NYTT

Nr. 2 - 2013/36. årgang

• SkL-konferansen

Side 4

• Årskonferanse for SkL sør og SkL SKD/SITS

Side 10

• Nytter likestilling?

Side 20

Ny YS-leder - En dag med Jorunn Berland Side 12

MEDLEMSBLAD FOR SKATTEETATENS LANDSFORBUND - et forbund i YS Innhold

SkL-konferansen 2013...... s.4 Nye styrer i SkL...... s.16 Tillitsvalgtarbeid i praksis...... s.7 Kursoversikt...... s.16 SkL setter etatens organisering på dagsordenen..s.8 Medlemsmøte i Grimstad...... s.17 Felles årskonferanse for SkL sør Fortsatt sunn økonomi i Norge...... s.18 og SkL SKD/SITS...... s.10 Lønnsdannelsen gjør oss produktive...... s.19 Kutter arveavgiften...... s.11 Nytter likestilling?...... s.20 Jorunn, bare Jorunn...... s.12 SkL-butikken...... s.22 Jubilanter i SkL...... s.16 Viktige verv i SkL...... s.23 Redaktørens eget hjørne

Samarbeid og utvikling Per Magnar For en start! Stavland Snakk om å få med seg det meste som skjer i SkL på Første mai er fristen for å komme fram til eit forhandlings- Skattedirektør Svein Kristensen kom også i år med innlegg vårparten i løpet av mine tre første måneder. Ikke resultat ved lønnsforhandlingane i staten i vår. Alle hugsar på konferansen. At han prioriterer tillitsvaldkonferansar i ein før jeg hadde satt meg ned i stolen på min nye ar- vel korleis det gjekk i fjor då vi måtte ut i streik for første travel kvardag viser at han ønskjer eit godt samarbeid med beidsplass, var det opp igjen for å reise til Charlot- gongen på 28 år. Streiken i fjor var vellukka, og ga oss eit fagforeiningane. Dette var hans siste SkL-konferanse før han tenberg, Kragerø og Sundvolden. I tillegg rakk jeg Noe har jeg forhåpentligvis også tatt med meg inn i jobben, og det er av det slaget jeg gjerne godt resultat i høve til tilbodet frå staten under forhandling- går av som skattedirektør i sommar. Eg er spent på kven som sannelig også å få med meg grunnkurs 1. deler med flere. Så hvis du lurer på hvorfor jeg skriver som jeg gjør, kan jo forklaringen ane. I industrien ga lønnsforhandlingane i år 75 øre til alle i kjem etter han. Kanskje er det kjent når dette bladet blir lese. Og lærerikt har det vært. Jeg har blitt litt mer kjent være at jeg så godt jeg kan forsøker å følge 25 regler for godt språk. tillegg til eit lågtlønnstillegg. Konkurranseutsett industri er SkL takkar Svein for godt samarbeid gjennom mange år og med hvordan SkL er bygget opp, og jeg har fått et retningsgjevande for lønnsforhandlingane på andre område, ønskjer ein ny skattedirektør velkomen. Han/ho vil garantert innblikk i arbeidet forbundet gjør, lært mer om og vi kan ikkje vente noko kjempetillegg i staten heller. Vi høyre frå SkL når utnevninga er på plass. avtaleverket, Skatteetaten og grunnlaget for lønns- skal jamvel stå på for å få eit godt resultat, og eg vonar at forhandlinger. På toppen av det hele treffer jeg vi klarer det utan å måtte bruke eit så sterkt verkemiddel Som prioritert tiltak i år har SkL at vi skal vidareutvikle sam- medlemmer fra hele landet. En hyggelig gjeng med som ein streik er. Utgangspunktet vårt er alltid at vi skal arbeidet med arbeidsgjevar og andre aktørar. Nokre av dei engasjerte, energiske og kunnskapsrike mennesker. bli samde med forhandlingar. Likevel må vi førebu oss om aktørane som vi ønskjer betre samarbeid med og som har Foreløpig har det ikke blitt veldig synlige endringer i oppgjeret går til mekling og at vi eventuelt havnar i streik. mykje å seie for Skatteetaten, er politikarene. SkL ønsker hverken medlemsbladet eller på skl.no. I tiden frem- Dette fører til mykje ekstra arbeid både sentralt og for dei å ha kontakt med dei partia som kan bety noko for fram- over skal jeg starte jobben med å modernisere infor- tillitsvalde der vi varslar streik, men fjoråret viste at vi alltid tidas Skatteetat. I tillegg til at både SV ved statssekretæren i masjonen fra oss. Dette er et arbeid som vil ta tid. må vere godt budd. finansdepartementet og Høgre var på SkL-konferansen, har Forhåpentligvis vil jeg etter hvert også få en bedre Ivar Sømhovd og eg vore på Stortinget og hatt møte med forståelse av hva dere aller helst vil lese om, ikke bare SkL-konferansen 2013 blei arrangert på Sundvolden i veke finanspolitikarar i FrP. Politikarane seier sjølve at dei ønskjer i SkL Nytt, men også på skl.no. 15. Dette er ein konferanse for avdelingstillitsvalde, regionale og er avhengig av at nokon driv lobbyverksemd. Vi kjem til å Det har vært en god start og det gjenstår fortsatt tillitsvalde, avdelingsleiarane og sentralstyret i SkL, og er ein halde fram med å påverke og regjering til å gi Skatte- mye, men de første månedene har i hvert fall ikke viktig arena for opplæring og utveksling av røynsle. I år hadde etaten så gode rammevilkår som trengst for å gjere ein god skremt meg. I tiden fremover skal jeg fortsette med å både Gunnar Gundersen frå Høgre, som er i finanskomiteen jobb for samfunnet. Norge er avhengig av ein solid og robust bli enda bedre kjent med hva som rører seg i SkL og i på Stortinget og statssekretær i Finansdepartementet, Roger Skatteetat. livet rundt i Skatteetaten og YS. Etter hvert håper jeg Schjerva (SV) tatt seg tid til å vitje konferansen. Det er inter- dere også får glede av det jeg plukker opp underveis. essant å høyre korleis politikarane tenkjer om Skatteetaten. I Det neste nummeret av SkL Nytt blir eit jubileumsnummer. Tips tar jeg uansett i mot med åpne armer. tillegg var organisering av Skatteetaten eit stort tema. Det er Det vil ta for seg SkLs historie frå 6. februar 1963 og fram Ps. Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke følger opp ein eigen artikkel i bladet som omhandlar dette temaet. Det til i dag. Det vil vere både historiske fakta og meir kuriøse og takker min forgjenger pent for arbeidet han har er interessant å sjå at så mange er samde i at det er mykje hendingar. I tillegg får du ei dekking av jubileumsfeiringa på gjort, skyldes det jo at Jens fortsetter å sette sitt preg “hummer og kanari” i styringslinene i etaten med den mang- 11. april som mange av SkLs tillitsvalde fekk ta på innholdet i SkL Nytt i tiden som kommer. faldige organiseringa vi har i dag, og at dette må det bli gjort del i. Eg vonar mange vil tykkje dette er interessant lesnad no noko med. som vi nærmar oss ferietid. Per Magnar Stavland

2 3 Fra venstre: Kaleem Ahmed, Ina Hovind, Ingemund Sægrov, Imran T. Mahmood, Tove Janita Aalberg, Per Jarle Nørholmen, Svein Ove Myking og Birgit Gjerland diskuterer Skatteetatens organisering.

SkL-konferansen Medlemmer fra SKD/SITS hadde mange tanker om etatens organisering, fra venstre Karen Marie Schnell, Ann Kristin Grinden og Mona Skårerhøgda, 2013 for anledningen forsterket med Rolf Lillerovde og Per Magnar Stavland fra sentralstyret.

