33081 St Nr 29 Møte 81-82
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
3194 13. juni – Interpellasjon fra repr. D. T. Andersen om å sørge for at alle statsrådene har lav ledighet og 2014 høy sysselsetting som overordnet mål for politikken og budsjettarbeidet framover Møte fredag den 13. juni 2014 kl. 9 5. Innstilling frå næringskomiteen om endringar i EØS- høringsloven (europeisk standardisering) President: O l e m i c T h o m m e s s e n (Innst. 243 L (2013–2014), jf. Prop. 79 L (2013– 2014)) D a g s o r d e n (nr. 82): 6. Referat 1. Interpellasjon fra representanten Dag Terje Andersen til statsministeren: Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: «I forbindelse med starten på regjeringas budsjett- – fra representanten Rasmus Hansson om velferdsper- konferanse for 2015 uttalte statsminister Solberg at misjon fra og med 13. juni og inntil videre Norge må forvente økt arbeidsledighet i tiden fram- – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon over. Den forrige regjeringa hadde som mål at Norge for representanten Jan Arild Ellingsen i tiden fra og skulle ha Europas laveste arbeidsledighet, og frem- med 16. juni til og med 20. juni for å delta i møte i met sterke tiltak for å øke sysselsettingen. Dersom NATOs parlamentariske forsamling i Japan denne ambisjonen skal nåes, må politikken på alle de- – fra representantene Sylvi Graham og Svein Roald Han- partementenes ansvarsområder ha dette som overord- sen om permisjon i dagene 16. og 17. juni – begge for net mål. Nærings-, familie-, skatte-, arbeidsmarkeds-, å delta i COSAC-møte i Athen utdannings-, forsknings-, samferdsels-, energi-, land- Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvilget. bruks- og fiskeripolitikken er områder som avgjør om – Det anses vedtatt. Norge fortsatt skal ha høy sysselsetting og lav ledig- Fra første vararepresentant for Østfold fylke, Wenche het. Alle statsråder har ansvarsområder som påvirker Olsen, foreligger søknad om fritak for å møte i Stortin- sysselsettingssituasjonen i Norge. get under representanten Svein Roald Hansens permisjon Vil statsminister Solberg sørge for at alle statsråde- i dagene 16. og 17. juni, av velferdsgrunner. ne har lav ledighet og høy sysselsetting som overordnet Søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. – Det mål for politikken og budsjettarbeidet framover?» anses vedtatt. 2. Interpellasjon fra representanten Erlend Wiborg til ar- beids- og sosialministeren: Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- «I Norge har vi mange velferdsgoder som er fi- misjonstiden: nansiert av skattebetalerne. Det er bred enighet om at For Akershus fylke: Thore Vestby vi skal ha gode velferdsordninger i Norge. For å sikre For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen bærekraften og legitimiteten til disse er det viktig at vi For Oslo: Une Aina Bastholm fra og med 13. juni og hindrer misbruk av ordningene, og at ytelsene går til inntil videre dem som er ment å være mottakere. Et mer åpent Euro- For Østfold fylke: Fredrik Bjørnebekk pa har medført en økning av trygdeeksporten. Utford- ringen er økende, og vi har hatt en formidabel vekst de Presidenten: Une Aina Bastholm er til stede og vil ta senere årene. De fleste mener at norske velferdsgoder sete. skal gå til norske statsborgere og andre som arbeider i Representanten Anne Tingelstad Wøien vil fremsette et Norge, og ikke til personer som ikke er bosatt i Norge, representantforslag. og spesielt ikke til personer som aldri har vært i Norge. Dette gjelder ikke for f.eks. alderspensjonister som Anne Tingelstad Wøien (Sp) [09:02:05]: På vegne har opptjente rettigheter etter mange års innbetaling til av stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Jenny Følling, folketrygden. Heidi Greni og meg sjøl har jeg den ære å legge fram et Hvordan vil statsråden følge opp utfordringen knyt- forslag om å oppheve kravet om sammenhengende uttak av tet til trygdeeksport, og vil regjeringen følge med på retten til videregående opplæring. arbeidet som pågår i andre land, med henblikk på å få strammet inn der det er mulig?» Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements- 3. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor- messig måte. slag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Knut Storberget, Odd Omland og Ingrid Heggø om endring i § 23 nytt tredje ledd i lov om fritids- og små- båter (småbåtloven). (Påbud om redningsvest i fritids- S a k n r . 1 [09:02:32] båter) (Innst. 242 L (2013–2014), jf. Dokument 8:56 L Interpellasjon fra representanten Dag Terje Andersen (2013–2014)) til statsministeren: 4. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god- «I forbindelse med starten på regjeringas budsjettkon- kjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 9/2014 av feranse for 2015 uttalte statsminister Solberg at Norge må 14. februar 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av forvente økt arbeidsledighet i tiden framover. Den forri- forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standar- ge regjeringa hadde som mål at Norge skulle ha Euro- disering pas laveste arbeidsledighet, og fremmet sterke tiltak for å (Innst. 