DOCSLIB.ORG

Fordeling Av Skjønnsmidlar Til Kommunar Etter Ekstra Utgifter Og Smittetal for Covid-19

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fordeling Av Skjønnsmidlar Til Kommunar Etter Ekstra Utgifter Og Smittetal for Covid-19 Vår dato: Vår ref: 10.12.2020 2020/5272 Dykkar dato: Dykkar ref: 20.11.2020 19/41 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Saksbehandlar, innvalstelefon Postboks 8112 Dep Kåre Træen, 5764 3004 0032 OSLO Fordeling av skjønnsmidlar til kommunar etter ekstra utgifter og smittetal for covid-19 Vi viser til dykkar brev av 20. november om fylkesvis fordeling av ekstra skjønnsløyving i nysaldert budsjett. Med grunnlag i kartleggingar av utgifter og tal smitte, har departementet av ei samla løyving på 800 mill. kroner fordelt 133 mill. kroner til Fylkesmannen i Vestland for vidare fordeling til kommunar. Departementet har gjeve følgjande retningslinjer for fordelinga: • Tildelinga av skjønnsmidlane skal vere målretta til kommunar med dei høgste utgiftene per innbyggjar, knytte til smittevern og oppfølging av TISK-strategien, som følgje av utbrot av covid-19. • Fylkesmannens kommunevise fordeling må sendast til departementet innan 11. desember. • Med atterhald om Stortinget sin behandling, vil midlane bli utbetalt i veke 52. For å få eit oppdatert anslag på ekstra utgifter i kommunane til oppfølging av TISK-strategien (testing-isolasjon-smittesporing-karantene), har Fylkesmannen bede kommunane om melde å inn ekstra utgifter sidan førre rapportering, som var per 1. november, og fram til 1. desember. Kommunane har samla rapportert om anslag for ekstra utgifter på 650 mill. kroner per 1. desember. Dette gjeld både ekstra utgifter for oppfølging av TISK-strategien og utgifter knytte til sjølve koronautbrotet. Som vi har omtalt i tidlegare fordelingar av skjønnsmidlar, har nokre av kommunane òg meldt om reduserte/tapte inntekter. Men vi har ikkje inkludert reduserte/tapte inntekter i grunnlaget som er brukt i fordelinga til kommunane. I fordelinga av 133 mill. kroner til kommunane har vi brukt følgjande modell/kriterium: • Folkehelseinstituttet (FHI) sin statistikk for tal smitta personar i november månad (40 prosent) • anslag ekstra utgifter frå siste rapportering frå kommunane og fram til 1. desember (40 prosent) • FHI`s smittetal per 1000 innbyggjar for november (20 prosent) E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 57 64 30 00 [email protected] Njøsavegen 2 Njøsavegen 2, Leikanger www.fylkesmannen.no/vl Sikker melding: 6863 Leikanger Statens hus, Kaigaten 9, Bergen www.fylkesmannen.no/melding Fjellvegen 11, Førde Org.nr. 974 760 665 Side: 2/4 • samla vurdering av sum skjønnsmidlar etter smittetal og innmelde anslag på ekstra utgifter for kvar kommune i heile pandemiperioden (mars – november). For det siste kriteriet betyr det at enkelte kommunar har fått tildelt skjønnsmidlar utover det som er meldt inn av ekstra utgifter for november månad. Dette er også vurdert i samanheng med smittetal for heile perioden. Etter dei nemnde kriteria, har vi ikkje lagt mykje vekt på storleiken av ekstra utgifter per innbyggjar. Med atterhald om at Stortinget