DOCSLIB.ORG

Nore Og Uvdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nore Og Uvdal Nore og Uvdal Vegetasjon og flora De sentrale delene av slåtteenga ved Bakkan er en svakt Fem områder er undersøkt, hvorav ett er gitt middels bo- kalkrik tørreng med arter som bakkesøte, marinøkkel, tanisk verdi (Brandsgard). Dette er ikke undersøkt kul- bakkestjerne, kvastsveve, tysk mure, vårveronika, veiru- turhistorisk. De øvrige områdene er vurdert å ha høy kul- blom, kjerteløyentrøst og prestekrage. I enkelte kantom- turlandskapsverd i og er omtalt her, råder mot skogen finnes rik fukteng med ballblom, kvit- bladtistel og skogstorkenebb. I de beita områdene lengre øst finnes innslag av noen rike, litt fuktige enger med lav - UvdadKirkehygd vokste arter som jåblomst, fuglestarr og bråtestarr. I kant av dyrket eng sør for Beltesbrekke er det notert en stor be- Undersøkelse stand med storengkall. Botanikk: TEE, OP. Kultmhistorie: OP. Flere andre slåtteenger og beitemarker (se lokaliteter Bare deler av området er undersøkt botanisk. nevnt under kulturmarkstyper) er artsrike og lite gjødsla, med forekomst av arter som storengkall, småengkall, Beliggenhet smalkjempe, dunkjempe, prestekrage, fagerknoppurt, bak- Kartblad M711: 1615 IV kestjerne, harerug, gjeldkarve, finnskjegg, bakkemynte og UTM: MM 89 81 fiekkgrisøre. H.o.h.: 480-800 m. Vegetasjonsregion: Mellombomal region Historie Landskapsregion: østlandets øvre dal- og fjellbygder Jordbrukslandskapet i Uvdal Kirkebygd inneholder en (Uvdal) rekke kulturminner fra de fleste epoker av Norges histo- Her ligger eldre og yngre spor etter menneskenes Beskrivelse virksomhet side om side. Uvdal ligger øverst i Numedal inn mot Hardangervidda. I to fascinerende bøker av uvdølingen Reidar Føn- I en syv kilometer lang søreksponert dalside ligger den nebø beskrives Uvdals betydning som gjennomfartsvei vakre jordbruksbygda Uvdal Kirkebygd. Fra de frodige, mellom øst- og Vestlandet, fra de tidligste tider og opp flate elveslettene i dalbunnen, klamrer gårdsbebyggelsen mot 1800-tallet. Med sin østlige beliggenhet til Hardang- seg fast i den bratte dalsiden opp til 800 m.o.h. Lia har en ervidda var Uvdal en hovedveiforbindelse mellom Øst- stigning på hele 300 meter. Området avgrenses av skog og Vesdandet allerede i forhistorisk tid, der ferdselsåren i øst vest og nord, og dalbunnen i sør. Den salrike og Store Nordmanns-slepa gikk gjennom bygda. Langs tra- svært bratte dalsiden skaper rom for bygdas gårder i tre seen er det flere steder gjort funn fra steinalderen. ulike «bebyggelsesetasjer». Et særegent fenomen som er bevart enkelte steder øst kirkebygda, er en uvanlig form for dobbelttun. I brat- Biologiskverdifulle kulturmiljøer thellingene finner vi to tun til samme gård, hvor det øver- 1- 2) Det er registrert en rekke slåtteenger og beitemarker ste utgjør hovedgården med alle tilhørende bygninger. med rik flora i Ilvdal Kirkebygd: Det nederste tunet bærer gårdsnavnet med tilføyelsen - Bakkan-Beltesbrekke (slåtteeng, beitemark) jordet, f.eks. Fønnebøjordet, og det har ofte ikke loft eller Nordre Riu (slåtteeng og beitemark) stabbur. Her bodde familien etter at buskapen var kom- Grønneflåta (beitemark) met fra setra og til avlingene der nede var brukt opp. På Underbakke (beitemark), denne måten sparte man det tunge arbeidet med å få