Parasittengyrodactylus Salaris På Laks I Norske Vassdrag, Statusrapport Ved Inngangen Til År 2000

# 9 9 9 Å

ParasittenGyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000

Bjørn Ove Johnsen Per Ivar Møkkelgjerd Arne J. Jensen

NINA*NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning ParasittenGyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000

Bjørn Ove Johnsen Per Ivar Møkkelgjerd Arne J. Jensen

NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelchng 617

NINMNIKUs publikasjoner Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J, 1999. Parasitten Gyrodactylus salarispå laks i norske vassdrag, NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: statusrapport ved inngangen til år 2000 — NINA Oppdrags- melding 617: 1-129. NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Trondheim, desember 1999 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISSN 0802-4103 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter ISBN 82-426-1082-7 utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Forvaltningsområde: gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Naturinngrep Opplag: Normalt 300-500 Impact assessment

NINA Oppdragsmelding Rettighetshaver 0: NIKU Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU NINA•NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller ut- redningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte be- faringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper.

Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Tor F. Næsje grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 300 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7485 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom Tel: 73 80 14 00 populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver:

Prosjektnr.: 13300 Gyrodactylus Direktoratet for naturforvaltning

Ansvarlig signatur:

2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Regnbueaure i oppdrettsaniegg kan ha G.salaris i så Referat beskjedne mengder at den er vanskelig å påvise. Kontroll med G.salarisi norske regnbueaureanlegg er Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen, A.J. 1999. derfor meget viktig for å få full kontroll med spredning- ParasittenGyrodactylus salarispå laks i norske vassdrag, en av parasitten. statusrapport ved inngangen til år 2000 — NINA Oppdragsmelding 617: 1-129. Tettheten av laksunger i infiserte elver er i gjennomsnitt redusert med 86 %. I Vefsna og Driva G.har salarisvært I 1985 kom rapporten «ParasittenGyrodactylus salaris tilstede i mer enn 20 år og i Drammenselva og Lierelva på laksunger i norske vassdrag, statusrapport» som mer enn 10 år. Det er ikke påvist noen økning i tett- beskrev utviklingen i 25 vassdrag og ga grunnlaget for heten av laksunger de senere år i Driva. I Vefsna og forvaltningens første handiingsplan mot lakseparasitten Drammenselva ble det i 1999 registrert en svak økning i G. salaris. Siden den gang er parasitten funnet tettheten av ettårige laksunger, og tettheten i Lierelva i ytterligere 15 vassdrag og 25 vassdrag er rotenon- 1999 var den høgeste etter at G. salaris ble påvist i behandlet for å utrydde parasitten. Bildet av parasittens vassdraget. Fortsatte undersøkelser vil avsløre om dette utbredelse i utlandet har blitt klarere og innenlands er er tilfeldigheter eller om det er en tendens til at det frembrakt ny kunnskap om parasittens biologi, dens laksungene lever lengre. virkninger på laksebestandene og mulighetene for å utrydde parasitten og hindre videre spredning. Fangsten av laks i infiserte elver er i gjennomsnitt Direktoratet for naturforvaltning ga derfor NINA i redusert med 87 %. Samlet årlig tap i elvefisket på oppdrag å utarbeide en ny statusrapport som tar for seg grunn av G. salaris er beregnet til ca. 45 tonn. Uten alle vassdrag og presenterer utviklingen. tiltak ville G. salarisangrepene ha redusert det norske laksefisket med minimum 15 %. Det har ikke funnet For å beskrive situasjonen i det enkelteGyrodactylus- sted noen økning i fangsten i de senere år i de vassdrag infiserte vassdrag, er det benyttet tidligere publisert som har vært infisert lengst. materiale fra flere institusjoner. De tyngste bidrags- yterne ved siden av NINA er Fylkesmennenes miljøvern-Det finnes dokumentasjon fra norske vassdrag på at avdelinger som har hatt ansvaret for overvåkingen av enkelte individer kan leve med G. salaris-infeksjon fra vassdragene i de respektive fylker. første leveår til smoltifisering. Vefsnavassdraget er et av de vassdragene hvor parasitten har vært lengst tilstede. I G. salarisfinnes naturlig utbredt i deler av den baltiske 1999 ble det for første gang registrert en økning i tett- laksens utbredelsesområde. Det vil si i vassdrag som heten av ettårige laksunger på de to faste stasjonene som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva somhar vært fulgt siden 1975. Materialet er foreløpig ikke er utløpselva fra Ladogasjøen. Det er uklartG. om salaris tilstrekkelig bearbeidet med hensyn til infeksjonsfrekvens er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som og —intensitet. Det er derfor ikke mulig å vurdere om de drenerer til østersjøen. G. salaris finnes ikke naturlig regIstrerte endringer i tetthet av ettårige laksunger i utbredt i den øst-Atlantiske laksens leveområde. Den er Vefsna har sammenheng med endringer i infeksjons- introdusert i senere tid til elver i Norge (1970-tallet), til frekvens og/eller —intensitet. Undersøkelsene bør fortsette elver på den svenske vestkysten (1980-tallet), og til en årlig for å overvåke tetthet og infeksjonsutvikling. russisk elv som drenerer til Kvitsjøen (1980-tallet). Tiltak i fiskeanlegg har vist seg effektive for å fjerne G. Omfattende undersøkelser i perioden 1980-98 av et salaris.Situasjonen er imidlertid usikker når det gjelder stort antall vassdrag og laksunger (ca. 50.000), doku- anlegg som oppdretter regnbueaure i ferskvann hvor G. menterer at G.salarisikke er naturlig utbredt i Norge. I salariskan føre en »skjult tilværelse» med små sjanser 139 av vassdragene er mer enn 90 laksunger undersøkt,for å bii oppdaget. Kontrollen med slike anlegg må uten at parasitten er påvist. Dersom parasitten hadde derfor skjerpes for å hindre ny spredning G.av salaristil fore-kommet med en prevalens på 5 % eller mer i ett av vassdrag. disse vassdragene, ville den med 99 % sannsynlighet ha blitt oppdaget. Tiltak i form av avsperringer av vassdrag og rotenonbehandling har så langt hatt god effekt. Av 25 rotenon- G. salariser innført til Norge fra Sverige via fire kjente behandlede vassdrag er 16 friskmeldte mens parasitten spredningsveger. Etter introduksjonen ble G. salaris så langt er påvist på nytt i 4 vassdrag. I de øvrige 5 hovedsakelig spredt videre i Norge med fisk fra infiserte vassdragene synes rotenonbehandlingen å ha vært anlegg. Forekomsten av G.salarisi norske vassdrag har vellykket, men to av disse vassdragene er smittet på nytt nøye sammenheng med utsettinger fra infiserte anlegg. via brakkvannssone-spredning (Figga og Innfjordelva). Fra infiserte vassdrag har G.salarisspredt seg til nabovassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i Utryddelsesaksjoner har så langt gitt gode resultater. fjorden. Det finnes eksempler på at dette kan ha skjedd Usikkerheten ved rotenonbehandling øker imidlertid over avstander på inntil 25 km. med lengde og størrelse på den vannstreng som behandles. Ved bruk av fiskesperrer i vassdrag kan

3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding617 rotenonbehandlingenreduseres slik at sjansen for å lykkes øker samtidig med at konflikten med andre Abstract miljøinteresserreduseres. Johnsen,B.O., Møkkelgjerd, P.I. & Jensen,A.J. 1999. Bunndyrundersøkelseri forbindelse med rotenonbe- The parasite Gyrodactylussalaris on salmon parr in handling av bl.a. Korsbrekkeelva,Tafjordelva, Bævra, norwegianrivers, status report at the beginning of year Skibotnelva, Valldalselva, Eidsdalselva,Steinkjervass- 2000 —NINA Oppdragsmelding 617: 1-129. draget, Figga og Raumaviser at noen arter og dyregrupper hadde stor tetthet bare en måned etter In 1985 the report «Theparasite Gyrodaczylussalaris on behandlingmens andre arter brukte 1-3 år på reetable- salmon parr in Norwegian rivers —status report» was ringen. Det er ikke påvist at noen arter har forsvunnet published.This report describedthe situation in 25 rivers som følge av rotenonbehandling. and was the basis for the first plan by the fishery authorities for measures taken against the salmon parasite. Since then the parasite has been found in Reetableringav ungfiskbestanderhar gått raskt i vass- another 15 rivers,and 25 rivershave been treated with drag hvor det var en havreserveav laks tilstede (Batn- rotenone in an attempt to exterminatethe parasite.The fjordelva: 2 år) eller hvor det er blitt satt ut betydelige distribution of G. salaris outside Norway has been mengder fisk (Beiarelva:4 år). I elver hvor laksen var clarified. Within Norway new knowledge exists about betraktet som utryddet før rotenonbehandlingenog the biology of the parasite, its effects on the salmon hvor det ikke er satt ut fisk (Lakselva)eller hvor ut- populations and the possibilities of elimination to settingene er små og har vært lite vellykket (Valldals- prevent further spreading.The Directorate for Nature elva),har reetableringentatt lang tid (ca. 10 år). Management (DN), therefore, asked the Norwegian Institute for Nature Research(NINA) to prepare a new I vassdraghvor rotenonbehandlingskjedde kort tid etter status report that includes all affected rivers and at G. salaris ble oppdaget og hvor det var en havreserve describesthe development. tilstede (Korsbrekkeelva)eller hvor det er foretatt be- tydeligeutsettinger av smolt (Vikja),har fangstenav laks To describethe situation in the Gyrodacty/us-infected vært meget god kort tid (1-2 år) etter rotenon- rivers published material from several institutions has behandlingen.I de øvrigefriskmeldte vassdragene ligger been used.The most important contributors other than fangstene fortsatt (1998) på et lavt nivå. For å unngå NINA are the environmentaldepartments at the county innblanding fra feilvandrereog rømt oppdrettsfiskbør govenors'offices, which have been responsiblefor the fiske tillates i slike vassdragi de årene hvor det ikke kan supervisionof the riversin the different counties. forventesgyting av stedegenfisk. Samtidigbør yngel av stedegen fisk settes ut på hele den lakseførende G. salaris is found naturally in parts of the distribution strekningendisse årene. area of the Baltic salmon, including the rivers draining into the OnegaLake, the Ladogalake and the Nevariver Emneord: Gyrodactylussalaris, laks,vassdrag. which flows out of the Ladoga lake. It is not clear whether or not G. salaris is distributed naturally in Bjørn Ove Johnsen, Per Ivar Møkkelgjerd & Arne J. Finnishand Swedishrivers draining into the Baltic. G. Jensen,Norsk institutt for naturforskning,Tungasletta 2, salaris does not occur in the distribution area of the 7485 Trondheim eastern Atlantic salmon population. It has been introducedin later years(1970s) to rivers in Norway,to rivers on the Swedish west coast (1980s), and to a Russianriver draininginto the White Sea(1980s).

Regionalinvestigations of salmon parr (about 50 000) from a iarge numberof riversshow that G. salaris is not distributed naturally in Norway. In 139 of the rivers more than 90 salmon parr have been investigated without finding the parasite. If the parasite had occurredwith a prevalenceof 5 % or more in one of these rivers, there is a 99 % probability that it would havebeen discovered.

G. salaris was imported to Norway from Sweden through four known routes. After the introduction, the G. salaris spreadfurther within Norway mainly through fish from infected hatcheries.The occurrence of G. salaris in Norwegianrivers is strictly connectedto stocks from infected hatcheries.G. salaris have spread from infected riversto neighbouringrivers via fish migrating

4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 in brackish water in the fjord. There are known parasite.In four riversthe parasitehas returned. In the examplesthat this may havehappened over distancesas other 5 rivers the rotenone treatment seemsto have far as 25 km. been successful,but in two rivers the parasite has a[ipeared again, because of the spread via brackish The presenceof G. salarisin rainbow trout fish farms water from neighbouringrivers (Figga and Innfjordelva) may be hard to locate, becauseit often occurs in low intensitiesand frequencies.Therefore, a comprehensive Worthwhile resultshave arisen from these extermination overview of G. salarisin Norwegianrainbow trout fish actions. The uncertainty about rotenone treatment, farms is very important so as to achievefull control of however,increases with the length and size of the river the spreadingof the parasite. that is to be treated. By means of migration obstructions, this length and size can be reduced, thereby The density of salmon parr in infected rivers has been increasing the chance for successfultreatment and reduced on an averageof 86 %. In Vefsna and Driva reducing the conflict towards other environmental riversG. salarishas been presentfor more than 20 years interests. and in Drammenselvaand Lierelvafor more than 10 years.An increasein the densityof salmonparr has not Investigationsof invertebrates in rivers treated with occurred in the Driva river during the recent years. In rotenone, such as the Korsbrekkeelva,Tafjordelva, Vefsna and Drammenselvaa slight increase in the Bævra,Skibotnelva, Valldalselva, Eidsdalselva, Steinkjer- density of one year old salmon parr was evident in vassdraget,Figga and Rauma rivers have shown that 1999, and in Lierelva the density of 1999 was the somespecies and groups of animalshad high densitiesa highest recordedafter G.salariswas found in the river. month after the treatment, while other speciestook 1-3 Continued investigations will reveal whether these yearsto re-establishthemselves. It has not been proven registrationsare accidental or if there is a tendency that any specieshave disappearedbecause of rotenone againsta longer life-time of the salmonparr. treatment.

The catch of salmonin infected riversare reducedon an Re-establishmentof populationsof young fish has gone average of 87 %. Total yearly loss in the river fishery quicklyin riverswhere part of the populationwas at sea caused by G. salaris is estimated to about 45 tonn. at the time of the rotenone treatment (Batnfjordelva:2 Without any measuresthe G.salarisattackswould have years), or in rivers where there have been large reducedthe Norwegiansalmon fishery by a minimumof stockingsof fish (Beiarelva:4 years). Re-establishment 15 %. There has been no increasein the catch in later has taken a long time (about 10 years)in riverswhere years in the riverswhich have been infected for a long the salmon population was considered to be exter- time. minated prior to the rotenone treatment and no fish were releasedafter the treatment (Lakselva),or the Documentationfrom Norwegian rivers indicatesthat a stockings that have been made have been small or few individualscan live with a G. salaris-infectionfrom unsuccessful(Valldalselva). their first year of living until smoltification.The Vefsna river is one riverwhere the parasitehas been presentfor In rivers where the rotenone treatment took place a long time. In 1999 an increasein the density of one- shortly after G. salariswas discoveredand part of the year old salmon parr was registered at the two population was at sea (Korsbrekkeelva),or large electrofishing locations, which have been investigated amountsof smoltshad been released(Vikja), the catch annuallysince 1975. The materialhas yet to be analysed of salmon was high short time (1-2 years) after the regarding infection intensity and prevalence.lt, there- rotenonetreatment. In the other riverswhere G. salaris fore, is too earlyto state whether the increasein density has been exterminated,the catchesare still (1998) low. is connectedwith changesin the infection frequencyor To avoid interventionfrom strayersand escapedfarmed intensity.The investigationsshould continue to examine fish, fishing should be allowed in such rivers in years the densityand the developmentof the infection. when no spawning of the local population can be expected.Fish of the local stock should be releasedin Measuresin hatcherieshave proved to be effective in the whole river in theseyears. exterminating G. salaris.The situation is, however, still uncertain with regardsto inland (freshwater)fish farms Keywords: Gyrodadylussalaris, Atlantic salmon,rivers with rainbow trout. In such farms, G. salaris may be present in low numbers and the chanceof discovering Bjørn Ove Johnsen, Per Ivar Møkkelgjerd & Arne 1. the parasite may be very small. The control with these Jensen, Norwegian institute for nature research, fish farms, therefore, must be intensified so as to Tungasletta2, N - 7485 Trondheim,Norway. preventfurther spreadof G. salaris.

Measures like migration obstructions in rivers and rotenonetreatment have provento be effective.Among 25 rivers treated with rotenone, 16 rivers have been declaredhealthy with a successfulextermination of the

5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding617 Forord Innhold

Denne rapporten er en sammenstillingav resultater fra Referat 3 undersøkelserutført av en rekke personer og institu- Abstract 4 sjoner. De tyngste bidragsyterneved siden av NINA er Forord 6 Fyikesmennenesmiljøvernavdelinger som har hatt ansvaret for overvåkingenav vassdragenei de respektive 1 Innledning 7 fylker. De fleste av resultatene som er gjengitt i denne rapporten er tidligere publisert i rapporter fra Fylkes- 2 Metoder og materiale 8 mennenes miljøvernavdelinger. I tillegg har mange øvrige institusjoner og enkeltpersoner bidratt med 3 Resultater 8 opplysninger.Vi takker alle for godt samarbeid. 3.1 G. salaris— taxonomi/systematikk 8 3.2 Utbredelsenav G. salarisutenfor Norge 9 Prosjektet ble finansiert av Direktoratet for naturfor- 3.2.1 G. salaris i Sverige 9 11 valtning og NINA. 3.2.2 G. salarisi Russland 3.2.3 G. salaris i Finnland 11 3.2.4 G. salarisi Danmark 11 3.2.5 G. salaris i øvrige europeiskeland 12 Trondheim, desember1999 3.3 G. salaris i Norge 12 3.3.1 Forekomsti klekkerierog fiskeanlegg..12 BjørnOve Johnsen 3.3.2 Forekomsti vassdrag 13 prosjektleder Tromsfylke 13 3.3.2.1 Skibotnelva 13 Nordland fylke 20 3.3.2.2 Lakselva 20 3.3.2.3 Beiarelva 25 3.3.2.4 Ranaelva 28 3.3.2.5 Sletterelva(Busteråga) 30 3.3.2.6 Røssåga 30 3.3.2.7 Bjerka 32 3.3.2.8 Sannaelva 33 3.3.2.9 Bardalselva 34 3.3.2.10 Leirelva 35 3.3.2.11 Drevja 36 3.3.2.12 Fusta 37 3.3.2.13 Vefsna 40 3.3.2.14 Hundåla 43 Nord-Trøndelagfylke 44 3.3.2.15 Steinkjervassdraget (Snåsavassdraget) 45 3.3.2.16 Figga 49 3.3.2.17 Vulluelva(Vudduelva, Fættenelva) 51 3.3.2.18 Langsteinelva(Steinselva) 53 Møre og Romsdalfylke 53 3.3.2.19 Bævra 53 3.3.2.20 Storelva(Hanemsvatnet) 57 3.3.2.21 Batnfjordelva 57 3.3.2.22 Driva 60 3.3.2.23 Litledalselva 63 3.3.2.24 Usma(Øksendalselva) 65 3.3.2.25 Rauma 66 3.3.2.26 Henselva(Isa/Glutra) 71 3.3.2.27 Skorga(Skorgeelva) 72 3.3.2.28 Innfjordelva 74 3.3.2.29 Måna 75 3.3.2.30 Valldalselva(Valldøla) 77 3.3.2.31 Tafjordelva 79 3.3.2.32 Norddalselva(Dalsbygdelva) 81 3.3.2.33 Eidsdalselva(Ytredalselv) 83

6 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. -

nina oppdragsmelding 617

3.3.2.34 Korsbrekkeelva 85 3.3.2.35 Aureelva 87 1 Innledning 3.3.2.36 Vikelva (Straumdalselva) 88 Sogn og Fjordane fylke 90 1985 kom rapporten «Parasitten Gyrodactylus salaris 3.3.2.37 Lærdalselva 91 på laksunger i norske vassdrag, statusrapport» (Johnsen 3.3.2.38 Vikja 93 & Jensen 1985). Den dannet grunnlag for forvaltningens Buskerud fylke 95 første handlingsplan mot lakseparasitten G. salaris. Mye 3.3.2.39 Drammenselva 95 har skjedd siden 1985: Parasitten er funnet i ytterligere 3.3.2.40 Lierelva 100 15 vassdrag, men samtidig er et stort antall vassdrag 3.3.3 Tiltak mot G. salaris i Norge 102 (25) rotenonbehandlet for å utrydde parasitten. Bildet av 3.3.3.1 Tiltak i klekkerier og parasittens utbredelse i utlandet har blitt klarere og fiskea nlegg 102 innenlands er det frembrakt ny kunnskap om parasittens 3.3.3.2 Tiltak i vassdrag: biologi, dens virkninger på laksebestandene og mulig- Avsperringer 102 hetene for å utrydde parasitten og hindre videre 3.3.3.3 Tiltak i vassdrag: spredning. Det er derfor naturlig med en ny oppdatering Rotenonbehandling 103 av status for Gyrodaciy/us-situasjonen i norske vassdrag. 3.3.4 Reetablering av bunnfaunaen i Direktoratet for naturforvaltning ga derfor NINA i rotenonbehandlede vassdrag 104 oppdrag å utarbeide en ny statusrapport som tar for seg 3.3.5 Reetablering av laks i rotenonbe- alle vassdrag og presenterer utviklingen. Med bakgrunn handlede vassdrag 104 i resultater fra de ulike vassdrag oppsummeres følgende 3.3.5.1 Reetablering av tema: ungfiskbestander 104 Langtidseffekter av G. salaris på tettheten av laks- 3.3.5.2 Reetablering av voksen unger la ks 106 Langtidseffekter av G. salaris på infeksjonsutviklingen hos laksunger 4 Diskusjon 107 langtidseffekter av G. salaris 4.1 Utbredelsen av G. salaris 107 på fangst av laks i 4.2 G. salaris — en ny art for Norge 108 infiserte vassdrag». 4.3 Smitteveger inn til Norge og videre Reetablering av ungfiskbestander av laks i rotenon- spredning 109 behandlede vassdrag 4.4 G. salaris — langtidseffekter på bestander Utvikling i fangst av laks i rotenonbehandlede vass- av ungfisk 112 drag 4.5 G. salaris — langtidseffekter på laksefisket 113 4.6 Under arbeidet med overvåkingen av laksunger i norske 4.7 vassdrag er det også fu n net andre Gyrodactylus-arter. Dette er arter som egentlig hører hjemme på andre fiskearter, men som kan oppholde seg på laksunger en 4.7.3 Tiltak i vassdrag: Rotenonbehandling .116 tid uten å gjøre noen skade. Siden rapporten i hovedsak omhandler G. salaris, er slike funn bare flyktig omtalt.

7 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding617 2 Metoder og materiale 3 Resultater For å beskrivesituasjonen i det enkelte Gyrodactylus- 3.1 G. salaris- taxonomi/syste- infiserte vassdrag,er det samlet inn opplysningerom bestandenav ungfiskog om fisket i vassdraget. matikk

Ungfiskundersøkelsenei de ulike vassdragene er Gyrodactyluser en parasittiskhaptormark. Systematisk gjennomført ved hjelp av elfiske på prøveflater med tilhører Gyrodactylus salaris familien Gyrodactylidae kjent areal. I de best undersøktevassdragene er tett- innen ordenen Gyrodactyloidea. Klassen haptormark heten av ungfisk beregnet ved hjelp av utfiskings- (Monogenea) er en av fire klasser i rekken flatmark metoden (Zippin 1956, Bohlin et al. 1989) som betyr at (Platyhelminthes)(Schmidt& Roberts1985, Jansenet al. den samme prøveflata fiskes over flere ganger (som 1996). Gyrodactylus-arteneer således beslektet med oftest tre ganger). andre vassdrager prøveflatene blant andre bendelmark og ikter. Det norske navnet fisket over bare en omgang, og i atter andrevassdrag er haptormark skriver seg fra et fremtredende og det fisket flere ganger i noen år, men bare en gang i karakteristiskorgan på dyrenesbakkropp, opisthaptor- andre år. Gjennomføringenav ungfiskundersøkelseneer en, som benyttesfor fasthefting til vertsdyret(Jansen et derfor nærmereomtalt under det enkeltevassdrag. al. 1996). De fleste haptormark er fiskeparasitter og lever utenpå sitt vertsdyr. Innen slekten Gyrodactylus Den offentlige statistikkenfor fiske etter laksog sjøaure finnes mer enn 350 arter (se Malmberg 1993). I Eurasia danner grunnlaget for vurderingenav laksefisketi det har fiskearter ofte minst en vertsspesifikkGyrodactylus- enkeltevassdrag. art, men ofte flere. Undersøkelserav frittlevende fisk i naturlige systemerbåde i ferskvann,brakkvann og salt- Fiskeanleggfor oppforing av fisk for kultiveringsformål vann har vist at de fleste svenskefiskeartene har en eller og anlegg som produsererfisk for oppdrettsnæringen flere vertsspesifikkeGyrodactylus-arter(Malmberg 1957, undersøkesrutinemessig for mulig forekomst av G. 1970). For eksempelhar ørekytensom lever i brakkvann salark. Disse undersøkelsene gjennomføres av i Stockholmsskjærgård, fem Gyrodactylus-arterhvorav veterinærmiljøene. fire på hud og finner og en i munnhulen (Malmberg 1987a). Disse Gyrodaciylus-arteneforekommer ofte Siden Gyrodacty/us-overvåkingenkom i gang i 1980 er med en ganske høg infeksjonsfrekvens,men med lav laksunger fra en rekke vassdragundersøkt for mulig infeksjonsintensitet,1-10 Gyrodacty/us-eksemplarerper forekomst av G. salaris. Denne rapporten omhandler fisk av 5-8 cm lengde er vanlig mens 20-30 undersøkelseri alle fylker hvor G. salaris er påvist Gyrodadylus-individereller flere er uvanlig på så små (Troms, Nordland, Nord-Trøndelag,Møre og Romsdal, fisk (Malmberg& Malmberg 1991). Sogn og Fjordane, Buskerud) og tilsammen 71 999 laksungerfra 482 vassdrager undersøkt.I tillegg er det Ifølge Malmberg (1993) er det beskrevet21 forskjellige gjennomført tilsvarendeundersøkelser i kystfylkerhvor Gyrodactylus-arterfra laksefisk.Han deler disse opp i G. salarisaldri er blitt påvist. seksgrupper hvoravhan kaller en gruppe for G. salaris- gruppen. Denne gruppen består av 10 Gyrodactylus- arter som Malmbergigjen deler opp i tre undergrupper. G. salaris er plassert i undergruppe 1 sammen med artene G. brachymystacisErgens1978, G. lenoki Gussev 1953 og G. asiaticus Ergens 1978. Disse tre Gyro- daciy/us-artenesom Malmberg mener er de nærmeste slektningene til G. salaris, er alle beskrevet fra verten Brachiomystax lenok som er en ferskvannsart innen familien Salmonidaemed utbredelsei sentral Asia. På denne bakgrunn argumenterer Malmberg for at G. salaris har opprinnelsei sentral Asia, og en gang har spredt seg vestover til det baltiske området. Videre naturlig spredning vestover ble forhindret av den skandinaviskefjellkjeden. Dette forutsetter en relativt lav sjøvannstoleransehos parasitten,noe som også er vist eksperimentelt(Soleng & Bakke1995).

Malmberg regnetG. salarissom vertsspesifikkpå laksda han beskrev parasitten (Malmberg 1957). Arten kan imidlertid leve og formere seg på regnbueaure i oppdrettsanlegg uten laks, og synes, ifølge Malmberg & Malmberg (1986), å være konstanttilstede på regnbue-

8 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding 617

aure i oppdrettsanlegg i Sverige og Finnland (og sann- vil gjøre mindre skade, men infeksjoner som kan komme synligvis også i Norge). Den ser imidlertid ut til å trives opp i tusenvis av parasitter kan føre til fiskedød. best på sitt opprinnelige vertsdyr, laksen (Malmberg Erfaringene fra Lakselva i Misvær indikerer at en 1987a). I de senere år er parasitten påvist på en rekke årsyngel av laks (lengde 30-45 mm) ikke tåler så mange fiskearter både under naturlige forhold og fra oppdretts- som 2 000 parasitter (Johnsen & Jensen 1992). anlegg (jf. Jansen et al. 1996).

De fleste Gyrodactylus-arteneer mindre enn 1 mm. 3.2 Utbredelsen av G. Fastheftingsorganet (opisthaptoren) på kroppens bakdel salaris er utrustet med to sentralt beliggende anker og 16 utenfor Norge kroker som ligger langs kanten. Ved hjelp av denne godt utrustede festeanordningen hekter parasitten seg G. salarisble som tidligere nevnt beskrevet i 1957 på fast til fisken. Ved forflytning beveger parasittene seg bakgrunn av funn i et svensk fiskeanlegg (Holle- som igler eller målerlarver delvis med festeorganet laboratoriet). Midt på 70-tallet var parasitten velkjent fra fiskens kropp og delvis med et annet festeorgan som svenske fiskeanlegg fra Dalelven og nordover. I 1985 var finnes ved dyrets munnåpning festet i vertsdyret. det eneste kjente funn utenom Sverige og Norge fra Ladogasjøen i 1972. Siden den gang er parasitten påvist Blant haptormarkene utgjør familien Gyrodactylidaeet i Finnland, Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania og merkelig unntak idet de føder levende unger. Det er Portugal. ikke kjent andre formeringsmåter hosGyrodactylusenn denne. Parasitten kan enten befrukte seg selv eller den kan bli befruktet av en annen parasitt. Avkommet blir 3.2.1 G. salarisi Sverige født gravid, og fosteret som fødes har et foster inni seg. I en nesten fullvoksen unge i livmoren kan man påtreffe G. salarkble første gang beskrevet i 1957 på laksunger i ytterligere tre stk. forskjellige utviklede fosteranlegg som et oppdrettsanlegg (Hollelaboratoriet, idag Holleforsens ligger inni hverandre omtrent som kinesiske esker. laxodling) som ligger ved Indalsålven i Sverige. I dette anlegget ble Gyrodactylus-angreppåvist første gang i Denne formeringsmetoden gjør disse artene i stand til å 1952 (Malmberg 1957). I oktober 1972 ble G. salark formere seg svært raskt. En G. salarispopulasjon kan påvist på to-somrige laksunger i Hedens laxodling (Lule dobles i antall omkring hver tredje til fjerde dag i ålv), og i oktober/november 1972 bleG. salarkpåvist i vanntemperaturer fra 13-19 °C. Under slike forhold kan Laxforskningsinstitutets anlegg i Alvkarled (Dalålven) en parasitt tenkes å bli opphav til rundt 1 000 parasitter (Malmberg & Malmberg 1991). Malmberg (1973) på en måned (Jansen et al. 1996). nevner at i Sverige har det vært kjent lenge atG. salark forekommer vanlig i laksesmoltanlegg fra Dalelven og Jansen & Bakke (1991) undersøkte blant annet livs- nordover. I november 1988 ble G. salark påvist i lengde hos G. salarisog fant at ved 2,5 °C lever de Mörrum laxodling (Mörrumsån) og i september 1990 ble gjennomsnittlig omkring 35 dager. Den gjennomsnittlige G. salarispåvist på Norrfors Laxodling ved Ume ålv. I levetiden avtar ettersom vanntemperaturen øker og ved september 1989 bleG. salarisfunnet i Laholms laxodling 19 °C lever de bare omkring 4-5 dager i gjennomsnitt. som ligger ved Lagan på den svenske vestkysten Gyrodaciyluser fullstendig avhengig av verten sin. Faller (Malmberg & Malmberg 1991). den av vertsdyret, vil den bukke under etter kort tid om den ikke lykkes i å treffe på et nytt vertsdyr. Spredning Malmberg & Malmberg (1991) rapporterer om under- av Gyrodactylusfra et vertsdyr til et annet foregår søkelser av 19 fiskeanlegg, 13 i det baltiske og 6 i det vanligvis ved kontaktinfeksjon, men det kan også foregå atlantiske området. To av anleggene var finske, de ved at parasitter driver med vannstrømmen fra en vert til øvrige var svenske.G. salarisble funnet på laksunger i 7 en annen. av de 13 anleggene innenfor det baltiske området og i ett anlegg (Laholms Laxodling) av de 4 anleggene i det I fremre del av parasitten ligger svelget, som når føden atlantiske området. I ett fiskeanlegg hadde trolig G. skal inntas vrenges ut gjennom munnen og trykkes ned salark levd og formert seg i lengre tid på regnbueaure mot fiskens hud. Parasitten suger deretter i seg føden da laks ikke hadde vært tilstede i anlegget på flere år. ved at bakre del av svelget utfører pumpende be- vegelser.G. salarisernærer seg på fiskens hud, og finnes Når det gjelder undersøkelser i svenske vassdrag fikk først og fremst på finnene. Ved lave intensiteter (< 100) vi i samarbeid med Fiskerintendent Ö. Karlstrøm i foretrekker G. salarisryggfinnen, fulgt av brystfinnene 1986/1987 anledning til å gå gjennom laksunger fra de og analfinnen. Ved intensiteter høyere enn 100 blir også svenske vassdragene Torne ålv, Kalix ålv og Byske ålv for halefinnen infisert, og når parasittantallet overstiger å undersøke eventuell forekomst av Gyrodactylus 1 000 har fisken parasitter over hele kroppen (Jensen & (tabell 3.2.1). Det var til sammen 570 laksunger inn- Johnsen 1992). Resultatet av parasittenes måltider blir samlet i årene 1964, 1965, 1966, 1970 og 1986. Hver mange små hull som i sin tur kan bli infisert av bakterier laksunge ble undersøkt på kropp og finner, menGyro- og sopp. Et fåtall eksemplarer avGyrodactyluspå en fisk dactylusble ikke funnet på noen av laksungene.

nina oppdragsmelding 617

Alenås (1998) omtaler i tillegg også Torne aly som in- Tabell 3.2.1.Antall laksunger undersøkt for forekomst av fisert. G. salaris fra de svenske elvene Torne ålv, Kalix ålv og Byske ålv.G. salaris ble ikke påvist på noen av fiskene På den svenske vestkysten ble den første påvisningen av (materiale fra Fiskeriintendent åsten Karlström, Fiskeri- G. salaris gjort i Saveån (Göta elv) i 1989. Deretter ble styrelsen, Utredningskontoret i Luleå) parasitten påvist i Åtrans vattensystem i 1991 og i Fylleån i 1994 (Alenås 1998).I følge Alenås et al. (1998) kan G. salaris ha blitt innført til Åtran i senere tid muligens omkring 1986. Högvadsån er en del av Åtrans vattensystem, som løper ut i havet ca. 100 km sør for Gøteborg. I dette vassdraget ble det gjort registreringer av G. salark på laksunger i perioden 1991-95 (Alenås et al. 1998). De konkluderer blant annet med følgende: «Högvadsån i Åtransystemet har i løpet av perioden 1991-95 hatt den høgeste G. sa/aris-infeksjonen av samtlige undersøkte vassdrag. Ved sju prøvetakings- Ungfiskundersøkelser ved hjelp av elfiske i de svenske tilfelle oversteg den gjennomsnittlige intensiteten elvene Kalix ålv, Byske aly og Åbyalven i september 1986 (gjennomsnittlig antall parasitter pr. infisert fisk) 100 indikerte svært lave tettheter av laksunger. Det ble parasitter og det høgeste registrerte antall parasitter fanget bare henholdsvis 10 og 4 laksunger i Kalix alv og på en fisk var 1 721. Åbyålven. Ingen av laksungene hadde G. salark (Mo undersøkelsene tyder på at G. salaris infeksjonen i 1987). Åtransystemet er en relativt ny infeksjon og at parasitten ble innført i senere tid. Ifølge Malmberg (1988) forelå det inntil da ingen overlevelsen av laksunger i Högvadsån har stadig rapporter om massedød av laksunger i svenske vassdrag. minket, og gjennomsnittlig tetthet av laksunger er Han beskriver undersøkelser i østersjøelvene Vindelålven redusert med over 90 %. og Byske ålv og omtaler funn av G. salaris på noen den endrede laksesituasjonen i Högvadsån har likets- laksunger i Vindelålven, men ingen funn på laksungene trekk med situasjonen i G. salaris — angrepne norske fra Byske ålv. Malmberg (1988) mener på dette elver, men G. salaris er sannsynligvis ikke den eneste grunnlag at laksungene i de norrlandske elvene har et årsaken til redusert overlevelse hos laksungene». normalt antall av sin parasitt, G. salaris.Dette støtter også oppfatningen av at den atlantiske laksen er mindre1 1997 ble det gjort mer omfattende undersøkelser som resistent mot G. salaris enn den baltiske (Malmberg inkluderte så godt som alle lakseførende vassdrag på 1988). Som støtte for denne oppfatning omtaler den svenske vestkysten fra Rönne å i Skåne til Enning- Malmberg (1988) en observasjon fra Höllelaboratoriet i alselven mot den norske grensen (Malmberg 1998). 1954. I tillegg til baltisk laks hadde man også Gull- Nord for Åtransystemet er G. salaris bare påvist i Såveån spångslaks (en form av atlantisk laks fra Vånern) i (sideelv til Göta ålv ved Gøteborg) i lave infeksjoner. Sør anlegget. Gullspånglaksen var langt mer følsom og for Åtransystemet finnes G. salaris i seks andre under- vanskeligere å behandle mot Gyrodactylus-angrep økte elver i Halland (Senneån, Fylleån, Suseån, Genevad- (Malmberg 1988). I samme artikkel reiser Malmberg ån, Smedjeån (Lagan), Stensån) og i Rönne å i Skåne. I spørsmålet om hvorfor man ikke har sett liknende hardeFylleån ble parasitten som nevnt påvist i 1994, mens i de angrep i svenske vestkystelver med Atlantisk laks som i andre elvene i Halland og i Rönne å, kan infeksjonen de norske elvene, og antar at dette beror på at salaris G. være av temmelig ny dato. F.eks. er Stensån trolig er alt for kaldtvannselskende (kaldstenoterm) til å slå til infisert etter 1994 da det her er gjort to tidligere for fullt i de sørvestsvenske elvene. Malmberg peker undersøkelser uten at G. salaris ble påvist. Det anføres imidlertid på at de norske erfaringene burde foranledige at de ulike laksestammene på Vestkysten kan ha ulik flere og kontinuerlige undersøkelser i Sverige. motstandskraft mot G. salaris, og at tiden det vil ta for å oppnå et mer balansert forhold mellom vert og parasitt, Malmberg & Malmberg (1991) omtaler 8 svenske vass- vil variere mellom de ulike elver (Malmberg 1998). drag med baltisk laks (Muonio ålv, Kalix ålv, Kaitum ålv, Byske alv, Vindelålven, Lödge alv, Emån, Mörrumsån) ogNår det gjelder motstandskraft hos svensk baltisk laks 5 vassdrag med atlantisk laks (Stensån, Fylleån, mot G. salark så beskriver Mo (1987) laboratorieforsøk Högvadsan, Saveån, ørekilsålven) som ble undersøkt i med laksunger fra Luleålven og fem norske elver for å perioden 1988-91. I disse vassdragene ble salaris G. kun undersøke om de svenske laksungene var mer mot- påvist i Vindelalven (7 av 28 laksunger var infisert av 1—tandsdyktige mot G. salaris enn de norske. Forsøkene ga 30 parasitter pr fisk) og Mörrumsån (14 av 38 laksunger ikke grunnlag for å tro at de svenske laksungene var var infisert av 1-10 parasitter) samt Högvadsån (15 av mer motstandsdyktige enn de norske, men Mo (1987) 23 laksunger var infisert av 3-600 parasitter) og Såveån tar forbehold om at dette kan skyldes forholdene i (14 av 53 laksunger var infisert av 1-20 parasitter). laboratoriet.

10 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Ved laboratoriet til Zoologiskmuseum, Universitet i Oslo Wiklund (1987) undersøkte24 finske fiskeanleggi 1986 ble det gjort infeksjonsforsøkmed G. salarispå laksnger og fant G. salarisi fire, men senere ble nærmere 40 % fra Indalsålven(Bakke et al. 1992) og elven Neva som av laksog regnbueanlegg (n = 35) i Nord-Finnland kommer fra Ladogasjøen(Bakke et al. 1990). Begge funnet infisert (Kerånenet al. 1992, Koski & Malmberg elvene tilhører området med baltisk laks. Forsøkene 1995), sitert etter Rintamaki-Kinnunen & Valtonen demonstrerte både naturlig resistens hos noen og (1996). erhvervet resistens hos andre laksunger av Neva- stammen. Laksungene av Neva-stammenvar markert Materiale fra finske undersøkelser av Sårkijårvi fisk- mer resistentemot G. salaris-infeksjonen laksunger fra odlingsanstalt,som har levert laksunger for utsetting i Indalsålven(Jansen et al. 1996). Muonio ålv (sideelvtil Torne alv) viser at G. salarisfantes i anlegget i oktober 1986, og undersøkelseri juni 1987 Tiltak mot parasitten har hittil ikke blitt gjennomført i av laksunger i et finsk anlegg i brakkvann i Åbolands Sverige da ansvarlige myndigheter har ansett at skjærgård,ga funn av G.salaris(Malmberg & Malmberg parsitten ikke er noe problem for svenskelaksebetander. 1991). Den kraftige bestandsnedgangensom man har sett i Atran f.eks. foranlediger imidlertid nå at tiltakstrategier 11993 ble G. salarisfunnet på regnbueaure i et opp- utarbeides(Alenås 1998). drettsanlegg i Siskilived Enaresjøen.Fisken i oppdrettsanlegget ble slaktet og anlegget ble desinfisert. Senere ble anlegget bygd opp igjen ved hjelp av desinfisert 3.2.2 G. salarisi Russland rogn. Et eks. av Gyrodactylusble funnet på en bryst- finne på en regnbueauremindre enn 1 km nedstrøms Fra Sovjetunionenomtaler Malmberg (1988) funn av G. fra det infiserte oppdrettsanleggeti 1996 (rapportert av salaris på aure (Salmo trutta fario) i elven Seret, en P. Koski, National Veterinary and Food Research sideelvtil Dnestr som renner ut i Svartehavet(materiale Institute, Regional Laboratory Oulu, under det tredje fra 1958 fra Dr. 0. Kulakovskaya). møtet om G. salarisi Barentsregionen,25. november 1996). Parasittener også funnet i 10 oppdrettsanlegg I juni 1972 ble G. salaris påvist på 9 mndr. gamle som ligger i nedslagsfeltenetil flere elvesystemhvorav laksunger i et oppdrettsanlegg i Ladogasjøen(Ergens ett renner ut i Kvitsjøenog flere renner ut i Østersjøen 1983, leshko et al. 1996). Senereer G. salarisfunnet i (Koski 1996). Parasittenforårsaker ikke dødelighet eller en tilløpselv (Vidlitsa) til Ladogasjøenog i flere tilløps- skade på Baltisk laks og infeksjonsintensitetener lav elver til Onegasjøen(leshko et al. 1996). I Lizma,som er (Koski 1996). en av tilløpselvenetil Onegasjøen,ble forekomsten av G. salarispå laksungerundersøkt i perioden oktober 1997— Rintarnaki-Kinnunen& Valtonen (1996) studerte fore- mai 1998. Prevalensenvarierte mellom ca. 5 % og ca. komsten av G. salarispå baltisk laks, sjøaure og inn- 25 %, og gjennomsnittlig intensitet varierte mellom 1 landsaurei fire finske oppdrettsanlegg i perioden 1984— og < 10 (E. leshko, Karelian ResearchCentre, RAS, 93. G. salarisble ikke funnet hverken på sjøaure eller Petrozavodsk,pers. medd.). På 15 laksunger (49-175 innlandsaure,men parasitten forekom på laksunger i 6- mm) som ble samlet inn i Lizma 17. juli 1997, ble det 7 år ved tre av anleggene (B, C og D). Her var fore- ikke påvistGyrodactylus(upublisertedata). Tettheten av komsten av parasitter på 9,5 %, 17,7 % og 8,8 % for laksunger (inklusive 0+) i Lizma ligger vanligvis på 60— ettårige laksungerog smolt, men lavere enn 1,2 % for 120 individer/100 m2 (I. Shurov, Karelian Research ensomrige laksungerved anlegg B og C. Ved anlegg A Centre, RAS,Petrozavodsk, pers. medd.). var kun stamfisken infisert i fire år. De viktigste faktor- ene for å forklare forekomsten av G. salaris ved an- 11992 ble G. salarisfunnet på laksunger i elva Keret leggene var forandring i vanninntak, overføring av fisk som munner ut i Kvitsjøen. Parasitten hadde ikke til anlegget og oppbevaring av villfisk i anlegget. tidligere blitt funnet på laksunger i noen av elvene som Resultatene styrker den tidligere oppfatning om at renner ut i Kvitsjøen(leshko et al. 1995). Parasittenble baltisk laks er mer resistent overfor G. salarisenn laks trolig introdusert til Keret med utsatt fisk. Gyrodactylus- som hører til i elver som renner ut i Atlanterhavet infeksjonen i Keret har epidemisk karakter og tettheten (Rintamäki-Kinnunen& Valtonen 1996). av laksunger ble redusert dramatisk og var svært lav i perioden 1992-98 sammenliknet med 1990 og 1991 (Johnsenet al. 1999b). 3.2.4 G. salarisi Danmark

I følge Rasmussen(1967) «findes monogene ikter tilhør- 3.2.3 G. salarisi Finnland ende slægten Gyrodactylusnu og da på hud og finner av damørreder (aure, regnbueaure, bekkerøye), ofte i Det første funnet av G. salaris i Finnland ble gjort selskap med andre hudsnyltere. Det kendes så vel her på baltisk laks i 1984 ved ett av fire fiskeanlegg som fra landet som fra U.S.A. (Davis 1956) eksempler på, ble undersøkt (Rintamåki 1989). Rimaila-Pårnanen& at heftige angrep av Gyrodactylushar forårsaket om-

11 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

fattende dødelighet blant yngel og små sættefisk. Den 3.3 G. salarisi Norge hyppigste art på ørreder er Gyrodactylus elegans v. Nordmann». 3.3.1 Forekomst i klekkerier og Malmberg (1973) rapporterer om funn av Gyrodactylus- fiskeanlegg arter tilhørende subgenusgruppen G. (Limnonephrotus) på regnbueaure i danske oppdrettsanlegg i Brons, Fole I Norge er Gyrodadylus sp. kjent fra først på 1970-tallet. og Kolding. 11970 ble den påvist på regnbue i to anlegg i Akershus, på aure i ett anlegg i Buskerud og i 1971 på aure i ett Buchmann & Bresciani (1997) gjennomførte parasitto- anlegg i Buskerud (T. Håstein, Veterinærinstituttet pers. logiske undersøkelser i fem danske ferskvannsanlegg for medd). I Jægtviks fiskeanlegg i Nord-Trøndelag ble det oppdrett av regnbueaure. Undersøkelsene omfattet påvist ett eks. av Gyrodactylus sp. i1971 (brev fra Det totalt 805 fisk innsamlet i alle årets måneder og Kongelige Landbruksdepartement til Direktoratet for vilt ble gjennomført i perioden oktober 1993—desember og ferskvannsfisk av 10.10.1984). I 1972 ble Gyro- 1995. To Gyrodactylus-arter ble påvist: G. salaris og G. dadylus sp. påvist på aure i ett anlegg, i 1973 og 1974 derjavini. Ved to av anleggene ble begge Gyrodadylus- var det ingen påvisninger og i 1975 på laks i ett anlegg i artene påvist. Ved det tredje av anleggene ble det ikke Møre & Romsdal og på regnbueaure i ett anlegg i påvist infeksjon av Gyrodadylus på yngel, settefisk eller Akershus (Håstein, pers. medd.). Materialet fra disse porsjonsfisk, men ved to anledninger (mars og mai tidlige funnene ble imidlertid ikke artsbestemt, og vi vet 1995) ble ett eksemplar av G. salaris funnet på hale- derfor ikke om det dreide seg om G. salaris. finnen hos en gytefisk. Ved det fjerde anlegget ble bare G. derjavini påvist og også det femte anlegget ble Den første sikre påvisningen av G. salans i Norge ble dominert av G. derjavini. Men ved tre anledninger gjort ved anlegget til Akvaforsk (tidligere Forsøks- (november, mars og mai) ble ett eksemplar av G. salaris stasjonen for laks (FFL)) på Sunndalsøra sommeren (juli) funnet på finner hos settefisk. Alle observasjoner av G. 1975, etter en episode med stor dødelighet (Bergsjo & salaris ble gjort ved vanntemperaturer fra 1 til 10 °C. Vassvik 1977, Gyrodactylusprosjektet 1981, Tanum Observasjonene indikerer tilstedeværelsen av et «infek- 1983). En undersøkelse av dette materialet, utført av sjonsreservoar» hos gytefisk av regnbueaure ved danske G. Malmberg (Stockholms universitet), viste at det høgst ferskvannsanlegg (Buchmann & Bresciani, 1997). Senere sannsynlig dreide seg om G. salans, og parasitten er G. salaris påvist i nok ett regnbueanlegg, og på ville ble ved senere undersøkelser bestemt til G. salaris laksunger og på regnbueaure i elver på Jylland (Malmberg 1989). (Buchmann pers. medd.). I løpet av 1970 og 1980-tallet ble G. salaris påvist i Våren 1998 ble elver og bekker i 10 av Danmarks 14 ytterligere 10 settefiskanlegg langs kysten av Vest- og fylker undersøkt for forekomst av Gyrodadylus og Nord-Norge; seks i Møre og Romsdal, ett i Nord- foreløpige resultater er rapportert av Lindenstrum et al. Trøndelag, ett i Nordland og to i Troms. (1998). Totalt 577 laksefisk ble samlet inn: Laks (n = 8), harr (n = 13), nebbsik (n = 3), regnbueaure (n = 38) og 1 august 1986 ble G. salaris funnet på regnbueaure i et aure (n = 515). G. derjavini, G. salaris og G. truttae er oppdrettsanlegg i Tyrifjorden. Dette anlegget hadde foreløpig identifisert. Forekomst av Gyrodactylus var bare regnbueaure. I mai 1987 ble G. salaris påvist i enda vanlig på aure i alle undersøkte elver. Infeksjoner med ett oppdrettsanlegg i Tyrifjorden. Dette anlegget hadde prevalens på 100 var det vanlige bildet i de fleste elvene. både regnbueaure og laks (Mo 1987). Dette resulterte i Intensiteten varierte imidlertid fra 1 til 843 parasitter pr. et omfattende arbeid for å kartlegge forekomsten av G. infisert fisk, og gjennomsnittlige intensiteter varierte salaris i østnorske oppdrettsanlegg for regnbueaure i mellom de ulike regioner. Noen laks var infisert med G. ferskvann. 11988 ble G. salaris påvist i 22 nye anlegg, salaris. Regnbueaure var i enkelte tilfelle infisert med alle ytterligere ett i 1989 og ett i 1992/93. G. salaris var tre Gyrodactylusartene. Foreløpig er bare G. derjavini og dermed registrert i totalt 26 østnorske oppdrettsanlegg G. truttae funnet på aure (Lindenstrum et al. 1998). (Anon. 1995).