10.-12. april ble SkL-konferansen SkL ser at dagens organisering ikke fun- det samtidig også fører til en flatere le- samtaler rundt bordene, og det kom en forhandlingstider og rost Skatteetaten for nelsen og årsaken til at det må gjøres. Det avholdt på Sundvolden Hotel ved gerer godt nok, men frem til nå har hel- delsesstruktur i etaten. rekke gode innspill som vi alle kan ta med arbeidet som gjøres. er fem år siden dere gjorde det sist, og da Tyrifjorden. I løpet av tre dag- hetsbildet vært noe uklart. Hvor vil etaten SkLs leder, Per Magnar Stavland, avsluttet oss tilbake i det videre arbeidet. Det var et I forlengelse av formaningene om måte- er det naturlig å se på det igjen. Samfunnet er fikk avdelings- og regionale med endringene som allerede skjer? Inne- den diskusjonen med å minne alle på at tydelig engasjement i salen, både når SkLs hold i lønnsforhandlingene fremhevet utvikler seg så fort og det er viktig å se hvor tillitsvalgte besøk av politikere, bærer de at vi står overfor større endringer det er de tillitsvalgte som må gjøre jobben eget arbeid stod i fokus og da de to finans- Gundersen rollen fagforeningene har her effektiv organisasjonen er, sa Gundersen. en gjennomgang av avtaleverk og i løpet av kort tid? Som fagforbund øn- med å informere videre til medlemmene i politiske representantene fra dagens regjer- i landet. tid til erfaringsutveksling. sker vi en velfungerende etat, og vi må avdelingene, og sørge for at prosessen vi- ing og Høyre åpnet for spørsmål fra salen. - Det har skjedd en endring i Høyre, vi har Og med dagens regjering? derfor spørre oss selv hvordan vi kan gjøre dere går så smidig som mulig. blitt positive til et regulert arbeidsliv. Det Dagen etter fulgte Roger Schjerva, Behovet for å se på Skatteetatens organi- Skatteetaten bedre til å håndtere endrin- Hva kan vi vente oss etter å ha fagforeninger som fungerer godt og statssekretær i Finansdepartementet, opp og sering stod på dagsorden, og SkLs nestled- gene som kommer. For å sikre at arbeids- Tillitsvalgtarbeidet valget med Høyre? som man kan diskutere med, er bra. Det fortalte litt om hva vi har vente av nåværende er Ivar Sømhovd fortalte om arbeidet som dagen for våre medlemmer blir best mulig, SkL-konferansen har blitt en viktig arena To dager på rad besøkte politikere oss og er partenes ansvar å ta forhandlingene, og regjeringen hvis den får fortsette med sitt har blitt gjort sentralt i SkL. En dreining må vi være med på å bestemme og delta i for å diskutere og å bli oppdatert på hva presenterte sine partiers finanspolitikk og så må regjeringen legge til rette for dette. arbeid de neste fire årene. Som Gunnar mot landsdekkende løsninger har allerede diskusjonene på en konstruktiv måte. som skjer i forbundet og i Skatteetaten tanker om Skatteetaten. Finanspolitiske Behovet for omorganisering ble tema i Gundersen kom også Schjerva inn på den begynt i etaten, og vi ønsker å påvirke mest I SkL-info 25 fra september i fjor ble det forøvrig. Erfaringer deles, råd blir gitt og talsmann Gunnar Gundersen fra Høyre forbindelse med den nye skatteavtalen høye skattemoralen i Norge, og trakk frem mulig avgjørelsene som blir tatt fremover. sendt ut informasjonen om arbeidet vårt nye tillitsvalgte får mulighet til å bli kjent stilte på konferansens første dag og fortalte regjeringen er i ferd med å inngå med opplysningsarbeidet Skatteetaten gjør i sko- så langt. I tillegg har vi fått tilbakemeld- med kolleger fra hele landet. Både Hoved- om skattepolitiske endringer og etaten vi- USA. FATCA-direktivet fører til økt inn- len for at unge skal lære mer om skatt og Organiseringen av Skatteetaten inger fra avdelingene om deres inntrykk avtalen, permisjonsregler og det praktiske dere hvis det blir regjeringsskifte til høsten. henting av informasjon som skal utveksles ligning. I undersøkelser gjort i etterkant av Sentralstyret har i løpet av det siste året av situasjonen i etaten. SkL-konferansen arbeidet rundt tillitsvalgtvervet ble gjen- Gundersen deltok også på årskonferansen med USA. For at Skatteetaten skal kunne besøkene, viste det seg at to tredjedeler av de vurdert etatens oppgaveløsning og videre- var derfor en god arena til å ta arbeidet nomgått og var tema for gruppearbeidene. til SkL sør og SKD/SITS i Kragerø, og du håndtere dette, vil det måtte utvikles nye unge var blitt mer positive til å betale skatt. utviklingen av etatens organisering. Det et skritt videre. Gruppearbeidet som ble Oppdaterte brosjyrer av Strategidokument kan lese mer om debatten han hadde med datasystemer. Endringer i etaten for å - Jeg vil benytte anledningen til å rose og foregår en stadig nedtrapping av region- gjennomført har gitt oss ytterligere bidrag, og Prioriterte tiltak var også kommet rett Christian Tybring-Gjedde senere i bladet. møte de nye kravene er derfor ikke us- takke dere for de resultatene undersøkelsene modellens betydning. De siste årene har og det kom inn en rekke innspill organ- fra trykkeriet til Sundvollen, og var ut- Denne gangen brukte han mye av tiden annsynlige. viser. Den norske skatteetat har høy legitim- flere landsdekkende funksjoner blitt sam- isasjonsutvalget tar med inn i arbeidet. gangspunkt for ett av gruppearbeidene på sin til å svare på spørsmål fra salen etter - Kommer det forslag om omorganiser- itet i Norge, sa Schjerva. let og vi vet at Skattedirektoratet arbeider Det var stor enighet om at landsdekkende konferansen. først å ha innledet om Høyres finanspoli- ing av Skattekontorene som må vedtas i Utviklingen av etaten var også med kontorstrukturen. funksjoner var riktig retning, spesielt hvis I det store og det hele ble det noen gode tikk, manet om måtehold i disse lønns- Stortinget, vil vi se på hva som er begrun- et tema for Schjerva.

4 5 Skattedirektør Svein Kristensen fikk i oppdrag å gi et historisk tilbakeblikk. Han forlot likevel ikke Sundvolden uten å dele sine tanker om hva fremtiden bør bringe for Skatteetaten.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Gunnar Gundersen (til høyre) roste etatens arbeid og svarte på spørsmål om både finanspolitikk, etatens organisering og samarbeidsavtaler med Tillitsvalgte fra alle nivå i SkL øst andre land. Her sammen med SkLs leder var samlet til siste del av kursserien, Per Magnar Stavland, Eva Hagland SkL - tillitsvalgtarbeid i praksis. (med ryggen til) og Ronny Rydningen (delvis skjult). - modul 3 i kursserien til SkL øst