i møte 17. desember vedtek å auke nasjonal ramme for skjønnsmidlar med 700 mill. kroner, ber Fylkesmannen om at følgjande fordeling blir utbetalt til kommunane gjennom rammetilskotet: Kommune kroner K-4601 Bergen 75 000 000 K-4602 Kinn 3 500 000 K-4611 Etne 2 500 000 K-4612 Sveio 350 000 K-4613 Bømlo 1 700 000 K-4614 Stord 3 500 000 K-4615 Fitjar 500 000 K-4616 Tysnes - K-4617 Kvinnherad 1 400 000 K-4618 Ullensvang 950 000 K-4619 Eidfjord 600 000 K-4620 Ulvik 500 000 K-4621 Voss 2 700 000 K-4622 Kvam 500 000 K-4623 Samnanger 500 000 K-4624 Bjørnafjorden 3 550 000 K-4625 Austevoll 200 000 K-4626 Øygarden 8 300 000 K-4627 Askøy 7 850 000 K-4628 Vaksdal 4 600 000 K-4629 Modalen - K-4630 Osterøy 2 300 000 K-4631 Alver 4 500 000 K-4632 Austrheim 500 000 K-4633 Fedje - K-4634 Masfjorden - K-4635 Gulen 400 000 K-4636 Solund - K-4637 Hyllestad 550 000 K-4638 Høyanger 400 000 K-4639 Vik 350 000 K-4640 Sogndal 750 000 Side: 3/4 Kommune kroner K-4641 Aurland 250 000 K-4642 Lærdal 250 000 K-4643 Årdal 250 000 K-4644 Luster 700 000 K-4645 Askvoll 250 000 K-4646 Fjaler - K-4647 Sunnfjord 400 000 K-4648 Bremanger 500 000 K-4649 Stad 800 000 K-4650 Gloppen 450 000 K-4651 Stryn 700 000 SUM 133 000 000 Med helsing Lars Sponheim Nils Erling Yndesdal kommunaldirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi: Kommunane i Vestland Eidfjord kommune Simadalsvegen 1 5783 EIDFJORD Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Gloppen kommune Grandavegen 9 6823 SANDANE Samnanger kommune Tyssevegen 217 5650 TYSSE Askøy kommune Klampavikvegen 1 5300 KLEPPESTØ Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Voss herad Postboks 145 5701 VOSS Askvoll kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Alver kommune Postboks 4 5906 FREKHAUG Bremanger kommune Postboks 104 6721 SVELGEN Høyanger kommune Postboks 159 6991 HØYANGER Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen 2724 5981 MASFJORDNES Sveio kommune Postboks 40 5559 SVEIO Vaksdal kommune Konsul Jebsensgata 16 5722 DALEKVAM Side: 4/4 Vik kommune Postboks 134 6891 VIK I SOGN Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES Etne kommune Sjoarvegen 2 5590 ETNE Fjaler kommune Postboks 54 6961 DALE I SUNNFJORD Luster kommune Postboks 77 6866 GAUPNE Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 ULVIK Austrheim kommune Kommunehuset 5943 AUSTRHEIM Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Modalen kommune Postboks 44 5729 MODALEN Solund kommune Postboks 73 6921 HARDBAKKE Stord kommune Postboks 304 5402 STORD Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 ÅRDALSTANGEN Kinn kommune postboks 294 6701 MÅLØY Kvam herad Grovagjelet 16 5600 NORHEIMSUND Osterøy kommune Rådhuset 5282 LONEVÅG Stad kommune Rådhusvegen 11 6770 NORDFJORDEID Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN Ullensvang kommune Opheimsgt. 31 5750 ODDA Øygarden kommune Ternholmvegen 2 5337 RONG Aurland kommune Vangen 1 5745 AURLAND Bjørnafjorden kommune Postboks 24 5649 EIKELANDSOSEN Fedje kommune Adm.bygg 5947 FEDJE Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK Lærdal kommune Postboks 83 6886 LÆRDAL Sunnfjord kommune Postboks 338 6802 FØRDE .
