En Dag Med Jorunn Berland Side 12

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

En Dag Med Jorunn Berland Side 12 NYTT Nr. 2 - 2013/36. årgang • SkL-konferansen Side 4 • Årskonferanse for SkL sør og SkL SKD/SITS Side 10 • Nytter likestilling? Side 20 Ny YS-leder - En dag med Jorunn Berland Side 12 MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS Innhold SkL-konferansen 2013..........................................................s.4 Nye styrer i SkL.....................................................................s.16 Tillitsvalgtarbeid i praksis.....................................................s.7 Kursoversikt..............................................................................s.16 SkL setter etatens organisering på dagsordenen..s.8 Medlemsmøte i Grimstad................................................s.17 Felles årskonferanse for SkL sør Fortsatt sunn økonomi i Norge...................................s.18 og SkL SKD/SITS...................................................................s.10 Lønnsdannelsen gjør oss produktive.........................s.19 Kutter arveavgiften...............................................................s.11 Nytter likestilling?...................................................................s.20 Jorunn, bare Jorunn..............................................................s.12 SkL-butikken.............................................................................s.22 Jubilanter i SkL........................................................................s.16 Viktige verv i SkL...................................................................s.23 Redaktørens eget hjørne Samarbeid og utvikling Per Magnar For en start! Stavland Snakk om å få med seg det meste som skjer i SkL på Første mai er fristen for å komme fram til eit forhandlings- Skattedirektør Svein Kristensen kom også i år med innlegg vårparten i løpet av mine tre første måneder. Ikke resultat ved lønnsforhandlingane i staten i vår. Alle hugsar på konferansen. At han prioriterer tillitsvaldkonferansar i ein før jeg hadde satt meg ned i stolen på min nye ar- vel korleis det gjekk i fjor då vi måtte ut i streik for første travel kvardag viser at han ønskjer eit godt samarbeid med beidsplass, var det opp igjen for å reise til Charlot- gongen på 28 år. Streiken i fjor var vellukka, og ga oss eit fagforeiningane. Dette var hans siste SkL-konferanse før han tenberg, Kragerø og Sundvolden. I tillegg rakk jeg Noe har jeg forhåpentligvis også tatt med meg inn i jobben, og det er av det slaget jeg gjerne godt resultat i høve til tilbodet frå staten under forhandling- går av som skattedirektør i sommar. Eg er spent på kven som sannelig også å få med meg grunnkurs 1. deler med flere. Så hvis du lurer på hvorfor jeg skriver som jeg gjør, kan jo forklaringen ane. I industrien ga lønnsforhandlingane i år 75 øre til alle i kjem etter han. Kanskje er det kjent når dette bladet blir lese. Og lærerikt har det vært. Jeg har blitt litt mer kjent være at jeg så godt jeg kan forsøker å følge 25 regler for godt språk. tillegg til eit lågtlønnstillegg. Konkurranseutsett industri er SkL takkar Svein for godt samarbeid gjennom mange år og med hvordan SkL er bygget opp, og jeg har fått et retningsgjevande for lønnsforhandlingane på andre område, ønskjer ein ny skattedirektør velkomen. Han/ho vil garantert innblikk i arbeidet forbundet gjør, lært mer om og vi kan ikkje vente noko kjempetillegg i staten heller. Vi høyre frå SkL når utnevninga er på plass. avtaleverket, Skatteetaten og grunnlaget for lønns- skal jamvel stå på for å få eit godt resultat, og eg vonar at forhandlinger. På toppen av det hele treffer jeg vi klarer det utan å måtte bruke eit så sterkt verkemiddel Som prioritert tiltak i år har SkL at vi skal vidareutvikle sam- medlemmer fra hele landet. En hyggelig gjeng med som ein streik er. Utgangspunktet vårt er alltid at vi skal arbeidet med arbeidsgjevar og andre aktørar. Nokre av dei engasjerte, energiske og kunnskapsrike mennesker. bli samde med forhandlingar. Likevel må vi førebu oss om aktørane som vi ønskjer betre samarbeid med og som har Foreløpig har det ikke blitt veldig synlige endringer i oppgjeret går til mekling og at vi eventuelt havnar i streik. mykje å seie for Skatteetaten, er politikarene. SkL ønsker hverken medlemsbladet eller på skl.no. I tiden frem- Dette fører til mykje ekstra arbeid både sentralt og for dei å ha kontakt med dei partia som kan bety noko for fram- over skal jeg starte jobben med å modernisere infor- tillitsvalde der vi varslar streik, men fjoråret viste at vi alltid tidas Skatteetat. I tillegg til at både SV ved statssekretæren i masjonen fra oss. Dette er et arbeid som vil ta tid. må vere godt budd. finansdepartementet og Høgre var på SkL-konferansen, har Forhåpentligvis vil jeg etter hvert også få en bedre Ivar Sømhovd og eg vore på Stortinget og hatt møte med forståelse av hva dere aller helst vil lese om, ikke bare SkL-konferansen 2013 blei arrangert på Sundvolden i veke finanspolitikarar i FrP. Politikarane seier sjølve at dei ønskjer i SkL