RAPPOR T Delrapport Steinsprang, Steinskred Og Fjellskred

15 RAPPORT 2011 Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging steinsprang, Delrapport fjellskred steinskred og

Plan for skredfarekartlegging Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred

Norges vassdrags- og energidirektorat 2011

Rapport nr 15/2011 Plan for skredfarekartlegging - Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred

Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat

Redaktør: Graziella Devoli

Forfattere: NVE: Graziella Devoli (gruppeleder), Olianne Eikenæs, Andrea Taurisano NGU: Reginald Hermanns, Luzia Fischer, Thierry Oppikofer, Halvor Bunkholt

Trykk: Elektronisk utgave Forsidefoto: Fjellskred og utstabile fjellparti i Bandak, Telemark. Foto: Reginald Hermanns ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0756-9

Sammendrag: Denne rapporten sammenfatter arbeidet til steinsprang, steinskred og fjellskredgruppa under prosjektet ”Plan for statlig skredfarekartlegging”. Rapporten inneholder en kort status over hva som allerede er utført av kartlegging av fare for skred i fast fjell i Norge. Videre vurdering av behov for videre kartlegging framover, en risikoanalyse med tilhørende forslag til prioritering av områder hvor det er behov for kartlegging med hensyn til fare for steinsprang, steinskred og fjellskred i Norge og en opplisting av anbefalte oppgaver. Emneord: Farekart, fjellskred, kartleggingsplan, regional kartlegging, skredfarekartlegging, steinsprang, steinskred, ustabile fjellparti

Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no

August 2011 2

Innhold

Forord ...... 5 Innledning ...... 6 1 Bakgrunn ...... 7 2 Skredtyper ...... 9 2.2.1 Steinsprang og steinskred ...... 10 2.2.2 Ustabile fjellpartier ...... 11 2.2.3 Fjellskred ...... 12 2.3 Sekundærvirkninger ...... 13 2.3.1 Flodbølger ...... 13 2.3.2 Dammer forårsaket av skred ...... 13 2.4 Årsaker og utløsende mekanismer ...... 14 2.4.1 Effekter av klimaendringer på stabiliteten til fjellskråninger .. 14 3 Status per i dag ...... 16 3.1 Skredhendelseskart – historiske hendelser ...... 16 3.2 Skredhendelseskart – ustabile fjellpartier ...... 17 3.3 Aktsomhetskart (metode, dekning og kvalitet) ...... 18 3.3.1 Aktsomhetskart for steinsprang/steinskred og snøskred ...... 18 3.3.2 Aktsomhetskart for steinsprang og steinskred ...... 19 3.3.3 Dynamiske aktsomhetskart for steinsprang ...... 20 3.3.4 Aktsomhetsanalyser for fjellskred ...... 20 3.4 Farekart (metode, dekning og kvalitet) ...... 21 3.5 Risikokart (metode, dekning og kvalitet) ...... 22 3.6 Informasjon fra regionale og kommunale spørreundersøkelser ..... 22 3.6.1 Begrensninger ...... 23 3.6.2 Resultater ...... 23 4 Fremtidig behov for kart og metodeutvikling ...... 25 4.1 Hva er behovet for kart? (kvalitet, dekning) ...... 26 4.1.1 Forbedring av grunnlagsdata ...... 27 4.1.2 Aktsomhetskart ...... 28 4.1.3 Farekart ...... 29 4.1.4 Risikokart ...... 29 4.2 Hva trengs av metodeutvikling? ...... 29 4.2.1 Metoder for farekartlegging ...... 29 4.2.1.1 Metoder for kartlegging av steinsprangfare ...... 30 4.2.1.2 Klassifiseringsmetoder for fjellskredfare ...... 31 4.2.2 Metoder for risikokartlegging ...... 31 5 Identifisering og prioritering av områder med behov for kartlegging av stein- og fjellskredfare ...... 33 5.1 Prioritering for kartlegging av steinsprangfare ...... 33 5.1.1 Metodikk ...... 33 5.1.2 GIS-analyser av befolkningen som er utsatt for steinsprang 33 5.1.3 Ortofotoanalyse med ekspertvurdering ...... 35 5.1.4 Historiske steinsprang- og steinskred fra skredhendelsesdatabasen ...... 36

5.1.5 Prioritering ut fra potensiell risiko - befolkningstetthet og steinsprangskredfare ...... 37 5.1.6 Resultater fra spørreundersøkelsen i kommunene ...... 39 5.1.7 Prioritetsliste for kartlegging av steinsprangfare ...... 39 5.2 Prioritering for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred ...... 44 5.2.1 Metodikk ...... 44 5.2.2 Tidligere fjellskred ...... 44 5.2.3 Resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene ...... 47 5.2.4 Prioritering for kartlegging av fjellskredfare og anbefalinger . 47 5.3 Krysskontroll av preliminære prioritetslister ...... 51 6 Konklusjoner og anbefalinger ...... 52 6.1 Forklaring av terminologien ...... 52 6.2 Kunnskap og data per i dag ...... 52 6.3 Behov for fremtidig fare- og risikokartlegging ...... 53 6.4 Prioritetslister for kartlegging av skred i fast fjell ...... 54 7 Referanser ...... 56 8 Faguttrykk norsk-engelsk ...... 59

Innledning Denne statusrapporten oppsummerer arbeidet som er gjort av stein-fjellskred-gruppen i prosjektet "Plan for skredfarekartlegging". Rapporten inneholder en oversikt over de vanligste skredtypene i fjellskråninger, inkludert viktigste faktorer og fordeling i landet. Rapporten inneholder videre en kort tilstandsrapport over tilgjengelige kart og nødvendige data for analyse av skredfare og risiko, samt en vurdering av behovet for forbedret metodikk og anbefalinger for fremtidig farekartlegging og risikoanalyse av steinsprang, steinskred og ustabile fjellsider. Resultatene av spørreundersøkelser fra nasjonale institusjoner opp mot fylker og kommuner gjennomført senere år, er også analysert og oppsummert. Til slutt inneholder rapporten forslag til prioriteringslister på lokalt nivå for farekartlegging av steinsprang/steinskred og på fylkesnivå (regionalt) for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred.

I denne rapporten er det mange tekniske faguttrykk. De engelske faguttrykkene er godt definert og kjent i skredmiljøet i Norge, mens de norske faguttrykkene er kjent for relativt få. For å lette den fremtidige kommunikasjonen blant fageksperter innenfor temaet skred i fast fjell har gruppen laget en liste over norske og tilsvarende engelske faguttrykk som er mye brukt i arbeidet med skredfare og risikoanalyse.

1 Bakgrunn Store fjellsider kjennetegner mange av landskapstypene i Norge, på grunn av de ekstreme relieffkontrastene som har blitt dannet ved kraftige utgravninger av daler gjennom flere istidssykluser i fortiden. Isens utgravninger utnyttet til en stor del svært gamle svakhetssoner i berggrunnen.

På grunn av klimatiske og kjemiske forhold i atmosfæren, samt isens og vannets arbeid, har disse store fjellsidene langsomt forvitret og erodert gjennom millioner av år, og avdekket berggrunnen vi har i dag. Man vil derfor kunne forvente at hyppigheten av stabilitetsproblemer til en stor grad sammenfaller med våre høyeste og bratteste dal- og fjellsider.

På fjordbunnen i Storfjorden-området (Møre og Romsdal) er det for eksempel kartlagt 108 avsetninger fra fjellskred i tiden etter siste istid (Longva et al., 2009). Selv om de største og fleste skredene skjedde raskt etter siste istid, indikerer disse dataene også på at denne typen aktivitet fremdeles pågår. I Møre og Romsdal fylke gikk det et stort skred i Tafjord i 1934, samt to fjellskred i Loen i 1905 og 1936. I alt 175 mennesker mistet livet. I dette området ligger også Åkneset, som er det ustabile området som er i størst bevegelse som vi kjenner til i dag. Dette viser at ustabile fjell fremdeles er en trussel for dagens samfunn. Skred i fast fjell har forårsaket mer enn 250 dødsfall i det 20. århundre, og dette er det nest høyeste dødstallet knyttet til massebevegelser i Norge (Figur 1).

Figur 1. Antall omkomne i skredulykker, fordelt på skredtyper på 1900-tallet (Høst, 2006).

Ulike typer skred i fast fjell (steinsprang, steinskred, fjellskred) innvirker ulikt i ulike områder av Norge. Dette er et resultat av den varierende geologien rundt om i landet. Disse skredene kjennetegnes ved ulike brudd- og utløsningsmekanismer, dimensjoner, utløpsavstander og sekundærvirkninger (flodbølger, dammer forårsaket av skred), og dermed ulike innvirkninger på samfunnet. I tillegg varierer hendelsesfrekvensen vesentlig over tid: Steinsprang skjer ofte (daglig-månedlig) over hele landet, mens steinskred er sjeldnere (opptil flere hvert år), og bare noen få fjellskred inntreffer hvert hundreår. Figur 2 viser en geografisk fordeling for historiske skred i fast fjell. Den geografiske fordelingen viser bare skred rapportert langs veier, jernbaner og bebyggelse, og som er samlet inn fra Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NGI- og NGU-arkiver og historiske dokumenter. Dermed omfatter den ikke alle skred som har gått i landet.

Figur 2. Geografisk fordeling av historiske skred i fast fjell (kilde www.skrednett.no): a) steinsprang, steinskred og fjellskred registrert i den nasjonale skredhendelsesdatabasen, b) registrering av historiske steinskred og fjellskred.

2 Skredtyper Ulike typer skred opptrer i fast fjell1 i Norge. Små eller store deformasjoner er ganske vanlig i fjellsider, og disse kan utvikle seg svært raskt og føre til ulike skredtyper avhengig av terrengegenskaper. De ulike skredtypene i fast fjell omtales som enten steinsprang, steinskred, fjellskred og ustabile fjellparti. 2.1 Terminologi Nedenfor er disse fire ulike skredtypene for fast fjell definert. Til sammen utgjør disse fire begrepene terminologien og definisjonene for de vanligste skredene som er registrert i fast fjell, og som blir analysert og omtalt i dette dokumentet.

Steinsprang og steinskred

Et steinsprang eller steinskred er et bergartsfragment som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ned en skråning hovedsakelig ved å falle, sprette og rulle til terrenget flater ut. Vanligvis er fragmentet lite ved steinsprang (få til hundrevis av kubikkmeter), og det blir som regel ikke splittet opp langs skredbanen. For steinskred er volumet større (noen få hundre til mer enn hundretusenvis av kubikkmeter), og fragmentet splittes opp i skredbanen. Hastigheten er svært høy til ekstremt høy. Dermed er effekten på levende organismer katastrofal, og effekten på kjøretøy, bygninger og livsviktige forbindelseslinjer er ødeleggende. Materiale fra steinsprang og steinskred samler seg i urer, som dermed er en indikator på steinsprangaktivitet. Større bergartsfragmenter beveger seg vanligvis lengre enn mindre bergartsfragmenter. Synonymer: steinras, bergsprang.

Ustabilt fjellparti

Et ustabilt fjellparti er et generelt begrep for store deformasjoner i fjellsider. Det omfatter store volumer (tusenvis til millioner av kubikkmeter) og forskyver seg med ulike bevegelsestyper, for eksempel ved å gli, velte og strømme, eller en kombinasjon av disse. Hastigheten er i området mm/år til m/år, men den kan utvikle seg til å gå svært raskt i det siste stadiet av utviklingen. Den deformerte fjellsiden består hovedsakelig av fjell, men den kan være dekket av sedimenter, jord og vegetasjon. Under bevegelsen blir fjellegemet fragmentert, og det kan danne seg sprekker. Deformasjonen av fjellsiden varierer vanligvis i hele det ustabile området. Hvis bevegelsestypen går over i et fall, kan det ustabile fjellpartiet utvikle seg til et steinskred eller fjellskred hvis det akselererer langs fjellsiden med en vertikal forflytning på flere hundre meter. Synonymer: ustabile fjellsider

Fjellskred

Et fjellskred er et generelt begrep for skred som stammer fra et ustabilt fjellparti. Det omfatter store volumer (hundretusenvis til millioner av kubikkmeter). De ustabile fjellmassene beveger seg på ulike måter, for eksempel ved å velte, falle og strømme eller en kombinasjon av disse. Hastigheten er i området meter/sekund. Den deformerte fjellsiden består hovedsakelig av fast fjell, men den kan være dekket av sedimenter, jord og vegetasjon. Under bevegelsen blir fjellegemet fragmentert. Skredet kan få ekstremt høy hastighet, og fragmenteringen av fjellegemene i bevegelse og ødeleggelsene i det berørte området er nesten fullstendig. Forskjellen mellom steinskred og fjellskred kan fastslås ved å se på mobiliteten i den ustabile fjellmassen. Mens steinskred er mindre og faller til ro i skråningen eller ved bunnen av skråningen, er fjellskred større og har høyere mobilitet, fordi det massive fjellet

1 Begrep fast fjell brukes her for å indikere at skredmaterialet i disse skredprosessene har sitt opphav i bergrunnen og består av metamorfiske, magmatiske og sedimentære bergarter (for eksempel granitt, gneis, kalkstein, skifer og sandstein).

9 strømmer nedover i mange hundre meter til flere kilometer, og til og med kan gå opp i skråninger på motsatt side av dalen. Et fjellskred vil derfor få innvirkning på og ødelegge et mye større område enn et steinskred.

2.2 Beskrivelse 2.2.1 Steinsprang og steinskred Identifisering Steinsprang og steinskred inntreffer vanligvis i bratte fjellklipper (f. eks. helningsvinkel på mer enn 40 °). De starter vanligvis med at en steinblokk løsner, og deretter beveger blokkene seg nedover ved å falle, sprette eller rulle til terrenget flater ut (Figur 3). I et steinskred blir den ustabile fjellmassen fragmentert på grunn av bevegelsen, mens i et steinsprang vil blokkene ofte være intakte (Figur 3a). Ved bunnen av skråningen samler materialet fra skredet seg i urer (også kalt løsmateriale eller løsmasser) (Figur 3b). Deformasjonen som inntreffer før kollaps, er vanligvis mindre og starter kortere tid før kollapsen enn i store ustabile fjellsider, og dette gjør det vanskelig å forutsi nøyaktig sted og tidspunkt hvor steinsprang og steinskred kan inntreffe. Blant indikatorene for høy fare for at det skal utløses steinsprang eller steinskred er overhengende skrenter og bratte skråninger i oppsprukket berggrunn. Steinsprang eller steinskred gir store endringer i topografien, og arrene2 og sporene3 fra disse er synlige i topografien flere tiår eller til og med hundrevis av år etter skredet. Nye arr og spor kjennetegnes av generelt lysere patina, nye blokker i ura og/eller merker på trær, og er tegn på nylig aktivitet i en klippe og indikasjoner på at fremtidige steinsprang eller steinskred kan inntreffe (Figur 3b). Steinskred som har truffet vannoverflater, gir kjegleformede avsetninger på bunnen av fjorder og innsjøer. Avsetninger fra steinsprang og steinskred kan skilles fra avsetninger fra fjellskred, fordi de har større vinkel til randen av avsetningen fra kildeområdet (kortere utløpsavstand) og en mer regelmessig kjegleform.

Konsekvenser Steinsprang og steinskred fører til skade på eiendom og kan drepe mennesker langs skredbanen. De er til stor fare for veier og jernbanelinjer fordi de blokkerer passasjen og/eller treffer kjøretøy. Steinsprang/steinskred inntreffer også i urbane miljøer og kan ramme bebyggelse direkte.

Overvåking Kildeområdet for steinsprang og steinskred har begrenset deformasjon før kollaps, og derfor er det bare mulig å overvåke større ustabile skråninger som viser strukturelle og morfologiske tegn, til at de helst vil utvikle seg til steinskred og ikke til steinsprang. Eksempel på dette er pinakler eller blokker som avgrenses av gjennomgående diskontinuiteter og/eller åpne sprekker. Ny teknologi for bakkebasert radar og terrestrisk laserovervåkning har imidlertid vist at det er mulig å oppdage steinsprang på utvalgte steder, og dette kan bli en svært interessant teknikk i Norge.

Sikring

Faren for steinsprang kan minimeres med passive eller aktive tiltak. Passive sikringstiltak fokuserer på effekten et steinsprang har i avsetnings- eller utløpssonene (for eksempel fjellnett, steinsprangnett, gjerder, ledevoller, verneskoger, arealplanlegging, tidlig varsling, evakuering osv.), mens aktive

2 Et arr er et manglende volum etter en tidligere kollaps. 3 Et spor etter et skred kan være avsetninger og/eller avtrykk i marken etter steiner fra et skred, osv.

10 sikringstiltak fokuserer på kildeområdet for steinspranget, og på å hindre at steinspranget skjer (f. eks. fjellbolter, sprøytebetong, geometriendringer i skråningen, kontrollert sprengning av ustabile blokker, drenering, nyplanting av vegetasjon osv.).

Figur 3. Fotografier av steinsprang og steinskred: a) steinsprang i Mundheim (Hordaland) i mars 2004 (foto: NGI); b) arr og avsetninger etter steinskred i Jimdalen nær Tafjord (Norddal, Møre og Romsdal; foto: NGU).

2.2.2 Ustabile fjellpartier Identifisering Ustabile fjellpartier kan identifiseres ved at morfologien avslører tegn på tidligere bevegelser (åpne strekksprekker, lange, bratte skrenter, klipper eller skråninger, senkninger, motskrenter, grabenstrukturer osv.) (Figur 4), eller høy steinsprangaktivitet i området. De finnes ofte i knekkpunkt i topografien, for eksempel på kanten av et platå mot en bratt, innskåret isbredal (Figur 4). For å oppdage ustabile fjellpartier brukes teknikker som registrering med flyfoto og digitale modeller av høydedrag, geologisk feltkartlegging og inspeksjoner på stedet med helikopter, samt bruk av satelittdata som DInSAR (Differential Interferometry by Synthetic Aperture Radar).

De morfologiske egenskapene ved ustabile fjellpartier styres vanligvis av strukturer som allerede finnes i berggrunnen, som for eksempel lagdeling eller skifrighet, sprekker og riss eller store ustabiliteter i området. Ofte utnytter den nedre ustabilitetsgrensen også slike strukturer, dersom det har vært store bevegelser tidligere kan melmateriale langs glidningsoverflaten forekomme. Geofysiske og geotekniske undersøkelser (inkludert borehull) er ofte nødvendig for å få bedre avgrensning av det ustabile området, og særlig for å finne de(n) nederste glidningsoverflaten(e). Konsekvenser

Den kontinuerlig krypende bevegelsen i ustabile fjellpartier kan skade infrastruktur som bygges oppe på eller inne i områder som er i bevegelse. En plutselig kollaps i et ustabilt fjellparti kan skape et fjellskred med potensielt katastrofale konsekvenser.

Overvåking

Bevegelseshastigheten kan vurderes med ulike overvåkningsteknikker (f. eks. GPS, totalstasjon, ekstensometere, terrestrisk laserovervåkning, bakkebasert radar, DInSAR osv.), og alderen kan fastsettes med gamle flyfoto for relativt nye skred, eller med kosmogene dateringsmetoder for gamle skred. I forkant av plutselige, katastrofale kollapser som steinskred eller fjellskred, viser ustabile fjellpartier i de fleste tilfeller tegn på aktivitet, for eksempel aktive eller til og med akselererende bevegelser, forstyrrelser i vegetasjon og/eller steinsprangaktivitet i forkant eller langs de ustabile overflatene.

Figur 4. Eksempler på morfologi knyttet til ustabile fjellpartier: a) åpne strekksprekker i Lifjellet (Hyllestad, Sogn og Fjordane; foto: NGU); b) lange, bratte skrenter og motskrenter på Oppstadhornet (Otrøya, Møre og Romsdal; foto: NGU); c) grabenstruktur mellom hovedskrenten og fjellmassen som er i bevegelse på Børa (Rauma, Møre og Romsdal; foto: NGU).

Sikring

Det store volumet i ustabile fjellpartier og den høye energien som er involvert i et etterfølgende fjellskred, fører til at de fleste sikringstiltakene er nytteløse (f. eks. ledevoller, bolter i fjellet, sprengning). Dreneringssystemer kan redusere forskyvningshastigheten, men spørsmålet er om dette er nok til fullstendig å unngå en plutselig kollaps på lang sikt. Stedsspesifikke systemer for tidlig varsling og arealplanlegging er passive sikringstiltak som effektivt kan redusere konsekvensene av en plutselig kollaps i en ustabil fjellside.

2.2.3 Fjellskred Identifisering

Fjellskred er ekstremt hurtige, massive flomlignende bevegelser i fragmentert fast fjell, som oppstår etter plutselig kollaps i et stort, ustabilt fjellparti. De kjennetegnes ofte av komplekse kollapsmekanismer og høy mobilitet med tanke på både hastighet og utløpsavstand (Figur 5). Sammenlignet med steinsprang og steinskred har fjellskred en tendens til å være langt mer mobile. Mobiliteten øker med volumet, og fjellskred får derfor innvirkning på større områder.

Arrene og sporene etter et fjellskred kan identifiseres i morfologien tusenvis av år etter hendelsen, på grunn av de vesentlige topografiske endringene sammenlignet med omgivelsene, og på grunn av endringen i overflatepatina. Andre tegn etter gamle fjellskred på land er store blokkavsetninger som kjennetegnes av bratte tungefronter og kaotisk og uregelmessig overflatemorfologi (Figur 5b). Fjellskred som har truffet vannoverflater gir kjegleformede avsetninger på bunnen av fjorder og innsjøer, blokkmark og noen ganger distinkte konsentriske, bølgeliknende mønstre rundt steinavsetningene (Figur 5c). Disse mønstrene kan også oppdages med geofysiske teknikker, for eksempel refraksjons- eller refleksjonsseismikk. Avsetninger fra fjellskred har lavere vinkel fra kildeområdet og ut til randen av avsetningen (lengre utløpsdistanse) og en mer kaotisk og uregelmessig morfologi, sammenlignet med avsetninger fra steinsprang og steinskred.

Konsekvenser

Fjellskred kan bevege seg flere kilometer før de stopper, eller de kan gå over til et mer vannrikt flomskred som beveger seg enda lenger nedover. Bygninger langs skredbanen blir nesten fullstendig

ødelagt, og dødstallene kan bli høye, siden det er liten mulighet for varsling og evakuering på grunn av den svært høye hastigheten på fjellskredet etter at fjellsiden har kollapset.

Overvåking og sikring

Et fjellskred som har blitt utløst oppnår stor hastighet og kan ikke overvåkes. Men et ustabilt fjellparti som kan føre til et fjellskred, kan overvåkes og delvis sikres (se 2.2.2.). Arealplanlegging kan effektivt redusere konsekvensene av et fjellskred.

Figur 5. Bilder av fjellskred: a) distinkte arr fra fjellskred og den lange utløpsavstanden til Hølen-fjellskredet (Balsfjord, Troms) som blokkerer elven og danner en dam etter skredet (foto: Lars H. Blikra; GEO, 10, 2008); b) detaljer fra fjellskredavsetninger i Svarttinden (Romsdalen, Møre og Romsdal) (foto: NGU); c) batymetriske data som avslører fjellskredavsetninger i Tafjorden (Møre og Romsdal) (Blikra et al., 2002).

2.3 Sekundærvirkninger 2.3.1 Flodbølger Hvis fjellmassene fra et fjellskred eller større steinskred (~ 30 000 m3) treffer en vannoverflate (f. eks. fjord eller innsjø), kan det oppstå en flodbølge med oppskyllingshøyde på mer enn 100 m. Denne flodbølgen sprer seg i vannsystemet med stor hastighet og energi, og den kan derfor også føre til skader på steder langt borte fra skredet (Figur 6).

Figur 6. Fotografier av tettstedet Fjøra før og etter flodbølgen som oppstod etter Langhammaren-fjellskredet i 1934 (Tafjord, Møre og Romsdal; foto: Furseth, 1985).

2.3.2 Dammer forårsaket av skred Skred kan forårsake dammer hvis avsetningene fra skredet blokkerer strømmen i en elv (Figur 5a). Oppdemmingen skaper en naturlig dam som kan resultere i dannelse av en innsjø med påfølgende

13 flømming av områdene oppstrøms. Disse dammene kan vare fra kort tid til flere tusen år. En mulig sekundæreffekt av en naturlig skapt dam er et dambrudd. Av de dammenedemningene som svikter katastrofalt kollapser om lag 80% i løpet av det første året. Hvis en demning kollapser, oppstår det en plutselig flom som får innvirkning på store områder nedstrøms i elven. Både flom lengre oppe og nede i elven fører til store skader på bygninger og infrastruktur, og plutselig flom kan gi mange dødsfall hvis områdene nedenfor dammen ikke er evakuert. Derfor må flomfare også inngå i risikoanalysen av et potensielt fjellskred.

2.4 Årsaker og utløsende mekanismer Hovedårsaker til skred i fast fjell er topografi (helningsvinkel, stor relieffkontrast) og geologi, for eksempel litologityper, forekomst av oppsprukket fjell, forvitring og/eller abrasjonsprosesser langs bruddflatene.

De viktigste utløsende faktorene for steinsprang er økt vanntrykk langs bruddflatene på grunn av regn, snøsmelting og fryse-/tineprosesser. Det må også tas hensyn til andre utløsende faktorer som erosjon, rotsprengning og menneskelig aktivitet, for eksempel utgravning ved bygging eller vedlikehold av veier, og intense vibrasjoner på grunn av sprengning eller jordskjelv. Plutselig kollaps i ustabile fjellpartier med etterfølgende store fjellskred kan utløses av flere faktorer, for eksempel jordskjelv, høyt grunnvannsnivå etter mye regn eller rask snøsmelting, og muligens permafrosttining. I Norge har store historiske skred ofte utviklet seg over tid, uten at det er rapportert noen ekstern utløsende mekanisme.

2.4.1 Effekter av klimaendringer på stabiliteten til fjellskråninger Klimaendringer har en vitenskapelig dokumentert effekt på stabiliteten i fjellsider (f. eks. Trauth et al., 2000). Økt avrenning og skuring av fjellsidene fører til økt ustabilitet i fjellet, særlig i områder med tørt klima. På samme måte har store klimasykluser som for eksempel istidssykluser, direkte innvirkning på stabiliteten i fjellsider. Dette gjelder også ved moderate klimaforhold (Blikra et al., 2006).

Nyere klimaforskning tyder på at noen områder i Norge vil oppleve høyere temperatur og mer nedbør (GeoExtreme-prosjektet, f. eks. Kronholm og Stalsberg, 2009). Det har imidlertid vært utført få studier i Norge med fokus på sammenhengen mellom klimaforhold og skredforekomst. GeoExtreme-prosjektet har ikke vurdert endringen i frekvensen av fjellskred i forhold til klimaendringer, fordi mengden fjellskreddata som kan brukes til statistisk analyse er begrenset. Klimaendringer med tanke på mer nedbør og snøsmelting kan øke det hydrostatiske trykket langs sprekker og bidra til ustabiliteten, slik at deformasjonen får høyere hastighet (f. eks. Åknes) (Blikra, 2008). Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til de lokale effektene av globale klimaendringer, og mer nedbør vil ikke nødvendigvis redusere stabiliteten i fjellsiden. Værforhold har sannsynligvis en større påvirkning ved å bestemme snøsmeltingshastigheten eller ved ekstremt regn.

For fjellskred viser en nylig studie fra Storfjorden i Møre og Romsdal av Longva et al. (2009) at skredaktiviteten var særlig høy etter forrige isavsmelting 10 000-9000 år BP. Siden den gang har antall hendelser per 1000 år vært relativt konstant, med fem til åtte hendelser i hele fjordsystemet. Dunlops analyse (2010) av steinsprang langs veier i den sørvestlige delen av Norge (Sogn og Fjordane og Hordaland) viser at ekstrem avrenning på grunn av snøsmelting kombinert med regn er den utløsende faktoren for de fleste steinsprangene i området. Men fordi et steinsprang er sammensatt av

14 mange faktorer, er det ikke helt tydelig hvordan klimaendringer får innvirkning på fremtidig steinsprangaktivitet.

Permafrosttining og økt temperatur i isen under overflaten kan ha sterk innvirkning på stabiliteten i bratte fjellvegger og føre til store kollapser i ustabile fjellpartier for eksempel i Nord-Norge (Blikra et al., 2010). Sannsynlige effekter av høyere overflatetemperaturer i permafrostlaget er tykkere smeltelag på overflaten og basalsmelting som fører til tynnere permafrostlag, samt hydrogeologiske endringer (Harris et al., 2009). Ulike fysiske prosesser kan knyttes til oppvarming av permafrostlaget og destabilisering av bratt berggrunn, for eksempel tap av isbindinger i sprekker, redusert materialstyrke og økt hydrostatisk trykk (Davies et al., 2001, Gruber og Haeberli, 2007). Permafrostendringer kan få effekt på både små steinsprang og ustabile fjellpartier. På en tidsskala fra ett til ti år kan økt tykkelse på det smeltede overflatelaget føre til steinsprang, mens på en tidsskala fra ti til hundre år kan endringen i permafrosttemperaturen i hele permafrostlaget føre tillavere skråningsstabilitet. Steinsprangaktiviteten påvirkes dessuten i stor grad av sesongmessige tine-/frysesykluser som ikke er knyttet til permafrostprosesser.

3 Status per i dag For å vurdere og kartlegge fare og risiko for skred i fast fjell kreves det en mengde data, for eksempel pålitelige hendelseskart og aktsomhetskart, samt topografiske, geologiske og geomorfologiske kart, flyfoto, ortofoto og digitale høydemodeller.

I Norge finnes det flere institusjoner som har informasjon om skred i fast fjell. Den første fjellskredrapporten ble utarbeidet etter Tafjord-ulykken i 1934 (Bugge, 1937), og NGI undersøkte omtrent 300 ustabile områder mellom 1952 og 1968 (Bjerrum & Jørstad, 1986). I 1995 startet NGU i samarbeid med Møre og Romsdal fylke den første kartleggingen av fjellskred og ustabile fjellpartier (Blikra m.fl., 1999), og denne ble også utvidet til Sogn og Fjordane og Troms. En oppsummering av den kunnskapen ble gjort i fjellskredutredningene for Landbruks- og matdepartementet i 2006 (Høst, 2006). Statens Vegvesen og Jernbaneverket registrerer systematisk steinsprang og steinskred langs veier og jernbaner, mens forekomst av steinsprang og steinskred i bebodde områder blir registrert i tekniske rapporter som er tilgjengelig fra private konsulenter og kommuner. Steinsprang, steinskred og fjellskred har svært forskjellige egenskaper med tanke på frekvens (returperiode), dimensjoner og effekt på samfunnet. Ulike metoder har derfor vært brukt for å samle inn informasjon om og kartlegge skredhendelser, og det har hittil vært brukt ulike tilnærmingsmåter ved undersøkelsene. Derfor varierer undersøkelsene, dataene og kartene som for tiden er tilgjengelige, svært mye med hensyn til skala, kvalitet og detaljer. 3.1 Skredhendelseskart – historiske hendelser Hendelseskart blir ikke produsert regelmessig for skred i fast fjell. Men det finnes noen preliminære foreløpige hendelseskart på fylkesnivå, der fylkesgeologer i samarbeid med NGU i mange år har samlet inn posisjon og omfang for tidligere skredhendelser (for eksempel i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Telemark og Buskerud). I 2001 startet en mer systematisk registrering av historiske skred, der det blir samlet inn data fra flere kilder, for eksempel tekniske rapporter, gamle krøniker, aviser, kirkebøker og årbokhendelser (Furseth, 2006). Registreringen ble utført av NGU i samarbeid med NGI, Astor Furseth, fylkesgeologer, SVV, JBV og NVE. Siden 2003 har historiske4 hendelser blitt lagret i en digital database og presentert på www.skrednett.no (Jaedicke et al., 2009).

Skredhendelser i denne nasjonale skreddatabasen vises som punkt (Figur 2) plassert der skredet traff vei eller jernbane (særlig data for nylige steinsprang og steinskred), eller der skred har skadet objekter eller drept mennesker (historiske steinskred og fjellskred). I tillegg til posisjon er typen skred, dato og klokkeslett for hendelsen, volum og skader også oppgitt, hvis tilgjengelig. Selv om det pågår en systematisk innsamling av skreddata, omfatter ikke den tilgjengelige databasen alle skredhendelser i landet, fordi den for steinsprang og steinskred er begrenset til områder der skredet rammet mennesker eller infrastruktur. Graden av kunnskap varierer stort på grunn av forskjellene i originaldokumentene, og også i prosesstypene. Den tilgjengelige informasjonen er svært variert med hensyn til type, mengde, format og kvalitet, og den varierer fra svært preliminær til svært detaljert.

Flere prosjekter pågår ved NGU hvor batymetri og seismiske målinger i fjorder benyttes til å gi informasjon om posisjon og omfang av avsetninger som ligger igjen på bunnen av fjorden etter tidligere fjellskred (Longva et al., 2009).

4 Historisk betyr at datoen for hendelsen er dokumentert i en hvilken som helst type skriftlig vitnemålsrapport eller med foto eller flyfoto. Avhengig av området i Norge går disse oppføringene flere tiår (flyfoto) eller hundreår (skriftlige rapporter) tilbake. Dette er en kontrast til forhistoriske hendelser, der hendelsesdatoen ikke er dokumentert i en skriftlig rapport, slik at hendelsen bare er synlig på grunn av avsetninger og kollapssoner i landskapet og kan fastsettes med en hvilken som helst dateringsmetode.

3.2 Skredhendelseskart – ustabile fjellpartier I tillegg til å registrere historiske hendelser, identifiserer og kartlegger NGU ustabile fjellpartier som kan være potensielle kildeområder for fremtidige fjellskred. Den detaljerte kartleggingen skjer først og fremst i de fylkene som har størst antall historiske hendelser, som foreslått i prioritetslisten som NGU presenterte i 2006 (Høst, 2006) (Figur 7).

