Troms Kraft Nett AS
Konsesjons- og ekspropriasjonssøknad
Ny 132 kV Steinnes – Skarmunken koblingsanlegg og nye 22 kV-ledninger til planlagte småkraftverk
Juni 20 10 Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 1 av 62
FORORD
Troms Kraft Nett AS legger med dette fram søknad om konsesjon for bygging av en ny 132 kV-ledning fra Steinnes til Skarmunken koblingsanlegg. Tiltaket inkluderer bygging av ny transformatorstasjon i Steinnes og nytt koblingsanlegg ved Skarmunken.
Behovet for kraftstasjonen begrunnes ut i fra Troms Kraft Produksjons planer om bygging av følgende kraftstasjoner: Skognesdalen, Steinnes og Stordal. Omsøkte tiltak berører Tromsø kommune i Troms fylke.
Det søkes samtidig om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse.
Søknaden er utarbeidet av Troms Kraft Nett AS med assistanse fra Norconsult as. I utredningsarbeidet er det benyttet ekstern ekspertise innenfor flere fagområder.
Prosjektledelse:
Troms Kraft Nett AS: Fredd Arnesen Telefon 77 60 13 27
Norconsult: Per Reidar Hagen Telefon 71 24 04 72
Adresser:
Troms Kraft Nett AS Evjenveien 34 9291 Tromsø Norconsult as Storgata 18-20 6413 Molde
Tromsø ……………..
…………………… Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 2 av 62
Innholdsfortegnelse
0 SAMMENDRAG...... 4
1.0 INNLEDNING...... 5
2.0 SØKNAD...... 5 2.1 BESKRIVELSE AV SØKER ...... 5 2.2 HVA SOM OMSØKES ...... 5 2.2.1 Henvisning til lovverk ...... 5 2.2.2 Tiltaksbeskrivelse...... 5 2.3 HENVISNING TIL ANDRE LOVVERK ...... 6 3.0 TEKNISK OG ØKONOMISK BESKRIVELSE ...... 7 3.1 ØKONOMISK NØKKELTALL ...... 7 3.2 TEKNISKE DATA ...... 8 3.3 TRASEBESKRIVELSE ...... 8 3.3.1 132 kV Skarmunken – Steinnes...... 9 3.3.2 22 kV Steinnes trafostasjon - Stordal kraftverk...... 11 3.3.3 22 kV Steinnes trafostasjon – Skognesdalen kraftverk ...... 11 4.0 BEGRUNNELSE...... 13 4.1 SAMMENDRAG AV BEGRUNNELSE ...... 13 4.2 FORUTSETNINGER ...... 14 4.2.1 Forsyningen av Sørfjordområdet ...... 14 4.2.2 Tapskostnader...... 14 4.2.3 Feilstatistikk ...... 14 4.2.4 Byggekostnader ...... 15 4.3 RESULTATER ...... 16 5.0 FORARBEIDER OG INFORMASJON ...... 17 5.1 TERMINPLAN ...... 17 6.0 KONSEKVENSUTREDNINGER, - VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN...... 18 6.1 AREALBRUK OG FORHOLD TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER ...... 18 6.1.1 Arealbruk i Tromsø kommune...... 19 6.2 FORHOLD TIL REINDRIFTSNÆRINGEN ...... 21 6.2.1 Status og verdivurdering for de aktuelle områdene...... 22 6.2.2 Effekt og omfang for de aktuelle områdene...... 23 6.2.3 Avbøtende tiltak ...... 24 6.3 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK ...... 24 6.4 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL NATURMILJØ ...... 24 6.4.1 Status og verdi ...... 24 6.4.2 Omfang og konsekvens ...... 25 6.4.3 Eventuelle avbøtende tiltak ...... 27 6.5 FRILUFTSLIV OG REKREASJON ...... 27 6.5.1 Område- og verdibeskrivelse av dagens situasjon...... 27 6.5.2 Omfangs- og konsekvensvurdering...... 28 6.5.3 Avbøtende tiltak ...... 29 6.6 LANDSKAPSVIRKNINGER ...... 29 6.6.1 Overordnet landskapsbeskrivelse ...... 29 6.6.2 Landskapsbeskrivelse i influensområdet ...... 30
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 3 av 62
6.6.3 Landskapsverdier i influensområdet...... 31 6.6.4 Konsekvenser av omsøkte tiltak...... 32 6.6.5 Virkning i forhold til INON...... 33 6.6.6 Eventuelle avbøtende tiltak i forhold til landskapsvirkninger...... 34 6.7 VIRKNINGER PÅ KULTURMINNER ...... 35 6.7.1 Statusbeskrivelse ...... 35 6.7.2 Potensiale for funn...... 36 6.7.3 Kulturminnenes verdi ...... 37 6.7.4 Konsekvens og omfang ...... 37 6.7.5 Eventuelle avbøtende tiltak ...... 37 6.8 KRAFTLEDNINGER OG HELSE ...... 37 6.8.1 Beregnet magnetfeltstyrke...... 38 6.9 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL LANDBRUK ...... 40 7.0 JORDKABELLØSNING SOM ALTERNATIV TIL LUFTLEDNING...... 40
8.0 GRUNNERVERV ...... 40 8.1 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE ...... 40 9.0 REFERANSER...... 41
10.0 VEDLEGG...... 42 Vedlegg 1. Byggekostnader ...... 43 Vedlegg 2 Analyseresultat for alternativene ...... 45 Vedlegg 3 Typiske mastebilder...... 47 Vedlegg 4 Oversiktskart nettsystem...... 48 Vedlegg 5 Grunneierliste...... 49 Vedlegg 6 Situasjonsplan innføring til Steinnes transformatorstasjon...... 54 Vedlegg 7 Plantegning koblingsanlegg Steines transformatorstasjon...... 55 Vedlegg 8 Fasader Steines transformatorstasjon...... 56 Vedlegg 9 Oversiktskart koblingsanlegg Skarmunken ...... 57 Vedlegg 10 Plantegning koblingsanlegg Skarmunken...... 58 Vedlegg 11 Oppriss koblingsanlegg Skarmunken ...... 59 Vedlegg 12 INON-kart...... 60 Vedlegg 13 Trasèkart omsøkt systemløsning ...... 61
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 4 av 62
0 SAMMENDRAG
Dette dokument inneholder konsesjonssøknad for bygging og drift av ny 18,5 km lang 132 kV- ledning fra Steinnes til Skarmunken. Ved Skarmunken søkes det om å bygge et nytt koblingsanlegg slik at omsøkt ledning kan kobles til eksisterende 132 kV-ledning Hungeren – Ullsfjord Trafostasjon.
I tillegg gjelder søknaden bygging av ny 22 kV ledning fra Skognesdalen kraftverk til Steinnes og ny 22 kV ledning fra Steinnes til Stordal kraftverk. Sistnevnte skal bygges i samme trase som eksisterende 22 kV-ledning. Søknaden gjelder også bygging av ny 132/22 kV transformatorstasjon ved Steinnes.
Alle tiltak er beliggende i Tromsø kommune.
Tiltakshaver er Troms Kraft Nett AS. (TKN)
Tiltaket begrunnes med overføringsbehov i forbindelse med bygging av nye kraftstasjoner i Ullsfjordområdet, hvor totalt overføringsbehov vil være ca 47 MW, fordelt på ca 10 MW ved Skognesdalen kraftverk, ca. 17 MW ved Stordal kraftverk og ca 20 MW ved Steinnes kraftverk.
Totalt vil disse gi en årlig produksjon på ca 158 GWH.
Systemutredningen viser at omsøkte nettløsninger er den samfunnsøkonomisk gunstigste løsningen.
Omsøkte tiltak vil i all hovedsak også dekke overføringsbehovet for eventuelle andre kraftutbyggere i Ullsfjordområdet. Disse vil være alternative utbygginger til ovennevnte planer, men med tilnærmet like produksjonsplaner.
Det er under utredningen ikke avdekket forhold som tilsier at omsøkte tiltak vil medføre spesielt store konflikter i forhold til temaer som bebyggelse, arealplaner, landskap, kulturminner, naturmiljø, reindrift, landbruk, friluftsliv og rekreasjon.
Dog viser utredningen at omsøkte ledningstiltak vil medføre konsekvenser i forhold til kulturminner og reindrift. For reindriftene er det inngrepet i forhold til flyttelei i området Skognesdalen som medfører størst problemer. Konsekvensen vil reduseres betydelig ved at driften i anleggsfasen tilpasses flyttingen.
Konflikten i forhold til kulturminnene gjelder spesielt virkningen av at ledningen vil passere tett inntil en markant offerstein/bønnestein som ligger rett syd for Skarmunken, men det er også negativt at den kommer svært nær flere gammetufter som ligger langs traseen. Det er mulig å dempe virkningen av dette ved å bygge 132 kV-ledningen i større avstand til 22 kV-ledningen, dvs. ved i større grad å fravike parallellitet på strekningen dette gjelder.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 5 av 62
1.0 INNLEDNING
Troms Kraft Nett AS legger med dette fram søknad om konsesjon for bygging av en ny 132 kV-ledning fra Steinnes til Skarmunken. Søknaden inkluderer bygging av ny transformatorstasjon i Steinnes og nytt koblingsanlegg ved Skarmunken. I tillegg gjelder søknaden bygging av ny 22 kV ledning fra Skognesdalen kraftverk til Steinnes og ny en 22 kV ledning fra Steinnes til Stordal kraftverk. Sistnevnte skal bygges i samme trase som eksisterende 22 kV-ledning, men med en forlengelse på ca 900 m.
Omsøkt tiltak er ikke av en slik størrelse at det faller inn under plan- og bygningslovens (pbl) kap VII-a, men t iltaket er likevel forhåndsmeldt gjennom en felles melding for kraftstasjoner og nettløsninger. Søknaden er utarbeidet på basis av retningslinjer fra NVE og inneholder opplysninger som anses å være mest mulig relevante i forhold til å beskrive tiltaket, begrunne behovet og utrede konsekvensene av tiltaket.
2.0 SØKNAD
2.1 Beskrivelse av søker
Troms Kraft Nett (TKN), org.nr. 979151950, er ett av åtte datterselskap i Troms Kraft AS, org.nr 979468792. Troms Kraft AS er morselskapet i konsernet og eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø Kommune (40 %).
Troms Kraft AS forestår den overordnede styringen og samordningen av hele konsernvirksomheten. Konsernet har hovedkontor i Tromsø og kontor i sju kommuner utenfor Tromsø.
TKN har konsesjon for bygging og drift av distribusjonsnettet i 15 kommuner i Troms fylke og eier og drifter regional- og sentralnettsanlegg. Selskapet har ca. 67000 nettkunder. Kraftledningsnettet er på til sammen 9500 km, og overfører en årlig energimengde på omtrent 3.000 millioner kWh.
2.2 Hva som omsøkes
2.2.1 Henvisning til lovverk
Tiltakshaveren Troms Kraft Nett AS omsøker følgende: 1. Konsesjon i henhold til energiloven av 29.06.90 §3-1 for bygging og drift av tiltak som beskrevet i etterfølgende kap. 2.2.2. 2. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningsloven av 23.10.59, § 2, punkt 19. Ekspropriasjonstillatelsen skal gjelde retten til å disponere nødvendig grunn for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport i forbindelse med anleggene. 3. Forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven § 25, slik at arbeidet med det konsesjonsgitte anlegget kan settes i gang før skjønn er avholdt. 4. Samtykke til å benytte allmannastevning.
2.2.2 Tiltaksbeskrivelse
Søknaden gjelder følgende tiltak: 1. Bygging av ny 132 kV-ledning fra Steinnes til Skarmunken. 2. Oppgradering av eksisterende 22 kV-ledning mellom Steinnes trafostasjon og Stordal, samt bygging av en ca 1 km forlengelse av denne fram til Stordal kraftverk. 3. Bygging av ny 22 kV-ledning mellom Steinnes trafostasjon og Skognesdalen kraftverk. 4. Ny transformatorstasjon Steinnes.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 6 av 62
5. Nytt koblingsanlegg ved Skarmunken
2.3 Henvisning til andre lovverk
1. Vedtak etter plan - og bygningsloven. Forholdet til arealplaner. Etter at ny plandel av plan– og bygningsloven trådte i kraft 1.7.2009 er det ikke rettslig grunnlag for å iverksette prosess etter plan- og bygningsloven for å behandle spørsmål om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen, reguleringsplan (og reguleringsplanbestemmelser) eller dataljplan, eller for å gi dispensasjon fra plankrav for tiltaket. Det vil heller ikke være rettslig grunnlag for ny plan eller planendringer, eller å fremme privat reguleringsplanforslag. Tiltaket kan og gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser. Lovendringen får også virkning for rettslig bindende arealbruk fastsatt i så vel eldre som nyere planer og tilhørende planbestemmelser.
2. Vedtak etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977.
Tiltakshaver trenger ikke særskilt kommunal tillatelse til motorferdsel i forbindelse med anlegg og drift av ledningsanlegg (lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 pkt. e).
3. Undersøkelser etter lov om kulturminner av 9. juni 1978.
I forhold til kulturminner og kulturmiljø er Troms fylkeskommune v/kulturminneavdelingen orientert om prosjektet. Dersom det foreligger mistanke om at masteplasser kan komme på et område som inneholder automatisk freda kulturminner, vil det i henhold til kulturminneloven § 9 bli stilt krav om at det gjennomføres en arkeologisk registrering. I henhold til § 10 i nevnte lov plikter tiltakshaver å dekke utgiftene til denne registreringen.
