Nore Og Uvdal
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Nore og Uvdal Vegetasjon og flora De sentrale delene av slåtteenga ved Bakkan er en svakt Fem områder er undersøkt, hvorav ett er gitt middels bo- kalkrik tørreng med arter som bakkesøte, marinøkkel, tanisk verdi (Brandsgard). Dette er ikke undersøkt kul- bakkestjerne, kvastsveve, tysk mure, vårveronika, veiru- turhistorisk. De øvrige områdene er vurdert å ha høy kul- blom, kjerteløyentrøst og prestekrage. I enkelte kantom- turlandskapsverd i og er omtalt her, råder mot skogen finnes rik fukteng med ballblom, kvit- bladtistel og skogstorkenebb. I de beita områdene lengre øst finnes innslag av noen rike, litt fuktige enger med lav - UvdadKirkehygd vokste arter som jåblomst, fuglestarr og bråtestarr. I kant av dyrket eng sør for Beltesbrekke er det notert en stor be- Undersøkelse stand med storengkall. Botanikk: TEE, OP. Kultmhistorie: OP. Flere andre slåtteenger og beitemarker (se lokaliteter Bare deler av området er undersøkt botanisk. nevnt under kulturmarkstyper) er artsrike og lite gjødsla, med forekomst av arter som storengkall, småengkall, Beliggenhet smalkjempe, dunkjempe, prestekrage, fagerknoppurt, bak- Kartblad M711: 1615 IV kestjerne, harerug, gjeldkarve, finnskjegg, bakkemynte og UTM: MM 89 81 fiekkgrisøre. H.o.h.: 480-800 m. Vegetasjonsregion: Mellombomal region Historie Landskapsregion: østlandets øvre dal- og fjellbygder Jordbrukslandskapet i Uvdal Kirkebygd inneholder en (Uvdal) rekke kulturminner fra de fleste epoker av Norges histo- Her ligger eldre og yngre spor etter menneskenes Beskrivelse virksomhet side om side. Uvdal ligger øverst i Numedal inn mot Hardangervidda. I to fascinerende bøker av uvdølingen Reidar Føn- I en syv kilometer lang søreksponert dalside ligger den nebø beskrives Uvdals betydning som gjennomfartsvei vakre jordbruksbygda Uvdal Kirkebygd. Fra de frodige, mellom øst- og Vestlandet, fra de tidligste tider og opp flate elveslettene i dalbunnen, klamrer gårdsbebyggelsen mot 1800-tallet. Med sin østlige beliggenhet til Hardang- seg fast i den bratte dalsiden opp til 800 m.o.h. Lia har en ervidda var Uvdal en hovedveiforbindelse mellom Øst- stigning på hele 300 meter. Området avgrenses av skog og Vesdandet allerede i forhistorisk tid, der ferdselsåren i øst vest og nord, og dalbunnen i sør. Den salrike og Store Nordmanns-slepa gikk gjennom bygda. Langs tra- svært bratte dalsiden skaper rom for bygdas gårder i tre seen er det flere steder gjort funn fra steinalderen. ulike «bebyggelsesetasjer». Et særegent fenomen som er bevart enkelte steder øst kirkebygda, er en uvanlig form for dobbelttun. I brat- Biologiskverdifulle kulturmiljøer thellingene finner vi to tun til samme gård, hvor det øver- 1- 2) Det er registrert en rekke slåtteenger og beitemarker ste utgjør hovedgården med alle tilhørende bygninger. med rik flora i Ilvdal Kirkebygd: Det nederste tunet bærer gårdsnavnet med tilføyelsen - Bakkan-Beltesbrekke (slåtteeng, beitemark) jordet, f.eks. Fønnebøjordet, og det har ofte ikke loft eller Nordre Riu (slåtteeng og beitemark) stabbur. Her bodde familien etter at buskapen var kom- Grønneflåta (beitemark) met fra setra og til avlingene der nede var brukt opp. På