av- Mykkestu (beitemark, tidligere slått) lingen opp de bratte bakkene. Haugland (beiternark, mulig slåtteeng) Flyttingen til og fra tunene opphørte like etter siste krig. Uvdal bygdetun (slåtteeng, hagemarkpreg) Før de moderne maskiner kom og forandret dalen, var Nedre Holen (beitemark). det å dyrke et halvt mål jord for et årsverk å regne. De Trolig er flere verdifulle kulturmarker enda ikke kjent. største steinene ble tatt ut om vinteren og kjørt av jordet 3) Styvingstrær: Uvdal Kirkebygd har en del bjørke- med hest og slede. Å få stein ut av 20 mål jord var et livs- hager, der mange av trærne har vært styvet tidligere. verk. I steingjerdene og steintippene nederst i en gårds rydningslende kunne det være kjørt 50.000 lass med Ved Bakkan-Beltesbrekke finnes særlig interessame kul- stein. De fleste steingjerder som i dag er med å prege turmarker som er lite gjødsla: landskapsbildet, er satt opp etter utskiftinga i slutten av Slåtteeng: I bratte, sørvendte bakker sør for veien, ved 1800-tallet. Bare i tiåret 1929-39 ble det nydyrket 1532 et stort tømmerfjøs. Deler i svak gjengroing. Areal: dekar jord i Uvdal herred. omtrent 50 x 100 meter. Beitemark: T bratte bakker lengre øst, mot Beltes- Kulturminner brekke. Omtrent 50 x 100 meter. Noe vest for Uvdal stavkirke ligger gårdene tettere og jordbrukslandskapet er åpnere enn ellers. Intensivt drevne 74 - ' • `\-,, -,''-\'''-.---:-.--` i-• ."1,.., ._ . = S-.1.-•,..:-...:_\_.,,j4it- t-.1=r;_-/ ' Guanys' Bieler , ..:i'4 :...........'"- N--di - • _0 Uf . , • •, ••. -,-. 6:'/A.'.-------__. _ ,---,M,,.... -, , a kst, ' t r•••' • •1...tr an _ hel,.„, _ -• •,- -__ - ,,_,,, ` k--' .1.:r( I-- ill " • -----DTQ--6,7r6i ---- a-- '4___. -- ---- 7i2r. rur ---.5 6 .øp,.. ita kk,, <-..,..,,,-7.".,7,77,-;,--._......-gmhe..Lirtu 1-7;'• , ..r."q . a r • _1:),..,- _ "aerl ___.---- Ifir 1-.1 j 11 -. b RsJ:;,"Tr'ir4-- -f,«,ed '..,.., _. ,,r ' --rj"--r. ,,e • 1)a .____:---__,- .o 1;i. ' fll•de .1_l' I -,„....„1,-, .E111-4.- Ilei 1 "-- "-, > Str, >,.11t.f.. -• -ii tfl3.-1/._.-4,1,:,--...;-,_,....+.;.P.,----_l_2-;:i_ 'L''...,,- 3., ---- ,<L-=":,t4i_lierr---- - o-aFT '-'-- ' - — _ % -1 ' Hr l• bri -Pr :. -t",t-ft',.-_,•__ .,,--__.. ---„_..„- .ar e ?FRi , • G andUkk plii,%:s t ,—,-- -- ' •In (I( ril'I'-- ~ —Jr_r4H•;' --- -----,_---- '-‘-'.- ••••._ ----___--_ '-\••••,.-- --- .• • _ ..----- • 1 r :„ '-- .„----_—_-,._---' ----\,-------, --'-- - -- - - 4 — • '••-• n - - -„_ Huodei( _ -----6 0 engarealer, beitehakker, bjørkelunder, steingjerder, ryd- ningsrøyser, åkerholmer, åkerreiner, smale vegetasjons- Område 29 belter og tradisjonell gårdsbebyggelse skaper et rnosaikk- Uvdal Kirkebygd, Nore & Uvdal kommune preget og opplevelsesrikt jordbrukslandskap. I de østlige Komrnunekan, 1:50.000 og vestlige delene av kirkebygda ligger gardene mer aygrensning kultudandskapsområde spredt, og en rekke skogteiger rammer inn grendene. På denne måten oppstår mindre avgrensede landskapsrom med et mer skjermet preg. Det finnes et stort antall enger med rik flora i området. Grendene rommer gode eksempler på gammel trear- Engene er nokså representative for de øvre delene av kitektur. Mest kjent er Uvdal stavkirke fra 1200 tallet. Et fylket. Engene er artsrike, med innslag av interessante ar- karaktertrekk er at nærmest alle tun har gamle stabbur. Et ter som