DOCSLIB.ORG

33081 St Nr 29 Møte 81-82

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
33081 St Nr 29 Møte 81-82 3194 13. juni – Interpellasjon fra repr. D. T. Andersen om å sørge for at alle statsrådene har lav ledighet og 2014 høy sysselsetting som overordnet mål for politikken og budsjettarbeidet framover Møte fredag den 13. juni 2014 kl. 9 5. Innstilling frå næringskomiteen om endringar i EØS- høringsloven (europeisk standardisering) President: O l e m i c T h o m m e s s e n (Innst. 243 L (2013–2014), jf. Prop. 79 L (2013– 2014)) D a g s o r d e n (nr. 82): 6. Referat 1. Interpellasjon fra representanten Dag Terje Andersen til statsministeren: Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: «I forbindelse med starten på regjeringas budsjett- – fra representanten Rasmus Hansson om velferdsper- konferanse for 2015 uttalte statsminister Solberg at misjon fra og med 13. juni og inntil videre Norge må forvente økt arbeidsledighet i tiden fram- – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon over. Den forrige regjeringa hadde som mål at Norge for representanten Jan Arild Ellingsen i tiden fra og skulle ha Europas laveste arbeidsledighet, og frem- med 16. juni til og med 20. juni for å delta i møte i met sterke tiltak for å øke sysselsettingen. Dersom NATOs parlamentariske forsamling i Japan denne ambisjonen skal nåes, må politikken på alle de- – fra representantene Sylvi Graham og Svein Roald Han- partementenes ansvarsområder ha dette som overord- sen om permisjon i dagene 16. og 17. juni – begge for net mål. Nærings-, familie-, skatte-, arbeidsmarkeds-, å delta i COSAC-møte i Athen utdannings-, forsknings-, samferdsels-, energi-, land- Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvilget. bruks- og fiskeripolitikken er områder som avgjør om – Det anses vedtatt. Norge fortsatt skal ha høy sysselsetting og lav ledig- Fra første vararepresentant for Østfold fylke, Wenche het. Alle statsråder har ansvarsområder som påvirker Olsen, foreligger søknad om fritak for å møte i Stortin- sysselsettingssituasjonen i Norge. get under representanten Svein Roald Hansens permisjon Vil statsminister Solberg sørge for at alle statsråde- i dagene 16. og 17. juni, av velferdsgrunner. ne har lav ledighet og høy sysselsetting som overordnet Søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. – Det mål for politikken og budsjettarbeidet framover?» anses vedtatt. 2. Interpellasjon fra representanten Erlend Wiborg til ar- beids- og sosialministeren: Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- «I Norge har vi mange velferdsgoder som er fi- misjonstiden: nansiert av skattebetalerne. Det er bred enighet om at For Akershus fylke: Thore Vestby vi skal ha gode velferdsordninger i Norge. For å sikre For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen bærekraften og legitimiteten til disse er det viktig at vi For Oslo: Une Aina Bastholm fra og med 13. juni og hindrer misbruk av ordningene, og at ytelsene går til inntil videre dem som er ment å være mottakere. Et mer åpent Euro- For Østfold fylke: Fredrik Bjørnebekk pa har medført en økning av trygdeeksporten. Utford- ringen er økende, og vi har hatt en formidabel vekst de Presidenten: Une Aina Bastholm er til stede og vil ta senere årene. De fleste mener at norske velferdsgoder sete. skal gå til norske statsborgere og andre som arbeider i Representanten Anne Tingelstad Wøien vil fremsette et Norge, og ikke til personer som ikke er bosatt i Norge, representantforslag. og spesielt ikke til personer som aldri har vært i Norge. Dette gjelder ikke for f.eks. alderspensjonister som Anne Tingelstad Wøien (Sp) [09:02:05]: På vegne har opptjente rettigheter etter mange års innbetaling til av stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Jenny Følling, folketrygden. Heidi Greni og meg sjøl har jeg den ære å legge fram et Hvordan vil statsråden følge opp utfordringen knyt- forslag om å oppheve kravet om sammenhengende uttak av tet til trygdeeksport, og vil regjeringen følge med på retten til videregående opplæring. arbeidet som pågår i andre land, med henblikk på å få strammet inn der det er mulig?» Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements- 3. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor- messig måte. slag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Knut Storberget, Odd Omland og Ingrid Heggø om endring i § 23 nytt tredje ledd i lov om fritids- og små- båter (småbåtloven). (Påbud om redningsvest i fritids- S a k n r . 