11-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no
Jæren vannområde
Bedre skogsveier Torgtale Idédugnad
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US.
DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) – bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRunTM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpe- sump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger.
Xylem OSLO HAMAR KRISTIANSAND STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM BODØ TROMSØ Stålfjæra 14 Birkebeinerveien 21 Skibåsen 42 C Jakob Askelands vei 9 Hardangerveien 72 Myrabakken Fossegrenda 13 B Påls vei 1 Evjenveien 108 0975 Oslo 2316 Hamar 4636 Kristiansand 4314 Sandnes 5224 Nesttun 6022 Ålesund 7038 Trondheim 8008 Bodø 9024 Tomasjord Tlf. 22 90 16 00 Tlf. 62 54 32 90 Tlf. 38 14 43 80 Tlf. 51 63 59 30 Tlf. 55 92 54 80 Tlf. 70 17 69 20 Tlf. 73 82 53 30 Tlf. 75 50 35 50 Tlf. 77 60 65 80 Fax 22 90 16 96 Fax 62 54 32 99 Fax 38 14 43 81 Fax 51 63 59 35 Fax 55 92 54 85 Fax 70 17 69 21 Fax 73 82 53 40 Fax 77 60 65 90
www.xyleminc.com/no kommunal teknikk LEDER
106. årgang
HOVEDORGAN FOR Aktivitetsplaner og Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 budsjettarbeid 2014 [email protected] www.kommunalteknikk.no Av Ole Johan Krog Besøksadr.: Borggata 1A Styreleder i NKF VELKOMMEN 0650 Oslo REDAKSJON: Vi har snart lagt et nytt år bak oss. Hele vår organisasjon er nå i full gang med å behandle TIL FREMTIDEN: Redaktør: Aslaug Koksvik aktivitetsplaner og budsjett for 2014. Dette er et svært viktig arbeid da vi nå legger prem- Tlf: 911 58 790 issene for hele organisasjonens aktiviteter neste år. Pengene er virkemiddelet vi skal bruke [email protected] for å få omsette planene til praktisk handling. Samtidig må vi sikre en sunn økonomi i NKF Ans. redaktør: Torbjørn Vinje FLYGT hvor inntektene må stå i forhold til kostnadene og resultatet danne basis for videre vekst Årsabonnement og utvikling. kr. 560,– for 10 utgaver. Vi har i år lagt bak oss en vellykket messe med et bra overskudd. I eierskapsmøtet med KS var begge parter godt fornøyd med dette og ville videreføre dette samarbeidet. I samme ANNONSER: EXPERIOR møtet kom det fram at KS sliter med sin kursvirksomhet og at man må være svært kreativ Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo for å sikre kursdeltakelse. Da er det svært gledelig å registrere at vi i år gjør det meget bra INSPIRED BY YOU. Tlf: 911 58 893 på vår kursvirksomhet med solid deltakelse og økende inntjening. Dette viser at vi er at- Fax: 22 28 85 10 traktive i markedet. Det å ha et solid faglig innhold, og i tillegg være litt sexy kursarrangør ENGINEERED BY US. [email protected] - som en av våre sa her om dagen - er viktig.
Grafisk utforming: Vi har i år lagt opp en budsjettprosess i tråd med tilbakemeldingene fra våre tillitsvalget og Pluss Design [email protected] så langt har dette fungert bra. Jeg ser fram til det avsluttende budsjettmøtet den 5. desem- www.plussdesign.no ber. I dette arbeidet har jeg også deltatt på konstruktive møter med NKF Bygg og Eiendom Tlf. 99 64 88 82 og NKF BTV. Det er svært viktig å ha slike dialogmøter og samtidig kunne ta imot og gi signaler om hva som er viktig framover. I strategiplanen vår har vi som mål å bli en sterkere DETTE ER FLYGT EXPERIOR: JØMERK TRYKK: IL ET M samfunnsaktør. Hvordan få til dette gir alltid gode diskusjoner. NKF skal ikke delta i den Zoom Grafisk AS l Adaptive N (tidl. Flying-N) – bransjens www.zum.no politiske debatten, men formidle kunnskap slik at samfunnsdebatten og beslutningene tas 241 501 på et riktig faktagrunnlag. eneste mekaniske selvrensende pumpehjul Tlf. 32 26 64 50 Trykksak som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM Trykket i overensstemmelse med Hovedstyret har også så smått startet forberedelsen til NKF-dagen og årsmøtet i 2014. motorer for avløpspumper. gjeldende nordiske miljømerkings- En av de viktige sakene fram til årsmøte vil være hvordan vi skal jobbe med VA-området kriterier i ht. lisens nr. 241577. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre framover. Messa og tidsskriftet står sentralt i dag. Videre har Hovedstyret vedtatt å utrede ISSN-0452-389x typer IE3 motorer! et eget fagforum som kan drive det videre arbeid innen VA-området i tett samspill med l TM SmartRun patentert ny pumpestyring FORSIDE: VA-nettverkene og regionalavdelingene. med innebygget frekvensomformer Utbyggingsområdet Brattebø gård, som automatisk finner det optimale Sandnes kommune. Foto: Elin Valand Jeg ser fram til å få budsjettet på plass for neste år slik at vi kan videreutvikle organisa driftspunkt. sjonen og fortsette det solide arbeidet som gjøre på alle plan i vår organisasjon. Ønsker Samtidig sikres daglig rensing av pumpe- Neste utgave kommer 12. desember sump og rør. Du får en problemfri drift Annonsefrist 22. november dere alle en fin førjulstid! uten tilstoppinger. SK luftdrevet tørrslampumpe Xylem • Transport av slam med høy TS% OSLO HAMAR KRISTIANSAND STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM BODØ TROMSØ • Fokus på HMS Stålfjæra 14 Birkebeinerveien 21 Skibåsen 42 C Jakob Askelands vei 9 Hardangerveien 72 Myrabakken Fossegrenda 13 B Påls vei 1 Evjenveien 108 • Lave investeringskostnader 0975 Oslo 2316 Hamar 4636 Kristiansand 4314 Sandnes 5224 Nesttun 6022 Ålesund 7038 Trondheim 8008 Bodø 9024 Tomasjord Tlf. 22 90 16 00 Tlf. 62 54 32 90 Tlf. 38 14 43 80 Tlf. 51 63 59 30 Tlf. 55 92 54 80 Tlf. 70 17 69 20 Tlf. 73 82 53 30 Tlf. 75 50 35 50 Tlf. 77 60 65 80 • Minimalt med vedlikehold Fax 62 54 32 99 Fax 77 60 65 90 Fax 22 90 16 96 Fax 38 14 43 81 Fax 51 63 59 35 Fax 55 92 54 85 Fax 70 17 69 21 Fax 73 82 53 40 • Lavt energiforbruk Bruk QR-koden for www.axflow.no|22 73 67 00 • Plassbesparende mer informasjon! [email protected]
Kommunalteknikk nr. 11-2013 3 www.xyleminc.com/no Stian vil ha flere kolleger!
Dette er Stian, KAM i Ahlsell. Eller storkundeansvarlig på godt norsk. Vi i Ahlsell gjør det såpass godt om dagen at Stian trenger flere kolleger. Selgere, for å være konkret.
Stian begynte selv som selger for tre år siden, i en alder av 21. Vi la fort merke til at han var en flink fyr, så etter bare to år ble Stian KAM med ansvaret for noen av våre største kunder.
Stian er typen som liker å ha det gøy på jobben, og det som gir han et kick er å ”ta rotta på konkurrentene” som han selv sier. Å kjenne kunden best, være mest fleksibel og nytenkende. Alltid stille seg spørsmålet; hvordan kan vi gjøre dette enda bedre? Det er en slik holdning som gjør at Ahlsell har en omsetning på 5 milliarder. Ja, du leste riktig.
Vi trenger nå flere som sammen med Stian vil bidra til å øke lønnsomheten ytterligere. Det er viktigere at du har energi og guts enn relevant bakgrunn og kompetanse – den får du av Stian og de andre erfarne medarbeiderne våre.
Skann QR-koden for å se våre ledige stillinger
Mer informasjon finner du på ahlsell.no/ledige-stillinger
Untitled-2 5 10/3/2013 2:23:47 PM INNHOLD
6 Aktuelt 9
8 På lag med regnet
10 VA-verkets 150 års markering
14 Kommunalt ansvar 10
18 Vannutfordringene lever
22 Bedre skogsveier
26 EPC 15
29 Bransjenettverk
30 Stikkledning for vann inn i sikringsskapet
33 Jakter på vannlekkasjene 37
35 Årskongress i Sverige
36 CEBC i Jerusalem
38 etterlyser flere vegadresser 38
40 nytt fra NKF
42 Bransjenytt
INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP
Datalogger med modem mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring 69 20 60 70
Kommunalteknikk nr. 11-2013 5 Aktuelt
Vil ikke lempe på kravene til universell utforming av nye boliger
Kommunal- og moderniseringsmi- til å presse opp kostnadene på nye forstått ham og Høyre helt riktig når nister Jan Tore Sanner vil ifølge NRK boliger, sier Sanner ifølge NRK.no. det gjelder at de vil ta tak i byråkra- ikke lempe på kravene til universell tiet rundt boligbygging. utforming av nye boliger. Vil ta tak i byråkrati – Vi kommer til å gå gjennom plan- – Byggenæringen har store forvent- og bygningsloven, og få til forenk- – Regjeringen vil opprettholde kravet ninger til deg som minister og har linger. Vi kommer til å gjennomgå til universell utforming. Det er viktig tolket valgkamputspillene fra de prosesser som gjør at innsigelsene fordi vi skal ha et samfunn og boli- borgerlige slik at for eksempel kra- blir for lange, og vi ønsker en dialog ger som både er tilpasset funksjons- vet til universell utforming er noe med næringen om produktiviteten, hemmede og en økende andel eldre. som kan lempes raskt. Har de for- slik at vi kan holde kostnadene Samtidig er det selvsagt viktig å gå stått dere riktig da? spør NRK.no nede, sier kommunal- og moderni- gjennom alle elementer som bidrar Sanner sier at byggenæringen har seringsministeren.
Ny veileder til kommuneloven § 59
Kommunal- og regionaldeparte- ker opp retningslinjer for når det i den nye veilederen H-2299 erstat- mentet har utarbeidet en ny veile- kan være aktuelt å ta saker opp til ter Rundskriv H-2123 fra 2001. der til kommuneloven § 59 om lov- lovlighetskontroll av eget tiltak. lighetskontroll med kommunale og Kommunal- og regionaldeparte- fylkeskommunale avgjørelser. Veilederen er oppdatert i tråd med mentet håper at veilederen kan senere års lovendringer i kommu- være et nyttig hjelpemiddel i saker Den nye veilederen gir en helhetlig neloven § 59. Det er også foretatt om lovlighetskontroll. fremstilling av kommunelovens re- enkelte presiseringer knyttet til av- gler om lovlighetskontroll, og trek- gjørelsesbegrepet. Retningslinjene Kilde: regjeringen.no
Vannavtale mellom Norge og Finland undertegnet
For å bedre vannkvaliteten i de gren- kretæren Katariina Poskiparta un- vannkvaliteten i de felles vassdra- sekryssende vassdragene Tana, dertegnet avtalen. Det er lange gene blir bedre enn i dag. Avtalen Neiden, Munkelva og Pasvik, har tradisjoner for samarbeid om vann- mellom Norge og Finland har blitt Norge og Finland inngått en avtale forvaltningen i området. Avtalen vil inngått for å oppfylle forpliktelsene om felles vannforvaltning av disse bidra til at vannforvaltningen av de etter EUs vanndirektiv, som stiller vassdragene. felles vassdragene vil bli bedre ko- krav om at grensekryssende vass- ordinert og at det utarbeides felles drag skal koordineres mellom lan- Klima- og miljøvernminister Tine vannforvaltningsplaner. Dette vil dene. Sundtoft og den finske statsse- forhåpentlig legge grunnlaget for at
6 Kommunalteknikk nr. 11-2013 VI INVITERER TIL NYTT
SYMPOSIUM 19. - 20. M A R S 2 0 1 4 WWW.360.NO
ÅRETS TEMA:
KLIMA - VÅRT FELLES ANSVAR
Kommunalteknikk nr. 11-2013 7
Annonse_helside_komm.tek_02.indd 1 29.10.13 10:27 Åpen dam i Sandvedparken i Sandnes kommune. Vann er attraktivt for barn og åpne overvannsløsninger er et aktivitetsskapende element. Foto: John Sirevåg. På lag med regnet! Ny veileder for lokal overvannshåndtering for Jæren Vannområde
Med stor befolkningsvekst og et endret klima forventes økt belastning på ledning- snett og vassdrag, samtidig som det er behov for å bedre dagens tilstand i mange vassdrag. Det er et mål å fremme bruken av lokale overvannsløsninger for å re- dusere avrenning og forurensningstilførsel fra urbane områder. Jæren vannområde har fått utarbeidet en veileder som skal være et hjelpemiddel for planlegging av lokale overvannstiltak i både ny og eksisterende bebyggelse.
plan for Rogaland. Mange kommuner nye og eksisterende urbane områder. Elin Valand på Jæren har tatt inn bestemmelser Målgruppen for veilederen er både prosjektleder Jæren Vannområde om lokal overvannshåndtering i sine kommunal forvaltning, utbyggere og Monica Nedrebø Nesse kommuneplaner. Likevel er det behov rådgivere. Veilederen er utarbeidet sekretær for avløpsgruppa i Jæren Vannområde for mer informasjon for at gode lokale av COWI på oppdrag fra Jæren Vann- overvannsløsninger, som bidrar til re- område og er finansiert med statlige I gjeldende forvaltningsplan for Fig- dusert avrenning og forurensning til midler fra Miljødirektoratet (tidl. Klif). gjovassdraget er krav om lokal over- sjø og vassdrag, skal velges. vannshåndtering tatt inn som et Målsetningen er at veilederen skal Utfordringer og behov for lokal over viktig tiltak. Det vil også bli et viktig motivere til og påskynde planleggin- vannshåndtering tema i kommende vannforvaltnings- gen av lokale overvannsløsninger i Bymessig utbygging vil påvirke av-
8 Kommunalteknikk nr. 11-2013 , VI:GC:R J`8
`1J1]]@1V %J@=QJ 1J`1C `:=QJG:VJ$ V` V B]VJ Fakta G:VJ$ QI @QIG1JV`V` I:$:1JV`1J$ :0 Q0V`0:JJ ]B Q0V``C: VJ Q$ V V``ZC$VJRV 1J`1C `:=QJ 1 $`%JJVJ8 BRV Q]]CZ V Q$ ]:` 1@%CE`V Q``V` `=V`JV %JRV` 1J`1C `:=QJ]`QVVJ8 `$:J1@V Q``V` JVRG`7 V 1 $`%JJVJ8 V ]`1IE`V `VJV]`QVVJV V` `1C `V`1J$5 Q`]=QJ 1C =Q`R]:` 1@CV` Q$ I1@`QG1VCC JVRG`7 J1J$8 Jæren vannområde er en del av Vann- `Q0 ]:` 1@%CE` I: V`1:CV GZ` `=V`JV 0VR `Q`VR1IVJ V`1J$ `Z` 1J`1C `:=QJ8 1IVJ=QJV`1J$L region Rogaland. Vannområdet om- :`V:CGV.Q0 1IVJ=QJV`1J$VJ V` :0.VJ$1$ :0 GC8:8 `ZC$VJRV `Q`.QCR7 R 1J`1C `:=QJ@:]:1 V VJ 1 $`%JJVJ fatter i hovedsak kommunene Ran- R `V$J0QC%I QI ZJ@V I:$:1JV` Q$ 1J`1C `V` R I:@1I:C 0:JJR7GRV 1 G:VJ$V `V:CGV.Q0 1C 1J`1C `:=QJ`C: V V` H: Q daberg, Stavanger, Sola, Sandnes, :0 1C`VJJ1J$:`V:CV ^ V `C: V_ `Q` JVRGZ```V@0VJ B` ^$=VCRV` JVRGZ` :=QJ :JRJV ^@C1I:`:@ Q` 5_5 1J`1C `:=QJ@:]:1 V ILRZ$J5 Gjesdal, Klepp, Time og Hå og er en `1J1]]@1V:0B]VJ G:VJ$`Q`1J`1C `:=QJ1 VRV$JVI:V`^]C:JLJ1 _ @QJVJ `:=QJ 1R I1J Q$ I:@8 VJV$`:R 0:JJQ]] %01J$ ]B 1J`1C `:=QJ`C: VJ V` H: VR $QRV 1J`1C `:=QJGV 1J$VCV` @:J `ZC$VJRV `VJVV``V@ V` Q]]JB7 HI_8 videreføring av Aksjon Jærvassdrag. %]VJRV` Q``7 T Q Q :C `Q`Q`7 R Q %J$IV :CCV`7 T Q Q`$:J1@ Q``7 R Q `Q`I1J$ Jæren vannområdes aktivitet finan- JCV$$V $`:0V % 1 J: %`C1$V I:V` IVR $QRV 1J`1C `:=QJV$VJ@:]V`8 7GRVJ 1C $`%JJ0:JJV GZ` 0E`V R I8 Q`RIQJJV ``: % $`:0RV I:V` GC:JRV 1JJ 1 G:VJ$Q0V``C: VJ8 VJJV =Q`RI:VJ .:` Q` G1JR1J$@:]:1 V `Q` `Q`%`VJJ1J$V` Q$ V` $%J 1$ `Q` V :GCV`1J$ :0 $`:0V$V :=QJ 8 `:V `VR%V`V` `:`VJ `Q` $=VJ V 1J$ sieres gjennom et spleiselag mellom :0 G:VJ$Q0V``C: VJ8 :VJ$V IB .:` V Q0V`CZ] `Q` @QJ `QCCV` % CVRJ1J$ 0VR `CQI8 :VJ$V % `Q`I1J$ 1C]:V QI@`1J$C1$$VJRV C:JR@:] C1@ : RV ``VI B` QI V J: %`C1$ C:JR@:]VCVIVJ 8 Q` B 10:`V : GV.Q0 `Q` `VJ1J$ :0 Q0V`0:JJV GZ` 1J`1C `:=QJ@:]:1 V VJ C1$$V ]B 5 T 5 ILRZ$J8 Rogaland fylkeskommune og de 8 `1` Q$ [email protected] Q`VR1IVJ V`1J$G:VJ$V ZIIV `V$VCIV1$5 H: .0V` 8R8 B`8 Q0V` RV V V` RV 1@@V GV.Q0 `Q` 1C7J8 kommunene på Jæren. Vannområdet
- M - - er organisert med en politisk sty-
J`1C `:=QJCZJ1J$ `Q`.BJR V`1J$:0Q0V`0:JJ``: ringsgruppe og en administrativ ar- 0V18 JJCZ] 1C.Z7`V1G1CRV 80V`CZ]@%I @QGCV 1C%JRV`=Q`R1@]%@@I:$:1J 1C.Z7`VQI `V`1 `%J@=QJ0VRV@ `:Q`R1JE` 1C`VJJ1J$ VCCV` VCV1 G:@@VJ ^ :`RV`IQVJ5V.V1I_8 beidsgruppe, samt temagrupper på J`1C `:=QJG:VJ$0VR:JR:GV`$`VJ:8:VJ$V V`JQ`I:C Z` 8 ^`Q Q7:JR:GV`$@QII%JV_ Avløp og Frivillige tiltak i landbruket. renningen og vannets kretsløp. lige kretsløp opprettholdes og natu- Større andel harde flater medfører rens selvrensingsevne utnyttes. Løs- raskere avrenning med høyere inten- ningene kjennetegnes ved «åpne» fører problemer med avrenning fra sitet ved nedbør, redusert avrenning løsninger i motsetning til anlegg hvor flate arealer. På Jæren er det imidler- i tørrværsperioder og mer innhold vannet transporteres i lukkede syste- tid mildt klima og lang vekstsesong, av forurensninger i overvannet som mer. som igjen kan være gunstig i forhold havner i vassdraget. Utfordringen er Noen karakteristiske forhold for til bruk av lokale overvannsløsninger. å få til gode lokale løsninger i nye Jæren kan påvirke utnyttelsen, funk- Omfattende landbruksdrift og stort utbyggingsområder, men det er også sjonen og utformingen av lokale over- utbyggingspress har medført vanske- behov for overvannstiltak i eksiste- vannstiltak. Spesielt nevnes store ligheter med å få satt av areal til lo- rende bebyggelse, dersom mål om variasjoner i jordbunnsforhold og kale overvannstiltak. god tilstand i vannforekomstene skal grunnvannsnivå, mye nedbør, vann- Veilederen om lokal overvannsvei- oppnås. Ved å håndtere overvannet mettet jord, regn på frossen mark og ledning for Jæren vannområde dekker lokalt kan en oppnå at vannets natur- høy vannstand i kanaler som med- områder med og uten naturlige mu-
Rensedam for overvann fra vei og parkeringsplass ved Jærhagen i Klepp kommune. Foto: Klepp kommune.
