Nissedal Kommune – Kviteseid Kommune Interkommunalt Plankontor

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nissedal Kommune – Kviteseid Kommune Interkommunalt Plankontor Nissedal kommune – Kviteseid kommune Interkommunalt plankontor Vrådal golf & hyttepark AS v/Brødrene Hansen holding AS Storgata 135 3915 PORSGRUNN MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/1341-2 Sveinung Seljås,35048430 L12 02.10.2015 [email protected] K - 15/48 m.fl. - Reguleringsplan Fossøy - mindre planendring - særutskrift Her fylgjer særutskrift av formannskapssak 088/15. (Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, oppgje vedtaket det blir klaga over, den eller dei endringar du ønskjer, og dei grunnar du har for klaga. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også oppgje når denne meldinga kom fram.) Kommunen må få tilsendt sosi-versjon av endra plankart. Likeså eit pdf-kart der tekstboksen er oppdatert, jf. kva som må inn av ny tekst i "Revisjonsrubrikken": Mindre planendring F-SAK 088/15 – 30.09.15. Kommunen må også få reviderte planføresegner slik dette er omtala i saka (gjeld føresegnene §5.1, §5.2 og §6.1). Også her må det visast til vedtaket, F-sak 088/15, 30.09.15. Eg har forstått det slik at dette er noko Tor Eia vil ta seg av. Med helsing Sveinung Seljås -plansjef Kopi til: Tor Eia Buerveien 18 3711 SKIEN Postadresse: Treungvegen 398 Telefon: 35048400 Bankgiro: 27140700016 3855 Treungen Telefaks: 35048410 Org.nr: 964964343 E-post: [email protected] www.nissedal.kommune.no Nissedal kommune Arkiv: L00 Kviteseid kommune Saksmappe: 2015/3-38 Sakshand.: Sveinung Seljås Dato: 22.09.2015 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 88/15 30.09.2015 K - 15/48 m.fl. - Reguleringsplan Fossøy - mindre planendring Vedlegg: 1 K - 15/48 - Søknad om mindre planendring 2 K - 15/48 - Plankart, endringsforslag 3 K - 15 48 - Reguleringsplan Fossøy - plankart, gjeldande 4 K - Reguleringsplan Fossøy - planføresegner, gjeldande Faktiske tilhøve: Utbygging av golfbanar og hytteområde på Fossøy har gått etter vedteken reguleringsplan frå arbeidet starta opp i 2007. Siste revisjon av reguleringsplanen blei godkjent av kommunestyret i 2014, etter ein full planprosess. M.a. blei det då lagt inn eit nytt byggeområde H7, med krav om tomtedelingsplan før utbygging der kunne skje. Arbeidets gang har synt behov for ytterlegare justeringar av planen. Det er difor nå søkt punktvis om mindre planendring(ar), inklusive tomteinndeling av felt H7. Søknaden ligg som vedlegg til saka. Den blir ikkje attgjeven her, men punkta blir kommenterte i vurderingsavsnittet. Kommunestyret har delegert til formannskapet (sak 039/09) å vedtake mindre planendringar medhald av plan- og bygningslova (pbl) §12-14. Før det blir gjort slikt vedtak skal saka leggast fram for rørde myndighetar, og eigarar/festarar som direkte blir påverka av vedtaket, skal ha fått høve til å uttale seg. Vurdering: Endringsforslaga kvar for seg blir sett på som mindre, som endringar som kan vedtakast etter pbl §12-14. Også endringane samla blir sett på som mindre, og saka blir difor lagt fram for formannskapet for eventuell godkjenning. Søknaden er derimot ikkje sendt på høyring då endringane ikkje kan seiast å ha interesse for myndighetsutøving utover det kommunale. I områda der det er endringsforslag, er det førebels ikkje etablert partar i form av