Her Er «Robocop» På Ekte Magnus Niska (45) Har En Kunstig Arm Som Styres Av Hans Egen Hjerne

Her er «Robocop» på ekte Magnus Niska (45) har en kunstig arm som styres av hans egen hjerne. Side 4, 5 og 6

36 sider teknologi- Onsdag 23. mai 2018 bilag UKE 21 NR. 116 – Årg. 129 Klokkene som Løssalg kr. 40 passer på helsen www.dn.no Side 2, 16–17 Ansatte skal ha takket nei til millionbonuser for å bli værende: Refser DNB for dårlige Derfor slutter pensjons- de nye stjernene råd Privat Finanstilsynet i Herkules mener DNB må gjøre mer for å informere kundene. Side 26–27 Partner sa opp Konflikt før fotball-VM 026780 000019 7 etter 24 dager 2,2 mill. Noe av det siste Sverre B. Flåskjær (45) rakk å gjøre som sjef i Herkules, var å ansette tidligere statssekretær Torkild Hebbert Haukaas (37) som partner seere kan i oppkjøpsfondet. Nå har begge to, pluss syv ansatte, sluttet. Side 12, 13 og 14 miste TV 2

Foto: Fartein Rudjord Fartein Foto: Side 40–41 Nøkkeltall Dollar Euro Pund 100 SEK Oslo Børs Nordsjøolje Pengemarkedsrente Tirsdag 22. mai kl. 16.30 8,05 -7 øre 9,49 -6 øre 10,82 -12 øre 92,76 -5 øre 888,21 -0,39 % 80,04 0,71 USD 1,06 -1 basispunkt Verdens første kyborg Side 4–6 Vil kurere kreft med bobler Side 8–10 Helseteknologi 23. mai 2018

Operasjon robotisering Tar robotene jobbene fra kirurgene? Side 12–14 Foto: Therese Alice Sanne Alice Therese Foto: 2 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Infarktalarmen

Hva klokken er? Du, jeg er egentlig mest opptatt av at jeg holder på å dø her.

vert år dør rundt skal 11.000 mennes- stoppe, ker i Norge av trenger hjerte- og ikke å karsykdommer. fortvile. Om tallet synes Norske Hstort, er dødeligheten av slike Continyou sykdommer langt mindre nå har utviklet enn for bare få år tilbake. klokken Fra 2000 til 2016 er den Contact, som såkalte dødelighetsraten gjør mye av det (antall dødsfall per 100.000 samme. innbyggere) mer enn halvert, Det finnes går det frem av tall fra Dødsår- dusinvis andre sakregisteret. Steinar Madsen, duppeditter med det fagdirektør i Statens legemid- formål å gi mer eller delverk, kaller denne nedgan- mindre kontinuerlig gen «det største som har skjedd overvåkning av helsetilstan- med helsen vår de siste 30 den. årene», ifølge VG. Smartklokken Mio Slice, Men denne type sykdommer som er utviklet ved NTNU, gir er altså fortsatt en av de beskjed om optimalt aktivitets- viktigste dødsårsakene ved nivå ut fra hjerterytmen. siden av demens, hjerneslag, Selskapet Bloomlife har kols og lungekreft. Selv om utviklet en dings som gravide Ibeat, et San behandlingsmetodene blir kan feste på magen i siste del av når Francisco- stadig bedre, er det ingen som svangerskapet og som skal være bar- basert selskap, har venter noe stort gjennombrudd i stand til å skille mellom net er nylig lansert en de neste ti årene, ifølge fødselsveer og falsk alarm. Og kommet smartklokke som ifølge Landsforeningen for hjerte- og ut, kan mor selskapet kan fortelle deg lungesyke. Ved siden av økt eller far få at du er i ferd med å få et forebygging, kan tidligere hjelp Kommentar konstant overvåk- hjerteinfarkt. Foto: Ibeat senke dødeligheten ytterligere. ning av kroppstemperaturen Ibeat, et San Francisco- Bård Bjerkholt via telefonen dersom de fester også vil produsere en god del basert selskap, har nylig et plaster fra Temptraq på feilmeldinger. Spørsmålet er Les også lansert en smartklokke som babyen. hva som skjer med den mentale ifølge selskapet kan fortelle De aller fleste, kanskje helsetilstanden når man stadig deg at du er i ferd med å få et bortsett fra den smarte hårbør- vekk blir minnet på at begravel- hjerteinfarkt. sten som forteller brukeren om sen kan være like om hjørnet. Den første kyborgen Ved hjelp av optiske håret børstes for hardt, ser ut til I en omtale av Temptraq – det sensorer overvåker klokken å ha en reell nytteverdi. Enten digitale plasteret – står det Amputerte armen, fikk hjerterytmen og andre vitale ved at livet blir enklere eller at følgende på nettsidene til noe robotprotese. 4–6 størrelser 24 timer i døgnet. muligheten for helsetilstanden som kaller seg The medical Hvis noe er i veien, spør bedres og livet forlenges. futurist institute: «Produktet er klokken deg om du er ok. Hvis Å bli varslet før et hjertein- fantastisk på grunn av den Uber-ambulanse du svarer nei eller hvis du ikke farkt inntreffer, kan åpenbart doble effekten: Det roer ned svarer i løpet av ti sekunder, være avgjørende. Dersom mor, samtidig som det lar barnet Vil frakte pasienter via går alarmen i selskapets smarte treningsklokker og sove». luften. 26 kundesenter (som naturligvis aktivitetsmålere blir brukt etter Man kan lure på om feberpi- er bemannet døgnet rundt) og intensjonen, er jo håpet at ping i telefonen er den beste som deretter vurderer om infarktet aldri kommer. Det er resepten for god søvn, enten det ambulanse, politi eller selvfølgelig ikke nødvendig er snakk om mor eller far. En vel Hjelp i helseapper brannvesen (!) skal tilkalles, med digital overvåkning døgnet så god idé for foreldre som Datatvillinger kan gi eller om det holder å varsle rundt for å komme seg ut av ønsker en rolig kveld, er trolig å noen av klokkeeierens sofaen, men slike dingser kan gi barnet en paracet og skjenke bedre helsehjelp. 16–17 nærmeste pårørende. bidra til at dørstokkmila blir seg selv et glass rødvin. Alt dette ifølge selskapets kortere og aktiviteten mer Det skal dessuten virke nettsider, som også opplyser målrettet. forebyggende mot hjerteinfarkt. at dette produktet foreløpig Undertegnede vet fint lite om Satser med hårføner kun er å få kjøpt i USA. hjerte- og karsykdommer, men Bård Bjerkholt er kommentator i Men folk andre steder som gjetter på at tjenester som Ibeat Dagens Næringsliv Skal gi frisører bedre bekymrer seg for at hjertet i tillegg til livreddende varsler, [email protected] helse. 30

Bilag til Dagens Nærings liv 23. mai 2018. Sjefre dak tør og admi ni stre ren de direk tør: Amund Djuve ANNONSE FRA COMPUTAS

– Brukernytte er den røde tråden i arbeidet vårt, sier Marita Vangstein, siv.ing. i datateknikk og kundeansvarlig hos Computas. Grensesprengende innovasjon sammen med deg

Med kunstig intelligens og maskinlæring kan Computas, sammen med deg, drive verdiskapende innovasjon. Metoden de bruker gir rask gevinstrealisering med lav risiko. – Tenk utenfor boksen og la oss sammen identifisere deres behov. Vi tror innovasjon ska- pes når ulike miljøer møtes, sier Marita Vangstein, kundeansvarlig hos Computas.

Computas har i over 30 år jobbet med kunstig intelligens og Det finnes store mengder data som fremskriver levealder, vær og hellig- og feriedager – og den er selvlærende. Maski- maskinlæring. De senere årene har teknologiske fremskritt analysedata om sykdom og utdanning av helsepersonell, for å nen behandler kontinuerlig store datamengder, lærer av egne løftet dette fagområdet til nye høyder. Computas tilbyr spis- nevne noe. Vangstein stiller spørsmålet: Hvordan skal helse- feil og generer fortløpende prognoser. Teknologien kan helt skompetanse på området og erfaring med teknologiske inno- vesenet beregne og planlegge behov for personell fremover? klart gi store gevinster i helsevesenet, både for pasienter og vasjonsprosjekter hos kunder i både offentlig og privat sektor. Teknologien kan sette sammen informasjonen og behandle helsepersonell. La oss sammen gjennom innovasjon løfte det – Teknologien gir enorme muligheter for å skape økt nytte- den på måter som gir verdifulle bidrag til å løse behovet for norske helsevesenet, avslutter Vangstein. verdi. Metoden vår er kundedrevet innovasjon, der vi tar ut- helsehjelp. gangspunkt i ulike brukergruppers behov og problemstilling- Hun mener at maskinlæring kan gi enorme positive gevinster er, sier Vangstein. for helse-Norge, uten at det går på bekostning av personver- – Vi samarbeider tett med kunden i hele prosessen. Det starter net. Anonymisering av personsensitive data er ekstremt sen- ofte med en workshop, deretter tester vi raskt ut konseptene, tralt for helsebransjen, og ny teknologi gjør dette mulig i dag. forkaster om det ikke fungerer og går løs på nye hypoteser og muligheter. Det er kontinuerlig forbedring i praksis, forkla- GJØR DET VANSKELIGE ENKELT rer hun. Vangstein har mange års erfaring som funksjonell Vangstein illustrerer hva teknologien åpner for med Kolum- SELSKAPET arkitekt i Computas, og er overbevist om at denne innovative bus, kollektivselskapet i Rogaland, som ønsket å styrke tilbu- måten å jobbe på gir økt nytteverdi for kunden. det til passasjerene. – Punkt nummer én er å vite når bussen kommer. Med skyløsninger og maskinlæring fra oss har vi KAN GI ENORME GEVINSTER FOR HELSE-NORGE sammen med Kolumbus utviklet prototypen til en «tidsma- – Blir vi alvorlig syke, kan teknologien sammenfatte hvilke skin» som fremtidsberegner forsinkelser og eksakt posisjon undersøkelser som er gjort. Legen kan finne ut hva som ikke for selskapets 450 busser, opp til ett år frem i tid. Er ikke det er sjekket og gå videre i diagnostiseringen. Og ikke minst, fantastisk, sier hun engasjert. dette kan skje veldig raskt. Maskinlæringen bearbeider infor- – Prognosesystemer brukes på mange områder allerede, men masjonen og bistår legen med å få et bedre beslutningsgrunn- tidsmaskinen er unik. Den gir mer presis informasjon. Den Computas tar alltid utgangspunkt i ulike brukergruppers lag, sier hun. ser lengre frem i tid, integrerer flere eksterne datakilder, som behov og problemstillinger

Les mer på www.computas.no 4 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Han ble verdens første kyborg Magnus Niska (45) mistet armen etter en ulykke. Nå har han en type protese som gjerne forbindes med Robocop, Darth Vader eller andre science fiction-karakterer.

Delta på Norges største e-helsekonferanse! Bli med som partner eller deltaker i Oslo Spektrum 13.–14. november

mange plages av. Det å forankre HELSE protesen i skjelettet i stedet for å tre den utenpå stumpen, gjør den Magnus Eidem langt mer naturlig for pasienten, Göteborg sier Ortiz Catalan. Niska har i dag operert inn 12 å universitetsområdet i elektroder i det som er igjen av Gøteborg setter Mag- overarmen. Det gir 12 kanaler for nus Niska seg på kne og instrukser protesen kan ta imot. I knytter en løs skolisse. dag er bare tre av kanalene i bruk. Det tar et par sekunder – Jeg driver ikke så mye med og ser helt normalt ut. finmotorikk, så jeg foretrekker en PMen kikker man nøye etter, ser hånd som tåler en trøkk. Da tren- man at høyrearmen hans er en ger jeg bare å kunne åpne og lukke protese. den, sier Niska, som jobber som – Jeg kan gjøre alt alle andre langtransportsjåfør. kan, men enkelte ting tar litt len- Den siste kanalen brukes til en gre tid, som å legge kjetting på las- trykksensor på tommelen på pro- tebilen min, sier Niska. tesen. Protesen hans er ikke som andre – Jeg har faktisk fått tilbake ele- proteser. Den er koblet til Niskas mentær følelse i tommelen på pro- skjelett. Via elektroder under tesen. Når noe trykker mot tom- huden leser den av signalene hjer- melen, registreres det i hjernen nen hans sender til muskler og ner- som et svakt støt på utsiden av ver i det som er igjen av armen. Sig- fantomhånden min, det er helt nalene sendes videre inn i prote- fantastisk, sier Niska. sen som oversetter dem til digitale instrukser og påvirker en rekke Lever som normalt små elektromotorer i protesen. Niskas arm ble amputert i 2003 Dette gjør Magnus Niska til ver- som følge av komplikasjoner etter dens første kyborg, et begrep man en arbeidsulykke. De ti første normalt assosierer med Robocop, årene som amputert, hadde han Darth Vader eller andre science en tradisjonell protese. Disse sky- fiction-karakterer med kunstige, ves utenpå armstumpen og har høyteknologiske kroppsdeler. ingen funksjon utover det utseen- Proteser for mistede lemmer demessige. har vært brukt siden oldtidens – Det tar gjerne årevis å bli kom- Egypt. Like lenge har man forsøkt fortabel med en slik hylseprotese. å få proteser til å erstatte funksjo- De gnager, skaper infeksjoner, nene i kroppsdelen som er borte. begrenser bevegeligheten i skul- – Rent mekanisk er ikke kunstige kroppsdeler noe nytt. Det Professor Max Jair Ortiz som er unikt med vår teknologi, er Catalan. at vi har klart å fange opp impul- sene hjernen sender til fantomar- men og oversette dem til digitale signaler som styrer den kunstige deren og endrer kroppsholdnin- armen, sier professor Max Jair gen. Å feste protesen i skjelettet er Ortiz Catalan ved Chalmers uni- mye bedre på alle måter. Nå kan versitet i Göteborg. jeg være ute i all slags vær med Han grunnla og driver unitver- protesten på, og i tillegg er jeg sitetets laboratorium for biomeka- kvitt 98-99 prosent av fantoms- tronikk og nevrorehabilitering. mertene jeg hadde før. Nå tar jeg – Nervene og musklene i armen den bare av når jeg dusjer, i bad- er der ennå, og selv om armen er stuen eller når jeg sover, sier Mag- borte, fortsetter hjernen å sende nus Niska. signaler til dem, forklarer Ortiz Han jobber nå han som lang- Catalan. transportsjåfør, men har tidligere også kjørt hjullaster ved gruver i Forankres i skjelettet Nord-Sverige. Magnus Niska fikk operert inn sin – Jeg tenker ikke lenger at jeg protese i 2013. I første omgang fikk styrer armen med hjernen, det han en titanskrue festet til over- bare skjer. Det tok tre uker fra jeg armsbenet, deretter ble det satt en fikk protesen til jeg styrte armen kobling på denne skruen som pro- intuitivt, sier Niska beskjedent. Svenske Magnus Niskas protese tesen festes til. Han sier det også er ting han styres av signaler fra hjernen og – Armproteser har frem til nå i kan gjøre andre ikke kan. sentralnervesystemet. Han kan stor grad blitt brukt av utseende- – Dersom jeg må trå til i en nød- knyte skolisser og brette duk med messige årsaker. De har gitt pasi- situasjon for å hjelpe andre, kan protesen sin – men har ikke fortalt entene mye ubehag, infeksjoner, jeg sånn sett «ofre» armen min. det siste til kona. Alle foto: Marte begrenset bevegelighet og de har Blir den brent eller knust, Christensen ikke hjulpet mot fantomsmertene kan jeg bare bytte den. Jeg

GaitLine sko er noe av det beste aNorskutviklet såleteknologi. du kan kjøpe. God tilpasset a8 av 10 opplever positiv endring. fasong og stødige å gå i. Norges beste utvalg. -Bjørn via enklereliv.no a

Besøk din nærmeste butikk eller enklereliv.no 6 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

Magnus Niska må jevnlig innom Göteborg for å utføre tester på armen og få oppdateringer til den. Til høyre professor Max Ortiz Catalan som står bak koblingen mellom biologi og elektronikk.

pleier å sette på en arbeids- vekt. Å gå naturlig med en slik hanske og kan ta ta i varme protese er egentlig enkelt, men ting uten risiko, sier Niska. balanse, stigning og nedstigning Når DN spør om han føler seg er mer komplisert. Det er ankel- funksjonshemmet, må han tenke leddet som tar tid å få ferdig. Jeg seg om. regner med vi kan kommersiali- – Det har jeg ikke tenkt på. Jeg sere benproteser i løpet av fire til gjorde det før jeg fikk protesen, fem år, sier Ortiz Catalan. men nå føler jeg meg overhodet På lengre sikt regner han med ikke funksjonshemmet, sier han. utviklingen vil gå mot mer finmo- Å kjøre bil med denne protesen er ingen utfordring, Magnus Niska jobber til daglig som langtransportsjåfør Magnus Niska er ikke lenger torisk kontroll og følelse. og har også kjørt store hjullastere i nord-svenske gruver med protesen. Foto: Marte Christensen den eneste kyborgen i verden. – Å få en biomekanisk hånd som Siden 2013 har Chalmers gitt kan skrive på tastatur og samtidig samme type protese til tre andre tåle sterke påkjenninger er en tek- pasienter. Nå håper forskerne der nisk utfordring vi håper å få til. I å få en pasient som er amputert tillegg håper vi å kunne registrere under albuen for å se om det kan berøring og varme på flere punkter gi enda bedre håndkontroll. i hånden og også fortelle hjernen – Hvert enkelt tilfelle er så bra hvilken posisjon de enkelte fin- som signalene vi kan fange opp fra grene står i, sier Ortiz Catalan. det som er igjen av armen, så Litt lenger ned på prioriterings- resultatene vil variere. I løpet av listen står funksjoner som går ett til to år vil vi kunne tilby slike utover det mennesker er i stand til proteser kommersielt til alle naturlig. armamputerte pasienter, sier – Jeg ønsker meg blåtann og Protesen kan utstyres med ulike Ortiz Catalan. trådløst nettverk i protesen. Da hender. I forgrunnen en hånd som Han og studentene hans for- kan jeg styre tv-en bare ved å gir bedre finmotorikk og finger- sker også på lignende proteser til tenke på å skifte kanal, sier Mag- kontroll, men som dessverre er underkroppen. nus Niska og ler. ganske skjør. Magnus Niska – Lår, legger og føtter er litt foretrekker den enklere, men mer I laboratoriet til professor Ortiz Catalan må Niska gjennom en rekke annerledes fordi de må bære mer [email protected] solide hånden i bakgrunnen. tester som kartlegger hvordan hjernen hans tilpasser seg protesen.