Figur 7. Førsteprioritetskart for ustabile fjellpartier og fjellskred (fra Høst 2006).

Siden 2002 har det pågått systematiske og detaljerte studier i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (Figur 8). I de siste årene er det også startet kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms fylke. Det finnes detaljerte rapporter og kart for de undersøkte områdene i disse fylkene. For å standardisere datainnsamlingen, gjøre det enklere å sammenligne dataene og gjøre dataene mer offentlig tilgjengelige arbeider NGU med å bygge opp en database over ustabile fjellsider som vil bli koblet til www.skrednett.no.

Det er pr. 2010 identifisert mer enn 260 ustabile fjellsider i Norge:

. Mer enn 150 steder er besøkt og kartlagt i felt.

. Om lag en tredjedel av disse stedene overvåkes periodisk (årlig eller flerårlig målesyklus)

. Fire høyrisikoobjekter er utstyrt (eller blir utstyrt) med systemer for fortløpende overvåking og varsling.

Figur 8. Kjente ustabile fjellpartier i Norge: a) status i 2006 (fra Høst, 2006); b) status i august 2010.

3.3 Aktsomhetskart (metode, dekning og kvalitet) Aktsomhet blir her definert som sannsynlighet for at det vil komme et skred i et område, på grunnlag av lokale terrengforhold. Det er et mål på hvor utsatt landområder er for skred. Det betyr i hvor stor grad et terreng kan bli berørt av fremtidige bevegelser i fjellsiden, dvs. et estimat over hvor det er sannsynlig at det kan gå skred. Aktsomhet tar ikke hensyn til tidsmessig sannsynlighet for kollaps (dvs. hvor ofte det går skred), og heller ikke til omfanget av det forventede skredet (dvs. hvor stor eller ødeleggende kollapsen vil være).

Det finnes to ulike versjoner av aktsomhetskart for steinsprang og steinskred i Norge.

3.3.1 Aktsomhetskart for steinsprang/steinskred og snøskred Aktsomhetskart (tidligere kalt faresonekart) er utarbeidet av NGI over en periode på flere tiår og viser områder potensielt utsatt for snøskred, steinsprang og steinskred. Kartene er produsert ved hjelp av kart- og terrengmodellanalyser og feltbefaringer. Terrenganalyser er brukt for å identifisere potensielle løsneområder og statistiske topografiske metoder for å beregne skredrekkevidde langs typiske profiler. Feltbefaringer er utført av skredeksperter for å finne en endelig avgrensning av de potensielt skredfarlige områdene. Kartene dekker omtrent halvparten av N50-kartbladserien, og konsentrerer seg om områdene med betydelig skredaktivitet (Vest- og Nordvestlandet, Nord-Norge) (Fig 9a). Kartene refererer til plan- og bygningslovens krav til skredsikkerhet (for samlet skredsannsynlighet for snøskred, steinsprang og steinskred), og dekker generelt områder observert fra vei. Det skilles ikke

18 mellom løsneområder og utløpsområder i kartene (Figur 9b). For de fleste områdene er det snøskred som er dimensjonerende for de røde sonene.

Figur 9. Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred utarbeidet av NGI. a) Oversikt over områdene der NGIs aktsomhetskart for stein- og snøskred er tilgjengelige (brun firkanter); b) Eksempel fra Åndalsnes-området (fra http://skredatlas.nve.no)

3.3.2 Aktsomhetskart for steinsprang og steinskred De siste årene har NGU produsert aktsomhetskart spesielt for steinsprang og steinskred ved å bruke metoder og modeller basert på analyse av digitale høydemodeller i et GIS (Derrón, 2008). Disse kartene gir en oversikt over potensielle løsne- og utløpsområder for steinsprang på nasjonalt nivå (Figur 10). Kartene er produsert ved å kombinere to ulike analysemetoder: den ene metoden analyserer fjellsidens helningsvinkel for å anslå potensielle kildeområder for steinsprang, mens den andre metoden benytter en skyggevinkelmodell for å anslå utløpssonene til utrasningen (Derrón, 2008).

Metoden for å analysere fjellsiden går ut på å definere terskler for hvor helningen på fjellsiden går over fra å være stabil til å være ustabil, og potensielt føre til steinsprang. Tersklene er avhengig av berggrunn, blotningsforhold (fast fjell / vegetasjonsdekke) og oppløsning på den digitale høydemodellen.

Metoden for utløpssonen er en tilpasning av den statiske alfa/beta-modellen som er utviklet av Lied & Bakkehøi (1980), og den tar hensyn til at verdien for utløpsvinkelen (alfa) endrer seg etter formen på fjellsiden (Derrón, 2008). Kartene er ikke basert på feltundersøkelser, og utløpsområdet blir beregnet automatisk fra hvert kildeområde. Utløpsområdet for steinspranget er svært konservativt og kan overestimeres, særlig hvis bratte skrenter faller direkte mot flate dalbunner. Disse kartene blir brukt til arealplanlegging i områder der de aktsomhetskartene produsert av NGI ikke er tilgjengelige (se 3.3.1). Produksjon og fremtidig bruk av aktsomhetskartene er til vurdering hos NVE.

Figur 10. Aktsomhetskart for steinsprang utarbeidet av NGU. Eksempel fra Åndalsnes-området (fra www.skrednett.no)

3.3.3 Dynamiske aktsomhetskart for steinsprang Det er gjort et forsøk på å utarbeide dynamiske, væravhengige aktsomhetskart for fylkene Sogn og Fjordane og Hordaland ved å bruke steinspranghendelser langs veien (Dunlop, 2010). Kartet tar hensyn til to komponenter: Et aktsomhetskart basert på fysiske egenskaper og et dynamisk kart over utløsende faktorer som endres basert på værdata. Kartet ble utarbeidet for forskningsformål og er ikke i bruk.

3.3.4 Aktsomhetsanalyser for fjellskred Flere årsaker og faktorer med høy kompleksitet er involvert i ustabile fjellpartier og fjellskred, og derfor har det aldri blitt utarbeidet et aktsomhetskart for store fjellsidekollapser i noen del av verden.

I Norge er det gjort forsøk i Storfjord-området (Møre og Romsdal) i det siste tiåret. For hele dette fjordområdet er det kartlagt avsetninger fra fjellskred, detaljerte geologiske forhold og strukturelle data. I tillegg er det generert en høyoppløselig digital høydemodell ved bruk av flybåren laserskanning, slik at det for første gang er lagt til rette for å vurdere regional aktsomhet, utarbeide et aktsomhetskart for store fjellskred og teste det mot et geologisk datasett. Gjennomførbarheten av en slik kartlegging blir testet som en del av et pågående PhD-prosjekt hos NGU i samarbeid med NTNU.

Andre tiltak blir gjort av Romstad et al. (2009), som utvikler en ny GIS-tilnærming for regional aktsomhetsvurdering av norske innsjøer som er utsatt for flodbølger fra fjellskred. Metoden skiller mellom områder rundt innsjøer med høyt og lavt potensial for fjellskred. Selv om denne metoden gir begrensede resultater, er den nyttig som et utgangspunkt for ytterligere undersøkelser rundt aktsomhet og risiko.

3.4 Farekart (metode, dekning og kvalitet) Faregrad eller fare (H5) blir heretter definert som sannsynligheten for at en bestemt fare, i dette tilfellet et skred av en viss størrelse, skal skje innenfor en gitt tidsperiode og i et gitt område. Ved siden av å forutsi hvor det vil oppstå en fjellsidekollaps, vil prognoser for skredfare også forutsi hvor ofte det vil skje og hvor stort eller omfattende raset vil bli. En beregning av faregraden avhenger av bevegelsesmekanismen for massene, sannsynligheten (både geografisk og tidsmessig) for en slik hendelse og intensiteten av den. Matematisk er faregrad definert som produktet av sannsynligheten for skred og sannsynligheten for propagering på et gitt sted i skredets utløpsområde.

Skredfare krever detaljerte kvantitative analyser og er derfor mye vanskeligere å vurdere enn aktsomhet for skred. Med andre ord består aktsomhet for skred (den geografiske komponenten for faren) i å vurdere hva som har skjedd i fortiden, mens skredfarevurdering består i å forutsi hva som kommer til å skje i fremtiden.

I følge definisjonen over finnes det ingen tilgjengelige kvantitative farekart for skred i fast fjell i Norge per i dag.

Det finnes få farekart der områder er klassifisert i soner med tilsvarende sannsynlighet for en bestemt type skred med årlig skredsannsynlighet. De fleste eksisterende farekart er utformet med en angivelse av maksimal utløpslengde og er såkalte multifaresonekart, der det indikeres faresoner som gjelder for flere ulike typer skred (vanligvis steinsprang/steinskred, jordskred og snøskred). Ofte vises faresoner bare med én linje for de ulike skredtypene. Ett eksempel der faresoner er angitt, finnes for Vestfjorddalen, Tinn kommune i Telemark, utarbeidet av NGU, NGI og regionsgeologen i Vestfold, Buskerud og Telemark i samarbeid (Sletten mfl. 2004).

Analyse av faren for steinsprang og steinskred blir vanligvis utført på semikvantitativ måte, fordi den bare gir en prognose for utløpsdistansen på skredet ved bruk av dynamiske modeller eller topografiske/statistiske modeller, men ikke tydelig analyserer den tidsmessige frekvensen (som er underforstått i definisjonen av fare) og ikke tydelig angir hvordan frekvensen for steinsprang/steinskred blir estimert. Disse kartene er utarbeidet ved å definere utløpsdistansene ved hjelp av dynamiske modeller eller topografiske/statistiske modeller (NGI 1994; Keylock og Domaas 1999), basert på at steinsprang kan komme opp i en distanse på 1/3 av høyden på fjellsiden pluss 30 m. Metodene kombineres deretter med feltobservasjoner (geomorfologi, geologi og tidligere hendelser) og ekspertvurderinger.

I tillegg finnes det trolig hundrevis av rapporter som omhandler fare for steinsprang og steinskred, utarbeidet av ulike konsulentfirmaer de siste 30-40 årene i forbindelse med reguleringsplaner, byggesaker og sikringstiltak, samt farevurderinger utført i forbindelse med akutte skredsituasjoner. Fordi de er utarbeidet på ett enkelt oppdrag, gir de fleste av disse utredningene bare en vurdering av skredfaren for et begrenset område, f. eks. reguleringsområdet eller byggetomten. Kart som er laget i forbindelse med reguleringsplaner har normalt angitte faregrenser som viser den vurderte årlige sannsynligheten for skred i henhold til sikkerhetsnivåene i TEK10, for eksempel 1/100, 1/1000 og 1/5000. Ettersom faregrensene normalt bare angis innenfor et reguleringsområde, kan disse kartene ikke brukes til å vurdere skredfare i tilgrensende områder. Metoder brukt for farekartlegging frem til i dag er noe ulike og avhengig av utførende, noe som gjør at kartene er vanskelig å sammenligne.

5 H er forkortelsen for ”Hazard” (=Fare på norsk)

Det ble utført en vurdering av sannsynlighet og risiko knyttet til et fjellskred fra Åknes og Hegguraksla i Storfjorden (Blikra m.f., 2006). Denne bygde blant annet på en analyse av tidligere fjellskredhendelser i Storfjorden sammenholdt med en ekspertvurdering av fjellets stabilitet. Farekart kan utvikles på grunnlag av tilgjengelige aktsomhetskart, men ikke i nasjonal skala, fordi det ikke finnes detaljert nok informasjon (særlig en regional forståelse for sannsynlighet, omfang og intensitet), og fordi de er for kostbare å produsere. Mer detaljert informasjon om mulige metoder for kartlegging av steinskredfare finnes i neste kapittel.

3.5 Risikokart (metode, dekning og kvalitet) Risikokart defineres her som et kart som viser sannsynlige (årlige) kostnader, dødsfall eller andre sosioøkonomiske konsekvenser av skred på et bestemt sted. Risikoen er en funksjon av fare, sårbarhet og risikoutsatte elementer. Sårbarhet uttrykker ødeleggelsesprosenten for de risikoutsatte elementene ved et skred med en gitt intensitet, mens risikoelementene favner alle objekter og personer på et gitt sted (infrastrukturverdi, antall personer, økonomisk tap på grunn av stengte veier osv.). Risikoanalyse er en kombinasjon av fareanalyse og konsekvensanalyse (skadepotensial) og må derfor baseres på farekart, ikke på aktsomhetskart (Fell et al., 2008). Som tidligere nevnt, er farekart ikke tilgjengelig for ulike skredtyper i fast fjell, og kart over sårbarhet og risikoutsatte elementer blir ikke utarbeidet regelmessig i Norge og er ikke i bruk per i dag. Derfor finnes det ingen risikokart for steinsprang og fjellskred, verken i nasjonal eller regional/stedsspesifikk skala.

3.6 Informasjon fra regionale og kommunale spørreundersøkelser I løpet av de siste 5 årene er det gjennomført to spørreundersøkelser i Norge for å undersøke statusen for skredkunnskap i kommuner og fylker. Den første spørreundersøkelsen ble utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2005-2006 og den andre av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vinteren 2009-2010. DSBs spørreundersøkelse ble gjennomført via regionene, som senere kontaktet kommunene, mens NVEs spørreundersøkelse ble sendt direkte til kommunene. I tillegg til kommunene ber NVE fylkesmenn og fylkeskommuner om å kontrollere og evaluere svarene som er mottatt fra kommunene i deres regioner. Fylkesmenn og fylkeskommuner har sendt ytterligere informasjon og kommentarer, eller gitt ny informasjon for kommuner som ennå ikke har svart.

DSBs spørreundersøkelse fokuserte på å identifisere fremtidige behov i forhold til flom og skred, mens NVEs spørreundersøkelse bare fokuserte på skred. I begge spørreundersøkelsene spurte DSB og NVE om hvilke områder som må kartlegges i fremtiden, og om hvilken prioritet dette burde ha.

I NVEs spørreundersøkelse måtte kommunene svare på følgende spørsmål (noen av disse er spesifikke for skred i fast fjell):

. Hvilken type skred vurderer du som viktigst i din kommune? . Er det behov for å kartlegge faren for store fjellskred i din kommune?

. Angi skredfarlige områder.

. Angi hvilke områder som bør kartlegges først (prioritet fra 1 til 3).

. Er skredfare undersøkt eller kartlagt i kommunen tidligere? . Er det tidligere registrert skred som berørte befolkede områder i din kommune?

For å angi områder som er berørt av skred eller er potensielt skredfarlige, og der farekartlegging må prioriteres, brukte kommunene "rute6"-nummer eller oppgav spesifikke stedsnavn.

3.6.1 Begrensninger Svarene som ble mottatt i begge spørreundersøkelsene, er ufullstendige og har flere begrensninger, for eksempel ved at de ikke skiller mellom ulike skredtyper i DSB-dokumentet, og at det er ulik kvalitet på informasjonen, detaljnivået og kommentarene som er gitt av kommunene og regionene i begge spørreundersøkelsene. Ikke alle kommuner og regioner har svart på spørreundersøkelsen, og noen har gitt ufullstendige svar. De innkomne svarene har vært svært avhengige av de ulike forutsetningene, kunnskapene og erfaringene til personen som har svart på spørreundersøkelsen. Dette betyr at de innkomne svarene ikke nødvendigvis representerer den faktiske situasjonen i kommunen eller regionen. Det var også tydelig at noen kommuner og regioner har større kjennskap til skredproblemer enn andre, og at noen typer skred er bedre kjent enn andre innenfor samme kommune/region. Til tross for begrensningene som ligger i svarene, betraktes informasjonen fra kommunene og regionene, særlig fra NVEs spørreundersøkelse som fokuserte mer på skred, som svært nyttig. Undersøkelsen har gitt en god oversikt over hva kommuner og regioner vet om skredproblemer.

3.6.2 Resultater Svarene fra kommunene er samlet i en GIS-database og i form av PDF-filer. Vår gruppe fokuserte på de svarene som var knyttet til steinsprang og fjellskred, og det ble særlig sett på:

a) om kommunene rapporterte kjennskap til fare, eksistens og/ellers problem med steinsprang eller fjellskred, og i hvor stor grad de er klar over disse skredtypene,

b) hvor detaljert svaret var for hver skredtype, og om det ble oppgitt et bestemt stedsnavn eller et generelt svar,

c) om kommunene skilte mellom små steinsprang og store fjellskred, d) om kommunene er klar over kartleggingsprosjekter for steinsprang og fjellskred som pågår i deres område.

I analysen la vi merke til at:

. Steinsprang er generelt bedre kjent enn store fjellskred. Områder som er utsatte for steinsprang, blir ganske nøyaktig angitt av kommunene. Bare noen få kommuner angir ikke noe bestemt område, selv om de rapporterte at steinsprang er relevant for deres område. Andre kommuner har ikke svart, men basert på kommentarer fra regionen har de problemer med steinsprang.

. Kommunene begrenser vanligvis bruken av begrepet fjellskred til skred med et volum på over 100 000 m3. Svarene som er gitt i NVEs undersøkelse, tyder på at kjennskapen til store

6 Med begrepet "rute" mener vi kvadratene på 10×10 km som det norske territoriet ble delt inn i med tanke på NVEs spørreundersøkelse. Hver "rute" har et unikt, sekvensielt nummer. 23

fjellskred og effekten av disse har økt, sammenlignet med DSBs spørreundersøkelse fra 2006. I NVEs undersøkelse er fjellskred tydelig rapportert av de kommunene der det pågår fjellskredprosjekter (fjellskredprosjekter utført av NGU i samarbeid med fylkene). Men ikke alle kommunene i samme region er klar over dette. Noen kommuner gir en ganske god beskrivelse av de potensielt ustabile fjellsidene, eller hvor de har observert åpne sprekker. De fleste kommunene tror imidlertid at dette er den eneste ustabile fjellsiden i deres område, og overser at det kan finnes andre ustabile områder eller tidligere faktiske hendelser. Kommunene som har større kunnskap om store fjellskred, spør gjerne etter bedre kartlegging av disse områdene. Andre kommuner har mer generelt angitt at fjellskred er viktig, men de angir ikke sted og anbefaler ikke videre undersøkelser. Andre kommuner sier klart ifra om at de ikke er klar over fjellskred i sitt område, eller at de ikke har nok ekspertise til å gi mer informasjon.

. Informasjonen som er oppgitt om tilgjengelige farekart, er vanskelig å evaluere, fordi kommunene ikke tydelig angir hvilke typer skred eller hvilke områder kartene er utarbeidet for. . Registreringen av hendelser som berørte bygninger eller bebodde områder, er ikke ensartet, eller den er ufullstendig. Tabell 1 viser en syntese av resultatene fra NVE-spørreundersøkelsen om steinsprang og fjellskred. En mer utfyllende liste vises i Vedlegg A.

Tabell 1. Antall kommuner som har rapportert områder der det er potensiell fare for steinsprang og fjellskred (fra NVE- spørreundersøkelsen) FYLKE Antall kommuner # Steinsprang # Fjellskred Ikke_svar Komplett_s Ikke_kompl Akershus 22 8 1 4 17 1 Aust-Agder 15 9 4 4 9 2 Buskerud 21 17 1 2 16 3 Finnmark 19 15 5 3 16 0 Hedmark 22 9 0 2 18 2 Hordaland33 27 93291 Møre og Romsdal 36 29 24 4 30 2 Nordland 44 32 16 8 35 1 Nord-Trøndelag 24 15 3 5 17 2 Oppland 26 20 6 0 26 0 Oslo 1 1 0010 Rogaland 26 18 3 3 17 6 Sogn og Fjordan 26 25 18 1 24 1 Sør-Trøndelag 25 11 3 9 15 1 Telemark 18 15 4 1 14 3 Troms 25 21 10 5 19 1 Vest-Agder 15 13 1 1 14 0 Vestfold14 5 11112 Østfold 18 5 13141 Norge 430 295 110 59 342 29

Komplett_s = Levert besvarelse Ikke_kompl = Påbegynt besvarelse, men ikke trykket på siste "ok"-knappen Ikke_svar = Har ikke klikket seg inn i undersøkelsen

4 Fremtidig behov for kart og metodeutvikling Fare- og risikoanalyse krever at store mengder informasjon blir samlet inn, behandlet, analysert og kommunisert til mange forskjellige brukere. Skredundersøkelser bør omfatte flere trinn. På hvert trinn må det utføres flere aktiviteter på kontoret og i felten (Turner og Mc Guffey, 1996; Soeters og Van Westen, 1996; Van Westen, 2004). Skred er et fenomen i stadig endring, og derfor er det ikke enkelt å definere aktiviteter som feltundersøkelser og kartproduksjon, og det er ikke mulig å se på disse som isolerte oppgaver. Så snart nye data blir tilgjengelig, må kart og dokumenter oppdateres, og prosessen blir interaktiv.

Tabell 2 nedenfor gir en oversikt over hvilke data og aktiviteter som kreves for å utføre aktsomhets-, fare- og risikoanalyse av steinsprang, steinskred og fjellskred i Norge. De fleste av disse aktivitetene er vanlige for alle typer skred i fast fjell, men fjellskred og steinskred krever flere arbeidstrinn for å vurdere faren. Disse aktivitetene må betraktes som forslag, og de kan endres avhengig av hvilken tilnærmingsmåte som velges ved aktsomhetskartlegging og fare- og risikovurdering.

Tabell 2: Oversikt over inndata og aktiviteter som kreves for aktsomhets-, fare- og risikoanalyse av steinsprang, steinskred og fjellskred. Noen data og aktiviteter som anbefales, men som kan unnværes, er merket som (x).

Trinn Nødvendige datasett og aktiviteter Produkt Steinsprang Steinsprang Steinskred Fjellskred A) For alle trinn Topografi (kart, digital høydemodell, fjord- og innsjøbatymetri) x x x Litologi (geologiske kart) x x x Geomorfologiske og kvartærgeologiskekart (løsmassekart) x x x Flyfoto og satellittbilder x x x InSAR-data (x) (x) Temakart og GIS-lag Arealbrukskart og arealdekkekart (x) (x) (x) for hvert datasett B) Spesifikt for farevurdering Klimadata (nedbør og temperatur) x x x 1) Datainnsamling Jordskjelvkart x x x C) Spesifikt for risikovurdering Risikoutsatte elementer (verdi og sårbarhet) x x x Befolkningsdata x x x A) Identifisering av tidligere skredhendelser (kilder og avsetninger) Historiske nedtegnelser x x x Tolkning av flyfoto, digitale høydemodeller og fjord- og innsjøbatymetri x x x Skreddatabase (inkl. Oppdatering av skredhendelseskart med nye hendelser x x x forhistoriske hendelser, B) Karakterisering av tidligere skredhendelser avsetningsomfang og Feltundersøkelser og kartlegging av løsneområder og avsetninger x x x bivirkninger) karakterisering karakterisering

2) Identifisering og 2) Identifisering Vurdering av omfang, volum, mekanisme, utløp og alder på hendelsen x x x Vurdering av omfang og oppskyllingshøyder for flodbølger utløst av x x

fjellskred C) Identifisering av ustabile områder (i felten, på digitale

høydemodeller og på flyfoto) Kartlegging av ustabile områder x x x Bevis på deformering av fjellsider x x Tegn på aktivitet x x x Database over ustabile D) Karakterisering av ustabile områder fjellpartier Vurdering av omfang, strukturer, volum, mekanisme x x x Rask risikovurdering av potensielle konsekvenser x x x Periodisk overvåkning (for steder med vesentlig risiko) (x) x x Geofysiske undersøkelser og boring under overflaten (x) (x) A) Identifisering av potensielle kildeområder Analyse av utløsende årsaker til skred x x x Vurdering av potensielle kildeområder x x x B) Vurdering av utløpsområder Aktsomhetskart Beregning av maksimale utløpsområder x x x Områder berørt av flodbølger og dammer forårsaket av fjellskred x x

3) Aktsomhetsvurdering Aktsomhetsvurdering 3)

A) Vurdering av den tidsmessige sannsynligheten for kollaps Analyse av utløsende årsaker til skred x x x Analyse av utløsende faktorer x x x Definisjon av mulige scenarier (x) x x Farekart for steinsprang Regional skredhendelsefrekvens x x x og steinskred Evaluering av deformeringshastighet x x

Analyse av strukturell utvikling i kollapssone x x Farevurdering for B) Vurdering av geografisk-tidsmessig sannsynlighet for ustabile propagering 4) Farevurdering Farevurdering 4) fjellpartier/fjellskred Utløpsbaner og avstand x x x Intensitet langs utløpsbaner x x x Tidsfrekvens for utløpsbaner x Vurdering av omfang og intensitet av bivirkninger x x A) Registrering av risikoutsatte elementer (potensielle tap) Befolkningsantall i utløpsområder (også for bivirkninger) x x x Risikokart Befolkningsantall i utløpsområder (også for bivirkninger) x x x

Økonomiske tap x x x Total risikovurdering B) Sårbarhetsvurdering av risikoutsatte elementer

5) Risikovurdering Bygningers sårbarhet overfor hendelser med ulik intensitet x x x

4.1 Hva er behovet for kart? (kvalitet, dekning) For å kunne utarbeide pålitelige fare- og risikokart kreves det skredhendelseskart og aktsomhetskart. Det kreves både systematisk innsamling og analyse av skreddata og en mer systematisk og omfattende utvikling av metodikker for å vurdere aktsomheten. Det er vanskelig å definere sannsynlighetene i regional skala, og derfor kreves det flere tiår med systematisk datainnsamling. Derfor er et

26 landsomfattende farekart et langsiktig mål. Men på kort og mellomlang sikt bør målet være å utarbeide farekart i regional og stedsspesifikk skala (på kommunenivå).

4.1.1 Forbedring av grunnlagsdata Innsamling av skreddata og utarbeiding av skredhendelseskart

Hendelseskart er første trinn for å vurdere skredfare. Detaljerte hendelseskart, basert på flyfotoanalyse og feltarbeid, må utarbeides mer systematisk for alle typer skred i fast fjell, og de må inneholde detaljert informasjon om sted, omfang (arr og avsetninger), skredbane, volum, inntreffelsesdato og utløpsavstand. Informasjonen skal lagres i databaser. Spesielt ved studier og beskrivelser av fjellskred er det nødvendig å kombinere ulike undersøkelsesmetoder med fullstendig innsamling, organisering og tolkning av historiske, geomorfologiske og geologiske data, både fra feltaktiviteter og undersøkelser med fjernsensor, fordi de er så komplekse og dynamiske. Derfor kan det ta mange år å utarbeide en komplett analyse av disse fenomenene.

Som allerede nevnt, har den tilgjengelige databasen sterke begrensninger, og den er for tiden ikke tilfredsstillende for aktsomhets- eller farevurdering. Databasen må i fremtiden inneholde følgende:

. Detaljert informasjon om omfang, volum og utløpsavstand for skredhendelser . En omfattende registrering av inntreffelsestidspunktet for hendelsene, særlig steinsprang og steinskred, som skal brukes i analysen av tidsfrekvensen . En omfattende geografisk fordeling av steinsprang, steinskred og fjellskred i landet, inkludert hendelser som ikke berører bebyggelse eller livsviktige forbindelseslinjer . Arr og avsetninger fra historiske og forhistoriske fjellskred må kartlegges systematisk på nasjonalt nivå . Det må skilles mellom ulike skredtyper (steinsprang, steinskred og fjellskred) i databasen, slik at det blir mulig å utføre spesifikke analyser . Analoge data for fjellskred, ustabile fjellpartier og relaterte avsetninger, også under vann, må digitaliseres og lagres i databasen . Den digitale databasen for ustabile fjellpartier må implementeres i den nasjonale skreddatabasen

Forbedring av nødvendige datasett, grunnleggende kunnskap og anskaffelse av verktøy

For å gjennomføre de ovennevnte oppgavene og for å kunne opprette fare- og risikokart, må flere typer grunnleggende informasjon og datasett forbedres:

. Nye digitale høydemodeller basert på flybåren laserskanning: Disse høyoppløselige digitale høydemodellene gir mye bedre og enklere kartlegging av arr og avsetninger fra ustabile fjellpartier, fjellskred og steinskred, og de muliggjør en mer detaljert beskrivelse av morfologien og strukturene i tidligere og nåværende ustabile fjellsider. Høyoppløselige digitale høydemodeller er også mye brukt i utløpsmodeller for steinsprang og fjellskred, og de gir mer presise resultater enn standard digitale høydemodeller. Disse datasettene kan dessuten brukes til å analysere andre skredtyper, og av andre offentlige institusjoner, for eksempel til arealplanlegging og skogbruk. Anskaffelse av høyoppløselige digitale høydemodeller i nasjonal skala er under utarbeiding via Geovekst, som administreres av Statens kartverk.

. InSAR-data for fjellområder: Disse satellittbaserte dataene avslører selv små skred som har beveget seg noen millimeter, og de er derfor et utmerket hjelpemiddel for å oppdage ustabile fjellpartier. Vi anbefaler innkjøp av InSAR-data for fjellområder i Norge, hovedsakelig Vestlandet og Nord-Norge.

. I Norge har det tidligere gjentatte ganger blitt tatt høyoppløselige flyfoto som dekker hele det norske territoriet. Det er også ideelt å sammenligne slike data for å studere langsiktige deformeringer av fjellsider, som kan føre til katastrofal kollaps, men også for å registrere steinsprang og steinskred i ubebodd terreng. Moderne multispektrale flyfoto ble gradvis tilgjengelig for Norge, men de var ofte begrenset til høyder under 600 m. Arbeidet med å oppnå fullstendig dekning av Norge med multispektrale høyoppløselige flyfoto skal videreføres. I tillegg anbefaler vi at anskaffelsen av disse datasettene gjentas etter en viss tid (f. eks. et tiår). Den siste utviklingen går mot optiske satellittdata i ultrahøy oppløsning. Disse kan enkelt erstatte flyfoto.

. Bakkebasert SAR-teknologi er et ideelt verktøy som ble utviklet i forrige tiår. Det har vært implementert i Norge for forskningsformål tidligere og blir nå brukt til fortløpende overvåking av ustabile fjellpartier i forbindelse med systemer for tidlig varsling. Dette verktøyet inneholder også gode muligheter for bedre kartlegging av ustabile fjellpartier, for å gjøre det enklere å kartlegge deformering i tid og rom. I motsetning til satellittbasert InSAR-teknologi (der korteste repetisjonsperiode er 11 dager), kan dette verktøyet ha en repetisjonstid på noen få minutter og brukes i flere regioner året rundt. Satellittbasert InSAR konsentrerer datainnsamling til sommermånedene. Dette vil bidra til å kartlegge værforhold og sesongmessighet for deformering av fjellsider og fjellskred. . På et seminar om fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellsider med ledende nasjonale og internasjonale spesialister kom det frem at forståelsen av hvordan kollapser i fjellsider utvikler seg over tid, fremdeles er dårlig. Det har vært utført og pågår fremdeles viktig forskning i ulike land for å øke forståelsen av denne kollapsutviklingen. Norge deltok i denne forskningen med aktiviteter på forskningssenteret International Centre for Geohazards. Videreføring av denne forskningen må sikres, slik at Norge bidrar til å oppnå denne viktige forståelsen som vil gjøre det enklere å forutsi tidspunkt for fremtidige kollapser i fjellsider.

4.1.2 Aktsomhetskart Det aktsomhetskartet for steinsprang og steinskred (Derrón, 2008) som er basert på digitale høydemodeller, dekker allerede hele Norge. Men det har viktige begrensninger med hensyn til tilgjengelighet og kvalitet på inndataene og selve modellen, som er en forenkling av virkeligheten På det nåværende stadiet gir aktsomhetskart for steinskred en god oversikt over områder som kan være utsatt for steinskred, men det er ikke mulig å utarbeide detaljerte prognoser utelukkende på grunnlag av disse dataene. Aktsomhetskartene bør forbedres ytterligere, for eksempel ved å gjøre følgende:

. Bruke forbedrede topografiske data (digitale høydemodeller med høyere oppløsning, når og hvor tilgjengelig) og andre parametere, som skogdekke

. Forbedre utløpsmodellen ved å begrense utløpsavstanden, særlig i flatt terreng

Det må utarbeides aktsomhetskart for ustabile fjellpartier og fjellskred, men dagens metodikk og tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig for slike kart. På grunnlag av et PhD-prosjekt som pågår ved NGU og NTNU, kan vi understreke at følgende er nødvendig for å vurdere aktsomhet for fjellskred: . Analysere tidligere hendelser og nåværende kollapser i fjellsider

. Utlede nøkkelparametere og -faktorer involvert i ustabile fjellsider

. Bruke disse kriteriene på et annet område med lik datatetthet, for å teste forutsigbarheten . Utføre en sensitivitetstest av hvilke data som er mest nødvendige for å finne områder som der det er fare for store fjellsidekollapser . Evaluere om disse dataene er tilgjengelige eller kan produseres for hele Norge

4.1.3 Farekart Farekart for steinsprang/steinskred er svært viktige for arealplanlegging og utarbeiding av sikringstiltak i allerede bebygde områder. Det må utarbeides farekart i konfliktsoner mellom bebodde områder og potensielle utløpssoner for steinskred angitt i aktsomhetskartet. Kartleggingen må utføres i henhold til prioritetslisten som ble opprettet i avsnitt 5.1. Det bør også systematisk produseres farekart for bygging i områder som tidligere er ubebodd, i tilfelle byggeplassen havner i et område merket på aktsomhetskartet for steinsprang. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er definert noen metodikk for kartlegging av steinsprangfare i Norge. Det må implementeres metoder, verktøy og regler for produksjon av farekart. Behov for uavhengig godkjenning av de utarbeidede farekartene må også vurderes (f. eks. at et konkurrerende konsulentselskap evaluerer et farekart, NGU ved unntak). Denne prosessen skal overvåkes av en offentlig institusjon (f. eks. NVE).