Forholdet til kulturminner fremgår forøvrig av kap. 6.7
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 7 av 62
3.0 TEKNISK OG ØKONOMISK BESKRIVELSE
Omsøkte ledninger vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i aluminium eller galvanisert stål, det omsøkes også eventuell bruk av komposittmaster. Ledningen vil i all hovedsak bli parallellført med eksisterende 132 kV- og 22 kV-ledninger. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av etterfølgende skisse:
132 kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast
Høyden på en 132 kV-mast vil normalt ligge i området 10–15 m over terreng, mens høyden på en 22 kV-mast normalt vil ligge i området 8-13 m over terreng. Normalhøyden på en 66 kV-mast vil ligge mellom verdiene for en 22 kV-mast og en 132 kV-mast.
Ved Steinnes må det bygges en ny transformatorstasjon. Inklusive Steinnes kraftverk vil arealbehov her være ca 4,4 dekar. Situasjonsplan for denne fremgår av vedlegg 6.
Skarmunken koblingsanlegg vil bli etablert på et nytt inngjerdet område rett under eksisterende 132 kV ledning (som inngår i sentralnettet) mellom Ullsfjord Trafostasjon og Hungeren. Arealbehovet her vil være ca 1,1 dekar. Situasjonsplan for denne fremgår av vedlegg 9.
3.1 Økonomisk nøkkeltall
For omsøkt systemløsning foreligger kun ett trasealternativ for både 132 kV-ledningen mellom Skarmunken og Steinnes og for 22 kV-ledningene Skognesdalen - Steinnes og Steinnes – Stordal. (Se vedlagte trasekart.). De vesentligste økonomiske kostnadskomponenter for disse ledningene fremgår av etterfølgende sammenstillingstabell. Tabellen gjelder ekskl. erstatninger, telekostnader og investeringsavgift. Usikkerheten er ± 10 %.
Tabell 3.1 Ledningskostnader og stasjonskostnader for omsøkt trasealternativ 132 kV Skarmunken 22 kV Skognesdalen 22 kV Steinnes – Sum Komponent – Steinnes – Steinnes Stordal kkr NOK kkr NOK kkr NOK kkr NOK Stasjonsanlegg 33100 3440 4740 41280 Koblingsanlegg Skarmunken 6800 6800 Ledning og kabel 18500 5700 2850 27050 Riving av eksisterende 400 400 ledning Konsesjon/planlegging 5 % 2920 460 400 3780 Div. uforutsett 10 % 5840 920 800 7560 Totalt 67160 10520 9190 86870 Renter i byggetiden 5 % 3358 526 460 4344
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 8 av 62
Samlet investering 70518 11046 9650 91214
3.2 Tekniske data
De vesentligste tekniske data vedr. omsøkte alternativer fremgår av tabell 3.2
Tabell 3.2. Tekniske data Spenningsnivå og 22 kV Skognesdalen - 22 kV Steinnes – 132 kV Skarmunken - Steinnes strekning Steinnes Stordal Linetype 3xFeral 150-26/7 3x Feral 95-26/7 3x Feral 95-26/7 Linediameter 21,66 mm 17,24 mm 17,24 mm Innføringsvern/toppline/ OPGW (LAP) fiberkabel Mastetyper Komposittmaster/trestolper Trestolper med Trestolper med med galvanisert ståltravers eller tre/aluminium travers tre/aluminium travers aluminium Faseavstander 5 m 2 m 2 m Normale mastehøyder 12-17 m 10-15 m 10-15 m Isolatorer/lengde komposittisolator/ komposittisolator/ komposittisolator/ ca. 1,5 m ca. 0,5 m ca. 0,5 m Normale spennlengder 100 - 250 m 60 - 160 60 – 160
3.3 Trasebeskrivelse
Tiltakenes beliggenhet og omsøkte ledningstraseer fremgår av etterfølgende oversiktskart. I tillegg fremgår traseen av kartvedlegg i M= 1:50.000, vedlegg 13.
Omsøkte tiltak ligger langs vestsiden av Sørfjorden, ca 6 mil sørøst for Tromsø
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 9 av 62
3.3.1 132 kV Skarmunken – Steinnes
Traseen til omsøkt 132 kV-ledning fremgår av etterfølgende kartutsnitt (merket med rød, litt tykkere strek).
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 10 av 62
Kart over 132 kV- trase
Det går i dag en 22 kV-ledning (merket med svart tynn strek på trasekartet) fra Skarmunken til Stordal. Omsøkt 132 kV-ledning, som starter i nord i det nye omsøkte koblingsanlegget ved Skarmunken, vil i all hovedsak bli ført parallelt med - og på vestsiden av eksisterende 22 kV-ledning fram til Steinnes trafostasjon. Det er kun ved passeringen av Reiervik, der eksisterende 22 kV- ledning går mellom bebyggelsen, at det vil være for trangt til at omsøkt 132 kV- ledning kan parallellføres. (Se kartutsnittet til høyre ). Omsøkt 132 kV- ledning må derfor legges i lia på oversiden av bebyggelsen som vist på kartet gjennom dette området.
På strekningen videre sørover vil den nye ledningen ligge i lia vest for bebyggelsen helt fram til kryssingen av Lavangsdalen. Også her ligger det meste av bebyggelsen (ved Indre Lavangen, Sjursnes og Ullsfjord) øst for ledningen, slik at man unngår visuelle forstyrrelser i hovedutsiktsutsiktsretningen mot fjorden. Ved kryssingen av Indre Lavangen vil dog noen hus bli liggende øst for ledningen, men avstanden til disse vil, med unntak av ett hus, bli så stor at ledningen trolig ikke vil oppleves som en visuell forstyrrelse. Det ene huset (se etterfølgende kartutsnitt) ligger rett syd for fylkesvegen, og avstanden til dette vil være ca 23 m fra ledningens senterlinje, dvs. ca 18 m fra ledningens ytterfase.
Kartutsnitt av trase som passerer hus rett sør for fylkesvegen i Indre Lavangen. (Eksisterende 22 kV-ledning til høyre (ca 40 m fra bolig) med ny 132 kV-ledning 17 m c/c til venstre)
På resterende del av strekningen sør for Ullsfjord ligger ledningen i sin helhet vest for bebyggelsen slik at man unngår visuelle forstyrrelser i utsiktsretningen. Dette gjelder områder som Sommerbukt, Skognesbukta, Njosken og Steinnes.
Traselengden for 132 kV-ledningen er ca 18,5 km.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 11 av 62
3.3.2 22 kV Steinnes trafostasjon - Stordal kraftverk
Omsøkte 22 kV-ledninger fremgår med rød tynn strek på etterfølgende kartutsnitt.
Fra Steinnes trafostasjon bygges ny 22 kV-ledning i tilnærmet samme trase som eksisterende ledning fram til Stordalstrand. Eksisterende ledning skal demonteres. Fra Stordalstrand forlenges ledningen med ca 900 m i forhold til dagens ledning fram til Stordal kraftverk. All bebyggelse vil bli liggende nord og vest for ledningen og vil dermed ikke oppleve visuelle forstyrrelser fra 22 kV-ledningen i forhold til utsiktsretningen mot fjorden.
Traselengden Steinnes – Stordal er ca. 4 km.
Kartutsnittet viser omsøkt 132 kV Steinnes trafost. - Skarmunken (tykk rød strek) samt 22 kV-ledningene fra Steinnes trafost. til Skognesdalen og Stordal kraftverk. (Tynn rød strek). I tillegg fremgår også planlagte tunneler. (Svart stiplet strek). Steinnes trafost. og Steinnes kraftverk vil ligge tett inntil hverandre.
3.3.3 22 kV Steinnes trafostasjon – Skognesdalen kraftverk
Fra Steinnes trafostasjon føres første del av traseen parallelt med eksisterende 22 kV fram mot Bremnesodden. Herfra vinkles traseen slik at den treffer skogsvegen som er bygd opp Sveindalen, hvor traseen igjen vinkles slik at den passerer på østsiden av Sveingardsvatnet og deretter fortsetter i rett strekning slik at den treffer kraftverket i øvre del av Skognesdalen.
Traselengden Steinnes – Skognesdalen er ca 4 km.
.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 12 av 62
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 13 av 62
4.0 BEGRUNNELSE
Omsøkt tiltak begrunnes med overføringsbehov i forbindelse med Troms Kraft Produksjon sine planer om bygging av 3 kraftverk i et område vest for Sørfjorden i Tromsø kommune. Dette gjelder følgende kraftverk: Skognesdalen (ca 10 MW), Stordal (ca. 17 MW) og Steinnes (ca 20 MW). Totalt vil disse gi en årlig produksjon på ca 158 GWH.
Nettløsningen vil for øvrig også være tilrettelagt for at de andre utbyggerne sine planer om bygging av de alternative kraftverkene; Stordal (7 MW), Sveingard (8 MW), Rieppeelva (3 MW) og Ritaelva (10 MW), kan realiseres, Avhengig av hvilket kraftverkprosjekt NVE gir konsesjon.
4.1 Sammendrag av begrunnelse
Begrunnelsen inneholder en kostnadsberegning på innmating til 132 kV i et nyetablert Skarmunken koblingsanlegg fra de nye kraftverkene via en ny 132 kV ledning. I tillegg til 0-alternativet som gjelder oppgradering av 22 kV-nettet, er det sett på følgende 3 alternative systemløsninger:
• Systemløsning 1 : Bygging av ny 132 kV-ledning mellom Skarmunken koblingsanlegg og Skognes. Ny 132/22 kV trafo i Skognes. Ny 22 kV-ledning Skognes – Skognesdalen. Ny 22 kV Skognes – Stordal som erstatter eksisterende 22 kV ledning.
• Systemløsning 2: Bygging av ny 132 kV-ledning mellom Skarmunken koblingsanlegg og Steinnes. Ny 132/22 kV trafo i Steinnes. Ny 22 kV-ledning Steinnes – Skognesdalen. Ny 22 kV Steinnes – Stordal med FeAl 95 .
• Systemløsning 2.1: Bygging av ny 132 kV-ledning mellom Skarmunken koblingsanlegg og Steinnes. Ny 132/22 kV trafo i Steinnes. Ny 22 kV-ledning Steinnes – Skognesdalen. Ny 22 kV Steinnes – Stordal med FeAl 120 .
En eventuell systemløsning med tilknytning til Ullsfjord trafostasjon utelukkes pga høye kostnader.
De vesentligste økonomiske kostnadskomponenter for de ulike alternativene fremgår av etterfølgende sammenstillingstabell.
Tabell over nøkkeltall for luftledninger og stasjoner, hvor kostnadstallene gjelder ekskl. erstatninger, telekostnader og investeringsavgift. Usikkerheten er ± 10 %.
Tabell 3.1 Ledningskostnader og stasjonskostnader for ulike systemalternativer. Alt.0 Alt 1.0 Alt 2.0 Alt 2.1 Komponent kkr NOK kkr NOK kkr NOK kkr NOK Transformatorstasjon/koblingsanlegg 45 488 52 938 48 088 48 088 Ledning og kabel 30 937 24 524 27 450 27 545 Konsesjon/Planlegging 3 821 3 873 3 777 3 782 Diverse uforutsatt 7 643 7 746 7 554 7 563 Totalt 87 900 89 100 86 900 87 000 Renter i byggetiden 5% 4 395 4 455 4 345 4 350 Samla investering: 92 300 93 600 91 300 91 400
Det er alternativ 2.0 som omsøkes og beskrives i etterfølgende kapitler.
Løsningene innebærer rehabilitering/ oppgradering av 22 kV-nettet og nybygging av 132 kV ledning. En oppgradering av 22 kV-nettet, alternativ 0, er kun vurdert med en kostnad og tapsberegning og er ikke videre omtalt. Etablering av 22 kV oppgradert ledning fra Steinnes trafostasjon til Stordal Kraftverk er likt for alle alternativ. Tilknytning av Skognesdalen kraftverk kan gjøres både fra en
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 14 av 62
eventuell trafostasjon i Skognes eller en trafostasjon i Steinnes. Aktuelle stasjonsløsninger omfatter nyetablering av Skarmunken koblingsanlegg, en ny Skognes Trafostasjon eller en ny Steinnes Trafostasjon. Skognesdalen og Stordal får nettløsninger kombinert med kraftstasjon.
Det er sett på rene investeringskostnader for anleggene, samt en beregning knytta til nåverdi for nettapsforskjellen og investeringen for alternativene med utgangspunkt i en full investering i 2014.
Det er gjort en enkel nettapsanalyse for alternativene hvor 132 kV-nettet og nødvendig omlegging av 22 kV-nettet tas med for å gjøre alternativene sammenlignbare.
En nåverdibetraktning hvor nettap og investeringskostnader tas med, viser at løsningen med 132 kV Skarmunken - Steinnes, 22 kV Steinnes- Stordal og 22 kV luftledning Steinnes - Skognesdalen kommer gunstigst ut.
4.2 Forutsetninger
Bakgrunnen for tiltakene er behov for økt overføringskapasitet fra nye småkraftverk og planlagte småkraftverk ved Sørfjorden. Det er ikke forutsatt behov for reinvestering i eksisterende overføringsledninger i 22 kV nettet.
Data for forventet høylast og lavlast er lagt til grunn i en nettanalyse, mens det lokale forbruket er av helt underordna betydning i forhold til behovet for overføringskapasitet fra produksjonsinnmating. Reserve for alminnelig forsyning er basert på produksjonsanleggene i området.
Et kartutsnitt nettsystem i området fremgår av vedlegg 4. (Dette er kraftsensitiv informasjon og sendes derfor kun til NVE).
4.2.1 Forsyningen av Sørfjordområdet
Alminnelig forsyning til forbrukere på vestsida av Sørfjorden kommer fra Ullsfjord transformatorstasjon. Sørlige og østlige deler av Sørfjorden forsynes fra Nordkjosbotn. Forbruksveksten til alminnelig forsyning i distribusjonsnettet er så liten at den settes lik 0.