ANNONSE FRA A-2 Digitalisering handler om fundamentale endringer

Digitalisering handler om mye mer enn teknologi. Omstilling av mennesker og endring av organi- sasjon blir gjerne ledelsens største hodepine. Det er fort gjort å ta for lett på de endringene som må til for å skape gevinstene teknologene forespeiler.

- En viktig jobb for ledere er å passe på at menneskene og orga- Øvelse gjør mester nisasjonen endres og tilpasses i takt med bruk av ny teknologi, Samordnet utvikling av teknologi, mennesker og organisas- sier partner Tor Lahlum i A-2 Norge. jon krever at ledelsen eier og følger opp prosjektene. Det betyr at både teknologiforståelse og endringsledelse må komme Samspill mellom mennesker og teknologi på kartet hos ledere som skal lykkes med digitalisering. De For å oppnå gevinst, må utviklingen langs begge disse aksene færreste virksomheter har imidlertid rukket å opparbeide seg følges opp og samordnes. Heldigvis finnes det både erfaring tilstrekkelig kompetanse og erfaring innen digitalisering selv. og verktøy for å ivareta endringer i teknologi og omstilling av Da er det nyttig å lene seg på noen som har gjennomført slike - Digitalisering fører til fundamentale endringer som utfordrer ledere organisasjoner på en helhetlig og kontrollert måte. prosjekter flere ganger. på alle nivåer, sier partner Tor Lahlum i A-2 Norge. Gjennom deltagelse i noen av de største IT-prosjektene i Nor- - Vi pleier å si at erfaring ikke trenger være dyrekjøpt, avslutter ge de siste ti-årene, har A-2 opparbeidet seg denne erfaring- Lahlum. en. Samtidig har vi ekspertise innen bruk av etablerte verktøy A-2 har konsulenter med omfattende erfaring fra endrings- som Prosjektveiviseren fra Difi og ACMP-standarden. Disse prosjekter med utgangspunkt i IT-anvendelse og digitalise- standardene er åpne for alle, men krever en del erfaring for å ring, fra både privat og offentlig sektor. brukes på riktig måte.

Les mer: www.a-2.no Rådgivning / Prosjektledelse / IT-anskaffelser / Kvalitetssikring ANNONSE FRA NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING

Et viktig mål med kunnskapsoppsummeringen Health Analytics er å kartlegge og forklare hva som ligger i begreper som brukes i helsedataanalyse Kunstig intelligens -nye muligheter for helsetjenesten

Nasjonalt senter for e-helseforskning legger i juni frem en kunnskaps- oppsummering om helsedataanalyse, Health Analytics, med fokus på nye metoder innen kunstig intelligens. – Målet er å bidra til bedre forståelse av helsedataanalyse og hvordan nye metoder kan komme til nytte i helsetjenesten, sier Anne Torill Nordsletta. Hun leder avdelingen Helsedata og analyse i senteret.

HEALTH ANALYTICS er et begrep som brukes til å beskri- politikk og strategisk arbeid på e-helseområdet. ve helsetjenestens bruk av stordata. – Teknologiene og metodene finnes, men vi trenger mer – Bare tenk hvordan informasjon fra pasientjournaler kan kunnskap om helsetjenestens behov og hvordan metodene identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle alvorlig syk- skal tas i bruk. Forskningen må også se på de etiske problems- dom – for deretter å kunne forebygge og behandle. Prediktive tillingene og personvernutfordringene som dette feltet vil løf- analyser er et viktig redskap for å utvikle proaktive helsetje- te frem, avslutter Nordsletta. nester, sier Per Atle Bakkevoll, prosjektleder med hovedan- svar for helsedataanalyserapporten. Persontilpasset medisin FAKTA er også et område hvor maskinlæring har store muligheter, med genomiske data som en viktig datakilde. Nasjonalt senter for e-helseforskning skal bidra til å nå målet om Bakkevoll forklarer: en felles nasjonal IKT-løsning for helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet for Health Analytics er analyser av data Senteret skal samle, produsere og formidle kunnskap nødvendig samlet inn fra flere områder, som krav- og kostnadsdata, for en kunnskapsbasert utvikling av e-helsefeltet. Senteret får grunnbevilgning fra HOD, og søker i tillegg om midler nasjonalt og farmasøytiske forsknings- og utviklingsdata, genetiske data, PASIENTEN I SENTRUM i EU-systemet. medisinske journaler og pasientens atferd og preferanser. Health Analytics bruker avanserte metoder til å håndtere og Senteret har fire avdelinger: Helsedata og analyse, Personlig e-hel- Dataene kan være tall, tekst, bilder, lyd eller en kombinas- analysere komplekse data. Data som kan avdekke mønstre se, Fremtidens journal og Helhetlige pasientforløp. jon. De innsamlede dataene kan lagres og behandles. Det kan som igjen gir innsikt i hvordan helsetjenesten kan forbe- www.ehealthresearch.no gjøres raskt og med liten kostnad, og potensialet er stort in- dres samtidig som utgiftene begrenses. Helsemyndighetene Health analytics (HA) er et fagområde der avanserte teknikker og nen tjenesteyting, til kvalitetsforbedring, forskning, styring har som første prioritet at helsetjenesten skal utvikles med metoder som maskinlæring brukes til å avdekke ny innsikt i data, og planlegging. Ved hjelp av helsedataanalyse er disse data- pasienten i sentrum. Betydelige summer skal investeres gjøre prediksjoner eller generere behandlingsanbefalinger. ene med på skape en helsetjeneste med bedre prediksjoner, i IKT-løsninger. For å sikre at disse midlene brukes sam- bedre behandling og høyere kvalitet. funnsnyttig og effektivt trengs kunnskap som kan understøtte

Les mer på www.ehealthresearch.no 8 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Bruker bobler til å kurere kreft Norskutviklet metode for kreftmedisinering kan gi langt mer effektiv behandling.

effektiv medisinering, samtidig HELSE som pasienten slipper de omfat- Phoenix Solutions tende bivirkningene som cellegift Magnus Eidem zzGrunnlagt i 2012 av tre har i dag. Det betyr langt høyere Oslo tidligere forskere fra GE livskvalitet for pasienten, sier Healthcare. Ketil Widerberg, daglig leder for zzUtvikler ACT, et nytt konsept Oslo Cancer Cluster. ittil har de over 200 for målrettet levering av ACT-metoden er ikke begrenset små og store sykdom- legemidler ved hjelp av til cellegift og kreft. Den kan bru- mene med fellesbeteg- mikrobobler og ultralyd. kes til alle typer terapi hvor medi- nelsen kreft blitt zzStart for klinisk utprøving sin trenger å gå fra blodårene over behandlet på omtrent planlegges i løpet av 2018. i ulike typer vev og organer. samme måte. Kirurgi, zzHar mottatt rundt 30 – Kirurgi vil fortsatt være en Hkjemoterapi (cellegift) og stråling millioner kroner i støtte fra viktig behandlingsform for kreft, er de vanligste behandlingsmeto- Forskningsrådet og fikk i 2017 og ved hjelp av målrettet behand- dene. inn 12 millioner fra investorer. ling vil man kunne gjøre flere pasi- – Med dagens cellegiftterapier zzSelskapet er i hovedsak eid enter operable ved å først redu- behandler man hele kroppen, og av gründerne. sere kreftsvulsten rundt vitale en forsvinnende liten del av medi- organer der det ellers ville vært for Bildet viser spredningen av cellegift i en mus med prostatakreft. sinen treffet selve målet, kreftcel- risikabelt å operere, sier Sontum. Cellegiften er tilsatt et stoff som gjør at den lyser opp. Bildet til høyre lene den skal eliminere, sier Per man også en helt spesiell formel av Lignende metoder for målret- viser effekten av målrettet behandling hvor så å si all cellegift treffer Sontum i Phoenix Solutions, ett av mikrobobler. Ved hjelp av ultralyd tet behandling er under utvikling svulsten. Foto: Phoenix Solutions selskapene knyttet til Oslo Cancer rettet mot området der kreften sit- flere steder i verden, men de nor- Cluster som holder til ved Radi- ter, begynner boblene å vibrere og ske forskerne har nådd flere mile- kreft i bukspyttkjertelen er nesten – I våre forsøk på mus med pro- umhospitalet. utvide seg. Når de blir store nok, pæler andre ikke har klart. umulig å behandle. På dette områ- stata eller brystkreft, ga ACT en Phoenix Solutions utvikler strekker de veggene i blodårene slik – Vi har blant annet klart å det har ikke skjedd noen utvikling svært vesentlig forbedring i den metoder for å gjøre medisinen at de blir porøse og cellegiften kan penetrere blod-hjernebarrieren. i prognosen på flere tiår. For terapeutisk effekten av ulike lege- mer treffsikker. trenge gjennom blodåren og inn i Blodåreveggene i hjernen er de denne sykdommen er det en midler. For prostata-studiet over- – En av utfordringene man har det infiserte vevet. tykkeste og vanskeligste å pene- omtrent 85 prosent dødelighet, levde 100 prosent av forsøksdy- er å få medisinen ut av blodstrøm- – Dette er egentlig en rent trere i hele kroppen, og det har til først og fremst fordi den sjelden rene som ble behandlet med ACT men og inn i vevet der kreftcellene mekanisk metode som gjør eksis- nå vært tilnærmet umulig å få oppdages før den har kommet og kjemoterapi, sammenlignet sitter. Vi har utviklet et konsept terende medisiner mer effektive. medisin ut i selve hjernevevet, ganske langt, og da er svært lite med null prosent for dem som som kalles Acoustic Cluster The- Cellegift er relativt rimelig, det sier Sontum. sensitiv for medisinering, sier bare fikk kjemoterapi. Ikke bare rapy (ACT) som løser dette proble- samme er ultralyd, så her ser vi et Steinar Aamdal i Ultimovacs, som overlevde de, to av tre ble helt met, sier Sontum. stort potensial for å kunne hjelpe Forbedret behandling har over 20 års erfaring som lege kreftfri, sier Sontum. mange kreftpasienter uten at det Phoenix’ teknologi kan også nå og forsker på kreftområdet. Phoenix Solutions planlegger Bobler mot kreft trengs avansert, stort eller dyrt frem til bukspyttkjertelen, en av Brystkreft, prostatakreft og oppstart av klinisk utprøving mot ACT er enkelt fortalt å injisere cel- utstyr, sier Sontum. kroppens dypeste og minst til- tarmkreft er også områder hvor slutten av året. legift i blodstrømmen som før, men – Dette er et stort fremskritt for gjengelige organer. forskerne tror ACT-konseptet kan sammen med cellegiften injiserer kreftbehandling. Man får mer – Dette er veldig viktig fordi gi sterkt forbedret behandling. [email protected] Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 Jobber med kreftvaksine 9

Ketil Widerberg (fra venstre), daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Per Sontum, daglig leder i Phoenix Solutions, Anne Fåne, laboratorieingeniør ved Oslo universitetssykehus, Øyvind Kongstun Arnesen, daglig leder i Ultimovacs as og Steinar Aamdal, Ultimovacs. Foto: Javad Parsa

HELSEKLOKKEN Man tenker mer på CONTACT egen helse i voksen - DIN TRYGGHETSALARM

alder. Den mest mobile og avanserte trygghetsalarmen på markedet! Med CONTACT kan du En utvidet trygghet for pårørende tenke litt mindre og og bruker. leve litt mer. veil 5.490,- bruk rabattkode: dn05cu Nå 4.990,- (abonnement 179,-/mnd MADE IN administreres direkte i vår app) NORWAY Les mer og bestill din Contact på www.continyou.no

GPS SKRITT PULS ANROP FALL 10 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Jobber med kreftvaksine Immunforsvaret vårt Oslo-selskapet Ultimovacs jobber med Ultimovacs kan også fjerne kreft – å finne en kreftbehand- med litt hjelp fra leger. ling som er like tilpasningsdyktig som Grunnlagt i 2011 med utspring i kreftcellene selv. Fra forskning ved Oslo universi- HELSE høyre: Steinar Aamdal, tetssykehus. Ultimovacs, Øyvind Har flere profilerte investorer Magnus Eidem Kongstun Arnesen, som Bjørn Rune Gjelsten og Oslo daglig leder Ultimovacs Stein Erik Hagen i tillegg til AS, Ketil Widerberg, offentlige investeringsselska- daglig leder Oslo per. Investorene har foreløpig – Det er mye som skjer i kroppen Cancer Cluster og Per bidratt med cirka 150 millioner før en mutasjon blir til kreftsyk- Sontum, daglig leder i kroner. dom. Immunforsvaret vårt fjerner Phoenix Solutions. Utvikler immunterapi mot de fleste muterte celler på egen kreft, med kreftvaksine som hånd, før de gir sykdom. Når kreft- hovedmål. Klinisk utprøving er sykdom utvikler seg, klarer ikke allerede i gang i Europa og USA. immunsystemet lenger å holde typer i flere stadier av kreftsyk- dokumenteres som effektiv til gen og vokser videre. Immunsys- Immunterapi handler om å kreftcellene i sjakk. Vårt mål er å dom. behandling av kreft, men vi har temet er imidlertid like fleksibelt, gjøre kroppens immunforsvar i bidra til at immunsystemet igjen Samtidig skjer det en rask ambisjoner om også å utvikle en og det er et stort gjennombrudd å stand til å fjerne kreft selv. får overtaket og eliminerer kreft- utvikling som gjør det mulig å vaksine som kan brukes til å for- finne en kreftbehandling som er cellene, sier Øyvind Kongstun stille kreftdiagnoser på et mye tid- hindre tilbakefall etter operasjon like tilpasningsdyktig som kreft- Arnesen i Ultimovacs. ligere tidspunkt og å identifisere eller til forebygging av kreft hos cellene selv. behandle mer effektivt, både i tid- Ultimovacs jobber innen et fag- personer med svært høy risiko for personer med spesielt høy risiko. lige og sene stadier, med langt område som kalles immunonko- å utvikle kreft. Summen av Vi vil bruke noen få år på å doku- Ti år unna mindre ubehag for pasienten, sier logi. Kunnskapen om samspill bedring i både diagnostikk og mentere vaksinen til kreftbehand- Selv om en kreftvaksine fortsatt er Arnesen. mellom kreft og immunsystem behandling kommer til å flytte ling, men kanskje ti år på å utvikle mer enn ti år unna, tar det kortere Dette gjør at kreft går over til å gjør det mulig å manipulere behandlingen til mye tidligere sta- den til å kunne brukes forebyg- tid før kreft blir langt mindre være mer som en kronisk sykdom. immunsystemet til å angripe dier av kreft. gende, sier Arnesen. fryktinngytende enn det er i dag. – Man vil ikke bare overleve, kreftceller. Grunnen til at kreft er vanskelig – Vi kan jo ikke si sikkert, men men leve, sier Ketil Widerberg, Utviklingen av denne behand- Kreftvaksine å behandle er at kreftceller er jeg tror at om ti år fra nå har vi kon- daglig leder i Oslo Cancer Cluster. lingsformen går særdeles raskt og – Ultimovacs utvikler en kreftvak- svært forskjellige og endrer seg troll på de fleste typer kreft. Vi kan utvides til å brukes på flere kreft- sine som i første omgang skal raskt. De tilpasser seg behandlin- oppdage kreft tidligere og [email protected]

ANNONSE FRA AstraZeneca Innovasjon skjer ikke i isolasjon

«Samarbeid er nøkkelen til suksess», sier de i AstraZeneca, som er et av verdens ledende legemiddelselskaper. Selskapets ekspertise omfatter hele livssyklusen til en medisin og nå har AstraZeneca innledet et samarbeid mellom forskningssenteret i Gøteborg og Universitetet i Oslo.

