Innst. 377 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:96 S (2014–2015)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Forslagsstillerne mener at beslutninger om syke- representantforslag fra stortingsrepresentantene husstruktur og prioriteringer av behandlingstilbudet , og Janne må skje i åpenhet. Spesialisthelsetjenesten må være Sjelmo Nordås om å avvikle foretaksmodellen og desentralisert, og somatiske og psykiatriske sykehus innføre folkevalgt styring av sykehusene må sikre nærhet til behandlingstilbud og akuttbered- skap. Organisering og ledelse av spesialisthelsetje- nesten må sikre disse formålene. Til Stortinget Det foreslås å avvikle dagens helseforetakslov, og at sykehusene styres gjennom en forvaltningsmo- dell med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og Sammendrag lokalt. Sykehusene bør videreføres med statlig eier- skap, mens ansvaret for drift og utvikling av spesia- I dokumentet fremmes følgende forslag: listhelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Disse skal styre «1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag der innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helseforetaksloven erstattes av en ny helsefor- helse- og sykehusplan. valtningslov med folkevalgt styring av sykehu- Videre mener forslagsstillerne at en nasjonal sene. helse- og sykehusplan må gi politiske avklaringer for 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske lokalisering, kvalitet, rekruttering og utdanning, prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdan- funksjonsfordeling og organisering av helsetilbudet. ning, funksjonsfordeling, lokalisering og organi- Planen skal vedtas av Stortinget og rulleres hvert sering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom fjerde år etter modell av Nasjonal transportplan. nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen Forslagsstillerne mener at folkevalgt styring av skal legge rammene for folkevalgt styring av sykehusene vil være en demokrati- og ledelsesreform sykehusene. for spesialisthelsetjenesten, og at sykehusene må tas 3. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- tilbake til folkevalgt styring og offentlig forvaltning valtningslov opprette 20 sykehusstyrer tilsva- for å sikre en effektiv og demokratisk ledet spesialist- rende dagens 20 helseforetak der flertallet i styret helsetjeneste med tillit i befolkningen. er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. 4. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- valtningslov opprette virksomhetsstyrer ved Komiteens merknader sykehusene der flertallet av medlemmene er fol- Komiteen, medlemmene fra Arbei- kevalgte, og innføre stedlig ledelse med faglig, derpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline økonomi- og personalansvar. Knutsen, , Niclas 5. Stortinget ber regjeringen endre finansieringen Tokerud og Karianne O. Tung, fra Høy- av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all re, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth hovedsak rammefinansieres.» Røbekk Nørve, og 2 Innst. 377 S – 2014–2015

Tone Wilhelmsen Trøen, fra Frem- helse- og sykehusplan som sikrer at spesialisthelse- skrittspartiet, Lavrans Kierulf, lederen tjenesten utvikles etter de rammene som settes av Kari Kjønaas Kjos og Harald T. Nesvik, Stortinget. fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bol- Disse medlemmer mener at en nasjonal lestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, helse- og sykehusplan må gi politiske avklaringer for fra Venstre, , og fra lokalisering, kvalitet, rekruttering og utdanning, Sosialistisk Venstreparti, Audun Lys- funksjonsfordeling og organisering av helsetilbudet. b a k k e n , viser til representantforslaget. En helse- og sykehusplan må rulleres hvert fjerde år etter modell av Nasjonal transportplan, og når Stor- Komiteens flertall, medlemmene fra tinget vedtar en slik plan, må det være etter en grun- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- dig faglig og politisk behandling og med en bred tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil høringsprosess regionalt og kommunalt, som invol- påpeke at selv om Stortinget behandler overordnede verer folkevalgte organ i kommuner og fylker. Helse- prinsipper og kvalitetskrav for spesialisthelsetjenes- og sykehusplanen må avklare sykehusstruktur, prio- ten, skal helseforetakene også fremover ha ansvar for ritere store investeringer og redegjøre for nasjonale, å planlegge og gjennomføre det utviklings- og regionale og lokale funksjoner ved de enkelte syke- omstillingsarbeidet som er nødvendig for å imøte- hus. Sykehusplanen må tydeliggjøre oppgaveforde- komme de nasjonale prinsippene og faglige kriteri- lingen mellom de ulike nivå i helsetjenesten. Planen ene som blir satt. F l e r t a l l e t mener en slik rollefor- må avklare de økonomiske virkemidlene og se deling må respekteres. Stortinget bør og kan ikke behandlingsforløp i en sammenheng. detaljstyre foretakene eller de enkelte sykehusene. På denne bakgrunn fremmer disse medlem- F l e r t a l l e t mener det er styrenes oppgave å ha m e r følgende forslag: ansvar for foretakets økonomistyring, kontroll av drift og ledelse, kvalitet i behandlingen, organisering «Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske av sykehusene og pasienttilbudet. prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av Et annet flertall, medlemmene fra spesialisthelsetjenesten skjer gjennom nasjonal Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig helse- og sykehusplan. Denne planen skal legge ram- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det i regje- mene for folkevalgt styring av sykehusene.» ringens plattform slås fast at regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at en slik skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. D e t t e nasjonal helse- og sykehusplan må inneholde klare f l e r t a l l e t viser videre til at helse- og omsorgsmi- definisjoner og sikre at et fullverdig lokalsykehus nisteren har varslet til Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 1 skal ha breddekompetanse og basisfunksjoner som (2013–2014)) at nedleggelse av de regionale helse- sikrer døgnberedskap innen både kirurgi, medisin og foretakene først vil kunne skje når den nasjonale anestesi, inkludert røntgen- og laboratorietjenester. helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og vir- Fødeavdelinger skal og må være desentraliserte. ker. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i D e t t e f l e r t a l l e t er opptatt av at den nasjo- regjeringsplattformen slo fast at den vil fremme en nale helse- og sykehusplanen skal skissere nasjonale nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å prinsipper for ulike typer sykehus og sykehusstruk- skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Ifølge tur. Den skal utarbeides med utgangspunkt i pasien- regjeringsplattformen skal helse- og sykehusplanen tenes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de blant annet inneholde en definisjon av innholdet i strategier og planer som er utviklet i helseforetaks- ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenes- strukturen. Dette flertallet mener det er behov ten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investe- for mer politisk styring med hvordan spesialisthelse- ringsplaner. Sykehusplanen må ifølge regjerings- tjenesten utvikler seg. Nasjonal helse- og sykehus- plattformen også omhandle lokalsykehus og den vik- plan vil gi Stortinget større innflytelse på hvordan en tige rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse samlet spesialisthelsetjeneste skal utvikles i Norge. i hele landet. Disse medlemmer registrerer at statsråden og regjeringspartiene i sin omtale av hva Komiteens medlemmer fra Senter- sykehusplanen skal inneholde, nå er mindre tydelige partiet og Sosialistisk Venstreparti enn det som står nedfelt i egen regjeringsplattform. mener det er behov for mer politisk styring av spesia- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i regjerings- listhelsetjenesten, og at vesentlige endringer må for- plattformen står at regjeringen vil legge ned de regio- ankres på folkevalgt nivå. Disse medlemmer nale helseforetakene når det er utformet en nasjonal mener det er nødvendig med en styrende nasjonal helse- og sykehusplan, men at det i Prop. 1 S Innst. 377 S – 2014–2015 3

Tillegg 1 (2013–2014) ble presisert at det først skulle Komiteens medlemmer fra Senter- skje når den nasjonale helse- og sykehusplanen er partiet og Sosialistisk Venstreparti viser uformet, vedtatt og virker. Etter disse medlem- til at formålet med helsepolitikken er å forebygge m e r s syn er dette å skyve et valgløfte mer og mer ut sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og yte gode i tid. Disse medlemmer viser til at da Høyre la og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, fram sine helseløfter i valgkampen, sa når de trenger det. Spesialisthelsetjenesten som ytes til Bergens Tidende 2. september 2013: ved norske sykehus er grunnleggende viktig for folks trygghet. Disse medlemmer viser til at helse og «Slik vi har en Nasjonal Transportplan (NTP) for sykehus er et vesentlig politisk område der behov for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for syke- debatt og folkevalgt innflytelse er stort. D i s s e husene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglig råd og la Stortinget ta avgjørelsene. Den helseplanen vi vil m e d l e m m e r mener at norske sykehus i dag ledes lage, vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helse- også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn». foretaksloven har ført til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort på udemokratisk vis, uten Bent Høie uttalte følgende til samme avis: folkevalgt forankring. Disse medlemmer mener det er behov for en demokratiserings- og ledelsesre- «Det vil alltid gå et fakkeltog, men nå vil fakkel- form av norske sykehus, og at sykehusene må tas til- togene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår bake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring. modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de Disse medlemmer viser til at helseforetaksloven ikke i dag, den makten ligger til de regionale helse- ble vedtatt i 2001. Dette innebar at ansvaret for spe- foretakene». sialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommu- nen til staten. Med loven gikk en vekk fra tidligere Disse medlemmer merker seg at målet for forvaltningsmodell, og det ble etablert en ny sty- innholdet i en nasjonal helse- og sykehusplan har ringsmodell, der spesialisthelsetjenesten ble organi- endret seg etter valget, og viser til at statsråden i svar sert i selvstendige, økonomiske og juridiske enheter til Stortinget av 5. mai 2014 i forbindelse med kalt helseforetak og regionale helseforetak. Spesia- behandling av Dokument 8:25 S (2013–2014) uttalte listhelsetjenesten styres i dag gjennom fire regionale at: helseforetak (RHF) og 20 helseforetak (HF). De regi- onale helseforetakene eies av staten alene og oppret- «Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og syke- husplan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutnin- tes av Kongen i statsråd. Innføring av foretaksorgani- ger knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller sering av spesialisthelsetjenesten i Norge hadde sam- øvrige endringer ved de ulike sykehusene». menheng med innføring av bestiller-utfører-modell og aktivitetsbasert finansiering av spesialisthelsetje- Komiteens flertall, medlemmene fra nesten. Økonomistyringen ble endret fra systemer Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig utviklet fra offentlige velferdstjenester til regnskap F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener styrene i helse- utviklet for lønnsomhetsstyring i forretningsvirk- foretakene bør ha balansert kompetanse som ivaretar somhet. D i s s e m e d l e m m e r mener at erfaringene styrenes primære oppgaver. Styremedlemmer må med helseforetaksmodellen tilsier at man må avvikle gjerne ha politisk bakgrunn, men f l e r t a l l e t er dagens helseforetakslov, og at sykehusene tas tilbake svært kritisk til en modell der flertallet i styret er til folkevalgt styring og styres gjennom en forvalt- valgt av og blant fylkestingsmedlemmer. Dette vil ningsmodell med folkevalgt styring nasjonalt, regio- føre til svært uklare ansvarsforhold og innebære pul- nalt og lokalt. Disse medlemmer mener at syke- verisering av det politiske ansvaret for en svært stor husene bør videreføres med statlig eierskap, men at og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene vil ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetje- kunne komme i et krysspress mellom å gjennomføre nesten desentraliseres til om lag 20 sykehusstyrer den politikken som de som medlemmer av fylkestin- som kan tilsvare dagens 20 helseforetak. Disse skal get har vært med på å vedta, og å gjennomføre den styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjo- politikken som Stortinget og regjering ønsker å få nal helse- og sykehusplan. gjennomført. F l e r t a l l e t vil påpeke at helse- og omsorgsministeren vil i tilfeller der styrene ikke Komiteens flertall, medlemmene fra gjennomfører vedtatt politikk, i ytterste konsekvens Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, måtte bytte ut styrene. Etter denne modellen vil en da mener det er behov for mer politisk styring, og frem- være avhengig av å velge nye medlemmer fra samme hever at Stortinget vil ha en nasjonal helse- og syke- fylkesting, og statsråden kan da risikere fortsatt å ha husplan til behandling der Stortinget vil ta stilling til styrer som ikke gjennomfører den politikken som prinsipper for fremtidens sykehus, sykehusstruktur, Stortinget og regjeringen har vedtatt. nødvendig kompetanse i sykehusene og kvalitets- 4 Innst. 