1916) 1960, P. 188

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1916) 1960, P. 188 A GEOLOGICAL TRAVERSE ACROSS THE PYROXENE-GRANULITES OF JOTUNHEIMEN IN THE NORWEGIAN CALEDONIDES M. HUGH BATTEY & WILLIAM D. McRITCHIE Battey, M. H. & McRitchie, W. D.: A geological traverse across the pyroxene­ granulites of Jotunheimen in the Norwegian Caledonides. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 53, pp. 237-265. Oslo 1973. Rocks of the Jotun stem between Tyin and Boverdalen fall into two groups: (a) peripheral gabbros, and granitic rocks of amphibolite facies metamor­ phism, sometimes retaining igneous textures and (b) a core of ultramafic rocks and pyroxene-gneisses of pyroxene-granulite metamorphism. The core is coextensive with the deep, dense root of the Caledonides on the geophysical model, the peripheral group with a widely-extending shallower sheet. The structure of the two groups is described. In the light of recent work on the surrounding Eocambrian, it is proposed that the peripheral group was in part emplaced magmatically at high level, eroded and unconformably covered by Eocambrian sparagmite, whilst the core rocks were metamorphosed at pressures > 4kb and tectonically elevated from a root in the Faltungsgraben during the Caledonian orogeny. M. H. Battey, Geology Department, University of Newcastle upon Tyne, Newcastle upon Tyne, NEJ 7RU, England. W. D. McRitchie, Department of Mines & Natura/ Resources, Mines Branch, Geological Division, 901 Norquay Building, 401 York Avenue, Winnipeg l, Manitoba, Canada. The principal outcrop of rocks of the Jotun stem of Goldschmidt (1916) forms a north-easterly extending belt 170 km lang, and between 50 and 80 km wide, near the south-eastem border of the Norwegian Caledonides (Fig. 1). The north-western margin of the Jotun tract is fairly straight, but the south-eastern border is sinuous, with extensive lobes and outliers. The rocks included in the Jotun stem are ultrabasic to acid gneisses of the pyroxene-granulite facies of metamorphism, anorthosites, and various gab­ broic and granitic bodies of more obviously intrusive aspect. The Jotun stem rocks, as a whole, show overthrust relationships to the surrounding metasediments, with extensive mylonitic border zones. They have lang been regarded as a far-travelled sheet, overthrust south-eastwards from an unexposed root zone to the north-west (Holtedahl 1960, p. 188). Gravity surveys (Smithson 1964, Smithson & Ramberg 1970) have more recently shown, however, that the dense Jotun rocks probably extend to a depth of 6 to 13 km below the axial region of the main outcrop. Though there is a considerable amount of data available on the geological structure around the borders of the area of Jotun rocks, little geological work has been done in the interior of this tract. The present contribution presents information on a transect across the main outcrop, from the lake Tyin in the south to upper Boverdalen and Leirdalen in the north (Figs. l 238 M. H. BA TIEY & W. D. McRITCHIE Fig. l. Southern Norway, showing the main outcrop of Jotun stem rocks (diagonal lines) and the area mapped (black). � ,.. � u � ....... " / o\; - - u, ... F "' E � � /\ Q t (� � t ./o ;l ..... 1<:> "' t " (., /'<- t l"' � � ,....(_,,.. t / � �f ..... « o � and 2). It is intended as a preliminary to an account of the petrology of the pyroxene-granulite facies rocks. Structural elements For descriptive purposes the area may be divided into two parts, the region north of the Tyin-Gjende Fault (Fig. 3), largely made of pyroxene-granulite facies rocks, and that to the south, where the rocks belong to the epidote­ amphibolite facies. The structural elements will be described in the follow­ ing order: Faults of the northern (pyroxene-gneiss) area. Thrust sheets south of the Tyin-Gjende Fault. Layered structures north of the Tyin-Gjende Fault. FAULTS OF THE NORTHERN (PYROXENE-GNEISS) AREA The faults of the northern area are shown in Fig. 3. The principal faults and some of the subsidiary faults have been located, in part at least, on the GEOLOGICAL TRA VERSE A CROSS JOTUNHEIMEN 239 2. 