Til daglig er det flere millioner mennesker som bruker Astra- SAMARBEID MED UNIVERSITETET I OSLO Zeneca sine medisiner. Firmaet er representert i mer enn 100 Siden innovasjon ikke skjer i isolasjon, søker AstraZeneca land og teller cirka 60 000 ansatte. 70 av dem arbeider på aktivt etter partnere rundt om i verden innen akademia, hos AstraZeneca sitt norske kontor på Helsfyr. myndigheter, i industrien og i vitenskapelige organisasjoner. - Hovedsatsningsområdene våre er innen onkologi, kar- - Vi samarbeider med ulike partnere som kan komplettere vår diovaskulære- og metabolske sykdommer samt lungesyk- egen ekspertise. På den måten kan vi dele samt få tilgang til dommer, men vi har også noen selektive fokusområder som ledende strategisk kompetanse og banebrytende forskning. autoimmune sykdommer, nevrovitenskap og infeksjon, sier Samarbeid er en viktig faktor som vi trenger for å oppdage, Elisabeth Ohlsson som er daglig leder for AstraZeneca Norge. utvikle og levere neste generasjons medisiner, sier Ohlsson. - En vesentlig del av vår virksomhet er knyttet til forskning, - Det er mange fordeler med samarbeid. De vi samarbeider utvikling og innovasjon. Derfor har vi plassert forskningssen- med får ta del i en stor del av vår kunnskap, og på den måten trene våre i nærheten av anerkjente globale biovitenskapelige blir samarbeidet en vinn-vinnsituasjon for alle som deltar, sentra. Det nærmeste er forskningssenteret i Göteborg, der tilføyer hun. det også nå etableres et nytt Life Science-miljø med Et konkret eksempel på et slikt samarbeid er mellom AstraZe- planer om 7 000 arbeidsplasser. I tillegg har vi et forsknings- neca sitt forskningssenter i Göteborg og Universitetet i Oslo: senter i Cambridge, England og et i Gaithersburg, USA. Vår - I dette tilfellet har vi rekruttert studenter på doktorgradsnivå tilknytning til disse sentra gjør det enklere å få tilgang til ek- fra universitetet. De deltar i noen av de forskningsprosjektene spertise og talenter, som muliggjør samarbeid og partnerskap. som vi driver i Gøteborg. Der får de trening og opplæring, får For det er gjennom samarbeid at magien skjer, fortsetter hun. tilgang til vårt laboratorieutstyr og teknologi, under veiled- ning av forskerne på senteret. Vi får drahjelp til å drive vår FORSKNINGSINKUBATOREN BioVentureHub, er loka- egen forskning fremover, og samtidig kommer også kunnska- lisert i AstraZeneca sine lokaler i Göteborg, og består av en pen som vi tilfører studentene Universitetet i Oslo til gode. gruppe mindre selskaper som kan benytte seg fritt av Astra- Et annet eksempel er samarbeidet mellom senter for sykelig Med den geografiske nærheten mellom Oslo og Göteborg, bør det være store muligheter for å utvikle dette samarbeidet ytterligere. Det Zeneca sine lokaler og utstyr. Kunnskap mellom AstraZeneca overvekt ved Vestfold sykehus, er en utvikling som vi ønsker velkommen, og det er denne typen og de mindre selskapene flyter også fritt. Universitetet i Oslo og AstraZeneca. Her forsker man på effek- samarbeid som vi mener er nødvendig, hvis vi skal klare å utvikle Vi ønsker å få flere nordiske selskap til å etablere seg i BioVen- ter av overvektsoperasjoner. nye og innovative medisiner som kommer pasientene til gode, tureHub, sier Ohlsson. avslutter Elisabeth Ohlsson Daglig Leder i AstraZeneca

Les mer: www.astrazeneca.com ANNONSE FRA DIGNIO

En stille morgenstund hjemme kan være enormt verdifull når du er rammet av kreft. Da er det godt å få tett oppfølging uten å måtte dra noe sted. Dignio avstandsoppfølgning gir trygghet i hverdagen. -Det handler om respekt for pasientene

Med avstandsoppfølging blir kreftpasienter tettere fulgt opp – uten å forlate hjemmet. Lege Andreas Stensvold mener det handler om mer enn sparing av tid og ressurser.

Forestill deg at du har fått kreft. Behandlingen som skal ta LEVER LENGER knekken på sykdommen, tar også knekken på immun- Forskning fra American Society of Clinical Oncology (ASCO) FAKTA forsvaret ditt, på appetitten din, kanskje også på humøret viser at kreftpasienter som fikk digital avstandsoppfølging DIGNIO er en prisbelønnet, norsk leverandør av velferdsteknologi. ditt. Et sykehus fullt av mennesker, skarpt lys, støy og smit- med selvrapportering av symptomer og bivirkninger, levde Vårt mål er et bærekraftig helsevesen og velinformerte pasienter tefare virker skremmende. Selv om det er der ekspertene er, fem måneder lenger enn kontrollgruppen. med en fleksibel hverdag og økt livskvalitet. vil du helst være hjemme. Du vil bruke tiden din på dem du er Avstandsoppfølging gjør det lettere å fange opp endringer glad i, spare energien din til gode stunder – du vil leve! og forebygge forverringer på et tidlig tidspunkt. Ofte kan man • Vår programvare, Dignio Prevent, er spesialdesignet for å - Det handler om respekt for pasientene og for deres tid, hindre innleggelser på sykehus. Det gir ikke bare kostnads- kunne håndtere både avstandsoppfølging av pasienter og for det som er viktigst for dem, sier leder for Norsk Urologisk besparelser, men øker samtidig livskvaliteten for pasientene. fjernadministrere medisindispensere. • Gjennom den intuitive pasientappen, MyDignio, svarer Cancer Gruppe og avdelingssjef for Kreftavdelingen ved Sy- Stensvold har samme erfaring: pasientene på kliniske spørsmål, registrerer symptomer, kom- kehuset i Østfold, Andreas Stensvold. - Vi ser at når pasientene må ta mer ansvar selv, så går det muniserer med helsepersonell og får innsyn i sin egen journal. også bedre. • Dignios metode for avstandsoppfølging er utviklet i tett sam- FORNØYDE PASIENTER arbeid med helsepersonell og pasienter. I tillegg til oppfølging I et nylig avsluttet prosjekt ved Sykehuset i Østfold fulgte av kreftpasienter, har den vist seg gunstig for personer med kroniske lidelser som diabetes, kols, overvekt, osv. han kreftpasienter gjennom avstandsoppfølging. Pasientene • Uavhengige rapporter viser at pasientene opplever av- fikk med seg et nettbrett med pasientappen MyDignio, vekt standsoppfølging som tryggere, tydeligere og nærere enn og temperaturmåler hjem. Derfra gjorde de målinger selv og hva de fikk tidligere, og en rekke sykehus er nå i dialog med svarte i appen på spørsmål om sin helsetilstand. Noen tok Dignio om å ta i bruk den innovative metoden. også blodprøver. Resultatene ble digitalt overført til kreftsy- • Vi er den første leverandøren av velferdsteknologi som har integrert med det nasjonale VKP, velferdsteknologisk knute- kepleier ved sykehuset. punkt. Systemet er åpent, kryptert og tilgjengelig på internett. - Pasientenes tilbakemeldinger var veldig gode. Ikke bare syntes de at det var trygt og godt å bli fulgt opp på denne måten, de opplevde også at det var motiverende i møte med en tøff behandling, forteller Stensvold. Pasienten rapporterer inn sine symptomer på nettbrettet via appen, MyDignio.

Les mer på www.dignio.no 12 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Vil robotene ta jobbene deres? Nei, mener kirurg Katrine Hordnes Slagsvold (33), som heller tror ny teknologi vil hjelpe legene og gi pasientene mindre smerte.

En lungeoperasjon utføres på St. Olav Hospital. Fra venstre: Torakskirurg Alexander Wahba, kirurg Katrine Hordnes Slagsvold og operasjonssykepleier Kristin Nergaard. I forgrunnen operasjonssykepleier Kristin Nergaard. Alle foto: Therese Alice Sanne Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 13

HELSE Øyvind Finstad Oslo

å St. Olavs hospital i Trondheim er kirurg Katrine Hordnes Slags- vold med på en ny operasjon. Denne dagen er det en videoassistert Poperasjon på en lunge som utfø- res. Kirurgene benytter kikkhullskirurgi og fjerner en av lun- gelappene på grunn av en kreft- svulst. Slagsvold holder på å spesiali- sere seg som kirurg, samtidig som robotene er på vei inn i stadig flere sektorer. – Jeg klarer ikke å se for meg at roboter vil erstatte mennesker i helsesektoren. Her trengs med- menneskeligheten som en del av arbeidet. Det er lettere å lære en bil å kjøre av seg selv, enn en robot til å gjøre vurderinger ved operasjoner. – Så kirurgi er ikke et yrke som trues av roboter? – Nei, det tror jeg ikke. Derimot tror jeg ny teknologi vil hjelpe kirurgene. Vi vil aldri bli overflø- dige, sier Slagsvold. Spesialutdannelse 33-åringen er tilbake på jobb ved klinikk for torakskirurgi ved St. Olavs hospital i Trondheim etter svangerskapspermisjon med sitt tredje barn. Slagsvold holder på å utdanne seg innen torakskirurgi. Det er en seks års spesialutdannelse. Som torakskirurg vil hun operere pasienter i brystkassen - eksempelvis hjerte, lunge og den delen av hovedpulsåren som er nærmest hjertet. Før Slagsvold begynte på kirurg-utdannelsen, hadde hun seks år med medisinstudier ved NTNU i Trondheim. – Jeg valgte medisinstudiet fordi jeg hadde lyst til å hjelpe folk og ha et yrke med mening, sier Slagsvold. Hun ble ferdig utdannet som lege i 2011 og fullførte doktorgrad ved NTNU i 2014. Unge leger som Slagsvold møter stadig spådommer om at yrket deres risikerer å bli automatisert bort. En McKinsey-rapport om fremtidens arbeidsmarkedet, bestilt og betalt av Google, var intet unntak. – Diagnostisering som gjøres av programvare er i

Lungeoperasjonen er videoassistert. 14 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

dag allerede mye mer treff- – Jeg valgte medisinstudiet sikker enn det en lege kan fordi jeg hadde lyst til å hjelpe klare, sa McKinsey-sjef Martin folk, sier kirurg Katrine Bech Holte da DN omtalte rappor- Hordnes Slagsvold, som ikke ten tidligere i år. frykter at teknologiske løsninger gjør kirurgene «Veldig hype» overflødige. I helsesektoren er uttrykket «robotkirurgi» etablert. Det uttrykket er misvisende, ifølge Trude Basso, lege i spesialisering i ortopedisk kirurgi og konstituert overlege ved Orkdal sjukehus. – Det er en veldig hype rundt roboter og helseteknologi, også blant politikerne. Folk tror det er roboter som opererer, og at de nærmest tar over sykehusene. Det gjør de ikke. Robotkirurgi er et hjelpemiddel for kirurgen hvor kirurgen styrer maskinens armer gjennom spaker som blant annet brukes ved prostata- og livmoro- perasjoner, sier Basso. Selv gjør hun inngrep som kirurg i muskel- og skjelettsyste- met. – Det blir mye kne, hofter og slitne fotballben, sier Basso. «Kvesser skalpellen» I fjor sommer skrev hun en kro- nikk på NRKs nettside som svar på en undersøkelse revisjon- og kon- sulentselskapet PwC hadde utført.

Hvis det vil komme fremtidige teknologiske nye løsninger som vil gjøre kirurgene overflødige, vil nok kirurgene selv stå først i køen for å teste det Trude Basso, lege

Undersøkelsen konkluderte med at en av to nordmenn ville la seg operere av roboter. «Robotkirurgi er blitt et begrep i det offentlige rom. Det brukes også mellom leger og annet helsepersonell. Det er egentlig bare å forvente at befolkningen tror at det står roboter rundt omkring på norske sykehus og kvesser skalpellen. Men vi har altså ingen roboter som opererer i dag», skrev tes bruk av kunstig intelligens i vil man få enda bedre oversikt, Basso. helsevesenet med maskiner som sier Slagsvold. Hun understrekte i kronikken kan bearbeide store mengder bil- Hun viser til stadig forbedrin- at uventede hendelser kan oppstå dedata med å stille diagnoser ger. under operasjoner: eksempelvis av bilder av øyebunn – Vi har i dag en helt annen for- «Hva gjør robotkirurgen når det eller hud. utsetning for å utføre operasjoner oppstår komplikasjoner i opera- – Men her er det risiko for at det enn tidligere. Blant annet har vi sjonsfeltet? Eller når pasienten får stilles diagnoser som ikke har fått bedre diagnostikk med bilder hjerteinfarkt under operasjonen?» noen praktisk betydning for pasi- fra MR- og CT-maskiner. entene, sier hun. Slagsvold påpeker at nye løs- «Finnes ikke» ninger ikke alltid er bedre. Basso mener kirurgenes fremtid «Bedre diagnostikk» – Noe fagutvikling er bærende er god. Ved St. Olavs hospital benytter mens noe er blindgater så som – Hvis det vil komme fremtidige kirurg Katrine Hordnes Slagsvold «symaskiner» for sammenkob- teknologiske nye løsninger som vil løsninger som kirurgene ikke ling av blodårer innen hjerteki- gjøre kirurgene overflødige, vil nok hadde tilgang til for en del år rurgi. Slike maskiner var lenge kirurgene selv stå først i køen for å siden. lovende, men viste seg senere å teste det. Jeg har ikke følelsen av – For noen år siden begynte vi gi uakseptable resultater. at mine kolleger er redd for at dette Trude Basso, lege i spesialisering i ortopedisk kirurgi. med kikkhullskirurgi ved lungeo- – Så kirurgene skal fortsatt ha vil skje, fordi teknologien finnes perasjoner. Pasientene får min- blod på hendene etter en opera- ikke, sier Basso. som barn i godterihyllene. Det er sevesenet og pasientene. Ofte tar dre smerte, inngrepene og kom- sjon? Hun understreker at kirurger og jo veldig morsomt å lære ny tek- nye løsninger mer tid, og pasien- plikasjonen blir mindre og kirur- – Ja, det blir mye tryggere om leger er akkurat som andre opptatt nologi. Når det gjelder robotassis- tene blir ikke bedre, mens arbeids- gene får bedre oversikt med kikk- kirurgen er involvert og er den av nye ting. tert kirurgi og nye teknologiske forholdene til kirurgene derimot hullsteknologien. Nå vurderer som tar beslutningene. – Når kirurger får presentert løsninger må man stille spørsmål kan bli bedre. man å benytte kikkhullskamera nytt utstyr, blir mange like ivrig om det gagner det offentlige hel- Basso legger til at det i dag tes- med 3D-teknologi. Med 3D-briller [email protected] ANNONSE FRA VOICE ASP

Utilgjengelige offentlige nettsider - et demokratisk problem

Da diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (DTL) trådte i kraft 1.1.2014, trodde mange funksjonshemmede - inklusive lesesvake - at de skulle få en bedre hverdag. Det motsatte var tilfelle. De som har alvorlige lesevansker er avhengig av å få lest opp teksten med syntetisk tale (såkalt talesyntese). Når bokstavene stokker seg og tekstlinjene byt- ter plass eller forsvinner i ’tåke’, er dette eneste løsning.

Da DTL kom, tolket mange virksomheter med nettsider som dem mulighet å få lest det som står på nettsidene til NAV. Det gies der opplesing er en viktig komponent. Detaljene er ikke regjeringen.no, stortinget.no, helsedirektoratet.no og nav.no er selvfølgelig viktig for denne gruppen mennesker å kunne klare enda. loven slik at opplesing ikke lenger var nødvendig og fjernet lese innholdet på NAVs nettsider. denne muligheten. Dette er et demokratisk problem da det en HVA GJØR VOICEASP AS? stor og sårbar brukergruppe som nå blir utestengt fra viktig FINNES DET IKKE GODE LØSNINGER INNEBYG- Vi er markedsleder i Norge og Danmark med produktet le- offentlig informasjon. GET I OPERATIVSYSTEMENE? seWEB 2.0. Vi har også store kunder i Sverige og Finland. Vi VoiceASP AS har arbeidet med denne problemstillingen i Dette er en myte som er seiglivet. De løsninger som er bygget benytter kun synteser fra AcapelaGroup i Sverige som er kjent over 15 år, og vi har bedt Markedssjef Vibeke Stølen Andrup inn i operativsystemene er laget for blinde og sterkt svaksyn- for å ha de beste syntesene i markedet. I disse dager introdu- fortelle litt om omfanget av problemet og hvordan dette kan te. De er ikke egnet for gruppen vi snakker om her. Blinde serer vi også støtte for samisk og arabisk. løses. og sterkt svaksynte har egne løsninger og er ikke en del av Nylig ringte en dyslektiker oss og sa: ”leseWEB 2.0 gir meg ti- målgruppen for opplesingsfunksjonalitet. den tilbake. Nå kan jeg lese en artikkel like raskt som andre”. HVOR STORT ER EGENTLIG PROBLEMET? Hva sier norsk lov? Dette er den beste attest vi kan få. En OECD rapport viser at 30% av den voksne befolkningen Offentlige nettsider og nettsider til private virksomheter ret- har lesevansker. Ikke alle vil trenge hjelp ved opplesing, men tet mot allmennheten skal være universelt utformet i følge Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har regnet seg DTL: ”Med universell utforming menes utforming eller tilret- frem til at 4-500.000 personer er i denne gruppen. Dette er telegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inklu- personer med dysleksi, CP pasienter, slagrammede, ADHD dert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik og en rekke andre lidelser. I tillegg vet vi at det er 750.000 at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av ﬂest personer over 65 år i Norge. Mellom 10 og 20% av disse får øy- mulig.” esykdommer som fører til at de ikke kan bruke Internett uten Når en stor gruppe (4-500.000) ikke kan benytte løsningen, opplesing av tekst. Vi vet også at det er ca. 600.000 med et an- må det kunne hevdes å være et brudd på loven. DIFI som skal net morsmål enn norsk, dette er en gruppe som hyppig bruker føre tilsyn med loven ser ikke ut til å ta dette alvorlig. opplesingsfunksjonen som et ledd i norskopplæringen. Skjer det noe internasjonalt? NAV har i en analyse kommet frem til at 50% av de som er på I mai 2016 skisserte EU et direktiv som vil sikre de lesesvake trygdeordninger har lesevansker. Det vil være en god start å gi en bedre fremtid. Det legges vekt på såkalt assistive technolo- Photo: Markedssjef Vibeke Stølen Andrup

Les mer på www.voiceap.no 16 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

Gi fastlegen tilgang på smartklokken Alt fra info om vaksiner vi tok som barn til måleresultater fra smartklokker og apper bør samles ett sted og være tilgjengelig for både pasienter, fastleger og sykehus.

ANNONSE FRA CATAPULT Nasjonalt Katapultsenter for Livsvitenskap – muliggjør ny helseindustri i Norge

Catapult Life Science er en nykommer med store ambisjoner i Livsvitenskapsmiljøet i Norge. Selskapet er etablert som et flerbrukssenter med utleie av lokaler, utstyr og kompetanse for å kunne industrialisere lovende prosjekter innen medisin, biologi/bioteknologi, kjemi og farmasi. Den fremragende forskningen vi har i Norge danner et utmerket grunnlag for høyverdige produkter, ikke minst nye medisiner som bidrar til at vi kan leve lenger og med bedre helse.