377 S – 2014–2015 krav. Dette vil skape åpenhet og forutsigbarhet i hel- prosesser er ekstremt krevende. Det skaper mye uro i sesektoren. F l e r t a l l e t påpeker at det er hensikts- egen organisasjon. Det ville hatt stor betydning for messig at Stortinget har vedtatt en plan før en utreder deres lederes autoritet, ikke minst hvis det er sånn at en vet at en sånn prosess uansett ville ende f.eks. med en framtidig styringsmodell for spesialisthelsetjenes- at jeg i foretaksmøtet stoppet prosessen, eller at Stor- ten. Denne styringsmodellen skal understøtte målet tinget ville pålegge meg å stoppe en sånn prosess. Det om et likeverdig pasienttilbud med god kvalitet og må være mulig for en styreleder, f.eks. før en starter effektiv utnyttelse av ressursene. F l e r t a l l e t er den typen vanskelige prosesser, å ta kontakt med meg opptatt av at pasienter, brukere og kommuner sikres som statsråd og si: Hvis jeg starter en sånn prosess, vil det være et helt håpløst politisk prosjekt, eller er innflytelse i modellen. F l e r t a l l e t legger vekt på at det mulig å gå videre med det? Det er å utøve godt styringsmodellen må sikre samarbeid, god koordine- lederskap. Jeg må kunne svare styrelederen på det ring og ressursutnyttelse mellom de ulike aktører. uten at jeg nødvendigvis må informere Stortinget om F l e r t a l l e t mener derfor det ikke er å skyve ut et en sånn kontakt, for da vil den måten å lede på, å sør- valgløfte i tid ved ikke å reorganisere spesialisthelse- ge for at politiske rammer rundt foretakene fungerer, tjenesten nå, som Senterpartiet og Sosialistisk Vens- ikke være mulig å håndtere.» treparti hevder, men heller et mål om en grundig D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at de behandling av saken om fremtidig styringsmodell. mener at sykehussektoren ikke kan styres på bak- grunn av uformelle styringssignaler slik statsråden Komiteens medlemmer fra Høyre og her beskriver og mener er eksempel på god eiersty- Fremskrittspartiet vil hevde at det ikke er ring. Disse medlemmer viser til at resonnemen- belegg for å si at norske sykehus ledes på en måte tet til statsråden ikke er knyttet til Nordmøre og som ikke gir tillit i befolkningen. D i sse medlem- Romsdal, men er allment og at det stadig foregår m e r mener det er en grov undervurdering av det sykehussaker der det er høyst uklart for offentlighe- arbeid som i dag skjer på de norske sykehus. Det ytes ten om beslutninger tas i åpenhet eller i skjulte pro- en stor innsats i pasientbehandlingen, det forskes og sesser. Etter statsrådens sykehustale i januar 2015 utvikles stadig nye metoder for pasientbehandling. gikk en statssekretær ut i et intervju i en lokalavis og Disse medlemmer vil fremheve det arbeidet sa at sykehuset på Tynset skulle skjermes og ikke som gjøres for å bedre behandling av kreft, og viser miste akuttkirurgien selv om befolkningsgrunnlaget til pakkeforløp som er innført av regjeringen. Innfø- var under grensen statsråden skisserte i sykehustalen. ring og implementering av de ulike pakkeforløp kre- Dette førte til at Sykehus Innlandet endret sine pro- ver en ledelse som nettopp prioriterer og omstiller. sesser med planer for avvikling av akuttkirurgi ved Disse medlemmer mener vi må snakke de Tynset. Ved Sykehuset Sørlandet HF pågår det en ansatte og ledere opp, ingen blir bedre av å snakkes strategiprosess der et alternativ er å legge ned føde- ned. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav til avdelingen og akuttkirurgi ved Flekkefjord Sykehus. ledere og lederskap i spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i styringsprinsippene om fortrolighet kan ikke folkevalgte eller befolkningen vite om det Komiteens medlemmer fra Senter- under hånden og i fortrolighet finnes en avtale om at partiet og Sosialistisk Venstreparti viser det er politisk akseptabelt å legge ned fødeavdelin- til Stortingets behandling av Helse- og omsorgsde- gen. Det er grunn til å spørre om det fantes en slik for- partementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i trolighet mellom Sykehuset Telemark og Helse- og Nordmøre og Romsdal, Innst. 240 S (2014–2015). I omsorgsdepartementet om at nedlegging av Rjukan høringen til saken (side 19 i innstillingen) forklarte og Kragerø sykehus var akseptabelt politisk. Da bar- helse- og omsorgsminister Bent Høie hvorfor han neavdelingen i Kristiansund ble helgestengt i 2014, mener det er viktig for muligheten til å utøve godt skapte dette sterke reaksjoner i lokalmiljøet. D i s s e lederskap overfor styreledere, at kontakt mellom m e d l e m m e r konstaterer at for befolkningen er det statsråd og styreledere kan skje i fortrolighet. Saks- umulig å vite om helgestengingen var «akseptert» av ordfører Per Olaf Lundteigen spurte: Helse- og omsorgsdepartement eller statsråden før «Ser ikke statsråden at det er et demokratisk pro- vedtaket ble fattet. blem når lederskap utføres på den måten i et område D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringens som har stor offentlig interesse?» sykehuspolitikk fører til at svært mange avgjørelser som burde vært tatt i den nasjonale helse- og syke- Statsråd Bent Høie svarte: husplanen, tas uavhengig av denne og før denne er forelagt Stortinget. Dette gjelder også vesentlige end- «Jeg kan prøve med et eksempel for å illustrere ringer slik som å legge ned sykehus og fødeavdelin- hva jeg mener med dette: En styreleder kan ta kontakt med meg og si at en vurderer om en skal igangsette ger. en prosess med nedleggelse av en fødeavdeling på et D i s s e m e d l e m m e r viser til at statsråden sykehus. Alle som sitter her, vet at det å starte sånne mener eierstyringen som utføres skjer i henhold til Innst. 