45 30 W.Oslo 15 61.40'N Fannoråken . 61.30 N sl Skag!'stolst� 5 o 5 10km. Fig. 2. General topography of the area studied. ground. Many of the subsidiary faults, however, have been plotted from features visible on air photos. Tyin-Gjende Fault This fault extends from Breikvamsnosi, N. of the lake Tyin, east-north­ eastwards to the western end of the lake Gjende (Battey 1965). (Fig. 2 240 M. H. BA TIEY & W. D. McRITCHIE 2" 45 2 30' W.Oslo 2" 15 FAULT PATTERN 32" Principol faults, with dip � Subsidiary faults -·-·­ Shear zanes N.E. of Tyin � 61"40'N 1"30'N 61"20'N 5 o 5 lO km. Fig. 3. The fault pattern. shows most of the place-names used in the text.) Its line is clearly marked by a topographic feature along most of its length, and the trend of the out­ crop across the valley Mjolkedola (Fig. 3), as well as featuring on the east face of Breikvamsnosi (Fig. 4), suggest a dip of about 45° to 50° to the NNW. Where the fault crosses the Mjolkedola, its plane dips NNW at 40°, and mylonite layers here, and to the south-west, dip N or NW at angles of GEOLOGICAL TRAVERSE ACROSS JOTUNHEIMEN 241 .. --- __, ---. - --- Fig. 4. Breikvamsnosi, looking eastwards, showing the featuring produced by the northward dip of the Tyin-Gjende Fault and associated shear-planes. The lower ground to the left is underlain by arkose (sparagmite). 20° to 50°. North of Geitho, halfway between Mjolkedola and Gjende, mylonites dip 30° to 40° to NW. On the air photos this fault appears to continue west-south-westwards from Breikvamsnosi for a further 8 km; but this extension has not been followed on the ground. Over the length from Mjolkedola to Gjende, the Tyin-Gjende Fault sepa­ rates gabbro with relict igneous texture to the south, from a belt, up to l Yz km wide, of variable rocks, collectively called feldspathic crush-rock, to the north (Fig. 5). These crush-rocks are pink-coloured, quartzo-feldspathic types, with epidote and chlorite as dark minerals, and they enclose and form veinlets in fragments of pyroxene-gneiss and gabbro. They have crystallized under epidote-amphibolite facies conditions, and represent an episode of retrograde metamorphism, and possibly of acid intrusion, later than the rocks on either side of them. The feldspathic crush-rock is followed north­ ward by a large area of pyroxene-granulite facies rocks. It is noteworthy that the line of the Tyin-Gjende Fault is closely followed by the -50 mgal contour on the Bouguer anomaly map (Smithson 1964) and lies at the lip where the lower surface of the Jotun rocks plunges down towards its deep root on the geophysical model. This suggests that the Tyin­ Gjende Fault may be a feature of major importance in defining the form of the hidden part of the pyroxene-gneiss massif. Utladalen Fault This fault extends from the western edge of the glacier Smorstabbreen, east of the upper part of the river Bovra, on a bearing of about 200° along the 242 M. H. BA TIEY & W. D. McRITCHIE 2 45' 2• 30' W. Oslo LITHOLOGICAL FACIES Arkose (Sporagmite) CJ Marginal gabbro with [Y;?J relict igneoustex ture UL:.!.J 61.40' Sheared gabbro k- :-d , -:·... , - . 61.30'N 61.20'N Feldspothic cr ush-rock and E=:=J Retrograded pyroxene gneisses � U\tramafic bodies (black) in r7:'] 5 o 5 lO km. pyroxene gneisses (blank) � Fig. 5. Distribution of lithological facies. eastem side of vetle Utladalen, and then along Utladalen at least as far as Hjelledalen. In the north it separates an area of gabbroic rocks in the upper reaches of the Bovra, that in part retain their original igneous texture, from pyroxene-gneisses that build Loftet and Smorstabbtindane (Fig. 5). Along its course is a zone of intense disturbance, accompanied by the emplacement of pink, feldspathic