marinøkkel, bakkesøte, storengkall m.fl. Områ- annet særtrekk er de utallige steinrøyser som bedre enn det har svært høy botanisk verdi (****). ord, forteller om dalens jordbrukshistorie. Et så stort område som Uvdal Kirkebygd vil naturlig Dessverre er de fleste av de nederste dobbelttuna (Iår- nok inneholde både positive og negative kulturland- lig I dag er et bruk i ferd med å restaurere skapselementer. Området har i hovedsak bevart sin tradi- det nederste tunet, slik at dette lokale kulturfenomenet sjonelle struktur og unngått større inngrep i form av bo- fortsatt blir bevart. ligfelt, annen bebyggelse som ikke er knyttet til jordbruk eller større veianlegg. Her er det mange tun med verne- Verdivurdering verdige bygninger, samt mange andre kulturminner til- Området kan karakteriseres som et representativt/typisk knyttet jordbruksdriften, som steingjerder og rydnings- landskap ut fra følgende kriterier: røyser. Uvdal Kirkebygd har høy kulturhistorisk verdi Kontinuitet (N/K) (***). Representativitet (N/K) Samlet sett vurderes området å ha nasjonal verdi i kul- Man gfold (N/K) turlandskapssammenheng. Inngrep/påvirkning Helhetlig landskap Alder (K) Autentisitet (K) Størrelse Estetisk verdi 75 - Rauland Område 29 Uvdal Kirkebygd, Nore & Uvdal kommune Undersøkelse økonomisk kartblad BR 053, BS 053-1-3, 1:10.000 Botanikk: JEE. Kulturhistorie: JJ. : avgrensning botanisk interessante områder Beliggenhet Kartblad M711: 1615 IV UTM: MM 85 81 H.o.h. 540 m. Vegetasjonsregion: Mellomboreal region Landskapsregion: østlandets øvre dal- og fjellbygder (Uvdal) 76 Den urterike beitemarka ved Mykkestu i Uvdal Kirkebygd illustrerer hvordan kuitur- marka så ut for den ble ryddet for stein. Foto: Oskar Puschmann. Uvdal stavkirke fra 1200-tallet og prestegardsburet fra 700-tallet er eksempler på to swert verdifulle kulturminner Foto: Bård Bredesen. Beskrivelse Rauland-gårdene ligger i dalbunnen ca. 540 m.o.h., like Vegetasjon og flora vest for kirkebygda Uvdal. De ligger omtrent midt i en Restene med slåtteeng har preg av kalkrik tørreng og rik sammenhengende rekke av gårder fra Grønneflåta i øst til fukteng. Her vokser arter som bakkesøte, setermjelt, ball- Røysland i vest, og utgjør en del av et større kulturland- blom, marinøkkel, eng- og fagerknoppurt, dunkjempe, skapsområde. Gårdene er delvis atskilt av skog. Inn- tjæreblomst, veirublornst og flekkmure. marka på de tre Rauland-gårdene avgrenses av riksvei 40 Deler av beitemarka er kalkfattig fukteng med bl.a. i sør. Gårdene ligger dels nede på flata, dels i en slak sør- gråstarr, slåttestarr, bekkeblomst og sølvbunke. vendt li som oppover blir betydelig brattere. De gamle tuna lå tidligere litt oppe i lia. Kulturminner Det gamle tunet på Rauland mellom 39.1 består av vå- Biologiskverdifulle kulturmiljøer ningshus fra 1853 og stabbur fra 1860. De andre byg- Beitemark: Deler av områdene ved husene på Rau- ningene (Iåve, bryggerhus, fjøs og stall) er fIyttet/revet. land mellom. Muligens noe gjødsla. Det er store rydningsrøyser øverst på innmarka. Søre 2) Slåtteeng: Små
Load more

Recommended publications
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Skolerute for Viken Skoleåret 2021-2022