Kommunalteknikk nr. 11-2013 9 syn til overvannshåndtering og vass- drag vil inngå i ulike temaer. Også bruk av verktøyet blågrønn faktor, som skal sikre at utbygger må kom- pensere for tap av grønne arealer og permeable flater, kan være nyttig.
Løsninger for overvannshåndtering fra forskjellige typer områder. Veilederen beskriver ulike løsninger for lokal overvannshåndtering for tre typer områder: 1. Bebyggelse (bolig, lek, nærområ- der, osv) 2. Næringsområder 3. Vei og parkering
Eksisterende bebyggelse er nevnt i et underkapittel, men generelt er løs- ninger som er aktuelle her beskrevet Infiltrasjonssone/-basseng ved Randaberg Arena. Bassenget er tørt når det under de andre områdetypene. ikke regner. Foto: Randaberg kommune. Temaer som er beskrevet for type- område bebyggelse er grønne tak, takvann til infiltrasjon, infiltrasjons- ligheter for infiltrasjon av overvann håndtering i overordnet plan, som soner i boligbebyggelse, regnbed, i grunnen. Det er lagt vekt på at løs- kommuneplan eller kommunedel- dammer (tørre og våte), kjørbare ningene som er beskrevet skal være plan, fremheves som spesielt viktig. arealer med infiltrasjon, blå-grønne robuste i forhold til forventede klima- Som et supplement til bestemmelser korridorer, forholdet vassdrag og endringer som økt nedbørsintensitet i kommuneplanen anbefales det å overvannshåndtering, samt barns og -mengde. utarbeide en egen kommunedelplan sikkerhet ved åpne vannspeil. med tema overvann/vassdrag og en For næringsområder hvor det ofte Overvann i arealplanleggingen miljøteknisk hovedplan for overvann. er store takflater og utomhusom- Veilederen legger også vekt på at Ellers er det viktig å følge opp at prin- råder med tette flater, er løsninger overvann må være et viktig tema i sippene for overvannshåndteringen som medfører fordrøyning og rensing arealplanleggingen. Veilederen gir en blir tatt videre gjennom bestemmel- anbefalt. Infiltrasjonssoner er nevnt oversikt over planprosessen, samt en ser i reguleringsplaner, tekniske pla- spesielt. anbefaling om hvordan overvanns- ner og byggesaker. For vei og gater og parkering nev- håndtering kan ivaretas igjennom Andre virkemidler som trekkes nes det spesielt at overvannet kan hele plan- og byggesakshierarkiet. fram i forhold til planprosessen er et ledes til infiltrasjonsgrøfter eller in- Å forankre prinsipper for overvanns- miljøoppfølgingsprogram, hvor hen- filtrasjonssoner i sidearealene. Al-
Fordrøyningsbasseng i Kleppestemmen i Klepp kommune. Foto: Frank Bjørnø, Klepp kommune.
10 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Høylandsåna gjennom utbyggingsområde ved Brattebø gård i Sandnes kommune. Bekken var tidligere en landbrukskanal, men oppgradering av elva i forbindelse med utbyggingen har bidratt til et estetisk og attraktivt utemiljø. Foto: Elin Valand.
ternativ kan overvannet også ledes i Temablad 7. Lukket tørt fordrøyningsbasseng lukkede systemer til sentrale basseng En viktig del av veilederen er et sett 8. Permeable dekker for fordrøyning og rensing før utslipp med temablad for de typer løsninger 9. Grønne tak til vassdrag. som er beskrevet i veilederen. Det er Temabladene gir ikke detaljerte tek- Veilederen lister også opp en rekke 9 temablad for følgende løsninger: niske beskrivelser, men inneholder funksjonskrav som bør stilles til åpne prinsippskisser samt beskrivelser overvannsløsninger. Viktige funk- 1. Overvannsdam/vått basseng av funksjon, utforming, dimensjone- sjonskrav som er beskrevet er; es- 2. Regnbed ring/arealbehov, rensegrad, levetid, tetikk og landskap, vannkvalitet og 3. Infiltrasjonssone/-grøft drift og vedlikehold. vannbehandling, samt drift og vedli- 4. Filterbasseng Veilederen kan lastes ned fra vann- kehold. 5. Åpent (tørt) fordrøyningsbasseng portalen.no/rogaland/jæren, under 6. Infiltrasjonsbasseng i stedlige publikasjoner. masser
Figur fra veileder som viser bygde infiltrasjonssoner i boligområde med tette jordmasser (plan og snitt). Figur: COWI.
Kommunalteknikk nr. 11-2013 11 Fra venste Svein Inge Sel, direktør for Bymiljø og utbygging Leidulf Skjørestad, representant for Vålandstårnets venner Helge Bjørnestad og prosjektleder for jubileet Svein Håkon Høyvik. Foto: Aslaug Koksvik
Stavanger kommune Idedugnad VA-verkets 150 års markering
Som en konsekvens av bybrannen på Holmen 13. mars 1860 ble det besluttet å opprette et vannverk i Stavanger. Otto Waitz tiltrådte som byens første stads ingeniør i 1866. Dette betyr at i 2016 blir det 150 år siden dette skjedde. Det ønsker Stavanger kommune å markere på en spesiell måte.
1600 m3 og en grunnflate på knappe Kommunen er opptatt av å informere Aslaug Koksvik 260 m2. Romhøyden er ca 5,5 m. og VA verket i Stavanger, og ønsker å Det tidligere utsiktstårnet Våland ha et særskilt fokus på barn og unge Redaktør ble bygget om til Vålandsborgen som slik at en kan øke interessen for tek- vi i sin nåværende form kaller for Vå- niske fag generelt, og for avløpsfaget landstårnet. Dette hadde bl.a. funk- spesielt. Mosvatnet var den første vannkil- sjon som vaktmesterbolig. I den forbindelse ble det invitert til den og forsyningen inn til byen som Vannet ble pumpet opp til bassen- en idedugnad rundt prosjektet med skjedde med selvfall. Etter hvert som get fra en pumpestasjon på området tanke på innhold og økonomiske bi- byen utviklet seg til høyereliggende til Stavanger sykehus. Stasjonene lå drag. Det var godt oppmøte av delta- områder, ble det nødvendig med høy- i «portnerbygget». Bassenget er ikke gere både fra kommune, privat næ- ere forsyningstrykk – både av kom- lender i drift, men «tilstanden» er ri- ringsliv og organisasjoner. fortmessige grunner, men aller mest melig bra. Vålandstårnet venner var også re- for å øke slokkesikkerheten. Stavanger kommune ønsker å mar- presentert og har allerede gjort en I 1894 ble det ferdigstilt et vann- kere 150 års jubilet med å omdannet stor innsats med tanke på å ruste opp basseng på Vålandshøyden med bassenget og tårnet til en opplevel- Vålandstårnet. to kamre hver seg med et volum på sesarena innen vann- og avløpsfaget.
12 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Kompressoren somøker virkningsgraden
The Heart of Your Process
En ny generasjon turbokompressorer i verdensklasse
Vi har lenge vært en ledende produsent Og ved å integrere lyddempere og annet Sulzer Pumps av turbokompressorer for avløpsvanns utstyr blir installasjonen mindre, mer stille www.sulzer.com bransjen. Nå kommer vår nye turbo gående og kostnadseffektiv. kompressor HST 20, som er den tredje generasjonen med vår luftkjølte teknologi. Magnetiske lagre og intuitivt styrings system sikrer optimal drift og gjør ABS Flere løsninger i verdensklasse Med utmerket virkningsgrad på alt mellom turbokompressor HST 20 til selve defini på www.ABSEffeX.com ledningen og luften som kommer ut sparer sjonen på effektivitet. du penger.
Kommunalteknikk nr. 11-2013 13 Kommunalt ansvar ved flom?
Når kommunens innbyggere rammes av flom i et vassdrag oppstår spørsmål om kommunalt ansvar. I denne artikkelen tar vi for oss kommunens ansvar som offent lig myndighet, som tiltakshaver og dels også som grunneier ved flom i vassdrag. Temaet i denne artikkelen er omfattende, og det er ikke mulig å lage noen uttøm- mende redegjørelse for kommunens rettigheter og plikter i tilknytning til flom. Siktemålet er derfor å gi et utgangspunkt for de konkrete vurderinger kommunen vil kunne komme til å måtte gjøre i hvert enkelt tilfelle.
Advokatene Trude Holmen og Arild Nundal AdvokatfirmaetM ageli ANS
Økonomisk ansvar for flomskade Vannressursloven (vrl) er den loven som i hovedsak regulerer ansvaret for alle vassdrag, uavhengig av belig- genhet eller størrelse. Vassdragsbe- grepet favner vidt og omfatter både rennende og stillestående vann som ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år, jf vrl§ 2. Vassdragsbegrepet omfatter for ek- sempel det man i dagligtalen omtaler som elver, bekker og tjern. Kommunen hefter for egne tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Det skal svært lite til før et tiltak i vassdrag regnes som et vassdragstiltak. Er til- taket egnet til å endre vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet er det et vassdragstiltak etter loven, jf vrl § 3a. Dersom en kommune f.eks har lagt en bekk i kulvert, vil dette være et vassdragstiltak som kommunen er an- svarlig for. Det samme gjelder dersom økt tilførsel av overflatevann som følge av etablering av nye bolig- og industri- felter medfører økt vannføring i bekker eller elver. Hvis vassdragstiltaket er utført av privatpersoner eller andre,
14 Kommunalteknikk nr. 11-2013 er disse ansvarlige tiltakshavere etter tiltakshavers ansvar dersom underdi- slike tilfeller vil forholdet mellom par- vannressursloven. mensjoneringen er årsak til flom og tene være regulert av rent privatretts- Når en elv går over sine bredder dermed også skade. lige regler, f.eks vil en nabo kunne gå eller en bekk skifter løp og det opp- Etter vannressursloven hefter til- til søksmål under henvising til nabo- står skade på eiendom som følge av takshaver også på objektivt grunn- lovgivningen eller alminnelige erstat- dette, vil ansvaret for økonomisk tap lag for skader fra vannledninger eller ningsrettslige regler. som følge av skade langt på vei av- vanntunneler. Slike anlegg omfattes henge av årsaken til at elva flommer ikke nødvendigvis av definisjonen Økonomisk ansvar i forbindelse med over eller bekken skifter løp og forår- av vassdrag, men er likevel omfat- ytt bistand saker skade. Dersom kommunen har tet av ansvarsregelen i § 47. Vann- Kommunen bistår av og til grunneiere gjort tiltak som har påvirket elvas el- forsyningsledninger kan omfatte alt under eller etter flom med å avverge ler bekkens naturlige løp, kan dette fra små ledninger som forsyner en oversvømmelser, utbedre skader og medføre at kommunen kommer i øko- husstand, til rørgater og tunneler. forestå tiltak i vassdrag som kommu- nomisk ansvar. Bestemmelsen gjelder bare for led- nen i utgangspunktet ikke har noe Ansvar forutsetter imidlertid at ninger for vanntilførsel til produksjon ansvar for. I slike tilfeller kan kommu- vassdragstiltaket er feil utført fra til- eller forbruk. nalt ansvar for de utførte arbeidene takshaver sin side, eller at vassdrags- Hvis skade skyldes et vassdragstil- oppstå fordi kommunen utfører tilta- tiltaket er dårlig vedlikeholdt. Ansva- tak, vil tiltakshaver i tillegg til å kunne ket. Det finnes imidlertid eksempler i ret er objektivt. Det betyr at det ikke bli økonomisk ansvarlig for skadene, rettspraksis på at domstolene i slike er noe krav om at tiltakshaver faktisk også kunne bli pålagt å gjøre tiltak tilfeller har lagt til grunn at utbedrin- kan klandres for feil eller dårlig ved- for å rette og dermed unngå fremtidig ger i slike tilfeller skjer i grunneiers in- likehold av anlegget. Det kan for ek- skade. I det praktiske er det NVE som teresse og at det derfor er grunneieren sempel tenkes at skade som skyldes er vassdragsmyndighet etter vannre- som reelt sett var tiltakshaver. Det vil en kulvert som ved etableringen var sursloven og som vil kunne gi pålegg imidlertid kunne oppstå vanskelige tilstrekkelig dimensjonert, men som om retting og mulkt ved manglende grensesnitt vedrørende kommunens på grunn av utviklingen har blitt for gjennomføring. NVE vil imidlertid ikke ansvar i slike situasjoner. I den grad liten ved økt vannføring under kraf- kunne involvere seg i ethvert forhold slik bistand er aktuelt, bør kommunen tig regnskyll eller vårløsning, vil være der eiendom er blitt ødelagt av flom. I derfor sikre seg ved å skriftlig melde
Vi leverer ventiler av høy kvalitet designet for avløpsbransjen. AVK Norge AS Et langsiktig partnerskap [email protected] www.avk.no
Kommunalteknikk nr. 11-2013 15 fra til grunneier om at kommunen ikke påtar seg ansvar for tiltaket som til- takshaver, og at det er grunneier selv som har ansvaret for tiltaket.
Økonomisk ansvar ved naturskade Dersom det oppstår flomskader som følge av rene naturgitte årsaker, vil kommunen vanskelig kunne være økonomisk ansvarlig for skadene. Dette gjelder også der kommunen er grunneier.
Økonomisk ansvar for tette vann avløp langs vei Avløpsanlegg er normalt ikke å anse som et vassdrag etter vannressurslo- ven. Men problemstillingene som kan oppstå er såpass like problemstillin- gene for vassdrag at det er naturlig å domstolene hvor kommunen er blitt rende forskrifter, herunder plan- og nevne dette her. erstatningsansvarlig som følge av bygningsloven, vannressursloven, Forurensningsloven § 24a pålegger at pliktene i plan- og bygningsloven forurensingsloven, sivilbeskyttelses- anleggseieren objektivt ansvar for ska- ikke er fulgt. loven og naturskadeloven. de som avløpsanlegget påfører andre. Et annet spørsmål er imidlertid om Utgangspunktet er at grunneier/ Forutsetningen er at skaden oppstår kommunen vil kunne bli sittende med fester selv er ansvarlig for å sikre egen som følge av at kapasiteten på anleg- ansvar for skader ved for eksempel å eiendom og kan søke NVE om økono- get ikke er tilstrekkelig eller fordi vedli- gi private tillatelse til å legge bekk i misk og teknisk bistand til dette. Kom- keholdet har vært utilstrekkelig. rør på sin eiendom og herunder god- munen har imidlertid en generell plikt Høyesterett hadde i 2012 til vur- kjenne dimensjon på rør. Kommu- til å vurdere om sikringstiltak er nød- dering en sak som gjaldt hvem som nens ansvar for feil og forsømmelser vendig for å hindre fremtidig skade, hadde ansvaret for at store nedbørs- under byggesaksbehandlingen følger jf. naturskadeloven § 20. En slik plikt mengder kombinert med tiltettede de vanlige regler om erstatningsan- vil være særlig fremtredende der na- avløpsrister resulterte i at vann fra to svar utenfor kontraktsforhold. Dette turskader rammer større arealer eller fylkesveier rant ned i kjellerne til to bo- innebærer at kommunen kan bli er- flere innbyggere i kommunen, men vil liger og forårsaket vannskader. Det føl- statningsansvarlig dersom kommu- i utgangspunktet gjelde også der én ger av dommen fra Høyesterett at an- nens saksbehandlere er å bebreide, innbygger/eiendom rammes av flom. leggseier kan bli erstatningsansvarlig og dette medfører økonomisk tap Ansvaret etter naturloven innebærer dersom veigrøfter med ledninger osv for søker. Normalt skal det imidlertid etter det vi kan se at kommunen må flommer over og påfører andre skader mye til før kommunen blir ansvarlig undersøke/befare vassdrag som har som følge av at anlegget har for liten for skader som oppstår som følge vært rammet av flom slik at kommu- kapasitet eller har utilstrekkelig vedli- av tiltaket. Det er de private som nen kan vurdere om tiltak er nødven- kehold. I denne saken la Høyesterett selv er tiltakshavere med å etablere dige, og ta nødvendige forholdsregler til grunn at skadene ville ha vært unn- kulvertene, og slik sett de som står i sitt plan- og beredskapsarbeid. Det gått ved bedre vedlikehold av avlø- nærmest til å vurdere behovene og er imidlertid ikke slik at enhver skade pene. Høyesterett mente at overvann risikoen. Kommunen er ikke noe råd- eller enhver fare gir grunnlag for å skulle anses som «avløpsvann» og at givningsorgan, men forvalter- plan iverksette tiltak; kommunen vil være avløpene måtte anses som «avløpsan- og bygningsloven. Dersom dimensjo- henvist til å gjøre en konkret vurdering legg» i forurensningslovens forstand. neringen av kulvertene i tillegg blir hvor samfunnsmessige hensyn må Fylkeskommunen som vegeier ble der- feil pga forhold som oppstår lang tid veies opp mot den enkeltes rettighe- med kjent erstatningsansvarlig. senere (klimaendringer etc) skal det ter og plikter, og vurdere om forholdet etter vår vurdering svært mye til før reguleres av andre regelsett, som ek- Kommunen som plan- og bygnings kommunen har noe ansvar. sempelvis privatretten. Plikten etter myndighet naturskadeloven gjelder dessuten Når det gjelder plan- og bygningslo- Kommunens ansvar som offentlig kun innenfor kommunens eget kom- vens regler om å ta hensyn til flom- og myndighet petanseområde, og er dermed begren- skredfare ved utarbeidelse av areal- Kommunene har ansvaret for en set til tilfeller der det foreligger fare for planer og utstedelse av byggetillatel- rekke oppgaver som berører sikring naturskade. I naturskadeloven § 4 er ser, er kommunens ansvar relativt mot flom og skred. Disse oppgavene naturskade definert som skade som klart. Det finnes flere avgjørelser fra er regulert i ulike lover med tilhø- «direkte skyldes naturulykke.»
16 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Dersom kommunen kommer til at sik- NVE ninger finner at skade og fare ligger ringstiltak er nødvendige, har kom- Kommunen kan søke NVE om bi- utenfor kommunens kompetanse og/ munen i utgangspunktet en plikt til å stand til utredning, planlegging og eller ansvars område, vil kommunen gjennomføre slike tiltak mot refusjon gjennomføring av sikringstiltak for være henvist til å be NVE i egenskap fra de som har fordeler av sikringstil- å redusere risikoen for eksisterende av vassdragsmyndighet om å vur- taket, jf naturskadeloven § 24. Kom- bebyggelse som er utsatt for fare. dere pålegg om retting, pålegg om ny munens myndighet til å gjennomføre Bistanden kan gis både som økono- konsesjon eller pålegg om tiltak ret- sikringstiltak i vassdrag begrenses miske tilskudd der kommunen selv tet mot den enkelte grunneier. I slike imidlertid gjennom kompetansere- påtar seg ansvaret for utredning, tilfeller vil den enkelte selv forestå glene i vannressursloven, der OED/ planlegging og gjennomføring, eller arbeidet med sikring. Vedkommende NVE i stor grad er tillagt ansvar som som bistand der NVE påtar seg dette kan søke NVE om støtte og for øvrig vassdragsmyndighet. Naturskadelo- ansvaret på vegne av kommunen. kreve refusjon av de som nyter godt ven gir neppe hjemmel til å pålegge Videre kan NVE gi bistand til kartleg- av tiltaket med hjemmel i naturska- den enkelte å gjennomføre sikrings- ging og utredning av flomfare for å deloven § 24. Dersom NVE ikke vil tiltak utover det som direkte følger av avgjøre om det er behov for tiltak for gi slike pålegg, eller aktuelle pålegg lovteksten. Eventuelle kommunale å sikre eksisterende bebyggelse, og ikke kan forankres rettslig, kan kom- pålegg må følgelig hjemles i plan- og evt hvilke tiltak som kan være aktuel- munen selv søke om å få gjennom- bygningslovgivningen eller i alminne- le. Dersom private ønsker å søke NVE føre tiltakene. I slike tilfeller er kom- lige forvaltningsrettslige regler. om bistand, må dette skje gjennom munen selv tiltakshaver og kan søke Dette innebærer at dersom kom- kommunen. Oppgavene som er tillagt støtte og refusjon, jf ovenfor. munen i sine utredninger kommer til NVE er ikke fastsatt i lov, men følger – at skade skyldes et allerede utført med unntak av arealplanlegging – av Avlutning vassdragstiltak som det kreves ret- den årlige tildelingen av oppgaver og Som det fremgår ovenfor, vil grense- ting av, så er det i utgangspunktet ressurser til NVE. ne for kommunens ansvar og myndig- NVE som er bemyndiget til å gi pålegg Når kommunen søker bistand fra het i praksis kunne være uklare. OED om dette eller eventuelt å kreve kon- NVE til gjennomføring av sikringstil- har startet et lovarbeid for å klargjøre sesjon etter vannressurslovens regler tak, er det kommunen selv som er ansvarsfordelingen for sikring mot om dette. Dette gjelder også om tilta- tiltakshaver etter plan- og bygnings- naturskade. Det vil imidlertid ta noe ket i utgangspunktet er lovlig. loven.. Der kommunen i sine utred- tid før et slikt regelverk er på plass.
