Sier hva de vil, fordi ­landet mitt er fritt 1 Namra 2 Fadumah 3 Faten 4 Fatimah 5 Fela Denne avisen er utgitt av TrAP, en kunst- og kulturprodusent. «10 undersøkelser» skal ta for seg begreper i et kulturelt mangfoldig samfunn, og kommer ut en gang i året.

10 Undersøkelser Vår 2019 6 Hkeem 7 Ilavenil 8 Samra 9 Sarah 10 Samir Gjennom folks levde erfaringer, utforsker vi i denne utgaven hvorfor man føler mer tilhørighet til noen steder enn andre, ikke minst hva dette betyr.

Lokal tilhørighet Fordi noen folk er så flinke til å lukter jeg ikke legger merke til masse fæle ting der og fra dem å snakke om alle problemene minne meg på at jeg egentlig ikke nå lenger. Kanskje var det en som mente at på Grønland var den såkalte segregeringa har ført kommer fra Norge, har jeg blitt romantisering fra min side, kanskje det bare kriminalitet. Dette var til må man heller se på det positive veldig opptatt av «tilhørighet», var det akkurat sånn det lukta der gjerne folk som aldri hadde besøkt det har brakt med seg, akseptere men mer det å høre til landet man og da. Jeg husker også de glitren- Grønland engang. Kanskje bidro at mangfoldige bydeler eksisterer, vokser opp i, bor i, kanskje til og de shalwar kamizene jeg så i også dette til en enda sterkere og heller fokusere på hvor vi går med er født i, enn for eksempel vinduene og det føles som om følelse av å høre til Grønland. videre herfra, og hvordan vi kan lokal tilhørighet, hvor jeg egentlig øynene mine må ha glitra da også. Jeg har lenge lurt på hva det er løfte disse bydelene og samtidig kommer fra. Nemlig Sola, nærme- Jeg husker også gullbutikker med som gjør at så mange beholde sjarmen fremfor å erstatte re bestemt Grannes, som ligger og reklameskilt hvor det stod noe unge mennesker har en så sterk den lokale kaffesjappa med enda akkurat på grensa til å ikke grense ala «Ekte gull», gjerne med en tilknytning til bydelen de kommer en Starbucks. til Stavanger, i hvert fall foreldrene eller annen sjarmerende skrivefeil. fra. Hvorfor man er typ «Stovner Man snakker også mye om mine sitt hus. Fra der kan man Det var forelskelse ved første representant». Jeg har også ungdommene i Groruddalen, men gå ned til de tre sverd, der hvor blikk, eller lukt. Og tilfeldigvis ble tenkt mye på hva boligpolitikken hvor mye snakker vi egentlig med slaget i Hafrsfjord i 872 fant sted, det sånn at det var på Grønland på Østlandet har ført til, og om dem? Hvor ofte får de fortelle sin der hvor Harald Hårfagre samlet jeg endte opp med å bo i flere den segregeringen man snakker historie selv? Norge til ett rike. år, før jeg kjøpte en egen leilighet. om egentlig er så ille. Heldigvis er dette i ferd med Selv om jeg er stolt av å komme Grønlandsleiret 1, i kollektivet Da jeg vokste opp var jeg og å endre seg, for på Oslos østkant fra Sola og kjenner en tilknytning hvor alle utenom meg var vega- søsknene mine noen av de ytterst er det også utrolig mange talenter. til kommunen, har det aldri vært nere. Med Oslos kuleste bakgård få i gata eller på skolen som var De blir hørt gjennom musikken så sterke følelser som jeg kan hvor bandet Razika filmet en av brune. Jeg har ofte tenkt på sin, de blir hørt fordi de skriver oppleve at unge i Oslo kan ha til musikkvideoene sine. Jeg ble til hvordan det ville være å vokse bøker som «Tante Ulrikkes vei», de ulike delene av Oslo de er fra. et menneske i løpet av de årene opp i en by og en bydel hvor det de blir lagt merke til og NRK lager Jeg flytta til Oslo for 10 år på Grønland. var flere som lignet på meg. serier som «17». Samfunnet siden og i løpet av de årene har Det var her jeg bodde lengst, Hvor det å få kommentarer som og Kultur-Norge har fremdeles en også jeg fått en sterkere følelse det var her jeg knytta bra og «du lukter karri» eller spørsmål lang vei å gå, men jeg ser at av å høre til visse steder. Som viktige kontakter som også på som «kommer du også til å bli noe er i ferd med å endre seg og for eksempel Grønland og Tøyen, mange måter var identitetsska- gifta bort» ikke var hverdagskost. det gir håp. steder hvor jeg fremdeles pende. Det var her jeg for eksempel Jeg har også tenkt mye på hvor I denne utgaven av «10 under- ­vanker mye. fant ut at jeg kunne være muslim, kult det hadde vært å gå rundt å søkelser» var det akkurat det jeg Jeg husker første gang jeg på min måte, uten at noen si «sjofe» og «jette» og vært en ønsket å fremheve, unge talent- gikk igjennom bydelen man på skulle ha noe som helst med det av dem som var med å utvikle en fulle folk fra ulike bydeler i Oslo, 90-tallet pleide å kalle for Lille-­ å gjøre. Men, jeg måtte også sosiolekt som senere skulle bli deres egne stemmer om det å Pakistan. Det lukta annerledes, forsvare Grønland, mot alle dem nedgradert og kalt for «kebab- høre til, på sin måte. Istedet for å eksos blanda med krydder, som trodde at det skjedde norsk». Jeg har tenkt at istedenfor snakke om, er det på tide at vi begynner å lytte.

Redaktør, Namra Saleem Bildet er tatt av Samir Madad som har tatt alle bildene i avisa.

Namra Saleem er samfunnsdebattant, tidligere journalist og låtskriver i FLTY BRGR GRL. Hun er også gjesteredaktør for 10 un- 1 dersøkelser og informasjonsrådgiver i TrAP. Namra