Hvis man tar hensyn til den store mengden ustabile fjellpartier som er oppdaget etter systematiske studier bare i deler av 3 fylker, er det tydelig at det vil komme flere ustabile fjellsider på denne listen. Derfor er det svært viktig at det blir opprettet et system for fare- og risikoklassifisering for fjellskred, som bidrar til å sammenligne ulike steder og angir prioritet for hvor ytterligere oppfølging skal konsentreres, blant annet periodisk årlig eller fortløpende overvåking, og hvor det er utviklet strategier for tidlig varsling. I tillegg er det iverksatt tiltak for å samle inn data, for eksempel tidsdata for pålitelige frekvensanalyser, høyoppløselige digitale høydemodeller og detaljerte strukturelle og geologiske kart for å utarbeide aktsomhetskart og for å lage farekart på regionalt eller nasjonalt nivå. Det finnes fremdeles ingen metodikk for kartlegging av fjellskredfare i Norge, og dette må defineres før det blir opprettet farekart.

4.1.4 Risikokart Med tanke på kompleksiteten ved produksjon av av risikokart for skred i fast fjell og mangelen på data til å produsere slike kart med, vurderer vi det som urealistisk og unødvendig å produsere risikokart på nasjonalt nivå. På stedsspesifikt nivå kan risikokart være nyttige, og det bør utarbeides retningslinjer for utforming av risikokart. Det er nyttigere og enklere å utarbeide totalrisikoanalyser for spesifikke steder, dvs. vurdering av samlede ødeleggelser og tap av liv som følge av katastrofale skred etter kollapser, med en gitt sannsynlighet og intensitet.

4.2 Hva trengs av metodeutvikling? 4.2.1 Metoder for farekartlegging Det må utvikles en metodikk for kartlegging av fare for steinsprang, steinskred og fjellskred i Norge, og denne må brukes likt over alt.

4.2.1.1 Metoder for kartlegging av steinsprangfare Skredfarevurdering krever detaljerte kvantitative analyser og er derfor mye vanskeligere enn aktsomhetsvurdering.

De grunnleggende dataene som trengs for å produsere farekart, er oversikt over steinsprang, aktsomhetskart, topografiske kart, geologiske kart, andre tilgjengelige kart (f. eks. kvartærgeologiske kart og arealplanleggingskart), flyfoto, ortofoto og digitale høydemodeller. Vurderingene for farekartet blir deretter utført ved terrenganalyser på stedet, geomorfologiske feltanalyser, kartlegging av synlige fenomener (tegn på tidligere hendelser og ødeleggelser, løsneområder, avsetninger), utløpsestimater basert på empiriske regler og fysisk-baserte utløpsmodeller i stedsspesifikk skala.

Retningslinjer for vurdering og kartlegging av steinsprangfare er utviklet i flere land (Fell et al., 2008), for eksempel i Sveits i forbindelse med et nasjonalt kartleggingsprosjekt i kommuneskala (BWW, BRP, BUWAL, 1997). Intensitet og frekvens er nøkkelparametere for å vurdere steinsprangfare, og derfor er diagrammer med intensitet-frekvensmatriser (Figur 11) nyttige for å kartlegge fare for steinsprang. Terskler for intensitet og frekvens/sannsynlighet må defineres for å utvikle et klassifiseringssystem (Tabell 3).

Figur 11. Eksempel på diagram med matrise for intensitet-frekvens/sannsynlighet, som brukt i Sveits (fra BWW, BRP, BUWAL, 1997).

Tabell 3. Eksempel på intensitetsterskler for kartlegging av steinsprangfare brukt i Sveits. Etter BWW, BRP, BUWAL, 1997.

Prosess lav intensitet middels intensitet høy intensitet

Steinsprang E < 30 kJ 30 < E < 300 kJ E > 300 kJ

Fjellskred - - E > 300 kJ

I de siste årene har retningslinjer for skredfarekart og -vurderinger vært under utarbeidelse også i Norge. Retningslinjene vil blant annet presentere en metodikk for utvikling av farekart for steinsprang/steinskred. Selv om det ikke er noen formelle norske krav til vurdering av intensitet, bør denne metodikken også definere terskler for både intensitet og frekvens/sannsynlighet. For implementering av farekartlegging må det gis prosjektmandater til utøvende institusjoner for å utføre kartleggingsprosessen i lokal skala.

Kartlegging av steinsprang-/steinskredfare må følge prioritetslisten i avsnitt 5.1.

Resultatene fra fare- og risikovurderingene må være nyttige for innbyggere og beslutningstakere for å kunne realisere en effektiv sikring.

4.2.1.2 Klassifiseringsmetoder for fjellskredfare Et fareklassifiseringssystem for store kollapser i fjellsider er under utvikling i Norge. I juni 2010 organiserte NGU og NVE et seminar for å diskutere fjellskredfare og risikoklassifisering. På seminaret ble det klart at kvantitativ sannsynlighetsklassifisering basert på kvalitative vurderinger er kompleks og avansert vitenskap. Det er bare mulig å forstå kollapsprosesser og forutsi når kollapsen vil inntreffe under svært godt kontrollerte forhold. Derfor bør fremtidig forskning også fokusere på bedre å forstå kollapsprosesser og usikkerheter, slik at ekspertvurderinger bedre kan utnyttes til kvantitative sannsynlighetsvurderinger.

I etterkant av dette seminaret om fare- og risikoklassifisering arbeider NGU og NVE nå med et klassifiseringssystem for ustabile fjellpartier som gjør det mulig å sammenligne ulike steder og angi prioritet for mer detaljerte undersøkelser, periodisk eller permanent overvåking og tidlig varsling. På dette seminaret ble det avtalt at farevurderinger skal omfatte følgende: . Komplekse ustabile fjellpartier behøver kompleks evaluering. Enkelte kollapsscenarioer beskriver ikke kompleksiteten i fjellsiden. Derfor kreves det ulike scenarier for områder som deformerer seg forskjellig og/eller separat fra hverandre. . Ikke bare fjellsideområdet der deformeringen skjer, men alle områdene som kan være truet av en potensiell fjellsidekollaps (dammer forårsaket av fjellskred, flodbølger utløst av fjellskred), må tas i betraktning. . Aktivitetstilstand (hastighet, historisk aktivitet i fjellsideseksjonen som kan kollapse) er viktig for å forstå sannsynligheten for en fremtidig kollaps. . Graden av deformering som hittil har skjedd i fjellsiden, og av strukturelle bindinger som gjør at det kan skje en fjellsidekollaps, er viktig for å forstå sannsynligheten for en fremtidig kollaps. . Forhistorisk aktivitet langs fjellsideseksjonen med liknende geologiske og topografiske forhold er vesentlig for å forstå sannsynligheten for en fremtidig kollaps. . Usikkerhet må vurderes. De ulike parameterne i analysen kan representere flere kilder av usikkerhet. Identifisering og beskrivelse av en skredprosess kan også bli påvirket av de forskjellige usikkerhetene. Derfor bør usikkerhet identifiseres, uttrykkes med sannsynlighet og innlemmet i deterministiske modeller og dermed være en del av prosedyren ved farevurdering (Karam, 2005). 4.2.2 Metoder for risikokartlegging Risikokart for steinsprang, steinskred, fjellskred og ustabile fjellsider er ikke tilgjengelig i Norge. Det finnes heller ingen offentlige lover og regler for utvikling av risikokart. Men det utvikles og brukes ulike tilnærmingsmåter for risikokartlegging i ulike land.

Fell et al. (2008) utarbeidet en oversikt over retningslinjer for aktsomhet, fare og fastsetting av risikosoner for skred til bruk ved arealplanlegging, og denne kan tilpasses til steinsprang og fjellskred. Første trinn mot en risikokartlegging er å diskutere og komme frem til beslutninger om følgende spørsmål: . Hvor er risikokartlegging nyttig for arealplanlegging og/eller planlegging av sikringstiltak?

. Hva er akseptabel risiko?

. Hvordan vurdere og klassifisere risikoutsatte elementer og deres sårbarhet? Risikovurdering og definering av terskelkriterier for risikotilordning er en politisk oppgave som ikke bare bør involvere beslutningstakerne (dvs. offentlige myndigheter), men også den brede allmennheten. Risikovurdering og utvikling av risikokart er interessentenes oppgave (enkeltpersoner og organisasjoner).

Vurdering og evaluering av risiko er også et emne som diskuteres i Norge, og flere aktiviteter pågår.

I tillegg til å arbeide med et klassifiseringssystem for fare for store fjellskred, utarbeider NVE et rammeverk for forvaltning av fjellskredrisiko i samarbeid med NGU og ÅknesTafjord Beredskap IKS (Figur 12). Det preliminære rammeverket foreslår en sekvens av fremtidige aktiviteter som kreves ved ulike typer arbeid, og deltakernes rolle, ved klassifisering av fjellskredfarlige områder, og ved hjelp til lokale myndigheter ved valg av sikringstiltak. Rammeverket foreslår en statlig organisering, implementering og finansiering av kartlegging, vurdering og evaluering av risikoen som ustabile fjellsider utgjør. Kommunene har ansvar for å overvåke de identifiserte høyrisikoobjektene, men staten vil bidra med relevant ekspertise gjennom en nasjonal rådgivende gruppe / ekspertgruppe, og med finansiering. Dette rammeverket er imidlertid fremdeles under debatt. Den endelige versjonen er avhengig av hva Olje- og energidepartementet (OED) avgjør, og av hvilken avgjørelse som tas om fremtidig offentlig støtte til organisering av overvåking og varsling av fjellskred i Norge.

Figur 12. Preliminært rammeverk for fjellskredfare og risikoforvaltning utviklet av NVE.

5 Identifisering og prioritering av områder med behov for kartlegging av stein- og fjellskredfare

De siste trinnene av dette arbeidet var, basert på de tilgjengelige dataene, å identifisere områder der det potensielt er steinsprang- og fjellskredfare, og som bør undersøkes i detalj i fremtiden. To separate undersøkelser er utført for henholdsvis steinsprang og fjellskred. 5.1 Prioritering for kartlegging av steinsprangfare 5.1.1 Metodikk Den foreslåtte prioriteringslisten for kartlegging av steinsprang- og steinskredfare i Norge er basert på en kombinasjon av to viktige kriterier: 1) forekomst av potensielle steinsprangkilder sammen med tegn på steinsprangaktivitet (urer, historiske hendelser); 2) totalt antall personer som bor eller befinner seg i et potensielt utløpsområde for fjellskred. Denne prioritetslisten er ikke en faktisk liste over risikoklasser, fordi det ikke er utført noen fareanalyser (inkludert sannsynlighetsanalyser), men resultatet tyder på at en rangering av potensielle risikosoner gjør det enklere å prioritere områder for farekartlegging. Disse kriteriene vurderes ved å kombinere følgende informasjonskilder:

. GIS-analyser av befolkningen (hvor folk bor og oppholder seg) som er utsatt for steinsprang

. Ortofotoanalyse med ekspertvurdering

. Historiske steinspranghendelser fra den nasjonale skredhendelsesdatabasen . Resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene, fylkesmenn og fylkeskommunene

5.1.2 GIS-analyser av befolkningen som er utsatt for steinsprang Hvis befolkningsdataene fra Statistisk Sentralbyrå kombineres med utløpsområdene for steinsprang som er avgrenset av aktsomhetskartet for steinsprang, blir resultatet antall personer som potensielt er utsatt for steinsprangfare (Peereboom, 2010). De tilgjengelige dataene viser 5 klasser med det antallet personer som bor eller kan oppholde seg i hver 250 x 250 m celle, og som inngår i et potensielt utløpsområde for steinsprang. NVE har angitt tre datasett med ulike klassegrenser, der den høyeste klassen inneholder mer enn henholdsvis 25, 50 eller 100 personer.

Av hensyn til prioriteringen var det nødvendig å beregne totalt antall personer som bor eller befinner seg i et område som er utsatt for steinsprang. Derfor ble de tre datasettene med befolkningsklasser omgjort til antall personer, og dette gav åtte klasser for hver 250 x 250 m celle (Tabell 4). I henhold til denne statistiske evalueringen er totalt antall personer som er utsatt for steinsprangfare, ca. 140 000.

En risikosone for steinsprang defineres av en eller flere tilstøtende celler i disse befolkningsdataene. Hver risikosone for steinsprang er skissert i en GIS-formfil (polygon), og totalt befolkningsantall som bor eller arbeider i området, er beregnet. Dette totale antallet er det første kriteriet for å prioritere kartlegging av steinsprangfare (Tabell 5 og Figur 13).

Tabell 4. Befolkningsklasser basert på kombinasjonen av tre befolkningsdatasett.

Befolkning per 250 x 250 m Maksimumsverdi Antall Utsatt befolkning celle som brukes 0 – 1 1 1142 1142 1 – 2 2 1336 2672 2 – 6 6 1504 9024 6 – 12 12 880 10560 12 – 25 25 625 15625 25 – 50 50 427 21350 50 – 100 100 376 37600 > 100 150 262 39300 Total befolkning 137273

Tabell 5. Vektingssystem som gjelder totalt antall utsatte personer i en risikosone for steinsprang.

Total befolkning Vekting Antall ≤ 10 1 224 11 – 100 2 609 101 – 1000 3 275 > 1000 4 15

Figur 13. Eksempel på en risikosone for steinsprang (Norddal, Møre og Romsdal) (polygon med heltrukket svart linje). Inntil 472 personer kan befinne seg i risikosonen

5.1.3 Ortofotoanalyse med ekspertvurdering Den tidligere GIS-analysen for å skille risikosonene for steinsprang bruker eksisterende automatisk genererte aktsomhetskart for steinsprang, der de potensielle kildeområdene og utløpssonene for steinsprang bare er basert på helningsvinkelen på fjellsiden. Dermed er det i noen av de såkalte løsnesonene (eller utløsningsområder) svært liten sannsynlighet for at det skal oppstå steinsprang, for eksempel en tilgrodd fjellside uten blottlagt fjell. Det er derfor nødvendig å kontrollere alle risikosoner for steinsprang visuelt, for å godkjenne aktsomhetskartet og dessuten gi et annet prioriteringskriterium, dvs. forekomst

av potensielle steinsprangkilder sammen med tegn på steinsprangaktivitet (urer, historiske hendelser).

Ortofoto ble brukt til å bestemme om kildeområdene for steinsprang fra aktsomhetskartet er en skrent med blotning eller ikke (Figur 14). I sistnevnte tilfelle er det ikke aktuelt å inkludere risikosonen for steinsprang i ytterligere analyser. Forekomst av urer er også registrert på ortofoto og klassifisert som et tegn på aktivitet i skrenten over (Figur 14).

Figur 14. Bruk av ortofoto (eksempel: Norddal, Møre og Romsdal) for å identifisere skrenter og blotninger og vurdere steinsprangaktivitet (forekomst av urer). Historiske steinsprang fra den nasjonale skreddatabasen er også tegn på steinsprangaktivitet i området.

5.1.4 Historiske steinsprang- og steinskred fra skredhendelsesdatabasen Forekomst av steinsprang og steinskred registrert i den nasjonale skredhendelsesdatabasen brukes som tilleggskriterium for å angi steinsprangaktivitet.

Derfor er alle steinsprang- og steinskredhendelser (inkludert de fra Statens Vegvesen og Jernbarneverket) hentet fra databasen. Steinsprang som oppstod i veiskjæringer, tuneller eller tunellinnganger, er fjernet fra databasen for å beholde bare "naturlige" steinspranghendelser. Et historisk steinsprang eller steinskred innenfor eller i nærheten av en risikosone for steinsprang ble brukt som tegn på aktivitet i det tilsvarende kildeområdet for steinsprang (Figur 14).

5.1.5 Prioritering ut fra potensiell risiko - befolkningstetthet og steinsprangskredfare Ved å kombinere ortofotoanalysen med de historiske steinspranghendelsene har det blitt mulig å angi kriteriet "forekomst av potensielle steinsprangkilder sammen med tegn på steinsprangaktivitet" (Tabell 6). Dette kriteriet kan kombineres med totalt antall personer i en risikosone som er utsatt for steinsprang (Tabell 5) ved å summere vektingen. Til slutt fører til poengsum fra 2 (lav) til 8 (svært høy) som igjen gir en prioritet fra 1 til 5 (Tabell 7). For områder med poengsum 6, 7 eller 8 (prioritet 1 og 2) er det utført en annen ortofotoanalyse med omfattende ekspertvurdering, med fokus på tett skog i utløpsområdet for steinspranget, som vanligvis reduserer steinsprangfaren på dette stedet. I tilfeller med tett skogdekke ble vektingen for steinsprangaktiviteten redusert med 1 (Tabell 6). Dette gav en reduksjon på steder med svært høy, høy eller middels-høy prioritet (totalt 115) (Tabell 7).

Det ble utført en endelig kontroll på alle steder med prioritetsverdi på 5 (middels prioritet) for å kontrollere om de ikke skulle inkluderes på listen med middels-høy prioritet, basert på tydelige tegn på steinsprangaktivitet. På denne måten ble 9 steder oppgradert til middels-høy prioritet.

I henhold til ovennevnte kriterier har eksempelet som vises i Figur 13 og Figur 14 (Norddal, Møre og Romsdal), høyere prioritetsnivå (prioritetsverdi: 7; befolkningsvekting: 3; steinsprangvekting: 4). En total oversikt over alle potensielle risikosoner for steinsprang i Norge finnes i Tabell 8, og angir hvor mange soner med svært høy til lav prioritet som finnes per fylke.

Tabell 6. Vektingssystem for steinsprangaktivitet i en risikosone for steinsprang. Vekting Antall Forekomst av løsneområder for (med skogdekket (med skogdekket steinsprang utløpsområde *) utløpsområde) og tegn på steinsprangaktivitet

eliminerende  prioritet = 0 178 Ingen skrenter eller blottlagt fjell

Skrenter eller blotlagt fjell 1 551 Skrenter + historiske hendelser 3 (2) 134 (31) Skrenter + urer 3 (2) 188 (17) Skrenter + historiske hendelser + urer 4 (3) 72 (39)

* Vektingen reduseres med 1 hvis utløpsområdet er dekket av tett skog.

Tabell 7. Prioritering av risikosoner for steinsprang, basert på steinsprangaktivitet og potensielle tap. Poengsum Prioritet Prioritetsnivå Antall 8 1 Svært høy 3 7 1 Høy 18 6 2 Middels-høy 94 4 – 5 3 Middels 393 2 – 3 4 Lav 437 0 5 Svært lav 178

Tabell 8. Prioritetssoner for kartlegging av steinsprangfare med svært høy til lav prioritet i ulike fylker. Antall personer som potensielt er berørt av steinsprang, vises i parentes.

Fylke Svært høy Høy Middels-høy Middels Lav Totalt Sogn og Fjordane 2 (3812) 7 (5074) 26 (7678) 79 (11764) 103 (3950) 217 (32278) Møre og Romsdal 1 (4938) 4 (2264) 24 (5533) 75 (8145) 51 (1809) 155 (22689) Hordaland 0 (0) 3 (3916) 13 (11825) 92 (18731) 93 (3514) 201 (37986) Telemark 0 (0) 2 (5494) 1 (719) 14 (595) 16 (467) 33 (7275) Rogaland 0 (0) 1 (225) 7 (932) 26 (2891) 37 (1473) 71 (5521) Nordland 0 (0) 1 (150) 4 (563) 27 (2659) 37 (1108) 69 (4480) Oppland 0 (0) 0 (0) 5 (716) 19 (1532) 13 (424) 37 (2672) Troms 0 (0) 0 (0) 5 (958) 16 (1191) 18 (402) 39 (2551) Buskerud 0 (0) 0 (0) 3 (481) 16 (1095) 14 (448) 33 (2024) Finnmark 0 (0) 0 (0) 3 (1108) 2 (432) 2 (125) 7 (1665) Vest-Agder 0 (0) 0 (0) 2 (150) 11 (927) 22 (688) 35 (1765) Aust-Agder 0 (0) 0 (0) 1 (114) 5 (103) 8 (442) 14 (659) Sør-Trøndelag 0 (0) 0 (0) 0 (0) 7 (508) 13 (378) 20 (886) Nord-Trøndelag 0 (0) 0 (0) 0 (0) 2 (516) 5 (232) 7 (748) Vestfold 0 (0) 0 (0) 0 (0) 1 (89) 2 (25) 3 (114) Oslo 0 (0) 0 (0) 0 (0) 1 (412) 1 (100) 2 (512) Akershus 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 2 (40) 2 (40) Østfold 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Hedmark 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Totalt 3 (8750) 18 (17123) 94 (30777) 393 (51590) 437 (15625) 945 (123865)

5.1.6 Resultater fra spørreundersøkelsen i kommunene Resultatene av spørreundersøkelsen som ble sendt til kommunene, er av flere årsaker ikke blitt direkte integrert i prioriteringen for kartlegging av steinsprangfare i Norge:

1. Ikke alle kommunene har svart på spørreundersøkelsen 2. Noen av de prioriterte områdene som er vektlagt av kommunene, er langs transportkorridorer og ikke i nærheten av bebyggelse 3. Steinsprang kan i følge kommunene være en vesentlig naturfare, selv om problemet er mindre akutt enn i nabokommuner. Det vil si at kommunens mening ikke må antyde at de har større problemer med steinsprang enn områdene rundt.

Kommunenes svar angående steinsprangproblemene er likevel nyttige for ytterligere å prioritere risikosoner for steinsprang med samme prioritetsnivå. Resultat fra følgende spørsmål er derfor tatt hensyn til:

. Er det problemer med steinsprang i kommunen?

. Hvor eller i hvilke(n) rute(r) oppstod steinsprangene? . Hvor eller i hvilke(n) rute(r) er steinsprang en prioritet (1., 2. eller 3. prioritet)?

Disse svarene ble brukt til å klassifisere risikosoner for steinsprang i henhold til Tabell 9.

Tabell 9. Vektingssystem for kommunenes svar om steinsprang. Svar på spørreundersøkelsen Vekting Antall Ingen svar -1 45 Ingen problemer med steinsprang i kommunen, ingen hendelser 0 56 eller prioriteter er definert Problemer med steinsprang i kommunen, men ingen hendelser 1 616 eller prioriteter er definert Problemer med steinsprang i kommunen, med 2 32 steinspranghendelser i denne ruten, men ingen prioritet Steinsprang er en 3.-prioritetsfare i denne ruten 3 61 Steinsprang er en 2.-prioritetsfare i denne ruten 4 110 Steinsprang er en 1.-prioritetsfare i denne ruten 5 203

5.1.7 Prioritetsliste for kartlegging av steinsprangfare Den resulterende prioritetslisten for kartlegging av steinsprangfare vises i Vedlegg B og er oppsummert i Tabell 8, 10 og 11, samt i Figur 15. De potensielle risikosonene for steinsprang sorteres etter synkende prioritet.

Ved utarbeidelse av prioriteringslistene ble sonene sortert etter synkende total poeng (8...0) og prioritet (1 til 5); deretter etter kommunens svar på spørreundersøkelsen (5...-1) (tabell 9); og til slutt etter synkende antall potensielle tap av liv.

De enkelte faktorene som fører til klassifisering av steinsprangaktivitet (forekomst av skrenter, historiske hendelser, urer, skog i utløpsområdet), og de som fører til de berørte

befolkningsklassene, vises i prioritetslisten. Årsakene til manuell økning eller reduksjon i prioritetsverdien er oppgitt i kommentarfeltet i Vedlegg B.

Generelt bør farekartlegging utføres i synkende prioritetsrekkefølge. Områder med svært høy, høy og middels-høy prioritet (prioritet 1 og 2 tilsvarende total poengsum 8, 7 og 6) bør kartlegges før andre områder påbegynnes. Merk at steinsprang også kan skje i områder med lav eller middels prioritet, men at det krever en akutt årsak for å kartlegge slike områder på et tidlig stadium.

Tabell 10: Liste over kommuner med 1. prioritet (høy til svært høy prioritet) for kartlegging av steinsprangfare opp mot vurderinger kommunesvarene fra spørreundersøkelsen

Potensielt utsatte soner for steinsprang Spørreundersøkelse Total Problemer Vurdering Kommune Fylke antall Sonenavn med antydet soner i (med 1. og 2. prioritet) steinsprang fra kommune kommune7 Sunndalsøra - Bjørkan; Grøa; Løyljahagan; Sunndal Møre og Romsdal 15 x 1. Gravem Årdal Sogn og Fjordane 8 Årdalstangen; Øvre Årdal; Tronteigen x 1. Aurlandsvangen - Låvi; Flåm; Vassbygdi; Aurland Sogn og Fjordane 15 Aurlandsvangen - Høydalen; Gudvangen; x 1. Flåm - Håreina; Undredal Gjesdal Rogaland 9 Oltedal x 1. Høyanger Sogn og Fjordane 16 Høyanger - Dale; Osland; Vadheim x 2. Tinn Telemark 8 Rjukan - Dal; Dal - Nord Gaustå x 3. Odda; Eitrheim - Tokheim; Tyssedal; Odda - Odda Hordaland 19 x - Eide - Jordal; Røldal; Hildal; Håra Stranda Møre og Romsdal 16 Geiranger; Stadheim; Fivelstad x 2. Gaupne; Heggestad; Kruna; Fortun - Luster Sogn og Fjordane 31 x - Legene; Espe - Kjervik - Nyheim Norddal; Tafjord; Sylte; Eidsdal; Svora - Norddal Møre og Romsdal 10 x - Indreeide; Valldal - Myklebost Tokke Telemark 5 Dalen x - Ørsta Møre og Romsdal 27 Øye - Norang; Sæbø x - Fauske Nordland 1 Sulitjelma x - x = ja; o = nei; - ikke antydet

7 Se kapittel 5.1.6

Tabell 11: Liste over kommuner med 2. prioritet (middels prioritet) for kartlegging av steinsprangfare opp mot vurderinger kommunesvarene fra spørreundersøkelsen

Potensielt utsatte soner for steinsprang Spørreundersøkelse Total Vurdering Problemer med Kommune Fylke antall Sonenavn antydet steinsprang soner i (med 1. og 2. prioritet) fra

kommune kommune7 Bergen - Kronstad - Minde - Bergen Hordaland 39 x 1. Nattland Loppa Finnmark 2 Øksfjord - Vassdalen x 1. Otta; Bekkemellom - Grotet; Nord- Sel Oppland 12 x 1. Sel; Ulsvollen (Sel) Modalen Hordaland 5 Mo x 1. Sogn og Sogndal 16 Fardal - Ylvisåker x 1. Fjordane Eidfjord Hordaland 7 Blurnes - Eidfjord - Djupedal x 1. Lavangen Troms 2 Spansdalen x 1. Møre og Sande 4 Røyset - Saure x 1. Romsdal Sogn og Selje 9 Selje - Stranda; Rundereim x 1. Fjordane Farsund Vest-Agder 6 Sande x 1. Lebesby Finnmark 1 Kjøllefjord x 1. Sogn og Askvoll 6 Hestvika x 1. Fjordane Møre og Åndalsnes - Mjelva - Sogge bru; Rauma 18 x 2. Romsdal Marstein - Remmern Møre og Midsund; Midttun - Gangstad; Midsund 7 x 1. Romsdal Ræstad Nedre Buskerud 1 Solberg - Nedre Eiker x 2. Eiker Granvin Hordaland 8 Seim x 1. Møre og Ulstein 3 Hasund - Gardshol x 1. Romsdal Vang Oppland 5 Leirhol x 2. Møre og Vanylven 13 Krakset x 2. Romsdal Vaksdal Hordaland 17 Dale x 1. Sogn og Førde 7 Via (Førde) x 3. Fjordane Holmen - Breidvoll; Fagerli - Kåfjord Troms 7 x 1. Mellomjorda Hemsedal Buskerud 8 Hemsedal - Grøto; Tuv x 3. Valle Aust-Agder 3 Steinsland x - Sogn og Olden - Flata; Eide - Melein; Stryn 28 x 1. Fjordane Briksdalen; Kvame

Lærdalsøyri - Hauge; Tønjum - Haugshagen - Mjelde; Ljøsne - Sogn og Sletten; Grøte - Øystad - Øvstabø - Lærdal 21 x - Fjordane Rikheim; Bjoråk; Borlaug - Svingen; Teigum - Hegg - Oddheim; Borgund Torsken Troms 2 Gryllefjord x 2. Kvam Hordaland 17 Ålvik - Vikadal; Mundheim x 1. Vågan Nordland 7 Øvreværet - Melkardalen (Svolvær) x - Møre og Fræna 2 Malme - Malmefjorden x 1. Romsdal Voss Hordaland 15 Bulken x - Strand Rogaland 4 Tungland x - Hjelmeland Rogaland 10 Kvalåsen; Måland x - Suldal Rogaland 10 Vik (Tyssefjorden) x - Skjervøy Troms 1 Årvik x 1. Moskenes Nordland 2 Tind x - Møre og Nesset 13 Elverhøy x 3. Romsdal Møre og Herøy 5 Goksøyr (Runde) x - Romsdal Møre og Giske 2 Alnes x - Romsdal Flakstad Nordland 4 Ramberg; Vareid x - Åseral Vest-Agder 2 Brunåsen x - Sandnes Rogaland 4 Bergura x - Møre og Ålesund 5 Ålesund; Heissa - Sævollen o - Romsdal Ulvik Hordaland 5 Osa i.s. i.s. Forsand Rogaland 7 Berge (Forsand); Hamnen - Høllesli i.s. i.s. Nordkapp Finnmark 1 Sørvågen - Holmbukt i.s. i.s. x = ja; o = nei; i.s. = ikke svar; - ikke antydet

Figur 15. Prioritetskart for kartlegging av steinsprangfare i Norge.

5.2 Prioritering for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred

5.2.1 Metodikk NGU og Astor Furseth har registrert historiske fjellskred i den nasjonale skreddatabasen www.skrednett.no. Disse hendelsene er klassifisert som "Steinsprang og fjellskred" og skilles ikke fra små steinsprang. Tidligere ble det utført analyser med disse dataene (f. eks. Høst, 2006; Henderson & Saintot, 2007; Romstad, 2009), men det ble ikke alltid dokumentert om det var utført kvalitetskontroll, og om store fjellskred var analysert separat fra steinsprang.

På grunn av disse usikkerhetene i de faktiske tallene og stedsangivelsene for tidligere fjellskred i databasen bestemte vi oss for å analysere databasen på nytt i detalj. Identifikasjon av områdene der det skulle utføres farevurderinger for fjellskred, ble basert på følgende kriterier: 1. Analyse av tidligere fjellskred registrert i databasen 2. Ortofotoanalyse av steder registrert i databasen 3. Resultater fra spørreundersøkelsen som ble sendt til kommunene

5.2.2 Tidligere fjellskred Fra den nasjonale skredhendelsesdatabasen har vi bare valgt de hendelsene som er registrert av NGU og Astor Furseth (954 hendelser), og vi har utført en kryssanalyse ved å bruke: informasjonen angitt i Furseth (2006), kommentarene i attributtabellen for databasen og analysen av ortofoto. Denne ortofotoanalysen fokuserte på følgende:

. Synlige fjellskredavsetninger etter historiske hendelser på land og/eller tydelig identifiserbare arr etter fjellskred etter hendelser langs fjorder eller innsjøer

. Stort volum og omfattende utløpsdistanse, dvs. større utløpsdistanse enn for steinsprang eller steinskred

Tidligere fjellskred etterlater seg karakteristiske morfologiske bevis i fjellsiden (i form av avsetninger, arr, linjer, senkninger og andre karakteristiske trekk) som enkelt kan identifiseres ved å analysere flyfoto og ortofoto. Visuell kontroll av hver fjellskredhendelse viser at noen av hendelsene som er registrert i databasen tydelig er fjellskred, fordi avsetninger og/eller skrenter fremdeles er synlige (Figur 16). Analyse av ortofoto viser at noen hendelser, også kalt fjellskred i kommentarene i attributtabellen, kunne ha vært andre typer skred, for eksempel flomskred, jordskred eller små steinsprang.

Analysen viser at flere historiske hendelser som har forårsaket skader, tap av menneskeliv og til og med flodbølger, ikke er fjellskred i følge definisjonen som presenteres i dette dokumentet (stort volum og omfattende utløpsdistanse). I henhold til ovennevnte kriterier har det bare skjedd 10 historiske fjellskred i Norge (Tabell 12). For 7 hendelser er de tilgjengelige dataene og den historiske informasjonen ikke tydelig nok til å skille mellom fjellskred og steinskred, særlig for fjellskred langs fjorder og innsjøer og der det mangler

informasjon om avsetningene. Seks hendelser i databasen kan klassifiseres som fjellskred, men alderen deres er faktisk forhistorisk (basert på datering av avsetninger etter fjellskred i forhold til morfologiske bevis). 429 andre historiske hendelser er klassifisert som steinskred, basert på utløpsdistansen. Noen av dem har forårsaket store skader på bygninger og dyrkbare områder, og 134 hendelser har faktisk ført til dødsfall.

Tabell 12. Liste over historiske fjellskred registrert i den nasjonale skreddatabasen.