Underbakke (beitemark), denne måten sparte man det tunge arbeidet med å få av- Mykkestu (beitemark, tidligere slått) lingen opp de bratte bakkene. Haugland (beiternark, mulig slåtteeng) Flyttingen til og fra tunene opphørte like etter siste krig. Uvdal bygdetun (slåtteeng, hagemarkpreg) Før de moderne maskiner kom og forandret dalen, var Nedre Holen (beitemark). det å dyrke et halvt mål jord for et årsverk å regne. De Trolig er flere verdifulle kulturmarker enda ikke kjent. største steinene ble tatt ut om vinteren og kjørt av jordet 3) Styvingstrær: Uvdal Kirkebygd har en del bjørke- med hest og slede. Å få stein ut av 20 mål jord var et livs- hager, der mange av trærne har vært styvet tidligere. verk. I steingjerdene og steintippene nederst i en gårds rydningslende kunne det være kjørt 50.000 lass med Ved Bakkan-Beltesbrekke finnes særlig interessame kul- stein. De fleste steingjerder som i dag er med å prege turmarker som er lite gjødsla: landskapsbildet, er satt opp etter utskiftinga i slutten av Slåtteeng: I bratte, sørvendte bakker sør for veien, ved 1800-tallet. Bare i tiåret 1929-39 ble det nydyrket 1532 et stort tømmerfjøs. Deler i svak gjengroing. Areal: dekar jord i Uvdal herred. omtrent 50 x 100 meter. Beitemark: T bratte bakker lengre øst, mot Beltes- Kulturminner brekke. Omtrent 50 x 100 meter. Noe vest for Uvdal stavkirke ligger gårdene tettere og jordbrukslandskapet er åpnere enn ellers. Intensivt drevne 74 - ' • `\-,, -,''-\'''-.---:-.--` i-• ."1,.., ._ . = S-.1.-•,..:-...:_\_.,,j4it- t-.1=r;_-/ ' Guanys' Bieler , ..:i'4 :...........'"- N--di - • _0 Uf . , • •, ••. -,-. 6:'/A.'.-------__. _ ,---,M,,.... -, , a kst, ' t r•••' • •1...tr an _ hel,.„, _ -• •,- -__ - ,,_,,, ` k--' .1.:r( I-- ill " • -----DTQ--6,7r6i ---- a-- '4___. -- ---- 7i2r. rur ---.5 6 .øp,.. ita kk,, <-..,..,,,-7.".,7,77,-;,--._......-gmhe..Lirtu 1-7;'• , ..r."q . a r • _1:),..,- _ "aerl ___.---- Ifir 1-.1 j 11 -. b RsJ:;,"Tr'ir4-- -f,«,ed '..,.., _. ,,r ' --rj"--r. ,,e • 1)a .____:---__,- .o 1;i. ' fll•de .1_l' I -,„....„1,-, .E111-4.- Ilei 1 "-- "-, > Str, >,.11t.f.. -• -ii tfl3.-1/._.-4,1,:,--...;-,_,....+.;.P.,----_l_2-;:i_ 'L''...,,- 3., ---- ,<L-=":,t4i_lierr---- - o-aFT '-'-- ' - — _ % -1 ' Hr l• bri -Pr :. -t",t-ft',.-_,•__ .,,--__.. ---„_..„- .ar e ?FRi , • G andUkk plii,%:s t ,—,-- -- ' •In (I( ril'I'-- ~ —Jr_r4H•;' --- -----,_---- '-‘-'.- ••••._ ----___--_ '-\••••,.-- --- .• • _ ..----- • 1 r :„ '-- .„----_—_-,._---' ----\,-------, --'-- - -- - - 4 — • '••-• n - - -„_ Huodei( _ -----6 0 engarealer, beitehakker, bjørkelunder, steingjerder, ryd- ningsrøyser, åkerholmer, åkerreiner, smale vegetasjons- Område 29 belter og tradisjonell gårdsbebyggelse skaper et rnosaikk- Uvdal Kirkebygd, Nore & Uvdal kommune preget og opplevelsesrikt jordbrukslandskap. I de østlige Komrnunekan, 1:50.000 og vestlige delene av kirkebygda ligger gardene mer aygrensning kultudandskapsområde spredt, og en rekke skogteiger rammer inn grendene. På denne måten oppstår mindre avgrensede landskapsrom med et mer skjermet preg. Det finnes et stort antall enger med rik flora i området. Grendene rommer gode eksempler på gammel trear- Engene er nokså representative for de øvre delene av kitektur. Mest kjent