4.2.2 Tapskostnader
Samfunnsøkonomiske kostnader for tap er beregnet av SEfAS i "Planleggingsbok for kraftnett". Korttidsgrensekostnad (KGK) brukes som prinsipp for å bestemme de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for energi og effekt. For beregning av tapskostnader er det tatt utgangspunkt i ekvivalente årskostnader for tap som angitt nedenfor. = + ⋅ k pekv k p kwekv Tt [3]
kpekv ekvivalent årskostnad av tap, referert tapenes årsmaksimum [kr/kW, år] kp kostnad av maksimal effekttap [kr/kW, år] kwekv ekvivalent årskostnad for energitap [kr/kWh] Tt brukstid for maksimaltap [h/år] Med utgangspunkt i prisnivå 2008 og en tapsbrukstid for energitap på 2400 timer/år, er ekvivalent årskostnad for tap for 66/132 kV luftledningsnett referert stadium 2000 beregnet til: kpekv = 529 kr/kW + 0,35 kr/kWh * 2400 timer = 1369 kr/kW
4.2.3 Feilstatistikk
Med 132 kV overføring og transformering antas avbruddskostnader å være neglisjerbare for kundene tilknytta dagens nett fordi det vil være mulighet for tosidig forsyning til alle nettområder. Forsyning
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 15 av 62
skjer fra sentralnettet eller fra en av flere lokale produksjonsenheter. Alle disse vil, hver for seg, kunne dekke uttaket til alminnelig forsyning.
4.2.4 Byggekostnader
Byggekostnadene for nye 22 kV- og 132 kV tremastledninger er basert på entreprisekostnader for nylig gjennomførte sammenlignbare ledningsprosjekter. I tillegg er det foretatt kostnadsjusteringer for prosjektavhengige kostnadsparametere som transportforhold, klimatiske påkjenninger og bonitetsforhold.
Alternativ 0: Kostnader med reinvestering/utvidelse i 22 kV overføringsledning fra Ullsfjord til Stordal er beregnet ved at ny trafo på 50 MVA da må da installeres i Ullsfjord trafostasjon. Det må her opparbeides tomt og etableres bygningsmessig plass for en ny transformator med trafogrube og godkjent oljeoppsamling. I tillegg må tilkomstveien utvides slik at det er plass for et større trafotransportkjøretøy. Det forutsettes at ny ledning bygges i dagens 22 kV trase samt at flere nettstasjoner i dagens nett må fornyes. Dagens 22 kV ledning fra Ullsfjord til Steinnes vil måtte oppgraderes til FeAl 300. Dette innebærer at dagens ledning må demonteres og bygges ny. Videreføringen av ledningen fra Steinnes vil få samme ledningstype som de øvrige alternativene, dvs. FeAl 95.
En økning av linetverrsnittet i forhold til dagens ledning vil kunne føre til at tilkobling av nettstasjonene i dagens ledning må bygges om fordi de ikke vil passe plasseringsmessig og løsningsmessig med en ny og kraftigere dimensjonert ledning.
Det er naturlig å knytte stasjonene til ledningen ved hjelp av jordkabel fra nærliggende mastepunkt. Kabel kobles til et innendørs helkapsla 22 kV koblingsanlegg sammen med stasjonens øvrige installasjon. Det etableres en utendørs løsning for linje/kabelovergang i mastetopp for de respektive stasjonsavgreninger.
Alternativ 1.0 : Her forutsettes det at det bygges en ny 132 kV ledningen fra Skarmunken til Skognes hvor det etableres en hovedtrafo og trafostasjon. Videre bygges en ny 22 kV luftledning fra Skognes til Skognesdalen kraftverk, samt en ny 22 kV luftledning fra Skognes til Steinnes kraftverk som videreføres til Stordal kraftverk. Følgende er inkludert vedr. stasjoner: • Skarmunken koblingsanlegg: Bygging av nytt utendørs konvensjonelt koblingsanlegg med 3 132kV felt, hvorav 2 felt utstyres med effektbryter. • Skognes trafostasjon: Det bygges en ny trafostasjon i Skognes med 50 MVA trafo. Det monteres ett utendørs felt for 132 kV og 4 nye 22 kV-felt med nødvendig apparatanlegg for linje-/kabelavganger og trafoavgang i bygg. Nødvendige kontroll og hjelpeanlegg monteres også i bygg. • Steinnes: I Steinnes etableres 3 nye 22 kV-felt med nødvendig apparatanlegg for linje/kabelavganger og trafoavgang i bygg. Generatortrafo er medtatt i kostnad, men antas montert i kraftverket. Nødvendige kontroll og hjelpeanlegg monteres også i trafobygg. • Stordal: I Stordal er medtatt kostnad for ett linjefelt inklusive bygningsteknisk og kostnad med generatortrafo. • Skognesdalen: Ett 22 kV linjefelt inklusive bygningsteknisk og kostnad med generatortrafo.
Alternativ 2.0: Her forutsettes det at det bygges en ny 132 kV ledningen fra Skarmunken til Steinnes. Hovedtrafo og trafostasjon etableres i Steinnes og det bygges en ny 22 kV luftledning fra Steinnes til Skognesdalen kraftverk, samt en ny 22 kV luftledning fra Steinnes til Stordal kraftverk. Ved alternativ 2.1 er det for 22 kV ledning til Stordal beregnet et større linetverrsnitt.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 16 av 62
Følgende er inkludert vedr. stasjoner: • Skarmunken koblingsanlegg: Bygging av nytt utendørs konvensjonelt koblingsanlegg med 3 132kV felt, hvorav 2 felt utstyres med effektbryter. • Skognes trafostasjon utgår. • Steinnes: Det bygges en ny trafostasjon med 50 MVA trafo. Det montere ett utendørs felt for 132 kV og 4 nye 22 kV-felt med nødvendig apparatanlegg for linje-/kabelavganger og trafoavgang i bygg. Nødvendige kontroll og hjelpeanlegg monteres også i bygg. Generatortrafo er medtatt i kostnad, men antas montert i kraftverket. • Stordal: I Stordal er medtatt kostnad for ett linjefelt inklusive bygningsteknisk og kostnad med generatortrafo. • Skognesdalen: Ett 22kV linjefelt inklusive bygningsteknisk og kostnad med generatortrafo.
Alle byggekostnader er referert prisnivå 2. kvartal 2009.
Byggekostnadene for nyanlegg Ref. [2] (oppdatert dels 2000 og dels 2005) samt erfaringstall fra nyere anlegg.
Byggekostnadene er presentert i Vedlegg 1. Alle byggekostnadene er oppgitt eksklusive renter i byggetiden. For et prosjekt av denne type er byggetiden ca 1 år for alt med unntak av 132 kV ledning som vil ta ca. 3 år. Prosjektets idriftsettelse er forutsatt 31.12.2014.
4.3 Resultater
Det er foretatt tekniske og forenklede samfunnsøkonomiske beregninger av de alternative løsningene.
I vedlegg 2 er de ulike kostnadselementene presentert år for år gjennom analyseperioden for alternativ 1.0, og alternativ 2.0. Totale diskonterte kostnader er beregnet og det er tatt hensyn til restverdier i slutten av analyseperioden. Det er benyttet en kalkulasjonsrente på 7 %. Beregningene er eksklusiv investeringsavgift og renter i byggetiden. Kolonnene for tapskostnader for alternativ 2.1 viser 0 (se vedlegg), hvilket betyr at dette alternativet kommer best ut.
I nåverdiberegningen er det satt en økonomisk levetid på 40 år på nettanleggene, mens drifts- og vedlikeholdskostnader er satt til 1,5 % årlig av investeringsverdi.
Det er sett på en analyseperiode på 25 år, og det er tatt hensyn til restverdi ved anleggene etter utløpt analyseperiode.
De økonomiske resultatene oppsummeres i etterfølgende tabell:
Kraftledningsalternativer Investering Disk. kostn. Tilknytning nye småkraftverk (mill. kr) invest., drift og avbrudd til Skarmunken koblingsanlegg (mill.kr) Alt. 0 Dagens nett forsterket 87,9 108,4 Alt. 1 132kV Skarmunken - Skognes 89,1 84,2 Alt. 2.0 132kV Skarmunken - Steinnes 86,9 73,2 Alt. 2.1 132kV Skarmunken - Steinnes (FeAl120 Stordal) 87,0 72,8
Det fremgår at alternativ 2.0 og 2.1, ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning, kommer best ut. Løsningene har den laveste kostnaden i den samfunnsøkonomiske oppstillingen og vurderes som
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 17 av 62
tilnærmet like. Løsningen forutsetter at 132 kV ledning bygges fra nytt koblingsanlegg ved Skarmunken til Steinnes og at det for øvrig bygges 22 kV luftledning til Skognesdalen og Stordal.
Det er lagt inn uttak til alminnelig forbruk på 2 MW, men det lokale uttaket i området er neglisjerbart i forhold til overføringsbehovet til innmating fra ny planlagt produksjon.
Det er vurdert at kostnader forbundet med avbrudd er neglisjerbare. Alle uttak til alminnelig forsyning vil kunne ha alternativ forsyning fra lokale produksjonsenheter hvis forbindelsen til sentralnettet avbrytes.
5.0 FORARBEIDER OG INFORMASJON
Under utarbeidelse av konsesjonssøknaden er det innhentet informasjon fra Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, fylkesmann i Troms, reindriftsforvaltningen og sametinget. Det er ikke avholdt spesielle orienteringsmøter for kraftledningen. Grunneiere og rettighetshavere vil bli varslet i eget orienteringsbrev.
5.1 Terminplan
Målsettingen for prosjektet er at anlegget skal stå ferdig 2014. Dette medfører at seneste oppstart for bygging vil være 2012.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 18 av 62
6.0 KONSEKVENSUTREDNINGER, - VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
I forbindelse med konsekvensutredningene er det gjennomført egne utredninger for temaområdene landskap, kulturminner, naturmiljø, reindrift, friluftsliv og reiseliv. Utredningen viser at omsøkte ledningstiltak først og fremst vil medføre betydelige konsekvenser i forhold til reindrift og kulturminner. For reindriftene er det kryssingen av flyttelei i området Skognesdalen som medfører størst problemer. Her vil det være mulig å tilpasse seg driften i anleggsfasen. Konflikten i forhold til kulturminnene gjelder spesielt virkningen av at ledningen vil passere tett inntil en markant offerstein/bønnestein som ligger rett syd for Skarmunken, men det er også negativt at den kommer svært nær flere gammetufter som ligger langs traseen.
Et utdrag av utredningen fremgår av etterfølgende sider.
6.1 Arealbruk og forhold til kommunale og fylkeskommunale planer
Arealbruken til en luftledning er i hovedsak begrenset ut i fra krav til avstander til bebyggelse og behovet for å rydde skog langs trasèen for å oppnå sikker drift. Normalt settes rydde- og byggeforbudsbeltet til 10 m ut til siden for hver ytterfase, se etterfølgende figur.
Skisse av omsøkt 132 kV tremast med forklaringer
Normalt vil det være behov for et rydde- og byggeforbudsbelte som går 10 m ut til hver side for ytterfasene. Med en faseavstand på 5 m, blir avstanden mellom ytterfasene totalt 10 m. Dette gir et totalt rydde- og byggeforbudsbelte på 30 m. Tilsvarende vil rydde- og byggeforbudsbeltet for omsøkte 22 kV- ledninger bli 24 m, da faseavstanden her er 2 m og avstanden mellom ytterfasene dermed blir 4 m.
Ved parallellføring av 22 kV- og 132 kV-ledningene, bygges ledningene normalt med ca. 10 m avstand mellom ytterfasene på hver ledning, men vil i trange områder kunne bygges med avstand på ca. 6 m. Rydde- og byggeforbudsbeltet for disse to ledningene vil dermed normalt gi et totalt rydde- og
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 19 av 62
byggeforbudsbelte på ca 44 m. En oversikt over trasèbredder/arealbehov ved ulike fremføringsmodeller fremgår av etterfølgende tabell 6.1.
Det bemerkes for øvrig at ledningstraseer normalt planlegges slik at avstand til boliger blir minimum 50 -100 m, dvs. vesentlig mer enn minimumsavstanden på 10 m.
Tabell 6.1 Spenningsnivå Faseavstand Totalbredde Totalt arealbehov (kV) (m) (m) (pr. km) 22 2 24 24 dekar 132 5 30 30 dekar 132 +132 5 + 5 50 50 dekar 132 + 22 5 + 2 44 44 dekar
6.1.1 Arealbruk i Tromsø kommune
I Tromsø kommune ligger omsøkt trase i all hovedsak innenfor LNF-området. Den totale arealmengden som beslaglegges fremgår av tabell 6.2.
Tabell 6.2 Omsøkt alternativ Trase Lengde Areal 132 kV Skarmunken kobl.anlegg – Steinnes trafo ca 18,5 km ca 555 dekar 22 kV Steinnes trafo – Stordal kraftverk ca 4 km ca 120 dekar 22 kV Steinnes trafo – Skognesdalen kraftverk ca 4 km ca 120 dekar
I forbindelse med etableringen av trafostasjonene/koblingsanleggene ved Steinnes og Skarmunken vil det være behov for et tilleggsareal som følger: • Skarmunken koblingsanlegg: ca 1,1 dekar eksklusive adkomstvei. • Steinnes transformatorstasjon: 4,4 dekar (Inklusive Steinnes kraftverk). Utformingen av Steinnes transformatorstasjon fremgår av vedlegg 6-8 (plan- og fasadeskisser). Utformingen av Skarmunken koblingsanlegg fremgår av vedlegg 9-11. Plasseringen av begge anleggene fremgår av etterfølgende kartutsnitt og ortofoto.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 20 av 62
Kartutsnitt av Skarmunken koblingsanlegg (til venstre) og Steinnes transformatorstasjon(til høyre).