BELASTNINGSLODD - vi leverer boltefrie belastingslodd fra Ø25 til Ø1000
Scan QR-koden med mobiltelefonen/nettbrett, så kommer du direkte inn til varen med info
- kvalitet tvers igjennom ostraadtror.no
SANDNES GJØVIK SKEDSMO ASKER STOKKE SKARPNES Østraadt Rør AS Østraadt Øst AS Østraadt Øst AS Østraadt Øst AS Norsk Betong AS Skarpnes Rør AS 4308 Sandnes Gjøvik Næringssenter 2019 Skedsmokorset 1396 Asker 3160 Stokke 4823 Nedenes Tlf: 51 97 16 00 Tlf: 47 47 31 90 Tlf: 47 77 63 60 Tlf.: 66 77 79 08 Tlf: 33 36 37 80 Tlf: 37 06 29 99
www.ostraadtror.no Kommunalteknikk nr. 11-2013 17 Christen Ræstad under Arendalsuka. Ibsen er død – vannutfordringene lever
Torgtale under Arendalsdagene 8. august 2013 før Nationaltheatrets fremvisning av «En Folkefiende» av Henrik Ibsen.
I Norge er vi midt i en meget produk- mer enn 5 millioner mennesker, i Christen Ræstad tiv periode for utbygging av offentlig Norge omkring 6 000, de første i vannforsyning. Bergen var først ute Drammen i 1832, de siste i 1873. Vanningeniør med Svartediket vannverk i 1855. Så Det er interessant å sammenlikne kom byene på rekke og rad i de kom- kolerautbruddene i Kristiansand mende årene. Utbyggingen hadde 3 og Drammen på 1800-tallet. I Kris- bakgrunner: tiansand ble karantenebestem- Året er 1882. Henrik Ibsen er 54 år melsene håndhevet meget strengt. gammel, bor i Italia og er inne i en av • Koleraen hadde herjet Europa si- Ingen skip kom inn til havn før de sine mest produktive perioder. den 1830-årene. I Europa døde hadde ligget 40 dager – «quaran-
18 Kommunalteknikk nr. 11-2013 «En Folkefiende» I den lille byen er det etablert en «Ba- deanstalt» som forventes å gi vekst i byen. Dr. Tomas Stockmann er til- synslege ved badeanstalten. Han tar vannprøver og finner at vannet er fullt av «infusorier» som gjør det helsefar- lig å bruke vannet. I 1882 var bak- terier fortsatt et ukjent begrep, men man var godt kjent med at dårlig vann kunne gi sykdom og død. I første omgang hylles Dr. Stock- mann for sine kunnskaper og for at Henrik Ibsen i 1879 han har oppdaget helsefaren i tide. Dr.John Snow Men så snur stemningen når folk for- står at tilsynslegen vil stenge bade- tene» kommer fra tallet 40 – iso- anstalten. Eierne vil tape penger. Alle lert ved Odderøya. I Drammen var innbyggere må ut med penger for for- Ibsen er død, men vannutfordrin det også karantene på Saltskjær nying av vannrørene og for en sikrere gene lever utenfor Drammensfjorden. Men vannforsyning. Dr.Stockmann latter- Det hevdes at mens Ibsen skriver «En handelsstanden mente at karan- liggjøres og henges ut. Han stemples Folkefiende» i 1882 blir han inspirert tenen var unødvendig og presset som en Folkefiende, av sin bror som av alvorlige kolerautbrudd i Tyskland igjennom lempninger av hensyn til er leder for badeanstalten og av re- og i resten av Europa. Noen år sene- skipsfarten og tømmereksporten. daktør Hofstad i byavisen Folkebudet. re, i 1891 døde 8 000 av kolera bare Resultatet ble et stort antall kolera- Men motstanden knekker ikke Dr. i Hamburg. Totalt døde 6 000 i Norge utbrudd i Drammen, mens Kristian- Stockmann. Han blir bare mer og mer av kolera. Mest alvorlig var det i 1853 sand omtrent ikke ble rammet av sta i sin sak, selv om byens innbygge- da 5% av Christianias 48 000 innbyg- kolera i det hele tatt. Kristiansand re vender seg mot ham. Tomas Stock- gere var rammet av sykdommen. tok helsetruslene på alvor. mann utvider sin kritikk til ikke å Sunnhetsloven i Norge kom i 1860, bare gjelde vannkvaliteten, men til å og i 1876 gjorde Louis Pasteur vik- • Bybrannene hadde lagt mange gjelde samfunnet som helhet. Tomas tige oppdagelser om bakterier. Kole- byer i aske. Derfor var det brann- Stockmann hundser den «Kompakte, raen herjet og man var oppmerksom kassene, de private forsikrings- tause majoritet» for deres manglende på smittefaren, men mange skyldte på ordningene, som i stor grad finan- kunnskaper. Stykkets avslutningsre- miasmer, det vil si at smitten kom fra sierte den offentlige utbyggingen plikk er: «Den står sterkest som står dårlig luft. Kanskje ikke så rart, når man av vannforsyning. alene!» vet hvordan kloakkstanken preget bye- • Støpejernsrør, særlig fra England, Vi får aldri vite hvordan det går. Ble ne. To sommere måtte Parliament i Lon- gjorde det teknisk mulig å overfø- badeanstalten stengt? Ble vannforsy- don stenge fordi stanken fra Themsen re vann under trykk. Utbyggingen ningen utbedret? Eller måtte det en var uutholdelig. 8.september 1854 fikk skjedde ofte i regi av ingeniører fra epidemi til før folk erkjente helsefa- Dr. John Snow fjernet pumpehåndtaket forsvaret. ren? i Soho i London, og beviste med det at
vann og avløp 300 kommuner forvalter VA i GISLINE og KOMTEK
Telefon: 67 55 14 00, [email protected], www.norkart.no
Kommunalteknikk nr. 11-2013 19 smitten kom via drikkevannet. Ibsen Disse parasittene er fascinerende Men selv om vi styrker vannbehand- levde og skrev mens slike hendelser skapninger. Hvis en eneste parasitt, lingen, skal vi likevel ha TO barrierer, preget Norge og Europa. eller cyste / oocyste som den også og disse skal være så uavhengige av Henrik Ibsen døde i 1906. Men kalles, setter seg fast i tolvfingertar- hverandre som mulig. Hvis vannet er liksom mange andre av Ibsens sam- men, kan den i løpet av en til to uker misfarget, og fargefjerningen svikter, funnskritiske teaterstykker er også dele seg til mer enn 1 milliard parasit- da blir også UV-bestrålingen for svak. «En Folkefiende» fortsatt meget aktu- ter som skilles ut i avføringen fra ett På grunn av slike hensyn er det vik- ell. Her er de 4 hovedpunktene som eneste menneske. Disse parasittene tig å beskytte drikkevannskildene så Norsk Vann presenterte på Arendals- er robuste som nøtter og knekkes godt som mulig. De som tar til orde dagene og deres relevans til Ibsens ikke av klorering. De liker seg best for dette, blir lett stemplet som «Fol- 131 år gamle teaterstykke: ved omkring 4 graders vanntempera- kefiender»: tur og kan overleve i flere måneder. Vi må beskytte drikkevannskildene Da vi for første gang fokuserte på pa- • «Det kan da ikke være så farlig om mot forurensning rasitter i Norge i slutten av 1990-åre- vi bader i vannkilden. Den er jo så Ibsens «infusorier» heter i dag ko- ne, viste vannprøver i mer enn hun- stor!» libakterier, virus og parasitter. Men dre norske drikkevannskilder at vi • «Et hestesenter er viktig og land- selv om vi har utvidet vannbehand- fant parasitter overalt, men i veldig bruket tenker nytt!» lingen, har vi de siste årene hatt lave konsentrasjoner på maksimalt 3 • «Det bor jo noen i nedbørfeltet svært alvorlige vannbårne epidemier. pr 10 liter vann. Vannkilden ble fort- allerede, så noen flere fra eller til Omkring 5000 mennesker ble syke i satt betraktet som en hygienisk sik- kan da umulig være så farlig!» Bergen i 2004 fordi kloren ikke knek- kerhetsbarriere. Men det var før det ket giardia-parasitter. Da 27 000 ble smalt i Bergen i 2004. På denne måten blir dagens vannkil- syke av parasitten cryptosporidium i Etter dette har de fleste større nor- debeskyttere lett en parallell til dr. Østersund i 2010, var det den største ske vannverkene montert UV-bestråling Stockmann. kjente parasittepidemien i Europa. som hindrer parasittene i å dele seg. Men det gjelder å stå imot. Nå vet vi at det kan gå galt, slik det gjorde i Bergen og Østersund. I det perspek- tivet bør beskyttelsen av drikkevan- net få høy prioritet, selv om vi må erkjenne at det alltid vil være aktivi- teter som kan forurense. Vi kan ikke HØGSKOLEN I GJØVIK avfolke alle nedbørfelt!
Ledningsnettet må fornyes Dr.Stockmann påpekte at badean- BYGGESAKSKOLEN - faglig påfyll! stalten fikk «infusorier» i vannet fordi vannrørene var utette og måtte for- nyes. VÅRSEMESTERET 2014 Det samme ser vi i dag. Korrosjon og sprekker i dårlige vannrør medfører at • Byggesaken, 15 sp 30 – 50% vanntap dessverre ikke er • Tilsyn, 15 sp uvanlig i Norge, mens gjennomsnitt- • Universell utforming 15 sp lig vanntap i Danmark er bare 8%. Vi Byggesakskolen består av fire emner. har hatt mer enn nok vann og har vent Emnene Byggeskikk, estetikk og stedsutforming oss til et stort lekkasjetap. og Universell utforming har oppstart høsten 2014 Men utette vannrør medfører ikke bare tap av vann. Minst like viktig er det at de utette vannrørene ligger i 1. desember 2013 Søknadsfrist: samme grøft og tett inntil utette klo- Studenttorget tlf. 61 13 54 00, e-post: Kontakt: akkrør. Rett som det er, forsvinner [email protected] vanntrykket, enten på grunn av led- ningsbrudd eller fordi vi skrur av vann- trykket for å utføre ledningsarbeider. www.hig.no/studietilbud/teknologi/kurs Da er det en betydelig fare for at klo- akk kan trenge inn i drikkevannsled- ningene der det blir undertrykk, ofte i høytliggende punkter langt unna der man har foretatt avstengingen.
20 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Vi står foran kjempeutfordringer. ikke «månelanding for CO2» eller Derfor hilser vannbransjen vel- Det kommunale vann- og avløpsnet- bremsing av klimautviklingen. Nå kommen at Regjeringen i stortings- tet er omkring 100 000 kilometer. I til- heter det klimatilpasning. Vi tar kli- meldingen om Klimatilpasning våren legg kommer minst like lange private mautviklingen for gitt og trekker på 2013 varslet at det skal oppnevnes stikkledninger, der det også kan skje skuldrene av at det snart er isfritt til et lovutvalg for å få klarere bestem- de samme feilene. Nordpolen. Vi tilpasser oss. En var- melser for håndteringen av regnvan- Norsk Vann har beregnet at det mere sommer hilses sågar velkom- net. Forhåpentligvis vil man oppdage må investeres omkring 500 milliarder men, kortere snøvintre likeså. at et slikt lovarbeid må kobles til at kroner fram til 2030 for at vann- og Hva ville vel Henrik Ibsen sagt til dette? det lages en samlet sektorlov for hele avløpssystemene skal få en standard Vi får mer ekstremvær, flere og vannbransjen. som omtales som «akseptabel». Nes- større naturkatastrofer og forsikrings- ten 400 av disse milliardene gjelder utbetalingene for vannskader går rett Sluttord investeringer i de offentlige anleg- til værs. Håndtering av overvannet og I En Folkefiende påpeker Dr. Stock- gene, og fornyelse av gamle vann- og bygging av flomveier for ekstremvær mann at en sannhet ikke lever så len- avløpsledninger utgjør hovedandelen. blir en hovedutfordring for vannbran- ge, maksimalt 17 til 20 år. Til tross for Disse tiltakene utgjør mer enn en sjen i årene fremover. dette er det derfor verdt å merke seg tredobling av nåværende årlige in- Det er vi alle som må betale for hvor dagsaktuelt teaterstykket «En vesteringer. Samtidig skal slike tiltak denne klimatilpasningen. Hvis vi ikke Folkefiende» fortsatt er. Vannbårne både konkurrere, men også samord- jobber med forebygging, får vi regnin- epidemier har skjedd igjen de siste nes med investeringer i veier og an- gen i form av høyere forsikringspremi- årene, og de vil skje igjen i fremtiden. nen offentlig infrastruktur. Og ikke er på grunn av økende vannskader. Er Vannbransjen har store utfordringer i minst: Hvis vi kan skaffe pengene det da ikke langt mer fornuftig å sette å forebygge dette så mye som mulig. gjennom sterk økning av abonnente- pengene i forebygging og gå inn for Dr. Stockmanns utfordringer rammet nes årsgebyrer for vannforsyning og en økt innsats som medfører økte av- nylig både Bergen og Østersund. Vi avløp, så må vi også få tak i langt flere løpsgebyrer på grunn av en tryggere vet at fremtiden vil medføre nye trus- ingeniører og andre fagfolk som skal overvannshåndtering? ler både med hensyn til helsesikker- gjennomføre alle disse prosjektene. het og håndtering av ekstremnedbør. Dr.Stockmann hudfletter den «Store Helhetlig vannforvaltning Samtidig setter samfunnet strengere Tause Majoritet» i «En Folkefiende». Vi På ett punkt tok Henrik Ibsen feil. I krav til samfunnssikkerhet enn tidli- kunne trenge Henrik Ibsen til å vekke dag er det definitivt ikke mulig å stå gere. «Den store, tause majoritet» også i dag! alene med sine synspunkter, uansett Vannbransjens tjenester er billige. hvor kunnskapsrik du er. Den tid er En vanlig husstand betaler omkring Klimautvikling og klimatilpasning over da Sam Eyde og Kristian Birke- 7000 kroner i året for vannforsyningen, Media og de samfunnsengasjerte på- land personifiserte Norsk Hydro. Nå for å bli kvitt kloakken og for å lede vekk peker viktigheten av å endre livsmøn- er det institusjoner og grupper som regnvannet. 15 kroner for en kubikk- ster for å begrense en klimautvikling tilrettelegger og gjennomfører, ikke meter vann i springen er ikke mer enn som bærer galt av sted. Men som personer. 1,5 øre for literen. Flaskevannet koster «Den store tause majoritet» nekter vi Den norske vannbransjen er regu- tusen ganger så mye! Og kranvannet er å gi avkall på goder for å hjelpe mil- lert gjennom et vell av lover og for- godt, friskt, kaldt og trygt. jøet. «Andre får forbedre seg. Jeg vil skrifter, underlagt et sted mellom 5 Abonnentene, media og politiker- fortsette som jeg pleier!» er omkve- og 10 ulike departementer. ne stoler på at vannbransjen leverer det fra de fleste av oss. Men vi savner sårt en helhetlig for- trygghet. Det er en tillit som krever Nå har vi resignert. Nå heter det valtning av alle disse sektorinteressene. ansvarlighet.
Flere og flere har oppdaget Pluvial Cube!
Kanskje det mest fleksible systemet for behandling av overvann.
Prøv oss - bli Utfordringen overbevist du også! www.helnor.no
Kommunalteknikk nr. 11-2013 21 Befaring på vegen ovenfor Nesbyen etter at stikkrenner ble fjernet og erstattet med steinsatt nedsenking som lar flomvann strømme over veien. Foto: Arni jonsson, NGI.
Enkle grep kan forhindre ødeleggende jordskred Bedre skogsveier kan redusere jordskred og redde liv
De mange jordskredene i forbindelse med ekstremvær i Sør-Norge i mai og juni i år har resultert i større interesse for oppgradering og vedlikehold av skogsveier. Jord- og løsmasseskred i alle dalførene på Østlandet og i Sør-Trøndelag førte til stengte og ødelagte veier, raserte bolighus og truet infrastruktur. Denne høsten er det ikke bare fokus på opprydding og sikringstiltak, men også å lære mer om årsaks sammenhengene.
Hva er de bakenforliggende og utlø- bygd eller vedlikehold, tar regnvannet Dag inge Danielsen sende årsakene til de store ødeleg- nye løp, ofte langs grøfter og hjulspor, gelsene? Svaret er oftest en kombina- noe som lett fører til at både veien og Journalist NGI – Norges Geotekniske Instiutt sjon av følgende forhold: løsmasser raser ut. – Hyppigere og kraftigere regnvær, – Regnet får vi ikke gjort noe med. med store nedbørsmengder på kort tid. Men det er fullt mulig, med noen enkle – Skogsveier og andre veier som grep, å hindre at flomvannet ødeleg- Alle foto: Arni Jonsson og avskjærer de opprinnelige bekkelø- ger veier og drar med seg løsmasser, Ulrik Domaas, NGI. pene i dalsidene og som hindrer na- sier Ulrik Domaas, som er avdelings- turlig avrenning. Hvis veien er dårlig leder for snø- og steinskred ved NGI,
22 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Norges Geotekniske Institutt. Han understreker at skogsveier ikke utgjør hele problemet. Andre typer veier og infrastruktur bidrar ofte til å øke sann- synligheten for utløsning av jord- og flomskred.
Lar flomvannet krysse veibanen På vegne av NVE rykket Domaas i mai i år ut til boligfeltet Arnegårdslia i Nesbyen i Hallingdal. 30 personer ble der evakuert som følge av jord- og steinmasser som kom veltende inn i kjellere og hager. Sammen med frivil- lige mannskaper og representanter fra NVE og Nes kommune gikk han løs på stikkrennnene under skogsveien oppe i lia, i første omgang med spett, Slik så det ut i juni i år, etter at skogsveien ovenfor Nesbyen var bygd om med såkale hakker og spader. lavbrekk, som skal hindre at flomvann tetter rør og stikkrenner. Foto: Arni jonsson, NGI. – Det store problemet er at stikk- rennene under veiene tettes veldig fort av kvist og løsmasser når det veidump med steinsetting – såkalt vene, og de kommuneansatte som regner så kraftig som vi opplevde lavbrekk – slik at flomvannet fritt kan skal godkjenne planene har for dår- på forsommeren i år. Noen steder er kan renne over på tvers av veibanen. lige kunnskaper til å avdekke dette. stikkrennene underdimensjonert. (Se foto.) – Nedbøren kommer i kraftigere og Men uansett hvor store de er, må de mer konsentrerte mengder enn før. renskes og holdes åpne manuelt når Vann, vann og atter vann – Vi mener det er behov for å øke nedbøren er på sitt mest intense. Hvis Problemet med flomutløste jordskred kunnskapsnivået og informere bedre ikke, følger vannet veigrøftene og gjør og ødelagte veier er økende, mener til alle berørte om hvordan man skal om hjulspor til små elver. Og det var senior prosjektleder Jan Olsen på planlegge, bygge og vedlikeholde det som hadde skjedd ved Nesbyen i Skogbrukets Kursinstitutt. Han me- skogsveier og småveier, sier Jan Ol- mai, forklarer Ulrik Domaas. ner dette har flere årsaker: sen hos Skogbrukets Kursinstitutt Løsningen i Nes ble å fjerne stikk- – Dårlig – og til dels synkende – (SkogKurs), som retter seg både mot rennene helt og i stedet velge åpne kunnskapsnivå hos de som planleg- næringsaktører og forvaltningen. Han løsninger. På flere av stedene med ger og bygger private veier. legger til: kryssende bekkeløp ble det laget en – Byggeplanene for skogsveier til- – Vi har hørt mye om stengte veier, forsenkning, eller en slakt hellende fredsstiller i mange tilfeller ikke kra- ødelagte boliger og folk som er eva- kuert i forbindelse med flom og ek- stremvær. Nå er vi opptattav å rette søkelyset mot de bakenforliggende årsakene. Når jeg holder kurs for skogeiere og kommuneansatte un- derstreker jeg alltid hva som utgjør den største trusselen; nemlig vann. Kommunene sitter med hovednøkke- len – når det gjelder å vurdere veis- øknader fra skogeiere, godkjenne vei- planene og og også godkjenne veien når den først er bygd.