Nå har CATAPULT LIFE SCIENCE tatt initiativ til en søk- CATAPULT vil i dette strategiske samarbeidet være en hjør- nad til programmet Norsk Katapult, hvor regjeringen for 2018 nesten, som et nasjonalt senter hvor aktører fra hele landet har bevilget 125 mill kroner til nasjonale flerbrukssentere som kan få tilgang til spesialkompetanse for å produsere legemid- skal bygge bro over gapet mellom forskning og industri. Part- ler for testing i kliniske studier, noe som er underlagt strenge nerne i søknaden har i stor grad komplementær ekspertise, regulatoriske krav fra myndighetene. Ved at produktene fer- og spenner geografisk fra Lindesnes i sør til Tromsø i nord, digutvikles i Norge, vil både produkt- og teknologiekspertisen og omfatter produksjonsaktører som GE Healthcare, IFE og etableres her. Det vil skape et sterkt grunnlag for å legge også Norsk medisinsk syklotronsenter, forskningsinstitutter (SIN- den kommersielle produksjonen i Norge. TEF, IFE, NORUT og Nofima), inkubatormiljøer i Oslo, Ber- Legemiddelindustrien er en vekstkraftig eksportindustri med gen og Tromsø, private bedrifter, samt universiteter og syke- lønnsomme kompetansearbeidsplasser, som er akkurat det hus fra ulike deler av landet. Norge trenger for å kunne opprettholde velferdsnivået inn i fremtiden.

FAKTA

• Etablert i 2016 av en rekke private aktører innen verdikjeden for life science / legemiddelutvikling i Norge • Offisiell åpning av første byggetrinn på Fornebu 29. august 2017, med helseminister Bent Høie, Stein Lier Hansen og bred represen- tasjon fra bransjen • Flerbrukssenter med utleie av lokaler, utstyr og kompetanse for å kunne industrialisere prosjekter fra norske forskningsmiljøer • Ambisjon om å utvides til et nasjonalt katapultsenter for livsvitenskap tilrettelagt for utvikling av nye produkter innen medisin og helse, med tilgang for aktører fra hele landet.

Les mer: www.catapultlifescience.no Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 17

elsesektoren har hver enkelt. Det åpner for at rett Ikke minst vil rike datasett fra tvillingene i tillegg avgi en lenge holdt liv i Teknologi diagnose kan stilles raskere, og tvillingene bli et kraftfullt «helse-selvangivelse» på visjonen om en at behandling i større grad kan hjelpemiddel om de ble paret med eiernes vegne til kommunene. samlet journal Mats Carlin tilpasses den enkeltes behov. kunstig intelligens og stordataa- Vår kollega Bengt Holter, far til for hver pasient. og Jon Harald Slike effektivitetsgevinster nalyser. Det vil si smart bruk av all denne ideen, påpeker at dette Ønsket springer trenger helsevesenet for å møte kunnskap om tidligere pasienter, ville gi kommuner og bydeler utH av ideen om et helsevesen eldrebølgen som vil skjerpe kam- med ett mål for øye: å gi den nye muligheter for å vurdere Kaspersen som tar ansvar for alt: deriblant pen om fellesressursene. enkelte god og rask helsehjelp. behov for sykehjemsplasser og å samordne alle data fra den Flere rundt om i verden leker Slike ikt-verktøy vil kunne kjapt hjemmesykepleie. enkeltes møter med ulike deler med tanken om digitale helset- søke i store datasett som er av helsetjenesten. Men forestil- villinger. Også i Sintef brenner vi tilgjengelige i Norge og finne En verdifull treningsarena lingen stemmer dårlig med for ideen. Den har fått næring fra pasienthistorier som matcher Om Norge går foran ved å virkeligheten. folks økende bruk av kropps- mønstre i tvillingdataene til den utrede og teste løsningen, kan For journalene våre hos nære duppeditter. pasienten legen har foran seg. norsk ikt-næring få en verdifull fastlegen lever fortsatt sitt eget Dette er en viktig grunn til vår treningsarena for utvikling av liv, adskilt fra sykehusjourna- «Forsker» på egen helse tro på at helsetvillinger vil bidra tvillingteknologi. lene. Så hvorfor ikke snu Mange «forsker» i dag på egen til mer treffsikker diagnostikk og Aller først må to hovedutfor- informasjonsstrømmen? helse. De har pulsmålere og behandling. Det vil si mer dringer takles. For det første Hvorfor ikke la alle pasientens telefoner som teller skritt. Noen effektiv bruk av helsevesenets trenger tvillingene teknologi helsedata, fra fødselen av, tikke vil snart ha smartklokker som ressurser, noe som vil trengs som gjør dem mest mulig inn i en digital tvilling? I kan måle puls og blodsukker fremover. For uten effektivise- innbruddssikre og som sørger klartekst: inn i en database som samt gjøre avanserte hjerteana- ring vil helsevesenet brekke for at ingen får til å kopiere den enkelte selv administrerer, lyser. Slike målinger er verdifulle nakken når ti skattebetalere i informasjonen uten eierens og som både pasienten og fordi de kan overvåke brukerens 2060 får fire pensjonister på samtykke. For det andre må det helsevesenet har tilgang til. tilstand kontinuerlig. skuldrene, mot dagens drøye to. gjøres en jobb på feltet Tvillingen ville romme alt fra Før måleresultatene kan Ved hjelp av tvillingene vil det kvalitetssikring av data, slik at hvilke vaksiner vi tok som barn brukes i en tvilling, trengs trolig også gå an å belønne ukorrekt informasjon enkelt til medisinske funn leger senere forskning som sikrer at de har sykehus for pasienter som ikke kan avvises. gjør hos hver og en. Her kunne høy nok kvalitet. må legges inn på nytt. Når folk Bruk av digitale helsetvillin- også helserelaterte måleresulta- I tvillingen kan de deretter drar hjem etter en hofteopera- ger kunne endre hele dagens Forskningssjef Jon ter fra smartklokker og apper lagres sammen med data fra sjon, og rekonvalesensen er over, tenkemåte rundt helse og Harald Kaspersen lagres, data brukerne selv avgjør i Sintef DNA-tester, som mange nå kan apper i telefonen deres regis- velferd. Derfor ville det være om de vil dele med legene. bestiller selv og som i flere land trere hvor mange skritt de går og trist om de gjenstående gjøres i prosjekter viet utvalg av det øvrige bevegelsesmønsteret. utfordringene skulle skremme Alle må ta mer ansvar befolkningen. Opplysningene kan sykehuset samfunnet bort fra å utrede Forskningssjef Mats Løsningen vil bety at alle må ta Jo mer den enkelte vil dele bruke dem til å dokumentere om ideen videre. Carlin i Sintef mer ansvar for egen helse. med helsevesenet av egeninn- operasjonen har vært vellykket Gulroten er at helsevesenet vil få samlede opplysninger, jo mer og til å gi videre opptreningsråd. Jon Harald Kaspersen og Mats et mye rikere dataunderlag om verdifulle blir helsetvillingene. Om brukerne tillot det, kunne Carlin, forskningssjefer i Sintef

ANNONSE FRA SARSIA SEED

DEN FORLØSENDE FAKTOREN

Vi leter etter forskningsresultater som kan være utgangspunkt for nye legemidler eller nye tekniske løsninger. I norske forskningsmiljøer finner vi mange fantastiske prosjekter med uforløst potensiale, sier Erlend Skagseth i Sarsia Seed Management. Selskapet forvalter to tidlig fase VC-fond med til sammen 700 mNOK som investerer tidlig i teknologibedrifter innen områdene medisin og energi. Til vårt Fond II arbeider vi for tiden med å utvide kapitalen med 2-300 mNOK.

SARSIA ønsker å være en forløsende og kvalifiserende in- Tromsø. Til sammen vil 5 av disse selskapene i 2018 ha 15 kli- vestor som evaluerer og investerer tidlig i selskaper som har niske studier ferdigstilt og under gjennomføring. unik bærekraftig teknologi. Deretter fortsetter vi å bidra til utvikling og investerer gjerne sammen med andre, for så å søke Skagseth fremhever spesielt Vaccibody og BerGenBio, der realisasjon etter 7-12 år når selskapene blir attraktive i mar- Sarsia investerte i hhv 2009 og 2010. Da vi investerte hadde kedet; forhåpentligvis med gevinst for fondets eiere. Dette er begge noen få ansatte og var til sammen verdsatt til 17 mNOK. svært langsiktig og omstendelig arbeid som samtidig krever I dag har BerGenBio, som er børsnotert, og Vaccibody samlet både utålmodighet og utholdenhet. over 50 ansatte og har en markedsverdi, basert på handel i aksjene, på tilsammen 3,8 milliarder NOK. Vi arbeider tett med universitetenes Technology Transfer Kontor (TTO). Gjennom hyppig dialog får vi oversikt over Alle selskapene i porteføljen har i utgangspunktet høyt poten- forskningsresultater som på forhånd er vurdert og patentert siale, men det er også høy risiko for ikke å lykkes. Vårt tidlige av TTO-ene. De siste 12 år har vi vurdert over 600 prosjekter engasjement klargjør prosjektene for andre investorer. Vi har og investert i 25. hittil investert om lag 110 mNOK i disse seks selskapene, og etter oss har andre investert 1,6 mrd NOK, altså 15 ganger så – Vi håper vi kan være en forløsende Vårt fokus er rettet mot nye terapeutiske konsepter som adres- mye. Dette viser betydningen av tidlige, kompetente og lang- faktor, som etter 7–12 år kan selge oss serer uløste medisinske behov innen kreft, kardiovaskulære- siktige investorer med seleksjons- og sektorkompetanse innen ut. Forhåpentligvis med gevinst for og metabolske sykdommer, autoimmune - og såkalt ”orphan” denne svært kostnadskrevende og strengt regulerte sektoren. våre eiere, sier Erlend Skagseth i Sarsia Seed Management. sykdommer. Plattformteknologier som kan rettes inn mot mange indikasjonsområder er av spesiell interesse. FAKTA PORTEFØLJEN Lokalisert: Bergen, med landsdekkende investeringsområde. Farmaporteføljen består av Vaccibody, BerGenBio, Avexxin, Investeringsområder: LifeSciences og Energi To Fond: Apim Therapeutics, Prophylix Pharma og Pluvia hvor Sarsia • Sarsia Seed Fond I: Etablert 2006, 390 mNOK, 22 selskap Seed har vært første spesialiserte investor i alle. Selskapene • Sarsia Seed Fond II: Etablert 2017, 300 mNOK (Utvides nå til kommer fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og 5-600 mNOK),

Les mer: www.sarsiaseed.com 18 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

3 % Medtech 1 % Verdiskapingen i helsenæringen er mer 8 % Helse-ikt Spes. under- Helsenæringen leverandører konsentrert enn ellers i næringslivet I 2016 sto Oslo og Akershus for 61 prosent av den samlede verdiskapingen i Omsetning i 2017: 142 mrd. kroner* helsenærningen, mens tilsvarende tall for et samlet norsk næringsliv (ekskl. olje, gass og de statlige helseforetakene) var 47 prosent. Oslo er kraftig overrepresentert innen diagnostikk og legemidler, to to største bransjene innen helseindustrien, mens mye av verdiskapingen i Akershus kommer fra Utvikling og Eksport- Behandling** Distri- distribusjon. inntekter milliarder2,6 kroner var det samlede beløpet for Norsk næringsliv Helse- og omsorgs- busjon produsjon av 23,3 mrd. helsebedriftenes budsjetter for forskning og uten olje, gass og tjenester helseprodukter 33 mrd kr utvikling (FoU) i 2017. Summen inkluderer Fylke Helsenæringen helseforetak 53 mrd. kroner 57 mrd. kroner imidlertid ikke prosjekter som er gjennomført 34 % uten at det er blitt søkt om Skattefunn-refusjon. Oslo 44 % Mellom 2016 og 2017 økte bedriftenes FoU-buds- Akershus 17 % 13 % Primær- Legemidler jetter med 25 prosent. Hordaland 6 % 8 % helsetjeneste 26 mrd. kroner 21 mrd. kroner 34 % 54 % Rogaland 5 % 9 % Legemidler Diagnostikk Delte meninger Buskerud 4 % 4 % Diagnostikk Spes. helsetjeneste Østfold 4 % 3 % 15 mrd. kroner om digitalisering og rehab Trøndelag 4 % 6 % Om tre–fem år vil en større andel av vår Ti innovasjoner 18 mrd. kroner Diagnostikk Vestfold 3 % 3 % Medtech produksjon foregå i Norge som følge av 8 mrd. kroner digitalisering (eks. robotisering, automa- Oppland 2 % 2 % som påvirker Barnevern, psykisk dominerer tisering, 3D-printing) Enig Uenig Nordland 2 % 3 % helse og avh. De er ikke mange – men store. Selskapene Helse-ikt 54% Troms 2 % 2 % 11 mrd. kroner som driver med diagnostikkprodukter er 44% 43% helseindustrien 4 mrd. kroner desidert viktigst for den norske helse- 30% Telemark 2 % 2 % Deloitte Center for Health Solutions har i en rapport Frem til 2014 var omsetningsveksten i norsk industriens eksportinntekter. Felles for 14% Hedmark 2 % 2 % identisert ti innovasjoner som er nødvendige for at helseindustri på mellom én og to milliarder Spes. underlev. eksportbedriftene er at de driver med 23% helsesektoren skal kunne levere bedre tjenester til en kroner i året. Etter 2014 har den vokst med i 27% 2 % mrd. kroner vareproduksjon i Norge. 96 prosent av all 33% 33% Vest-Agder 2 % lavere kostnad. gjennomsnitt 4,5 milliarder per år. 4 helserelatert eksport kommer fra disse Møre og Romsdal 1 % 4 % Neste generasjons sekvensering (NGS): Utvikling av diagnostiske * Avrundet ned fra totalsummen i de tre undergruppene. *** I behandling inngår også en gruppe kalt selskapene. tester som kan identisere utsatte befolkningsgrupper der tidlig Andre behandlingformer som er utelatt i grafen. 76% Aust-Agder 1 % 1 % 5 Spes. intervensjon kan spare helsekostnader på et senere tidspunkt. Det 1 % 1 Diagnostikk 19 Diagnostikk Helse-ikt Legemidler Medtech underlev. Sogn og Fjordane 1 % kan også redusere eller eliminere bruken av ineektive behandlinger. 7 Helse-ikt Spes. under- Finnmark 0,4 % 1 % 3D-printede enheter: Produsenter og leverandører 90 prosent vekst på 10 år leverandører prosent av bedriftene i kan produsere tilpasset og kostnadsbesparende helsenæringen venter et Den samlede verdiskapingsveksten i helsenæringen i perioden 2006–2016 bedre driftsresultat i 2018. 2 utstyr som også kan skreddersys for å passe den enkelte pasient. var på om lag 90 prosent. Til sammenligning var tilsvarende vekst for det 13 prosent tror 2018 blir samlede næringslivet (ekskl. olje og gass) på 65 prosent. Behandlingsleddet dårligere enn året før. Immunterapi: Legemidler som styrker kroppens evne til å generere har hatt den klart største veksten. 58 en immunrespons, har potensial til å forlenge livet for kreftpasien- Behandling Distribusjon Utvikling og produksjon Mill. NOK Verdiskapingen i helseindustrien har vokst 3 ter, uten negative bivirkninger og tilknyttede helsekostnader for Eksport- tradisjonell kjemoterapi. 50.000 med drøyt 50 prosent på ti år. De minste bedrifter* Kunstig intelligens: Ventes å forvandle helsevesenet ved å fullføre 63 sektorene helse-ikt og spesialiserte under- oppgaver som i dag utføres av mennesker med større hastighet, leverandører har vokst relativt mest. 4 nøyaktighet og bruk av færre ressurser. 40.000 2006 2016 Endring i % Point-of-care-diagnostikk (POC): Tillater praktisk og tidsriktig testing på legekontor, i ambulanse, hjemme eller på sykehus. Det gir Legemidler 4043 6251 55 5 raskere, mer sammenhengende og mindre kostbar pasientomsorg. 30.000 Diagnostikk 4263 6022 41 Digital kommunikasjonsteknologi: Kan øke graden av samhan- 15 17 Medtech 1508 2207 46 dling mellom helsepersonell og føre til raskere beslutninger og dermed raskere behandling. 20.000 Legemidler Medtech Helse-ikt 909 1583 74 6 Virtuell virkelighet: Kan tilby * Det totale antallet er 67. Fire aktører innen Spes. underlev. 870 1555 79 distribisjon og behandling har også eksport, pasienter kunstige sanseopplev- elser som kan akselerere 10.000 men er ikke tatt med her. Totalt 11.593 17.618 52 7 atferdsendring på en måte som er tryggere, mer praktisk og mer tilgjengelig. Ordliste Utnytte sosiale medier for å forbedre pasientens opplevelse: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sosiale medier tilbyr helseorganisasjoner en potensielt rik kilde til Antall sysselsatte Prosentandel av Helseindustrien Utvikling og produksjon av stille diagnoser i helsesektoren. 8 data for å eektivt spore forbrukernes erfaringer og helsetrender i i helsenæringen i 2016 verdiskapingen i 2016 alle typer medisinske produkter, teknologier og • Helse ikt – alle ikt-produkter og -tjenester som befolkningen i sanntid, langt mer eektivt enn dagens metoder. løsninger utgjør helseindustrien. Industrien er anvendes til monitorering, forebygging og Biosensorer og wearables: Biosensorer inkludert i wearables og 6857 10% Distribusjon videre delt inn i fem undergrupper; behandling av sykdommer, og til administrative medisinsk-teknisk utstyr muliggjør overvåking og sporing av Distribusjon • Legemidler – alle biologiske og kjemiske systemer og prosesser i helsesektoren. 9 pasienters helse, slik at tidligere intervensjon og forebygging er produkter som anvendes til forebygging og • Medtech – alle medisinsk-tekniske produkter mulig, på en måte som er langt mindre påtrengende i pasientens liv. 56.432 behandling av fysiske og psykiske plager og som anvendes til forebygging og behandling av Behandling sykdommer. sykdommer, skader og slitasje. Telemedisin: Reduserer behovet av legebesøk gjennom at • Diagnostikk – alle biologiske, kjemiske og • Spesialiserte underleverandører av råvarer, undersøkelse, overvåkning og behandling av pasienter kan 11.681 32% 57% gjennomføres uavhengig av hvor lege og pasient benner seg. Utv. og prod. Utv. og prod. teknologiske produkter som anvendes til å utstyr og tjenester. 10 Behandling 2018 grakk/Kilde: Menon Economics rapport «Helsenæringens verdi 2018» Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 19

Osteopati er en anerkjent profesjon over hele verden. Dette er en gammel og stolt behandlingsform, som har dannet grunnlaget for manuell behandling i over 100 år.