Ortofotoet over viser plasseringen av Steinnes transformatorstasjon og kraftverk (merket med grå skravur innenfor område avmerket med rød strek)
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 21 av 62
Ortofotoet viser plassering av Skarmunken koblingsanlegg (merket med grå skravur innenfor område avmerket med rød strek)
6.2 Forhold til reindriftsnæringen
Reindriftsnæringen vil være en betydningsfull interessegruppe som tiltakshaver ser det som viktig å få til et samarbeid med i forbindelse med etableringen av omsøkt tiltak. Omsøkt trasealternativ vil berøre områder som benyttes av reinbeitedistrikt 17/18/27 Mauken/Tromsdalen.
Generelt er bruksområdene for reindriftsnæringen inndelt i 5 årstidsområder som igjen er inndelt i to underområder etter funksjon og beiteintensitet. Beitebruken vil variere fra år til år innen samme område. Områdene fremgår av etterfølgende tabell 6.4.
Tabell 6.3 Årstidsområder for beitebruk Områdetype Vinterområde Vårområde Sommer- Høstområde Høstvinter- Årstid Begynnelsen av Midten/slutten av område Overgangs- område januar til april til slutten av Midten/slutten av perioden august/ Midten/slutten av midten/slutten av juni. juni til overgangs- september til oktober til april. perioden midten/slutten begynnelsen av august/september. av oktober. januar. Underområde Vinter 1 Vår 1 Sommer 1 Høst 1 Høstvinter 1 kategori 1 Seinvinterland, Kalvingsland og Høysommerland. Parringsland. Intensivt brukte intensivt brukte tidlig vårland. De områder. områder. deler av vår- området som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregnings-
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 22 av 62
perioden. Underområde Vinter 2 Vår 2 Sommer 2 Høst 2 Høstvinter 2 kategori 2 Tidlig benyttede Oksebeiteland og Lavereliggende Tidlig høstland Spredt brukte og ofte lavere øvrig vårland. sommerland, områder for beliggende mindre sentrale samme periode vinterområder, og/eller mindre som regel mindre intenst brukte intensivt brukte områder. områder.
I tillegg til betegnelsene som fremgår av tabellen foran, opererer reindriften med følgende 5 ulike årstidsområdebetegnelser som indikerer en mer kortvarig bruk av de samme områdene;
Vårflyttelei. Lengre lei eller trasé i terrenget der flokken drives og dels trekker selv under organisert flytting fra vinterområdet til vår og sommerområdet. Høst - eller vinterflyttelei. Lei eller flyttesone som benyttes om høsten og/eller høstvinteren på tilbakeflytting til vinterområdet. Drivingslei. Kortere ”flyttelei” der flokken, eller del av den, drives forbi vanskelige passasjer mellom ulike beiteområder. Trekklei. Viktige naturlige trekk mellom beiteområder og forbi passasjer der reinen trekker av seg selv, enten enkeltvis eller i flokk. Oppsamlingsområde. Område med naturlige avgrensninger hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller slakt.
Alle områder som er nevnt foran kan være konfliktfylte med hensyn til etablering av kraftledninger, men graden vil variere ut i fra hvilke tidspunkt byggingen pågår. De mest kritiske områdene vil være vårområder, særlig ”vår 1” og vårflyttelei.
6.2.1 Status og verdivurdering for de aktuelle områdene.
Generelt vil det bli lagt opp til at det vises størst mulig aktsomhet i byggeperioden. I anleggsfasen vil reindriftsnæringen bli invitert til å delta på byggemøter, og fremdriften i prosjektet vil i størst mulig grad bli utarbeidet i samsvar med reindriftsnæringens interesser.
Reinbeitedistrikt 17/18/27.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 23 av 62
Traseen fra Stordal og nordover langs vestsiden av Sørfjorden, berører potensielle kalvingsland samt vår- og høstbeiter. Pr i dag blir ikke dette området langs eksisterende ledninger brukt som sommerbeite. Området anses imidlertid å være viktig som beiteområde, sett i et lengre tidsperspektiv og området vurderes derfor å ha middels verdi for beitedistriktet i form av å være et ”sommerbeite 2”-område, alternativet et ”høstbeite- område”.
Et område i Skognesdalen danner en viktig flyttelei (avmerket med grønt på kartet til venstre) og 22 kV- ledningen mellom Skognesdalen kraftverk og Steinnes trafostasjon vil i berøre dette området. Flytteleiene benyttes som naturlige bevegelses- korridorer for frittgående rein i sommersesongen, eksempelvis når reinen på varme dager trekker opp på fjellet når de er plaget av innsekter, eller når de trekker ned igjen i lavereliggende beiteområder. Trekkene forekommer også på våren og høsten når dyrene beveger seg mellom større beiteområder. Flytteleiområdet har stor verdi for beitedistriktet.
Kartutsnittet til venstre viser bruksområde for beitedistrikt 17/18/27. Det vil fremgå av kartet at området i hovedsak benyttes til sommerbeite og høstbeite. I tillegg viser utsnittet at 22 kV-ledningen. mellom Skognesdalen kraftverk og Steinnes trafostasjon vil berøre deler av flytteleien i Skognesdalen
6.2.2 Effekt og omfang for de aktuelle områdene.
Hvilken effekt en aktivitet eller et inngrep vil få, avhenger blant annet av hvilke erfaringer reinen har med lignende aktiviteter/inngrep. Reinen er vant til de eksisterende ledningene og erfaringen reinen får under anleggsperioden kan derfor ha stor betydning for hvilken effekt ledningen også får på lang sikt. Både effekten i anleggsperioden og den langsiktige effekten er derfor avhengig av årstiden og måten anleggsarbeidet utføres på, og om det er rein i området i anleggsperioden. Generelt kan man si at jo mer
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 24 av 62
forstyrret reinen blir i anleggsperioden, desto større blir de negative erfaringene og konsekvensene på lang sikt.
Forutsatt at man kan bygge mens det ikke er dyr i området, vil konsekvensene sannsynligvis bli begrenset. På 132 kV-strekningen, som bygges parallelt med eksisterende 22 kV-ledning, antas effekten likevel i byggefasen å få stort negativt omfang . På øvrige strekninger hvor eksisterende ledninger oppgraderes, antas effekten å få middels negativt omfang .
Dersom det er rein i området under byggingen antas effekten å få stort negativt omfang for alle omsøkte ledninger.
I driftsfasen antas effekten for 132 kV-ledningen å ha middels negativt omfang , mens den for de øvrige ledningene antas å ha intet negativt omfang .
6.2.3 Avbøtende tiltak
De viktigste avbøtende tiltak vil være å begrense helikopterbruken, samt å unngå anleggsvirksomhet om våren. Involvering av reindriftsnæringen i tidlig fase av prosjekteringen med sikte på å oppnå optimale løsninger for reindriften vil virke til å oppnå avbøtende tiltak.
6.3 Nødvendige offentlige og private tiltak
Generelt legges det i anleggsperioden opp til å benytte mest mulig av tilgjengelige offentlige og private veier. Forutsetningen vil da være at disse vedlikeholdes av entreprenøren. Med unntak av opprustning av skogsvegen, som i dag går opp Skognesdalen, vil omsøkte tiltak ikke føre til behov for permanente veibyggingstiltak.
Innenfor Tromsø kommune vil det ikke være nødvendig å iverksette offentlige tiltak knyttet til omsøkt ledning.
6.4 Konsekvenser i forhold til naturmiljø
Tiltakets virkninger er beskrevet ut i fra opplysninger som er fremkommet i rapport utarbeidet av ”Naturforvalteren AS”. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av egen befaring, gjennomgang av tilgjengelige naturdatabaser, samt at det er hentet opplysninger fra Tromsø Universitetsmuseum og Tromsø kommune.
Vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre etter modell fra håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen, 1995).
6.4.1 Status og verdi
6.4.1.1 Kunnskapsstatus
I forbindelse med tidligere konsesjonssøknader er det foretatt utredninger av fuglefaunaen i de aktuelle områdene. Herunder har lokale ornitologer gjort registreringer av fugl, med spesiell vekt på registreringen av rovfugl. I planområdet for ledninger og kraftverk er det registrert 74 fuglearter, hvorav 42 er registrert under feltbefaringene.
Floraen i planområdet er kartlagt gjennom tidligere botanisk undersøkelse ved Tromsø Museum.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 25 av 62
6.4.1.2 Naturgrunnlaget og artsmangfold
Flora Influensområdet representerer et typisk område i denne delen av Troms. Vegetasjonen langs ledningstraseene består i hovedsak av skogkledde lier, hvorav det meste er forholdsvis fattig bjørkeskog. I tillegg er det noe innslag av gråor-heggskog. Spesielt gjelder dette et parti langs Njoskenfjellet hvor 132 kV-ledningen vil gå gjennom et gråor -område som anses å ha lokal verdi . Det er for øvrig ikke registrert noen sjeldne naturtyper, vegetasjonstyper eller plantearter som vil bli påvirket av omsøkte ledninger. Totalt sett anses de botaniske verdiene som berøres av omsøkte tiltak å være svært begrenset.
Fauna Naturgrunnlaget i influensområdet er relativt fattig, men variert. Dette skaper flere nisjer for fugl. Spurvefugler er den desidert mest tallrike gruppen, mens andefuglbestanden er liten. Det finnes orrfugl i bjørkeskogen mellom fjorden og høyfjellet, men det er ikke registrert spillplasser.
Av rovfugl er det registrert minst to arter som hekker i influensområdet. Dette gjelder 2 par fjellvåk (regional verdi) og 2 par havørn (lokal verdi ). Også rødlistearten dvergspett (nasjonal verdi ) er registrert innenfor planområdet, i tillegg til sangsvane ( regional verdi ) som bruker et område i nærhet av traseen som rasteplass.
Kartutsnittet til venstre, som er hentet fra naturbasen til DN, viser registrerte områder for vilt. Disse er skravert på kartet. De heltrukne strekene viser trekkveier for elg.
(Det er også utarbeidet et eget kart som viser områdene hvor ovennevnte arter har sitt ”virkeområde”. Kartet er unntatt offentlighet, og oversendes derfor kun til NVE.)
Av pattedyr er det registrert 7 arter i influensområdet, hvorav oter, gaupe og jerv (begge nasjonal verdi ) er rødlistet. For øvrig finnes elg som det eneste registrerte ville hjortedyret i planområdet. Elgen har beiteområder både i Skognesdalen, som krysses av omsøkt ny 22 kV-ledning, og i området Skognes – Stordal, hvor eksisterende 22 kV-ledning skal oppgraderes. I tillegg har den beiteområder på dalstrekninger langs ny 132 kV-trase.
6.4.2 Omfang og konsekvens
Flora Da gråor -området nevnt foran, kun vil bli belastet med en oppgradering av eksisterende ledning vil omfanget bli intet og konsekvensen ingen.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 26 av 62
Fauna I forhold til truede og sårbare fuglearter som berøres av omsøkt tiltak, er en samlet oversikt over omfang og konsekvens fremlagt i tabell 6.4.
Både havørn og dvergspett er registrert hekkende i områder i nærhet av omsøkt 132 kV-ledning. Dermed vil situasjonen i driftsfasen ikke være endret i forhold til dagens situasjon. Havørn vil ha en viss kollisjonsrisiko under fluktlek og jakt. Den er også sårbar i rugeperioden dersom anleggsfasen legges i denne perioden.
I forhold til fjellvåken så vil omsøkte traseer ligge betydelig utenfor dennes hekkeområder. Likevel vil forstyrrelser i anleggsfasen og økt ferdsel i området, kunne få innvirkninger. Fjellvåken bytter lett mellom hakkeplassene, og de nevnte lokalitetene vil således kunne utgå som hekkeplasser dersom anleggsarbeid pågår i hekketiden. Det kan tenkes at fjellvåken reetablerer seg i driftsfasen.
For sangsvanen vil 132 kV-ledningen kunne danne en ytterligere trekkbarriere i tillegg til 22 kV- ledningen den parallellføres med.
Tabell 6.4 Omfang Konsekvens Art Driftsfase Anleggsfase Driftsfase Anleggsfase Havørn Intet Middels negativt Ingen Middels negativ Fjellvåk Lite negativt Usikkert Middels negativ Usikkert Dvergspett Intet Middels negativt Ingen Middels negativ Sangsvane Middels negativt Middels negativt Middels negativ Middels negativ
Sammenstilt og sett overordnet for de delområder som har regional verdi for de ulike ledningene, vil virkningene i forhold til truede og sårbare fuglearter fremgå av tabell 6.5.
Tabell 6.5 Virkninger Ledning Verdi Omfang Konsekens 132 kV-ledning i anleggsfasen Regional Stort negativt Middels negativt 132 kV-ledning i driftsfasen Regional Lite negativt Liten negativ 22 kV-ledning Steinnes – Stordal i Regional Stort negativt Middels negativ anleggsfasen 22 kV-ledning Steinnes – Stordal i Regional Intet Ubetydelig driftsfasen 22 kV-ledning Steinnes - Regional Stort negativt Middels negativt Skognesdalen i anleggsfasen 22 kV-ledning Steinnes - Regional Lite negativt Liten negativ Skognesdalen i driftsfasen
Pattedyr For pattedyrene som berøres av omsøkt tiltak, er en samlet oversikt over omfang og konsekvens fremlagt i tabell 6.6. Det er usikkert om tiltakt vil ha betydning for jerv og gaupe da det kun er observert streifdyr og ingen yngledyr i planområdet.