- Skatteetaten skal hele tiden jobbet med - IT har betydd mye for Skatteetaten. Da vi løsninger som andre land ikke kan velge å forbedre etaten. Det må samtidig være jeg ble ansatt i Skatteetaten fikk jeg et fordi de ikke har de samme budsjettene. I Tillitsvalgtarbeid en kultur for at det blir begått feil. Bare mandat av Bjarne Hope: Du må moder- fremtiden kommer det til å bli strammere det gir samtidig en kultur som vi kan lære nisere Skatteetaten. Det var en voldsom budsjetter. Hvordan skal vi kunne levere noe av. Feil kan skje, de må oppdages og satsing på modernisering, fortalte Kris- den samme kvaliteten i fremtiden? Kjen- forbedres. Samtidig understrekte Schjerva tensen. Dette var årene etatsskolen ble netegnet for etaten har alltid vært at vi har i praksis også hvor viktig det er å jobbe målrettet nedlagt og ligningskontorene ble omor- gjort endringene selv. Vi må ha hånden med det som kan endres og forbedres. ganisert. Og spørsmålene var de samme på rattet selv, og ikke bli pålagt endringer. Den observante leser vil ha registrert at Kommunikasjon og retorikk Aktuelle problemstillinger - Å være i forkant og ikke bruke tiden i som i dag: Hvordan skulle strukturen på Det å ha fagforeningene med oss er vik- det i to tidligere nummer av bladet har I møte med arbeidsgiver er det viktig at vi Konkrete temaer som taushetsplikt og etterkant på å rette feil, må være førstepri- skatteetaten være? tig. At vi fortsetter å være i forkant og ser vært dekning av 1. og 2. samling i denne får fram budskapet på en klar og tydelig permisjoner var også på dagsorden, med oritet, understrekte han. - I dag skal vi til Finansdepartementet og hva som må gjøres, er mitt ønske for Skat- kursserien. Nå var turen kommet til sam- måte. Kommunikasjon og retorikk er utgangspunkt i avtaleverk og praktiske gå gjennom 2012. Vi kan vise til gode teetaten i årene som kommer. ling 3 som var lagt til Berlin. Utgiftene til verktøy i så måte, og deltakerne fikk en eksempler. En slik samling legger også til Sveins time resultater på både drift og innkreving, sa kurset dekkes av de såkalte OU-midlene innføring i etos, patos og logos, grunnele- rette for å utveksle erfaringer med andre i - Det er ikke lurt å se bakover, både for Svein Kristensen og fortsatte: - Men vi i SkL 50 år! og ikke ordinær kontingent. Avdelingen mentene i retorikken. Å fremføre et inn- samme situasjon. Det bidrar til god læring Skatteetaten og oss alle er det lurt til å etaten vet at mye kan bli bedre, og ideene SkLs 50-årsjubileum ble også feiret på får refusjon etter at kurset er avholdt, og legg måtte de også prøve seg på. og utvikling. se fremover, startet Svein Kristensen sitt er mange. Vi har resultatkrav. Da jeg be- Sundvolden. Gjester fra SkLs egen leder- det er midler de ellers ikke ville fått. innlegg siste dag på Sundvollen. Aller gynte i Skatteetaten var det naturlig å rekke og våre samarbeidspartnere i både SkLs kultur Takk igjen til arrangør og kursholdere, helst skulle han nok gjerne ha snakket om tenke at resultatkravene skulle man strekke Skatteetaten og andre organisasjoner feiret Møte med medlemmer Hvilken kultur vi har i SkL er viktig gene- slike samlinger er gode bidrag til faglig på- fremtiden denne gangen også, men som seg til. I dag skal man levere. dagen sammen med oss. Du kan lese mer Hovedkonseptet med kursserien er å ha relt og for tillitsvalgte spesielt. SkLs funda- fyll og motivasjon for våre tillitsvalgte. avtroppende direktør for Skatteetaten fikk Avslutningsvis hadde skattedirektøren om feiringen i neste nummer av SkL Nytt. en praktisk vinkling på tillitsvalgtrollen ment har fire søyler som er grunnleggende han i oppdrag å se tilbake på årene han har også noen tanker om fremtiden. Det vil være en egen jubileumsutgave som med spesiell vekt på kommunikasjon. i så måte: Medbestemmelse, Nærhet til Jens Chr. Batt vært i etaten. Omorganisering har vært en - Jeg vet at skatteetaten står overfor store kommer ut i juni. Praktiske oppgaver om hvordan møte medlemmene, Rask og riktig informa- viktig ledetråd helt fra før han startet som forandringer og utfordringer. En ting er medlemmer i ulike situasjoner er lagt inn sjon og Løsningsorientert. Det dannet områdedirektør på midten av 1990-tallet, struktur, men det som ligger i bunn er at Tekst og foto: i programmet også i denne modulen, og grunnlaget for temaet om SkLs kultur og og frem til i dag. verden rundt oss forandrer seg. I dag velger Astrid Hellwig gir den enkelte god trening. hvordan en tillitsvalgt skal utøve rollen sin.

6 7 SkL setter etatens organisering på dagsordenen

• Er vi organisert riktig i forhold til dagens og morgendagens behov? • Får vi løst oppgavene samfunnet pålegger oss på en god og effektiv måte? • Har vi riktig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene slik det forventes? • Opplever vi å bli hørt når ting ikke fungerer? Har vi god nok medbestemmelse?

Vi har fått mange tilbakemeldinger om krav til videreutviklingen av skatteetatens tisere. Medbestemmelsen er lagt opp etter Hvordan skal så fremtidens ting som er utfordrende ved dagens or- systemer, som igjen kan føre til endring i regioninndeling, og ikke etter landsdek- Skatteetat være organisert? ganisering, og SkL setter derfor organiser- organisering og arbeidsmåter. Et eksempel kende funksjoner og prosjekter. Noen fasitsvar har vi ikke, men noen ut- ing på dagsordenen. I forhold til styring på dette er MAG/EDAG-prosjektene som viklingstrekk ser vi: av ressurser har regionmodellen sammen vil gi oss store endringer i informasjons- SkL vil bidra • Flere landsdekkende enheter. med landsdekkende oppgaveløsning og flyten om den enkelte skattyter og tettere Sentralstyret i SkL ønsker å være en – Vil de til slutt føre til riksprosjekter vist seg å være en utfordring. samarbeid med eksterne etater. Mange konstruktiv bidragsyter ved fremtidige regionenes fall? Den interne organiseringen i regionene er av dagens saksbehandleroppgaver blir endringer og omorganiseringer i Skat- • Service og veiledning til skatteytere og forskjellig, og dette skaper utfordringer automatisert, og vi må tilpasse og endre teetaten. Derfor har vi siden årsskiftet næringsliv er fortsatt store når ressurser til landsdekkende oppgaver arbeidsmåte og organisering til morgenda- sett nærmere på etatens organisering. Vi oppgaver, de er bare i endring. tas ut på tvers av regionsgrensene. Vi ser at gens systemer. ønsker en bred diskusjon i SkL om hva – Kan service og veiledning bli en stor samarbeidet mellom de ulike funksjonene som fungerer i etaten, både godt og dår- landsdekkende enhet? ikke fungerer godt og bør bedres. Det har Etatens kontorstruktur lig. Og vi ønsker innspill på hvordan vi • Mye av gamledagers manuelle for eksempel kommet til syne i samarbei- Kontorstrukturen i etaten er i stadig bør utvikle oss for å møte fremtidens ut- saksbehandling er automatisert bort, en det mellom fastsetting og kontroll og ved utvikling, men i dag ser det ut til å skje fordringer med stadig nye, komplekse sys- viktige gjenstående oppgave er kontroll. innlån til SOL. forholdsvis tilfeldig. Det er reduksjon i temer, høye krav til leveranser og stramme – Kan en kontrollenhet være en del av antall ansatte på både store og små kon- budsjetter. Avdelingene involveres derfor fremtidens skatteetat? Morgendagens systemer torenheter. Etatens kontorstruktur bør i diskusjonen nå på våren. Tilbakemeld- Skatteetatens organisering og utvikling på- vurderes ut fra behov for tilstedeværelse, inger fra avdelingene og dere medlemmer virkes av skattyteres og næringslivets for- ikke som en følge av redusert bemanning er viktig i arbeidet med fremtidig organi- Tekst: Inger Helen Jensen ventninger til forenkling, politiske føringer ved naturlig avgang. sering; det er dere som kjenner hvor skoen og Sissel Eilefstjønn og rammer, forventninger fra regjeringens trykker og vet hvor vi har en organisering digitaliseringsprogram og internasjonali- Medbestemmelse som fungerer bra. sering. I tillegg har etatens ansatte forvent- Som fagorganisasjon kan vi heller ikke SkL vil jobbe videre med dette både sentralt ninger om forbedringer og mer samkjørte unnlate å peke på at medbestemmelse i og i avdelingene frem til sommeren før det saksbehandlersystemer. Dette stiller store dagens organisasjon er vanskelig å prak- tas opp igjen på sentralstyremøte i juni.