I Norge i dag er ikke osteopati en regulert profesjon. 3. 4-årig høyskoleutdannelse, på lik linje som Osteopater har spisskompetanse om kroppen, dens fysioterapi og sykepleie funksjoner og manuell behandling, på lik linje med en Medlemmer av NOF har en 4-årig heltidsutdannelse fra manuellterapeut eller kiropraktor - men vi får verken Høyskolen Kristiania, eller tilsvarende. Studiet består bidra til å hjelpe pasienter i norsk helsevesen eller av en 3-årig bachelorgrad i osteopati, som må være redusere helsekøer - fordi vi ikke er autorisert. bestått for å få opptak til et 1-årig videreutdannings- program. Studiet er NOKUT-godkjent, og gir derav rett En autorisasjon vil koste minimalt og det er derfor til lån og stipend fra Lånekassen. Videreutdanningen bemerkelsesverdig at våre medlemmer ikke får bidra i avsluttes med en diplomoppgave og klinisk helsevesenet med sin brede og viktige kompetanse til kompetanseeksamen. dem som trenger det. Hvorfor skal vi autoriseres spør noen - hvorfor ikke, svarer vi. Men her deler vi likevel 4. Anbefalt internasjonalt fem gode grunner til hvorfor osteopati bør autoriseres. I blant annet England, Finland og Frankrike er osteopati et naturlig valg når man søker hjelp ved smerter og 1. Autoriserte osteopater vil redusere helsekøene og plager. Internasjonalt er også osteopati anbefalt ved sykemeldinger behandling av for eksempel ryggsmerter. I dag står pasienter lenge i kø for fysikalsk behandling. (NICE-Guidelines) Norsk Osteopatforbund (NOF) har over 350 medlemmer som står klare til å hjelpe. Ved å autorisere osteopati 5. Pasientsikkerhet vil flere få behandling raskere, og med det vil vi også få Hvem som helst kan i dag kalle seg osteopat. Du kan færre langvarige sykemeldinger. risikere å møte en terapeut som kun har et helgekurs, eller en som har mistet sin autorisasjon som fysiotera- 2. Tilføre et mer helhetlig syn i helsevesenet peut og praktiserer videre som osteopat. Ved en autori- Vi tilbyr noe annerledes til helsevesenet. I tillegg til at sasjon av osteopati, så vil pasientene kunne vite at alle osteopater har lagt grunnlaget for manuell terapi og osteopater er kvalitetssikret og har høy faglig kompe- behandling siden 1800-tallet – ved å samle muskel-, tanse. skjelett- og nervesystemet i ett læresystem – er vi gode til å se pasienten som en helhet. Vi tar hensyn til nyeste forskning og helsekunnskap som resten av helse- NORSK vesenet, og vi er gode til å sette plagene, kroppen og OSTEOPATFORBUND hverdagen til pasienten i en sammenheng. ANNONSE FRA TRONRUD ENGINEERING

Photo: Frank Holm. Tronrud Engineering leverer maskiner og utstyr nasjonalt og globalt. – Samarbeidet med Decon-X er vi stolte av. At kompetansen vår kan bidra til helsegevinster, som desinfiseringsma- skinen fører med seg, gir oss muskler til videre innovasjon på helsefeltet, sier Erik Hjertaas, avdelingsleder i Tronrud Engineering. TRONRUD ENGINEERING KAN MASKINBYGGING

Med 40 års erfaring KAN Tronrud Engineering bygge maskiner. – I tillegg til solid kompetanse i å utvikle og produsere maskiner, er vi kjent for å lytte til kundens idé og behov. Vi samarbeider tett med kunden i hele prosessen. Det blir det gode og nyttige maskiner av, sier Erik Hjertaas, avdelingsleder i Tronrud Engineering.

Den nære relasjonen mellom kunden og Tronrud Engine- på OL-laget i Pyongchang i vinter. – En fjær i hatten for oss ering er en vinn-vinn situasjon for begge. – Sammen blir vi selvsagt. De norske utøverne holdt seg friske med desinfise- dobbelt så gode. Smarte og funksjonelle løsninger oppstår ringsmaskinen på laget, smiler Hjertaas fornøyd. ofte i relasjonen med kundene. Denne samarbeidsånden har Samarbeidet mellom Tronrud Engineering og Decon-X har gjort oss utpreget fleksible og har styrket eierskapet til arbeid- ført til stor suksess og etterspørsel etter produkter og maski- et og produktene vi lager. Et fortrinn både for oss og kundene ner. – Decon-X eier prosessen og vi utvikler mekaniske løs- er at utvikling og produksjon foregår i eget hus med effektive ninger og industrialiserer dem, forklarer Hjertaas. prosesser og stor kompetanseoverføring, mener han. Hjertaas understreker betydningen av å beholde kompetanse STORT SPEKTER AV BREDDEKOMPETANSE i eget hus og i Norge. Tronrud Engineering har medarbeidere med høy kompetan- – For kunden handler det også om å kunne følge produktet se som daglig jobber med engineering, produksjon, 3D-prin- som er bestilt gjennom byggeprosessen. ting og utvikling av prototyper av maskiner. FAKTA – Det er breddekompetansen vår som gjøre det mulig å hjel- MED EN DESINFISERINGSMASKIN PÅ OL-LAGET pe kunder som Decon-X i å utvikle produkter, bokstavelig • Tronrud Engineering har 40 års erfaring i maskinutvikling Det er høyteknologisk automasjonsutstyr Hjertaas forteller talt fra idé til ferdig produkt. Bidraget vårt handler også om • Utvikling og produksjon foregår i egne lokaler på Eggemoen om. Han peker spesielt på en robotisert desinfiseringsmaskin å kvalitetssikre produksjonen, noe som er mulig fordi kom- industripark som Tronrud Engineering har utviklet og bygget sammen munikasjon og produksjon foregår tett mellom egne ansatte • Har om lag 150 ansatte med høy kompetanse • Selskapet har en av de meste moderne maskinparkene i Decon-X. Desinfiseringsmaskin desinfiserer rom og utstyr og i samspill med kundene. Det blir en konstruktiv spiral, vi Norge og brukes i dag på sykehus og sykehjem, og steder der man lærer og utvikler oss, ser nye løsninger, erfarer og lærer mer. • Spesialfelt er utvikling kundetilpasset utstyr for bl.a.pakking tilstreber en bakteriefri atmosfære. Tre maskiner fikk plass Innovasjon er spennende, slår Hjertaas fast. av mat- og medisinindustri

Les mer på www.tronrud.no 22 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Vi digger at folk satser stort Ably-gründer Kjell Are Furnes får lokale investorer gjennom Anja Solevågseide og hennes allierte i Pir Invest, en nystartet gruppe for teknologi-investeringer på ’’Sunnmøre. Foto: Morten Hjertø Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 23 Vi digger at folk satser stort Dessuten har bedrifter som industriell rådgivingsgruppe for Gründerselskapet bak en helt Ekornes vist at det er mulig å lyk- Ably Medical Ably. kes stort internasjonalt. – Gruppen har masse kunnskap ny type sykehusseng prises til – Det er en plass der folk er så om å starte produksjon og bygge sta og får til ting. De produserer zzUtvikler ny type sykehus- industri. De ønsker å være den stoler ved en fjord der som brukes seng med langsgående fjærer støtte man selv har hatt, eller kan- 100 millioner kroner. i hele verden, sier Furnes, som nå som skal kunne omforme skje savnet, sier Solevågseide. har bodd 19 år i Oslo. sengen. Foreløpig er den lokale møbel- at sengene påvirker alt fra liggesår zzSkal bidra til mindre løft, industrien ikke representert, men HELSE til fallskader og tunge løft som gir Enormt marked liggesår og fallskader, også ved det er flere investorer med bak- svært mange sykepleiere belast- Furnes er klar på at det er langt hjelp av sensorer og kunstig grunn fra skip-, olje og oppdretts- Jonas Blich Bakken ningsskader. Løsningen de kom frem, men sier det internasjonale intelligens næringen. Oslo opp med er en seng der langsgå- markedet for sykehussenger er zzFikk 600.000 dollar i støtte – Vi har stor tro på teamet bak ’’ ende fjærer kan brukes til å endre gigantisk. De har fått en fot innen- og mulighet for utprøving ved Ably Medical, og ser en stor verdi ründer Kjell Are Furnes formen på sengen. Den skal også for døren i Canada, der de har fått sykehus i Canada. i å investere i spennende lokale fra øyen Giske i havga- utstyres med en rekke sensorer og støtte til å gjennomføre en studie. zz15 årsverk, opp fra tre i fjor. prosjekter, sier Robin Halsebakk. pet utenfor Ålesund kunstig intelligens for å overvåke Første seng sendes til Toronto i zzStartet av Arve Voldsund, Han er sønn av Roger Halse- måtte helt til Canada pasientene. starten av mai. Jørn Refsnæs, Cato Bjørkli og bakk i Ronja Capital som har byg- for å finne sykehus som Den norske helseindustrien – Da får vi relevante tilbakemel- Kjell-Are Furnes i 2016. get opp brønnbåtselskapet Sølv- ville teste ut en nyska- eksporterte i fjor for 23,6 milliar- dinger, og ser hva vi må justere og Største eiere: trans. Gpende seng. Men for å få penger, der kroner, og omsetningen er i hvor langt unna vi er et eventuelt zzPir 1 Invest: 32 % trengte han bare å reise hjem. sterkt vekst, viser en fersk rapport kjøp. Så sikter vi mot en større zzYngve Sævik: 14,58 % Store lokaler – Det er et fantastisk spennende fra Menon. Ably Medical og Pir demonstrasjonsstudie til høsten, zzKjell Are Furnes: 12,9 % I tillegg til investormiljøet er Sol- prosjekt som ble vår første felles- Invest håper de kan bidra til å gi med seks senger på fire sykehus, zzArve Voldsund: 12,9 % vågseide involvert i oppbyggingen investering i det nye miljøet. Vi Sunnmøre en del av veksten. sier Furnes, som også jobber med zzBeate Sævik Leikanger: 10,8 % av Pir Cowork, som skal huse nye digger at folk, og særlig sunnmø- – Regionen har kompetanse til etablering i Tyskland og Frank- zzJørn Stian Refsnæs: 8,6 % oppstartsbedrifter. Lokalene lig- ringer, satser stort, og dette pro- å gjøre noe slikt fra maritim indus- rike. ger i Idungården sentralt i Åle- sjektet har vi kjempetro på, sier tri og møbelproduksjon, og vi Pir Invest er et nystartet inves- sund, som etter planen skal pus- Anja Solevågseide, som leder mener helse er et nytt ben å stå på tormiljø med en rekke fremstå- – Ved å samle et miljø vil vi ses opp for 80–100 millioner kro- arbeidet i nystartede Pir Invest. for regionen, sier Furnes. ende gründere og aktører fra gjøre det lettere å være både ner, skriver Sunnmørsposten. En gruppe på 12 lokale investo- Planen har hele tiden vært å få næringslivet på Sunnmøre. I før- investor og gründer, sier Anja Sol- – Det er et kjempestort hus på rer går nå inn med totalt 32 millio- til produksjon i regionen. ste omgang er ti investorer med på vågseide. nesten 4000 kvadratmeter sen- ner kroner i selskapet Ably Medi- – Handler dette om fornuft eller Ably-satsingen, men miljøet er i Hun er selv datter til en av tralt i Ålesund. Det skal være plass cal, i en emisjon som priser selska- kjærlighet til regionen? vekst, forteller Solevågseide. Tan- gründerne i Optimar, en leveran- til gründere, investorer, frilansere pet til 100 millioner kroner. – Det er kjærlighet, men også ken er at dette skal bli den første dør til fiskeri- og oppdrettsnærin- og fjernansatte samt prosjekt- troen på folkene som er der og av mange «pirer» som bygger opp gen med 440 ansatte som nylig ble grupper i større selskaper, sier Maritim, møbler og helse ærgjerrigheten, sier Furnes, som teknologibedrifter på Nord-Vest- solgt til et tysk investeringsfond. Solevågseide. Ably Medical ble til ved at grün- trekker frem lokal stahet, ingeniør- landet. Mange av investorene er I tillegg til pengene skal Pir- derne besøkte sykehus og fant ut kompetanse og tilgang på kapital. selv gründere. miljøet også fungere som en [email protected]

ANNONSE FRA INFODOC DIGITAL DIALOG MED FASTLEGEN

På Helsenorge.no kan du logge deg inn og konsultere fastlegen din, få svar på spørsmålene dine, bestille time eller fornye en resept.

Digital dialog med fastlegen er en løsning som er tatt i bruk ved å be om reseptfornyelse via helsenorge.no. Infodoc har av legekontorer over hele landet. Direktoratet for e-helse er nå også utviklet multidose i e-resept, for pasienter som går ansvarlig myndighet bak Helsenorge.no, som er den offent- på faste medisiner og får disse pakket i ferdige doser. Denne lige portalen for helsetjenester i Norge. Infodoc har utviklet løsningen sparer også tid for fastlegene, men det viktigste er at løsningen som er i bruk ved fastlegekontorene. legemiddelbehandlingen blir tryggere, forklarer produktsjef – Legekontorene er veldig tilfredse med denne løsningen. Det hos Infodoc. – Vi utvikler digitale er vinn-vinn situasjon for alle parter, påpeker en fornøyd En- løsninger som øker dre Dyrøy, produktsjef hos Infodoc. PASIENTTRYGGHET er et viktig stikkord ved utvikling effektiviteten på Pasientene sparer tid og krefter når de slipper å oppsøke fast- av digitale løsninger i helsetjenesten. Neste steg i prosessen legekontoret, sier Endre legen sin for hver minste ting. Fastlegene forteller at de nå har er digital dialog med fastlegen – en løsning som stadig flere Dyrøy, produktsjef hos Infodoc. mulighet til å gi pasientene sine bedre oppfølging på kjente legekontorer tar i bruk. lidelser. – Det er raskt gjort for fastlegen å avklare om opp- FAKTA ståtte plager er knyttet til en kjent lidelse og svare på dette i • Norsk selskap med 35 års erfaring i å utvikle smarte teknolo- en e-konsultasjon. Dette sparer både pasient og fastlege for giske løsninger for helsevesenet. unødig bruk av tid, sier han. • Står bak utviklingen av pasientjournalsystemet Infodoc Plena- rio og Digital dialog med fastlegen. ENKLERE HVERDAG FOR PASIENT OG LEGEKONTOR • Samarbeider tett med norske helsemyndigheter. Helsevesenet er stadig i utvikling mot en digital fremtid, og har de seneste årene tatt store skritt innen digitale pasient- tjenester. Infodoc samarbeidet tett med norske helsemyndigheter om utviklingen av elektroniske resepter. Dette har revolusjonert pasientenes tilgang på nødvendige legemidler og mulighet til å holde oversikt over egne resepter. I dag kan man hente medisiner på hvilket som helst apotek i landet

Les mer: www.infodoc.no 24 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Helsesjekk og kuldesjokk for medlemmer

Kunstig intelligens og millioner av dollar fra Silicon Valley-investorer står bak Los Angeles’ nye boutique-helsesentre.

ikke tenke på helsen resten av HELSE året, sier Thorne. Forward har utviklet en app Kjetil Lyche som måler helsedata fra smart- Los Angeles, USA klokke eller mobil og gir legen til- På samme måte gang på brukernes helsetilstand. hjertet av Beverly Hills, selve som folk går på I stedet for betaling per besøk, solsiden av Los Angeles, lig- betaler medlemmene 150 dollar ger en rekke av byens nye treningssentre for å måneden og kan komme så ofte helsesentre. De har forret- ta vare på helsen, de vil. ningsmodellen til trenings- – Vi er på et stort shoppingsen- sentre, fancy lokaler, leger mener vi de kan gå ter. Hvorfor skal man ikke kunne Iblant de ansatte og gjerne en egen sjekke seg og måle blodverdier når app. til legen man er der likevel? På samme To dører bortenfor Apples Chris Thorne, sjef for vekst og måte som folk går på treningssen- flaggskipsbutikk har selskapet markedsføring i Forward tre for å ta vare på helsen, mener Forward åpnet kontor. Det er ikke vi de kan gå til legen, sier Thorne. tilfeldig. Mitesh Patel er forsker ved – Nei, det er følelsen av en Wharton. Til magasinet The New- Apple-butikk vi går for. Hos oss er insisterte på at Aoun skulle jobbe yorker uttrykker han begrenset det ingen ventetid. Man kommer videre i Googles egen lille leke- tro på at bærbar helseovervåking inn, putter hånden i en kropps- grind for nye prosjekter. og klubbmedlemskap kan få kanner som måler all vital infor- Da Aouns 31 år gamle bror fikk usunne mennesker på bedre tan- masjon, så går man lenger bak i et hjerteinfarkt, lurte Aoun om ker. lokalet og møter legen som gir deg han ikke kunne bruke sine kunn- – Pasientene som virkelig tren- anbefalinger til hvordan du kan skaper og nettverk til å forhindre ger disse påminnelsene, de pasi- forbedre helsen din. Det hele er sykdommer, heller enn å lege dem entene som virkelig trenger å bli lagt opp til å være en positiv opp- i etterkant. motivert, er ikke de pasientene levelse. Det skal ikke gjøre vondt Blant investorene i Forward er som er medlemmer slike steder. å gå til legen, sier Chris Thorne, Googles tidligere sjef Eric Sch- Folkene som har liten motivasjon, sjef for vekst og markedsføring i midt, Salesforce-gründer Marc går ikke dit. Det er en «catch- Forward. Benioff, Box-gründer Aaron Levie 22»-situasjon, sier han til magasi- og Founders Found. net. Profilerte investorer Helsesenteret er Forwards andre. Appen følger med Kuldesjokk Det første ble startet i San Fran- Forward tilbyr blant annet ultra- Vegg i vegg med Forward ligger cisco av gründer Adrian Aouns. lyd av hjertet, 3D-kroppsskannere Next Health. Selskapet ble startet Etter å ha laget programvare for og blodprøver som analyseres av lege og seriegründer Kevin stemmegjenkjenning ved hjelp av umiddelbart. Peake. kunstig intelligens og maskinlæ- – For pasienten, eller medlem- Han sier at kundene stort sett ring, ble selskapet hans Wavii met som vi kaller det, gir det kon- er sunne folk som ønsker enda kjøpt av Google for i størrelsesor- troll over egen helse. Vi tror ikke bedre helse. den 30 millioner dollar i 2013. det er lurt at du går til legen en – Vi er ikke primærbehandlere. Google-grunnlegger Larry Page gang i året for en sjekk, for så å Er du syk eller skadet, kommer du ikke hit. Da går du til den vanlige legen. For å unngå å bli syk, kommer du hit, for å fortsatt være ved god helse, sier han. Mens Forward nekter DN å komme på innsiden av dørene for «å verne om medlemmenes pri- vatliv», viser Peake blant annet frem et kammer som holder 65 minusgrader. Kundene er der inne i tre minutter. Tilbudet kalles kryoterapi og sammenlignes med et isbad. – Men et isbad er bare fire-fem minusgrader. Det kommer mange idrettsfolk hit, og det vil bli vanlig for klubber å ha slikt utstyr etter hvert, spår Peake. Forward-gründer Adrian Aoun har blant annet bakgrunn fra Google. Foto: David Paul Morris/Bloomberg [email protected] Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 25 Helsesjekk og kuldesjokk for medlemmer