1 [09:02:32] båter) (Innst. 242 L (2013–2014), jf. Dokument 8:56 L Interpellasjon fra representanten Dag Terje Andersen (2013–2014)) til statsministeren: 4. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god- «I forbindelse med starten på regjeringas budsjettkon- kjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 9/2014 av feranse for 2015 uttalte statsminister Solberg at Norge må 14. februar 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av forvente økt arbeidsledighet i tiden framover. Den forri- forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standar- ge regjeringa hadde som mål at Norge skulle ha Euro- disering pas laveste arbeidsledighet, og fremmet sterke tiltak for å (Innst. 239 S (2013–2014), jf. Prop. 82 S (2013–2014)) øke sysselsettingen. Dersom denne ambisjonen skal nåes, 2014 13. juni – Interpellasjon fra repr. D. T. Andersen om å sørge for at alle statsrådene har lav ledighet og 3195 høy sysselsetting som overordnet mål for politikken og budsjettarbeidet framover må politikken på alle departementenes ansvarsområder verdiskaping over hele landet, avgjørende for landet og for ha dette som overordnet mål. Nærings-, familie-, skatte-, mange lokalsamfunn langs hele kysten. arbeidsmarkeds-, utdannings-, forsknings-, samferdsels-, Et annet godt eksempel er den maritime clusteren som energi-, landbruks- og fiskeripolitikken er områder som omfatter mer enn 100 000 sysselsatte rundt omkring i lan- avgjør om Norge fortsatt skal ha høy sysselsetting og lav det. Når vi er opptatt av rederienes situasjon og konkur- ledighet. Alle statsråder har ansvarsområder som påvirker ransekraft internasjonalt, er ikke det av omsorg for rederne, sysselsettingssituasjonen i Norge. men fordi sjøfartsnasjonen Norge ikke kommer til å være Vil statsminister Solberg sørge for at alle statsrådene verdensledende dersom vi ikke driver med skipsfart. Det er har lav ledighet og høy sysselsetting som overordnet mål rundt skipsfartenvi har utviklet en industri og teknologi som for politikken og budsjettarbeidet framover?» et høykostland kan konkurrere med ute i verden. For å få til nødvendig omstilling og fornyelse er ut- Dag Terje Andersen (A) [09:03:48]: Denne interpel- danningssystemet og forskning helt avgjørende. Det er i lasjonen ble innlevert 26. mars 2014, og det var – som det skjæringspunktet mellom forskning og industriell utvik- står i interpellasjonen – på bakgrunn av statsminister Sol- ling vi finner morgendagens produkter som kan forsvare bergs uttalelse i forbindelse med regjeringas budsjettkon- vårt høye kostnadsnivå. Den kanskje aller viktigste enkelt- feranse, der hun varslet at det kom til å bli større utfordrin- grunnen til at det går så bra her i landet, er fellesskolen. ger på arbeidsmarkedet framover. Det er en utfordring vi Denne genistreken, at alle skal ha den samme muligheten må stå sammen om å løse, det er derfor jeg har invitert til i utdanningssystemet, gjør at alle med talent, og ikke bare denne dialogen med statsministeren i dag. noen få utvalgte, får mulighet til å utvikle sin kunnskap. Da regjeringa Solberg overtok ansvaret etter regjeringa Det er rett og slett god ressursutnyttelse. Stoltenberg i fjor høst, overtok den ansvaret for et av Euro- En annen effekt av fellesskolen er den forståelsen og det pas laveste ledighetstall. Det er ikke et resultat av tilfeldig- samholdet det gir i samfunnet. Det at alle som jobber i et heter eller flaks, men av en bevisst politikk der arbeid til selskap, har felles opplevelser på skolen og kjenner hver- alle er jobb nummer én. andre som likeverdige, selv om de kan ha forskjellig posi- Under finanskrisen i 2008 og 2009 ble Norge rammet, sjon i bedriften, er sannsynligvis en av hovedårsakene til som alle land. Et sterkt eksportavhengig land som Norge suksessen til norsk næringsliv. Forsknings- og utdannings- er sårbart for internasjonale konjunkturer. Når det allikevel politikken i dag vil være helt avgjørende for morgendagens gikk bedre hos oss var det et resultat av et solid nærings- næringsliv. Jeg ønsker derfor regjeringa lykke til med det liv og en aktiv motkonjunkturpolitikk. Målet var Euro- uttalte målet om også å forbedre yrkesutdanninga, til å bli pas laveste ledighet og Europas mest kraftfulle tiltak mot mer tilpasset dem som velger en praktisk utdanning. ledighet. I arbeidslivspolitikken ser vi nå endringer som ikke Petroleumssektoren, med høyt teknologisk nivå, bidro styrker arbeidet mot varslet økt ledighet. Alle