G. salaris er påvist i tilsammen 37 norske oppdretts- 3.2.5 G.salarisi øvrige europeiske land anlegg. Elleve anlegg produserer laks og ligger på vestkysten og nord-vestkysten av Norge. De øvrige 26 Fra Portugal er det rapportert om funn av G. salaris på anleggene er anlegg for produksjon av regnbueaure i regnbueaure i oppdrettsanlegg (Johnston et al. 1996). I ferskvann i de sørøstre deler av Norge. Mange av anleggene har mottatt levende laksunger fra anlegget samme publikasjon omtales også funn av G. salans på regnbueaure fra oppdrettsanlegg i Frankrike. G. salaris hvor G. salaris ble oppdaget første gang, men noen av er også påvist på regnbueaure i oppdrettsanlegg i anleggene hadde aldri mottatt biologisk materiale fra infiserte anlegg i Norge. Dette tyder på at G. Spania (Anon. 1996) og i Tyskland ble G. salaris påvist i salaris har alle undersøkte regnbueaure-anlegg (Lux 1990). blitt importert til Norge mer enn en gang. Det blir antatt at noen av regnbueoppdretterne, spesielt de som ligger

12 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding 617

ved Svenskegrensen,har kjøpt settefisk i Sverige hvor Tromsfylke fisken var billigere og lett tilgjengelig. Den videre I Troms er G. salaris påvist i ett vassdrag(Skibotnelva) spredning av G. salaris i øst-Norge har foregått ved at (figur 3.3.2b). Dessuten ble parasitten påvist i to små anlegg som produserer regnbue for det lokale settefiskanlegg i fylket sommeren 1984. Ett av disse marked har kjøpt fisk fra store, infiserte anlegg (Mo anleggene hadde i årene 1984 og 1985 solgt aure og 1994). regnbueaure, som ble utsatt direkte i lakseførende vassdrag eller i dammer/bekker med avløp til slike vassdrag.Disse vassdragene ble undersøkt i årene 1986 3.3.2 Forekomst i vassdrag og 1987 uten at G. salaris ble påvist (Svenning 1987, Svenning& Kristoffersen1987). I august 1975 ble det funnet Gyrodacty/us-infiserte laksunger i Lakselvai Misvær, Nordland fylke (Johnsen I perioden 1978-97 er i alt 7 006 laksunger og et stort 1978b, d). Dette var den første observasjonenav Gyro- antall aureog røyeungerfra totalt 55 vassdragi Troms dactylus på laksungeri vassdragi Norge. Fiskeribiologiske blitt undersøkt, uten at G. salaris er påvist i nye vass- undersøkelserble også gjennomført i Skibotnelvai Troms drag. 11981 ble imidlertid G. arcuatus funnet på tre av hvert år fra 1977. Det ble registrert en nedgang i tett- 46 laksunger fra Laukhellevassdragetpå Senja. Laks- heten av laksungeri 1979, og man trodde først at denne ungene var infisert med en parasitt hver (Gyrodactylus- nedgangen skyldtes vannkraftutbyggingen.Men så ble prosjektet 1982). Denne parasitten hører hjemme på fisken undersøktmed tanke på parasitter,og det viste seg trepigget stingsild og forekommer bare tilfeldig på at 96 % av laksungenevar infisertav Gyrodadylus. 11979 andre arter. ble det oppdaget Gyrodaciylus på laksungerfra elvene Vefsnaog Rana,de to størstelakselvene i Nordlandfylke. Under overvåkingsfisketi 1994 ble det funnet en tredje art av Gyrodactylus på laksunger i Signaldalselva.Infek- Påslutten av 1979 var Gyrodactylus påvisti fire elver. I to sjonsgradenvar liten, med 1-2 parasitter på hver av de 7 av elvene, Rana og Skibotnelva hadde det vært miljø- laksungenesom var infisert. Tor Atle Mo ved Norges endringer som følge av vannkraftutbygging. I en elv Veterinærhøyskolemente, etter en foreløpig undersøk- (Lakselva) var det endring i miljøet som følge av else, at dette ikke var G. salaris men en hittil ubeskrevet forurensning og i en elv (Vefsna)var det ingen kjente Gyrodacty/us-art. Den lignet imidlertid på arten G. nylige miljøendringer. På bakgrunn av disse funnene hrabei som er beskrevet på hvitfinnet steinulke. 11994 innkalte Direktoratet for vilt og ferskvannsfisklandets ble det for første gang fanget steinulke under elfiske i fremste eksperter til et møte om saken i januar 1980. Signaldalselva.Ulken ble samlet i samme bøtte som Resultatet av møtet ble at Direktoratet for vilt og laksungene,og parasitten kan ha smittet over fra ulken ferskvannsfisknedsatte et utvalg «for å arbeide med til laksungene(Aase 1994). problemene omkring de parasittiske ikter av slekten Gyrodactylus». Utvalget bestod av eksperterfra de mest sentrale fagmiljøene: Fiskeforskningeni Direktoratet for 3.3.2.1 Skibotnelva vilt og ferskvannsfisk; Veterinæravdelingen i Land- bruksdepartementet; Norges Landbruksvitenskapelige Skibotnelva,som er beskrevet av Berg (1964), ligger i Forskningsrådog Zoologisk Museum ved Universiteteti Storfjord kommune og har et nedbørfelt på 784 km2. Oslo. På bakgrunn av Gyrodactylusutvalgetsinnstilling Den kommer fra en rekke sjøer på viddene ved (Gyrodactylusutvalget1980), ble det satt igang regionale Helligskogenog har utløp til Lyngenfjorden. undersøkelser,og i løpet av 1980 og 1981 ble mer enn 10 000 laksungerfra ca. 150 elver undersøkt.På slutten Den lakseførendestrekning er ca 20 km, men vass- av 1982 var G. salaris funnet i 23 elver Gyrodactylus- draget ble i 1980 regulert og vannet fra kraftverket prosjektet1981, 1982, 1983). munner ut i elva ca 11 km fra sjøen. Den lakseførende strekning ovenfor kraftverket har derfor sterkt redusert Senereer overvåkingenav vassdragenegjennomført i regi vannføring.I tillegg til laks finnes det sjøaure,sjørøye og av Fylkesmennenesmiljøvernavdelinger. Pr. 31.10.1999 er lake i vassdraget. G. salaris påvist i 40 vassdragfra Skibotnelvai Troms i nord til Drammenselvai Buskerudi sør (figur 3.3.2a). Til G. salaris ble påvistførste gang på laksunger innsamlet i sammen 25 vassdrager rotenonbehandletfor å utrydde mai 1979 (Heggberget 1980). Vassdragetble rotenon- parasitten.116 av vassdragenevar behandlingenvellykket behandletførste gang i 1988. og vassdrageneer friskmeldte. Ytterligere ett vassdrag (Beiarelva)står for tur til å bli friskmeldt. Parasittener Figur 3.3.2.1a gir en oversikt over oppfisket kvantum påvistpå nytt etter rotenonbehandlingi seksvassdrag og i laksog sjøaure/sjørøyei Skibotnelva i perioden 1966-98. ett av disse(Skibotnelva) er parasittenpåvist på nytt etter I midten av 1970-åra ble det fanget omkring 1,5 tonn to rotenonbehandlinger (tabell 3.3.2). laks årlig. Etter den tid avtok fangsten meget sterkt, og lå i midten av 1980-åra på mellom 10 og 74 kg pr år. Etter rotenonbehandlingeni 1988 ble vassdragetfredet

Skibotnelva

d Lakselva Beiarelva Ranaelva/Sletterelva Ao Bardalselva/Sannaelva 0 Bjerka/Røssåga

Vefsna/Fusta/Drevja/ Hundåla/Leirelva Bævra Storelva Steinkjervassdraget/Figga Batnfjordelv 0 Langsteinelva/Vulluelva

Driva/Litledalselva/Usma Rauma/Henselva/Skorga/ Innfjordelva/Måna

Valldalselva/Tafjordelva/ Eidsdalselva/Norddalselva

Aureelva/Vikelva Korsbrekkeelva Vikja Lærdalselva

Drammenselva/ Lierelva

Figur 3.3.2a. Vassdrag i Norge hvorG.salaris er påvist.

14 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2. Oversikt over samtlige vassdrag hvorG. salaris er påvist, år for første påvisning, år for rotenonbehandling og status pr. 31.10.1999.

Figur 3.3.2b. Vassdrag i Troms hvor G. salaris er påvist. 0 25 km

N...... \ PiN .../ C1 % i 0 .k s...." \ ..06 .(::) t...... , Q Q 0 \ —; U /

f 5, (3

1 l 1

I ''...... • .. • 1 I • I \/ % I N I j %...... / 1 I • ••

I `Itt Skibotnelva

I I .., ...... (...... 1 ...... /• ...... ,-*. % ...... , > / ,#. , .•• /

2000 Laks —4 —Sjøaure/sjørøye 1500 a> — 150, 1000 u_09 500

66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 33.2.1a. Årlig oppfisket kvantum av laks, sjøaure og sjørøye i Skibotnelva i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1979, rotenonbehandlet 1988 og 1995. Vassdraget fredet for fiske i perioden1989-91.

16 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

for fiske i perioden 1989-91. Etter at G.salarisble påvist sakkyndige i forbindelse med Skibotnskjønnet (Andersen på nytt i 1992 ble imidlertid laksestammen betraktet & Langeland 1986). Undersøkelsene i 1986 ble som utryddet, og det ble tillatt med et begrenset fiske gjennomført av fiskeforskningen ved DN, mens fisket fra den 15. juli samme år. Formålet var å fiske opp så etter den tid har foregått i regi av Fylkesmannen i mye oppdrettslaks som mulig, og i løpet av høsten 1992 Troms, som ledd i gyroovervåkingen i fylket (Svenning ble det fanget i alt 302 laks, hvorav hele 291 var 1987, Svenning & Kristoffersen 1987, Halvorsen et al. oppdrettsfisk (Jørgensen & Kristoffersen 1992). I de siste 1990, Jørgensen 1990, 1991, 1993, Jørgensen & fem årene har fangsten av laks variert mellom 98 og Kristoffersen 1992, Aase 1994, Staldvik 1995, 1996, 478 kg. Staldvik & Kristoffersen 1998, Hanssen & Kristoffersen 1999). I forbindelse med reguleringen av vassdraget ble det utført ungfiskundersøkelser på faste stasjoner i Skibotn- Resultatene fra undersøkelsene er vist tabelli 3.3.2.1a elva hvert år i perioden 1978-86. Undersøkelsene ble og figur 3.3.2.1b. Materialet fra 1977 er lite og er ikke innledet i 1977 med innsamling av et mindre antall fisk. tatt med i tabellen. Det samme gjelder materialet fra I 1978 og 1979 ble undersøkelsene utført av Fiskeri- 1981, som ble ødelagt grunnet dårlig fiksering. Felt- konsulenten i Nordland og Troms (Heggberget & journalen fra 1981 viser imidlertid det samme bilde av Johnsen 1982), og i perioden 1980-85 av de fiskeri bestandene som i 1980 (Andersen & Langeland 1986).

Tabell 3.3.2.1a. Resultat fra ungfiskundersøkelser i Skibotnelva i perioden 1978-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr, 100 m2. De årene stasjonene er fisket tre omganger er tetthetene beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden. I de øvrige år er antall fisk eldre enn 0+ delt på overfisket areal. Materiale fra ulike kilder, kfr. kap. 3.3.2.1 Skibotnelva). G.s G. salaris.

Måned Ant. Samlet Ant. Antall laks Andel laks Antall aure Antall røye År stasj. areal (m2) omg rn/G.s (%) 0+ E N 0+ E 0+ E N 0+ E

8-9.78 6 7 615 3 88 247 3,2 - 15 58 0,8 45 59 0,8 08.-79 6 4 810 3 1 7 0,2 ? ? 5 33 0,7 142 55 1,1 09.-79 6 1 000 3 35 3 0,3 ? ? 6 4 0,4 29 6 0,6 09.-80 6 825 1 0 3 0,4 100 4 9 1,1 25 6 0,7 08.-82 6 800 1 3 14 1,8 33 86 0 27 3,4 27 9 1,1 09.-83 5 725 1 0 2 0,3 100 8 7 1,0 33 3 0,4 08.-84 5 725 1 1 0 0 0 0 0 35 4,8 19 21 2,9 08.-85 6 825 1 0 1 0 100 6 41 5,0 16 50 6,1 8-9.86 5 1 125 3 10 8 0,7 ? ? 16 119 10,6 8 13 1,2 1987 8 2 500 1,3 8 2 0,1 0 100 ? ? Rotenonbehandlet 10. august 1988 09.-88 10 ? 1 0 0 - 0 0 - 0 0 08.-89 22 8 300 1 0 0 0 142 0 0 14 7 0,1 09.-89 15 7 400 1 0 0 0 179 0 0 12 6 0,1 09 -90 9 2 400 3 0 0 0 10 25 1,2 48 10 0,4 08,-91 5 1 200 3 0 16 1,8 0 0 1 42 4,2 12 14 1,6 08.-92 8 1 900 3 27 196 14,5 4,8 11 69 3,9 3 15 1,1 1993 4 7 1 - 75 - 81 28 - - 35 1994 3 1 750 1 3 2 0,1 100 100 4 12 0,7 15 8 Rotenonbehandlet sommeren 1995 1996 22 ? 1 83 0 0 130 220 2 1997 8 1 930 3 - 30 1,7 0 0 169 12,1 5 0,3 1997 27 6 265 1 51 38 1,6 0 0 137 241 4,4 125 35 2,0 1998 27 1920 3 8 89 5,8 0 12 334 424 20,5 120 84 9,2

17 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

25 oLaks D Aure 20 OIRøye 15

10 5 0 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Ar

Figur 3.3.2.1b.Gjennomsnittlig tetthet av fiskunger eldre enn årsyngel i Skibotnelva i perioden-98. 1978

Den registrerte tettheten av eldre laksunger var svært betydelig bedre vert for G. salaris enn aure. Det tyder lav allerede i 1978, og sank ytterligere fram mot også på at enkelte røyeunger kan bære parasitten i lang rotenonbehandlingen i 1988. Tettheten av eldre aure- tid, også under naturlige forhold (Mo 1988b). og røyeunger var også svært lav de første årene, men særlig auren viste en stigende tendens de siste årene førI september samme år ble det imidlertid observert fisk i rotenonbehandlingen. to ubehandlede kildedammer som hadde kontakt med hovedelva. Den ene dammen var ca 15 rn2 og den andre Materialet fra 1977 inneholdt bare 17 laksunger og ca 10 rn2. Ved elfiske i den største dammen ble det ingen av dem hadde G. salaris (Heggberget & Johnsen fanget 78 røyer og 2 aurer. Begge dammene ble 1982). Materialet fra 1978 ble ikke undersøkt med behandlet med rotenon den 21. september 1988. Etter tanke på G. salaris. behandlingen ble det i den største dammen plukket opp 6 røyer og i den minste 19 røyer.I den største dammen G. salaris ble påvist første gang ved et tilfeldig elfiske i var ingen av aurene infisert avG. salaris,mens 26 (31,0 mai 1979. Av de laksungene som ble fanget på elvas %) av røyene var infisert.I den minste dammen var 1 lakseførende del var 96 % infisert av parasitten. 11980 røye (5,3 %) infisert (Halvorsen et al. 1990). ble parasitten også påvist på laksunger som var satt ut ovenfor den lakseførende delen av vassdraget. Bortsett Ved etterundersøkelser på ti lokaliteter i hovedelva den fra to laksunger i 1982, var alle eldre laksunger fanget i 19-20.09.1988 ble det ikke observert eller fanget fisk. perioden 1980-87 angrepet av G. salaris. Om bakgrunnen for forekomsten av G. salaris i Skibotnelva I august og september i 1989 ble det fisket på hen- uttaler Gyrodactylusprosjektet (1983): «I rapporten for holdsvis 22 og 15 lokaliteter, men det ble ikke sett eller 1981 var opphavet til G. salaris infeksjonen i Skibotnelva fanget en eneste laksunge. Derimot ble det fanget i alt i Troms usikkert. Den nevnte «dumpingen» av svensk 321 aureyngel, 26 røyeyngel og 13 eldre røyeunger (1-3 smolt i vassdraget i 1975, har nå vært undersøkt nær- år). Ingen av fiskene var infisert avG. salaris. Flere av de mere. Den svenske laksen kom fra Hölle-anlegget, eldre røyeungene ble fangeti det området som måtte beliggende til Indalsålva. Da dette anlegget ligger nord etterbehandles med rotenon høsten 1988. Disse røye- for Gåvle, i det området professor Malmberg mener G. ungene hadde enten overlevd rotenonbehandlingen salaris er naturlig utbredt i, synes sannsynligheten å året før, eller vandret inn fra sidevassdrag (Halvorsen et være stor for at opphavet til infeksjonen i Skibotnelva al. 1990). stammer fra »dumpingen» av svensk laks i 1975». I perioden 3-7. september 1990 ble det elfisket på ni Skibotnelva, fra Råvvejåkkfossen og ned til sjøen (ca. 20faste lokaliteter i Skibotnelva, og hver lokalitet ble km), ble rotenonbehandlet den 10. august 1988. Sam- overfisket tre omganger. Fangsten ble 35 aureunger og tidig ble flere mindre sideelver/bekker av ukjent total 58 røyeunger, og av disse var henholdsvis 25 og 10 lengde behandlet. eldre enn årsyngel. I tillegg til de faste stasjonene ble det også fisket på 34 andre lokaliteter. På disse lokalitetene Samtlige laksunger som ble plukket opp under be- ble det fanget til sammen 42 aureunger og 1 røyeunge handlingen av hovedelva, hadde fra moderate til sterke eldre enn årsyngel. De 43 lokalitetene som ble fisket G. salaris-infeksjoner. Nesten halvparten av røyeungenehøsten 1990 utgjorde tilsammen hele 18 200 m2, men som ble undersøkt var også infisert, mens parasitten det ble ikke fanget en eneste laksunge. Samme høst ble ikke ble funnet på aure. Dette «bekrefter» langt på vei det fanget 40 stamlaks fra Skibotnvassdraget til gen- resultatene fra laboratorieforsøk, nemlig at røye er en

banken. Av disse var kun en villfisk, resten var rømt salaris, men infeksjonsgraden var høyere hos røye- oppdrettslaks(Jørgensen 1990). ungene. Mens aureungene hadde fra 1-5 parasitter, hadde røyeungene fra 10-15. Parasittenesatt hoved- I perioden 5-10. august 1991 ble det fisket på 27 ulike sakeligpå brystfinnene,men også i hoderegionen.Disse lokaliteter, inkludert fem av de faste lokalitetetene. to artene hadde imidlertid ingen synlige sekundære Dissefem ble overfisket tre omganger, mens de øvrige infeksjoner.At så mange av aureungenevar infisert kan ble fisket bare en omgang. Totalt ble 6 920 m2 over- skyldes at all fisken ble samlet i samme bøtte under fisket, og for første gang etter rotenonbehandlingenble elfisket (Aase 1994). det fanget laksunger i Skibotenelva. Totalt ble det fanget 68 laksunger, 125 aureunger og 198 røyeunger. Sommeren 1995 ble Skibotnvassdraget rotenonbe- Av laksungenevar 16 årsyngel, 51 ettåringer og 2 to- handlet på nytt fra Råvvejåkkfossenog ned til sjøen. åringer. Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laks- Likevelble det noen uker etter behandlingen observert unger på de fem faste stasjonenevar fremdelesbare 1,8 fisk i det samme kildeområdet hvor behandlingen fisk pr 100 m2.Av aureog røyefangstenvar henholdsvis mislyktesi 1988. Etter denne påvisningen ble de mest 121 og 119 eldre enn årsyngel,mens tettheten var hen- aktuelle områdene etterbehandlet høsten 1995. Det ble holdsvis4,2 og 1,6 fisk pr. 100 m2.Det ble ikke påvistG. da funnet funnet 38 røyerog 2 aurer, hvorav 4 røyer var salarispå noen av artene (Jørgensen1991). infisert av G. salaris.To av de etterbehandlede kilde- områdene ble elfisket på nytt høsten 1996, uten at det I tiden 24-28 august 1992 ble det elfisket på 28 ulike ble påvist fisk. I et annet kildeområde med direkte lokaliteter i Skibotnelva, og overfisket areal tilsvarte 6 tilknytning til hovedelva ble det imidlertid funnet stor 400 m2.Til sammen ble det fanget 356 laksunger, 167 tetthet av både aureog røyeyngel. I det samme aureunger og 46 røyeunger.G. salarisble påvist på nytt området ble det påvist levende fisk i etterkant av på 16 laksunger, dvs, en infeksjonshyppighetpå 4,8 %. behandlingenebåde i 1988 og 1995 (Staldvik1996). laksungene som var infisert var i størrelsen5-12 cm, og infeksjonsgradenvar relativt kraftig. De infiserte laks- 11996 ble det foretatt ungfiskundersøkelserpå i alt 22 ungene ble hovedsakeligfanget i midtre del av elva. Det lokaliteter i Skibotnelva,og det ble fanget tilsammen 83 ble imidlertid fanget laksunger, eldre enn årsyngel, på laksyngel, 130 aureyngel og 220 røyeyngel. Dessuten hele den lakseførendestrekning, også i øvre del hvor ble det fanget 2 eldre røyeunger,som enten har over- det ikke ble fanget laks i 1991. Parasitten ble ikke levd rotenonbehandlingeni 1995, eller har kommet ned funnet på verken aure- elier røyeungene.På åtte faste fra områdeneovenfor lakseførendestrekning. stasjoner som ble fisket tre omganger, var den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger 14,5 fisk Ungfiskundersøkelsenei 1996 viste relativt høye tett- pr 100 m2, mens tettheten av aureog røyeunger var heter av årsyngel,både av laks, aure og særlig av røye henholdsvis3,9 og 1,1 fisk pr 100 m2. (tabell 3.3.2.1a). Tettheten av laksog røyeyngel var betydelig høyere enn i 1989, året etter første rotenon- 11993 ble det kun gjort et enkelt fiske for å registrere behandling. Dette tyder på at det var en brukbar opp- utbredelsen av G. salarisi elva. Målet var å samle inn vandring av gytefisk etter rotenonbehandlingen høsten 40-100 laksunger. Det ble fisket på tre lokaliteter i 1995. midtre parti av elva, og på en lokalitet øverst. Av 75 laksunger som ble fanget var 61 infisert av G. salaris, 11997 ble det elfisket på 27 forskjellige lokaliteter på til dvs, en infeksjonsfrekvenspå 81 %. Infeksjonsfrekvens- sammen 6 265 m2. Fisket foregikk på de samme en i det midtre partiet av av elva hadde øket fra 4,8 % i stasjoneneog på sammemåte som etter behandlingeni 1992 til 100 % i 1993. Laksungenehadde oftest flere 1988. Sammenlignetmed resultatet fra elfisket i 1991, hundre parasitter spredt på finnene og kroppen, og de tre år etter første rotenonbehandling,var det mer fisk i fleste hadde soppinfeksjoner i sårene. I 1992 var alle 1997, to år etter den andre behandlingen. 11997 var laksungenesom ble fanget langt oppe i elva friske, men både årsyngel og ettåringer av laks godt representert i i 1993 hadde parasittenogså spredt seg dit, og 6 av 20 fangstene. Etter behandlingeni 1988 ble det imidlertid (30 %) var infisert. I tillegg til laks ble det i 1993 fanget ikke påvist laksunger i elva før i 1991. Etter en gangs 63 røye- og aureunger, og av disse var 53 % infisert fiske av stasjoneneble det i 1997 fanget 65 % flere med fra 1-5 parasitter.De hadde imidlertid ingen synlige laksungerenn i 1991. Av aureunger ble det fanget tre sekundæreinfeksjoner (Jørgensen 1993). ganger flere i 1997, men av røyeunger 10 % færre (Staldvik& Kristoffersen1998). 1994 ble det samlet inn fisk fra tre lokaliteter i den lakseførende del av vassdraget, og fangsten ble til Årsyngel og ettåringer av laks ble i 1997 fanget i store sammen 5 laksunger, 16 aureunger og 23 røyeunger. deler av de nedre og midtre områdene av elva. Alle laksungenehadde flere hundre parasitter. De fleste Sammenlignetmed resultatene fra 1991 var det også satt på finnene, men det ble også funnet parasitter på årsyngelav laks lenger oppe i elva. Aure ble fanget på fiskens kropp. Det var synlige soppinfeksjoner,spesielt alle stasjonenei 1997, mens det i 1991 ikke ble fanget på ryggfinne og brystfinner.Av aureog røyeungenevar aure på de fem øverste.Røyeunger fantes i 1997, som i henholdsvis ca. 55 % og ca. 40 % infisert med G. 1996, i hovedsak i elvas nedre halvdel. Utbredelsenav

19 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

årsyngel av røye var den samme som i 1991, men Nordland fylke ettårige røyeunger ble da funnet lengre oppe i elva enn i Nest etter Møre og Romsdal er det Nordland fylke som 1997 (Staldvik & Kristoffersen 1998). har hatt størst problemer med G. salaris. Den første påvisningen av parasitten på villaks i Norge ble gjort i Fem røyer og to aurer som ble fanget i 1997, var så Lakselva i Misvær i 1975. I perioden 1980-98 er i alt 12 store at de åpenbart var eldre enn 1+. De hadde ingen 846 laksunger fra totalt 101 vassdrag i Nordland blitt marine parasitter eller andre tegn som tydet på at de undersøkt. Undersøkelsene i Beiarelva, Lakselva i hadde vandret opp fra sjøen. Enten hadde de overlevd Misvær, Saltdalselva og Vefsna blir gjennomført av rotenonbehandlingen i 1995, eller kommet ned fra NINA, mens undersøkelsene i de øvrige vassdrag blir områdene ovenfor det som ble behandlet. utført i regi av Fylkesmannen i Nordland. Parasitten er påvist i 13 vassdrag (figur 3.3.2c), og av disse er tre På de 11 stasjonene det ble fanget ettårige laksunger rotenonbehandlet (Lakselva i Misvær, Beiarelva og ble tettheten i 1997 beregnet til gjennomsnittlig 1,6 pr Leirelva). 100 m2. Dette er omlag det samme som i 1991, tre år etter første rotenonbehandling, da det teoretisk skulle vært både ett- og toåringer i fangstene. 3.3.2.2 Lakselva

Den gjennomsnittlige tettheten av ettårige røyeunger i Vassdraget, som er beskrevet av Johnsen (1978b), ligger 1997 er beregnet til 2,0 pr 100 rn2 for de 14 stasjonene i Skjerstad kommune og har sitt utløp innerst i Misvær- hvor det ble fanget slike. I 1991 ble det fanget eldre fjorden ved Misvær. Nedbørfeltet er på 159 km2 og røyeunger på 19 stasjoner og den beregnede tettheten vassdraget er det 17. største i Nordland fylke og er var 11,1 pr 100 rn2, altså betydelig større enn i 1997. uregulert. Vassdraget har tilløp fra Saltfjellet, men både næringsforhold og vanntemperatur er betydelig gunstig- Tettheten av ettårige aureunger på de 24 stasjonene ere enn i de fleste andre elvene i området. hvor slike ble fanget i 1997, er beregnet til gjennomsnittlig 4,4 pr 100 rn2. Også dette er lavere enn i 1991, I 1974 ble det foretatt en utsprengning på to steder da den beregnede tettheten var 5,2 pr 100 rn2.. 11991 nederst i Glemman og i Glemfossen. Videre ble det bygd ble det imidlertid fanget eldre aure på bare 19 stasjoner, to fisketrapper, en ved Jordbru ca. 6 km fra sjøen og en og på grunn av større utbredelse var den totale ca 200 m ovenfor. 11975 ble arbeidet med en trapp i mengden aureunger større i 1997. Storfossen ca. 7 km fra sjøen påbegynt, og den var ferdig høsten 1976. Laksen kunne dermed gå opp til Veterinærinstituttet i Oslo har undersøkt 119 laks- 137 Sagfossen ca 11 km fra sjøen, og på gunstig vannføring aureog 181 røyeunger fra Skibotnelva i 1997, men muligens forbi denne og helt opp til Kjukkelvatn, og som i 1996, ble det ikke påvist G. salaris(Staldvik & videre ca. 2,5 km opp i Sørdalselva til fossen ved Kristoffersen 1998). Bjørnlia. Trappa i Storfossen fungerte imidlertid bare ett år. Etter en tids slitasje og forvitring ble også de to 1 1998 ble det elfisket på 27 forskjellige lokaliteter på til nederste trappene i en slik forfatning at laksen ikke sammen 6 290 rn2. Fisket foregikk på de samme kunne passere. Disse to ble derfor utbedret og delvis stasjonene og på samme måte som i 1997. På de 10 omlagt i 1993, slik at laksen igjen kunne gå opp til stasjonene det ble fanget ett- og toårige laksunger ble Storfossen. Utbedringen av trappa i Storfossen vil bli tettheten i 1998 beregnet til gjennomsnittlig 5,8 pr 100 utført så snart det blir bevilget midler til arbeidet. m2. Den gjennomsnittlige tettheten av ett- og toårige røyeunger i 1998 er beregnet til 9,2 pr 100 m2 for de 23 En storflom i vassdraget den 1.-2. desember 1989 førte stasjonene hvor det ble fanget slike.Tettheten av ett- og til at elva nedenfor Glemman delvis grov seg nytt løp, og toårige aureunger på de 27 stasjonene hvor slike ble her er det i ettertid utført store elveforbygninger. Helt fanget i 1998, er beregnet til gjennomsnittlig 20,5 pr fra Karbøl og ned til Misvær sentrum ble eldre kulper 100 rn2. Det ble påvist G.salarispå 11 av 89 laksunger > delvis igjenfylt av stein og grus, mens enkelte nye kulper 0+, og på en av 204 røyer. Hos laks ble parasitten oppsto. Flommen førte også til utrasinger i Glemman registrert både på 1+ og 2+, men ikke på årets yngel. og mulighetene for fiskeoppgang ble sannsynligvis Den infiserte røya var en ettåring (Hanssen & redusert. Det foreligger derfor en plan for å bedre Kristoffersen 1999). forholdene ved sprengning og graving av kulper, men arbeidene er ennå ikke utført (K. Myhre, DN, pers. Rester av den opprinnelige laksebestanden i Skibotn- medd.). vassdraget oppbevares i levende genbank på Herje smoltanlegg, der belegget pr 1992 var ca. 160 voksne Den offisielle fangststatistikken for Lakselva er svært laks. Dessuten er melke fra ca. 20 hannlaks nedfryst i mangelfull. Fangstdataene i figur 3.3.2.2a bygger genbanken (Jørgensen & Kristoffersen 1992). derfor på intervjuundersøkelser i perioden 1973-77 (Johnsen 1978b). Figuren viser en synkende tendens i fangstene av både laks og sjøaure. På grunn av G.

Figur 33.2c. Vassdrag i Nordland iSjlke hvor G. salans er påvist.

0 25 km

7A.

Lakselva 4==. Beiarelva

Ranaelva Stettereiva

%V. Bjerka Bardalselva Røssåga Sannaelva Leirelva Drevja Hundåla Fusta Vefsna

•%••••'", w

21 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Figur 3.3.2.2a. Årlig oppfisket 500 kvantum av laks og sjoaure i Laks tn 400 Lakselva, Misvær i perioden —*---Sjoaure 1973-77, basert på inter- 300 vjuundersøkelser (Johnsen r 200 1978b), og i perioden 1995-98 tS$ IL 100 basert på Norges OffiSielle Statistikk. G. salaris påvist 1973 1974 1975 1976 1977 - 1995 1996 1997 1998 1975, rotenonbehandlet 1990. Fredet for fiske fram til og med År 1994.

salaris var den lakseførendedelen av vassdragetfredet Den 5. juli 1990 ble vassdragetrotenonbehandlet fra for alt fiske i mange år, fram til og med 1994. utløpet av Skarsvatnetog ned til sjøen,en strekningpå ca. 7 km. Lakselvavar det første norskevassdraget hvor G. salaris ble registrert som et alvorligproblem for ville laksunger, Ungfiskundersøkelsenei vassdraget ble gjenopptatt i og parasitten ble første gang funnet på tre laksunger 1992, og resultatene fra hver enkelt stasjon på den innsamleti august 1975 (Johnsen1978d). Parasitten ble lakseførendedel etter rotenonbehandlinger oppsatt i trolig introduserttil vassdrageti juli s.å.,ved utsetting av tabell 3.3.2.2bog 3.3.2.2c. fisk fra Akvaforsk,Sunndalsøra. I tillegg til stasjonsfisketer det hvert år i månedsskiftet Siden 1975 er det gjennomført årlige ungfiskunder- april-mai, blitt innsamlet fisk i nedre deler av elva for søkelser i Lakselva på 7 lokaliteter, derav 5 i den vekstanalyse.I 1991 ble det i området ved stasjon 2 lakseførendedelen nedenfor Jordbru. Resultatenefra innsamlet20 årsyngelav laks og 43 årsyngelav aure. den lakseførendedelen er gjengitt i tabell 3.3.2.2a. Dette fisket gir ikke noe eksakt bilde av fisketettheten, Tettheten av fiskungerer ogsåvist i figur 3.3.2.2b. men inntrykket var at det var bra med årsyngelav laks, våren etter rotenonbehandlingen.Det store antallet G. salaris ble som nevnt påvistførste gang i 1975. Den ettåringersom ble fanget på st. 3 i 1992 tyder også på ble da funnet på 3 laksunger.I 1976 var tettheten av at det må ha vært en vellykket gyting i dette området laksunger fremdeles normalt høg, men parasitten ble høsten1990, sammeår som elva ble rotenonbehandlet. påvistpå 159 av 168 undersøktelaksunger, en andel på Vekstenpå denne årsklassenvar meget god og mange 95 %. Fra 1975/76til 1977 sank tettheten av laksunger smoltifiserte og forlot elva allerede som 2-åringer. I drastisk,og i periodenfrem til 1989 ble det med unntak 1992-95 ble det derimot funnet få årsyngel av laks, av 1978 og 1980 fanget svært få eller ingen eldre både under det ordinære stasjonsfisket og under laksunger,og nesten samtligevar infisert av G. salaris. innsamlingsfisket.Etter hvert som årsklassenfra 1991 De siste årene før rotenonbehandlingenble det også forlot vassdraget,sank derfor tettheten av eldre laks- fanget svært få årsyngelav laks. Tettheten av aure var unger gradvis. Tettheten av laksunger var foreløpig forholdsviskonstant i perioden 1975-89. Dette viser at svært lav. Bare på stasjon 3 ble det i 1992 registrerten auren ikke klarte å utnytte tilbakegangenav laksebe- tetthet av laksunger i nærheten av nivået fra før G. standentil en merkbarbestandsøkning. salaris ble introdusert.

Det er også foretatt årlige ungfiskundersøkelserpå to I 1996 og 1997 var imidlertid antall årsyngel av laks stasjonerovenfor Skarsvatn.Like nedstrømsSkarsvatnet større enn tidligere, både under stasjonsfisket og ligger Storforsen og som tidligere nevnt ble det bygd innsamlingsfisket,og undersøkelsenei 1997 og 1998 fisketrapp i Storforseni 1976. 1 1977 vandret de første tyder på at ungfiskbestandenav laks er i ferd med å ta lakseneopp denne trappa. I tillegg ble det også satt ut segopp. laksunger på strekningen oppstrøms Skarsvatnet i perioden 1976-78. På en av elfiskestasjoneneovenfor I 1997 ble det også for første gang etter rotenon- Skarsvatnble G. salaris påvist på 2 laksungeri 1980, og behandlingenfanget laksungerpå stasjon4 ved Karbøl. på en aureunge i 1981. Vinteren 1977/1978 ble fiske- Fangstenbesto av 64 årsyngelog 4 ettåringer, og dette trappa i Storforsenødelagt av is. Senerehar det ikke viser at gyting av laks fant sted ovenfor det vanskelige vandret laks opp forbi Storfossen.Etter 1980 ble det oppgangspartieti Glemman allerede i 1995. Det er ikke funnet laksungeroppstrøms Skarsvatnet til trossfor imidlertid ikke fanget laksunger ovenfor Karbøl etter årlige undersøkelser.Det ble imidlertid funnet noen få rotenonbehandlingen, eksemplarerav G. salaris på en aure som ble fanget på stasjon6 i august 1981 (Johnsen& Jensen1992).

22 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.2a. Resultat fra ungfiskundersøkelser på fem stasjoner i den lakseførende del av Lakselva i Misvær i perioden 1975-98. Tetthetene er beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden. E = Fisk eldre enn 0+. N Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 m2. G.s =G. salaris.

50 La ks • Aure

75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.2b.Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Lakselva, Misvær i perioden 1975- 98. G. salaris påvist 1975, rotenonbehandlet 1990.

Den gjennomsnittlige tettheten på de 5 stasjonene i den rn2(tabell 3.3.2.2c1).Fortsetter denne utviklingen vil vi lakseførende delen av Lakselva var i 1996, 1997 og sannsynligvis om få år finne laksunger på hele del 1998 på henholdsvis 2,7 14,4 og 20,9 4aksunger eldre lakseførende strekning av Lakselva, og en fisketetthet enn årsyngel pr 100 rrf. På de 3 nederste stasjonene på samme nivå som før introduksjonen av G. salaris. nedenfor Glemman, var gjennomsnittlig tetthet i 1997 og 1998 henholdsvis 23 og 33 eldre laksunger pr 100

23 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.2b. Anta årsyngel (0+) av laks og aure fanget på de enkelte stasjoner på den lakse- førende del av Lakselvai perioden 1991-98.

Tabell 3.3.2.2c.Tetthet av laks- (1)- og aureunger (A) 2 1+ pr. 100 m2 på de enkelte stasjoner på den laksforende del av Lakselvai perioden 1992-98.

Tabell3.3.2.2d. Tetthet av laksog aureunger 21+ pr. 100 m2 og fangst av årsyngelpå de tre nederstestasjonene i Lakselvai Misværetter rotenonbehandlingeni 1990. Tettheteneer beregnet i samsvarmed utfiskingsmetoden.

Den gjennomsnittlige tettheten av aureunger på de Det er ikke gjennomført noen tiltak for å redde lakse- samme 5 stasjoneneer etter rotenonbehandlingenom- stammen i Lakselva,og den stedegne stammen må lag på samme nivå som i perioden 1975-89 (Johnsen& betraktes som utryddet. Den forholdsvis langsomme Jensen1992). reetableringenav laksebestandenskyldes derfor mangel på gytefisk.

24 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. -

nina oppdragsmelding 617

Det er ikke påvist G. salaris i Lakselvaetter rotenonbe- I tillegg til laks og sjøaure har Beiarvassdragetogså handlingen i 1990, og elva ble friskmeldt og åpnet for sjørøye. Dette er trolig Norges sørligste elvegytende fiske fra sesongen1995. sjørøyebestand.

Omkring 1960 ble det bygd fisketrapper i tre fosser i 3.3.2.3 Beiarelva hovedelva, men disse fungerer ikke etter sin hensikt. Laksenstopper i dag under den nederste trappa den Den lakseførende delen av Beiarvassdrageter utførlig 19 m høye Høgfossen,27,5 km fra sjøen. Dersomdisse beskrevetav Johnsen(1978a). Vassdragetligger i Beiarn fire trappene blir reparert, eventuelt ombygd, vil fisken kommune, og munner ut ved Moldjord innerst i Beiar- kunne gå ytterligere 20 km opp i hovedelva,og i tillegg fjorden. Det naturlige nedslagsfeltet er på ca. 1 070 ca 10 km opp i Grottåga og ca 1 km opp i Tverråga. km2, og vassdrageter det 5. største i fylket. Deler av vassdrageter regulert. Ca. 131 krn2av sideelvaArstad- Tollåga renner ut i Beiarelvaca 26 km fra sjøen, og er åga er overført til Sundsfjord,mens flere sideelveri øvre lakseførendei ca 2 km. Her ble det bygd fisketrapp i Beiardalen ble overført til Storglomvatn i 1993, i 1959-60, men også den har vært ute av funksjon. forbindelse med Storglomfjord-utbyggingen. Ved til- Trappa er i dag restaurert og ble åpnet våren 1997 (L. latelse til regulering av Næveråga samt overføring av Sæter, Fylkesmanneni Nordland, pers. medd.). I Store Arstadelva i Beiarn kommune i 1961, ble Ls. Sundsfjord Gjeddåga kan fisken gå ca 0,6 km opp fra samløpet Kraftlag pålagt å sette ut 500 stk settefisk av laks hvert med hovedelva,og i Eiterågaog Årstadåga henholdsvis 2. år. Pålegget ble i 1965 endret til 1000 settefisk av 1,0 og 0,4 km. laks i Beiarelvaog Tollåga hvert 4. år. 11965 ble det satt ut 5000 yngel av laks. Det foreligger ikke oppgaver over Den offisielle statistikk over oppfisket kvantum laks, utsettingene i perioden 1965-81, men ifølge kraftlagets sjøaureog sjørøyei Beiarelvaer svært mangelfull. Dette arkiv ble det foretatt utsetting i 1981 og i 1986. Fisken fremgår tydelig av figur 3.3.2.3a, som for perioden ble levert fra Bodø Jeger og Fiskerforeningsklekkeri i 1973-77 gjengir fangstoppgaverfra to forskjellige kilder. Breiva. Utsettingspålegget ble midlertidig opphevet i Mens den reelle fangsten av laks i denne perioden, i brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 18.5.1990 følge fiskerettseierne,varierte fra 1 650 kg til 5 036 kg (brev fra I.s SundsfjordKraftlag til NINAav 31.7.1998). pr år, oppgir den offisielle statistikkenfra 106 kg til 334 kg (Johnsen1978a). Statistikken for perioden 1991-94 I tillegg til store mengder grunnvann har hovedvass- er også mangelfull, da bare 1/3 av solgte fiskekort ble draget direkte tilløp fra Svartisen,og karakteriseressom returnert. Dessutenvar fiskesesongenei 1993 og 1994 et kaldt og næringsfattig flomvassdrag.Dette medfører redusert.Sistnevnte ble avsluttet 1. august på grunn av meget sein vekst og høg smoltalder på fiskeungene. rotenonbehandfing. I 1995, året etter rotenonbe- SideelveneÅrstadåga og Eiterågaer også brepåvirketog handling, ble nedre del av elva åpnet for et begrenset kalde, mens Tollåga og Store Gjeddåga er betydelig fiske etter sjøaure. varmere enn hovedvassdraget.

=11Laks 6000 Sjøaure/sjørøye 5000 La ks cr, 4000 Sjøaure/sjørøye

cr>3000 ca li- 2000

1000

73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.3a. Årlig oppfisket kvantum av laksogsjøaurelsjørøyei Beiarelvai perioden 1973-98. Søylenegjengir fangstoppgaverinnsamlet fra fiskerettseierne(Johnsen 1978a), mens kurvenebygger på NorgesOffisielle Statistikk. G. salarispåvist 1981, rotenonbehandlet 1994.

25 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

G. salaris ble oppdaget første gang i 1981 i Store I peroden 8-12. august 1994 ble Beiarelva med flere Gjeddåga, og i 1982 ble parasitten påvist også i hoved- sideelver og mindre elver/bekker som munner ut i Beiar- vassdraget og i Tollåga. Det er uklart hvordan vass- fjorden rotenonbehandlet. Før selve hovedaksjonen ble draget er blitt smittet. Tollåga og Arstadelva ovenfor lakseførende strekninger, Soløyvatnet og flere mindre bekker behandlet. Årsaken I hovedelva er det gjennomført ungfiskundersøkelser påtil at disse områdene ble behandlet, var frykten for at 5 faste stasjoner i perioden 1975-78, og 6 stasjoner i uinfisert laks og røye kunne slippe seg ned på infisert perioden 1979-99. Tettheten av fiskunger er visttabell i strekning like etter behandling, og fungere som vert for 3.3.2.3a og figur 3.3.2.3b. Som resultatene viser har parasitter som eventuelt hadde overlevd. tettheten av laksunger vært svært lav i hele perioden. For perioden fra 1984 til 1994 er det, med unntak av Hovedutslippene av rotenon ble gjort fra Bruforsen i 1987 og 1988, beregnet en tetthet på mellom 1 og 2 hovedelva og like ovenfor laksetrappa i Tollåga, men laksunger pr. 100 m2. Tettheten av aure på de samme den største rotenonmengden ble utdosert fra på- lokalitetene har variert fra år til år, uten noen klar friskningspunktet ved Selfors. tendens til økning eller minking. Mellom munningen og øvre grense for flopåvirket område ble det dosert ut rotenon tre dager på rad. Hensikten med dette var å ta livet av eventuelle Tabell 3.3.2.3a. Gjennomsnittlig tetthet av laksog smittebærende fisk som foretok gjentatte vandringer aureunger i Beiarelva i perioden 1975-99 beregnet ved mellom vassdraget og fjorden. Dagen etter hoved- hjeip av utfiskingsmetoden. Årsyngelerikke medregnet. aksjonen ble noen mindre vassdrag utover langs fjorden og utvalgte strandområder i fjorden rotenonbehandlet. Totalt rotenonforbruk var 2 550 liter. Et par uker etter behandling ble det observert stor oppgang av sjøaure i vassdraget (Stensli 1995).

Sommeren 1995, året etter rotenonbehandling, ble det forsøkt å samle inn årsyngel uten resultat. I 1996 derimot, ble det fanget årsyngel og 1-åringer av både laks, aure og sjørøye, men tettheten var fremdeles meget lav for alle tre artene. Tettheten av laksog aureunger, eldre enn årsyngel, var henholdsvis 1,9 og 8,0 fisk pr 100 m2. Ved undersøkelsene i 1997 var den gjennomsnittlige tettheten av laksog aureunger økt til henholdsvis 4,6 og 17,1 fisk pr 100 m2, og i 1998 til henholdsvis 16,2 og 24,2 fisk pr 100 m2. 11998 ble det fanget laksunger eldre enn årsyngel på samtlige stasjoner, og den gjennomsnittlige tettheten var den største som er blitt registrert i perioden 1975-98. Denne positive utviklingen ble bekreftet av resultatene fra 1999.

Det er ikke påvist G. salaris på laksungene etter rotenonbehandlingen og vassdraget vil sannsynligvis bli friskmeldt i nær framtid.

Tabell 3.3.2.3b og 3.3.2.3c viser de årlige fangster av laks og aure ved undersøkelsene i Store Gjeddåga og Tollåga. I Store Gjeddåga minket antallet laksunger sterkt etter at G. salaris kom inn i vassdraget i 1981. 11998 ble det i tillegg fanget 10 stk. 0+ laks, 27 stk. 0' aure, 7 Antall aureunger varierte en god del innledningsvis, men stk, 0+ røye og 2 stk 1+ røye. De fleste røyene ble fanget på st. 1 ogfangstene var både jevnere og større på slutten av 2. undersøkelsesperioden, som ble avsluttet i 1988. Også i Tollåga gikk fangsten av laksunger meget sterkt tilbake etter oppdagelsen av G. salaris i 1982, og det ble ikke fanget en eneste laksunge i perioden 1986-91. Antallet aureunger i fangstene økte derimot betydelig etter 1982. Etter rotenonbehandlingen har antallet laksunger økt i Tollåga og i 1999 var andelen laksunger 20 % (tabell 3.3.2.3c).

26 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 År

Figur 3.3.2.3b.Gjennomsnittlig tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Beiarelva i perioden 1975-99. G. salaris påvist i 1981, rotenonbehandlet i 1994.

Tabell 3.3.2.3b. Resultat av ungfiskundersøkelser i Store Tabell 3.3.2.3c. Resultat av ungfiskundersøkelser i Gjeddåga i perioden 1975-88. Tabellen omfatter bare fisk Tollåga i perioden 1975-99. Tabellen omfatter bare fisk eldre enn 0+. Stasjonen er fisket tre omganger. eldre enn 0+. Stasjonen er fisket 3 omganger.