Nytt, men også på skl.no. 15. Dette er ein konferanse for avdelingstillitsvalde, regionale og er avhengig av at nokon driv lobbyverksemd. Vi kjem til å Det har vært en god start og det gjenstår fortsatt tillitsvalde, avdelingsleiarane og sentralstyret i SkL, og er ein halde fram med å påverke Storting og regjering til å gi Skatte- mye, men de første månedene har i hvert fall ikke viktig arena for opplæring og utveksling av røynsle. I år hadde etaten så gode rammevilkår som trengst for å gjere ein god skremt meg. I tiden fremover skal jeg fortsette med å både Gunnar Gundersen frå Høgre, som er i finanskomiteen jobb for samfunnet. Norge er avhengig av ein solid og robust bli enda bedre kjent med hva som rører seg i SkL og i på Stortinget og statssekretær i Finansdepartementet, Roger Skatteetat. livet rundt i Skatteetaten og YS. Etter hvert håper jeg Schjerva (SV) tatt seg tid til å vitje konferansen. Det er inter- dere også får glede av det jeg plukker opp underveis. essant å høyre korleis politikarane tenkjer om Skatteetaten. I Det neste nummeret av SkL Nytt blir eit jubileumsnummer. Tips tar jeg uansett i mot med åpne armer. tillegg var organisering av Skatteetaten eit stort tema. Det er Det vil ta for seg SkLs historie frå 6. februar 1963 og fram Ps. Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke følger opp ein eigen artikkel i bladet som omhandlar dette temaet. Det til i dag. Det vil vere både historiske fakta og meir kuriøse og takker min forgjenger pent for arbeidet han har er interessant å sjå at så mange er samde i at det er mykje hendingar. I tillegg får du ei dekking av jubileumsfeiringa på gjort, skyldes det jo at Jens fortsetter å sette sitt preg “hummer og kanari” i styringslinene i etaten med den mang- Sundvollen 11. april som mange av SkLs tillitsvalde fekk ta på innholdet i SkL Nytt i tiden som kommer. faldige organiseringa vi har i dag, og at dette må det bli gjort del i. Eg vonar mange vil tykkje dette er interessant lesnad no noko med. som vi nærmar oss ferietid. Per Magnar Stavland 2 3 Fra venstre: Kaleem Ahmed, Ina Hovind, Ingemund Sægrov, Imran T. Mahmood, Tove Janita Aalberg, Per Jarle Nørholmen, Svein Ove Myking og Birgit Gjerland diskuterer Skatteetatens organisering. SkL-konferansen Medlemmer fra SKD/SITS hadde mange tanker om etatens organisering, fra venstre Karen Marie Schnell, Ann Kristin Grinden og Mona Skårerhøgda, 2013 for anledningen forsterket med Rolf Lillerovde og Per Magnar Stavland fra sentralstyret. 10.-12. april ble SkL-konferansen SkL ser at dagens organisering ikke fun- det samtidig også fører til en flatere le- samtaler rundt bordene, og det kom en forhandlingstider og rost Skatteetaten for nelsen og årsaken til at det må gjøres. Det avholdt på Sundvolden Hotel ved gerer godt nok, men frem til nå har hel- delsesstruktur i etaten. rekke gode innspill som vi alle kan ta med arbeidet som gjøres. er fem år siden dere gjorde det sist, og da Tyrifjorden. I løpet av tre dag- hetsbildet vært noe uklart. Hvor vil etaten SkLs leder, Per Magnar Stavland, avsluttet oss tilbake i det videre arbeidet. Det var et I forlengelse av formaningene om måte- er det naturlig å se på det igjen. Samfunnet er fikk avdelings- og regionale med endringene som allerede skjer? Inne- den diskusjonen med å minne alle på at tydelig engasjement i salen, både når SkLs hold i lønnsforhandlingene fremhevet utvikler seg så fort og det er viktig å se hvor tillitsvalgte besøk av politikere, bærer de at vi står overfor større endringer det er de tillitsvalgte som må gjøre jobben eget arbeid stod i fokus og da de to finans- Gundersen rollen fagforeningene har her effektiv organisasjonen er, sa Gundersen. en gjennomgang av avtaleverk og i løpet av kort tid? Som fagforbund øn- med å informere videre til medlemmene i politiske representantene fra dagens regjer- i landet. tid til erfaringsutveksling. sker vi en velfungerende etat, og vi må avdelingene, og sørge for at prosessen vi- ing og Høyre åpnet for spørsmål fra salen. - Det har skjedd en endring i Høyre, vi har Og med dagens regjering? derfor spørre oss selv hvordan vi kan gjøre dere går så smidig som mulig. blitt positive til et regulert arbeidsliv. Det Dagen etter fulgte Roger Schjerva, Behovet for å se på Skatteetatens organi- Skatteetaten bedre til å håndtere endrin- Hva kan vi vente oss etter å ha fagforeninger som fungerer godt og statssekretær i Finansdepartementet, opp og sering stod på dagsorden, og SkLs nestled- gene som kommer. For å sikre at arbeids- Tillitsvalgtarbeidet valget med Høyre? som man kan diskutere med, er bra. Det fortalte litt om hva vi har vente av nåværende er Ivar Sømhovd fortalte om arbeidet som dagen for våre medlemmer blir best mulig, SkL-konferansen har blitt en viktig arena To dager på rad besøkte politikere oss og er partenes ansvar å ta forhandlingene, og regjeringen hvis den får fortsette med sitt har blitt gjort sentralt i SkL. En dreining må vi være med på å bestemme og delta i for å diskutere og å bli oppdatert på hva presenterte sine partiers finanspolitikk og så må regjeringen legge til rette for dette.