erfaringer ved at aktiviteten fortsatt var høy, og det var viktig. Mange tilsier at midlertidige jobber ikke gir flere jobber, men stør- offentlig ansatte, som ikke behøver å frykte at de skal re andel midlertidige. Regjeringa har dessverre fått fler- miste jobben, gjør også at Norge er mindre utsatt for de tall for å svekke permitteringsreglementet, samtidig som sysselsettingsmessige virkningene av dårlige tider. de varsler noe økt ledighet. Både forslaget om å øke ar- Men det som skilte oss mest fra andre land, var at vi beidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og redusere perioden valgte å gå gjennom alle politikkområder med sikte på for permittering fra 30 til 26 uker har vakt sterke reaksjo- sysselsettingsvirkning av tiltak under alle departementer. ner i næringslivet, blant arbeidsgivere og arbeidstakere. En Dette er ikke en utfordring som kan løses bare av Arbeids- rekke enkeltbedrifter har bedt om at dette reverseres uten departementet. Det må være en overordnet målsetting for at det ser ut til å gjøre inntrykk på regjeringa. alle departementer å styrke sysselsettingen på kort og på Jeg tror Knut E. Sunde i arbeidsgiverorganisasjonen lang sikt. Norsk Industri kan være inne på noe når han sier: Skatte- og avgiftspolitikken legger rammevilkår som er «Men konsekvensen av å doble tiden arbeidsgiver er avgjørende for næringslivet. Derfor var reaksjonene sterke ansvarlig for permitteringspengene, har dessverre fått da regjeringa foreslo å fjerne CO2-kompensasjonsordnin- som konsekvens at mange bedrifter i stedet sier opp gen i årets budsjett.
Load more

Recommended publications
  • Representantforslag 277 S (2020-2021) L Om Å Forby Bruk Av Bompenger På Sykkelveier, Kollektivtrafikk Og Byutvikling Jeg Viser Til Brev Av 19
    VEDLEGG 1 Statsråden Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato INS/imv 21/1113-2 26. april 2021 Representantforslag 277 S (2020-2021) l om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling Jeg viser til brev av 19. april 2021 vedlagt representantforslag 277 S om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Forslaget er fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal. Min vurdering: Hjemmelsgrunnlaget for bompengeinnkreving er veglova § 27. Bompenger kan brukes til alle tiltak som veglova gir hjemmel til. Bompenger kan brukes til infrastrukturtiltak på vei og også til skinnegående transport. I tillegg er det åpnet for bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport i byområder innenfor bestemte kriterier. Bruk av bompenger til kollektivtransport er basert på politiske vurderinger og beslutninger om at bompengefinansiering og bruk av bompenger i byområder har andre formål enn bare tradisjonell veiutbygging. Dette er resultat av en ønsket politikk gjennom flere år, fra både lokalt og sentralt hold. I 2017 ble veglova § 27 på nytt endret ved at nettopp skillet mellom bompengefinansiering i og utenfor byområder ble mer rendyrket. Etter veglova § 27 annet ledd er det nå åpnet for at det i byområder kan etableres et mer fleksibelt takstsystem ved tids- og/eller miljødifferensiering av takstene. Dette innebærer at formålet med bompengeinnkreving i byområder også kan være regulering av trafikk, ikke kun finansiering av prosjekter. De større byområdene har utfordringer knyttet til dårlig framkommelighet og forsinkelser i veinettet og også i kollektivsystemet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innst. 542 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Frå Utanriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 542 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget frå utanriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:242 S (2020–2021) Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om G e i r S i g b j ø r n To ske d a l , viser til at følgjande Representantforslag fra stortingsrepresentantene forslag vert fremja i dokumentet: Christian Tybring-Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Erlend Wiborg om initiativ til å endre loven slik at «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lov- endring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke skal kommuner og fylkeskommuner ikke skal ha anled- ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.» ning til å utøve lokal utenrikspolitikk Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vi- ser til at norske kommunar og fylkeskommunar med Til Stortinget jamne mellomrom drøftar boikott av varer og