I forhold til det registrerte yngleområdet for oter vil 132 kV-ledningen ligge i en avstand av ca 300 m. Dette kan medføre forstyrrelser i anleggsfasen som kan påvirke den lokale bestanden. I driftsfasen vil ledningen ikke ha påvirkning.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 27 av 62
Tabell 6.6 Omfang Konsekvens Art Driftsfase Anleggsfase Driftsfase Anleggsfase Jerv (gjelder alle omsøkte tiltak) Intet Lite negativt Ingen Ubetydelig Oter (gjelder 22 kV Skognes trafo – intet Lite negativt Ingen Liten negativ Stordal) Gaupe (gjelder alle omsøkte tiltak) Intet Lite negativt Ingen Ubetydelig
6.4.3 Eventuelle avbøtende tiltak
Følgende tiltak vil kunne virke avbøtende. • Begrense inngrep mest mulig, herunder kjøring i terreng samt legge vekt på mest mulig skånsom og konsentrert anleggsdrift. • Begrense anleggsarbeid i hekke- og yngleperioder for fugl og pattedyr. • Helikoptertransport bør skje ”kanalisert” utenfor spesielt sårbare lokaliteter etter nærmere rådføring med biolog. • Det etableres en bom på adkomstvei både i anleggsfase og i driftsfase. • Eventuell merking av liner på korte strekninger. Dette kan være aktuelt ved passering under Njoskenfjellet og ved kryssing av elver • Kartlegge hvilke reir/par av rødlistearter som er aktive slik at man kan redusere forstyrrelesesnivået i anleggsperioden. • Øke avstanden fase-jord i 22 kV- master som predatorer bruker som utkikspunkt ved Njosken og Indre Holmbukt.
6.5 Friluftsliv og rekreasjon
I forbindelse med ”Ullsfjordutbyggingen” er det utarbeidet en egen fagrapport med tema ”Friluftsliv og reiseliv ”. Rapporten er utarbeidet av Miljøfaglig Utredning AS i 2007. Som basis for vurderingskriteriene er DN-håndbok 18-2001og Statens vegvesens håndbok 140, 2006, lagt til grunn.
Generelt. Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte ”Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser” .
Praktisering av friluftsliv vil være svært personavhengig, og det vil derfor være vanskelig å målsette og verdivurdere ut fra objektive kriterier. For noen vil den fysiske aktiviteten i friluft, enten i form av målbevisst trening eller bare det å mosjonere, oppfylle mål og forventninger med turen. For de fleste vil likevel kombinasjonen av fysisk aktivitet og ulike opplevelser knyttet til landskap, natur og kultur være viktige og i mange tilfelle avgjørende for utbyttet av en tur og den verdi dette har for fysisk og mentalt velvære og rekreasjon. For mange vil nettopp opplevelsene i det som blir oppfattet som noenlunde urørt og opprinnelig natur, være det som på en avgjørende måte gir ulike turområde verdi framfor andre område. Derfor vil også naturområde uten vesentlige tekniske og fysiske inngrep, oftest bli oppfattet som særlig verdifulle turområde for allmennheten.
6.5.1 Område- og verdibeskrivelse av dagens situasjon
Aktiviteter som friluftsliv og rekreasjon er i Troms ofte knyttet opp mot tradisjonell turgåing, sykling, bærplukking, jakt og fiske. Om vinteren kan snøscooterkjøring langs etablerte/regulerte løyper, i tillegg til tradisjonelle skiturer, være en viktig friluftslivsfaktor. I teksten nedenfor er det foretatt en vurdering
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 28 av 62
av viktige friluftslivsområder som berøres av omsøkte tiltak. Disse er nærmere beskrevet med referanse til tall på kartutsnittet.
Skognesdalen (3) med området rundt Sveigårdsvatnet (2) brukes lokalt av befolkningen ved Sørfjorden/Sjursnes som en av innfallsportene til fjellområdet innenfor. Omsøkt 22 kV-ledningen mellom Steinnes og Skognesdalen krysser dette området, og vil dermed kunne få betydning i forhold til friluftslivet. I tillegg er det reist en hytte (4) nord for Sveingardsvatn som er åpen for allmenn bruk. Verdien av denne hytta med tilhørende område betegnes som stor , mens Skognesdalområdet generelt er vurdert å være av middeles/stor verdi .
Ved Ritaneset (8) er det anlagt en liten småbåthavn (10-15 båtplasser inkl. gjesteplasser). Omsøkt 132 kV-ledning vil her passere i lia ovenfor, og neppe virke forstyrrende for brukerne av småbåthavna.
Med unntak av 22 kV- ledningen til Skognesdalen, vil omsøkte ledninger mest representere en breddeutvidelse i forhold til dagens situasjon og det antas derfor at hverken 22kV- ledningen til Stordal, eller 132 kV- ledningen, i særlig grad vil medføre endringer i forhold tilfriluftsliv.
Kartutsnitt til høyre, som er hentet fra fagutredningen, viser verdiangivelsen av berørte områder. Områdene angitt med tall er nærmere beskrevet i teksten ovenfor. (Gjelder berørt område)
6.5.2 Omfangs- og konsekvensvurdering
I anleggsfasen vil støy og anleggstrafikk generelt prege influensområdet. Generelt vurderes konsekvensens omfang i forhold til friluftsliv i anleggsfasen å være tilnærmet lite .
I driftsfasen vil konsekvensenes omfang fra hvert enkelt tiltak varierer noe. Dette fremgår av etterfølgende tabell 6.7.
Tabell 6.7
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 29 av 62
Konsekvensenes Tiltak Beskrivelse av omfang omfang Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i liten grad medføre barrierer 132 kV Steinnes – Skarmunken Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets Lite attraktivitet Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil til en viss grad medføre barrierer 22 kV Steinnes - Skognesdalen Tiltaket vil til en viss grad endre områdets Middels negativt attraktivitet Tiltaket vil til en viss grad endre områdets identitetsskapende betydning Situasjonen endres ikke på noen områder i 22 kV Steinnes - Stordal Intet forhold til dagens situasjon
Samlet vurdering i forhold til friluftsliv Basert på de ulike tiltaks betydning, vurderes omsøkte ledningstiltak samlet å ha liten negativ betydning i forhold til friluftsliv.
6.5.3 Avbøtende tiltak
I forhold til friluftsliv kan følgende tiltak være aktuelle som avbøtende: • Det bør tas hensyn til anbefalinger fra andre fagutredninger, særlig landskap. • Unngå anleggsdrift i helg og høytidsdager når det er størst utfart i området. • Størst mulig grad av samkjøring av eksisterende og nye ledninger.
6.6 Landskapsvirkninger
Det er utarbeidet en egen landskapsrapport for tiltaket. Rapporten er utarbeidet av Miljøfaglig utredning AS i 2007. Etterfølgende kapitler er i stor grad basert på utredningen i denne rapporten.
6.6.1 Overordnet landskapsbeskrivelse
Omsøkte ledninger ligger i all hovedsak innenfor landskapsregion ”fjordbygdene i Nordland og Troms”. Denne landskapsregionen kjennetegnes med fjordlandskap, store fjell-, vidde- og heilandskap. Høydeforskjellen mellom sjøflate og fjelltopp blir større dess lengre inn i landet fjordene trenger seg. Spredt på fjordenes strandflater ligger jordbruktes ”lappetepper”. Totalt dekker hevdholdt jordbruksmark 1,6 % av regionens totale landareal. Særlig typisk er en smal stripe dyrka mark der små gårdstun med naust danner blikkfang. Før ble gårdene drevet i kombinasjon med fiske, i nyere tid også med industri, servicenæringer eller ulike offentlige virksomheter. Anslagsvis er nær 40 % av all tidligere registrert dyrka mark gått ut av drift. Det er særlig mindre gårder langs fjordbremmer, eller i avsidesliggende sidedaler, som er nedlagt. Et tradisjonelt kulturlandskap er på hell, og opphør av slått/beite gjør at løvskogen gradvis gjenerobrer nedlagt kulturmark. Særlig påfallende er dette langs smale fjordarmer, der vei på begge sider av fjorden gir godt innsyn mot strandbremmen på motsatt side. Etterfølgende bilder viser typisk landskap i influensområdet.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 30 av 62
Bildet over viser nordre del av traseen sett i fra Straumsbukta. Musnestinden ses i bakgrunnen.
Bildet over, sett i fra Lakselvbukt, viser Sveingardsområdet med Rieppefjell i bakgrunnen og Njoskefjell til høyre
6.6.2 Landskapsbeskrivelse i influensområdet
Ullsfjordutbyggingen spenner over store landskapsmessige variasjoner. I karakter kan disse deles inn i følgende fem kategorier:
• 1. Lukkede botner over skoggrensa • 2. Åpne dalganger under skoggrensa • 3. Fjordvendte tverrdaler • 4. Åpne fjordlier • 5. Åpent straumsund
Med unntak av kategori 1 vil omsøkte ledninger i mer eller mindre grad berøre de fleste av disse landskapskategoriene. Fordelingen vil fremgå av etterfølgende tabell 6.8.
Tabell 6.8 Landskapskategorier Total Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Ledning lengde km km km km
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 31 av 62
km 132 kV Steinnes – 18,5 0 5,8 10,8 1,9 Skarmunken 22 kV Steinnes trafo - 4 1,7 1,1 1,2 0 Skognesdalen 22 kV Steinnes trafo – Stordal 4 0 2,8 1,2 0 kraftverk Sum 26,5 1,7 9,7 13,2 1,9 kategoribelastning/lengde
6.6.3 Landskapsverdier i influensområdet
Verdien på landskapet vil i betydelig grad variere over de ulike delstrekningene for omsøkte alternativer. Dette fremgår av etterfølgende kartutsnitt hvor landskapsverdiene er delt i følgende 5 kategorier : 1: Høy nasjonal verdi. 2: Nasjonal verdi. 3: Høy regional verdi. 4: Regional verdi. 5: Lokal verdi
Av kartutsnitte vil det fremgå at omsøkte ledninger berører landskapsverdikategoriene 2, 3 og 4 som vist i tabell 6.8. I denne tabellen fremgår også fordelingen av verdibelastningen.
Tabell 6.8 Landskapsverdier
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941
Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 32 av 62
Total Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Ledning lengde km km km km 132 kV Steinnes – Skarmunken 18,5 1 15,1 5,9 22 kV Steinnes trafo - 4 1,7 2,3 Skognesdalen 22 kV Steinnes trafo – Stordal 4 2,8 1,2 kraftverk Sum 30 3,8 16,8 9,4 kategoribelastning/lengde
6.6.4 Konsekvenser av omsøkte tiltak.
Samlet sett vurderes konsekvensene av ledningene å være liten negativ . Dette baseres på følgende vurdering av konsekvensenes omfang for de ulike ledningene:
132 kV Steinnes trafo – Skarmunken Ledningen parallellføres med eksisterende 22 kV-ledning. Dette gir en breddeutvidelse av eksisterende inngrep. Terrengmessig er eksisterende ledning lagt der det er mest naturlige å plassere en luftledning. I trange passasjer og/eller i områder med skrått terreng kan det derfor være vanskelig å finne like gode plasseringer for en parallellført ledning.
Stedvis vil dette kunne føre til følgende forhold: • Ledningen vil være dårlig tilpasset stedets/landskapets form og elementer. • Ledningen vil stå i lite harmonisk forhold til landskapets -/omgivelsenes skala. • Utformingen vil være dårlig tilpasset omgivelsene
Passeringen av Reiervik vil være ett av områdene hvor ovennevnte forhold vil gjøre seg gjeldende da det her, på en kort strekning vil være nødvendig å fravike parallellitet ved at traseen legges lengre opp i lia for å unngå nærføring med fritidsbolig.
Basert på ovenstående antas konesekvensene for 132 kV-ledningen å ha middels negativt omfang .
22 kV Steinnes trafo – Skognesdalen Første del av traseen parallellføres med eksisterende 22 kV-ledning før den vinkles opp Sveindalen i samme område som eksisterende skogsveg. Dalsiden består av et relativt tett vegetasjonsbelte. Dette bidrar til å dempe det visuelle inntrykket av selve ledningen, mens ryddebeltet vil bli godt synlig. Samtidig vil dalføret den går i også bidra til at ledningen lettere kan tilpasses landskapets form og elementer. Dette vil, sammen med en grad av parallellføring/samling av inngrep med skogsvegen, bidra til å dempe den visuelle virkningen av tiltaket.
Basert på ovenstående antas konesekvensene for denne 22 kV-ledningen å ha middels til lite negativt omfang .
22 kV Steinnes trafo – Stordalen Denne ledningen erstatter eksisterende 22 kV-ledning og bygges tilnærmet i samme trase som denne. Endringene i forhold til dagens situasjon vil derfor være marginale. Med unntak av siste del inn mot Stordal kraftverk går traseen i bakkant av eksisterende bebyggelse og vei. Dermed unngås å ta i bruk uberørte områder.
Basert på ovenstående antas konesekvensene for denne 22 kV-ledningen å ha lite negativt omfang .
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 33 av 62
6.6.5 Virkning i forhold til INON.
Virkningen av omsøkte ledningstiltak i forhold til den registrerte inngrepsstatusen (INON) i området, fremgår av kartutsnittet til venstre. Areal merket med rødt viser reduksjonen av INON-områder. Kartutsnittet, som også finnes som vedlegg til søknaden i en større målestokk (vedlegg 12), er hentet fra innsynsløsningen til Direktoratet for naturforvaltning (DN).
DN’s kart er ikke helt oppdatert fordi eksisterende 22 kV- ledning mellom Skarmunken og Stordalstrand ikke er registrert som grunnlag for grensedragningene. Dette betyr i praksis at omsøkt 132 kV- ledning, som går parallelt med denne 22 kV-ledning, vil føre til mindre reduksjon av inngrepsfrie områder enn det som fremgår av kartet og tabellen nedenfor. Kartet viser også at det er 22 kV-ledningen Steinnes - Skognesdalen som i størst grad fører til reduksjon av INON-områder.
I tabell 6.9 nedenfor fremgår endringen av inngrep forårsaket av de ulike ledningstiltakene.
Tabell 6.9 Tabellen viser endring i INON-areal som følge av omsøkte tiltak. Ledning 1-3 km 3-5 km > 5 km 132 kV Skarmunken - Steinnes - 1770 da -72 da 0 da 22 kV Steinnes – Skognesdalen - 3495 da - 2211 da - 2571 da 22 kV Steinnes - Stordal - 480 da - 309 da - 55 da Sum - 5745 da - 2592 da - 2626 da
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 34 av 62
6.6.6 Eventuelle avbøtende tiltak i forhold til landskapsvirkninger.
Eksisterende 22 kV-ledning, som ny 132 kV-ledning skal parallellføres med, ville vært landskapsmessig bedre tilpasset dersom den på enkelte steder hadde ligget i skogsbeltet ovenfor bebyggelse og kulturmark.