Recommended publications
  • Huhtamaki Report 2018 V1 93.Docx
    FJELD OG VANN AS PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and N Lake Tyrifjorden H Report R1-2019 Project Proposal PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Prepared for: Tom Tellefsen (Nature manager – leading consultant), Rambøll Norge AS Prepared by: Eirik Fjeld (Manager – environmental scientist), Fjeld og vann AS 2 May 2018 Proposal number: R1-2018 Prepared for Rambøll Norge AS and Huhtamäki Oyj April 2019 Org. nr. 820 371 542 Terrasseveien 31A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik [email protected] Org. nr. 820 371 542 MVA Terrrasseveien 31 A Phone: +47 944 08 100 www.fjeldogvann.no 1363 Høvik Norway [email protected] FJELD OG VANN AS N H Title PFAS in fish and zoobenthos from River Randselva and Lake Tyrifjorden Author Fjeld, Eirik Series Fjeld og Vann Report Volume R1-2019 Number of Pages 36 Date April 2019 ISBN 978-82-691555-0-1 Publisher Fjeld og Vann AS Format PDF Clients Rambøll Norge AS, Huhtamäki Oyj Project ProposalAbstract We here report results on per- and polyfluorinated alkyl substances (PFAS) in fish and benthic invertebrates from Lake Tyrifjorden and River Randselva. Fish (perch – Perca fluviatilis) and zoobenthos (crustaceans, pond snails) were sampled during the late summer of 2018 in the hydroelectric reservoir Svarthølen in Randselva close to Huhtamäki Oyj’s former industrial area at PFAS in fish and invertebrates from Randselva river and Lake Tyrifjorden Viul; upstream of this at Bergertjern hydroelectric reservoir; and downstream in Tyrifjorden. Perch Prepared for: Tom Tellefsen (Naturefrom manager Svarthølen – hadleading significantly consultant), elevated Rambøll concentrations Norge of PFASAS compared to the two other Prepared by: Eirik Fjeld (Manager locations.– environmental The levels werescientist), also clearly Fjeld elevated og vann in Tyrifjorden, AS whereas they were rather low in Bergertjern.
    [Show full text]
  • Innst. 2 S Innst
    Innst. 2 S (2012–2013) Innst. 2 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 1 (2012–2013), Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2012–2013) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2013 og forslaget til statsbudsjett for 2013 E JØM RKE IL T M 0 7 0 7 Xp 5 ress - 241 Trykk: 07 Xpress AS - 2012 www.stortinget.no Innhold Side 1. Innledning .......................................................................................................................................... 7 2. Nasjonalbudsjettet 2013 ................................................................................................................... 7 2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ..................... 7 2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2012–2013) ....................................................................... 7 Svakere vekst internasjonalt ............................................................................................ 8 Økt press i norsk økonomi ............................................................................................... 9 Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser ...................................... 10 Avveiningene i den økonomiske politikken .................................................................... 10 Budsjettpolitikken i 2013 ................................................................................................. 11 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget .......................................................................