Sikre fjellskred Volum Flodbølg Bygnings Navn Fylke Kommune År [Mm3] Liv e Dam skader Grøtura Buskerud Hemsedal 1650 - 0 Nei Nei Ja Tjelle Møre og Romsdal Nesset 1756 15,0 32 Ja Nei Ja Tafjordulykka Møre og Romsdal Norddal 1934 3,0 40 Ja Nei Ja Skafjellet Møre og Romsdal Stranda 1731 6,0 17 Ja Nei Ja Lausneset Møre og Romsdal Stranda 1300 - 0 Ja Nei - Gloppedalsura Rogaland Gjesdal 1200 - 0 - - - Loenulykke 1 Sogn og Fjordane Stryn 1905 0,4 61 Ja Nei Ja Loenulykke 3 Sogn og Fjordane Stryn 1936 1,0 74 Ja Nei Ja Arnafjord Sogn og Fjordane Vik 1811 - 45 Ja Nei Ja Pollfjellet Troms Lyngen 1810 - 14 Ja Nei Ja

Usikre fjellskred Volum Flodbølg Bygnings Navn Fylke Kommune År [Mm3] Liv e Dam skader Jimdalen Møre og Romsdal Norddal 1400 - 5 Nei Nei Ja Storefonna Møre og Romsdal Sande 1700 - 0 Ja Nei - Geirangerfjorden Møre og Romsdal Stranda 1749 0,1 0 Ja Nei - Skafjellet Møre og Romsdal Stranda 1938 0,4 0 Ja Nei - Keipen Møre og Romsdal Ørsta 1908 1,0 0 Nei Ja Ja Hestadfjorden Sogn og Fjordane Gaular 1786 - 0 Ja Nei Ja Årdalsfjorden Sogn og Fjordane Årdal 1983 0,2 0 Ja Nei Ja

Figur 15. Eksempler på historiske fjellskred i Norge: a) Grøtura-fjellskredet i Hemsedal i 1650, der arr og avsetninger fremdeles er synlig; b) Tafjord-fjellskredet i Norddal i 1934, der arret vises tydelig og det er registrert avsetninger fra fjellskredet i fjorden (Figur 5c).

5.2.3 Resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene Resultatene av spørreundersøkelsen som ble sendt til kommunene, har av flere årsaker ikke blitt integrert i prioriteringen for kartlegging av fjellskredfare i Norge:

. Ikke alle kommunene har svart på spørreundersøkelsen . Fjellskred gjenkjennes ikke alltid tydelig av lokalbefolkningen

. Ikke alle kommuner vet at de kan bli berørt av flodbølger som utløses av fjellskred i nabokommunene

. Fjellskred kan ha konsekvenser i flere kommuner, og derfor bør de behandles på en mer regional skala (fylkesnivå).

5.2.4 Prioritering for kartlegging av fjellskredfare og anbefalinger Det lave antallet sikre fjellskred gjør vanskelig å foreslå prioriteringer for planen for nasjonal kartlegging. Men fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har høyest prioritet, med flere sikre og usikre fjellskred. Det er vanskelig å skille mellom ustabile fjellpartier som fører til fjellskred eller steinskred før de kollapser, og derfor har vi inkludert historiske steinskred i prioritetslisten. Dette understreker også behovet for en mer detaljert og systematisk kartlegging av historiske og forhistoriske fjellskred og steinskred i nasjonal skala.

For å redegjøre for de ulike skredtypene og konsekvensene av hver historiske hendelse som er registrert i databasen, er det introdusert et vektingssystem. Det blir gitt ulik vekting av steinskred, usikre fjellskred og sikre fjellskred, og til de ulike konsekvensene av en hendelse, dvs. skader på bygninger, skog, dyrkbart land, beitedyr, tap av liv, dammer og flodbølger forårsaket av skred (Tabell 13). Vektingen for konsekvensene blir summert for hver hendelse og deretter multiplisert med vektingen for skredtypen (Tabell 13). Et sikkert fjellskred (vekting: 12) som forårsaker en flodbølge (4) og ødelegger hus (1), dyrkbart land (0,5) og fører til tap av menneskeliv (2), får for eksempel 90 poeng totalt. På den annen side får et steinskred (1) som bare ødelegger bygninger (1) og ikke fører til tap av menneskeliv, bare 1 poeng. Til slutt ble poengsummene for hvert fjellskred oppsummert per fylke for å gi en prioritetsliste i synkende rekkefølge i henhold til den totale poengsummen (Tabell 14, Figur 17). Vektingene mellom de ulike skredtypene er valgt slik at fjellskred og steinskred skal ha omtrent lik vekting, det vil si at summen av alle vektingene for fjellskred tilsvarer summen av alle vektingene for steinskred. Dette gir en omtrentlig lik vekting for begge skredtypene. Ulik vekting, for skredtype og konsekvens får ikke stor innvirkning på den endelige prioritetslisten (Tabell 14).

Tabell 13. Vektingssystem for de ulike skredtypene og konsekvensene av disse.

Skredtype Vekting Steinskred 1 Usikkert fjellskred 6 Sikkert fjellskred 12

Konsekvenser Vekting Ingen skader 0 Skader på skog, dyrkbart land eller 0,5 beitedyr Skader på bygninger 1 Dam forårsaket av skred 3 Flodbølge 4 Tap av menneskeliv 2

Tabell 14. Fylkesvis prioritetsliste for undersøkelser og kartlegging av fjellskred.

Fjellskred Steinskred Poengsum Prioritet med tap av Fylke Totalt Sikre Totalt Fjellskr. Steinskr. Totalt Nye Høst 2006 menneskeliv Møre og Romsdal 9 4 114 35 441,0 199,5 640,5 1 1 Sogn og Fjordane 5 3 113 48 336,0 287,0 623,0 1 1 Hordaland 0 0 71 17 0,0 118,0 118,0 2 2 Troms 1 1 10 2 90,0 13,5 103,5 2 2 Rogaland 1 1 27 7 0,0 62,5 62,5 2 2 Nordland 0 0 31 8 0,0 44,5 44,5 2 2 Oppland 0 0 14 6 0,0 26,0 26,0 3 3 Buskerud 1 1 3 0 18,0 2,0 20,0 3 4 Vest-Agder 0 0 8 4 0,0 13,0 13,0 3 3 Aust-Agder 0 0 9 2 0,0 13,0 13,0 3 4 Finnmark 0 0 8 0 0,0 8,5 8,5 4 4 Telemark 0 0 4 2 0,0 6,5 6,5 4 3 Nord-Trøndelag 0 0 6 2 0,0 5,5 5,5 4 4 Vestfold 0 0 6 0 0,0 4,5 4,5 4 4 Sør-Trøndelag 0 0 4 1 0,0 2,5 2,5 4 4 Akershus 0 0 2 0 0,0 0,0 0,0 4 4 Hedmark 0 0 1 0 0,0 0,0 0,0 4 4 Oslo 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 4 4 Østfold 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 4 4 Totalt 17 9431 134 885,0 806,5 1691,5 58 59

Denne prioritetslisten for kartlegging og undersøkelse av ustabile fjellpartier (Tabell 14, Figur 17) viser høyeste prioritet for fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, som allerede for tiden blir undersøkt i detalj av NGU. Annen prioritet er fylkene Hordaland, Troms (som for tiden blir undersøkt av NGU), Rogaland og Nordland, etterfulgt av Oppland, Buskerud, Vest-Agder og Aust-Agder som har tredje prioritet. Til slutt kommer de andre fylkene, som ikke har noen historiske fjellskred, og bare noen få steinskred uten store konsekvenser (maks. 1 dødsfall per hendelse). Denne analysen tar utgangspunkt i data som pr. i dag er registrert i databasen. Den største begrensningen med denne analysen er at fylker som Telemark, som ikke har registreringer i databasen, får en lav prioritet. Denne begrensningen i metoden må forbedres. I det videre arbeidet må det tas hensyn til at det kan finnes utstabile fjellpartier i fylker som ikke har høy prioritet. Det vil være viktig å undersøke disse ustabile områdene samtidig som fylker med høy prioritet kartlegges.

Figur 17. Prioritetskart for kartlegging og undersøkelse av ustabile fjellpartier i Norge.

5.3 Krysskontroll av preliminære prioritetslister

Prioritetslistene som foreslås i dette dokumentet, ble godkjent på bakgrunn av lokalkunnskapene på NVEs regionskontorer. Regionkontorene har ikke hatt store innvendinger til de foreslåtte listene, og noen av dem har fulgt opp med tilleggsinformasjon om spesifikke steder. Region Sør har reagert på den lave prioriteten Telemark fylke har fått (Tabell 14). Dette blir forklart i kap.5.2.4. Svarene fra de ulike regionskontorene er svært ulike i stil og detaljgrad, og derfor er de ikke presentert her. Men tilleggsinformasjonen vil bli brukt så snart kartleggingsprosjektene starter i den spesifikke regionen eller på det spesifikke stedet.

6 Konklusjoner og anbefalinger Denne statusrapporten utarbeidet i prosjektet "Plan for skredfarekartlegging", gir en oversikt over de ulike skredtypene i fast fjell og presenterer kunnskapsnivået i Norge per i dag, inkludert hvilke data- og kartprodukter som er tilgjengelige nå. Den legger vekt på behovet for fremtidig fare- og risikokartlegging av steinsprang-, steinskred- og fjellskredfarlige områder, og hvilken metodisk utvikling og hvilke nye data som kreves for å utføre kartleggingsoppgavene. Til slutt inneholder rapporten forslag til prioriteringslister på lokalt nivå for kartlegging av steinsprang-/steinskredfare og på fylkesnivå for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred.

6.1 Forklaring av terminologien Arbeidet som er utført i løpet av denne statusrapporten, understreker behovet for nye definisjoner for de viktigste skredtypene i fast fjell for å forklare terminologien som er brukt. Steinsprang, steinskred, ustabile fjellpartier og fjellskred er nå godt definerte termer, og vi anbefaler at disse benyttes i fremtiden.

6.2 Kunnskap og data per i dag Kunnskapen og de tilgjengelige dataene om fjellsidekollapser i Norge tilgjengelig per i dag, kan grupperes i registrering av historiske skred i fast fjell, aktsomhetskart og pågående kartlegging av ustabile fjellpartier.

Studiene for denne statusrapporten viser at den systematiske innsamlingen av informasjon om steinsprang, steinskred og fjellskred i den nasjonale skredhendelsesdatabasen (www.skrednett.no) har flere begrensninger med hensyn til fullstendighet og kvalitet på de innsamlede dataene (data oftest der vei eller jernbane er berørt, mangel på informasjon om geografisk omfang utover punktregistreringer av skredhendelsene og ofte bare estimater av volumer og ufullstendig terminologi). NGUs aktsomhetskart for steinsprang og steinskred er tilgjengelig for hele Norge og brukes til arealplanlegging i områder der aktsomhetskartene produsert av NGI ikke er tilgjengelige. Samtidig aktsomhetskartene for steinsprang og steinskred (særlig på utløpsmodellen) bør forbedres, er det fremdeles mangel på aktsomhetskart for ustabile fjellpartier og fjellskred i Norge. Dagens forskningsprosjekter fokuserer på dette. En systematisk kartlegging av potensielle ustabile fjellpartier er under utarbeidelse for 3 fylker (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms). Mer enn 260 potensielt ustabile fjellpartier er allerede registrert, og omtrent 60 fjellsider overvåkes nå periodisk eller fortløpende.

Fare- og risikokart finnes foreløpig ikke i Norge, og det er ennå ikke definert noen metodikk for å utarbeide slike kart.

6.3 Behov for fremtidig fare- og risikokartlegging De viktigste behovene for fremtidig fare- og risikokartlegging er: 1) oppdatering av den nasjonale skredhendelsesdatabasen, 2) kartlegging av ustabile fjellpartier og 3) utvikling av metodikker for aktsomhetskart for fjellskred og fare- og risikokart for alle typer skred i fast fjell.

For alle skredtyper i fast fjell Systematisk innsamling av skredhendelser gjennom hendelseskart og den nasjonale skredhendelsesdatabasen må videreføres og forbedres ved følgende:

. Kartlegge omfanget av arr, skredbaner, avsetninger og oppskyllingshøyder i tilfelle flodbølger for nye skred i fast fjell (inkludert steinsprang), men også for historiske og forhistoriske steinskred og fjellskred . Registrere skredhendelser også i ubebodde områder . Skille mellom ulike skredtyper i databasen, for å åpne for typespesifikke analyser

For steinsprang/steinskred De tilgjengelige aktsomhetskartene for steinsprang og steinskred gir oversikt over områder der det kan utløses skred, men det bør gjøres ytterligere forbedringer, og metodikkene som hittil er brukt for å kartlegge aktsomhetsområdene, bør gjennomgås og vurderes.

Faresonekart for steinsprang/steinskred er viktige for arealplanlegging og utforming av sikringstiltak i ubebodde områder, og det bør også utarbeides slike kart før bygging i tidligere ubebodde områder. Men på kort og mellomlang sikt bør målet være å utarbeide farekart i regional og stedsspesifikk skala (kommunenivå).

Før det kan utarbeides noen farekart, må det defineres metodikker, verktøy og regler for farekartlegging i Norge. Det brukes ofte en intensitet-frekvensmatrise til å klassifisere ulike farenivåer, og den kan derfor også passe til farekartlegging i Norge.

Vi anbefaler at det utarbeides farekart i steinsprangutsatte soner i henhold til prioritetslisten som presenteres i avsnitt 5.1, Vedlegg B og Vedlegg C. Områder med svært høy, høy og middels-høy prioritet (prioritet 1 og 2 tilsvarende total poengsum 8, 7 og 6) bør kartlegges først, før man starter kartlegging av andre områder.

Det er ikke nødvendig å utarbeide risikokart for skred på nasjonalt nivå. Men stedsspesifikke risikokart eller risikoanalyser kan være nyttig, og det bør fastsettes retningslinjer.

For fjellskred

Det viktige første trinnet i analysen av hvilken fare og risiko fjellskred utgjør, er å identifisere og karakterisere tidligere fjellskred og ustabile fjellpartier. Ustabile fjellpartier er svært komplekse, og derfor kreves det en kombinasjon av ulike undersøkelsesmetoder for å kunne identifisere faren som fjellskred utgjør. Det kreves flere år med feltundersøkelser, undersøkelser med fjernsensor og overvåkning av bevegelser før fjellpartiet kan beskrives på en utfyllende måte. Dette arbeidet kan gjøres mye enklere ved å anskaffe høyoppløselige digitale høydemodeller, bruke InSAR-data og batymetriske og seismiske undersøkelser i innsjøer og fjorder.

Detaljerte hendelseskart for tidligere historiske og forhistoriske fjellskred og ustabile fjellpartier må videreføres, særlig i de områdene av landet som ennå ikke er undersøkt. Tidligere fjellskred (både på land og de som har nådd fjordene) må kartlegges bedre med hensyn til kildeområder, avsetninger, volum og utløp, og karakteriseres ved mekanisme, alder på hendelsen og omfang av og oppskyllingshøyder ved flodbølger. De oppdaterte dataene skal lagres i den eksisterende databasen. Ustabile fjellpartier skal identifiseres systematisk i hele Norge, ved å kartlegge og karakterisere omfang, strukturer, volum og mekanisme. De nye dataene skal systematisk digitaliseres og oppdateres i databasen for ustabile fjellpartier, som er under utarbeiding. Denne nyopprettede databasen må kobles til den nasjonale skreddatabasen. Den nasjonale skreddatabasen må gi en omfattende og systematisk oppdatering av både tidligere fjellskred og ustabile fjellpartier. Det skal utarbeides et aktsomhetskart for fjellskred så snart som mulig, også for å rette undersøkelsene og kartleggingen av ustabile fjellpartier mot områdene der det er størst fare for ustabiliteter i fjellsidene. Dette prosjektet trenger imidlertid flere vitenskapelige forskningsaktiviteter for at det skal kunne utarbeides pålitelige aktsomhetskart, og for å evaluere om det er mulig å produsere de nødvendige dataene for hele Norge. Arbeidet med å fastsette et system for fareklassifisering for ustabile fjellpartier må forseres. Dette innebærer å prioritere steder der det trengs mer detaljerte undersøkelser og overvåking, og for farekartleggingsprosesser. Kartlegging, vurdering og forvaltning av risikoene som fjellskred utgjør, er en kompleks prosess der ulike disipliner, institusjoner og interessenter må involveres i de ulike fasene. Derfor trengs det en risikobasert tilnærming, og det må forberedes et rammeverk som visualiserer trinnene, aktivitetene, arbeidsskalaene, deltakerne samt rollen og finansieringen under risikovurderingen og forvaltningsprosessen. Hendelseskart og detaljerte undersøkelser for å identifisere faren som fjellskred utgjør, bør utføres i henhold til prioritetslisten som foreslås i dette dokumentet i avsnitt 5.2.

6.4 Prioritetslister for kartlegging av skred i fast fjell Denne statusrapporten foreslår to distinkte prioritetslister: en for detaljert kartlegging av steinsprang-/steinskredfare i stedsspesifikk skala, og en annen for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred i fylkesskala.

For steinsprang/steinskred legger prioritetslisten vekt på soner mellom bebyggelse og aktsomhetskartet. Basert på totalt antall personer som potensielt befinner seg i steinsprangutsatte området, og flere kriterier som vitner om steinsprangaktivitet (forekomst av skrenter, urer, historiske steinsprang, skogdekke i utløpsområdet), har stedene fått ulike prioritetsnivåer (fra lavt til svært høyt). Av 1123 utsatte områder har 115 steder middels-høy til svært høy prioritet. Vi anbefaler at disse stedene undersøkes først, og at det blir utarbeidet farekart for dem i synkende prioritetsrekkefølge.

Ingen aktsomhetskart for fjellskred er tilgjengelige, og derfor er analysene for prioritetslisten for fjellskred basert på historiske hendelser registrert i den nasjonale

skredhendelsesdatabasen. 954 historiske hendelser ble undersøkt ved å bruke flere kriterier som er synlige på ortofoto (synlige skredavsetninger og/eller arr, store volumer og omfattende utløpsavstander). Bare 10 ”sikre” fjellskred har skjedd i Norge i historisk tid. Det begrensede antallet historiske fjellskred, ”usikre” fjellskred og steinskred er også inkludert i prioritetslisten for fylkene. Dette understreker behovet for en systematisk kartlegging av historiske og forhistoriske fjellskred og steinskred. Vi foreslår at denne prioritetslisten følges ved undersøkelse og kartlegging av ustabile fjellpartier.

7 Referanser Bjerrum L., Jørstad F. A. (1968). Stability of Rock Slopes in Norway. NGI-rapport nr. 79, Norges Geotekniske Institutt, Oslo, Norge.

Blikra, L. H. (2008). The Åknes rockslide: monitoring, threshold values and early- warning. In: Z. Chen, J. Zhang, Z. Li, F. Wu og K. Ho (eds) Landslides and Engineered Slopes. from the Past to the Future - Proceedings of the 10th International Symposium on Landslides and Engineered Slopes, 30 June - 4 July 2008, Xi'an, China, vol. 2, s. 1089- 1094, Taylor & Francis Group, London.

Blikra, L.H., Anda, E. & Longva, O. (1999): Fjellskredprosjektet i Møre og Romsdal: Status og planer. NGU-rapport 99.120, s. 21.

Blikra, L.H., Anda, E., Høst, J. & Longva, O. (2006): Sannsynlighet og risiko knyttet til fjellskred og flodbølger fra Åknes og Hegguraksla. NGU-rapport 2006.039, s. 20.

Blikra, L.H., Christiansen, H.H., Juliussen, H., Etzelmuller, B., Humlum, O, Isaksen, K. & Rønning, J.S.: Permafrost influence on the Active Nordnes Rockslide. EUCOP III, UNIS Svalbard, 13.-17. juni

Blikra, L.H., Longva, O., Braathen, A., Anda, E., Dehls, J.F., Stalsberg K. (2006). Rock slope failures in Norwegian fjord areas: Examples, spatial distribution and temporal pattern. In. Evans, S.G., Scarascia Mugnozza, G., Strom A., Hermanns R.L., (eds.). Landslides from massive rock slope failures. Dodrecht, Springer, s. 475- 496.

Bugge A. (1937). Fjellskred. Fra topografisk og geologisk synspunkt. Nor. Geogr. Tidsk., 6, 342-360.

BWW, BRP, BUWAL (1997). Berücksichtigung der Massenbewegungsgefahren bei raumwirksamen Tätigkeiten, Empfehlung Naturgefahren, Bundesamt für Wasserwirtschaft (BWW), Bundesamt für Raumplanung (BRP), Bundesamt für Umwelt, Wald und Landschaft (BUWAL). Tilgjengelig på: http://www.planat.ch/ressources/planat_product_de_1032.pdf.

Davies M.C.R., Hamza O., Harris C. (2001). The effect of rise in mean annual temperature on the stability of rock slopes containing ice-filled discontinuities. Permafrost and Periglacial Processes, 12(1): 137–144.

Derrón M-H. (2008). Automatic susceptibility mapping of rockfalls - Proposition of a method (version 1: 30/05/08). Prelimær intern rapport, Norges Geologiske undersøkelse, Trondheim, Norge, s. 28.

Dunlop S. (2010). Rockslides in a changing climate: establishing relationships between meteorological conditions and rockslides in south-western Norway for the purposes of developing a hazard forecast system. MSc. Thesis, Department of Geological Sciences and Geological Engineering Queen’s University Kingston, Ontario, Canada.

Fell R., Corominas J., Bonnard C., Cascini L., Leroi E., Savage W. (2008). Guidelines for landslide susceptibility, hazard and risk zoning for land use planning. Eng. Geol., 102, 85–98.

Furseth A. (1985). Dommedagsfjellet - Tafjord 1934. Gyldendal Norsk Ferlag A/S.

Furseth A. (2006). Skredulykker i Norge. Tun Forlag, 207 s.

Gruber S., Haeberli W. (2007). Permafrost in steep bedrock slopes and its temperature- related destabilization following climate change. Journal of Geophysical Research, 112: F02S18.

Harris, C. et al. (2009). Permafrost and climate in Europe: Monitoring and modelling thermal, geomorphological and geotechnical responses. Earth Science Reviews, 92: 117- 171.

Henderson, I.H.C., Saintot, A. (2007). Fjellskredundersøkelser i Møre og Romsdal. NGU-rapport 2007.043, Norges Geologiske undersøkelse, Trondheim, Norge, s. 68.

Høst J. (2006). Store fjellskred i Norge. Utredning for Landbruks- og matdepartementet på vegne av 6 departementer. NGU-rapport, Norges Geologiske undersøkelseTrondheim, Norge, s. 87.

Jaedicke C., Lied K., Kronholm K. (2009). Integrated database for rapid mass movements in Norway. Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 9, 469–479.

Karam K.S. (2005). Landslide hazards assessment and uncertainties. Thesis (Ph. D.). Massachusetts Institute of Technology, Dept. of Civil and Environmental Engineering, 2005.

Keylock C., Domaas U. (1999). Evaluation of topographic models of rockfall travel distance for use in hazard applications. Artic, Antartic and Alpine Research, vol. 31, No. 3, 312-320

Kronholm, K. og Stalsberg, K., (2009). Klimaendringer gir endringer i skredhyppigheten. KLIMA 2009, 3, 34-36. Lied K., Bakkehøi S. (1980): Empirical calculation of snow avalanche run-out distance based on topographical parameters. Journal of Glaciology, 26, 165-177.

Longva O., Blikra L.H., Delhs J.F. (2009). Rock avalanches - distribution and frequencies in the inner part of Storfjorden, Møre og Romsdal County, Norway. NGU-rapport 2009,002, Norges Geologiske undersøkelse, Trondheim, Norge, s. 32.

NGI (1994). Geometrical methods of calculating rockfall range. NGI-rapport 585910-1

Peereboom I.O. (2010). Innledende konsekvensvurdering for steinsprang, snøskred og kvikkleireskred. NVE dokument.

Romstad B., Harbitz C.B., Domaas U. (2009). A GIS method for assessment of rock slide tsunamis hazard in all Norwegian lakes and reservoirs. Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 9, 353-364.

Soeters R, van Westen CJ (1996) Slope instability recognition, analysis, and zonation. In: Turner A, Schuster R. (eds) Landslides: investigation and mitigation, kapittel 8. Transportforskning, Forskningsrådet. Spesialrapport 247, s. 129–177

Sletten K., Blikra L.H., Dahlgren S., Sandersen F. (2004). Skredfarekartlegging I Vestfjorddalen. Norges geologiske undersøkelse. NGU-rapport 2004,023, 68 s.

Trauth,M.H., Alonso, R.A., Haselton, K.R., Hermanns, R.L., Strecker,M.R., (2000). Climate change and mass movements in the NW Argentine Andes. Earth and Planetary Science Letters 179, 243–256.

Turner K., Mc Guffey V., (1996). Organization of investigation process. In: Turner A, Schuster R. (eds) Landslides: Investigation and Mitigation. Transportforskning, Forskningsrådet; 247. s. 121-128

Van Westen C. (2004). Geo-Information tools for landslide risk assessment: overview of recent development. In Landslides: Evaluation and Stabilization, Lacerda, Ehrlich, Fontoura & Sayão (eds), s. 39–56

8 Faguttrykk norsk-engelsk

Norsk Engelsk

Aktsomhet Susceptibility

Aktsomhetskart Susceptibility map

Arealbrukskart Land use map

Arealdekke kart Land cover map

Arealplanlegging Land planning; Land use planning

Arr Scar

Avisning (etter en istid) Deglaciation

Avrenning Runoff

Avsetning Deposits

Basal glidningsoverflate Basal sliding surface

Basal ustabilitetsgrense Basal instability limit

Basalsmelting Basal melting

Beredskap Preparedness; Emergency

Bergartsfragment Rock fragment

Berggrunn, fast fjell Bedrock

Bistand i beredskapssituasjoner Assistance during emergency situations

Bistand ved arealplanlegging Assistance in land planning

Blokkmark Bouldery surface

Blotning; Blottlagt fjell Rock outcrop

Bruddflate Shear surface

Bruddmekanisme Mechanism of failure

Dam forårsaket av skred Landslide dam

Dammer Pounds

Deformasjon inntruffet etter kollaps Post‐failure deformation

Deformasjon inntruffet før kollaps Pre‐failure deformation

Detaljerte undersøkelser Detailed surveys

Digital høydemodell Digital elevation modell (DEM)

Fallende Falling

Fare Danger, Hazard

Faregrad; faresonenivå Degree of hazard

Farekart; Faresonekart Hazard map

Farekartlegging Hazard mapping

Faresone Hazard zone

Fast fjell Bedrock

Fjell skrent Rock cliff

Fjellside (vertikal) Rock face

Fjellskred Rock avalanche; rock avalanches

Fjellskråning‐ , fjellsidedeformasjon Rock slope deformation

Fjellskråning‐ , fjellsidekollaps Rock slope failures

Fjellskråning, fjellside (avhengig av størrelse – Rock slope skjønnsvurdering)

Flodbølge Tsunamis

Flomlignende Flow‐like

Flomskred Debris flow, Debris flood

Forebygging Prevention

Formidling; Spredning av (f. eks. informasjon) Dissemination, Presentation

Forvaltning Management

Forvitringsprosess Weathering

Frekvens Frequency

Front lober, fronttunger Frontal lobes

Gliding Sliding

Grabenstrukturer Graben structures

Grunnleggende kartlegging Basic mapping

Haug Hummocky

Haug, demning Mounds

Hendelser Events

Ikke‐kanalisert jordskred Debris slide; Debris avalanche; shallow landslide

Infrastruktur Infrastructure

Intensitet ‐ frekvens Intensity‐frequency

Jordskred Debris slide; Debris avalanche; shallow landslide

Kanalisert jordskred Debris flow

Kartleggingsmetodikk Mapping methodology

Kartleggingsnivå Level of mapping

Kildeområder Source area

Kjegleform Cone –shape morphology

Knekkpunkt Knikkpoint

Konisk morfologi Cone –shape morphology

Konsekvenser Consequences

Kornbåren matriks Clast supported matrix

Kosmogene dateringsmetoder Cosmogenic dating methods

Krisehåndtering Emergency response

Kryp Creep

Kunnskap Knowledge

Kvikkleireskred Quick clays slides

Lagdeling Bedding

Lang, bratt skrent, klippe eller skråning (som Escarpments separerer to relativt flate områder med ulik høyde)

Løsmasser av stein Rock debris

Løsmasseskred Landslides in loose soils

Løsmasseskred (Vannrelaterte skred) Flow‐like slides

Løsmateriale Colluvium

(Usortert jord‐ og steinmateriale som samler seg ved foten av skrenter eller skråninger. Massebevegelsen er forårsaket av gravitasjon eller regnvann (sheet erosion))

Løsmateriale Debris

Løsneområde Source area; Detachment; detachment zone

Mellomliggende basseng/dam Intervening basins/pounds

Melmateriale Gouge material

Miljøskader Damages to the environment

Motskrenter (skrent med fall oppover Counterscarps fjellsiden)

Naturfarer Natural hazards

Naturhendelser Natural events

Naturtrusler Natural threats

Oppdemming Landslide dam

Oppsplitting (splitte eller bryte opp i mindre Disintegrate fragmenter)

Oppsprukket berg Fractured bedrock

Oppsprukket berggrunn Jointed bedrock; Fractured bedrock

Overhengende klipper; overhengende Overhanging cliffs skrenter

Overvåking Monitoring

Patina Patina

Planlegging Planning

Plutselig flom Outburst floods

Hendelseskart Inventory maps

Rekkevidde Reach distance; runout distance; runout

Retningslinjer Guidelines

Risiko‐ og sårbarhetsanalyse (ROS) Risk and vulnerability analysis

Risikokart Risk map

Risikokartlegging Risk mapping

Risikoklassifisering Classification of risk

Risikoutsatte elementer Elements at risk

Romlig fordeling Spatial distribution

Samfunn Society

Sannsynlighet Probability

Sekninger; innsynkninger Depressions

Setning, innsynkning Settlements

Sidelevée Lateral levée

Sikring Mitigation

Sikringstiltak Mitigation measures

Skade Damage

Skifrighet Schistosity

Skred Landslide; Landslides

Skred i fjellskråninger; skred i fjellsider Landslides in rock slopes

Skred i fast fjell Landslides in rocks

Skredavsetninger Landslide deposit

Skredbane Travel path

Skreddatabase Landslide database

Skredfare Landslide hazard

Skredfarlige områder Landslide‐prone areas

Skredforebygging Landslide prevention

Skredfrekvens Landslide frequency

Skredhendelser Landslide events

Skredhendelseskart Landslide inventory map

Skredidentifisering Landslide identification

Skredfareidentifisering Landslide hazard identification; Landslide hazard characterization

Skredkartlegging Landslide mapping

Skredprosessene Landslide processes

Skredtyper Landslide types

Skredulykker Landslide accidents

Skredvifte Colluvial fan

(Vifteformet av usortert jord – og steinmateriale ved foten av klipper eller skråninger.)

Skrent, ‐klippeområde Scarp area

Skrenter Cliffs

Skråning, side (fjell‐ eller dalside) Slope

Skrånings‐ , fjellsidedeformasjon Slope deformation

Skuring Scouring

Snøskred Snow avalanche

Spor Evidence; Landslide feature

Sprekk Fracture

Sprekker, riss Joint

Steinskred (mange blokker) Rock fall

Steinsprang (bare få blokker) Rock fall

Strømmende Flowing

Synking Sinking

Terrestrisk laserovervåkning Terrestrial laser scanning

Tidsfordeling Temporal distribution

Tidsfrekvens Temporal frequency

Transportområde Transportation area

Tverrgående rygger Transverse ridges

Ulykker Accidents, disasters

Uløsende faktor Triggering factors

Undersøkelse med fjernsensorer Remote sensing survey

Ur Talus; talus slopes

Ur (Løsmasser: jord, grus) Scree

Ustabile fjellparti Rockslide

Ustabile fjellparti; ustabile fjellskråninger Unstable rock slopes

Utløp Run‐out

Utløpsområde; utløpsone Run‐out area; run‐out zone

Utløpsrekkevidde; utløpsdistanse; Run‐out distance utløpsavstand

Utløsningsområde; Landslide starting area; Detachment; detachment zone

Utløsende årsaker; utløsende faktorer Triggering factors

Utløsningsårsaker; Avgjørende eller Conditioning factor; conditioning causes bestemmende faktor

Utvidelsessone Propagation zone

Vannrik, vannholdig Water‐rich

Varsling Warning

Veileder Guides

Velte; utvelting Toppling

Verdier Values

Vertikal forflytning Vertical displacement

Åpne strekksprekker Open tension cracks

Vedlegg A

Liste over kommuner med identifiserte områder utsatt for steinsprang, steinskred og fjellskred

Tabellen i dette vedlegget viser resultatene fra spørreundersøkelsen som NVE sendte ut til kommuner og fylker i 2010. Resultatene er sortert etter fylke, med to kolonner som viser kommuner der steinsprang og fjellskred er rapportert.