fault-rock, with feldspar porphyroblasts sometimes pro- GEOLOGICAL TRA VERSE ACROSS JOTUNHEIMEN 243 ducing augen-structure. It thus shows marked similarities, overall, to the Tyin-Gjende Fault in the south. The gabbros with relict igneous texture east of the Bovra, between the river and the Utladalen Fault, pass, west of the Bovra, into a tract of highly-sheared, aften amphibolised gabbro-type rocks on Rundhaugen. These sheared rocks show analogies with the highly-sheared epidote-amphibolite facies rocks south of the Tyin-Gjende Fault. This em­ phasises the symmetrical arrangement of zones either side of the pyroxene­ gneiss core. Followed south into vetle Utladalen, the disturbance caused by the fault continues, with augen-gneiss on Fugleberg and conspicuous masses of feld­ spathic rock along the Utla. From here to the junction of vetle Utladalen and store Utladalen the fault has not been followed on the ground, but the air photos show it clearly marked by an erosional trench across the south-west spur of Hillerho, just north of store Utladalen. From this point it has been traced on the ground, as a zone of intensely-sheared amphibolic rocks with slickensides and great contortion, through the western tip of Skogadalsnosi to Uradalen. Thence its trace on the air photos continues on a bearing of 200°, to cross the Utla 1 km above the Midtmaradalen confluence. It crosses back again 1 km above Vetti. The dip, calculated from the swing of its outcrop between these two crossings of the Utla, is 32° to ESE. Along the section from store Utladalen to Uradalen, the pink feldspathic rock seen in the upper reaches of the Bovra is not prominent. Little is known of the rocks west of the Utla, but examination of Goldschmidt's thin sections of rocks from Hurrungane sug­ gests that, in the middle reaches of the Utla, the pyroxene-gneisses on either side of the fault are essentially similar.
Recommended publications
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
    [Show full text]
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge
    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • 190 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    190 buss rutetabell & linjekart 190 Sogndal-Lom Vis I Nettsidemodus 190 buss Linjen Sogndal-Lom har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun-Gaupne-Sogndal 17:00 2 Gaupne Fortun Lom 08:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 190 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 190 buss ankommer. Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal 190 buss Rutetabell 93 stopp Fortun-Gaupne-Sogndal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 17:00 tirsdag 17:00 Lom Sognefjellsvegen 17, Norway onsdag 17:00 Lom Camping torsdag 17:00 Sognefjellsvegen 32, Norway fredag 17:00 Husom lørdag 17:00 Oƒgsbø søndag 17:00 Nørjordet Sognefjellsvegen 428, Norway Vågåsar 190 buss Info Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal Vågåsarøygarden Stopp: 93 Reisevarighet: 198 min Løkøye Linjeoppsummering: Lom, Lom Camping, Husom, Oƒgsbø, Nørjordet, Vågåsar, Vågåsarøygarden, Flå Løkøye, Flå, Brekkøye, Roberg, Sulheim, Røysheim, Vollakvee, Galdesand, Juvstad, Leira Bru, Brenna, Brekkøye Elvesæter, Leirdalen Bru, Liasanden, Leirvassbukrysset, Jotunheimen Fjellstue, Rustadseter, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, Roberg Sognefjellet Fylkesgrensa, Herva Kryss, Turtagrø, Opptun, Berge, Fortun Kryss, Fortun Bensin, Sulheim Vassbakken, Skjolden, Hauge, Fjøsne, Havhellen, Havhellen Ytre, Ottumsnes, Kvalsvik, Solstrand, Røysheim Luster Oppvekstsenter, Luster, Døsen, Luster Sognefjellsvegen 1526, Norway Banken, Smia, Fuhrneset, Markstein, Myrane Badeplass, Askane, Flahammar, Fagernes, Vollakvee Høyheimsvik Gartnerhallen, Uri, Høyheimsvik, Nes Sognefjellsvegen 1806, Norway Indre,
    [Show full text]
  • 2019-06-07 Gjende
    Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.