Antall laks Andel laks m. Antall aure Andel laks År > 0+ G.salaris (%) > 0+

Under prøvefiske etter oppdrettslaks i Tollåga og øvre del av Beiarelva høsten 1997, ble det fanget og satt ut igjen over 100 villaks (K. Uglefjell, Tollå, pers. medd.). Dette lover godt for reetableringen av laksebestanden.

Både laksen og sjørøya er tatt vare på i levende genbank på Bjerka i Hemnes kommune. Dessuten er melke fra laks frosset ned i DN's genbank. For å få bygget opp *) Itillegg ble det fanget 3 utsatte gyteparr av laks. Stasjoneni laksog sjørøyebestandene raskest mulig, ble det satt ut Tollåga ble ikke elfisket 11997 på grunn av stor vannforing 15 000 laksesmolt i utløpsområdet før rotenonbehandlingen i 1994 (L. Sæter, Fylkesmannen i Nordland, pers. medd.).

27 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

I perioden 20-30. juni 1995 ble det satt ut følgende Revelforsensom er utbygd med fisketrapp, slik at fisken mengder fisk fra genbankanlegget på Mo i Rana kan gå opp til Sagforsen,ca. 10 km oppe i Tverråga. (Nyvold,Beiarn kommune, pers. medd. 1995): Plura munner ut i Rana, via Storforsen, ca. 1,7 km - 18 000 to-årige sjørøyer på fem forskjellige steder i nedenfor Reinsforsen.Fossen er utbygd med fisketrapp hovedeiva. og fisken kan komme noen få kilometer opp i elva. Elva 4 000 ett-årige sjørøyer fordelt på Eiteråga, har imidlertid redusert vannføring på grunn av Kobbåga, Lille Gjeddåga, Store Gjeddåga, elva på kraftutbygging. Os, samt på fem forskjellige steder i hovedelva. 8 000 årsyngel av sjørøye fordelt på nedre del av G. salaris ble påvist i Ranaelva i 1979. 1 tillegg til Tollåga og på tre steder i hovedelva. laksunger som var innsamlet dette året, ble den også 17 000 laksesmoltved Tollåga bru. påvist på fiksert fisk som ble samlet inn i perioden 1975- 14 000 ett-årige laksunger på 11 forskjellige steder 78. Parasittenble funnet på utsatte laksunger allerede i fra Trohøla i Tollåga til Strand. 1975, og i årene 1976-78 var også de fleste ville 5 000 årsyngelav laks fordelt på øvre og nedre del laksungene som ble fanget nedenfor Reinforsen an- av Tollåga og Store Gjeddåga, samt på fire steder i grepet. Ovenfor Reinfossen ble parasitten registrert hovedelva. første gang på laksungersom ble samiet inn i mai 1978, og i Pluraved første gangs undersøkelsei 1988. Ved ungfiskundersøkelsenei august i 1995 og 1996 ble det gjenfanget en god del av den utsatte fisken,men Ovenfor Reinforsen har laksen tilgang til rike gyte- det ble ikke påvist G.salaris. og oppvekstområder,men områdene kom bare delvis i bruk før G. salaris ble introdusert. Vassdragets Det ble ikke satt ut fisk i Beiarvassdrageti 1996 og potensialehar derfor aldri blitt helt utnyttet. 1997. I 1998 bie 10 liter øyerogn av laks fra Bjerka klekket ut i et lokalt klekkeri i Beiarn, og satt ut i I perioden 1972-98 har all fisk som årlig har gått opp vassdraget som plommesekkyngel/startforet fisk (L. fisketrappa i Reinforsenblitt registrert og resultatene er Sæter, Fylkesmanneni Nordland,pers. medd.). vist i tabell 3.3.2.4a.

3.3.2.4 Ranaelva Tabell 3.3.2.4a. Antall fisk som har gått opp i laksetrappa i Reinfossen i perioden 1972-98. Trappa Ranaelva,som tidligere er beskrevetav Johnsen(1978c) har vært stengt fra og med sesongen 1985 (Sæter og Sæter (1995), munner ut innerst i Ranafjordenved 1995, L. Sæterpers. medd 1999). Mo. Vassdragethar et nedslagsfeltpå 3 790 km2og er det nest største i Nordiand fylke etter Vefsnavassdraget. Hovedelva har flere sideelver med tilløp direkte fra År Laks Sjøaure Sjørøye Totalt Svartisen,og er kald og næringsfattig. 1972 5 5 0 10 Vassdrageter sterkt regulert og har fire kraftstasjoner: 1973 15 1 0 16 Reinforsen,Langvatnet, Rana og Ildgruben. Reinforsen 1974 26 24 0 50 kraftstasjon ble bygd allerede i 1923, mens Langvatnet 1975 98 12 0 110 6 kom i drift i 1964 og utbyggingen av Ranable avsluttet 1976 165 5 176 1977 133 2 5 138 1980-årene. Alle unntatt Langvatnet kraftstasjon 1978 261 22 21 304 munner ut på den lakseførendestrekning. Som følge av 1979 152 6 10 168 reguleringene er vannføringen i hovedvassdraget 1980 174 9 11 194 betydelig redusert. 1981 29 7 2 40 Av fiskearter finnes bl.a. laks, sjøaureog sjørøye. 1982 54 9 2 65 1983 45 29 9 83 Laksenkunne opprinnelig gå opp til Kobbforsen,ca. 10 1984 51 30 5 86 km fra munningen. På vegen måtte den passere to 1985 165 25 11 201 mindre hindere: Sjøforsen og Kjerrforsen. Etter at det 1986 114 17 141 272 ble bygd trapp i Kobbforsen kunne laksen passere 1987 122 31 35 188 Meforsen og gå opp til Reinforsen,ca. 13 km fra sjøen. 1988 195 25 114 334 Reinforsenhar et fall på 29 m, og fisketrappa som ble 1989 270 2 9 281 222 62 30 påbegynt i 1954 er en av landets største. Trappa i 1990 314 1991 58 74 15 147 Reinforsenåpnet for ytterligere ca. 43 km elvestrekning 1992 49 230 28 307 med til dels gode gyte- og oppvekstmuligheter.1 tillegg 1993 102 96 34 232 kommer Langvassågaog Langvatnet med tilløpselver, 1994 96 105 55 256 men dette sidevassdrageter sterkt brepåvirket og trolig 1995 42 19 7 68 best egnet for røye. 1996 42 34 15 91 1997 95 0 2 97 To viktige sideelver til Ranaelvaer Tverråga og Plura, 1998 21 10 2 33 som begge kommer inn fra sør-øst.Tverråga munner ut i Rana ved Selfors.Ca. 0,5 km ovenfor samløpet ligger

28 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

På grunn av G. salaris har trappa i Reinforsen vært Det er foretatt ungfiskundersøkelser i Ranaelva hvert år stengt for passering siden sesongen 1985, men fisken i siden 1975. Undersøkelsene ble startet av Regulerings- trappa har blitt telt også etter den tid. Fisketrappene i undersøkelsene i Nordland, DVF, men har fra og med Revelforsen i Tverråga og i Storforsen i Plura ble også 1989 blitt utført av Fylkesmannen i Nordland. Resultat- stengt i 1985. Elvestrekningene ovenfor disse tre ene fra 4 lokaliteter ovenfor Reinforsen er vist itabell fossene er på denne måten under brakking i påvente av 33.2.4h. rotenonbehandling av Ranaelva nedenfor Reinforsen. Det er ikke funnet laksunger ovenfor de stengte 1975 var første året med betydelig oppgang av laks trappene etter 1993. gjennom fisketrappa i Reinforsen. Som et resultat av dette økte tettheten av laksunger fra 1977 til 1979. G. Fangsten av laks og sjøaure i perioden 1966-98 er vist i salaris ble registrert første gang ovenfor trappa i 1978. figur 3.3.2.4a. Nedgangen i laksefangstene var svært Det ble da registrert angrep på en stasjon, men markert i årene etter at G. salaris ble introdusert, men parasitten spredte seg senere til hele området, og for å opprettholde laksefangstene ble det i perioden resultatet ble en klar nedgang i antall laksunger i 1983-91 utsatt til sammen 345 000 smolt i hovedelva. fangstene. Etter 1986-87 skyldes tilbakegangen også Dessuten ble det i årene 1983-87 satt ut 40 000 yngel mangel på gytefisk etter at trappa i Reinforsen ble pluss et mindre antall 1- og 2-åringer ovenfor den lakse- stengt i 1985. førende strekning i Plura. De sistnevnte utsettingene opphørte da det ble oppdaget G.salaris i Plura i 1988. I 1985 og 1986 oppsto et uhell med stengningen av Utsettingene førte til at laksefangstene steg forholdsvis trappa i Reinforsen, og en del laks gikk opp og forbi jevnt fra bunnåret i 1983 til en foreløpig topp i årene (Sæter 1995). Derfor ble det i 1988 og 1989 på nytt 1992-94. Fangstøkningen skyldes også et økende inn- fanget laksunger i vassdraget ovenfor, og de som ble slag av blant annet feilvandret havbeitelaks, utsatt i fanget i 1989 var alle infisert avG. salaris.11993 ble det Vefsna og på Vega, samt et betydelig antall oppdretts- også fanget 2 laksunger ovenfor Reinforsen. Disse var laks (Sæter 1995). Laksestammen blir i dag tatt vare på i klekket i 1991 og var ikke infisert. Det har ikke vært noe levende genbank i Statskrafts anlegg på Bjerka, mens uhell med stengningen av trappa etter 1986, og hvor de melke er frosset ned i DN's genbank. sistnevnte laksungene hadde kommet fra er ukjent (Sæter 1995). Resultatene fra ungfiskundersøkelsene de Utsettingen av laks har opphørt, og laksefangstene i siste fem årene tyder på at det i dag er tomt for vassdraget har avtatt på nytt. I stedet satses det i dag på laksunger ovenfor Reinforsen. Røyene som er fanget de å opprettholde sjøaurebestanden, og i perioden 1 993- siste årene har heller ikke vært infisert G.av salaris. 95 ble det i Ranaelva ovenfor Reinforsen og i Tverråga ovenfor Revelforsen satt ut i alt ca. 700 000 plomme- Også i Tverråga og Plura har det foretatt årlige ungfisk- sekkyngel av sjøaure. På tross av dette har sjøaure- undersøkelser i regi av Fylkesmannen i Nordland. I fangstene avtatt gradvis, fra et toppår i 1994 med 1 816 Tverråga har det blitt fisket siden 1991, men det er ikke kg, til 547 kg i 1997. Gjennomsnittsvekta på sjøauren er fanget laksunger.I Plura startet det årlige fisket i 1988. forholdsvis høy, og de 732 sjøaurene som ble fanget i De siste laksungene ble fanget i 1992, og elva er i dag 1995 hadde en gjennomsnittsvekt på hele 2,7 kg. trolig fri for laks (Sæter 1996).

3500 3000 2500 2000 1500 u_a3 1000 500 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.4a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Ranaelva i perioden 1966-98. (Norges Offisielle Statistikk).G.salaris påvist 1975, ubehandlet.

29 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.4b. Ungfiskundersøkelser i Ranaelva i perioden 1977-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fiskunger eldre enn 0+ pr. 100 m2. (Johnsen 1978d, Jensen & Saksgård 1987, Johnsen & Jensen, upubl, Sæter, 1990, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999). Tettheten i perioden 1977-1984 er beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden. I de øvrige år er antall fisk eldre enn 0+ delt på overfisket areal. G. s=G. salaris.

* Inkluderer også årsyngel(0+). 11984 ble det også fanget 2 eldre røyer m. salaris.G.

3.3.2.5 Sletterelva (Busteråga) 3.3.2.6 Røssåga

Sletterelva har et nedslagsfelt ca. 27 km2 og munner ut Røssåga, som er beskrevet av Berg (1964), ligger i ved Alteren på nordsiden av Ranafjorden, ca. 1 mil Hemnes kommune. Elva kommer fra Røssvatn, landets utenfor utløpet av Ranaelva. Anadrom fisk kan gå om- nest største innsjø, og munner ut innerst i Sørfjorden. lag 5,5 km opp i elva til en foss ved Forsmoen. Ca. 100 Nedslagsfeltet er på 2 100 km2 og vassdraget er Nord- m fra sjøen møter imidlertid fisken en foss som kan lands tredje største. Vassdraget karakteriseres som kaldt passeres bare ved gunstig vannføring. Elva er forholdsvisog næringsfattig. stilleflytende, og bunnsubstratet består hovedsakelig av sand og grus. Den største sideelva er Leirelva som munner ut i Røssåga ca. 10 km fra sjøen. Leirelva, som har et nedslagsfelt på Det selges ikke fiskekort og det foreligger heller ingen 150 km2, er påvirket av brevann fra Okstindbreen og er offisiell fangststatistikk. I følge grunneierne tas det sterkt leirfarget. imidlertid 200-300 sjøaurer i sesongen, helt nederst i Vassdraget er sterkt regulert og har tre kraftstasjoner: elva. Laks fanges bare sporadisk (Stensli 1996). Øvre og Nedre Røssåga og Bjerka. De to siste ligger i tilknytning til lakseførende strekning. Hovedmagasinet i Fylkesmannen i Nordland har foretatt ungfiskundersøk- Røssåga er Røssvatn, mens Bjerka kraftverk i Leirskar- elser i vassdraget i 1989, 1992, 1993, 1994 og 1995. dalen har Store Målvatn i Bjerkadalen som hoved- tabell Resultatene fra de 4 siste årene er oppsatt i magasin. I tillegg er Leirelva påvirket ved at den øvre del 3.3.2.5a. G.salarisble funnet på en 2-årig laksunge helt er overført til Rana kraftverk. Minstevannføring i nederst i elva i 1993. For øvrig viser resultatene at elva Røssåga er 15 rn3/s, mens avløpet fra kraftstasjonen i har en stor ungfiskbestand av aure.

30 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.5a. Antall laks-, aureog røyeunger fanget, og tettheten av fisk i Sletterelva i perioden 1992-95. Fangstenfra 1995 omfatter både 0+ og eldre fiskeunger. I de øvrige år er 0+ ute/att. Stasjoneneer fisket en omgang(Sæter 1995, 1996).

1992 (405 m2) 1993 (310 m2) 1994 (310 m2) 1995 (100 m2) Art Antall pr. 100 m2 Antall pr. 100 m2 Antall pr. 100 m2 Antall pr 100 m2

Laks 4 1,0 8 2,3 8 2,3 0 0 Aure 44 10,9 103 42,3 312 100,6 40 40,0 Røye 0 0 0 0 2 0,6 0 0

august ligger på 80-100 m3/s. For kraftstasjonen i Lakshar vært dominerendefiskeart i Røssågaog lakse- Leirskardalener minimumsavløpetsatt til 400 l/s. fisket skalfør reguleringeneog G. sa/aris-infeksjonenha vært bra. Laksener av en egen type av god kvalitet, og Leirelvaer i hovedsaken sjøaureelvder fisken kan gå er spesielt hurtigvoksende etter nordnorske forhold opp ca. 12 km. (Berg1964). Berganslo utbyttet av det årlige laksefisket i selveRøssåga til 1 000-1 500 kg, og i Leirelvatil ca. I hovedelvakan laks og sjøauregå opp til Sjøforsen,ca. 800 kg laks og sjøaure.Figur 3.3.2.6a gir en oversikt 15 km fra sjøen.Fra sjøen til Korgen kirke, en strekning over rapportertefangster av laks og sjøaurei perioden på 12 km, er stigningen på elva bare 1 m, og flo sjø 1966-98.Organisert fiske med tilfredsstillenderapporte- virker helt hit. Elvebunnenpå denne strekningenbestår ring finnes imidlertid bare i en mindre del av Røssåga, av sand og slam, med få gytemuligheter.Fra kirken og og ikke i det hele tatt i Leirelva.De faktiske fangsteneer opp til Sjøforsener stigningennoe størreog elvebunnen derfor trolig større enn det som er rapportert. Figuren grovere, med gode gyte- og oppvekstforhold. Ved viser at selv om fisket ble forsøkt opprettholdt med utbyggingenav kraftverket i Nedre Røssågable utløpet årlige utsettinger av smolt fram til 1992, så avtok fra kraftstasjonen ført i tunnel ut i Svartåga, som utbyttet av laksefisketganske sterkt utover på 80-tallet. munner ut i hovedelvaca. 1 km nedenfor Sjøforsen.De Utoverpå 90-tallet har fisket blitt noe bedre.Vassdraget øverste gyteplassenei hovedelva er derfor nærmest har i dag en meget god bestand av stor sjøaure. tørrlagt om vinteren. Gjennomsnittsvekteni 1995 var 2,1 kg. Statkraft har et årlig utsettingspåleggi Røssågapå 23 000 laksesmolt, G. salaris ble påvistførste gang i Røssågai august 1980. men påleggeter ikke effektuert de sisteårene.

2000 Laks —*---Sjøaure cr, 1500 •_ l'en. 1000

CO u- 500

66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.6a. Arlig oppfisket kvantum laks og sjøaurei Røssågai perioden 1966-98 (NorgesOffisielle Statistikk). G. salarispåvist 1880, ubehandlet.Laksen fredet 11993.

31 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Overvåkingenav vassdragetstartet i 1980 og G. salaris naturlig nedslagsfeltpå 365 km2,men er sterkt regulert ble påvistved første undersøkelse.Infeksjonsfrekvensen slik at restfeltet er på bare 116 km2. Tidfigere hadde i laksematerialet,som ble innsamletovenfor Korgen,var vassdragetbestander av både laksog sjøaure,men i dag på dette tidspunktet meget stor. Dette kan tyde på at regnes laksen som utryddet pga. lakseparasitten G. parasittenhadde vært i vassdrageten tid. Senereer det salaris, som ble påvistførste gang i august 1980. gjennomført årlige ungfiskundersøkelsertil og med 1992, og resultateneer oppsatt i tabell 3.3.2.6a. Opprinneligkunne laksen gå opp til Stupfossen,ca. 7 km fra sjøen.11914 ble det imidlertid bygd kraftverk i De to første årene er ikke materialet sortert på alder Jakobsfossen,ca. 1,5 km fra sjøen,og fiskeoppgangen eller størrelse,men for de øvrige år er det oppgitt hvor ble stengt av en ca. 6 m høy inntaksdampå toppen av mange fisk av totalfangstensom er større enn 60 mm. fossen.Dammen demmer opp et ca 2 km langt inntaks- Oppgaverover overfisketareal er oppgitt bare for årene magasin. Midt på 70-tallet ble det bygd fisketrapp i 1989, 1990 og 1992. Tettheten av aure større enn 60 Jakobsfossenog i Sagfossenlitt lengrened. mm var disseårene henholdsvis5,3, 40,0 og 6,0 fisk pr. 100 m2.Tettheten av laks variertefra 0,1 til 4,0 fisk pr. I følge Berg (1964) gikk fisket sterkt tilbake etter at 100 m2.For øvrig visertabellen at andelenav laksungeri kraftverket ble bygget. Den offentlige fangststatistikken fangstene er sterkt redusert etter 1980, og nesten har imidlertid vært dårlig, og det årlige utbytte i samtligelaksunger har vært infisertav G. salaris. perioden 1970-80 er oppgitt til 0-20 kg. Etter på- visningen av G. salaris ble fisketrappa i Jakobsfossen Det er også foretatt ungfiskundersøkelserpå 2 stasjoner stengt, og vassdragethar vært fredet mot fiske i flere år. i Leirelvai tidsrommet 1984-92. I denne perioden ble det fanget i alt 12 laksungerog 11 av dissevar infisert Statkrafts smoltanleggved utløpet av Bjerka har vann- av G. salaris. Også her er overfisketareal oppgitt bare inntak i inntaksmagasinetovenfor Jakobsfossen.Da det for tre år, og tettheten av aure variertei disseårene fra ble funnet G. salaris på laksunger i anlegget ble det 6,6 til 14,6 fisk pr. 100 m2. besluttet å rotenonbehandlevannkilden, det vil i praksis si elva fra Stupforsen til utløpet. Behandlingen ble laksebestandeni Røssågaer betegnet som truet og er gjennomførti 1992. For å redusereskadevirkningene på tatt vare på i DN'sgenbank. sjøaurebestandenble så mye som mulig av fisken som stod på elva fanget ved hjelp av elektrisk fiskeapparat og oppbevart i kar under behandlingen Noen dager 33.2.7 Bjerka etter behandlingen ble fisken sluppet tilbake i elva Bjerkavassdraget,beskrevet av Berg(1964), ligger også i (Sæter1995). Hemneskommune og munner ut innerst i Sørfjorden, ca. 1,5 km øst for utløpet av Røssåga.Vassdraget har et

Tabell 3.3.2.6a. Resu1tatav ungfiskundersøkelseri Røssåga i perioden 1980-92. Totalt antall fisk omfatter også 0+. Stasjoneneer fisket en omgang. 11989 ble stasjonenefisket to ganger, for øvrig en gang i året (Sæter1995). G.s=G. salaris.

Ant. Ant. Laks Ant. laks m. G.s. Ant. Aure Andel laks Måned/År Stasjoner Tot. >60 mm Tot. >60 mm Tot. >60 mm (%)

08.80 2 57 54 169 25 05.81 2 6 6 41 13 09.82 2 12 11 11 51 41 19 08.83 2 2 0 1 0 89 34 2 07.84 2 15 10 14 185 83 8 08.85 2 1 1 1 1 139 79 1 07.86 2 2 2 2 2 214 182 1 08.87 2 8 7 8 7 89 63 8 08.88 2 4 4 4 4 57 25 7 07.89 1 3 3 0 0 53 42 5 11.89 1 0 0 46 38 0 08.90 1 4 4 4 4 40 40 9 08.91 1 0 0 20 16 0 08.92 2 5 1 1 1 119 64 4

32 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Fiskerikonsulenten/miljøvernavdelingen i Nordland har Statkrafts smoltanlegg ved utløpet av Bjerka utgjør i dag foretatt ungfiskundersøkelser i vassdraget siden 1980 en av landets tre genbankstasjoner for levende fisk. (Sæter 1990). Etter rotenonbehandlingen er undersøk- Genbanken drives av Statkraft og rommer fisk fra fem elsene konsentrert om strekningen mellom Jakobsfossensterkt utryddingstruede laksestammer fra Nord-Norge. og Stupfossen. Resultatene er visttabell i 3.3.2.7a.

Parasitten ble i 1980 funnet på 1 av 16 laksunger, mens33.2.8 Sannaelva det året etter ble fanget bare to laks og begge var infisert. I 9-årsperioden 1983-91 ble det fanget Sannaelva ligger i Vefsn kommune, men munner ut laksunger bare i 1988 og 1991, og antallet var innerst i Elsfjorden, en sidearm av Sørfjorden. Sjøav- henholdsvis tre og to stk. Resultatene i tabellen for standen til munningen av Røssåga er ca.15 km. Ned- perioden 1993-98 omfatter bare fiske ovenfor den slagsfeltet er ca. 20 km2. stengte fisketrappa i Jakobsfossen. Det er ikke funnet laksunger ovenfor trappa etter 1988. I 1996 ble det Laks og sjøaure kan gå opp til en foss ca. 1 km fra også fisket på tre strekninger på til sammen ca. 500 m munningen. Det fiskes lite og det som tas er i hovedsak lengde nedenfor trappa. Fangsten ble 110 aureunger, sjøaure, mens laks opptrer bare sporadisk. Det selges hvorav ca. 28 stk. var eldre enn årsyngel og to ettårige ikke fiskekort og det foreligger ingen fangstoppgaver aksunger. Ingen av laksungene var infisert G.av salaris (Sæter 1995). (Sæter 1996). Det foreligger dessverre ikke oppgaver over overfisket areal for de første årene. Tettheten av G. salaris ble påvist første gang på en laksunge fanget aurebestanden og utviklingen av denne kan derfor ikke under ressurskartlegging den 24.7.1989, og elva er bedømmes helt eksakt, men fangsttallene tyder ikke på trolig blitt smittet av utvandrende infisert laksesmolt fra en økning av bestanden etter 1980. Røssåga. (Sæter 1995).

Fisketrappa i Jakobsfossen holdes fortsatt stengt da Resultater fra ungfiskundersøkelser i vassdraget er vist i vassdraget nedstrøms Jakobsfossen ansees som smittettabeH 3.3.2.8a. av G. salaris fordi utløpet ligger så nært Røssågas utløp.

Tabell 3.3.2.7a. Resultat av ungfiskundersøkelser i Bjerka i perioden 1980-98. Stasjonene er fisket en omgang, og totalt antall fisk omfatter også 0+. Avfisket areal er oppgitt der slike opplysninger finnes (Sæter 1995, 1996, 1997, 1998, 1999). G.s G.= salaris.

Måned, Antall Areal (m2) Ant. laks Ant. laks m. G.s Ant. aure Andel laks År stasj. Tot. >60 mm Tot. > 60 mm Tot. > 60 mm (%)

08.80 3 16 1 196 8 05.81 5 2 - 2 52 - 4 09.82 5 2 2 0 0 55 - 4 08.83 2 0 0 - 91 37 0 07.84 2 0 0 85 51 0 08.85 3 0 0 - 81 63 0 07.86 2 - 0 0 90 0 09.87 3 0 0 ? - 0 08.88 3 - 3 3 3 3 66 57 4 07.89 2 1 050 0 0 - 61 61 0 08.90 3 850 0 0 - 75 12 0 08.91 2 900 2 0 0 41 24 5 Rotenonbehandlet 1992 09.93 3 680 0 0 0 0 0 09.94 3 740 0 0 - 2 2 0 09.95 3 740 0 0 19 19 0 08.96 3 680 0 0 - 38 0 07 97 3 910 0 0 - 18 18 0 07.98 3 1 040 0 0 - 93 75 0

33 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.8a. Resultat av ungfiskundersokelser i Sannaelva i perioden 1989-92. Det er fisket på en stasjon årlig og arealet er overfisket en gang (Sæter 1995). G.G. = salaris.

Måned, Areal Ant. laks Ant. laks Antall aure Andel laks Ant (> 60 mm) pr 100 m2 År m2 > 60 mm m.G.s < 60 mm > 60 mm Laks Aure

I perioden 1989-92 ble det fanget 12 laksunger og av Grunneierne langs vassdraget er organisert og selger disse var 8 infisert medG. salaris.Alle laksungene ble fiskekort, men det finnes ingen fangststatistikk fra før tatt de to første årene og alle var større enn 60 mm. 1995.11995 ble det innrapportert en fangst på 7 laks (9 Dette kan tyde på at det er bare tilfeldig gyting av laks i kg), og 42 sjøaurer (33 kg) (Stensli 1996). vassdraget, og dette kan f.eks. være oppdrettslaks (Stensli 1996). For øvrig indikerer resultatene at også Det er gjennomført ungfiskundersøkelser i Bardalselva tettheten av aure er lav. hvert år i perioden 1989-92, og resultatene er vist i tabell 3.3.2.9a.

33.2.9 Bardalselva Bardalselva var tidligere betraktet som et godt smålaks- vassdrag. DaG. salarisble påvist den 8.11.1989 var det Bardalselva ligger i Leirfjord kommune og munner ut imidlertid nesten tomt for laksunger i vassdraget, og ved Bardal på sørsida av Ranafjorden, ca. 1 mil vest for parasitten hadde trolig vært der i flere år. Myndighetene Hemnesberget. Nedslagsfeltet er ca. 45 km2. kjenner ikke til at det er satt ut fisk i vassdraget og det er uklart hvordan parasitten er kommet dit. Den kan Laks og sjøaure kan gå ca. 4 km opp i hovedelva til en imidlertid ha blitt spredt med infisert smolt fra Ranaelva større foss, og i tillegg omlag 4 km opp i sideelva eller Røssåga, da saliniteten i fjorden utenfor Bardelselva Svartelva. De nederste 2 km av hovedelva har svært liteer målt helt ned til 13 Yoo (Stensli 1996). Sjøavstanden fra fall og er påvirket av flo og fjære. Strekningen videre Bardalselva til Rana og Røssåga er henholdsvis 38 og 25 oppover til samløpet med Svartelva er stort sett km. stilleflytende, med forholdsvis finkornet bunn. Derfra og opp til fossen, en strekning på ca. 600 m, blir elva Laksebestanden betra ktesi dag som utryddet. Under- gradvis striere med grovere bunn og flere kulper. søkelser før gytetid i 1995viste imidlertid at elva har en Bardalselva er for det meste omgitt av dyrkamark, og er meget god sjøaurebestand(Stensli 1996). betydelig påvirket av landbruksforurensning. Svartelva renner gjennom et leirjordområde og er for en stor del stilleflytende med finkornet bunn (Sæter 1995).

Tabell 3.3.2.9a. Resultat av ungfiskundersøkelser i Bardalselva i perioden 1989-92. Stasjonene er overfisket en omgang og totalt antall fisk omfatter også 0+ (Sæter1995). G.s= G. salaris.

Måned, Ant. Areal Antall laks Ant. Laks Antall aure Ant. Aure (> 60 mm) Ar Stasj. m2 < 60 mm > 60 mm m/ G.s < 60 mm > 60 mm pr 100 m2.

07.89 1 400 0 0 11 26 6,5 11.89 5 0 1 1 36 86 08.90 4 400 0 0 71 15 3,8 09.91 4 0 0 4 41 08.92 4 758 2 11 4 69 113 14,9

34 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. •

nina oppdragsmelding 617

3.3.2.10 Leirelva Resultatene viser at det er svært lite laksunger i vassdraget.Dette stemmer godt med fangststatistikken Leirelvaligger i Leirfjord kommune og munner ut innerst som viser at det i hovedsak er et sjøaure/sjørøye- i Leirfjorden. Nedslagsfelteter ca. 55 km2. vassdrag. Tettheten av aureunger må betegnes som middelshøg. Laks og sjøaure kan gå opp i det ca. 6 km lange Storvatnet og videre ca.1 km opp i tilløpselvatil vatnet. I perioden 1990-94 ble i alt 10 laksungerundersøkt uten Selve Leirelva er ca. 4 km lang. Leirelvvassdragethar at det ble funnet G. salaris. Den 6. mai 1996 ble gode bestander av både sjøaure og sjørøye, mens imidlertid parasittenfunnet på en laksunge fra Leirelva. laksebestandener forholdsvis liten. Dette fremgår av For å hindre spredning fra Leirelvatil Storvatnet og til fangststatistikken i figur 3.3.2.10a. For perioden 1992- naboelvene,ble det umiddelbart sendt søknad til SFT 94 er fangstene av sjøaure og sjørøyeoppsplittet, men om tillatelse til rotenonbehandling.Tillatelse ble gitt, og for de øvrige år er de slått sammen og inntegnet som rotenonbehandling av Leirelva nedenfor Storvatnet, sjøaure. Ranelvanedenfor Sjøforsenog Åseelvanedenfor Syfors- en ble gjennomført den 17. juni 1996. Etter behandling- Fylkesmannensmiljøvernavdeling startet ungfiskunder- en ble 90 døde laksunger fra Leirelva innsamlet og søkelseri vassdrageti 1990, og resultatenefra disse er undersøkt, og av disse var 35 % infisert av G. salaris vist i tabell 3.3.2.10a. (Sæter1996).

Figur 3.3.2.10a. Arlig oppfisket o Laks kvantum av laks, sjøaure og sjø- 800 røye i Leirelva i perioden 1978- • Sjøa ure en 600 98. I årene 1992-94 er fangstene oSjørøye av sjøaure og sjørøye oppgitt 15 400 hver for seg, forøvrig er de 12 200 oppgitt samlet (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1996, 0 rotenonbehandlets.å. 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Tabell 3.3.2.10a. Resultat av ungfiskundersøkelseri Leirelva i perioden 1990-98. Det er fisket på tre stasjonerhvert år og hver stasjon er blitt overfisket tre ganger. Antall fisk større enn 60 mm pr 100 m2. For 1995 og 1996 er det ikke oppgitt areal (Sæter 1995,

35 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Den 16. juni, dagen før rotenonbehandlingen, ble det Vassdraget har en stor bestand av sjøaure, mens lakse- fanget bl.a. 5 røyer og 1 laks på småmaska garn i bestanden i dag regnes som utryddet pga G. salaris. Storvatnet, men ingen av disse var infisert av G.salaris Fisken kunne opprinnelig gå opp til Forsmoforsen, ca. 4 (Sæter 1996). km fra sjøen. Etter at en fisketrapp ble sprengt ut i fossen i 1927 kan fisken gå til Drevvatnet ca. 18 km fra Hvordan parasitten er kommet til Leirelva er ikke sjøen, og videre et stykke opp i 2-3 tilløpselver til vatnet. klarlagt. Det er ikke kjent at det er blitt satt ut fisk i Drevvatnet er 4,5 km langt, og total lakseførende vassdraget de senere år. En mulig årsak til smitten kan strekning er på ca. 25 km. I tillegg benytter sjøauren derfor være vandring av infisert laks (smolt, ungfisk el. flere *mindre sideelver/-bekker til gyteområder. voksen laks) fra infiserte vassdrag inne i Vefsnfjorden via brakkvannslaget i Vefsnfjorden/Leirfjorden (Sæter 1996). Figur 3.3.2.11a gir en oversikt over oppfisket kvantum Avstanden sjøveien fra leirelva til Hundåla, som er det laks og sjøaure i perioden 1966-98. Fra en markert topp nærmeste infiserte vassdraget, er ca. 20 km. i årene 1972-74 har fangsten av laks gått markert ned, mens aurefangsten har hatt en svak økning. På grunn av Det ble ikke gjennomført ungfiskundersøkelser i Leirelva G. salaris ble fisketrappa i Forsmoforsen stengt i 1992, i 1997. 1 1998 ble det fisket på fire stasjoner, og på et med tanke på brakke (tømme) områdene ovenfor for samlet areal på 650 m2 ble det fanget 3 laksog 109 laksunger. I årene 1992-94 ble all fisk i trappa registrert aureunger. Laksungene var ikke infisert avG. salaris. og antallet er oppsatt itabell 3.3.2.11a.

I nabovassdraget Ranelva, som munner ut bare 200 m Som det fremgår av tabellen gikk antall laks sterkt fra utløpet av Leirelva, er laks dominerende fiskeart. Her tilbake i perioden. Etter 1994 er det foretatt bare har det blitt samlet inn et stort antall laksunger gjennom periodevise registreringer av fisk i trappa, og sjøauren er mange år, uten at G. salaris er registrert. I 1997 og blitt sloppet forbi frem til og med 1998. Dette opphørte 1998 ble det samlet inn henholdsvis 59 og 25 laksunger, fra og med 1999 (L. Sæter, pers. medd.). og ingen av disse var infisert med G.salaris (Sæter 1998, 1999). Etter at fisketrappa ble stengt er det slutt på utsettingene av lakseyngel ovenfor trappa.

3.3.2.11 Drevja G. salaris ble påvist første gang på et materiale innsamlet den 11.8.1980 i et område mellom fiske- Drevjavassdraget, som er beskrevet av Berg (1964), trappa og Drevvatnet. Senere er det foretatt årlige ligger i Vefsn kommune og munner ut i Vefsnfjorden ca. ungfiskundersøkelser og resultatene er oppsatt tabelli 5 km nord for utløpet av Fusta. Nedslagsfeltet er på 178 3.3.2.11b. km2.

2500 Laks 2000 Sjøaure — 1500 En 000 IL 500 • 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 33.2.11a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjoaure i Drevja i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1980, ubehandlet. Laksen fredet i 1992 og 1993. Ingen fangstoppgaver i 1996 og 1997.

36 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.11a. Antall fisk registrert i fisketrappa i Forsmoforsen i Drevja, 1992-94. Data for laks er etter Sæter(1995).

År Laks Sioaure Sjørøye Totalt antall

1995-98 Bare periodevise registreringer av fisk i trappa

Tabell 3.3.2.11b. Resultat av ungfiskundersøkelser i Drevja i perioden 1980-97. Stasjonene er overfisket en gang. Antall aure større enn 60 mm pr 100 m2. Fra og med 1993 er det fisket bare ovenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen (Sæter 1995, 1996, 1997, 1998, 1999). G.s = G. salaris.

*) Fangstene omfatter både årsyngel (0+) og eldre fisk.

I løpet av de 3 første årene i undersøkelsesperioden ble3.3.2.12 Fusta antall laksunger i fangstene sterkt redusert, og nesten samtlige laksunger som har blitt fanget i ettertid har Fusta ligger i Vefsn kommune og vassdraget er be- vært infisert av G.salaris.Det foreligger ingen arealopp- skrevet av Berg (1964). Nedslagsfeltet er på 538 km2 og gaver for de første årene og utviklingen i antall elva munner ut i Vefsnfjorden mellom Vefsna- og aureunger pr. 100 m2 kan derfor ikke bedømmes. Fra ogDrevjavassdraget, ca. 7 km nord for Vefsnas munning. med 1993 er bare områder ovenfor laksetrappa blitt undersøkt, og resultatene tyder på en normalt god og Laksen i Fusta er kjent for å være av en særlig fin, kort stabil tetthet av aureunger. og bred type, som skiller seg ut fra den slankere og lengre laksen i naboelvene Drevja og Vefsna (Berg 1964), men stammen er i dag utryddingstruet pga. G.

37 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 salaris. Vassdragethar imidlertid en meget stor bestand Som tabellen viser var det en jevn nedgang av antall av sjøaure. laks, mens antall aure var høyt og forholdsvisstabilt i perioden. Etter 1994 er det foretatt bare periodevise Laksenkunne opprinneligvandre opp til den 10 m høge registreringerav fisk i trappa, og fram til og med 1998 Forsmoforsen,ca. 6 km fra sjøen.Der ble det i 1880-åra er sjøaurenblitt sluppet forbi. Dette opphørte fra og bygd en av Nord-Norgesførste fisketrapper.Ved denne med 1999(L.Sæter,pers. medd.). utbyggingenfikk fisken tilgang til 4 vatn med mellom- liggende elvestrekninger.Det er Fustvatnca. 11 km2, For å holde liv i laksestammeni Fustavassdragetble det Mjåvatn ca. 3 km2,Ømmervatn ca. 5,5 krn2og Luktvatn fram til og med 1992, i tillegg til smolt, satt ut be- ca. 4 km2.Vassdraget har i dag en total lakseførende tydelige mengder laksyngel ovenfor lakseførende strekning på 54 km, inkludert vatna. I tillegg benytter strekning,hovedsakelig i Engåselva.Utsettingene oven- sjøauren flere mindre sideelver/-bekkersom gyte- for trappa opphørte da trappa ble stengt i 1992 (Sæter områder. 1995).

Figur 3.3.2.12a gir en oversiktover oppfisket kvantum G. salaris ble første gang påvist i Fustavassdragetpå et av laks og sjøaurei Fustai perioden 1966-98. Figuren materialeinnsamlet den 9.8. 1980. Det ble da fisket på viser at fangsten av laks gikk dramatisk ned fra 1979, 5 stasjonerog parasittenble funnet på 3 av disse,alle mens utbyttet av sjøaurefiskethar steget, selv om det ovenfor Forsmoforsen. Dette var ovenfor Mjåvatn, har vært noe ujevnt. Fra og med sesongen1992 har Ømmervatnog i Herringelva.Tettheten av laksunger i fisketrappai Forsmoforsenvært stengt. Hensiktenmed Herringelvavar normal,mens den var lav på de to andre stengingenvar å brakke(tømme) vassdraget ovenfor for infisertestasjonene. Laksungene på stasjonennedenfor laksunger, før en eventuell rotenonbehandling. I fossen var ikke infisert. I 1981 ble det fanget i alt 6 perioden 1992-94 ble all fisk i trappa registrert, og laksungerpå de sammestasjonene, hvorav 5 var infisert. artsfordelingog antall fremgår avtabell 3.3.2.12a. Senere er det gjennomført ungfiskundersøkelseri vassdragethvert år, og resultateneer gjengitt i tabell 3.3.2.12b.

2000 L=ILaks

1500

500

66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.12a. Arlig oppfisket kvantum av laks og sjøaurei Fustai perioden 1966-98. (NorgesOffisielle Statistikk). G. salarispåvist 1980, ubehandlet.Laksen fredet i 1993-95.

Fangstenefra 1980, 1981, 1995 og 1997 omfatter både Tabell 3.3.2.12a. Antall fisk registrert i fisketrappa årsyngelog eldre fisk. Arealet som er overfisketer ikke Forsmoforseni Fustai perioden 1992-94. Data fra 1992 er oppgitt for den første del av undersøkelsesperioden,og etter Sæter (1995). tetthetsdata finnes derfor bare fra og med 1989. Antallet laksungeri fangstenehar imidlertid vært svært År Laks Sjøaure Sjørøye Totalt antall lavt i hele perioden,og tettheten har vært langt under 1 fisk pr 100 m2. En betydelig andel av laksungene, uansettstørrelse, har dessutenvært infisert av G. salaris. Tetthetenav aureungerstørre enn 60 mm har ogsåvært lav, men forholdsvisstabil de sisteårene. 1995-98 Bare penodeviseregistreringer av fisk i trappa

38 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

I 1992 ble det fanget totalt 16 laksunger på stasjonene Den store fangsten av laks mindre enn 60 mm i 1992, ovenfor fisketrappa. Av disse ble en klassifisert som skyldes at det samme år ble satt ut 15 000 yngel på årsyngel, mens de andre var 1+ eller eldre. I det samme stasjon 3, nedenfor Forsmoforsen. Fangstene fra denne området ble det i 1993 fanget kun en laksunge på 161 stasjonen i perioden 1990-94 er satt opp separat i mm. Fra og med 1994 er det ikke påvist laksunger tabell 3.3.2.12c. ovenfor Forsmoforsen (Sæter 1995, 1996, 1998, 1999).

Tabell 3.3.2.12b. Resultat av ungfiskundersøkelser i Fusta i perioden 1980-98. Stasjonene er overfisket en gang. N = Antall aure større enn 60 mm pr 100 m2. 1 perioden 1995-1998 ble det fisket bare ovenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen (Sæter 1995, L. Sæter, pers. medd. 1999), G.s = G. salaris.

Måned Ant. Areal Antall laks Antall aure År stasj. rn2 0-60 mm > 60 mm m. G.s 0-60 mm > 60 mm N

08.80 5 ? 61* ? ? 227* 05.81 3 ? 6* 5 ? 23* 09.82 4 14 4 16 58 33 08.83 3 11 2 1 74 39 07.84 3 2 3 2 81 123 08.85 3 0 0 - 128 86 07.86 5 14 1 0 192 - 08.87 4 0 4 4 24 22 08.88 4 1 0 ? 53 36 07.89 5 1 590 0 4 4 57 111 7,0 08.90 5 1 250 5 3 7 160 87 7,0 09.91 5 1 650 3 0 0 104 38 2,3 08.92 7 2 710 78 20 75 556 215 7,9 08.93 7 2 710 48 2 1 336 157 5,8 08.94 8 2 780 10 7 7 278 242 8,7 09.95 4 1 210 0 0 - ? ca. 300* 24,8* 08.96 5 1 470 0 0 ca. 132 ca. 180 12,2 08.97 5 1 365 0 0 ? ca. 227* 16,6* 07.98 5 820 0 0 19 124 15,1

*) Fangstene omfatter både årsyngel (0+) og eldre fisk.

Tabell 3.3.2.12c. Fangst av laksog aureunger på stasjon 3 i Fusta i perioden 1990-94. Stasjonen ligger like nedenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen. Fra og med 1992 er det fisket tre omganger, samtidig som arealet av stasjonen ble utvidet fra 300 m2 til 900 m2. N = Antall fisk større enn 60 mm pr 100 m2. Tetthet etter første gangs overfisking i parentes (Sæter 1995).

Måned Antall laks Andel laks Antall aure År m. G. Salaris (%) 0-60 mm > 60 mm N 0-60 mm > 60 mm 0-60 mm > 60 mm N

08.90 4 3 1,0 100 100 42 6 2,0 08.91 3 0 0,0 0 32 4 1,3 08.92 77 5 0,5 (0,3) 77 100 370 13 1,4 (1,0) 09.93 48 1 0,1 (0,1) 6 100 186 33 3,6 (2,4) 09.94 10 0 0,0 70 - 132 41 4,5 (3,2)

39 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Fra og med 1992 er stasjonen blitt overfisket 3 ganger. introduksjon av parasittenG. salarispå slutten av 70- Yngelen ble satt ut i øvre del av stasjonen i juni 1992 og tallet. Fangstene av laks sank til et minimum på 260 kg i under det årlige fisket i august ble det gjenfanget 76 1988. Etter dette har det imidlertid vært en forholdsvis stk, som tilsvarer 8,5 fisk pr 100 m2. Da yngelen ble jevn, men svak stigning til 4026 kg i 1997. utsatt var den fri for G. salaris,mens hele 77 % av fangsten 2 måneder senere var infisert. Dette tyder på For å opprettholde laksebestanden er det blitt utsatt at smitten hadde spredt seg forholdsvis raskt. Under betydelige mengder fisk. Vassdraget er noe berørt av fisket på stasjon 3 i 1993 ble det kun fanget en kraftutbygging og regulantene er pålagt å sette ut 15 laksunge av 1992-årgangen og i 1994 ingen. Dette 000 laksesmolt i Vefsna og 1 000 i Skjerva årlig som indikerer at dødligheten p.g.a.G. salarishar vært svært kompensasjon for skadene. Utsettingene av laksesmolt høg (Sæter 1995). etter 1984 er vist itabell 3.3.2.13a. I tillegg til smoltutsettingene ble det satt ut 3,5 mill. 3.3.2.13 Vefsna yngel/ensomrig settefisk i årene 1984-92 av Helgeland laksestyre/Statskog og delvis Vefsnlaks A/S (Sæter Vefsnavassdraget, som er beskrevet av Johnsen (1976), 1995). Denne fisken ble satt ut i de ikke lakseførende har et nedslagsfelt på 4 220 km2 og er Nordlands største deler av vassdraget, bl.a. LitjvasseIva og Klubbvasselva, vassdrag. Vassdraget kommer fra Børgefjell og munner hvor NINA startet havbeiteforsøk i 1983. Fra og med ut i Vefsnfjorden ved Mosjøen. Vassdraget består av to sesongen 1992 ble imidlertid fisketrappa i Laksforsen hovedgrener, Austervefsna og Svenningdalselva som stengt, i den hensikt å brakke (tømme) vassdraget møtes ved Trofors, ca. 4 mil fra sjøen. ovenfor for laks på grunn av G. salaris-problemet. Utsettingene av yngel/settefisk opphørte derfor samme Foruten laks og sjøaure har Vefsna også en bestand av år. harr. Laksen kunne opprinnelig gå opp til Laksforsen, ca. 29 km fra sjøen. På slutten av 1880-tallet ble det bygd Som nevnt ble trappa i Laksforsen forsøkt stengt i 1992, fisketrapp i Laksforsen, og senere er det er det bygd men ved et uhell slapp noen laks forbi, slik at det ble tilsammen 14 trapper, slik at Vefsna i dag har en Iakse- født laksunger i vassdraget ovenfor trappa også våren førende strekning på ca. 126 km. 1993. For å opprettholde sjøaurebestanden ble gytefisk av sjøaure sluppet forbi trappa fram tii og med sesongen Vefsna var tidligere det betydeligste laksevassdraget i 1995. Nordland, og et av de viktigste i hele Norge. Figur 3.3.2.13a gir en oversikt over oppfisket kvantum laks og Det er montert fisketeller i trappa og all fisk som går sjøaure i perioden 1966-98. I perioden 1963-74 f.eks. forbi blir registrert. Artsfordeling og antall fisk som har var Vefsna hvert år blant de 20 beste elvene i landet passert i perioden 1978-91 eller tellet manuelt fra 1992 med hensyn til oppfisket kvantum. Fangstutbyttet til og med 1994, er oppsatt tabelli 3.3.2.13b. minket imidlertid år for år etter 1979 på grunn av

14000 Laks(kg) 12000 —s—Sjoaure (kg) 10000 8000 lzu 6000 u_ 4000 2000 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.32.13a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Vefsna i perioden 1966-98. (Norges Offisielle

40 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

innsamleti 1978.Vefsna er derfor et av få vassdragder Tabell 3.3.2.13a. Antall laksesmolt utsatt i Vefsna og vi har 4 års undersøkelserav ungfiskbestandenfør den Skjervai perioden 1984-94 (Sæter 1995). ble infisert av G. salaris. Undersøkelsenehar til og med 1997 blitt gjennomført i august hvert år på 10 faste År Antall Utsettingssted Institusjon stasjoner,og tabell 3.3.2.13cgir en sammenfatningav resultatenefor perioden1975-97. 1984-90 107 000 Vefsna Statkraft 1991 25 000 St.1 ligger ved gamle Eiterstraumjernbanestasjon, st. 2 6 000 Helgeland kraftlag litt ovenfor brua ved Fallmoen, st. 5 like nedenfor 1992 70 445 VefsnlaksA/S utløpet av Gluggvasselva,st. 6 ved Trofors, st. 8 og 11 i 1993 68 800 Svenningsdalselvaved henholdsvisKvannholet og Vass- 1994 61 000 elva,st. 16 og 18 i Austervefsnahenholdsvis like neden- 1988 8 500 Skjerva Elkem for utløpet av Store Fiplingdalselvaog litt ovenfor 1990 1 000 « Hattfjelldal sentrum, st. 21 i Unkra og st. 26 ved Pantdalsørai Susna.Nærmere beskrivelse av stasjonene er gitt av Johnsen(1976).