Fylke Kommuner som har rapportert Kommuner som har Kommentarer steinsprangproblemer rapportert fjellskredproblemer Finnmark Vadsø (ikke spesifisert); Alta (ikke spesifisert); Fylkesmannen i Hammerfest (ikke spesifisert); Loppa (ruter angitt); Finnmark (FMF) har Kautokeino (ruter angitt); Alta Hasvik (ruter angitt); ikke rapportert (ruter angitt); Loppa (ruter angitt); Lebesby (ruter angitt); interessant Hasvik (ruter angitt); Måsøy (ruter Gamvik (ruter angitt) informasjon for denne angitt); Porsanger (ikke spesifisert); gruppen Karasjok (ikke spesifisert); Lebesby (ruter angitt); Gamvik (ruter Ingen svar: Nesseby; angitt); Berlevåg (ikke spesifisert); Nordkapp; Kvalsund Tana (ikke spesifisert); Båtsfjord (ikke spesifisert); Sør‐Varanger (ikke spesifisert) Troms Harstad (ruter angitt); Tromsø (ikke Tromsø (Storsteinen i Fylkesmannen i Troms spesifisert); Dyrøy (ruter angitt); Tromsdalen; (FMT) Kvæfjord (ruter angitt); Skånland Brosmebakktua i Ullsfjord; rapporterte i tillegg at (ruter angitt); Ibestand (ruter Ragnhildurtind? i Ullsfjord; Sørreisa, Bardu Målselv angitt); Gratangen (ruter angitt); Nordnesfjellet i Storfjord); og Storfjord har Lavangen (ruter angitt); Kvæfjord (Skjelltindan, problemer med Kvænangen (ruter angitt); Reinfjell øst og steinsprang og Nordreisa (ruter angitt); Skjervøy Hemmestad fjellet); Storfjord med (ruter angitt); Karlsøy (ruter angitt); Skånland fjellskred Lyngen (ikke spesifisert); Kåfjord (Grovfjordområdet, også (steder angitt); Balsfjord (ruter spesielt mellom Grovfjord Ingen svar: Berg; angitt); Torsken (ruter angitt); og Stræte); Nordreisa Målselv; Lenvik; Tranøy (ruter angitt); Storfjord (ruter angitt); Lyngen (ikke Bjarkøy; Bardu (ikke spesifisert, basert på svar fra spesifisert); Balsfjord Storfjord FMT); Målselv (ikke spesifisert, (ruter angitt); Ibestand basert på svar fra FMT); Bardu (ikke (kanskje); Sørreisa spesifisert, basert på svar fra FMT); (Gompedalen); Kåfjord Sørreisa (ikke spesifisert, basert på (Nordnesfjellet); Storfjord svar fra FMT) (basert på svar fra FMT)

Nordland Bodø (ruter angitt); Narvik (ruter Narvik (Tøttatoppen?); Fylkesmannen i angitt); Vevelstad (ruter angitt, Vefsn (Øyfjellet Mosjøen); Nordland (FMN) men ikke tydelig); Vefsn (ikke Lurøy (Lovund); Rødøy rapporterte i tillegg at tydelig spesifisert); Hattfjelldal (ruter angitt, Sørvestre kommunene Steigen, (ikke spesifisert); Dønna (ikke side av Rautinden på øya Meløy; Beiarn og spesifisert); Rana (steder angitt); Rødøy; Breivika i Narvik bør undersøkes Lurøy (ruter angitt); Træna (ikke Tjongsfjorden); Saltdal for fjellskred. spesifisert); Rødøy (ruter angitt); (Kvænfloget, mellom Meløy (ruter angitt); Gildeskål Saltdal og Fauske, Ingen svar: Bindal, (ruter angitt); Saltdal (ikke sprekker observert); Sømna, Vega, Herøy; spesifisert) ; Fauske (ikke Fauske (Kvenflåget, Brønnøy; Alstahaug; spesifisert); Sørfold (ruter angitt); samme sted som Saltdal!); Nesna; Hemnes, Røst; Steigen (ruter angitt); Hamarøy Sørfold (Straumen, Øksnes (ruter angitt); Tysfjord (ikke Straumklumpen); Tysfjord spesifisert); Lødingen (steder (ikke spesifisert, men bør angitt); Værøy (ruter angitt); undersøkes); Værøy (ruter Flakstad (ikke spesifisert) angitt, hele Værøy?); Vestvågøy (ruter angitt); Vågan Flakstad (ikke spesifisert); (ikke spesifisert); Hadsel (ikke Vestvågøy (ruter angitt); spesifisert); Bø (ruter angitt); Moskenes (ruter angitt, Sortland (ruter angitt); Andøy (ikke men ikke tydelig); Evenes spesifisert); Moskenes (ruter (Stortinden); Steigen angitt); Hemnes (Svalengvegen (basert på svar fra FMN); Bjerkadalen/Ura) Bindal (ikke Beiarn (basert på svar fra spesifisert); Evenes (ruter angitt); FMN); Meløy (basert på Tjeldsund (ruter angitt) svar fra FMN); Brønnøy (Frulia, Okneset, Velfjord, basert på DSB, 2006) Nord‐ Frosta (ikke spesifisert); Leksvik Snåsa (Vegset og Langnes Fylkesmannen i Nord‐ Trøndelag (ikke spesifisert); Levanger (ruter lang E6?); Leka Trøndelag (FMNT) har angitt); Inderøy (ikke spesifisert); (Lekafjellet?) ikke rapportert Snåsa (ikke spesifisert, ikke Namsos (Vanna nubben?) interessant tydelig); Røyrvik (ruter angitt); informasjon for denne Namsskogan (ruter angitt); Grong gruppen (ruter angitt); Frosnes (ruter angitt); Flatanger (ikke spesifisert); Ingen svar: Vikna; Leka (ruter angitt); Namsos (ruter Verran; Mosvik; angitt); Meråker (ikke spesifisert); Verdal; Stjørdal Lierne (ruter angitt); Nærøy (ikke spesifisert) Sør‐Trøndelag Trondheim (fra Ilsvika til Flakk); Snillfjord (ikke spesifisert); Fylkesmannen I Sør‐ Hemne (ruter angitt); Snillfjord Agdenes (ikke spesifisert, Trøndelag (FMST) (ikke spesifisert); Agdenes (ikke men bør kartlegges); rapporterer at spesifisert); Rissa (ikke spesifisert); Malvik (Hommelvik) steinsprang også Bjugn (ruter angitt); Osen (ruter forekommer i Skaun, angitt); Oppdal (ruter angitt); Holtålen, Roan Meldal (ikke spesifisert); Orkdal (ikke spesifisert); Malvik (ruter Ingen svar: Roan, angitt; Hommelvik); Skaun (ikke Åfjord; Hitra; Ørland; spesifisert, basert på svar fra Skaun; Rennebu; FMST); Holtålen (ikke spesifisert, Midtre Gauldal; basert på svar fra FMST); Roan Holtålen; Tydal (ikke spesifisert, basert på svar fra FMST)

Møre og Molde (ikke spesifisert, basert på Molde (overføringsfare, Fylkesmannen i Møre Romsdal svar fra FMMR); Ålesund (ruter flodbølger); Ålesund og Romsdal (FMMR) angitt); Kristiansund (kartblad (overføringsfare, sendte en tabell med 24089, FM); Vanylven (ruter flodbølger); Kristiansund ytterligere angitt); Sande (ruter angitt); Herøy (ikke spesifisert); Vanylven kommentarer til svaret (ikke spesifisert); Ulstein (ruter og (Storhornet); Sande (ikke fra kommunene (blant steder angitt); Hareid (ruter angitt spesifisert); Hareid annet de som ennå av FM); Volda (ruter angitt av FM); (flodbølger); Volda ikke har svart). Ørsta (ikke spesifisert); Ørskog (Dalsfjorden); Ørsta (flere (ikke spesifisert); Norddal (ikke steder i følge FM; Ingen svar: Volda, spesifisert); Stranda (ruter angitt); flodbølger); Ørskog Hareid, Haram, Stordal (ikke spesifisert); Sykkylven (flodbølger); Norddal (ikke Gjemnes, Kristiansund (ruter angitt); Skodje (ruter angitt); spesifisert + flodbølger); Sula (ruter og steder angitt); Giske Stranda (ruter angitt + (steder angitt); Haram (ikke flodbølger); Stordal (ikke spesifisert, FM); Vestnes spesifisert + flodbølger); (Kyrkjelsylte, Moen); Rauma (ruter Sykkylven (ruter angitt + og steder angitt); Nesset (ruter og flodbølger); Skodje steder angitt); Midsund (ruter og (flodbølger); Sula steder angitt); Sandøy (ruter (flodbølger); Haram angitt); Aukra (ruter angitt); Fræna (flodbølger); Vestnes (ruter angitt); Eide (ruter angitt); (Tomrefjord? flodbølger); Tingvoll (ruter angitt); Sunndal Rauma (ruter og steder (steder angitt); Surnadal (ruter angitt + flodbølger); angitt); Halsa (ikke spesifisert); Nesset (ruter og steder Aure (ruter angitt) angitt + Langfjorden flodbølger); Midsund (ruter og steder angitt + flodbølger); Aukra (flodbølger); Fræna (ruter angitt Malmefjorden + flodbølger); Eide (ruter angitt); Tingvoll (ruter angitt); Surnadal (ikke spesifisert); Halsa (Møkkelfjellet); Aure (ikke angitt, men bør identifiseres)

Sogn og Flora (ikke spesifisert); Gulen (ruter Solund (Hardbakke og Fylkesmannen i Sogn Fjordane angitt); Solund (ruter angitt); Råke til Strand); Høyanger og Fjordane (FMSF) Høyanger (ruter og steder angitt); (Gråberget; Stopelen); Vik mener at fjellskred er Askvoll (ruter angitt); Førde (ruter (ruter angitt); Balestrand den viktigste og steder angitt); Vik (ruter angitt); (Lånefjorden); Aurland skredtypen i fylket. Aurland (ruter angitt); Lærdal (ikke (ruter angitt); Lærdal (ikke spesifisert); spesifisert); Årdal (ruter De mener også at flere Årdal (ruter angitt); Leikanger angitt + Dalsurdi; kommuner ikke er (ruter angitt); Ramneberg; Bøttejuvet; kjent med resultatene Sogndal (ruter angitt); Luster (ikke Midnes/Eldegard; av undersøkelsen som spesifisert); Stedjeberget; Lysa aust; NGU utfører i området Jølster (ruter og steder angitt); Kleppurdi; (fjellskredprosjekt i Stryn (ruter angitt); Gloppen Drognekleivholten); Luster Sogn og Fjordane). (Sandane/Engesetåsen + andre (fjellområde mellom bygda ruter angitt); Bremanger (ikke Luster og Skjolden; Tussen De anbefaler at NVE spesifisert); Eid (ruter og steder i Fortun); Gaular (ruter presenterer angitt); Selje (ruter angitt); angitt, men ikke tydelig); resultatene fra og Vågsøy (Tennebø; andre? Ikke Jølster (fjellet Orkja, på fremdriften i dette tydelig spesifisert); Hornindal (ruter sørsida av vatnet; prosjektet for angitt); Balestrand (ruter angitt); Jølstravatnet; kommunene og følger Fjaler (ruter angitt); Gaular (ruter Svenskedalan, austsida av opp kommentarene fra angitt); Naustdal (ruter og steder Breimsvatnet); Førde Vik kommune. angitt) (Høgsetholten Holsen 28430, Lausehammaren Hafstadlia 28429, Hornnes 28429, Klopstad 28173); Naustdal (Gjøringbøfjellet under overvåking); Bremanger (ikke spesifisert); Selje (Flistrahornet nord i 26891); Eid (Ossætra‐ Middagsholten?); Mel (Skårhaug‐Prestemarka‐ Myklebuståsen); Gloppen (27406 Fjellparti ovenfor Osmundnes. 27665 Fjellparti på Vora ovenfor Bergheimsvatnet. 27406 Fjellparti i Ommedal v/nautskora; Vora); Stryn (Hjellehyrna, kartblad 27412; Oppigardshyrna på Flo, kartblad 27156); Hyllestad (Lifjellet, katlenova, Lihesten i Åfjorden); Vågsøy (ett område, men i Bremanger kommune)

Hordaland Bergen (flere steder); Etne (ruter Etne (Båten i Stordalen); Fylkesmannen i angitt); Sveio (ruter angitt); Bømlo Bømlo (ikke spesifisert); Hordaland (FMH) (ikke spesifisert); Stord (noen Kvinnherad (ruter angitt); mener at det er ruter); Fitjar (Bustadhus); Tysnes Ullensvang (ruter angitt); nødvendig med (ikke spesifisert); Kvinnherad (flere Eidfjord (ruter angitt); farekartlegging i steder); Odda (noen ruter angitt); Granvin (ruter angitt); områdene Hardanger Ullensvang (ruter angitt); Eidfjord Kvam (Fyksebygda, og Sunnhordland. I (ruter angitt); Granvin (ruter rapporterte sprekker; tillegg bør kommuner angitt); Voss (ikke spesifisert); Mundheim i Kvinnherad); som Jondal og Ulvik Kvam (flere steder); Fusa (ruter Fusa (Gjønavatnet mot (som ennå ikke har angitt); Samnanger (ruter angitt); Kikedalen i Hålandsdalen svart) inkluderes i Os (ruter angitt); Sund (ruter og på Helland); Modalen kartleggingsplanen. angitt); Fjell (ruter angitt); Askøy (ikke spesifisert); Lindås (ikke spesifisert); Vaksdal (flere (ikke spesifisert) Ingen svar: Jondal; steder); Modalen (ruter angitt); Fedje; Øygarden; Ulvik Osterøy (flere steder); Radøy (noen ruter); Lindås (ruter angitt); Austrheim (noen steder angitt); Masfjorden (ruter angitt); Austevoll (Huftarøy) Rogaland Eigersund (ruter angitt); Stavanger Bjerkreim (sørsiden av Fylkesmannen i (ikke spesifisert); Sokndal (ruter Ørsdalsvatnet med Rogaland (FMR) angitt); Lund (ruter angitt); muligheter for flodbølger); informerer at Bjerkreim (Vikeså; Bjerkreim Strand (ikke spesifisert); fylkesgeologen har sentrum; Stavtjørn); Hå (ruter Suldal (Over Hellendal i imidlertid gjort en grov angitt); Sandnes (ikke spesifisert); Vindafjorden; vurdering av ustabile Gjesdal (ruter angitt); Strand (ikke Suldalsvatnet fjellpartier. De gir spesifisert); Hjelmeland (ikke v/Falkalitunnellen); ekstra informasjonen spesifisert); Finnøy (ikke Forsand (Øvre Espedal; om ustabile fjellparti i spesifisert); Suldal (ikke spesifisert); Flørli/Kallali i Lysefjorden; Forsand, Suldal og Sauda (ruter angitt); Vindafjord Lysedalen v/turstien til Gjesdal kommunene (ruter angitt); Haugesund (ikke Ådneram); Gjesdal og informerer om flere spesifisert); Karmøy (ikke (Frafjord; Frafjord bekymringsmeldinger spesifisert; Tysvær (ruter angitt); v/Molaugvatnet); Tysvær fra Ørsdalsvatnet i Bokn (ruter angitt) (Ringja i Vindafjorden) Bjerkreim kommune. De anbefaler å vurdere fjellskredfare i Tysvær, Vindafjord, Suldal, Forsand, Gjesdal og Bjerkreim

Ingen svar: Time; Forsand, Rennesøy; Utsira

Vest‐Agder Kristiansand (ruter angitt); Mandal Kvinesdal (Fedafjorden, Fylkesmannen i Vest‐ (ikke spesifisert, basert på svar fra Speilen gamle E 39); Agder (FMVA) mener FMVA); Lindesnes (Audnedalen, at steinsprang er vanlig Lindesneshalvøya, E39, Sør i hele fylket og Audnedal); Vennesla (ruter angitt); rapporterte at det Farsund (ikke spesifisert); finnes ett område i Flekkefjord (ikke spesifisert); Kvinesdal som bør Kvinesdal (Fedafjorden); Sirdal undersøkes for (ruter angitt); Marnardal (langs fjellskred R455 + andre ruter angitt); Lyngdal (ruter angitt); Audnedal (flere steder); Songdalen (ruter angitt); Søgne (bak Lundeveien); Åseral (ikke spesifisert) Aust‐Agder Risør (Urheia, Rød/Moen, Risør (Urheia); Arendal Aust‐Agder Søndeled); Grimstad (langs vei); (ikke spesifisert); Åmli Fylkeskommune og Arendal (ruter angitt); Froland (ruter angitt); Bygland Fylkesmannen (FMAA) (Risdal, Uldal); Åmli (ruter angitt); (ikke spesifisert) rapporterte ikke andre Evje og Hornnes (ikke spesifisert); områder ennl de som Bygland (ruter angitt); Valle (flere ble beskrevet av steder); Bykle (flere steder) kommunene.

Ingen svar: Lillesand; Birkenes; Tvedestrand; Vegårshei; Iveland (ufullstendig) Telemark Porsgrunn (ikke spesifisert); Skien Porsgrunn (Frierflauene Fylkesmannen i (ikke spesifisert); Notodden (RV 37, ved prekestolen, Telemark (FMT) Tinnsjøvegen); Siljan (ruter angitt); Langesundsfjorden/Frierfj rapporterer at Kragerø (Malmhella + andre ruter); orden); Tinn (ruter angitt steinsprang er vanlig i Drangedal (ikke spesifisert); Nome 33306; Svaddenipun mot den nordlige delen av (Flåbygd N); Tinn (ruter angitt); Rjukan sentrum; Tinnsjø 1, fylket. I tillegg Hjartdal (ikke spesifisert); Seljord Bjønnebekken med risiko rapporterer FM at (ruter angitt, Spådomsnuten i for flodbølger for Mæl, Bamble har problemer Flatdal); Nissedal (ikke spesifisert); Atrå, Austbygde, Tinnoset med steinsprang. Fyresdal (langs 355 over Våmur); Notodden, Skien, Fylkesgeologen bidro Tokke (ikke spesifisert); Vinje (ikke Porsgrunn; med mer detaljert spesifisert); Bamble (basert på svar Vestfjorddalen‐Tinnsjø); informasjon om fra FM) Hjartdal (ikke spesifisert); fjellskred fra Tinn, Seljord (ruter angitt, Seljord og Kviteseid. Spådomsnuten i Flatdal; Skorve øst med risiko for Ingen svar: Bamble; flodbølger); Kviteseid Kviteseid (Bandak 1, St. Olavs skip med risiko for flodbølger for Dalen og Lårdal i Tokke kommune og dam i Bandak); Tokke (Bandak vest, med risiko for flodbølger); Vinje (Totak nord med risiko for flodbølger); Vinje/Tinn (Møsvatn, Juvikfjorden, med risiko for flodbølger)

Vestfold Nøtterøy (ruter angitt); Sande (sør Holmestrand (ikke Fylkesmannen i og vest for Borgaren); Larvik (ruter spesifisert) Vestfold har ikke angitt); Sandefjord (ruter angitt); rapportert interessant Holmestrand (ruter angitt) informasjon for denne gruppen.

Ingen svar: Svelvik Buskerud Drammen (ikke spesifisert); Nedre Flå (ikke angitt); Hemsedal Fylkesmannen i Eiker (Solbergfjell); Hol (ikke (Grøto); Nore og Uvdal Buskerud (FMB) spesifisert); Lier (ikke spesifisert); (Uvdal) rapporterte at Røyken (ruter angitt); Hurum (ikke kommunene i spesifisert); Ål (Sundreberget); Hallingdal og Numedal Hemsedal (ikke spesifisert); Gol i større grad er berørt (flere steder, angitt med av steinsprang. koordinater); Nes (ikke spesifisert), Fylkesgeologen bidro Flå (ruter angitt); Hole (langs E16); med mer detaljert Ringerike (ikke spesifisert); informasjon om Krødsherad (ikke spesifisert); fjellskred fra Hemsedal Modum (Skredderrudåsen og og Nore og Uvdal. Overn‐Skreia; knatten på Venstre Snarum; andre områder ”langs Damtjernveien…Finnemarka”; Rv Ingen svar: Flesberg; 284; langs Malmveien, Kongsberg Melumveien/Jøssjøveien, Heggesjøveien); Rollag (vest for Rollag sentrum); Nore og Uvdal (Rødberg sentrum, kommunesentrum); Nedre Eiker (ruter angitt) Oppland Lillehammer (Balberglia; Skjåk (sprekker i Fylkesmannen i Hoknakappen, Hunderfossen); Ramstadberget, men Oppland (FMO) Gjøvik (ruter angitt); Dovre (ikke usikker på om volumet er foreslår at området spesifisert); Skjåk (Bismo); Lom mer enn 100 000 m3); Lom Valdres og Nord‐ (Lyngved‐kart; øst for Grjotheim; (Vangen/Urdi ved Flå); Gudbrandsdal‐ Fossbergom sentrum, langs Rv 15; Nord‐Fron (ett område, regionen skal Andeberg, Øygarden hoft, men ikke spesifisert); Sel undersøkes først Røysheim, Leirmo, Galdesand); (Steinkyrkja, men ikke (særlig Vang og Lom) Nord‐Fron (Toksefeltet/Øvre tydelig for kommunen om Vinstra, Bøygen, Forbrig/Frostad, det er i kategorien Gardvegen mot Kvam sentrum, fjellskred); Sør‐Aurdal Bergumfeltet, Vinstradalen); Sel (Aurdalsdammen med (ruter angitt); Sør‐Fron (Harpefoss, risiko for flodbølger); Vang Moarusta); Ringebu (ruter angitt); (Finseth) Gausdal (ruter angitt); Lunner (ruter angitt); Nordre Land (ruter angitt); Nord‐Aurdal (noen ruter angitt); Vestre Slidre (ruter angitt); Øystre Slidre (ruter angitt); Vang (Kamskleiva, Øye, Kviteuri, andre ruter); Jevnaker (ikke spesifisert); Gran (ikke spesifisert); Etnedal (Espeset, Rust); Østre Toten (Skreifjella)

Hedmark Ringsaker (ruter angitt); Stange Fylkesmannen i (Espa/Strandlykkja?); Trysil Hedmark (FMH) (Knutsfjellet); Åmot (ruter angitt); rapporterte at Rendalen (ikke spesifisert); Folldal steinsprangproblemer (ruter angitt); Os (ikke spesifisert); særlig berører Engerdal (ikke spesifisert, basert på Engerdal og Trysil svar fra FMH); Kongsvinger (ikke spesifisert) Ingen svar: Tynset; Engerdal Oslo og Oslo (ruter angitt); Eidsvoll Enebakk (ruter 33831 kan Fylkesmannen i Oslo Akershus (Feiring); Nes (ikke i bebodde forårsake flodbølger, i og Akershus har ikke områder); Skedsmo (ruter angitt); området Bindingsvann og rapportert andre Lørenskog (ikke spesifisert); Langen) områder ennl de som Enebakk (ruter angitt); Sørum (ikke kommunene har spesifisert); Gjerdrum (ikke angitt. spesifisert); Nesodden (Alværn, Flaskebekk, Sjøstrand, Ingen svar: Frogn, Kravingstrand) Ullensaker, Nittedal, Asker. Finner ikke: Bærum Østfold Fredrikstad (Vikane ved Sarpsborg (ikke spesifisert) Fylkesmannen og Hankøsundet, Kjølbergskogen); Østfold (FMØ) Sarpsborg (Greåker, Ullerøy, Olsen Fylkeskommune har venstre, Langstranda, Trøsken, ikke rapportert andre Sildevika, Myrholtveien); Hobøl områder ennl de som (ikke spesifisert); Halden (ruter kommunene har angitt); Marker (ruter angitt, og angitt. langs E18) Ingen svar: Hvaler, Rygge, Råde, Spydeberg.

Vedlegg B Steinsprang ‐ prioritetsliste Dette vedlegget viser 1123 potensielle steinsprangutsatte soner som er analysert i denne studien. Lokalitet er gitt med navn på kommune og fylke i tillegg til et stedsnavn for middels til høyt til høyt prioriterte områder og med koordinater for midtpunkt av sonene for områder med lav til middels prioritet. Forklaring: "steinsprang aktivitetskolumner" x=ja, o=nei, i.a=ikke analisert; "spørreundersøkelse" og kolumn "Steinsprang problem" x = ja; o = nei; i.s. = ikke svar

Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Sunndal Møre og Romsdal Sunndalsøra ‐ Bjørkan x x x o 4 4938 4 8 1. x 1. 892 Årdal Sogn og Fjordane Årdalstangen x x x o 4 1805 4 8 1. x 1. 35 Årdal Sogn og Fjordane Øvre Årdal x x x o 4 2007 4 8 1. x 2. 31 Aurland Sogn og Fjordane Aurlandsvangen ‐ Låvi x x x o 4 999 3 7 1. x 1. 236 Aurland Sogn og Fjordane Flåm x x x o 4 506 3 7 1. x 1. 245 Gjesdal Rogaland Oltedal x x x o 4 225 3 7 1. x 1. 501 Høyanger Sogn og Fjordane Høyanger ‐ Dale x x x x 3 1666 4 7 1. x 2. 175 Årdal Sogn og Fjordane Tronteigen x x x o 4 869 3 7 1. x 2. 30 Tinn Telemark Rjukan ‐ Dal x x x x 3 5205 4 7 1. x 3. 1093 Odda Hordaland Odda x x x x 3 1908 4 7 1. x ‐ 511 Odda Hordaland Eitrheim ‐ Tokheim x x x x 3 1245 4 7 1. x ‐ 509 Stranda Møre og Romsdal Geiranger x x o o 3 1207 4 7 1. x ‐ 696 Odda Hordaland Tyssedal x x x o 4 763 3 7 1. x ‐ 513 Luster Sogn og Fjordane Gaupne x x x o 4 716 3 7 1. x ‐ 425 Norddal Møre og Romsdal Norddal x x x o 4 472 3 7 1. x ‐ 678 Norddal Møre og Romsdal Tafjord x x x o 4 333 3 7 1. x ‐ 680 Tokke Telemark Dalen x x x o 4 289 3 7 1. x ‐ 1080 Ørsta Møre og Romsdal Øye ‐ Norang x x x o 4 252 3 7 1. x ‐ 648 Aurland Sogn og Fjordane Vassbygdi x x x o 4 162 3 7 1. x ‐ 243 Høyanger Sogn og Fjordane Osland x x x o 4 156 3 7 1. x ‐ 190 Fauske Nordland Sulitjelma x x x o 4 150 3 7 1. x ‐ 798 Bergen ‐ Kronstad ‐ Minde Bergen Hordaland x x o x 2 5998 4 6 2. x 1. 317 ‐ Nattland Loppa Finnmark Øksfjord ‐ Vassdalen x x x x 3 899 3 6 2. x 1. 586 Sunndal Møre og Romsdal Grøa x x x x 3 466 3 6 2. x 1. 893 Aurlandsvangen ‐ Aurland Sogn og Fjordane x x x x 3 456 3 6 2. x 1. 235 Høydalen Sel Oppland Otta x x x x 3 404 3 6 2. x 1. 731 Aurland Sogn og Fjordane Gudvangen x x o o 3 378 3 6 2. x 1. 238 Sunndal Møre og Romsdal Løyljahagan x x x x 3 347 3 6 2. x 1. 887 Modalen Hordaland Mo x x o o 3 313 3 6 2. x 1. 1063 Aurland Sogn og Fjordane Flåm ‐ Håreina x x x x 3 300 3 6 2. x 1. 246 Sogndal Sogn og Fjordane Fardal ‐ Ylvisåker x x o o 3 269 3 6 2. x 1. 272 Blurnes ‐ Eidfjord ‐ Eidfjord Hordaland x x o o 3 206 3 6 2. x 1. 490 Djupedal Lavangen Troms Spansdalen x o x o 3 191 3 6 2. x 1. 789

Side 1 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Sande Møre og Romsdal Røyset ‐ Saure x x o o 3 173 3 6 2. x 1. 616 Selje Sogn og Fjordane Selje ‐ Stranda x x o o 3 141 3 6 2. x 1. 130 Selje Sogn og Fjordane Rundereim x x o o 3 110 3 6 2. x 1. 132 Gitt høy vekt på grunn av Farsund Vest‐Agder Sande x o x o 3 100 2 6 2. x 1. 535 steinblokker nær hus Lebesby Finnmark Kjøllefjord x x x o 4 93 2 6 2. x 1. 589 Askvoll Sogn og Fjordane Hestvika x x x o 4 24 2 6 2. x 1. 438 Åndalsnes ‐ Mjelva ‐ Rauma Møre og Romsdal x x x x 3 594 3 6 2. x 2. 963 Sogge bru Midsund Møre og Romsdal Midsund x o x o 3 426 3 6 2. x 2. 670 Nedre Eiker Buskerud Solberg ‐ Nedre Eiker x o x o 3 268 3 6 2. x 2. 884 Granvin Hordaland Seim x x x x 3 159 3 6 2. x 2. 224 Ulstein Møre og Romsdal Hasund ‐ Gardshol x o x o 3 126 3 6 2. x 2. 625 Vang Oppland Leirhol x o x o 3 119 3 6 2. x 2. 864 Stranda Møre og Romsdal Stadheim x o x o 3 115 3 6 2. x 2. 698 Vanylven Møre og Romsdal Krakset x o x o 3 107 3 6 2. x 2. 602 Gitt høy vekt på grunn av Midsund Møre og Romsdal Midttun ‐ Gangstad x o x o 3 32 2 6 2. x 2. 672 steinblokker nær hus Vaksdal Hordaland Dale x x o x 2 1253 4 6 2. x 3. 1040 Førde Sogn og Fjordane Via (Førde) x o x o 3 177 3 6 2. x 3. 54 Kåfjord Troms Holmen ‐ Breidvoll x o x o 3 131 3 6 2. x 3. 762 Hemsedal Buskerud Hemsedal ‐ Grøto x x x o 4 88 2 6 2. x 3. 882 Sel Oppland Bekkemellom ‐ Grotet x x x o 4 24 2 6 2. x 3. 736 Norddal Møre og Romsdal Sylte x x o o 3 512 3 6 2. x ‐ 682 Valle Aust‐Agder Steinsland x o x o 3 114 3 6 2. x ‐ 1070 Stranda Møre og Romsdal Fivelstad x x x o 4 58 2 6 2. x ‐ 691 Odda Hordaland Odda ‐ Eide ‐ Jordal x x o x 2 2422 4 6 2. x ‐ 510 Stryn Sogn og Fjordane Olden ‐ Flata x o x x 2 1597 4 6 2. x ‐ 73 Lærdal Sogn og Fjordane Lærdalsøyri ‐ Hauge x x o o 3 977 3 6 2. x ‐ 463 Tinn Telemark Dal ‐ Nord Gaustå x o x o 3 719 3 6 2. x ‐ 1122 Norddal Møre og Romsdal Eidsdal x x x x 3 553 3 6 2. x ‐ 683 Tønjum ‐ Haugshagen ‐ Lærdal Sogn og Fjordane x x x x 3 469 3 6 2. x ‐ 464 Mjelde Lærdal Sogn og Fjordane Ljøsne ‐ Sletten x o x o 3 428 3 6 2. x ‐ 470 Torsken Troms Gryllefjord x o x o 3 424 3 6 2. x ‐ 766 Kvam Hordaland Ålvik ‐ Vikadal x x o o 3 340 3 6 2. x ‐ 355 Høyanger Sogn og Fjordane Vadheim x x o o 3 318 3 6 2. x ‐ 176 Øvreværet ‐ Melkardalen Vågan Nordland x o x o 3 312 3 6 2. x ‐ 794 (Svolvær) Fræna Møre og Romsdal Malme ‐ Malmefjorden x x x x 3 301 3 6 2. x ‐ 996 Aurland Sogn og Fjordane Undredal x x o o 3 283 3 6 2. x ‐ 240 Stryn Sogn og Fjordane Eide ‐ Melein x x o o 3 258 3 6 2. x ‐ 74 Voss Hordaland Bulken x x o o 3 240 3 6 2. x ‐ 294

Side 2 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Stryn Sogn og Fjordane Briksdalen x o x o 3 225 3 6 2. x ‐ 84 Odda Hordaland Røldal x x o o 3 219 3 6 2. x ‐ 1022 Stryn Sogn og Fjordane Kvame x x o o 3 209 3 6 2. x ‐ 83 Strand Rogaland Tungland x o x o 3 203 3 6 2. x ‐ 25 Ørsta Møre og Romsdal Sæbø x x x x 3 200 3 6 2. x ‐ 655 Luster Sogn og Fjordane Heggestad x x o o 3 200 3 6 2. x ‐ 418 Sunndal Møre og Romsdal Gravem x x x x 3 190 3 6 2. x ‐ 899 Grøte ‐ Øystad ‐ Øvstabø ‐ Lærdal Sogn og Fjordane x x x x 3 188 3 6 2. x ‐ 471 Rikheim Odda Hordaland Hildal x o x o 3 187 3 6 2. x ‐ 1021 Hjelmeland Rogaland Kvalåsen x o x o 3 175 3 6 2. x ‐ 119 Kvam Hordaland Mundheim x x o o 3 175 3 6 2. x ‐ 363 Suldal Rogaland Vik (Tyssefjorden) x o x o 3 175 3 6 2. x ‐ 259 Skjervøy Troms Årvik x o x o 3 175 3 6 2. x ‐ 765 Norddal Møre og Romsdal Svora ‐ Indreeide x x x x 3 169 3 6 2. x ‐ 684 Norddal Møre og Romsdal Valldal ‐ Myklebost x x o o 3 168 3 6 2. x ‐ 676 Odda Hordaland Håra x x x x 3 151 3 6 2. x ‐ 1027 Hjelmeland Rogaland Måland x o x o 3 150 3 6 2. x ‐ 114 Lærdal Sogn og Fjordane Bjoråk x o x o 3 150 3 6 2. x ‐ 475 Rauma Møre og Romsdal Marstein ‐ Remmern x x x x 3 149 3 6 2. x ‐ 974 Sel Oppland Nord‐Sel x o x o 3 133 3 6 2. x ‐ 726 Moskenes Nordland Tind x o x o 3 131 3 6 2. x ‐ 805 Nesset Møre og Romsdal Elverhøy x o x o 3 130 3 6 2. x ‐ 994 Luster Sogn og Fjordane Kruna x o x o 3 128 3 6 2. x ‐ 406 Hemsedal Buskerud Tuv x o x o 3 125 3 6 2. x ‐ 880 Luster Sogn og Fjordane Fortun ‐ Legene x x o o 3 111 3 6 2. x ‐ 424 Herøy Møre og Romsdal Goksøyr (Runde) x x x o 4 100 2 6 2. x ‐ 620 Gitt høy vekt på grunn av Giske Møre og Romsdal Alnes x o x o 3 100 2 6 2. x ‐ 941 steinblokker nær hus Lærdal Sogn og Fjordane Borlaug ‐ Svingen x x x o 4 100 2 6 2. x ‐ 468 Gitt høy vekt på grunn av Flakstad Nordland Ramberg x o x o 3 70 2 6 2. x ‐ 781 steinblokker nær hus Lærdal Sogn og Fjordane Teigum ‐ Hegg ‐ Oddheim x x x o 4 64 2 6 2. x ‐ 469 Luster Sogn og Fjordane Espe ‐ Kjervik ‐ Nyheim x x x o 4 63 2 6 2. x ‐ 407 Gitt høy vekt på grunn av Lærdal Sogn og Fjordane Borgund x x o o 3 55 2 6 2. x ‐ 480 steinblokker nær hus Midsund Møre og Romsdal Ræstad x x x o 4 54 2 6 2. x ‐ 667 Gitt høy vekt på grunn av Åseral Vest‐Agder Brunåsen x o x o 3 50 2 6 2. x ‐ 525 steinblokker nær hus Flakstad Nordland Vareid x x x o 4 50 2 6 2. x ‐ 780 Gitt høy vekt på grunn av Kåfjord Troms Fagerli ‐ Mellomjorda x o x o 3 37 2 6 2. x ‐ 764 steinblokker nær hus

