Linstows Store Komposisjon Og Innredningen Av Interiørene I Hovedetasjen På Det Kongelige Slott
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Linstows Store komposisjon og innredningen av interiørene i hovedetasjen på Det Kongelige Slott En studie av H. D. F. Linstows tegninger til og virkeliggjøring av interiørene i Norges kongebolig ”Kong Carl XIV Johan nedlegger Slottets grunnsten” av Stephan A. Sinding, 1879 Foto: Kjartan P. Hauglid (© Det Kgl. Hoff) Hovedoppgave i kunsthistorie vår 2007 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo Nina Høye Forord Først av alt vil jeg takke veilederen min, Kari Hoel, for klok og begeistret støtte og en urokkelig tro på at jeg til slutt ville klare å bringe prosjektet i havn. Dernest gir jeg en varm takk til alle gode kollegaer på Det Kongelige Slott for å ha lagt forholdene til rette for at jeg fikk den tiden jeg trengte for å bli ferdig med en lang arbeidsprosess. Først av alt vil jeg fremheve slottsforvalter Ragnar Osnes og hoffmarskalk Arne Omholt som sørget for at jeg fikk innvilget en sårt tiltrengt permisjonsperiode for å gjøre ferdig kildeundersøkelsene på Riksarkivet og få på plass hovedtrekkene av teksten. En særdeles stor takk går til også til min overordnede, kultursjef Maisen Bonnevie, som har vært enestående forståelsesfull i en svært travel tid. Seniorrådgiver Lise Harlem har bistått med oppmuntrende språklig korrektur, og mine kollegaer i seksjon for kunst har hjulpet meg med tilrettelegging på mange områder. Jeg takker konservator Ingeborg Lønning for å ha gitt meg muligheten til å registrere alle arkitekttegningene, registrar Karianne Ryen Eriksen for grundig opplæring i Imago, registrar Marianne Hylbak for hjelp å administrere avfotografering av tegningene og fotograf Kjartan Hauglid for teknisk hjelp og felles innspurt. Jeg har hatt mange andre gode hjelpere, for mange til å nevne alle med navn. To skal likevel trekkes frem: cand. philol. Pål Finstad og cand. philol. Signy Norendal. De har bistått med streng korrekturlesning og praktisk bistand som har vært absolutt uvurderlig. Den italienske barokk-kunstneren Pietro da Cortona skal ha uttalt følgende da han var ferdig med å male himlingen i Il Gran Salone i Palazzo Barberini: ”Det tok meg lenger tid enn jeg hadde trodd.” Det er stor forskjell på et mesterverk fra kunsthistorien og en hovedfagsavhandling, men fellestrekket er at det kan gå lang tid fra den første idéen er unnfanget til resultatet foreligger. Oslo, 22. mars 2007 Nina Høye Innholdsfortegnelse Bind I Innledning 1 1. Historisk bakgrunn og Linstows forutsetninger 8 Behovet for en kongebolig i Christiania 8 Valget av arkitekt og kong Karl Johan som oppdragsgiver 10 Fra grunnstensnedleggelse til kranselag 14 2. Utenlandsreisen 18 Søknaden om permisjon 18 Arkitektens instrukser 19 Brevet og tegningene fra Berlin 21 3. Interiørtegningene 28 Presentasjon av materialet 28 Inklusjons- og eksklusjonskriterier 33 Kort om tegningenes historikk 35 4. Introduksjon til interiørene 39 Etasjeplanen og romdisposisjonen 39 Praktisk og symbolsk funksjon 43 5. Linstows Store komposisjon og innredningen av hovedetasjen 45 Teksten og tegningene 45 Vestibylen 47 Kongens offisielle gemakker: 51 Venteværelset for Audientssøgende (Fugleværelset) 51 Cavalerværelset (Speilsalen) 55 Audientsværelset (Den gule salong) 58 Tronsalen (Den røde salong) 61 Kongens private gemakker: 65 Kongens kabinett 65 Bibliotekkabinettet 67 Det kongelige soveværelse 70 Statsrådværelset 71 Den mindre spisesal (Daglige spisesal) 73 De store representasjonsrommene: 78 Den mindre festsal (Den lille festsal) 78 Festivitetssalen (Den store festsal) 83 Biværelsene til representasjonsrommene: 101 Inngangsværelset til festivitetslokalet (Røkeværelset) 101 Salongen til festivitetslokalet (Arkadeværelset) 103 Kabinettet til festivitetslokalet (Wergmannrommet) 106 Den store spisesal 108 6. Kongeskiftet og stilskiftet 112 Slottskapellet og Den hvite salong 112 Fløyene og søylefronten 114 Linstows testamente 114 7. Konklusjon 120 Bibliografi og kilder 125 Bind II Katalog og øvrige illustrasjoner 1 Appendiks 53 Innledning Utgangspunktet for denne avhandlingen var ønsket om å lære arkitekt Hans Ditlev Frants Linstow (1787-1851) og hans livsverk, Det Kongelige Slott, nærmere å kjenne.1 Et spørsmål som raskt lot seg formulere ved gjennomlesning av sekundærkildene var følgende: Hvorfor fantes det ennå ikke noen systematisk fremstilling av arkitektens arbeider med slottsinteriørene? Som byggverk ble Slottet preget av en stadig tilpasning til de økonomiske og politiske omstendighetene i Norge i 1820- og 1830-årene. Det er allment kjent at det endelige resultatet i liten grad stemte overens med Linstows opprinnelige slottsplan fra 1825, en plan som for øvrig er blitt karakterisert som noe av det mest elegante som er foreslått bygget her til lands.2 Norges