West- side Distand Till I die 2 Land Et samtaleemne jeg ofte unngår Faduma er en up & coming DJ, som blant Da jeg gikk på barneskolen så annet har vært artist DJ for Samsaya. Hun er er praten om hvor i byen folk bor. oppvokst på Frogner og har et interessant jeg ikke noe særlig til hvordan Oslo Kommer dette likevel opp har perspektiv på hvordan Oslo er en by der man var delt. Det eneste jeg bekymret jeg funnet noen veier rundt det kan oppleve ulike former for tilhørighet. meg over var veien til og fra skolen. opp gjennom årene. En retning kan Alt utenfor nabolaget vårt var for eksempel være at jeg bare ukjent for meg. Det var ikke slik at forteller navnet på bydelen alene, vi bare holdt oss til der vi bodde til som er Frogner. Eller så kan jeg alle tider, vi tok også turen til Overskriftene i denne teksten er titler til låter finne på å si hvor jeg går av som betyr mye for Faduma. Du kan høre på slektninger i andre deler av byen. bussen når jeg skal hjem, som er spillelisten hennes ved å skanne denne koden Men som kid har man som regel Frognerkilen eller Skøyen. I mitt med mobilen din: Gå til søkefeltet i Spotify, lite oversikt over alle steder forel- trykk lett på kamera ikonet på høyre side (rett hode virker disse svarene mer ved søkefeltet) og hold kamera foran koden. drene dine drasser deg med på. nøytrale enn selve gateadressen Det jeg derimot la merke til på disse min. Det er ikke sånn at jeg lyver, turene, var hvor annerledes det men jeg oppgir heller ikke eksakt var på disse stedene. Da vi for hvor jeg bor. Jeg har funnet en eksempel besøkte kusiner og fettere mellomvei som gir meg litt ro i sjelen. la jeg merke til at nabobarna de Den dag i dag grubler jeg fortsatt lekte med lignet på dem. Slik var over hvorfor jeg gjør slik jeg gjør, det ikke der vi bodde. Der var de for disse veiene har også ført til en eneste som lignet på oss, oss selv. rekke misforståelser. Foreløpig har Det å være de eneste som lignet på jeg ikke et konkret svar på det, oss selv var ikke alltid negativt, men kanskje jeg kommer nærme- men i noen tilfeller fulgte det med re noe som kan ligne et svar i løpet en del misforståelser fra naboene. av denne teksten. Knuck If You To Each Buck His Own

En av disse misforståelsene førte Det var først da jeg begynte på til at barnevernet kom på døren ungdomsskolen at jeg ble introdu- en dag. Mine søsken og jeg var sert til et større Oslo. Fra ­åttende ute og lekte med nabobarna. Da klasse skulle jeg gå på en sen- det var tid for å gå inn, ignorerte trumsskole, siden det ikke var noe vi vår pappa som hadde ropt oss lengre enn sjuende klasse på den inn utallige ganger. Etter flere forrige skolen jeg gikk på. På forsøk bestemte han seg for å denne skolen kom elevene fra alle komme ut og hente oss. For oss kanter av byen. Jeg følte meg ikke var det uaktuelt å gå inn, vi ville lenger alene og like synlig, slik jeg hale leketiden ut så lenge som gjorde da jeg gikk på barneskolen. mulig. Så vi gjorde det vanskeli- Det var ikke sånn at jeg manglet gere for ham å få tak i oss. Det venner i løpet av tiden på barne- neste som skjedde her er vel at skolen, det var mer det at de vi pushet grensene til pappa, han vennskapene jeg fikk der var over- hadde fått nok. I løpet av bare fladiske og varte bare fram til vi noen få sekunder forlot den tynne begynte på ungdomsskolen. Dypere slippersen foten hans og fløy i vennskap fikk jeg først senere. retning mot oss. Vi skjønte alvoret, og ble tilslutt med inn. Vi var ikke de eneste som hadde fått med oss slippersen, en av naboene hadde også gjort det. Dette førte til at vi i første omgang fikk politiet på døren, og noen dager senere hadde vi besøk av barnevernet. De konkluderte med at de ikke så noen grunn til å holde tilsyn, eller gå til verks på andre måter. Når jeg forteller denne hendelsen til andre med minoritetsbakgrunn forteller mange at de kjenner seg igjen og vi spøker ofte med at man ikke skal teste foreldre uansett hva. Utlendingforeldre er de samme uansett hvilken kant man bor på. Det får meg til å lure på om barnevernet ikke hadde kommet dersom vi hadde bodd et annet sted.

Faduma Gucci- chanel

De som ble overført fra min barneskole hadde mange rykter hengende over seg på grunn av området de kom fra. Det ble hvisket om ”Au-pairer”, “fedre som betaler for alt” og “svømme- basseng i bakhagen”. Noen av ryktene hadde en sannhet i seg, jeg visste for eksempel om flere som kunne passet inn i de beskrivelsene. Men det jeg prøver å si er at jeg aldri fikk en tilhørighet til den kanten jeg er fra. Og det er flere grunner til det enn bare misforståelsene. Skal jeg summe- re disse grunnene opp i et svar, så er det vel det at vi var for ulike de andre som bodde i det området. Dette kan være hvorfor de vennskapene jeg fikk aldri varte lenger enn da jeg gikk på skole der. Min familie klarte seg greit økonomisk, men ikke like greit som de andre i området. Vi hadde ikke ”au pairer”, faren vår kastet alt annet enn penger etter oss, og svømmebasseng, hvis det teller så hadde vi et lite oppblåsbart basseng som egentlig ikke passet noen av oss. På samme måte som bassenget ikke passet noen i familien, passet ikke jeg inn på barneskolen på vestkanten. Jeg så aldri noen som meg og min familie i området, så på en eller annen måte fikk jeg det for meg at dette stedet egentlig ikke var ment for oss. It’s my house

Så fra ungdomsskolen og utover ga jeg bort bassenget til noen det passet. Fra hver samtale jeg hadde om bosted, bevegde jeg meg lengre og lengre unna min konkrete gateadresse. Jeg ville ikke at folk skulle forhåndsdømme meg ut fra hvor jeg bodde. De skulle få danne sin mening om meg uten å ha en klar ide om hvor jeg egentlig bodde. Det var en periode hvor det kom til et punkt der de eneste som fikk vite min konkrete adresse var drosjesjåfø- rer, men det var vel mer av praktis- ke hensyn. Så jeg tenker at jeg skal avslutte denne teksten med å være ærlig for en gangs skyld. Hei, jeg heter Faduma. Jeg tbor i e rekkehus på Bygdøy med familien min. : P Rasisme, diskriminering og sjikane kan endre følelsen av tilhørighet man har til et land, og man kan føle seg tvunget til å frasi seg tilhørig- heten. Hvor sterk er Fatens følelse av tilhørighet til Oslo og Norge?