    [Show full text]
  • Sundheimselva Kraftverk, Vestre Slidre, Oppland
    SUNDHEIMSELVA KRAFTVERK, VESTRE SLIDRE, OPPLAND . EN VURDERING AV DE FISKERI- BIOLOGISKE FORHOLD OG VIRKNINGER PA FISK OG NÆRINGSDYR I BERØRTE INNSJØER OG ELVESTREKNINGER. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med Vestfold Kraftselskaps planer om en utbygging av Sundheimselva i Vestre Slidre, Oppland, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske engasjert til å foreta de fiskebiologiske undersØkelsene. Planene berØrer direkte to innsjøer, SØndre Syndin og Vasetvatn. I tillegg berØres en del elve- og bekkestrekninger gjennom overfØringer. I tillegg til de overfornevnte innsjØer er det foretatt innsamlinger også fra Midtre Syndin. Denne rapporten omhandler fisk og bunndyr. UndersØkelsene skal dokumentere innsjØens fiskebiologiske status, forhold for bunndyr og de fiskerimessige brukerinteresser i området. Videre skal det gis en vurdering av den virkning de aktuelle inngrep kan få på bunndyr og fisk. Feltarbeidet er utfØrt i 1982 i periodene 19.- 19.juni og 31. august - 5.september. Ut over laboratoriets faste personale deltok Jan Heggenes, Finn LØvhØiden og BjØrn Valseng på felt- arbeidet. Videre har Jan Heggenes og Frode Kroglund vært be- hjelpelig under bearbeidelse av materialet. Opplegget for undersØkelsene har forgått i sammarbeid med 1. amanuensis Gunnar Halvorsen (Kontaktutvalget) som takkes for godt samarbeid. Det rettes en takk til alle de lokalkjente per- soner som har gitt faglige opplysninger til undersØkelsen og som har vært hjelpsomme i forbindelse med gjennomfØringen av feltarbeidet. Jeg vil spesielt nevne Øyvind
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • Besøksstrategi for Jotunheimen Nasjonalpark Og Utladalen Landskapsvernområde 2013-2017
    Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde 2013-2017 ”En viktig del av varumärkesutvecklingen av Sveriges nationalparker är att välja väg och prioritera”. Statens Naturvårsdverk Forord Dette dokumentet første utgave av besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Strategien er utarbeidet som en del av ”Bruk-vern”-prosjektet hos Fylkesmannen i Oppland. Dette er et tre-årig prosjekt fra 2009-2011, som har vært støttet økonomisk av Direktoratet for naturforvaltning og Landbruks- og matdepartementet. Styringsgruppa for bruk-vernprosjektet er ledet av fylkesmann Kristin Hille Valla, mens Marit Vorkinn har vært prosjektleder. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og SNO Jotunheimen. Tom Dybwad – FMSF, Rigmor Solem – SNO Jotunheimen, Mai Bakken – Norsk Fjellmuseum og Harald Klæbo – FMOP, har bidratt med gode kommentarer og endringsforslag underveis i arbeidet med strategien. Rigmor Solem har også hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av brukerundersøkelsene i felt. En stor takk til alle! Sluttfasen av arbeidet med strategien har sammenfalt med at lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene er opprettet, dvs. at forvaltningsmyndigheten for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde er overført fra Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Oppland til Nasjonalparkstyre for Jotunheimen og Utladalen. For å få til en mest mulig smidig overgang av forvaltningsmyndighet når det gjelder besøksstrategien, ble strategien sendt på høring fra de to Fylkesmennene. Dette skjedde i forståelse med det nye Nasjonalparkstyret (konstituert 23. mars 2012). Innkomne høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av nasjonalparkforvalterne som danner sekretariatet for nasjonalparkstyret, og behandling og vedtak av strategien skjedde på møte i nasjonalparkstyret 7. november 2012. Høringsdokumentet er nå oppdatert, i tråd med de føringene som framgår av sak 25/2012 i Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen.