Ungfiskundersøkelsenei Vefsna gir et meget godt bilde Tabell 3.3.2.13b. Antall fisk registrert i fisketrappa i av hva som skjer når G. salaris blir introdusert i et Laksforsen i Vefsna i perioden 1978-94. Trappa ble vassdrag.11975 ble det satt ut laksesmoltfra anleggeti stengt i 1995 (Sæter1995). Mofjellet og fra anleggettil Akvaforskpå Sunndalsøra, hvor G. salaris ble påvistførste gang i 1975. 11977 ble det igjen levert smolt fra Akvaforsk.All smolten ble satt ut nederst i Vefsnaved Mosjøen.11978 ble parasitten registrerti hele hovedvassdragetog i Svenningsdalselva. 11979 spredteparasitten seg til Austervefsnaog i 1980 til Unkra og Susna. Alle undersøkte lokaliteter viste sammebilde: En dramatisknedgang i antall laksungeri løpet av få år etter at G. salaris ble introdusert. Den gjennomsnittligetettheten av laksungerfor hele vassdraget i perioden 1982-97 har, med unntak av 1987, variert mellom bare 0,2 og 1,8 laks pr. 100 m2. Utviklingeni unglaksbestandenfremgår tydelig avfigur 3.3.2.13b.

Tetthetenav aureungerøkte derimot etter 1977, og lå i perioden 1983-94 på mellom ca. 20 og 30 aureunger pr. 100 rn2. Økningen er imidlertid liten i forhold til reduksjonen av unglaks. Den reduserte tettheten av aureungeri 1992 skyldesstor vannføring og vanskelige forhold under undersøkelsen.1 årene 1995-97 var tettheten av aureungernoe lavereenn tidligere.

Somtidligere nevnt ble fisketrappai Laksforseneffektivt Tabellenviser at antallet laks som har passerteller blitt stengt først i 1993, og siste gyting av laks ovenfor tellet i Laksforseni perioden 1978-94 har gått sterkt trappa fant sted høsten1992. Laksungersom er klekket tilbake, en utvikling som samsvarermed fangststati- våren 1993 er senereregistrert ovenfor fossen. Denne stikkenfor vassdrageti sammeperiode. Til og med 1994 årgangen av laksunger vil være borte fra vassdraget ble sjøauren i trappa sluppet videre opp i vassdraget, etter maksimalt6 år, det vil si i 1999. men dette opphørte i 1995. Etter 1995 har tappa har vært åpen i korte perioderfor fangst av stamfiskav laks To av de faste elfiskstasjonene(st. 1 og st. 2) ligger og sjøaure. nedenfor fisketrappai Laksforsen,og blir ikke påvirket av stengningen.Utviklingen i tetthet av laksog aure- Vefsnavassdrageter et av få norskevassdrag der det er unger på disse stasjoneneer vist i tabell 3.3.2.13d. utført ungfiskundersøkelserhvert år gjennom en lengre Fangsten av årsyngel på st.1 indikerer at det har periode. Dette har skjedd i regi av Reguleringsunder- forekommet gyting av laks i området de fleste år. Det søkelsenei Nordland (RUN),Reguleringsundersøkelsene var jevnt over gode tettheter på disse stasjonene i (RU) og NINA, og har sin bakgrunn i vassdragsregule- perioden1975-78, men fra og med 1979 sank tettheten ringsplanerførst på 70-tallet. Undersøkelsenestartet i til et lavmål. 11999 ble det imidlertid registrert en svak 1975 og G. salaris ble påvist første gang på laksunger økning i tettheten på begge stasjoner.I 1998 ble for

41 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.13c. Resultat av ungfiskundersøkelser på 10 faste stasjoner i Vefsnavassdraget i perioden 1975-97. Tettheten er beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden.

50 La ks ed 40 -4,-Aure 30

0. to.20 10 0 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.13b. Gjennomsnittlig tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel for 10 stasjoner Vefsnavassdraget i perioden 1975-97. Tettheten av aure i 1977 er et minimumsestimat. G. salans påvist 1978, ubehandlet.

øvrig ungfiskundersøkelsene utvidet med 7 stasjoner ned-Som tidligere nevnt finnes det harr i Vefsnavassdraget, strøms Laksforsen. Det ble funnet noe høgere tettheter avog populasjonen har sin hovedutbredelse mellom Laks- laksunger på de fire stasjonene nærmest Laksforsen i fors og Fellingfors, men finnes helt ned til Mosjøen. Det 1998, og denne tendensen holdt seg for to av stasjoneneer en viss usikkerhet om G. salariskan overleve over også i 1999(tabell 3.3.2.13e). lengre tid og eventuelt reprodusere på harr. Med tanke på en eventuell rotenonbehandling er det aktuelt å finne ut om harren kan være vert for parasitten. I løpet

42 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding617

Tabell 3.3.2.13d. Tetthet (N/100 m2) av laksog aureunger eldre enn årsyngel (0+), beregnet i samsvarmed utfiskingsmetodenpå stasjon 1 og stasjon 2 i Vefsna i perioden 1975-99.Tabellenviser dessuten antall årsyngelfanget det enkelte år.

området var det store mengder G. salaris tilstede i elva, Tabell 3.3.2.13e. Antall laksunger> 0+ pr. 100 m2på 9 og sjansenfor å bli infisert var stor for en hvilken som stasjonernedstroms Laksforsen i Vefsnai august 1998 og helstfisk. Det ble påvistet eksemplarav Gyrodaciyius på august 1999. 3 av disse fiskene. Denne lave forekomsten av Gyrodaclylus er en sterk indikasjonpå at harren ikke er Stasjon August 1998 August 1999 en viktig vert for G. salaris i Vefsna(leshko et al. 2000).

St. 51 Kvalfors min. 3 min. 3 St. 52 Stimoen min. 2 min. 2 3.3.2.14 Hundåla St. 1 Eiterstraum min. 2 10,0 ± 0,2 St. 53 Eiteråga min. 2 0 Hundåla,som er beskrevetav Berg(1964), ligger i Vefsn St. 2 Fallmoen min. 1 4,4 ± 2,2 kommune og munner ut i Vefsnfjordenfra sør, ca. 15 St. 54 GrasørbekkenNord 21,0 ± 13,8 0 km for Mosjøen.Vassdraget har et naturlig nedslagsfelt St. 55 GrasørbekkenSør 8,7 ± 3,1 13,1 ± 0,8 på 223 km2, men ble i begynnelsenav 1960-årene St. 56 HammarenVest 27,0 ± 11,5 min. 1 regulert av HelgelandKraftlag. Da ble 184,5 km2,det vil St. 57 Nedre Laksfors 18,5 ± 1,8 37,2 ± 6,3 si ca. 83 % av nedslagsfeltet,overført til Grytågavass- draget. av 1995, 1996 og 1997 ble tilsammen 55 harr fra Hundåla har et grunt utløp med sandbanker,men litt området oppstrømsLaksfors undersøkt med tanke på lengreoppe blir elvastriere, med mange stryk og kulper. forekomstav G. salaris, men parasittenble ikke påvistpå Ca. 3 km fra sjøen ligger den nesten 9 m høge Stor- noen av fiskene. I 1998 ble 37 harr fra strekningen fossen.Her ble det bygd fisketrappmed 14 kulper i fjell i umiddelbart nedstrømsLaksforsen undersøkt. På dette

1903. Trappa fungerer trolig bra under flom, og dersom det fanget totalt ca. 110 stk, men det foreligger ingen fisken passererkan den gå til Monsfossenca. 6 km fra oppgave over hvor mange av disse som er eldre enn sjøen. Elva har bare korte strekninger med gode gyte- årsyngel.Tettheten av aureunger var i alle tilfelle mye og oppvekstforholdfor laks (Sæter 1995). lavere enn i 1992. Det er grunn til å tro at dødligheten av yngel og ungfisk varierer mye fra år til år i et så hardt Hundåla hadde tidligere en bestand av både laks og regulert vassdragsom Hundåla (Sæter1995). sjøaure, men allerede i midten av 60-tallet ble laksebestanden betegnet som liten på grunn av den sterke Det er uvisstnår og hvordan G.salariskom til Hundåla.I reguleringen (Berg 1964), og etter introduksjon av G. 1989 ble det satt ut 16 600 laksyngel av Vefsna- salarisregnes bestandeni dag som utryddet. stammen, menssiste utsetting før dette skjedde midt på 70-tallet. Det er ingen grunn til å tro at fisken som ble Det blir ikke solgt fiskekort i Hundåla og den offisielle utsatt i 1989 var smittet av G. salaris.Smitten har sann- fangststatistikkensom er vist i figur 3.3.2.14a er svært synligviskommet til Hundåla via utvandrendeinfisert fisk mangelfull. fra Vefsna, samme smittekilde som antydet for Drevja- og Fustavassdragene(Sæter 1995). G. salarisble påvist første gang ved en undersøkelsei vassdragetden 23.08.1992. Dette var den tredje kjente Nord-Trøndelagfylke ungfiskundersøkelseni vassdraget etter reguleringen. Det er registrert laks og sjøaure i 43 vassdrag i Nord- Den første skjedde i 1981 i forbindelse med en lands- Trøndelag fylke. Gyrodactylusundersøkelsenestartet i omfattende aksjon for å få kartlagt utbredelsen av G. 1981 etter at lakseparasittenble oppdaget i Figga og salaris.Det ble fisket på 2 stasjonernedenfor fisketrappa Steinkjervassdrageti 1980. 11988 ble parasitten påvist i og fangsten ble 7 laksog 22 aureunger, men det ble to nye elver; Vulluelva i levanger og Langsteinelvai ikke påvist G. salaris. Den andre undersøkelsen ble Stjørdalkommune (figur 3.3.2d). utført i august 1985 på 2 stasjonerovenfor trappa. Da ble det fanget 78 aurer men ingen laks(Sæter 1995). Vulluelvaog Langsteinelvable rotenonbehandlet høsten 1988, samme år som G. salarisble oppdaget. Etter nye 11992 ble 2 stasjonerelfisket i 3 omganger og fangsten påvisningerav parasitten ble Langsteinelvabehandlet på ble 29 laksunger, hvorav 2 var årsyngel. Tettheten av nytt på et senere tidspunkt samme høst, samt våren eldre laksunger på de 2 stasjonenevar henholdsvis0,8 etter (jf. Johnsenet al. 1999a). Parasittener ikke påvist og 7,4 fisk pr 100 rn2. Av 26 laksunger som ble på nytt og begge vassdrageneble friskmeldt i 1998. undersøkt var 24 stk. infisert av G. salaris.Tettheten av Steinkjervassdragetog Figga ble rotenonbehandlet i aureunger, eldre enn årsyngel,var på hele 38,1 og 85,5 1993, men G. salarisble påvist på nytt i henholdsvis fisk pr. 100 rn2. 199709 1998.

Siste undersøkelse i Hundåla ble gjennomført den perioden 1980-98 er over 11 380 laksunger fra 73 19.9.1995. Da ble det på st. 1 fanget 4 eldre laksunger vassdragi fylket undersøkt, uten at G. salariser påvist i og alle var infisert av G. salaris,mens 7 eldre laksunger, nye vassdrag. fanget på st. 2, ikke var infisert. Tettheten av laksunger var henholdsvis0,6 og 1,0 fisk pr 100 rr12.Av aure ble

70 Laks (kg) 60 —4,---Sjcsaure(kg) c» 50

'(407) 3'1 30 11- 20 10 0 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.14a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Hundåla i perioden 1970-98. (Norges Offisielle Statistikk). G. salarispåvist 1992, ubehandlet.

44 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Figur 3.3.2d. Vassdrag i •••••. Nord-Trøndelag fylke hvor .. . •••• G. salariser påvist. `{7 -•• ... ci I •••••

qr.

Steinkjervassdraget Figga

7*-7

Vulluelva Langsteinelva

25km

• •

3.3.2.15 Steinkjervassdraget med 3 748 kg. Etter 1979 minket fangstene gradvis, (Snåsavassdraget) sannsynligvis på grunn av G. salaris, og de årlige fangstene i perioden 1983-88 varierte fra 280 kg til 446 Steinkjervassdraget består av Byaelva og Ogna, som kg. renner sammen ca 1 km ovenfor vassdragets utløp i Beistadfjorden. Vassdraget har et nedbørfelt på 2 122 Det har ikke vært noen markert stigning av sjøaure- km2, hvorav Ogna utgjør 578 km2. En fyldig beskrivelse fangstene etter at vassdraget ble infisert av G. salaris. av vassdraget med opplysninger om fiskeplasser og Elvefisket ble strengt regulert fra 1988, hovedsakelig historiske tilbakeblikk på laksefisket, er gitt av Haugen med innskrenket sesong og redskapsbegrensninger og i (1958). 1993 ble det innført fullstendig fiskeforbud i Steinkjer- vassdraget (Hope 1996). Byaelva kommer fra Snåsavatnet, men laksen stopper ved Byafossen ca 4,5 km fra sjøen. Ogna er utbygd med For å begrense utbredelse avG. salarisi Steinkjervass- tre fisketrapper og er lakseførende til Furudalsfossen i draget og Figga, ble fisketrappa i Støafossen i Ogna Rokta og til Hyttfossen i Sør-Rokta. Disse fossene ligger stengt i 1986 og i 1988 sto fiskesperra i Figga ferdig. De ca. 35 km fra sjøen. lakseførende strekningene i hovedelvene ble dermed begrenset til 20 km, mot opprinnelig 77 km (Hope G. salaris ble påvist første gang i vassdraget i 1980. 1996).

Figur 3.3.2.15a gir en oversikt over oppfisket kvantum Normale sjølaksefangster i Beistadfjorden, det vil si i av laks og sjøaure i Steinkjervassdraget i perioden 1966- kommunene Steinkjer, Verran, Mosvik og Inderøy, lå før 92. Fangsten av laks i 10-årsperioden 1973-82 var i G. salarisble påvist på godt over 1 000 kg/år, noen år gjennomsnitt ca 2 200 kg pr år, med et toppår i 1979 over 2 000 kg. Utover 1980-tallet har fangstene ligget på et jevnt lavere nivå. Fra og med 1993 har det vært

45 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

4000 = Laks (kg) 3500 (kg) 3000 3' 2500 7å;2000 u_ca 1500 1000 500 0 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 År

Figur 33.2.15a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Steinkjervassdrageti perioden 1966-92 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1993. Fisket regulert fra 1988, fredet fra og med 1993. forbudt å fiske etter anadromlaksefisk med faststående 3.3.2.15b. Andelen av fisk med G. salarisvar fortsatt redskap i Beistadfjorden.I tillegg har slikt fiske vært sværthøg. innskrenkettil 2 døgn i uka i området Leksvik-Tautra (Hope1996). Etter 1988 er det foretatt årligerekontroller på fra tre til fem stasjoner i vassdraget.Det har samtlige år blitt Som nevnt ble G. salarispåvist første gang i 1980. I fanget laksunger,både med og uten G. salaris,men det selve Steinkjerelva,nedenfor samløpet Ogna/Byaelva, foreligger ingen oppgaver over aldersfordeling og var laksungenesterkt angrepet av parasitten. 1 Ogna tetthet (Paulsen& Rikstad 1989, Lorentsen & Rikstad derimot ble parasittenfunnet kun på en fisk langt oppe 1991, 1992, Lorentsen1993, Hope& Lorentsen1995). i vassdraget.Den lave tettheten av laksungerallerede i 1981 tyder på at G. salaris hadde vært i vassdrageten Steinkjervassdragetog Figga ble rotenonbehandlet i tid før den ble oppdaget.Parasitten var trolig blitt spredt tidsrommet2-4. juli 1993. Totalt ble ca. 50 km elve- og fra Figga(Johnsen & Jensen1985). bekkestrekningerbehandlet. Innsamlet mengde død fisk etter behandlingenvar bare ca. 750 kg, hvorav meste- Etter at G. salaris ble påvist, har ungfiskbestandeni partenvar sjøaure.Dette viser hvor dårlig det sto til med Steinkjervassdragetblitt undersøkt jevnlig utover på laksebestandenei disse to vassdragenepå det tids- 1980-tallet. Resultatene fra disse undersøkelsenei punktet. Kostnadenei forbindelse med aksjonen var perioden 1981-88og 1995-97er vist i tabell 3.3.2.15a. beregnet til 3,8 mill. kr. Alle investeringeri klekkeri, Dessutener utviklingen i fisketetthet pr 100 m' vist i fiskesperre,overvåking, planlegging og behandlinger da figur 3.3.2.15b. inkludert(Hope 1996).

I 1981 ble vassdragetundersøkt på månedsbasis,på 4 Vitenskapsmuseetved NTNUgjennomførte undersøkels- stasjoner.Tettheten av laksungerviste en klart synkende er av bunnfaunaen i Steinkjervassdragetog Figga i tendensutover sommerenog høsten,med en gjennom- forbindelsemed rotenonbehandlingeni 1993. Det ble snittlig tetthet på 6,0 fisk pr 100 m2. Mengden av tatt drivprøverkontinuerlig under behandlingen,og en infisert fisk økte fra 56 % i mai til 100 % allerede i enkel overvåkingav bunndyr før og etter behandlingen. august.Tettheten av aureungervar hele tiden lav. Behandlingenmedførte et katastrofedriv av bunndyr med en topp mengde driv 1/2-2timer etter at rotenon 11982 ble 3 til 5 stasjonerundersøkt i juni, juli, august nådde stasjonene,deretter avtok mengden de neste og september.Tettheten av laksungervar da lavereenn timene. De fleste bunndyrgrupper var representert i året før, med et gjennomsnittpå 0,2 unger pr 100 rn2, drivet, og anslagsvis95-99 % av dyrene i drivprøvene Av 82 årsyngelfanget i september,var 85 % infisert av var døde. Mengden bunndyr som lever i de øvre G.salaris.Tettheten av aureungervar ogsålav. bunnlag ble temporært redusert ca. 86-96 %, men særlig innen fjærmygg, døgnfluer og snegler ble det Årlige undersøkelserpå fra 1 til 9 stasjoneri perioden funnet overlevendeindivider. En art døgnfluer overlevde 1983-88viste at tettheten av laks fortsatt var svært lav. i større antall. Rekoloniseringenav bunndyr skjedde Dette hadde imidlertid ikke ført til nevneverdigøkt raskt. Ca. 11/2mnd. etter rotenonbehandlingenvar tetthet av aureunger, noe som også fremgår av figur mengdenbunndyr på samme nivå som før behandling-

46 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.15a. Resultat fra ungfiskundersøkelseri Steinkjervassdrageti periodene 1981-88 og 1995-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 m2. Stasjoneneer fisket tre omganger. Tettheten av fiskeunger 11997 og 1998 er beregnet i samsvarmed utfiskingsmetoden.I de øyrige år er antall fisk eldre enn 0+ delt på overfisket areal. (Paulsen& Rikstad 1989, Lorentsen & Rikstad 1991, 1992, Lorentsen 1993, Hope & Lorentsen 1995, A. Rikstadpers. medd. 1998,1999).G.s = G. salaris.

* Tallet omfatter både 0+ og eldre laksunger.** Materialetødelagt.

=Laks 35 `å 30 8 25 La 20 11 15 lo 5 0 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.15b. Gjennomsnittlig tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Steinkjervassdrageti perioden 1981-97. G. salarispåvist 1980, rotenonbehandlet 1993.

47 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 en. Faunasammensetningen var variert, men det var en laksunge, mens 66 andre laksunger var uinfiserte. endringer i artsbalansen. Vel ett år etter behandlingen Den infiserte laksungen ble fanget på stasjon »Nedenfor var alle sentrale arter av døgn-, stein- og vårfluer klekkeri». I Steinkjerelva bleG. salarkfunnet på 26 av reetablert (Arnekleiv 1997). 29 laksunger. Antall parasitter varierte fra 2 til nesten 7 000 (brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i I 1994, året etter rotenonbehandlingen, ble det Nord-Trøndelag av 12.12.1997). gjennomført et begrenset elfiske i Ogna. Fiskebestanden besto da utelukkende av årsyngel av laks og aure, I siste halvdel av juli 1998 ble det innsamlet i alt 143 enkelte steder i overraskende høgt antall (Hope 1996). laksunger fra en stasjon ved klekkeriet og en ved Sesongen 1995 ble det lagt ut totalt 8 faste elfiske- Vuddu, og på disse stedene var henholdsvis 94 % og 98 stasjoner, derav 2 i Byaelva og 6 i Ogna. De samme % av laksungene infisert av G.salaris.I Ogna ble det på stasjonene ble elfisket i 1996. Som det fremgår avfigur samme tidspunkt samlet inn 10 laksunger ved Midjo, 30 33.2.15b var tettheten av laksunger betydelig større stk. ved Hornemann og 5 stk. ved Brandseggfossen, og disse to årene enn før rotenonbehandlingen. Det av disse var hennholdsvis 70, 57 og 60 % infisert. På de samme gjelder også til en viss grad tettheten av øvrige 115 laksungene fra Ogna, innsamlet ved Rølla, aureunger. Refsåsen, Fossem og Støafossen ble det ikke påvist G. salaris(brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i 11997 var den gjennomsnittlige tettheten på 9 stasjoner Nord-Trøndelag av 8.10.1998). i Steinkjervassdraget 31,1 laksunger, eldre enn årsyngel, pr 100 m2. Dette var en vesentlig økning fra 1995 og Den 23. oktober 1998 ble det samlet inn fisk fra tre 1996, da tettheten var henholdsvis 17,4 og 17,8 fisk pr stasjoner i Ogna, og G.salarisble påvist på 8 av 12 laks- 100 rn2. Tettheten var imidlertid helt forskjellig i de to unger i Rølla, og på 2 av 22 laksunger i Stormyrbekken. grenene av vassdraget. I Ogna var det i gjennomsnitt Seks laksunger fanget nedenfor Støafossen var frem- 10,2 og i Byaelva hele 87,9 laksunger pr 100 m2. Den deles ikke angrepet av parasitten (brev fra Veterinær- store forskjellen i tetthet skyldes delvis at det er blitt instituttet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av utsatt mere fisk i Byaelva enn i Ogna (A. Rikstad, 16.11.1998). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, pers. medd.). Tettheten av aureunger var omlag som i 1996. Den 5.11.1998 ble parasitten også påvist på 1 av 14 laksunger fanget ved Støafossen. Dessuten ble den Etter rotenonbehandlingen i 1993 ble mer enn 800 påvist på 3 av 14 laksunger fra Refsåsen og på 15 av 21 laksunger fra Steinkjervassdraget undersøkt i perioden laksunger fanget ved Fossem. Parasitten ble imidlertid 1993-96, uten at det ble påvist G. salarispå noen av ikke påvist på 19 laksunger fra Rølla (brev fra disse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var derfor av den Veterinærinstituttet til Fylkesmanneni Nord-Trøndelag oppfatning at Steinkjervassdraget burde friskmeldes til av 16.11.1998). Alle disse stasjonene ligger i Ogna. sesongen 1998, dersom en undersøkelse av minimum 30 laksunger fra hver av elvene Ogna og Byaelva ikke laksebestanden i Steinkjervassdraget har vært betraktet førte til påvisning av G.salarisi 1997. I forbindelse med som truet, men ved hjelp av DN's genbankmateriale og friskmeldingsprossen ble 32 laksunger fra Ogna fanget NINA Forskningsstasjon, Ims, har Byafossen Klekkeri A/L 30.9.1997, og 37 laksunger fra Byaelva, fanget produsert laksunger for utsetting i vassdraget. I årene 11.9.1997, sendt til Veterinærinstituttet i Oslo for 1994-96 ble det utsatt til sammen 746 000 årsyngel. undersøkelse. På laksungene fra Ogna ble det påvist ett Dessuten er det i samme periode blitt utlagt 98 000 individ av G.arcuatus,en parasitt som vanligvis lever på rognkorn (Hope 1996). trepigget stingsild. På laksungene fra Byaelva derimot, ble det påvist moderate mengder G. salaris(brev fra 11997 ble det i Ogna utsatt 230 000 årsyngel og 20 000 Veterinærinstituttet til Fylkesveterinæren i Trøndelag av ettåringer av laks. Dessuten ble det utlagt 250 000 12.11.97). rognkorn. I Byaelva ble det satt ut 75 000 årsyngel og utlagt 150 000 rognkorn (A. Rikstad, pers. medd.). «Konsekvens: Steinkjervassdraget er fortsatt infisert med G.salark,og alle restriksjoner som følger av forskrift om På 2 av 60 laksunger fra Byafossen Klekkeri A/L ble det bekjempelse av G.salarisstår ved lag både for Stein- den 11.11.1997 påvist henholdsvis ett og to Gyro- kjervassdraget og Figga» (Statens Helsetilsyn, presse- daciy/us-individer. Alle tre ble imidlertid artsbestemt til melding 6.11.1997). G. arcuatus,som vanligvis lever på trepigget stingsild (brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i Nord- I første halvdel av november 1997 ble det samlet inn Trøndelag av 12.12.1997). Laksunger fra klekkeriet ble laksunger fra ulike stasjoner i elvene og sendt også undersøkt i januar, juni og juli 1998. Antallet var Veterinærinstituttet. I Ogna ble 159 G. sa/aris-individer henholdsvis 37, 25 og 38, og det ble ikke påvist G. funnet på en laksunge, fanget på stasjon Hornemann salark (brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i nedre del av elva. De øvrige 258 laksungene var Nord-Trøndelag av 18.2, 31.8. og 8.10.1998). uinfiserte. I Byaelva ble fire G.salark-individerfunnet på

48 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Steinkjervassdragetble åpnet for fiske i 1998 og det ble Da G. salarisble oppdaget i Figga i 1980, var infeksjon- fanget 280 kg laks og 213 kg sjøaure(Norges offisielle en meget sterk. Det var relativt god tetthet av laksunger statistikk). Båter og utstyr må desinfiseresved flytting til på stasjonene, men det var en forskjøvet alders- andre vassdrag.Det er dessutenforbudt å flytte levende sammensetningi materialet, med overvekt av årsyngel eller døde organismereller vann fra vassdraget. og ettåringer (Gyrodactylusprosjektet1981). Figga elve- eierlag mottok i 1977 10 000 laksyngelfra Forsknings- Årsaken(e)til at G. salarisble påvist på nytt, vel fire år stasjonen for laksefisk på Sunndalsøra(Gyrodactylu- etter rotenonbehandlingen,er ikke klarlagt. sutvalget 1980). Yngelutsettingenvar en motytelse mot at stasjonen fikk rogn fra den særegne Figgalaksen (Rikstad& Grande 1992). Senere har parasitten trolig 3.3.2.16 Figga spredt seg fra Figga til det nærliggende Steinkjer- vassdraget. Figga ligger i Steinkjerkommune og har utløp i Beistad- fjorden ca 1,5 km sør for munningen av Steinkjerelva. Det er foretatt ungfiskundersøkelseri Figgasiden 1981, Nedbørfeltet er på 275 km2. setabell 3.3.2.16a og figur 3.3.2.16b.

Laks og sjøaure kan gå opp i Leksdalsvatnetsom ligger 1 1981 ble 2-4 stasjoner fisket hver måned, fra mai til 15 km fra sjøen, og videre ca 5 km opp i Lundselva,en oktober. Det ble funnet svært lave tettheter av tilløpselvtil vatnet. Leksdalsvatneter ca 12 km langt og laksunger,og gjennomsnittet for periodenvar 0,8 fisk pr har et areal på ca 20 km2. 100 m2. I juli var halvparten av årsyngeleninfisert av G. salaris,mot 100 % i september og oktober. Tettheten Figgalaksen er kjent for sin tidlige tilbakevandring av aure var også lav. (april/mai), og for sin korte, klumpete og storvokste form. På grunn av G. salaris,som ble oppdaget første 11982 ble 3 til 4 stasjoner elfisket i juni, juli, august og gang i Figga i 1980, betraktes den spesielle lakse- oktober. Det ble til sammen fanget kun 3 laksunger stammen som truet, og er tatt vare på både i eldre enn 0+. Gjennomsnittligtetthet var 0,2 fisk pr 100 sædbankenog i levendegenbank. m2,

Figur 3.3.2.16a gir en oversikt over oppfisket kvantum Ved undersøkelsenei 1983 ble det ikke fanget laks- av laks og sjøaure i Figga i perioden 1966-92. Det er unger overhode, mens det på 8-9 stasjoner i perioden usikkert om de relativt lave fangstene i 60-årene er 1984-87 var en tetthet av eldre laksungerpå fra 0,1 til reelle eller skyldes manglende oppgaver. Den største 0,5 fisk pr 100 m2. Selv om tettheten av laksunger i fangsten i perioden ble tatt i 1973, da det ble fanget ca 1981-87 var svært liten, skjedde det ingen påviselig 2,5 tonn. Seneresank fangstene gradvis,med unntak av økning av aurebestanden i samme periode, se figur to små topper i 1979 og -81. Fra og med 1982 ble det 3.3.2.16b. fanget katastrofalt lite laks i Figga, noe som har en klar sammenheng med infeksjonen av G. salaris. Som i Leksdalsvatnethar en solid røyebestand,og det er vist at Steinkjerelvable fisket regulert med innskrenket sesong røya kan være bærer av G. salarisen visstid. I 1984 ble og redskapsbegrensningeri 1988, og fra og med 1993 derfor over 600 røyer fra Leksdalsvatnetundersøkt, uten har elva vært fredet. Som figuren viser førte ikke at det ble påvist G.salaris(Hope 1996). reduksjonenav laksebestandentil en merkbar økning av sjøaurefangstene.

Figur 3.3.2.16a. Årlig oppfkket kvantum av laks 3000 Laks og sjøaure i Figga i perioden 2500 1966-1992 (Norges 2000 Statistikk). G. salaris påvist 71,1500 1980, rotenonbehandlet ic21000 1993. Fisket regulert fra 500 1988, fredet fra og med 0 1993. 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 År

Tabell 3.3.2.16a. Resultat fra ungfiskundersøkelserFigga i i perioden 1981-98. E = Fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 m2. Tettheten av laksunger i 1997 og 1998 er beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden. I de øvrige år er antall fisk eldre enn 0+ delt på overfisket areal. (Paulsen & Rikstad 1989, Lorentsen & Rikstad 1991, 1992, Lorentsen 1993, Hope & Lorentsen 1995, A. Rikstad pers. medd.).G.s = G. salaris.

Dato Antall Samlet Antall laks Antall laks Antall aure Andel ÅR stasj. areal (m2) m/ G.s (%) laks (%) 0+ E N 0+ E 0+ E N

6-7/5-81 4 313 0 9 2,9 - 64 0 10 3,2 47 16/6-81 4 253 0 2 0,8 - - 0 2 0,8 50 27/7-81 3 400 14 0 0 50 - 33 0 0 0 24/8-81 3 275 10 1 0,4 - 10 3 1,1 25 21/9-81 3 383 12 0 0 100 25 5 1,3 0 14/10-81 2 213 5 3 1,4 100 100 26 6 2,8 33 Gj.snitt 1981 0,9 1,5 37 22/6-82 4 375 0 0 0 - - 0 13 3,5 0 22/7-82 4 330 0 0 0 34 3 0,9 0 25/8-82 4 300 4 2 0,7 71*) 66 6 2,0 25 8/10-82 3 295 1 1 0,3 100 100 55 27 9,2 4 Gj.snitt 1982 0,3 3,9 6 5/7-83 3 300 0 0 0 5 3 1,0 0 19/7-84 8 2 226 - 7 0,4 89*) - 63 2,8 11 1985 8 1 926 10 0,5 **) 23 1,2 30 16/6-86 8 1 553 2 0,1 36 2,3 6 26/8-87 9 1 653 1 2 0,1 100 100 20 48 2,9 4 Rotenonbehandlet 4. juli 1993 1995 1 13,1 0 100 1996 1 14,0 4,4 76 1997 1 100 15 33,4 ? ? 2 MIN. 2 88 1998 1 39,5

*) Tallet omfatter både 0+ og eldre laksunger. **) Materialet ødelagt

40 EJ La ks CM Aure e 30

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.16b. Gjennomsnittlig tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Figga i periodene 1981- 87 og i 1995-97. G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1993.

50 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Allerede i 1984 ble det utarbeidet planer for rotenonbe- 16.10.1997, var imidlertid ikke infisert. Det samme handling av vassdraget, men det var ikke mulig å gjelder 114 laksunger fanget i Figga første halvdel i behandle det store Leksdalsvatnet. Oppgangen av laks november samme år. På en av laksungene, innsamlet til de øvre deler av vassdraget måtte stoppes, slik at den 16.10, ble det imidlertid funnet to individer av G. parasitten kunne »sveltes ut». Vinteren og våren 1988 arcuatus,en parasitt som vanligvis lever på trepigget ble det derfor bygget en laksesperre ca 1 km fra stingsild (brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i munningen av Figga, og den sto ferdig i april samme år Nord-Trøndelag av 12.11.1997 og 12.12.1997). På (Rikstad & Grande 1992). laksunger innsamlet i april og juni 1998 ble det heller ikke påvistG. salaris,men blant 21 laksunger fanget 3. I 1990-92 ble det foretatt kontrollfiske på 1-4 stasjoner juli ble det påvist 1 G. salarispå 1 fisk. Den 21. juli ble hvert år, men det foreligger ingen oppgaver over det samlet inn 25 laksunger uten at parasitten ble aldersfordeling og tetthet. 1 1990 ble det fanget 1 funnet, men den 5. august ble G. salaris påvist på 6 av laksunge nedenfor fiskesperra, og den var sterkt 36 fisk. Antall parasitter pr laksunge varierte fra 1 til angrepet avG.salaris.Ovenfor fiskesperra ble det fanget 430. Det så ut til at infeksjonen var i ferd med å øke 2 laksunger, begge i sideelva Døla, og ingen var infisert. (brev fra Veterinærinstituttet til Fylkesmannen i Nord- 11991 ble det funnet 1 infisert laksunge i Døla. Samme Trøndelag av 11.6, 29.7, 26.8. og 8.10.1998). år ble det i forsøkssammenheng samlet inn ca 60 laksunger like nedenfor fiskesperra. Flere av disse var Elva ble åpnet for fiske sesongen 1997, men ettersom infisert av mer enn 1 000 individer avG. salaris,og var G. salariser påvist på nytt både i Steinkjervassdraget og svært magre og i elendig kondisjon. I 1992 ble det Figga, står fortsatt alle restriksjoner som følger av for- funnet 1 ikke infisert laksunge i Døla, og 8 laksunger skrift om bekjempelse av G. salaris ved lag (Statens nedenfor fiskesperra. Av de sistnevnte var 2 smittefrie, dyrehelsetilsyn, pressemelding 6.11.1997). Det er ikke mens de øvrige var bare svakt infisert (Paulsen & Rikstad oppgitt fangster for 1997, men i 1998 ble det fanget 56 1989, Lorentsen & Rikstad 1991, 1992, Lorentsen 1993, kg laks og 124 kg sjøaure (Norges offisielle statistikk). Hope & Lorentsen 1995). 1 1995 ble det utsatt 2 000 årsyngel av laks i Figga Vassdraget nedenfor fiskesperra ble rotenonbehandlet (Hope 1996), mens det i 1997 ble satt ut 140 000 års- 4. juli 1993, samtidig som Steinkjervassdraget. yngel og 30 000 ettåringer av laks, og i 1998 10 000 toårig laksesmolt (A. Rikstad, pers. medd.). Vitenskapsmuseet ved NTNU gjennomførte undersøk- elser av bunnfaunaen i Figga i forbindelse med rotenonbehandlingen, og resultatet er nevnt i omtalen av 3.3.2.17 Vulluelva (Vudduelva, Fættenelva) Steinkjervassdraget. Vulluelva ligger i Levanger kommune og har sitt utløp i I 1994, året etter rotenonbehandlingen, ble det flere Åsenfjorden like nord for Langstein. Vassdraget har et ganger gjennomført et begrenset elfiske ved fiskesperra, nedbørfelt på 12,2 km2 og fisk fra sjøen kan vandre ca 8 og det ble funnet utelukkende årsyngel. 11995, 1996 km opp i elva. Elva er en produktiv sjøaureelv, men det og 1997 ble det elfisket i 3 omganger hvert år ved finnes ingen offisiell statistikk over fangstene. Villaks går fiskesperra, og resultatene viser en betydelig større opp bare unntaksvis. produksjonen av laksunger enn før rotenonbehandlingen. 11997 var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel Fram til 1992 lå det et oppdrettsanlegg for matfisk i 33,4 fisk pr 100 rn2, mot henholdsvis 13 og 14 fisk i nærheten av utløpet. Fremdeles finnes det 2 settefisk- 1995 og 1996. Tettheten av aure derimot avvek ikke anlegg i området, i en avstand på henholdsvis 2,7 km og stort fra tidligere. ca 13 km fra munningen av Vulluelva. Det er registrert både rømt oppdrettssmolt og voksen oppdrettslaks i I tillegg til stasjonsfisket ved sperra ble det i 1996 elva. foretatt tilfeldig elfiske gjennom hele sesongen. Til sammen ble det samlet inn 239 laksunger, og det er Det er foretatt ungfiskundersøkelser med elektrisk ikke funnet G. salarispå noen av disse. Derimot ble det fiskeapparet på faste stasjoner i Vulluelva fra 1988. funnet en haptormark som av Veterinærinstituttet i Oslo Første året ble det fisket på 3 stasjoner. I perioden ble artsbestemt tilG. arcuatus,en art som vanligvis lever 1989-94 ble antall stasjoner utvidet til 4. Hver stasjon er på trepigget stingsild. 1 august 1996 ble det også blitt fisket 13 omganger. Arealet som er blitt avfisket har gjennomført elfiske på 5 potensielt gode laksebiotoper variert fra år til år. Resultater fra undersøkelsene er vist i ovenfor fiskesperra i Figga. Det ble registrert aure og tabell 3.3.2.17a. Den gjennomsnittlige tettheten av stingsild, og som forventet, ingen laks. Totalt 34 aureunger er også vistfigur i 3.3.2.17a. aureunger ble undersøkt uten at det ble funnet noe unormalt (Hope 1996).

I midten av september 1997 bleG. salarispåvist på nytt i Steinkjervassdraget. 34 laksunger fra Figga, fanget

51 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.17a. Resultat fra ungfiskundersøkelseri Vulluelvai perioden 1988-97 (Lund 1997). Tetthetene er beregnet i samsvarmed utfiskingsmetoden.

120 III 0+ 100 Fisk eldre enn 0+ 80 60 40 20 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 År

Figur 3.3.2.17a. Gjennomsnittlig tetthet av aureunger pr 100 m2 i Vulluelvai perioden 1988-97. G. salarispåvist 1988, rotenonbehandlets.å.

Ved undersøkelsenden 26. august 1988 ble det påvist sterkt redusertgytebestand. For det første ble sjøaure- G. salarispå to av fire laksunger,og infeksjonsgraden bestandeni 1991 utsatt for et kraftig angrep av lakse- var høg. Elva ble derfor rotenonbehandlet den 2. lus, som sannsynligvispåførte bestandentap. Dessuten septembersamme år. tilsier aurens livshistorieat den første store oppgangen av gytefisk etter rotenonbehandlingenførst skulle skje Undersøkelseni 1989, året etter rotenonbehandling, høsten 1993. Denne antagelsenble styrket av under- viste en svært høg tetthet av 0+ av aure på alle søkelsenei 1994, da det på nytt ble registrert store stasjoner.I 1990 var antallet av denne aldersgruppen tettheter av 0+ på samtligestasjoner (Lund 1997). redusertpå grunn av konkurransenfra et stort antall 1- åringer. Tettheten av 0+ var imidlertid høyere enn før Med unntak av 1995 og 1997, ble laksunger bare rotenonbehandlingen,og det samme var tilfelle for fanget i de første årene etter rotenonbehandlingen,og tettheten av 1-åringer. Dette viser at det skjedde en dissevar sannsynligvisavkom etter oppdrettslaks.Utgytt meget rask reetablering av ungfiskbestandenetter oppdrettslaksble registrert i vassdraget både høsten rotenonbehandlingen.Resultatene indikerer også en 1988 og 1989, mens villaks ikke ble observert under større overlevelseav 0+ og 1+ i fravær av eldre års- gytetellingenede sammeårene (Lund 1997). klasser(Lund 1997). De fiskeribiologiskeundersøkelsene i august 1994 viste I perioden 1991-93var tettheten av 0+ kraftig redusert at ungfiskbestandenvar på vei mot en normalisering og dette førte til en gradvis reduksjon av eldre fisk. etter rotenonbehandlingen,da en tankbil med olje- Årsaken til denne rekrutteringssviktenvar trolig en produkter veltet ved elva senerepå høsten samme år.

52 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

De 27000 I bensin, dieselolje og parafin som rant ut, manglet gjellelokk (Paulsen& Rikstad1989). Dette fore- drepte ungfisken i den nedre halvdel av elva samt ca. kommer relativt vanlig hos fisk i oppdrett, men meget 30 % av gytebestandenav sjøaure(Lund et al. 1996). sjelden hos villfisk. I løpet av vinteren 1988/1989 ble avløpetfra Jægtvikanleggetlagt om og ført ut i fjorden Det er også foretatt ungfiskundersøkelseri 1995, 1996 på dypere vann. Senere er vassdragetundersøkt årlig, og 1997, først og fremst for å fastslå skadene etter men G. salariser ikke påvist i vassdraget etter siste oljeforurensningen. Det er fanget svært få laksunger rotenonbehandling.Elva ble friskmeldt i 1997. disseårene. Den lakseførendestrekning er velegnet som gyte- og 11995 ble det også fisket i en omgang på fire ekstra- oppvekstområde.Det er noe usikkert om det har vært stasjoner med et samlet areal på 510 m2.Tettheten av noen naturlig laksebestand i elva (Paulsen & Rikstad 0+ og eldre aure var henholdsvis17 og 8 fisk pr 100 rn2. 1989). De samme stasjoneneble også overfisket i en omgang i 1997, og da var tettheten av 0+ og eldre aure Det finnes ingen fangststatistikkfor elva. henholdsvis27 og 5 fisk pr 100 m2. Det ble ikke fanget laks på ekstrastasjoneneverken i 1995 eller i 1997. Møre og Romsdalfylke Møre og Romsdaler det fylket som har hatt de største G. salariser ikke påvist på nytt og elva ble friskmeldt i problemenemed G. salaris. 1998. Parasittenble påvist i Forskningsstasjonenfor laksefisk på Sunndalsørai juli 1975. Dette var første påvisningav 3.3.2.18 Langsteinelva(Steinselva) G. salarisi Norge. I 1976 ble parasitten første gang registrert ved Sæthers anlegg ved Driva. De første Langsteinelva,som munner ut i Åsenfjorden ved Lang- registreringeneav parasitten på villaksble gjort i 1980. stein stasjon, har et nedbørfelt på 22 km2 og en lakseførende strekning på 200 m. Elva er markert I Møre og Romsdaler det registrert 236 vassdragsom forurenset. fører anadrom laksefisk.De første undersøkelsenefor å få kartlagt utbredelsenav G. salarisble gjort i 1980, og Fram til 1992 lå det et matfiskanlegg like utenfor ut- frem til og med 1997 er i alt 28 906 laksungerfra 187 løpet, og det vandret årlig opp en del rømt oppdretts- elver blitt undersøkt.G. salariser påvist i 18 vassdrag laks. Et settefiskanlegg(Jægtvikanlegget) ligger ved elva. (figur 3.3.2e). Av de infiserte vassdrageneer 15 blitt Anlegget som kom i drift i 1967/68, drev bare med rotenonbehandleti perioden 1986-94, og pr 1. oktober oppdrett av regnbueaurede første årene. Produksjonav 1999 er 12 vassdragfriskmeldt. laksesmolt kom i gang på 70-tallet (Gudmund Jægtvik, Trondheim, pers. medd.) 3.3.2.19 Bævra På 80-tallet ble det tatt inn rogn fra Akvaforsk, Sunndalsøratil Jægtvikanlegget,og det ble også i flere Bævra ligger i Surnadal kommune. Vassdraget har et år importert srnolt fra Sverige (Magne Fasteraune, naturlig nedbørfelt på 243 km2 og munner ut i Skatval,pers. medd.). Hamnesfjorden,en sidearm av Halsafjorden.Vassdraget er et typisk flomvassdrag. G. salarisble påvist i Langsteinelvai 1.9.1988. Av 31 laksunger som ble undersøkt var 25 infisert. Elva ble Bævra ble regulert i 1963 ved at nedbørfeltene til rotenonbehandlet den 2.9 og behandlingenble gjentatt sideelveneSvorka og Lille Bævra ble overført til Svorka 6.10. På laksunger innsamlet under andre gangs kraftstasjonsom ligger ca. 4 km ovenfor Bævrasutløp i rotenonbehandling ble det funnet to stk. G. salarisi et sjøen.De overførte feltene er til sammen 104,1 km2og materiale på 15 laksungerog ved ny undersøkelse18.10 utgjør 43 % av Bævrasnedbørfelt. ble det påvist 1 stk. G. salarispå en av 15 laksunger (Paulsen & Rikstad 1989). Jægtvikanlegget hadde på Nedenfor kraftverket er den totale vannføringen dette tidspunkt direkte avløp til elva (Paulsen& Rikstad gjennom året som tidligere, men vannføringsregimeter 1989), og det er svært sannsynlig at de infiserte endret som følge av reguleringen. Ved stans i kraft- laksungenesom ble funnet i elva stammet fra anlegget. verket kan vannføringen bli svært lav. Ovenfor kraft- Det er svært vanlig at fisk rømmer fra settefiskanlegg. verket er imidlertid vannføringen sterkt redusert hele Av 17 undersøkte utløpselverfra kommersiellefiskean- året. Mellom kraftverket og Svorkaer restvannføringen legg i Midt-Norge ble det funnet laksunger med opp- på ca. 50 %, og mellom Svorkaog Lille-Bævrapå 53-61 drettsbakgrunn i 15 av disse (Tabell 3 i Lund & %. I enkelte år vil vannføringen ovenfor kraftverket Heggberget 1990). Ved den siste rotenonbehandlingen komme ned mot 1 m3/sek.i vintermånedeneog i juli- av Langsteinelva som fant sted 10.3.1989, ble det august (Korsen1979). funnet flere hundre laksunger i elva hvorav mange

53 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

25 km Batnfjordelva

— Bævra e I Storelva

Usma Driva Litledalselva

Skorga Henselva Rauma ----- •—. Måna Innfjordelva

el• .. • •• • .". Valldalselva 1 ~N Tafjordelva Norddalselva Eidsdalselva Korsbrekkelva Aureelva ik lv Figur 3.3.2e. Vassdragi Møre og Romsdalijlke hvor G. salariser påvist.

Førreguleringen var Bævralakseførende i omlag 25 km. G. salaris ble påvistførste gang i Bævraden 18. august Dessutenkunne fisken gå ca. 1 km opp i Svorkaog ca. 1986. Parasittenvar ikke tilstede i 1980 (Hvidsten1981), 100 m opp i Lille Bævra.Etter reguleringenantas det at og introduksjonenmå ha skjedd i løpet av perioden fisken passererkraftverket bare under flom, mensde to 1981-86. Årsklassesammensetningog infeksjonsdatafra nevnte sidevassdrageneanses som totalskadetfor laks. november 1986 (egne upubliserte data) tyder på at Undersøkelserav ungfiskbestandeni vassdraget tyder på parasittenble introduserttil elva i 1985 eller i 1986, men at gyting av laks forekommer kun i enkelte år på det er uklart hvordanparasitten kom til vassdraget. elvestrekningenovenfor kraftverket(Johnsen & Hvidsten 1995). Pågrunn av faren for smittespredningtil andre vassdrag i samme fjordområdet, spesielt Surna, ble Bævra Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Bævra i rotenonbehandlet den 17-19. november samme år. perioden 1967-98 er vist i figur 3.3.2.19a. Før regule- Behandlingenble gjennomført under svært vanskelige ringen i 1963 ble det fisket ca. 250 kg laks pr. år (Olsen forhold med bl.a. isleggingi dammer og bakevjer.Ved 1968).I følge statistikkensteg fangstkvantumetmarkert munningenav Bævralå BøverfiskA/S, et settefiskanlegg på 70-tallet, og i 1975, 1976 og 1979 ble det fanget som benyttet Bævrasom vannkilde fram til 1989. Det omkring 1 000 kg laks og sjøaureårlig. Fra 1980 og til var ogsåpåvist G. salaris i settefiskanlegget,men det var elva ble fredet for alt fiske på grunn av G. salaris i 1989, ikke gjennomført smittesanering (Anon. 1995). Ved varierte fangsten av laks fra 420 kg i 1984 til 0 kg i prøvetakingsommeren 1987 ble G. salaris påvistpå nytt 1988, to år etter rotenonbehandlingeni 1986. Den på en laksunge, og etter en kort periode kunne rapportertefangsten av sjøaurehar vært meget liten alle parasittenpåvises på hele den lakseførendestrekningen. år.