Østkantjente 3 —Haugerud er hjem, ass, sier Faten Faten Mahdi Al-Hussaini er vokst opp på med et stort smil. Haugerud. Hun er aktiv i kampen mot ekstremisme og radikalisering av ungdom —Det er “the crib” og “the hood”. og har bl.a. mottatt Bergensprisen for sitt Jeg elsker østkanten og har aldri mot og engasjement. Hun har også vært vært redd eller følt meg truet programleder for NRK i tv-seriene «Faten tar valget» og «Faten tar praten» og spilte på den kanten av byen. Det snakkes i forestillingen «Utafor» av Det Norske om gjengkriminalitet og så videre, Teatret som tar utgangspunkt i fortellinger om det å være utenfor. men jeg ser bare muligheter, res- surser og talenter, erklærer Faten høyt og smiler enda bredere. —Jeg elsker østkanten for det fargerike. Det er der jeg føler meg Intervjuet av Selma Benmalek helt hjemme. Jeg skjønner ikke hva folk mener når de sier at de er redd for å bevege seg på østkanten. Haugerud-jenta Faten Mahdi Al-Hussaini er stolt av nabolaget og har mange gode minner derfra. For å føle tilhørighet et sted, —Kirken som forener folks tro og som er et sted hvor alle er velkom- men fordi den huser både guds- er det spesielt atmosfæren tjenester og vitnemålsutdelinger. —Haugerudhallen på lørdager, der skjer alle skøyerstrekene og alt og energien som har betydning det kuleste i området. Det er flott å se alle barna som leker sammen. Haugerud er et vakkert sted. Jeg for samfunnsdebattant kunne tenke meg å bo der for evig og alltid, legger Faten til. Hun mener bestemt at det er ­Faten Mahdi Al-Hussaini. lokalbefolkningen selv som skaper en følelse av tilhørighet for alle — og spesielt de unge. —For ikke lenge siden så jeg nat- teravner på Haugerud, lokalfolk som ikke er bare etnisk norske. — Vi skaper også tilhørighet Dette er området deres, og det er sine egne barn de stiller opp for. Det er dette som gjør Haugerud til i vårt eget hode, sier hun. Haugerud. Østkanten for meg, er nettopp det. Vi er en del av det og vi elsker det. —Jeg er stolt over å komme fra østkanten. Jeg har møtt så mange talentfulle unge mennesker som er herfra. På tross av at foreldrene kanskje har dårlig økonomi, velger disse løvetannbarna å kjempe seg fram. De vet at det er verdt det, og de tar ikke noe som en selvfølge. Som barn følte Faten seg alltid norsk. Selv da hun ble mobbet på skolen, - og aldri ble invitert i barnebursdager, følte hun at hun var norsk. —Jeg tenkte aldri at jeg hatet alle nordmenn, selv om jeg ble mobbet. Jeg var fortsatt norsk og har alltid følt en tilhørighet til Norge. Etter en kort pause legger hun til: Faten —Inntil nå nylig.

Faten tar valget Tindberg, men historiene er våre —Alle tok så godt imot oss. Den En må kjempe —Jeg føler meg selvfølgelig hjem- egne, og de er selvopplevde. Jeg tunge dagen en av ungdommene for alles frihet me blant folk jeg er glad i, men de er ikke skuespiller, men jeg var gikk bort, lå det en stillhet over Hva må til for at Faten skal føle to siste årene har jeg følt at tilhø- meg selv og fortalte min egen his- det hele, og alle viste omtenksom- seg hjemme? righeten glipper litt. Det er veldig torie på scenen. het og respekt. —Jeg tror vi skaper tilhørighet rart, for jeg har aldri hatt det sånn Faten trodde først at oppdraget også i vårt eget hode. Hvis man før, sier hun vemodig. gjaldt et foredrag hun skulle holde. har opplevd negative ting i Norge, Hvordan dukket så denne følel- Det kom som et sjokk på henne Heddaprisen får man lyst til frasi seg tilhørighe- Forestillingen Utafor ble tildelt sen av utenforskap opp? Faten at hun fikk tildelt et ferdig manus. ten til landet. Jeg kan da føle mer Heddaprisen for “særleg kunstnar- resonnerer: —Det å se sin egen historie på tilhørighet et annet sted hvor ingen leg innsats og beste framsyning —Man blir hele tiden satt i en eller papiret var veldig vanskelig. Jeg kjenner meg eller dømmer meg. for ungdom”. annen bås, både av majoriteten leste det jeg har opplevd så sterkt Faten reiser rundt i Norge for —Jeg følte aldri at jeg måtte og i minoritetsmiljøet. Selv om det på kroppen, og jeg oppdaget at jeg å holde foredrag for JustUnity. være en annen for å bli akseptert. som oftest er majoritetsbefolknin- ikke hadde bearbeidet hendelse- Hun møter lærere, ungdomsarbei- Jeg var bare Faten. På noen andre gen som plasserer meg i en bås. ne på et mentalt plan. Det virket dere og andre som har sitt virke arbeidsplasser har jeg merket Da Faten ble programleder i så brutalt svart på hvitt, men dette blant unge mennesker. Hvilke råd en del press for å passe inn. Jeg TV-serien «Faten tar valget», fikk var faktisk min virkelighet. gir hun de voksne? føler at jeg ikke er kul nok. En blir hun ubehagelig nærkontakt med Stykket, som ble satt opp på —Før dere kan hjelpe ungdom, fort påvirket, men innerst inne vil den delen av samfunnet hun aldri Hovedscenen våren 2017, bygger må dere kvitte dere med egne en ikke leve på noen annen måte. hadde villet se særlig nøye på. I på fortellingene til flere unge men- fordommer. La ungdom leve sitt Det er ikke meg. forkant av stortingsvalget 11. sep- nesker. Faten og Yousef var to av eget liv og la dem få lov til å være tember 2017 skulle Faten undersø- ungdommene i stykket. Allerede annerledes. I stedet for å sette ke det politiske landskapet i Norge, i 2015 dannet de organisasjonen Kunst og kultur binder dem i trange båser, kan man åpne for å deretter lande på det partiet JustUnity for å forsøke å fore- mennesker sammen flere dører! La de unge skape noe hun selv skulle stemme på. bygge radikalisering og ekstremis- —Jeg vet rett og slett ikke hvor helt nytt, og la dem få holde på På grunn av Fatens hodeplagg me blant ungdom i Norge. jeg ville ha vært uten musikk. med det de brenner for. Hvis en vil mottok Kringkastingsrådet nesten To andre ungdommer var Siri, Musikk har alltid vært en viktig kjempe for frihet, må en kjempe 6000 klager før programmet i det en av dem som overlevde terroren støtte for Faten. Eminem var i for alles frihet ellers blir det bare hele tatt ble vist på TV. på Utøya, og Tor, en skuespiller mange år redningen for henne når egoisme. Vi må våge å kjempe —Jeg er visst norsk når det pas- med jødisk bakgrunn fra Oslo. Alle det stormet som verst. for ting vi ikke liker. Alle må få lov til ser og irakisk når dette passer. ungdommene har opplevd hvor- —Jeg kjenner meg igjen i tekste- å være fri på sin måte. Én dag har jeg norske verdier og dan det er å være utenfor. Terror, ne hans og føler på kroppen det er god nok, andre ganger ikke. ekstremisme og fordommer er en han snakker om. Det han sier gjør —Det var da jeg bestemte meg vond del av deres historie. Ifølge meg sterk. Kunst og kultur fører Du er unik! Til de unge sier hun: for at jeg verken er norsk eller ira- Faten var hennes følelser og reak- mennesker sammen på en ufor- —Du vet at du er god nok. Hvis kisk, jeg er rett og slett bare Faten. sjoner på scenen genuine. mell måte. Det er så mye enklere man er annerledes, er det en Slik skapte jeg min egen identitet —Jeg ble sint hver eneste gang. å være seg selv i ulike kulturmiljøer. “blessing”. Da er du unik. Folk er og dermed min egen tilhørighet, Det var spesielt da jeg tok opp Skuespiller kunne Faten likevel ikke rare, bare unike. en helt unik identitet. at man elsket meg da jeg offentlig aldri tenkt seg å bli. —Jeg håper at det ikke er man- Hun mener at likegyldighet kan sto opp mot ekstremisme og radi- —Jeg tilhører egentlig ikke sce- ge som har det slik jeg har det være ødeleggende og tror at man- kalisering, men på TV var jeg plut- nen selv om jeg jobber mye på akkurat nå. Forhåpentligvis kan ge ungdommer føler det slik. selig ikke bra nok. Dette gjør meg scenen når jeg holder foredrag, den nye generasjonen endre sam- —Det var ikke de seks tusen kla- like sint hver eneste gang. Det var forklarer hun. funnet til det bedre og skape nye gene som var verst, men det var mange ganger jeg gråt fordi jeg —Jeg har aldri likt oppmerksom- ting. Jeg har stor tro på framti- alle de som valgte tausheten som var så opprørt. Jeg ble helt utslitt het, tilføyer hun med en alvorligere dens unge og deres ressurser og var vanskelig å forholde seg til. av å fortelle så brutale ting. mine. håper at jeg selv bare er inne i en Det var ikke bare hennes egen —Men da jeg fikk oppmerksom- forbigående fase, avslutter Faten historie som var tung å bære, det het, fikk jeg også et stort ansvar. ettertenksomt. Nye sterke stemmer var også vondt å høre de andre Jeg har valgt å bruke den stem- Hvordan kan de voldsomme ungdommenes vitnesbyrd. men. Det koster mye, men det er negative reaksjonene i forkant av —Når man hører disse historiene verdt det. programserien forklares? om og om igjen, går det selvfølgelig Faten kunne godt tenke seg å —Flere jenter og kvinner har be- sterkt inn på en. Underveis mistet være enten politiker eller ha en gynt å snakke og si fra om ting. De vi faktisk en av ungdommene. annen offentlig rolle. Eller noe helt har egne meninger, er sterke og Vi fortsatte å spille selv om det “low-key”, sykepleier for eksempel. tøffe. Jenter i alle aldre er forfatte- etter dette ble enda vanskeligere Men hva lærte Faten av teateret re, musikere, rappere, modeller og å stå på scenen. og hva vil hun ta med seg videre vitenskapskvinner. —Jeg har aldri følt at jeg var i livet? Den store bølgen med nye sterke skuespiller, men jeg syntes det var —Da jeg fikk manuset første stemmer kan virke skremmende, et utrolig godt miljø på Det Norske gang ble jeg provosert, fordi det mener Faten. Teateret. Det var så godt å være innebar at jeg måtte vise meg —Nå finner vi endelig vår plass i en del av dette miljøet, det ga meg sårbar. Jeg viser aldri min sårbar- samfunnet, og det er det mange virkelig en følelse av tilhørighet. het for andre. Jeg har alltid vært som er redde for. Ensemblet ble som en familie som den sterke jenta som aldri er støttet hverandre hele veien. redd noen eller noe. Det Norske Ikke lenger Utafor Faten merket aldri noen form for Teatret og Svein Tindberg lærte Følte Faten tilhørighet da hun spil- arroganse på teateret, noe hun meg at det å være sårbar er noe te i stykket Utafor på Det Norske har følt i andre miljøer. I følge Faten vakkert, og dette har gjort ting Teatret? følte ungdommene aldri at de enklere for meg i dag. Nå tør jeg —Initiativtaker og manusforfat- ansatte på teatret mente at de var å være sårbar, og jeg er veldig ter til Utafor var regissør Svein bedre enn dem. takknemlig for det.

