Blad 2006-3.Pmd 1 03.08.2006, 13:03 TILFODS I KRISTIANIA OMEGN

KULTURMINNEDAGEN

Søndag 10. september kl. 1300 utenfor Heftyevillaen, Frognerseteren

Jan-Christian Raastad kåserer om Heftyevillaen og Frognerseteren i gamle dager

Velkommen til Kulturminnedagen Finn Holden leder

Heftyevillaen på postkort, 1886. Utlånt av Ivar Ulvestad. 1

blad 2006-3.pmd 1 03.08.2006, 13:03 TILFODS I KRISTIANIA OMEGN

AV H. J. HAFFNER, 1893 om vinteren som om sommeren. Det er især, efter at saavel private som Frognersæteren, Hol- Kristiania kommune har ladet menkollen, Voksen- bygge turisthoteller og anlagt veie kollen og Tryvands- og stier i en stor maalestok, at friluftslivet her har taget et storartet høiden. opsving. De forskjellige anlæg er alle Den høye aas, som skjærmer ganske nye. Peisestuen er opført i 1888. Akersdalen mod nord, kaldes Holmenkollens sanatoriums forskjellige Voksenaasen efter gaarden Voksen ved bygninger i 1888-91; Frognersæterens den fod. nye hovedbygning blev færdig i Aasens forskjellige høider er i de 1891. Alle veie og stier er ogsaa sidste aar mere og mere blevet det anlagt i disse aar. Alene Frogner- mest yndede maal for udflugter fra sæterens gamle bygning og den den kvalme by, og fuldt saa meget gamle vei didop, samt Tryvands-

Frognerseteren på postkort, stemplet 1892. 2

blad 2006-3.pmd 2 03.08.2006, 13:03 Holmenkollen Turisthotel med bønder i finstas, postkort tegnet av Ole Sverre 1896. Alle postkort utlånt av Ivar Ulvestad. høidens taarn er ældre anlæg. Frog- Tilhøyre fører Ankerveien til nersæteren med omliggende skoge Sognsvandet. eies nu af Kristiania kommune. Nogle minutter længere fremme Den gamle vei til Frognersæteren naaes Heftyes bautasten. («Reist af begynder ved V. Akers kirke (½ t. fra Kristiania Ungdom».) torvet, de flg. tidsangivelser er regnet Her gaar den gamle Ankervei fra kirken). Veien fører gjennem den tilvenstre ind paa den nye vei til smilende Akersbygd; ¼ t. fra kirken Holmenkollen sanatorium (½ t. fra fører en allé op til Gaustads sindsyge- bautastenen.) En fodsti fører ogsaa anstalt, hvis røde murstensbyg- gjennem skogen langs en bæk og for ninger er meget fremtrædende i det meste i ringe afstand fra kjøre- landskabet. Videre passeres gaar- veien op til Frognersæteren. Denne den Vinderen (tilvenstre) og Ris sti er meget vakker og morsom, (tilhøire) og saa op en bakke og hvorfor fodgjængere bør tage den. gjennem en grind med gaarden Tiden bliver den samme. Grimelund til venstre. Her begynder Veien er videre ført gjennem den egentlige Frognersætervei, som skog, med mindre stigning til dels gjennem skog og dels gjennem Midtstuen og stiger derfra sterkere til aabent land fører frem til Svendstuen Frognersæteren (430 m. o .h.). Frogner- (¾), hvor stigningen begynder. sæterens mange bygninger er vokset 3

blad 2006-3.pmd 3 03.08.2006, 13:03 Wilhelmshøi, postkort. Holmenkollen. op efterhaanden. Den gamle, røde Man følger Bogstadveien forbi Major- hovedbygning bliver nu benyttet stuen (½ t. fra torvet, flg. afstande er som museum. Henimod Keiser regnet fra Majorstuen) til Smestad, Wilhelms vei er der gjenopført et hvor den nye Holmenkolvei tager af gammelt stabur og gamle bygninger tilhøire. Denne fører jevnt opover fra Hallingdal og Sætersdalen. forbi Holmen til pladsen Besserud i Paa bakkens top kneiser den nye skogbrynet, hvor den egentlige restaurationsbygning, bygget efter stigning begynder. En fodgjænger forkorter veien meget tegning af arkitekt Munthe. I under- ved at følge fodstien, som fra Besserud tager ste etage findes den store hal med to ret op igjennem skogen. Den er brat, men peiser. ikke særdeles besværlig. Udsigten fra Frognersæteren er Veien fører i zigzag opover. Ved viden bekjendt for sin skjønhed; den sidste skarpe bøining kommer vakrest fra anden etage. Ankerveien op fra Frognersæter- I restaurationens umiddelbare veien. Et kvarter længere oppe ligger nærhed ligger den gamle stue fra Holmenkollens satatorium (I ¼ t., 317 Gulsvik (Hallingdal). m.o.h.). Den store, underlige hoved- Fra Frognersæteren fører Keiser bygning ligger øverst i bakken; Wilhelms vei til Holmenkollen og en Sportsstuen, hvor der serveres lettere ældre kjørevei til Tryvandshøiden. Se forfriskninger, ligger længere nede. senere. Udsigten fra sanatoriet er glimrende En sti fører mellem udhusene paa 20 og sættes af mange over utsigden fra m. til Frøendsvolden, se no. 3. Frognersæteren, da man her ser mere af landskabet ret under. I 4