Oppgradering i øst, nybygging i vest Jan Bjerketvedt underviser i skogfag på Universitetet for Miljø- og Biovi- tenskap og er samtidig forsker på Norsk Institutt for Skog og Landskap. Han sier det er krevende å bygge gode veier for tunge skogsmaskiner Slik så det ut ovenfor Nesbyen i mai i år, etter at flomvann tok med seg deler av skog- der det er bratte og vanskelige ter- veien. Foto: Ulrik Domaas, NGI. rengforhold. Også han mener det
Kommunalteknikk nr. 11-2013 23 bør satses på høyere kunnskapsnivå hos de ulike aktørene for å unngå at nye skogsveier skal bidra til å utløse skred: – På masternivå her på UMB hadde vi for seks år siden to kurs som om- handlet planlegging og bygging av skogveier, men begge er borte nå. Samtidig ser vi at kimaendringene forsterker problemene med erosjon og skred. Så jeg jobber nå for å få på plass igjen kursene i veiplanleggin, Bjerketvedt mener det er mye å ta tak i: – En rekke steder er det under- dimensjonerte og dårlig vedlikehold- te stikkrenner. På Østlandet ble det bygget mange skogsveier på 1960- og 70-tallet, og en god del av disse Ulrik Domaas , avdelingsleder for snø- og steinskred ved NGI, mener skred kan av- trenger nå å bli utbedret og forsterket verges hvis skogsveier bygges slik at regnvannet flommer over veien. Foto: Arni jons- som følge av større skogsmaskiner og son, NGI. behov for helårsdrift. På Vestlandet er det mest nybygging som er utfor- er involvert i planlegging og bygging Les mer om kurs om bygging og dringen i dag. Men vi ser overalt at av skogsveier – både for å ta vare på vedlikehold av skogsveier: det er lav kompetanse og ønsker oss landskapet og forhindre ødeleggende www.skogkurs.no et sterkere faglig miljø for alle som jord- og løsmasseskred.
Jordskredet truet flere av husene i Årnegårdslia, Nesbyen, og 30 personer ble evakuert. Større oppmerksomhet rundt de baken forliggende årsakene gir håp om å færre slike skred ifremtiden. Foto: Ulrik Domaas, NGI.
24 Kommunalteknikk nr. 11-2013 CREE LEDway Road Focus CAT Det prefererte LED armatur til belysning av kommunale veier Basis 2013 CREE LEDway Road har med siste generasjons lysdiod- er ytterligere forsterket posisjonen som markedets mest Utvider din AutoCAD Civil 3D kostnadseffektive LED armatur. LEDway Road leverer økt lyskvalitet, bruker mindre energi og har lengre levet- til den beste infra- id og garantier enn konkurrerende armaturer. LEDway struktur løsningen Road er derfor foretrukket på de este større LED veilys anleggene som så langt er igangsatt i Norge (bla. Asker, Ålesund og Longyearbyen).
Markedets lengste levetid! Med mer enn 150.000 timer (L70 ved 15OC) tilbyr veiarmaturene fra CREE Lightning den lengste levetiden i markedet. Den lange levetiden skyldes en rekke tekniske innovasjoner, bl.a et unikt termisk system 2013 (patentert) som gir minimal med varmeutvikling. Dette gir betydelig besparelser på vedlikeholdskostnadene.
Unikt linsesystem sender lyset dit du vil! Med nano-optiske linser i stedet for re ektorer får man vesentlig min- dre lystap og strølys (lysforurensning). Med mer enn 20 ulike linser å velge mellom kan man styre lyset riktig i forhold til ulike veityper Focus CAT er en serie applikasjoner som sammen og bebyggelse. med AutoCAD Civil 3D introduserer en ny og bedre metode • Tenner øyeblikkelig ned til minus 40OC. for BIM prosjektering av infrastruktur • Motstandsdyktige mot slag og vibrasjoner (IK10) • Kapslingsgrad IP66 Oversettelse av alle standard AutoCAD Civil 3D ribbons til norsk • Kan dimmes uten fargevariasjon • • Tilgjengelig i 5700K, 4000K og 3500K Håndterer norske formater som SOSI, KOF, TIT, NYL • Utvidet LandXML import og eksport • Leveres med eksibelt stolpe feste som kan vinkles. • Opptegning av kart iht. regler fra Statens kartverk • Miljøvennlige - inneholder ikke tungmetaller • Komplett SOSI database • Til parkeringsplasser, gang- og sykkelveier, kommunale veier og • mindre fylkesveier. • Terrenghåndtering, masseberegning også i flere lag, • 10 års garanti magasinberegning, flåfjellberegning
EnergyOptimal AS holder til på Lysaker utenfor Oslo og er en innovativ og Egen modul for Veg prosjektering iht. SVV håndbøker ledende aktør innen belysning med stort globalt nettverk. Vi tilbyr miljøvenn- • Egen modul for VA prosjektering iht. Norsk Standard lige og optimale kvalitetsløsninger i Norge til konkurransedyktige priser. Med • over 14 års erfaring med LED har vi en rekke vellykkede referanseprosjekter å vise til her i Norge. www.energyoptimal.no tlf: 22 49 30 31
Det amerikanske selskapet CREE® er anerkjent verden over for sin avanserte teknologi, nyskapende design og dyktighet i produksjon av LED-dioder og LED-armaturer. Med en konstant søken etter innovative og so stikerte løs- ninger er CREE helt i forkant av den globale utviklingen av LED-armaturer. www.creelighting.com EnergyOptimal representerer Cree Lighting i Norge. www.focus.no tlf. 66 77 84 00 e-post: [email protected]
1/4 sides annonse til Kommunalteknikk.indd 1 11/7/13 12:28 PM 21. januar Samferdsel og vegvalg 22. januar VA-dagen 22. januar Vegbyggerdagen 23. januar Sprengningsdagen 21.-23. januar Leverandørmartn
AnLeggS- dAgene 2014 21. – 23. jA nuAr
PåmeLding og mer informASjon www.AnLeggSdAgene.no
Annonse_Kommunalteknikk_185x130.indd 1 31.10.13 15.49
Kommunalteknikk nr. 11-2013 25 Illustrasjonsbilde: God kompetanse, kjennskap til egen bygningsmasse og potensial er de som går foran i forhold til energisparing. Energisparekontrakter (EPC) – et kinderegg for kommunen?
Hvordan spare energi, miljø og samtidig bedre kommuneøkonomien? I disse dager sluttfører Energiråd Innlandet prosjektet «Fra ord til handling» for Kommunal- og regionaldepartementet.
og bistått kommuner i Innlandet med inngåelse mellom byggeier og entre- Av Energirådet Innlandet energisparing. Energisparekontrakter prenør, med avtalte energisparemål (EPC) fremstår som det klart mest ef- og konkrete tiltak for å gjennomføre fektive virkemiddelet. KS utarbeidet i sparingen. Dette er en rasjonalisering 2010 maler og gjennomføringsopp- og effektivisering av mange små tiltak legg for energisparekontrakter for i bygningsmassen, hvor entreprenø- bruk i kommunene. Dette har ført til ren garanterer, og står ansvarlig, for – Konklusjonen i prosjektet er sole- kommunene nå føler seg mer trygge at avtalte mål nås. Tiltakene finansi- klar: kommunene kan enkelt spare på å ta metodikken i bruk. eres gjennom reduserte energiutgifter energi, miljø og penger. Energispa- – Per i dag er 13 kommuner i Hed- som er garantert i kontraktsperioden, rekontrakter med sparegaranti (EPC) mark og Oppland i gang med EPC. I og fører til at kommunens samlede som gjennomføringsmodell er den gjennomsnitt viser inngåtte avtaler utgifter til renter og energikostnader fremgangsmåten som gir klart størst en reduksjon i energibruk på rundt 30 ikke blir høyere enn energikostna- energireduksjon og minst risiko på %, med en nedbetalingstid på 7-8 år, dene før kontraktsinngåelse. Man kortest tid, sier Therese H. Karlseng, sier Karlseng. bruker i praksis en del av de tidligere daglig leder av Energiråd Innlandet. EPC er en metodikk som har vært energikostnadene til oppgradering av I tre år har Energiråd Innlandet fulgt lite brukt i Norge. EPC er en kontrakts- egen bygningsmasse.
26 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Bakgrunnen for Energiråd Innlan- dets prosjekt er det faktum at selv om kommunene i energi- og klima- plan har fastsatt mål om reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse, er målene i liten grad fulgt opp. Prosjek- tet har gitt Energiråd Innlandet kjenn- skap til hvor skoen trykker. – Små administrasjoner gir liten kapasitet til planlegging og gjennom- føring av tiltak. Moderne løsninger er teknisk kompliserte, og det krever faglig kompetanse for å orientere Gjennom prosjektet «Fra ord til handling» faciliterer Energiråd Innlandet erfaringsut- seg i markedet og ta den «riktige» veksling mellom kommuner i regionen som jobber med EPC. Det er nå 12 kommuner i beslutningen. Investeringer til ener- regionen som jobber med EPC, og det er viktig at de høster erfaringer fra hverandre. gitiltak nedprioriteres gjerne i forhold til andre lovpålagte og nødvendige EPC i regionen og har på bare to år ringsmodellen er såpass kompleks budsjettposter, framholder energi- planlagt og gjennomført tiltak i 39 og sammensatt, at kommunene har rådgiver i Energiråd Innlandet Gaute bygg, med en investering på cirka 32 behov for mye informasjon, gjerne Gangås som har arbeidet tett med millioner kroner – og en besparelse på detaljnivå. For å løse dette, har vi i kommunene i prosjektet. på 4,5 GWh pr år (4,5 mill. kWh/år) prosjektet «Fra ord til handling» både Inntjeningstiden er cirka 9 år. Infor- informert og bistått kommunene med Innlandet i front masjon og tett praktisk oppfølgning konkret og praktisk gjennomføring Totalt har 32 kommuner og kom- har vært sentralt for EPC-satsingen i av analyse og konkurransedelen av munale foretak i Norge startet opp Innlandet. prosessen. Nøkkelen til at så mange med EPC. Av disse er 12 lokalisert i – Energiråd Innlandet har job- kommuner i Innlandet har tatt sats og Innlandet (Hedmark og Oppland). bet aktivt med å informere om EPC i gått for en gjennomføringsmodell, er Elverum kommune var først ute med vår region. Vi har sett at gjennomfø- et godt samarbeid med Siv. ing. Kjell Gurigard AS, som har spisskompetan- se på EPC, forteller Gangås. Siste inngått EPC-kontrakt i områ- Slik gjennomføres EPC: det er Oppland fylkeskommune, som har fått tilbud om reduksjon av ener- Entreprenører blir invitert til å gi tilbud på å analysere utvalgt bygningsmasse i giforbruket i sine bygninger på 34 %. kommunen, eller kommunene. Det forhandles fram en kontrakt for fase 1 (ana- Dette betyr en reduksjon på 9,2 mill. lysefase) der entreprenøren skal analysere de utvalgte byggene og gi bindende kWh/år, med en investering på 39,9 tilbud på gjennomføring av energitiltak. mill kr eks mva. Investeringen har en inntjeningstid på 6,2 år før offentlig I tillegg til at investeringene er kjent og låst gir entreprenøren en garanti for at de støtte fra Enova er regnet inn! beregnede besparelsene oppnås hvert år i hele inntjeningstiden for den samlede – Oppland fylkeskommune har en tiltakspakken. god organisasjon, og har lenge ligget På bakgrunn av analysene og tilbudet på gjennomføring av tiltakspakke har så langt fremme i arbeidet med energis- kommunen en ensidig opsjon på å akseptere tilbud, og inngå kontrakt på gjen- paring og klimaarbeid. Det er en er- nomføring av hele eller deler av tiltakspakken. Dette er fase 2 i modellen. kjennelse av at EPC ikke er en nødløs- ning for de som ikke har vært i stand Samtidig inngås en kontrakt for fase 3 som er den perioden entreprenøren garan- til å gjennomføre tiltak på egen hånd. terer det beregnede energiresultatet. Ofte er denne garantitiden lik inntjeningsti- Tvert i mot vil jeg si at dette viser at den for tiltakspakken. det er de som har god kompetanse, For en kommune som eier en stor bygningsmasse vil en slik prosess gi flere mu- kjennskap til egen bygningsmasse ligheter, bl.a. og potensial som går foran, og tar ut • Effektivisere energibruken og redusere miljøbelastningen – enda mer av potensialet. Når prosjek- uten å øke kostnadene tet i fylkeskommunen er gjennomført • Frigjøre personalressurser og gi nye investeringsmuligheter – vil gjennomsnittsforbruket i bygnin- innenfor nåværende budsjettrammer gen ligge ca 10 % under de nyeste • Modernisering av bygningsmassen – uten å øke budsjettbelastning forskriftskravene sier Gangås. • Sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av nye lover og EU-direktiv – – I vår region har vi nå kommuner som en integrert del i energisparekontrakten som har vært piloter på EPC, i tillegg til kommuner som er i oppstartsfase med utlysning av konkurranse. Vår re-
Kommunalteknikk nr. 11-2013 27 gion innehar også mye annen kompe- montere nye termostater, skifte ven- oppstarten i januar 2013 tok det fire tanse og erfaring på energiområdet, tilasjonsanlegg, ombygging ventila- måneder før konkurransegrunnlaget som Energiråd Innlandet ønsker å sjon, optimalisering av varmesentra- var klart, og utlysning var klar på Dof- spre til andre kommuner og regioner. ler, etablering av varmepumper og fin. Kontrakten ble inngått september Så ja, – energisparekontrakter er EOS, SD-anlegg. Under normale om- i år. Etter planen skal tiltaksdelen av et kinderegg for kommunene! avslut- stendigheter ville kommunen knapt kontrakten startes opp sommeren ter Karlseng. rukket å planlegge og å gjennomføre 2014 og gjennomføres innen et år noen få av disse tiltakene i samme (høst 2015). tidsperiode. Prosjektansvarlig i El- Bakgrunn: «Fra ord til handling»- verum kommune, Svein Arild Nyhus, prosjektet, to gode EPC-eksempler peker på følgende faktorer som vik- og om EPC-prosessen tige for at kommunen kom i gang med Fakta Prosjektet Fra ord til handling i kom EPC, og har fått til en positiv og kon- munenes klimaarbeid struktiv prosess: Energiråd Innlandet er et uavhengig Energiråd Innlandet er et uavhengig • Samarbeid mellom kommuner og ikke-kommersielt kompetanse- og ikke-kommersielt kompetanse- (Sør-Østerdal) med profesjonell senter innen riktig og bærekraftig senter innen riktig og bærekraftig prosjektledelse energibruk. Vi inspirerer og hjelper energibruk. Energiråd Innlandet in- • Informasjon og motivasjon med Innlandets kommuner, bedrifter og spirerer og hjelper Innlandets kom- hjelp fra eksterne samarbeidspart- innbyggere til å bruke energi mer ef- muner, bedrifter og innbyggere til å nere som Energiråd Innlandet og fektivt og å velge fornybar energi. bruke energi mer effektivt og å velge KS fornybar energi. • Forankring i politisk og adminis- Energiråd Innlandet mottok støtte trativ ledelse om at energisparing fra Kommunal- og regionaldeparte- er prioritert mentet til et treårig prosjekt innen lo- • Gjennomføringsmodellen, med én kalt energi- og klimaarbeid. Prosjek- kontraktspartner tet som nå avsluttes, har bestått av • Hente erfaringer fra andre kommu- fire arbeidsområder: ner/land • Effektiv kompetanseheving lokalt • Bruk av gode rådgivere i kritiske • Effektiv gjennomføring av konkre- faser av anbuds – og kontraktfa- te tiltak for energieffektivisering sen • Opprettelse og drift av lokale nett- • Økt kompetanse i egen organisa- verk sjon • Erfaringsutveksling og informa- sjonsspredning til andre regioner Oppland fylkeskommune – første fylkeskommune med EPC Elverum kommune – en pilot på EPC Oppland fylkeskommune skal redu- Elverum har siden oppstarten av EPC- sere energiforbruket i egen bygnings- arbeidet for litt over to år siden, plan- masse med 9 millioner kilowattimer lagt og gjennomført tiltak i 39 bygg, hvert år med EPC. Besparelsen tilsva- Daglig leder i Energiråd Innlandet med en investering på cirka 40 millio- rer årlig energiforbruk til 450 norske er Therese H. Karlseng ner kroner – og en besparelse på 4,5 gjennomsnittshustander. Med da- Therese H. Karlseng er utdannet GWh pr år (22 %). Inntjeningstiden er gens energipris utgjør det 77 millio- statsviter med fordypning i energi- cirka 9 år. Det kanskje mest bemer- ner kroner spart de neste 10 årene. og klimapolitikk fra UIO og uni- kelsesverdige i denne prosessen, er – En investering på 40,5 millioner versitetene Humboldt og Freie i at tiltakene ble kartlagt og planlagt i kroner forventes å være nedbetalt et- Berlin. Hun har mange års erfaring løpet av ett år, og at de var gjennom- ter vel 6 år, forteller Morten Erik Hoff, fra arbeid innen energi- og klima- ført allerede året etter. Det tok i over- som har arbeidet med konkurransen feltet. Før hun begynte i Energiråd kant av to år fra kommunen besluttet fra fylkeskommunens side. Innlandet var hun fagområdean- å bruke EPC som virkemiddel til tilta- Fylkeskommunens energiforbruk svarlig for energi og klima i Hed- kene var gjennomført. Dette er et av ligger omtrent på gjennomsnittet av mark fylkeskommune. I tillegg til de sentrale punktene knyttet til EPC: energiforbruk for videregående skoler erfaringen fra fylkeskommunen, Gjennomføringskapasiteten øker dra- i Norge, til tross for høyere brukstid har hun arbeidet som politisk råd- matisk, og steget fra kartlegging og og større krav til luftmengder og inne- giver innen energi, miljø, transport tiltaksplan til gjennomføring er utro- miljø i skolene. Bygningsmassen er og kommunikasjon på Stortinget, lig kort. konvertert til vannbåren oppvarming som klimarådgiver i Olje- og ener- I Elverum kommune innebar til- med biofyring og fjernvarme, og det gidepartementet, samt innen fors- takspakken både små og store tiltak, er investert i kompetanse, tekniske kning- og konsulentvirksomhet. som behovsstyring av lys, skifte/ løsninger og styringssystemer. Fra
28 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Bak fra venstre: Øystein Larsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kurt Bøystad, Bærum kommune Vei og trafikk Ivar Hol, Statens vegvesen Region midt Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Akershus Ola P. Skott, Skotts Maskin AS Kine Nilssen, SINTEF Byggforsk / NTNU Roald Tystad, MEF Stein Arild Boi Pedersen, Risa AS Liv Inger Duaas, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kurt Haarberg, Mesta AS Foran fra venstre: Bjørn Øystein Kroken, Statens vegvesen Vegdirektoratet Per Ingar Haug, Sigurd Stave Maskin AS Egil Nicolaysen, Egil Nicolaysen Anlegg og Transport AS Vidar Jansen, Olsense Technology AS Tor Erik Saltnes, ViaNova Foto: Aslaug Koksvik
Bransjenettverk for vinterdrift
Statens vegvesen opprettet i 2006 et faglig bransjenettverk kalt «Bransjenettverk for vinterdrift».