377 S – 2014–2015 5 helseforetaksloven. Disse medlemmer mener at må utvikle sin egen forvaltningsmodell, men at vi bør dette viser at det innenfor helseforetaksloven og hel- lære av de erfaringene Skottland har gjort som er seforetaksmodellen foregår en rekke uryddige og overførbare til norsk helsevesen. udemokratiske prosesser som offentligheten mangler innsyn i. Komiteens medlemmer fra Høyre og Disse medlemmer mener at flere sykehus- Fremskrittspartiet vil bemerke at Skottland har prosesser viser at helseforetaksloven ikke sikrer legi- en annen innretning på ventetidsmålene enn Norge. timitet i befolkningen, og at helseforetaksloven der- Dette er opplysninger fra Stortingets utredningssek- for er overmoden for å erstattes av en forvaltningslov sjon. De har bl.a. et 18 ukersmål fra henvisning til med folkevalgt styring. behandling (RTT), og en 12 ukers behandlingsgaranti På denne bakgrunn fremmer disse medlem- (TTG) fra beslutning om innleggelse til innleggelse m e r følgende forslag: og fra henvisning til utredning/poliklinisk behand- ling. Ett av problemene i Skottland er knyttet til at «Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag ventetidene til poliklinisk behandling er økende. En der helseforetaksloven erstattes av en ny helsefor- annen flaskehals synes å være ventetider ved øye- valtningslov med folkevalgt styring av sykehusene.» blikkelig hjelp: Kun fire av de 14 geografiske helse- styrene klarte å oppfylle målet om at 95 prosent av Komiteens flertall, medlemmene fra pasientene skulle få hjelp innen fire timer (høsten Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig 2013). F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener denne styrings- Innenfor kreftbehandling ligger Norge lenger modellen vil skape en illusjon av lokal demokratisk fremme med innførte pakkeforløp. I Skottland fikk forankring av sykehusdriften. Flertallet mener det 94,6 prosent av pasientene behandling innen 62 skapes et inntrykk av at fylkestinget og fylkespoliti- dager etter hastehenvisning med mistanke om kreft, kerne har et direkte ansvar for sykehusdriften, mens og ca. 98 prosent hadde startet behandling innen 31 de i realiteten må forholde seg til de budsjetter og sty- dager etter beslutning om behandling (høsten 2013). ringsdokumenter som kommer fra Stortinget og Notatet viser geografiske forskjeller i behandlingstid. regjering. F l e r t a l l e t mener modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner for den type politisk Komiteens medlem fra Senterpartiet spill som dagens styringsmodell for spesialisthelse- viser til at de om lag 20 sykehusstyrene i den foreslåt- tjenesten hadde som hensikt å rydde opp i. te forvaltningsmodellen fra Senterpartiet skal bestå av et flertall av medlemmer valgt av og blant fylkes- Komiteens medlemmer fra Senter- tingets medlemmer, i tillegg til de ansattes represen- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser tanter og brukerrepresentant. Styret skal gi årsmel- til at alle partier, utenom Arbeiderpartiet, gikk til valg ding og regnskap til fylkestinget og Helse- og på å avvikle foretaksmodellen, og at Senterpartiet nå omsorgsdepartementet. Om området for sykehussty- har fremmet et realistisk forslag til alternativ organi- ret ikke følger fylkesgrensene, må styrerepresentan- sering, som på mange områder er likt med det som er ter bli valgt fra begge fylker, eventuelt må området gjort med gode erfaringer i Skottland. Skottland for sykehusstyret tilpasses fylkesgrensene. D e t t e avviklet markedsmodellen i sin helsesektor og tok m e d l e m viser til at disse sykehusstyrene vil kunne sykehusene tilbake til offentlig forvaltning på begyn- ha ansvar for flere sykehus i sitt område, slik de nelsen av 2000-tallet. Skottlands National Health lokale helseforetakene har i dag. D e t t e m e d l e m Service (NHS Scotland) har 14 regionale styrer med mener en slik modell, der folkevalgte sykehusstyrer ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin styrer utviklingen innenfor rammene av en detaljert region. I tillegg finnes det styrer for åtte landsdek- Nasjonal sykehusplan vedtatt av Stortinget, vil sikre kende funksjoner. Helsestyrene er rammefinansierte en politisk forankring av utvikling av spesialisthelse- fra det skotske parlamentet. Et prøveprosjekt med tjenesten. D e t t e m e d l e m vil presisere at det nett- direktevalg på halvparten av medlemmene i to regio- opp er uklare ansvarsforhold og manglende legitimi- nale helsestyrer ble gjennomført i 2010. Konklusjo- tet til beslutninger som er en av de store nen var at dette er en strategi for demokratisering og utfordringene med dagens styringsmodell. folkelig forankring. DRG-koding og innsatsstyrt D e t t e m e d l e m merker seg at statsråden i sitt finansiering er avviklet. Det rapporteres om at bud- svarbrev til komiteen er sterkt kritisk til at sykehus- sjettene er overholdt og at det er oppnådd betydelig styringen skal forankres på folkevalgt nivå i kommu- effektivitetsforbedring. I årsrapporten for 2011/12 fra ner og fylkesting. D e t t e m e d l e m vil avvise at en NHS Scotland heter det at ventetider har gått ned, at styrking av sykehusstyringens demokratiske legiti- pasientsikkerheten er bedret og dødeligheten redusert mitet gjennom folkevalgtrepresentasjon innebærer i sykehusene. Disse medlemmer mener Norge en ansvarspulverisering. D e t t e m e d l e m viser til 6 Innst. 377 S – 2014–2015 at en rekke oppgaver løses i en kombinasjon av Komiteens medlem fra Senterpartiet nasjonal og lokal politisk myndighet og bevilgninger. fremmer i tillegg følgende forslag: D e t t e m e d l e m mener en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene vil styrke «Stortinget ber regjeringen gjennom en ny helse- sykehusstyringens demokratiske legitimitet, gi åpne forvaltningslov opprette om lag 20 sykehusstyrer der prosesser om sykehusstyringen og dermed tydelig- flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmed- gjøre ansvarsforholdene. D e t t e m e d l e m merker lemmene.» seg bekymringen for politisk spill. D e t t e m e d l e m deler synet på at spill er uheldig, men vil samtidig Komiteens flertall, medlemmene fra understreke at problemet med dagens modell er at det Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig parlamentariske og de øvrige folkevalgte nivåene i F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at flere syke- svært liten grad er involvert i sykehusstyringen. hus i dag har spesialiserte oppgaver og mottar pasien- D e t t e m e d l e m mener det er uheldig at dagens ter fra hele Norge. F l e r t a l l e t mener det blir illuso- sykehusstyring i stor grad foregår på siden av demo- risk å tenke at styremedlemmene som er valgt fra et kratisk valgte organer, og er mer bekymret for dette fylkesting, kan ivareta interessene til pasienter fra det enn for stor politisk innflytelse over et samfunnsom- ganske land på en bedre måte enn et medlem som råde av svært stor betydning for befolkningen. ikke er valgt fra fylkestinget. F l e r t a l l e t vil under- D e t t e m e d l e m viser til Prop. 120 L (2011–2012) der regjeringen uttrykte det slik: streke at det er kompetansen til styrene og det enkelte medlem som er avgjørende for foretakets styring og «Staten kan velge å foreta eierstyring tett på fore- kvaliteten på sykehustilbudet. F l e r t a l l e t er opptatt takene, så tett at foretaket nærmest blir som et under- av at pasienter, brukere og andre berørte skal sikres liggende forvaltningsorgan, eller staten kan opptre innflytelse på tjenestetilbudet. som en