blad 2006-3.pmd 4 03.08.2006, 13:03 nærheden to udsigtstaarne. Det ene, Tryvandshøiden og Besserudtaarnet, hæver sig i nærheden Voksenkollen. av Keiser Wilhelms vei, hvorfra en Fra Frognersæteren fører veien mod sti fører didhen (5-10 m. fra sana- nord til et lidet tjern, ved hvis bred toriet). Øvre Frognersæter er beliggende. (Fra Det andet, som kroner Holmen- denne plads fodsti til Voksenkollen.) kollens høieste punkt, naaes bedst Forbi denne plads til Tryvandshøiden ved at følge stien til Peisestuen og, før (550 m. o. h., 20 m. fra Frogner- man naar denne, tage en sti til- sæteren). venstre, som fører opover lige ved Frognersæterens forrige eier, den store skibakke. Fra taarnet (¼ t. konsul Heftye, har her ladet opføre et fra sanatoriet) haves en glimrende træstillads, fra hvis øverste udsigt over Kristianiadalen. platform øiet frit kan skue over alle Fra sanatoriet gaar en sti hen til trætoppe. Fra dette taarn haves en Peisestuen («Holmensæteren»), som storslagen udsigt, ubetinget den ligger ved det smukke Besserudtjern, første i Kristiania omegn. Mod nord som er kunstig frembragt ved at ser man udover Nordmarken og dæmme op en bæk, som flød gjen- Krokskogens skogklædte høider, i øst nem den myr, som var er før, og som Maridalsvandet og Sognsvandet, ret derved er bleven forvandlet til et af under en i vest Sørkedalen og i de vakreste partier i disse trakter. I himmelbrynet mod vest en lang peisestuen kan man faa lette række af snefjelde: Gausta, Norefjeld, forfriskninger. Fra Holmenkollens Eidsfeld med flere i Telemarken, sanatorium fører den smukke Keiser Numedal, Hallingdal og Valdres. I syd Wilhelms vei (aabnet av keiser sees udover fjorden helt ud til det Wilhelm og kong Oskar i juli 1890, aabne hav. navnetræk indhugget i en klippe ved Omtrent midtveis ved en liden privat veien) paa ca. 20 m. til Frogner- villa gaar en fodsti ned til Peisestuen, sæteren med henrivende udsigt hvorved veien kan forkortes betydelig. over den dybe dal under veien (Skaadalen) og til byen. Omtrent Barntjern, Vettakollen midtveis passeres turisthotellet og Frøensvolden. «Wilhelmshøi», hvor kjøreveien til Voksenkollen tager af tilvenstre. Meget anbefalelsesværdig tur, som Keiser Wilhelms vei saavel som let kan forbindes med foregaaende. Holmenkolveien bør helst gaaes fra (Afstandene er regnet fra V. Akers Frognersæteren, hvorfor det anbe- kirke). Man følger Frognersæter- fales at gaa Frognersæterveien op og veien til alléen, til man træffer en Holmenkolveien ned. Derved faar tarvelig vei, som fører tilvenstre op man ogsaa en rundtur. Fra torvet og til forvalterboligen, gjennem denne op ca. 2 t., samme tid tilbage. og langs asylets bagside, indtil den træffer bygdeveien til Sognsvandet.

blad 2006-3.pmd 5 03.08.2006, 13:03 Frøensvolden.

Fra det sted, hvor alléen begynder, efter man maa passe at holde fører en sti over markerne mellem Ris og tilhøire. Gaustad. Denne sti er let at gaa og vakrere (Stien tilvenstre fører op paa en brat end den slagne landevei. Den fører op til skrænt, hvorfra vakker udsigt over nogle pladse i skogbrynet og hen til et led Skaadalen.) i skogen, hvor den forener sig med veien Efter en længere jevn stigning fra Gaustad. kommer man op paa Vettakollens Nogle minutter opover bygde- sparsomt bevoksede høider (390 m., veien, som forlades ved en bro, over I ½ t.) Udsigt over Sognsvandet og hvilken man paa stor sti gaar ind i Maridalsvandet. Videre indover skogen. Stien fører ret frem til et led, aasen til den store Fuglemyr, (Frøens- hvor den egentlige stigning be- volden sees høit over myrens anden gynder, og hvor veien deler sig. ende) langs denne, ned til en bæk og Stien tilhøire fører til Barntjern, idet der lige ved tjernet kommer du paa den gamle op en lang bakke til Frøensvolden (2 t., «Ankervei». Barntjern (udtales Baankjænn) 448 m. o. h.), som ligger frit paa en (241 m. o. h., I time); ligger lige under Vetta- høide med udsigt til alle kanter. kollens bratte skrænt og er et af de yndigste Stedet eies af en privat skiklub. Sti punkter i Kristiania omegn. Ankerveien fører herfra vestover til Svendstuen og paa 25 m. til Frognersæteren (pag. 4) østover til Sognsvandet. og nordover til pladsen Slagteren i Stien tilvenstre fører brattere Nordmarken, ca. I time fra opover, passerer Ankerveien, hvor- Frøensvolden (se senere). 6

blad 2006-3.pmd 6 03.08.2006, 13:03 FØR HOLMENKOLLBANEN

AV FINN HOLDEN Selskapet bygde først Peisestuen ved Besserudtjernet og Holmenkoll- Mange turistattraksjoner ble bygd på tårnet vest for tjernet. Både Peisestuen Voksenåsen og Holmenkollen før Hol- og tårnet ble mye besøkt, slik at Selskapet menkollbanen ble anlagt til Besserud fikk bygd enda et tårn på Besserud- stasjon i 1898. Bankier Thomas Heftye høyden med to trapper, en for oppad- kjøpte Frognerseterskogen, satte seter- gående og en for nedadgående. veien i bedre stand og åpnet Frogner- Etter seks år mente Selskapet at dets seteren for publikum. Selskabet for oppgave var fullført og overdro eien- Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen dommen til Kristiania kommune. ble stiftet i 1888 av veidirektør Hans Krag, Dr. Holms tanke var at sol, lys, frisk borgermester Evald Rygh og lunge- luft og vann var viktige betingelser for spesialist Ingebrigt Holm. Det kjøpte 600 sunn helse og velvære. Sammen med mål av gårdene Vestre Holmen og bryggerieier Ellef Ringnes og grosserer Voksen. Selskapet solgte videre 100 mål Alfred Larsen fikk han bygd et hotell i til dr. Ingebrigt Holm for at han skulle åsen, Holmenkollen Turisthotel, i 1889. bygge Holmenkollen Sanatorium.

Holmenkollen Turisthotell, håndkolorert postkort, stemplet 24.12.07, utlånt av Ivar Ulvestad. 7

blad 2006-3.pmd 7 03.08.2006, 13:03 Over: Idyll ved det oppdemmete Besserudtjernet. I bakgrunnen Holmenkollen kapell og Peisestuen. Postkort stemplet 1904. Under: Holmenkolltårnet i åsen på vestsiden av Besserudtjernet. I huset til venstre var det enkel servering for turfolket. Revet i 1918. Vinderen Historielag.

blad 2006-3.pmd 8 03.08.2006, 13:04 bygde han nedenfor veien Holmenkollen Restaurant, som en sportsstue beregnet på sportsungdom. Han sikret seg også rett til å holde båt på Besserudtjernet og å anlegge skøytebane på tjernet. Turist- hotellet brant ned i 1895, ble bygd opp igjen året etter og brant på nytt i 1914. Sanatoriet er ombygd og er i dag Holmen- kollen Park Hotell Rica. Det første Holmenkoll- rennet ble avviklet i 1892. Hele 20 000 tilskuere møtte opp! Kristiania hadde i 1890 bare 151 239 innbyggere. Kristiania Bryggeri bygde i begynnelsen av 1890-årene Wilhelmshøi, en restaurant med noen få overnattingsrom, omtrent der hvor Voksenkoll- veien tar av fra Holmenkoll- veien. Mange sa at den beste utsikten fra Holmenkollen var fra verandaen på Wilhelmshøi. Under første verdenskrig markerte hotellet sin engelske holdning ved å forandre navnet til Victoria Hotell. Hotellet brant ned 16. mai 1933. Grunnmuren står igjen. Da Selskapet solgte tomten til dr. Hvordan kom så folk opp fra byen? Holm for at han skulle bygge en kur- Ernst Bjerknes forteller om turer både anstalt, forlangte det samtidig at publi- sommer og vinter. kum skulle få anledning til en mer restaurantpreget servering enn i Peise- Kilde: stuen. Etter at dr. Holm hadde bygd Holden, Finn: Vinderen fra fangstboplass hotellet med restaurant, bygde han i 1891 til moderne bydel, Oslo 2000. Holmenkollen Sanatorium, en kuranstalt for folk med ulike sykdommer. Samme år