Deltakere i nettverket er : Statens vegvesen Region øst, Vegav- Aslaug Koksvik Veidekke Industri AS, deling Akershus
Redaktør Drift og vedlikehold Statens vegvesen Vegdirektoratet Mesta AS NCC Roads I slutten av oktober var Mesta vert- Risa skap for bransjemøte i sine lokaler Hensikten med bransjenettverk for MEF på Lysaker. vinterdrift er å skape interesse for og Skotts Maskin AS styrke faglig samarbeid og samhand- Egil Nicolaysen Anlegg og Transport AS Tema for møtet var blant annet: ling mellom de ulike aktører innenfor ViaNova Plan og Trafikk – Orientering om vakumsalt vinterdrift slik at det gir økt kompe- Tellefsdal AS – Salting ved lave temperaturer tanse og faglig utvikling. Olsense Technology AS – Drift/vedlikeholdskurs for ledere av Sigurd Stave Maskin AS driftskontrakter Nettverket består av fagpersoner fra SINTEF Byggforsk – Vinterdrift i forhold til forsterket ulike deler av bransjen. NTNU vegoppmerking Bærum kommune Vei og trafikk Norsk kommunalteknisk forening Neste møte blir 30. januar hos MEF i Oslo lufthavn AS Oslo. Statens vegvesen Region midt
Kommunalteknikk nr. 11-2013 29 Stikkledning for vann inn i «sikringsskapet»
Private stikkledninger er en utfordring i mange kommuner. Et betydelig ledning- snett forvaltes av private, som har begrenset kunnskap og interesse av å holde det i orden. For å redusere «vann på avveie», bør kommunene være mye mer offen- sive. Noen spredte kommuner er i gang, men det bør reises en nasjonal satsing.
Arve Hansen
VA teknikk as, Drammen
Vannforsyning og «sporhunder» Direktør Einar Melheim i Norsk Vann sier blant annet at «Fornyelsestakten for vann- og avløpsledninger er i dag for lav, og det medfører vannlekkasjer og utslipp av forurenset vann til na- turen. Vi må finne ut hvordan vi skal fornye ledningsnettet mest mulig bæ- rekraftig og billig. Det handler om fors- kning og teknologiutvikling, smarte innkjøp og mer bruk av gravefrie løs- ninger» (Pressemelding 31.08.2013.) Når vi i flere år har forholdt oss til en lekkasjeandel på 30 – 50 %, er det åpenbart at strategien må endres. Slik kan «Brøttet»-systemet integreres i eksisterende sentrumsområder. Man Lekkasjelytting er en voksende akti- kan trekke en tilførselsledning fra kommunal vannkum til ny fordelingskum, vitet. Rørinspeksjon Norge, RIN, har som viderefører stikkledninger til den enkelte bolig. Eller man kan fordele satset betydelig på kompetansehe- stikkledningene direkte fra ny kum på kommunal hovedledning. ving innenfor faget, og har pr. i dag sertifisert 56 lekkasjesøkere i private firma, kommuner og interkommunale på hoved- og stikkledninger. Dram- funnene, og fordele disse på hoved- selskap over hele landet. Etterspør- mensregionen har de siste 7 år byg- ledninger og stikkledninger / anbo- selen etter nye kurs er stor, og med get opp fokus på lekkasjesøking med ringspunkt; altså en fordeling mel- den enorme utviklingen på utstyrs- 3 «sporhunder» i GVD-programmet. 9 lom private og kommunale lekkasjer. fronten, har RIN et stort bransjean- kommuner inngår i samarbeidet, og Tabellen viser situasjonen hos fire svar med å lære opp «sporhunder». på ca. 1.300 km hovedledninger av- aktører: Av RIN-medlemmene omtales Vest- dekkes ca. 300 lekkasjer pr. år. Dette fold Interkommunale Vannverk (VIV) er bare to aktører, som satser på sys- Brøttet-prosjektet i Drammen og Godt Vann Drammensregionen tematisk lekkasjesøking. Rundt om i Brøttet Borettslag består av 121 rek- (GVD). VIV har i mer enn 20 år jobbet landet bygges det opp en betydelig kehus-leiligheter bygget i 1975. De med systematisk lekkasjesøking på styrke for lekkasjereduserende inn- hadde et privat ledningsnett av galva- vannledningsnettet for 10 kommuner sats. niserte stålrør med en total lengde på og 1.500 km hovedvannledninger. 1.700 meter. Tappetrykksmålinger i 3 til 4 «sporhunder» jobber daglig Statistikken lyver ikke noen leiligheter viste verdier helt ned med å lete fram vannlekkasjer, og De som jobber med lekkasjelytting i 0,2 – 0,5 bar. Årsaken er selvfølge- hvert år avdekkes ca. 400 lekkasjer er heldigvis flinke til å registrere lig primært innvendig korrosjon og
30 Kommunalteknikk nr. 11-2013 begroing, men også noen lekkasjer. avgjørende at samtlige aktører deltok ere en ny borerigg, som krever kun 4 Borettslaget sto foran en formida- i prosjekteringsfasen, for å sikre til- meters boregrop. Med kortbyggende bel oppgave, med en mulig graving passing for den enkeltes løsning. Et- borerigg er det nå boret 17 strenger, og utskifting av ledningsnettet. Men ter hvert viste det seg også at Boretts- hvor den lengste er ca. 60 meter. med grøftedybder ned i 3 – 5 meter, lagets prosjektleder var en kreativ og Treffsikkerheten var spennende, i for- på grunn av skrånende terreng og ar- løsningsorientert diskusjonspartner. hold til tilrettelagte mottaksgroper, rondert uteareal, ville inngrepet blitt men har vært oppsiktsvekkende nøy- nærmest umulig å leve med. Det er Graving og koordinering aktig. trangt i boligområdet, mye biltrafikk Gravemaskiner i etablerte boligområ- og mange barnefamilier. der er en utfordring. Samtlige angreps- Fordelingskum punkt ble valgt med tanke på minima- ØPD as har jobbet frem løsninger Prosjektering le ulemper og maksimal utnyttelse. med rotasjonsstøpte stikklednings- Vi valgte tidlig å forlate de gamle Når man skal koordinere både utom- kummer i PE. Dette var et godt ut- stikkledningene, da de ligger dypt hus- og innomhusarbeider, er det helt gangspunkt for dette prosjektet, og og passerer under bunnplate i samt- avgjørende med god dialog. Her har oppgaven ble å sikre at rørutganger lige leiligheter. Vi måtte finne noen Kjeldaas as vist at de behersker både stemte overens med stjerneformet strategiske punkt i boligområdet, «kirurgisk» graving og motiverende horisontalboring fra boregroper. Når hvor vi kunne horisontalbore nye holdning overfor samarbeidspartene. boring i alle retninger var avsluttet, vannledninger til hver enkelt byg- ble alle rørføringer eksakt målt inn ning. Resultatet ble 4 boregroper og Horisontalboring og ØPD kunne innarbeide en «skred- mottakspunkt ved den enkelte byg- Horisontalboring i fjell og løsmasser dersøm» for den enkelte kum. Med ning. I skrånende terreng er det en utføres normalt med en borerigg på stoppekraner for hver rørstreng i utfordring med horisontalboring, for 8 meters lengde. Det ble tidlig klart stikkledningskummen, kan man å sikre tilstrekkelig overdekning un- at dette ikke kunne aksepteres i et glemme de tradisjonelle stoppekra- derveis. Fra boregroper ble det boret trangt boligområde. Her brukte Bå- ner med spindelforlenger opp til ter- i «stjerneform», og man søker flest sum Boring as sin fjellbore-kunnskap reng. En av beboerne, lekkasjesøker mulig bygninger pr. grop. Det var helt og tok utfordringen med å konstru- Fleming Larsen, uttalte nylig: «Finner
Kongsberg Esco AB Industrigatan 2 595 41 Mjölby www.escoab.se Tlf.: 0142-828 80 www.escoab.se
Kommunalteknikk nr. 11-2013 31 man stoppekrana til en bolig, er det bonus. Og en enda større bonus er det om stoppekrana virker». Da er det kanskje like greit å velge bort denne type produkter.
«Rør-i-rør» «Rør-i-rør»-system har blitt et begrep innenfor våtrom og VVS-bransjen, for å redusere problemer med fukt- skader i bygninger. Her har flere pro- dusenter kommet med komplette produkt-program for rørleggere. For utomhus-anlegg er heller ikke rør i varerør ukjent, spesielt under vei og bane. Men når Hallingplast as ble in- volvert i dette prosjektet, tok det ikke lang tid før PE-rør i blått varerør lå på Horisontalboring i fjell og løsmasser utføres normalt med en borerigg på 8 meters bordet. I dag produserer Hallingplast lengde. Det ble tidlig klart at dette ikke kunne aksepteres i et trangt boligområde. Med as sortimentet DN32/50 + 40/63 + kortbyggende borerigg er det nå boret 17 strenger, hvor den lengste er ca. 60 meter. 50/75 + 63/90. Det blå varerøret har Treffsikkerheten var spennende, i forhold til tilrettelagte mottaksgroper, men har vært en godstykkelse tilsvarende SDR17 oppsiktsvekkende nøyaktig. (Ringstivhet ca. SN20), slik at defor- masjoner ikke skal være til hinder for det ført nye «rør-i-rør»-system frem dig. Kostnader for utomhus-arbeide- fremtidig utskifting av medierøret ved til fordelingsskap i den enkelte leilig- ne ender på omtrent målprisen. eventuelle lekkasjer. Og alle rørkop- het. Arbeidet er også kombinert med linger løses med de korrosjonsfrie installasjon av vannmåler i forde- Fornøyde beboere elektrosveisemuffene. lingsskapet. I avslutningsfasen treffer vi et ekte- par, som har bodd i leiligheten siden Vann inn i «sikringsskapet» Årvåken byggherre er en forutsetning den var ny for 38 år siden. De har Det har vært en klar målsetting i pro- Det ville ikke vært mulig å gjennom- merket dårligere tappetrykk de siste sjektet, at nytt «rør-i-rør»-system skal føre prosjektet i samspillskontrakt, årene. På slutten har det vært så ille, avsluttes inne i et fordelingsskap i uten en sterk og årvåken prosjektle- at kona måtte varsle naboen når man første leilighet. Da vil man ha et over- der fra Borettslaget. Svein Byrgin har ville ha seg en dusj. I dag er det en siktlig rørsystem fra fordelingskum til vært streng på fremdriftsplanen, fordi drøm å åpne krana. innvendig i bolig. Det har vært kre- dette er grunnlaget for orientering til vende å føre ny vanntilførsel inn, men de enkelte leilighetseiere. Utvendige Kommuner oppfordres til innovative med nøye planlegging av innvendige arbeider påvirker tidspunkt for inn- prosjekter angrepspunkt og kjerneboring ut, så vendige arbeider, og rørlegger, snek- Vi har laget en illustrasjon for å vise har man lykkes med ny vanntilførsel ker og maler har sørget for å begrense hvordan man kan integrere «Brøttet»- med minimal graving. Innvendig er inngrepene maksimalt også innven- systemet i eksisterende sentrums- områder. Man kan trekke en tilfør- selsledning fra kommunal vannkum til ny fordelingskum, som viderefører stikkledninger til den enkelte bolig. Eller man kan fordele stikkledninge- ne direkte fra ny kum på kommunal hovedledning. Det må forventes noe lengre stikkledninger ved dette sys- temet, men noe «taper» man i søken etter et sikrere og bedre trykkvanns- nett. Og en kommune-representant stilte spørsmålet under en visning: «Nå kan jo snart kommunen overta helt inn til inntaksskapet i boligen». Ja tenkte jeg, akkurat som man har hatt for kraftforsyningen i mange år allerede. Den lille boreriggen er et viktig redskap for å redusere oppgraving i boligområder
32 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Deler av lekkasjelytterne samlet foran GVDs lekkasjekontroll-vogn, med PipeMic i fokus. Fra v.: Tor Arne Svarliaunet (Asker komm.), Per Arne Rønning og Vidar Gullhav (Begge VAT Rørteknikk as), Flemming Larsen (Glitrevannverket IKS), Otto Bård Jensen og Arnt Olav Holm (Begge Vestfold Interkomm. Vannverk IKS) og Jan-Helge Høvset (Eskeland Electronics as). Jakter på vannlekkasjene
Lekkasjelytting og påvisning av lekkasjer på vannledninger har utviklet seg til en avansert arbeidsoppgave. Nytt utstyr gjør det mulig å spore de mest lydsvake lekkasjer.12 proffe lekkasjesøkere fikk nylig prøve seg med nytt utstyr i Drammen.
ter 12 mm. Innføring i vannledningen algruppe for dette fagområdet. I til- Odd Borgestrand Borg Medier skjer via pakkboks og serviceuttaket, legg til opplæring ved spesialkurs og som har en 25 mm stuss og 1" ventil. utstedelse av Operatørbevis, jobber Arve Hansen Rørinspeksjon-Norge For å sikre mot uønskede forurens- gruppen aktivt med utprøving av nytt ninger under operasjonen, blir hele utstyr og erfaringsutveksling. stakefjæra sprayet med desinfek- -Vi har nå utstedt 56 Operatørbevis Et av de siste produktene innen lek- sjonsmiddel. Hele systemet er tilpas- til lekkasjelyttere over hele landet. kasjelytting i norske vann- og av- set et makstrykk på 16 bar. Et inte- Med 100 RIN-medlemmer i ryggen, løpsrør har fått navnet PipeMic og 12 grert telleverk forteller hele tiden hvor både fra kommuner, interkommunale lekkasjelyttere fikk innblikk i nye og langt inne i vannledningen mikrofo- selskap og private firma, merker vi at bedre muligheter for å oppdage nøy- nen befinner seg. I tillegg har PipeMic ledningsnettet etter hvert får en mye aktig lekkasjepunkt. innebygget sonde og peiletråd, som større grad av omtanke og oppmerk- Hos Glitrevannverket IKS ble det kan påvises med en kabelsøker for somhet, sier gruppeleder i RIN, Arnt gjort en presentasjon av en enhet med nøyaktig bestemmelse av endepunkt Olav Holm. stakefjær påmontert en mikrofon. og ledningstrasé. Med øretelefoner Han betegner rørinspektørene som Denne føres direkte inn i vannlednin- kan man lytte seg fram til lekkasjens norske «sporhunder» som er satt inn gen, og man kan spore lydsvake lek- moderate støy. i kampen for å redusere de betyde- kasjer. Stakefjæra er 80 meter lang, lige vannlekkasjene som skyller over har en diameter på kun 4,5 mm og på Spesialgruppe Norge. enden sitter mikrofonen med diame- Rørinspeksjon-Norge har en spesi-
Kommunalteknikk nr. 11-2013 33 Situasjonen Under testdagen i Drammen stilte kommunen til disposisjon en 150 mm hovedvannledning med kumav- stand på 95 meter i Hofgaardsgate. Det var påvist lekkasje på ledningen cirka. 15 meter fra startkummen, men nøyaktig lokalisering av lekka- sjepunktet er umulig å påvise eksakt med en korrelator, som er det mest benyttede «våpen» i kampen for å finne lekkasjer. Derfor ønsket man å teste det nye PipeMic-produktet. – Med dette utstyret kan man høre lekkasje-sus inne i selve vannstrøm- men og skjermer dermed lekkasjely- den fra ytre støy som trafikk og andre forstyrrelser. Dermed er sannsynlig- heten for eksakt påvisning av lekka- sjepunktet mye større, sier Jon Hen- ning Haugnæs i Glitrevannverket. Samtlige operatører testet lydvaria- sjonene, og er optimistiske til det nye lytteutstyret. Lekkasjelyttere med Pipe Mic. – Det er krevende å føre fintfølende utstyr inn i gamle vannledninger, med nen. Men når nyheter prøves, dukker vi følge opp, avslutter Jan-Helge Høv- betydelig rustknoll-dannelser. Dette alltid små forbedringsforslag opp fra set. merket vi også under demonstrasjo- erfarne rørkontrollører, og dette skal
34 Kommunalteknikk nr. 11-2013 DU ER UNG ELLER ERFAREN VA-EKSPERT VI ER NORDENS LEDENDE RÅDGIVER INNEN VANN OG MILJØ SØK NÅ: WWW.RAMBOLL.NO/STILLINGER
Kommunalteknikk nr. 11-2013 35 Referat fra CEBC-møtet i Jerusalem 8-10.okotber 2013 Det Israelske innenriksdepartementet er takknemlig for all informasjon de har fått fra CEBC
Det møtte 30 delegater til CEBC-møtet i Jerusa- lem 8-10.oktober. Vi ble ønsket velkommen av Yigal Tzarfati Direktør i det Israelske Innenriks departementet.
Tor Hegle
Nestleder NKF byggesak Lindås kommune
Foto: Tor Hegle
Dr. Arkitekt Osnat Rosen Kremer fra terforskningen fant man flere feil på våre: – færre bygningsskader, – bed- departementet informerte om lovref- utførelsen. Andre årsaker har vært å re kvalitet, – raskere saksbehandling, orm for plan- og bygningsloven som sikre boliger bedre for bl.a. jordskjelv – bedre tilgjengelighet hos myndig- pågikk og som var tenkt ferdig i april og skyting/bombing. Det kreves blant hetene, – mer gjennomsiktig innsyn i 2014. Dagens lovverk er fra 1965. Det annet at hver nye leilighet skal ha sitt saksbehandlingen, – mer profesjona- er flere årsaker til at reformen gjen- eget skudd-/bombesikre rom. Alle litet i bransjen. nomføres nå. En av dem skyldes en rømningsveger i større boligkomplek- Det Israelske innenriksdeparte- større dødsulykke der et bygg raste ser skal være skudd-/bombesikre. mentet er takknemlig for all informa- sammen under et bryllup. Under et- Enkeltmålene i reformen ligner på sjon de har fått fra CEBC i den tiden de har vært medlem av CEBC. Infor- masjonen har de tatt med seg inn i lovreformarbeidet. Arkitekt Vardit Isaac orienterte om endringene som lovendringen la opp til når det gjaldt byggesaksprosessen. De ønsket å korte ned prosesstiden. Det var for mange som skulle mene noe i saken fra eksterne kontorer og en ønsket å samle disse på et sted. En ville dele opp byggesaken om hva som skulle fritas, hva som skulle ha den korteste behandlingen (45 da- ger) og den lengste behandlingen (90 dager). Arkitekt Sivan Meytes Mahler ori- enterte om landets utvikling av e-byg- getillatelser. Eksperter fra ulike fag hadde tema Foto: Tor Hegle om risikovurderinger av bevarings-
36 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Foto: Tor Hegle verdige bygninger, statistikkbruk av ved utgravninger av historiske steder. blitt utsatt for mange kriger der omfat- seismiske jordskjelvmålinger og – Risikoen vurderes utfra seismisk sta- tende herjinger og branner var dags- analyser. tistikk på stedet og høyden på objek- orden – og murer ble revet. Etter på Dr.ing Edi Leibovich og Michael tet. Der høyden er over 4 meter, slår ble nye bygninger bygget opp igjen av Cohen orienterte om sikkerhetsvur- dette ut i risikokartleggingen. de nye seierherrer. Det har vært hyp- deringer knyttet til jordskjelv. Seis- Departementet holdt omvisning pig gjenbruk av steiner og bygd nye miske statistikker viser flest hendel- for delegatene der vi fikk se sikrings- konstruksjoner oppå ruiner av gamle ser i sjøen sørvest for Kypros og sør arbeider som ble gjennomført under nedrevne bygg. Fundamentene for de for Eilat. Utenom dette er hendelsene bakkenivå i gamlebyen i Jerusalem. nye byggene har ikke alltid vært godt store nok til å måtte kartlegge risiko Jerusalem har gjennom tusener av år nok undersøkt. En av hovedårsakene med sikringsarbeidene har vært å sikre bærefundamentene på dagens bygninger slik at de ikke raser ut bl.a. ved jordskjelv. Ingeniører har gjennomført sikrings- arbeidene ved å grave ut sammenrast stein i gamle tuneller 30-40m under gatenivå noen steder. Eksisterende fundament og murhvelvinger er så blitt forsterket med store armerings- jern som er gyst inn i konstruksjonene. Arbeidene har til stadighet blitt forsin- ket av arkeologiske og politiske «inter- esser». Arbeidene er avgrenset til den østlige delen av Vestmuren. Det ble også tid til å besøke histo- riske steder i gamlebyen som følge av at halve jordens befolkning har et Foto: Tor Hegle forhold til dette stedet.