tomteigarar/festarar, eller endringane går på å tilpasse planen det tomteeigarane alt har disposisjonsrett over i dag. Det er såleis vurdert at endringsforslaga heller ikkje krev eigen høyringsrunde blant desse. - 2 - Nissedal kommune Plankartet Punkta 1 og 2 i søknaden kjem i all hovudsak som fylgje av ei omlegging/forlenging av turvegen (TV1), og støtter opp under målsetjinga med denne. Punkt 3 omhandlar tomteinndelinga i felt H7 (9 nye tomter) med tilhøyrande køyrevegar (K13- 14). Eit forslag til tomteinndeling i H7 måtte kome, ut frå kravet i gjeldande reguleringsplan. Forslaget bryt ikkje med det som er utvikla i dei andre felta, og er difor som venta. Punkt 4 tek opp til formalisering ei grensejustering mellom tomtene 6, 7 og 12 i H1-feltet på bakgrunn av korleis oppført hytte er plassert på tomt 7. Grensa for tomt 8 i H1 er også justert for å oppnå betre hytteplassering på denne tomta. Det er ikkje merknader til desse endringane, utover at dei burde ha vore fanga opp alt ved planrevisjonen i 2014. Punkt 5 tek opp ei flytting av VAR3, ca 100 m mot sør/aust. Grunngjevinga er ei betre tilpassing til tomtene i H7-feltet. Det er ingen merknader til denne justeringa. Planføresegnene Punkt 6 ber om at oppdaterte føresegner også må omtale vegane K13-14 i § 6.1. Dette vil kome som fylgje av å vedta punkt 3. I punkt 7 blir det føreslått å endre føresegn (§§ 5.1 og 5.2) slik at det kan setjast opp garasjebygg/bod utanfor fastsett byggegrense mot køyreareal, men på vilkår om at dette ikkje hindrar sikt i avkøyringar. Parallelt med veg kan garasje ligge 1 m frå føremålsgrense, med port ut mot veg må den plasserast 5 meter frå føremålsgrense. Kommunen har funne det krevjande å handheve gjeldande byggegrense i planen, 4 m frå føremålsgrense/eigedomsgrense. Også saksbehandlar har difor føreslått ei endring her. Når lova generelt opnar for at garasje etc. kan plasserast minimum 1 m frå nabogrense, bør dette også gjenspeglast i planen. Til nå har planen halde 4 m som minsteavstand også for slike bygg. Forslaget er ikkje blitt heilt som kommunen tenkte, men både omsynet kommunen bad om, og det som ligg i forslaget, bør vere dekt i ei føresegn der §5.1 og §5.2 blir slått saman, og der dei to fyrste linene i høvesvis punkt (b) og punkt (c) blir endra til nytt punkt (b) med denne ordlyden: Fritidsbolig skal plasseres innenfor byggegrensen som er vist på plankartet, minst 4 m fra vist formålsgrense/tomtegrense – mot vegformål skal avstanden være slik byggegrensen mot midtlinje veg tilsier. Uthus/anneks (garasje) skal plasseres minst 1 m fra formålsgrense/tomtegrense – mot vegformål skal uthus/anneks ikke hindre sikt i avkjørsler. Legges garasjen parallelt med vei, kan den ligge 1 m fra formålsgrense, med port ut mot vei økes avstanden til minimum 5 m. Rådmannen si tilråding: Formannskapet godkjenner i medhald av pbl §12-14 mindre endringar av reguleringsplanen Fossøy, slik det går fram av søknaden, med tillegg av justert samanslått føresegn §§ 5.1 og 5.2, jf. ny ordlyd sitert i saksframstillinga over. Saksprotokoll i Formannskapet - 30.09.2015 Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Formannskapet godkjenner i medhald av pbl §12-14 mindre endringar av reguleringsplanen Fossøy, slik det går fram av søknaden, med tillegg av justert samanslått føresegn §§ 5.1 og 5.2, jf. ny ordlyd sitert i saksframstillinga over. - 3 -.
Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • (Planid: 2019001) Kviteseid Kommune Kunde
    PLANOMTALE Detaljregulering for Midtsundåsen Nordaust (planID: 2019001) Kviteseid kommune Kunde: Kviteseid kommune Prosjekt: Midtsundåsen Nordaust Prosjektnummer: 10213874 Godkjent i kommunestyresak 069/20 datert 15.10.2020 Samandrag: Detaljreguleringsplan for Midtsundåsen Nordaust, i Kviteseid kommune, opnar for etablering av eit nytt bustadområde. Dette er i samsvar med kommuneplan for Kviteseid 2019-2030. Føremålet med reguleringa er å leggje til rette for 7 tomter (6 i felt B8 og ei nord i planområdet) med tilhøyrande infrastruktur, grønstruktur og fellesareal. Det er vurdert at tiltaket ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing. Planområdet omfattar areal sett av til framtidig bustadområde (felt B8 i kommuneplan for Kviteseid 2019-2030), samt noko areal som inngår i detaljreguleringsplan for Midtsundåsen. Sjølve utbyggingsområdet (felt B8) består i dag av ubygd areal dominert av stadvis tilgrodd landbruksareal. ROS-analysen avdekker ingen risikoar som ikkje kan handterast med avbøtande tiltak. Det er gjennomført synfaring i planområdet i samband med kartlegging av biologisk mangfald samt gjort geotekniske undersøkingar. I tillegg er det utarbeida ein VA-rammeplan. Rapporteringsstatus: ☒ Endeleg ☐ Oversending for kommentar ☐ Utkast Utarbeidd av: Sign.: Svenja Doreen Roncossek/Ragnhild Eiesland NOSVRE/NORAEG Kontrollert av: Sign.: Alexander Stettin NOALST Prosjektleiar: Prosjekteigar: Alexander Stettin Bjarne Geir Nenseter Revisjonshistorikk: A 16.06.20 Mindre endringar etter vedtak om utlegging på høyring NORAEG Rev. Dato Skildring Utarbeidd av Kontrollert av S w e co Sweco Norge AS Utarbeidet av Vekanvegen 10 967032271 Ragnhild Eiesland Hovedkontor: Oslo Rådgiver plan og geologi NO-3840 Seljord, Telefon +47 35 06 44 44 Mobil +47 95 40 98 59 [email protected] www.sweco.no Innhald Arealoppgåve ...................................................................................................................... 5 1 Bakgrunn ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Arkiv Og Dokumenthandtering – Kviteseid Kommune
    Arkiv og dokumenthandtering Kviteseid kommune 2016 :: 729 017 Arkiv og dokumenthandtering – Kviteseid kommune Forord Telemark kommunerevisjon IKS er eit av dei største interkommunale revisjonsselskapa i landet. Alle dei 18 kommunane i Telemark, kommunane Larvik og Lardal i Vestfold og Telemark fylkeskommune er eigarar av selskapet. Vi utfører revisjon og andre tenester for eigarane våre og andre kommunale/fylkeskommunale aktørar. Telemark kommunerevisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon innanfor dei fleste område, og med forskjellige innfallsvinklar. Våre tilsette har samfunnsfagleg, økonomisk og juridisk utdanning på mastergradsnivå, og har brei kompetanse innan offentleg forvaltning. Vi gjennomfører oppdraga i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av Geir Kastet Dahle, med Kirsti Torbjørnson som oppdragsansvarlig. Frå 2015 har vi eit fagleg og administrativt samarbeid med dei interkommunale revisjonsordningane Buskerud kommunerevisjon IKS, Vestfold kommunerevisjon og Sandefjord distriktsrevisjon. Kviteseid kommune har fått følgjande rapportar om forvaltningsrevisjon sidan 2012: 729 014 Kvalitet i skolen (2012) 729 016 Legetenesta i Kviteseid (2015) Du kan finne alle rapportane våre på nettstaden vår www.tekomrev.no, der du også kan lese meir om forvaltningsrevisjon. Telemark kommunerevisjon IKS www.tekomrev.no ii Arkiv og dokumenthandtering – Kviteseid kommune Innhald Samandrag .............................................................................................................
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredningen for Vestfold Og Telemark
    . Kraftsystemutredningen for Vestfold og Telemark Hovedrapport 2018 - 2037 Mai 2018 1 Sammendrag Ordningen med regionale kraftsystemutredninger ble satt i gang 01.01.1988 og første kraftsystemutredning fra hvert område skulle foreligge 01.01.1990. Ordningen med kraftsystemutredning er hjemlet i energilovforskriften. Forskriften forutsetter at det som grunnlag for forhåndsmelding og senere søknad om konsesjon for elektriske anlegg, skal utarbeides langsiktige oversiktsplaner for utviklingen av kraftsystemet innen et avgrenset område. Kraftsystemutredningen består av denne hovedrapporten, som er offentlig og en grunnlagsrapport som er underlagt taushetsplikt iht. Beredskapsforskriften. Grunnlagsrapporten er tilgjengelig for de som er godkjent av NVE til å få dokumentet. Utredningen dekker perioden 2018-2037. Utredningen er å betrakte som et tidsbilde i en kontinuerlig prosess. Nettutbygginger som ikke er nevnt i utredningen vil derfor også kunne komme på tale. I enkelte tilfeller presenteres prosjekter som er alternativer til hverandre, og det presiseres at valg av en løsning derfor vil ekskludere andre løsninger. Kraftsystemutredningen innebærer ingen nye vedtak om investeringer i regionalnettene i Vestfold og Telemark. Alle investeringsvedtak gjøres av de respektive eiernes styrende organer. 2 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ............................................................................................................................ 2 2 Innholdsfortegnelse .................................................................................................................