4 Fatimah N. Mahdi er designer, utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo på Interiørarkitektur og møbeldesign-linjen. Hun er opptatt av hvordan steder kan være med tilrettelagt for «Third Culture Kids». Fatimah Jeg sitter på Baker Samson på Vi Third Cultural Kids er som Grünerløkka med en venn. Vi kameleoner, det er våre superkref- « bestemmer oss for å sitte ved et ter. Dette er mennesker som raskt stort vindu som strekker seg fra tar til seg de sosiale kodene i bakkenivå og to meter opp. Etter enhver atmosfære og bruker dem Takk en stund blir jeg sliten av sitte- i sin nåværende posisjon. Disse posisjonen min og legger føttene menneskene har vokst opp med å på vinduskarmen, ingenting una- fatte jeg-kulturen og vi-kulturen, Gud turlig med det. Så fort en dame og oppfører seg som kameleoner med hijab går forbi skjemmes daglig. Det er ikke et ukjent scena- jeg og forsøker raskt å sette ned rio å kunne oppføre seg pent i en jeg er bena. En kulturell kode skapte et posh middag på Holmenkollen, ubehag hos meg. og to uker senere fint kunne sette Ord som “osol & terbia & akhlaq” seg ned på gulvet bak i en truck Third i det arabiske språket fikk meg og dele et måltid med kamelpas- til å ta beina ned. Disse ordene seren i Kairo, Egypt. Og å føle et definerer hvordan jeg har lært å kroppslig behag over den fysiske Cultural oppføre meg i offentligheten. Det sitteposisjonen, og de kulturelle er normer som er videreført av kodene rundt samtalen og at man foreldre, familie og fra samfunnet spiser med hendene og ikke be- Kid i barndommen i Irak. En form for stikk, hvor man dobbeldipper uten felles oppdragelse og manerer. å kikke på hverandre rart. Dette er Slike episoder opplever jeg stadig. mennesker som kan være i et og » De setter preg på meg og gjør samme rom med etnisk norske og at jeg bruker arkitekturen annerle- fatte hva som foregår i samtalen, Den svenske rapperen og kunst- Oslo smelter des enn andre. dele humor og barndomsminner. neren Silvana Imam sa i et intervju: sammen Og deretter snu seg 180 grader, «Takk Gud jeg er homo». Så rå Så liten som Oslo er, føltes det mot den pakistanske gjengen som kunster og aktivist som hun er, ble tidligere vanskeligere å gå noen drar en spøk om tvangsekteskap jeg veldig inspirert. Jeg velger steder enn andre. Blikkene var og tidlige innetider for deres dat- derfor å si «Takk Gud jeg er Third markante og kommentarene man ter for å «holde kontroll» på henne, Cultural Kid». Opp gjennom årene mottok i farta var oppsiktsvek- og vite akkurat hva denne gjengen har jeg plukket og mikset fra min kende. Dette styrte hvordan jeg snakker om. Gjerne le med i stedet egen kultur for å livnære begge beveget meg i byen og hvilke for å stille utallige spørsmål for sider av meg, den norske og den steder jeg oppholdt meg i. Samti- å forstå hva samtalen dreier seg arabiske. I starten virket det som dig som jeg aksepterte min om, eller begynne å dømme dem. et stort nag å ta vare på begge personlighetssammensmelting, «personligheter», men jo eldre jeg fulgte oppdagelsen av nye mulighe- blir jo mer ser jeg kraften og verdien ter. Hvor jeg oppholdt meg ble av en sammensmeltning. plutselig styrt av aktivitetene jeg Oslo har aldri føltes som mitt hjem gjorde. Oslo øst og vest var ikke før nå, den siste tiden. Gjennom lenger et spørsmål om tilhørig- menneskene jeg tilbringer tid med, het, jeg kan nemlig vandre inn og og aktivitetene jeg deltar i, har jeg ut av flere miljøer og fortsatt føle formet mitt eget Oslo. at dette er min by.