8 9 Rett under hundre medlemmer fylte årskonferansen for SkL sør og SkL SKD/SITS i Kragerø. Sissel Eilefstjønn takker Egil Martinsen, direk- Heidi Briskodden var kommet fra YS for å tør for internasjonal stab, for hans innlegg om snakke om medlemsfordeler. samarbeid og avtaler med andre land. Kutter arveavgiften

Dette bekreftet skattepolitiske skulle være aktuelt å øke bevilgningene Felles årskonferanse for SkL sør talsmenn i Høyre og FrP da måtte en også kunne vise til klare gevin- de gjestet årskonferansen til ster av investeringene, bedyret Gun- og SkL SKD/SITS SkL sør og SkL SKD/SITS på dersen. Kragerø Resort. Dersom de borgerlige får regjeringsmakt Økt grense for avgiftsplikt? 12. og 13. mars fylte rett under hundre SkL-medlemmer Kragerø Resort. Fantastisk utsikt over Kragerø- Amerikanske myndigheter om finansielle til høsten, vil arveavgiften fjorden og velsmakende mat skapte god stemning på årskonferansen til avdelingen i sør og SKD/SITS. forhold som banker og andre institusjon- På spørsmål fra politikerne om fornuft- fjernes. er har i Norge i dag. Rapporteringsplik- ige endringer som burde gjøres, ble I løpet av to kalde, men solfylte dager om lederskiftet denne gangen kom midt og samarbeid med næringsliv og bransje- ten skal gå via norske skattemyndigheter. blant annet grensen for avgiftsplikt tatt – Dette er det full enighet om på borger- fikk deltagerne høre ledere fra sør, SKD/ i perioden, er ledelsen i YS blant annet organisasjoner. Begge la stor vekt på at For skatteetaten vil det bety merarbeid i opp. Grensen på kr 50 000 for avgifts- lig side, svarte Gunnar Gundersen (H) SITS, internasjonal stab og leder for YS sammensatt av sektorledere. Dette gir samarbeid og samhandling er viktig for form av innhenting og oppbevaring av pliktig salg og uttak skaper mye mer- og Christian Tybring-Gjedde (FrP) på Stat, Pål Arnesen, snakke om hvorfor god kontinuitet. at Skatt sør skal kunne lykkes med å nå informasjon, noe som igjen vil kreve nye arbeid for Skatteetaten og ble fra salen spørsmål fra salen om hvilke konkrete samhandling på tvers er viktig for arbei- Leder for sektoren YS Stat, Pål Arnesen, målene for perioden. IT-løsninger. Fra politisk hold er det store foreslått hevet til det dobbelte. endringer som ville komme hvis de det i både etat og fagorganisasjon. Per var også møtt opp i Kragerø. Han fortalte forhåpninger om at avtalen resulterer i en overtar regjeringskontorene til høsten. Magnar Stavland innledet konferansen mer om den unike medbestemmelsen og SKD/SITS gjensidig informasjonsutveksling. Politikerne fikk også med seg innspill med en gjennomgang av SkLs visjon og arbeidet med å beholde rettighetene vi Viggo Nesjø frå SITS og Erik Norheim frå Endringer i formueskatten var de mer om viktigheten av at Skatteetaten er verdigrunnlag, og med å fortelle om ar- har greid å oppnå i Norge. Videre fortalte SKD bruker mye av arbeidstiden sin på å Medlemsfordeler i SkL forsiktige med å gå inn på. til stede ute i befolkningen. Ikke minst beidet SkL gjør for å se på etatens frem- han også om YS arbeidslivsbarometer, reise rundt til avdelingene og informere Heidi Briskodden, ansvarlig for YS overfor innvandrere som vi til tider har Mer service – mindre byråkrati tidige organisering. Vårt arbeid med etat- som er et samarbeidsprosjekt med Ar- om hva SITS gjør. SITS skal sørge for medlemsfordeler hadde også tatt turen ut store utfordringer med å veilede og få til Politikerne var på forhånd utfordret ens organisering kan du lese mer om i en beidsforskningsinstituttet. Undersøkelsen gode, effektive rutiner, og har blant an- til Kragerø. Hun ga en grundig gjennom- å forstå det norske skattesystemet. til å mene noe om Skatteetatens frem- egen artikkel på side 8. måler temperaturen i norsk arbeidsliv. net ryddet opp i gamle avtaler gjort lokalt gang av informasjonen om medlems- tidige organisering, rolle og som aktør Ingen endring av Den har vært gjennomført de siste fem i sin tid. Som resten av etaten opplever fordelene som ligger ute på nettsidene til i samfunnet. Her ble behovet for en skatteoppkreverfunksjonen Ny leder i YS årene og gir nå synlige utviklingstrekk. også SITS at systemene og økonomi er de YS, og alle fordelene YS har forhandlet serviceinnstilt og kunnskapsrik etat Per Magnar informerte også om SkLs YS arbeidslivsbarometer har blitt en vik- største utfordringene. frem. Her kan de fleste spare noen kroner De senere års systemutvikling og trenden trukket frem. De var også opptatt av tilknytning til YS. Bare noen dager i for- tig kilde til kunnskap om arbeidslivet, på forsikringer i Gjensidige, lave strøm- i kommunene med sammenslåtte skat- skattyternes rettssikkerhet og at etatens veien var Jorunn Berland blitt valgt som også utenfor YS. Rapporten finner du på Etatens internasjonale arbeid priser og gode hotell- og bensintilbud. teoppkreverfunksjoner på tvers av kom- fokus måtte være å fastsette mest mulig ny leder av YS etter at Tore Eugen Kval- ys.no. Egil Martinsen fra internasjonal avdeling Går du inn på skl.no og trykker på YS munegrensene var det grunn til å spørre riktig skatt, og ikke mest mulig skatt. heim uventet trakk seg i februar. Berland i Skattedirektoratet informerte om det medlemsfordeler kan du se hele tilbudet. politikerne nærmere om. Gundersen Forenkling av regelverket var noe de øn- kommer fra Finansforbundet, som hun Skatt sør nordiske samarbeidet, FATCA-avtalen Du kan også bruke nettsiden som ut- var her tydelig på at det ikke er et tema sket å se nærmere på. har ledet de siste ti årene. Inntrykket Fra Skatt sør stilte Geir Bergtun og Lars og ISSE-prosjektet. Det nordiske samar- gangspunkt for å få opp flere tilbud og å på Stortinget å statliggjøre skatteop- av den nye YS-lederen er godt, hun har Solnørdal, begge avdelingsdirektører i beidet er verdifullt og har blant annet re- sammenligne priser. pkreverfunksjonen. De var imidlertid allerede bedt om samtaler med alle for- regionledelsen, og presenterte regionens sultert i en ny, internasjonal nettside om Skepsisen var stor da medlemmer i positive til at kommunene på egen hånd bundslederne. Du kan lese mer om Jo- mål for de kommende årene. I sør job- skatt som er bygget opp på samme måte Tekst og foto: salen trakk frem behovet for å øke be- fant gode løsninger for en mer effektiv runn Berland i et lengre portrettintervju bes det målbevisst med å innta en le- som skattenytt. Astrid Hellwig og Jens Chr. Batt vilgningene til Skatteetaten. Dette var oppgaveløsning. på neste side. dende rolle innen etaten når det gjelder Samarbeid med andre land utenfor Nor- noe politikerne ofte fikk høre, men som Tekst: SkL er tilknyttet YS Stat og er som eget områdene digitalisering, internasjonali- den er også viktig. FATCA-avtalen inne- de sjelden fikk se positive resultater og Jan Ove Nilsen forbund med i besluttende organer. Selv sering, videreutvikling av en god dialog bærer den samme rapporteringsplikten til gevinster av i andre enden. Hvis det