blad 2006-3.pmd 9 03.08.2006, 13:05 NORDMARKA FOR SKILØPERE

AV ERNST BJERKNES og bortgjemt som de var, bak busker og snetunge graner. (…) Det var vel ikke før i 1880-årene at Nord- Det hendte derfor ofte at mindre marka for alvor ble opdaget av lokalkjente skiløpere tok feil og kom frem skiløperne. Søndagsturene i de dager var på ganske andre steder enn forutsatt. rene opdagelsesferder, også pionerene Dette satte mig på den tanke at det kunde hadde en herlig tid. Det hendte at man være bruk for et skikart over Nordmarka. fant sine egne spor urørt siden forrige Jeg snakket med flere om det, og da alle søndag, og friske spor var så sjeldne at fant idéen god, la jeg i vei med å tegne et man spurte sig selv: ”Hvem i all verden skikart over den nærmeste del av kan ha gått her?” Ellers var det ikke annet Nordmarka, beregnet på almindelige ski- å se i den dype, løse sneen enn far efter turer. skogens dyr. (…) Fra dette arbeide og de forbundne Vinterveiene ble forandret fra år til år opdagelsesturer rundt omkring i Nord- efter skogsdriften, så det var ikke å ta sig marka har jeg mange av mine beste ung- frem for en ukjent. De kronglete sommer- domsminner. Jeg drog rundt fra plass til stier var heller ikke lett å følge, nedsnedd

Skiløpere forbi låven til Lille Frøen. Postkort utlånt av Ivar Ulvestad. 10

blad 2006-3.pmd 10 03.08.2006, 13:05 Slakteren tegnet av Ernst Bjerknes.

plass og spurte og grov efter veier og Pionerenes beretninger om de herlige stier hvor man kunde ta sig frem på ski. turer i Nordmarka fristet, og litt efter litt Det er nokså eiendommelig nu å tenke rykket det store publikum inn i Nord- tilbake på hvor ofte jeg fikk et rent markas skoger. Dette gikk imidlertid i stor negativt svar. Nei da, der er det nok ikke grad ut over løipene. De fleste skiløpere fremkommelig. Man må huske på at det som hittil hadde våget sig inn i skogen, ikke var rart bevendt med skiløperferdig- var øvede folk, som hadde lært å stå på heten den gang, selv blant skogsfolk i sine ski og styre dem fra øvelser i hopp Nordmarka. Men når jeg fikk sånne svar, og slalåm på jordene i Aker. Men blant hadde jeg gjerne en triumf i bakhånden; det store publikum, som nu begynte å jeg spurte om de trodde han Nils Kamp- befolke skogen, var det mange som snøtt haug kunde greie å ta sig frem der. Ja, nok hadde hatt ski på bena, før de av han Nils ja, det var en annen sak. Han venner og bekjente blev dratt med ut i kunde nok greie å ta sig frem hvor det terrenget. Resultatet av dette var ikke skulde være. Og så kom vi på glid med alene at løipene blev utslitt, men for en diskusjonen om hvor den og den løipen stor del omdannet til rene rutsjebaner med best kunde legges, og efter disse for- dype og brede spor og en masse dumper klaringer drog jeg så i vei for å finne en og staup efter de mange fall. Det blev brukbar løipe og merke den av på kartet snart slutt med de morsomme slalåmløp i som en rød strek. Det var et besværlig, de sterkt beferdede løiper nærmest byen. men morsomt arbeid. Jeg tok fatt allerede Man satte bare skiene i de dype spor og om høsten og trasket i vei langs vinter- lot det stå til, så gikk de av sig selv som veiene gjennem bløte myrer og ulende en annen sporvogn, når man bare helte langs vannene, men da sneen kom, blev sig litt innover i svingene. det bedre, og jeg fikk den ene herlige De øvede skiløpere søkte derfor sta- skitur efter den andre. (…) dig videre og videre innover for å finne 11

blad 2006-3.pmd 11 03.08.2006, 13:05 12

blad 2006-3.pmd 12 03.08.2006, 13:05 13

blad 2006-3.pmd 13 03.08.2006, 13:05 gode løiper. Dette førte til at man ikke den nåværende stasjon. Her kunde man lenger lot sig nøie med en søndagstur, få kaffe og brus og selters. Og det var men måtte ta lørdagen med og overnatte nok mange skiløpere som tok sin første på en av stuene i Nordmarka. Og så blev hvil her. (…) Fra Slemdal måtte man ned det liv i stuene om lørdagskveldene til en liten bakke og over Slemdalsbekken, langt på natten. (…) hvor passasjen var nokså trang gjennem Hovedruten fra byen til Nordmarka krattet langs bekken, og da den ofte gikk, før Holmenkollbanen blev anlagt i kjøvet […..], kunde den være vrien nok å midten av 1890-årene, over Sognsvann komme over. Den blev da også almindelig til Ullevålseter og Kamphaug; de inntok kalt damenes fallgrube. Fra Svendstuen den gang samme centrale plass i Nord- kunde man så velge mellem de forskjel- marka som Slakteren og Svartorseter lige ruter gjennem Skådalen eller langs senere har fått. Adkomsten til Kamphaug Ankerveien, men hovedmassen av ski- var meget lettere enn til Slakteren, da man løpere drog visstnok op Korketrekkeren unngikk de tunge opstigninger over Try- til Frognerseteren og Tryvannshøiden, vannshøiden, Skådalen eller Vettakollen, som nok var endepunktet for en stor del og fra Kamphaug hadde man hele skogs- av det skiløpende publikum. (…) terrenget fra Nittedal til Sandungen for Men de mer øvede skiløpere drog sig. Man spente på sig skiene ved Major- selvfølgelig lenger innover. En av de stuen eller lenger nede i byen og la veien almindeligste søndag formiddagsturer over jordene forbi Lille Frøen og Gaustad gikk omtrent så langt som til Glåmene, omtrent efter samme rute som nu, eller som visstnok i denne tid fikk navnet man startet nedenfor St. Hanshaugen og Appelsinhøidene, fordi man her spiste fulgte Ullevålsveien til Furulund og så sin appelsin før man atter tok fatt på videre over Ullevåls- og Sognsjordene hjemveien. Appelsiner var billige den til Sognsvann. Ved den nedre av de lange gang – 50 øre for 5 pund [2 ½ kilo] – de Sognsbakker måtte man over en bekk, hørte med til nisten på en skitur. Eller man som var nokså vemmelig å komme over, tok rundturen om Blankvannsbråten, særlig på hjemturen i mørkningen om Lørenseter og Ullevålseter. Men for en kvelden. Den forårsaket mange fall og heldagstur drog man gjerne så langt som blev almindelig kalt Damefallet. Av denne til Bonna og Fyllingen og op på Kikut rute er det ennu en liten strimmel igjen eller over Liggeren og Tømte til Mellem- igjennem Sogn haveby. kollen eller andre steder. Efter Holmenkollbanens anlegg kom imidlertid terrenget omkring Slakteren i Hentet fra medlemsblad nr. 1/1993 og skuddet. Adkomsten dit blev betydelig igjen fra boken ”Med ski, velosiped og lettet ved banens anlegg. Men også tid- skissebok” av Ernst Bjerknes, 1944. ligere gikk kjente ruter denne vei. Fra Majorstuen gikk ruten like bak låven på Lille Frøen og videre nedenfor Vinderen og Ris og op over Engerjordet til Slemdal, en liten plass som lå på haugen like ved 14