    Forskrift om skolerute for Viken skoleåret 2021-2022 Forskrift gitt med hjemmel i opplæringslovens §3-2. Vedtatt av fylkestinget i Viken fylkeskommune dato 21.oktober 2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hurdal, Eidsvoll, Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad, Fredrikstad, Råde, Moss, Våler, Skiptvedt, Indre Østfold, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Asker og Bærum Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m. mandag 04.10 t.o.m. fredag 08.10 November 21 Onsdag 17.11 Fri for elever, felles plandag for lærere Desember 15 Juleferie f.o.m. onsdag 22.12 Januar 21 Juleferie t.o.m. søndag 02.01 Februar 15 Vinterferie uke 8: f.o.m. mandag 21.02 t.o.m. fredag 25.02 Mars 23 April 15 Påskeferie f.o.m lørdag 09.04 t.o.m. mandag 18.04 Mai 20 Fri/helgedag: 17.05, 26.05 Juni 12 Fri 06.06 Siste skoledag: fredag 17.06 Sum 190 Offentlige fridager: Søndag 01.05 Tirsdag 17.05 Torsdag 26.05 Kr. Himmelfartsdag Mandag 06.06 2. pinsedag Oslo, 25.06.2020 Skoleruta for skoleåret 2021-2022 for skoler i Hemsedal, Gol, Ål, Nes i Hallingdal, Hol, Nore og Uvdal, Modum, Flå, Ringerike, Hole, Krødsherad, Sigdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Lier, Jevnaker og Lunner Skoledager elever Ferier, fridager, kommentarer August 10 Første skoledag: uke 33, onsdag 18.08 September 22 Oktober 16 Høstferie: uke 40: f.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Supplementary File for the Paper COVID-19 Among Bartenders And
    Supplementary file for the paper COVID-19 among bartenders and waiters before and after pub lockdown By Methi et al., 2021 Supplementary Table A: Overview of local restrictions p. 2-3 Supplementary Figure A: Estimated rates of confirmed COVID-19 for bartenders p. 4 Supplementary Figure B: Estimated rates of confirmed COVID-19 for waiters p. 4 1 Supplementary Table A: Overview of local restrictions by municipality, type of restriction (1 = no local restrictions; 2 = partial ban; 3 = full ban) and week of implementation. Municipalities with no ban (1) was randomly assigned a hypothetical week of implementation (in parentheses) to allow us to use them as a comparison group. Municipality Restriction type Week Aremark 1 (46) Asker 3 46 Aurskog-Høland 2 46 Bergen 2 45 Bærum 3 46 Drammen 3 46 Eidsvoll 1 (46) Enebakk 3 46 Flesberg 1 (46) Flå 1 (49) Fredrikstad 2 49 Frogn 2 46 Gjerdrum 1 (46) Gol 1 (46) Halden 1 (46) Hemsedal 1 (52) Hol 2 52 Hole 1 (46) Hurdal 1 (46) Hvaler 2 49 Indre Østfold 1 (46) Jevnaker1 2 46 Kongsberg 3 52 Kristiansand 1 (46) Krødsherad 1 (46) Lier 2 46 Lillestrøm 3 46 Lunner 2 46 Lørenskog 3 46 Marker 1 (45) Modum 2 46 Moss 3 49 Nannestad 1 (49) Nes 1 (46) Nesbyen 1 (49) Nesodden 1 (52) Nittedal 2 46 Nordre Follo2 3 46 Nore og Uvdal 1 (49) 2 Oslo 3 46 Rakkestad 1 (46) Ringerike 3 52 Rollag 1 (52) Rælingen 3 46 Råde 1 (46) Sarpsborg 2 49 Sigdal3 2 46 Skiptvet 1 (51) Stavanger 1 (46) Trondheim 2 52 Ullensaker 1 (52) Vestby 1 (46) Våler 1 (46) Øvre Eiker 2 51 Ål 1 (46) Ås 2 46 Note: The random assignment was conducted so that the share of municipalities with ban ( 2 and 3) within each implementation weeks was similar to the share of municipalities without ban (1) within the same (actual) implementation weeks.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Lions Clubs International Club Membership Register Summary the Clubs and Membership Figures Reflect Changes As of September 2004