    [Show full text]
  • European Revivals from Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange
    European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange EUROPEAN REVIVALS From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange FNG Research 1/2020 Akseli Gallen-Kallela, Illustration for the novel, Seven Brothers, by Aleksis Kivi, 1907, watercolour and pencil, 23.5cm x 31.5cm. Ahlström Collection, Finnish National Gallery / Ateneum Art Museum Photo: Finnish National Gallery / Hannu Aaltonen European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange European Revivals From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange European Revivals. From Dreams of a Nation to Places of Transnational Exchange FNG Research 1/2020 Publisher Finnish National Gallery, Helsinki Editors-in-Chief Anna-Maria von Bonsdorff and Riitta Ojanperä Editor Hanna-Leena Paloposki Language Revision Gill Crabbe Graphic Design Lagarto / Jaana Jäntti and Arto Tenkanen Printing Nord Print Oy, Helsinki, 2020 Copyright Authors and the Finnish National Gallery Web magazine and web publication https://research.fng.fi/ ISBN 978-952-7371-08-4 (paperback) ISBN 978-952-7371-09-1 (pdf) ISSN 2343-0850 (FNG Research) Table of Contents Foreword .................................................................................................. vii ANNA-MARIA VON BONSDORFF AND RIITTA OJANPERÄ VISIONS OF IDENTITY, DREAMS OF A NATION Ossian, Kalevala and Visual Art: a Scottish Perspective ........................... 3 MURDO MACDONALD Nationality and Community in Norwegian Art Criticism around 1900 .................................................. 23 TORE KIRKHOLT Celticism, Internationalism and Scottish Identity: Three Key Images in Focus ...................................................................... 49 FRANCES FOWLE Listening to the Voices: Joan of Arc as a Spirit-Medium in the Celtic Revival .............................. 65 MICHELLE FOOT ARTISTS’ PLACES, LOCATION AND MEANING Inventing Folk Art: Artists’ Colonies in Eastern Europe and their Legacy .............................
    [Show full text]
  • SMIL - Kompetansesamling – Tilskudd Til Spesielle Miljøtiltak I Jordbruket
    SMIL - Kompetansesamling – tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Teams-møte med kommunene m.fl. 10. mars 2021 Hilde Marianne, landbruksavdelinga 11.03.2021 © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 2 Foto: Oskar Puschmann, NIBIO Foto: Re kommune Foto: Hilde Marianne Lien, SFVT Forbruk i kommunene 2020 Saksbehandling og Agros Rammer og føringer for 2021 Kommunale retningslinjer - eksempler Foto: H..M. Lien og Re kommune © Fylkesmannen i Vestfold og Telemark 3 SMIL – kommunene - tildeling og forbruk 2020 Tildelt jan Totale Antall Enhet 2020 kr tilsagn kr * saker SMIL, kommunene, tildeling og tilsagn 2020 - kr Tønsberg kommune 1 800 000 2 471 643 43 Tønsberg kommune Larvik kommune 1 400 000 2 157 872 29 Larvik kommune Sandefjord kommune 1 500 000 2 105 183 32 Sandefjord kommune Skien kommune 500 000 959 631 16 Skien kommune Nome kommune 400 000 845 500 6 Nome kommune Holmestrand kommune 1 000 000 773 044 16 Holmestrand kommune Vinje kommune 200 000 442 500 11 Vinje kommune Horten kommune 400 000 357 905 4 Horten kommune Rammer kroner Midt-Telemark kommune 700 000 344 500 5 Midt-Telemark kommune Hjartdal kommune Hjartdal kommune 200 000 312 160 12 Fra LDIR 2020 8 000 000 Tokke kommune Tokke kommune 200 000 240 000 11 Ubrukt 2019 3 366 650 Notodden kommune Notodden kommune 200 000 220 000 8 Inndradd 2020 1 977 502 Seljord kommune Seljord kommune 200 000 216 746 15 Kviteseid kommune Sum tilgjengelig 2020 13 344 152 Kviteseid kommune 150 000 196 000 5 Fyresdal kommune Totale tilsagn 12 580 232 Fyresdal kommune 200 000 168 500 8 Kragerø