blad 2006-3.pmd 14 03.08.2006, 13:05 SOMMERTURER I AKER I 1870-80-ÅRENE

AV ERNST BJERKNES lokalkjent at man visste om ”Kjærlighets- stien” over Tørtberg i grensen mellem Efterat Thomas Heftye hadde åpnet prestegården og Lille Frøens jorder. Frognerseteren for publikum, så man Over Ris og Slemdal gikk det heller kunde slå sig ned på setervollen og få ikke noen vei til Frognerseteren, så man kaffe og smørbrød hos forpakteren, blev måtte følge veien gjennem Grimelund- det jo svært almindelig å dra til Frogner- skogen. På sletten litt ovenfor Haukeli- seteren. Man spaserte gjerne op gjennem bakken lå en liten hytte med leirklinte Ullevålsveien eller Pilestredet, for fra vegger. Den var gammel og forfallen og Majorstuen gikk det ingen direkte vei hadde visst bare ett rum, men det var fint opover mot Frognerseteren. Man måtte tapetsert med gamle aviser på leirveg- enten gå opover Kirkeveien til Vestre gene. Man kunde få kaffe her, men Akers kirke eller utover Sørkedalsveien søkningen var nok ikke stor. De fleste og Borgenveien, hvis man da ikke var så foretrakk nok å fortsette til Svendstuen

Frognerseterveien fra Grimelundsgrinden til første Tryvannstårn. Xylografi av Olaf N. Olsen. Oslo Bymuseum. 15

blad 2006-3.pmd 15 03.08.2006, 13:05 Maleri fra 1872 av Anton Bergh hvor kunstneren har stått i nærheten av Haakon den godes vei og sett mot Ris hovedgård. Foto: Rune Aakvik, Oslo Bymuseum.

og Midtstuen for å hvile og styrke sig til Øvreseter og Tryvannshøiden og besteg den store opstigning gjennem Korke- det spinkle utsiktstårn som stod lenket trekkeren som den gang virkelig var en til fjellet med lange bardiner og svaiet i korketrekker. Veien var bratt og smal og vinden, så mange ikke våget sig op over ikke særlig godt vedlikeholdt, men dog de luftige trapper. så pass at man kunde kjøre op til Frogner- Til lettelse for de spaserende lot seteren i landauer, når Heftye holdt sine Heftye oparbeide en fotsti gjennem store mottagelser for fremmede gjester i Styggedalen med en rekke klopper over byen. bekken og en hel del benker. Fotstien tok De fleste slo sig visstnok ned på av fra veien der hvor Heftyes bautasten Frognerseteren som turens endelige mål, nu står og kom først inn på den igjen ved og her hadde forpakterens runde og grinden nedenfor Frognerseteren. På en trivelige frue en rivende avsetning på plakat som var slått op på et tre, var det melk og kaffe og tommetykke smørbød, bl. a. anført at stien var ca. 1500 skritt som dog efterhvert blev finere og finere. kortere enn kjøreveien. Det blev jo mange På godværs søndager kunde ikke alene skritt å spare for den mødige vandrer fra stuen være stappende full av folk, men byen, så stien blev sterkt benyttet. serveringen foregikk gjennem dører og vinduer, og utover hele vollen lå folk og Hentet fra medlemsblad nr. 2/1994 og mød utsikten og tilværelsen. igjen fra artikkelen ”Sommerturer i Aker i Men en del fortsatte nok opover til 1870-80-årene” i St. Hallvard 1940. 16

blad 2006-3.pmd 16 03.08.2006, 13:05 INSTITUSJONER ETTER HOLMENKOLLBANENS ÅPNING

AV FINN HOLDEN værelser, mange oppholdsrom og en ”gammelnordisk” hall. Det var i stor grad Etter at Holmenkollbanen i 1898 var blitt basert på utenlandske gjester med varm anlagt til Holmenkollen stasjon (Besse- lunsj og sen middag. Edvard Grieg ble så rud i dag), ble det bygd flere institusjoner begeistret for stedet at han kalte det i nærheten. Like ovenfor stasjonen ble ”Soria Moria”. Det fikk en trist skjebne; det bygd en skysstasjon, som hadde i løpet av halvannen time brant det helt opptil 14 hester med karjol og kjørekarer ned i 1919. 130 gjester og 70 ansatte kom til å bringe turister videre opp i høyden. seg ut tidlig på morgenen, noen bare med Samme år trakk dr. Holm seg ut av en kåpe eller frakk over sig, andre med aksjeselskapet Holmenkollen Turist- hele bagasjen i kofferten. Brannvesenet hotell og Sanatorium for å starte et nytt sviktet, det kom først med en langslede prosjekt, Voksenkollen Sanatorium. Det med en håndpumpe, senere kom en ble åpnet i 1900 som den mest moderne brannsprøyte til etterslukkingen. kuranstalt i Norden, med 100 gjeste- Anne Kure var en bondedatter fra

Skysstasjonen ved Besserud stasjon hadde opptil 14 ekvipasjer og kjørte borgere og kongelige opp til institusjonene på Voksenåsen. Vinderen Historielag. 17

blad 2006-3.pmd 17 03.08.2006, 13:05 Rygge i Østfold, født 1845. Hun arvet og snart en tennisbane. Det hadde to penger og startet sitt lille hotell nederst vannreservoarer og inntil 1910 eget på Karl Johans gate. Samtidig bygde hun everk. en hytte på Voksenkollen. Da leiekon- En av foregangsmennene bak Sel- trakten på Karl Johan utløp og huseieren skabet for Anlæggene på Holmen- og forlangte 50 prosents økning, besluttet Voxenkollen, veidirektør Hans Krag, had- Anne Kure å flytte hotellet sitt til Voksen- de også planer om et hotell, men ett som kollen. Året etter at banen var lagt til ga ”billigt rekreationsophold, fortrinsvis Besserud, åpnet hun hotellet med 45 for anstrengte aandsarbeidere”. Voksen- gjesteværelser, salong, røkerom, biljard kollen Hospits ble åpnet i 1901 og hadde

blad 2006-3.pmd 18 03.08.2006, 13:05 Øverst forrige side: Det imponerende Anne Kures Hotel på Voksenkollen. Postkortet forteller at det lå "460 Meter eller 1450 Fod over Havet". Det åpnet 1899 og brant ned 1941. Nederst forrige side:Fosheim Pensionat. Foto: A. B. Wilse. Oslo Bymuseum.