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER SUMMARY THE CLUBS AND MEMBERSHIP FIGURES REFLECT CHANGES AS OF SEPTEMBER 2004 CLUB CLUB LAST MMR FCL YR MEMBERSHI P CHANGES TOTAL DIST IDENT NBR CLUB NAME STATUS RPT DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3929 019603 AL 104 G 4 09-2004 32 0 0 0 0 0 32 3929 019607 DRAMMEN 104 G 4 08-2004 17 0 0 0 0 0 17 3929 019608 DRAMMEN VEST 104 G 4 07-2004 29 0 0 0 -1 -1 28 3929 019611 FLA 104 G 4 16 0 0 0 0 0 16 3929 019613 KRODSHERAD 104 G 4 09-2004 20 0 0 0 -1 -1 19 3929 019614 GOL 104 G 4 09-2004 23 1 0 0 0 1 24 3929 019616 HONEFOSS 104 G 4 27 0 0 0 0 0 27 3929 019617 HOL 104 G 4 09-2004 30 0 0 0 -1 -1 29 3929 019618 HURUM 104 G 4 08-2004 18 0 0 0 0 0 18 3929 019619 KONGSBERG 104 G 4 09-2004 36 1 0 0 -1 0 36 3929 019624 LIER 104 G 4 08-2004 27 0 0 0 -1 -1 26 3929 019625 LIER OST 104 G 4 24 0 0 0 0 0 24 3929 019629 MODUM 104 G 4 07-2004 28 0 0 0 -1 -1 27 3929 019631 NEDRE EIKER L C 104 G 4 04-2004 34 0 0 0 0 0 34 3929 019634 OVRE EIKER L C 104 G 4 09-2004 37 3 0 0 0 3 40 3929 019639 ROYKEN 104 G 4 09-2004 21 1 0 0 0 1 22 3929 019640 SIGDAL 104 G 4 09-2004 37 0 0 0 0 0 37 3929 019646 TYRISTRAND 104 G 4 09-2004 28 0 0 0 0 0 28 3929 019649 ASKER 104 G 4 09-2004 31 0 0 0 -1 -1 30 3929 019650 BORGEN 104 G 4 09-2004 11 0 0 0 0 0 11 3929 019652 BLAKSTAD 104 G 4 09-2004 22 0 0 0 -2 -2 20 3929 019663 NESBRU 104 G 4 08-2004 26 0 0 0 0 0 26 3929 019664 NESOYA 104 G 4 17 0 0 0 0 0 17 3929 019707 HOLMESTRAND 104 G 4 09-2004 30 0 0 0 -1 -1 29 3929 019709 HORTEN 104 G 4 09-2004 26 0 0 0 -2 -2 24 3929 029133
    [Show full text]
  • BSHP Flesberg Rollag Nore Og Uvdal
    Boligpolitisk handlingsplan Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. FORORD Planen du sitter med her er en boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune. Planen har som utgangspunkt at alle innbyggerne skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø, og at det skal være boliger tilgjengelig for de som ønsker å flytte tilbake eller til en av disse kommunene. Vi håper at planen får mange lesere. Leserne vil ha forkjellige grunner til å lese planen. Her kommer en liten leserveiledning, slik at det er lett å velge ut hva som er interessant for deg å lese! ¤ Den operative delen er hoveddelen med en kortversjon av planen og den viktige tiltaksdelen. ¤ Deretter kommer delen med hvordan arbeidet ble løst og gjennomført. ¤ I vedlegget er bakgrunnsinformasjon. Her kan du sette deg grundigere inn i tall, statistikker og vurderinger som ligger til grunn for forslagene til tiltak. God lesning! Veggli ……..2002 Tanja G. Bjørkgården INNHOLD • Innledning/bakgrunn • Tiltak – Boligpolitisk handlingsplan 2001-200? • Sammendrag av dagens situasjon • Organisering av arbeidet • Arbeidsoppgaver VEDLEGG ? Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon ? Ord og uttrykk INNLEDNING/BAKGRUNN Etter initiativ fra Nore og Uvdal kommune er det igangsatt et planarbeid for å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Disse tre kommunene har pr. 01.01.02 til sammen 6763 innbyggere. Og da alle tre kommunene er små kommuner med forholdsvis like forhold ville det være greit å samarbeide om en plan istedenfor at alle skulle sitte og gjøre samme jobben. I Stortingsmelding nr 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte ble kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering.