tenester frå omstridde område. F l e i r ta l e t merkar seg at det i Bakgrunn forslaget vert vist til at desse drøftingane som oftast skjer i samband med Israel/Palestina-konflikten. I dokumentet vert følgjande forslag fremja: Fleirtalet merkar seg at det per i dag ikkje er noko norsk lovgjeving som hindrar at kommunar og fyl- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lov- keskommunar kan innføre eigne sanksjonsregime for endring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke varer og tenester frå eit omstridt område. skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.» Ein viser til dokumentet for nærmare utgreiing om Komiteens medlemmer fra Arbeider - forslaget. partiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på omtalen av palestinske områder som «omstridte»: Vestbredden og Øst-Jerusalem er ikke «omstridt», men Merknader frå komiteen okkupert av Israel siden 1967.
    [Show full text]
  • Representantforslag 126 S
    Representantforslag 126 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen Dokument 8:126 S (2019–2020) Representantforslag fra Himanshu Gulati, Silje En reduksjon i pengestrømmene som en innføring Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto vil medføre, kan re- Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen sultere i en nedbygging av en landsdekkende sport og om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten næring som er viktig når det gjelder distriktsarbeids- i Norge plasser, og som er anslått å generere rundt 16 000 ar- beidsplasser nasjonalt. Forslagsstillerne er sterkt bekymret for konsekvens- ene dette vil kunne ha for en bransje som bygger på li- Til Stortinget denskap for hest og vilje til dugnad. Forslagsstillerne er også bekymret for hvordan redusert pengestrøm i hes- Bakgrunn tebransjen kan påvirke faktorer som knytter seg til dyre- velferd. Bakgrunnen for dette forslaget er medias omtale Norsk Rikstoto har et godt utarbeidet ansvarlig- om at forvaltningen i Landbruks- og matdepartementet hetsregime for oppfølging av spillere, inkludert høy- (LMD) har sendt brev til styret i Norsk Rikstoto og sumspillere, og avvik fra normal spilladferd følges aktivt pålagt Norsk Rikstoto å innføre tapsgrenser på spill fra opp. Forslagsstillerne frykter at en innføring av taps- 1. januar 2021. En slik innføring kan få dramatiske grenser ikke primært vil bidra til intensjonen om å be- konsekvenser for Norsk Rikstoto og hele den norske kjempe spillavhengighet, men isteden ramme penge- hestesporten. strømmen fra en liten gruppe profesjonelle høynivå- Bekjempelse av spillavhengighet er en viktig priori- spillere, og at pengestrømmer som i dag tilfaller Norsk tering for samfunnet, og det absolutt store flertall av Rikstoto og norsk hestesport, flyttes til utlandet.
    [Show full text]
  • List of Delegations to the Seventieth Session of the General Assembly
    UNITED NATIONS ST /SG/SER.C/L.624 _____________________________________________________________________________ Secretariat Distr.: Limited 18 December 2015 PROTOCOL AND LIAISON SERVICE LIST OF DELEGATIONS TO THE SEVENTIETH SESSION OF THE GENERAL ASSEMBLY I. MEMBER STATES Page Page Afghanistan......................................................................... 5 Chile ................................................................................. 47 Albania ............................................................................... 6 China ................................................................................ 49 Algeria ................................................................................ 7 Colombia .......................................................................... 50 Andorra ............................................................................... 8 Comoros ........................................................................... 51 Angola ................................................................................ 9 Congo ............................................................................... 52 Antigua and Barbuda ........................................................ 11 Costa Rica ........................................................................ 53 Argentina .......................................................................... 12 Côte d’Ivoire .................................................................... 54 Armenia ...........................................................................