10 11 INTERVJU

Jorunn Berland (57) Stilling: Leder i YS Familie: Samboer Bosted: Bergen/ «Jorunn, bare Jorunn» Bakgrunn: Bankfunksjonær, mangeårig tillitsvalgt i bank og forsikring, leder i Finansforbundet Toppmøte: – Jeg har ingen autoritetsskrekk, da hadde dette ikke gått bra, sier Jorunn 2003-2013 Berland. Her møter hun statsminister etter et møte i regjeringens represen- Hun er leder for 226.000 YS-medlemmer. Selv vil hun være Jorunn, bare Jorunn, og den samme uansett tasjonsbolig i Parkveien i Oslo. hvem hun snakker med.

Det er tidlig morgen. Jorunn Berland Fra finansverdenen fungerende YS-leder da Tore Eugen Kval- ner til å fagorganisere seg. 80-tallet har hun vært på alle cupfinaler Det var ikke ledelsen i Finansforbundet setter seg inn i taxien, på vei til regjer- Men hvem er Jorunn? Noen fakta: Hun heim trakk seg, så som valgt leder. - Nei, hvorfor skulle jeg det? Det var bortsett fra to. I år har hun abonnement enige i og kalte Jorunn inn på teppet i ingens representasjonsbolig i Parkveien. er født i Bergen i 1956. Familien besto - Hadde noen i januar spurt meg om jeg ingenting fra min oppvekst som tilsa at på alle landskamper. Oslo. Hun skal møte statsministeren, to mi- av mamma, pappa, Jorunn og lillesøster. ville bli YS-leder, hadde jeg blåst i nesen jeg skulle organisere meg. Pappa var or- - Jeg var egentlig ikke interessert i fotball i - De ville ikke høre på min begrunnelse. nistre og flere samfunnstopper. Siden I 1962 begynte hun på skolen, ett år før og sagt «overhodet ikke», forteller hun. ganisert, men det var lite snakk om det det hele tatt, men har blitt en rimelig gal Skulle jeg sagt ja til 370 oppsigelser? Det hun ble YS-leder i mars hører møter Etter to måneder i vervet, storkoser hun hjemme, forteller Jorunn. supporter, smiler hun. mente ledelsen i Finansforbundet. med makteliten med til hverdagen. seg. Noen år senere ble hun oppringt av en Omtrent som hennes interesse for fag- Tilbake i Bergen bestemte hun og nest- - Jeg har ingen autoritetsskrekk, da - Det er gøy. Jeg gleder meg til hver dag. kollega som ville overtale henne til å bli foreningsarbeid, med andre ord. lederen der å melde seg ut av forbundet. hadde ikke dette gått bra, sier Berland. Det er utfordrende og jeg har mye å lære. tillitsvalgt. Det var hun ikke interessert i. De fikk ikke tak i noen som kunne ta Folk er folk uansett, og Jorunn er Jo- “ Jeg har lov til å være ny litt til. - Men etter to og en halv time på tele- Fått mye kjeft imot utmeldingen den kvelden. Da- runn, samme hvem hun snakker med. - Det illustrerer Fra kontorpulten i YS-huset, ser Jorunn fonen, sa jeg ja, jeg orket ikke snakke Finansforbundet har vært en hard skole, gen etter så de to annerledes på det. De I hvert fall er det slik hun selv ser på nærhet at man omtaler mot Barcode-rekka i Bjørvika. Den huser mer. Jeg tenkte at jeg kunne være vara i ifølge Jorunn. ville heller kjempe for den løsningen de det. Noen møter hun rundt ti meter hverandre med fornavn. hennes gamle arbeidsplass, Finansfor- en periode, og så hadde jeg gjort mitt. - Jeg har aldri fått så mye bank som fra trodde på. 370 arbeidsplasser ble reddet. lange møtebord eller mens hun ming- bundet. I nesten ti år var hun forbunds- mine egne, sier hun. Flere år senere fikk de anerkjennelse også ler under tunge lysekroner. Andre slår leder der. Siden 80-tallet har hun vært Gal supporter Hun sikter spesielt til behandlingen hun fra forbundet sitt. hun av en prat med i kantina på job- tillitsvalgt for Finansforbundet, eller Men når Jorunn først har tatt på seg en fikk da 370 ansatte i Bergen Bank sto i Nå mener hun at YS må tørre å være en ben. Språket hennes er enkelt samme Norske Bankfunksjonærers Forbund som oppgave, lar hun seg lett rive med. fare for å bli oppsagt. Jorunn var tillits- annerledes hovedorganisasjon - som kan hvem hun prater med, og hun holder det het før. - Jeg går fra null til hundre over natten, valgt og ble innkalt til administrerende gjøre noe uventet. seg unna fremmedord. YS-lederen fore- sine jevnaldrende. I 1974 begynte hun i Da hun ble medlem der, var det egentlig sier hun. direktør. - Utsagn som «sånn har vi alltid gjort det» trekker å være på fornavn med dem hun Bergens Privatbank. Siden har hun holdt bare fordi medlemskap var inngangsbil- Sånn er det også med fotballinteres- - Jeg valgte å se på andre løsninger. De ble og «det har vi prøvd før» er det verste jeg møter. seg til finansverdenen, som ansatt og letten til fester. Alle kollegene skulle på sen hennes. En søndag slengte hun seg ikke oppsagt, men fikk andre oppgaver. Jeg vet. Det vi gjør, gjør vi fordi det - Det viser nærhet at man omtaler som tillitsvalgt, helt til hun i februar i år fest med lokallaget før jul, og Jorunn ville med kolleger som skulle på fotballkamp. tenkte at det var viktigere at de hadde et sted er riktig, ikke fordi vi alltid har hverandre med fornavn, sier hun. plutselig satt i sjefsstolen i YS, først som også være med. Hun så ingen andre grun- Dermed var det gjort. Siden midten av å gå og fikk penger enn at de ble oppsagt. gjort det sånn.

