Plan for skredfarekartlegging Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred 15 2011 RAPPORT Plan for skredfarekartlegging Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport nr 15/2011 Plan for skredfarekartlegging - Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Graziella Devoli Forfattere: NVE: Graziella Devoli (gruppeleder), Olianne Eikenæs, Andrea Taurisano NGU: Reginald Hermanns, Luzia Fischer, Thierry Oppikofer, Halvor Bunkholt Trykk: Elektronisk utgave Forsidefoto: Fjellskred og utstabile fjellparti i Bandak, Telemark. Foto: Reginald Hermanns ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0756-9 Sammendrag: Denne rapporten sammenfatter arbeidet til steinsprang, steinskred og fjellskredgruppa under prosjektet ”Plan for statlig skredfarekartlegging”. Rapporten inneholder en kort status over hva som allerede er utført av kartlegging av fare for skred i fast fjell i Norge. Videre vurdering av behov for videre kartlegging framover, en risikoanalyse med tilhørende forslag til prioritering av områder hvor det er behov for kartlegging med hensyn til fare for steinsprang, steinskred og fjellskred i Norge og en opplisting av anbefalte oppgaver. Emneord: Farekart, fjellskred, kartleggingsplan, regional kartlegging, skredfarekartlegging, steinsprang, steinskred, ustabile fjellparti Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no August 2011 2 Innhold Forord ...................................................................................................5 Innledning ............................................................................................6 1 Bakgrunn .......................................................................................7 2 Skredtyper .....................................................................................9 2.2.1 Steinsprang og steinskred ..................................................... 10 2.2.2 Ustabile fjellpartier ................................................................. 11 2.2.3 Fjellskred ............................................................................... 12 2.3 Sekundærvirkninger ....................................................................... 13 2.3.1 Flodbølger ............................................................................. 13 2.3.2 Dammer forårsaket av skred ................................................. 13 2.4 Årsaker og utløsende mekanismer ................................................ 14 2.4.1 Effekter av klimaendringer på stabiliteten til fjellskråninger .. 14 3 Status per i dag ...........................................................................16 3.1 Skredhendelseskart – historiske hendelser ................................... 16 3.2 Skredhendelseskart – ustabile fjellpartier ...................................... 17 3.3 Aktsomhetskart (metode, dekning og kvalitet) ............................... 18 3.3.1 Aktsomhetskart for steinsprang/steinskred og snøskred ...... 18 3.3.2 Aktsomhetskart for steinsprang og steinskred ...................... 19 3.3.3 Dynamiske aktsomhetskart for steinsprang .......................... 20 3.3.4 Aktsomhetsanalyser for fjellskred ......................................... 20 3.4 Farekart (metode, dekning og kvalitet) ........................................... 21 3.5 Risikokart (metode, dekning og kvalitet) ........................................ 22 3.6 Informasjon fra regionale og kommunale spørreundersøkelser ..... 22 3.6.1 Begrensninger ....................................................................... 23 3.6.2 Resultater .............................................................................. 23 4 Fremtidig behov for kart og metodeutvikling ........................... 25 4.1 Hva er behovet for kart? (kvalitet, dekning) ................................... 26 4.1.1 Forbedring av grunnlagsdata ................................................ 27 4.1.2 Aktsomhetskart ..................................................................... 28 4.1.3 Farekart ................................................................................. 29 4.1.4 Risikokart .............................................................................. 29 4.2 Hva trengs av metodeutvikling? ..................................................... 29 4.2.1 Metoder for farekartlegging ................................................... 29 4.2.1.1 Metoder for kartlegging av steinsprangfare ..................... 30 4.2.1.2 Klassifiseringsmetoder for fjellskredfare .......................... 31 4.2.2 Metoder for risikokartlegging ................................................. 