Kommunalteknikk nr. 11-2013 37 Inger Margrethe Kristiansen, Kartverket. Foto: Kartverket. Etterlyser flere vegadresser
Altfor mange gater og veger er navnløse. Bare i 33 av landets 428 kommuner har alle innbyggerne en vegadresse fastslår Inger Margrethe Kristiansen som leder Kartverkets vegadresseprosjekt.
180 kommuner har mindre enn 50 budsjettene som legges i disse da- alarmsentraler oppstår det rett som prosent vegadresser, og av disse har ger. det er misforståelser når adressen er 70 kommuner ikke en eneste vega- – Vi ser at vegadressearbeid kon- mangelfull, ikke minst i områder der dresse. Nå roper Kartverket et varsku: kurrerer om ressursene med mange man fortsatt opererer med gårds- og Med dagens tempo i adressearbeidet andre gode formål. Siden dette ikke bruksnummer og der det mangler ga- i kommune-Norge vil myndighetenes er lovpålagt, kommer det ofte i bak- teskilt og husnummer. mål om vegadresser til alle innen erste rekke. Men selv om manglende 2015 neppe bli nådd. vegadresser kanskje ikke høres like Verst i Sogn og Fjordane – Med mindre kommunene tar et dramatisk ut som mye annet som står «Vegadressekartet» akkurat nå vi- ordentlig krafttak nå, så skal det godt høyt på dagsordenen i kommunene, ser at Oslo har full dekning av vega- gjøres å nå målet, sier prosjektleder så handler det faktisk om liv og helse, dresser, mens Akershus, Østfold og Inger Margrethe Kristiansen. sier hun. Vestfold har tilnærmet full dekning. En presis adresse er mange steder Dårligst stelt er det på Vestlandet og Budsjett-oppfordring en forutsetning for at ambulanser og i Midt- og Nord-Norge. I Sogn og Fjor- Hun oppfordrer kommunene til å andre utrykningskjøretøyer skal finne dane har bare 40 prosent av hus og sette av penger til vegadresser i fram. Med stadig mer sentraliserte eiendommer vegadresse.
38 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Ingen behov for rette rørstrekk
Status for vegadresser per oktober 2013: • 33 kommuner har full dekning av vegadresser • 70 kommuner er helt uten vegadresse • Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har færrest vegadresser • 475.790 personer uten vegadresse i Norge • 15 % av landets boliger har ikke vegadresse WATERFLUX – • 59 % av hyttene har ikke vegadresse Vannmåler med unike fordeler
Kilde: Kartverket Den elektromagnetiske vannmåleren WATERFLUX fra KROHNE er spesielt utviklet for applikasjoner i vann- og avløpsindustrien
• Ingen behov for rette inn- og utløpslengder Fakta om vegadresser • Måler i begge retninger med høy nøyaktighet på både små og store mengder I Norge har vi i dag to adressesystem, vegadresser og ma- • Robust målerør uten bevegelige deler trikkeladresser. • Godkjent for drikkevannsapplikasjoner I kommuner som mangler vegadresse, er adressene en tall- rekke sammensatt av eiendommens gårds- og bruksnum- • Unik langtidsstabilitet muliggjør nedgravd installasjon mer, og eventuelt festenummer og undernummer. Denne «talladressen» kalles en matrikkeladresse, og kan eksem- pelvis se slik ut: 12/158/5-8. Mer informasjon på www.krohne.no Myndighetene har satt som mål at alle skal ha en vegadresse innen 2015. Det er Kartverket som har fått jobben med å være pådriver, men det er kommunene som til syvende og sist fastsetter offisielle adresser til eiendommer og bygninger. KROHNE Instrumentation Tlf: 69 26 48 60 | [email protected]
Kommunalteknikk nr. 11-2013 39 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Norsk Kommunalteknisk Forening
NYTT FRA NKF
NKF veg og trafikk NKF kartlegger behovet for Utvikling av å etablere nettverksgrupper vegjus database innen vann og avløp i områder det Fagforumet veg og trafikk vil i ikke finnes driftsassistanser 2014 starte utviklingen av et eget nettsted for vegjus. På nettstedet vil det ligge utdyping om sentrale juridiske spørsmål, aktuelle dom- Lodde interessen fjell og løsmasse, internkontroll vann mer med forklaringer med mer. I første omgang ønsker vi å kartlegge og avløpsanlegg, ledningskartverk, interessen blant kommunene, og ev prosjektering av vann og avløpsan- Vi ser for oss at databasen blir hvem som kan tenke seg å være vert- legg, trykk- og tetthetsprøving led- kontinuerlig utviklet med aktuel- skap for et informasjons-/oppstarts- ninger, vannmåling, godkjenning le funksjoner som skal bli et nyt- møte. drikkevannsforsyning, sikring grunn- tig verktøy for kommunene. Dette vannsbrønn. er i første omgang tenkt som et To VA-grupper så langt tilbud til våre medlemmer. NKF er i oppstartsfasen i forhold til Faglig fellesskap nettverksgrupper på VA-området, og Vi ser nytten av grupper som utgjør har så langt startet opp to grupper: et faglig fellesskap, deler kunnskap, Øvre Buskerud med 9 og Telemark informasjon og erfaring og løser utfor- med 15 kommuner. dringer av felles interesse. NKF har mer enn 15 års erfaring med Aktuelle tema nettverksgrupper; det er om lag 300 Blant temaene de to nettverkene har kommuner som deltar i grupper vært opptatt av kan nevnes godkjen- innen bygg og eiendom, om lag det ning av avløpsrensing, prøvetaking samme antallet innen byggesak og av avløpsvann, pumpeanlegg for av- 110 kommuner innen veg, trafikk og løpsvann, slambehandling, frostsik- uteområder. ring av ledningsanlegg, gebyrbereg- Dette skjer i forståelse med organisa- ning og -regulativ, grovhullsboring i sjonen Norsk Vann.
NKF bygg og eiendom NKF regionalavdelinger
tøyet og rapportering, var det fokus NKF Trøndelag på forvaltning, brannvesenets tilsyn August: Samarbeid med SSTT med eiers (rådmannens) internkon- om NoDig tematreff: Tunnelering troll, erfaringer på virksomhetsnivå, med åpen front. Etablering av DN og mer penger til vedlikehold. 1400 betongrør.
Nettverkene Troms og Salten NKF Hordaland Harald Andersen er engasjert som Dagsseminaret 23. oktober «Fra ny nettverkssekretær for Troms og plan til drift – med fokus på Årets IK-BYGG-konferanse samlet Salten og ser frem til videre samar- veglys og grønne områder», gikk nær 80 deltakere i KLPs flotte loka- beid. etter planen med 30. deltakere. ler den 7. november. Konferansen ble åpnet av direktør Årsmøte 2014 NKF Rogaland Morten Lie, Direktoratet for Byggkva- NKF bygg og eiendom holder års- Det faste Høstseminaret samlet litet DiBK. I tillegg til presentasjon av møte 23. april i Oslo, i kombinasjon 33 deltakere 30. oktober, og te- nyheter og demonstrasjon av verk- med et 2-dagers seminar. maet var blant annet.
40 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Norsk Kommunalteknisk Forening
NYTT FRA NKF Ekstraordinært årsmøte 05.12.13 kl 10 i NKF sine lokaler
Det innkalles til ekstraordinært års- Dagsorden Påmelding til årsmøtet kan sendes møte 05.12.13 kl 10-11 i Norsk Kom- 1. Velkommen og godkjenning av [email protected]. munalteknisk Forening (NKF). innkalling 2. Valg av møteleder Møteinnkalling med dagsorden er Årsmøtet er foreningens høyeste or- 3. Godkjenning av dagsorden og for- gjort kjent for medlemmene gjennom gan. Alle medlemmer kan være repre- retningsorden nyhetsbrev og på foreningens nett- sentert på årsmøtet med personlig 4. Valg av to representanter som sted 30 dager før møtet. fremmøte og med lik stemmerett. skal føre og underskrive protokol- len sammen med møtelederen Saksdokumentet som skal behandles Sted: NKF, Borggata 1, 0650 Oslo 5. Fastsette medlemskontingenten av årsmøtet legges ut på foreningens Dato/tid: Torsdag 5. desember 2013 for 2014 med bakgrunn i vedtak nettsted og gjøres kjent blant med- kl. 10-11 på årsmøtet i 2012 lemmene gjennom nyhetsbrev innen utgangen av 28. november 2013.
NKF byggesak Bruksendring – fra helårsbolig til fritidsbolig
Noen kommuner opplever stort press gjaldt den gang nåværende bruk ble på å ta i bruk helårsboliger til fri- lovlig etablert, herunder eventuelle tidsboliger. Det kan bl.a. være pga vilkår i tillatelsen som ble gitt. Ny øn- beliggenhet, eller ønske om større sket bruk må vurderes opp mot gjel- økonomisk gevinst ved salg. Det er dende plan- og bygningslovgivning særlig kystnære kommuner og fjell- for å se om nye krav vil komme inn i kommuner med attraktive områder forhold til den nye bruken for fritidsbebyggelse som opplever Ved bruksendring gjelder kravene uforholdsmessige kost- dette. Mange steder tas helårsboliger i TEK10 som for nybygg. Kravene til nader, dersom bruksendringen …. er i praksis i bruk til fritidsboliger uten helårsboliger har gjennom årene ge- forsvarlig og nødvendig for å sikre forutgående søknad til kommunen. nerelt vært strengere enn kravene til hensiktsmessig bruk. Kommunen kan Når kommunen blir kjent med dette fritidsboliger. En del av dagens krav til stille vilkår i tillatelsen.» er kommunen forpliktet til å følge opp fritidsboliger er likevel strengere enn Temastoffet kan lastes ned fra in- forholdet. Et spørsmål kommunen da tidligere krav til helårsboliger. I ek- tranettet til NKF byggesak for de kom- må ta stilling til er hva som skal til for sisterende bygg kan det noen ganger munene som er en del av nettverks- at en bolig skal kunne defineres som være vanskelig eller uforholdsmes- samarbeidet i regi av NKF byggesak. en fritidsbolig. Her kan det i praksis sig kostbart å gjennomføre utbedring Temapakken inneholder en ge- oppstå vanskelige grensetilfeller. opp til dagens krav. Kommunen har nerell del, veiledningsark og andre Dersom helårsbolig er tatt i bruk til derfor anledning å tillate bruksend- hjelpemidler til kommunens saksbe- fritidsbolig uten forutgående tillatel- ring der tekniske krav til en viss grad handling. se er kommunen forpliktet til å følge tilpasses til eksisterende byggverk, Det er mulig for andre å kjøpe te- opp forholdet når de blir kjent med jf pbl §31-2 fjerde ledd som sier at mapakken til en avtalt pris. Ta kon- det. Dette jf pbl §1-4. «Kommunen kan gi tillatelse til bruks- takt på telefon: 22048140 eller send Hva som er lovlig bruk før bruks- endring …. av eksisterende byggverk en melding til: endring vurderes ut fra de bestem- også når det ikke er mulig å tilpasse [email protected] melser og de forutsetninger som byggverket til tekniske krav uten
Kommunalteknikk nr. 11-2013 41 bransjenytt Ny målebro for feilsøking på energikabler HVB (HIGH VOLTAGE BRIDGE) 10
HVB 10 benyttes til forlokalisering av høyohmige kabel- feil mellom leder-til-leder og leder-til-skjerm. I tillegg har HVB 10 innebygget funksjonaliteten til MFM 10 kappe- feilinstrumentet slik at det også kan benyttest til kappe- feiltesting, forlokalisering av kappefeil og etterlokaliser- ing av kappefeil med ESG NT galvanometer og jordspyd.
HVB 10 spesielle fordeler: Kraftkabler kan ha et tverrsnitt fra • Målebro er ikke påvirket slik av im- • Automatisk test sekvenser og kun 150 mm² til 1200 mm² og lengder pedanse eller lengde en tilkoblingskabel kan være fra 500 meter og opp mot noen hundre kilometer. • Målebro virker så lenge kabelen og • Bi-polar forlokaliseringsteknologi feilstedet er innenfor spesifike pa- for eliminering av forstyrrelser Maksimal kapasitans som HVB 10 rametere kan lade ut er 25µF @ 10 kV • Meget enkel betjening med en- – approximately 50 km @ 10 kV KONKLUSJON: Målebro og ARM knapp jogdial kontroll og menyer – approximately 200 km @ 5 kV metoder kompletterer hverandre ! på stor LCD skjerm Hvorfor trenger vi en målebro når det • Meget høy følsomhet med 5 µV finnes lysbuestabiliseringsmetoder • USB rapport mulighet som ARM, ARM Pluss, Decay etc.? • ARM og andre metoder for lysbu- • Skrittspennignsmetode for kappe- estabilisering og TDR (ekkometer) feilsøking har begrenset rekkevidde og funge- rer ikke alltid på lange kabelengder • Kappefeiltesting og forlokalisering (4-5 km og oppover...) integrert • ARM og andre metoder for lysbu- • Deteksjon og indikasjon ved feil estabilisering og TDR (ekkometer) oppkobling fungerer ikke alltid hvis man har ek- stremt høyohmige kabelfeil • Integrert utladning opptil 25 µF (dvs. kan teste svært lange kabel- • ARM og andre metoder for lysbu- lengder) estabilisering og TDR (ekkometer) er påvirket av impedanseendringer • Integrert oppladbart batteri langs kabelen (skjøter, ulike kabel- typer skjøtt sammen etc.)
42 Kommunalteknikk nr. 11-2013 Besøk oss på www.basal.no
BASAL Opti minikum Verdens sterkeste inspeksjonskum!
Opti minikum er løsningen ved trange bygater og i grøfter der seperatkummer må plasseres tett inntil hverandre. Betongens styrke og tyngde gjør at kummen er stabil og det er ingen fare for sideforskyvning ved igjenfylling av grøften som ofte er en risiko med tynnveggede kummer. Basal Opti minikum har plast rennebunn integrert i kummen som sikrer samme materiale i kumrenne og ledning.
• Kummen gir lett tilgang for kamera og spyleutstyr. • Byggehøyde på 1500 millimeter som gir skjøtefri løsning over grunnvannstand. • Likt materiale i kumrenne og ledning sørger for optimale hydrauliske forhold. • BASAL Opti minikum er tung, sterk og holdbar. • Enkel, rask og rimelig montering. • Kummens styrke sammen med god utforming for kamera og spyleutstyr gjør den driftssikker og gir kummen ”evig” liv.
Optikum leveres også som nedstigningskum DN 1000 og 1200.
basal - driver kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen va
Beisfjord Sementvarefabrikk AS · BetoNor AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Heimdal Granitt & Betongvare AS · Holmen Betong AS · Loe Rørprodukter AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Narmo Betong AS · Jaro AS · NOBI Norsk Betongindustri AS · Bare betong varer evig Ryfoss Betong AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Sortland Sementvarefabrikk AS · Sylteosen Betong AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo www.basal.no
Kommunalteknikk nr. 11-2013 43 Årskongress i Svenska Kommunal-Tekniska Forening, Stockholm Samfunnet må tilpasses hva miljøet og menneskene kan tåle Årets kongress i Svenska Kommunal- Tekniska Föreningen ble avholdt 10.-11.09 i Stockholm, og fokuserte blant annet på byutvikling basert på bærekraft innen de sosiale, økonomiske og miljømessige områdene.
sial sammenkomst kvelden 10.09, og pet, ble framlagt som en utfordring. Kari Myhre Hellem konferansen ble holdt dagen derpå, Det ble påpekt at det er behov for Hovedstyremedlem i NKF med følgende hovedfokus: mer forutsigbarhet for kunne holde Virksomhetsleder for plan, bygg og geodata «Samfunnsutvikling og kommu byggekostnadene nede. Den debat i Nesodden kommune nalteknikken står overfor store utfor ten har vi oss i Norge. dringer. Det handler om å bygge ut et samfunn der grunnleggende mennes Plangjennomføring – utredning Stockholm har en svært interessant kelige behov ivaretas samtidig som vi For å få en mer effektiv regulerings nær skjærgård med mange bruer fra må forholde oss til menneskelige og planprosess gjennomføres det nå i forskjellige tidsepoker, og en sluse materielle ressurser. Samfunnet må Sverige en gjennomgang av planlov som forbinder sjøen med Veneren. også tilpasses hva miljøet og men givingen. Regjeringen arbeider med å Det jeg syns er spesielt interessant neskene kan tåle.» forkorte veien fra ide til ferdig hus, og med Stockholm er utbyggingen av skape bedre forutsetninger i plan- og byen og det utfordrende med brofor Kommentarer til noen av foredragene: boligbransjen. Noe tilsvarende kan bindelser mellom øyene for avvikling Malmös vei mot en holdbar framtid skje her. Foreløpig er byggesakslov av trafikken mellom bydelene. Dette I Malmö har de gjort mange spen givingen og grensesnittet mot plan var også tema under konferanse og nende byutviklingsprosjekt, men lovgivingen i gang. Det er interessant med spesiell vekt på de myke trafi byen har mange sosiale utfordringer. at nesten parallelle prosesser skjer i kantene. En alternativ løsning er inn Det ble pekt på at om byen skal gå Norge og Sverige. snevring av kjørebanen på broene for videre i riktig retning å bli en sosial, Det var svært interessant å delta på å gi plass for syklende og gående, et økonomisk og miljømessig bærekraf konferansen da tema var gjenkjenn annet alternativ er å bygge kostbare tig, må man bygge videre på utvikling bare. Vårt arbeid innen kommunal nye broer for de myke trafikantene. av gode bomiljøer for alle med trygge teknikken gir oss store utfordringer Stockholm har en sterk målsetting omgivelser. Dette er kjente utfordrin da oppgavene blir mer og mer kreven om å redusere utslipp og bli fossilfritt ger også i våre byer, og spesielt de de i å bringe samfunnet videre på en innen 2050. Derfor har de høye am med sterk befolkningsvekst. god måte for menneskene og miljøet. bisjoner om å få byen mer tilrettelagt Enklere regler og rasjonell bygging Jeg opplevde en hyggelig, sosial og for syklister. Fortetning i de sentrums for billigere boliger faglig god konferanse, og takker for at nære områdene er også en del av Behov for økende boligbygging sam jeg fikk mulighet til å delta. denne strategien. menholdt med strenge miljøkrav, og Årskongressen startet med en so byggeregler hvor kravene blir skjer
44 Kommunalteknikk nr. 11-2013 leverandørguide
Alt innen VA TENTEX AS ESKELAND ELECTRONICS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog www.detektor.no • Tlf.: 64 94 30 70 Kontaktperson: Terje Rykhus AHLSELL NORGE AS Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 Xilog batteridrevet datalogger med GSM Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger E-post: [email protected] gjør det rimelig og enkelt å etablere nye Tlf.: 51 81 85 00 www.tentex.no målepunkter www.ahlsell.no TenTex er et landsdekkende selskap med Axflow A spesialkompetanse i planlegging og GOODTECH PRODUCTS AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 bistand, løsningsforslag og dimensjo- Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 E-post: [email protected] neringer. Tensar geonett til stabilisering, www.goodtechproducts.no www.axflow.no forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: BASAL AS til separasjon, filtrering og beskyttelse. PLS systemer / Driftskontroll / SCADA Lille Grensen 3, 0159 Oslo Membraner og radonsperre. systemer / Elektrokomponenter [email protected] – www.basal.no
BRØDRENE DAHL Arbeidstøy GUARD SYSTEMS ENGINEERING AS Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn 0602 Oslo Tlf.: 35 56 04 30 • Fax: 35 56 04 31 Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 TESS AS www.gseas.no www.dahl.no Grønt nummer: 800 83 777 • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA Fax: 32 84 40 01 • Systemer for trådløs datakommunikasjon Encono Ltd E-post: [email protected] • Elektro og automasjon Postboks 146, 3054 Krokstadelva Internett: www.tess.no • Database- og rapportsystemer Kontaktperson: Nils Olav Midtlien • Tavleproduksjon og instrumentering Tlf: 913 53 850 • Database- FDV- og rapportsystemer [email protected] • www.encono.no Automatikk/overvåk/styring Norvia AS Dipl.ing. HOUM A.S E-post: [email protected] - www.norvia.no ABB AS Grefsenvn. 64, Postboks 83, 0409 Oslo Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tlf. 22 09 40 00 • Fax 22 09 40 40 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 [email protected] lekkasjesøkere –Mengdemålere – E-post: [email protected] www.houm.no Redskap – Utstyr www.abb.no Leverandør av komplette VANN OG RØRSERVICE AS driftskontrollanlegg til VA IMC Diving AS Pb. 1071 Flattum, 3503 Hønefoss Frekvensomformere med intelligent Postboks 116 Sandviken, 5812 Bergen Tlf. 32 12 45 90 • Fax 32 12 45 91 pumpestyring Tlf.: 55 36 34 34 • Fax 55 36 34 35 www.vannogrorservice.no Instrumentering. [email protected]
Rensing av alle typer trykkledninger med rensepigger, lekkasjekontroll, kapasitets- BüRKERT-CONTROMATIC A/S ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS måling. Postboks 243, N-2026 Skjetten Ingvald Ystgaards veg 1 A, Salg av EKOPIG renseplugger Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 7047 Trondheim Salg av Haerke tettplugger [email protected] Leverandør av automatikk og driftskon- Salg av trykkprøvings utstyr www.burkert.no troll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ØLEN BETONG AS • Magnetventiler [email protected] – www.ipj.no Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund • Pneumatikk Tlf. 53 77 52 00 • Fax 53 77 52 40 • Prosessventiler www.olenbetong.no • [email protected] • Instrumenter/målere KROHNE INSTRUMENTATION • Systemløsninger Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: [email protected] Alt innen geosynteter DANFOSS AS www.krohne.no Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 Ditt måletekniske kompetansesenter. AHLSELL NORGE AS [email protected] • www.danfoss.no Komplette løsninger innen instrumentering Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no • Magnetventiler • Trykktransmittere MALTHE WINJE AUTOMASJON AS GEOPRO – en egen produktavdeling i • Temperaturfølere Postboks 531, 1411 Kolbotn Ahlsell med spesialkompetanse innen Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 totalspekteret av GEOSYNTETER. ENDRESS + HAUSER AS www.malthe-winje.no Geosyntetiske produkter: Postboks 62, 3421 Lierskogen, Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 Leverandør av komplette drifts/fjern Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarme- www.no.endress.com kontroll-anlegg med SAIA-PLS-systemer ring • Dreneringsmatter • Betongmadras- og citect/FactoryLink skjermsystemer. ser • Geovoller • Bentonittmembraner • Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og Membraner • Gabioner • Siltgardiner • temperatumåling. Varlslingsgjerder.