12 13 Samarbeidspartnere: Jorunn Berland Ikke la YS Innbo omtaler konsekvent arbeidsgiversida som «samarbeidspartnere». Her sammen med KS-direktør Sigrun Vågeng. gå deg hus forbi

Raus og krevende valgt. Dette har påvirket meg uten at jeg også hun blank i øynene. Når kolleger skal beskrive Jorunn, dukker var klar over det. Jeg har alltid forberedt - En tante og en onkel har høyere stjerne to ord fort opp: Raus og krevende. Den meg godt. Ingen skulle si at det var fordi og lyttes mer til enn mor og far. Budska- beskrivelsen kjenner hun seg igjen i. jeg var ung eller jente vi ikke fikk gode pet kan være det samme, men verdien - Det er hyggelig å bli omtalt som raus. resultater. større, sier Jorunn. Jeg driver ikke noe sololøp. Jeg henter inn kompetanse hos andre. Jeg gir ros Tåler lite søvn 85 000 og oppmerksomhet når jeg ser at andre Også for Jorunn har døgnet 24 timer. medlemmer har kjøpt YS Innbo! strekker seg for å levere til meg. Men det holder å sove fire av dem. De som har jobbet med henne, vet at hun “ - Jeg trenger veldig lite søvn. Får jeg mine Jeg har ingen autoritets- krever mye av dem. fire timer er jeg godt hjulpet. - Jeg forventer å få ting til avtalt tid. Det skrekk, da hadde ikke Slik har hun vært hele livet. Når andre skal være av god kvalitet, og de skal ha dette gått bra. småbarn sov formiddagslur, la Jorunn seg en god grunn til ikke å levere til fristen, ned på gulvet med en tommel i munnen, understreker hun. mens den andre tommelen tvinnet håret. Hun krever mye av selv også. Hun har Etter noen få minutter var hun uthvilt. alltid møtt godt forberedt, med oversikt Viser følelser - At jeg sover så lite er en større utfordring over alle detaljer. Det har til tider skapt Erfaringen på kurset, har gjort at Jorunn for dem rundt meg enn for meg. Jeg har mye frustrasjon hos andre tillitsvalgte. lettere slipper kontrollen. Er hun lei seg stor kapasitet og har alltid hatt det. Men Hun fordelte oppgaver, men forberedte eller rørt, viser hun det. jeg forventer ikke at andre skal jobbe så seg likevel på andres deler. - Det er ikke så farlig å vise at jeg bare mye som meg. Og jeg snakker ikke alltid er et menneske. Jeg kan framstå som vel- så høyt om hvor lite jeg sover. Vendepunkt dig sterk. Mange sier at det er lettere å Hun er påkoblet hele døgnet, men avtaler Hvorfor hun alltid forberedte seg så nøye, komme innpå meg når jeg viser følelser. med dem rundt seg når det er greit å kon- gikk opp for henne på et kurs for kvinner Jorunn og samboeren Arnt Hugo gjen- takte dem. Og hun tar hensyn til naboer YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets i ledelse. Sammen med 20 andre kvinner nom 27 år, har ingen barn selv. Men de er som ikke er like glad i støvsuging klokka ble hun bedt om å legge seg ned på gul- tante og onkel til 12. Når Jorunn fortel- ett og to på natta. aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. vet. Under ledelse av en instruktør skulle ler om tantebarna, kommer følelsene fort - Mange gode tanker har dukket opp om Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo. de gjøre avspenningsøvelser. fram. Hun er opptatt av å gi dem gode natta. Jeg har behov for å la ting synke Jorunn satte seg raskt opp. Dette ville opplevelser. Sammen med dem er hun le- litt. Nattøvelsene er nyttige. Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys hun ikke være med på. Hun følte at hun ken og gjør ting hun ellers ikke ville gjort. mistet kontrollen. En psykolog på kurset Til konfirmasjonen fikk en nevø i gave å tok tak i henne og hjalp henne til å forstå gå på fotballkamp med favorittlaget sitt. Tekst: Gunhild Lervåg og Vetle Daler hvorfor hun reagerte så sterkt. Tante Jorunn og onkel Arnt fulgte ham Foto: Erik Norrud - Jeg har alltid vært yngst – og jeg har til Ålesund hvor han fikk være med på vært jente. Jeg begynte tidlig på skolen, trening, i garderoben med laget og fikk jeg fikk tidlig utfordrende oppgaver i ar- alles autograf. Han ble helt overveldet, beidslivet, og jeg var ung da jeg ble tillits- og når tanta forteller om det etterpå, blir

14 15 Nytt styre i sør Jubilanter i SkL 40 år i SkL sør Nils Salvigsen, Farsund Rolf Berg, Kristiansand

25 år i SkL sør Solbjørg Husøy Koksrud, Ole Reidar Tryterud, Drammen SkL sør valgte nytt styre på årskonferansen i Kragerø. Det nyvalgte styret og regiontillitsvalgt Torill Haugaard, Bamble (fra venstre): Per Jarle Nørholmen, Else Karin Øyen, Maria Aasland, May-Britt Fredrik- Stein Wilhelm Surland, Drammen sen, Turid Kåsa, Mona Pettersen (regiontillitsvalgt) og Marianne Spangberg. Line Knippen Kari Tuft Stavnes, Hønefoss Sveistrup, Margrethe Gundersen og Ane Enger var ikke til stede da bildet ble tatt. Deltakerne på medlemsmøtet i Grimstad 7. mars. Foto: Heidi Bolgnes Bjørn Tore Evju, Hokksund Nytt styre i SkL SKD/SITS 25 år i SkL SKD/SITS valgte nytt styre på sitt årsmøte i forkant av konferansen i Kragerø. Medlemsmøte i Grimstad SkL SKD/SITS Årsmøtet ble gjennomført med videolink mellom Oslo og Grimstad. Sentralstyremøtet i mars ble lagt til en reallønnsøkning for alle, deretter av- hensiktsmessig jo flere oppgaver som løs- Mette Bøhn Syversen, Oslo Det nye styret for SKD/SITS består av Karen Marie Schnell (leder), Alexander Paul (nestleder), Inger Helen Jensen (hovedtillitsvalgt), Geir-Jonny Vælidalo, Grimstad, nærmere bestemt til Jon Lil- setning til lokale forhandlinger. En slik es landsdekkende. Det synes å være stor Mona Skårerhøgda, Ann Kristin Grinden og John Sigurd Thomassen. letunsvei hvor SITS og Skattekontoret avsetning bør imidlertid være av en viss enighet om at noe må gjøres. Noen inn- holder til. Sentralstyret har som mål å størrelse (minst 0,7 prosent) og ikke så ledende betraktninger om fremtidig or- besøke medlemmer når vi har møter liten som for to år siden (0,25 prosent). ganisering ble presentert, men sentralsty- utenfor Oslo. Lokale representanter, Per ret vil, sammen med avdelingene, arbeide Jarle Nørholmen (Skatt sør Grimstad) og Etatens organisering videre fram mot sommeren med dette. SkLs kursoversikt Alexander Paul (SITS), trommet derfor Neste tema var etatens organisering og sammen til medlemsmøte med deltakere Sissel Eilefstjønn og Inger Helen Jensen Som seg hør og bør omfattet medlems- Trinn 2 - Kurs for tillitsvalgte nomført trinn 1 og trinn 2 tidligere. Målgruppe for kurset er alle medlemmer fra huset og nærliggende kontorer. fra sentralstyret orienterte om sentralsty- møtet også lunsj med kjempegod pizza Innholdet i kurset bygger noe på trinn 1 og Trinn 3 arrangeres 24-26. september. Kur- som ønsker å bli mer bevisst egen og andres rets arbeid så langt. Positive og negative fra husets kantine. Sentralstyret takket er en fordypning i avtaleverket. Kursinn- set legges til utlandet. kommunikasjon. Lønnsoppgjøret sider ved dagens organisering har blitt for et hyggelig møte og kommer gjerne hold er bl.a.: arbeidsmiljøloven, tjeneste- Kurset arrangeres 20-21. november. Slike medlemsmøter er til for diskutert i avdelingene og tilbakemeld- igjen. mannsloven, tilsettingsreglement og per- Kurs i retorikk medlemmene, og ønske om tema var inger viser at regionmodellen er mindre Tekst: Jens Chr. Batt misjonspraksis. Kurset skal gi deltagerne innsikt i hva re- Kurs for leder og nestleder innsendt på forhånd. Lønn var ikke Målgruppe: Tillitsvalgte på alle nivåer. torikk er og praktisk innsikt og øvelse i re- i styrene. uventet høyt på listen, og Jens Chr. Batt Kurset blir arrangert 11-13. juni 2013. torikk. Kurset har fokus på styrearbeid og hvilke ga et innblikk i hva vi kunne forvente Målgruppe for kurset er sentrale tillitsvalg- utfordringer leder og nestleder har i ar- oss i vårens oppgjør. Med store ettervirk- Kurs for lønnsutvalg te, tillitsvalgte i sekretariatet og RTV og beidet med å drifte en avdeling. Kursdel- ninger fra fjorårets oppgjør (overheng og Kurs for medlemmer av lokale lønnsutvalg. avdelingsleder i avdelingene. tagerne er viktige bidragsytere til gjennom- glidning) var mye av den forventede ram- Kurset inneholder en fordypning i utvalg- Kurs i retorikk arrangeres hvert annet år og føringen i form av erfaringsutveksling. men allerede brukt opp. Det blir derfor te emner relatert til tariff, lønn og lokale arrangeres neste gang i 2014. Målgruppe for kurset er leder og nestleder lite å forhandle om i årets oppgjør. forhandlinger. Kurset arrangeres samtidig i avdelingene. som Trinn 2, 11.-13. juni 2013. Kurs i kommunikasjon Kurset arrangeres 14-15. mai. Det store spørsmålet er hvilken innret- Kurset har fokus på ferdigheter og praktiske ning oppgjøret vil få, det vil si hvilken Trinn 3 - Kurs i forhandlinger øvelser. Deltagerne skal oppleve å kunne tak- SkL Ung-konferanse fordeling mellom generelt tillegg, sen- Kurs i forhandlinger. Kurset skal gi deltak- le hverdagen på en bedre måte etter kurset. I tillegg vil det bli arrangert en trale justeringer og lokale forhandlinger. erne innsikt og øvelse i teknikker og taktik- Vi tar utgangspunkt i deltagernes egne erfar- SkL Ung-konferanse i uke 36/37 2013 Mest sannsynlig vil det ikke være rom for ker i forbindelse med forhandlinger. inger, og arbeider med kommunikasjonsut- Målgruppe: Konferanse for medlemmer alle tre elementene. I kravet fra SkL til YS Sissel Eilefstjønn og Inger Helen Jensen presenterte SkLs arbeid med etatens organisering Målgruppe: SkLs tillitsvalgte som har gjen- fordringer som er relevant for deltagerne. under 36 år. Stat er vi tydelige på at første prioritet er så langt. Foto: Jens Christian Batt.