kongebolig kan fra utsiden virke litt tørr og pregløst pedantisk, selv om den er aldri så monumentalt plassert for enden av Oslos hovedgate. Men den som beveger seg inn i Slottet, oppdager at vakre originalinteriører fra 1840-årene venter bak den relativt enkle empirefasaden, og at noen av disse knapt står tilbake for de fornemste interiørene som ble utført ute i Europa samtidig som innredningsarbeidene pågikk i Norges kongebolig.3 Ingen som har opplevd Store festsal og dens litt tilbakeholdne prakt og senklassiske eleganse vil glemme førsteinntrykket av dette rommet på 360 kvadratmeter. Særlig ikke etter at kopier av de originale prismelysekronene kom på plass høsten 2005 og gjorde salen så godt som komplett, slik den så ut ved innvielsen av Norges kongebolig 26. juli 1849.4 Nettopp dette rommet er et svært godt eksempel på det slottsarkitekt Linstow poengterte i 1843: ”Uagtet man ved min lange Udelukkelse fra al Virksomhed havde anvendt alt, hvad der vilde have sløvet enhver anden, viser dog det indre af Slottet – det Ydre er jo egentlig ikke af mig, men frembragt af Nødvendigheden- hvilke Ressourcer jeg desuagtet endnu er i Besiddelse af, og hva man kunde have udrettet ved mig, dersom man havde benyttet mig”5 1 Linstows mellomnavn ”Frants” alternerer hos flere forfattere med ”Fransiscus”. Undertegnede har valgt å bruke den mest moderne varianten. 2 Malmanger, Magne, Norsk Malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme , Oslo, 1981, s. 217. 3 Bygningen ble åpnet for publikum første gang sommeren 2000, og holder åpent ca åtte uker hver sommer i regi av Slottets kulturformidling, Åpent Slott. Et utvalg av de viktigste interiørene er dermed tilgjengelige for dem som ønsker å ta dem nærmere i øyesyn. 4 Innvielsen fant sted i juli, men det var først i anledning det store ballet som ble arrangert 21. august samme år at Store festsal ble tatt i bruk som festlokale. Se bl.a. Den Norske Rigstidende 1849 nr. 210 (30.08) og Morgenbladet 1849 nr. 245 (02.09). 5 Holter, Wilh: ”En exposé af Slotsintendant Linstow 1843”, Kunst og Kultur. Festskrift for Lorentz Dietrichson, Kristiania, 1908, s. 250. 1 Linstow var tydeligvis minst like opptatt av ”det indre af Slottet”, som av det etter hvert svært forandrede og forenklede eksteriøret. Interiørene var, som det også er blitt påpekt, resultatet av arkitektens beundringsverdige bruk av kunstneriske ressurser etter mange år med motgang i byggesaken. 6 I motsetning til eksteriøret ble rommene for en stor del ble utført som planlagt. Slottets bygningshistorie er relativt grundig beskrevet i ulike sammenhenger, og denne historien er naturlig nok også viktig for tilnærmingen til arkitektens arbeider med innredningen av Norges kongebolig. 7 Men et nytt fokus på innredningsarbeidet og et forsøk på å nærme seg Linstow, ikke bare som en arkitekt som flere ganger var nødt til å forandre grunnplanen og fasadene til Slottet flere ganger, men som skaper av en helhetlig plan for kongeboligens viktigste interiører, så ut til å være et fruktbart utgangspunkt. At Linstow var mer enn en autodidakt arkitekt som bedrev tilpasningsarkitektur, ser vi først når vi beveger oss fra Slottets aldri fullt ut realiserte eksteriør til interiørene i bygningens hovedetasje. Da møter vi, i følge arkitekten selv, den egentlige virkeliggjørelsen av Norges kongebolig. Interiørenes høye kunstneriske kvaliteter kan studeres på planleggingsstadiet ved å betrakte arkitektens egne tegninger. Ved systematisk å gå gjennom de bevarte tegningene til interiørene, se dem i sammenheng med Linstows egne nedtegnelser og sammenligne dem med de originale slottsinteriørene som fremdeles er bevart, er hensikten å kaste nytt lys over arkitektens bruk av forbilder, samt å beskrive noen av hovedtrekkene i stilutviklingen som fant sted i løpet av den lange byggeperioden. Av i alt nitten rom i hovedetasjen, er det Store festsal som vil være gjenstand for den mest inngående analysen. Rommet er Slottets største, og var i følge Linstow ”det eneste egentlige Pragtværelse i Bygningen”.8 Analysen vil i stor grad bli gjennomført ved bruk av en metode som står sentralt innen kunsthistorisk forskningstradisjon: en beskrivelse og karakteristikk av gjenstandsmaterialet, og komparative studier i forhold til annet materiale det er relevant å trekke inn. Dessuten blir 6 Se Hauge, Yngvar, Interiørene på Oslo Slott, Oslo, 1963 samt Kavli, Guthorm og Hjelde, Gunnar Slottet i Oslo , Oslo, 1973 og Risåsen, Geir Thomas, Det Kongelige Slott , 2006. 7 Se særlig Kavli og Hjelde, 1973, og Risåsen, 2006. 8 Finansdep, kommisjonene vedk. oppførelsen av Slottet. F. Arkivet etter 1., 2., 3., og 4. kommisjon, Nr. 52, 3. og 4. kommisjon 1871 - 78. Div. vedk. Slottets bygning. Utkast og beregninger fra Linstow 1826 - 1829. Overslag og beregninger fra Linstow 1836 - 47. Beskrivelser over kongeboligen og tilhørende eiendommer