Parasittengyrodactylus Salaris På Laks I Norske Vassdrag, Statusrapport Ved Inngangen Til År 2000
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
# 9 9 9 Å ParasittenGyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000 Bjørn Ove Johnsen Per Ivar Møkkelgjerd Arne J. Jensen NINA*NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning ParasittenGyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000 Bjørn Ove Johnsen Per Ivar Møkkelgjerd Arne J. Jensen NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelchng 617 NINMNIKUs publikasjoner Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J, 1999. Parasitten Gyrodactylus salarispå laks i norske vassdrag, NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: statusrapport ved inngangen til år 2000 — NINA Oppdrags- melding 617: 1-129. NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Trondheim, desember 1999 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISSN 0802-4103 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter ISBN 82-426-1082-7 utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Forvaltningsområde: gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Naturinngrep Opplag: Normalt 300-500 Impact assessment NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver 0: NIKU Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU NINA•NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller ut- redningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte be- faringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Tor F. Næsje grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 300 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7485 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom Tel: 73 80 14 00 populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjektnr.: 13300 Gyrodactylus Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 Regnbueaure i oppdrettsaniegg kan ha G.salaris i så Referat beskjedne mengder at den er vanskelig å påvise. Kontroll med G.salarisi norske regnbueaureanlegg er Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J. 1999. derfor meget viktig for å få full kontroll med spredning- ParasittenGyrodactylus salarispå laks i norske vassdrag, en av parasitten. statusrapport ved inngangen til år 2000 — NINA Oppdragsmelding 617: 1-129. Tettheten av laksunger i infiserte elver er i gjennomsnitt redusert med 86 %. I Vefsna og Driva G.har salarisvært I 1985 kom rapporten «ParasittenGyrodactylus salaris tilstede i mer enn 20 år og i Drammenselva og Lierelva på laksunger i norske vassdrag, statusrapport» som mer enn 10 år. Det er ikke påvist noen økning i tett- beskrev utviklingen i 25 vassdrag og ga grunnlaget for heten av laksunger de senere år i Driva. I Vefsna og forvaltningens første handiingsplan mot lakseparasitten Drammenselva ble det i 1999 registrert en svak økning i G. salaris. Siden den gang er parasitten funnet tettheten av ettårige laksunger, og tettheten i Lierelva i ytterligere 15 vassdrag og 25 vassdrag er rotenon- 1999 var den høgeste etter at G. salaris ble påvist i behandlet for å utrydde parasitten. Bildet av parasittens vassdraget. Fortsatte undersøkelser vil avsløre om dette utbredelse i utlandet har blitt klarere og innenlands er er tilfeldigheter eller om det er en tendens til at det frembrakt ny kunnskap om parasittens biologi, dens laksungene lever lengre. virkninger på laksebestandene og mulighetene for å utrydde parasitten og hindre videre spredning. Fangsten av laks i infiserte elver er i gjennomsnitt Direktoratet for naturforvaltning ga derfor NINA i redusert med 87 %. Samlet årlig tap i elvefisket på oppdrag å utarbeide en ny statusrapport som tar for seg grunn av G. salaris er beregnet til ca. 45 tonn. Uten alle vassdrag og presenterer utviklingen. tiltak ville G. salarisangrepene ha redusert det norske laksefisket med minimum 15 %. Det har ikke funnet For å beskrive situasjonen i det enkelteGyrodactylus- sted noen økning i fangsten i de senere år i de vassdrag infiserte vassdrag, er det benyttet tidligere publisert som har vært infisert lengst. materiale fra flere institusjoner. De tyngste bidrags- yterne ved siden av NINA er Fylkesmennenes miljøvern-Det finnes dokumentasjon fra norske vassdrag på at avdelinger som har hatt ansvaret for overvåkingen av enkelte individer kan leve med G. salaris-infeksjon fra vassdragene i de respektive fylker. første leveår til smoltifisering. Vefsnavassdraget er et av de vassdragene hvor parasitten har vært lengst tilstede. I G. salarisfinnes naturlig utbredt i deler av den baltiske 1999 ble det for første gang registrert en økning i tett- laksens utbredelsesområde. Det vil si i vassdrag som heten av ettårige laksunger på de to faste stasjonene som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva somhar vært fulgt siden 1975. Materialet er foreløpig ikke er utløpselva fra Ladogasjøen. Det er uklartG. om salaris tilstrekkelig bearbeidet med hensyn til infeksjonsfrekvens er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som og —intensitet. Det er derfor ikke mulig å vurdere om de drenerer til østersjøen. G. salaris finnes ikke naturlig regIstrerte endringer i tetthet av ettårige laksunger i utbredt i den øst-Atlantiske laksens leveområde. Den er Vefsna har sammenheng med endringer i infeksjons- introdusert i senere tid til elver i Norge (1970-tallet), til frekvens og/eller —intensitet. Undersøkelsene bør fortsette elver på den svenske vestkysten (1980-tallet), og til en årlig for å overvåke tetthet og infeksjonsutvikling. russisk elv som drenerer til Kvitsjøen (1980-tallet). Tiltak i fiskeanlegg har vist seg effektive for å fjerne G. Omfattende undersøkelser i perioden 1980-98 av et salaris.Situasjonen er imidlertid usikker når det gjelder stort antall vassdrag og laksunger (ca. 50.000), doku- anlegg som oppdretter regnbueaure i ferskvann hvor G. menterer at G.salarisikke er naturlig utbredt i Norge. I salariskan føre en »skjult tilværelse» med små sjanser 139 av vassdragene er mer enn 90 laksunger undersøkt,for å bii oppdaget. Kontrollen med slike anlegg må uten at parasitten er påvist. Dersom parasitten hadde derfor skjerpes for å hindre ny spredning G.av salaristil fore-kommet med en prevalens på 5 % eller mer i ett av vassdrag. disse vassdragene, ville den med 99 % sannsynlighet ha blitt oppdaget. Tiltak i form av avsperringer av vassdrag og rotenon- behandling har så langt hatt god effekt. Av 25 rotenon- G. salariser innført til Norge fra Sverige via fire kjente behandlede vassdrag er 16 friskmeldte mens parasitten spredningsveger. Etter introduksjonen ble G. salaris så langt er påvist på nytt i 4 vassdrag. I de øvrige 5 hovedsakelig spredt videre i Norge med fisk fra infiserte vassdragene synes rotenonbehandlingen å ha vært anlegg. Forekomsten av G.salarisi norske vassdrag har vellykket, men to av disse vassdragene er smittet på nytt nøye sammenheng med utsettinger fra infiserte anlegg. via brakkvannssone-spredning (Figga og Innfjordelva). Fra infiserte vassdrag har G.salarisspredt seg til nabo- vassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i Utryddelsesaksjoner har så langt gitt gode resultater. fjorden. Det finnes eksempler på at dette kan ha skjedd Usikkerheten ved rotenonbehandling øker imidlertid over avstander på inntil 25 km. med lengde og størrelse på den vannstreng som be- handles. Ved bruk av fiskesperrer i vassdrag kan 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding617 rotenonbehandlingenreduseres slik at sjansen for å lykkes øker samtidig med at konflikten med andre Abstract miljøinteresserreduseres. Johnsen,B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen,A.J. 1999. Bunndyrundersøkelseri forbindelse med rotenonbe- The parasite Gyrodactylussalaris on salmon parr in handling av bl.a. Korsbrekkeelva,Tafjordelva, Bævra, norwegianrivers, status report at the beginning of year Skibotnelva, Valldalselva, Eidsdalselva,Steinkjervass- 2000 —NINA Oppdragsmelding