    [Show full text]
  • Hovedutskrif
    8.9.2020 20090219_kom (1).htm Rollag kommune HOVEDUTSKRIF Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: 19.02.2009 Tidspunkt: 18:00 – 20:00 Følgende medlemmer møtte: Steinar Berthelsen, Dag Lislien, Gunnbjørg Prestmoen, Hilde Grymyr, Liv Jorunn Ruud, Trond Bergan, Asbjørn Raunholm, Knut Ole Strysse, Olav Traaen, Åse Bergan, Olaf Storemoen, Ragnhild Karense Haug, Ole Øyvind Tveiten, Eivind Gjeldseth, Helge Kristoffer Jensen Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Henriette Brokke, Anne-Britt Linnås Følgende varamedlemmer møtte: Einar Engebrethsen, Ricardo Fuentes Ragnhild Karense Haug ble enstemmig valgt til sette-varaordfører Følgende fra administrasjonen møtte: Hans Henrik Thune, Anne Rudi, Gjermund Otterholt, Knut Landsverk og Else Berit Grette Protokollen godkjent: ___________________________________ ____________________________________ Åse Bergan Olaf Storemoen Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpen Saksnr: PS 1/09 Referat RS 1/09 Oppnevning av dyrevernnemnda for Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal og Øvre Eiker file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20090219_kom (1).htm 1/7 8.9.2020 20090219_kom (1).htm PS 2/09 Eiendomsskatt - fastsetting av skattesats på boliger og fritidseiendom PS 3/09 Arena Trillemarka PS 4/09 Forvaltning av felles utviklingsfond for Trillemarka - Rollagsfjell PS 5/09 Samordnet næringsapparat. Deltagelse i prosjekt i Kongsbergregionen PS 6/09 Strategisk næringsplan - Rollag kommune - 2009 - 2010 PS 7/09 Plan for kommunens vannforsyning PS 8/09 Reguleringsplan - masseuttak - 41/1/0/0 - Prestmoen gård PS 9/09 Godtgjøring til skakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd PS 10/09 Eventuelt PS 1/09 Referat Behandling i Kommunestyre- 19.02.2009: Referat fra siste møte ble enstemmig godkjent. RS 1/09 Oppnevning av dyrevernnemnda for Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal og Øvre Eiker .
    [Show full text]
  • The Battle of Trillemarka
    The Battle of Trillemarka A Study of Narratives Related to the Conservation of Trillemarka-Rollagsfjell Nature Reserve with Focus on Economic Instruments and Legitimacy Marte Guttulsrød Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Philosophy in Culture, Environment and Sustainability Centre for Development and the Environment University of Oslo Blindern, Norway July 2012 Table of Contents Table of Contents ...................................................................................................... iii 1. Introduction ........................................................................................................ 1 1.1 Purpose and Research Questions ................................................................... 2 1.2 Limitations and Relation to Other Research ................................................. 3 1.3 Thesis Outline and Interdisciplinarity ........................................................... 4 2. Theoretical Framework ..................................................................................... 7 2.1 Theoretical Approaches to Narrative Theory and Analysis .......................... 7 2.1.1 Defining Narratives .............................................................................. 10 2.1.2 Individual Narratives and the Collective Story .................................... 13 2.2 Discursive Narratives and Presentation of Discourse Types on Conservation .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Verdier I Vergja Nore Og Uvdal, Rollag Og Sigdal Kommuner I Buskerud
    Verdier i Vergja Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner i Buskerud Vassdragsnr.: 015.GZ Verneobjekt: 015/10 Verneplan I VVV-rapport 2000-11 Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Buskerud Tittel Dato Antall sider Verdier i Vergja kunnskapsstatus pr 7.12. 99 37 Forfatter Institusjon Ansvarlig sign Even W. Hanssen Fylkesmannen i Buskerud Anders J. Horgen TE-nr ISSN-nr ISBN-nr VVV-Rapport nr 891 1501-4851 82-7072-398-3 2000-11 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Vergja 015.GZ Buskerud Vernet vassdrag nr Antall objekter/områder Kommuner 015/10 23 Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi () Regional verdi () Lokal verdi(*) I I 11 EKSTRAKT Vergja ligger i Vergjedalen i Rollag og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud. Vassdraget berører også Eggedalsfjella i Sigdal kommune i Buskerud. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1973. VVV-prosjektet (Verdier i vernede vassdrag) er initiert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Formålet er å kartlegge og synliggjøre verdiene i de vernede vassdragene. I denne rapporten presenteres dokumenterte natur- og kulturfaglige verdier i Vergja. Mesteparten av nedbørfeltet ligger i en u-formet harskogsdal. Nedbørfeltet er ganske mye berørt av tyngre tekniske inngrep. På begge sider av dalføret er det fjelltopper som når opp i 900-1000 moh. Saerlig på østsiden av dalen er det partier med gammel barskog med ganske høye verneverdier. Det er noe kulturlandskap inne i dalføret og nede ved utløpet. Vassdraget har vært ei viktig tømmerfløtingselv og det er mange kulturminner fra dette. Dalen er også godt kjent som et viktig fiskeområde.