En vanlig dag Boksingen foregår hos Oslo Bok- seklubb på Galgeberg, etterfulgt av brunsj på Theatercaféen, en kunstutstilling på Kunsternes Hus, før turen tar meg videre til moskeen på Grønland hvor jeg får med meg en forelesning om religion. Dagen er fortsatt ung og turen fortsetter til Kubaparken for litt ballspill, møter deretter en venn for å spise middag på Solli plass. Linje 3 Mortensrud tar meg hjem, og på veien ser jeg alltid bort på Lofsrud ungdomsskole og alle minnene fra barndommen går i revy. Velkommen til min by.

5 Felipe «Fela» Orellana er -artist fra Haugenstua i Oslo, og er en markant stemme i norsk rap. Han har også jobbet i flere år med ungdommer og er med i forestillingen «Blokk til blokk» på Det Norske Teatret. I dette musikalske showet forteller Fela, Don Martin og Jonathan Castro sine historier og tar med publikum inn i blokka, bak musikken og tekstene sine. Min personlige mening, er at det jeg er i ferd med å fortelle dere, er ganske kult. Min personlige mening. Med det sagt, så vil jeg ta dere med til backstage'n til Sentrum Scene.

Fela Året er 2015 og Oslo World Music men egentlig ikke brukt i noen an- Festival har sin årlige åpning av nen sammenheng, så jeg tenkte sin dritfete festival. jeg skulle ta deler av min tale og Alle rundt meg har pyntet seg og legge til litt av mitt syn på samme ser veldig bra ut. Don Martin har tema i dag. på hatten sin og jeg har, som alltid, en eller annen fotball trøye. Jeg husker at jeg fikk bra respons, Denne gangen er det et lag fra og Martin nailer jo alltid sånt, så Chile, Colo Colo. Men ikke mis- føler vi begge gjorde en bra jobb. forstå, Fela ser også bra ut. KUN Men dette ordet, ”tilhørighet”... fordi ved siden av meg står sjefen For meg tok det mange år før jeg for festivalen, Alex, Stella Mwangi kunne forstå ordet og i det hele og ordføreren Marianne. Og Don tatt reflektere rundt det. Min his- Martin. torie er jo som mange andre her i Jeg skal gå på aller først, med alle byen. Jeg vokste opp med å vite at disse fete folka, å holde en åpnings- jeg var annerledes hele tida. Jeg tale til alle som er der. passa nesten aldri inn når jeg var ung og besøkte venners familie Noia, ikke sant? utafor Haugenstua. De hadde ikke Men jeg nailer sånt, og jeg føler heis, de hadde garasje! jeg gjorde det denne gangen også. Jeg var annerledes når jeg var Temaet vi skulle snakke om var: utafor Haugenstua. Jeg følte litt på Tilhørighet. dette som ungdom. Å føle at folk Jeg tolket det på min måte da jeg bare peker meg ut, som om jeg ble spurt om å holde en slik tale. ikke passer inn. Alltid kommentarer Det jeg sa i min tale, har jeg om det krøllete håret mitt, språket funnet i en Moleskine skrivebok, mitt eller navnet mitt. Det var uvant å få slike «vennlige» sider. De så bare den tøffe utage- et bra eksempel på akkurat det. komplimenter om utseendet rett og rende siden. Motgangen har vært min drivkraft slett. Å gi komplimenter var ikke vår Jeg hadde den samme tøffe for å kunne gi jernet på alle fronter, vennegjengs sterke side akkurat. utagerende siden, men de fleste enten det skulle være musikk eller Men jeg så at folk ikke hadde klarte å se gjennom denne siden i livet generelt. vonde intensjoner når de kom med og legge merke til de fine kreative slike kommentarer. sidene mine og ikke minst at jeg Før jeg avslutter, så vil jeg gjerne Så hva gjør en veloppdratt gutt hadde en god oppdragelse som til dele en tekst med dere, som fra Chile? Jeg tilpasser meg. Av tider skinte gjennom. Lærerne og kan være en liten motivasjonstale en eller annen grunn så var hele ungdomsarbeiderne på Haugen- til alle som tviler på seg selv og brødreflokken min flinke til dette. stua- og Fossumklubben var flinke sine kvaliteter. Mine gode venner i Kanskje det har med å gjøre at vi til å skille mellom ekte Felipe og Madcon slapp ei skive for ikke så fortsatt husker hvordan det var å «maska til Felipe». veldig lenge siden, på denne skiva, flytte fra et annet land og å tilpas- Men mange av mine venner ble «Contakt Vol. 2», så har de en låt se oss et nytt språk, og alt som kun sett av de eldre gutta i nabola- som heter NeS (nødt eller sannhet) kommer med det å flytte generelt. get som drev med helt andre ting. som traff meg umiddelbart. Men, tilhørighet for meg tenker Så disse venna mine falt dessverre Tenkte jeg skulle dele litt av denne jeg er hva du velger å definere som tidlig ut på skråplanet og levde med dere. ditt hjem. på kanten gjennom hele ungdoms- tida og helt til den dag i dag. Verset til Yosef: Heldigvis fant jeg min kreative styrke. Det startet først med at Så hva min kreative tankegang førte meg Sa alltid sannhet, for nødten var til graffiti, og ikke minst å holde skremmende for meg på som tægger i mange år. Dette Og selv om livet er en nøtt, så bestemmer er ditt ble et av mine første hjem. Å tegne kickstartet den kreative delen du for deg av hjernen min. Via dette miljøet Men å bli tvunget ut av sonen var hjem? ble jeg mer og mer kjent med folk spennende for meg som drev med hip hop, og dette Jeg har flytta mye rundt i byen, gjorde stort inntrykk. for jeg forsto og ble komfortabel, det var men har bodd lenge nok på Når jeg løp inn i hip hop-miljøet hemmende for meg Haugenstua til å si at det alltid er så skjønte jeg at dette skulle bli Jeg kjenner folk med ambisjoner som mista i mitt hjerte. Men, det er jo ikke mitt mitt andre hjem. Noe vi ikke hadde det helt hjem, nå. Fast forward til mitt po- på min tid, var eldre, unge voksne eng, sted trenger ikke alltid å være som drev med hip hop og som jeg kjenner simple folk som valgte å fikse grunnlaget for hva du snakker kunne lære meg et par ting om det det pent om, når vi snakker om tilhørighet. å for eksempel skrive tekster. In- jeg snakker skjebner, som krevde liv så jeg Her tror jeg mange er enige. For gen fritidsklubb med et studio-rom ber for de er det virkelig noe jeg kan relatere som var gratis for ungdom å bruke. til, så er det hip hop. De tilbudene finnes i dag! Og det som vet bedre, vil alltid hedre de som Jeg driter i om det virker SKIK- dukker bare opp flere av dem. fortjener det KELIG klisje, men det er faktisk Det syns jeg er riktige skritt i riktig lø for deg å si no smart, SKIKKELIG sant. retning. Jeg syns det er viktig at Hip hop er mitt hjem. Det ble fra flere forstår viktigheten av slike men vi kommer fra en blanding mellom rett tidlig av mitt lille safe place. Her tilbud, de kan virke veldig lavterskel og galt har jeg (og kan fortsatt) skreket ut, for en som ser på det fra utsiden, vi glorifiserte en ting som ble dårlig malt grått ut, ledd og følt at det å være men for oss på innsiden så er annerledes faktisk er en styrke. disse små rommene våre hjem! Det er vilt å se hvor langt vi har kommet fra Dette hjemmet passer på folk og En fotballspiller drar til banen en dårlig start har plass til absolutt alle. Her kan for å bli flinkere, vi drar til disse små å vi ække i mål engang alle være annerledes! rommene. Det er her jeg har lært meg å akseptere at jeg er litt annerledes. Alle har det behovet for å bli sett. Hvis ingen hadde sett meg og gitt åpningstale for en stappfull Sen- Like greit å lære seg å være stolt Alle har en egenskap som de meg selvtillit på at jeg var flink til å trum Scene og ønske velkommen av den du er. kan bli flinkere på og som kan føre skrive rap-tekster, så hadde jeg til en ny runde med Oslo World til større ting som de bare har aldri vunnet priser med musikken Music Festival. Å tenke sånn hjalp. drømt om. Man må fokusere på min og stått på utallige små og Alt dette, fordi noen på ungdom- Hvis du går dypere i det enn å bare de folka som klarer å se ungdom- store scener. Når vår teaterfores- sklubben så at jeg var flink til å kalle meg annerledes, så finner mene. På den måten vil ungdom tilling Blokk til Blokk nå i november være kreativ med ord, og hele tiden du ut at jeg er mye mer enn det. bli sett. går over til hovedscenen, blir vi pushet meg til å gjøre noe med Men det er kun hvis du velger å Ganske enkelt egentlig. Når man historiske i historien til Det Norske det. Takk til dere <3 gå i dybden på meg som person, ikke ser viktigheten av de lokale Teatret som den eneste forestillin- sånn er det jo med alle. ildsjelene som vil gi tilbake, da mis- gen som får spille på alle husets ter vi flere ungdom til feil miljøer. scener. Historisk. Jeg, Felipe fra Det som til tider plager hjertet mitt, Det er min personlige mening. de gråe blokkene på Haugenstua. i dag, i 2019, er at jeg hadde mange Etter å ha jobbet som ungdomsar- Hvis ingen hadde sett meg og venner i oppveksten som ikke fant beider i over 11 år, så står jeg veldig mitt talent så hadde jeg aldri blitt noe lignende. fast på dette utsagnet. spurt om å stå på scenen med Ingen ungdomsarbeider som så Det er da vi vil få suksesshis- ordføreren, min venn Don Martin flere av mine venner og alle dems toriene med åra. Jeg syns jeg er og Stella Mwangi for å holde en