Ved parallellføring av ledninger vil en størst mulig grad av parallelle masteplasser og ”like” mastehøyder bidra til å unngå ”linesaksing”.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 35 av 62
6.7 Virkninger på kulturminner
Tiltakets virkninger er beskrevet ut i fra opplysninger som er fremkommet i rapport utarbeidet av firmaet ”Sundquist Consult” i 2007.
Arbeidet er utført på bakgrunn av befaring av området, faglig rådgivning, kontakt med regionale myndigheter, kontakt med lokalkjente, arkeologiske og historiske kilder, kart og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
6.7.1 Statusbeskrivelse
I området langs Sørfjorden kjenner man nesten ikke til registreringer av kulturminner fra steinalder, men ved munningen av Sørfjorden finnes flere lokaliteter med funn fra yngre steinalder og tidlig metalltid. Det er imidlertid spesielt den samiske historien som har satt sitt preg på området. Typiske samiske kulturminner er fangstanlegg for rein, offersteder, gaver og ildsteder. Fra reindriftens tid vil en kunne finne melkeplasser, flyttveier, kalvingsområder, teltplasser, gjerder og lignende. Av spesielle kulturminner fra samisk tid nevnes offersteinen/bønnesteinen rett syd for Skarmunken. Steinen, som er svært tydelig i landskapet, er også omgitt av flere andre sjøsamiske kulturmiljøer som gammetufter og sti mellom tuftene. (Se etterfølgende kartutsnitt og foto).
Kartutsnittet viser plasseringen av bønnesteinen syd for Skarmunken (se foto til høyre), samt eksisterende ledninger og øvrige samiske kulturminner i området (rød skravur med buffersone (50 m)).
132 kV Steinnes – Skarmunken Ledningen vil gå parallelt med eksisterende 22 kV-ledning som passerer tett inntil bønnesteinen syd for Skarmunken. Ledningen parallellføres på vestsiden og det
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 36 av 62
er her mulig å justere traseen for å øke avstanden til steinen.
På en strekning mellom Sjursnes og Skognesbukta passerer eksisterende ledningen tett inntil flere andre samiske kulturminner. Spesielt gjelder dette området mellom Ritaneset og Åsen. (Se kartutsnitt til venstre og detaljutsnitt nedenfor)
Kartutsnittet til venstre, som er hentet fra kulturminnerapporten, viser hvor samiske kulturminner er registrert i forhold til eksisterende ledning mellom Skognesbukta og Ullsfjord.
Kartutsnittet til venstre viser detaljutsnitt av traseen (blå strek) i forhold til gammetuftene merket 67550 og 37596, mens utsnittet til høyre viser forholdet til gammetuft merket 37597. Avstanden mellom 132 kV-ledningens senterlinje og de registrerte kulturminnene er ca 17-20 m. Vi ser at eksisterende 22 kV-ledning (svart strek) til dels går rett igjennom kulturminnene.
22 kV Steinnes – Stordal På denne strekningen vil oppgradert ledning gå i samme trase som eksisterende ledning. Ingen registrerte kulturminner er direkte berørt av eksisterende ledning og vil derfor heller ikke bli det av den oppgraderte ledningen.
22 kV Steinnes – Skognesdalen Med unntak av et gammelt reingjerde nord for Njoskefjellet i Skognesdalen er det ikke gjort kulturminneregistreringer i området Steinnes - Sveindalen – øvre del av Skognesdalen.
Oppsummering status alle ledninger. Det er i all hovedsak 132 kV-ledningen på strekningen Skognes – Skarmunken som er problematisk i forhold til kulturminner. Spesielt nevnes nærføringen til bønnesteinen/offersteinen med tilhørende kulturmiljø syd for Skarmunken.
6.7.2 Potensiale for funn
Skaleringsnivået for potensiale for funn er: lite, middels, stort. Da områdene rundt Sørfjorden er relativt godt kartlagt synes potensialet for funn her å være svært begrenset. Av omsøkte ledninger synes derfor området som beslaglegges av 22 kV ledningen i Skognesdalen å ha størst potensiale for funn da det her ikke er gjort kartlegninger tidligere. Totalt sett anses likevel potensialet for funn i influensområdet å være lite .
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 37 av 62
6.7.3 Kulturminnenes verdi
Med verdi menes summen av opplevelsesverdi, kunnskapsverdi, bruksverdi. Skaleringsnivåene er: liten, middels, stor.
De registrerte kulturminnene rundt Sørfjorden, inklusive Skarmunken-området, anses totalt sett å ha middels til stor verdi .
6.7.4 Konsekvens og omfang
Konsekvens og omfang måles i relasjon til kulturminnets sårbarhet og verdiendring som følge av tiltaket. Skaleringsnivå er: stor, middels, liten/ingen.
Med status som tradisjonelt sjøsamisk kjerneområde, anses ledningene i området rundt Sørfjorden å ha middels til stor konsekvens for kulturminnene.
6.7.5 Eventuelle avbøtende tiltak
Av avbøtende tiltak nevnes: • Unngå at masteplasser/stolpefundamenter kommer nærmere enn 5 m fra ytterste kant av kulturminnet. • Utvising av forsiktighet i forhold til kulturminner under transport og byggeperiode. • Bygge 132 kV-ledningen i større avstand til 22 kV-ledningen og/eller fravike parallellitet til denne ved passering av bønnesteinen syd for Skarmunken og de tre lokalitetene mellom Skognes og Åsen. • Flytting av eksisterende 22 kV-ledning lengre bort fra bønnesteinen syd for Skarmunken og de tre lokalitetene mellom Skognes og Åsen.
6.8 Kraftledninger og helse
Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. De helsemessige virkninger av slike felt er vurdert av to ekspertutvalg, nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000. Ekspertutvalget har gått gjennom flere studier av temaet kraftledninger og helse.
Forvaltningen av høyspentledninger har vært praktisert i tråd med ”føre var - prinsippet” i henhold til NOU 1995:20. Prinsippet benyttes når det er behov for å fatte beslutninger om tiltak og reguleringer på et mangelfullt vitenskapelig grunnlag. En slik vitenskapelig usikkerhet innebærer at man kjenner til hvilke konsekvenser som kan forekomme, men ikke sannsynlighetene. I slike tilfeller anbefales altså forebyggende tiltak tross lite kunnskaper.
Kunnskapssituasjonen vedrørende magnetfelt og helse er i dag mer avklart enn tidligere og den absolutte risikoen ved felteksponering fra høyspentanlegg vurderes som meget lav.
Føre var - prinsippet erstattes dermed av forsvarlighetsprinsippet som innebærer at all eksponering for elektromagnetiske felt skal være forsvarlig. Det settes dermed kriterier for når og hvilken risiko som kan aksepteres.
Kunnskapsgrunnlaget for å fastsette strengere og mer konkrete grenseverdier for mulige langtidseffekter er i dag for mangelfullt. Man setter derfor ikke noen ny nasjonal grenseverdi. Dette samsvarer med vurderinger fra andre land og fra Verdens helseorganisasjon som har vurdert spørsmålet om nye grenseverdier for magnetfelt basert på kreftrisiko. Ikke å fastsette bestemte grenseverdier betyr aksept for at det legges ulik vekt på magnetfelt fra sak til sak, fordi øvrige faktorer
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 38 av 62
som må vurderes i forbindelse med kravet til forsvarlighet kan være forskjellige. Det er en samlet vurdering av konkrete fordeler og ulemper som må være grunnlaget for vedtak i enkeltsaker.
Ved planer om nye bygg nær høyspentledninger, nye høyspentledninger nær bygg eller opprusting av eksisterende høyspentledninger skal man velge de alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Det anbefales 0,4 µT (”mikroTesla”) som et utredningsnivå.
6.8.1 Beregnet magnetfeltstyrke
Magnetfelt vil variere med strømstyrken på ledningen. Utredningsgrensen på 0,4 mikroTesla er forutsatt å være magnetfeltstyrken ved en gjennomsnitts strømbelastning på ledningen.
Det er foretatt beregning av magnetfeltstyrken for både omsøkt 132 kV-ledning som går parallelt med eksisterende 22 kV ledning og 22 kV-ledningen alene. Resultatet av beregningene fremgår av etterfølgende diagrammer (figur 6.1 og 6.2). Ståsted er 2 meter over bakken.
Figur 6.1 Figuren over viser et snitt på tvers av traseen hvor parallellføringsavstanden mellom 132 kV- og 22 kV ledningen er satt til ca 13 m (c/c). (Fasene til 22 kV ledning til høyre og fasene til ny 132 kV ledning til venstre). Det vil fremgå av figuren at den magnetiske feltstyrken er ca 0,4 µT (mikrotesla) i en avstand av 25 meter fra 132 kV ledningenes senterlinje.
I forutsetningen for beregning av elektromagnetisk feltstyrke på 22 kV Steinnes – Stordal legges det til grunn at det kan flyte maksimalt 17 MW. Beregningen gjøres også under forutsetning at det er 3400 timer brukstid for effekten på ledningen.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 39 av 62
Figur 6.2 Figuren over viser et snitt på tvers av traseen til 22 kV ledningen. Det vil fremgå av figuren at den magnetiske feltstyrken er ca 0,4 µT (mikrotesla) i en avstand av 14 meter fra 22 kV ledningenes senterlinje. I etterfølgende tabeller fremgår en oversikt over bygninger som ligger nærmere enn 50 m til omsøkte ledningers senteravstand.
Bygning Sted Avstand til 132 kV Skarmunken - Steinnes Bolig Vangberg ca 42 m Bolig Vangberg ca 35 m Bolig Indre Lavangen ca 23 m Bolig/hytte? Sjursnes ca 34 m Bolig/hytte? Sjursnes ca 26 m Tabellen over viser en oversikt over boliger som ligger nærmere enn 50 m fra 132 kV-ledningens senterlinje.
Bygning Sted Avstand til 22 kV Steinnes - Stordal Bolig Stordalen ca 14 m Garasje Stordalen ca 6 m Bolig Stordalen ca 29 m Bolig Stordalen ca 32 m Bolig Stordalen ca 36 m Bolig Stordalen ca 11,5 m Bolig Stordalen ca 8 m Bolig Stordalen ca 19 m Bolig Stordalen ca 48 m Bolig Stordalen ca 39 m Tabellen over viser en oversikt over boliger som ligger nærmere enn 50 m fra 22 kV-ledningens senterlinje.
Det vil fremgå av tabellene foran at èn bolig i omsøkt 132 kV-ledning ligger marginalt over utredningsgrensen mens tilsvarende for 22 kV-ledningen vil være 2 -3 boliger som ligger over denne grensen. For alle tilfeller vil det være mulig å foreta justeringer av traseen slik at magnetfeltstyrken reduseres.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 40 av 62
6.9 Konsekvenser i forhold til landbruk
Det generelle behovet for båndlegging av landbruksareal er knyttet opp mot de avstander som regnes som sikre og nødvendige i forhold til driften av ledningene. De berørte skogområdene har god evne til å produsere trevirke, noe som blant annet innebærer et relativt stort uttak av ved i området opp til ca 100 m.o.h. Jord- og skogbruksressursene i området som berøres er vurdert å være av middels verdi. Konsekvensvurderingen, som er utført av Miljøfaglig utredning AS, viser at ledningsutbyggingen til en viss grad vil føre til driftsulemper for jordbruket.
I tillegg er det naturlig å tenke seg at muligheten for uttak av ved vil bli noe redusert som følge av større ryddegate langs ledningstraseene.
7.0 JORDKABELLØSNING SOM ALTERNATIV TIL LUFTLEDNING
Generelt fremmes fra lokalbefolkningen, og andre interessegrupper, ofte ønsker om bruk av jordkabel i stedet for luftledning på deler av trasèen i et kraftledningsprosjekt. På grunn av kostnadsmessige - og driftsmessige forhold er det imidlertid relativt sjelden at jordkabel blir valgt. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 19 (2000-2001) vedr. gjeldende kabelpolicy i Norge.
For omsøkt ledning vil kostnaden ved å benytte jordkabel være ca. 4-5 ganger prisen på luftledning. Det vil derfor være uaktuelt å søke på jordkabel ved dette tilfellet.
8.0 GRUNNERVERV
For realisering av prosjektet er det nødvendig med rettigheter til framføring av omsøkte ledninger. For ledningene søkes det om bruksrett til areal, mens det for stasjonspunktene vil være behov for erverv av eiendomsrett til grunn. En oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere fremgår av vedlegg 6. Troms Kraft Nett AS tar sikte på å inngå minnelig avtale med berørt grunneiere og rettighetshavere.
8.1 Ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Det er samtidig med konsesjonssøknaden, søkt om ekspropriasjons- og forhåndstiltredelse. Grunneier og rettighetshavere blir varslet i henhold til § 12 i oreigningslova, og blir orientert om retten til å komme med uttalelser.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 41 av 62
9.0 REFERANSER
1. Årsstatistikk 1991-2000. Statistikk for det norske 33-420 kV- nettet over feil under driftsforstyrrelser og utfall av leveringspunkt. Statnett SF, seksjon feilanalyse.
2. Kostnader for hovedkomponenter i kraftsystemet. Publikasjon nr. 01.96. NVE Energiavdelingen.
3. Planleggingsbok for kraftnett (oppdatert år 2000) Volum II: Kostnadskatalog og komponentdata. Sintef Energiforskning AS.