    [Show full text]
  • Brosjyren Kan Også Leses Som PDF
    JOTUNHEIMEN for dine føtter 2021 TURER FOR NOEN OG ENHVER Vi tar deg med dit de virkelige opplevelsene er. 1 Fjellstøvel Betyr en lettere fjelltur, 2-4 timers Familien Grønolen har lagt opp til et turprogram der du får med deg alt fra de høyeste tinder til juvvandring og rømmegrøt på familiens gamle seter ved Vinstervatn. varighet med mindre stigning og lavere Med ankomst på søndag og avreise på fredag blir det rikelig med tid til gode natur- og matopplevelser i Jotunheimen. Du kan også velge et tre dagers opphold med valgfri ankomst. tempo. 2 Fjellstøvler går opp mot Torfinnsdalen og Betyr en lett til middels tur av 2-4 timers UKE 29, 30 OG 31 Onsdag varighet, noen stigninger, ofte noe stein, SYNSHORN OG + over Torfinnsdøla. Videre går ujevne fjellstier. Søndag VIA FERRATA 3-4t vi opp i Svartdalen med Ankomst til en deilig 3-retters Fra Hålistølen ved Bygdin går stiskille mot Svartdalsbandet 3 Fjellstøvler middag med kae og kake. vi oppover mot Synshorn og Leirungsdalen. Denne ruta Betyr en middels lang tur av 4-7 timers Etter middagen samles vi for varighet, 400-700 meter høydeforskjell, 1.464 moh. - litt bratt i er lett, men en klassiker blant ofte noe stein, ujevne seter- og fjellstier. en uformell prat om turene, starten, så vi får fort opp dalrutene i Jotunheimen - med praktiske råd og vink og pulsen. Vi tar også en inneklemt mellom høye og 4 Fjellstøvler svar på ting dere måtte lure pustepause for å se gamle, ville tinder. I Svartdalen går vi Må ansees som en middels til krevende på.
    [Show full text]
  • On Historic Paths Among Wild Reindeer and Alpine Plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park
    DOVRE On historic paths among wild reindeer and alpine plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park A sense of history over the National Park The Dovre National Park consists of plateaus and hiker-friendly, rounded summits that reach 1700 metres. Most of the park is above the tree line. The landscape around the highest peaks has an arctic character with remnants of permafrost. The park boasts numerous alpine plants, both common and rarer ones. The bird life is also varied and rich. The park is part of a larger area where wild reindeer roam. For some years, the reindeer have been used as an environmental indicator of the current state of the Norwegian mountains. ”United and loyal until the mountains of Dovre crumble”, the constitutional assembly at Eidsvoll declared in 1814. The expression alludes to some thing unshakeable, and symbolises unity and concord. Dovre and Dovrefjell holds a key posi- tion as a national rallying point and a mark of ultra-Norwegianism. Several famous poets and musicians, like Henrik Ibsen, Edvard Grieg and Aasmund Olavsson Vinje, have derived inspiration from this area. Henrik Ibsen’s ”Peer Gynt” with Edvard Grieg’s incidental music to the Hall of the Mountain King has made the massif a symbol famed far beyond the boundaries of Norway. Golden plover (PJ) 4° 5° Dovre National Park Dovre National Park Høgstgråhøene (PJ) Hiking (FB) ENJOY THE SCENERY The Pilgrim Trail from the Middle Ages. You need not have a lively imagi- Many people find inspiration from walking along his- nation to feel aware of the numerous travellers who have toric tracks and paths.
    [Show full text]