16 17 Lønnsdannelsen gjør oss produktive

Koordinert lønnsdannelse og Små lønnsforskjeller stimulerer små lønnsforskjeller gir oss til bruk av ny teknologi høy produktivitet i Norge, sa - Norge har god reallønnsfleksibilitet, Roger Bjørnstad på YS inntekt- sa Bjørnstad, og systemet stimulerer til spolitiske konferanse. investeringer og rasjonaliseringer. - Små lønnsforskjeller gir høy produk- Hvorfor er vi så produktive i Norge? Og tivitet fordi kapitalen har ulik kvalitet. hvilken rolle spiller lønnsforskjellene Høyt utdannede krever ny teknologi, og oljevirksomheten? Roger Bjørnstad, og lav pris på høyt utdannet arbeids- Fortsatt sunn sjefsøkonom i Pöyry besvarte disse kraft stimulerer til utvikling og bruk spørsmålene på YS’ inntektspolitiske av ny teknologi. Når det også er dyrt å tivisert og én høytlønnet arbeidstager konferanse. ansette lavt utdannet arbeidskraft, blir erstatter flere lavtlønnete, øker det Bjørnstad tok utgangspunkt i at det dyrt å bruke gammel teknologi. økonomi i Norge produktiviteten og lønnsomheten selv produktiviteten henger sammen med Samlet bidrar dette til høy teknologi om timelønnskostnaden også går opp, frontfagsmodellen og lønnsdannelsen. og høy produktivitet, sa Bjørnstad. forklarte hun. Produktivitet er grunnlaget for vel- Helle Stensbak, sjeføkonom i YS, og Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry, ga en god gjennomgang av den økonomiske situasjonen foran standsutvikling, og produktivitetsut- Sosial kapital bidrar årets lønnsoppgjør. Foto: Ivan Tostrup. III-utvalget viklingen bestemmer lønnsveksten. også til produktivitet Det nyopprettede Holden III-utvalget vil - Produktiviteten vår er en av verdens Bjørnstad viste til forskning som viser Lønnsoppgjøret er i gang, og tall fra TBU anslår at det er grunnlag for en reallønnsutvikling også i 2013. gå gjennom dagens norske næringsstruk- høyeste, slo Bjørnstad fast. at når folk har tillit til hverandre, øker Norsk økonomi står i en særstilling i europeisk sammenheng. Men det er noen skydotter i horisonten. tur og sammenhengen med den koordi- produktiviteten. Forskere mener at nerte lønnsdannelsen. Spesielt høy produktivitet Norge har mest sosial kapital i verden, Norsk økonomi er fortsatt solid, på tross lavere enn årene før, kunne Stensbak for- våre handelspartnere. - Holden III-utvalget ble opprettet i de- i tjenestenæringen sa Bjørnstad. av svekket økonomi i Europa. Men det telle. Stensbak pekte på at lav ledighet, høy sember 2012, og har som oppgave å se - Uansett om vi regner med eller uten - Generelt sett kan vi stole på andre har kommet små tegn på at ledigheten Samtidig var forskjellene mindre når inntektsvekst og store overskudd på på lønnsdannelsen fremover, også med oljeinntekter, har vi en kraftig produk- mennesker. Arbeidstagerne jobber for kan begynne å øke, og vekstanslagene er man sammenligner lønnstagerne i de for- driftsbalansen gir Norge et godt utgangs- bakgrunn i erfaringene de siste 12 årene, tivitetsvekst i befolkningen i forhold bedriftens interesser, og arbeidstak- justert noe ned. skjellige forhandlingsområdene. Tallene punkt. sa Stensbak. Dette er perioden som har til OECD-gjennomsnittet. Vi har mye erorganisasjonene er også opptatt viser også at 2012 ga en vekst i disponi- gått siden handlingsregelen om bruk av høyere sysselsetting enn andre land. av lønnsomhet i bedriftene. Også Årets lønnsoppgjør bel realinntekt for husholdningene på 4 - Samtidig har vår kostnadseffektive avkastningen fra oljefondet og inflasjons- Særlig i tjenestenæringene skiller vi oss den høye sosiale kapitalen bidrar til På YS’ inntektspolitiske konferanse i mars prosent. Stensbak antydet at grunnlaget konkurranseevne blitt svekket over målet for pengepolitikken ble innført. fra andre OECD-land, med en veldig produktivitetsveksten i Norge, sa presenterte Helle Stensbak, sjeføkonom i for å opprettholde kjøpekraften er godt. tid, advarte hun. Fortsatt høy vekst i - Utvalget har fått i oppdrag å se på fallen- høy produktivitet som har sammen- Bjørnstad. YS, ferske tall fra TBU (Det tekniske be- - Fjorårets oppgjør fører med seg et timelønnskostnader vil kunne svekke de produktivitetsvekst, forholdet mellom heng med kraftig rasjonalisering, sa regningsutvalget for lønnsoppgjørene) og lønnsoverheng på en og tre kvart prosent bedrifter i konkurranseutsatt sektor. Det høye eksportinntekter og lave importko- Bjørnstad. Mindre lønnsomme bedrifter grunnlaget for årets inntektsoppgjør. for 2013, noe som gjør at denne delen samme gjelder en sterk krone, som vil stnader, hvilken del av norsk arbeidsliv Han pekte på at det er to bidrag til må legges ned - Forutsetningene for årets lønnsoppgjør alene vil dekke den forventede inflas- forverre situasjonen for bedrifter som er som er eksponert for konkurranse på høy produktivitet: Mye kapital og ef- - Olje og gass bidrar også til å øke er gode, men vi bør følge utviklingen jonen på 1,5 prosent i 2013, sa hun. eksponert for konkurranse på verdens- verdensmarkedet og hvilken virkning fektiv utnyttelse av kapitalen. Norge produktiveten, også fordi mindre nøye fremover. Dersom ledigheten viser markedet, og som samtidig har svak oljenæringen og arbeidsinnvandring har har mye humankapital, olje og gass lønnsomme bedrifter blir lagt ned. en oppgang, eller dersom veksten sak- God økonomisk tilstand nå lønnsomhet. på økonomi og lønnsdannelse, sa hun. utgjør kun 12 prosent av vår formue. Bedrifter som ikke har livets rett må ker bakut, kan moderasjon være klokt, sa Produktivitetsveksten er fundamentet Stensbak understreket likevel at høye Frontfagsmodellen skal legges til grunn Hele 73 prosent av kapitalen i Norge gå konkurs, eller sitter vi med gamme Stensbak. for reallønnsutviklingen. Fallet i produk- timelønnskostnader ikke nødvendig- for arbeidet og utvalget skal levere en fer- er humankapital. teknologi, sa forsker Bjørnstad. tivitetsvekst fra 2008 er tatt igjen og vis trenger å være negativt for alle ute- dig rapport 15. desember i år. - Vi benytter humankapitalen godt, og - Hovedpunktene fra den foreløpige rap- produktiviteten har stabilisert seg de siste konkurrerende bedrifter. har koordinert lønnsdannelse og små Tekst: porten viser at lønnsveksten i 2012 var årene, også når den sammenlignes med - Hvis arbeidsoppgaver har blitt effek- Tekst: Astrid Hellwig lønnsforskjeller sa Bjørnstad. Ellen Fjeldstad