Rebecca Mullin har nettopp tilbrakt noen minutter i et rom med 65 minusgrader og blir hentet ut av ansatt Taylor Orourke hos Next Health i Beverly Hills. Foto: Klaudia Lech 26 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv Syke bruker Uber som ambulanse Om noen år vil Uber også frakte pasienter Uber via luften. zzAmerikansk transport/ taxitjeneste. zzEtablert i 2009 av Garret TEKNOLOGI Camp og Travis Kalanick. zzUber har flere kategorier og Kjetil Lyche priser, avhengig av bilens Los Angeles standard. Prisene varierer med etterspørselen. zzKunden mottar sjåførens I mars lanserte transportselskapet navn og bilde, samt bilens Uber en ny app og teksmeldings- registreringsnummer. tjeneste. Der kan pasienter og hel- zzUber valgte i fjor høst på sepersonell bestille transport til og ubestemt tid å legge ned sin fra behandlingssted. hovedtjeneste Uber Pop, etter – Faktisk viser tall at mange bru- at politiet i Oslo hadde kommet ker Ubers biler i stedet for å ta en frem til at tjenesten var ulovlig. ambulanse, og det er en stor vekst, zzLimousin-tjenestene Uber som skjer organisk, sier Ubers pro- Black, Uber Lux og Uber XXL er duktsjef Jeff Holden. lovlige, og drives fortsatt i Tjenesten kan kobles til eksiste- Norge. rende dataprogrammer og syste- Ubers produktsjef Jeff Holden (til venstre) sier at selskapet satser stort på helsetransport på bakken og mer helseinstitusjoner bruker. planlegger også å drive med luftambulanse. Her går Holden og Uber-sjef Dara Khosrowshahi, i midten, om Både sykehus og pasienter kan bord i et av prøveflyene Uber viste frem i Los Angeles i mai. Foto: Klaudia Lech datasystemene på sykehusene og bestille planlagt transport frem i legekontorene, sier Holden. tid, fra en time til 30 dager. Pasien- et økende antall av turene med per av flyvende biler, som er elek- Det er særlig sårbare pasient- Teknologiske hjelpemidler for ter som ikke har smarttelefon, kan Lyft og Uber ble brukt for trans- triske, billigere i drift enn helikop- grupper, som eldre og folk med helse kan også brukes. kommunisere via tekstmeldinger port til og fra helseinstitusjoner. tre, og som i større grad kan benyt- kroniske lidelser, som har størst – Om du for eksempel har en eller ringes opp på fastlinjetelefon – Jeg mener det er opplagt at tes også i bytette områder. Uber problemer med å komme seg til hjerteovervåker, kan den trigge en for å få hentetidspunkter. vår tjeneste brukes til frakt av mener selskapet skal klare å starte legeavtaler, ifølge Uber og Lyft. alarm som skaffer transport til deg Mer enn 100 amerikanske hel- pasienter. Ubers tjeneste er det kommersiell drift om fem år. Ifølge HealtcareITNews koster i akutte tilfeller. Så nøkkelen er at seinstitusjoner, som sykehus, kli- samme som at det alltid er en bil – Med lufttransport som dette, brutte avtaler amerikanske helse- transporten alltid er der, rett ved nikker, rehabiliteringssentre, på veien i nærheten av deg, og når er det ikke engang noe å tenke på institusjoner 150 milliarder dollar deg, og klar til å frakte deg umid- hjemmehjelpstjenester og fysikal- det er et nødstilfelle, kan man – dette vil være bra for helsetran- i året. delbart. ske sentre meldte seg på for å teste komme seg i en bil på et blunk, og sport, og vi er veldig begeistret for – Hvordan kan man få leger og I Norge tok Ubers største tje- Ubers system. være på vei til legen, sier produkt- den bruken, sier Holden. helsepersonell til å bestille en neste Uber Pop en pause i fjor høst Ubers hovedkonkurrent, Lyft, sjef Jeff Holden. Uber for pasienter, i stedet for etter å ha blitt vurdert som ulov- har også lansert en lignende tje- Holden har tidligere vært sjef Kostbart å miste avtaler ambulanser eller taxier? lig. Etablerte taxiselskaper hadde neste. for Amazons forbrukerteknologi Bilene og sjåførene som kjører for – Leger trenger ikke engang å da kjempet hardt mot utfordre- på verdensbasis og bygget opp sel- Uber og Lyfts helsetjeneste, må tenke på det. Det kan bli utløst ved ren, som oppga å ha 280.000 Mer tilgjengelig transport skapets strømlinjeformede leve- oppfylle visse krav og få opplæ- at pasienten bestiller en Uber, at registrerte brukere i Norge. Ideen bak selskapenes satsing på randørkjede. ring slik at de følger forskrifter for en venn av dem tenker på det, helse kom som følge av at de så at Uber viste nylig frem prototy- helsetransport. eller det kan være implementert i [email protected]

ANNONSE FRA SCIENCE SHAPED FRA FORSKNING TIL VISUELL FORSKNINGSFORMIDLING

Ellen Tenstad har doktorgrad i cellebiologi og lang fartstid i forskning. Nå visualiserer hun andres forskning via sitt gründerfirma Science Shaped.

– Jeg lager skreddersydde grafiske presentasjoner til bruk Det ble over 20 spennende år i forskning ved sentrale insti- i forskningsformidling. God grafikk kan gi oversikt, hjelpe tusjoner. Underveis tok jeg litt tilleggsutdanning i mediade- både forståelsen og hukommelsen og er kjærkomne blikkfang sign. Etter hvert ble det til at jeg illustrerte andres arbeid også, Foto: Michelle Hansen i kompliserte tekster. Det er nettopp kunnskapen og erfa- forteller hun. – Etterspørselen og de gode tilbakemeldingene ringen min som forsker som gjør at jeg lykkes med å gjøre det ga meg trygghet til å satse helt på å visualisere forskningsfor- kompliserte enkelt, men likevel slik at innholdet og detaljene midling. Så ble jeg gründer med eget firma, Science Shaped. stemmer. Krysskompetansen min har åpnet for en ny vei, og det er utrolig morsomt, sier hun.

Visualiserer prosjekter og konsepter Ellens komposisjoner har ofte enkle grafiske elementer, symboler, bilder og stikkord. Slik skiller arbeidene seg fra tradisjonell medisinsk illustrasjon. – Jeg visualiserer ofte nøkkelinformasjon i et forskningsprosjekt; problemstillinger, samarbeidspartnere, bruk av teknologi, forventet gevinst osv. Eller det kan være en prosess eller et begrep, for eksempel persontilpasset medisin. Det er raskere å SE hva noe er enn å forklare med ord. FAKTA – Mange oppdager heldigvis at en profesjonell visuell fremstilling Arvelig belastet lønner seg, for eksempel i en søknad om forskningsmidler, sier Ellen Science Shaped Tenstad. Tenstad forteller om en oppvekst med en akademisk og peda- Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign gogisk legefar og en mor med kunstneriske og kreative evner. Opprettet i 2015 av Ellen Tenstad, PhD – Jeg hadde mange muligheter, og valget falt på biologien. www.scienceshaped.com

Les mer: www.scienceshaped.com ANNONSE FRA SPERA

SPERA – STARTUP´N MED ET STORT HJERTE

Spera jobber for å redde og forlenge liv gjennom å gjøre prehospitale ressurser mer tilgjengelig og sikre for folk flest. – Det handler i første omgang om kartlegging av hjertestartere og hvem som kan bruke disse. Vi inviterer derfor norsk næringsliv til dugnaden Et hjerte av gull med oppstart 1. Juli 2018, slik at hjertestartere er tilgjengelige når folk virkelig trenger de, sier gründer og sosial entreprenør Bjørn-Arild Woll.

–Spera etableres fordi vi brenner for å hjelpe mennesker i UT I DET OFFENTLIGE ROM surser bare som følge av hjertestans og slag, er investeringen kritiske livssituasjoner, sier han, og viser til at 3- 4.000 men- Et hjerte av gull har i tillegg som mål å utplassere minst 500 liten, avslutter Woll, som i tillegg til droner er engasjert i ut- nesker dør hvert år av hjertestans utenfor sykehus. Kun 12 nye hjertestartere i oppvarmede og overvåkede skap i det of- vikling av smarte helseklokker, kurs og livsstilsprodukter for prosent av disse er tilkoblet hjertestarter når ambulansen fentlige rom. I dag er de fleste hjertestartere innelåst og util- å forebygge sykdom. kommer. Det nasjonale hjertestarter-registeret har kunnskap gjengelige utenfor kontortiden. Kun to prosent av hjertestan- om 9- 10.000 hjertestartere. Dette er kun en liten del av hjer- sene skjer på arbeidsplassene, 60 prosent skjer hjemme. testartere som er blitt solgt i Norge. Ingen vet hvor de andre – Vi vil ha hjertestarterne ut i det offentlige rom, gjerne i hjertestarterne befinner seg. oppvarmede skap. I samarbeid med Stanley Security lanseres snart en løsning for å overvåke hjertestarterne som flyttes ut, ET HJERTE AV GULL forteller Woll. Dugnaden skal bidra til å kartlegge hvor hjertestartere befinner seg og melde disse inn i det nasjonale registeret slik NETTVERK AV AKUTTDRONER at blant annet AMK (113) vet hvor de er. Hjertestarterne blir Spera Drones, et av selskapets prosjekter, utvikler en multi- tilgjengelige også i appen GoodSAM Alerter, verdens største funksjons akuttdrone i samarbeid med blant annet professor hjertestarter app, som både gir varslers nøyaktig GPS-posis- Derawi ved NTNU Gjøvik. Planen er å utplassere dronene i jon og mulighet for kryptert live video tilgjengelig for nøde- et nettverk som dekker hele landet og kan nå frem hvor som tatene. helst i løpet av fem minutter. Flere droner vil kunne samord- Det er ingen som har full oversikt i dag over hvor folk som nes i én operasjon, og de skal kontrolleres fra et nasjonalt kon- mestrer hjerte-lungeredning (HLR) faktisk befinner seg til trollsenter. Akuttdronene vil kunne fly i over 200 km pr time. enhver tid. For ikke å være til fare for annen lufttrafikk utstyres dronene – I dugnaden vår tar vi derfor til orde for at folk som kan mi- blant annet med NASA-lisensiert “detect and avoid” systemer Gründerne Bjørn-Arild Woll og Anette Testman har utviklet Spera i snart to år og flere millioner er investert. Personlige opplevelser nimum HLR, registrerer seg som hjelper i GoodSAM Respon- og med transpondere som integreres med kontrollsystemene med hjerteinfarkt og for tidlig død i nær familie ligger bak engas- der. Gjennom integrasjon med Transmed vil disse bli tilgjeng- i øvrig luftfart. Woll stipulerer investeringen til minst 2,5 mil- jementet deres. Teamet består nå totalt av 14 personer som har elig for AMK-sentralene og kommunenes beredskapsteam. liarder NOK. – Sett i forhold til hva samfunnet bruker av res- investert både tid og penger for å realisere Spera.

Les mer på www.ethjerteavgull.no 28 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

Lily Peng i Google Brain jobber med bruk av kunstig intelligens i medisinsk billeddiagnostikk. Diagnostisering av diabetisk retinopati kan gjøres like presist av maskiner som leger, ifølge henne. Foto: Magnus Eidem Automatisert diagnose kan redusere legemangel

Kunstig intelligens kan Google Researchs program for tisk retinopati. diagnostisere en medisinsk billeddiagnostikk. Maskinlæring – Diabetisk retinopati er en Google samlet inn 130.000 bil- sykdom hvor dagens teknologi øyesykdom med der av netthinner fra indiske syke- l Maskinlæring er en kan gjøre en like god jobb som samme presisjon som hus og matet dem inn i et såkalt teknologi hvor man lærer opp leger, men for andre sykdommer nevralt nettverk for maskinlæ- et datasystem til å se mønstre Mange steder i er ikke teknologien like god. øyeleger. ring. Systemet skapte seg 880.000 og sammenhenger innenfor et verden er det ikke Innen bryst- og prostatakreft gjør referansemarkører basert på bil- sett med data. Man setter opp systemet feil i cirka ett av 12 tilfel- dene og klarte i løpet av kort tid å en læringsdatabase som nok leger til å ler, men kan fortsatt hjelpe HELSE bli like treffsikkert om øyeleger til systemet analyserer og en vurdere alle bilder legene til å jobbe raskere, sier identifisere diabetisk retinopati. testdatabase som brukes til å se Peng. Magnus Eidem – Et slikt system kan analysere hva systemet har lært. Når slike som blir tatt Å bygge et system for automa- Zurich et stort antall bilder langt raskere systemer er i drift vil de også se Lily Peng, lege og forsker tisk billeddiagnostikk er én ting, enn et menneske. Det betyr ikke nye sammenhenger og finne men også andre fremskritt trengs. Diabetisk retinopati (DR) er den at man gjør øyelegene overflø- egne løsninger etter hvert som – Det må jobbes mer for å gjøre vanligste årsaken til blindhet i dige, det betyr bare at man kan nye data kommer til. årene. I 2017 var dette markedet systemene smartere, kvaliteten verden. Den har sammenheng avlaste legene fra repetitive opp- l Nevrale nettverk et sett av verdt 560 millioner dollar, mens på bildene bedre og utstyret mer med diabetes og forårsakes av gaver. De trenger bare verifisere datamaskiner som er koblet det i 2025 ventes å være verdt 1,33 brukervennlig og billig før tekno- høye blodsukkernivåer over lang de bildene hvor systemet har fun- sammen etter samme modell milliarder dollar. logi kan hjelpe leger til raskere tid. Diabetisk retinopati kan ikke net sykdommen og kan bruke mer som den menneskelige hjernen. – Et av områdene hvor slik tek- diagnostisering av kreft og en reverseres og må oppdages før tid på flere pasienter, sier Peng. Nevrale nettverk har enorm nologi er mest lovende, er innen å rekke andre sykdommer, sier den forekommer dersom synet kapasitet for å analysere store forutse hvilken progresjon en syk- Peng. skal reddes. I dag må alle bilder Stor fremtid datamengder og analysere dom vil ha i individuelle pasien- Hun sier det også må jobbes vurderes manuelt av en lege for å Å bygge et slikt system er teknisk dem. Brukes stort sett innen ter. Å finne mønster i store meng- mot myndigheter og helsevesen. avdekke DR. sett enklere enn man tror. I dette maskinlæring. der data er noe nevrale nettverk – Regulering må på plass for å – Mange steder i verden er det eksempelet fikk man 130.000 bil- gjør langt bedre enn mennesker, få hjulpet ekte pasienter i stor ikke nok leger til å vurdere alle bilder fra sykehusene, men det viste sier Peng. skala. I tillegg tar det tid å bygge der som blir tatt. I India mister 45 seg at en database på 50.000- innen forbrukerprodukter, som opp tillit hos legene og å få klinisk prosent av DR-pasientene synet 60.000 bilder var mer effektivt ansiktsgjenkjenning, sier Peng. «Jobbes mer» validering av teknologien, sier før de får diagnosen, sier Lily enn en større database. Ifølge BIS Research vil automa- Men dessverre vil ikke alle syk- Peng. Peng. – På dette området kan vi bruke tisert billeddiagnostikk som bran- dommer være like enkle for mas- Hun er lege og forsker og leder mye av innovasjonen som skjer sje mer enn doble seg de neste syv kiner å diagnostisere som diabe- [email protected] ANNONSE FRA ABBVIE

MEDISINKJØP PÅ VILLE VEIER

Legemiddelindustrien forsker frem og utvikler medisiner som kan gi bedre helse og livskvalitet. Og til og med redde pasienters liv. Det koster penger. Penger som brukes til videre forskning, innovative behandlinger og nye medisiner, sier Lena Nymo Helli, daglig leder i AbbVie i Norge.