31 5 Identifisering og prioritering av områder med behov for kartlegging av stein- og fjellskredfare .............................................33 5.1 Prioritering for kartlegging av steinsprangfare ............................... 33 5.1.1 Metodikk ................................................................................ 33 5.1.2 GIS-analyser av befolkningen som er utsatt for steinsprang 33 5.1.3 Ortofotoanalyse med ekspertvurdering ................................. 35 5.1.4 Historiske steinsprang- og steinskred fra skredhendelsesdatabasen .................................................................. 36 5.1.5 Prioritering ut fra potensiell risiko - befolkningstetthet og steinsprangskredfare .......................................................................... 37 5.1.6 Resultater fra spørreundersøkelsen i kommunene ............... 39 5.1.7 Prioritetsliste for kartlegging av steinsprangfare ................... 39 5.2 Prioritering for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred ....... 44 5.2.1 Metodikk ................................................................................ 44 5.2.2 Tidligere fjellskred ................................................................. 44 5.2.3 Resultater fra spørreundersøkelsen til kommunene ............. 47 5.2.4 Prioritering for kartlegging av fjellskredfare og anbefalinger . 47 5.3 Krysskontroll av preliminære prioritetslister ................................... 51 6 Konklusjoner og anbefalinger ....................................................52 6.1 Forklaring av terminologien ............................................................ 52 6.2 Kunnskap og data per i dag ........................................................... 52 6.3 Behov for fremtidig fare- og risikokartlegging ................................. 53 6.4 Prioritetslister for kartlegging av skred i fast fjell ............................ 54 7 Referanser ...................................................................................56 8 Faguttrykk norsk-engelsk ...........................................................59 Innledning Denne statusrapporten oppsummerer arbeidet som er gjort av stein-fjellskred-gruppen i prosjektet "Plan for skredfarekartlegging". Rapporten inneholder en oversikt over de vanligste skredtypene i fjellskråninger, inkludert viktigste faktorer og fordeling i landet. Rapporten inneholder videre en kort tilstandsrapport over tilgjengelige kart og nødvendige data for analyse av skredfare og risiko, samt en vurdering av behovet for forbedret metodikk og anbefalinger for fremtidig farekartlegging og risikoanalyse av steinsprang, steinskred og ustabile fjellsider. Resultatene av spørreundersøkelser fra nasjonale institusjoner opp mot fylker og kommuner gjennomført senere år, er også analysert og oppsummert. Til slutt inneholder rapporten forslag til prioriteringslister på lokalt nivå for farekartlegging av steinsprang/steinskred og på fylkesnivå (regionalt) for kartlegging av ustabile fjellpartier og fjellskred. I denne rapporten er det mange tekniske faguttrykk. De engelske faguttrykkene er godt definert og kjent i skredmiljøet i Norge, mens de norske faguttrykkene er kjent for relativt få. For å lette den fremtidige kommunikasjonen blant fageksperter innenfor temaet skred i fast fjell har gruppen laget en liste over norske og tilsvarende engelske faguttrykk som er mye brukt i arbeidet med skredfare og risikoanalyse. 6 1 Bakgrunn Store fjellsider kjennetegner mange av landskapstypene i Norge, på grunn av de ekstreme relieffkontrastene som har blitt dannet ved kraftige utgravninger av daler gjennom flere istidssykluser i fortiden. Isens utgravninger utnyttet til en stor del svært gamle svakhetssoner i berggrunnen. På grunn av klimatiske og kjemiske forhold i atmosfæren, samt isens og vannets arbeid, har disse store fjellsidene langsomt forvitret og erodert gjennom millioner av år, og avdekket berggrunnen vi har i dag. Man vil derfor kunne forvente at hyppigheten av stabilitetsproblemer til en stor grad sammenfaller med våre høyeste og bratteste dal- og fjellsider. På fjordbunnen i Storfjorden-området (Møre og Romsdal) er det for eksempel kartlagt 108 avsetninger fra fjellskred i tiden etter siste istid (Longva et al., 2009). Selv om de største og fleste skredene skjedde raskt etter siste istid, indikerer disse dataene også på at denne typen aktivitet fremdeles pågår. I Møre og Romsdal fylke gikk det et stort skred i Tafjord i 1934, samt to fjellskred i Loen i 1905 og 1936. I alt 175 mennesker mistet livet. I dette området ligger også Åkneset, som er det ustabile området som er i størst bevegelse som vi kjenner til i dag. Dette viser at ustabile fjell fremdeles er en trussel for dagens samfunn. Skred i fast fjell har forårsaket mer enn 250 dødsfall i det 20.