Abdulhakim «Hkeem» Hassane er rapper, sanger og låtskriver fra Stovner i Oslo. I 2017 hadde han et gjennom- brudd med feel good-låten «Fy Faen» sammen med kompisen Temur Baig, en låt de også vant klassen årets låt for under . I 2018 slapp han «Ghettoparasitt» hvor han tar et oppgjør med rasisme, en låt med tematikk 6 som fremdeles er like aktuell i dag. Hkeem Intervjuet av Namra Saleem Stovner har mange talenter, 21 år gamle Hkeem er en av dem. Sammen med kompisen Temur Baig opplevde han sitt første gjennombrudd med feel good- låta «Fy Faen» i 2017. Ett år senere kom låta som tar et oppgjør med rasisme og fordommer: «Ghettoparasitt». Vi møter Abdulhakim Hassane —De ser at muligheten er der En dame, hun får «Ghettoparasitt» er en viktig og aka. Hkeem på Stovner og setter da, og at du kan klare det uan- hjertesjokk personlig låt for Hkeem, og han oss på en benk i nærheten av sett hvilken farge du har, hvor du ønsker ikke å generalisere eller blokka hvor Hkeem vokste opp. er fra og hvilke språk du snakker. Vi kommer inn på å angripe noen. Barn fra fotballbanen like ved Alt er mulig i livet, legger han til. bussen, hun skal av —Det handler om ulike fordom- løper bort for å hilse på den unge 2017 var et suksessår for på neste stopp mer noen mennesker har mot artisten, og det tar ikke lang tid før Hkeem. «Fy Faen» fikk prisen for Slapp av, vi ska'kke oss med minoritetsbakgrunn og han er omringet av en hel flokk. «Årets låt» under Spellemanns- gjøre noen ting at noen blir sett på som en bak- Hkeem kjenner bare én av dem, prisen og NRK kunne melde om terie. Jeg vil ikke splitte folket, men tar seg tid til å hilse på alle at Hkeem og Temur var en av de Jeg og gutta mine jeg vil liksom bare samle alle. Jeg sammen. mest streamede artistene i Norge skal bare ta en tur vil at de som sier negative ting Det virker som om han er en etter at låta var med i ungdoms- ned til byen om mennesker med minoritets- slags storebror for dem alle, og serien «SKAM». Jeg blir overhørt, bakgrunn skal få et annet syn hele scenen kan ligne på noe Ifølge Hkeem har «Fy Faen» fremmed i mitt på det. man kunne ha lest om i et intervju et budskap om at man ikke skal eget land, blir ikke Han håper at Frp-politiker Sylvi med en stor stjerne. Et intervju la andre mennesker påvirke engang hørt Listhaug har hørt låta. hvor man liksom skal få kjendi- ens hverdag og ikke la negativi- sen til å virke folkelig og hvor alt tet slippe inn i ens liv. Med låta Ikke misforstå, jeg egentlig bare virker fake. «Ghettoparasitt» ville han ta det elsker landet mitt Bare at dette er ekte. et steg videre. Men noen folk tror —Jeg Når man kommer fra Stovner, —Altså, jeg starta jo med å jeg går rundt en del av Oslo som har måttet tåle være han som pleide å preache med noe dynamitt en del diss, er det kanskje ikke og bare synge om viktige ting, (hva?) vil at så rart at man blir stolt av dem og jeg gjør det fortsatt, bare på De folka trenger som har klart seg bra, og at disse en annerledes måte. Jeg føl- kunnskap Stovner-talentene blir rollemo- te at andre mennesker som ikke hun skal deller for de yngre. Hkeem er hadde hørt meg før, som kun Vi brakte te, brakte intet unntak. hadde hørt «Fy Faen», måtte se tro, brakte god mat —Jeg vil inspirere de unge til å hvordan jeg startet og hvem jeg Føler meg fortsatt skjønne gjøre det bra, og jeg føler at når de er som person. som en fugl fanget unge ser at det er noen som dem, —Hvem er du om person da? i et bur som hadde en drøm en gang, som —Jeg er han som liker å synge hva vi plutselig har klart det, så vil de om ting som skjer i hverdagen Erik og Kriss kom også bli motiverte, forteller Hkeem og i livet mitt. Også blir jeg jo vel- seg ut, når er det engasjert. dig inspirert av andres historier. min tur? føler. Vi kan leve vårt liv Bare en uke etter at «Ghettopa- Så bare ikke gå uten —Grunnen til at jeg hadde så kriminelt rasitt» ble sluppet ble to kompi- meg, bare ikke gå bra utgangspunkt er fordi jeg ser av Hkeem ransaket av politi uten meg kjente mennesker som filma og Som en ghetto- på McDonalds uten forklaring. folk som kunne hjelpe meg med parasitt i ditt hjem De måtte stille seg opp inntil Jeg vil bare gjøre miksing og mastring. Jeg hadde Vi kan gjøre hva vi en vegg og bli fotografert foran som deg, jeg vil ikke bra økonomi selv liksom, vil, ikke tenk andre kunder. bare gjøre som deg men jeg fant en mulighet og da —Man ser jo hva vi på en måte bare tok jeg muligheten ass. Hkeem er glad for å ha vokst opp Som en snakker om i «Ghettoparasitt», på Stovner og forteller at det har ghettoparasitt også skjer det én uke senere påvirka måten han rapper på De ser på meg som med folk som er nærme meg, Kriger 24/7, som og hva han skriver om. Ikke minst en ghettoparasitt liksom. Jeg vet om flere som har en ghettoparasitt har det gitt ham en unik innstilling opplevd lignende, folk som på Kommenterer til livet, mener han. Ser på meg som en en måte føler at hver gang de overalt og kom- —Jeg føler at vi fra Stovner har tyv, som en skal ut å gjøre noe bra, eller om menterer dritt en veldig sterk mentalitet. Når ghettoparasitt de har en fin bil eller noe, så blir vi får muligheter, så tar vi dem. Har Sier hva de vil, fordi de plutselig stoppet av politiet. Snakker bak ryggen man for eksempel mulighet til landet mitt er fritt De mener at blir man stoppet én min, som en å starte med musikk og de ulike gang, så greit, men om man blir Hvorfor klager du ghettoparasitt folkene til å hjelpe til, da blir det stoppet fem ganger, da begynner på meg når lan- lettere å satse og man tror på det Som en ghetto- man å synes at noe er rart her. det mitt er landet umulige, sier Hkeem. parasitt, som en Og de kjenner på en måte den ditt Han synes det er kjipt med det ghettoparasitt urettferdigheten, da. negative fokuset Stovner får i —Hvorfor er det sånn at man Kriger 24/7, som en media og opplever at visse deler føler tilhørighet til noen steder ghettoparasitt Mahad er statsløs, av Oslo ikke blir prioritert av poli- og andre steder ikke? Ser på meg som en hvor er staten? tikerne. —Jeg føler tilhørighet til Stovner tyv, som en Hvem skal jeg —Hvor er fritidsklubben her? for eksempel, fordi jeg har vokst ghettoparasitt ringe, hvem er all Folk har ingenting å gjøre... Det er opp her. De du henger med makten? så mange talentfulle mennesker påvirker måten du tenker på, Politi på nakken min, her, men jeg føler at staten, jeg måten du snakker på, alt sammen, som en Synlig på jakt, går vetikke, de viser ikke nok støtte. og når du plutselig skal switche ghettoparasitt under radaren din Det er ikke alle som har råd til til et annet sted som du ikke Som en Vanskelig å tro at å fortsette med det talentet de er vant til, da blir det skikkelig ghettoparasitt du er fargeblind har, forklarer rapperen. vanskelig. —Hvorfor blir det vanskelig? —Fordi de snakker ikke på samme måte, de tenker heller ikke på sam- me måte, de hører kanskje ikke på samme musikk engang, så det er ulike faktorer i det her ass. —Det er jo ganske store forskjel- ler i Oslo... —Ja, det er det faktisk, men ting holder på å endre seg. Den urbane kulturen holder på å bli større og større, så jeg føler at flere men- nesker har begynt å få flere ting til felles. Musikk har en stor påvirk- ningskraft. Du kan dra til Telenor Arena og du ser en som heter Abdi og Helene på Kendrick Lamar-kon- sert, skjønner du? —Er det det du vil med din musikk? —Ja, 100%. 7

