosessen over tid i ressursgruppene gir ner, som kan forsinke tidlig intervensjon unike muligheter til å se disse ulike nivå- og god oppfølging. En slik prosess krever ene i sammenheng. Med utgangspunkt i gjensidig åpenhet, tillit og vilje til å dele. kurssamlingene får deltagerne anledning til å relatere økt fagkunnskap til egen Styrken i prosjektarbeidet ligger i at de praksis, dele erfaringer, trene på nye tverretatlige ressursgruppene kan trekke utfordringer, prøve ut nye samarbeids- med seg kunnskap og erfaringer fra kurs- modeller og systematisere den samlede samlingene og jobbe over tid med denne kompetansen. Tidlig intervensjon er prosessen innenfor rammen av oppføl- den røde tråden gjennom arbeidet på de ging og veiledning. ulike nivåene, og medlemmene utfordrer og inspirerer hverandre til å holde dette 118 Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt

fokuset oppe. Oppfølging og veiledning å ta kontakt med aktuelle samarbeids- fra kompetansesenteret spiller også en partnere. Arbeidet med å motvirke disse sentral rolle i dette utviklingsarbeidet. barrierene, som kan forsinke eller hindre tidlig intervensjon og konstruktivt sam- En slik prosess er krevende, men gir i et arbeid, står sentralt. tverretatlig perspektiv gevinster ut over Kommunikasjon er også et gjennom- effekten av enkeltstående kurs eller kon- gående tema i prosjektarbeidet. Gode feranser. Her kan kortvarig entusiasme kommunikasjonsferdigheter vil bidra til lett drukne i en påfølgende hektisk ar- å motvirke barrierer, øke handlekraften beidshverdag hvor den enkelte kurs- og styrke det tverretatlige samarbeidskli- deltaker blir alene om å skulle omsette maet. og implementere kunnskapshevingen i praksis. Spredning og implementering av prosjektarbeidet Ressursgruppene skal ikke bli en ny Ressursgruppene arbeider på ulike måter «etat» i kommunen. De skal ikke drive med å spre, implementere og videreføre saksbehandling. Drøfting av case, ano- prosjekterfaringene. Noen eksempler: nymt eller med samtykke, utgjør likevel »» Informere om Tigris internt i eget noe av kjernen i virksomheten. Arbeid team/i egen etat med enkeltsaker konkretiserer og bely- »» Besøke hverandres arbeidssteder, in- ser problemstillinger på de ulike nivåene formere om hverandres ansvarsområ- som er skissert ovenfor. Hovedhensikten der og hjelpetilbud, drøfte forventinger med å bringe inn case er å trekke ut de og muligheter for samarbeid prinsipielle temaene som blir illustrert. »» Informere om Tigris på kommunens Dette danner grunnlag for å analysere og hjemmesider oppsummere erfaringer, knytte aktuelle »» Informere om Tigris hos andre aktuelle problemstillinger opp mot fagkunnskap samarbeidspartnere, eks. legekontorer, fra undervisningen, forbedre praksis og i barnehager, skoler neste omgang sørge for at denne kompe- »» Utarbeide informasjonsbrosjyrer/pla- tansehevingen blir systematisert og ned- kater om Tigris felt i rutiner. Tigris handlingsveileder er »» Dele ut informasjonsbrosjyrer om al- et nyttig redskap i denne prosessen. koholfritt svangerskap på apotek og i matvarebutikker Holdninger og barrierer i arbeidet med »» Arrangere interne og tverretatlige fag- rusrelatert problematikk er tema på den dager i kommunen med støtte fra pro- første kurssamlingen. Ressursgruppene sjektmedarbeiderne blir utfordret i forhold til å identifisere »» Informere om prosjektarbeidet og te- og bearbeide denne tematikken på flere matikken i lokale presseoppslag plan gjennom hele prosjektperioden, »» Videreføre Tigris ressursgruppe ut over både i forhold til det kliniske arbeidet prosjektperioden, eventuelt inkludere og i det tverretatlige samarbeidet. Man- medlemmer fra flere etater eller reor- glende kjennskap til og/eller negative ganisere seg som del av allerede eksis- holdninger til andre faggrupper og etater terende tverretatlig virksomhet kan representere barrierer i forhold til »» Utarbeide og implementere interne Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt 119