.Over: Voksenkollen Sanatorium. Bygget i 1900. Postkort utlånt av Ivar Ulvestad. Under: Voksenkollen Hospits. Vinderen Historielag.

blad 2006-3.pmd 19 03.08.2006, 13:05 det i 1930-årene hadde plass til 75 gjester. Det drev både som kursted og hotell og reklamerte med gunstig beliggenhet til Nordmarka, kort vei til Holmenkoll- rennene og lett atkomst med trikken til byen. Lenger nede i bydelen ble ”Fosheim Pensionat” bygd i 1899 nedenfor Svendstuen bygd som pensjonat og restaurant. Det gikk tidlig konkurs, men fortsatte som hotell til etter andre verdenskrig. Enda lenger nede ble Diakonhjemmet sykehus åpnet med et dobbelt formål, både å utdanne diakoner til ”kjærlig- hetens gjerning” hvor kvinnene ikke slapp til, som rusomsorg, fengsler og psykiatri, og å drive et sykehus etter de samme prinsipper. Men det opprinnelige formålet med anlegget av Holmenkollbanen var å bringe byens befolkning og turister ut i naturen. Foreningen til Skiidrettens stor søkning, for prisene var lave, for Fremme fikk oppført i 1910 Skjennungs- enkeltværelse og ”god familiefrokost” tre stua som et serveringssted for skiløpere kroner, for dobbeltværelse fem kroner. og fotturister som startet enten på Besse- Veidirektør Krag hadde dårlig rud eller gikk helt fra byen. samvittighet fordi han hadde ivret for å legge forholdene til rette for søndags- turer i Nordmarka og dermed ledet folk fra kirkesøkning i byen. Dermed satte han Om disse institusjonenes skjebne i gang for å få bygd den første sportskirke under okkupasjonen og senere, se i Norge, Holmenkollen kapell, i 1903, Finn Holden: Vinderen fra fangst- beregnet for dem som dro ut i naturen på boplass til moderne bydel, Oslo 2000. søndagen. Han hadde innsamlings- bøsser til byggingen i vognene på Hol- menkollbanen. Midtstuen Sanatorium ble opprettet av lege Einar Møinichen i 1909 som et kursted for fysikalsk og diabetisk be- handling. Da det åpnet, hadde det plass til 20 gjester, men ble stadig utvidet til 20

blad 2006-3.pmd 20 03.08.2006, 13:05 ETTER TRYVANNSBANEN

AV FINN HOLDEN enden av Bjørnsjøen, og den er blitt ombygd og utvidet flere ganger. Alt i 1898 hadde foregangsmennene plan En høststorm i 1930 raserte skogen i om en bane helt opp til Frognerseteren, nordskråningen ned til Tryvann. Dette men først i 1916 ble Tryvannsbanen la grunnlaget både for anlegget av Try- åpnet til Frognerseteren stasjon. Passa- vannskleiva og byggingen av Tryvanns- sjertallet steg sterkt, og nå reiste atskillig stua. Slalåm krever brede og tunge ski, flere med banen om vinteren enn om og slalåmbakken lå fint til i nærheten av sommeren. en stasjon. Dette fikk følger for steder for an- Under okkupasjonen fikk særlig komst og avreise. Holmenkollen Skyds- norske skolebarn stor hjelp fra Danmark station var ikke lenger interessant for å og Sverige. Fondet for dansk-norsk skysse folk lenger opp i åsen, og den ble samarbeid fikk i 1947 overrakt Lysebu på stengt. Men huset står der fremdeles. Voksenkollen som takk for danskehjelpen Skiløperne kunne nå starte skiturene under okkupasjonen. I 1960 ble Voksen- fra Voksenkollen eller Frognerseteren, og åsen Hotell tatt i bruk som Norges da måtte de ivrigste skiløperne ha et mål nasjonalgave til Sverige for tilsvarende lenger inn i Nordmarka enn Skjennung- hjelp under krigen. stua. I 1926 ble Kikutstua åpnet i nord- Emanuel Vigeland-museet i Grime-

Emanuel Vigeland-museet. Foto: Finn Holden. 21

blad 2006-3.pmd 21 03.08.2006, 13:06 Over: Voksenåsen. Under: Lysebu. Begge foto: Clemens Saers.

lundsveien var opprinnelig kunsterens Helt nederst i den tidligere bydelen eget atelier, men ble åpnet for publikum i ligger et meget besøkt museum, Barnets 1959. Museet viser hans livsverk Vita, Kunsthistoriske Museum eller Barne- en serie meget spsielle freskomalerier, kunstmuseet. Det har bilder og arbeider som vi senere skal vie en egen artikkel. skapt av barn fra over 80 land og skal også få en egen omtale senere i bladet.

blad 2006-3.pmd 22 03.08.2006, 13:06 HVOR LÅ MAJORSTUEN?

AV FINN HOLDEN

Majorstuen 1912. Maleri av August Berg. Foto: Rune Aakvik, Oslo Bymuseum. Ett av de viktigste stedene for ankomst vest for byen. Men hestesporveien fra og avreise vest i byen har vært Major- 1875 brakte ikke folk lenger vest enn til stuen. Her lå det en gang et serverings- Homansbyen. I 1880- og 1890-årene økte sted langt utenfor byen, slik at spreke boligbyggingen vest for byen: Frogner, fotgjengere kunne gå hit og ta en kopp Hegdehaugen, Briskeby og Balkeby og kaffe og en kake, kanskje en øl, før de endog Majorstuen ble bebygd. I 1894 ble spaserte den lange veien ned til byen. den elektriske sporvei lagt fra Stortorvet Den første 50 km i langrenn i verden i til Majorstuen, og kraftstasjonen til 1888 hadde start og matstasjon på denne ble lagt nederst i Slemdalsveien. Majorstuen. Kraften herfra var hovedgrunnen til at Etter at Slottet var ferdig i slutten av den første forstadsbanen i Norden gikk 1840-årene, begynte folk å bosette seg ut fra Majorstuen i 1898. 23

blad 2006-3.pmd 23 03.08.2006, 13:06 Majorstuen 1910, der Sørkedalsveien begynner og søndre fløy på Majorstuhuset ligger i dag. Foto: Thorkel Thorkelsen, Oslo Bymuseum.