18 19 - I møtene med partene i arbeidslivet opplever jeg en genuin interesse for å gjøre noe med likestilling. Arbeidslivet er en åpenbar kamparena videre, og staten må bidra med det vi kan gjøre noe med, sa barne-, familie-, likestillings- og inkluderings- minister Inga Marte Torkildsen under åpningen av konferansen. Hun tilførte også: - Jeg aksepterer ikke en likestillingsdebatt som bare handler om kvinner. Det handler også om menn.

- Vi må fortsette med arbeidet som gjør det mulig for begge kjønn å velge både familie og arbeid. Vi trenger lover, pappaperm, arbeidstidsordninger som gjør det mulig å stå i arbeid lenge, og vi må fjerne kontantstøtten og følge opp likestillingsarbeidet, svarte Annette Trettebergstuen på spørsmål fra Ørstavik om hva Arbeiderpartiet gjør i arbeidet for likestilling. Nytter På samme spørsmål svarte Torbjørn Røe Isaksen at Høyre er opptatt av at organisering av arbeidstid er nøkkelen for livslangt arbeid, enten det er hel- eller deltid. Det forutsetter mindre dogmatiske holdninger enn det har vært likestilling? i debatten til nå. - Vi må også snakke om brutaliseringen i arbeidslivet, avsluttet han.

Eller har likestilling blitt tilfel- på et politisk nivå, og ikke overlates til kjønnsdelte arbeidsmarked. De fleste dighetens arena? Likestillings- og aktørene i arbeidslivet og enkeltindi- som ansettes i staten har høyere utdan- Fra venstre: Sunniva Ørstavik (LDO), diskrimineringsombud Sunniva vider. Derfor var det godt å høre at del- ning. Tre ganger så mange kvinner an- Peggy Hessen Følsvik (Handel og Ørstavik utfordret politikere og takerne i paneldebatten var enige om at settes i staten enn menn. Dette er dårlig Kontor), Solveig Kopperstad Bratseth representanter fra arbeidslivet tiltak og virkemidler måtte gjennomføres nytt for likelønn, svarte Knut Aarbakke (Norsk Sykepleierforbund), Knut med dette spørsmålet på ar- bredt, både familie-, utdannings- og ar- fra Akademikerne på spørsmål fra Ørsta- Aarbakke (Akademikerne), beidslivskonferansen ombudet beidspolitisk. vik om hvorfor de støtter likestillingsar- Inger Lise Blyverket (Virke), arrangerte i mars. Representanten fra arbeidsgiverorganisas- beidet. - Men det går an å gjøre noe med Anne-Cathrine Hjertaas (KS), Kristina jonen Virke, Inger Lise Blyverket, under- problematikken. Dette kan løses i den en- Jullum Hagen (NHO), Anne Turid - Hvordan skal politikerne våre sikre at streket hvor viktig det var å beholde høyt kelte organisasjonen, det er da det nytter. Wikdahl (Spekter) og Genevieve det gode og systematiske likestillingsar- utdannete kvinner i det private nærings- Fra 2002 har høyt utdannete hatt et eget Prebensen (YS). beidet blir mer enn lokale tiltak drevet livet. Kvinner utgjør en større og større forhandlingssystem i kommunen. I den av ildsjeler? spurte Ørstavik da rundt 120 andel av gruppen med høy utdanning, og tiårsperioden har kvinner hatt en høyere deltagere fra ulike private og offentlige debatt mellom representanter fra ulike melding om likestilling som skal le- best resultater. Det ønsker jeg svar på, sa det private næringslivet har ikke råd til å lønnsvekst i alle typer stillinger, la han til. organisasjoner deltok på konferansen. fag- og arbeidsgiverorganisasjoner. Det veres i løpet av mai/juni. Den vil være Sunniva Ørstavik. Innledningsvis kunne miste dem til det offentlige når de stifter Det er viktig at de ulike aktørene fra både hele ble avsluttet med en politisk duell avgjørende for fremtidens likestillings- hun også fortelle at selv om Norge har familie og trapper ned karriereønskene. arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisa- Ildsjeler i bresjen mellom Torbjørn Røe Isaksen (H) og arbeid. De offentlige utredningene til høy sysselsetting blant begge kjønnene, - Vi er mot kontantstøtte og ordninger sjonene blir enige om hvilke tiltak som Spørsmålet ble godt underbygget av at Anette Trettebergstuen (A) der Ørstavik Likestillingsutvalget har pekt på store har Norge også et av de mest kjønnsdelte som ikke gjør det lønnsomt for kvinner å fungerer. På dette punktet var uenighe- noen av ildsjelene selv fikk fortelle om også satte fokus på hva partiene ønsker å utfordringer når det gjelder kjønnsdelt arbeidsmarkeder i Europa. jobbe. Og vi er for et godt barnehagetil- tene store, og Ørstavik har grunn til å tiltakene de har gjort for å få et mer gjøre i likestillingsarbeidet. utdanning og senere yrkesvalg, ulikhet i bud og ordninger som får flere kvinner i bekymre seg for at likestillingsarbeidet kjønnsbalansert arbeidsliv. Både arbeidet arbeidstid og for få kvinner i ledelse. Tror på tiltak jobb, sa Blyverket. fortsatt kommer til å være et prosjekt for med å få kvinner inn i lederstillinger og Ny Stortingsmelding om - De fleste er enige om at vi trenger Det er ikke tvil om at det jobbes for ildsjeler. for å få flere menn i arbeid i barnehager likestilling mer av praktisk likestillingsarbeid. Ue- likestilling i Norge, men skal arbeidet gi Dårlig nytt for likelønn Tekst og foto: ble presentert. I tillegg var det en panel- Regjeringen arbeider med en - nigheten ligger i hvilke tiltak som vil gi varige resultater må tiltak også innføres - Jeg tror det største problemet er det Astrid Hellwig

20 21