    [Show full text]
  • Formidlingsplan Vtm 2021-25
    FORMIDLINGSPLAN VEST-TELEMARK MUSEUM 2021-2025 Foto: Moltke Moe, 1899 FORMIDLINGSPLAN VTM 2021-25 INNHALD 1. GENERELL DEL 3 2. FORMIDLINGA VED VTM 17 1.1 Innleiing 3 2.1 Basisforteljinga 17 1.1.1 Formidlingsavdelinga 4 2.1.1 Historiske grunnlinjer 17 2.1.2 Refleksjon og kritikk 19 1.2 Hovudmål og føringar 5 2.1.3 Ufortalt historie 19 1.2.1 Interne hovud- og resultatmål 5 2.1.4 Stadbasert læring 19 1.2.2 Eksterne føringar: relevans og mangfald 5 2.1.5 Rundturar 20 1.2.3 Born og unge 6 1.2.4 Oppleving og tilpassing 7 2.2 Utandørs miljø 20 1.2.5 Medverknad og relevans 7 2.2.1 Bygdetun 20 1.2.6 Bruk av teknologi 8 2.2.2 Vandreruter og kulturstiar 22 1.2.7 Eit metodisk utgangspunkt 8 2.2.3 Aktivitetspark 22 1.2.7.1 Forteljing gjennom objekt 9 1.2.7.2 Forteljinga bak forteljinga 9 2.3 Utstillingar 22 1.2.8 Etikk 10 2.3.1 Basisutstillingar 22 2.3.2 Temporærutstillingar 24 1.3 Samarbeid og tverrfagleg tenking 10 2.3.3 Vandreutstillingar 26 1.3.1 Publikumsarbeid 10 2.3.4 Digitale utstillingar 26 1.3.2 Samlingsformidling 11 1.3.2.1 Fysiske gjenstandar/objekt 11 2.4 Tilrettelagt formidling 26 1.3.2.2 Bygningar 12 2.4.1 DKS og grunnskular 26 1.3.2.3 Immateriell kulturarv 12 2.4.2 Kulturtanken / VGS 27 1.3.2.4 Dokumentasjon 13 2.4.3 Barnehagar 28 1.3.3 Bygningsvern 13 2.4.4 Funksjonsnedsette 28 1.3.4 Forsking 13 2.4.5 Minoritetar 28 1.3.5 Prosjektarbeid 13 2.4.6 Eldre 29 1.3.5.1 Interne prosjekt 14 2.4.7 Språk 29 1.3.5.2 Eksterne prosjekt 14 1.3.6 Fysisk eigenproduksjon 14 2.5 Fleirmedial og digital formidling 30 1.3.6.1 Design, plotting, cutting mm.
    [Show full text]
  • Bustadattraktivitet I Vest-Telemark
    Bustadattraktivitet i Vest-Telemark Utgåve: 01 Dato: 2017-03-28 Bustadattraktivitet i Vest-Telemark 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Vest-Telemarkrådet Rapportnamn: Bustadattraktivitet i Vest-Telemark Utgåve/dato: /28.03.17 Oppdrag: 606187-01–Avrop 2 Bustadattraktivitet Oppdragsskildring: Analyse av bustadmarknad og bustadattraktivitet i Vest-Telemark Oppdragsleiar: Steinar Onarheim Skriven av: Steinar Onarheim, Rune Fanastølen Tuft og May Britt Hernes Kvalitetskontroll: May Britt Hernes Asplan Viak AS www.asplanviak.no Asplan Viak AS Bustadattraktivitet i Vest-Telemark 3 FØREORD Vinteren 2016 inngjekk Asplan Viak rammeavtale med Vest-Telemarkrådet om «Attraktiv nærings- og kompetansestruktur Vest-Telemark», til dagleg kalla «ByR Vest-Telemark» (Byregionprogrammet Vest-Teleamrk). Prosjektet har midlar frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet sitt byregionprogram som er departementet si satsing for å styrke vekstkrafta og auke kunnskapen om samspelet mellom by og omland. Denne rapporten utgjer arbeidet i Asplan Viak sitt fyrste avrop i rammeavtalen og gjeld bustadattraktivitet i Vest-Teleamrak. Oppdraget har gått ut på å sjå på styrking av bustadsattraktivitet gjennom fokus på bukvalitet, behov og utviklingspotensiale i samspel mellom sentrum og omland. Arbeidet har vore leia av ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå alle seks kommunane Tokke, Vinje, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal, samt at fylkeskommunen har vore representert. Kontaktpersonar har vore Ole Dalen (Vest-Telemarkrådet) og Elisabeth Lid (Kviteseid Kommune). Det har vore svært interessant å bli kjend med Vest-Telemark gjennom dette arbeidet. At konsulent ikkje var særleg kjend i regionen og difor har sett Vest-Telemark utanfrå trur me trur me har vore ein føremon som opphevar ulempene ved å ikkje kjenne regionen godt frå før Det har vore ei utfordring å spisse arbeidet utifrå det relativt vide temaet bustadattraktivitet.