4. Kart over viktige naturmiljøområder Fylkesmannen i Troms
5. Verna og verneverdige områder i Troms med kartbilag Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen
6. Kart over inngrepsfrie naturområder i Troms Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen
7. Distriktsplaner med arealbrukskart for berørte reinbeitedistrikt Reindriftsforvaltningen i Troms
8. Truede arter i Norge DN-rapport 1992-6.
9. Fagrapport - ”Utredning for kulturminner og kulturmiljø, kraftproduksjon i Rieppevassdraget Tromsø Kommune”. Sundquist Consult, august 2007.
10. Fagrapport – ”Kraftutbygging i Ullsfjord. Vurdering av miljø- og samfunnsmessige ringvirkninger”. ECgroup.
11. Fagrapport - ”Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Landsskap”. Miljøfaglig utredning rapport 2007.35.
12. Fagrapport - ”Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv og reiseliv”. Miljøfaglig utredning rapport 2007.36.
13. Fagrapport - ”Troms Kraft Produksjon AS. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Fagrapport - reindrift”.
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 42 av 62
Jonathan E. Colman, Kåre Rapp, Gunnlaug Røthe, Sindre Eftestøl og Johannes Holmen. 2007.
14. Fagrapport - ”Troms Kraft Produksjon AS. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Delrapport: Flora”. Naturforvalteren AS, 2007-24.
15. Fagrapport - ”Troms Kraft Produksjon AS. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Delrapport: Fugl og pattedyr”. Naturforvalteren AS, 2007-25.
16. Fagrapport - Systemløsninger
10.0 VEDLEGG
1. Byggekostnader. 2. Analyseresultat for alternativene 3. Typiske mastebilder 4. Oversiktskart nettsystem 5. Grunneieroversikt 6. Situasjonsplan innføring til Steinnes Transformatorstasjon 7. Plantegning Steinnes Transformatorstasjon 8. Fasader Steinnes Transformatorstasjon 9. Situasjonsplan Skarmunken koblingsanlegg 10. Planskisse Skarmunken koblingsanlegg 11. Oppriss Skarmunken koblingsanlegg 12. INON- kart 13. Trasèkart 1:50.000
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 43 av 62
Vedlegg 1. Byggekostnader
Alt. 1.0: 132 kV ledning Skarmunken koblingsanlegg - Skognes. 132 kV ledning Skarmunken- Skognes 13,8 km 22kV Skognes- Steinnes 4,7 km 22kV Steinnes - Stordal 4 km 22kV linje Skognes- Skognesdalen 4,1 km Lengde total: 26,6 km Skarmunken koblingsanlegg: Nye 132kV felt: 2 6300 kkr Anlegg øvrig i Skarmunken 500 kkr Skognes Trafostasjon: Veitilkomst 500 kkr Bygg Skognes 5 000 kkr Apparatanlegg Skognes 132kV 1 7 600 kkr 22 kV 4 7 800 Transformator: 50MVA 1 6 300 kkr Stasjonstrafo Skognes distr.n 1000kVA 1 810 kkr
Steinnes Trafostasjon: Bygg Steinnes 1 000 kkr Steinnes 22kV 22kV 3 5 850 kkr Steinnes trafo 22MVA 1 3 100 kkr
Stordal: Bygg Stordal 1 000 kkr Stordal 22kV 22kV 1 1 950 kkr Stordal trafo 12MVA 1 1 788 kkr
Skognesdalen: Skognesdalen 22kV: 22kV 1 1 950 kkr Skognesdalen trafo 10MVA 1 1 490 kkr
Kraftledninger: Ny 132kV ledning Ullsfjord -Skognes FeAl 95 13 800 kkr Ny 22kV ledning Skognes-Steinnes FeAl 240 4 083 kkr Ny 22kV ledning Steinnes-Stordal FeAl 95 2 850 kkr Riving dagens 22kV nett Skogn.-Stord 870 kkr 22kV linje Skognes-Skognesdal FeAl 95 2 921 kkr Konsesjon/ Planlegging (5%) 3 873 kkr Div uforutsett (10%): 7 746 kkr Total investering 89 082 kkr
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 44 av 62
Alt. 2.0: 132 kV ledning Skarmunken koblingsanlegg - Steinnes. 132 kV ledning Skarmunken- Steinnes 18,5 km 22kV Steinnes - Stordal 4 km 22kV ledning Steinnes- Skognesdalen 4 km Total lengde 26,5 km Skarmunken koblingsanlegg: Nye 132kV felt: 2 6300 kkr Anlegg øvrig i Skarmunken 500 kkr Steinnes Trafostasjon: Veitilkomst 500 kkr Bygg Steinnes 7 000 kkr Apparatanlegg Steinnes 132kV 1 7 600 kkr 22 kV 4 7 800 Stasjonstrafo Skognes distr.n 1000kVA 1 810 kkr Steinnes trafo (132/22): 50MVA 1 6 300 kkr Generatortrafo 22MVA 1 3 100 kkr
Stordal: Bygg Stordal 1 000 kkr Stordal 22kV 22kV 1 1 950 kkr Stordal trafo 12MVA 1 1 788 kkr
Skognesdalen: Skognesdalen 22kV: 22kV 1 1 950 kkr Skognesdalen trafo 10MVA 1 1 490 kkr
Kraftledninger: Ny 132kV ledning Ullsfjord -Steinnes FeAl 95 18 500 kkr Ny 22kV ledning Steinnes-Stordal FeAl 95 2 850 kkr Riving dagens 22kV nett Sten.-Stord 400 kkr 22kV Linje Steinnes-Skognesdal FeAl 95 5 700 kkr Konsesjon/ Planlegging (5%) 3 777 kkr Div uforutsett (10%): 7 554 kkr Total investering 86 869 kkr
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 45 av 62
Vedlegg 2 Analyseresultat for alternativene
Alternativ 1.0 : 132kV Skarmunken - Skognes Realrente 7 % 22 132 kV Ny linje 8,7 13,8 km Ny kabel 4,1 0 km Lengde ny total: 12,8 26,6 km Byggekostnad alt 1. 89082 kkr kkr Økonomisk levetid 40 år Drifts- og vedlikeholdskostnad 1,5 % Årlig prisstigning: 2,5 % Brukstid elforbruk 3400 h
Vekstrater i elforbruket (årlig): 2009-2013 0,0% 2014-2018 0,0% 2019-2023 0,0% 2024-2028 0,0% 2029-2033 0,0% MW GWh Produksjonsinnmating 40,3 120,90 Maksimalbelastning Ullsfjord: 2 6,80 Andel uten reserve 0 0,00 Investeringsfordeling: År Prosent 2012 0 % 2013 0 % 2014 100 % År Max. fastkraft Max. fast- Max. prod Overf.- Kostnad Invest. Årlige kostnader Total lok. forbruker kraftoverf. overføring tap overf.tap D & V Overf.tap ILE Sum ensidig MW MW MW kr/kW 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 2012 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 0 0 0 0 0 0 2013 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 0 0 0 0 0 0 2014 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 89082 0 0 0 0 89082 2015 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 0 1336 617 0 1953 1953 2016 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 0 1336 617 0 1953 1953 2017 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2018 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2019 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2020 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2021 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2022 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2023 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 0 1336 617 0 1953 1953 2024 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2025 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2026 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2027 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2028 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2029 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2030 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2031 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2032 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2033 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2034 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2035 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2036 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2037 0,00 0,00 40,30 0,45 1369 1336 617 0 1953 1953 2038 Restverdier: -37860 -37860 Totale diskonterte kostnader: Mill. kr. 66,20 84,17
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 46 av 62
Alternativ 2.0 : 132kV Skarmunken - Steinnes Realrente 7 % Spenningsalternativ: 22 132 kV Ny linje 8 18,5 km km Lengde ny total: 8,0 26,5 km Byggekostnad alt 2.0 86869 kkr Byggekostnad alt 2.1 86978 kkr Økonomisk levetid 40 år Drifts- og vedlikeholdskostnad 1,5 % Årlig prisstigning: 2,5 % Brukstid elforbruk 3400 h
Vekstrater i elforbruket (årlig): 2009-2013 0,0% 2014-2018 0,0% 2019-2023 0,0% 2024-2028 0,0% 2029-2033 0,0% MW GWh Produksjonsinnmating 40,3 120,90 Maksimalbelastning Ullsfjord: 2 6,80 Andel uten reserve 0 0,00 Investeringsfordeling: År Prosent 2012 0 % 2013 0 % 2014 100 % År Max. fastkraft Max. fast- Max. prod Overf.- Kostnad Invest. Årlige kostnader Total lok. forbruker kraftoverf. overføring tap overf.tap D & V Overf.tap ILE Sum 1 ensidig MW MW MW kr/kW 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 1,000 kr 2012 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 0 0 0 0 0 0 2013 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 0 0 0 0 0 0 2014 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 86869 0 0 0 0 86869 2015 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 0 1303 62 0 1365 1365 2016 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 0 1303 62 0 1365 1365 2017 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2018 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2019 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2020 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2021 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2022 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2023 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 0 1303 62 0 1365 1365 2024 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2025 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2026 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2027 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2028 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2029 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2030 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2031 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2032 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2033 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2034 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2035 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2036 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2037 2,00 2,00 40,30 0,05 1369 1303 62 0 1365 1365 2038 Restverdier: -36919 -36919 Totale diskonterte kostnader: Mill. kr. 61,99 73,20
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 47 av 62
Vedlegg 3 Typiske mastebilder
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 48 av 62
Vedlegg 4 Oversiktskart nettsystem
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 49 av 62
Vedlegg 5 Grunneierliste