Ilavenil Ilavenil Jayapalan er fra Veitvet i Grorudalen og er en kunstner som for tiden tar en Master i Design ved KHIO. Å være med å bidra til utvidet og nytenkende forståelse av kreativ energi i forhold til samfunn, spesielt i Groruddalen er viktige elementer av hans praksis. Det er også arbeidet hans med den tamilske diasporaen. Det sto aldri på tilgang til terreng for å sette fantasien ut i live - Verden/Veitvet++ var virkelig vår, med unntak av en håndfull eldre som hauket over oss fra tomme, ensomme leiligheter. Ikke sparke ball! Hvem andre skulle oppdra oss, mon tro? Men så hadde vi Kråka! Hu elsket oss, men bare gutta, hun hatet jentene av en eller annen grunn. Hun ga oss nesten alltid kinderegg. Døra hennes var i massivt mørkt tre og i det ganske hekse-vennlige treet ved døra var det nesten alltid kråker å se. Vi utforsket og lekte i løpet av den magiske ferden, like ved, på barneskolen og SFO jobbet de fineste voksne i verden. Mytologi elsket jeg å lese og forsto fort hva det betydde å tro; hvordan folk kunne gro sammen, og sammen finne ro. (Ref.: ­polyteisme) Takket være Mor hadde jeg mulighet til å hoppe fra instrument til instrument, men tegning var det jeg virkelig holdt gående. Vareke’ min turå’ spille? Å veilede mitt folk langs Nilen? Å dyrke kikerter ved Osiris velsignelser? Eller å lede Atilla til seier i Catalonia? Eller å lage chimeras? (tenk så mye jeg kunne ha spilt! ) Vel, da satte jeg bare på en av Mors CD’er med ny norsk musikk av nye norske innbyggere og danset vilt. Barndommen var vakker og vi var alle fulle av håp. Moderlandet var der bakom og vi var alle fulle av håp. Jeg visste godt hvor vi kom fra og hva vi var der, annengrads borgere, det var vi ikke her. Men så var jeg blitt ungdom og i en stund nå, kjent no skurre, oftere og oftere. Ung og urettferdig stemplet. Det vakke lenger et spørsmål om å utelukket gro softere. Naturligvis skulle du aldri få lov til å meg definere! Livets slam er nå alltid god gjødsel, men det er og no shit som er vanskelig å drenere. :)

Samra Avdagić er designer og illustratør fra Mortensrud. Hun har en master i design fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. De siste årene har hun jobbet som frilanser, både med norske og internasjonale kunder. For øyeblikket jobber hun også som in-house designer for Sky Agency. 8 Samra

9 Sarah Christin Calvert er artist og låtskriver i kunstpop-duoen Calvert, korist for R&B-artisten Louam og up & coming poet. I 2017 ga Calvert ut et konseptalbum der det ble sluppet en singel i måneden og et dikt i måneden med samme tema. I 2018 slapp Stovner-jenta sin første diktsamling om angst i kunstzinen «Feelings».