meget tilbaketrukket eier og kun holde fore- taksmøte når loven pålegger det.» Komiteens medlem fra Senterpartiet D e t t e m e d l e m mener at sykehusstyring i hen- viser til forslaget fra Senterpartiet om at det i en ny hold til helseforetaksloven fortsatt pågår på denne forvaltningsmodell av spesialisthelsetjenesten må måten, trass i lovendringene i 2012, og at denne flek- vurderes å opprette egne styrer for landsomfattende sibiliteten i loven har vist seg som et lite egnet sty- funksjoner. Disse styrene må forankres i nasjonal ringsverktøy. helse- og sykehusplan. Eksempel på slike områder er D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse også til IKT, sykehusbygg, forskning og utdanning. D e t t e merknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig m e d l e m viser til at et stort flertall av pasienter blir Folkeparti til Prop. 120 L (2011–2012), jf. Innst. behandlet i eget sykehusområde, og at 2 av 3 pasien- 62 L (2012–2013): ter blir behandlet på lokalsykehusnivå. D e t t e m e d l e m mener at å sikre nasjonale, landsomfat- «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, tende og høyt spesialiserte tilbud fint kan sikres i en Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter all den ny organisering, og at dette ikke er et argument for å debatt som har vært de siste årene, er det bra at det tviholde på en byråkratiserende helseforetaksmodell foretas revideringer av helseforetaksloven nå, og at som ikke skaper tillit i befolkningen. flere skal komme. (…) Disse medlemmer mener en tydeligere eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarhe- Komiteens medlemmer fra Senter- ter i forholdet mellom den politiske ledelse og de ak- partiet og Sosialistisk Venstreparti mer- tuelle foretaksstyrene. Det politiske ansvaret vil fort- ker seg at det uttrykkes svært liten tillit til at folke- satt ikke være så klart plassert og parlamentarisk for- ankret som disse medlemmer ønsker.» valgte kan ivareta befolkningens behov for sykehustjenester og at det hevdes at dette er illuso- D e t t e m e d l e m vil presisere at en forvalt- risk. Disse medlemmer mener en slik antagelse ningsmodell med et flertall av folkevalgte i sykehus- ikke tar innover seg at mange av dagens sykehus styrene og at Stortingets flertall bestemmer den betjener en betydelig andel pasienter som har tilhø- nasjonale sykehuspolitikken, på en helt annen måte righet utenfor eget sykehusområde, og at dette er en enn i dag vil sikre ansvarliggjøring av folkevalgte viktig og ønsket del av sykehusdriften som blant representanter for den sykehuspolitikken som føres. annet bidrar til å opprettholde akuttberedskapen flere At styremedlemmene til sykehusstyrene er valgt av plasser. D i sse medlemmer mener det er liten og blant fylkestingenes medlemmer, vil også gjøre grunn til å tro at ikke også lokalt folkevalgte ser ver- styremedlemmene direkte ansvarlige overfor sine dien av en kvalitativt god og moderne sykehusdrift, velgere og en sikrer prinsippet for folkevalgt styring; og viser for øvrig til at de lokale folkevalgtes innfly- nemlig at de som styrer kan kastes ved valg. telse vil eksistere i et samspill med Stortinget og eier. Innst. 377 S – 2014–2015 7

Disse medlemmer vil understreke at nasjo- D e t t e m e d l e m vil også understreke forslaget om nale kvalitetskrav og andre krav til utvikling av de å sikre alle sykehus en stedlig leder med faglig ulike sykehusene og sykehustilbudet må fastsettes i ansvar, økonomisk ansvar og personellansvar. den nasjonal helse- og sykehusplanen og at sykehus- D e t t e m e d l e m viser til at sykehus er store kunn- styrene må styre under disse rammene. D i s s e skapsorganisasjoner, og mener det er stort behov for m e d l e m m e r vil påpeke at de partiene som gikk til å ha en ledelse «tett på». D e t t e m e d l e m mener at valg på å fjerne foretaksmodellen, og som kritiserer klinikkorganisering med ledere som har arbeidsplas- forslagene i denne saken, bør fremme sitt eget alter- sen sin på et annet sykehus i regionen, fører til dårlig nativ til organisering og ledelse av spesialisthelsetje- ledelse både faglig og økonomisk. D e t t e m e d l e m nesten. Det er oppsiktsvekkende at partiene nå for- viser til flere rapporter om problemet med at ansatte svarer dagens styresett og ikke fremmer noe eget ikke vet eller kjenner til hvem som er deres nærmeste alternativ til foretaksorganiseringen. D i sse med- sjef. D e t t e m e d l e m mener at en stedlig leder skal l e m m e r viser til at Senterpartiet har levert et realis- være synlig i sykehusmiljøet og tilgjengelig for de tisk forslag til ny forvaltningsstyring av spesialisthel- ansatte. setjenesten, og mener at kritikken mot å la folke- På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m valgte styre mer av sykehuspolitikken i stedet for hel- følgende forslag: sebyråkrater, ikke rimer med hva partiene tidligere har uttalt om svakhetene ved foretaksmodellen. «Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- valtningslov opprette virksomhetsstyrer ved sykehu- Komiteens medlem fra Senterpartiet sene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og mener at forslaget om en detaljert nasjonal sykehus- innføre stedlig ledelse med faglig, økonomi- og per- plan, fremdeles statlig eierskap, folkevalgte sykehus- sonalansvar.» styrer og stedlig ledelse sammen med en omlegging av finansieringen vil sikre befolkningen en fremtids- Komiteens flertall, medlemmene fra rettet og desentralisert spesialisthelsetjeneste der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig utviklingen er forankret i befolkningen. D e t t e Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og m e d l e m vil presisere at dette er Senterpartiets for- Sosialistisk Venstreparti, merker seg at slag til ny sykehusforvaltning, og at en gjerne kan regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken diskutere enkeltelementer i denne om det hadde vært på egnet måte etter at nasjonal helse- og sykehusplan politisk vilje fra Stortingets andre partier til å gjøre er lagt fram. alvor av sine programformuleringer om å avvikle foretaksmodellen. Komiteens medlemmer fra Senter- partiet og Sosialistisk Venstreparti K o m i t e e n mener en styringsmodell må sikre mener det haster med å avvikle foretaksmodellen og godt samarbeid, god koordinering og ressursutnyt- at en ny folkevalgt styring av sykehusene vil skape et telse mellom sykehus og andre aktører, herunder den grunnlag for en demokrati- og ledelsesreform for kommunale helse- og omsorgstjenesten. spesialisthelsetjenesten som sikrer pasientenes tilbud og skaper debatt, aksept og folkevalgt forankring av Komiteens medlem fra Senterpartiet de beslutninger som tas om utviklingen av tilbudet. viser til forslaget om at hvert sykehus skal ha eget