er Uvdal stavkirke fra 1200 tallet. Et fylket. Engene er artsrike, med innslag av interessante ar- karaktertrekk er at nærmest alle tun har gamle stabbur. Et ter som marinøkkel, bakkesøte, storengkall m.fl. Områ- annet særtrekk er de utallige steinrøyser som bedre enn det har svært høy botanisk verdi (****). ord, forteller om dalens jordbrukshistorie. Et så stort område som Uvdal Kirkebygd vil naturlig Dessverre er de fleste av de nederste dobbelttuna (Iår- nok inneholde både positive og negative kulturland- lig I dag er et bruk i ferd med å restaurere skapselementer. Området har i hovedsak bevart sin tradi- det nederste tunet, slik at dette lokale kulturfenomenet sjonelle struktur og unngått større inngrep i form av bo- fortsatt blir bevart. ligfelt, annen bebyggelse som ikke er knyttet til jordbruk eller større veianlegg. Her er det mange tun med verne- Verdivurdering verdige bygninger, samt mange andre kulturminner til- Området kan karakteriseres som et representativt/typisk knyttet jordbruksdriften, som steingjerder og rydnings- landskap ut fra følgende kriterier: røyser. Uvdal Kirkebygd har høy kulturhistorisk verdi Kontinuitet (N/K) (***). Representativitet (N/K) Samlet sett vurderes området å ha nasjonal verdi i kul- Man gfold (N/K) turlandskapssammenheng. Inngrep/påvirkning Helhetlig landskap Alder (K) Autentisitet (K) Størrelse Estetisk verdi 75 - Rauland Område 29 Uvdal Kirkebygd, Nore & Uvdal kommune Undersøkelse økonomisk kartblad BR 053, BS 053-1-3, 1:10.000 Botanikk: JEE. Kulturhistorie: JJ. : avgrensning botanisk interessante områder Beliggenhet Kartblad M711: 1615 IV UTM: MM 85 81 H.o.h. 540 m. Vegetasjonsregion: Mellomboreal region Landskapsregion: østlandets øvre dal- og fjellbygder (Uvdal) 76 Den urterike beitemarka ved Mykkestu i Uvdal Kirkebygd illustrerer hvordan kuitur- marka så ut for den ble ryddet for stein. Foto: Oskar Puschmann. Uvdal stavkirke fra 1200-tallet og prestegardsburet fra 700-tallet er eksempler på to swert verdifulle kulturminner Foto: Bård Bredesen. Beskrivelse Rauland-gårdene ligger i dalbunnen ca. 540 m.o.h., like Vegetasjon og flora vest for kirkebygda Uvdal. De ligger omtrent midt i en Restene med slåtteeng har preg av kalkrik tørreng og rik sammenhengende rekke av gårder fra Grønneflåta i øst til fukteng. Her vokser arter som bakkesøte, setermjelt, ball- Røysland i vest, og utgjør en del av et større kulturland- blom, marinøkkel, eng- og fagerknoppurt, dunkjempe, skapsområde. Gårdene er delvis atskilt av skog. Inn- tjæreblomst, veirublornst og flekkmure. marka på de tre Rauland-gårdene avgrenses av riksvei 40 Deler av beitemarka er kalkfattig fukteng med bl.a. i sør. Gårdene ligger dels nede på flata, dels i en slak sør- gråstarr, slåttestarr, bekkeblomst og sølvbunke. vendt li som oppover blir betydelig brattere. De gamle tuna lå tidligere litt oppe i lia. Kulturminner Det gamle tunet på Rauland mellom 39.1 består av vå- Biologiskverdifulle kulturmiljøer ningshus fra 1853 og stabbur fra 1860. De andre byg- Beitemark: Deler av områdene ved husene på Rau- ningene (Iåve, bryggerhus, fjøs og stall) er fIyttet/revet. land mellom. Muligens noe gjødsla. Det er store rydningsrøyser øverst på innmarka. Søre 2) Slåtteeng: Små