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Omorganisering Og Nye Stønadsreformer I Arbeidslinjas Tegn
    Kapittel 27 Omorganisering og nye stønadsreformer i arbeidslinjas tegn Steinar Stjernø og Aksel Hatland Videreføring av arbeidslinja sto sentralt i velferdspolitikken på 2000-tallet. Den preget de reformene som ble gjennomført på områder som fattigdom og sosialhjelp, ny uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslige forsørgere og ikke minst pensjonsreformen. I første del av perioden fortsatte striden om tiltak mot fattigdom og sosialhjelpssatsene, men nå som en intern strid mellom partiene i Stoltenberg-regjeringen. Etter regjeringsskiftet i 2013, da Erna Solberg overtok som statsminister, ble arbeidslinja enda mer forsterket. Målet om å få flere i arbeid og færre på trygd sto også sentralt da hjelpeapparatet for inntektssikring og sysselsetting ble omorganisert. Nav-reformen Omorganisering og bedre samordning var et tema i den politiske debatten også i 1970-åra, og da sto forslaget fra Sosialreformkomiteen om samordning av helse- og sosialtjenesten i lokale sentre sentralt (se kapittel 3). En dominerende tankegang den gangen var at sosiale problemer og utenforskap skulle møtes med behandling. I 1990-åra dreide debatten i retning av at svaret på utenforskapet var sterkere integrering i arbeidslivet. Dette perspektivet var riktignok ikke så tydelig da ideen om omorganisering ble politisk lansert i 2001 i en merknad i budsjettinnstillingen fra Stortingets sosialkomite: Komiteen mener at sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten bør vurderes omgjort til én felles offentlig etat slik at ansvarspulverisering unngås, og slik at den enkelte stønadsmottaker har én felles etat å forholde seg til, uavhengig av hvilke offentlige stønadsordninger det søkes om.1 Komiteen begrunnet forslaget med de «kasteballsproblemene» som rammet unge som søkte sosialhjelp. Mange måtte kontakte både Aetat, trygdeetaten og sosialkontoret, og komiteen mente at det var uklart hvilken etat som «sitter med det egentlige ansvaret».
    [Show full text]
  • Representantforslag 122 S (2020–2021) Fra Stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Siv Jensen, Jon Georg Dale, Silje Hjemdal Og Bengt Rune Strifeldt
    Representantforslag 122 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Siv Jensen, Jon Georg Dale, Silje Hjemdal og Bengt Rune Strifeldt Dokument 8:122 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene siden, men har over år blitt redusert takket være Frem- Erlend Wiborg, Siv Jensen, Jon Georg Dale, Silje skrittspartiet. Kampen for å sikre at pensjonistene skal Hjemdal og Bengt Rune Strifeldt om å avvikle den få utbetalt egen opparbeidet pensjon, startet allerede da urettferdige avkortningen i pensjon for gifte og regjeringen Bondevik II forhandlet med Fremskritts- samboende pensjonister partiet om budsjettene på 2000-tallet. Fremskrittsparti- et fikk da igjennom en reduksjon i avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. – over tre år. I 2013 fikk partiet på nytt gjennomslag for en ytterligere reduksjon, fra 15 til 10 Til Stortinget pst. Reduksjonene i avkortningen betyr mange tusen kroner mer å leve av for pensjonistene. Bakgrunn Nå vil forslagsstillerne avvikle avkortningen en gang for alle. Det er ingen logikk i at en skal frata borgere Folketrygdloven § 3-2 gir i dag avkortning i flere opparbeidede rettigheter basert på sivilstatus. pensjonsytelser, deriblant alderspensjon, uføretrygd og avtalefestet pensjon (AFP). Det gis òg avkortning i grunnpensjon for en som er samboer eller ektefelle med Forslag en som har kapitalinntekt eller annen inntekt som På denne bakgrunn fremmes følgende overstiger to ganger grunnbeløpet (2 G), eller ved mottak av overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16 f o r s l a g : eller 17. Forslagsstillerne mener det er dypt urimelig at en Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nød- ikke får utbetalt pensjon en har opparbeidet seg gjen- vendige lovendringer som avvikler avkortningen i pen- nom et langt arbeidsliv, utelukkende basert på sivilsta- sjoner med bakgrunn i sivilstatus.