rutiner og samarbeidsrutiner i arbeidet Oppfølging og veiledning med gravide og småbarnsfamilier Ressursgruppene får oppfølging og vei- »» Innarbeide i stillingsinstruks ansvar for ledning fra kompetansesenterets pro- å lede Tigris ressursgruppe sjektmedarbeidere gjennom hele pro- »» Innarbeide prosjektarbeidet som del sjektperioden. Oppfølgingsarbeidet, som av relevant kommunalt planarbeid, krever stor innsats og omfattende reise­ eks. rusmiddelpolitisk handlingsplan virksomhet over tid, prioriteres høyt og gir muligheter for dif- I noen av prosjektkom- ferensiert oppfølging av munene innebærer NAV- Ressursgruppene får opp- kommuner med ulike reformen utfordringer i følging og veiledning fra forutsetninger og behov. arbeidet med rusrelatert Begge prosjektmedar- problematikk generelt og kompetansesenterets pro- beiderne har lang og i forhold til implemente- sjektmedarbeidere gjennom bred klinisk kompetanse ring av prosjektarbeidet. i forhold til tematikken i Ressursgruppene bidrar hele prosjektperioden. prosjektet. De arrangerer til å tydeliggjøre og kom- kurssamlingene og fan- munisere ut i befolknin- ger opp hva som rører gen og overfor samarbeidspartnere hvor seg der av behov og utfordringer. I tillegg ansvaret for det kommunale rusarbeidet har de oppfølgingsansvar for hver sine er forankret – i NAV, eller i kommunen. kommuner og deltar på de månedlige Manglende kunnskap om hvem som ressursgruppemøtene. Dette gir et godt har ansvar for hva og hvor man får tak i grunnlag for å trekke tråder fra kurssam- de ansvarlige skaper usikkerhet og kan lingene til arbeidet i ressursgruppene og føre til at man kommer senere inn med bidra med innspill, støtte og veiledning nødvendige tiltak. Dette gjelder særlig i både på fag og prosess. De prosjektan- arbeidet med gravide rusmiddelmisbru- svarlige kan også kontaktes underveis kere, hvor tidsaspektet er spesielt viktig. ved behov for drøfting av saker på ulike nivå. Noen av prosjektkommunene har i et- terkant av Tigris blitt med i et annet tidlig Prosjektmedarbeiderne har også bidratt intervensjonsprosjekt i kompetansesen- med faglige innlegg på informasjons- terets regi, Barn i rusfamilier, som pri- møter og fagdager som flere av ressurs- mært retter seg mot barnehager og sko- gruppene har arrangert på eget initiativ. ler. Tigris ressursgrupper har vært aktive i Kompetansesenteret har bistått med ut- forhold til å motivere kommunen for del- arbeidelse og trykking av informasjons- tagelse også i dette prosjektet. Fagperso- brosjyrer om Tigris til de ressursgrup- ner som har deltatt i Tigris har også gått pene som har ønsket dette. inn i ressursgruppene i Barn i rusfami- Medlemmene av ressursgruppene får lier. Dette viser at systematisk tverretatlig utdelt permutgave av Tigris handlings- prosjektarbeid kan gi ringvirkninger og veileder, aktuelle undervisningsfilmer og synergieffekter som styrker prosjektkom- annet informasjonsmateriell. munens samlede kompetanse og innsats. Oppfølgingen fra kompetansesenteret 120 Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt

er et viktig ledd i å sikre at økt kunn- egen etat og i forhold til det tverretatlige skap opprettholdes, videreføres og gir samarbeidet. De er blitt tryggere på egen seg utslag i økt handlekraft. Det å kom- kompetanse og rolle både faglig, juridisk me «utenfra» og få innsyn i kommunens og i forhold til samhandling med andre hjelpeapparat gir et godt utgangspunkt faggrupper og etater. Dette fører til at de for å observere, analysere og komme fra ulike ståsteder ikke bare «kan mer», med innspill i forhold til ressursgruppe- men også «våger mer» i arbeidet med nes utfordringer på ulike plan. Videre er gravide og småbarnsfamilier med rusre- man som «ny» i posisjon til å fange opp latert problematikk. En slik styrking av og gi bekreftelse på den kompetansen den samlede handlingskompetansen bi- som allerede finnes hos den enkelte og drar til tidlig identifikasjon og interven- i de ulike etatene. Prosjektmedarbeider- sjon. nes rolle gjør det også mulig å bidra på en konstruktiv måte når det kommer opp Arbeidet i ressursgruppene har ført til at «touchy» og potensielt konfliktfylt mate- deltagerne er blitt bedre kjent med hjel- riale, som f.eks. myter og samarbeidskli- peapparatet i egen kommune. Økt kjenn- ma mellom de ulike etatene på bakgrunn skap til andre etaters ansvarsområder og av tidligere erfaringer. hjelpetilbud fører til at man raskere tar kontakt med andre instanser der dette er Oppfølging og veiledning skjer innenfor nødvendig og hensiktsmessig. rammen av at ressursgruppene selv finner sin form og definerer sine egne ambisjo- En utfordring fremover vil likevel være ner, foretar sine prioriteringer og lander å styrke prosjektets forankring i ledel- på et aktivitetsnivå som det er realistisk å sen for de enkelte etater med tanke på følge opp etter avsluttet prosjektperiode. langsiktig implementering av prosjekt­ Det er viktig at kommunene selv «eier» erfaringene. prosjektet med tanke på videreføring og implementering. Fakta: Oppsummering av erfaringer og »» Tigris er et tidlig intervensjonspro- utfordringer sjekt i regi av KoRus-Sør, Borge- Prosjektkommunene varierer når det stadklinikken gjelder størrelse, geografisk beliggenhet, »» Mål er å hindre rusbruk i gravidi- organisering av de ulike virksomhetene, tet og hindre belastende rusbruk i faglige ressurser og lokale utfordringer. småbarnsfamilier De tverretatlige ressursgruppene har »» Tverretatlig samarbeid står sentralt hatt ulike forutsetninger, prioritert ulike »» Tverrfaglige ressursgrupper er et satsningsområder og utformet prosjekt- viktig metodisk verktøy arbeidet på ulike måter. Tilbakemeldin- »» Tigris handlingsveileder er tilgjen- ger underveis og etter avsluttet prosjekt- gelig på nett periode går imidlertid langs de samme »» Evalueringsrapport på nett dimensjonene. Prosjektdeltagerne gir »» Se: www.borgestadklinikken.no generelt uttrykk for at de har fått et kunn- skapsløft – både individuelt, innenfor Tverretatlige ressursgrupper – suksessfaktor i et tidlig intervensjonsprosjekt 121

Om forfatteren: Titti Huseby er spesialkonsulent/sosio- nom ved KoRus-Sør, Borgestadklinikken.­ Hun har bred klinisk erfaring og har blant annet vært behandler ved klinik- kens Skjermet Enhet for gravide på tvang. Hun er prosjektleder og har arbeidet med tidlig intervensjonssatsingen Tigris siden oppstart i 2006.