Side 3 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Gitt høy vekt på grunn av Sel Oppland Ulsvollen (Sel) x o x o 3 36 2 6 2. x ‐ 728 steinblokker nær hus Sandnes Rogaland Bergura x o x o 3 20 2 6 2. x ‐ 2 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund x x o o 3 381 3 6 2. o ‐ 597 Maksimalt antall personer Ålesund Møre og Romsdal Heissa ‐ Sævollen x o x o 3 82 2 6 2. o ‐ 600 potensielt berørt er undervurdert Maksimalt antall personer potensielt berørt er overestimert Ulvik Hordaland Osa x x x o 4 162 3 6 2. i.s. i.s. 26 på grunn av høy befolkningstetthet utenfor utløpsområder Forsand Rogaland Berge (Forsand) x x x x 3 140 3 6 2. i.s. i.s. 19 Nordkapp Finnmark Sørvågen ‐ Holmbukt x o x o 3 116 3 6 2. i.s. i.s. 588 Forsand Rogaland Hamnen ‐ Høllesli x o x o 3 69 2 6 2. i.s. i.s. 16 Bergen Hordaland ‐23300 / 6736340 x o o i.a. 1 1494 4 5 3. x 1. 315 Sel Oppland 211800 / 6861600 x x o x 2 559 3 5 3. x 1. 732 Vik Sogn og Fjordane 46760 / 6801780 x x o x 2 277 3 5 3. x 1. 192 Lom Oppland 160180 / 6871960 x o x x 2 271 3 5 3. x 1. 708 Bodø Nordland 477200 / 7467040 x x o x 2 264 3 5 3. x 1. 554 Ullensvang Hordaland 48080 / 6732210 x x o x 2 190 3 5 3. x 1. 379 Sogndal Sogn og Fjordane 78340 / 6814410 x x o x 2 178 3 5 3. x 1. 267 Sunndal Møre og Romsdal 164080 / 6969900 x x o x 2 177 3 5 3. x 1. 891 Maksimalt antall personer Sandnes Rogaland ‐19380 / 6556870 x o x o 3 150 3 5 3. x 1. 3 potensielt berørt er overestimert Aurland Sogn og Fjordane 73610 / 6773680 x x o x 2 142 3 5 3. x 1. 244 Bremanger Sogn og Fjordane ‐16630 / 6888000 x o x o 3 125 2 5 3. x 1. 93 Sogndal Sogn og Fjordane 78500 / 6811870 x x o x 2 125 3 5 3. x 1. 275 Lund Rogaland 5870 / 6519370 x o x i.a. 3 100 2 5 3. x 1. 218 Sogndal Sogn og Fjordane 76120 / 6812370 x x o i.a. 3 100 2 5 3. x 1. 269 Holmestrand Vestfold 234930 / 6603560 x x o i.a. 3 89 2 5 3. x 1. 850 Sogndal Sogn og Fjordane 73200 / 6811650 x x x x 3 83 2 5 3. x 1. 273 Midsund Møre og Romsdal 82720 / 6977390 x o x i.a. 3 76 2 5 3. x 1. 671 Bodø Nordland 474020 / 7465070 x x o i.a. 3 76 2 5 3. x 1. 555 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐14960 / 6908410 x o x i.a. 3 71 2 5 3. x 1. 104 Sel Oppland 211670 / 6859700 x x o o 3 71 2 5 3. x 1. 733 Lund Rogaland 6500 / 6512870 x o x i.a. 3 50 2 5 3. x 1. 220 Eid Sogn og Fjordane 26000 / 6897870 x o x i.a. 3 50 2 5 3. x 1. 166 Sel Oppland 211480 / 6865980 x o x i.a. 3 50 2 5 3. x 1. 729 Ål Buskerud 143440 / 6736240 x o x i.a. 3 43 2 5 3. x 1. 861 Kvam Hordaland 19120 / 6725480 x x o i.a. 3 40 2 5 3. x 1. 358 Meløy Nordland 440980 / 7419980 x o x i.a. 3 34 2 5 3. x 1. 769

Side 4 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Ibestad Troms 587900 / 7637930 x o x i.a. 3 30 2 5 3. x 1. 838 Seljord Telemark 137410 / 6613450 x x x x 3 28 2 5 3. x 1. 1103 Kvam Hordaland 19440 / 6727550 x x o o 3 27 2 5 3. x 1. 354 Modalen Hordaland 7870 / 6778750 x o x i.a. 3 26 2 5 3. x 1. 1064 Vaksdal Hordaland 8620 / 6772730 x x o i.a. 3 23 2 5 3. x 1. 1031 Ål Buskerud 141120 / 6735070 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x 1. 862 Osterøy Hordaland ‐21910 / 6747450 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x 1. 44 Fræna Møre og Romsdal 103870 / 7006370 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x 1. 995 Ullensvang Hordaland 36590 / 6707530 x x o x 2 724 3 5 3. x 2. 392 Rauma Møre og Romsdal 125410 / 6957890 x o x x 2 593 3 5 3. x 2. 962 Sortland Nordland 521780 / 7614530 x o x x 2 281 3 5 3. x 2. 818 Vik Sogn og Fjordane 36660 / 6793960 x x o x 2 279 3 5 3. x 2. 203 Tidligere hendelser kun langs veien; Tistedeværelse av skrenter Ullensvang Hordaland 34570 / 6710540 x x o o 3 245 3 5 3. x 2. 393 i utløsningsområder er usikkert

Ullensvang Hordaland 39480 / 6715210 x x o x 2 163 3 5 3. x 2. 389 Osterøy Hordaland ‐12950 / 6740350 x x o x 2 134 3 5 3. x 2. 43 Ullensvang Hordaland 36770 / 6714570 x x o x 2 116 3 5 3. x 2. 390 Rauma Møre og Romsdal 127560 / 6950300 x o x x 2 106 3 5 3. x 2. 970 Ørskog Møre og Romsdal 76740 / 6954720 x x x x 3 93 2 5 3. x 2. 666 Stranda Møre og Romsdal 80120 / 6904890 x x x x 3 72 2 5 3. x 2. 700 Hemne Sør‐Trøndelag 205570 / 7032120 x o x i.a. 3 61 2 5 3. x 2. 976 Granvin Hordaland 43870 / 6745750 x x o i.a. 3 57 2 5 3. x 2. 223 Nord‐Fron Oppland 217040 / 6848450 x o x i.a. 3 56 2 5 3. x 2. 724 Vik Sogn og Fjordane 34180 / 6793900 x x o i.a. 3 33 2 5 3. x 2. 196 Jølster Sogn og Fjordane 29250 / 6851120 x o x i.a. 3 32 2 5 3. x 2. 1057 Bygland Aust‐Agder 80820 / 6553220 x x x x 3 29 2 5 3. x 2. 1015 Stranda Møre og Romsdal 78950 / 6902200 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x 2. 701 Balestrand Sogn og Fjordane 28320 / 6814930 x x o i.a. 3 18 2 5 3. x 2. 212 Stranda Møre og Romsdal 74700 / 6916090 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x 2. 692 Sel Oppland 212590 / 6858450 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x 2. 737 Bergen Hordaland ‐32830 / 6738690 x o o i.a. 1 1136 4 5 3. x 3. 306 Bergen Hordaland ‐35110 / 6733220 x o o i.a. 1 1062 4 5 3. x 3. 321 Kvam Hordaland 30700 / 6730500 x x o x 2 105 3 5 3. x 3. 351 Masfjorden Hordaland ‐26630 / 6779340 x x o i.a. 3 93 2 5 3. x 3. 127 Granvin Hordaland 39450 / 6733330 x x o i.a. 3 66 2 5 3. x 3. 230 Sula Møre og Romsdal 44120 / 6949620 x o x i.a. 3 65 2 5 3. x 3. 940 Nesset Møre og Romsdal 148150 / 6965980 x x x x 3 61 2 5 3. x 3. 987 Sogndal Sogn og Fjordane 69160 / 6826930 x x o i.a. 3 40 2 5 3. x 3. 263 Nord‐Aurdal Oppland 195730 / 6768730 x o x i.a. 3 38 2 5 3. x 3. 703 Flekkefjord Vest‐Agder ‐3500 / 6492250 x x o i.a. 3 30 2 5 3. x 3. 1119 Flekkefjord Vest‐Agder ‐230 / 6490940 x x o i.a. 3 27 2 5 3. x 3. 521

Side 5 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Bykle Aust‐Agder 65370 / 6601060 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x 3. 527 Vennesla Vest‐Agder 89260 / 6483460 x x o i.a. 3 20 2 5 3. x 3. 517 Bjerkreim Rogaland 3120 / 6536620 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x 3. 277 Stryn Sogn og Fjordane 85180 / 6887650 x x o x 2 123 3 5 3. x ‐ 71 Lindås Hordaland ‐22500 / 6764120 x x o i.a. 3 58 2 5 3. x ‐ 86 Narvik Nordland 607870 / 7598220 x x o i.a. 3 45 2 5 3. x ‐ 558 Valle Aust‐Agder 72600 / 6575600 x o x i.a. 3 38 2 5 3. x ‐ 1071 Norddal Møre og Romsdal 96690 / 6930550 x x o i.a. 3 31 2 5 3. x ‐ 681 Ørsta Møre og Romsdal 63690 / 6918010 x o x o 3 22 2 5 3. x ‐ 657 Vang Oppland 146410 / 6799570 x x x i.a. 4 5 1 5 3. x ‐ 866 Nesset Møre og Romsdal 148650 / 6945900 x x o x 2 643 3 5 3. x ‐ 991 Stordal Møre og Romsdal 86130 / 6942540 x o x x 2 563 3 5 3. x ‐ 925 Tromsø Troms 655940 / 7732730 x o x x 2 556 3 5 3. x ‐ 826 Stryn Sogn og Fjordane 72290 / 6886750 x x o x 2 524 3 5 3. x ‐ 70 Stranda Møre og Romsdal 92540 / 6910780 x x o x 2 325 3 5 3. x ‐ 694 Luster Sogn og Fjordane 98920 / 6835670 x x o x 2 314 3 5 3. x ‐ 420 Stryn Sogn og Fjordane 68810 / 6874380 x x o x 2 304 3 5 3. x ‐ 78 Jølster Sogn og Fjordane 61900 / 6859170 x o x x 2 293 3 5 3. x ‐ 1049 Maksimalt antall personer Stranda Møre og Romsdal 95870 / 6906010 x x x x 3 278 3 5 3. x ‐ 697 potensielt berørt er overestimert Sykkylven Møre og Romsdal 67220 / 6935290 x o x x 2 192 3 5 3. x ‐ 934 Nesset Møre og Romsdal 149410 / 6944650 x x o x 2 178 3 5 3. x ‐ 993 Maksimalt antall personer Narvik Nordland 619620 / 7592120 x x x x 3 175 3 5 3. x ‐ 556 potensielt berørt er overestimert Jølster Sogn og Fjordane 48250 / 6855250 x x o x 2 162 3 5 3. x ‐ 1056 Suldal Rogaland 12710 / 6632800 x o x x 2 157 3 5 3. x ‐ 251 Nore og Uvdal Buskerud 146110 / 6698520 x o x x 2 139 3 5 3. x ‐ 853 Nore og Uvdal Buskerud 149000 / 6697620 x o x x 2 125 3 5 3. x ‐ 854 Gjesdal Rogaland ‐1290 / 6548060 x o x x 2 114 3 5 3. x ‐ 502 Sirdal Vest‐Agder 26120 / 6551620 x x o x 2 106 3 5 3. x ‐ 574 Strand Rogaland ‐16630 / 6577870 x o x o 3 100 2 5 3. x ‐ 24 Selje Sogn og Fjordane ‐10130 / 6930870 x o x o 3 100 2 5 3. x ‐ 129 Kvinnherad Hordaland ‐2130 / 6669620 x x o i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 455 Vanylven Møre og Romsdal 18370 / 6919620 x o x i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 611 Gloppen Sogn og Fjordane 41370 / 6876620 x x o i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 142 Lærdal Sogn og Fjordane 96620 / 6790870 x o x o 3 100 2 5 3. x ‐ 472 Hol Buskerud 119120 / 6745120 x o x i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 870 Vang Oppland 137120 / 6807370 x x o i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 863 Sunndal Møre og Romsdal 180620 / 6961870 x x x x 3 100 2 5 3. x ‐ 896 Skien Telemark 188620 / 6574120 x x o i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 1097 Porsgrunn Telemark 197870 / 6564870 x o x o 3 100 2 5 3. x ‐ 1075

Side 6 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Bjugn Sør‐Trøndelag 259120 / 7082120 x o x i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 1005 Vågan Nordland 472370 / 7564620 x o x i.a. 3 100 2 5 3. x ‐ 796 Lærdal Sogn og Fjordane 110730 / 6789360 x o x i.a. 3 93 2 5 3. x ‐ 478 Vinje Telemark 93650 / 6647930 x o x i.a. 3 91 2 5 3. x ‐ 1083 Rauma Møre og Romsdal 128690 / 6947280 x o x i.a. 3 83 2 5 3. x ‐ 972 Sunndal Møre og Romsdal 168900 / 6973440 x o x i.a. 3 81 2 5 3. x ‐ 888 Tokke Telemark 101420 / 6611270 x o x i.a. 3 77 2 5 3. x ‐ 1079 Aurland Sogn og Fjordane 59870 / 6781000 x x o i.a. 3 75 2 5 3. x ‐ 242 Nesset Møre og Romsdal 147950 / 6955780 x x o i.a. 3 75 2 5 3. x ‐ 989 Sunndal Møre og Romsdal 184570 / 6959500 x o x i.a. 3 75 2 5 3. x ‐ 895 Vaksdal Hordaland ‐4950 / 6761970 x o x i.a. 3 74 2 5 3. x ‐ 1037 Gloppen Sogn og Fjordane 53040 / 6871900 x x o i.a. 3 74 2 5 3. x ‐ 143 Vanylven Møre og Romsdal 10930 / 6918390 x o x i.a. 3 73 2 5 3. x ‐ 607 Masfjorden Hordaland ‐21690 / 6781200 x o x i.a. 3 68 2 5 3. x ‐ 125 Suldal Rogaland 2700 / 6611650 x x x x 3 68 2 5 3. x ‐ 258 Nore og Uvdal Buskerud 168620 / 6685460 x o x i.a. 3 64 2 5 3. x ‐ 856 Gjesdal Rogaland ‐2080 / 6555420 x o x i.a. 3 62 2 5 3. x ‐ 504 Etne Hordaland 18620 / 6668870 x o x i.a. 3 62 2 5 3. x ‐ 341 Ørsta Møre og Romsdal 55870 / 6935870 x x x x 3 58 2 5 3. x ‐ 646 Luster Sogn og Fjordane 107250 / 6840500 x x o i.a. 3 58 2 5 3. x ‐ 416 Vågan Nordland 472070 / 7576070 x o x i.a. 3 58 2 5 3. x ‐ 791 Lund Rogaland 10950 / 6508700 x x o i.a. 3 56 2 5 3. x ‐ 221 Tinn Telemark 155340 / 6674450 x o x i.a. 3 56 2 5 3. x ‐ 1090 Nore og Uvdal Buskerud 157620 / 6719000 x o x i.a. 3 54 2 5 3. x ‐ 851 Sunndal Møre og Romsdal 167950 / 6958540 x x x x 3 54 2 5 3. x ‐ 894 Lyngen Troms 701400 / 7712370 x x o i.a. 3 54 2 5 3. x ‐ 749 Surnadal Møre og Romsdal 179320 / 6998170 x x o i.a. 3 50 2 5 3. x ‐ 904 Skien Telemark 188730 / 6575980 x x o i.a. 3 50 2 5 3. x ‐ 1096 Gildeskål Nordland 463120 / 7428500 x o x i.a. 3 50 2 5 3. x ‐ 583 Rennesøy Rogaland ‐31570 / 6587780 x x o i.a. 3 48 2 5 3. x ‐ 284 Lærdal Sogn og Fjordane 114540 / 6792580 x o x i.a. 3 44 2 5 3. x ‐ 474 Vindafjord Rogaland ‐18800 / 6645150 x x o i.a. 3 42 2 5 3. x ‐ 9 Farsund Vest‐Agder 22910 / 6479820 x o x i.a. 3 37 2 5 3. x ‐ 533 Lærdal Sogn og Fjordane 102900 / 6789340 x o x i.a. 3 37 2 5 3. x ‐ 479 Askvoll Sogn og Fjordane ‐24240 / 6850550 x x o i.a. 3 36 2 5 3. x ‐ 439 Jølster Sogn og Fjordane 45620 / 6855370 x o x i.a. 3 36 2 5 3. x ‐ 1052 Sunndal Møre og Romsdal 189200 / 6955950 x x x x 3 36 2 5 3. x ‐ 898 Vågan Nordland 468210 / 7565680 x o x o 3 35 2 5 3. x ‐ 793 Luster Sogn og Fjordane 89750 / 6845580 x x o i.a. 3 34 2 5 3. x ‐ 412 Ørsta Møre og Romsdal 59070 / 6913420 x o x i.a. 3 33 2 5 3. x ‐ 663 Trondheim Sør‐Trøndelag 264190 / 7044660 x x o i.a. 3 32 2 5 3. x ‐ 957 Alta Finnmark 818400 / 7790590 x o x i.a. 3 32 2 5 3. x ‐ 514 Odda Hordaland 29950 / 6682580 x x o i.a. 3 31 2 5 3. x ‐ 1020

Side 7 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Kvam Hordaland ‐50 / 6708400 x x o i.a. 3 30 2 5 3. x ‐ 362 Lyngdal Vest‐Agder 32590 / 6472700 x o x i.a. 3 30 2 5 3. x ‐ 567 Odda Hordaland 33450 / 6699400 x x o i.a. 3 30 2 5 3. x ‐ 1069 Ørsta Møre og Romsdal 44200 / 6931030 x o x i.a. 3 30 2 5 3. x ‐ 649 Gloppen Sogn og Fjordane 52540 / 6871040 x x o i.a. 3 30 2 5 3. x ‐ 144 Tysnes Hordaland ‐17880 / 6689120 x x o i.a. 3 29 2 5 3. x ‐ 374 Vaksdal Hordaland ‐2170 / 6763910 x x o i.a. 3 29 2 5 3. x ‐ 1034 Surnadal Møre og Romsdal 180500 / 6980250 x o x i.a. 3 28 2 5 3. x ‐ 906 Tilstedeværelse av skrenter i Gloppen Sogn og Fjordane 44520 / 6870460 x x x o 4 25 2 5 3. x ‐ 145 utløsningsområder er usikkert Kåfjord Troms 709620 / 7722750 x o x i.a. 3 24 2 5 3. x ‐ 760 Hadsel Nordland 483010 / 7586760 x o x i.a. 3 23 2 5 3. x ‐ 800 Vestvågøy Nordland 458020 / 7574220 x o x i.a. 3 22 2 5 3. x ‐ 784 Samnanger Hordaland ‐9230 / 6728470 x x o i.a. 3 21 2 5 3. x ‐ 400 Vang Oppland 157940 / 6784230 x o x i.a. 3 21 2 5 3. x ‐ 867 Selje Sogn og Fjordane ‐8460 / 6934690 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 128 Strand Rogaland ‐8130 / 6580250 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 22 Vanylven Møre og Romsdal 3870 / 6913080 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 614 Kvam Hordaland 5480 / 6714710 x x o i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 361 Jølster Sogn og Fjordane 38930 / 6852430 x x o i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 1051 Ørsta Møre og Romsdal 42750 / 6940620 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 640 Midsund Møre og Romsdal 88320 / 6980720 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 668 Vinje Telemark 90150 / 6643120 x x x x 3 20 2 5 3. x ‐ 1086 Rauma Møre og Romsdal 118000 / 6952870 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 967 Rauma Møre og Romsdal 136310 / 6953530 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 966 Tinn Telemark 153930 / 6675560 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 1089 Ballangen Nordland 583120 / 7582840 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 778 Narvik Nordland 597330 / 7577610 x x o i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 561 Tromsø Troms 666120 / 7714250 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 830 Tromsø Troms 680490 / 7744990 x o x i.a. 3 20 2 5 3. x ‐ 823 Høyanger Sogn og Fjordane ‐3550 / 6816200 x x o i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 181 Vanylven Møre og Romsdal 15540 / 6915590 x x x x 3 18 2 5 3. x ‐ 613 Odda Hordaland 26040 / 6687040 x x o i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 1018 Odda Hordaland 32790 / 6697090 x x o i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 512 Hemsedal Buskerud 131370 / 6774620 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 877 Skjåk Oppland 146450 / 6879950 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 706 Tinn Telemark 154790 / 6661200 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 1091 Sunndal Møre og Romsdal 169700 / 6972700 x o x o 3 18 2 5 3. x ‐ 890 Bjugn Sør‐Trøndelag 248790 / 7092950 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 1004 Leksvik Nord‐Trøndelag 273370 / 7059620 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 920 Vestvågøy Nordland 443950 / 7571790 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 785 Hadsel Nordland 486790 / 7602290 x o x i.a. 3 18 2 5 3. x ‐ 799 Jølster Sogn og Fjordane 40160 / 6859010 x o x i.a. 3 15 2 5 3. x ‐ 1047

Side 8 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Narvik Nordland 598810 / 7575400 x o x i.a. 3 15 2 5 3. x ‐ 562 Gausdal Oppland 209940 / 6820690 x o x i.a. 3 14 2 5 3. x ‐ 719 Luster Sogn og Fjordane 93930 / 6824640 x x o i.a. 3 13 2 5 3. x ‐ 434 Balsfjord Troms 684500 / 7683820 x o x i.a. 3 13 2 5 3. x ‐ 840 Masfjorden Hordaland ‐14170 / 6783560 x o x i.a. 3 12 2 5 3. x ‐ 123 Stryn Sogn og Fjordane 79330 / 6877660 x x o i.a. 3 12 2 5 3. x ‐ 76 Gjesdal Rogaland 12750 / 6554870 x o x i.a. 3 8 1 5 3. x ‐ 507 Tokke Telemark 116170 / 6605920 x x x i.a. 4 8 1 5 3. x ‐ 1082 Rauma Møre og Romsdal 127230 / 6948710 x x x i.a. 4 8 1 5 3. x ‐ 973 Suldal Rogaland 14920 / 6632800 x o x i.a. 3 7 1 5 3. x ‐ 254 Ørsta Møre og Romsdal 55170 / 6937020 x x x i.a. 4 5 1 5 3. x ‐ 642 Jondal Hordaland 17180 / 6714620 x x o x 2 592 3 5 3. o ‐ 485 Storfjord Troms 696170 / 7692290 x o x x 2 354 3 5 3. o ‐ 754 Volda Møre og Romsdal 35870 / 6921250 x o x x 2 200 3 5 3. o ‐ 631 Lier Buskerud 231540 / 6642090 x o x i.a. 3 56 2 5 3. o ‐ 885 Flora Sogn og Fjordane ‐15770 / 6858620 x o x i.a. 3 50 2 5 3. o ‐ 152 Volda Møre og Romsdal 36020 / 6914220 x x o i.a. 3 44 2 5 3. o ‐ 634 Ålesund Møre og Romsdal 60950 / 6951450 x x o i.a. 3 36 2 5 3. o ‐ 601 Volda Møre og Romsdal 38440 / 6917570 x o x i.a. 3 27 2 5 3. o ‐ 630 Volda Møre og Romsdal 25120 / 6920870 x o x i.a. 3 18 2 5 3. o ‐ 632 Andøy Nordland 540950 / 7685790 x o x i.a. 3 18 2 5 3. o ‐ 819 Lyngen Troms 699700 / 7768790 x o x i.a. 3 18 2 5 3. o ‐ 746 Ulvik Hordaland 52660 / 6733680 x x o x 2 269 3 5 3. i.s. i.s. 28 Haram Møre og Romsdal 52450 / 6966160 x o x x 2 162 3 5 3. i.s. i.s. 948 Forsand Rogaland ‐7380 / 6559870 x o x o 3 100 2 5 3. i.s. i.s. 21 Øksnes Nordland 502420 / 7645420 x x x x 3 93 2 5 3. i.s. i.s. 816 Hareid Møre og Romsdal 36310 / 6951480 x o x i.a. 3 77 2 5 3. i.s. i.s. 627 Berg Troms 592030 / 7707280 x x o i.a. 3 43 2 5 3. i.s. i.s. 741 Gjemnes Møre og Romsdal 123620 / 6991870 x x o i.a. 3 18 2 5 3. i.s. i.s. 1008 Bardu Troms 644620 / 7620870 x x o i.a. 3 18 2 5 3. i.s. i.s. 797 Stryn Sogn og Fjordane 66270 / 6891210 x o o i.a. 1 894 3 4 3. x 1. 63 Narvik Nordland 600350 / 7590950 x o o o 1 806 3 4 3. x 1. 559 Årdal Sogn og Fjordane 106420 / 6813090 x o o i.a. 1 590 3 4 3. x 1. 33 Vaksdal Hordaland ‐6820 / 6748650 x o o i.a. 1 576 3 4 3. x 1. 1044 Ullensvang Hordaland 44480 / 6721840 x o o i.a. 1 563 3 4 3. x 1. 383 Vaksdal Hordaland ‐7270 / 6740290 x o o i.a. 1 514 3 4 3. x 1. 1042 Ullensvang Hordaland 49050 / 6729190 x o o i.a. 1 367 3 4 3. x 1. 378 Kvam Hordaland 19950 / 6727950 x o o o 1 312 3 4 3. x 1. 352 Bergen Hordaland ‐30130 / 6738960 x o o i.a. 1 308 3 4 3. x 1. 312 Modalen Hordaland 10800 / 6780450 x o o i.a. 1 269 3 4 3. x 1. 1060 Balestrand Sogn og Fjordane 46820 / 6822470 x o o i.a. 1 249 3 4 3. x 1. 209 Aurland Sogn og Fjordane 55330 / 6774950 x o o i.a. 1 226 3 4 3. x 1. 247 Eidfjord Hordaland 64960 / 6728720 x o o i.a. 1 212 3 4 3. x 1. 491

Side 9 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Solund Sogn og Fjordane ‐46570 / 6813930 x o o i.a. 1 186 3 4 3. x 1. 160 Ål Buskerud 148510 / 6739230 x o o i.a. 1 176 3 4 3. x 1. 860 Lund Rogaland 7840 / 6510840 x o o i.a. 1 167 3 4 3. x 1. 219 Granvin Hordaland 46320 / 6738040 x o o i.a. 1 167 3 4 3. x 1. 227 Sogndal Sogn og Fjordane 76170 / 6814770 x o o i.a. 1 156 3 4 3. x 1. 268 Balestrand Sogn og Fjordane 49000 / 6825550 x o o i.a. 1 154 3 4 3. x 1. 205 Granvin Hordaland 47120 / 6739620 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x 1. 226 Eidfjord Hordaland 67750 / 6724500 x o o i.a. 1 137 3 4 3. x 1. 493 Bergen Hordaland ‐24880 / 6732370 x o o i.a. 1 125 3 4 3. x 1. 325 Rana Nordland 462620 / 7357800 x o o i.a. 1 119 3 4 3. x 1. 544 Nore og Uvdal Buskerud 165830 / 6696770 x o o i.a. 1 116 3 4 3. x 1. 852 Sør‐Fron Oppland 227430 / 6838060 x o o i.a. 1 112 3 4 3. x 1. 738 Kvam Hordaland 11440 / 6726150 x o o i.a. 1 111 3 4 3. x 1. 356 Sande Møre og Romsdal 14210 / 6930960 x o o o 1 104 3 4 3. x 1. 618 Aurland Sogn og Fjordane 75940 / 6776870 x x o x 2 98 2 4 3. x 1. 237 Midsund Møre og Romsdal 85900 / 6978080 x x o i.a. 3 9 1 4 3. x 1. 669 Nord‐Aurdal Oppland 187570 / 6774420 x o x i.a. 3 9 1 4 3. x 1. 702 Selje Sogn og Fjordane ‐1320 / 6915560 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x 1. 131 Farsund Vest‐Agder 16470 / 6471170 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x 1. 537 Bykle Aust‐Agder 68750 / 6624870 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x 1. 526 Nore og Uvdal Buskerud 167670 / 6695920 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x 1. 857 Oppdal Sør‐Trøndelag 209460 / 6953370 x o x i.a. 3 7 1 4 3. x 1. 938 Ringebu Oppland 242230 / 6824230 x x o i.a. 3 6 1 4 3. x 1. 713 Bergen Hordaland ‐31810 / 6730920 x o o i.a. 1 950 3 4 3. x 2. 329 Sykkylven Møre og Romsdal 65550 / 6939370 x o o i.a. 1 578 3 4 3. x 2. 933 Fjaler Sogn og Fjordane ‐15930 / 6838320 x o o i.a. 1 354 3 4 3. x 2. 483 Bergen Hordaland ‐30270 / 6723560 x o o i.a. 1 346 3 4 3. x 2. 335 Rauma Møre og Romsdal 122970 / 6951170 x o o i.a. 1 251 3 4 3. x 2. 971 Vestnes Møre og Romsdal 77540 / 6973310 x o o i.a. 1 244 3 4 3. x 2. 953 Hornindal Sogn og Fjordane 55170 / 6896550 x o o i.a. 1 184 3 4 3. x 2. 191 Bergen Hordaland ‐37500 / 6730250 x o o i.a. 1 168 3 4 3. x 2. 331 Vindafjord Rogaland ‐13770 / 6630190 x o o i.a. 1 168 3 4 3. x 2. 14 Bergen Hordaland ‐14880 / 6735870 x o o i.a. 1 124 3 4 3. x 2. 316 Vaksdal Hordaland ‐11730 / 6738740 x o o i.a. 1 124 3 4 3. x 2. 1046 Osterøy Hordaland ‐10810 / 6741230 x o o i.a. 1 117 3 4 3. x 2. 47 Søgne Vest‐Agder 75620 / 6462120 x o o i.a. 1 112 3 4 3. x 2. 523 Bergen Hordaland ‐17160 / 6736110 x o o i.a. 1 111 3 4 3. x 2. 319 Ullensvang Hordaland 39050 / 6720950 x o o i.a. 1 109 3 4 3. x 2. 386 Stranda Møre og Romsdal 78120 / 6908620 x o x x 2 100 2 4 3. x 2. 699 Rødøy Nordland 436760 / 7392980 x o x i.a. 3 10 1 4 3. x 2. 551 Vanylven Møre og Romsdal 15730 / 6920460 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x 2. 608 Ullensvang Hordaland 37840 / 6712870 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x 2. 391 Lom Oppland 151750 / 6864870 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x 2. 712

Side 10 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Kvæfjord Troms 542820 / 7621970 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x 2. 831 Kvæfjord Troms 548000 / 7625000 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x 2. 832 Førde Sogn og Fjordane 12720 / 6849010 x o o i.a. 1 750 3 4 3. x 3. 52 Bergen Hordaland ‐37350 / 6733650 x o o i.a. 1 668 3 4 3. x 3. 323 Samnanger Hordaland ‐7940 / 6729580 x o o i.a. 1 225 3 4 3. x 3. 399 Førde Sogn og Fjordane 13820 / 6846970 x o o i.a. 1 211 3 4 3. x 3. 55 Samnanger Hordaland ‐5420 / 6728610 x o o i.a. 1 186 3 4 3. x 3. 403 Bergen Hordaland ‐33440 / 6732360 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x 3. 324 Bergen Hordaland ‐31380 / 6738870 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x 3. 314 Nesset Møre og Romsdal 147250 / 6961870 x o o i.a. 1 133 3 4 3. x 3. 988 Ullensvang Hordaland 32200 / 6701790 x o o i.a. 1 131 3 4 3. x 3. 396 Etne Hordaland ‐880 / 6647500 x o o i.a. 1 125 3 4 3. x 3. 348 Bergen Hordaland ‐36820 / 6731280 x o o i.a. 1 112 3 4 3. x 3. 326 Vaksdal Hordaland ‐1530 / 6759720 x o o i.a. 1 107 3 4 3. x 3. 1038 Masfjorden Hordaland ‐22430 / 6775470 x o x i.a. 3 9 1 4 3. x 3. 126 Ullensvang Hordaland 32800 / 6703280 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x 3. 395 Stryn Sogn og Fjordane 89320 / 6890070 x o o i.a. 1 592 3 4 3. x ‐ 58 Stryn Sogn og Fjordane 86540 / 6889830 x o o i.a. 1 262 3 4 3. x ‐ 72 Balestrand Sogn og Fjordane 31870 / 6809120 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 214 Stryn Sogn og Fjordane 85290 / 6890450 x x o x 2 100 2 4 3. x ‐ 67 Narvik Nordland 606800 / 7594800 x x x x 3 10 1 4 3. x ‐ 557 Gloppen Sogn og Fjordane 22430 / 6879210 x x o i.a. 3 6 1 4 3. x ‐ 137 Voss Hordaland 30570 / 6752370 x o o i.a. 1 706 3 4 3. x ‐ 298 Namsos Nord‐Trøndelag 330500 / 7154420 x o o i.a. 1 498 3 4 3. x ‐ 913 Oslo Oslo 265320 / 6654320 x o o i.a. 1 412 3 4 3. x ‐ 592 Hammerfest Finnmark 819920 / 7862570 x o o i.a. 1 400 3 4 3. x ‐ 755 Bergen Hordaland ‐30580 / 6741250 x o o i.a. 1 362 3 4 3. x ‐ 310 Gjesdal Rogaland ‐5040 / 6552050 x o o i.a. 1 343 3 4 3. x ‐ 508 Hyllestad Sogn og Fjordane ‐18600 / 6816650 x o o i.a. 1 340 3 4 3. x ‐ 172 Ullensvang Hordaland 39280 / 6728030 x o o i.a. 1 336 3 4 3. x ‐ 380 Bergen Hordaland ‐33320 / 6745640 x o o i.a. 1 328 3 4 3. x ‐ 304 Stryn Sogn og Fjordane 74770 / 6884560 x o o i.a. 1 324 3 4 3. x ‐ 77 Lyngdal Vest‐Agder 33500 / 6470620 x o o i.a. 1 300 3 4 3. x ‐ 569 Stryn Sogn og Fjordane 59000 / 6887000 x o o i.a. 1 287 3 4 3. x ‐ 60 Vaksdal Hordaland ‐3190 / 6760950 x o o i.a. 1 271 3 4 3. x ‐ 1036 Kvinnherad Hordaland 15800 / 6696410 x o o i.a. 1 254 3 4 3. x ‐ 447 Ørsta Møre og Romsdal 33730 / 6932140 x o o i.a. 1 235 3 4 3. x ‐ 645 Tilstedeværelse av skrenter i Etne Hordaland 8150 / 6662530 x x o x 2 226 3 4 3. x ‐ 344 utløsningsområder er usikkert Gloppen Sogn og Fjordane 44420 / 6867720 x o o i.a. 1 224 3 4 3. x ‐ 148 Lurøy Nordland 381670 / 7363420 x o o i.a. 1 211 3 4 3. x ‐ 545 Ørsta Møre og Romsdal 36750 / 6929660 x o o i.a. 1 200 3 4 3. x ‐ 650 Ørsta Møre og Romsdal 60270 / 6914270 x o o i.a. 1 190 3 4 3. x ‐ 661