    [Show full text]
  • Innst. 317 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 317 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:65 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om alder beholder minimum underbukse på. For gutter Representantforslag fra stortingsrepresentantene praktiseres retningslinjene ulikt fra kommune til Helge André Njåstad, Mazyar Keshvari, Ulf kommune. Leirstein, Kari Kjønaas Kjos og Erlend Wiborg For å kunne avdekke og forhindre de mest grotes- om innføring av obligatorisk helsekontroll på hel- ke former for overgrep mot barn, og kanskje spesielt sestasjonene og senere gjennom skolehelsetje- mot jenter, mener forslagsstillerne det er viktig at de nesten for barn i alderen null til ti år, der kommu- obligatoriske helseundersøkelsene for barn i alderen nene plikter til å følge opp barn som ikke møter til null til ti år gjennomføres ved at barnas klær fjernes helsekontroll helt ved undersøkelse (f.eks. ved veiing). De mener dette er den eneste måten det er mulig å oppdage om jenter er omskåret på. Det norske samfunnet har et særlig ansvar for å Til Stortinget følge opp de mest sårbare i samfunnet, og forslags- stillerne mener kommunene er pliktige til å følge opp familier som velger å holde barna sine unna offentlig Sammendrag helsesjekk. I dokumentet fremmes følgende forslag: I dag kan familier bruke religion og kultur som «1. Stortinget ber regjeringen legge fram et lovfor- unnskyldning for ikke å møte opp til helsekontroller slag om at helsekontroller for barn i alderen null gjennom skole eller på helsestasjoner. Forslagsstil- til ti år blir obligatoriske, og at kontrollene fore- lerne understreker at dette ikke skal være gyldig går ved at veiing og undersøkelse skjer uten klær.
    [Show full text]
  • LM Sak 020121 Sentralstyrets Årsberetning 2020 2021
    Til: Landsmøtet Sak: LM SAK 02.01/21– Sentralstyrets årsberetning Innledning Sentralstyrets årsberetning gjelder fra september 2020 til april 2021. Beretningsperioden er kortere enn vanlig siden landsmøtet for 2020 først ble avholdt i oktober på grunn av koronapandemien, noe beretningens innhold og omfang vil være preget av. Status for Fremskrittspartiet 12. mars 2020 ble det iverksatt en rekke omfattende tiltak for å begrense koronapandemien i Norge. Også i denne beretningsperioden har koronapandemien preget arbeidet i organisasjonen og det politiske ordskiftet. Det har i liten grad vært rom for debatt over tid på saker som ikke har hatt tilknytning til korona. Gjennom perioden har det vært arbeidet intensivt med strategi for stortingsvalget 2021. Siden Fremskrittspartiet gikk ut av regjering har det vært viktig å etablere partiet som et klart og tydelig opposisjonsparti med fokus på FrPs primærpolitikk. Dette gjenspeiles også i strategien for stortingsvalget 2021, og sentralstyret opplever nå at partiet er samlet, sultent og klar for valgkamp basert på landsstyrets vedtatte valgkampstrategi. I perioden har hele organisasjonen også deltatt aktivt i arbeidet med nytt stortingsvalgprogram 2021 – 2025. Gjennom prosessen har programkomiteen under ledelse av 1.nestleder Sylvi Listhaug drøftet flere tusen innspill og forslag fra flere hundre organer og personer. Programmet vedtas endelig gjennom landsmøtets behandling 8.- 9. mai Fremskrittspartiet la frem alternativt statsbudsjett 2021 etter at regjeringen hadde lagt frem statsbudsjett for 2021. Dette lå til grunn for forhandlingene om Statsbudsjettet 2021 hvor Fremskrittspartiet fikk betydelige gjennomslag på viktige saker. Partiets stortingsgruppe stemte subsidiært for forhandlingsresultatet. Det vises til stortingsgruppens årsberetning for nærmere omtale om statsbudsjett for 2021. Fremskrittspartiet har i flere runder også bidratt til å forsterke regjeringens krisepakker knyttet til koronapandemien.