Kommunalteknikk nr. 10-2013 45 leverandørguide
MJK Automation as Avløpsrenseanlegg KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Prins Chr. Augusts plass 1, 1530 Moss Risør Næringpark, 4994 Akland Tlf. 69 20 60 70 • Fax 69 20 60 71 E-post: [email protected] • www.rensing.no [email protected] • www.mjk.no BIOTEK AS Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vipeveien 51A – 3917 Porsgrunn Instrumenter for vann og avløp Tel: 35 56 99 80 – Fax 35 56 99 81 Renseanlegg 5 – 1000 PE E-post: [email protected] Klaro Renseanlegg www.biotek.no OneCo ØST AS ODIN MASIN AS Dølasletta 5, NO-3408 TRANBY Komplette anlegg for kjemisk/biologisk Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.: +47 66 76 18 50 • Fax: +47 66 76 18 51 rensing av avløpsvann v/slambehandling/ Tlf.69361770 www.odin-maskin.no [email protected] biogass v/utstyrsleveranser www.oneco.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 1-hus til 10-hus Oneco er en totalleverandør med avdelin- BioWater Technology AS Gråvannsrenseanlegg for hytter GVR-1 ger for Automasjon, Elektro og Tavlepro- Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg og GVR-2 duksjon. Vår kjernevirksomhet er elektro Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 Norske produkter tilpasset strenge nor- og automasjon til vann og anløp (VA), [email protected] – www.biowater.no ske rensekrav ! samferdsel (AID/ITV), energi, industri, Biologisk rensing av kommunalt og målerbytte samt olje & gass markedet. industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, Våre leveranser dekker alt fra bygging konsulenttjenester, forstudier og utred- SALSNES FILTER AS av tavler i eget verksted, utvikling av ninger. Postboks 279 – 7801 Namsos automasjonsløsninger – PLS og HMI Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 systemer, til ferdig idriftsatte systemer. [email protected] Vi har også spesialisert oss på produkter BOKN PLAST AS www.salsnes-filter.no for bruk i EX-områder. Oneco har eget Postboks 177 • 4291 Kopervik service team som kan benyttes 24 timer i www.bokplast.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – døgnet, hele året. Slambehandling NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe SOBYE MILJØFILTER AS Rogaland Industri-automasjon as postboks 2, 5371 Skogsvåg Haugåsstubben 5, 4016 Stavanger Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 Tlf. 51 90 61 30 – Fax 51 90 61 31 Goodtech EnvironmenT AS [email protected] – www.sobyefilter.no www.ria.no • [email protected] Tlf.: +47 63 86 64 60 • Fax.: +47 63 86 64 61 E-post: [email protected] Leverandør av Mekanisk og Total leverandør av driftskontroll for vann www.goodtech.no Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg og avløp. Ledende i Norge på minirenseanlegg (Tilfredsstiller NS EN-12566-3), kommunale STERNER AQUATECH AS Phoenix Contact AS renseanlegg og natur-/filterbaserte rense PB 3534, 1402 SKI www.phoenixcontact.no – tlf 22076800 løsninger iht tilhørende VA – miljøblad E-post: [email protected] Strømforsyninger/UPS, trådløs/ • Biovac® biologiske avløpsrenseanlegg Web: www.sterneraqua.no GPRS/3G, nettverk/-sikkerhet, (5-10.000 pe) Tlf: 64 85 94 20 – Fax: 64 85 94 10 PLS og PC, vern • Naturbaserte avløpsrenseanlegg (HACO) • Konsulenttjenester for utarbeidelse av WEDECO UV-anlegg, AquaZone Ozon/ avløpsplaner for utbyggere og kommuner biofilter, Hydrotech filtrering, Azud Avfall/renovasjon/kildesort. • Membranrensing av drikkevann trykkfiltrering, Avløpsrensing/Primærren- • UV aggregat for avløp og drikkevann sing. Nijhus avløpsbehandling/biogass, • Forbehandling og slambehandling biologiske renseanlegg, flotasjonsanlegg, Accon AS CO2 lufting Tel: 33 35 93 00 [email protected] • www.accon.no JOTNE HOLLUNG AS Leverandør av avfallsbeholdere, plast- Haldenveien 6 – 1630 Gamle Fredrikstad VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS kasser, traller, storsekker, plastcontai- Tlf. 69 35 20 20 – Fax 69 35 20 21 Haugan Nord, 3158 Andebu nere og plastpaller. [email protected] – www.hollung.jotne.com Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 [email protected] – www.vpi.no Leverandør av maskiner og utrustning for Korp & Son Industri AB vann- og avløpsrensing, slambehandling Nordens ledende produsent av glass Sverige tlf. 0046-523 18900 og avvanning fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, Avd. Norge: KORP & SØNN industri,fritid og vann og avløp. Green Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe www.korposon.se Kanstad Mekaniske AS Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi 9055 Meistervik biler. Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 Belysning [email protected] www.kanstad-mek.no RØROS PRODUKTER AS EnergyOptimal AS /CREE Lighting Tel: +47 7240 6190 Slamcontainere, massefordeling, contai- Markedsleder på LED belysning til E-post:[email protected] - nervekter, vogner, m.m. kommunale veier i Norge. www.rorosprodukter.no Tlf: 22 49 30 31 www.energyoptimal.no
46 Kommunalteknikk nr. 10-2013 leverandørguide
Brann og beredskap Deponigassanlegg Gassmåling og åndedrettsvern
A/S NORFO MGE-Teknikk AS Drager Safety Norge AS Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Postbox 656, 1616 Fredrikstad PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 www.norfo.no – E-post: [email protected] E-mail: [email protected] E-mail: [email protected] www.mge.teknik.com Alltid branndører på lager • Deponigassanlegg KROHNE instrumentation • Fyrkjeleanlegg for gass Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 • Biobrenselanlegg E-post: [email protected] Brønnboring • Gassmotor www.krohne.no • Gasstørkeanlegg
BRØDRENE MYHRE AS Process Partner AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Diesel- og reservekraftaggreater Kanalgata 3, 3263 Larvik Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 Tlf. 33 14 03 30 – Fax 33 14 03 31 www.brdmyhre.no www.processpartner.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper AS RESERVEKRAFT Gassmåling, Flow/nivå/temperaturmåling Spesialboring – Fundamentering www.reservekraft.no
Totalleverandør av reservekraftaggrega- VESTTEKNIKK AS BÅSUM BORING A/S ter. Ene-leverandør av FG Wilson aggrega- Box 149, N-4065 Stavanger 3535 Krøderen ter i Norge. Tel: +47 51 95 96 00 / Fax: +47 51 95 96 01 Tlf. 32 14 78 20 – Fax 32 14 79 70 E-post: [email protected] Avd. Trøndelag SATEMA A/S www.vestteknikk.no Tlf. 72 86 75 50 – Fax. 72 86 75 51 Komplett leverandør av strømforsyning e-post: [email protected] • www.basum.no siden 1963. www.satema.no – • Energibrønner for varmepumper Tlf.: 22 57 93 00. Cummins Power Gene- Gategods • Grunnvannsbrønner ration strømaggregater 7-3000kVA for • Horisontale hull for legging av rør etc. sikker og stabil nødstrøm. Furnes-hamjern SCC a.s Uthusvn. 8 – 2335 Stange Brøyting Dører, luker og porter Tlf.: 62 53 83 00 – Fax: 62 53 83 01 E-post: [email protected] www.furnes-hamjern.no SIGURD STAVE MASKIN AS A/S NORFO Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo Postboks 128, 2021 Skedsmokorset e-post: [email protected] Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 HMS www.stavemaskin.com www.norfo.no – E-post: [email protected] Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 Alltid branndører på lager. TESS AS ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- Grønt nummer 800 83 777 pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, Entreprenør, bygg og energi Fax: 32 84 40 01 FALKÖPING sand- og saltspredere, SO- E-post: [email protected] BERNHEIMER feievalser, Internett: www.tess.no MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY Ingeniørfirma PAUL SCHWARTZ A/S trevirkekuttere, GS småmaskiner Postboks 194 Røa, 0702 Oslo Tlf. 22 51 14 00 – Fax 22 51 14 40 Instrumenter Veim a.s www.schwartz.as Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 Spesialfirma i olje- og gassfyring. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S E-post: [email protected] • Weishaupt olje- og gassbrennere. Postboks 243, N-2026 Skjetten Web: www.veimas.no Magra fordelersystem for varme-, kjøle- Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 og oljeanlegg. [email protected] • www.burkert.no Feiemaskiner. Salt-/sandspredere • Magnetventiler FDV – forvaltning, drift, vedlikehold • Pneumatikk Dampkjeler-Tineaggregat • Prosessventiler • Instrumenter/målere MOWIC AS • Systemløsninger GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Industriveien 6b, 2020 Skedsmokorset Grønland 1, 1767 Halden Tel: 63 87 42 05, 90092177 Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.mowic.no, [email protected] Dipl. ing. HOUM A.S www.glomsrodmek.no Drift og vedlikehold av Vei, Bane og Grefsenvn. 64, Postboks 83, 0409 Oslo Flyplass. Miljøvennlige og kostnads Tlf. 22 09 40 00 • Fax 22 09 40 40 besparende løsninger innen: GPS-systemer, E-mail. [email protected] C. GRINDVOLD A/S veibanesensorer (is, temp, vann, dugg- http://www.houm.no Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo punkt, frysepunkt), utkallingstjeneste, Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 friksjonsmåling, snødybdemåler, www.grindvold.no reduksjon av salting og bruk av kjemi, værstasjon, værprognoser. Kommunalteknikk nr. 10-2013 47 leverandørguide
GOODTECH PRODUCTS AS NORCONSULT INFORMASJONSSYSTEMER AS Luktfjerning Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 Tlf. 67 57 15 00 – Fax 67 54 45 76 www.goodtechproducts.no www.nois.no BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen • Geografiske Informasjonssystemer (GIS) Drengsrudbekken 32, 1383 Asker • System for Forvaltning, Drift og Vedlike Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 hold (FDV) Avd. Tønsberg IMPEX PRODUKTER AS • Bransjestandard innen utarbeidelse av Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo anbudsbeskrivelser [email protected] Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 • Kalkulasjons- og prosjektoppfølgings- [email protected] • www.impex.no system • Prosjektstyringsverktøy CLAIRS - Lindum AS • DAK-systemer Pb 2635 N-3702 Skien InLine Prosess AS • System for fakturering av kommunale Rødmyrlia 16B Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik avgifter www.clairs.no Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 • System for eiendomsforvaltning Tlf. 35544180 E-post:[email protected] • SW, HW og drift av systemer www.inlineprosess.no NORITAS-luktfjerningsanlegg Vannprøvetagere, kontinuerlig måling POWEL ASA Best på luktfjerning for VA-anlegg av KOF, BOF, turbiditet, suspendert stoff, Edvard Griegs vei 3, N-5059 Bergen Tel: 69 29 44 55 fargetall, pH, oksygen (optisk) etc. Tlf. 55 36 19 00 – Fax 55 36 19 01 Driftsteknikk AS www.powel.no Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: [email protected] ITAS-Instrumenttjenesten AS Utvikling, salg og bistand ved innføring www.driftsteknikk.no Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås av GIS-systemet Gemini for fagområdene: Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 • Kommunalteknisk forvaltning [email protected] – www.it-as.no • Service og publikumsbetjening • Oppmåling MILJØ-TEKNOLOGI AS • Prosjektering www.mtgruppen.no • Entreprenørbransjen Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01 JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway VIANOVA SYSTEMS AS Maskiner, biler, utstyr Phone: +47 67 97 37 10 Leif Tronstads plass 4, 1302 Sandvika Fax: +47 67 97 37 11 Tlf. 67 81 70 00 – Fax 67 81 70 01 e-mail: [email protected] www.novapoint.no RAMIRENT AS www.jumo.no Norges største utleier av maskiner og Utvikler programvareproduktene Nova- utstyr! Se www.ramirent.no for vårt Analyseteknikk, trykk, termostater, point som er markedsledende i Norden. allsidige produktutvalg. regulatorer, temperaturfølere, skrivere og Novapoint er et integrert og moderne transmittere. verktøy som har løsninger innenfor: STEMAS Arealplanlegging (Vann og Avløp) Weidemann kompakt / hjullastere Landskap og terreng Mer enn 100 slags utstyr, feiemaskiner, etc. MJK Automation as (egen linje for landskap og terreng) www.stemas.no – 977 52 840 Prins Chr. Augusts plass 1, 1530 Moss Samferdselsplanlegging Tlf. 69 20 60 70 • Fax 69 20 60 71 Anlegg – 3 D visualisering – Fjernvarme [email protected] • www.mjk.no Membran anlegg (væskesep.) Instrumenter for vann og avløp Goodtech Environment Sørumsand AS Legionellakontroll og -bekjempelse Tlf.:+4763866460 – Fax.: +4763866461 IT-løsninger for kommuner E-post: [email protected] TermoRens as Web: www.goodtech.no MOWIC AS Postboks 2535 Kjørbekk Industriveien 6b, 2020 Skedsmokorset 3702 Skien Ledende i Norge på minirenseanlegg Tel: 63 87 42 05, 90092177 www.termorens.no (Tilfredsstiller NS EN-12566-3), kom- www.mowic.no, [email protected] munale renseanlegg og natur-/filterba- Drift og vedlikehold av Vei, Bane og La oss ta ansvaret for dine bygg: serte renseløsninger iht tilhørende VA Flyplass. Miljøvennlige og kostnads Fjerner Legionella i anlegget 24 timer – miljøblad besparende løsninger innen: GPS-systemer, i døgnet med Anodix. veibanesensorer (is, temp, vann, dugg- Fjerner belegg i vannledninger • Biovac® biologiske avløpsrenseanlegg punkt, frysepunkt), utkallingstjeneste, Kartlegging av alle typer bygg og (5-10.000 pe) friksjonsmåling, snødybdemåler, oppfølging med legionella prøver • Naturbaserte avløpsrenseanlegg reduksjon av salting og bruk av kjemi, Eget kundenett for dokumentasjon (HACO) værstasjon, værprognoser. Kurs i Legionella problematikk • Konsulenttjenester for utarbeidelse av Rens av alle typer rørsystemer avløpsplaner for utbyggere og kommuner Meget gode resultater og dokumentasjon • Membranrensing av drikkevann • UV aggregat for avløp og drikkevann • Forbehandling og slambehandling
48 Kommunalteknikk nr. 10-2013 leverandørguide noka as BASAL AS Pumper og pumpesystemer Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, Lille Grensen 3, 0159 Oslo 3261 Larvik [email protected] – www.basal.no Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 Axflow AS [email protected] – www.noka.com Lilleakervn 10, 0283 Oslo Krystallklart vann siden 1973 Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 BOKN PLAST AS E-post: [email protected] Postboks 177 – 4291 Kopervik www.axflow.no Metalldetektorer www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. FINISTERRA AS ESKELAND ELECTRONICS Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek. Tlf: +47 22 61 14 80 www.detektor.no – Tlf.: 64 94 30 70 [email protected] – www.finisterra.no Fatpumper, doseringspumper, membran- Metalldetektorer, lekkasjesøkere & led- KLARO RENSEANLEGG NORGE AS pumper, instrumenter, dyser. ningssøkere Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: [email protected] • www.rensing.no METALLSØKER-IMPORT Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 GOODTECH PRODUCTS AS www.metallsoker.no Tel: 69 88 06 79 Renseanlegg 5 – 1000 PE Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Klaro Renseanlegg Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 Norges Rimeligste «KUMLOKKSØKERE» www.goodtechproducts.no Størst Utvalg – Lavest Pris ODIN MASKIN AS Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Miljøvern og rehab. Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Xylem Water Solutions Norge AS Markedsleder i Norge på olje-og fettut- Stålfjæra 14 – 0975 Oslo TT-Teknikk AS skillere med 35 års erfaring ! tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 Tel.: 02490 Norske produkter tilpasset strenge nor- E-post: [email protected] Rørfornying – Rørinspeksjon – ske rensekrav ! www.xyleminc.com/no Høytrykkspyling – Miljøsanering. Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no NS 60 Rehab av vannforsyn., avløp og VVS Miljøteknologi maskiner TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 Båsum Boring AS E-post: [email protected] Slettmoen ind.omr. – 3535 Krøderen LIER TRAKTOR A/S Internett: www.tess.no Tel: 32 14 78 20 • Fax:32 14 79 70 Postboks 4020 Gulskogen, 3005 Dram- [email protected] • www.basum.no men UTBLOKKING / INNTREKKING AV NYE RØR Tlf. 32 21 81 81 – Fax. 32 21 81 80 VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS uten graving www.lier-traktor.no – [email protected] Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 HORDALAND AQUATECNIC A/S Antonio Carraro/Nimos redskapsbærere [email protected] – www.vpi.no 5640 Eikelandsosen Komposteringsmaskiner – snøredskaper Tlf. 56 58 08 80 • Fax 56 58 11 11 Plenredskaper – Feiemaskiner – Nordens ledende produsent av www.no-dig.no Magnetizer glassfibertanker (GRP) til kommunale [email protected] Miljømagneter anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe Sentralgodkjent rørteknisk entreprenør. Utblokking/ inntrekking av vannledninger. TT-Teknikk AS Rørfornying med BEROLINA liner. Tel.: 02490 Medlem SSTT. Rørfornying – Rørinspeksjon – Park og idrett Høytrykkspyling – Miljøsanering. OLIMB rørfornying AS Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no www.olimb.no Sigurd stave maskin AS Tlf. 69 28 17 00 Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo Olje/fettutskillere e-post: [email protected] PIPELIFE NORGE AS www.stavemaskin.com 6650 Surnadal Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 ACO Nordic AS www.pipelife.no Eternitveien 30, 3470 Slemmestad ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- Tlf.: 66 98 74 50 Fax: 66 98 74 51 pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, www.acodrain.no FALKÖPING sand- og saltspredere, SO- SINTERCO A/S E-post: [email protected] BERNHEIMER feievalser, Boks 1054 Østre Halsen, 3253 Larvik MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY Tlf. 33 15 65 20 – Fax 33 15 65 21 • ACO oljeutskillere, en komplett serie av trevirkekuttere, GS småmaskiner utskillere, størrelser for ethvert behov Epoxybelegg på gamle (brukte) og nye • ACO fettutskillere, bredt utvalg både for rørdeler bakke- og frittstående installering. [email protected] – www.sinterco.no
Kommunalteknikk nr. 10-2013 49 leverandørguide
TT-Teknikk AS TESS AS PÖYRY INDUSTRY AS Tel.: 02490 Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Rørfornying – Rørinspeksjon – E-post: [email protected] Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no Høytrykkspyling – Miljøsanering. Internett: www.tess.no E-post: [email protected] Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Rådgiv. ingeniører og arkitekter Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Rørpressing Komm. og Industr. Avløpsvann, ASPLAN VIAK AS Biogass, 3D mod. av vannsystemer. Postboks 24, 1300 Sandvika BRØDRENE MYHRE AS www.asplanviak.no Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Rambøll Norge AS Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, Engebrets vei 5, 0213 Oslo www.brdmyhre.no veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, 24 kontorsteder spred over hele Norge. Holland boring AS Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning www.holland-nodig.no Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, innen hele verdikjeden, fra planlegging Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk OLIMB anlegg AS • Landskapsarkitektur www.olimb.no • Trafikk • Samferdsel Tlf. 69 28 17 00 AQUATEAM COWI AS • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo • VVS • Elektro • Bygg og design Tlf. 22 35 81 00 – Fax 22 35 81 10 • Geoteknikk og ingeniørgeologi Rør og rørkoblinger www.aquateam.no • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Spesialfirma innen vannbehandling, EGEPLAST NORDIC AS avløpsrensing, behandling av slam og SAFE CONTROL AS Asdalstrand 171 • 3960 Stathelle våtorganisk avfall. N-4993 Sundebru Tel.: 35 96 7210 • Fax.: 35 96 63 37 Tlf 417 24 000 www.egeplast.no [email protected] – www.safecontrol.no COWI Bruer og kaier: Tlf 02694 – www.cowi.no Tilstandskontroller/ Encono Ltd Bruksklasseberegninger/ Postboks 146 – 3054 Krokstadelva En komplett, tverrfaglig leverandør! Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ Tlf: 913 53 850 og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, Prosjektbistand [email protected] veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, www.encono.no Byggerier, Industri og Energi Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt Kontorer i hele landet. SWECO NORGE AS PE gassrør og korrugerte PE drensrør. www.sweco.no [email protected] Fornebuveien 11, 1327 Lysaker DHI AS Tlf.: 67 12 80 00 ISOTERM AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 73 54 03 64 – Fax 73 54 02 01 tverrfaglig rådgivning i alle faser innen Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 www.dhi.no – www.dhigroup.com vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, [email protected] – www.isoterm.no Kontor i Trondheim og Drammen miljø, hydrologi, vassdrag, plan, land- Spesialfirma innen modellering av skap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, Isoterm produserer og leverer preiso- vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og havområder, Hydrologisk, hydrau- geologi, anleggsteknikk, forurenset og Industrianlegg lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, modellering. Tiltaksanalyser bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, PIPELIFE NORGE AS prosjektledelse og byggeledelse. 6650 Surnadal INGENIØRTJENESTEN AS Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 Risør Næringpark, 4994 Aukland www.pipelife.no E-post: [email protected] – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Sand/saltspredere, feiemask., Vann og avløp RAUFOSS Water & Gas AS Søknad Kant-/gressklippere, brøyteutstyr Boks 143, 2831 Raufoss Prosjektering Tlf. 61 15 27 00 – Fax 61 15 20 62 www.isiflo.com – [email protected] Hjellnes Consult as C. grindvold Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Produsent av ISIFLo messingkoblinger for Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 alle typer rør, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO www.hjellnesconsult.no www.grindvold.no anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Ballorex, Broen Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, Boss, Tectite, VSH pressfittings, Henco og areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, Electrofusion utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.