Side 11 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Luster Sogn og Fjordane 84870 / 6821120 x o o i.a. 1 187 3 4 3. x ‐ 430 Lindås Hordaland ‐9130 / 6768870 x o o i.a. 1 172 3 4 3. x ‐ 85 Hjelmeland Rogaland ‐2240 / 6599690 x o o i.a. 1 166 3 4 3. x ‐ 113 Masfjorden Hordaland ‐10020 / 6785630 x o o i.a. 1 162 3 4 3. x ‐ 121 Sel Oppland 204090 / 6863200 x o o i.a. 1 162 3 4 3. x ‐ 734 Hjelmeland Rogaland 13460 / 6604340 x o o i.a. 1 156 3 4 3. x ‐ 111 Jølster Sogn og Fjordane 46980 / 6853210 x o o i.a. 1 156 3 4 3. x ‐ 1055 Luster Sogn og Fjordane 109200 / 6839040 x o o i.a. 1 156 3 4 3. x ‐ 426 Bergen Hordaland ‐36130 / 6716870 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 340 Gjesdal Rogaland ‐7650 / 6554300 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 503 Suldal Rogaland 16370 / 6612870 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 257 Vaksdal Hordaland 17120 / 6772120 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 1032 Sirdal Vest‐Agder 27120 / 6550120 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 575 Ørsta Møre og Romsdal 53870 / 6941870 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 639 Nore og Uvdal Buskerud 150620 / 6697620 x o o i.a. 1 150 3 4 3. x ‐ 855 Aukra Møre og Romsdal 91950 / 6983520 x o o i.a. 1 147 3 4 3. x ‐ 1115 Stordal Møre og Romsdal 88620 / 6942550 x o o i.a. 1 137 3 4 3. x ‐ 926 Stord Hordaland ‐38040 / 6666520 x o o i.a. 1 136 3 4 3. x ‐ 370 Fitjar Hordaland ‐33610 / 6683640 x o o i.a. 1 131 3 4 3. x ‐ 371 Kvinnherad Hordaland 18870 / 6697560 x o o i.a. 1 131 3 4 3. x ‐ 444 Kvinnherad Hordaland ‐90 / 6683250 x o o i.a. 1 126 3 4 3. x ‐ 450 Jølster Sogn og Fjordane 38250 / 6850620 x o o i.a. 1 125 3 4 3. x ‐ 1058 Årdal Sogn og Fjordane 99370 / 6809000 x o o i.a. 1 125 3 4 3. x ‐ 37 Vågan Nordland 480500 / 7569120 x o o i.a. 1 125 3 4 3. x ‐ 795 Ørsta Møre og Romsdal 33020 / 6934200 x o o i.a. 1 119 3 4 3. x ‐ 1120 Stryn Sogn og Fjordane 72530 / 6892680 x o o i.a. 1 118 3 4 3. x ‐ 61 Stryn Sogn og Fjordane 67300 / 6865980 x o o i.a. 1 117 3 4 3. x ‐ 82 Stryn Sogn og Fjordane 78950 / 6893290 x o o i.a. 1 112 3 4 3. x ‐ 66 Bergen Hordaland ‐33580 / 6743920 x o o i.a. 1 111 3 4 3. x ‐ 305 Flekkefjord Vest‐Agder 11410 / 6492640 x o o i.a. 1 107 3 4 3. x ‐ 520 Herøy Møre og Romsdal 18680 / 6948830 x o o i.a. 1 107 3 4 3. x ‐ 619 Hjelmeland Rogaland ‐5100 / 6598370 x o o i.a. 1 106 3 4 3. x ‐ 115 Høyanger Sogn og Fjordane 6480 / 6805680 x x o i.a. 3 10 1 4 3. x ‐ 188 Tinn Telemark 153040 / 6659910 x o x i.a. 3 10 1 4 3. x ‐ 1092 Tinn Telemark 154140 / 6659420 x x o i.a. 3 9 1 4 3. x ‐ 1094 Sunndal Møre og Romsdal 166000 / 6975370 x o x i.a. 3 9 1 4 3. x ‐ 886 Flå Buskerud 201330 / 6715740 x o x i.a. 3 9 1 4 3. x ‐ 873 Skånland Troms 592050 / 7615080 x o x i.a. 3 9 1 4 3. x ‐ 834 Tysnes Hordaland ‐19380 / 6686620 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 375 Vaksdal Hordaland 21750 / 6776620 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1030 Odda Hordaland 37000 / 6676250 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1017 Vik Sogn og Fjordane 52820 / 6785220 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 202 Ulvik Hordaland 53680 / 6745450 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1066

Side 12 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Stryn Sogn og Fjordane 66970 / 6870720 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 81 Stranda Møre og Romsdal 80370 / 6927370 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 688 Vinje Telemark 84780 / 6645810 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1085 Luster Sogn og Fjordane 100180 / 6833620 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 431 Luster Sogn og Fjordane 100750 / 6836250 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 429 Åmli Aust‐Agder 102250 / 6543090 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1011 Lærdal Sogn og Fjordane 105500 / 6790870 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 473 Rauma Møre og Romsdal 140060 / 6935530 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 975 Nes Buskerud 179420 / 6725270 x x o i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 874 Sunndal Møre og Romsdal 180470 / 6955570 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 900 Dovre Oppland 197000 / 6887750 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 705 Snillfjord Sør‐Trøndelag 226530 / 7045010 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 997 Vågan Nordland 489810 / 7582810 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 1112 Harstad Troms 555930 / 7647810 x o x i.a. 3 8 1 4 3. x ‐ 806 Masfjorden Hordaland ‐9520 / 6782160 x o x i.a. 3 6 1 4 3. x ‐ 124 Kvan Hordaland ‐3920 / 6707550 x x o i.a. 3 6 1 4 3. x ‐ 1068 Vanylven Møre og Romsdal 20530 / 6917920 x o x i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 609 Ørsta Møre og Romsdal 34830 / 6937430 x x o i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 644 Suldal Rogaland 37980 / 6634590 x x o i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 253 Sykkylven Møre og Romsdal 68330 / 6938480 x o x i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 930 Luster Sogn og Fjordane 91200 / 6825580 x x o i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 433 Lærdal Sogn og Fjordane 108970 / 6790670 x o x i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 476 Narvik Nordland 604520 / 7568020 x o x i.a. 3 5 1 4 3. x ‐ 563 Skaun Sør‐Trøndelag 259890 / 7030090 x o o i.a. 1 282 3 4 3. o ‐ 1114 Volda Møre og Romsdal 26050 / 6915800 x o o i.a. 1 239 3 4 3. o ‐ 633 Sigdal Buskerud 179510 / 6705080 x o x i.a. 3 9 1 4 3. o ‐ 868 Volda Møre og Romsdal 32400 / 6909360 x o x i.a. 3 8 1 4 3. o ‐ 636 Storfjord Troms 699150 / 7704870 x o x i.a. 3 8 1 4 3. o ‐ 751 Sør‐Aurdal Oppland 194870 / 6757190 x o x i.a. 3 6 1 4 3. o ‐ 716 Forsand Rogaland 22640 / 6576350 x o o i.a. 1 380 3 4 3. i.s. i.s. 15 Ulvik Hordaland 56750 / 6737750 x x o i.a. 3 8 1 4 3. i.s. i.s. 29 Ulvik Hordaland 56870 / 6739750 x x o i.a. 3 8 1 4 3. i.s. i.s. 27 Bokn Rogaland ‐45380 / 6603370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 1. 300 Bremanger Sogn og Fjordane ‐10630 / 6886620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 1. 99 Balestrand Sogn og Fjordane 40620 / 6805620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 1. 213 Steigen Nordland 500120 / 7534870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 1. 812 Kvam Hordaland 19000 / 6729760 x o o o 1 99 2 3 4. x 1. 353 Sogndal Sogn og Fjordane 70220 / 6808320 x o o i.a. 1 87 2 3 4. x 1. 274 Masfjorden Hordaland ‐12730 / 6789620 x o o i.a. 1 76 2 3 4. x 1. 120 Eidfjord Hordaland 66620 / 6724620 x o o i.a. 1 76 2 3 4. x 1. 492 Risør Aust‐Agder 166250 / 6523370 x o o i.a. 1 75 2 3 4. x 1. 1108 Vestvågøy Nordland 452120 / 7557250 x o o i.a. 1 75 2 3 4. x 1. 786 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐17770 / 6906050 x o o i.a. 1 74 2 3 4. x 1. 108

Side 13 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Bremanger Sogn og Fjordane ‐11750 / 6887750 x o o i.a. 1 74 2 3 4. x 1. 98 Sel Oppland 210430 / 6861310 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x 1. 735 Bergen Hordaland ‐25880 / 6743120 x o o i.a. 1 56 2 3 4. x 1. 307 Modalen Hordaland 4290 / 6779200 x o o i.a. 1 56 2 3 4. x 1. 1062 Bergen Hordaland ‐25500 / 6741120 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 1. 309 Osterøy Hordaland ‐24880 / 6746250 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 1. 45 Gulen Sogn og Fjordane ‐10000 / 6806870 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 1. 154 Leikanger Sogn og Fjordane 63230 / 6809480 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 1. 234 Leikanger Sogn og Fjordane 63500 / 6811120 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 1. 233 Gaular Sogn og Fjordane 150 / 6842150 x o o i.a. 1 44 2 3 4. x 1. 495 Ullensvang Hordaland 41210 / 6720390 x o o i.a. 1 44 2 3 4. x 1. 388 Osterøy Hordaland ‐27550 / 6748450 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x 1. 41 Vaksdal Hordaland ‐7970 / 6745530 x o o i.a. 1 34 2 3 4. x 1. 1045 Eidfjord Hordaland 66950 / 6723560 x o o i.a. 1 34 2 3 4. x 1. 494 Fusa Hordaland ‐1160 / 6714590 x o o i.a. 1 28 2 3 4. x 1. 366 Lurøy Nordland 412550 / 7362350 x o o i.a. 1 28 2 3 4. x 1. 549 Nord‐Fron Oppland 220370 / 6845900 x o o i.a. 1 27 2 3 4. x 1. 725 Osterøy Hordaland ‐23160 / 6749090 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x 1. 38 Ullensvang Hordaland 41430 / 6725210 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x 1. 385 Seljord Telemark 139580 / 6617740 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x 1. 1101 Ullensvang Hordaland 46680 / 6727430 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x 1. 384 Modalen Hordaland 14750 / 6784000 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 1061 Ullensvang Hordaland 41500 / 6730500 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 381 Granvin Hordaland 42430 / 6734030 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 229 Vik Sogn og Fjordane 43120 / 6802250 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 193 Eidfjord Hordaland 69870 / 6732810 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 489 Sogndal Sogn og Fjordane 70500 / 6812620 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 270 Oppdal Sør‐Trøndelag 221060 / 6940310 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 937 Nord‐Fron Oppland 221250 / 6848620 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 723 Lurøy Nordland 415870 / 7366150 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 547 Kåfjord Troms 715370 / 7725000 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 1. 759 Fjell Hordaland ‐46550 / 6729150 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 457 Bergen Hordaland ‐23880 / 6730370 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 327 Osterøy Hordaland ‐21350 / 6749790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 40 Fjaler Sogn og Fjordane ‐13710 / 6840340 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 482 Sokndal Rogaland ‐10850 / 6499540 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 6 Sande Møre og Romsdal 10950 / 6938590 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 615 Kvam Hordaland 13540 / 6723040 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 359 Kvam Hordaland 17870 / 6726620 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 360 Granvin Hordaland 41540 / 6735840 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 228 Balestrand Sogn og Fjordane 49450 / 6829090 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 204 Leikanger Sogn og Fjordane 54150 / 6813790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 231 Seljord Telemark 139950 / 6613540 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 1104

Side 14 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Gol Buskerud 174350 / 6741350 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 1. 875 Sogndal Sogn og Fjordane 71370 / 6811370 x o o o 1 13 2 3 4. x 1. 271 Vindafjord Rogaland ‐15130 / 6635870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 2. 13 Sula Møre og Romsdal 53120 / 6951370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 2. 939 Risør Aust‐Agder 156370 / 6524870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x 2. 1107 Sogndal Sogn og Fjordane 59430 / 6835970 x o o i.a. 1 94 2 3 4. x 2. 264 Ullensvang Hordaland 40430 / 6718680 x o o i.a. 1 93 2 3 4. x 2. 387 Stranda Møre og Romsdal 79290 / 6908150 x o o i.a. 1 62 2 3 4. x 2. 693 Bremanger Sogn og Fjordane ‐26380 / 6897560 x o o i.a. 1 58 2 3 4. x 2. 90 Rauma Møre og Romsdal 124430 / 6955180 x o o i.a. 1 58 2 3 4. x 2. 968 Tysvær Rogaland ‐19210 / 6614540 x o o i.a. 1 56 2 3 4. x 2. 301 Osterøy Hordaland ‐15140 / 6738520 x o o i.a. 1 55 2 3 4. x 2. 48 Hemne Sør‐Trøndelag 204000 / 7030870 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 2. 977 Fusa Hordaland ‐18030 / 6711020 x o o i.a. 1 40 2 3 4. x 2. 367 Vanylven Møre og Romsdal 16930 / 6927800 x o o i.a. 1 38 2 3 4. x 2. 603 Rauma Møre og Romsdal 124030 / 6959920 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x 2. 961 Sogndal Sogn og Fjordane 61440 / 6837210 x o o i.a. 1 31 2 3 4. x 2. 261 Rauma Møre og Romsdal 127810 / 6953120 x o o i.a. 1 29 2 3 4. x 2. 969 Sykkylven Møre og Romsdal 63870 / 6943490 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x 2. 931 Osterøy Hordaland ‐12000 / 6745620 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 2. 39 Førde Sogn og Fjordane 24120 / 6854930 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 2. 50 Vindafjord Rogaland ‐14880 / 6637120 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 2. 11 Årdal Sogn og Fjordane 111120 / 6812870 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 2. 36 Meløy Nordland 442200 / 7418700 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 2. 771 Bjerkreim Rogaland 1200 / 6541080 x o o i.a. 1 11 2 3 4. x 2. 276 Kåfjord Troms 727370 / 7719870 x o o o 1 100 2 3 4. x 3. 761 Vik Sogn og Fjordane 65470 / 6797600 x o o i.a. 1 84 2 3 4. x 3. 195 Tinn Telemark 136220 / 6655270 x o o o 1 83 2 3 4. x 3. 1095 Balestrand Sogn og Fjordane 43540 / 6818290 x o o i.a. 1 77 2 3 4. x 3. 210 Vestnes Møre og Romsdal 96200 / 6956910 x o o i.a. 1 66 2 3 4. x 3. 955 Vestvågøy Nordland 438810 / 7551530 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x 3. 788 Vaksdal Hordaland ‐500 / 6754870 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 3. 1041 Hemsedal Buskerud 153620 / 6760000 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x 3. 883 Balestrand Sogn og Fjordane 44930 / 6816840 x o o i.a. 1 43 2 3 4. x 3. 211 Samnanger Hordaland ‐660 / 6729020 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x 3. 402 Lom Oppland 164220 / 6875270 x o o i.a. 1 22 2 3 4. x 3. 707 Nesset Møre og Romsdal 147680 / 6968930 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x 3. 986 Ullensvang Hordaland 34450 / 6701790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 3. 397 Bykle Aust‐Agder 63620 / 6601620 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x 3. 528 Sirdal Vest‐Agder 8300 / 6531140 x o o i.a. 1 14 2 3 4. x 3. 579 Gratangen Troms 598900 / 7627500 x o o i.a. 1 14 2 3 4. x 3. 844 Gloppen Sogn og Fjordane 20370 / 6870870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 146 Stranda Møre og Romsdal 83370 / 6934370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 686

Side 15 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Stryn Sogn og Fjordane 83020 / 6889620 x o o i.a. 1 94 2 3 4. x ‐ 68 Gloppen Sogn og Fjordane 20660 / 6872800 x o o i.a. 1 61 2 3 4. x ‐ 141 Gaular Sogn og Fjordane 8340 / 6837790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 496 Gloppen Sogn og Fjordane 29200 / 6878290 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 139 Haugesund Rogaland ‐49050 / 6625450 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 4 Lindås Hordaland ‐13130 / 6766120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 87 Masfjorden Hordaland ‐7880 / 6788120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 122 Fusa Hordaland ‐7380 / 6708870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 368 Flekkefjord Vest‐Agder 3870 / 6485870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 522 Lund Rogaland 6620 / 6524620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 217 Kvinnherad Hordaland 9370 / 6699620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 445 Hjelmeland Rogaland 11120 / 6593370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 118 Sauda Rogaland 11120 / 6645370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 280 Kvinesdal Vest‐Agder 20870 / 6487870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 571 Suldal Rogaland 35620 / 6635870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 252 Granvin Hordaland 51870 / 6745370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 225 Jølster Sogn og Fjordane 55870 / 6849120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 1050 Eidfjord Hordaland 70870 / 6732870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 488 Stryn Sogn og Fjordane 78370 / 6880120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 79 Bygland Aust‐Agder 80120 / 6555370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 1013 Aurland Sogn og Fjordane 84620 / 6768620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 249 Luster Sogn og Fjordane 111370 / 6838370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 427 Lærdal Sogn og Fjordane 113120 / 6791620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 477 Hemsedal Buskerud 147870 / 6767120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 881 Rissa Sør‐Trøndelag 251120 / 7072870 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 1002 Oslo Oslo 270370 / 6654620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 590 Frosta Nord‐Trøndelag 296120 / 7066250 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 919 Hadsel Nordland 489870 / 7591120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 801 Saltdal Nordland 525370 / 7410370 x o o i.a. 1 100 2 3 4. x ‐ 777 Hurum Buskerud 242490 / 6614090 x o o i.a. 1 97 2 3 4. x ‐ 847 Vanylven Møre og Romsdal 2650 / 6922650 x o o i.a. 1 95 2 3 4. x ‐ 605 Askøy Hordaland ‐37050 / 6738380 x o o i.a. 1 92 2 3 4. x ‐ 459 Gloppen Sogn og Fjordane 52690 / 6869260 x o o i.a. 1 92 2 3 4. x ‐ 147 Høyanger Sogn og Fjordane 9430 / 6808060 x o o i.a. 1 89 2 3 4. x ‐ 187 Jølster Sogn og Fjordane 47520 / 6861570 x o o i.a. 1 89 2 3 4. x ‐ 1048 Bergen Hordaland ‐33130 / 6742680 x o o i.a. 1 87 2 3 4. x ‐ 308 Åseral Vest‐Agder 60290 / 6521450 x o o i.a. 1 87 2 3 4. x ‐ 524 Nesset Møre og Romsdal 149950 / 6956030 x o o i.a. 1 87 2 3 4. x ‐ 990 Bygland Aust‐Agder 81870 / 6546090 x o o i.a. 1 83 2 3 4. x ‐ 1016 Gjesdal Rogaland 2040 / 6555080 x o o i.a. 1 82 2 3 4. x ‐ 505 Sauda Rogaland 14200 / 6645090 x o o i.a. 1 81 2 3 4. x ‐ 279 Luster Sogn og Fjordane 106620 / 6839370 x o o i.a. 1 81 2 3 4. x ‐ 422 Selje Sogn og Fjordane ‐10420 / 6909790 x o o i.a. 1 80 2 3 4. x ‐ 136

Side 16 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Gildeskål Nordland 458460 / 7444530 x o o i.a. 1 80 2 3 4. x ‐ 581 Sauda Rogaland 14310 / 6650220 x o o i.a. 1 79 2 3 4. x ‐ 278 Høyanger Sogn og Fjordane 22930 / 6806770 x o o i.a. 1 78 2 3 4. x ‐ 184 Porsgrunn Telemark 194220 / 6564720 x o o i.a. 1 78 2 3 4. x ‐ 1076 Etne Hordaland 4360 / 6654450 x o o i.a. 1 77 2 3 4. x ‐ 346 Voss Hordaland 48620 / 6773400 x o o i.a. 1 76 2 3 4. x ‐ 285 Kvinnherad Hordaland ‐16880 / 6669120 x o o i.a. 1 75 2 3 4. x ‐ 456 Alta Finnmark 823750 / 7789120 x o o i.a. 1 75 2 3 4. x ‐ 516 Sunndal Møre og Romsdal 164540 / 6971340 x o o i.a. 1 74 2 3 4. x ‐ 889 Luster Sogn og Fjordane 74320 / 6844890 x o o i.a. 1 69 2 3 4. x ‐ 414 Voss Hordaland 36830 / 6762630 x o o i.a. 1 68 2 3 4. x ‐ 289 Meldal Sør‐Trøndelag 233500 / 7010750 x o o i.a. 1 68 2 3 4. x ‐ 978 Lærdal Sogn og Fjordane 116210 / 6794220 x o o i.a. 1 66 2 3 4. x ‐ 462 Ringebu Oppland 246000 / 6818620 x o o i.a. 1 66 2 3 4. x ‐ 714 Kvam Hordaland 17710 / 6736850 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x ‐ 349 Jølster Sogn og Fjordane 42000 / 6855250 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x ‐ 1054 Vestnes Møre og Romsdal 86750 / 6966240 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x ‐ 954 Stordal Møre og Romsdal 89810 / 6941930 x o o i.a. 1 64 2 3 4. x ‐ 927 Narvik Nordland 606500 / 7587660 x o o i.a. 1 63 2 3 4. x ‐ 560 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐15710 / 6910540 x o o i.a. 1 62 2 3 4. x ‐ 102 Farsund Vest‐Agder 26840 / 6466200 x o o i.a. 1 62 2 3 4. x ‐ 538 Flatanger Nord‐Trøndelag 303080 / 7158230 x o o i.a. 1 61 2 3 4. x ‐ 924 Ørsta Møre og Romsdal 55000 / 6911120 x o o i.a. 1 58 2 3 4. x ‐ 662 Tromsø Troms 665330 / 7718890 x o o i.a. 1 58 2 3 4. x ‐ 824 Luster Sogn og Fjordane 73290 / 6849450 x o o i.a. 1 56 2 3 4. x ‐ 408 Os Hordaland ‐28560 / 6712700 x o o i.a. 1 54 2 3 4. x ‐ 405 Bygland Aust‐Agder 79820 / 6548920 x o o i.a. 1 54 2 3 4. x ‐ 1014 Odda Hordaland 34260 / 6667370 x o o i.a. 1 53 2 3 4. x ‐ 1026 Jølster Sogn og Fjordane 48370 / 6856480 x o o i.a. 1 53 2 3 4. x ‐ 1053 Sykkylven Møre og Romsdal 76720 / 6947380 x o o i.a. 1 52 2 3 4. x ‐ 928 Askvoll Sogn og Fjordane ‐33130 / 6850000 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 437 Rennesøy Rogaland ‐31250 / 6589120 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 283 Tysnes Hordaland ‐28880 / 6689000 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 373 Tysnes Hordaland ‐24130 / 6680500 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 377 Strand Rogaland ‐16880 / 6587500 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 23 Vanylven Møre og Romsdal 9250 / 6919620 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 610 Voss Hordaland 36250 / 6761120 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 292 Hemsedal Buskerud 150000 / 6765870 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 879 Porsgrunn Telemark 195000 / 6558370 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 1077 Meldal Sør‐Trøndelag 233370 / 7001250 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 980 Hurum Buskerud 249250 / 6609620 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 848 Flakstad Nordland 427260 / 7548760 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 783 Hemnes Nordland 458230 / 7325230 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 543

Side 17 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Hammerfest Finnmark 820870 / 7863000 x o o i.a. 1 50 2 3 4. x ‐ 756 Kvinnherad Hordaland 3870 / 6699000 x o o i.a. 1 48 2 3 4. x ‐ 443 Voss Hordaland 38080 / 6750430 x o o i.a. 1 48 2 3 4. x ‐ 299 Vinje Telemark 93890 / 6641220 x o o i.a. 1 44 2 3 4. x ‐ 1087 Gulen Sogn og Fjordane ‐29060 / 6802760 x o o i.a. 1 39 2 3 4. x ‐ 153 Odda Hordaland 32870 / 6671150 x o o i.a. 1 38 2 3 4. x ‐ 1025 Flakstad Nordland 426750 / 7550590 x o o i.a. 1 38 2 3 4. x ‐ 782 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐20380 / 6908810 x o o i.a. 1 37 2 3 4. x ‐ 103 Sel Oppland 205840 / 6863290 x o o i.a. 1 37 2 3 4. x ‐ 727 Vågan Nordland 489790 / 7580690 x o o i.a. 1 37 2 3 4. x ‐ 792 Bergen Hordaland ‐35410 / 6717870 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x ‐ 337 Vindafjord Rogaland ‐19210 / 6647790 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x ‐ 10 Jølster Sogn og Fjordane 54870 / 6849620 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x ‐ 1059 Stryn Sogn og Fjordane 74040 / 6885540 x o o i.a. 1 36 2 3 4. x ‐ 75 Gulen Sogn og Fjordane ‐27960 / 6797870 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 158 Gulen Sogn og Fjordane ‐22380 / 6800370 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 156 Eid Sogn og Fjordane 16810 / 6897060 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 169 Herøy Møre og Romsdal 19250 / 6946870 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 621 Odda Hordaland 30680 / 6674060 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 1023 Bærum Akershus 246490 / 6653130 x o o i.a. 1 32 2 3 4. x ‐ 596 Voss Hordaland 37650 / 6765330 x o o i.a. 1 31 2 3 4. x ‐ 286 Askøy Hordaland ‐38610 / 6736640 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 460 Askvoll Sogn og Fjordane ‐33880 / 6840120 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 442 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐18800 / 6912700 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 100 Voss Hordaland 18320 / 6765970 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 288 Voss Hordaland 26700 / 6751950 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 296 Saltdal Nordland 517200 / 7411450 x o o i.a. 1 30 2 3 4. x ‐ 776 Vanylven Møre og Romsdal 17480 / 6917750 x o o i.a. 1 28 2 3 4. x ‐ 612 Odda Hordaland 37220 / 6651120 x o o i.a. 1 27 2 3 4. x ‐ 1029 Kvan Hordaland 750 / 6730120 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x ‐ 1067 Ørsta Møre og Romsdal 40620 / 6925870 x o o i.a. 1 26 2 3 4. x ‐ 653 Giske Møre og Romsdal 36420 / 6958720 x o o i.a. 1 25 2 3 4. x ‐ 942 Luster Sogn og Fjordane 107890 / 6844890 x o o i.a. 1 25 2 3 4. x ‐ 415 Samnanger Hordaland ‐13000 / 6728620 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 401 Kvinnherad Hordaland 120 / 6688840 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 448 Herøy Møre og Romsdal 19560 / 6941370 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 623 Ullensvang Hordaland 32680 / 6725780 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 382 Norddal Møre og Romsdal 106450 / 6915950 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 685 Lom Oppland 136180 / 6854870 x o o i.a. 1 24 2 3 4. x ‐ 711 Kåfjord Troms 715790 / 7718660 x o o i.a. 1 23 2 3 4. x ‐ 758 Kvinnherad Hordaland ‐4210 / 6696580 x o o i.a. 1 22 2 3 4. x ‐ 446 Eid Sogn og Fjordane 44510 / 6895510 x o o i.a. 1 22 2 3 4. x ‐ 167 Meløy Nordland 445700 / 7402160 x o o i.a. 1 22 2 3 4. x ‐ 772

Side 18 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Bodø Nordland 497910 / 7495700 x o o i.a. 1 22 2 3 4. x ‐ 552 Surnadal Møre og Romsdal 170160 / 6990810 x o o i.a. 1 21 2 3 4. x ‐ 905 Leksvik Nord‐Trøndelag 265120 / 7056370 x o o i.a. 1 21 2 3 4. x ‐ 921 Os Hordaland ‐23070 / 6714430 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 404 Bremanger Sogn og Fjordane ‐13320 / 6898560 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 91 Finnøy Rogaland ‐10070 / 6607060 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 282 Lund Rogaland 9430 / 6509060 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 216 Høyanger Sogn og Fjordane 10220 / 6810420 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 185 Gjesdal Rogaland 14770 / 6556100 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 500 Høyanger Sogn og Fjordane 16200 / 6815690 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 178 Sirdal Vest‐Agder 28180 / 6543120 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 578 Odda Hordaland 29430 / 6684870 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 1019 Sirdal Vest‐Agder 33120 / 6555750 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 572 Gaular Sogn og Fjordane 34620 / 6837500 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 497 Aurland Sogn og Fjordane 77370 / 6782500 x o o o 1 20 2 3 4. x ‐ 241 Stryn Sogn og Fjordane 78370 / 6894750 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 62 Luster Sogn og Fjordane 91500 / 6853870 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 410 Aurland Sogn og Fjordane 93750 / 6767000 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 248 Vinje Telemark 99370 / 6642250 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 1084 Luster Sogn og Fjordane 102120 / 6836810 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 428 Vang Oppland 144870 / 6802500 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 865 Sunndal Møre og Romsdal 192030 / 6954430 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 897 Svelvik Vestfold 238810 / 6609180 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 1118 Hemnes Nordland 454120 / 7327500 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 542 Steigen Nordland 510430 / 7507810 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 813 Tysfjord Nordland 561180 / 7567310 x o o i.a. 1 20 2 3 4. x ‐ 843 Hyllestad Sogn og Fjordane ‐26550 / 6820290 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 173 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐20460 / 6906790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 105 Kvinnherad Hordaland ‐15460 / 6676340 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 453 Høyanger Sogn og Fjordane 5370 / 6815870 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 183 Flekkefjord Vest‐Agder 12370 / 6495370 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 519 Voss Hordaland 14950 / 6756950 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 293 Flekkefjord Vest‐Agder 15900 / 6499540 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 518 Herøy Møre og Romsdal 16700 / 6947200 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 622 Etne Hordaland 20650 / 6668700 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 343 Førde Sogn og Fjordane 29120 / 6841370 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 53 Lyngdal Vest‐Agder 31540 / 6474040 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 566 Mandal Vest‐Agder 48290 / 6458790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 531 Stryn Sogn og Fjordane 64290 / 6881790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 57 Lærdal Sogn og Fjordane 86540 / 6791700 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 1065 Luster Sogn og Fjordane 90100 / 6823890 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 435 Rauma Møre og Romsdal 102700 / 6966280 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 960 Norddal Møre og Romsdal 112400 / 6933190 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 679