    [Show full text]
  • Rødberg (NO) INTENSIFY the PRODUCTIVE TERRITORY 4 201
    4 412 4 4 15 Europan 15 – Rødberg (NO) INTENSIFY THE PRODUCTIVE TERRITORY 4 201 View over Rødberg from south east. The supermarket to the left. Overview of the leisure park to the right. The county road turns left after the bridge. 4 SCALES: XL/L - territory / urban + architecture HOW CAN THE SITE CONTRIBUTE TO THE PRODUCTIVE CITY? CITY STRATEGY TEAM REPRESENTATIVE: urbanist / landscaper / architect Rødberg is located between the historic rural centres ‘Nore’ and ‘Uvdal’. It Rødberg developed from a settlement of two farms into an industrial com- SITE FAMILY: MAKING PROXIMITIES - Third spaces in-between is very much defined by its significant hydropower production plant, imple- munity and is today the administrative and commercial centre of Nore mented in the 1920s. Before the hydropower development, the entire Nume- og Uvdal. Despite a growing number of second home dwellers, Nore og LOCATION: Rødberg, Nore og Uvdal municipality dal was a farming and woodland region. Hydropower production, farming Uvdal is facing a decline in its permanent population. Skilful coordina- POPULATION: 502 in Rødberg, 2,482 in Nore og Uvdal. 4,000 cabins. and tourism now dominate the local economy. The hydropower plant Nore tion of local production, assisted by technology and investment definitely 65 The second home dwellers peak 20,000 in the high seasons. I is located in Rødberg, while the farmland areas are distributed along the has potential for lifting Rødberg to a level of more dynamism in terms of Numedal valley. ‘Nore og Uvdal’ is a popular tourist destination, hosting 4000 economic and social productivity. Rødberg must release a new strategy STRATEGIC SITE: 110 ha PROJECT SITE: 28 ha second-homes counting up to 20.000 second-home dwellers during wee- for advertising its hidden potential and unique resources where the rural The municipality of Nore og Uvdal SITE PROPOSED BY: kends and holidays.
    [Show full text]
  • Flate Series, Vaksdal Marine Shells from +40 to 45M in Flate, Trengereid, Vaksdal (60° 26' N, 5° 35' E)
    Trondheim Natural Radiocarbon Measurements VII Item Type Article; text Authors Gulliksen, Steinar; Nydal, Reidar; Lövseth, Knut Citation Gulliksen, S., Nydal, R., & Loevseth, K. (1975). Trondheim natural radiocarbon measurements VII. Radiocarbon, 17(3), 364-395. DOI 10.1017/S0033822200059865 Publisher American Journal of Science Journal Radiocarbon Rights Copyright © The American Journal of Science Download date 02/10/2021 11:44:52 Item License http://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/ Version Final published version Link to Item http://hdl.handle.net/10150/652509 [RADIOCARBON, VOL. 17, No. 3, 1975, P. 364-395] TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VII STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL, and KNUT LOVSETH Radiological Dating Laboratory, The Norwegian Institute of Technology, The University of Trondhelm, Norway INTRODUCTION Most dates in this list were obtained in the period 1970 to 1972. Treatment of samples and counting equipment have remained essentially the same as described previously (R, 1972, v 14, p 418-419). Counting equipment and improvements are described in more detail by Gulliksen (1972). Our counters 2, 5 and 6 now have backgrounds/re- cent standard net counts of respectively .8cpm/ 19.3cpm, l.lcpm/ 11.7cpm, and .55cpm/7.6cpm. Guard Counter GM3 (Nydal, 1965) shielding our Counter 2, has been continuously working for 3 years without refilling or purification of the propane counting gas (1.2atm). Gyttja samples are now dated by using the NaOH-soluble fraction whenever the quantity of sample material is sufficient. Ages are calculated by applying the Libby value 5570 ± 30 years, for the 14C half life, and using 95% of NBS oxalic acid activity as contem- standard referring to AD 1950.
    [Show full text]