54 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

1200 Laks 1000 —*Sjøaure 800

600

400

200

0 67 69 71 73 75 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 År

Figur 3.3.2.19a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Bævra i perioden 1967-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salarispåvist 1986, rotenonbehandlet 1986 og 1989. Fredetfor fiske i perioden 1989-93.

Den 4-5. oktober 1989 ble det derfor gjennomført en Som det framgår av tabell 3.3.2.19b har tettheten av ny rotenonbehandlingmed sikte på å bli kvitt parasitten. laksog aureunger, eldre enn årsyngel, variert svært Settefiskanleggetvar på dette tidspunktettørrlagt, og er mye mellom de ulike stasjonene,samtidig som det har ikke i drift i dag. Rotenonen ble utdosert i fossen vært store variasjonerfra år til år på den enkelte stasjon. ovenfor Bjørnåssetra,ca. 25 km fra sjøen. Dessutenvar Det er vel grunn til å tro at dødligheten av yngel og det påfriskningsstasjonerved Furuhaugen,ca. 13 km fra ungfisk varierer mye fra år til år i et så hardt regulert sjøen, og ved Myrholten, ca. 9 km fra sjøen (Aspås& vassdragsom Bævra,ovenfor kraftverket.Den gjennom- Bruun 1994). snittlige tettheten av fisk pr. 100 rn2,samlet for alle 4 stasjonene,har variert mellom 1,3 og 38,9 laksungerog Den første ungfiskundersøkelseni Bævra ble gjennom- mellom10,8 og 20,3 aureunger. ført i 1968, og i årene fram til og med 1987 ble elva undersøkt i alt 6 ganger med års mellomrom. I disse Tettheten av laksunger har vært svært lav på de to årene ble det fisket på et variert antall stasjonerhvert år. øverste stasjonenei hele perioden, og den har vært Stasjoneneble overfisketbare 1 omgang og total tett- ustabil og gjennomgåendelav også på de nederste het er derfor beregnet på grunnlag av senere fangst- (tabell 3.3.2.19b). Tettheten av eldre laksunger på resultater.Fra og med 1988 er det blitt fisket på 4 faste stasjon 1 og 2 var imidlertid mye større i 1997 enn i stasjoner,hver på 100 rn2,og stasjoneneer blitt fisket i tidligere år, og var på samme nivå som før rotenon- 3 omganger. Stasjon 1 ligger nedenfor kraftverksut- behandlingen.Sammen med store antallet årsyngelpå løpet, ca 1 km fra sjøen, mens de 3 øvrige stasjonene stasjon 2, gir det håp om at vi snart får en brukbar ligger ovenfor utløpet, henholdsvisca. 4, 9 og 16 km fra årsklasseav gytelakstilbake til Bævra. elvemunningen.Resultatene fra samtlige ungfiskunder- søkelseretter 1968 er oppsatt i tabell 3.3.2.19a og i Som kompensasjonfor reguleringsskadeneer Statkraft figur 3.3.2.19b, menstabell 3.3.2.19b viser resultat- pålagt å sette ut 6 000 smolt og 30 000 yngel av laks i ene fra den enkeltestasjon i perioden1990-96. Bævra hvert år. På grunn av G. salaris opphørte ut- settingenei 1987. Påleggetble imidlertid effektuert på Det ble fanget årsyngelav både laks og aure i 1990. nytt i 1993 med utsetting av 15 000 smolt, og etter den Dette viser at både laks og sjøaurehadde vandret opp i tid er følgendeutsettinger foretatt: 1994: 20 000 smolt, vassdragetog gytt, kort tid etter rotenonbehandlingen. 1995: 19 000 smolt, 1996: 8 500 startforet yngel og 6 Årsyngelav aure er funnet i til delsstore antall alle år på 000 smolt, 1997: 6 000 smolt og 1998: 12 000 smolt. de fleste stasjoneneDette indikereren rask etableringav Påleggeter blitt evaluert med tanke på en eventuell sjøaurebestandeni vassdraget. Årsyngel av laks har deri- revisjon(Johnsen & Hvidsten1995). mot forekommet mer sporadisk, men fangstene på stasjon 1 i perioden 1994-96 tyder på en økning av Bævrable som nevnt fredet for fiske i 1989. G. salaris er antall gytelaks nederst i vassdraget.I 1997 ble det imidlertid ikke påvist etter siste rotenonbehandling,og imidlertid registrert bare en årsyngelav laks på stasjon vassdragetble derfor friskmeldt og åpnet for fiske i 1, men hele 73 stk. på stasjon 2, like ovenfor kraft- 1994. verket.

Tabell 3.3.2.19a. Resultatfra ungfiskundersøkelseri Bævrai perioden 1968-97. E =Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 m2. (Korsen 1979, 1983, Haukebø & Eide 1987, 1989a). Tetthetene er beregnet ved hjelp av utfiskingsmetoden.G.s= G. salaris.

*) Stasjoneneer overfisket bare en omgang og fangstenei 2. og 3. omgang er beregnet på grunnlag av senerefangstresultater.

Laks • Aure

68 73 74 82 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.19b. Tetthet av laksunger eldre enn årsyngel i 1968, 1973-74, 1982 og tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Bævrai perioden 1986-97. G. salarispåvist 1986, rotenonbehandlet 1986 og 1989.

56 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.32.19b. Tetthet av laksog aureunger 2 1+ og fangst av årsyngel på fire faste stasjoner i 8ævra etter rotenonbehandlingen i 1989. Tetthetene er beregnet i samsvar med utfiskingsmetoden.

3.3.2.20 Storelva (Hanemsvatnet) den 9. april 1991, og parasitten er ikke påvist etter den tid. Settefiskanlegget var tørrlagt på behandlingstids- Storelva på Meisingset ligger i Tingvoll kommune, og pu n ktet. munner ut i Ålvundfjorden, en indre arm av Halsa- fjorden. Med unntak av 1986, er det i perioden 1985-95 gjennomført ungfiskundersøkelser i Storelvassdraget Elva fra sjøen og opp til det 2,1 krn2 store Hanemsvatnethvert år på fra en til fire stasjoner (tabell 3.3.2.20a, (8 m.o.h.) er ca. 700 m, og må karakteriseres som en figur 3.3.2.20a). liten og flompreget vestlandselv. En sørlig forgrening av vassdraget, med Hafstadvatn og Myravatn, er regulert tilSelv om stasjonene er blitt overfisket bare en omgang kraftformål av Nordmøre energiverk A/S, og utnyttes i må tettheten av laksunger betegnes som lav, både før Skar kraftstasjon. Stasjonen ble satt i drift i 1920. og etter rotenonbehandling. Det samme gjelder tettheten av aureunger. Det er ikke gjennomført kultive- Storelvvassdraget er laksog sjøaureførende i 3-4 km, ringstiltak i vassdraget. inkludert Hanemsvatnet, men vassdraget er ikke nevnt i den offisielle statistikken over fiske. Elva ble friskmeldt i 1994, og fiske ble tillatt på nytt etter å ha vært forbudt siden 1990. Ved elva ligger et settefiskanlegg, Storelvfisk NS, hvor det i 1988 ble påvist G. salaris. Under prøvetaking i 1988 ble det påvist lekkasje i avløpssystemet fra an- 3.3.2.21 Batnfjordelva legget, og avløpsvannet gikk ut i elva ved anlegget (Aspås & Bruun 1994). Batnfjordelva liggeri Gjemnes kommune. Vassdraget har sitt utspring i en del småvatn vest for Åndalssetrene, Under elfisket i november 1988 ble det fanget 18 og munner ut innerst i Batnfjorden. Nedbørfeltet er på laksunger i Storelva nedenfor Hanemsvatnet. Fem av 69 km2. laksungene hadde tydelige oppdrettstegn men det ble ikke påvist G. salaris. I midten av juli året etter ble det i Laks og sjøaure kan gå opp ca. 11 km, men elva er en det samme området fanget 35 laksunger, og av disse typisk flomelv som kan være nesten tørr i deler av var 12 oppdrettsfisk. På en av oppdrettsfiskene ble det sommeren. Ved kraftig regnvær flommer den imidlertid påvist G. salaris.I april 1990 ble det fanget 18 laks- opp og fylles i løpet av kort tid, men når regnet gir seg unger, hvorav 5 hadde oppdrettsbakgrunn. Av opp- går den tilbake til sin opprinnelige vannføring i løpet av drettslaksen var 3 infisert av G. salaris, mens parasitten et par døgn. Fiskeoppgangen og fisket er derfor svært ble påvist på 10 av de 13 villaksungene (Eide et al. avhengig av nedbørforholdene. Dette fører til store 1992). Parasitten har trolig kommet til elva via variasjoner i fangstene fra år til år, noe som framgår avløpssystemet fra det infiserte settefiskanlegget. tydelig av den offisielle statistikken over laksog sjø- aurefiske som er vistfigur i 3.3.2.21a. Det ble ikke påvist G. salaris på laksungene som ble fanget i tilløpselvene til Hanemsvatnet i den samme perioden, og vassdraget ble derfor rotenonbehandlet bare mellom vatnet og sjøen. Behandlingen ble utført

57 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.20a Resultatfra ungfiskundersøkelseri Storelva, Meisingset i perioden 1985-95. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2 Stasjoneneer fisket bare en omgang. (Haukebø& Eide 1987, 1989a, Eide et al. 1992b, 1993a, Eide 1994, 1995, 1996).G. s= G. salaris.

6 La ks "E 5 • AURE

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995

År

Figur 3.3.2.20a. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngeli Storelva,Meisingset. i perioden 1985-95. G. salarispåvist 1989, rotenonbehandlet 1991.

700 Laks 600 -*-Sjøaure 500 c» 400 tocy, 300 200 100

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 33.2.21a. Arlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Batnfjordelva i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1980, rotenonbehandlet 1994. Fredet for alt fiske i perioden 1989-94, sjøaurefisketillatt fra og med 1995.

58 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Det er ikke rapportert fangster fra elva i perioden fra og I årene 1980-87 og 1995 ble det elfisket på et variert med 1982 til 1989, da elva ble fredet for alt fiske på antall stasjoner, og stasjonene ble overfisket bare i 1 grunn av G. salaris.11995 ble det på nytt tillatt å fiske omgang. Total tetthet er i ettertid blitt beregnet på etter sjøaure. grunnlag av senerefangstresultater.

G. salarisble påvist første gang i et materiale innsamleti I 1988 startet NINA ungfiskundersøkelserpå 5 faste juli 1980. Det ble da fanget 96 eldre laksunger,og hele stasjoneri vassdraget,og i 1990 ble antall stasjonerpå 99 % av disse var sterkt angrepet av parasitten. Vass- den lakseførendedel utvidet til 8. De samme lokalitet- draget ble sannsynligvisinfisert alleredei 1977, gjennom ene ble undersøkthvert år til og med 1993. Den 27. juli en utsetting av 10 000 laksyngel fra Akvaforsk på 1994 ble elva rotenonbehandlet,og undersøkelseneble Sunndalsøra.Yngelen ble satt både i øvre og nedre del gjenopptatt i 1996, på de samme stasjonene som før av vassdraget. behandlingen.

Etter påvisningenav G. salariser det blitt foretatt ung- Da G.salarisble påvist i 1980 var tettheten av laksunger fiskundersøkelseri Batnfjordelva hvert år, med unntak eldre enn årsyngel32,3 pr 100 rn2. I perioden 1981-93 av 1986 og 1994. Resultatenefra samtlige undersøk- varierte den årlige tettheten av laksungermellom 2,3 og elser i perioden 1980-98 er vist i tabell 3.3.2.21a og i 27,0 fisk pr. 100 m2,men så sent som i 1991 og 1992, figur 3.3.2.21b. henholdsvis 11 og 12 år etter første påvisning, var

Tabell 3.3.2.21a. Resultat fra ungfiskundersøkelseri Batnfjordelva i perioden 1980-98. Tetthetene er beregnet ved hjelp av uffiskingsmetoden.E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. (Hvidsten 1981, Haukebe & Eide 1987, 1989a).G.s = G. salaris.

*) Stasjonene fisket bare en omgang, og fangstene i andre og tredje fiskeomgang er beregnet. **) Aurefangsten fra 1984 omfatter både 0+ og eldre fisk

nina oppdragsmelding 617

60 = La ks 50 • Aure c, o 40 sti 30 = 20 10

80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Ar

Figur 3.3.2.21b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Batnfjordelva i perioden 1980-98. G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1994. tetthetene av laksunger på hele 21,4 og 17,1. Disse tettheten av eldre laksunger,vil vi komme tilbake til i et forholdsvishøge tetthetene, etter så iang tids infeksjon eget kapittel. med G. salaris, må betegnes som helt spesielle.I de fleste øvrige infiserte vassdragi Norge har laksungene Det er ikke påvist G. salaris på laksungenefra Batn- blitt nestenutryddet etter få år. fjordelvaetter rotenonbehandlingen.

11996, to år etter rotenonbehandlingen,ble det fanget I Batnfjordelva pågikk tidligere et forskningsprogram 1-åringer av både laks og aure på samtlige stasjoner. vedrørendeG. salaris. Det ble innsamletet visst antall Det ble ikke utsatt plomesekkyngeli 1995, og fangsteni laksunger hver måned, og fisken ble analysert av 1996 viser at det hadde foregått gyting på hele den Veterinærinstituttet ved Tor Atle Mo. Forsknings- lakseførende strekning samme høst som elva ble programmetble avslutteti juni 1994 (Eide1996). rotenonbehandlet.Den første årsklassenetter rotenon- behandlingenhadde vokst svært godt, og en stor del Laksestammeni Batnfjordelva er blitt tatt vare på både i vandret trolig ut som 2-årig smolt alleredevåren 1997. levendegenbank og i sædbanken,og følgende kultur- Den gjennomsnittligetettheten av 1-åringer var 44,3 tiltak er utført etter i årene etter rotenonbehandlingen fisk pr 100 m2. (0. Eide,pers. medd. 1999): Våren 1995: Tre liter øyerognble gravd ned øverst i I 1996 ble det også fanget årsyngel av laks på alle den nedre halvdelav elva. stasjoner unntatt en, men den er meget stri og lite Juni 1996: Ca. 50 000 plommesekkyngelsatt ut i egnet som yngelbiotop. Størst tetthet av årsyngel ble øvre del av elva og ca. 20 000 ovenfor og nedenfor registrert på de to øverste stasjonene.Dette skyldes Åndalsbrua sannsynligvisbåde naturlig gyting høsten 1995 og Juni 1997: Ca. 100 000 plommesekkyngeli øvre del, utsetting av 50 000 plommesekkyngeli dette området i ca. 20 000 ovenfor og nedenforÅndalsbrua , ca. 20 juni 1996. 000 ved Pesetraog ca. 30 000 ved Bjerkeset. Juni 1998: Ca. 160 000 plommesekkyngelble utsatt Den gjennomsnittligetettheten av eldre laksungervar i etter omlag sammefordelingsmønster som i 1997. 1997 på hele 50 fisk pr 100 m2, og dette er betydelig - 11999 ble det ikke satt ut fisk. høgereenn i begynnelsenav 80-tallet, da G. salaris ble påvist. 3.3.2.22 Driva Påtross av store årlige utsettingerav plommesekkyngel, både i 1997 og 1998, ble det fanget bare henholdsvisto Driva har sitt utspring i de sentrale deler av Dovre. og en årsyngel av laks på den nederste halvdelenav Herfra renner den nordover gjennom Drivdalen og Batnfjordselvade sammeårene. Årsyngelenble hoved- Oppdalog videre mot vest gjennom Sunndaltil utløpet sakelig fanget i øvre og midtre del av elva i de på Sunndalsøra,i indre ende av Sunndalsfjorden.På områdene der plommesekkyngelenble utsatt. Dette denne strekningen får den tilløp fra flere større og viserat den utsatte yngelenhadde spreddseg svært lite mindreelver. etter utsetting. Dessutenviser det at det har vært lite gytefisk på elva høsten 1996 og 1997. Den gjennom- Drivasnaturlige nedbørfelt er 2 493 km2,men 373 km2 snittlige tettheten av eldre laksungeri 1998 var 23,2 fisk av feltet på nordsiden av elva blir regulert av Sør- pr 100 m2,en halveringfra 1997. Årsakentil mangelen Trøndelag Kraftselskap(75 %) og Møre og Romsdal av årsyngeli den nedre del av elva og den reduserte Energiverk(25 %), gjennom Drivakraftverk. Kraftverket, som ble satt i drift i 1973, har utløp 22 km fra sjøen.

60 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmeldmg 617

Elva er fylkets største laksog sjøaurevassdrag. Lakse- Driva er også kjent for å være en god sjøaureelv, med førende strekning i hovedelva er ca. 85 km. Dessuten en stamme av meget stor fisk (kludd). Tidligere låg an- går laksen opp i sideelva Grøvu, mens sjøauren også gårdelen av sjøaure i fangstene som regel på 20-40 %. opp i de nedre delene av Grøa, Vekveselva, DørumselvaEtter at vassdraget ble infisert G.av salaris har imidlertid og Ålma. Total lakseførende strekning er derfor oppgitt fangsten av sjøaure vært mange ganger større enn til ca. 98 km. laksefangsten. Statistikken viser også at sjøaurefisket tok seg sterkt opp i den perioden laksen var fredet, og i Driva har vært en av de beste lakseelvene i landet, og 1992 var fangsten på hele 8 300 kg. I 1997 og 1998 var det foreligger offentlig statistikk over fisket helt fra den imidlertid igjen nede på henholdsvis 4 126 og 2989 1876. I 1980 ble det imidlertid påvist G. salaris på kg. laksunger i vassdraget. Driva var sannsynligvis infisert avG. salaris allerede i Figur 3.3.2.22a gir en oversikt over årlig fangst av laks 1976, da parasitten ble funnet i et fiskeanlegg (Sæthers og sjøaure i vassdraget i perioden 1966-98. Figuren viseranlegg) som tok inntaksvann fra elva og hadde avløp til en dramatisk nedgang i oppfisket kvantum laks, etter at elva, men den ble ikke påvist på laksunger i elva før i vassdraget ble infisert avG. salaris. Mens fangstene i 1980. perioden 1966-76 lå på 4 400-17 000 kg pr år, ble det i perioden 1983-88 fanget bare mellom 500 og 1400 kg Ungfiskundersøkelsene i Driva startet i 1964, først i regi laks pr år. Laksen var fredet i 1989-92, men fredningen av Fiskerikonsulenten i Midt-Norge og senere av Fylkes- ble opphevet i 1993, da det ble antatt at den stedegne mannen i Sør-Trøndelag. Etter 1989 har undersøkelsene laksestammen allerede var utryddet. Etter 1993 har blitt utført av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. fangstene variert mellom 756 og 4 221 kg laks pr. år. Resultater fra undersøkelsene er visttabell i 3.3.222a og figur 3.3.2.22b.

18000

16000 Laks

14000

12000

10000

c!) 8000 u. 6000

4000

2000

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.22a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Driva i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). Mistanke omG.salaris fra 1976, påvist 1980, ubehandlet. Laksen fredet i perioden 1989-92.

61 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. •

nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.22a. Resultatfra ungfiskundersøkelseri Driva i perioden 1964-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. I 1985, 1986 og 1988 ble stasjonene fisket to omganger, og i 1987 og 1989 i tre omganger. Tettheten i disse fem årene er beregnet etter utfiskingsmetoden.Tettheten de øvrige år er utregnet etter bare en fiskeomgang. Materialet fra 1984 ble ødelagt. (Korsenpers. medd, Haukebø & Eide 1987, 1989a, Eide et al. 1993a, Eide 1995, 1996, 1998, Brun & Eide 1999).G.s = G. salaris.

100 =11M La ks 80 • Aure 60 =03 40 'Z 20 0 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.22b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngeli Driva i perioden 1964-98. G. salarispåvist 1980, ubehandlet.

62 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Før 1977 foregikk elfisket på få lokaliteter, og Laks og sjøaure kan gå ca. 10 km opp i vassdraget, men beliggenheten varierte fra år til år. Fra og med 1977 har vannføringen er sterkt redusert på grunn av Aura- fisket foregått på et stort antall faste stasjoner, fordelt utbyggingen. Figur 3.3.2.23a viser årlig oppfisket på hele den lakseførende strekning. Resultatene fra kvantum i årene 1976-98, og som figuren viser er det disse to periodene er derfor ikke direkte sammen- aurefisket som dominerer. Laks er fanget bare i enkelte lignbare. 11977 var den gjennomsnittlige tettheten av år og kvantumet har vanligvis vært minimalt. På grunn laksunger eldre enn årsyngel 33,2 fisk pr. 100 m2.11978 av G. sa/aris-infeksjonen var laksen fredet i perioden og 1979 var tettheten sunket til henholdsvis 15,9 og 2,6 1989-93. Fangstkvantumet i 1995 og 1996 var hen- fisk pr. samme arealenhet. Etter den tid har tettheten av holdsvis 101 og 45 kg laks og 705 og 409 kg sjøaure. laksunger, med unntak av 1982, 1994 og 1997, blitt Laks- og sjøaurefangstene i 1995 var de størst oppgitte registrert til mellom 0 og 0,8 fisk pr. 100 m2. Dette må siden 1979. betegnes som et svært lavt nivå, selv om det er utregnet etter bare en fiskeomgang.I de siste fem år har nesten Forskningsstasjonen for laksefisk, Akvaforsk på Sunn- samtlige eldre laksunger og en meget stor del av dalsøra, hadde tidligere vanninntak i den lakseførende årsyngelen vært infisert avG. salaris.Vassdraget ble ikke delen av Litledalselva, og slapp driftsvannet ut i elva nær undersøkt i 1996. munningen. Sommeren 1975 ble det etter en episode med stor dødelighet påvistG. salarisi anlegget, og i juli 11993 bygde kraftverksregulantene et smoltanlegg ved 1981 ble parasitten også funnet i vassdraget. Ved forsøk Driva for å effektuere utsettingspålegget, og i 1995 og utført i 1981 ble det påvist at G. salariskom inn i an- 1997 ble det satt ut henholdsvis 35 000 og 3 000 smolt legget fra Litledalselva og ble spredt uten kroppskontakt av laks. mellom fisk i anlegget og i vassdraget (Gyrodactylus- prosjektet 1982). Akvaforsk kunne derfor ikke bli kvitt parasitten med vanninntak direkte fra infisert elv, og 3.3.2.23 Litledalselva inntaket ble derfor omlagt. Etter omleggingen betrakter veterinærmyndighetene vanninntaket som sikkert med Litledalselva ligger i Sunndal kommune og munner ut i hensyn til G.salaris,og de tidligere restriksjonene på Sunndalsfjorden noen hundre meter vest for utløpet av anlegget er fjernet. Driva. Vassdraget har et naturlig nedslagsfelt ca. på 377 km2, men ca. 200 km2 ble overført til Holbuvatn i Tabell 3.3.2.23a og figur 3.3.2.23b viser resultatene forbindelse med Aurautbyggingen. Aura kraftverk ble fra ungfiskundersøkelser i Litledalselva i perioden1979- satt i drift i 1953 og Osbu kraftverk i 1958. Regulant er 98. Statkraft.

1000 900 Laks 800 --*—Sjøaure 700 600 500 400 300 200 100 0 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.23a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Litledalselva i perioden 1976-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salans påvist i 1981, ubehandlet. Laksen fredet i perioden 1989-93.

63 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.23a. Resultat av ungfiskundersøkelser i Litledalselva i perioden 1979-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket bare en omgang. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1987, 1989a, Eide et al. 1992b, 1993a, Eide 1995, 1996, 1998, Brun & Eide 1999).G.s = G. salaris.

Samlet areal (m2)

100 100

350 700 700 700 700 700 450 700 700 350 150 150 600

60 = Laks NoE 50 -4.-Aure 40 30 20

lo 1›,...**41> < 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.23b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Litledalselva i perioden 1979-98. G. salaris påvist 1981, ubehandlet.

Som tidligere nevnt ble G. salaris påvist første gang i juli på 99 mm som var infisert med G. salaris. Det ble ikke 1981. Parasitten ble da påvist på en 1-årig laks som varforetatt undersøkelser i vassdraget 1984, 1993 og 1996. meget sterkt angrepet. Samme år ble den også funnet på 7 av 81 aureunger, men disse var bare svakt infisert. Det er ukjent hvordan tettheten av laksunger var i vass- Ved undersøkelsene i 1979 ble det ikke påvist G. salaris, draget før G. sa/aris-angrepet. Den ekstremt lave tett- hverken på laks- eller aureunger. Laksefangsten dette heten allerede i 1979 tyder imidlertid på at parasitten året besto imidlertid bare av 8 årsyngel (Hvidsten 1981).hadde vært i vassdraget noen år. Etter 1981 har antall årsyngel av laks variert fra 0 til 2 stk pr. år, mens tettheten av eldre laksunger, med unntak av 1992, har ligget mellom 0 og 0,9 fisk pr. 100 m2. Nesten samtlige laks uansett alder har vært infisert av G. salaris. 11997 ble det også fanget en regnbueaure

33.2.24 Usma (Øksendalselva) det er allikevel en meget klar forskjell på laksefangstene før og etter nevnte tidspunkt. Etter 1980 er det sjøauren Usma, som er beskrevet av Johnsen & Jensen (1985), som har dominert. Laksekvantumet de siste fem år har ligger i Sunndal kommune, og munner ut i Sunndals- variert mellom 22 og 208 kg pr. år. fjorden, ca. 15 km vest for Driva. Nedslagsfeltet er på 140 km2 og dekker fjellområdene mellom Eikesdalen ogG. salaris ble påvist første gang i et ungfiskmateriale fra Sunndalsfjorden. Vassdraget er uberørt av reguleringer. Usma, innsamlet i juli 1980 (Hvidsten 1981). Det var lav Det er få større vatn i vassdraget og Usma må betegnestetthet av laksunger i vassdraget og alle de 7 laks- som en utpreget flomelv. Den er derfor forbygd på ungene som ble fanget var angrepet G.av salaris. begge sider oppover langs hele dalen, og dessuten rettet ut og nærmest kanalisert over lange strekninger. Fram til 1992 ble det foretatt ungfiskundersøkelser i Usma hvert år, med unntak av 1984. Etter et opphold Det ble i 1926 bygd fisketrapp med 11 kulper i den 4,8 på tre år ble elva undersøkt på nytt i 1996 og 1997. Det m høge Fallfossen, ca 9 km fra utløpet. Trappa fungerer ble ikke gjennomført undersøkelser 11998. Resultatene bra, slik at fisken kan gå helt til Jønnstadsetra, ca 15 fra er gjengitt itabell 3.3.2.24a og figur 3.3.2.24b. sjøen. Det meste av fisken blir imidlertid fanget nedenfor fisketrappa, men de beste gyte- og oppvekst- Stasjonene er fisket bare i en omgang, og tettheten av områdene finnes i elvas øvre deler. Fisketrappa er i dag laks har vært meget lav. Etter 1981 har den variert stengt på grunn av G. salaris, men det er reist tvil lokalt mellom 0 og 2 fisk pr 100 rn2. Tettheten av aureunger om fossen er god nok barriere for oppvandrende laks. har også avtatt i løpet av undersøkelsesperioden. Det er imidlertid ikke påvist laksunger ovenfor trappa etter at den ble stengt.Grunneierne er organisert og det All laks som er blitt fanget etter 1986, uansett alder, har selges fiskekort for hele elva. Figur 3.3.2.24a gir en vært infisert av G. salaris. oversikt over laksog sjøaurefangstene i perioden 1975- 98. Det finnes ingen offisiell statistikk for 1985, Våren 1997 ble det satt ut 23 000 laksesmolt fra Herje dessuten var elva fredet for alt fiske i perioden 1989-92 smoltanlegg av Usmas stamme, og av disse ble 21 stk på grunn av G. salaris. Statistikken viser en meget stor gjenfanget under ungfiskundersøkelsene i desember variasjon i fiske fra år til år, noe som ikke er uvanlig i samme år. Disse er ikke tatt med i tabell 3.3.2.24a. flomvassdrag. På lokalt hold mener de at statistikken Samtlige var infisert med G. salaris.11998 ble det satt ut viser for lavt kvantum av laks for årene før 1980, men 22 000 smolt av stedegen stamme i Usma (Brun & Eide 1999).

600 Laks (kg) 500 —4--- Sjøaure (kg) 400 300 200 • 100 0 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.24a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Usma i perioden 1975-98. (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist1980,ubehandlet. Fredet for fiske 1989-92.

65 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.24a. Resultat fra ungfiskundersøkelser i Usma, (øksendalselva), perioden 1980-97. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2.Stasjonene er fisket bare en omgang. Fangst av utsatt laksesmolt er ikke tatt med i tabellen. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1987, 1989a, Eide et al. G.s

Laks • Aure 40 20

80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.24b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngeli Usma(Øksendalselva) i perioden 1980-97 G. salaris påvist 1980, ubehandlet.

3.3.2.25 Rauma Deler av Raumavassdrageter regulert. I 1960-åreneble det bygd en dam i vestendenav Lesjaskogsvatnslik at Rauma,som er beskrevetav Johnsen& Jensen(1985), 1/3 av avløpet blir ført østover til Gudbrandsdalslågen. er en av Nordvestlandetslengste og vannrikesteelver, De største inngrepene for øvrig er utbyggingen av og renner gjennom Lesja kommune i Oppland og Verma kraftverki 1941 og Grytten kraftverk i 1975. Raumakommune i Møre og Romsdal.Samlet nedslagsfelt ved utløpet i Romsdalsfjordenved Åndalsneser 1 Raumahar vært en meget verdifull lakseelv,kjent langt 240 km2,mens midlerevannføring samme sted er ca 42 utenfor landetsgrenser. Den offisielle statistikkenviser m3/sek.Total lengde fra Lesjaskogsvatntil Åndalsneser at det først på 1980-åreneble solgt fiskekort og drevet ca 65 km. Raumahar tilløp fra mange sideelver,og de utleie for 3-500 000 kr årlig. Vassdragetantas også å størsteer Grøna,Ulvåa, Verma og Istra. være den viktigsterekrutteringskilden for sjølaksefisketi Romsdalsfjorden(Johnsen & Jensen1985).

I tillegg til laks og sjøaurehar Raumaen bestandav bl.a. De første ungfiskundersøkelsenei Rauma ble utført av harr og stingsild, og i 1994 ble det også påvist ørekyte Fiskerikonsulenteni Vest-Norgei 1974 og 1975. Fra og (Eide 1995). med 1980 er vassdragetblitt undersøktårlig. 11980 og 1981 ble undersøkelseneutført av Fagsekretærenfor Laksog sjøaurekan gå 42 km opp i elva. 11976 ble det ferskvannsfisketi Møre og Romsdal,og i 1982 på nytt bygd fisketrapp i Eiafossen,ca 14 fra sjøen, for å lette av Fiskerikonsulenteni Vest-Norge. Etter den tid er de oppgangen av fisk ved stor vannføring. Trappa som har utført i regi av Fylkesmanneni Møre og Romsdal. 7 kulper, ble rustet opp høsten 1994 og fungerer bra. Resultater fra alle disse undersøkelseneer oppsatt i Rauma har store oppvekstarealerfor ungfisk. Vasshaug tabell 3.3.2.25a og figur 3.3.2.25b. Resultateneom- (1976b) antok at vassdraget fullt opparbeidet kan fatter bare hovedelva, da fangstene fra en sideelv fra produsere210 000 smolt årlig. Raumaog opp til Fekjevatner utelatt.

I august 1980 ble det imidlertid påvist G. salarisi Som nevnt ble G. salark påvist i Rauma første gang i Rauma, og det antas at parasitten har spredd seg fra 1980. I et stort materiale fra 5 stasjoner var kun en Henselva, via brakkvannslaget i fjorden (Johnsen & laksunge fra den nederste stasjonen angrepet. Året Jensen1991). etter var nesten alle laksungene, eldre enn årsyngel, angrepet på de to nederstestasjonene, men parasitten Istra er den eneste av sideelvene som fører laks og ble ikke påvist på laksungerpå de to stasjoneneovenfor sjøaure. Elva har et nedslagsfeltpå 70 km2 og munner Eiafossen(Hvidsten 1981). ut i Rauma bare 2 km fra Åndalsnes. Den lakseførende strekning er på 18,4 km. I Istra ble G. salarispåvistførste 11982 ble det påvistG. salarispå laksungerfra alle de 5 gang i oktober 1982. undersøkte lokalitetene. Av totalt 137 eldre laksunger var 79 % infisert av parasitten, mens få årsyngel var Figur 3.3.2.25a gir en oversikt over fangst av laks og infisert i følge Fiskerikonsulenteni Vest-Norge. 1 1983 sjøaure i Rauma m/ Istra i perioden 1966-96. Figuren ble til sammen9 stasjonerelfisket i to perioder i løpet av viser at fangsten av laks har gått gradvistilbake helt i fra august/september.Bare 1 av 49 eldre laksunger var da et forholdsvisgodt år i 1973. Mest markert er imidlertid parasittfri, mens80 % av årsyngelenogså var infisert. tilbakegangen etter 1982. Vassdraget har vært fredet for fiske etter laks fra 1992, pga. parasittinfeksjonen. Laksefangstensom er oppgitt i 1994 er ca 90 stamlaks.

8000 Laks 7000 —4—Sjoaure 6000

cr, 5000

to"4000

u- 3000

2000

1000

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 År

Figur 3.3.2.25a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaurei Raumam/ Istra i perioden 1966-96 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1980, rotenonbehandlet 1993. Laksenfredet fra 1992. Fangsteni 1994 er stamfisk.

67 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.25a. Ungfiskundersøkelser i Rauma i perioden 1974-97. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket i en omgang. Fangst av utsatt laksesmolt er ikke tatt med i tabellen. (Vasshaug 1976a, Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1987, 1989b, Eide et al. 1992a, 1993b, Eide 1994, 1995, 1996, 1997, 1998).G.s = G. salaris.

*) Fangstene fra 1982 omfatter både 0+ og eldre fisk.

La ks eå 25 0 • Aure 0 20 r-

0. 15 tn 10 ;.= ca 5 0 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 År

Figur 3.3.2.25b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Rauma i perioden 1974-97.G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1993.

11984 ble det elfisket på 7 stasjoner med et samlet arealsamtlige eldre laksunger, og i gjennomsnitt over 60 % på 1 100 rn2, men det totale utbyttet ble bare 3 av årsyngelen, var infisert avsalaris. G. Resultatene tyder laksunger eldre enn årsyngel. Samtlige var infisert av G.imidlertid ikke på at auren hadde klart å utnytte det salarts.Etter den tid var det svært få eldre laksunger i ledige rommet som var oppstått etter laksedøden. fangstene, og gjennomsnittlig tetthet for perioden 1985-93 var bare 0,4 laksunger pr 100 rn2. Nesten

En del vatn og større dammer tilknyttet Raumavass- laksungeneble det funnet over 100 parasitter pr. fisk. draget ble rotenonbehandletden 23. september 1993, Den 3. novemberble fangsten 5 årsyngelog 25 eldre mens hovedvassdragetmed sideelver/bekkerble be- laks.Samtlige var infisert, og andelenav eldre laks med handlet i perioden 26.-28. september. Førstedag ble over 100 parasitter var steget til 44 %. Nitten dager rotenon utdosert ved Slettafossen, andre dag ved senere, den 22. november, hadde hele 85 % av Flatmark og tredje dag ved Skjervbrua. Under be- fangsten på 26 eldre laksungerover 100 parasitter. I handlingenble det innsamletca. 415 kg laks,ca. 3 450 tillegg ble det, den 22. novemberfanget 4 årsyngel,og kg sjøaureog ca. 33 kg harr (Aspås& Bruun 1994). samtligevar infisert.

I 1994 ble det elfisket på 9 forskjellige stasjoner,og På en ny stasjon ved Alnes bru, ca. 3,5 km ovenfor disse ble fisket 6 ganger i løpet av året fra mai til Horgheim,ble det den 3. novemberfanget 2 årsyngel oktober. I alt ble det fanget 16 årsyngel av laks, 289 av laks og 3 eldre laksunger, også her var samtlige aureunger, hvorav noen muligens var eldre enn års- infisertav G. salaris. yngel, 7 stingsildog for første gang i Rauma2 ørekyte.I tillegg til dette ble det senhøstesfanget 29 finneklippete De 5 faste stasjoneneovenfor Horgheim,dvs. Remmem laksesmolt og 1 sjøauresmolt, oppforet ved Herje stryk, Remmembru, Flatmark,Sæter og Sæterstryk, ble smoltanleggog utsatt sammevår. ogsåfisket flere ganger i periodenoktober - desemberi 1996 uten at det ble påvist G. salaris. Den nederste Ørekyten ble sendt Veterinærinstituttet i Oslo, og i stasjonen, Remmem stryk, ligger ca. 2 km ovenfor svaret heter det bl.a.: «Den innsendte ørekyten fra Alnes,hvor parasittenble påvist. Rauma var infisert med tre Gyrodactylus-arter; G. aphyae, G. phoxini og G. magnificus. Alle tre er verts- På to av de nederste faste stasjonene,Langhølen og spesifike for ørekyt. Av og til blir disse parasittene Horgheim/Nymark,samt ved Alnes ble det også fanget funnet på laks og aure-unger. Slike infeksjoner er til sammen 26 stingsild. Av disse ble 19 fanget i kortvarige,uten skadevirkninger».Det ble ogsåfanget 3 oktober/november,og de var alle sterkt infisert av ørekyteunder elfisket i 1997. Gyrodadylus, men det var ikke G. salaris.

11995 ble de samme9 stasjonenefisket 4 ganger, fra Underelfisket i 1996 ble det ogsåfanget til sammen26 juli til november. Fangstenble i alt 84 årsyngelog 93 laksesmolt,produsert ved Herje smoltanleggog utsatt i ett-åringer av laks, og 74 årsyngelog 228 eldre aure- Raumasamme vår. unger. Andelenav eldre laksungeri fangstenevar 29 %, og tettheten av laksog aureungervar henholdsvis2,1 I 1997 ble stasjoneneRemmen og Flatmark fisket 8 og 5,1 fisk pr. 100 m2.Det ble ikke påvist G. salaris på ganger hver, fra februar til november,mens de øvrige laksungene. stasjoneneble fisket fra 1 til 5 ganger, fra april til oktober. På de 5 nederste stasjonene, til og med 11996 bIe samtlige9 stasjonerfisket 30. mai, 30. juli og Remmen,var 96 % av årsyngelenav laksog 72 % av de 25. september.I mai og juli ble det, med årsyngelog eldre laksungene infisert av G. salans. På de 3 eldre fisk til sammen, fanget 244 laks og 226 aure. stasjoneneovenfor Remmenble det i 1997 fanget i alt Totalt areal som ble overfisketi en omgang var 3 200 20 årsyngel av laks og 292 eldre laksunger uten at m2. G. salaris ble ikke påvistpå laksungene. parasittenble påvist. På den øverstestasjonen ble det ogsåfanget 2 finneklippetsmolt, utsatt sammevår. Den 25. septembersamme år ble det på de 4 nederste stasjonene,mellom Nora og Horgheim, fanget i alt 25 11998 ble det gjennomførtelfiske 5 ganger (i mai, juli, årsyngelav laks og 115 eldre laksunger,og 46 årsyngel august, september,oktober). Det ble fanget 187 laksog 98 eldre unger av aure. Tettheten av eldre laksog ungerog 318 aureunger(Brun & Eide 1999). aureunger, som var forholdsvis høg etter rotenonbehandling,var henholdsvis16,4 og 14,0 fisk pr 100 m2. I Istra er det foretatt ungfiskundersøkelseri 9 år i Fisketforegikk bare 57 dager etter forrige undersøkelse, perioden 1979-98. Resultater fra undersøkelseneer men hele 80 % av laksyngelenog 78 % av de eldre fremstilt i tabell 3.3.2.25bog figur 3.3.2.25c. laksungenevar infisert av G. salaris. På 19 % av de eldre laksungenesom var infisert ble det funnet over 100 Tettheten av laksunger gikk sterkt tilbake i perioden parasitterpr. fisk, på 28 % mellom 10 og 100 parasitter, 1979-83, og det ble ikke fanget laksunger i 1993. mens resten hadde mindre enn 10. G. salaris ble ikke Tetthetenav aureungervar imidlertidganske stabil. påvistpå noen av de 163 laksungenesom ble fanget på de 5 stasjoneneovenfor Horgheimpå sammetidspunkt. Istra ble rotenonbehandletden 28. september, med utdoseringved Midtstølenog Kvernbrua.Det ble samlet En av stasjonenenedenfor Horgheim ble også fisket tre inn ca. 660 kg sjøaure,mens det av laks ble registrert ganger i oktober og novemberi 1996. Den 18. oktober kun 15 stk, alle under 20 cm (Aspås& Brun 1994). ble det fanget 8 årsyngel og 32 eldre laksunger og samtligevar infisert av G. salaris. På 29 % av de eldre

69 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.25b. Ungfiskundersøkelser i Istra i perioden 1979-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1989b, Eide 1994, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide1999). G.s = G. salaris.

*) Fangstene fra 1982 omfatter både 0+ og eldre fisk.

25 = La ks 20 Aure c9 15 • 16- 10 5

79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.Z25c. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Istra i perioden 1979-1998 G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1993.

11994 og 1995 ble de to stasjonene i Istra fisket både i november. Det ble ikke fanget laksunger før i midten av september og oktober, og den første årsyngelen av laks november. Da ble fangsten 4 eldre laksunger, hvorav 1 etter rotenonbehandlingen ble fanget i september i var meget sterkt infisert av G.salaris. 1995. Tettheten av laksog aureunger og andelen av laks- 11996 ble den ene stasjonen fisket i juli, september og unger i fangstene i Istra var omlag den samme i 1997 oktober, mens den andre ble fisket i juli og september. som i 1996.11998 ble det gjennomført elfiske en gang, Totalt ble det fanget 19 eldre laksunger, og ingen av den 26. mai. Det ble fanget en laksunge og 48 aure- disse var infisert med G.salaris.Aurebestanden hadde unger på de to stasjonene. en meget positiv utvikling fra 1994 til 1996. I Rauma ble det våren 1995 satt ut ca. 42 550 finne- Den nederste elfiskestasjonen i Istra ble fisket på nytt i klippete laksesmolt, ca 50 000 ett-årige laksunger og ca midten av februar 1997 og da var 4 av 14 eldre laks- 180 000 plommesekkyngel av laks, mens det i 1996 ble unger infisert av G. salaris. I mai samme år ble det utsatt ca. 4 550 finneklippete laksesmolt og ca. 350 000 fanget 1 uinfisert eldre laksunge, mens det i oktober bie plommesekkyngel av laks. Fisken var produsert ved det fanget 7 eldre laksunger. Samtlige var infisert og 5 Herje Smoltanlegg. stk. hadde anslagsvis over 100 parasitter. Den øverste stasjonen i Istra ble fisket 4 ganger i 1997, fra mai til

3.32.26 Henselva (Isa/Glutra) 3 000 sjøaureyngelfra Akvaforsk, Sunndalsørada anlegget i Eresfjord ikke kunne levere nok fisk (Gyro- ElveneIsa og Glutra danner etter samløpHenselva, som dactylusprosjektet1982). 11980 var infeksjonenallerede renner ut i Isfjordeninnerst i Romsdalsfjorden,ca 7 km meget høg. Etter den tid er det blitt foretatt nesten øst for utløpet av Rauma.Samlet naturlig nedslagsfelter årlige ungfiskundersøkelseri vassdraget, og resultatene 175 km2, men ca 20 km2 av Glutras felt er overført til er gjengitt i tabell 3.3.2.26a og figur 3.3.2.26b. Grytten kraftverk. Stasjoneneer overfisket bare en omgang. Etter at G. salaris ble påvisti 1980, var tettheten av laksungersvært I Isa er det bygd en fisketrapp i den 12,5 m høge lav til og med 1992. Tettheten av aure var derimot Kavlifossen.Trappa erstatter en gammel kort trapp og forholdsvisstabil. fungerer bra. Isa er derfor lakseførendetil Grøvdals- fossen,ca 12 km fra sjøen. Vassdraget ble rotenonbehandlet den 24.09.1993. Rotenonenble utdosert ovenfor Grøvdalsfossen,ca. 12 I Glutra kan laksenvandre opp til Dalsbygdasom ligger km fra sjøen, med påfriskning ved Kavlifossen5 km ca 7 km fra samløpetmed Isa. Den lakseførendedelen oppe i vassdraget. av elva er grunn, storsteinetog stri. Etter overføringen av vann til Grytten, ble Statkraft i 1976 pålagt å bygge 11994 og 1995 ble vassdragetelfisket på to forskjellige laksetersklerog strømkonsentratoreri både Glutra og tidspunkt,men det ble ikke fanget laksunger. Henselva, samt å legge ut steinblokker i Glutra. Dessutenble de pålagt å sette ut 2 000 1-somriglaks og 11995, 1996 og 1997 ble det satt ut henholdsvisca 3 000 1-somrig sjøaure i Glutra, og 850 laksesmolti 500, 15 000 og 100 000 plommesekkyngelav laks i Isa Henselva. og Glutra. Yngelenvar av Raumastamme, og var levert fra HerjeSmoltanlegg. Av den offisielle statistikkengår det fram at Henselvaer en typisk smålakselv,og det meste av fangsten blir tatt 11996ble elva undersøktbåde i juli, august, september nedenfor samløpet mellom Isa og Glutra. Figur og november,og det ble fanget i alt 24 årsyngelav laks 3.3.2.26a gir en oversiktover fangsteneav laks og sjø- og 116 eldre laksunger.Det ble ikke påvist G. salaris. aure perioden 1966-93. Oversiktenviser at utbyttet av Tetthetenav eldre laksungervar 5 stk. pr 100 m2,mens laksefiskethar vært svært dårlig etter 1977. Bortsettfra tettheten av eldre aureungervar 8 stk. pr. 100 m2. et lite blaff i 1988 og 1989, kan det samme sies om sjøaurefisket.Laksen i Henselvahar vært fredet fra og Stasjoneni Henselvable i 1997 fisket i alt 7 ganger, fra med sesongen1989. mars til november, mens stasjonen i Isa ble fisket 1 gang, og de 2 stasjonenei Glutra 2 ganger.Til sammen G. salaris ble påvistførste gang i vassdrageti 1980. Da ble det fanget 222 eldre laksunger,en tetthet på 8,5 kunne man ikke koble infeksjoneni vassdragettil kjente stk. pr. 100 m2.Det ble også fanget 8 årsyngelav laks. utsettinger fra infiserteanlegg. Senerekom det imidler- Det ble ikke påvistG. salaris. Tettheten av eldre aure- tid fram opplysningersom viste at det i 1978 ble satt ut ungervar 7,2 stk. pr 100 m2.

1600 Laks 1400 1200 —*---Sjøaure 1000 800 600 LI. 400 200 • 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 År

Figur 3.3.2.26a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Henselvai perioden 1966-93 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1980, rotenonbehandlet 1993.Laksen fredet siden 1989.

71 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.26a. Ungfiskundersøkelser i Henselva (Isa/Glutra) i perioden 1980-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 rd. Stasjonene er fisket en omgang. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide Eide et Eide 1997 Brun & Eide

30 25 =Laks 20 Aure 15 10 5 0 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.26b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Henselva (lsa/Glutra) i perioden 1980-98. G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1993.

I 1998 ble Glutra elfisket 3 ganger (mai, august og 3.3.2.27 Skorga (Skorgeelva) september) mens Henselva/Isa ble elfisket fire ganger (mai, august, september og oktober). Til sammen ble Skorga ligger også i Rauma kommune og munner ut i det fanget 83 eldre laksunger, en tetthet på 5,5 pr. 100 Isfjorden, tvers over fjorden for Rauma. Vassdraget har m2 (tabell 3.3.2.26a). Ungfiskundersøkelsene ble et nedslagsfelt på 39,7 km2. I nedslagsfeltet er det få videreført i 1999. G. salaris ble ikke påvist og vassdraget større vatn, og elva må karakteriseres som lita og ble friskmeldt 10.9.1999. flompreget.

Elva er storsteinet og stri og oppvandringen av laks og sjøaure stoppes av fosser og stryk ca 400 m fra sjøen. Fangstkvantumet er imidlertid ubetydelig, og elva er ikke nevnt i den offisielle statistikken.

Resultater fra ungfiskundersøkelsene i Skorga i periodenÅret etter behandlingen ble det fanget 1 eldre laksunge, 1992-97 er oppsatt i tabell 3.3.2.27a og figur og om den uttaler Eide (1995): «Lite sannsynlig at denne 3.3.2.27a. laksen stammer fra Skorgeelva».