50 Kommunalteknikk nr. 10-2013 leverandørguide
MATECH AS Styrt boring Goodtech Environmen AS Postboks 603, 3412 Lierstrandaa Tlf.:+4763866460 – Fax.: +4763866461 Tlf.: 32 84 22 10 – Fax 32 84 22 14 E-post: [email protected] ww w.matech.as – [email protected] Holland boring AS Web: www.goodtech.no www.brock-kehrtechnik.de Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no Ledende i Norge på minirenseanlegg (Tilfredsstiller NS EN-12566-3), kom- SIGURD STAVE MASKIN AS KARLSEN ANLEGG AS munale renseanlegg og natur-/filter Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 baserte renseløsninger iht tilhørende VA e-post: [email protected] www.karlsenanlegg.no – miljøblad www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 OLIMB anlegg AS • Biovac® biologiske avløpsrenseanlegg www.olimb.no (5-10.000 pe) ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- Tlf. 69 28 17 00 • Naturbaserte avløpsrenseanlegg (HACO) pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, • Konsulenttjenester for utarbeidelse av FALKÖPING sand- og saltspredere, avløpsplaner for utbyggere og kom- SOBERNHEIMER feievalser, Tilfluktsrom muner MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY • Membranrensing av drikkevann trevirkekuttere, GS småmaskiner • UV aggregat for avløp og drikkevann A/S NORFO • Forbehandling og slambehandling Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Veim a.s Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier www.norfo.no – e-post: [email protected] HOH Water Technology Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 Birger Christensen AS E-post: [email protected] • Kunnskapen om rent vann Web: www.veimas.no Vannbehandling www.hoh.no [email protected] Feiemaskiner. Salt-/sandspredere • UV-anlegg • Autmatsiler • Sjøvanns RO ALFSEN OG GUNDERSON AS • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo • Svømmebasseng • Montering • Service Skrape- og avlastningsmatter Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – [email protected] HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Stavanger Gummi-Industri AS • Automatsiler Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 • Aktiv kullfilter www.hydro-elektrik.no e-post: [email protected] • Membranfilter webadr.: www.rubberstyle.com • Avherdingsfilter Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon • UV-aggregater og Biofiltrering. Total leverandør av matter • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk noka as Slambehandling • Roto Sieve siler Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark • Slamvarmevekslere 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 JOTNE HOLLUNG AS [email protected] – www.noka.com Haldenveien 6 – 1630 Gamle Fredrikstad Axflow AS Tlf. 69 35 20 20 – Fax 69 35 20 21 Lilleakervn 10, 0283 Oslo Krystallklart vann siden 1973 [email protected] – www.hollung.jotne.com Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: [email protected] Leverandør av maskiner og utrustning for www.axflow.no STERNER AQUATECH AS vann- og avløpsrensing, slambehandling PB 3534, 1402 SKI og avvanning E-post: [email protected] BIM NORWAY AS Web: www.sterneraqua.no Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf: 64 85 94 20 – Fax: 64 85 94 10 KROHNE INSTRUMENTATION Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 [email protected] WEDECO UV-anlegg, AquaZone Ozon/bio- E-post: [email protected] www.bimkemi.com filter, Hydrotech filtrering, Azud trykkfiltre- www.krohne.no Vannglass ring, Avløpsrensing/Primærrensing. Nijhus avløpsbehandling/biogass, biologiske Ditt måletekniske kompetansesenter. renseanlegg, flotasjonsanlegg, CO2 lufting Komplette løsninger innen instrumentering NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Drengsrudbekken 31, 1383 Asker Tlf.:66 75 21 00 • Fax.: 66 75 21 11 STH ENGINEERING AS Slanger og armatur E-post: [email protected] – et spesialfirma for vannbehandling i www.nordicwater.com Alfsen og Gunderson gruppen. Pb. 6073, 7434 Trondheim TESS AS Rensing av drikkevann (DynaSand), Tlf. 73 96 9 900, Grønt nummer 800 83 777 mekanisk og biologisk sluttpolering av www.sth.no – [email protected] Fax: 32 84 40 01 avløpsvann, slambehandling, partikkel og E-post: [email protected] væskeseparasjon for kommuner og industri. Prosessløsninger for vannbehandling i 25 år. Internett: www.tess.no Din naturlige servicepartner
Kommunalteknikk nr. 10-2013 51 leverandørguide
Xylem Water Solutions Norge AS BÅSUM BORING A/S RAUFOSS Water & Gas AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo 3535 Krøderen Boks 143, 2831 Raufoss tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 Tlf. 32 14 78 20 – Fax 32 14 79 70 Tlf. 61 15 27 00 – Fax 61 15 20 62 Avd. Trøndelag, www.isiflo.com – [email protected] Epost: [email protected] Tlf. 72 86 75 50 – Fax. 72 86 75 51 www.ittnorge.no E-post: [email protected] www.basum.no Produsent av ISIFLO messingkoblinger og ISIFLO Flexi Adapter for alle typer rør, • Energibrønner for varmepumper ISIFLO Sprint – vår nye serie av kompositt • Grunnvannsbrønner innstikkskoblinger, ISIFLO Gjengefit- Yara Norge AS • Horisontale hull for legging av rør etc. tings, ISIFLO Anboringssystem og ISIFLO Bygdøy alle 2, 0202 Oslo Duktilgods. Tel.: 90899320 Leverandør av Ballofix, Pipefix, Ballorex, e-post: [email protected] DANTHERM AIR HANDLING AS Broen Boss, Tectite, VSH pressfittings og www.yara.no Tlf.: 33 35 16 00 Henco. [email protected] Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon www.datherm.com Marmor – for korrosjonsbeskyttelse Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner GC RIEBER SALT AS Polymer – vann- og slambehandling Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Encono Ltd Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 Postboks 146 – 3054 Krokstadelva www.norsal.no – [email protected] Vannforsyning, avløp og VVS Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 Norsal – Totalleverandør av salt [email protected] AHLSELL NORGE AS www.encono.no Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger PAM NORGE Tlf.: 51 81 85 00 Saint-Gobain Byggevarer as www.ahlsell.no ISOTERM AS Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tel.: 23 17 58 60 Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 [email protected] APS NORWAY AS [email protected] – www.isoterm.no www.pamline.no Postboks 2059, 3202 Sandefjord Isoterm produserer og leverer preiso- Tlf. 99 11 35 00 – Fax 33 44 92 00 lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA Duktile rørsystemer, reguleringsventiler og www.aps-sales.no og Industrianlegg luftventiler saint-gobain for vannforsyning og avløp. Trykkrør til småkraftutbygging. Leverandør av rørsystemer innenfor vann, KAESER Kompressorer AS avløp, kraftverk og industri. 1540 Vestby – Tlf. 64 98 34 00 SALSNES FILTER AS [email protected] – www.kaeser.com Postboks 279, 7801 Namsos Stempelkompressorer • Skruekompres- Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 sorer • Etterbehandling • Blåsere • www.salsnes-filter.no AVK NORGE AS Vakuum [email protected] Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg www.avk.no – E-mail: [email protected] KEMIRA CHEMICALS AS – slambehandling Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Epost: [email protected] Leverandør av ventiler og rørfittings til Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 vann, avløp, kraftverk og industri. www.kemira.no • [email protected] SIGURD SØRUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika KONGSBERG ESCO AS Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 BRIMER KVAMSØY AS Gml. Gomsrudvei 40, 3602 Kongsberg www.sigum.no N-6067 Kvamsøy Tlf. 926 45 700 – Fax 32 73 29 99 Tel.: +47 700 15 500 www.esco.no • [email protected] Fax: +47 700 15 501 VA-Tek A/S [email protected] – www.brimer.no Ventiler, rørdeler, brannarmatur, lek- Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon kasjesøk Tlf. 47 47 99 50 – Fax 51 42 71 49 Brimer – mulighetenes tanksystem www.va-tek.no VA – OPPDRETT – FOREDLING – INDUSTRI – OFFSHORE – NÆRINGSMIDDEL – MILJØ NESSCO AS Tanker og ventilhus i prefabrikert betong – ENERGI P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO for høydebasseng, avløpsbasseng, etc. Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • [email protected] VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS BRUNATA AS Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum Haugan Nord, 3158 Andebu Åsveien 3 – 1400 Ski og service. Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 [email protected] – www.vpi.no [email protected] – www.brunata.no PIPELIFE NORGE AS Nordens ledende produsent av Fjernavlesning, vann- og energimålere 6650 Surnadal glassfibertanker (GRP) til kommunale Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 anlegg, industri, fritid og vann og avløp. www.pipelife.no Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe
52 Kommunalteknikk nr. 10-2013 leverandørguide
WAVIN GC RIEBER SALT AS Tlf.: 64 83 67 50 – Fax: 63 87 25 90 Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Oslo – Bergen – Ålesund – Bilvekter, båndvekter, Tlf 22 30 92 00 – Trondheim – Hammerfest hjullastervekter,veieceller, programvare Teknisk service: 22 30 92 50 Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 m.m. Totalleverandør av vekter og veie Faks 23 50 28 91 www.norsal.no – [email protected] systemer [email protected], www.wavin.no Norsal – Totalleverandør av salt SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 Xylem Water Solutions Norge AS E-post:[email protected] Stålfjæra 14 – 0975 Oslo KROHNE INSTRUMENTATION www.scanvaegt.no tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: [email protected] E-post: [email protected] www.xyleminc.com/no www.krohne.no Verne- og redningsutstyr Ditt måletekniske kompetansesenter. Vanntetting Komplette løsninger innen instrumentering TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 gulv og tak a.s SAFE CONTROL AS E-post: [email protected] Solbergveien 5, 4050 Sola N-4993 Sundebru Internett: www.tess.no Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 Tlf 417 24 000 E-mail: [email protected] [email protected] – www.safecontrol.no www.gulvogtak.no Vær-/nedbørstasjoner Bruer og kaier: Distributør av THORO systemet. Tetting av Tilstandskontroller/ direkte vannlekkasjer i betong og mur. Bruksklasseberegninger/ ITAS-Instrumenttjenesten AS Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 Veger, gater, trafikk og parkering Prosjektbistand [email protected] – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger. Grontmij Pavement Consultants AS SALTIMPORT AS Trudvangveien 67, 3117 Tønsberg P.b 760, 5807 Bergen Tlf: 22 20 70 66 Sandvika – Bergen – Ålesund – Obsima Technology AS [email protected] Trondheim Tel.: 63 93 81 81 www.grontmij.no Tlf. 55 33 24 00 – Fax 55 33 24 44 E-post: [email protected] www.salt.no – [email protected] www.obsima.no Vi oppmåler veinett, skaderegisterer Meteorologiske instrumenter, nedbør, veier og beregner det optimale vedlike- barometri, temperatur, luftfuktighet, holdet. Vi måler bæreevnen og tar bilder TOTALLEVERANDØRVekter og veiesystemer AV SALT vindstyrke og retning av veiene. Alle veidata samles i RoSy, vår intelligente vei-database. Vi har moduler for gravemeldinger, feilmeldinger, rode- SCALEIT AS planlegging og oppgaver og alt kan kart Vestvollvn 30B – 2019 Skedsmokorset legges. Vi har mer enn 25 års erfaring. E-post:[email protected] www.scaleit.no KURS & KONFERANSER Dato Kursnavn Sted
NOVEMBER 27.-28.11. Byggherrens prosjektstyring – med fokus på Oslo økonomi, kvalitet og fremdriftsstyring (Modul 2)
DESEMBER 04.12 NKF Trøndelag inviterer til vegkurs Trondheim
FEBRUAR 2014 03.-04.02 Plan- og byggesak – Tromsøkonferansen 2014 Tromsø 12.-13.02 Boliger for fremtiden Gardermoen
MAI 2014 20.-22.05 Kommunevegdagene Voss
JUNI 2014 02.-04.06 Kommunaltekniske fagdager 2014 Bergen Meld din interesse på www.kommunalteknikk.no
På forespørsel IK-Bygg innføringskurs
Kommunalteknikk nr. 10-2013 53 Brutt vannspeil 20 ÅR MFT MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Miljø- og Fluidteknikk AS 2012 Tilbakestrømingsbeskytter 1992 Sivilingeniør Lars Aaby Sivilingeniør Lars Aaby Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer FluidWing enn 40 miloner driftstimer Best tilgjengelig teknologi i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.
Radonett AirGap Ikke finnes i 5 modeller. behov for trykk- Radonett AirGap tank! + innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø + Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil. + Driftsikker og rask og enkel installasjon + Typegodkende i hht NS-EN 1717 + Mykstart eller frekvensregulert + Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil + Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m3/h 5 forskjellige modeller Terskelprofil for regnvannsoverløp – nøyaktig registrering av overløpsvann Tlf: 55 36 58 55 Tlf: +46 248 107 00 [email protected] – www.froster.no [email protected] – www.radonett.se www.mft.no [email protected] tlf: 66 84 88 44
Plan- og byggesak Tromsøkonferansen 2014 3.- 4. februar
Kom til Tromsø og opplev fellesskap og faglig miljø sammen med kommunekollegaer fra hele Norge! Kanskje får vi også oppleve NORDLYSET NKF byggesak feier 20år i 2014 og det må vi feire!
4 parallelle seksjoner Kurs i effektiv byggesaksbehandling Innføring i byggesaksbehandling Innføring i plansaksbehandling Planseksjon
Tid: 3.- 4. februar 2014 på Rica Ishavshotell TROMSØ
Meld din forhåndsinteresse: www.kommunalteknikk.no [email protected] Tlf.: 22 04 81 40
Norsk Kommunalteknisk Forening - Borggata 1, 0650 Oslo - kommunalteknikk.no
54 Kommunalteknikk nr. 11-2013 For korrosjonskontroll og stabilisering Vannglass av drikkevannsledninger
Prisgaranti For korrosjonskontroll og stabilisering av Vannglass 220 anlegg for produksjon av drikkevann
Etter Prisgarantistarten for vannglass 10 år , fårsiden du et har tilbud 160 med smartelavere pris kommuner på 10 år tatt i vannglassbruk vannglass enn nåværende til drikkevannsbehandling pris fra BIM Norway AS i Drammen, så betaler vi mellomlegget så lenge du kjøper av oss.
Utvikling siste 10 år Det var 3 fabrikker for vannglass I Norge i 2002 , og nå er det bare igjen BIM Norway som fortsatt produserer vannglass.
Tilbydere/agenter Drikkevann er kanskjeDet er tre tilbydere det av vannglass i Norge, viktigste næringsmiddelto via agenter for utenlandskevi har. produsenter Framtidsutsikter Det er dere kunder som avgjør framtiden Ta deg 5 minuttertil den og siste lesprodusenten teksten av vannglass i Norge. Vi på vår side skal møte alle priser fra agentene i Norge , slik at de økonomiske i denne brosjyrenforhold for blir ålike seenten omdere kjøper av oss eller agentene. Hvis BIM Norway faller ut av dette du gjør nok for åmarkedet sikre er sistegod garantist for konkurranse- dyktige priser borte. kvalitet av drikkevannMiljø/utslipp til lave En stor utfordring for oss alle er å holde utslippet av klimagasser lavest mulig. Det kostnader for kommunenbetyr at vi må prøve ogå skape så kort vei som mulig mellom produsent og kunde. Ved vår forbrukerene. produksjon i Drammen sparer vi miljøet betydelig ved korte frakter.
Hva har de smarte BIM Norway AS , Nedre Eiker vei 37 c 3045 Drammen kommuneneTlf : oppdaget?32265270 E-Mail : [email protected]
BIM-annonse.indd 1 07.11.13 15:46
BIM Krystal AS, Postboks 12, Bragernes, 3001 Drammen Tel 32 26 52 70, Fax 32 26 52 90 E-post: [email protected] – www.bimkemi.com Returadresse: Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 – 0650 Oslo
Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie. www.consilio.no
Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små. Flowtite GRP-rør – et valg for generasjoner
APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · [email protected] · www.aps-sales.no Et selskap i Group