Senere ble Majorstuen utgangs- Hva var Majorstuen? stedet for en vifte av forstadsbaner: Majorstuen var opprinnelig en løkke Frognerseterbanen, Smestadbanen, under Nedre Blindern gård. Navnet senere Røabanen, og Sognsvanns- skriver seg fra Michael Wilhelm Sundt, banen. Pionerene bak banen hadde fra som var ingeniørkaptein med majors starten en visjon om at denne forstads- grad. Han døde 30 år gammel i 1759, og banen skulle gå gjennom byen. Første enten han eller enken bygde et lite skritt ble tatt med Undergrunnsbanen løkkehus, som senere ble påbygd en ned til Nationaltheatret i 1928. Neste skritt etasje. kom med tilknytningen til forstads- Her lå det i flere år en hyggelig kafé, banene i øst i 1995, og siste skritt kommer et populært mål for spaserende borgere i 2006 med T-bane-ringen. I dag er fra Kristiania. Majorstuen ett av de viktigste trafikknute- Da Aker kommune kjøpte Nedre punktene i Oslo. Blindern gård til prestebolig, var løkken Til slutt – og ikke minst - er dessuten Majorstuen på 70 mål. Majorstuen starten – eller slutten – på Etter at sporveien og Holmenkoll- en av de viktigste shopping-gatene i banen var kommet, ble Majorstuen enda byen, Bogstadveien. mer populært utfartssted. Barna ble trak-

blad 2006-3.pmd 24 03.08.2006, 13:06 tert med brus og kaker. Men stasjons- Det fins et postkort av løkkehuset på området krevde mer plass, og i 1913 ble Majorstuen, og da kan vi si mer presist løkkehuset revet. Noe endret ble det hvor det lå. Det må ha ligget ved den senere reist i Husebyveien 12. søndre enden av Majorstuhuset, mot Bjørnefontenen i Sørkedalsveien.

Hvor lå Majorstuen? Kilde: Vi kan lese at løkkehuset lå der Majorstu- Røsoch, Henry: På vandring i Christiania, huset ligger i dag. Men Majorstuhuset Oslo 1953. er stort og langt. Kan vi være mer presise? Oslo Byleksikon 4. utgave. Røsoch skriver at ”Når folk kom kjørende opp fra byen og nådde Hegdehaugs- toppen på hjørnet av nåværende Profes- sor Dahls gate og Industrigata og Indu- strigata, så fikk de straks øye på Major- stuen borte ved veiskillet. Den falt slik i synet og var så meget annerledes enn hus flest at den allerede meget tidlig ble kjent – og det begynte å gå historier om den.”

Majorstuen stasjon, det lille treskuret til høyre. Til venstre en av de åpne vognene på Holmenkollbanen. 25

blad 2006-3.pmd 25 03.08.2006, 13:06 ETTERSKRIFT

AV FINN HOLDEN ler totalt: hjemmet. Boligen vår er også et sted vi ankommer og forlater, daglig og i Noen av stedene som er omtalt på de ferier. Vi har fulgt steder for ankomst og foregående sidene, eksister ikke mer, avreise i fritiden vår, på utflukter eller på andre eksisterer i beste velgående. Byens kursted eller sykehus, men ikke i daglig- befolkning og turister fra inn- og utland livet. kommer hele året til steder i den gamle Jeg håper senere å få tid til å følge Bydel Vinderen, steder som fremdeles er utviklingen i boligene og boligstrøkene i verdt å besøke. Ett sted er ikke nevnt området under samme synsvinkel, som over, til tross for at det uten sammen- et resultat av utviklingen av kommuni- ligning er den mest besøkte severdighet kasjonene, særlig byggingen av Holmen- i Oslo, Holmenkollbakken. Den er en kollbanen og veiene i strøket. merkevare som er kjent over hele verden. Den leser som har lest framstillingen så langt om ”Steder for ankomst og avreise”, vil ha registrert at ett sted mang-

Jagtvillaen, Slemdalsveien 95, var et av de første prefabrikerte hus bygd i "dragestil" i 1898. Det ble revet i 1960-årene for å gi plass til nye villaer. 26

blad 2006-3.pmd 26 03.08.2006, 13:06 LITTERATUR OM OSLOMARKA

AV ARILD HOLLAND

Oslomarka grenser til mange kommuner. 1925 med kommentarer av professor Leiv Å ha et stort område uten nevneverdig Amundsen. biltrafikk utenfor stuedøren verdsettes Gjennom årene er det blitt mange høyt. ”Markalobbyen” står derfor sterkt. bøker om Marka. I 1938 utga Blix Forlag Det fikk Skiforeningen merke da det ble et stort verk i tre bind om Oslomarka og lagt frem planer om skiflyvningsbakke i Oslofjorden. Etter krigen er det knapt gått Rødkleiva. Det er da også unikt for en ett år uten at en eller flere bøker er utgitt. hovedstad å ha et stort friluftsområde Markedet synes umettelig. Men Oslo- som på kort tid kan nås med offentlig marka omtales ikke bare i bøker. Historie- transport eller fra parkeringsplasser lag i byer og bygder rundt Marka har rundt de enkelte marker. artikler i årbøker eller medlemsblad om Interessen for Oslomarka vises også de deler av Marka de sogner til. Særlig i litteraturen. Den første forfatter var – kan jeg nevne Asker og Bærum Historie- som mange vet – Bernhard Herre. Hans lag, Ringerike Historielag, Sørkedalen bok ”En Jægers Erindringer” ble utgitt Historielag og Groruddalen Historielag. like etter hans død i 1849. Den er senere I det følgende skal jeg omtale to bøker kommet i flere utgaver. En bibliofilutgave som ble utgitt i 2005: Sverre Grimstad: (900 nummererte eksemplarer i helskinn ”Krokskogen på kryss og tvers” (Topo- med ”Tegninger og Udstyr”) ble utgitt i grafisk Forlag) og Atle Graff: ”Streiftog 27