Stasjonene er overfisket bare en omgang. Den 14. I 1995 ble elva undersøkt to ganger og i 1996 tre oktober 1982 ble G.salaris funnet på 1 laksunge av ganger uten at det ble fanget laksunger. Aurebestanden totalt 19 stk. Etter det en kjenner til er det ikke drevet har hatt en positiv utvikling de tre siste årene, og kultivering i Skorga, og det antas at parasitten har tetthetene i 1995 og 1996 var betydelig større enn i de spredd seg fra Rauma, via brakkvannslaget i fjorden. I siste årene før rotenonbehandlingen. 1983 og 1985 ble det fanget henholdsvis 3 og 11 eldre laksunger, men ingen av disse var angrepet av 11997 ble elva undersøkt 4 ganger fra juli til oktober, og parasitten.I perioden 1986-92 ble det ikke fanget lakstil sammen ble det fanget 1 eldre laksunge og 5 unger i Skorga. Tettheten av aure var lav, men for- årsyngel av aure og 65 eldre aureunger. Laksungen, holdsvis jevn i den samme perioden. som ble fanget i september, var ikke infisert av G. salaris. Skorga ble rotenonbehandlet den 24.09.1993. Rotenon- en ble utdosert ovenfor lakseførende strekning, og det 11998 ble det gjennomført elfiske 3. september på en ble innsamlet bare 0,3 kg fisk (Aspås & Bruun 1994). stasjon og det ble fanget til sammen 36 aureunger (Brun & Eide 1999).

Tabell 3.3.2.27a.Ungfiskundersøkelser Skorgai (Skorgeelva) i perioden 1982-97.E = Antall fisk eldre enn 0+. N Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m 2. Stasjonene er fisket en omgang. (Haukebø & Eide 1987, 1989b, Eide et al. 1992a, 1993b, Eide 1995, 1996, 1997, 1998).G. s= G. salaris.

År Antall Samlet Antall laks Andel laks Antall aure Andel stasj. areal (m2) rn/G.s (%) laks (%)

1982 1983 1985 1986 1987 1989 1990 1992

1994 1995 1996 1997

Laks 12 10 --*—Aure 8 6 • 4 2 0 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 r

Figur 3.3.2.27a. Tetthet av laksog aureunger i Skorga (Skorgeelva) i i perioden 1983-97. G. salaris påvist 1982, rotenonbehandlet 1993.

73 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 617

3.3.2.28 Innfjordelva Innfjordelvable rotenonbehandletden 30.09.1993, med utdosering på to steder ved Urdavatnet. Det ble samlet Innfjordelva i Rauma kommune har et naturlig ned- inn ca. 520 kg sjøaure, mens det ble registrert kun 4 slagsfelt på 104,4 km2 og munner ut i Innfjorden, en laks, alle under 20 cm (Aspås& Bruun 1994). liten sidearm av Romsdalsfjorden,mellom Rauma og Måna. Elva blir regulert til kraftformål av Rauma Året etter behandlingen ble prøvestasjonenefisket 5 kommunale kraftverk v/ Berildfosskraftstasjon, som ble ganger fra mai til oktober, og fangsten ble 79 årsyngel satt i drift i 1938. av aure og 10 eldre aureunger. Laksunger ble fanget først i 1995. Det ble da fisket i juli, september og Laks er dominerende fiskeart og den kan gå ca 6 km november,og total fangst av laks ble 22 årsyngelog 17 opp i vassdraget. I nedslagsfeltet finnes flere store og eldre laksunger. små vatn som demper avrenningen,noe som fører til en Våren 1995 ble det utsatt ca 5 700 finneklippete lakse- forholdsvis jevn fiskeoppgang. Dessuten består ned- smolt, ca 6 500 1-årige laksunger og ca 300 plomme- slagsfeltetav mye høgfjell som gir tilførsel av smeltevatn sekkyngel av laks. Under elfisket samme høst ble det utover i fiskesesongen gjenfanget 4 smolt som ikke hadde vandret ut. 11996 ble det utsatt ca. 100 ett-årige laksunger og ca. 2 000 Figur 3.3.2.28a gir en oversikt over oppfisket kvantum i plommesekkyngelav laks. Fiskenble begge årene levert Innfjordelva i perioden 1966-97. Som figuren viser steg av Herje Smoltanlegg. utbyttet av laksefisketfra 1966 og fram til en topp på 1555 kg i 1975. Etter den tid minket fangstene I 1996 ble det fisket to ganger i juli og en gang i dramatisk, og i perioden 1980 til 1990 variert kvantum- septemberog november.Totalt ble det fanget 179 eldre et fra 0 til 270 kg. De innrapporterte fangstene av laksungerog 149 eldre aureunger. Det vil si at andelen sjøaure har vært meget lave i hele perioden (ikke inn- av eldre laksunger i fangstene var øket fra ca. 17 % i rapportert fangst i 1998). 1995 til ca. 55 % i 1996.

G. salarisble påvist første gang i /nnfjordelvai 1991, og 11997 ble stasjon 2 (ved Engan/Gjerde)fisket 8 ganger laksen har vært fredet fra samme år. Det antas at fra mars til november,mens stasjon 1 (ved Gammelbrua) parasitten har spredd seg fra infiserte nabovassdragvia ble fisket 1 gang i september.Av laks ble det til sammen brakkvannslageti fjorden (Aspås& Bruun 1994). fanget 13 årsyngelog 134 eldre unger, og av aure 18 årsyngel og 230 eldre. Tettheten av både laksog Det er foretatt ungfiskundersøkelseri Innfjordelvasiden aureunger var en tanke mindre enn i 1996, men an- 1983, og resultatene er oppsatt i tabell 3.3.2.28a og delen av laksungervar omlag den sammesom året før. I figur 3.3.2.28b. 1998 ble stasjon 2 fisket 5 ganger (mai, juli, august, Stasjonenehar vært fisket i en omgang. Tettheten av september og oktober). Av laks ble det til sammen laksunger var betydelig større i 1983 enn i årene fanget 3 årsyngelog 63 eidre, og av aure 9 årsyngel og etterpå, men G. salarisble, som nevnt, påvist først i 75 eldre (Brun & Eide 1999). Undersøkelsene ble 1991. Da var 38 av 39 eldre laksungersom ble fanget videreført i 1999 og G. salaris ble påvist på nytt infisert av parasitten. Året etter ble det fanget bare 3 9.6.1999 (Ove Eide, Fylkesmanneni Møre og Romsdal, eldre laksunger og alle var infisert. Tettheten av pers. medd.). aureungervar også forholdsvisliten i perioden 1985-92.

2000 Laks(kg)

1500 --*—Sjoaure (kg) a> .– 1Zcs) 1000 u_ 500

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 År

Figur 3.3.2.28a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaurei Innfjordelvai perioden 1966-97 (NorgesOffisielle Statistikk). G. salaris påvist 1991, rotenonbehandlet 1993. Laksenfredet fra 1991.

Tabell 3.3.2.28a. Ungfiskundersøkelser i Innfjordelva i perioden 1983-98. E Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. Fangst av utsatt laksesmolt er ikke tatt med i tabellen. (Haukebø & Eide 1987, 1989b, Eide et al. 1992a, 1993b, Eide 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide1999). G.s = G. salaris.

=Laks -*-Aure

83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.28b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Innfjordelva i perioden 1983- 98. G. salaris påvist 1991, rotenonbehandlet 1993.

33.2.29 Måna Et nystartet grunneierlag satte i 1968 i gang med Måna ligger i Rauma kommune og munner ut i yngelutsettinger. Det ble hvert år satt ut omlag 100 000 Romsdalsfjorden mellom Innfjorden og Tressfjorden, ca yngel av laks ovenfor lakseførende del. Etter oppgave 20 km fra Raumas munning. Nedslagsfeltet er på 109 fra grunneierne førte dette til en økning av lakse- km2 og rommer mange store og små vatn, hvorav 8 er fangstene, fra et gjennomsnittlig kvantum på 620 kg pr mellom 28 og 145 ha. Vassdraget har mange sideelver, år i perioden 1968-73, til 1 560 kg pr år i 1973-79. I og den største er Vemora som munner ut i Måna ca 2 følge den offisielle statistikken i figur 3.3.2.29a var km fra sjøen. imidlertid fangstene i 1980-81 igjen nede på ca 500 kg laks, mens det ikke ble oppgitt fangster overhode i Den laksog sjøaureførende strekningen på ca 10 km perioden 1982-85.1årene 1986-88 ble det fanget ca må betegnes som stri. Etter en flom i 1953 ble elva 300 kg laks pr år. Laksen i Måna ble fredet i 1989, men kanalisert og forbygd opp til utløpet av Vemora, og de det ble åpnet for fiske etter sjøaure i 1991. Det beste kulpene fins derfor ovenfor samløpet. Det meste rapporterte fangskvantum av sjøaure har vært meget av fiskefangstene blir imidlertid tatt på de nederste 3 lavt i hele perioden. kilometrene, og laks har vært dominerende fiskeart.

75 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmeking 617

Det ble startet ungfiskundersøkelser i vassdraget i 1983,vannslaget fjorden, til Måna (Johnsen & Jensen 1991). og resultatene er oppsatt i tabell 3.3.2.29a og figur Året etter påvisningen av parasitten var alle laksungene 3.3.2.29b. G.salaris ble påvist første gang i 1985, da 18 infisert, uansett alder.I perioden 1986-92 ble det fanget av 27 eldre laksunger var infisert. Også her antas det at få eldre laksunger, og parasitten ble påvist på samtlige. parasitten har spredd seg fra nabovassdrag, via brakk Tettheten av aure var også liten mot slutten av perioden.

2000 1800 r-11..aks 1600 -4-- Sjoaure 1400 1200 )1000 g 800 600 400 200 • 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 År

Figur 3.3.2.29a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Måna i perioden 1966-93 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1985, rotenonbehandlet 1993. Laksen fredet siden 1989.

Tabell 3.3.2.29a. Ungfiskundersøkelser i Måna i perioden 1983-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. Fangst av utsatt laksesmolt er ikke tatt med tabellen. (Haukebø & Eide 1987, 1989b, Eide et al. 1992a, 1993b, Eide 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide1999). G.s G. salaris.

År Antall Samlet Antall laks Andel laks Antall aure Andel stasj. areal (m2) m/G.s (%) laks (%) 0+ E N 0+ E E N

1983 2 350 4 66 18,9 8 108 30,9 37,9 1985 2 350 15 27 7,7 0 67 15 29 8,3 48,2 1986 2 350 4 14 4,0 100 100 5 31 8,9 31,3 1987 1 200 0 0 0 - 0 34 17,0 0 1988 1 200 0 0 0 - 0 29 14,5 0 1989 3 450 0 2 0,4 - 100 7 25 5,6 7,4 1990 1 200 0 6 3,0 - 100 7 11 5,5 35,3 1991 1 200 3 7 3,5 100 100 13 16 8,0 30,4 1992 1 200 3 6 3,0 67 100 2 14 7,0 30,0 Rotenonbehandlet 30. september 1993 1994 2 1 800 0 0 0 - 37 6 0,3 0 1995 2 1 800 3 0 0 0 - 12 86 4,8 0 1996 2 2 100 12 69 3,3 0 0 16 189 9,0 26,7 1997 2 3 300 10 134 4,1 0 0 18 230 7,0 36,8 1998 2 2 100 7 103 4,9 0 0 12 135 6,4 43,3

Figur 3.3.2.29b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn 0.å 40 = La ks årsyngel i Måna i perioden Au re 1983-98. G. salaris påvist 1985, 8 30 • rotenonbehandlet 1993. 0. 20 10 0 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Måna ble rotenonbehandlet den 30. september 1993, 3.3.2.30 Valldalselva (Valldøla) med utdosering ovenfor lakseførende strekning i Stav- vasselva. Det ble samlet inn ca. 160 kg sjøaure og ca. 10Valldalselva ligger i Norddal kommune og munner ut i kg laks under behandlingen (Aspås & Bruun 1994). Norddalsfjorden. Nedslagsfeltet er på 358,8 km2. Ved kg1. res. av 07.09.1962 fikk Grytten kommunale elverk 11994 og 1995 ble prøvestasjonene fisket flere ganger tillatelse til å overføre Langvatn til Verma. I forbindelse hvert år, og de første årsynglene av laks etter rotenon- med overføringen ble det den 25.02.1965 gitt pålegg behandlingen ble fanget høsten 1995. Tettheten av om årlig utsetting av 3 000 laksyngel på strekningen eldre aureunger var da allerede 4,8 fisk pr. 100 m2. mellom Gudbrandsfoss og Kyrfonnfoss.

I Måna ble det våren 1995 satt ut ca. 18 400 finne- Vassdraget er i dag varig vernet. klippet laksesmolt og ca. 15 000 plommesekkyngel av laks, og i 1996 og 1997 henholdsvis 100 000 og 165 Laksen gikk opprinnelig til Holsfossen, ca 10 km fra 000 plommesekkyngel av samme art. Fisken ble levert sjøen, hvor det ble bygd fisketrapp i 1955. Senere ble av Herje Smoltanlegg. det bygd trapp i Berlifossen i 1957 og i Kyrfonnfossen i 1970. Disse 3 trappene forlenget den lakseførende 11996 ble Måna undersøkt to ganger i juli og en gang i strekningen med ca 6 km opp til Gudbrandsjuvet. september og november, og fangsten ble 12 årsyngel avTrappene har blitt reparert flere ganger etter flom- laks og 69 eldre laksunger. Tettheten av eldre laksungerskader. var 3,3 fisk pr. 100 m2, mens tettheten av aure var 9 fisk pr. 100 m2. Valldalselva har vært et betydelig laksevassdrag. Tilsig fra breer og snøleier gir en bra sommervannføring, og Stasjon 1 ved Voll ble i 1997 fisket 9 ganger fra mars til avrenningen jevnes ut av 3 større vatn i nedslagsfeltet. desember, mens stasjon 3 ved Skar bru ble fisket en Det årlige fangstutbyttet i perioden 1966-98 er vist i gang i mai og september. Av fiskeunger eldre enn figur 3.3.2.30a. årsyngel ble det fanget totalt 134 laks og 230 aurer. Dette tilsvarer en tetthet på henholdsvis 4,1 og 7,0 fisk På slutten av 60-tallet og gjennom hele 70-tallet sank pr. 100 m2, dvs, en forholdsvis liten endring fra året før. laksefangstene forholdsvis jevnt, fra 3 330 kg i 1967 og Andelen av laksunger hadde imidlertid steget fra ca ned til bare 321 kg i 1979. Tilbakegangen i fangst- 27 % i 1996 til 37 % i 1997. utbyttet skyldes muligens reduserte utsettinger av fisk etter at trappene var ferdigbygd. Etter en viss økning av I 1998 ble stasjon 1 ved Voll elfisket 6 ganger mens fangstene først på 80-tallet, sank de på nytt mot nesten stasjon 3 ved Skar bru ble elfisket en gang (september). ingenting. Den negative utviklingen skyldesG. salaris Tetthetene var omtrent de samme som i 1997. som ble påvist første gang i 1980. Det antas at parasitten har spredt seg fra Tafjordvassdraget, via 1 1989, 1994 og 1995 ble det i tillegg til de oppførte brakkvannslaget i fjorden, til Valldalselva. fangstene i tabellen fanget 23 laksesmolt hvert år. Dette var smolt som var blitt utsatt om våren de samme årene.På grunn av parasitten ble trappene stengt i 1984, og elva var fredet for alt fiske i perioden 1989-93. Elva ble Ungfiskundersøkelsene ble videreført i 1999 og det er friskmeldt og åpnet for fiske på nytt våren 1994, men ikke påvist G. salarisetter rotenonbehandlingen. Vass- fangsten av laks har foreløpig ikke tatt seg nevneverdig draget ble friskmeldt 10.9.1999. opp igjen. De rapporterte fangstene av sjøaure har alltid vært minimale.

77 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

3500 Laks (kg) 3000 —o—S'eaure 2500 c» ±! 2000 En1500 u_`9 1000 500 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.30a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Valldalselvai perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1980, rotenonbehandlet 1990. Fredetfor alt fiske i perioden 1989-94.

Som nevnt ble G. salaris påvist ved en ungfiskunder- Etter rotenonbehandlingener det blitt satt ut følgende søkelsei vassdragetden 20.08.1980. Det ble da fisket omtrentligeantall plommesekkyngelav laks: på 5 ulike lokaleteterog alle de 4 eldre laksungenesom ble fanget var angrepetav parasitten.Tettheten av laks var alleredei 1980 svært lav, og som tabell 33.2.30a og figur 3.32.30b viser,var det sammetilfelle helt fram til og med 1990. Resultatenefra ungfiskundersøkelseneviser imidlertid at Valldalselva ble rotenonbehandlet den 29.08.1990. laksebestandeni Valldalselva har hatt vanskeligfor å ta Rotenonenble utdosert ved Gudbrandsjuvetca. 15 km seg opp igjen. Dette kan ha flere årsaker.En mulig årsak fra sjøen, med påfriskningved Brautabruaca. 7,5 km kan være at utsettingenehar vært for små (antall) og oppe i vassdraget.Under behandlingen ble det inn- har gitt dårlige resultaterfordi yngelen har blitt satt ut samlet ca. 300 kg laks og 2 200 kg sjøaure(Aspås & på kald, flomstor elv. Valldalener nemlig omkransetav Bruun 1994). et vilt brekledd fjellmassiv,og avrenning fra breer og snøleiergjør at elva i et år med normale snømengder I 1991, året etter behandlingen, ble det på nytt går flomstor fra isløsningtil ut juli. En vanntemperatur registrert årsyngelav laks i vassdraget,og i 1992 var på 7-8 °C oppnåssom regel ikke før i august. Yngelen tettheten av 1+ laks oppe i 8 fisk pr 100 rn2.11993 var blir imidlertid satt ut i juni på flomstor elv og en imidlertid tettheten av laksunger, eldre enn årsyngel, vanntemperatur på 4-6 °C. Elveeigarlagethar derfor reduserttil 3,5 fisk pr. 100 m2.De tre første årene etter planer om å forsøke å startfore en del av yngelen før rotenonbehandlingenble 4-5 prøvestasjonerfisket 1 til utsetting(T. Døving,pers. medd.). 5 gangerpr. år. Tettheten av aureungerminsket også sterkt etter 1981, I perioden 1994-98 har det blitt fisket 1 gang i året på og arten klarte tydeligvis ikke å utnytte det ledige stasjon 2, den såkalte Veistasjonen,og tettheten av rommet som ble skapt da laksungene forsvant. eldre laksungerhar variert mellom 5,0 og 7,3 fisk pr 100 Tettheten av aureunger har også vært svært liten i rn2.Dvs, en forholdsvisstabil, men lav tetthet. periodenetter behandlingen.

11929 ble det bygd klekkeri i Valldal,og første utsetting Det er ikke påvist G. salaris i Valldalselva etter av 30 000 laksyngelfant sted i 1934. Etter dette ble det rotenonbehandlingen,og vassdragetble friskmeldt i årlig satt ut laksyngelav stedegenstamme i elva og siste 1994. utsetting før rotenonbehandlingen skjedde i 1988. Laksestammener tatt vare på både i DNssædbank og i levendegenbank på Haukvik.

Tabell 3.3.2.30a. Ungfiskundersøkelser i Validalselva i perioden 1980-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1987, 1988, 1990, Eide et al. 1992c, 1993c, Eide 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide 1999).G. s= G. salaris.

Figur 3.3.2.30b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn =Laks årsyngel i Valldalselva i perioden 1980-98. G. salaris påvist 1980, rotenonbehandlet 1990. •

80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

3.3.2.31 Tafjordelva salaris ble påvist i 1975.I perioden 1977-85 ble smolten levert av Fjordlaks A/S (Aspås & Bruun 1994). Tafjordelva ligger i Nordal kommune og munner ut innerst i Tafjorden. Det naturlige nedslagsfeltet er 296 Tafjordelva figurerer ikke i den offisielle fangststati- km2 og den lakseførende strekning er ca. 2 Ikm.utløpet stikken etter 1977, se figur 3.3.2.31a. I følge stati- av elva ligger et kommersielt settefiskanlegg, Fjordlaks stikken ble fangstene av laks sterkt redusert etter 1971, A/S. og var i perioden 1972-77 på bare 10 til 30 kg pr år. Det er ikke rapportert fangster av sjøaure i samme periode. Tafjord kraftselskap A/S har i årenes løp fått tillatelse til Elva var fredet for alt fiske i perioden 1986-91 på grunn å regulere de fleste større vatn i vassdraget. Den første av G. salaris. tillatelsen ble gitt i 1924 og den siste i 1989. Det er ikke pålegg om minstevannføring i Tafjordelva. Fisket er De første ungfiskundersøkelsene i vassdraget ble derimot søkt kompensert ved et pålegg fra 1971, om gjennomført i 1980. Da ble det fanget 150-200 aure- årlig utsetting av 1 500 laksesmolt. 1 årene 1975 til 1977unger, men ingen laks. Anlegget til Fjordlaks NS ble ble smolten levert fra Akvaforsk, Sunndalsøra, hvor G. også undersøkt uten at det ble påvist G. salaris.

79 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

I 1981 ble Tafjordelva og FjordlaksNS undersøkt på G. salaris påvistpå nytt i smoltanlegget,og FjordlaksNS nytt, og det ble påvist G. salaris begge steder. I elva ble ble pålagt å føre avløpsledningenut på 20 m dyp i det fanget 2 laksunger og 29 aureunger, og begge fjorden. Ny rotenonbehandlingble derfor gjennomført laksungenevar infisert av parasitten. 16.-18. november 1987, selv om parasitten ikke var påvisti vassdraget. Den 2-3.september1986 ble vassdraget,kraftverket og avløpssystemettil Fjordlaks A/S rotenonbehandlet. Resultatene fra ungfiskundersøkelsenei Tafjordelva Smoltanleggethadde direkte avløp til utløpskanalenfra (tabell 3.3.2.31a og figur 3.3.2.31b)viserat to år etter kraftverket. Den 29. septembersamme år ble imidlertid sistebehandling var tettheten av eldre laksunger2,3 fisk pr 100 m2.

Figur 3.3.2.31a. Årlig 180 oppfkket kvantum av laks og Laks (kg) sleaure i Tafjordelva 160 Sjoaure (kg) perioden 1968-77. (Norges 140 Offisielle Statistikk). Ingen 1T 120 fangstoppgaver etter 1977. 100 G. salaris påvist 1981, c» rotenonbehandlet 1986 og 80 1987. Fredet for alt fiske i u_ 60 perioden 1986-91. 40 20 0 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 År

Tabell 3.3.2.31a. Ungfiskundersøkelseri Tafjordelva i perioden 1983-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. (Hvidsten 1981, Haukebø & Eide 1987, & Eide G.s

*) Fordelingenmellom 0+ og eldre aure er usikker.

Figur 3.3231b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn =Laks årsyngel i Tafjordelva i • perioden 1983-98. G. salaris --*—Aure påvist 1981, rotenonbehandlet 1986 og 1987. 5

83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Etter 1990 har tettheten av laksungervariert mellom 3,5 3.3.2.32 Norddalselva(Dalsbygdelva) og 6,8 fisk pr. 100 m2, og må betegnes som lav, men svært jevn. Laveste tetthet av laksunger ble faktisk Norddalselvaligger i Norddal kommune og munner ut i registrert i 1998, 11 år etter siste rotenonbehandling. Norddalsfjorden, tvers over fjorden for Valldalselva. Enten tar det meget lang tid å få bygget opp Nedslagsfeltetpå 98 km2,ligger mellom Tafjordelva i øst laksebestandenpå nytt, ellers så har ikke vassdraget og Eidsdalselvai vest. Vassdrageter ikke regulert. større kapasitet på grunn av reguleringen.Det siste kan synesmest sannsynlig,da aurebestandenogså er svært Laksog sjøaurekan gå opp til Storfossen,ca. 1,7 km fra tynn. sjøen.Figur 3.3.2.32a viser fangstene av laks og sjøaure i perioden 1966-98. Norddalselva har vært en god I tillegg til fangstene i tabell 33.2.31a ble det i 1988 lakseelv,tatt i betraktning den forholdsvis korte fiskbare fanget to oppdrettssmolt på 19,3 og 20,5 cm, i 1994 en strekningen. I årene fra 1968 til 1974 ble det tatt regnbueaurepå 17,4 cm og i 1997 fem regnbueaureri mellom ca 700 og 1 100 kg laks pr år. Så avtok størrelsen11,1-17,5 cm. kvantumet gradvis og var i 1978 helt nede på 125 kg. Etter et par brukbare år i 1980 og 1981 forsvant nesten Det er ikke påvist G. salarisi noen del av vannsystemet laksenfra elva på grunn av G. salaris. Sjøaurefiskethar etter 1987, og elva ble friskmeldt i 1990. Fredningenfor vært dårlig i alle år, med et rapportert kvantum på fiske ble opphevet samme år, men elveeigarlagetfredet fra 0 til 60 kg pr år. Norddalselvavar fredet for alt fiske selv elva i 1991, -92 og –93. i perioden 1989-93. 11995, -96 og -97 var laksefangst-

1200 Laks(kg) 1000 --*—Sjoaure (kg) 800 600 400 200 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.32a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Norddalselvai perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1981, rotenonbehandlet 1990. Fredetfor alt fiske i perioden 1989-93.

81 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

ene fremdelespå bare henholdsvis36, 38 og 30 kg med det andre ca 600 m fra sjøen. Fangstenble i alt 54 en svak økning til 120 kg i 1998, mens fangstene av laksunger,eldre enn årsyngel,og samtligevar angrepet sjøaurevar henholdsvis24, 42, 38 og 32 kg. av G. salaris. Det antas at parasittenhar spredd seg fra Tafjordelva,via brakkvannslageti fjorden, til Norddals- Tabell 3.3.2.32a og figur 3.3.2.32b viser resultatene elva. I perioden1983-90 ble vassdragetundersøkt i alt 8 fra ungfiskundersøkelsenei Norddalselva i perioden ganger,og samlet fangst av laks på alle disseårene var 1981-98. bare 6 årsyngel og 6 eldre fisk. Med unntak av 2 årsyngelvar alle infisert av G. salaris. G. salaris ble påvistførste gang den 21.07.1981.Det ble da elfisketpå to områder,det ene ca 200 m fra sjøen og

Tabell 3.3.2.32a. Ungfiskundersøkelseri Norddalselva i perioden 1981-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonener fisket en omgang. (Hvidsten1981, Haukebø & Eide 1987, 1988, 1990, Eideet al. 1992c, 1993c,Eide 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide 1999). G.s = G. salaris.

=Laks -4--Aure

•

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Figur 3.3.2.32b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngeli Norddalselvai perioden 1981-98. G. salarispåvist 1981, rotenonbehandlet 1990.

Norddalselvanedenfor Storfossenble rotenonbehandlet totalt sett betegnes som et betydelig laksevassdrag.I den 30.8.1990. Under behandlingen ble det samlet inn 1974 ble det fanget mer enn 3 tonn laks og sjøaure. 10 kg laks og 120 kg aure (Aspås& Bruun 1994). Etter noen dårlige år mot slutten av 70-tallet, tok fisket seg opp igjen mot en ny topp i 1981. Sammeår ble det Året etter, i 1991, ble det fanget 47 årsyngelav laks, og påvist G.salaris i vassdraget.Parasitten har trolig spredd i 1992 hele 140 eldre laksunger (1+), som tilsvarer 14 seg fra Tafjordelvatil Eidsdalselvavia brakkvannslageti fisk pr 100 rn2.De neste 4 årene avtok tettheten jevnt, fjorden. Fangsteneav laks sank fra 2 250 kg til 120 kg i og var i 1996 nede på bare 4,7 laksunger pr. 100 rn2. løpet av få år, og elva ble fredet for alt fiske i perioden Undersøkelsenei 1997 viste en svak stigning i fiske- 1989-93. 11994 og 1995 ble det fisket henholdsvis288 tettheten og lå i 1998 omtrent på samme nivå. og 287 kg laks og 63 og 143 kg sjøaure. 1 1996 sank Tettheten av aureunger har også vært jevnt lav etter imidlertid kvantumet til bare 11 kg laks og 24 kg rotenonbehandlingen, og med unntak 1996, har an- sjøaure, mens det i 1997 ikke ble rapportert fangster delen av laksungeri fangstene i perioden 1992-98 ligget overhode. 11998 hadde fangsten av laks økt til 215 kg mellom 51 og 86 %. mens fangstkvantumet av sjøaure fortsatt var bare 67 kg. Laksestammener tatt vare på i DNs sædbank og levendegenbank på Haukvik. Resultater fra ungfiskundersøkelser i Eidsdalselva i perioden1981-98er oppsatt i tabell 3.3.2.33a og figur Det er ikke registrert G. salaris etter rotenonbe- 3.3.2.33b. handlingen,og elva ble friskmeldt i april i 1994. G. salarisble påvistførste gang ved en undersøkelseden 21. juli 1981. Det ble elfisket på to stasjoner og fangst- 3.3.2.33 Eidsdalselva(Ytredalselv) en av laks ble til sammen 9 årsyngel og 36 eldre laksunger. På den nederste stasjonen, ca 100 m fra Eidsdalselvaligger i Norddal kommune og munner ut i sjøen, var 70 % av de eldre laksungene angrepet av Norddalsfjorden, ca 4 km vest for utløpet av Nord- parasitten, mens 19 % var angrepet på den øverste dalselva.Vassdraget har et nedslagsfeltpå 72 km2og er stasjonen,ca 1 km fra sjøen. Fangsten i 1981 tilsvarte uregulert. en tetthet på 25,7 eldre laksungerpr 100 m2, mens det 2 år etterpå ikke ble påvist laksunger overhode.I hele Laks og sjøaure kan gå opp til den 30 m høge Juva- perioden 1983-90 ble det fanget til sammen bare 1 fossen, ca 6 km fra sjøen. Omlag midtveis er det et par årsyngel av laks og 4 eldre laksunger, og samtlige var mindre stryk som stopper fisken ved lave vannføringer. infisert av G. salaris.Tettheten av aureunger varierte i den samme perioden mellom 7,5 og 16 fisk pr 100 rn2, Figur 3.3.2.33a viser oppfisket kvantum av laks og mot hele 33,5 fisk pr 100 m2i 1981. sjøaure i vassdraget i perioden 1966-98. Fangst- kvantumet har variert svært mye, men Eidsdalselvamå

3500 Laks (kg) 3000 —s---Sjoaure (kg) 2500 2000 (å)1500 "- 1000 500 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.33a. Årlig oppfisketkvantum av laks og sjøaurei Eidsdalselvai perioden 1966-98 (NorgesOffisielle Statistikk). G. salaris påvist 1981, rotenonbehandlet 1990. Fredet for alt fiske i perioden 1989-93. Ingen fangstoppgaveri 1997.

83 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.33a. Ungfiskundersøkelseri Eidsdalselvai perioden 1981-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonener fisket en omgang. (Hvidsten1981, Haukebe & Eide 1987, 1988, 1990, Eideet al. 1992c, 1993c,Eide 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide 1999).G.s = G. salaris.

Andel laksunger (%)

43,4 0 4,3 3,6 4,2 5,0 0 0

(0+: 35,1%) 68,5 52,7 80,0 72,2 26,2 45,5 45,2

Figur 3.3.2.33b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn 40 1== Laks årsyngel i Eidsdalselva i • perioden 1981-98. G. salaris o 30 -•- Aure påvist 1981, rotenon- 20 behandlet 1990. • 10 0 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Da Eidsdalselvable rotenonbehandlet nedenfor Juva- 1996 til 10,3 og lå i 1997 og 1998 på henholdsvis8,0 fossen den 30. august 1990, ble det samlet opp ca. 70 og 7,7 fisk pr 100 m2. Samtidig sank andelen av laks i kg laks og ca. 300 kg aure (Aspås& Bruun 1994). fangstene fra ca 72 % i 1995, til ca 26 i 1996, men økte til ca 45 % i 1997 og 1998. I årene 1991-93 ble vassdraget undersøkt 2-5 ganger pr. år. I 1991, året etter rotenonbehandling, ble det I tillegg til de oppgitte fangstene i tabell 3.3.2.33a,ble fanget 20 årsyngel av laks, og i 1993 ble fangsten 8 det i 1991 fanget en oppdrettssmolt på 19 cm, og i årsyngel og 113 ett-årige laksunger. Dette tilsvarer en 1994 en regnbueaurepå 23 cm. tetthet på 8,7 ett-årige laksunger pr. 100 rn2.Etter den tid har tettheten av laksungervært jevnt lav, og var så Laksestammeni Eidsdalselvaer tatt vare på i DNs sæd- sent som i 1996 helt nede på 3,7 fisk pr. 100 rn2.Dette bank og i levendegenbank på Haukvik,og elveeierlaget viser at det også i Eidsdalselvatar mange år før har eget klekkeri. De første utsettingene ble foretatt i tettheten kommer opp på samme nivå som før 1992 og 1993, med henholdsvis 17 000 og 15 000 infeksjonen av G. salaris.Tettheten av aureunger var til yngel. Yngelen var klekket av overskuddsrognfra Hauk- og med 1995 ennå lavere enn for laks, men den steg i vik mens genbankenvar under oppbygging. Stamfisken

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 var fanget i Eidsdalselva.Første utsetting basertpå rogn ble det i gjennomsnittfanget 1 200 kg laks pr år, med fra stamfisk produsert i Haukvik skjedde i 1994, og et toppår i 1985 med en fangst på hele 2 750 kg. følgende utsettinger av yngel er foretatt: 1994 ca. 15 Gjennomsnittsstørrelsenpå laksen i de enkelte år har 000 stk, 1995 ca. 85 000 stk, 1996 ca. 200 000 stk, variert fra 1,6 til 3,1 kg. Fangst av sjøaure er ikke 1997 ca. 300 000 stk, 1998 ca. 400 000 stk. Yngelener oppgitt for alle år, men den størstefangsten i perioden utsatt i siste halvdel av juni hvert år (M. I. Hole, pers. var 450 kg, tatt i 1986.11985 ble det påvist G. salaris i medd.). vassdraget,og på grunn av dette ble fisketrappene stengt i 1986 og elvavar fredet for alt fiske i 1989. G. salaris er ikke påvistpå nytt, og Eidsdalselvable friskmeldt i 1994. I alle vassdragder det har gått lang tid mellom infeksjon av G. salark og behandlingmed rotenon, har fangsten av laks minsket dramatisk.I flere vassdrager den sted- 3.3.2.34 Korsbrekkeelva egne laksestammentruet, og i noen tilfeller utryddet. Korsbrekkeelvaderimot ble behandlet året etter at Korsbrekkeelvai Stranda kommune munner ut ved parasitten ble påvist, og avkastningenhar ligget på Hellesylt i sørenden av Sunnylvsfjorden.Vassdragets nesten gjennomsnittlignivå for vassdraget,også etter nedslagsfelter 124 km2. infeksjonenav G. salaris.

Alleredetidlig på 30-tallet ble det startet med stamfiske, Resultatenefra ungfiskundersøkelsenei vassdraget i klekking og utsetting av laksyngeli de øvre delene av perioden 1985-98 er fremstilt i tabell 3.3.2.34a og vassdraget.Klekkeriet ble tidligere drevet av Sunnmøre figur 3.3.2.34b. laksestyre,men i dag har Korsbrekkeelvaelveeigarlag ansvaretfor driften. I de siste 15-20 årene er yngelen Som nevnt ble G. salark påvist første gang i 1985. utsatt bare på lakseførendestrekning. I midten av 1960- Under fisket dette året var det meget lav vann- årene ble det bygd tre fisketrapper nederst i elva, som temperatur og stasjonen var delvis isdekket. Det ble forlenget den lakseførendestrekning til ca 2,2 km. Den likevel fanget 14 eldre laksunger og samtlige var nederstetrappa, Stadheimfoss1,fungerer dårlig, mens angrepetav parasitten.Tettheten av laksungervar 7 fisk StadheimfossII og IIIfungerer bra. pr 100 m2,mens tettheten året etter var sunket til 3 fisk.

På tross av den forholdsviskorte elvelengdener Kors- Korsbrekkeelvable rotenonbehandlet 3. september brekkeelvakjent som en av Sunnmøresbeste lakseelver. 1986. Rotenonenble utdosertved Hellebostad,ca. 1 km Den offisielle statistikken over laksog sjøaurefiskei ovenfor lakseførendestrekning, med påfriskning oven- perioden 1966-98 i figur 3.3.2.34a, viser at elva også for Stadheimfossen,ca. 1,4 km fra sjøen(Aspås & Brun har hatt en meget jevn avkastning.I perioden 1980-90 1994).

3000 Laks 2500 —*---Sjoaure

2000 cy, — 111 1500

1000

500

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.34a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Korsbrekkeelvai perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1985, rotenonbehandlet 1986. Fredetfor alt fiske i 1989.

85 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.34a. Ungfiskundersøkelseri Korsbrekkeelvai perioden 1985-98. E = Antall fisk eldre enn 0+- N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonener fisket en omgang. (Haukebø& Eide 1987, 1988, 1990, Eide et al. 1992c, 1993c, Eide, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, Brun & Eide 1999).G. s= G. salaris.

Figur 3.3.2.34b. Tetthet av 10 La ks laksog aureunger eldre enn • A u re årsyngel i Korsbrekkeelva i perioden 1985-98. G. salaris 6 påvist 1985, rotenonbe- 4 handlet 1986 2 0 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 Ar

Etter rotenonbehandlingenhar tettheten av eldre laks- Stamfiskmaterialeer tatt vare på både i DNs sædbank unger vært liten, men forholdsvisjevn, og har de siste og i levendegenbank på Haukvik. fire årenevariert mellom4,0 og 7,7 fisk pr 100 rn2.Med unntak av et forholdsvisdårlig år i 1992, har andelenav I følge oppgaver fra Sunnmøre Laksestyreble det laks i fangstene i perioden 1988-95, ligget på mellom perioden 1973-85 lagt inn til sammen 1,2 millioner 63 % og 95 %. 11996 og 1998 var imidlertid andelen rognkornpå laksestyretsklekkeri på Hellesylt,for senere laksungerhenholdsvis 35 og 40 %. Årsakentil dette var utsetting i Korsbrekkeelva.Etter rotenonbehandlingen stor fangst av eldre aureungeri forhold til tidligere år. ble det i perioden 1987-92, med unntak av 1989 da Forøvrig har tettheten av aureungerogså vært sværtlav antallet var 0, lagt inn mellom 50 000 og 90 000 etter rotenonbehandlingen. rognkornhvert år, til sammen360 000 stk.

I tillegg til de oppførte fangstenei tabell 3.3.2.34a, ble 11994 ble det satt ut ca. 90 000 plommesekkyngelav det den 2. oktober 1988 fanget tre laksesmolt,levert fra laks og i 1995 og 1996, ca. 80 000 plommesekkyngel Herje Smoltanleggog utsatt sammevår, samt en regn- hvert år (0. Eide,pers. medd.). bueaurepå 13,7 cm.

G. salaris er ikke blitt påvist på nytt. I 1990 var tettheten Resultater fra ungfiskundersøkelsene i perioden 1984- av både ungfisk og voksen fisk så stor at elva ble 98 er gitt itabell 33.2.35a og ifigur 3.3.235b. friskmeldt og åpnet for fiske på nytt. I september 1984 var tettheten av laksunger i Aureelva meget lav og alle som ble fanget, uansett alder, var 3.3.2.35 Aureelva infisert med G. salaris. I november samme år ble det også elfisket i Aurdalselva, tilløpselva til Andestadvatn. Aureelva i Sykkylven kommune har et nedslagsfelt på 45Her ble det fanget 12 laksunger og 9 aureunger. Av km2og er uregulert. Elva har sitt utspring i Andestadvatnlaksungene var 8 angrepet avG. salaris. Elfiske i en bekk og munner ut i den nordre del av Sykkylvsfjorden ved i nord-østre ende av vatnet ga bare aureunger. Den lave Aure sentrum. Elvelengden er ca 4 km. tettheten av laksunger i Aureelva i 1984, sammen med infeksjonshyppigheten, tyder på at vassdraget allerede Det ble bygd fisketrapp i Storehølfossen i 1907. Trappa hadde vært infisert i flere år. Dette støttes også av fungerer bra, og laks og sjøaure kan gå opp i Ande- fangststatistikken som sank drastisk så tidlig som i 1980. stadvatn og videre ca 600 m opp i Aurdalselva, en Det antas at G. salaris hadde spredd seg fra Vikelva til tilløpselv til vatnet. Her er det en barriere, dannet av et Aureelva, en sjøavstand på bare ca. 2 km. eldre vannverksinntak, som fisken kan passere bare på middels og stor vannføring. Andestadvatn, som har For å hindre laksen å komme opp i Andestadvatnet ble estand av aure og røye, er ca 4 km langt og har et areal det i 1986 bygd ei fiskesperre ca. 2 km opp i Aureelva. på 1,15 km2. Samlet laksog sjøaureførende strekning, medregnet Andestadvatn, er ca 10 km. Den 20. oktober 1988 ble rotenon utdosert både i Aurdalselva med sidebekker, og i Aureelva fra utløpet av Figur 33.2.35a viser avkastningen av fisket i Aureelva i Andestadvatn. perioden 1966-98. Under elfisket i 1989, året etter rotenonbehandlingen, Fisket i Aureelva avhenger sterkt av nedbørforholdene ble det ikke funnet årsyngel av laks, men forholdsvis det enkelte år. I følge offisiell statistikk ble det tatt bra med aureyngel. Senere har også laksen kommet betydelige laksefangster i perioden 1973-79, med en inn i fangstene, men tettheten av eldre laksunger har topp på 2 453 kg i 1976. Utbyttet sank drastisk i 1980, gjennomgående vært meget lav. På grunn av meget stor og lå på et meget lavt nivå helt til elva ble fredet for alt vannføring ble det fanget svært få fisk under elfisket i fiske i perioden 1989-92. Årsaken til fredningen i 1989 1995. I de øvrige år i perioden 1990-97 varierte tett- var at det ble påvist G. salaris under ungfiskunder- heten av eldre laksunger fra 1,1 til 10,0 fisk pr 100 m2.. søkelser i vassdraget høsten 1984. I 1993, første året En av elfiskestasjonene ligger i Aurdalselva. På denne etter at fredningen ble opphevet, ble det tatt bare 29 kg stasjonen er det blitt fanget bare 6 årsyngel av laks og laks, men i 1994 steg kvantumet til hele 820 kg. Etter ingen eldre laksunger, fra elva ble rotenonbehandlet i det har fangsten av laks avtatt jevnt, og var i 1997 helt 1988 og fram til og med 1992. Stasjonen er ikke fisket nede på 33 kg. De rapporterte fangstene av aure har senere. Resultatene fra undersøkelsene i 1997 og 1998, vært minimale i alle år, både før og etter rotenon- med henholdsvis 10 og 8 eldre laksunger pr 100 m2, kan behandlingen. imidlertid tyde på at laksebestanden er i ferd med å øke, muligens på grunn av økte utsettinger av laksyngel.

3000 Laks(kg) :1 1' 2000 Sjoaure (kg) 000

0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.35a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Aureelva i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1984, rotenonbehandlet 1988. Fredet for alt fiske i perioden 1989-92.

87 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.35a. Ungfiskundersøkelser i Aureelva i perioden 1984-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N = Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. (Haukebø & Eide 1987, 1988, 1990, Eide et al. 1992c, Brun & Eide G.s

Figur 3.3.2.35b. Tetthet av laks- 12 La ks og aureunger eldre enn årsyngel i Aureelva i perioden 1985-98. 10 Au re G. salaris påvist 1984, rotenon- 8 behandlet 1988. 6 4 2

84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Tettheten av eldre aureunger har også vært meget lav henholdsvis 42 000, 86 000 og 116 000 stk.(0. Eide, etter rotenonbehandlingen og det var heller ingen pers. medd.). økning av tettheten i 1998. Det er ikke påvist G. salaris i vassdraget etter 1988, og I tillegg til fangstene som er oppført i tabellen ble det i elva ble friskmeIdt og, som tidligere nevnt, åpnet for 1986 fanget to regnbueaurer på 16,7 og 17,3 cm. fiske i 1992.I den forbindelse ble fiskesperra revet.

11983 og 1984 ble det satt ut laksyngel i Aureelva. Den fisken var levert fra klekkeriet til Fetvassdragets grunn- 3.3.2.36 Vikelva (Straumdalselva) eigarlag, men i 1990 ble det bygd klekkeri oppe i Aureelva. Den stedegne laksestammen i Aureelva er tattVikelva i Sykkylven kommune munner ut i Sykkylvs- vare på i DNs sædbank og i levende genbank på fjorden, ca 2 km sør for utløpet av Aureelva. Under Haukvik. I perioden 1990-93 ble det satt ut ca. 200 000 gunstige vannføringsforhold kan enkelte laks gå opp i plommesekkyngel av laks, og i 1994, 1995 og 1996 Langenesvatnet, en strekning på ca 7 km.

Norgeseldste settefisk- og matfiskanlegg, Nor-LaksA/S, Nor-Laks A/S behandlet. Under behandlingen ble ligger ved Vikelva. Tidligere ble ferskvannstilførselentil merdanlegget i sjøen tauet ca. 1 km bort fra elve- anlegget tatt fra Vikelva, men de siste årene har grunn- munningen (Aspås& Bruun 1994). vann vært viktigste vannkilde. I 1977 kjøpte anlegget laksesmoltog i 1978 lakserognfra Akvaforsk, Sunndals- Etter rotenonbehandlingen ble det ikke fanget laks- øra (brev fra Institutt for husdyravl til DVF, 10. 04. unger i Vikelva før i 1991. I perioden 1991-98 har 1980). G. salaris ble påvist ved Akvaforsk allerede i tettheten av laksungerligget mellom 1,0 og 5,3/100 rn2. 1975. Det er trolig at parasitten først ble introdusert i I samme periode har tettheten av aureunger ligget Vikelva, og senere spredte seg med fisk via brakk- mellom 0,7 og 5,7/100 m2. Andelen av laksunger i vannslageti fjorden til Aureelva. fangstenehar i sammeperiode variert fra 34 til 62 %.

I den offisielle statistikken over laksog sjøaurefisket i I tillegg til fangstene i tabell 3.3.2.36a ble det i perioden 1966-98 (figur 3.3.2.36a) er Vikelva nevnt i tidsrommet 1986-91 fanget fra 1 til 10 unger av regn- 1967 med 2 kg laks og 3 kg sjøaure, og i 1968 med 5 bueaurehvert år, og i 1986 ble det også fanget en rømt kg laks. I de øvrige årene til og med 1988 er det ikke oppdrettssmoltpå 14 cm. rapportert fangster og i perioden 1989-92 var elva fredet for alt fiske på grunn av G. salaris.I årene etter Det er ikke påvistG. salarisi vassdragetetter rotenon- 1992 er det notert svært små fangster av laks og sjøaure behandlingen, og elva ble friskmeldt høsten 1992, og i Vikelva. som tidligere nevnt åpnet for fiske i 1993.

Tabell 3.3.2.36a og figur 3.3.2.36b viser resultatene fra ungfiskundersøkelsenei Vikelva i perioden 198 4 - 9 8 .

G. salaris ble påvist første gang i et fiskmateriale innsamlet 14.-15. november 1984. Det ble elfisket på 2 lokaliteter og fangsten ble 6 eldre laksunger, hvorav 4 var infisert med G. salaris.I tillegg ble det fanget 3 årsyngel og 21 eldre aureunger. Tettheten av laks var svært lav, men dette skyldesdelvis lav fangsteffektivitet på grunn av meget lav vanntemperatur. Dette gjelder også undersøkelseni 1985.

Vikelva ble rotenonbehandlet 19. oktober 1988. Rotenon ble utdosert ved Hindaholen, ca. 6 km oppe i Straumdalselvaog ved Gimdalssætra,ca. 5 km oppe i Gimsdalselva.På samme tid ble også settefiskanleggettil

50 Laks ,40 --#—Sjøaure — 30 20 10 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.36a. Årlig oppfisket kvantum laks og sjøaure i Vikelvai perioden 1993-98. (Norges Offisielle Statistikk). G. salarispåvist 1984, rotenonbehandlet 1988. Fredetfor fiske i perioden 1989-92.

89 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.36a. Ungfiskundersøkelser i Vikelva i perioden 1984-98. E = Antall fisk eldre enn 0+. N Antall fisk eldre enn 0+ pr. 100 m2. Stasjonene er fisket en omgang. (Haukebø & Eide 1987, 1988, 1990, Eide et al. 1992c, 1993c, Eide 1994,1995, 1996, 1998, Brun & Eide1999). G.s = G. salaris.

Figur 3.3.2.36b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i 8 =Laks 0 Aure Vikelva i perioden 1984-98. G. 6 salaris påvist 1984, rotenonbehandlet 1988. ,ad6.: 4 2 0 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 År

Sogn og Fjordane fylke Høsten 1996 ble G. salaris funnet på /aksunger I Sogn og Fjordane er i alt 3 855 laksunger fra 47 Lærdalselva (figur 3.3.2f), og vassdraget opp til vassdrag blitt undersøkt i perioden 1980-98 med Svartegjelfossen ble rotenonbehandlet våren 1997. I hensyn påG. salaris. 1998 ble i alt 226 laksunger fra Lærdalsvassdraget undersøkt uten at G. salaris ble påvist. I 1999 ble Parasitten ble påvist første gang på laksunger inn- imidiertid parasitten påvist på nytt. samlet i Vikja i november 1981. Elva ble rotenonbehandlet straks etter påvisningen, og behandlingen ble gjentatt våren 1982. Vikja er blitt overvåket årlig etter rotenonbehandlingen uten at G. salariser påvist på nytt.

o a

t % • t'••"'"*.