Nymo Helli tar oss med på et tankeeksperiment og sammen- – Hvor blir det av ambisjonen om at ingen mennesker i Norge ligner målene i Nasjonal Transportplan med målene fra Le- skal dø av sykdommer som det finnes behandling mot, spør gemiddelmeldingen, som har hovedfokus på pris. Lavest mu- hun. lig pris. – Samfunnet er avhengig av at det utvikles nye behandling- – Ingen av målene i Nasjonal Transportplan handler om å er dersom vi i fremtiden skal kunne behandle og kurere syk- bygge veier til lavest mulig pris. Kanskje det handler om at la- dommer vi ikke har løsninger for i dag. Legemiddelindustrien vest mulig pris går på bekostning av kvaliteten og nullvisjonen bidrar til å løse de store helseutfordringene som vi vet kom- for antall drepte i trafikken, spør hun retorisk. mer. Dette innebærer også at staten må tilrettelegge for at det skal skje, sier Nymo Helli. VURDER NYTTEVERDIEN FOR SAMFUNNET Hvert år bruker Norge kun 7,5 prosent av helsebudsjettet Når en vei skal bygges, vurderes kostnaden av veien som hel- på legemidler, mens snittet i OECD-landene er 15,9 prosent het. Hvor raskt veien vil stå ferdig, hvor sikker den blir og om (OECD Health 2015). Selv om legemidler faktisk utgjør en li- det er tiltak som kan gjøres for å unngå ulykker. Når medisiner ten del av helsebudsjettet er de, etter Nymo Hellis mening, kjøpes inn, vurderes pris per dose, uten fullt ut å vurdere ver- gjenstand for en påfallende stor del av kostnadsdiskusjonen. dien medisiner har for samfunnet. – Det er klart vi skal ha et kritisk blikk på kostandene i hele – I stedet for å regne pris per dose, bør vi se på samfunns- helsesektoren. Men vi bør se på kostnadene til legemidler på kostnadene og nytteverdien av behandling, sier Nymo Helli. samme måte som vi gjør på andre områder staten finansierer, Hun savner vurderinger som handler om hvor raskt pasien- avslutter hun. ten kommer tilbake i jobb, om pasienten trenger mindre – Det er meningsløst at pasienter skal dø i Norge av sykdommer det oppfølging på sykehus, om pasienten kan bo hjemme under FAKTA finnes behandling mot. Myndighetene må ta ansvar og sette i verk konkrete tiltak i tråd med målene i legemiddelpolitikken, slik at pa- behandling, om pasienten unngår operasjoner, om pårørende sientene får likeverdig og rask tilgang til nye innovative legemidler, kan være i jobb og om pasienten kan leve et sosialt liv mens AbbVie er et globalt, biofarmasøytisk selskap som utvikler avanserte legemidler til behandling av komplekse og alvorlige lidelser innenfor sier Lena Nymo Helli, daglig leder i AbbVie Norge. behandlingen pågår. fire hovedområder: immunologi, onkologi, virologi og nevroviten- Nymo Helli etterlyser nullvisjonen i legemiddelpolitikken. skap.

Les mer: www.abbvie.com

ANNONSE FRA OSLO HELSE

OSLO HELSE GÅR NYE VEIER

Fastlege Kambiz på Majorstuen tilbyr nå lange åpningstider, hjemmebesøk og videokonsultasjon til alle sine pasienter. Enkel legetime uten ventetid starter fra kr 152,- Persley har arbeidet i over 10 år ved flere fastlegekontorer og legevakter i Norge.

TILGJENGELIGHET, KOMFORT OG LIKHET FOR – Jeg kan også utføre enkle kirurgiske inngrep som for eksem- ALLE pel å sy kuttskader. I bilen har jeg sterilt utstyr. Jeg har også – Jeg synes ikke at pasientene fikk rask nok hjelp da de var med en startpakke med antibiotika og smertestillende medi- akutt syke. Dette hadde jeg lyst til å gjøre noe med. Derfor siner, så pasientene slipper å gå på apoteket. Syke mennesker startet jeg opp Oslo Helse med et mål om å forbedre tilgjeng- som trenger lege hjem, kan dermed holde sengen og hvile. eligheten og pasientkomforten til en pris alle hadde råd til. Hjelp tidlig i sykdomsforløpet er viktig, da kommer pasien- Idag har vi skaffet oss gode avtaler med fysioterapiklinikken tene raskere tilbake til en normalisert tilværelse eller arbeid, Hopstock Helse og psykologitjenesten GoMentor slik at pa- mener han. sientene kan få time på dagen. Hos Kambiz Persley i Oslo Helse er døren åpen for alle. For – Det er ingen ventetid hos meg og jeg er tilgjengelig både meg er det viktig at rask hjelp også er tilgjengelig for dem som kveldstid og helger. Pasientene har mobilnummeret mitt og ikke har råd til å oppsøke dyre private klinikker. For tiden job- kan ellers ta kontakt gjennom en lett tilgjengelig og selvbetjent ber jeg med å få flere spesialister til å samarbeide med oss. nettside, www.oslohelse.no. Alle tjenester er automatisert og Målet mitt er at syke mennesker som tar kontakt med Oslo det fungerer utmerket uten legesekretær, sier han. Helse, også skal få helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, sam- For å dra hjem til pasientene har Persley en legebil som me dag eller med kort ventetid. rommer laboratorieutstyr for å ta prøver og EKG. Kambiz mener han har knekt koden for å drive en vellykket pasientvennlig legetjeneste for alle. Lege Kambiz Persley (i midten) sammen med to medarbeidere, lege Natalia Georgaes og lege Henry Shek.

Les mer: www.oslohelse.no 30 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

Frisør Marit Kristiansen (38), til venstre, ved Nikita på Olavskvar- talet i Trondheim får en demon- strasjon nye hårføneren til gründer Vigdis Marthinsen. Foto: Øyvind Nordahl Næss

Føner skal forlenge karrieren Vigdis Marthinsen (56) sen føneren Dual Air, som har et mer ergonomisk design. Frisører og ble lei av at frisør – Det er veldig rart at ikke noen kolleger måtte forlate har gjort dette før, sier Marthin- arbeidsliv sen. yrket på grunn av Med denne slipper frisøren zzFrisører har mer arbeidsrela- slitasjeskader og blant annet å holde armen ut til terte plager, som nakke- og siden. skuldersmerter, enn andre utviklet en ny type – Du jobber med albuen inntil yrkesgrupper og opplever i hårføner. kroppen og løfter og senker føne- større grad at helsetilstanden ren fremover, sier den tidligere fri- begrenser hvor lenge de kan søren. jobbe og hva slags oppgaver de HELSE Føneren har vært på markedet kan utføre. i Norge snart to år, og så langt er zzBlant yrker innen presisjons- Christine Gulbrandsen det solgt i underkant av tusen håndverk, hvor frisører er en Oslo eksemplarer. Ifølge Marthinsen er stor gruppe, opplever 18 det hittil investert rundt ni millio- prosent redusert arbeidsevne, Med Vigdis Martinsens ergonomiske hårføner Dual Air slipper frisøren – Frisører scorer godt på trivsel i ner kroner i produktet, men via mot 8 prosent for yrkesaktive å holde armen ut til siden og vri håndleddet. yrke, derfor er det stor sorg når Folkeinvest.no håper hun nå å samlet. man må forlate yrket fordi krop- skaffe nye investorer. Planen er å zzI forekomsten av oppbrukte dersom føneren holdes riktig og Anne Mari Halsan, administre- pen ikke orker mer, sier frisør Vig- lansere produktet i Europa. sykepengerettigheter på grunn inntil kroppen. rende direktør for bransjeorgani- dis Marthinsen. av muskel- og skjelettdiagno- sasjonen Norske frisør- og velvæ- Hun mener noe av skylden Gunstigere arbeidsstilling ser, ligger frisører høyt, med 16 «Tar tid å venne seg til noe nytt» rebedrifter, sier at mange norske skyldes hårfønere. Overlege Morten Wærsted ved per 1000 arbeidstagere, mot Wærsted forteller at flertallet av frisørsalonger har tatt i bruk føne- – Den veier ofte en halv kilo, Avdeling for arbeidspsykologi og 7,6 per 1000 arbeidstagere for forsøkspersonene likevel foretrakk ren. men det verste er at den har et pis- fysiologi ved Statens arbeidsmil- yrkesaktive samlet sett. den tradisjonelle føneren. – At mange frisører får vondt i tolgrep som gjør at frisørene må jøinstitutt (Stami) kjenner godt til Kilde: Nasjonal overvåkning av – Det kan blant annet være knyt- skuldrene av å føne mye, er en rea- løfte armene ut fra kroppen og Marthinsens føner. Han og kolle- arbeidsmiljø og – helse, Statens tet til vane og individuelle prefe- litet. Kan denne føneren gjøre noe oppover, samt vri håndleddet. Det ger ved Stami jobber med et fors- arbeidsmiljøinstitutt ranser. Har man brukt et verktøy med dette, vil det være veldig posi- er nesten som å be om skader på kningsprosjekt der de undersøker over flere år, tar det tid å venne seg tivt for bransjen vår. Men det er sikt, sier hun. hvorvidt føneren kan gi heldigere til noe nytt. Dessuten, når man skal først om en stund vi vil ha ordent- For snart ni år siden startet arbeidsstillinger enn de tradisjo- og rapporten vil komme i løpet av bruke et nytt verktøy, trenger man lig innsikt i effekten. Vi er forhåp- Marthinsen, som selv er operert i nelle fønerne. mai. grundig opplæring for å få maks ningsfulle, sier hun. en skulder og måtte slutte som 19 frisører har vært forsøksper- – Det vi har sett, er at når for- effekt ut av det, noe de ikke fikk i Norske frisør- og velværebedrif- aktiv frisør i 2011, arbeidet med å soner og testet ulike fønerne i gitte søkspersonene bruker den nye studieprosjektet vårt. ter har vært med på å finansiere utvikle en type føner som skal perioder, og deretter rapportert føneren, så holder de armen min- Wærsted vil ikke si at det ene er Stami-forskningsprosjektet, først gjøre det lettere å finne gunstig om arbeidsomfang og plager. For dre ut fra kroppen, altså, overar- bedre enn det andre, men påpeker og fremst fordi de er opptatt av å arbeidsstilling. alle frisørene ble posisjonen av men har en gunstigere posisjon, at det er bra at det finnes flere alter- finansiere all type forskning som overarmene ved føning registrert sier han. nativer og synes det er positivt kan øke komforten og arbeidsfor- «Rart ingen har gjort det før» objektivt både i laboratoriet og Den nye føneren er like tung med nyutvikling som kan gi nye holdene til frisørene. Med hjelp fra ingeniører ved gjennom en full arbeidsdag i fri- som de tyngste av de gamle, men løsninger for arbeidsstillinger som NTNU og Sintef utviklet Marthin- sørsalongen. Analysene er ferdig vekt ser ikke ut til å bety så mye kan gi belastningsskader. [email protected] ANNONSE Foto: Michelle Hansen

Oslo-ImTECH – NYTT SENTER MED STORE AMBISJONER

Oslo-ImTECH, Oslo Imaging Technology Research and Innovation Center, har klare ambisjoner om å utvikle fremtidens løsninger for avansert bildediagnostikk og bildebehandling. – Dette er stort for alle oss som jobber på dette feltet, sier Anne Catrine Trægde Martinsen, som leder det nye senteret.

Helseteknologi og pasientbehandling er i rask utvikling, og i prosjekter og kliniske studier. Samarbeidspartnere i norsk sykehus har det tradisjonelt vært lang avstand mellom klinikk industri får anledning til å teste og utvikle nye løsninger i et og industri.– Jeg er sikker på at vi i sammen kan utvikle bil- internasjonalt miljø, et miljø med studenter, stipendiater og dediagnostikk og bildebehandling videre, sier Martinsen. – I forskere fra nasjonale og internasjonale akademiske institus- Oslo-ImTECH skal vi lære av hverandre og utvikle fremtids- joner og internasjonale aktører i industrien. rettede løsninger. Vi skal prøve ut og evaluere nye løsninger GE Healthcare planlegger å bruke Oslo-ImTECH som sin eu- og gi tilbakemelding til alle involverte. Løsningene vi går for ropeiske testsite der nye software- og hardwareløsninger vil skal være trygge for pasienten, presiserer hun. Martinsen ser bli testet og evaluert før de tilbys for salg på det europeiske Foto: Michelle Hansen også for seg at Oslo-ImTECH skal bidra til å utdanne frem- markedet. tidens teknologieksperter og akademikere innenfor bildediagnostikk. Åpnet i mars – er i gang – Vi er allerede i gang med å prøve ut og evaluere nye teknolo- Samarbeid gir store muligheter giske løsninger i CT-maskiner. Både teknologer og klinikere Senterlederen fremhever spesielt samarbeidsavtalen som al- planlegger nye forskningsprosjekter. Vi har nylig tatt i bruk lerede er på plass med GE Healthcare, en av verdens fremste Spectral Imaging, en teknikk som gjør det mulig å få frem leverandører av avansert avbildningsutstyr, som for eksem- strukturer på en bedre måte enn før. Eller rettere sagt: Det pel MR og CT maskiner. Samarbeid er også etablert mellom er enklere å skille strukturene fra hverandre, for eksempel i Oslo universitetssykehus, UiO og NTNU. identifiseringen av metastaser i kreftdiagnostikk. Innenfor – I tillegg vi har vi knyttet til oss norske selskaper som Nordic muskel- og skjelettområdet prøver vi ut dynamiske opptak. – For å lykkes med innovasjon og forskning innen avansert bil- Neurolab og Oslo Cancer Cluster, samt internasjonale bedrif- Det betyr at vi beveger leddet under opptak, før og etter ope- dediagnostikk og bildebehandling er det viktig at helsepersonell ter som Phantom Laboratory, RTI Group og Image Owl. Alle rasjon. Det er viktig for å se til at for eksempel en protese, og helseeksperter samarbeider tett med aktørene som utvikler teknologien, sier Anne Catrine Trægde Martinsen. Hun leder det disse utvikler produkter som vi jobber med, forteller hun. sitter som den skal og blir god å bruke for pasienten, forteller nye senteret ImTECH, er initiativtaker og leder også avdeling for Gjennom Oslo-ImTECH vil mange miljøer ha tilgang til nyut- Martinsen. – Vi er i gang! diagnostisk fysikk ved Oslo Universitetssykehus. viklet avansert avbildningsutstyr og tverrfaglige ekspert-team som kan bistå med teknologi, kompetanse i innovasjons-

Les mer på www.osloimtech.no 32 DNHelseteknologi Onsdag 23. mai 2018 | Dagens Næringsliv

Har laget et program som kan lese på alle språk – nå vil selskapet friste Facebook

Professor Ole-Christoffer Granmo (43) har utviklet et dataprogram som skal kunne lese og tolke tekst på alle språk. Men som forretningsmann er han «helt ubrukelig».

Intelligence Research (CAIR) ved tolke og forstå essensen, sier meg, sier Granmo og forklarer at HELSE Universitetet i Agder som tiåring Granmo når DN møter ham i kanti- det unike med programmet er at fikk sin første datamaskin på gut- nen i Universitetet i Agders campus det er selvlærende. Harald Berglihn terommet i Skien. i Grimstad. – Det kan raskt lese store meng- Grimstad Resultatene av forskningen var der tekst, på alle språk, og lære og Slo legene så lovende at Granmo tok kontakt forstå konteksten, forklarer han. – Jeg er helt ubrukelig som forret- Siden 2005 har Granmo forsket på med en bekjent, Svein Olaf Olsen Gjennom et samarbeid med Sør- ningsmann. Da jeg solgte bilen kunstig intelligens. (63), for å etablere et selskap med landet sykehus har systemet blitt min, reduserte jeg prisen kjøperen – Språk har vist seg å være van- sikte på kommersialisering av fors- fôret med 800.000 pasientjourna- ville betale med 10.000 kroner. Så skelig å tolke riktig for datamaski- kningen. Olsen har blant annet bak- ler. Og våren 2017 laget sykehuset businessen overlater jeg til andre, ner. Språket varierer så mye fra fag- grunn fra Color Line og som reise- det Granmo betegner som gullstan- sier Ole-Christoffer Granmo og felt til fagfelt og fra ett miljø til et livsdirektør for Kristiansand-regi- darden; systemet fra Anzyz leste smiler. annet. Jeg ville utvikle en helt ny onen. gjennom 200 journaler for å finne Det er 33 år siden professoren og teknikk basert på et sett algoritmer – Jeg trengte en markedsmann, mulige allergier og fikk en treffpro- direktøren ved Centre for Artificial der en maskin kan lese tekst og en som var veldig forskjellig fra sent på 92,6 prosent, langt høyere

ANNONSE FRA BRYN AARFLOT SIKRE RETTIGHETENE DINE TIDLIG

Det kan ta lang tid å utvikle et produkt, spesielt innen legemidler. Det er kostbart, og det kan være vanskelig å få inn nødvendig kapital. En forretningsstrategi er ikke tilstrekkelig. En strategi for å sikre patentrettigheter og avtaler som ivaretar bedriftens eierskap til idéer og knowhow, må være på plass fra første dag, påpeker Kristine Rekdal i Bryn Aarflot.