Load more

Recommended publications
  • Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
    Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • District 104 C.Pdf
    Club Health Assessment for District 104 C through March 2020 Status Membership Reports Finance LCIF Current YTD YTD YTD YTD Member Avg. length Months Yrs. Since Months Donations Member Members Members Net Net Count 12 of service Since Last President Vice Since Last for current Club Club Charter Count Added Dropped Growth Growth% Months for dropped Last Officer Rotation President Activity Account Fiscal Number Name Date Ago members MMR *** Report Reported Report *** Balance Year **** Number of times If below If net loss If no report When Number Notes the If no report on status quo 15 is greater in 3 more than of officers that in 12 within last members than 20% months one year repeat do not have months two years appears appears appears in appears in terms an active appears in in brackets in red in red red red indicated Email red Clubs more than two years old 19560 ARNA 11/13/1970 Active 10 0 0 0 0.00% 10 14 MC,SC N/R $400.65 19562 ASKØY 03/08/1967 Active 37 0 2 -2 -5.13% 38 7 4 MC,SC 24+ $1531.86 31071 AUSTEVOLL 07/01/1975 Active 51 1 3 -2 -3.77% 52 27 0 1 None N/R 19565 BERGEN 05/23/1951 Active 15 0 0 0 0.00% 15 16 7 MC,SC N/R 19561 BERGEN ÅSANE 07/01/1966 Active 24 1 2 -1 -4.00% 26 4 2 2 MC,SC N/R $328.86 88725 BERGEN STUDENT 06/23/2005 Active 2 0 0 0 0.00% 2 20 3 None N/R 19566 BERGEN/BERGENHUS 09/14/1966 Active 25 0 0 0 0.00% 26 9 13 MC,SC N/R $5683.62 31166 BERGEN/BJØRGVIN 09/10/1975 Active 18 0 1 -1 -5.26% 19 44 0 4 M,VP,MC,SC N/R $121.80 28228 BERGEN/LØVSTAKKEN 03/22/1974 Active 21 0 1 -1 -4.55% 22 30 5 MC,SC N/R $164.43 19567 BERGEN/ULRIKEN
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • The Impact of Pecuniary Costs on Commuting Flows
    INSTITUTT FOR FORETAKSØKONOMI DEPARTMENT OF FINANCE AND MANAGEMENT SCIENCE FOR 4 2010 ISSN: 1500-4066 MAY 2010 Discussion paper The impact of pecuniary costs on commuting flows BY DAVID PHILIP McARTHUR, GISLE KLEPPE, INGE THORSEN, AND JAN UBØE The impact of pecuniary costs on commuting flows∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe z, Inge Thorsen,x and Jan Ubøe{ Abstract In western Norway, fjords cause disconnections in the road network, necessitating the use of ferries. In several cases, ferries have been replaced by roads, often part-financed by tolls. We use data on commuting from a region with a high number of ferries, tunnels and bridges. Using a doubly-constrained gravity-based model specification, we focus on how commuting responds to varying tolls and ferry prices. Focus is placed on the role played by tolls on infrastructure in inhibiting spatial interaction. We show there is considerable latent demand, and suggest that these tolls contradict the aim of greater territorial cohesion. 1 Introduction The presence of topographical barriers like mountains and fjords often cause disconnections in the road network. In coastal areas of western Norway some large-scale investments have been carried through that remove the effect of such barriers through the construction of bridges and tunnels. Other road infrastructure investments are being planned, connecting areas that, in a Norwegian perspective, are relatively densely populated. Economic evaluations of such investments call for predictions of generated traffic, and the willingness-to-pay for new road connections. This paper focuses on commuting flows, which represent one important component of travel demand. In most cases, a new tunnel or bridge is at least partly financed by toll charges.
    [Show full text]
  • Virksomheter Som Omsetter Vertplanter for Pærebrann I Pærebrannsona Eller Bekjempelsessona (Fylkesnavn Og Kommunenavn Er Iht
    Virksomheter som omsetter vertplanter for pærebrann i pærebrannsona eller bekjempelsessona (Fylkesnavn og kommunenavn er iht. kommunesammenslåing og regionreform pr. 1/1/2020, dvs. lista er iht. endringsforskrift fastsatt i april 2020.) Fylke Kommune Virksomhetsnavn Beliggenhetsadresse Møre og Romsdal Ålesund PLANTASJEN AVD ÅLESUND Holen, 6019 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund VIDDALS GARTNERI Brusdalsvegen 304, 6011 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund UTGÅRD SERVICE Ellingsøy Møre og Romsdal Ålesund GJÆRDES GARTNERI OG PLANTESKOLE Gjærdevegen, 6010 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund FELLESKJØPET AGRI Postvein 11, 6018 Ålesund Møre og Romsdal Herøy PEKAS (PER IGESUND AS) 6092 Fosnavåg Møre og Romsdal Volda PLANTASJEN AVD