Jeg vokste opp i blokk. En terras- Jeg fikk mine første venner i se-blokk i Ragnhild Schibbyes vei blokka. Vi barna i nabolaget var på Vestli, øst i Oslo. alltid sammen. Jeg har mange Blokka mi var tidligere kommuna- gode minner fra da vi alle møttes le boliger. Det hang igjen i oppgan- ved barnehagen om kveldene gene. for å leke politi og tyven og boksen I min oppgang var det alle typer går. Vi var ofte hos hverandre og folk, med mange forskjellige bak- spiste mat og lekte. grunner og historier. Det er noe av På onsdager hang vi på «The det jeg elsket ved å bo der. Planet» og danset. Jeg ble eksponert for veldig mye Vi som bodde i blokkene på Vestli som barn, både på godt og ondt. var ganske forskjellige, men vi Alle luktene, lydene og fargene, hadde én ting til felles. utvidet sansene mine. Vi var ikke som dem.

Du lukter egg Du og jeg, og dem. Du lukter curry Vi var vår egen gjeng. Med stort hjerterom Vi lekte til vi måtte hjem. omfavner du oss Sammen var vi samlet. Noen hippe, noen gule, brune, hvite, og noen svarte. Hvor er du fra? De som brukte alle dagpengene på puben. Vi er fra Vestli. Puben som også er selve definisjonen på harry Har til og med vårt eget hemmelige tegn. Det er plass til oss alle Selv om det er trangt Ha dere vekk, jævla innvandrerunger. Alle under samme tak Ropte ofte han lokale gamle alkoholikeren. Men da hadde det bare vært Daniel som Du lukter melk kunne stått igjen. Du smaker bittersøtt Men du vil alltid være, Du og jeg. det vi kaller hjem. Oss mot dem. Sarah Da vi skulle flytte, gikk jeg i 6. klasse. Slik ble det, jeg mistet raskt kon- Jeg hadde corn rows, store takt med de i blokka. Jeg prøvde å øreringer og et par arvede miss blende inn med barna i rekkehuse- sixty bukser. ne, men jeg følte hele tiden at jeg Jeg hørte på Jay Z, Brandy og ikke passet inn. Tror jeg møtte på Destiny’s Child. mitt første kultursjokk. Alt var vel- Kidsa i nabolaget hadde et slags dig annerledes blant rekkehusene. styremøte, i det nesten ferdig De var veldig snille, og prøvde å nedpakkede rommet mitt. inkludere meg, men jeg følte meg Vi visste alle hva dette betydde. ikke helt på plass. Avstanden Jeg skulle gå fra å være en av føltes så uendelig stor, selv om vi oss, til å bli en av dem. fortsatt var så nærme. De som bodde i rekkehus. Når jeg ser tilbake på barndom- De som representerte alt vi ikke men min, og skillet mellom å bo hadde. i blokk eller i rekkehus så er det Du vet, de norske familiene som en ting som jeg har tenkt på. Det dro på hytta i helgene, de som gikk er det at jeg har en utrolig sterk på ski, og som gikk i like klær og identitet i det å være fra Vestli, og hadde blondt hår. jeg er veldig stolt av å alltid kunne De familiene som ba deg om å høre til der. vente på rommet mens de spiste Uansett hvor jeg har bodd, om middag. det har vært i Grimstad, Frogner, Selv om vi fortsatt skulle gå på Grønland, på Løkka eller Tøyen: Så samme skole, og jeg kun skulle er jeg først og fremst fra blokka flytte 10 minutter bort i gangav- på Vestli. Det er det første stedet stand. Så var dette et faktum. Jeg jeg følte en tilknytning til. Der jeg var ikke lenger en av de i blokka. fikk mine første venner. Første krangler. Første fester. Første kyss. Linje 5, Vestlitorget, Stovnersen- teret, Tokerud. Dette er steder som Jeg bodde i den røde blokka, alltid vil ha en plass i mitt hjerte. I første etasje Det er rart når jeg møter folk fra Vestli i dag. Det er som om vi har med en mini hage. et sterkt bånd og tilhørighet uten at vi kjenner hverandre. Vi er alle først og fremt fra Vestli, uansett Utsikt mot en hvor «utlending» vi er. fotballbane og en liten barnehage Hvor er du fra? «Jeg er fra Oslo» Omringet av andre blokker tett i tett, Jeg mener hvor er du egentlig fra? vi var ett. «Jeg er fra Groruddalen»

Så flytta vi til Men sånn egentlig er du fra …? et rekkehus. «Den røde blokka på Vestli, i første etasje Blått og svært. 0969, Oslo» Bort fra det som var nært.

Den lå på toppen av en bratt bakke. Fra den kunne jeg se ned mot blokkene vi en gang var en del av.

10 Samir Madad fra Alna er fotograf og ildsjel som jobber som frivillige for flere ungdomsorgani- sasjoner. Fotografiene hans er sterke og klarer å fange et urbant, levende og mangfoldig Oslo. Han har fotografert alle bidragsyterne på stedet de har vokst opp på og/ eller føler seg hjemme i.

Samir

yen Nøkkel til «NøkkelByen». til Mer omossfinner påtrap.no du Norge. Vi og kulturprodusent for, av og TrAP (Transcultural Production)Arts er en kunst- på Tasert? med, eller kjenner du noensomkan være interes skjer 24. Holmlia.april påDeichman Keen på me til å prøve segsomkulturarbeidere og bruke sinstem- samarbeid med aktører i innen kunst- og kulturliv for ungdommer. Gjennom er et prosjekt hvor vi ønskerå synliggjøre muligheter

e-post: [email protected].

forme fremtidens kulturliv. Første workshop

kontakt medprosjektleder Amina Sahan

har flere prosjekter, et av disse er

b

bransjen, skal de unge

i

de t flerkulturelle

å være

få - HildeMaisey Ghosh 10 undersøkelser: Utgittav TrAP,2019 Grafisk Designer Ansvarlig utgiver Namra Saleem Cecilia CostaCecilia Frida Rusnak Arun Ghosh João Doria Korrektur Redaktør Amedia, Opplag 57 500 Norge Trykk

Fra workshop på K1, Tøyen