Den daglige driften av sykehusene må bli tillitsba- virksomhetsstyre. Virksomhetsstyrene skal bestå av sert, og det må skapes sterke faglige fellesskap mel- de ansattes representanter og brukerrepresentant, lom alle sykehus og sykehusansatte. En ny forvalt- representanter fra kommunehelsetjenesten, fra syke- ningsmodell vil kunne sikre at organisering og husstyret i regionen og representanter valgt av fyl- ledelse av norske sykehus blir basert på samarbeid, kestinget blant kommunestyremedlemmer i aktuelle ikke konkurranse. Kjernevirksomheten i sykehusene kommuner. Kommunene nominerer sine represen- – møtet mellom behandler og pasient – må få størst tanter. D e t t e m e d l e m viser til at det i dag er stort oppmerksomhet. Ledelse og støttefunksjoner må behov for et styrket samarbeid mellom spesialisthel- være bygd opp rundt dette formål og sette pasienten i setjeneste og kommunehelsetjeneste, og mener at sentrum. forslaget om å sikre kommunehelsetjenesten repre- D i s s e m e d l e m m e r viser til forskning, under- sentanter i virksomhetsstyre vil bidra til bedre samar- søkelser og enkelthendelser som viser mangel på beid om lokale helseplaner. I tillegg viser d e t t e åpenhetskultur for de ansatte i norsk helsevesen. Hel- m e d l e m til forslaget om at styrene må forpliktes til seforetakene har stort fokus på omdømmebygging og å arrangere åpne informasjonsmøter for befolkningen regulerer kommunikasjonen gjennom kommunika- i alle berørte kommuner hvert år, i tillegg til regel- sjonsstrategier. En doktoravhandling av Hogne messige samarbeidsmøter med kommuneledelsen. Sataøen ved Universitetet i Bergen viser at tallet på 8 Innst. 377 S – 2014–2015 kommunikasjonsarbeidere er doblet etter at helsefor- sene i spesialisthelsetjenesten skal brukes effektivt etaksmodellen ble innført i 2002, og at nesten alle er og at det er et mål at den sentrale helseforvaltningen knyttet til sykehusledelsen. D i s s e m e d l e m m e r skal reduseres. F l e r t a l l e t vil påpeke at Frem- mener fagfolk har fått mindre rom for å uttale seg skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har vært som fagpersoner og at dette er et demokratisk prob- opptatt av avbyråkratisering og at disse partiene i lem som i verste fall truer pasientsikkerheten. D i s s e 2012, gjennom Dokument 8:91 S (2011–2012) ba m e d l e m m e r mener den sterke vektleggingen av regjeringen Stoltenberg utarbeide en strategi for ansattes lojalitetsplikt er tett sammenvevd med orga- avbyråkratisering av spesialisthelsetjenesten. Det niseringen og styringskulturen for øvrig. Konsekven- kom ingen slik strategi. sen av foretaksmodellens bedriftsøkonomiske prin- sipper er en mindre opplyst offentlighet med stor Komiteens medlemmer fra Høyre og makt til helsebyråkratiet. Fremskrittspartiet påpeker at regjeringen for- D i s s e m e d l e m m e r viser også til at erfarin- enkler og effektiviserer den sentrale helseforvaltnin- gene fra sykehussaken i Nordmøre og Romsdal gen, og at Helse- og omsorgsdepartementet vil omor- avslørte en kultur hvor styremøter gjerne lukkes når ganisere den sentrale helseforvaltningen og redusere viktige beslutninger i realiteten foretas. Endringene i antall etater fra 15 til 11. helseforetaksloven i 2012 lovfestet at styremøtene Færre etater gjør at man unngår dobbeltarbeid. skal være åpne, samtidig som at styremøtene kan luk- D i s s e m e d l e m m e r viser også til regjeringens kes når en diskuterer en sak som er til forberedelse og IKT-satsing og prosjektet én pasient – én journal. I ikke er til beslutning i samme møte. Disse med- tillegg til disse endringene etableres et nytt direktorat l e m m e r mener at denne praksisen har vist seg å for e-helse i helsesektoren. Helsesektoren har en være uheldig fordi det svekker tilliten til prosessen. utfordring knyttet til effektiv bruk av IKT. Det er et Disse medlemmer mener at foretaksmodellen, stort behov for en sterkere nasjonal styring og en største svakhet er at beslutninger ikke fattes i åpenhet bedre organisering av IKT-feltet. I dag behandles ofte og at prosessene forut for vedtak oppleves som pasienter ved flere helseinstitusjoner, og gode IKT- skinnprosesser. løsninger er helt nødvendig for å effektivisere. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i november D i s s e m e d l e m m e r mener full rammefinan- 2014 i mediene ble oppmerksomhet rundt at det i siering av foretakene kan føre til at aktiviteten i syke- mars 2013 var 3 700 årsverk i den sentrale helsefor- husene går ned og køene øker. Disse medlem- valtningen, altså Helse- og omsorgsdepartementet, m e r viser til at innsatsstyrt finansiering (ISF) er et Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og at godt instrument for å tilrettelegge for økt aktivitet antallet hadde økt til 3862. Disse medlemmer mest mulig effektivt. Disse medlemmer vil konstaterer at helsebyråkratiet fortsetter å øke, trass i påpeke at det er viktig at ISF ikke blir en premiss for valgløfter fra Høyre om det motsatte. Tall fra 2012 prioriteringstiltak, riktig prioritering og god helhetlig viste at antall administrativt ansatte i spesialisthelse- behandling skal primært fremmes gjennom faglige tjenesten etter helseforetaksreformen i 2002 hadde retningslinjer, lover og forskrifter. økt med 27 prosent. D i s s e m e d l e m m e r viser til at anslagene og forklaringen på hvorfor helsebyrå- Komiteens medlemmer fra Arbeider- kratiet har vokst, varierer. D i s s e m e d l e m m e r p a r t i e t mener at en regionalisert modell for styring merker seg at det er bred enighet om at helsebyråkra- av spesialisthelsetjenesten har vist seg å svare godt tiet og konsulentbruken over år har vokst og at det på de utfordringene vi står overfor i helsesektoren. knytter seg svært store kostnader til dette. Norske sykehus har siden innføring av foretaksmo- D i s s e m e d l e m m e r viser også til svært høye dellen i 2002 behandlet langt flere pasienter enn lønninger hos ledelsene i helseforetakene. Adresse- tidligere, gitt kvalitativt bedre pasientbehandling og avisen meldte i mars 2015 om at 18 av 23 helsetopper bidratt til at vi har god fordeling av både økonomiske tjener mer enn statsministeren. Det er også kjent at og faglige ressurser regionene imellom. Ikke minst sluttavtalene etter sykehusstriden i Nordmøre og har det vært mulig å løfte viktige lokale og regionale Romsdal beløper seg til mange millioner, og at slike problemstillinger gjennom en sterk regional aktør, avtaler er vanlig også andre steder. Disse med- som har kunnet ta overordnede grep for god ressurs- l e m m e r mener at mangelen på måtehold i lønnspo- fordeling. Disse medlemmer mener dette har litikken i helseforetakene bidrar til å styrke behovet vært spesielt viktig for å sikre god kvalitet ved lokal- for en ledelsesreform. sykehusene i regioner med store avstander og spredt befolkning. Komiteens flertall, medlemmene fra D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at foretaks- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig modellen har vært justert og endret en rekke ganger F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er opptatt av at ressur- siden innføringen i 2002. Den politiske styringen har Innst. 