Lærdalselva

0 25 km

Vikja

Figur 3.3.2f Vassdrag i Sogn og Fjordane fylke hvor G. salaris erpåvist.

3.32.37 Lærdalselva videre å nytte det ca. 160 m høye fallet mellom Sjurhaugfoss og Stuvane kraftverk. Kraftverket kom i Lærdalselva ligger i Lærdal kommune, Sogn og Fjordanedrift i 1988. Stuvane kraftverk er et vinterkraftverk, men og dannes av samløpet mellom elvene Mørkedøla og kan kjøres om sommeren dersom vannføringen i Smedøla. Mørkedøla har sitt utspring fra Hemse- Sæltagjelet blir til hinder for fiskeoppgang (Anon. 1989). dalsfjellene, mens Smedøla kommer fra Fillefjell. Generelt har Lærdalselva fått økt vintervannføring og Lærdalselva er 44 km lang og renner ut i Sognefjorden redusert sommervannføring nedstrøms avløp kraft- ved Lærdalsøyri. Det totale nedslagsfeltet er 1130 km, stasjon. og middelvannføringen er ca. 36 m3/s (Anon. 1989). Lærdalselva er naturlig lakseførende de 24 km opp til Lærdalselva ble regulert i 1974 ved byggingen av Sjurhaugfoss, men gjennom bygging av fisketrapper i Borgund kraftverk. Dette kraftverket utnytter fallet i forbindelse med reguleringen har laks nå mulighet til å Lærdalselva ovenfor Sjurhaugfossen. Vannet i Mørke- vandre opp til Heggfoss som ligger 41 km oppstrøms døla og søndre deler av Lærdalselvas nedslagsfelt er førtutløpet i sjøen. Det er ialt 4 laksetrapper i elva be- i tunnel til kraftverket ved Borgund. Dette gjør at elva liggende i henholdsvis Sjurha ugfoss, Husumfoss, Kol- ned til avløp kraftstasjon har sterkt redusert vannføring. gryta og Svartegjelet. Avløpet for kraftstasjonen er lagt til Sjurhaugfossen. For å unngå uheldig isdannelse på de første stryk- Lærdalselva er et meget betydelig laksevassdrag selv i strekningene etter Sjurhaugfoss er det bygget en landsmålestokk. I toppåret 1974 ble det fanget nær 20 omløpstunnel (lengde 3,6 km) med avløp til Lærdalselvatonn laks i vassdraget(figur 3.3.2.37a). Fra først på 80- ved Byrkjo.Vanntemperaturen om sommeren må tallet har imidlertid fangsten vært synkende. karakteriseres som lay, i gjennomsnitt sjelden over 15 °C (Saltveit 1986). 11984 fikk Østfold fylke konsesjon til

91 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppcfragsmelding617

20000 18000 16000 Laks es) 14000 —4— Sjøaure 12000 • 10000 8000 LL 6000 4000 2000 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 År

Figur 3.3.2.37a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Lærdalselvai perioden 1966-96 (NorgesOffisielle Statistikk). G. salaris påvist høsten 1996. Rotenonbehandlet4.-8. august 1997.

I Lærdal er det eget klekkeri og oppforingsanlegg. Resultatenetyder på at tettheten er betydelig redusert Ljøsneklekkeri eies av Østfold Energiverk og er bygd i på stasjon1-4, at vi har en delvisreduksjon på stasjon5 forbindelse med de konsesjonspålagte500 000 yngel- og at vi foreløpig ikke har registrert dødelighet som enheter som Borgund kraftverk er pålagt å sette ut. følge av parasittangrepenepå de øvrigestasjonene. Utsettinger av fisk i Lærdalselvaovenfor Sjurhaugfoss tok til alleredei 1967, men store antall fisk både laksog Parasittensutbredelse i vassdragetsnedre deler opp sjøaure,ble ikke satt ut før etter at klekkerietstod ferdig til Svartegjelet, dens mangel på forekomst ovenfor i 1974-75 (Anon. 1989).1 1996 ble det i juli satt ut ca. Svartegjelet samt en avtakende infeksjonsintensitet 170 000 startforete og sommerforetelaksunger (5-6 cm nedenfraog oppoveri vassdraget,indikerer at infeksjon- lange) på strekningen Sjurhaugfoss-Heggfoss.Ovenfor en har startet i vassdragetsnedre deler og er i ferd med Heggfosser det ikke satt ut laksunger. å spre seg oppstrøms. Tetthetstallene for laksunger tyder ogsåpå at infeksjonenhar vært tilstede i lengretid Høsten 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylussalaris i vassdragetsnedre deler enn i områdene ovenfor funnet på laksungeri Lærdalselva.På denne bakgrunn Sjurhaugfossen.Høyest infeksjonsintensitet på stasjon 1 fikk NINAi oppdrag fra Direktoratetfor naturforvaltning kan tyde på at parasittenførst ble introdusert til dette og Fylkesmanneni Sogn og Fjordaneå gjennomføre området, og at dette skjedde i perioden sommeren ungfiskundersøkeselseri Lærdalselvamed det mål å 1994-våren1995 (Johnsen& Jensen1997a). kartleggeutbredelsen av G. salaris i Lærdalselva,under- søketetthet av laks-og aureungerpå ulike strekningeri På bakgrunn av påvisningenav G. salaris i Lærdalselva vassdragetog analyserespredningsmønster og frem- oppnevnteStatens Dyrehelsetilsyn i november 1996 en skaffe et faglig grunnlagfor vurderingav aktuelletiltak. ekspertgruppesom blant annet skulle vurdere mulige smittekilderog spredningsveierfor G. salank til Lærdals- Fiskungerble innsamlet ved elfiske på 12 stasjoner i elva. Ekspertgruppenkonkluderte med at det på bak- Lærdalselvaden 30.10-1.11.96, og tetthetsdata fra grunn av de foreliggendeopplysninger ikke var mulig å stasjonene 1-7 ble sammenliknetmed Fylkesmannens gi en endelig forklaring på hvorfor G. salaris er påvist i data fra de samme stasjonenei 1991, 1992, 1993 og Lærdalselva.Ekspertgruppen vurderte at en midlertidig 1994. Alle laksungerble nøye undersøktmed tanke på rotenonbehandlingav Lærdalselvafør smoltutvandring- forekomst av G. salaris. Resultateneviser at laksunger en våren 1997 ville redusere smittepresset på de forekommerpå hele den lakseførendestrekningen og at nærliggende elvene i Sognefjorden betydelig (Anon. utsatt laks utgjør en betydelig del av bestanden i 1997). vassdragetsøvre deler ovenfor Sjurhaugfossen. Lærdalselvable rotenonbehandlet våren 1997 for å Den reduserte tettheten av laksunger på de nederste reduseresmittepresset til øvrige elver i Sognefjorden. stasjonenei vassdrageti 1996 skyldesangrepene av G. Den 4-8. august 1997 ble vassdragetbehandlet på nytt, salaris. Et liknende forløp med høy prevalens og og denne gang var siktemålet å utrydde G. salaris fra intensitet av G. salaris og redusertetettheter av laks- vassdraget.Erdalselva ble også behandlet på samme unger er tidligere beskrevet i flere norske vassdrag. tid. Behandlingen ble avgrenset til de lakseførende

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 strekninger av vassdragene.Før rotenonbehandlingen Figur 3.3.2.38a gir en oversiktover rapportertefangster var det tatt vare på stamfiskav laks (385), sjøaure(520) av laksog sjøaurei Vikja i tidsrommet 1966-98. og innlandsaure(160) fra vassdraget.Disse ble oppbevart i brønnbåt eller i kar på land under rotenon- G. salaris ble første gang funnet på laksungerinnsamlet behandlingen. Etter behandlingen ble laksen og sjø- 3. november 1981. For å unngå spredning til andre auren sluppet i munningsområdetog innlandsaurenble laksevassdragi Sognefjorden, ble Vikja rotenonbe- satt ut i vassdraget(Fylkesmannen i Sogn og Fjordane handletallerede 17. novembersamme år. Behandlingen 1997). ble gjentatt 5.-6. mai 1982. NabovassdragetHopra ble ogsåbehandlet samtidig. I 1998 og 1999 ble det gjennomført ungfiskunder- søkelseri Lærdalselvai regi av Fylkesmanneni Sogn og Alleredeto år etter rotenonbehandlingenvar fangsten Fjordane.I 1999 ble G. salaris påvist på tre stasjoner av lakspå sammenivå som før angrepetav G. salaris og nedersti vassdraget(fiskeforvalter Eyvin SøIsnæs, Fylkes- senere har den årlige fangsten av laks økt vesentlig. manneni Sognog Fjordanepers. medd.). Dette skyldes hovedsakeligde årlige utsettingene av smolt. De fiskerisakkyndigeved reguleringsskjønneti 1968 antydet en maksimalavkastning av laksog sjøaure 3.3.2.38 Vikja på 400-600 kg pr. år. I perioden 1989-96 har imilertid fangstenav laksvariert mellom 491 og 1 331 kg pr. år, Vikja i Vik kommune munner ut i Sognefjordenved med et gjennomsnitt på ca. 870 kg. Fangstenav laks Viksøyri.Vassdraget har et nedslagsfeltpå 119 km2og har aldri vært så stor de siste 30 årene som i dette er sterkt berørt av vannkraftregulering. tidsrommet. Fangstenhar imidlertid avtatt gradvis mot slutten av perioden. Fangsten av sjøaure har ligget Før reguleringen kunne laks og sjøaure gå opp til mellom 16 og 140 kg i den sammeperioden. Botolvsfossen,ca. 6 km fra sjøen. Etter utbyggingener lakseførendestrekning reduserttil bare ca 2 km. På de Etter rotenonbehandlingener det foretatt årlige ungfisk- nederste1 500 m er det utført forbygningsarbeider,og undersøkelseri periodene 1982-87 og 1992-94, og elveleiet bærer preg av dette. Det er imidlertid bygd 6 resultatene er oppsatt i tabell 3.3.2.38a og figur lakseterskleri elva, og dissehar positivvirkning både for 3.3.2.38b. utøvelsen av fisket og for oppvekstforholdene for fiskunger. Den 500 m lange avløpskanalenfra kraft- Den 25.-26. oktober 1982, høsten etter siste rotenon- verket utgjør den øverstedel av lakseførendestrekning. behandling,ble en strekning på ca. 1 km overfisket,og det ble fanget 31 laks og 80 aure. Alle var årsyngel, Reguleringsskadenesom er påført vassdrageter søkt klekket etter rotenonbehandlingensamme vår. Dette kompensertved et pålegg om årlige utsettinger av 12 viserat rogn som var gytt høsten 1981, hadde overlevd 000 laksesmoltog 4 000 sjøauresmolt.11974 ble hele to rotenonbehandlinger(Johnsen et al. 1989). pålegget dekket med fisk fra Forskningsstasjonenfor laksefiskpå Sunndalsøra,og i 1975 ble sjøauresmolten I mai 1983 ble det fisket på fire stasjonerpå tilsammen levert fra samme anlegg. I dag blir fisken levert fra 400 m2. Det var stor vannføring med mye kaldt Statskraftanlegg i Eidfjord. smeltevann,og fangsten ble bare seks ett-årige aure-

1400 Laks 1200 —.—Sjøaure {3, 1000 800 Foen 600 400 200 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 Ar

Figur 3.3.2.38a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Vikja i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salanspåvist 1981, rotenonbehandlet 1981 og 1982.

93 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 3.3.2.38a. Resultat av ungfiskundersøkelser i Vikja i perioden 1981-94. E = Antall villfisk eldre enn 0+. N = Antall villfisk eldre enn 0+ pr 100 m2.

C•1 20 = Laks h: 15 Aure

1983 1984 1985 1986 1987 1992 1993 1994 År

Figur 3.3.2.38b. Tetthet av laksog aureunger eldre enn årsyngel i Vikja i periodene 1983-87 og 1992-94. G. salaris påvist høsten 1981, rotenonbehandlet våren 1982.

unger. I september samme år ble det fisket på to og av de eldre aureungene var det hele 100 to-åringer. stasjoner, der det ble fanget ti/sammen 14 årsyngel av Dette viser at både laksog aurebestanden ble full- laks og 24 ett-årige laksunger. Fisket ble også gjentatt i stendig dominert av fisk som var klekket 11982, etter desember, da det ble fanget 8 årsyngel og 31 ettåringer rotenonbehandlingen samme vår. av laks. Tettheten av ett-årige laksunger var den samme ved begge undersøkelsene, nemlig 3,4 fisk pr. 100 m2. 11985 ble det fisket på tre stasjoner, og fangsten av laks Tettheten av aureunger ved de samme undersøkelsene ble 34 årsyngel og 35 eldre, og av aure 7 årsyngel og 35 var henholdsvis 16,7 og 30,7 fisk pr. 100 m2. Dette visereldre. Tettheten av eldre fisk var like stor for begge at innledningsvis hadde auren en mye raskere utvikling artene, nemlig 3,7 fisk pr. 100 m2. Fisken som ble av bestanden enn laksen. klekket i 1982 utgjorde en meget stor andel av fangstene av begge fiskeartene også dette året. Av 35 11984 ble det fisket på to stasjoner i september, og det eldre laks var det 14 tre-åringer og resten ett-åringer. ble fanget 7 årsyngel og 38 eldre laksunger. Tettheten Den svake årsklassen av ett-åringer fra året før, var av eldre laksunger var 6,3 pr. 100 m2. Det ble ikke fullstendig fraværende. Av de 35 eldre aurene var det fanget årsyngel av aure, men 111 eldre aureunger. hele 20 tre-åringer, dessuten seks to-åringer og ni ett- Tettheten av aure var 18,5 fisk pr. 100 m2. Av de eldre åringer. 11985 ble det også fanget 22 utsatte auresmolt laksungene var det 3 ett-åringer og hele 35 to-åringer, som var satt i utløpet samme år.

11986 ble det fisket på to stasjoner,en helt øverstog en Høsten1997 ble det gjennomført ungfiskundersøkelseri i midtpartiet. Tilsammenble det fanget 1 årsyngelav Vikja på bakgrunn av en kraftig reduksjon i vann- laks og 24 eldre laksunger, hovedsakeligett- og to- føringen som hadde skjedd tidligere på året. Det ble åringer. Av aure ble det fanget tre årsyngel og seks funnet både utsatte laksunger (fettfinneklippet) og eldre. Av de eldre fiskungeneble bare 5 laks og 1 aure villfisk. På de to stasjonensom ble overfisket ble det fanget på den øverstestasjonen, mens det på samme funnet gjennomsnittlig22 ville laksunger/100m2 (Vinge sted ble fanget hele 19 utsatte laks-og 22 sjøauresmolt. & Sivertsen1998). Våren 1999 ble det samlet inn 49 Av de 12 000 smolt av laks og sjøauresom ble utsatt laksungerfor Gyrodactylusundersøkelser(fiskeforvalter sammeår ble ble det tilsammenfanget 50 stk, mensdet EyvinSøIsnæs pers. medd.). ble fanget bare 30 eldre villfisk. Det er ikke påvistG. salark etter rotenonbehandlingen. I 1987 ble det fisket bare i midtpartiet av elva, og det ble fanget 2 utsatte smolt, en av hver art. Av eldre Buskerudfylke laksunger ble fangsten 61 stk, de fleste to- og tre- På Østlandet finnes G. salaris pr. i dag i Drammen- åringer, de samme årsklassene som dominerte i vassdragetog Liervassdrageti Buskerud(figur 3.3.2g). fangsteneåret før. De eldre laksungeneutgjorde 86 % På grunn av kort avstand mellom. laksevassdragenepå av fangsten, og tettheten på 9,4 fisk pr. 100 rn2er den Østlandet,og stor trafikk i og mellom disse,er risikoen størstei hele undersøkelsesperioden. for spredningav parasittentil andre elverstor.

Vikja ble ikke undersøkt i årene 1988-91 på grunn av I perioden 1985-98 er 8006 laksunger fordelt på 19 for stor vannføring.11992 ble det fisket på to stasjoner, vassdragog seksfylker undersøkt,uten at G. salark er en helt øverstog en i midtpartiet. Av eldre villfisk ble det registrerti andrevassdrag enn de to nevnte. fanget 5 laksog 12 aurer, og av utsatt smolt 77 laksog 7 sjøaurer.Av den utsatte laksesmoltenble 61 fanget på den øverste stasjonen. De eldre laksungene utgjorde 3.3.239 Drammenselva bare 5 % av fangsten. Drammensvassdragetdrenerer store deler av Østlandet, I 1993 ble det fisket på tre stasjoner.Øverst ble det blant annet både Hallingdalog Valdres.Vassdraget har fanget 38 utsatte laksog sjøauresmolt,mens fangsten et nedslagsfeltpå 17 140 km2,og er det fjerde størstei av eldre villfisk var bare 4 laks og 10 aurer. I midtpartiet landet. av elva ble det ikke fanget verken utsatt smolt eller eldre villaks, bare 5 eldre aureunger.Nederst ble fangsten 1 Hallingdalselvamunner ut i Krøderen som er 38 km sjøauresmoltog av eldre villfiskunger 5 lakser og 5 lang, og blir regulert 2,6 m. Elvestrekningenfra Krøder- aurer. Etter mange års nesten fullstendig mangel av en til samløpetmed Drammenselva,som kommer fra årsyngelav laks ble det i 1993 fanget tilsammen49 stk, Tyrifjorden,kalles Snarumselvaog er 35 km lang. Fra hvorav33 på den nederstestasjonen. møte mellom Snarumselvaog Drammenselvaog til utløpet i Drammensfjordenved Drammenby er det 35 11994 ble det fisket øverstog nedersti elva. Som i de to km. foregående år ble fangsten på den øverste stasjonen dominert av utsatt smolt, og besto av bl.a. 23 laksog 11 Henholdsvis19, 25 og 32 km fra utløpet i sjøen er det sjøaurer.Av eldre unger av vill laks og aure ble det tatt tre store dammer, det er Hellefoss, Døvikfoss og henholdsvis4 og 15 stk. Nederstble det fanget 1 utsatt Embretsfoss.Disse fossene er utbygd med fisketrapper laks, 11 eldre laksungerog 13 eldre aureunger.Til tross slik at laksen, teoretisk sett, kan vandre opp til Gol. for et forholdsvis stort antall årsyngel i 1993, ble det Pågrunn av G. salaris er imidlertid trappa i Embrets- fanget bare 2 ett-årige laksunger.De øvrige laksenevar fossen stengt og representererenden på lakseførende tre- og fireåringer. strekning. Ved Hellefoss er årlig middelvannføring beregnettil ca. 225 m3/s,men under vårflommen kan Av utsatt smolt ble det på den øverstestasjonen i Vikja i den øke til over 1 500 rrY/s. årene 1992-94, fanget i alt 122 laks og 17 sjøaurer,og utgjorde henholdsvis68 og 10 % av totalfangsten av Drammenselvaer en typisk storlakselv,hvor laksenkan eldre fisk i perioden.Antallet smolt i fangstenehar vært være i havet opp til 4 år før den blir kjønnsmoden.Laks mindre i midtre og nedre del av elva. Smolten har vært som har vært i havet i så lang tid kan veie opp mot 30 utsatt om våren det enkelte år, mens undersøkelseneer kg. For mer enn hundre år siden var Drammenselvaen blitt foretatt i november.Dette tyder på at et stort antall av de beste lakseelvenei Norge. Etter århundreskiftet av den utsatte smolten ikke forlater vassdragetetter minsket imidlertid fangsten jevnt og trutt, og nådde utsetting, men blir stående på elva til fortrengsel for bunnen i 1978, med en rapportert fangst av laks på villfisken. Tettheten av eldre laksunger i den nevnte bare ca. 400 kg. Figur 3.3.239a gir en oversikt over periodenhar derfor ligget på bare 3,0 til 3,6 fisk pr. 100 rapportertefangster av laks og sjøaurei elva i perioden m2. 1966-98.

95 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

,. i %,,, Figur 3.3.2g. /....,, .,...... Vassdrag i , Buskerud 5/1ke hvor G. / , salaris er påvist. . , ... cn, f=, .--1 . , I: I • I

1 ,...:-.‘t I % •., I % 1 / N,I I I 1 1 I • I • / / %,...... % 1,...... „...... t

Lierelva

Drammenselva å 0!) 25 km VO0 0

14000 La ks 12000 Sjøa ure 10000 8000 6000 u.cacc" 4000 2000 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.39a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Drammenselva i perioden 1966-98 (Norges Offisielle Statistikk). G. salaris påvist 1987, ubehandlet.

Hovedårsakentil nedgangeni bestandenvar regulering- infeksjonen i Drammensvassdragethadde parasitten ene som ble gjennomført, sammen med bygging av også etablert seg på Østlandet,og faren for spredning dammer i systemet. Det ble bygd fisketrapper, men til andre laksevassdragvar overhengende (Eken & dissefungerte dårlig. Et annet problem var forurensing Garnås1989). fra treforedlingsindustrien,som var en svært viktig næring langs elva. For det tredje var beskatningenav Etter at G. salark ble påvist første gang ble utviklingen laksenmeget sterk, bådei sjøenog elva. av infeksjonenfulgt hver måned. Ved første påvisning var infeksjonsfrekvensenfor laks eldre enn årsyngel90 I 1970- årene ble forurensingenfra treforedlingsindu- %, men sank utover vinteren til 50-60 %. På årsyngel strien kraftig redusert,og dette ga anledningtil å sette var den 10-30 % på høstenog forvinteren i 1987.1april inn følgendetiltak for å rehabiliterelaksebestanden: og juni 1988 var imidlertid infeksjonsfrekvensenfor de 1) Fisketrappenei Hellefossog Døvikfossble forbedret i eldre laksungeneigjen oppe i 90-100 %. Det ble ikke 1984. fanget årsyngeli denneperioden. Ijuli hadde infeksjons- 2) Alt kommersieltfiske med garnredskapble forbudt. frekvensenfalt til 56 % for de eldre laksungene,mens 3) Det ble startet systematiskeutsettinger av laksunger. bare 10 % av årsyngelenvar infisert. I august ble det Alle laksungeneble satt ut ovenfor laksensnaturlige fanget bare årsyngel,og frekvensenvar steget til 18 %. gyteområder. I månedeneseptember til desemberi 1988 skjeddeen voldsomøkning i infeksjonsfrekvensen,og i november Dissetiltakene førte til at fangsten av laks i vassdraget og desembervar all laks infisert, uansett alder (Eken& økte gradvistil mellom 10 og 12 tonn årlig i perioden Garnås1989). 1987-92. I 1987 ble det imidlertid påvist G. salaris i vassdraget,og i 1993 sank fangstenav lakstil 7,1 tonn. Ved hver undersøkelseble det beregnet et gjennom- Etter en svak økning til 8,4 tonn i 1996, sank den på snittlig antall parasitterpr. infisert fisk. Mens antallet i nytt i 1997, til 5,6 tonn. 11998 var det igjen en økning i september-novemberi 1987 var 25-30 parasitter pr. fangstentil 6,3 tonn. fisk, var det i desembersamme år, steget til ca. 80. I april 1988 var fremdelesgjennomsnittlig antall parasitter For å kompenserefor skadenepå grunn av infeksjonen mindreenn 100 pr. laks,men enkeltfiskhadde opptil ca. av G. salaris, ble det bygget et nytt fiskeanlegg i 1 000. Utover sommerenavtok imidlertid antallet, og i Hokksundi 1990, og i Åmot i 1992. Fisketog kultive- juli var det i gjennomsnittbare 5 parasitterpr. laksunge ringsarbeideti vassdrageter organisert. Alle interesse- eldre enn årsyngel.Utover høsten økte antallet raskt. I gruppene er samlet i en organisasjon,og både DN og septembervar gjennomsnittsantallet358 parasitter pr. Fylkesmanneni Buskerud er involvert. Siden lakse- eldre laksunge,mens det i novemberog desembervar parasittenG. salaris ble registrerti Drammenselvai 1987 på mer enn 1 000. Det ble da funnet enkeltfisk med 4 og fikk full effekt på rekrutteringenav laksungeri 1990 000-5 000 parasitter. Sommeren 1988 ble det ikke og senere på fiske, er bevaring av laksestammenog funnet parasitter på årsyngelen,men i september var opprettholdelseav fisket avhengigav omfattende kulti- ogsådisse infisert. Gjennomsnittligantall parasitterøkte veringmed utsetting av laksungerav lokal stamme.Årlig fra 43 i september til fIere enn 200 i november- settes det derfor ut over 50 000 smolt, i tillegg til 2- desember(Eken & Garnås1989). 300 000 ensomrige laksunger på ikke infiserte strekningeri regi av fiskeforeningene/grunneierne.Dette Tettheten av laksungeri Drammenselvaer blitt under- er hovedårsakentil at en har greid å stabiliserefangsten søkt på en fast stasjon ved Hellefosssiden 1986, og i elva etter nedgangen på første halvdel av nittitallet resultatene fram til og med 1998 er vist i tabell (Moresi& Garnås1999). 3.3.2.39a og figur 3.3.2.39b.

I august 1986 ble det registrert Gyrodactylus på et av 11988 ble G. salaris også påvist i Hoenselvaog Vest- oppdrettsanleggenei Tyrifjorden.Etter nærmerestudier fosselva.Spredningen hadde dermed skjedd oppover i og laboratorieundersøkelserble det i mai 1987 fastslått to sideelvertil Drammenselva.Dette året ble parasitten at regnbueaurenvar angrepet av G. salaris. Det ble også påvist på regnbueaure i et oppdrettsanlegg i videreforetatt befaring av det andre oppdrettsanlegget. Modum, og en veterinærundersøkelseviste at parasitten Her ble det påvist G. salaris både på regnbueaureog på fantes i oppdrettsanlegg i Valdres (Eken & Garnås laksunger.Av hensyntil smittefaren vedtok Landbruks- 1989). departementetat de to anleggeneskulle tørrlegges,og fisken slaktes innen 15. juli samme år (Garnås 1987). Ved Hellefossen ble det som nevnt funnet store Da det ble klart at parasitten var G. salark, ble det mengderparasitter på laksungeneallerede høsten 1988. satt igang innsamling av laksunger i Drammenselva. Mange laksungerhadde sterkt oppspisteog fortykkede Parasittenble ikke påvistpå innsamletfisk fra elva i mai finner. Store hudpartier var også fortykket, og på og juni, men den ble funnet på rømt regnbueaureunder mange fisk hadde større biter av huden skallet av. På garnfiske i Tyrifjorden i august/september.Under inn- våren 1989 ble det funnet 1-årige laksungermed opptil samlingden 23. september1987 ble imidlertid et stort 2 000 parasitter.Hele fisken hadde en gråaktig, nesten antall G. salaris funnet på laksungerved Hellefoss.Med sammenhengendehinne av parasitter utenpå huden,

97 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Finnene var sterkt nedtæret og fisken var i dårlig Tabell 3.3.2.39a. Tetthet av laksunger på en fast kondisjon. Utover sommeren økte parasittmengden, og i stasjon nedenfor Hellefoss i Drammenselva i perioden juli ble det i registrert i gjennomsnitt nær 4 000 1986-99 (E. Garnås pers. medd.1999). parasitter pr. eldre laksunge. Flere laksunger hadde mer enn 10 000 parasitter. Utover sommeren begynte det også å komme soppinfeksjoner på laksungene. Fra land ble det observert enkelte laksunger som var nesten helt kvite av sopp. Det var spesielt i juni-juli det ble observert mye sopp, mens dette avtok utover høsten (Eken & Garnås 1990).

Under innsamlingene ved Hellefoss høsten 1989 var laksungene gjennomgående svært magre. De få års- ynglene som ble fanget var alle tydelig svekket, og de fleste hadde betydelige skader på finner og hud. Tidligere var G.salarisfunnet bare nedenfor Hellefossen, men i 1989 ble den også påvist ovenfor Hellefossen, samt i flere sideelver nedenfor. Ved siste innsamling i september 1989 hadde parasitten også forårsaket en del skader på laksungene ved Døvikfoss, i form av slitte finner og avskalling av hud (Eken & Garnås 1990).

30 = Laks 0+ "E 25 Laks > 0+ 20 a. 15 a 10 5 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 År

Figur 3.3.2.39b. Tetthet av laksunger på en fast stasjon nedenfor Hellefoss i Drammenselva i perioden1986-98. G. salaris påvist i 1987, ubehandlet.

I slutten av september 1989 ble det elfisket på den fasteparasitter pr. yngel. En måned senere hadde antallet økt stasjonen nedenfor Hellefossen som hadde blitt benyttettil 84. I løpet av august ble dette antallet ti-doblet til 840 siden 1986. Tettheten av laksunger eldre enn årsyngel parasitter i gjennomsnitt pr yngel, og flere av ynglene ble beregnet til 31 fisk pr. 100 m2. Dette var omlag hadde da opp mot 2 000 parasitter. Gjennomsnitts- samme tetthet som i 1988 og 1987, men 25 % høyere antallet i september var 355 og i november 613. An- enn i 1986. Årsklassesammensetningen i fangstene av tallet for november bygger imidlertid bare på 2 fisk. Til eldre laksunger hadde ikke endret seg vesentlig i tross for stor innsats lyktes det ikke å få innsamlet flere, perioden 1986-89 (Eken & Garnås 1990). noe som tyder på stor dødelighet på årsyngelen (Eken & Garnås 1990). Det syntes imidlertid som om det hadde skjedd en reduksjon i tettheten av årsyngel fra 1988 til 1989, som Tettheten av eldre laksunger avtok dramatisk på den følge av parasittangrepet. Infeksjonsforløpet hos 1989- faste stasjonen nedenfor Hellefoss fra 1989 til 1990, årsklassen viste tydelig det epedemiske forløpet av en G.mens tettheten av årsyngel holdt seg mye bedre, og var sa/aris-infeksjon. I slutten av juni, ca. 2-3 uker etter at omlag på 1986-nivå. yngelen kom opp av grusen, var det i gjennomsnitt 3

Ved undersøkelsenei 1991 og 1992 var tettheten av ettåringenevar disseinfisert med flere G. salarisindivid- laksungereldre enn årsyngelsunket til henholdsvis1,0 er, uten at laksungenesynes å bære preg av dette. I og og 1,3 fisk pr 100 m2.Tettheten av årsyngelde samme med at dissemå ha overlevdi elva fra 0+, er dette en årenevar henholdsvis1,0 og 2,7 fisk pr. 100 m2. interessantobservasjon. Videre registreringvil imidlertid avdekkeom dette er en tilfeldighet, eller om det er en I begynnelsenav juli 1991, ca. 3 uker etter at yngelen tendens til bedre overlevelseav ville laksunger i elva kom opp av grusen,var ca. 53 % av yngelen infisert av (Moresi& Garnås1999). 11999 var imidlertid tettheten G. salaris, mens ett-åringene hadde en infeksjons- av eldre laksungerigjen sunket til 4,3/100 m2 (tabell frekvenspå 100 % på sammetidspunkt. I slutten av juli 3.3.2.39a). bIe det ikke funnet ett-åringer, og to-åringer ble ikke fisket før i august. Under fisket i septembervar all fisk G. salaris er ikke blitt påvist ovenfor den stengte fiske- infisert, uansett alder. 11992 ble det tatt færre prøver trappa i Embretsfossen. enn i 1991. Ved Hellefossenble det fisket i juni og juli, og begge gangene ble det fanget kun årsyngel. Eldre Østsiden Jeger og Fiskerforening har siden 1990 årsklasserble ikke funnet (Garnås& Moresi 1993). registrertårlig oppgang av laks og sjøaurei fisketrappa ved Hellefoss i Drammenselva.Fisken er blitt telt, Ved undersøkelsenepå den faste stasjonenved Helle- artsbestemt og veiet ved passering, og antall og foss i juni 1993 ble det ikke fanget ett-årige laksunger. gjennomsnittsvektenpå laksendet enkelte år er oppsatt Dette tyder på at det er få laksyngelsom overlever i tabell 3.3.2.39b. første sesong.Fra juli var det vanskeligå fiske på grunn av stor vannføring, også da ble det fanget få eldre Disse registreringene samt størrelsesfordelingenav laksunger(Fylkesmannen i Buskerud 1994). laksensom er registrerti trappa, tyder på at antallet av større laks har gått gradvistilbake etter 1994. Antallet Tetthetenav laksungerved Hellefossble også undersøkt større fisk som passertetrappa i 1996 var under det i 1994 og 1995. Somfigur 3.3.2.39b viser var antall halve av det som passertetotalt i 1996. At den totale årsyngel pr. 100 m2 noe høyere i 1994 enn i de tre oppgangengikk noe ned i 1996 henger i følge Moresi årene før, men aldersgruppenvar meget svakt repre- og Garnås(1997) trolig sammen med lav vannstandi sentert i 1995. Tettheten av eldre laksungervar også juli/august.Dette førte til at det i periodervar sparsomt liten, og omlag den sammebegge årene. Mens gruppen med vann i fisketrappa,noe som virket negativt inn på eldre laksungeri 1994 besto av hovedsakeligto-åringer, oppgangenav fisk. var det i 1995 en overvekt av ett-åringer. I 1994 var samtlige fisk, uansett alder, infisert av G. salaris, mens I 1997 passerte843 laksfisketrappa i HellefossDette var det i 1995 var 6 av 16 årsyngelsom ikke var infisert. Alle en økning på ca. 20 % i forhold til 1996. Fangsten de eldre laksungenevar imidlertid infisert (Fylkesmannen ovenfortrappa økte også med ca 65 % i forhold til året i Buskerud1996). før. Beskatningenvar ca 40 % av oppgått laks.Årsaken til større oppgang er trolig at trappa er blitt utbedret, 11996 var det en størretetthet av årsyngelved Hellefoss slik at fisken kan passereogså på lavere vannføringer enn tidligere år, mens tettheten av eldre laksungervar enn tidligere(Moresi & Garnås1998). omlag som i 1994 og 1995. Av de eldre laksungenevar det en liten overvekt av ett-åringer. I 1996 ble 16 11998 passerte1021 laks fisketrappai Hellefoss,m.a.o. årsyngelundersøkt med tanke på G. salaris, og 11 stk. en ytterligereøkning i forhold til oppgangen i 1996 og var infisert (Moresi& Garnås1997). 1997 (Moresi& Garnås1999).

11997 var tettheten av årsyngelved Hellefoss9,7 yngel SidenG. salaris ble registrert i Drammenselvai 1987 er pr 100 m2,og en må helt tilbake tIl 1988 for å finne en bevaringav laksestammenog opprettholdelseav fisket større tetthet av denne årsklassen.Tettheten av eldre avhengig av omfattende utsettinger av laksunger av laksungervar imidlertid bare 1,4 fisk pr 100 m2.Dette er lokal stamme.Årlig settesdet derfor ut rundt 50 000 stk meget lavt, og utgjør bare 5-10 % i forhold til på slutten smolt og 2-300 000 stk 1-somrig settefisk på ikke av 80=tallet,før G. salaris fikk innvirkning.Under under- infisertestrekninger. Fra 1984 er det blitt satt ut merket søkelsen i slutten av juli 1997 ble det fanget bare smolt, og fram til og med 1993 ga den en gjennom- årsyngel.Av disse ble 18 yngel undersøkt,men i mot- snittlig gjenfangstsom voksen laks på 7 %. Dette til- setningtil tidligere ble parasittenikke påvistpå noen av svarer ca. 400 kg laks pr 100 utsatte smolt (Hansen fiskene(Moresi & Garnås1998). 1993).

11998 var tettheten av årsyngelved Hellefoss8,7 yngel Laksestammeni vassdraget kan fortsatt sikres ved pr 100 m2, og tettheten av eldre laksungervar økt til utsetting av yngel på uinfiserte strekninger,og dersom 14,0 pr 100 m2,en vesentligøkning i forhold til tidligere det fortsatt er ønskeligå opprettholdeet godt fiske, må år. Økningen skyldteshovedsakelig en økning i antallet ogsåutsettingene av smolt fortsette. ettåringer. For 0+ og eldre var forekomsten på samme nivå som tidligere. Ved nærmere undersøkelse av

99 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

laksungerhar de greid å opprettholdelaksefisket og tatt Tabeil 3.3.2.39b. Oppgangav laks i fisketrappai vare på laksestammeni Lierelva.Fangsten har imidlertid Hellefossi perioden 1990-98 (Moresi & Garnås 1997, E. avtatt gradvisde siste sju årene, fra 860 kg i 1991 til Garnåspers.medd. 1999). 209 kg i 1997 og 217 kg i 1998. Fangstenav sjøaure har variert mye fra år til år, men det har vært en markert økning av kvantumet fra midten av 80-årene til i dag. Det forholdsvisdårlige utbytte av sjøaurefisketi 1996, kan skyldes liten oppgang av fisk på grunn av lav vannføringover lengreperioder.

1997 var det gunstig vannføring for fiske og det ble fanget over 1 100 kg sjøaure. På tross av gunstige fiskeforhold ble det imidlertid fanget bare 209 kg laks. Detteer en nedgangpå 71 kg fra 1996,og en halvering i forhold til fangsten i 1995.11998 ble det fanget omtrent samme kvantum laks (217 kg) og sjøaure(1 298 kg) som i 1997.

Ogsåi Lierelvasettes det ut laksungersom kompensasjon for sviktende rekruttering på grunn av G. salaris. 33.2.40 Lierelva Dette synes imidlertid ikke å være tilstrekkelig for å opprettholdelaksebestanden og fisket (Moresi& Garnås Liervassdragetligger i Lier kommune, og munner ut i 1998). Drammensfjorden like i nærheten av utløpet til Drammenselva.Vassdraget har et nedslagsfeltpå 309 Som nevnt under Drammensvassdragetble G. salaris km2.Sideelvene Glitra, Solbergelvaog Asdølamøtes ved påvist i opprettsanlegg i Tyrifjorden i august 1986. Ådølaog danner derfra Lierelva. Asdøla,en av sideelvenei Liervassdraget,har forbindelse til Tyrifjorden via en avløpstunnel.Det ble derfor satt Lierelvahar en lakseførendestrekning på ca. 30 km, og igang innsamlingav fisk fra elva i 1987. Det ble ikke er en typisk smålakselv.Figur 3.3.2.40a gir en oversikt påvistG. salarispå innsamletfisk fra mai til juli, men om over oppfisket kvantum av laks og sjøaure i perioden høsteni 1987 ble parasittenpåvist også i Asdøla(Eken & 1966-98. Garnås1989).

Etter en forholdsvisdårlig periode i midten av 70-årene I 1988 ble det undersøkt fisk fra fem lokaliteter i økte fangsten av laks til en foreløpig topp på 970 kg i Liervassdraget,og i august ble G. salarispåvist i selve 1980. Etter tre dårlige år i 1982-84 steg fangst- Lierelva.Ved utgangen av 1988 var ca. 20-30 % av kvantumettil en ny topp på 1 210 kg laks i 1987. Etter årsyngeleni Lierelvainfisert, mens de eldre laksungene et meget dårlig år i 1989 med bare 55 kg, økte hadde en infeksjonsprosentpå 60 (Eken & Garnås fangstenepå nytt. Gjennomkultivering og utsetting av 1989).

1600 =Laks(kg) 1400 —4---Sjoaure (kg) 1200 1000 to"cr› 800 CO 600 11. 400 200 0 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 År

Figur 3.3.2.40a. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Lierelvai perioden 1966-98. (Norges Offisielle Statistikk).G. salarispåvist 1987, ubehandlet.

100

Våren 1989 var 35-40 % av de eldre laksungene I 1986 som var det året G. salaris ble oppdaget i infisert. Utover sommeren steg infeksjonsfrekvensen vassdraget, var gjennomsnittlig tetthet av laksunger markert for alle årsklasser, og ved utgangen av året var > 0+ i Lierelva 29/100 m2 (E. Garnås pers. medd.). all fisk infisert, uansett alder (Eken & Garnås 1990). Tettheten holdt seg omtrent på dette nivå fram til 1989, men sank dramatisk i 1990. Fram til 1998 varierte I sideelva Glitra ble det ikke påvist G.salarisi 1988 og tetthetene, men lå på et lavere nivå enn før 1990. I heller ikke i april 1989. I juni 1989 ble det imidlertid 1999 var tettheten på samme nivå som i 1987 (figur 6 i registrert parasitter på 33 % av årsyngelen og på 56 % Moresi & Garnås 1999, tabell 3.3.2.40a). av de eldre laksungene. Antall parasitter var lavt, med henholdsvis 1 og 3 i gjennomsnitt pr. fisk. I september samme år var 86 % av yngelen og 100 % av de eldre laksungene infisert, og i oktober ble parasitten funnet Tabell 3.3.2.40a. Tetthet (antall pr 100 m2) av laksog på all fisk i materialet. På årsyngelen var gjennomsnittlig aureunger i Lierelva i perioden 1992-99. (E. Garnås, pers. antall parasitter 13 og på de eldre laksungene 396. Det medd.1999). ble funnet laksunger med opptil ca. 2.000 parasitter. I november ble det på grunn av dårlige fiskeforhold fanget bare eldre laksunger, og alle var infiserte med 224 parasitter i gjennomsnitt. Ved undersøkelsene i desember var andelen infisert årsyngel sunket til 60 %, men antall parasitter pr. fisk hadde øket til 97. Alle eldre laksunger var infisert med en gjennomsnittlig parasitt- mengde på 288 stk. (Eken & Garnås 1990).

I lierelva var omfanget av synlige skader på laksungene mindre enn i Drammenselva. Enkelte laksunger var noe avmagret og hadde litt slitte finner, men hovedtyngden av fisken var imidlertid ikke synlig svekket. I Glitra ble det imidlertid registrert en del finneslitasje om høsten, og enkelte laksunger var svært avmagret i november og Figur 3.3.2.40b viser tettheten av laksunger og aure- desember 1989 (Eken & Garnås 1990). unger i Lierelva (Glitra) i 6 forskjellige år i perioden 1992-99. Figuren viser en jevn og forholdsvis stor 11990 ble G. salarisogså påvist i Solbergelva, og der- økning i tetthet av både årsyngel av laks og eldre med var alle forgreningene av Lierelva infisert. Parasitten laksunger fra 1992 til 1995. Fra 1995 til 1997 var det ble imidlertid ikke påvist i Solbergelva hverken på 73 imidlertid en kraftig reduksjon. Tettheten av årsyngel av laksunger i 1991 eller på 29 laksunger i 1992 (Garnås & laks er redusert fra 6,7 til 2,7 stk pr 100 m2, mens Moresi 1993). tettheten av eldre laksunger er redusert fra 12,7 til bare 1,3 fisk pr 100 m2. Tettheten av laksunger var i 1997 på

35 Laks 0+ 1111Laks> 0+ 30 D Aure 0+ D Aure > 0+ 25 20 15 10 5 0 1992 1994 1995 1997 1998 1999 År

Figur 3.3.2.40b. Tetthet av laksog aureunger i Lierelva i perioden 1992-99. G. salarispåvist 1988, ubehandlet.

101 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 ca 10 % av det en hadde før G. salaris gjorde seg regnbueauretil to matfiskanleggi Valdres.Av hensyntil gjeldende. I 1997 utgjorde aureungeneca, 90 % av en komplisertsykdomssituasjon og mangel på settefisk fangsten på stasjoneni Glitra, mens forholdet mellom med god helsestatus,ble sanering utsatt til 1998. artene før G. sa/aris-introduksjonenvar ca 50:50 % Saneringenble gjennomførtsommeren 1998. En under- (Moresi& Garnås1997). 11998 og 1999 økte imidlertid søkelse indikerer en uklar parasittstatus i innlands- tettheten av eldre laksunger igjen, og andelen eldre områdene sørøst og midt i landet. Dette er svært laksunger var disse årene henholdsvis64 og 65 % uheldig(Anon 1999). (tabell 3.3.2.40a).

3.3.3.2 Tiltak i vassdrag:Avsperringer 3.3.3 Tiltak mot G. salarisi Norge Avsperringerkan brukes for å bli kvitt G. salarisi deler 3.3.3.1 Tiltak i klekkerier og fiskeanlegg av vassdrag. Dette er mulig fordi parasitten er helt avhengig av verten sin og vil forsvinne fra det av- Den 30. oktober 1980 sendte Veterinærmyndighetene sperredeområdet dersomverten forsvinner.Når et vass- en skriftlig anmodning til fiskeanlegg som hadde fått drag sperresfor oppvandring,vil vassdragetetterhvert påvist Gyrodactylus om ikke å levere fisk til utsetting i tømmesfor laksungersiden dissevil dø av Gyrodactylus- elv inntil spørsmåleneomkring Gyrodactylus var klarlagt. angrep eller vandre ut når de smoltifiserer.Når laks- Dette ble gjort til tross for at slike utsettinger ikke var ungene forsvinner,vil også G. salaris forsvinne dersom aktuelle fra anleggenes side (Gyrodactylusprosjektet parasitten ikke finner en ny vert som kan erstatte 1981). laksungene.

For å hindre ytterligere spredning av G. salaris ga I Aureelvai Sykkylvenble det påvist G. sa/aris-infiserte Direktoratetfor vilt og ferskvannsfisk(DVF) den 27. april laksungerpå hele den lakseførendestrekningen i 1984. 1981 «Retningslinjerfor utsetting av laks i vassdragi 1 den lakseførendestrekningen ligger Andestadvatnet 1981». Retningslinjeneble sendt til samtligefiskeanlegg som har aureog røyebestand.For å slippe å rotenon- registrert i DVF, til samtlige laksestyrer,innlandsfiske- behandleAndestadvatnet ble det i 1986 bygd en fiske- nemnder, samtlige fylkeslag av NJFF,samtlige fiskeri- sperre i Aureelva ca. 2 km fra utløpet i sjøen. Den konsulenter og samtlige regulanter i DVF's regulant- 20.10.1988 ble elva rotenonbehandletfra Andestad- register.Retningslinjene ble fulgt opp med nye retnings- vatnet og ned til sjøen. Elvestrekningenoppstrøms linjer for 1982 fra DVFden 24. mai 1982. Andestadvatnet,Aurdalselva, ble også behandlet. Be- handlingen var vellykket, G. salaris forsvant og vass- Etter sterke oppfordringerfra DVF i brev til Landbruks- draget ble friskmeldti 1992. departementetav 22.3.1982 og 5.5.1982, ble G. salaris i januar 1983 tatt med på listen over meldepliktige Figgavassdrageti Steinkjer kommune ligner Aureelva sykdommeri medhold av lov om tiltak mot sykdommer ved at en innsjø (Leksdalsvatnet)ligger i den lakse- hos ferskvannsfiskav 6. desember 1968. Dette gjorde førendedelen. G. salaris forekom både i selvaFigga og i det mulig å gjennomføre tiltak i smittede anlegg og Lundselva,som er en tilløpselvtil Leksdalsvatnet.11988 vassdrag. ble det bygd en fiskesperrei Figgaca. 1 km fra utløpet i sjøen. Sperra hindret oppgang av fisk. Leksdalsvatnet Parallelt med påvisningenehar det pågått et smitte- har røyebestandog flere hundre røyer ble undersøkt saneringsarbeidfor å utrydde parasitten i de enkelte uten at G. salaris ble påvist (se omtalen av Figga).Den oppdrettsanlegg.I smittesaneringsarbeidetinngår tørr- 4.7.1993 ble vassdraget rotenonbehandlet nedstrøms legging av hele eller »smittededeler» av et anlegg. Når fiskesperra.Avsperringen og behandlingenvar vellykket det gjelderde 11 smittedeanleggene på kystenav Vest- idet det ikke ble påvistG. salaris på laksungenefør i juli og Nord-Norge,ble Akvaforsk'sanlegg på Sunndalsøra 1998 da vassdragetble infisert på nytt med smitte fra erklært smittefritt i april 1992 etter at anlegget i tillegg det nærliggendeSteinkjervassdraget. til tørrlegging hadde lagt om vanninntaket (Anon. 1995). Senere er samtlige av de øvrige 10 infiserte På utløpet av Skarsvatneti Lakselvai Misvær, ligger anleggeneerklært smittefrie. Storfossen.Her ble det bygd en laksetrapp som stod ferdig høsten 1976. I 1977 vandret de første laksene I perioden 1987-95 ble det også gjennomført et om- opp dennetrappa. Vinteren 1977/1978ble fisketrappai fattende smittesaneringsarbeidblant de østnorske Storforsenødelagt av is. Senerehar det ikke vandret oppdrettsanleggenefor regnbueaure.Ved utgangen av laks opp forbi Storfossen. G. salaris ble påvist på 1994 var 34 av de 37 anleggenedesinfisert (Mo 1994, laksungeroppstrøms Skarsvatnet i 1980. Etter 1980 ble Anon 1995). Senereble smitten fjernet fra de øvrigetre det ikke funnet laksunger oppstrøms Skarsvatnettil anleggeneslik at man trodde at parasittenvar fjernet tross for årlige undersøkelser(Johnsen & Jensen1992). fra samtlige anlegg. Vinteren 1997 ble parasitten Lakselvanedstrøms Storfossen ble rotenonbehandlet gjenfunnet på et settefiskanleggi Valdres som leverer 5.7.1990. RotenonbehandIngenvar vellykket idet Laks-

102

elva ble friskmeldt i 1995. Laksungene og parasittene I perioden 1990-97 ble 16 vassdrag rotenonbehandlet, forsvant med andre ord fra vassdragets øvre deler som og foreløpig er 8 av dem friskmeldt. Etter 1997 er det følge av at trappa ble ødelagt. ikke foretatt rotenonbehandlinger.