blad 2006-3.pmd 27 03.08.2006, 13:06 på Krokskogen med Fredrik Schjander kas hovedprodukt: tømmer til sagene d.e.” (Kolltopp Forlag). rundt Marka. Sverre Grimstads bok bygger på Under omtalen av vannet Butleren forfatterens mange artikler i forskjellige nord for Oppkuven kommer Grimstad inn publikasjoner. Den er rikt illustrert med på bakgrunnen for det eiendommelige praktfulle bilder og interessante luftfoto- navnet. Det skulle stamme fra vannets grafier samt lokalkart til hjelp for lesere form som skulle ligne en flaske (fransk: som ikke har detaljkunnskaper om de bouteille – norsk: butelj/buttel). Grimstad enkelte områder. stiller seg tvilende til dette, og med rette. Grimstad innleder med en omtale av Hvorfor velge et fransk navn på et vann de gamle grensemerker i Marka. Frem til på Krokskogen? Det er mer nærliggende midten av 1700-tallet var det stadig å anta at navnet kommer av at vannet krangel om grensene. Bønder fra Sørke- utgjorde en del av en av ”buttelveiene” dalen, Lommedalen og Ringerike kranglet – transportveier for flasker (buteljer om skogressursene som var blitt stadig (også fra fransk!) fra Hadelands glass- mer verdifulle. Samtidig begynte familien verk til Christiania. Markas vann var Leuch på Bogstad å samle eiendommer vinterstid viktige transportårer. Boken til det som skulle utgjøre Sørkedals- avsluttes med en ”rusletur i Sørkedalen”. godset. I 1756 overtok Morten Leuch Selv i dette nærmiljø er det opplysninger godset, og 6. juni 1759 ble det såkalte som jeg vil tro de færreste er kjent med. Stubdalsforliket inngått mellom Ringe- Atle Graffs bok omfatter stort sett riksbøndene og Sørkedalsgodset ved områder av Krokskogen som ikke dekkes Morten Leuch. Grensene ble trukket opp av Grimstad. Den bygger på tallrike ved hjelp av grensesteiner merket med artikler av Fredrik Schjander d.e. (1898- bokstaven L. Mange L-steiner kan 1987) om den sydlige del av Krokskogen fremdeles finnes, og Sverre Grimstad tar og distriktets historie. Schjander hadde i leseren med på vandringer langs grensen en årrekke spesialisert seg på denne del (hovedsakelig den nordlige del av av Krokskogen, og neppe noen kan gjøre Krokskogen). Han har funnet mange av ham rangen stridig når det gjelder steinene som med tiden er blitt over- detaljkunnskaper om området. Også grodd av mose og buskas. Dagens Graffs bok er utstyrt med kart som hjelper Nordmarka og Krokskogen ble samlet en leser som ikke har detaljkunnskaper. ved at Sørkedalsgodset og Nordmarks- Av særlig interesse er beskrivelsen godset ble slått sammen ved Peder av forbindelsene over Krokskogen fra Ankers kjøp av det siste i 1804. Øvre Jonsrud gård i Lommedalen til Men Grimstad begrenser seg ikke til Sundvolden. Opprinnelig var forbin- grenserøysene. Vi tas med til steder av delsen en ferdselsåre benyttet av pile- historisk interesse og til naturperler som grimer på vei til Hellig Olavs fødested på vil være ukjente for mange. Spesielt Røyse. Den er detaljert beskrevet med interessant er beretningen om flere av kart. På 1500-tallet hadde Norge begynt de store tømmerfløtningsanleggene. De å komme økonomisk på fote igjen etter utgjorde den tids transportårer for Mar- 28

blad 2006-3.pmd 28 03.08.2006, 13:06 Svartedauden. De nyetablerte jern- egenartet at alle vil umiddelbart legge verkene krevde trekull, og det ble økende merke til den. etterspørsel etter skurtømmer med økt Graffs bok inneholder omtaler av trafikk over skogen. Kongeveien (riks- plassene på Krokskogen nord til veien) over Krokskogen som var ferdig i Gyrihaugen og Spålen. Bildematerialet 1804, ble bindeleddet mellom Christiania er utsøkt; en blanding av nye og gamle og bygdene vestover. I vinterhalvåret foto. De siste er kanskje de mest interes- hadde Christiania før anlegget av Konge- sante, da de viser den enorme utvikling veien i realiteten vært uten veiforbin- som har funnet sted de siste 100 år. delse til Ringerike og andre bygder vest Kongeveien mellom Øvre Jonsrud og for byen. Dagens vei over Sollihøgda Sundvolden ligger der fremdeles (enkelte kom senere – omkring 1860. Da Oslo- steder noe endret fra det opprinnelig bispen Jens Nilssøn i september 1594 veianlegg). Den gis en fyldig beskrivelse, skulle på visitas til Ringerike, måtte han og det skilles klart mellom den eldre ty til hesteryggen over skogen. Bispens Nordkleiva (sydvest for Retthellseter) og reise ble nedskrevet i likhet med mange dagens Krokkleiva som i det vesentlige av hans andre visitasreiser og senere er Peder Ankers verk. samlet og utgitt i 1885. Begge bøker har til slutt litteratur- Et sentralt punkt i Jens Nilssøns oversikter: Grimstad over Markalitteratur reisebeskrivelse over Krokskogen er og Graff over Schjanders mange artikler. Midtskogsteinen – en møte- og raste- For Markafrelste er det mye å hente. plass for de reisende, og hvor også Begge bøker anbefales på det varmeste. bispen hvilte og ble møtt av presten i Norderhov. I de 120 år som er gått etter at visitasbøkene ble offentliggjort, har debatten gått livlig om hvor steinen og møteplassen var. Fredrik Schjander var overbevist om at han hadde funnet steinen og møtestedet ved Øyerseter. Der ligger det en eiendommelig stein, nærmest en stor steinbenk med støtte for ryggen. Senere er andre kommet til et annet resultat. De viser til en meget stor flyttblokk hvor dagens pilegrimsled som ble anlagt for få år siden, går rett forbi. Ifølge Graff er den ”allmenne oppfatning” nå at dette er Midtskogsteinen og at problemet dermed er løst. Jeg er imidlertid ikke så sikker. Store flyttblokker er det mange av i Marka, og den her nevnte skiller seg ikke spesielt ut. ”Schjanders stein” er derimot så 29