    [Show full text]
  • Journal of Comparative Literature and Aesthetics
    ISSN: 0252-8169 JOURNAL OF COMPARATIVE LITERATURE AND AESTHETICS Vol. XXVI: Nos. 1-2: 2003 A VISHVANATHA KAVIRAJA INSTITUTE PUBLICATION Editor: A.C. SUKLA B-8, Sambalpur University, Jyoti Vihar, Orissa India-768019. Fax-0663+2431915, Fax:0663+2431915 E.Mail: [email protected] Editorial Advisor Milton H. Snoeyenbos Department of Philosophy Georgia State University Atlanta: Georgia 30303, U.S.A. Editorial Board John Hospers University of Southern California W.J.T. Mitchel University of Chicago Ralph Chohen University of Virgina Susan Feagin Temple University Peter Lamarque University of York Denis Dutton University of Canterbury Michael H. Mitias Millsaps College Grazia Marchiano University of Siena V.K. Chari Carleton University S.K. Saxena University of Delhi Goran Hermeren University of Lund Patric Thomas City University of New York George E. Rowe University of Oregon E.S. Shaffer University of London Managing Editor Sanjay Sarangi Computer Typography D. Lokanath Dora All subscriptions/books for review/papers/reviews/ notes for publication are to be sent to the Editor Professor – S.S.Mishra 1934-2000 JOURNAL OF COMPARATIVE LITERATURE AND AESTHETICS Volume: XXVI: Nos. 1-2: 2003 In the memory of Late Professor Satyaswarupa Mishra Benaras Hindu University Founder Member, Editorial Board, JCLA A VISHVANATHA KAVIRAJA INSTITUTE PUBLICATION CONTENTS Zia Hasan 1-7 A Castle of Sand: The Theme Inncest in ' Tis Pity She s a Whore and The Alexandria Quartet A.Everette James, Jr. 9-13 Outsiders, Isolates, Environmentalists, Visionaries: the Spectrum of Descriptors in Contemporary American Folk Art, Are the Valid? P. Emeka Nwabueze 15-24 Ibsen's Marriage Of Art And Life: A Lucid Examination Sam.
    [Show full text]
  • Resultat Av Arkeologisk Registrering - Brunkeberg Industriområde - Kviteseid Kommune
    KVITESEID KOMMUNE Kviteseidgata 13 3850 KVITESEID Seksjon for kulturarv Vår dato: 17.01.2020 Deres dato: Vår referanse: 20/ 07552-1 Deres referanse: Vår saksbehandler: Anne Margrethe Unntatt offentlighet iht.: Scheffler Resultat av arkeologisk registrering - Brunkeberg industriområde - Kviteseid kommune Viser til epost sendt til Sveinung Seljås 13.11.2019. I forbindelse med ovenfor nevnte plan har det regionale kulturminnevernet gjennomført en arkeologisk registrering. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med planen, se vedlagt rapport. Slike var heller ikke kjent fra tidligere. Meldeplikt Vi gjør oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven § 8 annet ledd. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen med denne teksten: Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet – om arbeidet kan for tsette og vil kårene for det. (…). Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utfører arbeidet på stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Vestfold og Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen.
    [Show full text]