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Opplesere 0909
    Opplesere appvilkår minutt for minutt NB! Endringer kan forekomme (Forbrukerrådet leser der ingen er oppført) 09:00 Forbrukerdirektør Randi Flesland 09:15 Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet 09:30 Christian Brosstad, kommunikasjonsdirektør i Forbrukerrådet 09:45 Kaja Hegg, Redd Barna 10:00 Bente Sollid Storehaug , IT-gründer og nettguru 10:15 10:30 Stortingsrerpresentant Sveinung Rotevatn (V) 10:45 Astrid Valen-Utvik, ekspert på sosiale medier 11:00 11:15 Kenneth Baranyi Eriksen, daglig leder av INMA 11:30 11:45 12:00 Stortingsrerpresentant Anette Trettebergstuen (Ap) 12:15 Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) 12:30 12:45 Ingrid Kjørstad, forsker SIFO 13:00 13:15 13:30 13:45 Cecile Staude, Ekspert på sosial medier 14:00 Stortingsrepresentant Kårstein Løvaas (H) 14:15 14:30 14:45 15:00 15:15 Trine Skei Grande, Leder i Venstre 15:30 Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) 15:45 16:00 Tord Hustveit, leder Unge Venstre, Bjørn-Kristian Svendsrud, formann FPU 16:15 Anna Serafima Svendsen Kvam, leder Grønn Ungdom 16:30 Ida Lintveit, leder KrFU. Andrea Sjøvoll, Sosialistisk Ungdom 16:45 Stian Seland, leiar i Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar 17:00 Bjørn Erik Thon, direktør iDatatilsynet 17:15 Simen Sommerfeldt, CTO for Bouvet Oslo 17:30 17:45 Stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) 18:00 18:15 Stortigsrepresentant Hadia Tajik (Ap) 18:30 18:45 19:00 Eva Liestøl, direktør Brukertrygghet i Medietilsynet 19:15 Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge 19:30 Aslak Borgersrud, journalist i
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Miljøgifter I Store Norske Innsjøer, 2015 Environmental Pollutants in Large Norwegian Lakes, 2015
    MILJØOVERVÅKNING M-548 | 2016 Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Forekomst og biomagnifisering i fisk og zooplankton KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Eirik Fjeld Eivind Farmen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-548 2016 97 15078019, 16078018 Utgiver Prosjektet er finansiert av NIVA; Rapport 7062-2016; Prosjekt O-13223; Miljødirektoratet ISBN 978-577-6797-6 Forfatter(e) Fjeld, Eirik (NIVA), Bæk, Kine (NIVA), Rognerud, Sigurd (NIVA), Rundberget, Jan Thomas (NIVA), Schlabach, Martin (NILU) og Warner, Nicholas A. (NILU) Tittel – norsk og engelsk Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015 Environmental pollutants in large Norwegian lakes, 2015 Sammendrag – summary Vi rapporterer her om forekomsten av miljøgifter i de pelagiske næringskjedene i innsjøene Mjøsa, Randsfjorden og Femunden, samt i supplerende materiale av fisk fra Tyrifjorden og Vansjø, innsamlet i 2015. Kvikksølv og organiske miljøgifter (cVMS, PCB, PBDE, PFAS) ble analysert i prøver av fisk fra alle sjøene, samt i planktoniske krepsdyr i Mjøsa. Av hovedfunnene nevnes at siloksanforbindelsene D5 og D6 viser trofisk magnifisering i Mjøsa og Randsfjorden, samt at PFTrA er den dominerende PFAS-forbindelsen i leverprøver av fisk. We report here on the presence of contaminants in the pelagic food chains in the lakes Mjøsa, Randsfjorden and Femunden and in supplementary material of fish from Tyrifjorden and Vansjø, sampled in 2015. Mercury and persistent organic pollutants (cVMS, PCBs, PBDEs, PFAS) were analyzed in samples of fish from all lakes, as well as pelagic crustaceans in Mjøsa. Among the key findings are that the siloxanes D5 and D6 show trophic magnification in Mjøsa and Randsfjorden and that PFTrA is the dominating PFAS in liver samples of fish.
    [Show full text]
  • Rapport Fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning Nr 8
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 8 Status for norske laksebestander i 2015 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. Trondheim, juni 2015 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-15-3 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - Gyrodactylus salaris 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 7 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 8 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 18 MEDLEMMER AV VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ........... 19 1 INNLEDNING .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Mapping the Occurrence of Gyrodactylus Salaris Upstream of the Natural Anadromous Region of the Drammenselva Catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE
    Annual Report Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment 2018 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment, 2018 Contents Summary ...................................................................................................................... 3 Introduction .................................................................................................................. 3 Aims ........................................................................................................................... 4 Materials and methods ..................................................................................................... 4 Results and discussion ...................................................................................................... 5 References ................................................................................................................... 6 Authors Commissioned by Sigurd Hytterød, Mari Darrud, Saima Nasrin Norwegian Food Safety Authority Mohammed, Johannes Rusch and Haakon Hansen ISSN 1894-5678 Design Cover: Reine Linjer © Norwegian Veterinary Institute 2019 Photo front page: Johannes Rusch/Haakon Hansen Surveillance programmes in Norway – Gyrodactylus salaris-Drammenselva catchment – Annual Report 2018 2 NORWEGIAN VETERINARY INSTITUTE Summary This report presents results from a surveillance programme that aims to map
    [Show full text]