239 S (2013–2014), jf. Prop. 82 S (2013–2014)) øke sysselsettingen. Dersom denne ambisjonen skal nåes, 2014 13. juni – Interpellasjon fra repr. D. T. Andersen om å sørge for at alle statsrådene har lav ledighet og 3195 høy sysselsetting som overordnet mål for politikken og budsjettarbeidet framover må politikken på alle departementenes ansvarsområder verdiskaping over hele landet, avgjørende for landet og for ha dette som overordnet mål. Nærings-, familie-, skatte-, mange lokalsamfunn langs hele kysten. arbeidsmarkeds-, utdannings-, forsknings-, samferdsels-, Et annet godt eksempel er den maritime clusteren som energi-, landbruks- og fiskeripolitikken er områder som omfatter mer enn 100 000 sysselsatte rundt omkring i lan- avgjør om Norge fortsatt skal ha høy sysselsetting og lav det. Når vi er opptatt av rederienes situasjon og konkur- ledighet. Alle statsråder har ansvarsområder som påvirker ransekraft internasjonalt, er ikke det av omsorg for rederne, sysselsettingssituasjonen i Norge. men fordi sjøfartsnasjonen Norge ikke kommer til å være Vil statsminister Solberg sørge for at alle statsrådene verdensledende dersom vi ikke driver med skipsfart. Det er har lav ledighet og høy sysselsetting som overordnet mål rundt skipsfartenvi har utviklet en industri og teknologi som for politikken og budsjettarbeidet framover?» et høykostland kan konkurrere med ute i verden. For å få til nødvendig omstilling og fornyelse er ut- Dag Terje Andersen (A) [09:03:48]: Denne interpel- danningssystemet og forskning helt avgjørende. Det er i lasjonen ble innlevert 26. mars 2014, og det var – som det skjæringspunktet mellom forskning og industriell utvik- står i interpellasjonen – på bakgrunn av statsminister Sol- ling vi finner morgendagens produkter som kan forsvare bergs uttalelse i forbindelse med regjeringas budsjettkon- vårt høye kostnadsnivå. Den kanskje aller viktigste enkelt- feranse, der hun varslet at det kom til å bli større utfordrin- grunnen til at det går så bra her i landet, er fellesskolen. ger på arbeidsmarkedet framover. Det er en utfordring vi Denne genistreken, at alle skal ha den samme muligheten må stå sammen om å løse, det er derfor jeg har invitert til i utdanningssystemet, gjør at alle med talent, og ikke bare denne dialogen med statsministeren i dag. noen få utvalgte, får mulighet til å utvikle sin kunnskap. Da regjeringa Solberg overtok ansvaret etter regjeringa Det er rett og slett god ressursutnyttelse. Stoltenberg i fjor høst, overtok den ansvaret for et av Euro- En annen effekt av fellesskolen er den forståelsen og det pas laveste ledighetstall. Det er ikke et resultat av tilfeldig- samholdet det gir i samfunnet. Det at alle som jobber i et heter eller flaks, men av en bevisst politikk der arbeid til selskap, har felles opplevelser på skolen og kjenner hver- alle er jobb nummer én. andre som likeverdige, selv om de kan ha forskjellig posi- Under finanskrisen i 2008 og 2009 ble Norge rammet, sjon i bedriften, er sannsynligvis en av hovedårsakene til som alle land. Et sterkt eksportavhengig land som Norge suksessen til norsk næringsliv. Forsknings- og utdannings- er sårbart for internasjonale konjunkturer. Når det allikevel politikken i dag vil være helt avgjørende for morgendagens gikk bedre hos oss var det et resultat av et solid nærings- næringsliv. Jeg ønsker derfor regjeringa lykke til med det liv og en aktiv motkonjunkturpolitikk. Målet var Euro- uttalte målet om også å forbedre yrkesutdanninga, til å bli pas laveste ledighet og Europas mest kraftfulle tiltak mot mer tilpasset dem som velger en praktisk utdanning. ledighet. I arbeidslivspolitikken ser vi nå endringer som ikke Petroleumssektoren, med høyt teknologisk nivå, bidro styrker arbeidet mot varslet økt ledighet. Alle erfaringer ved at aktiviteten fortsatt var høy, og det var viktig. Mange tilsier at midlertidige jobber ikke gir flere jobber, men stør- offentlig ansatte, som ikke behøver å frykte at de skal re andel midlertidige. Regjeringa har dessverre fått fler- miste jobben, gjør også at Norge er mindre utsatt for de tall for å svekke permitteringsreglementet, samtidig som sysselsettingsmessige virkningene av dårlige tider. de varsler noe økt ledighet. Både forslaget om å øke ar- Men det som skilte oss mest fra andre land, var at vi beidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og redusere perioden valgte å gå gjennom alle politikkområder med sikte på for permittering fra 30 til 26 uker har vakt sterke reaksjo- sysselsettingsvirkning av tiltak under alle departementer. ner i næringslivet, blant arbeidsgivere og arbeidstakere. En Dette er ikke en utfordring som kan løses bare av Arbeids- rekke enkeltbedrifter har bedt om at dette reverseres uten departementet. Det må være en overordnet målsetting for at det ser ut til å gjøre inntrykk på regjeringa. alle departementer å styrke sysselsettingen på kort og på Jeg tror Knut E. Sunde i arbeidsgiverorganisasjonen lang sikt. Norsk Industri kan være inne på noe når han sier: Skatte- og avgiftspolitikken legger rammevilkår som er «Men konsekvensen av å doble tiden arbeidsgiver er avgjørende for næringslivet. Derfor var reaksjonene sterke ansvarlig for permitteringspengene, har dessverre fått da regjeringa foreslo å fjerne CO2-kompensasjonsordnin- som konsekvens at mange bedrifter i stedet sier opp gen i årets budsjett.