VOLDA Furene, 6105 Volda Møre og Romsdal Volda TILSETH HAGESENTER AS Furene, 6105 Volda Vestland Askvoll KLOKKERNES INGELING Prestemarka 33, 6980 Askvoll Vestland Alver EIKANGER HAGESENTER AS Sauvågen 251, 5913 Eikangervåg Vestland Alver SØDERSTRØM BLOMSTER OG HAGESENTER AS Lyngvegen 1, 5914 Isdalstø Vestland Øygarden RENNEDAL GARTNERI Nils Ståle Renned Rennedal, 5355 Knarrevik Vestland Øygarden SOTRA HAGESENTER AS Gjertrudvegen 3, 5353 Straume Vestland Askøy ASKØY HAGESENTER AS Juvikflaten, 5300 Kleppestø Vestland Askøy EIDES STAUDER Abbedissevegen 73, 5314 Kjerrgarden Vestland Askøy FRUDALEN HAGESENTER AS Erdalsvegen 79, 5306 Erdal Vestland Askøy PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKØY Ravnanger Senter, 5310 Hauglandshella Vestland Bergen TOPPE GARTNERI Nils Gunnar Toppe Toppevegen 85, 5136 Mjølkeråen Vestland Bergen KILDEN HAGESENTER
    [Show full text]
  • Araucaria Araucana in West Norway*
    petala (Rosaceae), an interesting dwarf subshrub. This has pinnate dentate leaves, decorative fruits, and large single white flowers borne about 15 cm above the ground. Another attractive shrub in this area is Myrica tomentosa, related to the European M. gale. This grows to about 1m high, has a characteristic resinous smell and flowers before the pubescent young shoots and leaves appear. Also here are numerous tiny orchids of the genera Hammarbya, Platanthera, and Listera, which in most parts of Europe are rare or endangered, and, on the black beach, the pale blue, funnel-shaped flowers of Mertensia maritima. On the shores of Lake Nachikinsky (360 m above sea level) we had an unforgettable view of thousands of bright red, spawning sockeye salmon. From here we travelled on to the eastern, Pacific coast of Kamchatka, where the sand on the deserted beach was almost black, and the water considerably warmer than on the west coast. Here we camped behind a range of low semi-overgrown sandy dunes, which ran parallel to the ocean prior to merging inland into a large flat plain with heath-like vegetation, with tundra and aquatic species, especial- ly along streams and in hollows. This was the only place where we found Rosa rugosa, growing among scattered bushes of Pinus pumila. We ended our expedition high in the mountains, on the slopes of the Avachinsky and Korjaksky volcanoes, where perennial snowfields gave rise to numerous streams, an uncommon sight in the volcanic landscape of Kamchatka. Here, well above the tree line, the flora was again decidedly alpine, and this was the only place where we encoun- tered the unusual evergreen dwarf ericaceous shrub, Bryanthus gmelinii, with spikes of small pink flowers.
    [Show full text]
  • Presentation in Teacher Education
    Presentation in teacher education A study of student teachers’ transformation and representation of subject content using semiotic technology Øystein Røsseland Kvinge Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) University of Bergen, Norway 2019 2 Scientific environment External funding by the Western Norway University of Applied Science (HVL), Center of Creativities, Arts and Science in Education. The Doctoral education at the Faculty of Psychology, University of Bergen. Research group for teacher professionalism & education (UPP). Compulsory course on Research design, methods, ethics and philiosophy of science, held by Centre for the Study of the Sciences and the Humanities (SVT). University College London, Institute of Education, Centre for Multimodal Research. Summer school and conference. University of Southern Denmark, Centre for multimodal communication. Master classes on multimodal methodology. Seminars, conferences, courses and funding by the Norwegian National Research School in Teacher Education (NAFOL). Paper presentations at research seminars hosted by Grieg research school in Interdisciplinary Music Studies (GRS). European Association for Research in Education (EARLI), American Educational Research Association (AERA) 3 Acknowledgements To work as a doctoral student can be both a stressful experience and a very rewarding one. Thinking back, I am extremely grateful towards the people who have been involved in this process and who have contributed to making my life as a PhD candidate, for the most part, pleasant. I am grateful to former Stord/Haugesund University College (HSH) which funded my position as a PhD candidate. I am also grateful to HSH for being a flexible employer. It made it possible to combine living a family life in Bergen with doing my required duty in the music department on Stord.
    [Show full text]