Det kan for eksempel være avgjørende å sikre at IP blir iva- og tilbyr bistand innen patent, varemerke, design, knowhow, retatt i samarbeidskontrakter og ansettelsesavtaler. Et annet opphavsrett, domenenavn og markedsføringsrett. poeng er å sikre at knowhow forblir bedriftens eiendom, selv – Det særegne med Bryn Aarflot er at vi kan tilby hele spekte- om nøkkelpersoner slutter. En IP-strategi samt å ha avtaler på ret av tjenester innenfor immaterialretten og kan sette sam- stell, gjør risikoen mindre og kan nettopp være det som skal til men et tverrfaglig team av IP-eksperter med både teknisk for å med flere investorer. Det øker verdien av selskapet ditt, og juridisk kompetanse. Vi bistår fra idé og identifisering av sier Rekdal. muligheter, IP-strategi, avtaler og frem til optimal beskyttelse – Bryn Aarflot bistår bedrifter fra oppstartfasen til exit og vi- og håndheving av rettigheter. Hos oss finner du blant annet dere med strategi, analyse, sikring og håndheving av rettighe- spesialister på legemidler, biokjemikere og fysikere som føl- ter. Våre kunder er alt fra universitetsmiljøer og oppstartsbe- ger prosjektet ditt tett over tid. Med denne breddekunnskapen drifter til internasjonale konsern; eksempelvis Drug Delivery er du sikker på at alt er gjennomtenkt, sier Rekdal.– Vi setter – Våre patentrådgivere er internasjonalt engasjerte europeiske pa- AS og Phoenix Solutions. sammen skreddersydde team som passer til dine forretnings- tentfullmektiger . De deltar i og følger utviklingen innen immaterial- messige behov og økonomi, avslutter hun. rett i hele verden. Breddekunnskap Bryn Aarflot bistår oppfinnere, bedrifter og næringslivet innenfor alle områder av immaterialretten. IP-ekspertene i selskapet har til sammen bred teknisk og juridisk kompetanse

Les mer: www.baa.no Dagens Næringsliv | Onsdag 23. mai 2018 33

enn leger har mulighet til å klare i lioner dollar før sommeren, tilsva- Kunstig intelligens pressede situasjoner med liten tid. rende 80–160 millioner kroner. Men det er ikke bare innen – Vi forsøker å være veldig zzArtificial intelligence (AI) er helse Granmo ser store muligheter edruelige. Jeg har 28 år bak meg dataprogrammer som på for teknologien til Anzyz. fra IKT Norge og sett både vekst og grunnlag av studier av «ekte» – En kan tenke seg på lovområ- fall, salg ut av landet for enorme intelligent adferd kan løse det med domsavsigelser i mange beløp, men også oppblåste selska- problemer, lære av egne land i Europa der vårt system vil per. Vi mener Anzyz er verdt 65 erfaringer og trekke egne kunne hente ut alle relevante millioner kroner før den planlagte slutninger. dommer uansett språk. Det emisjonen, sier Hoff. zzDagens kunstige intelligens samme gjelder innen forskning Anzyz vil være en ren program- er basert på maskinlæring som der det publiseres enorme meng- vareleverandør der utviklerne igjen er basert på analyse av der artikler og der en kan koble fortsatt vil sitte i Grimstad hos store mengder data. informasjon fra disse på tvers av professor Granmo mens salg og zzKognitive systemer er en alle fagfelt. Og så har du innen sik- markedsføring vil skje fra Oslo. anvendelse av kunstig intelli- kerhet og overvåkning av trussel- Anzyz planlegger også å etablere gens hvor et dataprogram kan bildet der vi kan måle temperatu- et kontor i Brussel og salgskontor trekke slutninger ved å ren i bestemte miljøer i eksempel- i Silicon Valley. sammenstille informasjon fra vis sosiale medier. – Vi blir stadig møtt med spørs- ulike kilder. For eksempel kan Facebook-gründer Mark Zuc- mål om hvordan det er mulig for kognitive systemer innen helse kerberg sa til den amerikanske et lite miljø i Grimstad å utvikle forutsi hva som er i ferd med å kongressen i april at kunstig intel- noe hundrevis av utviklere hos de skje med en pasient ved å ligens innen fem til ti år vil løse store gigantene ikke har klart. sammenligne blodtrykk, puls, problemet med hatefulle ytringer Mange mener det er for godt til å tonefall, ansiktsuttrykk og på Facebook. være sant. Nå må vi bevise at det kroppsholdning. – Vi har løsningen allerede i faktisk er sant, og vi jobber blant dag. Og vi har benchmarket vårt annet med å komme i kontakt system mot det giganter som Goo- med toppene i Facebook for å vise gle og Facebook bruker, sier han. dem hva vi har, sier Hoff. Anzyz Jakter de store pengene Penger ikke drivkraften Technologies as Per Morten Hoff (61), tidligere For Granmo er det noe helt annet mangeårig leder i bransjeorgani- enn pengene som er drivkraften. Hovedkontor: Grimstad sasjonen IKT Norge, har tatt på seg – Jeg er ute på en ferd i helt Daglig leder: Svein Olaf Olsen jobben som styreleder og går også ukjent terreng for å gjøre nye opp- (63) inn som aksjonær i Anzyz. dagelser for vitenskapen. Det er Styreleder: Per Morten Hoff – Dette har frem til nylig vært et min drivkraft. Men det er klart at (61) rent forsknings- og utviklingssel- er vi så heldige at dette også blir Største eiere: Ole-Christoffer Professor Ole-Christoffer skap. Nå skal det også bli et spen- en økonomisk suksess, så betyr Granmo (snaut 50 prosent) og Granmo har utviklet en nende kommersielt selskap. Og til det bare at jeg får enda større fri- Svein Olaf Olsen (37 prosent) programvare for å tolke det trenger vi å få inn kapital. Vi het til å forske. Og det vil bety at Virksomhet: Professor tekst på ulike språk. Det opplever at det er enorm interesse vi kan skape enda flere arbeids- Ole-Christoffer Granmo ved er allerede i bruk på internasjonalt der kunstig intelli- plasser knyttet til kunstig intelli- Universitetet i Agder har Sørlandet sykehus. Nå gens nå er helt på toppen av hype- gens, sier Granmo. utviklet et selvlærende starter jakten på 80–160 kurven, sier Hoff. dataprogram for tolking av millioner kroner. Målet er å hente inn 10–20 mil- [email protected] språk. Foto: Sondre Transeth

ANNONSE FRA UNICONSULT BEDRE PASIENTOMSORG MED DIGITALISERING

Det som er spennende i disse dager, er at det er helsetjenestene i seg selv som blir digitale, sier Kjell Arne Grøtting, partner i Uniconsult. Avansert teknologisk utstyr har vært en del av helsevesenet lenge, men nå er det selve tjenestene som står for tur. Legekonsultasjoner, rådgiving, pleietjenester, for å nevne noe; alt er mulig å se på i et digitalt perspektiv. Digitaliseringen gjør at fokus kan flyttes over på pasienten og pasientens situasjon. Dette gi helt nye muligheter for kvalitet i tjenestene, fortsetter Grøtting.

Store mengder strukturerte data og billig datakraft, gjør det – Vi har hatt nøkkelroller knyttet til digitalisering av økono- mulig å ta i bruk kunstig intelligens, eller smart prosess-støtte, misk innrapportering for skatteforvaltningen, jobbet med di- på stadig flere områder i helsetjenesten. Dette var også et at gitalisering av studielånsforvaltningen, deltar i digitalisering- hovedinntrykkene Grøtting har med seg hjem fra HIMSS18, en av kraftmarkedet i Skandinavia, og i helsesektoren jobber som samlet 43 000 deltakere i Las Vegas i mars. vi med digitaliseringsinitiativer sammen med både direktora- – Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, ter, spesialisthelsetjenesten, kommunale og private aktører. forenkle og forbedre – og om å tilby nye og bedre tjenester. I tillegg legger digitalisering til rette for økt verdiskaping og FELLES DATAGRUNNLAG OG STANDARDER innovasjon. Med digitalisering finner vi nye måter å samar- Norrud understreker Uniconsults brede og solide kunnskap beide på og kan lettere forenkle kompliserte prosesser og re- som rådgivere og prosjektledere. – Vi forstår helheten og nød- gelverk, mener han. vendigheten av felles datagrunnlag og standarder, noe som blant annet er nødvendig for å etablere grunnlaget for kun- – Uniconsult sin digitaliseringskompetanse og -erfaring omfatter EN VETERAN PÅ OMRÅDET stig intelligens. Åpne grensesnitt og deling av data muliggjør nasjonale e-helseinitiativer som digitale innbyggertjenester, e-resept, nettapotek, samt en rekke prosjekter i kommune- og spesialisthel- Grøtting og daglig leder Arne Norrud vet hva de snakker om, tjenesteinnovasjon på tvers av forvaltningsnivåer og private/ setjenesten, sier Arne Norrud, daglig leder i Uniconsult. for Uniconsult er en veteran på området. offentligeFAKTA aktører – noe vi aktivt jobber med i våre oppdrag, – Vi har jobbet med digitalisering i flere bransjer gjennom de sier Norrud. siste 20 årene, og vet hva som skal til for å lykkes, sier Norrud.

Les mer: www.uniconsult.no ® Føl deg vektløs TEMPUR materialet er kjent for å: med TEMPUR®: - Forme og tilpasse seg kroppen, uansett form, vekt eller liggestilling. TEMPUR® materialet former og tilpasser seg eksakt din - Gi trykkavlastning, slik at blodsirkulasjonen opprettholdes og kroppsform, slik at du kjenner man får god hvile og restitusjon natten gjennom. Man beveger deg vektløs. seg også mindre. TEMPUR® var tidligere - og er - Absorbere bevegelse, så en urolig partner ikke vil forstyrre fortsatt kjent for sin innovative din nattesøvn. teknologi, som kan gi kroppen den støtten den trenger uan- - Vare lenge. TEMPUR® lover langvarig kvalitet på alle produkter, sett form, vekt og foretrukken og har derfor 10 års full garanti, til og med på overmadrasser. liggestilling. Vi er også den eneste senge- leverandøren sertifisert av NASA.

Finn din nærmeste Tempur forhandler på tempur.no eller kom innom Tempur Brand Store Oslo i Rådhusgata 26. Telefon: 22 40 49 50

www www.tempur.no fb.com/tempurnorge @tempurnorway ANNONSE FRA ROCHE

Persontilpasset medisin gir mulighet til å stille mer presise diagnoser og skreddersy behandlingen til den enkelte pasient. Fremtiden er her allerede, sier Rajji Mehdwan, direktør i Roche Norge. Hun mener helsetjenesten vil bli endret, noe som også medfører at regelverk og refusjonsordninger må tilpasses fremskrittene.

Rett medisin til rett tid – til rett pasient

Hvert eneste menneske er unikt. Det er hver sykdom også. Nå er tiden for alvor inne for å tilby hver pasient mer skreddersøm. Og Norge bør være i førersetet!

Det sier Rajji Mehdwan, administrerende direktør i Roche DE BESTE FORUTSETNINGER I NORGE Norge. I helsesektoren globalt er det ingen andre selskaper Norgessjefen i Roche har selv lang erfaring fra noen av ver- som investerer mer i forskning og utvikling enn det tradis- dens mest innovative miljøer innen bioteknologi og medisin jonsrike konsernet med hovedsete i sveitsiske Basel. i San Francisco. – Vi er alle forskjellige, med vårt eget unike DNA. Så hvorfor Mehdwan mener Norge har de beste forutsetninger for å fortsetter vi å behandle pasienter som en befolkning, som en lykkes med persontilpasset medisin: En av verdens beste gruppe? Resultatet blir dessverre altfor ofte upresis diagnose velferdsstater, lik tilgang til helsetjenester for alle, gode hel- og behandling, unødvendige bivirkninger eller rett og slett seregistre – og ikke minst betydelig politisk vilje. Satsing på behandling uten effekt, fortsetter Mehdwan. persontilpasset medisin er fremhevet i Jeløya-plattformen, – Målet må være å gi den enkelte pasient rett behandling til og Helsedirektoratet har også lansert en egen strategi på fel- rett tid, påpeker hun. tet. «Persontilpasset medisin krever avansert utstyr, tverrfa- Fremskrittene på helsefeltet er store, og mulighetene for å ta glighet og høy kompetanse», heter det i strategidokumentet. dem i bruk er fortsatt betydelige. – Jeg kunne ikke vært mer enig. Skal vi nå målene må alle jobbe sammen. Ingen enkeltaktør kan gjøre dette alene. Nettopp TA I BRUK NY KUNNSKAP derfor er tett samarbeid mellom privat og offentlig sektor så – I dag mottar en pasient med brystkreft medisin som er god- avgjørende. Politikere, forskere, leger, pasienter, klinikker og Rajji Mehdwan, direktør i Roche Norge. kjent for brystkreft. Hvis kreftlegen gjennom bruk av genetis- industri må snakke sammen. Vi i Roche vil være partner i det- ke undersøkelser finner ut at denne pasienten har en bestemt te samarbeidet. Vi er klare, fastslår hun. FAKTA genfeil som er sett i lungekreft, bør vi ikke da vurdere å behandle henne med et legemiddel som normalt retter seg mot Roche med hovedkontor i Basel er verdensledende innen biotekno- lungekreft og nettopp denne genfeilen? I dagens system er FORUTSI EFFEKT AV IMMUNTERAPI logi, kreftlegemidler og diagnostikk svaret vanligvis nei. Norske pasienter bør få tilgang til medi- Med sine innovative legemidler og diagnostiske verktøy er Selskapet er representert i over 100 land og hadde i 2017 nær sinske nyvinninger, poengterer Mehdwan og understreker: Roche verdens største biotech-selskap. Konsernet eier også 94.000 ansatte Roche investerte globalt i fjor 10,392 milliarder CHF (nær 84 milli- – I dag har vi kunnskap om hvilke genetiske mekanismer selskaper som driver med genomsekvensering og stordata. arder NOK) i forskning og utvikling. Selskapet er dermed på topp i som utvikler seg til ulike former for kreft. Roche har utvik- Gjennom Foundation Medicine har Roche utviklet en test, helsesektoren, og nummer 7 uavhengig av bransje let det diagnostiske verktøyet som trengs. Det finnes også FoundationOne, som sjekker 315 gener på én gang i tillegg til Roche har kjøpt det ledende helsedataselskapet Flatiron Health og legemidler som virker er på den spesifikke genetiske feilen to markører som kan forutsi effekt av immunterapi. genomsekvenseringsselskapet Foundation Medicine blant annet for som utvikler kreften. Kort sagt betyr det at pasienter kan få – Persontilpasset medisin vil endre helsetjenesten. Det er å bli sterkere innen persontilpasset medisin riktig behandling som kan stoppe kreften tidlig i prosessen. bare noen få år siden smarttelefoner ble allemannseie, og i Persontilpasset medisin kan spare pasienten for lidelse og dag kan de færreste av oss tenke seg et liv uten. Tenk på alt samfunnet for kostnader, sier hun. som har skjedd, og hvilke muligheter som har åpnet seg, sier Mehdwan.

Les mer på www.roche.no ANNONSE FRA STOREBRAND

Bli friskapp Storebrand Helseforsikring

Digitaliseringen skal få deg raskere tilbake på jobb

Storebrand Helseforsikring tror nye digitale tjenester vil gi helt nye muligheter. Raskere behandling. Redusert sykefravær. Bedre brukeropplevelser.

En fersk rapport fra avdeling for helseledelse og helse digitale verden. Sammen med Knowit utreder vi nå scenarier i en rekke bransjer. I dag bruker mange millioner mennesker økonomi ved Universitetet i Oslo viser at helseforsikring hvor kunstig intelligens skaper nye måter å samhandle på. i Norden disse tjenestene hver eneste dag. bidrar til å få ned sykefraværet i norske bedrifter. Grunnpilaren er data, forteller Bjarke Thorøe. Antallet nordmenn som vil trenge helsetjenester i årene frem over er ventet å øke, samtidig ser vi at helseforsikring Med «Bli frisk»appen kan Storebrand Helseforsikring med bidrar til å redusere sykefraværet. En viktig del av vår strategi utgangspunkt i tjenester og data skreddersy brukeropple er å bruke digitalisering for å senke terskelen for å ta i bruk velsen med relevante tjenester tilpasset brukerens kjønn, gode helsetjenester gjennom enklere, bedre og mer bruker alder og livsstil. Alle data blir behandlet i henhold til det nye vennlig helseforsikring, sier Bjarke Thorøe, administerende GDPRregelverket som snart trer i kraft. direktør i Storebrand Helseforsikring. SELVBETJENING GIR RASKERE SVAR Sammen med sin nye digitale partner Knowit, jobber Ved lansering av den nye «Bli frisk»appen vil brukerne helt Storebrand Helseforsikring nå for å kunne tilby enda mer selvbetjent kunne booke fysikalsk behandling. Gjennom å sømløse tjenester, bygget rundt brukernes behov. fokusere på koblingen mellom den fysiske og digitale verden Vi var først ute med digitale løsninger. I dag tenker vi ønsker Storebrand Helseforsikring i de kommende år å skape digitalt uansett hva vi gjør. Til sommeren kommer en helt ny naturlige og personlige opplevelser. I en slik sammenheng er versjon av «Bli Frisk»-appen som vi lanserte for fire år siden. såkalte chatboter et lavterskeltilbud. Emma Guldbrandsen, Kaare Tømte, Jesper Gisholt og Bjarke Thorøe Nøkkelen er å få brukerne raskere til behandling, og raskere - Vi er flinke til å «google» symptomer på nettet, men hva med tilbake på jobb. Der kommer de digitale løsningene til å spille en chatbot som gir deg råd basert på symptomene dine? Det Vår felles ambisjon er å legge til rette for en bedre sammen en sentral rolle, sier Thorøe. er i denne retningen vi tenker i tiden fremover, sier Thorøe. heng mellom mennesker, virksomheter, ting, innhold og tjenester. Klarer vi det, har vi lykkes, sier Bjarke Thorøe. FLERE TJENESTER, NÆRMERE DIGITALT ER ET TANKESETT Mye tyder på at måten vi samhandler med teknologien på, vil Storebrand Helseforsikrings jobb er å legge til rette og samle endres dramatisk de neste fem til ti årene. Kunstig intelligens relevante tjenester slik at kundene får et mer sømløst tilbud. vil gjøre tjenester tilgjengelig for flere, og påvirke opplevelsen Det handler om at vi samler «alt på et sted», med et høyt av å være pasient i HelseNorge. fokus på pasientsikkerhet, personvern og datasikkerhet. Nye plattformer for dialog, augmenterte og virtuelle løs Fokuset er lønnsom vekst sammen med våre partnere. Knowit ninger vil bidra til mer naturlig og personlig interaksjon i den har ved hjelp av digitalisering utviklet løsninger for aktører

Les mer på www.storebrand.no/helse