Gårds Bruks nr nr Reg.type Person navn Person adr Postnr Poststed BOSATT I JOHANSEN KARL SKARMUNKEN 132 11 NORGE ANTON SOLBERG 9030 SJURSNES BOSATT I MORTENSEN GEIR TOMASJORDVEGEN 132 12 NORGE HARALD 142 9024 TOMASJORD HENRIKSEN ANNA 132 13 DØD OLINE 0 BOSATT I 132 14 NORGE TEIGEN BJØRN HELGE ELVEMO TØNSVIK 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 132 14 NORGE TEIGEN JAN ERIK ÅFOSSMOEN 13 3731 BOSATT I VESTERLUND EINAR 132 16 NORGE SIGMUND VESTERLUND 9030 SJURSNES BOSATT I SKARMUNKEN 132 18 NORGE OLSEN INGOLF EINAR ÅSHEIM 9030 SJURSNES BOSATT I 132 19 NORGE ÅSLI MAGNAR ANTONI ÅSLI 9030 SJURSNES BOSATT I 132 19 NORGE ÅSLI ODDVAR MAGNE ÅSLI 9030 SJURSNES BOSATT I SKARMUNKEN 132 29 NORGE NILSEN HARRY NORDENG 9030 SJURSNES BOSATT I HENRIKSEN HENNING SKARMUNKEN 132 2 NORGE PARELI REIERVIK 9030 SJURSNES BOSATT I JENSEN ELLEN 132 32 NORGE LISBETH OTERVEGEN 67 9017 TROMSØ BOSATT I JOHANSEN AGNETHE SKARMUNKEN 132 33 NORGE MARIE NORDENG 9030 SJURSNES BOSATT I 132 34 NORGE JENSEN AUD JOHANNE JOSEFVATN 9050 STORSTEINNES JOHANSEN HARALD 132 34 DØD ANTONI 0 BOSATT I 132 34 NORGE ÅSLI INGER NELLE SKARMUNKEN ÅSNES 9030 SJURSNES BOSATT I SKARMUNKEN 132 35 NORGE LARSEN GEIR ARNOLD BAKKELUND 9030 SJURSNES BOSATT I 132 35 NORGE LARSEN HANS EGIL HAAKON VII`S GATE 1 9011 TROMSØ BOSATT I LARSEN KARIN 132 35 NORGE HERBORG PLANETVEGEN 599 9024 TOMASJORD BOSATT I LARSEN KÅRE 132 35 NORGE ODDBJØRN MALMVEGEN 204 9022 KROKELVDALEN BOSATT I GARVER EIDISSENS 132 35 NORGE LARSEN LEIF ARNE VEG 36 9011 TROMSØ BOSATT I STOR-INGVALDS VEG 132 40 NORGE MORTENSEN AINA 8 7650 BOSATT I MORTENSEN ROALD AMUNDSENS 132 40 NORGE MARINIUS ANNATON VEI 158 1420 UNGDOMSLAGET 132 43 SKARMUNKEN 0 BOSATT I BROHOLDT GUDRUN 132 49 NORGE OLUFINE STRINDVEGEN 62 7052 BOSATT I 132 49 NORGE JAKOBSEN ASLE JOHN ØVRE RINGVEI 27 9180 SKJERVØY BOSATT I STRIGE BJØRG 132 49 NORGE JULIANNE HARRI VARDØVEIEN 2 9960 BOSATT I 132 49 NORGE SØREM MARIT OTIUM 12 A 9020 TROMSDALEN BOSATT I RAGNAR FRISCHS VEI 132 49 NORGE WILHELMSEN BJØRG 45 3530 WILHELMSEN PER 132 49 UTVANDRET ERIK 0 BOSATT I WILHELMSEN ULF 132 49 NORGE HARALD VEKKOMSVEGEN 10 2630
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 50 av 62
BOSATT I 132 4 NORGE MORTENSEN PER REIERVIK 9030 SJURSNES BOSATT I 132 57 NORGE MORTENSEN PER REIERVIK 9030 SJURSNES BOSATT I 132 5 NORGE OLSEN TOMMY ARE SKARMUNKEN 9030 SJURSNES BOSATT I 132 61 NORGE JOHANSEN GURI OLIDA RYPEVEGEN 55 9015 TROMSØ BOSATT I FIGENSCHAU OSKAR 132 69 NORGE OLAF LUNDGRENVEIEN 1 9910 BOSATT I MORTENSEN GRETHE 132 6 NORGE HELENE REIRVIKNES 9030 SJURSNES BOSATT I 132 70 NORGE JENSEN AUD JOHANNE JOSEFVATN 9050 STORSTEINNES BOSATT I HANSEN GUDRUN 132 7 NORGE IRENE REIERVIK 9030 SJURSNES BOSATT I 132 7 NORGE HANSEN JIM-ARNE REIERVIK 9030 SJURSNES BOSATT I GUNDERSEN ELBJØRG 132 8 NORGE MARIE ÅSVEGEN 50 9020 TROMSDALEN BOSATT I 132 9 NORGE ÅSLI HARTVIK OVE SKARMUNKEN ÅSNES 9030 SJURSNES NILSEN HALVDAN 133 1 DØD ODDMUND 0 BOSATT I NILSEN PARELI 133 1 NORGE AMANDUS BERGENES 9030 SJURSNES BOSATT I WESTERLUND KYRRE 133 2 NORGE HÅKON TUNSLETTA 9030 SJURSNES BOSATT I HENRIKSEN GEIR 133 3 NORGE HILMAR BERGENES 9030 SJURSNES BOSATT I 133 3 NORGE HENRIKSEN TORE BERGENES 9030 SJURSNES BOSATT I JOHANSEN TORUNN 133 4 NORGE ELINE BERGENES 9030 SJURSNES BOSATT I 133 6 NORGE OLSEN IVAN NYVOLL 9030 SJURSNES BOSATT I MORTENSEN 133 7 NORGE GUDMUND HENNING KAMPEN 9030 SJURSNES BOSATT I 133 8 NORGE JOHANSEN MARTIN VASSVOLL 9030 SJURSNES BERGMO MARGIT 134 16 DØD SOFIE JOHANNA 0 BOSATT I BUVANG ROLF 134 18 NORGE HEMMING VÅRVEGEN 1 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 134 18 NORGE BUVANG ØIVIND FORØY 9056 MORTENHALS BOSATT I NILSEN OLAUG 134 18 NORGE NORUNN BUVANG LANGNESVEGEN 57 9016 TROMSØ BOSATT I HEMMINGSEN ARNE 134 1 NORGE JENTOFT SKOGLIVEGEN 9 9007 TROMSØ BOSATT I HEMMINGSEN 134 1 NORGE HENNING MARINIUS KVARTSVEGEN 89 9022 KROKELVDALEN BOSATT I PEDERSEN GERD 134 2 NORGE HELENE INNLANDSVEGEN 415 9020 TROMSDALEN BOSATT I BØE ELIN HENNIE 134 4 NORGE KOBERG MOVIK SOLTUN 9022 KROKELVDALEN BOSATT I HEMMINGSEN 134 4 NORGE HEMMING ANTON KVARTSVEGEN 2 9022 KROKELVDALEN BOSATT I HEMMINGSEN TOR 134 4 NORGE HENNING NESBUVEIEN 107 B 4020 BOSATT I 134 4 NORGE HEMMINGSEN WILLY INNLANDSVEGEN 415 9020 TROMSDALEN BOSATT I HILTON SOLVEIG 134 7 NORGE OTILIE SOLENG 9030 SJURSNES BOSATT I MORTENSEN BJØRG 135 10 NORGE HELENE FAGERLUND 9030 SJURSNES 135 10 BOSATT I TEIGEN HALDIS MARIE ELVEMO TØNSVIK 9022 KROKELVDALEN
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 51 av 62
NORGE BOSATT I 135 14 NORGE HANSEN EINAR INGOLF SKATTØRA 132 9018 TROMSØ BOSATT I 135 14 NORGE HANSEN HELMER EGIL BERGLI 9042 LAKSVATN BOSATT I HANSEN LEIF 135 14 NORGE MARINIUS VIPEVEGEN 26 7082 BOSATT I HANSEN ROALD 135 14 NORGE RUDOLF AMETYSTVEGEN 4 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 135 2 NORGE JENSEN RONNY SENTERVEIEN 12 3114 BOSATT I MORTENSEN BJØRG 135 3 NORGE HELENE FAGERLUND 9030 SJURSNES BOSATT I 135 3 NORGE TEIGEN HALDIS MARIE ELVEMO TØNSVIK 9022 KROKELVDALEN BOSATT I BAKKEVOLD JOHNNY 135 4 NORGE ROGER KORALLVEGEN 1 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I BAKKEVOLD ODD 135 4 NORGE EINAR ØVREVEGEN 17 9325 BARDUFOSS SOLGÅRD SISSEL 136 10 DØD HELFRID 0 BOSATT I ANTONSEN GUNNVOR 136 11 NORGE OLAUG PLANETVEGEN 18 9024 TOMASJORD BOSATT I BJERKE ANITA 136 11 NORGE JOHANNE MUSLINGVEGEN 36 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I 136 11 NORGE BJERKE ARNE JAN KITTISTIEN 29 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I BJERKE JOHN 136 11 NORGE KRISTIAN HOFSTADVEGEN 69 7650 BOSATT I HANSEN RIGMOR 136 11 NORGE BJERKE KRILLVEGEN 9 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I SOLBERG ANNA 136 12 NORGE HELENE BARENG 9030 SJURSNES BOSATT I MORTENSEN HANNA 136 13 NORGE JENSINE BERGTUN 9030 SJURSNES BOSATT I MYRVANG OLE 136 14 NORGE ASBJØRN MYRVEGEN 89 9020 TROMSDALEN BOSATT I MORTENSEN SISSEL 136 1 NORGE PETRA ÅSLI LAVANGEN 9030 SJURSNES BOSATT I 136 1 NORGE MORTENSEN YNGVE LAVANGEN 9030 SJURSNES BOSATT I 136 28 NORGE SOLGÅRD KJELLAUG SOLGÅRD 9030 SJURSNES BOSATT I 136 2 NORGE SOLGÅRD KJELLAUG SOLGÅRD 9030 SJURSNES BOSATT I 136 4 NORGE SOLGÅRD KJELLAUG SOLGÅRD 9030 SJURSNES BOSATT I MYRVANG SVEIN 136 5 NORGE OSVALD MYRVANG 9030 SJURSNES BOSATT I SLETTNES TORSTEIN 137 2 NORGE BJARNE SLETTNES 9030 SJURSNES BOSATT I VANGBERG TORGIL 137 3 NORGE RIISE LANGBØLGEN 6 B 9017 TROMSØ BOSATT I 137 43 NORGE HAUAN JARLE ARVID SJURSNES 9030 SJURSNES BOSATT I BRUVOLD SONJA 137 44 NORGE ANITA MORTENSEN SJURSNES 9030 SJURSNES BOSATT I BRUVOLD STEINAR 137 44 NORGE ANDRÉ SJURSNES 9030 SJURSNES BOSATT I SVENDSEN ELIN 137 47 NORGE BIRGITTE 9030 SJURSNES BOSATT I SVENDSEN RUNE 137 47 NORGE HARALD 9030 SJURSNES 137 4 TROMSØ KOMMUNE RÅDHUSGATA 2 9008 TROMSØ BOSATT I 137 5 NORGE ELLINGSEN TOR RYGH OLE REISTADS VEG 5 9325 BARDUFOSS
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 52 av 62
BOSATT I 137 6 NORGE SJURSNES JOHN ERIK SVARTBERGET 9030 SJURSNES BOSATT I 138 1 NORGE LARSEN HALDIS IRENE BREIVANGVEGEN 1 9010 TROMSØ BOSATT I STRAUME ELLEN 138 1 NORGE MARIE 3864 BOSATT I PEDERSEN TERJE 138 2 NORGE HARALD SOMMERBUKT 9030 SJURSNES BOSATT I 138 3 NORGE WINTHER ROAR GNEISVEGEN 113 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 138 4 NORGE NYHEIM ANN-ELISE NYHEIM 9030 SJURSNES BOSATT I NYHEIM TOR-ARNE 138 4 NORGE OLSEN STRAND 9030 SJURSNES BOSATT I TØLLEFSEN ANDRE 138 6 NORGE BRÆCK HEGLAND 9030 SJURSNES BOSATT I 139 1 NORGE LILLENG TORIL NELLY BERGSTAD 9030 SJURSNES BOSATT I BENTSJORDVEGEN 140 1 NORGE SØREM SVEIN ARNE 10 9006 TROMSØ BOSATT I 140 2 NORGE JOHANSEN JAN ERIK SKOGNESBUKT 9030 SJURSNES BOSATT I JOHANSEN JORUNN 140 2 NORGE OLINE SKOGNESBUKT 9030 SJURSNES BOSATT I JOHANNESSEN 140 5 NORGE RAGNHILD VESTHEIVEIEN 3 A 4550 BOSATT I 140 5 NORGE KARLSEN ALF ÅSMUND NYENG 9030 SJURSNES BOSATT I 140 5 NORGE KARLSEN EGIL JOAKIM NYENG 9030 SJURSNES BOSATT I KARLSEN SIGVALD 140 5 NORGE KARSTEN TRIANGELEN 7 B 9007 TROMSØ BOSATT I NILSEN ASBJØRG 140 5 NORGE NYENG SJØTUNVEGEN 354 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I NYENG SELMA HELENE 140 5 NORGE M ELVEMO 9030 SJURSNES BOSATT I NEDRE GUNNARÅSEN 140 6 NORGE FAGERLI HELENE 22 3475 BOSATT I MAUSETH SIGRUNN 140 6 NORGE ELISE VEGAVEGEN 18 9024 TOMASJORD BOSATT I PETTERSEN EINAR 140 6 NORGE JOSTEIN KVITUNGEVEGEN 23 9100 KVALØYSLETTA BOSATT I PETTERSEN PETTER 140 6 NORGE JULIUS GLIMMERVEGEN 6 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 141 1 NORGE SKOGNES INGE SKOGNES 9030 SJURSNES BOSATT I 141 2 NORGE LABUKT KJELL ARNT BERGTUN 9030 SJURSNES BOSATT I PETTERSEN MARGOT 141 4 NORGE AGNETE NYLUND 9030 SJURSNES BOSATT I 141 6 NORGE LANGESÆTER KJELL VANG 9030 SJURSNES BOSATT I LANGESÆTER LILLIAN 141 6 NORGE VIGBJÖRG VANG 9030 SJURSNES BOSATT I STENSLAND 142 10 NORGE ELISABETH HORNSUNDVEGEN 45 9013 TROMSØ BOSATT I STENSLAND EVA 142 10 NORGE NORUNN HANSMARKVEGEN 6 9013 TROMSØ BOSATT I STENSLAND KAY KAARE MOURSUNDS 142 10 NORGE HARALD VEG 8 B 9007 TROMSØ BOSATT I 142 10 NORGE STENSLAND TORE NANSENVEGEN 82 9007 TROMSØ PEDERSEN HANS 142 13 DØD OLIVIUS 0 BOSATT I 142 14 NORGE INDREVOLL ODD-ARNE STORDALSSTRAND 9030 SJURSNES 142 17 BOSATT I HANSEN MARGARETH AMETYSTVEGEN 4 9022 KROKELVDALEN
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 53 av 62
NORGE HANSINE HANSEN RANDI 142 17 UTVANDRET HELENE 0 BOSATT I ISAKSEN TORUNN 142 17 NORGE LILLIAN PAULINE 9040 NORDKJOSBOTN BOSATT I JENSEN SYNNØVE 142 17 NORGE JANNIE VERFTSGATA 9 A 9008 TROMSØ BOSATT I 142 17 NORGE OLSEN EVA IRENE MALMVEGEN 212 9022 KROKELVDALEN BOSATT I STORDAL STEIN 142 1 NORGE JONNY ROSTAD 9030 SJURSNES BOSATT I NILSEN EDITH 142 21 NORGE BERNTINE STORDALSTRAND 9030 SJURSNES BOSATT I SKREDE ANNE-KARIN 142 27 NORGE DREYER LAKSELVBUKT LUND 9042 LAKSVATN BOSATT I 142 48 NORGE BROX RITA TØNSNES 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 142 48 NORGE EILERTSEN AKSEL TØNSNES 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 142 51 NORGE EILERTSEN KARI BROX MYRTUN TØNSNES 9022 KROKELVDALEN BOSATT I EILERTSEN VIDAR 142 51 NORGE EILIF MYRTUN TØNSNES 9022 KROKELVDALEN BOSATT I 142 52 NORGE INDREVOLL ODD-ARNE STORDALSSTRAND 9030 SJURSNES BOSATT I 142 6 NORGE GAMST MAY-HILDE HANSVOLLVEIEN 5 9593 BOSATT I KJÆRENG TAINA 142 6 NORGE BEATE SØRDALSVEIEN 9360 BARDU BOSATT I 142 6 NORGE NILSEN NILS NORGREN HULDERVEGEN 8 2212 BOSATT I STORDAL STEIN 142 6 NORGE JONNY ROSTAD 9030 SJURSNES BOSATT I SVENDSEN JON- 142 6 NORGE MAGNE 7890 PEDERSEN IVAR OLAF 142 7 DØD EMIL 0 BOSATT I 142 9 NORGE HANSEN EINAR INGOLF SKATTØRA 132 9018 TROMSØ
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 54 av 62
Vedlegg 6 Situasjonsplan innføring til Steinnes transformatorstasjon
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 55 av 62
Vedlegg 7 Plantegning koblingsanlegg Steines transformatorstasjon
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 56 av 62
Vedlegg 8 Fasader Steines transformatorstasjon
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 57 av 62
Vedlegg 9 Oversiktskart koblingsanlegg Skarmunken
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 58 av 62
Vedlegg 10 Plantegning koblingsanlegg Skarmunken
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 59 av 62
Vedlegg 11 Oppriss koblingsanlegg Skarmunken
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 60 av 62
Vedlegg 12 INON-kart
Troms Kraft Nett AS Oppdragsnr 5012941 Nye 22 og 132 kV-ledninger til kraftutbygging i Ullsfjord Side: 61 av 62
Vedlegg 13 Trasèkart omsøkt systemløsning
Vedlegges i M = 1:50.000