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 24. oktober Sesjonen 2017–2018 2017 24. okt. – Sakene nr. 1–4 277 Møte tirsdag den 24. oktober 2017 kl. 10 utnevnes på nytt til statssekretær for utenriksminis- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ter Ine Eriksen Søreide. 7. Statssekretær Audun Halvorsen gis avskjed i nåde Dagsorden (nr. 10): som statssekretær for statsråd Frank Bakke-Jensen i 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Utenriksdepartementet og utnevnes på nytt til mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon statssekretær for utenriksminister Ine Eriksen til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sik- Søreide. kerhets- og forsvarspolitikk 8. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte utnevnes til (Innst. 20 S (2017–2018)) statssekretær for statsråd Marit Berger Røsland i 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Utenriksdepartementet. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon 9. Statssekretær Øystein Bø gis avskjed i nåde som til NATOs parlamentariske forsamling statssekretær for statsråd Ine Eriksen Søreide og (Innst. 21 S (2017–2018)) utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Frank 3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Bakke-Jensen i Forsvarsdepartementet. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon 10. Selvstendig næringsdrivende Anders Bjørnsen til Europarådets parlamentariske forsamling Werp utnevnes til statssekretær for statsråd Ketil (Innst. 22 S (2017–2018)) Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementet. 4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- 11. Alle endringene ovenfor skjer med virkning fra 20. mer og varamedlemmer til Stortingets delegasjon oktober 2017 kl. 1400.» til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles Presidenten: Det refererte brevet foreslås vedlagt EØS-parlamentarikerkomiteen protokollen.
    [Show full text]
  • Creepy Kartlegging I Sosiale Medier
    Creepy kartlegging i sosiale medier Metoderapport til SKUP 2014 Journalister: Jan Gunnar Furuly og Fredrik Hager-Thoresen Redaksjon: Aftenposten Akersgata 55 0055 Oslo Kontakt: Jan Gunnar Furuly ([email protected]) Kontakt: Fredrik Hager-Thoresen ([email protected]) Telefon: 22863000. Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Når og hvordan kom arbeidet i gang? Ideen som startet det hele? 3. Liste over samlet publisering 4. Hva var den sentrale problemstilling ved starten av prosjektet? 5. Hva er genuint nytt i saken (sett mot evt. tidligere offentliggjort informasjon). 6. Organiseringen av arbeidet. 7. Metodebruk, kildebruk, problem underveis mv. Redegjør spesielt for kildebruk og kildekritikk. 6. Spesielle erfaringer. 7. Konsekvenser av saken. 1. Innledning Svært mange mobiltelefon- og databrukere legger igjen store mengder opplysninger om seg selv og stedene de befinner seg når de poster meldinger og bilder i sosiale medier. Ofte er de uvitende om at dette skjer, og at de uforvarende kan legge igjen meget detaljerte data om sine egne bevegelser og vaner. I forbindelse med planleggingen av konferansen Data-SKUP høsten 2014 googlet Jan Gunnar Furuly etter programvare som kan benyttes til å kartlegge hva folk har lagt igjen av stedsdata, eller såkalt geolokasjon, om seg selv i sosiale medier. Geolokasjonsdata, ofte referert til som geotagger, er kodede opplysninger om hvor avsender befant seg da en melding eller et fotografi ble publisert på nettet. Oftest blir disse dataene hentet rett fra GPS-enheten på en mobiltelefon eller et nettbrett. Geotaggene kan også finnes inne i koden til selve det digitale fotoet. Målet vårt var å finne interessante seminarholdere om dette temaet på det som skulle bli SKUPs første rendyrkede datajournalistikkonferanse.
    [Show full text]