Side 19 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Nesset Møre og Romsdal 131590 / 6977940 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 983 Rauma Møre og Romsdal 140540 / 6958530 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 959 Hemsedal Buskerud 144040 / 6772650 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 876 Nore og Uvdal Buskerud 167870 / 6684120 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 859 Sel Oppland 208950 / 6862340 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 730 Meldal Sør‐Trøndelag 232950 / 7009450 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 979 Hemnes Nordland 456540 / 7325900 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 541 Tromsø Troms 628200 / 7724290 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 829 Tromsø Troms 654640 / 7730600 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 825 Nordreisa Troms 735540 / 7742790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. x ‐ 768 Surnadal Møre og Romsdal 166870 / 6996110 x o o i.a. 1 14 2 3 4. x ‐ 903 Askvoll Sogn og Fjordane ‐32660 / 6842280 x o o i.a. 1 12 2 3 4. x ‐ 440 Kvam Hordaland 14790 / 6731540 x o o i.a. 1 11 2 3 4. x ‐ 350 Jondal Hordaland 21120 / 6715120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. o ‐ 486 Mandal Vest‐Agder 54120 / 6458120 x o o i.a. 1 100 2 3 4. o ‐ 530 Sør‐Aurdal Oppland 203620 / 6755620 x o o i.a. 1 100 2 3 4. o ‐ 717 Naustdal Sogn og Fjordane 7600 / 6854530 x o o i.a. 1 88 2 3 4. o ‐ 88 Naustdal Sogn og Fjordane 5920 / 6854320 x o o i.a. 1 76 2 3 4. o ‐ 89 Jondal Hordaland 14010 / 6711230 x o o i.a. 1 58 2 3 4. o ‐ 487 Mandal Vest‐Agder 54870 / 6456750 x o o i.a. 1 50 2 3 4. o ‐ 532 Volda Møre og Romsdal 33830 / 6905470 x o o i.a. 1 45 2 3 4. o ‐ 638 Volda Møre og Romsdal 42160 / 6913530 x o o i.a. 1 44 2 3 4. o ‐ 637 Storfjord Troms 697420 / 7698370 x o o i.a. 1 33 2 3 4. o ‐ 753 Ålesund Møre og Romsdal 58910 / 6955570 x o o i.a. 1 28 2 3 4. o ‐ 598 Lyngen Troms 699620 / 7727940 x o o i.a. 1 25 2 3 4. o ‐ 747 Flora Sogn og Fjordane ‐23500 / 6869500 x o o i.a. 1 24 2 3 4. o ‐ 149 Flora Sogn og Fjordane ‐7380 / 6867340 x o o i.a. 1 20 2 3 4. o ‐ 151 Drangedal Telemark 164930 / 6561060 x o o i.a. 1 20 2 3 4. o ‐ 1009 Ballangen Nordland 567560 / 7573060 x o o i.a. 1 20 2 3 4. o ‐ 779 Meland Hordaland ‐40460 / 6752790 x o o i.a. 1 18 2 3 4. o ‐ 461 Jondal Hordaland 23870 / 6722870 x o o i.a. 1 18 2 3 4. o ‐ 484 Forsand Rogaland ‐9130 / 6568120 x o o o 1 100 2 3 4. i.s. i.s. 20 Haram Møre og Romsdal 49760 / 6974760 x o o i.a. 1 75 2 3 4. i.s. i.s. 946 Kviteseid Telemark 125750 / 6595120 x o o i.a. 1 75 2 3 4. i.s. i.s. 1073 Haram Møre og Romsdal 55950 / 6963530 x o o i.a. 1 62 2 3 4. i.s. i.s. 947 Haram Møre og Romsdal 54000 / 6979240 x o o i.a. 1 60 2 3 4. i.s. i.s. 943 Stjørdal Nord‐Trøndelag 288870 / 7049120 x o o i.a. 1 30 2 3 4. i.s. i.s. 916 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 271700 / 6992700 x o o i.a. 1 20 2 3 4. i.s. i.s. 909 Verran Nord‐Trøndelag 301120 / 7094400 x o o i.a. 1 20 2 3 4. i.s. i.s. 981 Målselv Troms 663760 / 7646000 x o o i.a. 1 20 2 3 4. i.s. i.s. 809 Forsand Rogaland 6620 / 6572870 x o o i.a. 1 18 2 3 4. i.s. i.s. 18 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 262950 / 6997950 x o o i.a. 1 18 2 3 4. i.s. i.s. 907 Nord‐Fron Oppland 219950 / 6848830 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x 1. 722

Side 20 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Fusa Hordaland ‐440 / 6717810 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x 1. 364 Høyanger Sogn og Fjordane ‐13340 / 6810040 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 179 Vaksdal Hordaland ‐9250 / 6750340 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 1043 Selje Sogn og Fjordane ‐320 / 6912680 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 133 Farsund Vest‐Agder 14760 / 6472780 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 536 Farsund Vest‐Agder 19410 / 6478820 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 534 Balestrand Sogn og Fjordane 45070 / 6823770 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 207 Vik Sogn og Fjordane 50440 / 6795950 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 200 Leikanger Sogn og Fjordane 51220 / 6814920 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 232 Lom Oppland 155170 / 6869720 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 710 Kragerø Telemark 172620 / 6540500 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 1010 Oppdal Sør‐Trøndelag 208420 / 6955020 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 936 Røyken Buskerud 247310 / 6634210 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 845 Lurøy Nordland 418500 / 7359870 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 550 Vestvågøy Nordland 447120 / 7554750 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 787 Bø Nordland 478570 / 7629470 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 1. 802 Bergen Hordaland ‐22970 / 6730670 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x 1. 330 Kristiansand Vest‐Agder 86260 / 6471150 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x 1. 529 Lurøy Nordland 415660 / 7374540 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x 2. 546 Vindafjord Rogaland ‐18750 / 6638370 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 12 Osterøy Hordaland ‐16500 / 6737250 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 49 Sokndal Rogaland ‐7570 / 6500310 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 5 Vik Sogn og Fjordane 31560 / 6799310 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 197 Vik Sogn og Fjordane 34470 / 6795270 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 198 Lyngdal Vest‐Agder 35180 / 6465210 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 568 Nesodden Akershus 256150 / 6642210 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 595 Lurøy Nordland 415590 / 7371370 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 548 Evenes Nordland 580030 / 7601930 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 740 Skånland Troms 580970 / 7623820 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 833 Dyrøy Troms 601030 / 7654430 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 2. 745 Sogndal Sogn og Fjordane 61070 / 6839720 x o o i.a. 1 7 1 2 4. x 2. 260 Lyngdal Vest‐Agder 31820 / 6462820 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x 2. 570 Sokndal Rogaland ‐7000 / 6495870 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 3. 7 Vaksdal Hordaland ‐6750 / 6757370 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 3. 1039 Ullensvang Hordaland 35370 / 6702810 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 3. 394 Nord‐Aurdal Oppland 198500 / 6765620 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x 3. 704 Bygland Aust‐Agder 75580 / 6561190 x o o i.a. 1 7 1 2 4. x 3. 1012 Askvoll Sogn og Fjordane ‐25580 / 6843070 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x 3. 441 Ørsta Møre og Romsdal 62180 / 6915930 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 660 Stranda Møre og Romsdal 88750 / 6933990 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 687 Valle Aust‐Agder 74020 / 6570770 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 1072 Årdal Sogn og Fjordane 121240 / 6815740 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 34 Vaksdal Hordaland ‐4640 / 6763440 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x ‐ 1035

Side 21 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Sirdal Vest‐Agder 25100 / 6540970 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x ‐ 577 Luster Sogn og Fjordane 76980 / 6841330 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x ‐ 419 Rauma Møre og Romsdal 126620 / 6960370 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x ‐ 958 Hemsedal Buskerud 144770 / 6769270 x o o i.a. 1 10 1 2 4. x ‐ 878 Fitjar Hordaland ‐32280 / 6682510 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 372 Tysnes Hordaland ‐21780 / 6684060 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 376 Hjelmeland Rogaland ‐6230 / 6603420 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 110 Etne Hordaland 13830 / 6665330 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 342 Luster Sogn og Fjordane 98690 / 6837760 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 421 Lærdal Sogn og Fjordane 120420 / 6789820 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 481 Skånland Troms 570610 / 7618570 x o o i.a. 1 9 1 2 4. x ‐ 836 Sandnes Rogaland ‐27910 / 6562620 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 0 Hyllestad Sogn og Fjordane ‐25290 / 6816680 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 174 Vindafjord Rogaland ‐20100 / 6648620 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 8 Fusa Hordaland ‐13750 / 6698870 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 369 Bremanger Sogn og Fjordane ‐12540 / 6899120 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 92 Hjelmeland Rogaland ‐10490 / 6593210 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 117 Hjelmeland Rogaland ‐7440 / 6596210 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 116 Høyanger Sogn og Fjordane ‐2250 / 6805120 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 189 Gjesdal Rogaland ‐290 / 6554980 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 506 Kvinnherad Hordaland 1930 / 6661310 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 454 Lund Rogaland 4560 / 6497710 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 222 Suldal Rogaland 6930 / 6615430 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 256 Høyanger Sogn og Fjordane 9790 / 6815290 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 182 Voss Hordaland 14780 / 6759680 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 291 Eid Sogn og Fjordane 16770 / 6894320 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 171 Sirdal Vest‐Agder 22180 / 6526280 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 580 Vaksdal Hordaland 24780 / 6775560 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1033 Odda Hordaland 32070 / 6676170 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1024 Suldal Rogaland 36680 / 6644780 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 250 Odda Hordaland 39930 / 6655710 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1028 Voss Hordaland 43870 / 6756500 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 290 Ørsta Møre og Romsdal 59620 / 6930990 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 651 Ørsta Møre og Romsdal 67930 / 6922800 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 659 Lærdal Sogn og Fjordane 87870 / 6793750 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 467 Luster Sogn og Fjordane 91620 / 6849420 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 411 Luster Sogn og Fjordane 94180 / 6826430 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 432 Luster Sogn og Fjordane 96510 / 6841700 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 413 Vinje Telemark 105530 / 6640730 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1088 Molde Møre og Romsdal 106000 / 6970120 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 665 Norddal Møre og Romsdal 115150 / 6933870 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 677 Nesset Møre og Romsdal 147120 / 6947680 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 992 Seljord Telemark 152370 / 6605930 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1102

Side 22 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Aure Møre og Romsdal 157560 / 7024460 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 584 Aure Møre og Romsdal 182720 / 7023670 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 585 Siljan Telemark 206750 / 6576870 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1109 Oppdal Sør‐Trøndelag 221500 / 6961500 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 935 Røyken Buskerud 237090 / 6629120 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 846 Ringerike Buskerud 241470 / 6670170 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 1117 Moskenes Nordland 416500 / 7540000 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 804 Meløy Nordland 426180 / 7404810 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 770 Gildeskål Nordland 447430 / 7428560 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 582 Steigen Nordland 511680 / 7530430 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 814 Tromsø Troms 681210 / 7746670 x o o i.a. 1 8 1 2 4. x ‐ 822 Sandnes Rogaland ‐13830 / 6561090 x o o i.a. 1 7 1 2 4. x ‐ 1 Hjartdal Telemark 147180 / 6624510 x o o i.a. 1 7 1 2 4. x ‐ 1098 Sirdal Vest‐Agder 22950 / 6529080 x o o i.a. 1 6 1 2 4. x ‐ 576 Luster Sogn og Fjordane 92020 / 6816830 x o o i.a. 1 6 1 2 4. x ‐ 436 Seljord Telemark 134750 / 6625120 x o o i.a. 1 6 1 2 4. x ‐ 1099 Nesset Møre og Romsdal 139540 / 6975300 x o o i.a. 1 6 1 2 4. x ‐ 982 Kvinnherad Hordaland 1570 / 6671170 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 451 Hjelmeland Rogaland 2420 / 6604210 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 112 Sirdal Vest‐Agder 24120 / 6546710 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 573 Lærdal Sogn og Fjordane 91910 / 6797830 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 466 Hol Buskerud 133420 / 6739170 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 871 Snillfjord Sør‐Trøndelag 212020 / 7036070 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 998 Larvik Vestfold 224300 / 6553480 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 1074 Rissa Sør‐Trøndelag 246830 / 7061570 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 1003 Bodø Nordland 482070 / 7472030 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 553 Sørfold Nordland 539370 / 7512620 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 810 Kåfjord Troms 718120 / 7711570 x o o i.a. 1 5 1 2 4. x ‐ 763 Flora Sogn og Fjordane 2620 / 6873750 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 150 Bamble Telemark 183710 / 6545680 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 1110 Sigdal Buskerud 184430 / 6698930 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 869 Melhus Sør‐Trøndelag 260500 / 7003620 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 951 Andøy Nordland 529370 / 7663750 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 821 Storfjord Troms 700520 / 7706070 x o o i.a. 1 8 1 2 4. o ‐ 750 Berg Troms 592470 / 7704970 x o o i.a. 1 9 1 2 4. i.s. i.s. 742 Haram Møre og Romsdal 67900 / 6971370 x o o i.a. 1 8 1 2 4. i.s. i.s. 945 Øksnes Nordland 502250 / 7654000 x o o i.a. 1 8 1 2 4. i.s. i.s. 815 Forsand Rogaland ‐730 / 6574420 x o o i.a. 1 5 1 2 4. i.s. i.s. 17 Alstahaug Nordland 392560 / 7320220 x o o i.a. 1 5 1 2 4. i.s. i.s. 565 Kvam Hordaland 16160 / 6727240 o o o i.a. 0 519 3 0 5. x 1. 357 Osterøy Hordaland ‐22080 / 6740210 o o o i.a. 0 511 3 0 5. x 1. 46 Eid Sogn og Fjordane 27190 / 6898010 o o o i.a. 0 249 3 0 5. x 1. 168 Meløy Nordland 455200 / 7410750 o o o i.a. 0 239 3 0 5. x 1. 773

Side 23 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Bergen Hordaland ‐23590 / 6733830 o o o i.a. 0 188 3 0 5. x 1. 322 Stryn Sogn og Fjordane 68830 / 6892480 o o o i.a. 0 161 3 0 5. x 1. 65 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐17000 / 6907370 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x 1. 106 Bergen Hordaland ‐24480 / 6740270 o o o i.a. 0 126 3 0 5. x 1. 311 Bergen Hordaland ‐24050 / 6732090 o o o i.a. 0 124 3 0 5. x 1. 328 Selje Sogn og Fjordane ‐7430 / 6907470 o o o i.a. 0 102 3 0 5. x 1. 135 Fjell Hordaland ‐43630 / 6727620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 1. 458 Vik Sogn og Fjordane 48870 / 6797370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 1. 201 Balestrand Sogn og Fjordane 49620 / 6827870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 1. 206 Nore og Uvdal Buskerud 168120 / 6693120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 1. 858 Bø Nordland 478370 / 7620870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 1. 803 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐19210 / 6906400 o o o i.a. 0 68 2 0 5. x 1. 107 Sande Møre og Romsdal 15230 / 6933940 o o o i.a. 0 68 2 0 5. x 1. 617 Ulstein Møre og Romsdal 29290 / 6935950 o o o i.a. 0 62 2 0 5. x 1. 626 Bergen Hordaland ‐28020 / 6742230 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 1. 303 Bergen Hordaland ‐21520 / 6736480 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 1. 318 Bremanger Sogn og Fjordane ‐12000 / 6886120 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 1. 97 Eid Sogn og Fjordane 20250 / 6898870 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 1. 164 Selje Sogn og Fjordane ‐6950 / 6912080 o o o i.a. 0 40 2 0 5. x 1. 134 Bergen Hordaland ‐20710 / 6735700 o o o i.a. 0 36 2 0 5. x 1. 320 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐15990 / 6905780 o o o i.a. 0 32 2 0 5. x 1. 109 Balestrand Sogn og Fjordane 45580 / 6822290 o o o i.a. 0 21 2 0 5. x 1. 208 Bergen Hordaland ‐24320 / 6738180 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x 1. 313 Gulen Sogn og Fjordane ‐12380 / 6802250 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x 1. 157 Osterøy Hordaland ‐26550 / 6747840 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x 1. 42 Gulen Sogn og Fjordane ‐15700 / 6801300 o o o i.a. 0 9 1 0 5. x 1. 155 Holmestrand Vestfold 233440 / 6607540 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x 1. 849 Evenes Nordland 583210 / 7604310 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x 1. 739 Lavangen Troms 600430 / 7635810 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x 1. 790 Eid Sogn og Fjordane 22910 / 6894800 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x 1. 165 Vik Sogn og Fjordane 60020 / 6806470 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x 1. 194 Rauma Møre og Romsdal 123920 / 6956870 o o o i.a. 0 475 3 0 5. x 2. 965 Bergen Hordaland ‐34520 / 6728530 o o o i.a. 0 428 3 0 5. x 2. 332 Skånland Troms 585670 / 7623320 o o o i.a. 0 169 3 0 5. x 2. 835 Bergen Hordaland ‐30130 / 6726120 o o o i.a. 0 162 3 0 5. x 2. 333 Sogndal Sogn og Fjordane 59620 / 6835120 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x 2. 265 Stranda Møre og Romsdal 79120 / 6913620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 2. 690 Osen Sør‐Trøndelag 288620 / 7147620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x 2. 1113 Ulstein Møre og Romsdal 26290 / 6946780 o o o i.a. 0 56 2 0 5. x 2. 624 Bergen Hordaland ‐33630 / 6722500 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 2. 338 Sykkylven Møre og Romsdal 65370 / 6942490 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x 2. 932 Sogndal Sogn og Fjordane 60930 / 6838180 o o o i.a. 0 32 2 0 5. x 2. 262 Vanylven Møre og Romsdal 16940 / 6921230 o o o i.a. 0 22 2 0 5. x 2. 604

Side 24 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Midsund Møre og Romsdal 77370 / 6976370 o o o i.a. 0 22 2 0 5. x 2. 673 Samnanger Hordaland ‐12630 / 6732000 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x 2. 398 Fusa Hordaland ‐17460 / 6712200 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x 2. 365 Etne Hordaland ‐2880 / 6650870 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x 2. 347 Etne Hordaland ‐130 / 6651180 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x 2. 345 Sortland Nordland 523870 / 7613030 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x 2. 817 Eide Møre og Romsdal 112370 / 6997870 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x 3. 1001 Torsken Troms 580870 / 7687120 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x 3. 767 Namsos Nord‐Trøndelag 334040 / 7152040 o o o i.a. 0 36 2 0 5. x 3. 914 Vik Sogn og Fjordane 64410 / 6796120 o o o i.a. 0 23 2 0 5. x 3. 199 Sogndal Sogn og Fjordane 72570 / 6822300 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x 3. 266 Stryn Sogn og Fjordane 82680 / 6894040 o o o i.a. 0 215 3 0 5. x ‐ 64 Gloppen Sogn og Fjordane 21310 / 6877560 o o o i.a. 0 133 3 0 5. x ‐ 140 Gaular Sogn og Fjordane 5870 / 6834620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 498 Årdal Sogn og Fjordane 113870 / 6820500 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 32 Lom Oppland 176700 / 6872290 o o o i.a. 0 36 2 0 5. x ‐ 709 Balestrand Sogn og Fjordane 32930 / 6808560 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 215 Bergen Hordaland ‐32880 / 6747500 o o o i.a. 0 437 3 0 5. x ‐ 302 Volda Møre og Romsdal 31280 / 6931740 o o o i.a. 0 262 3 0 5. x ‐ 1116 Tromsø Troms 653540 / 7729200 o o o i.a. 0 206 3 0 5. x ‐ 827 Høyanger Sogn og Fjordane 2710 / 6816680 o o o i.a. 0 179 3 0 5. x ‐ 177 Drammen Buskerud 230370 / 6633250 o o o i.a. 0 175 3 0 5. x ‐ 872 Stranda Møre og Romsdal 85830 / 6917700 o o o i.a. 0 154 3 0 5. x ‐ 689 Lærdal Sogn og Fjordane 87350 / 6800000 o o o i.a. 0 154 3 0 5. x ‐ 465 Bergen Hordaland ‐33130 / 6719120 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x ‐ 339 Bremanger Sogn og Fjordane ‐32630 / 6889870 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x ‐ 96 Aurland Sogn og Fjordane 64120 / 6785120 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x ‐ 239 Sykkylven Møre og Romsdal 73620 / 6949120 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x ‐ 929 Stranda Møre og Romsdal 92870 / 6911620 o o o i.a. 0 150 3 0 5. x ‐ 695 Stryn Sogn og Fjordane 67120 / 6872750 o o o i.a. 0 143 3 0 5. x ‐ 80 Ørsta Møre og Romsdal 59560 / 6932620 o o o i.a. 0 133 3 0 5. x ‐ 647 Gloppen Sogn og Fjordane 57680 / 6870870 o o o i.a. 0 129 3 0 5. x ‐ 138 Ørsta Møre og Romsdal 55120 / 6939620 o o o i.a. 0 112 3 0 5. x ‐ 643 Oslo Oslo 263200 / 6648040 o o o i.a. 0 112 3 0 5. x ‐ 591 Kvinnherad Hordaland ‐130 / 6681370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 452 Gaular Sogn og Fjordane 31120 / 6834370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 499 Voss Hordaland 31620 / 6753120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 297 Eid Sogn og Fjordane 31870 / 6891620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 163 Ørsta Møre og Romsdal 34620 / 6930370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 652 Ørsta Møre og Romsdal 58620 / 6926120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 658 Ørsta Møre og Romsdal 62620 / 6927370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 656 Stryn Sogn og Fjordane 79870 / 6893120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 69 Tokke Telemark 106370 / 6613370 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 1081

Side 25 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Luster Sogn og Fjordane 113620 / 6844620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 417 Nesset Møre og Romsdal 136370 / 6976120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 984 Nesset Møre og Romsdal 139870 / 6973120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 985 Søndre Land Oppland 244620 / 6729120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 715 Oslo Oslo 264620 / 6647870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 593 Levanger Nord‐Trøndelag 298620 / 7054870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 923 Tromsø Troms 627620 / 7727120 o o o i.a. 0 100 2 0 5. x ‐ 828 Vefsn Nordland 418500 / 7303500 o o o i.a. 0 99 2 0 5. x ‐ 539 Notodden Telemark 177180 / 6615810 o o o i.a. 0 77 2 0 5. x ‐ 1106 Ibestad Troms 585370 / 7646250 o o o i.a. 0 75 2 0 5. x ‐ 837 Orkdal Sør‐Trøndelag 242700 / 7029540 o o o i.a. 0 68 2 0 5. x ‐ 1000 Ørsta Møre og Romsdal 58290 / 6927700 o o o i.a. 0 62 2 0 5. x ‐ 654 Vanylven Møre og Romsdal 4370 / 6922120 o o o i.a. 0 56 2 0 5. x ‐ 606 Førde Sogn og Fjordane 25000 / 6842870 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 56 Voss Hordaland 32120 / 6754500 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 295 Ørsta Møre og Romsdal 39760 / 6940480 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 641 Ørsta Møre og Romsdal 57510 / 6911980 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 664 Luster Sogn og Fjordane 106250 / 6840370 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 423 Vefsn Nordland 417500 / 7301870 o o o i.a. 0 50 2 0 5. x ‐ 540 Tysfjord Nordland 551070 / 7531020 o o o i.a. 0 43 2 0 5. x ‐ 842 Surnadal Møre og Romsdal 167670 / 6994670 o o o i.a. 0 42 2 0 5. x ‐ 1121 Høyanger Sogn og Fjordane ‐11300 / 6812290 o o o i.a. 0 36 2 0 5. x ‐ 186 Lyngen Troms 703620 / 7727620 o o o i.a. 0 36 2 0 5. x ‐ 748 Eid Sogn og Fjordane 32830 / 6890830 o o o i.a. 0 33 2 0 5. x ‐ 170 Stryn Sogn og Fjordane 73720 / 6893770 o o o i.a. 0 33 2 0 5. x ‐ 59 Voss Hordaland 43670 / 6769720 o o o i.a. 0 27 2 0 5. x ‐ 287 Vågsøy Sogn og Fjordane ‐14210 / 6911200 o o o i.a. 0 24 2 0 5. x ‐ 101 Halsa Møre og Romsdal 175800 / 7015440 o o o i.a. 0 24 2 0 5. x ‐ 956 Eid Sogn og Fjordane 44080 / 6898320 o o o i.a. 0 22 2 0 5. x ‐ 162 Levanger Nord‐Trøndelag 295350 / 7057090 o o o i.a. 0 22 2 0 5. x ‐ 922 Bergen Hordaland ‐26500 / 6720620 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x ‐ 336 Høyanger Sogn og Fjordane 1680 / 6816120 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x ‐ 180 Surnadal Møre og Romsdal 180180 / 7006430 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x ‐ 902 Saltdal Nordland 516930 / 7436280 o o o i.a. 0 20 2 0 5. x ‐ 774 Bremanger Sogn og Fjordane ‐30210 / 6894290 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 94 Sauda Rogaland 7620 / 6642870 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 281 Førde Sogn og Fjordane 12150 / 6851200 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 51 Eid Sogn og Fjordane 19200 / 6898950 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 161 Luster Sogn og Fjordane 109790 / 6848790 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 409 Notodden Telemark 175620 / 6617870 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 1105 Gausdal Oppland 231040 / 6805290 o o o i.a. 0 18 2 0 5. x ‐ 720 Surnadal Møre og Romsdal 160700 / 7004760 o o o i.a. 0 12 2 0 5. x ‐ 901 Balsfjord Troms 679080 / 7685700 o o o i.a. 0 11 2 0 5. x ‐ 841

Side 26 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Rauma Møre og Romsdal 111350 / 6957020 o o o i.a. 0 9 1 0 5. x ‐ 964 Solund Sogn og Fjordane ‐32250 / 6817340 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 159 Bergen Hordaland ‐21880 / 6726000 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 334 Kvinnherad Hordaland ‐880 / 6687000 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 449 Suldal Rogaland 14070 / 6627270 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 255 Tokke Telemark 113120 / 6608250 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 1078 Seljord Telemark 128200 / 6629200 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 1100 Tingvoll Møre og Romsdal 151750 / 7004120 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 675 Saltdal Nordland 516930 / 7428680 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 775 Sørfold Nordland 528120 / 7494250 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 811 Narvik Nordland 596430 / 7565930 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 564 Balsfjord Troms 668170 / 7703520 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 839 Hammerfest Finnmark 799870 / 7843060 o o o i.a. 0 8 1 0 5. x ‐ 757 Alta Finnmark 785870 / 7792000 o o o i.a. 0 6 1 0 5. x ‐ 515 Bremanger Sogn og Fjordane ‐4670 / 6894670 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x ‐ 95 Orkdal Sør‐Trøndelag 242620 / 7033370 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x ‐ 999 Hadsel Nordland 501470 / 7615270 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x ‐ 1111 Loppa Finnmark 784800 / 7797330 o o o i.a. 0 5 1 0 5. x ‐ 587 Volda Møre og Romsdal 22160 / 6908280 o o o i.a. 0 143 3 0 5. o ‐ 635 Ålesund Møre og Romsdal 56250 / 6956870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. o ‐ 599 Moss Østfold 251620 / 6597870 o o o i.a. 0 100 2 0 5. o ‐ 594 Melhus Sør‐Trøndelag 264870 / 7025620 o o o i.a. 0 100 2 0 5. o ‐ 950 Steinkjer Nord‐Trøndelag 331950 / 7106410 o o o i.a. 0 66 2 0 5. o ‐ 1006 Melhus Sør‐Trøndelag 263370 / 7020500 o o o i.a. 0 50 2 0 5. o ‐ 952 Storfjord Troms 695310 / 7698310 o o o i.a. 0 32 2 0 5. o ‐ 752 Melhus Sør‐Trøndelag 261370 / 7002500 o o o i.a. 0 20 2 0 5. o ‐ 949 Volda Møre og Romsdal 26290 / 6929530 o o o i.a. 0 18 2 0 5. o ‐ 629 Sør‐Aurdal Oppland 203120 / 6753620 o o o i.a. 0 18 2 0 5. o ‐ 718 Averøy Møre og Romsdal 126680 / 7007050 o o o i.a. 0 8 1 0 5. o ‐ 674 Vågå Oppland 184770 / 6872070 o o o i.a. 0 8 1 0 5. o ‐ 721 Andøy Nordland 537120 / 7682750 o o o i.a. 0 8 1 0 5. o ‐ 820 Stjørdal Nord‐Trøndelag 313620 / 7040000 o o o i.a. 0 125 3 0 5. i.s. i.s. 918 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 269960 / 6994590 o o o i.a. 0 51 2 0 5. i.s. i.s. 908 Stjørdal Nord‐Trøndelag 308250 / 7042620 o o o i.a. 0 50 2 0 5. i.s. i.s. 917 Lenvik Troms 618750 / 7685870 o o o i.a. 0 50 2 0 5. i.s. i.s. 744 Haram Møre og Romsdal 59910 / 6971200 o o o i.a. 0 33 2 0 5. i.s. i.s. 944 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 275120 / 6990330 o o o i.a. 0 30 2 0 5. i.s. i.s. 910 Hareid Møre og Romsdal 38590 / 6946360 o o o i.a. 0 24 2 0 5. i.s. i.s. 628 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 276190 / 6989350 o o o i.a. 0 20 2 0 5. i.s. i.s. 912 Gjemnes Møre og Romsdal 129620 / 6995620 o o o i.a. 0 18 2 0 5. i.s. i.s. 1007 Målselv Troms 645620 / 7682870 o o o i.a. 0 18 2 0 5. i.s. i.s. 807 Midtre Gauldal Sør‐Trøndelag 279540 / 6986200 o o o i.a. 0 8 1 0 5. i.s. i.s. 911 Stjørdal Nord‐Trøndelag 295620 / 7041430 o o o i.a. 0 8 1 0 5. i.s. i.s. 915

Side 27 av 28 Steinsprang aktivitet Utsatt befolkning Spørreundersøkelse Stedsnavn Total Kommune Fylke Prioritet Steinsprang ID Kommentarer (UTM 33N Koordinater) Skrent Hendelse Ur Skog Klasse Maksimal Klasse poeng Prioritet problem Lenvik Troms 637870 / 7693000 o o o i.a. 0 8 1 0 5. i.s. i.s. 743 Målselv Troms 683680 / 7663560 o o o i.a. 0 8 1 0 5. i.s. i.s. 808

Side 28 av 28 AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING

Nordkapp

Lebesby

Loppa

1. prioritet Prioritering av områder for kartlegging 2. prioritet Fylkesgrense 1:2 300 000 av steinsprang- og steinskredfare 0 25 50 km Kommunegrense Finnmark fylke Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Skjervøy

Kåfjord

Torsken

Lavangen

Prioritering av områder for kartlegging av steinsprang- og steinskredfare 1. prioritet Troms fylke 2. prioritet Fylkesgrense 1:2 000 000 Kommunegrense 0 25 50 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Vågan

Flakstad

Moskenes

Fauske

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Nordland fylke Fylkesgrense Kommunegrense 1:3 100 000 0 35 70 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Fræna

Midsund Giske

Nesset Rauma Herøy Ålesund Sunndal Ulstein Sande

Ørsta Norddal Vanylven Stranda

Prioritering av områder for kartlegging av steinsprang- og steinskredfare 1. prioritet 2. prioritet Møre og Romsdal fylke Fylkesgrense 1:1 500 000 Kommunegrense 0 20 40 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Selje

Stryn

Luster Askvoll Førde

Sogndal

Årdal Høyanger

Lærdal

Aurland

Prioritering av områder for kartlegging av steinsprang- og steinskredfare 1. prioritet Sogn og Fjordane fylke 2. prioritet Fylkesgrense 1:1 500 000 Kommunegrense 0 20 40 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Modalen

Voss

Vaksdal Ulvik Granvin

Bergen

Kvam Eidfjord

Odda

Prioritering av områder for kartlegging Tokke

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet HordalandHjelmeland fylke Fylkesgrense Valle 1:1 200 000 Kommunegrense Strand Forsand 0 15 30 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Suldal

Hjelmeland

Strand

Forsand

Sandnes

Gjesdal

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Rogaland fylke Fylkesgrense 1:1 100 000 Kommunegrense 0 15 30 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Åseral

Farsund

Prioritering av områder for kartlegging 1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Vest-Agder fylke Fylkesgrense 1:900 000 Kommunegrense 0 10 20 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Valle

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Aust-Agder fylke Fylkesgrense 1:1 150 000 Kommunegrense 0 15 30 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Tinn

Tokke

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Telemark fylke Fylkesgrense 1:1 100 000 Kommunegrense 0 15 30 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Hemsedal

Nedre Eiker

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Buskerud fylke Fylkesgrense 1:1 300 000 Kommunegrense 0 15 30 km Veg VEDLEGG C) KARTOVERSIKT - PRIORITERING AV OMRÅDER FOR KARTLEGGING AV STEINSPRANG OG STEINSKREDFARE

Sel

Vang

Prioritering av områder for kartlegging

1. prioritet av steinsprang- og steinskredfare 2. prioritet Oppland fylke Fylkesgrense 1:1 700 000 Kommunegrense 0 20 40 km Veg Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Utgitt i Rapportserien i 2011

Nr. 1 Samkøyring av vind- og vasskraft. Betre utnytting av nett og plass til meir vindkraft (42 s.)

Nr. 2 Årsrapport for tilsyn 2010. Svein Olav Arnesen, Jan Henning L’Abée-Lund, Anne Rogstad (36 s.)

Nr. 3 Kvartalsrapport for kraftmarknaden. 4. kvartal 2010. Tor Arnt Johnsen (red.)

Nr. 4 Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk. Bjørg Lirhus Ree, Hilde Landrø, Elise Trondsen, Knut Møen (105 s.)

Nr. 5 Landsomfattende mark- og grunnvannsnett. Drift og formidling 2010. Jonatan Haga, Hervé Colleuille (41 s.)

Nr. 6 Lynstudien. Klimaendringenes betydning for forekomsten av lyn og tilpasningsbehov i kraftforsyningen. (29 s.)

Nr. 7 Kvartalsrapport for kraftmarknaden. 1. kvartal 2011. Tor Arnt Johnsen (red.) ( 69 s.)

Nr. 8 Fornyelse av NVE hydrologiske simuleringssystemer (22 s.)

Nr. 9 Energibruk. Energibruk i Fastlands-Norge (59 s.)

Nr. 10 Økt installasjon i eksisterende vannkraftverk ( 91 s.)

Nr. 11 Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 (70 s.)

Nr. 12 Utvikling av regional snøskredvarsling. Rapport fra det første året. Rune Engeset (red.) (76 s.)

Nr. 13 Energibruk. Energibruk i Fastlands-Noreg (59 s.)

Nr. 14 Plan for skredfarekartlegging. Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi

Nr. 15 Plan for skredfarekartlegging - delrapport Steinsprang, steinskred og fjellskred

Norges vassdrags- og energidirektorat

Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo

Telefon: 22 95 95 95 Internett: www.nve.no