377 S – 2014–2015 9 blitt tydeligere underveis. Vi kan per i dag ikke se at tatt at man ønsker å utrede en deling av det største en ny stor omorganisering vil gi et bedre sykehustil- regionale helseforetaket, Helse Sør-Øst. Handlings- bud til befolkningen. D i sse medlemmer ser hel- rommet i sykehusmodellen må brukes for å styrke ler ikke at den modellen som skisseres i det fore- ledelse, fagenes selvstendighet og valgmuligheter for liggende representantforslag svarer på de utfordrin- pasientene. Disse medlemmer mener dette er gene vi har i spesialisthelsetjenesten. Arbeiderpartiet avgjørende for å kunne følge med i den faglige utvik- deler imidlertid forslagsstillernes syn på at det er lingen i tjenestene og for å sikre den politiske styrin- behov for å styrke rammefinansieringen av syke- gen av sektoren. Ledelsen av sykehusene må forster- husene og mener det er viktig i første omgang å kes, ved å begrense rapportering og ved å styrke sam- tilbakestille ISF-andelen fra 50 til 40 prosent, som arbeid i daglig drift mellom toppledelse, faglig var satsen under Stoltenberg II-regjeringen. D i s s e ledelse, tillitsvalgte og vernetjeneste. Sykehusene må m e d l e m m e r er også enig i at det er viktig å sikre også gis mer ansvar gjennom styrking av rammefi- at styresammensetningen for de regionale helsefore- nansieringen. takene har en sterkere regional politisk forankring, men støtter ikke at styremedlemmer skal velges blant Komiteens medlemmer fra Senter- fylkestingsmedlemmer. partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag er 50 prosent ISF-finansiering av spe- Komiteens medlemmer fra Arbeider- sialisthelsetjenesten. Da Hagen-utvalget (NOU partiet, Senterpartiet og Sosialistisk 2003: 1) vurderte finansieringsmodeller for de regio- V e n s t r e p a r t i merker seg at regjeringen vil nale helseforetakene, anbefalte et stort flertall å gå komme med en nasjonal helse- og sykehusplan høs- over til en ordning med rammebudsjettering av RHF- ten 2015. Disse medlemmer er positiv til en slik ene, uten at det skjedde. Også Norheim-utvalget plan, men understreker at det må legges opp til en rul- (NOU 2014: 12) problematiserer innsatsstyrt finan- lering og oppdatering av planen med jevne mellom- siering og viser til at den kan påvirke prioriteringsbe- rom, for å sikre at denne svarer på de til enhver tid slutninger. aktuelle utfordringer. Disse medlemmer vil hevde at en nasjonal helse- og sykehusplan ikke kan Komiteens medlemmer fra Senter- være et uttømmende styringsverktøy, og noterer seg partiet og Sosialistisk Venstreparti viser med en viss undring at regjeringen så langt har vært til at et høyt innslag av innsatsstyrt finansiering kan svært lite konkret om hvordan man egentlig tenker at en nasjonal styringsmodell for sykehusene kan være. føre til at pasienter prioriteres etter hvor lønnsomme de er, ikke etter hvem som har størst behov. D i s s e m e d l e m m e r viser til at finansieringssystemet med Komiteens medlemmer fra Arbeider- p a r t i e t er også kritiske til at regjeringen har forlatt tilhørende diagnosekodesystem har vist seg å prinsippet om at et flertall av de eieroppnevnte fremme kreativ diagnosesetting, og at det har vært styremedlemmene til de regionale helseforetakene og flere saker der det er påvist at sykehusene setter urik- sykehusene skal oppnevnes blant politikere foreslått tige diagnoser på pasienter bare fordi disse utløser av fylkeskommuner, kommuner og Sametinget. mer penger fra staten. D i s s e m e d l e m m e r mener dette svekker den D i s s e m e d l e m m e r mener at effektivitet i lokale, politiske forankringen i styringen av en så pasientbehandling i all hovedsak kan sikres på andre viktig samfunnssektor som sykehusene er, og peker måter enn å lage kunstige økonomiske insentiv for på at en slik forankring er nødvendig for å ivareta sykehusbehandling, med å sette krav til kvalitet, ven- sykehusenes legitimitet i befolkningen. telistegarantier osv. Disse medlemmer mener Disse medlemmer viser til at Arbeiderpar- det ikke bør være vesentlig forskjell på finansiering tiet på sitt landsmøte har gått inn for å videreføre en av sykehustjenester, og finansiering av andre vel- regionalisert spesialisthelsetjeneste i Norge. D i s s e ferdstjenester som skole, eldreomsorg osv. D i s s e m e d l e m m e r mener en regional modell er god og m e d l e m m e r vil også vise til at det var gode erfa- viser til at helsesektoren hele tiden er i endring og at ringer med en slik overgang til rammefinansiering i man derfor kontinuerlig må utnytte det handlingsrom Skottland. som finnes i styringsmodellen. Arbeiderpartiet vil fortløpende gjennomføre forbedringer i ledelse og Komiteens medlemmer fra Senter- organisering av norske sykehus, og sikre en styrings- partiet og Sosialistisk Venstreparti struktur som ivaretar behovet for lokal forankring, mener det er et behov for å endre finansieringssyste- folkevalgt kompetanse, legitimitet lokalt og regio- met for spesialisthelsetjenesten. Dagens forretnings- nalt, og bred kunnskap om sykehusdrift og sam- system etter regnskapsloven bør avvikles og erstattes funnsspørsmål på alle nivå. Arbeiderpartiet har ved- av kommunenes og fylkeskommunens budsjett – og 10 Innst. 377 S – 2014–2015 regnskapssystem. Sykehusene bør i all hovedsak Forslag fra Senterpartiet: rammefinansieres. Forslag 4 D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- slag: Stortinget ber regjeringen gjennom en ny helse- forvaltningslov opprette om lag 20 sykehusstyrer der «Stortinget ber regjeringen endre finansieringen flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmed- av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all lemmene. hovedsak rammefinansieres.» Forslag 5 Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- Forslag fra mindretall valtningslov opprette virksomhetsstyrer ved sykehu- sene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk innføre stedlig ledelse med faglig, økonomi- og per- Venstreparti: sonalansvar. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, Komiteens tilråding funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av K o m i t e e n viser til representantforslaget og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom nasjonal merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende helse- og sykehusplan. Denne planen skal legge ram- mene for folkevalgt styring av sykehusene. vedtak:

Forslag 2 Dokument 8:96 S (2014–2015) – representant- Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag der forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvalt- Per Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås om å ningslov med folkevalgt styring av sykehusene. avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt sty- ring av sykehusene – vedlegges protokollen. Forslag 3 Stortinget ber regjeringen endre finansieringen av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2015

Kari Kjønaas Kjos Kristin Ørmen Johnsen leder ordfører Innst. 377 S – 2014–2015 11

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 18. mai 2015

Dokument 8:96 S (2014-2015) - Representantfor- planen vil skissere nasjonale prinsipper for ulike slag om å avvikle foretaksmodellen og innføre fol- typer sykehus og sykehusstruktur. Den skal utarbei- kevalgt styring av sykehusene - Stortingsrepre- des med utgangspunkt i pasientenes behov, bygge på sentant Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og oppdatert kunnskap og på de strategier og planer som Janne Sjelmo Nordås er utviklet i helseforetaksstrukturen. Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen Når Stortinget har behandlet de overordnede av 28. april 2015 vedlagt Dokument 8:96 S (2014- prinsippene for hvordan en samlet spesialisthelsetje- 2015) Representantforslag om å avvikle foretaksmo- neste skal utvikles, er det helsemyndighetene som dellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. skal nedfelle disse prinsippene i faglige kriterier og Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf kvalitetskrav som kan stilles til virksomhetene for Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås fremmer følgen- framtiden. Helseforetakene vil også framover ha de forslag: ansvar for å planlegge og gjennomføre det utvi- klings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig for 1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag der å imøtekomme de nasjonale prinsippene og faglige helseforetaksloven erstattes av en ny helsefor- kriteriene som blir satt. Regjeringens nasjonale valtningslov med folkevalgt styring av sykehu- helse- og sykehusplan kommer til å være innrettet sene. slik at denne rollefordelingen respekteres. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at politiske Representantforslaget innebærer at staten fortsatt prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdan- skal ha eierskap til helseforetakene, og dermed at ning, funksjonsfordeling, lokalisering og organi- Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt sering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom ansvarlig for tjenesten overfor Stortinget. Det må da nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen legges til grunn at helsepolitikken forankres i Stortin- skal legge rammene for folkevalgt styring av get og utøves av regjeringen. Helse- og omsorgsmi- sykehusene. nisterens redskap for å gjennomføre helsepolitikken 3. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- vil være styrene i helseforetakene. I følge forslaget valtningslov opprette 20 sykehusstyrer tilsva- skal disse velges blant folkevalgte i fylkestinget. rende dagens 20 helseforetak der flertallet i styret Dette vil føre til svært uklare ansvarsforhold og inne- er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. bære pulverisering av det politiske ansvaret for en 4. Stortinget ber regjeringen gjennom ny helsefor- svært stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresen- valtningslov opprette virksomhetsstyrer ved tantene vil kunne komme i et krysspress mellom å sykehusene der flertallet av medlemmene er fol- gjennomføre den politikken som de som medlemmer kevalgte, og innføre stedlig ledelse med faglig, av fylkestinget har vært med å vedta og å gjennomfø- økonomi- og personalansvar. re den politikken som og regjering ønsker å 5. Stortinget ber regjeringen endre finansieringen få gjennomført. Helse- og omsorgsministeren vil i til- av spesialisthelsetjenesten slik at sykehusene i all feller der styrene ikke gjennomfører vedtatt politikk i hovedsak rammefinansieres. ytterste konsekvens bytte ut styrene. Etter denne modellen vil en da være avhengig av å velge nye I regjeringens plattform er det slått fast at regje- medlemmer fra samme fylkesting og statsråden kan ringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan da risikere fortsatt å ha styrer som ikke gjennomfører for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i den politikken som Stortinget og regjeringen har ved- sektoren. Som tidligere varslet til Stortinget (Prop. 1 tatt. S Tillegg 1 (2013-2014)) vil nedleggelse av de regio- Modellen skaper et inntrykk av at fylkestinget og nale helseforetakene først kunne skje når den nasjo- fylkespolitikerne har et direkte ansvar for sykehus- nale helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og driften, mens de i realiteten må forholde seg til de virker. budsjettene og de styringsdokumentene som kommer Regjeringen mener vi har behov for mer politisk fra Storting og regjering. Dette vil også undergrave styring med hvordan spesialisthelsetjenesten utvikler deres rolle som folkevalgte. seg. Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi Stortinget Jeg vil derfor sterkt advare mot forslaget som større innflytelse på hvordan en samlet spesialisthel- både undergraver Stortingets rolle som det folke- setjeneste skal utvikles i Norge. Helse- og sykehus- valgte nivået med ansvar for spesialisthelsetjenesten, 12 Innst. 377 S – 2014–2015

Helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle skapet til spesialisthelsetjenesten er ett av flere virke- ansvar overfor Stortinget, og fylkestingsmedlemme- midler for å sikre mer nasjonal politisk styring av nes rolle som folkevalgte på det regionale nivået. sektoren, og må sees i forhold til øvrige styringstiltak Modellen skaper uklare ansvarsforhold og åpner for som vil bli lagt fram i nasjonal helse- og sykehusplan. den type politisk spill som dagens styringsmodell for Styringsmodellen må sikre godt samarbeid, god spesialisthelsetjenesten hadde som hensikt å rydde koordinering og ressursutnyttelse mellom sykehus og opp i. andre aktører, herunder den kommunale helse- og Utformingen av en framtidig styringsmodell for omsorgstjenesten. Pasienter, brukere og andre berør- spesialisthelsetjenesten skal understøtte målet om å te skal sikres innflytelse på tjenestetilbudet. Regje- sikre befolkningen likeverdige tjenestetilbud med ringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene som egnet måte etter at nasjonal helse- og sykehusplan er Stortinget stiller til disposisjon. Organisering av eier- lagt fram. 07 Media.– 07.no www.stortinget.no www.stortinget.no