blad 2006-3.pmd 29 03.08.2006, 13:06 HAAKON DEN GODES VEI 1

AV JAN HØEG bispedømmerådet, rektor Hans Høeg. Han var en nær medarbeider av Hallesby, Det er flere hus i vårt distrikt hvor det og sammen gikk Berggrav og Høeg om fant sted begivenheter som fikk betyd- kvelden den 16. oktober opp til Hallesbys ning for utviklingen av krigen i Norge. villa i Haakon den godes vei 1 hvor de Ett av dem var Haakon den godes vei 1. ble vennlig mottatt. Der eksaminerte Her bodde professor Ole Hallesby med Hallesby biskopen i teologien og fant ut sin familie. Som professor ved Menig- at de sto på et så felles trosgrunnlag at hetsfakultetet og som formann i Indre- han kunne gå med på samarbeid. Når det misjonsselskapet hadde Hallesby meget gjaldt forholdet til nazismen, var de helt stor innflytelse i norsk kristenliv. enige. Det var imidlertid først og fremst Noen dager senere skrev Berggrav i biskop Berggrav som så klart den fare samråd med Hallesby og Høeg oppropet: nazismen var for folk og kirke. I sep- ”Kristen Samråd”. Det ble også navnet tember 1940 grep myndighetene inn på på den viktigste motstandsorganisasjon kirkens område, forlangte endringer i fra kirkens side. Påsken 1942 ble Berg- kirkebønnen, og forsøkte å nazifisere de grav sammen med flere andre ledere religiøse sendingene i kringkastingen. arrestert. Dermed ble det Hallesby som Da forsto Berggrav at man måtte danne dro lasset i ett år framover. Han fylte sin en kristen front mot de nye makthaverne. plass ypperlig, smidig i god forstand, lyd- Nå måtte kirken og de kristne organisa- hør for andres syn og ideer. Men han var sjonene stå sammen. Han måtte få med beinhard i forhandlinger med tyskerne seg Hallesby. og under forhør hos Gestapo. Hjemmet Berggrav og Hallesby sto som unge på Vinderen ble ransaket flere ganger menn i begynnelsen av 1900-tallet både av tyske myndigheter og norske teologisk meget langt fra hverandre, nazister. De lette etter ulovlige papirer Hallesby svært konservativ, Berggrav og rasjonert mat, men fant aldri noe ganske liberal. Men Berggrav utviklet seg mistenkelig. på alle måter mot sentrum i kirken, og da Høsten 1942 ble familien fratatt all han i 1937 ble utnevnt til biskop i Oslo, eiendom og formue. Den 2. september holdt Hallesby en forsonende holdning klokken 8 om kvelden fikk familien besøk og håpet på ”et klart ord om at han av nazistene. Beskjeden var klar, innen (Berggrav) er ferdig med sin liberale klokken 9.00 neste morgen måtte de være fortid”. Noe slikt ord kom ikke. ute av huset. En nabo hadde et rom ledig, Derfor måtte det komme til et oppgjør så der fikk de plassert verdifullt sølvtøy mellom disse to, og Berggrav grudde seg og malerier. Mia Hallesby hadde en god til samtalen. Han fikk med seg formann i venninne som var forstanderinne på Ris menighetsråd og nestformann i Røde Kors, og hun skaffet dem en fem 30

blad 2006-3.pmd 30 03.08.2006, 13:06 værelses leilighet i bygget i Gabelsgate. januar 1945 kunne familien Hallesby ta Senere flyttet de til Rosenborggaten. huset i bruk igjen, og de pusset det opp Hallesby ble stevnet for rikskom- slik at det var i god stand da Ole Hallesby missar Terboven den 13. mai 1943 og ble ble sluppet fri i mai. dømt til å sendes til Tyskland. Han ble Hallesbys svigerdatter bor ennå i imidlertid sittende på Grini resten av huset. krigen. Huset i Haakon den godes vei ble overtatt av tyske offiserer og ble Kilder: meget pent behandlet. Et pistolskudd i Helge Hallesby stuetaket og noen forsvunne skinn- Oscar Handeland: Det norske lutherske møbler var nærmest de eneste sporene kinamisjonsforbund gjennom femti år. etter tyskerne da familien kom tilbake. Bind 1 Høsten 1944 flyttet tyskerne ut. Det Carl Fredrik Wisløff: Norsk kirkehistorie. var for lang avstand mellom huset og Bind 3 forlegningen på Vinderen skole. Det sto tomt en tid før naboer varslet familien. I

Dr. Holms vei 23. Foto: Anita Kildal. Se neste side. 31

blad 2006-3.pmd 31 03.08.2006, 13:06 DR. HOLMS VEI 23

AV A NITA KILDAL Så flyttet tyskerne inn i huset deres. De bygget sovebrakker i hagen for de Min nesten-nabo Randi Klippgen menige, oberster og generaler bodde i forteller meg at hennes barndomshjem, hovedhuset. Foran huset ble det stilt en stor og staselig villa fra 1896, ble opp kanoner (!). Jeg spør Randi om det okkupert av tyskerne i 1943. Familien på ikke var forferdelig å gå forbi huset sitt fire, mor Elise (f. Anker Omsted) og far og se alt dette? Men hun forteller at det Hans Klippgen (født i Tyskland og ble ikke var mulig fordi tyskerne hadde norsk statsborger i 1931), hun selv på 12 stengt av Dr. Holmsvei like nedenfor år og den litt eldre broren Per, fikk en uke huset - og ovenfor ved Holmenkollen på seg til å flytte ut av huset. Moren som Restaurant, som de hadde okkupert på da var alene med det daglige ansvaret et tidligere tidspunkt samtidig med fordi far lå alvorlig syk på sykehus, greide Holmenkollen Turisthotell. De hadde å få overtalt dem til å gi en utsettelse – også okkupert restaurantens nabo- de fikk tre uker. eiendom, det store flotte huset i nr 28, Hennes far var i motstandsbeve- den gang familien Dahlstrøms. gelsen, så de hadde huset fullt av per- Huset deres ble bygget i 1896 til soner som lå i dekning og som nå måtte marinemaler Hansteen og kjøpt av raskt ut. Og hvor skulle familien så gjøre familien Klippgen i 1930 Det så aldeles av seg? Som så mange andre i samme forferdelig ut da de fikk det tilbake i 1945. situasjon, var det å håpe på gode venner De fikk litt støtte fra staten til reparasjon eller familie. – men så fantes det jo ikke materialer å få I Dr.Holmsvei 19 bodde Margit kjøpt. Bøhlke. Hun var ugift, men hadde flere Hans Klippgen var med under for- adoptivbarn boende hos seg - en av dem handlingene som foregikk på Lillehammer var bestevenninnen til Randi. Margit ble etter kapitulasjonen 8. mai. Han kunne imidlertid arrestert 17. mai 1943 (for å ha fortelle at det kom frem at tyskerne hadde hatt på seg 17-mai-sløyfe) og satt på til hensikt å forskanse seg i dette om- Møllergt.19. Det måtte finnes nye hjem rådet på Holmenkollen, de hadde sprengt til barna. Hun ble syk og tilbrakte visst rom i fjellet bak Holmenkollbakken (der resten av krigsårene på Gaustad syke- Luftforsvaret senere har holdt til). hus. I hvert fall kunne hun tilby familien Klippgen husvære i nabolaget - de ble jo sjeleglade. Flytting kunne skje ved hjelp Tomten er nå delt og har nå nr. 29 av trillebår! (Margit Bøhlke flyttet visst aldri tilbake i huset sitt igjen, for min far kjøpte det i 1946 – og jeg bor her fremdeles). 32

blad 2006-3.pmd 32 03.08.2006, 13:06