Laksetrappa i Laksforsen i Vefsnavassdraget ble sperretTotalt er 25 vassdrag rotenonbehandlet. Til nå er 16 av for oppvandring i 1992, men ved et uhell slapp noen disse vassdragene friskmeldt mens parasitten er påvist laks forbi sommeren 1992, slik at det ble født laksunger på nytt i 6 vassdrag (Skibotnelva, Steinkjervassdraget, i vassdraget ovenfor trappa også våren 1993. I Figga, Rauma, Innfjordelva, Lærdalselva) (jf tabell september 1996 ble det fanget 4 laksunger ved garn- 3.3.2). Detaljer vedrørende de ulike rotenonbehandling- fiske i elva mellom Laksforsen og Fellingforsen. Ingen avene og resultatene av behandlingene er nærmere be- laksungene var infisert med G. salaris. Dette kan tyde på handlet under det enkelte vassdrag. at parasitten var forsvunnet fra vassdraget oppstrøms Laksforsen allerede i 1996. De første fem rotenonbehandlingene som ble foretatt var i relativt små vassdrag. I tillegg ble bare korte avsnitt På grunn av G. salaris har trappa i Reinforsen i Ranaelva av elvestrekningen behandlet. I Tafjordelva ble bare ca. vært stengt for passering siden sesongen 1985, men 2 km elv behandlet, og i Korsbrekkeelva bare ca. 3,2 km fisken i trappa har blitt telt også etter den tid. elv. Fisketrappene i Revelforsen i Tverråga og i Storforsen i Plura (sideelver til Ranaelva) ble også stengt i 1985. Rotenonbehandling som metode har i regi av Trond Elvestrekningene ovenfor disse tre fossene er på denneHaukebø hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal måten under brakking i påvente av rotenonbehandling gjennomgått en betydelig utvikling. Den prosedyre som av Ranaelva nedenfor Reinforsen. Det er ikke funnet brukes kan kort beskrives slik: Grundig planlegging laksunger ovenfor de stengte trappene etter 1993. basert på befaringer av alle deler av vassdraget er en forutsetning for en vellykket behandling. Data om Fisketrappa i Forsmoforsen i Drevja ble stengt i 1992 forvannhastigheter innnhentes ved hjelp av forsøk med å fjerne laksungene og dermed også G. salark fra fargestoffet Rhodamin-B. Vannføringsdata brukes til å områdene oppstrøms trappa. Utsettingene av laksyngel beregne mengder rotenon. Timeplaner for rotenonbe- ovenfor trappa opphørte samme år. Fra og med 1993 erhandlingen utarbeides og her beskrives de ulike områder ovenfor laksetrappa blitt undersøkt årlig, men arbeidsoperasjoner og utstyret som skal brukes. Ved laksunger er ikke påvist. behandling blir det lagt vekt på å benytte en lav rotenonkonsentrasjon (0,5 ppm) for at skadevirkningene Fra og med sesongen 1992 har fisketrappa i Forsmo- på andre vannlevende organismer enn fisk skal bli så lav forsen i Fusta vært stengt, og utsettingene av laksyngel som mulig. Rotenonbehandlingen starter med et ovenfor trappa opphørte samme år. I 1992 ble det hovedutslipp ved det øverste behandlingsstedet. Ved å fanget totalt 16 laksunger på stasjonene ovenfor fiske- utdosere rotenonholdig vann ovenfor en foss får man trappa. I det samme området ble det i 1993 fanget kun god omrøring på rotenonløsningen. Aggregat med en laksunge på 161 mm. Fra og med 1994 er det ikke utdoseringspumpe med perforert slange som strekkes påvist laksunger ovenfor Forsmoforsen. tvers over elva blir ofte benyttet til hovedutslipp av rotenon. Utdoseringen av rotenon varer flere timer, alt etter vannstand og lengde på elva. Dette medfører at 3.3.3.3 Tiltak i vassdrag: Rotenonbehandling rotenonholdig vann blir spredt til de mest utilgjengelige stedene slik som bakevjer gjennom steinurer og mer For nærmere omtale av rotenon og stoffets egenskaper eller mindre stillestående partier. For å kompensere for se Ugedal (1986) og Anon. (1995). den nedbrytningen og fortynningen av rotenon som skjer over tid, blir det satt opp påfriskningsstasjoner Den første rotenonbehandlingen som hadde som mål- lenger ned i vassdraget. Mens hovedelva fører rotenon- setting å fjerne G. salark fra et vassdrag ble gjennom- holdig vann går manngardslag på begge sider av ført i Vikja i Sogn og Fjordane i 1981/1982. Behandling- vassdraget fra hovedutslippspunktet ned til sjøen og en, som ble gjennomført umiddelbart etter at parasitten behandler alle spesielle punkt som er nedtegnet på ble konstatert i vassdraget, var vellykket. Selve be- kartet. Manngardslagene benytter hagekanner, rygg- handlingen og reetableringen av laks og sjøaure i vass- sprøyter og tåkesprøyter til å fordele rotenholdig vann. draget er nærmere omtalt av Johnsen et al. (1989). På egnede steder i vassdraget blir det satt opp Fram til 1990 ble ytterligere 8 vassdrag rotenonbe- garnstengsel for å fange opp død fisk (Aspås & Bruun handlet og med unntak av Skibotnelva er alle disse 1994). vassdragene nå friskmeldte og fri for G. salark. Parasitten ble påvist på nytt i Skibotnelva i 1992, og Det største rotenonbehandlingsprosjektet som hittil er vassdraget ble rotenonbehandlet på nytt i 1995. gjennomført i Norge, da ni elver i Rauma kommune ble Parasitten ble imidlertid påvist på ny igjen i 1998. rotenonbehandlet i september 1993, er nærmere beskrevet av Aspås (1994).

103 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Eksperimentelle forsøk med rotenon utført på Gyro- som grupper i stor grad overlevde behandlingen. Det var dactylus-infiserte laksunger viste at virkningen av en imidlertid stor forskjell i artsspesifikk respons på rotenonbehandling både på fisk og parasitter er rotenon. Vanlige forekommende arter som forsvant avhengig av konsentrasjon, varighet og temperatur. midlertidig blant døgnfluene varAmeletus inopinatus, Tiden det tok før det ble synlig virkning på parasittene Baetis rhodani og B. subalpinus, mens Ephemerella var imidlertid alltid mye lengre enn for laksungene. aurivilli fantes tallrik under og like etter rotenon- Forskjellen ble mindre med økende temperatur og/eller behandlingen. Det skjedde en rask reetablering av rotenonkonsentrasjon. Ved ca. 1,5 °C var virkningen av bunnfaunaen i Rauma etter rotenonbehandlingen. Alle rotenon dårlig både på fisk og parasitter, selv ved en så de artene som forekom tallrikt innen snegler, biller, høg konsentrasjon som 1,0 ppm. Ved ca. 11 °C og ca. døgnfluer, steinfluer og vårfluer ble registrert i stort 16 °C var virkningen av rotenon på fisk betyde/ig bedre, antall innen ett år etter behandlingen. Av fåtallige, men selv ved konsentrasjoner på 1,0 ppm tok det minst sporadisk forekommende arter ble 8 registrert i årene en time før alle parasittene var døde. Ved simulering av før rotenonbehandlingen og ikke etter, mens 12 arter en rotenon-»sky» som vil bevege seg nedover et bare ble registrert i årene etter behandlingen. Undersøk- vassdrag, døde fisk og parasitter raskt (Mo 1986). elsene i Rauma kan ikke så langt dokumentere at arter er forsvunnet som følge av rotenonbehandlingen (Arnekleiv et al. 1997). 3.3.4 Reetablering av bunnfaunaen i rotenonbehandlede vassdrag 3.3.5 Reetablering av laks i rotenonbe- En rotenonbehandling vil redusere bunnfaunaen innen- handlede vassdrag for det behandlete området. De mest rotenonfølsomme bunndyrgruppene (f.eks. vårfluer og steinfluer) blir 3.3.5.1 Reetablering av ungfiskbestander kraftig påvirket, mens mindre rotenonfølsomme dyregrupper (f.eks. snegler og muslinger) blir svært lite I de fleste rotenonbehandlede vassdrag er det gjennom- påvirket. Elveperlemusling, som er en verneverdig art i ført ungfiskundersøkelser kun for å kontrollere eventuell Norge, får ikke økt dødelighet med de konsentrasjoner forekomst avG. salaris. Idisse vassdragene er det derfor av rotenon som benyttes. Felteksperiment ga ikke foretatt småskala-undersøkelser på et begrenset areal.I dødelighet ved bruk av 5 ppm rotenon over 12 timer (60 noen vassdrag er det imidlertid satt av midler til en ppm-timer). Laboratorieeksperiment viste dødelighet grundigere oppfølging, og i det følgende har vi gitt en først ved 480 ppm-timer (Arnekleiv 1991, Dolmen et al. nærmere omtale av disse. 1995). For å fjerne fisk fra infiserte vassdrag brukes rotenonkonsentrasjoner på 2,5-5 ppm-timer. Vikja G. salarisble oppdaget på laksunger i november1981 Reduksjonen av bunnfaunaen som følge av rotenonbe- og elva ble som den første i Norge rotenonbehandlet handling er midlertidig. Reetablering av bunndyrsam- samme måned. Behandlingen ble gjentatt i mai året funn skjer raskt. Rekolonisering skjer hovedsakelig ved etter. Rogn som befant seg i grusen overlevde de to driv av individer fra ovenforliggende områder som ikke behandlingene, og den første høsten ble det funnet er behandlet (elvestrekninger og sidebekker), fra egg ogårsyngel både av laks og aure i elva. Resultatene viste at hvilestadier, samt reproduksjon fra individer som har i løpet av tre år var samtlige forventede årsklasser av overlevd behandlingen. laks tilstede i elva (Johnsen et al. 1989).

Bunndyrundersøkelser i forbindelse med rotenonbe- Bævra handling av bl. a. Korsbrekkeelva, Tafjordelva, Bævra, G. salaris bleoppdaget i Bævra i 1986, og vassdraget ble Skibotnelva, Valldalselva og Eidsdalselva viser at noen rotenonbehandlet samme høst for å hindre spredning av arter og dyregrupper har stor tetthet bare en måned parasitten til nærliggende vassdrag. En ny rotenonbe- etter behandling. Etter ett år var 90-95 % av artene handling ble foretatt 4. og 5. oktober 1989, og denne tilbake. Noen arter brukte imidlertid 1-3 år på reetable- gang var formålet å utrydde parasitten fra vassdraget. ringen. Ingen arter er registrert forsvunnet som følge av rotenonbehandling (Anon. 1995). Tilsvarende resultater Årlige ungfiskundersøkelser på 4 stasjoner, hver på 100 er senere funnet ved undersøkelser i Steinkjervassdragetm2, ble gjennomført i perioden 1988-97. Stasjon 1 ligger og Figga (Arnekleiv 1997). ca. 1 km oppstrøms elvemunningen, mens stasjonene 2, 3 og 4 ligger oppstrøms kraftverksutløpet, henholdsvis 4, 9 Rauma, hvor det ble gjennomført spesielt grundige og 16 km oppstrøms elvemunningen. studier av bunnfaunaen både før og etter rotenonbehandlingen, ble det registrert en midlertidig reduksjon Årsklassesammensetning og infeksjonsdataene fra i relative bunndyrmengder med 16-74 % på de ulike november 1986 (egne upubliserte data) tyder på at stasjonene. Steinfluer, vårfluer og knott ble mest berørt, parasitten ble introdusert til elva i 1985 eller i 1986. mens døgnfluer, fjærmygg, fåbørstemark og vannmidd Smoltutvandringene fra 1986 og tidligere var derfor ikke

104

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmeiding 617 vesentlig berørt av G. salaris. Dermed var det fortsatt bra 11991 ble det kun foretatt en innsamling av fiskunger i med gytefisk høsten 1987, noe som kan forklare den området ved st. 2, og det ble fanget 20 årsyngel av laks gode forekomsten av årsyngel i ungfiskmaterialet fra og 43 årsyngel av aure. Gyting av begge arter hadde 1988 (tabell 3.3.2.19a). I 1989 ble det også fanget m.a.o. funnet sted allerede samme høst etter rotenon- årsyngel på alle fire stasjoner, men antallene var dette behandlingen(tabell 3.3.2.2b). Det store antallet ett- året mer beskjedne på grunn av manglende gytefisk åringer som ble fanget på st. 3 i 1992 viser at det må ha (havreserven var oppbrukt). 1 1990 ble det fanget kun tovært en vellykket gyting i dette området i 1990. De øvrige årsyngel. Senere år har årsyngel av laks forekommet årene (1992-98) er det gjort spredte fangster av årsyngel sporadisk, men fangsttall fra st.1 i perioden 1994-96 på de ulike stasjoner(tabell 3.3.2.2b)noe som tyder på tyder på et større antall gytefisk av laks nedenfor sporadisk gyting av laks. 11996 og 1997 var det gode kraftstasjonen(tabell 3.3.2.19b). forekomster av årsyngel i nedre del på st. 1, mens i 1998 var de største forekomstene av årsyngel i midtre (st. 3) og Resultatene tyder på at dersom det hadde vært mulig å øvre deler (st. 4). 1997 var det første året med funn av gjennomføre rotenonbehandlingen i Bævra i 1986 slik atårsyngel av laks på st. 4 som ligger i øvre del av parasitten hadde blitt utryddet, ville vi sannsynligvis fått vassdraget. Funn av 3 stk 1+ på st. 4 i 1997 viser at gyting en rask rekolonisering av laks i vassdraget. Det var av laks fant sted i dette området allerede i 1995. På den imidlertid ikke mulig da det infiserte fiskeanlegget i øverste stasjonen (st. 5) ble det imidlertid ikke funnet munningen av elva fortsatt ikke var tørrlagt i november årsyngel av laks verken i 1998 eller 1999. 1986. Behandlingen ble derfor gjennomført kun for å redusere faren for spredning til nærliggende elver. Den gjennomsnittlige tettheten av aureunger på de 5 stasjonene(tabell 3.3.2.2a) ligger på samme nivå etter Det ble fanget årsyngel både av laks og aure i 1990 rotenonbehandlingen som den lå på i perioden 1975-89 (tabell 3.3.2.19a).Da rotenonbehandlingen ble gjennom- (Johnsen & Jensen 1992), mens tettheten av laksunger var ført før gyting kan vi konstatere at både laks og sjøaure svært lav fram til og med 1996. I 1997 hadde vi tre hadde vandret opp og gytt i vassdraget kort tid etter stasjoner med brukbare tettheter av laks, og på st. 2 var vi rotenonbehandlingen. Årsyngel av aure er funnet tildels ii nærheten av det nivå som var i vassdraget G.før salaris store antall alle år på de fleste stasjoner. Dette indikerer ble introdusert (tabell 3.3.2.2a). I 1998 hadde vi en rask reetablering av sjøaure i vassdraget. Årsyngel av laksytterligere økning i tettheten av laks på samtlige stasjoner har derimot forekommet mer sporadisk, men fangst- unntatt den øverste (st. 5). tallene fra st.1 i perioden 1994 — 1996 tyder på et større antall gytefisk av laks nedenfor kraftstasjonen. 11997 bleGyting av laks foregikk allerede i 1990, og fordi laks- det bare funnet en årsyngel av laks på st. 1, derimot et ungene vokste svært godt vandret den første smolten ut betydelig antall på st.(tabell 2 3.3.2.19b). allerede i 1993. Antallet utvandrende smolt var sannsynligvis lavt da det kun så ut til å være laksunger i Tettheten av laksog aureunger har vist store variasjonerområdet ved st. 3. Denne utvandringen resulterte dermed mellom de ulike stasjoner, mens den gjennomsnittlige i en liten gytebestand i 1994 og 1995, noe som ikke tetthet på de 4 stasjoner varierte mellom 11 og 22 aure- kunne forventes å gi vesentlig økning i tettheten av unger/100 m2. Tettheten av laks har vært lav på de to laksunger i 1996 og 1997. øverste stasjonene, og var ustabil og gjennomgående lav også på de to nederste stasjonene fram til 1996. 11997 Med unntak av st. 4 i 1996 og st. 2 i 1997, er det fanget ble det imidlertid registrert høge tettheter på st. 1 og st. årsyngel av aure på alle stasjoner alle(tabell år 3.3.2.2a). 2. Disse tetthetene trakk den gjennomsnittlige tettheten for laks opp til 38,9/100 m2 i 1997 (tabell 3.3.2.19a). Batnfjordelva Tettheten av laksunger (antal1/100 m2) på st. 1 og st. 2 G. salaris ble første gang registrert i Batnfjordelva i 1980, var i 1997, dvs. 8 år etter behandlingen, på samme nivå og tettheten av laksunger dette året var 16/100 m2 som før rotenonbehandlingen. (Hvidsten 1981). 11988 kom NINA igang med ungfisk- undersøkelser på fem stasjoner i vassdraget. I 1990 ble Fangst av store mengder årsyngel av laks på stasjon 2 antallet lokaliteter i lakseførende del utvidet til åtte og de mens det bare ble fanget en årsyngel av laks på st. 1 i samme lokalitetene ble også undersøkt i 1991, 1992 og 1997 indikerer at forholdene i Bævra fortsatt er ustabile. 1993. I perioden 1988-1993 varierte den årlige tettheten av laksunger mellom 5 og 21/100(tabell m2 3.32.21a). Lakselva G. salaris ble oppdaget i Lakselva i 1975, og vassdraget Batnfjordelva ble rotenonbehandlet i 1994 og i 1996 var ble rotenonbehandlet 5. juli 1990. Det gikk dermed sværtdet både årsyngel og ettåringer av naturlig gytt fisk lang tid fra parasitten kom inn i vassdraget til den ble tilstede. Ved ungfiskundersøkelsene i 1996, 1997 og utryddet. Ungfiskundersøkelser er gjennomført årlig fra 1998 ble det samme stasjonsnettet benyttet som før og med 1975 på 5 faste stasjoner i vassdragets lakse- rotenonbehandlingen slik at tetthetsestimatene er direkte førende del. sammenlignbare. Tettheten av laksunger i Batnfjordelva i 1996 og 1997 var vesentlig høgere enn tidligere år (tabell 3.3.2.21a). 11998 var tettheten av laksunger bare

105 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 halvparten av det den var i 1996 og 1997, men allikevel Fangsten av laks har aldri vært så stor de siste 30 årene noe høgere enn den høgeste verdien vi hadde i den som i dette tidsrommet. perioden laksungene var infisert avG. salaris.Resultatene så langt indikerer atG. salarishadde en tetthetsreguler- Korsbrekkeelva ende effekt på laksunger i Batnfjordelva. På tross av den forholdsvis korte elvelengden er Kors- brekkeelva kjent som en av Sunnmøres beste lakselver. 1995 årsklassen hadde vokst svært godt. Det vandret Den offisielle statistikken over laksog sjøaurefiske i der-for ut en god del 2-årig smolt våren 1997. perioden 1966-98 (figur 3.3.2,34a), viser at elva også har hatt en meget jevn avkastning. 1 perioden 1980-90 I 1996 ble det fanget årsyngel av laks på 7 av de 8 ble det i gjennomsnitt fanget 1 200 kg laks pr år, med stasjonene, noe som tyder på gyting over det meste av et toppår i 1985, med en fangst på hele 2 750 kg. elvestrekningen i 1995.11997ble det fanget årsyngel av Gjennomsnittsstørrelsen på laksen i de enkelte år har laks på 4 av 8 stasjoner, og 11998 på 5 av 8 stasjoner (jf. variert fra 1,6 til 3,1 kg. 11985 ble det påvistG. salarisi kap. 4.8.1). vassdraget, og på grunn av dette ble fisketrappene stengt i 1986 og elva var fredet for alt fiske i 1989. Beiarelva G. salarisble første gang oppdaget i Beiarelva i 1981 I alle vassdrag der det har gått lang tid mellom infeksjon (Johnsen & Jensen 1985). I perioden 1975-80 før G. av G. salarisog behandling med rotenon, har fangsten salariskom inn i vassdraget, varierte den årlige tettheten av laks minsket dramatisk. I flere vassdrag er den av laksunger på 5-6 stasjoner i hovedelva mellom 2,6 og stedegne laksestammen truet, og i noen tilfeller ut- 12,7/100 m2. Beiarelva ble rotenonbehandlet i 1994. 1 ryddet. Korsbrekkeelva derimot ble behandlet året etter 1996 ble ungfiskundersøkelsene tatt opp igjen på de at parasitten ble påvist, og avkastningen har ligget på et samme stasjonene som tidligere. Det var 2 årsklasser gjennomsnittlig nivå for vassdraget, også etter infeksjon- tilstede i 1996 (årsyngel og ettåringer) i tillegg til den en avG. salaris. fisken som var satt ut, og tettheten var 2 laksunger/100 m2. Det ble ikke fanget utsatt fisk på noen av stasjonene i Aureelva hovedvassdraget, men 3 utsatte fisk ble fanget i Tollåga. Fisket i Aureelva avhenger sterkt av nedbørforholdene det enkelte år. I følge offisiell statistikk ble det tatt Den gjennomsnittlige tettheten av laksunger har i løpet av betydelige laksefangster i perioden 1973-79, med en 2 år økt fra 1,9/100 m2 i 1996 til 16,2/100 m2 i 1998 topp på 2 453 kg i 1976. Utbyttet sank drastisk i 1980, (tabell 3.3.2.3a). 1 1998 ble det funnet laksunger på og lå på et meget lavt nivå helt til elva ble rotenon- samtlige stasjoner, og den gjennomsnittlige tettheten av behandlet i oktober 1988. G. salarisble første gang laksunger var da like høg som den høgeste verdienG. før registrert i vassdraget i 1984, men den hadde da salariskom inn i vassdraget. 1 1999 var den gjennom- sannsynligvis vært tilstede noen år. Elva var fredet for alt snittlige tettheten av laksunger 19,2/100 m2. Denne raske fiske i perioden 1989-92. I 1993, første året etter at reetableringen av laks i Beiarelva har sannsynligvis fredningen ble opphevet, ble det tatt bare 29 kg laks, sammenheng med utsettingene i vassdraget. men i 1994 steg kvantumet til hele 820 kg. Etter det har fangsten av laks avtatt, og var i 1995 og 1996 på henholdsvis 643 og 239 kg.11997 ble det kun fanget 3.3.5.2 Reetablering av voksen laks 33 kg laks (figur 3.3.2.35a), men dette kan ha sammenheng med lav vannføring dette året. 1 1998 ble Av de hittil 16 friskmeldte vassdragene finner vi 11 det fanget 528 kg laks. (Vikja, Korsbrekkeelva, Vikelva, Aureelva, Bævra, Valldalselva, Norddalselva, Eidsdalselva, Henselva, Måna,Valldalselva Batnfjordelva) i Norges offisielle statistikk. De øvrige fem Valldalselva har vært et betydelig laksevassdrag. Tilsig vassdragene (Lakselva, Vulluelva, Langsteinelva, Stor- fra breer og snøleier gir en bra sommervannføring, og elva, Tafjordelva) figurerer ikke i statistikken. Måna og avrenningen jevnes ut av tre større vatn i nedslagsfeltet. Batnfjordelva har imidlertid vært fredet for laksefiske Det årlige fangstutbytte i perioden 1966-98 er vist i siden 1989, og i Vikelva er fangstoppgavene så små at vi figur 3.3.2.30a. ikke har tatt med vassdraget i omtalen nedenfor. På slutten av 60-tallet og gjennom hele 70-tallet sank Vikja laksefangstene forholdsvis jevnt, fra 3 330 kg i 1967 og Angrepet av G. salaris kan ikke påvises i fangst- ned til bare 321 kg i 1979. Tilbakegangen i fangststatistikken. Dette skyldes sannsynligvis de store ut- utbyttet skyldes muligens redusert utsettingsaktivitet settingene av smolt som har foregått årvisst. De fiskeri- etter at trappene var ferdigbygd. Etter en viss økning av sakkyndige ved reguleringsskjønnet i 1968 antydet en fangstene først på 80-tallet, sank de på nytt mot nesten maksimal avkastning av laks og sjøaure på 400-600 kg ingenting. Denne utviklingen skyldes G.salarissom ble pr. år. I perioden 1989-98 har imidlertid fangsten av laks påvist første gang i 1980. På grunn av parasitten ble variert mellom 491 og 1331 kg pr. år (figur 3.3.2.38a). trappene stengt i 1984, og elva ble rotenonbehandlet i

106

august 1990. Den var fredet for alt fiske i perioden 1989-93. Elva ble friskmeldt og åpnet for fiske våren 4 Diskusjon 1994, men fangsten av laks har foreløpig ikke tatt seg opp igjen. 4.1 Utbredelsenav G. salaris

Norddalselva nord-vestEuropa forekommer to raserav laks, (Salmo Figur 3.3.2.32a viser fangstene av laks og sjøaure i salar L.); øst-atlantisk laks og baltisk laks. Den øst- perioden 1966-98. Norddalselvahar vært en god lakse- atlantiskelaksen finnes i elver som drenerertil Atlanter- elv, tatt i betraktning den forholdsvis korte fiskbare havet, mens den baltiske laksen finnes utbredt i elver strekningen. I årene fra 1968 til 1974 ble det tatt som drenerer til Østersjøen.At vi har to raser har mellom ca 700 og 1 100 kg laks pr år. Så avtok sannsynligvissammenheng med det som skjeddeda isen kvantumet gradvisog var i 1978 helt nede på 125 kg. smeltetvekk fra den skandinaviskehalvøy på slutten av Etter et par brukbareår i 1980 og 1981 forsvantnesten siste istid. Under avsmeltingenble det langs iskanten i laksenfra elva på grunn av G. salaris. Sjøaurefiskethar Østersjøområdet,først dannet en ferskvannssjøsom ble vært dårlig i alle år, med et rapportert kvantum på fra 0 kalt den Baltiskeissjø. Da denne innsjøenetterhvert fikk til 60 kg pr år. Norddalselvavar fredet for alt fiske i forbindelse med Atlanterhavet fikk vi dannet Yoldia- perioden 1989-93. I 1995, -96 og -97 var laksefangst- havet i Østersjøen,og det var i denne perioden at ene fremdeles på bare henholdsvis36, 38 og 30 kg, vassdragenei Østersjøenble kolonisert av laks som mensfangstene av sjøaurevar henholdsvis24, 42 og 38 vandret inn fra Atlanterhavet.Under en landheving ble kg. 11998 ble det fanget 120 kg laksog 32 kg sjøaure. Yoldia-havet avstengt fra Atlanterhavet og ble til Ancylussjøensom var en kjempestorinnsjø som lå der Eidsdalselva hvor Østersjøenligger i dag. I Ancylussjø-periodenble Figur 3.3.2.33a viser oppfisket kvantum av laks og den baltiske laksenavstengt fra kontakt med Atlanter- sjøaure i vassdraget i perioden 1966-98. Fangst- havet,og det var sannsynligvisi denne perioden at den kvantumet har variert svært mye, men Eidsdalselvamå baltiskelaksen utviklet seg i en egen retning i forhold til totalt sett betegnes som et betydelig laksevassdrag.I den øst-atlantiskerasen. 1974 ble det fanget mer enn 3 tonn laks og sjøaure. Etter noen dårlige år mot slutten av 70-tallet, tok fisket Denne utviklingen har gitt de to rasene forskjellige seg opp igjen mot en ny topp i 1981. Sammeår ble det egenskaper.F.eks. viste Gjedrem & Aulstad (1974) at påvist G. salaris i vassdraget.Fangstene av laks sank fra den baltiskelaksen har betydeligmindre motstandskraft 2 250 kg til 120 kg i løpet av få år, og elva ble fredet for mot vibrioseenn den øst-atlantiskelaksen. Bakke et al. alt fiske i perioden 1989-93. 11994 og 1995 ble det (1990) undersøkte mottakeligheten hos baltisk laks fisket henholdsvis288 og 287 kg laks og 63 og 143 kg overfor G. salaris fra Norge.Oppdrettete laksunger, opp- sjøaure.11996 sank imidlertid kvantumettil bare 11 kg rinnelig fra elva Neva (russiskelv som munner ut i laks og 24 kg sjøaure, mens det i 1997 ikke ble Østersjøen)og fra elvene Alta (Nord-Norge)og Lone rapportert fangster. 11998 ble det fisket 215 kg laksog (Vest-Norge),ble eksperimenteltutsatt (to uker) for 67 kg sjøaure. infisert laks fra Drammenselva(Sør-Norge). I forsøkene økte populasjoneneav G. salaris jevnt og trutt hos den Bævra norskelaksen i løpet av forsøksperioden,men avtok hos Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Bævra i Neva-laksen.Laksen fra Nevaavgir en responsmot G. perioden 1967-98 er vist i figur 3.3.2.19a. Før regule- salaris,i kontrasttil den ikke-responderendenorske Alta ringen i 1963 ble det fisket ca. 250 kg laks pr. år (01sen og Lone laksen (Bakke et al. 1990). Også i svenske 1968). I følge statistikkensteg fangstkvantumetmarkert oppdrettsanlegger det observertat baltisklaks har bedre på 70-tallet, og i 1975, 1976 og 1979 ble det fanget motstandsevnemot G. salaris enn øst-atlantisklaks. omkring 1 000 kg laks og sjøaureårlig. Fra 1980 og elva ble fredet for alt fiske i 1989 på grunn av G. salarls, Undersøkelseri tilløpselvenetil Onegasjøenhvor laks- varierte fangsten av laks fra 420 kg i 1984 til 0 kg i ungene lever i naturlig sameksistensmed G. salaris og 1988, to år etter den første rotenonbehandlingeni de resultater som viser Nevalaksensnaturlige resistens 1986. I årene 1994-98 har fangstkvantumet fortsatt overfor G. salaris, tyder på at det eksistereret stabilt vært lavt til trossfor store smoltutsettingeri 1993-98. vert-parasittforhold i dissesystemene. Funn av G. salaris på laksunger i de to baltiske, svenske vassdragene Med unntak av Korsbrekkeelvaog Vikja er fangsteneav Mörrumsån(prevalens 26 %) og Vindelälven(prevalens laksfortsatt lave i alle de friskmeldtevassdragene. 25 %) (Malmberg& Malmberg 1991)tyder på at det er et liknendeforhold her, mens laboratorieforsøkmed de svenske laksestammenefra Luleålven og Indalsålven tyder på mindre resistensoverfor G. salaris enn hos Neva-laks.Det er også foretatt undersøkelseri flere svenskeøstersjøelver uten at G. salaris er påvist. Blant annet undersøkelseneav et betydelig antall laksunger

107 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 fra tre svenske elver på 60-tallet og i 1986 (tabell tilstand. I tre vassdrag er det imidlertid bare gjort 3.2.1). sporadiske funn. Alle de tre vassdragene ligger i fjordsystem med andre infiserte vassdrag.I Leirelva ble Disse observasjonene indikerer at G. salaris er naturlig G. salaris funnet på en laksunge i mai 1996, og utbredt i tilløpselvene til Onega- og Ladogasjøen og i elvavassdraget ble rotenonbehandlet allerede i juni samme Neva. Når det gjelder de svenske elvene som renner ut iår før infeksjonen hadde fått tid til å utvikle seg videre. Østersjøen er bildet mer uklart. Som tidligere nevnt antarDe andre to vassdragene er små vassdrag med sporadisk Malmberg (1993) at G. salaris opprinnelig kommer fra forekomst av laks. Det gjelder Skorga hvor det ble Øst-Asia. Kan det tenkes at denne spredningen fra øst tilfunnet 1 infisert fisk av 19 undersøkte i 1982. 11983 og vannsystemet omkring de store russiske sjøene Ladoga 1985og ble det fanget henholdsvis 3 og 11 eldre laks- Onega er av eldre dato mens spredningen videre utover unger,i men ingen av disse var infisert. I perioden 1986- Østersjøen fra Neva er av nyere dato? 92 ble det ikke fanget laksunger i Skorga. I Sletterelva ble det påvist G. salaris på en av 11 laksunger i 1993. I Også på den svenske vestkysten er det registrert et 1994 ble det funnet 8 laksunger som ikke var infisert, uklart bilde av forholdet mellom laks og G. salaris, idet mens i 1995 ble det ikke funnet laksunger. Laks finnes situasjonen i Åtrans vattensystem og i de nylig infiserte som nevnt bare sporadisk i disse vassdragene, og dette elvene i Halland og i Rönne Å i Skåne tyder på et ustabilter sannsynligvis forklaringen på det ikke er registrert parasitt-vertsforhold med likhetstrekk med de norske epidemisk infeksjonsutvikling. I alle de øvrige vassdrag vassdragene, mens andre elver på vestkysten gir et bildeder parasitten er registrert, har det vært registrert en av et mer stabilt vert-parasitt forhold. I de senere år er prevalens på mer enn 65 % og høge intensiteter. I det gjort betydelige utsettinger av baltisk laks i områder der parasitten ansees å være naturlig utbredt Danmark, noe som har ført til spredning av baltisk laks har det vært registrert betydelig lavere prevalens (jf. kap. til den svenske vestkysten. I 1996 og 1997 ble det 3.2.1 og kap. 3.2.2). registrert 11-14 % baltisk laks i gytebestandene i tre vestkystelver: Lagan, Nissan, Åtran (Malmberg 1998). Hvis G. salaris er naturlig utbredt i norske elver, og forekommer på laksunger med en viss prevalens, kan vi I den russiske elva Keret som renner ut i Kvitsjøen har da si noe om hvor mange laksunger vi må undersøke fra laksungene gjennomgått en liknende infeksjonsutvikling en elv for å være f. eks. 95 % sikre på å finne parasitten med påfølgende reduksjon i tetthet som i de norske dersom den forekommer? Dette er en situasjon hvor lakselvene (Johnsen et al. 1999b). I laboratorieforsøk utfallene er binomisk fordelt (dvs, en fisk kan være med G. salaris og laksunger fra to skotske elver ble det infisert eller ikke infisert) med en sannsynlighet p for at dokumentert samme høge mottakelighet og samme fisken er infisert og q for at den ikke er infisert, og p + q manglende evne til å motstå infeksjon som hos norske = 1. Undersøkes to laksunger, kan begge være infisert laksestammer (Bakke & MacKenzie 1993). Disse (p*p), den første kan være infisert og den andre ikke observasjonene støtter teorien om at G. salaris ikke er (p*q), den første kan være uinfisert og den andre naturlig utbredt i den øst-atlantiske laksens leveområde.infisert (q*p) og begge kan være uinfisert (q*q).

p2+2pq+q2.(p+q)2= 1 4.2 G. salarisen ny art for Norge Undersøkes n laksunger, har vi: (p + q)" = 1 G. salaris er en utvendig parasitt som er lett å oppdage dersom man undersøker laksungene i en stereolupe. Ved alle mulige utvalgsstørrelser vil sannsynligheten for Med riktig undersøkelsesmetode vil det være lett å at alle laksungene skal være uinfiserte være q", der q er påvise parasitten selv om den forekommer i små antall sannsynligheten for at en fisk er uinfisert og n er ut- bare på enkelte laksunger. For eksempel ble G. salaris va I gsstørrelse n . påvist på tre laksunger av et større materiale fra Lakselva i 1975. I Rauma ble det i 1980 funnet en Vi forutsetter nå at G. salaris er naturlig forekommende Gyrodactylus på en laksunge i et stort materiale av i norske elver, og at den forekommer med en prevalens laksunger. Også funn av andre Gyrodactylus-arter med på 20 % (p = 0,2 og q =0,8). Vi vil vite hvor mange lav intensitet og frekvens fra Laukhellevassdraget og laksunger vi må undersøke for å være 95 % sikre på å Steinsdalselva (G. arcuatus) og Signaldalselva (G. hrabei), finne en infisert laksunge dersom parasitten fore- bekrefter dette. Når G. salaris forekommer i epidemisk kommer med en prevalens på 20 %. Dette blir det form, det vil si at de alier fleste laksungene er infisert og samme som å beregne sannsynligheten for at alle til dels med meget høge antall parasitter, er det laksungene skal være uinfisert, og undersøke utvalgs- tilstrekkelig å undersøke bare noen få laksunger for å størrelsen for q" < 0,05. For q = 0,8 blir n = 14 (0,814 = oppdage infeksjonen. 0,044). Det er altså mer enn 95 % sjanse for å finne minst en infisert laksunge dersom vi undersøker 14 fisk, I de aller fleste (37 av 40) norske elver hvor salarisG. er eller mer enn 99 % sjanse for å finne minst en infisert funnet har funnene raskt utviklet seg til en epidemisk

108

laksunge dersom vi undersøker 32 fisk. Ved en pre- 4.3 Smitteveger inn til Norge og valens på 5 % må 90 fisk undersøkes dersom en vil være 99 % sikker på at det er minst en infisert laksunge videre spredning i prøven. G. salaris kan spres på flere måter. Den mest vanlige Tilsvarende, hvis G. salaris forekommer med en pre- måten er at parasitten blir spredt med levende fisk valens på 1 %, må 300 laksunger undersøkes (0,99m° = enten ved at fisken blir transportert fra et sted til et 0,0490), og ved en prevalens på 0,1 % må 3 000 annet eller at infisert fisk vandrer i ferskvann/brakkvann laksunger undersøkes (0,999' = 0,0497) dersom vi skal og sprer parasitten på den måten. I teorien er en være 95 % sikker på å finne minst en infisert fisk. parasitt nok til å gi opphav til en ny parasittpopulasjon da parasitten føder levende unger som ved fødselen Totalt er det til nå undersøkt minst 47 894 laksunger i allerede er gravide (jf. kap. 3.1). norske vassdrag der G. salaris ikke er påvist (upubliserte data). Det betyr at vi med 95 % sikkerhet kan si at Laboratorieforsøk har vist at G. salaris kan feste seg til dersom G. salaris hadde forekommet endemisk i norske øyerogn av laks og at den kan leve på slik rogn i minst lakseelver med en prevalens på 0,007 % eller høyere, såto døgn. Det er således grunn til å tro at G. salaris kan ville den ha blitt oppdaget (0,9999347894 = 0,035). Og spres med øyerogn (Mo 1987). dersom den hadde forekommet med en prevalens høyere enn 0,02 %, ville det med 99,99 % sikkerhet Spredning kan også skje med utstyr som benyttes til vært infisert fisk i det innsamlede materialet (0,999847894transport av levende fisk dersom utstyret ikke desinfi- = 0,00007). Hypotesen om at G. salaris finnes endemisk seres mellom hver gang det blir brukt. Dette kan være i norske vassdrag må derfor forkastes. forklaringen på at parasitten ble introdusert til Statkrafts oppdrettsanlegg i Mofjellet (Johnsen & Jensen 1985). Johnsen & Jensen (1985) påviste en klar sammenheng mellom utsetting av laksunger fra anlegg som var Forsøk med spredning av Gyrodaciylus med fiskered- infisert med G. salaris og forekomst av parasitten i skap er omtalt av Mo (1987) og konklusjonen var at slik norske vassdrag. Siden den gang har det foregått et spredning (f.eks. med en våt håv) er mulig, og at det er omfattende kartleggingsarbeid for å finne hvor i landet grunn til å tro at parasittene kan overleve på en våt håv G. salark er utbredt. Laksunger fra et stort antall eller annet redskap i alle fall i ett døgn. Ved uttørking vassdrag er grundig undersøkt. I 139 av disse vass- dør parasitten vanligvis etter 2-3 minutter (Mo 1987). dragene er mer enn 90 laksunger undersøkt, uten at For å unngå slik spredning må man derfor sørge for å parasitten er påvist. Dersom parasitten hadde fore- tørke all fiskeredskap. kommet med en prevalens på 5 % eller mer i ett av disse vassdragene, ville den med 99 % sannsynlighet haPå begynnelsen av 1970-tallet, da den norske oppdretts- blitt oppdaget (se ovenfor). Parasitten har til nå blitt næringen var inne i en sterk vekstperiode, var ikke den påvist i 40 vassdrag. Forekomsten i 37 av disse vass- norske produksjonen av smolt tilstrekkelig til å dekke dragene kan kobles til utsettinger av fisk fra infiserte behovet. Produksjonen av oppdrettslaks i Norge var på anlegg, til infisert anlegg i eller ved vassdraget, eller til 100 tonn i 1971, passerte 2 000 tonn i 1977 og kom videre spredning i brakkvann fra slike vassdrag(tabell over 10 000 tonn i 1982 (Gjedrem 1986). Oppdretts- 4.2). I tillegg er det satt ut fisk fra infisert anlegg til næringen behøvde store mengder smolt, og på grunn følgende vassdrag som ikke har registrert forekomst av av den knappe tilgangen på hjemmemarkedet begynte G. salaris: Forsåga, Hundåla (senere infisert ved brakk- man å importere laksesmolt først fra Sverige og senere vannssonespredning) og Bådalselva/Baelva. I tre vassdragogså fra Finland. På veterinærmedisinsk hold og i er det påvist G. salaris uten at vi kjenner til at det har oppdrettsanlegg i Sverige, Danmark og Finland hadde foregått utsetting av fisk fra infiserte anlegg (Beiarelva, man i lang tid vært klar over problemet med Korsbrekkeelva og Lærdalselva). Statistisk er det en Gyrododactylus-sjuke eller Gyrodactylosis. I Sverige svært nær sammenheng mellom spredning av fisk fra hadde det vært kjent lenge allerede i 1973 at G. salaris infiserte anlegg og utbredelsen av G.salaris i Norge (kjii- forekom vanlig i laksesmoltanlegg fra Dalelven og kvadrat-test, X2 = 148,7, p < 0.001). Selv om vi ser bort nordover (Malmberg 1973). Sykdommen ble imidlertid fra videre spredning i brakkvann, er sammenhengen ikke betraktet som et problem idet den var lett å sterkt signifikant (X2 = 35,9, p < 0,001). Dette under- behandle med svake formalinbad. Gyrodactylosis i et bygger Johnsen & Jensens (1985) påstand om at det er oppdrettsanlegg ble heller ikke oppfattet som et hinder en klar sammenheng mellom utsetting av laksunger fra for eksport eller import av fisk innen Norden (Malmberg infiserte anlegg og utbredelsen av salarkG. i Norge. 1988). I Laxforskningsinstitutets årsberetning for 1985 (LFI 1986) er det gitt en liste over 31 »fiskodlingar» som er helsekontrollert av LFI (bilaga 12). Når det gjelder Gyrodactylus sp. heter det i rapporten at »infektion ej påvisad, men förekomst av enstaka parasiter obser- verade» (bilaga 13). I den samme rapporten anføres at det ble eksportert 49 675 ett-årige og 174 936 to-årige

109 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Tabell 4.2. Oversikt over samtlige vassdraghvor G. salaris er påvist og sannsynligårsak til forekomst.

Vassdrag Sannsynligårsak til forekomst av G. salaris

Skibotnelva Fisketransportfra Sverigeskiftet vann i elva Lakselva Utsetting av fisk fra infisert anlegg Beiarelva Ranaelva Utsetting av fisk fra infisert anlegg Sletterelva Spredningi brakkvannfra Ranaelva Røssåga Utsetting av fisk fra infisert anlegg Bjerka Spredningi brakkvannfra Røssåga(utsetting av fisk fra infisert anlegg) Sannaelva Spredningi brakkvannfra Røssåga Bardalselva Spredningi brakkvannfra Røssåga leirelva Spredningi brakkvannfra Vefsna/Hundåla Drevja Spredningi brakkvannfra Vefsna Fusta Spredningi brakkvannfra Vefsna Vefsna Utsetting av fisk fra infisert anlegg Hundåla Spredningi brakkvannfra Vefsna Steinkjervassdraget Spredningi brakkvannfra Figga Figga Utsetting av fisk fra infisert anlegg Vulluelva Spredningi brakkvannfra Langsteinelva Langsteinelva Infisert fiskeanleggved vassdraget Bævra Infisert fiskeanleggved vassdraget Storelva Infisert fiskeanleggved vassdraget Batnfjordelva Utsetting av fisk fra infisert anlegg Driva Spredningi brakkvannfra litledalselva Utledalselva Infisert fiskeanleggved vassdraget Usma Spredningi brakkvannfra Litledalselva Rauma Spredningi brakkvannfra Henselva Henselva Utsetting av fisk fra infisert anlegg Skorga Spredningi brakkvannfra Henselva Innfjordelva Spredningi brakkvannfra Henselva Måna Spredningi brakkvannfra Henselva Validalselva Spredningi brakkvannfra Tafjordelva Tafjordelva Utsetting av fisk fra infisert anlegg Norddalselva Spredningi brakkvannfra Tafjordelva Eidsdalselva Spredningi brakkvannfra Tafjordelva Korsbrekkeelva Aureelva Spredningi brakkvannfra Vikelva Vikelva Infisert fiskeanleggved vassdraget Lærdalselva Vikja Utsetting av fisk fra infisert anlegg Drammenselva Infisert fiskeanleggi vassdraget lierelva Fra Holsfjordenvia vanningstunnel

smolt til Norge i 1985 fra disseanleggene (bilaga 5). På førstekonsulentved Direktoratet for Naturforvaltning, bakgrunnav dette ble det rettet en henstillingtil DN fra foretok i 1982 en gjennomgangav Landbruksdeparte- ZoologiskMuseum, Ui0 om å stoppe importen av smolt mentes arkiv over importtillatelser for perioden 1970- fra Sverige for å unngå ytterligere innførsel av Gyro- 81. I denne periodenskjedde det en økende import av dactylus(brev fra Ui0 til DN av 9.4.1986). laksesmoltfra Sverige,og det ble gitt mange importtillatelser (Dag Dolmen, pers. medd.). Smolten ble På 70- og 80-tallet lå med andre ord forholdene vel til imidlertid i de aller fleste tilfelle plassertdirekte i sjøvann rette for å importereG. salaris(med smolt)fra Sverigetil og dermed ble eventuelle eksemplarer av G. salaris Norge, og dette ble utvilsomt gjort ved en rekke drept. anledninger.Dag Dolmen,som tidligere var ansatt som

110

I noen få tilfeller ble imidlertid G. salaris på en eller infeksjoneni Skibotnelvastammer fra «dumpingen» annen måte overført til ferskvannsforekomsteri Norge, av svensk1aksi 1975». og vi kjennerfire eksemplerpå slik overføring: 3. Et oppdrettsanleggfor smolt (Jægtvikanlegget)som ligger ved Langsteinelva i Nord-Trøndelag, var 1. Som tidligere nevnt ble G. salaris første gang åpenbart i en periode infisert av G. salaris uten at registrert i Norge ved Akvaforsk's oppdrettsanlegg parasittennoengang ble påvist i anlegget. Til dette på Sunndalsøra. Det vites ikke sikkert hvordan anleggetble det importert smolt fra Sverigeved flere parasittenkom inn i anlegget første gang. Den kan anledningerpå 80-tallet (jf. Johnsenet al. 1999a). enten ha kommet inn i anlegget via inntaksvannet 4. G. salaris ble oppdaget i oppdrettsanlegg i fra Litledalseivaeller den kan ha kommet inn via Tyrifjordeni 1986. Parasittenble til å begynne med direkte import av rogn eller fisk. Dersomparasitten beskrevetsom en art som tidligere ikke var påvist i først ble introdusert til Litledalselvaeller Driva (som Norge. Førstetter smitteforsøkble det konstatert at har utløp svært nær Litledalselvasutløp) via en det dreide seg om G. salaris, men om en annen uheldig fisketransport (jf. Skibotnelva) eller en variantenn de som var kjent fra før (Mo 1987). Den utsetting av infisert fisk et eller annet sted i samme parasitten ble forøvrig funnet på regn- vassdragene,ville den før eller sidenha kommet inn i bueaure i åtte oppdrettsanlegg og på laks i ett anlegget siden anlegget hadde vanninntak direkte oppdrettsanleggsom alle lå ved vassdragsom renner fra Litledalselva.Det foreligger ingen rapporter om ut i Tyrifjorden(Mo 1991). Disseresultatene kan tyde fisketransportersom har skiftet vann i Driva eller på at G. salarispå regnbueaurei Tyrifjordenog på Litledalselva,men muligheten for at dette kan ha Østlandet kan ha hatt en annen opprinnelseen G. skjedder tilstede.Når det gjelder utsetting av infisert salarispå laks i resten av landet. Det faktum at G. fisk i vassdragene foreligger det heller ingen salarisikke ble påvist på laksungeri Drammenselva rapporter om slike hendelser.Det er imidlertid en før oktober 1987 (Garnås 1987), tyder på at selvreproduserendebestand av regnbueaurei Potta, forekomstenav G. salarisi Tyrifjordenvar temmelig en liten insjø i Åmotsdaleni Drivavassdraget.Det ble ny da den ble oppdageti 1986. satt ut regnbueaureyngeli Potta på begynnelsenav 1960-tallet (Hindar et al. 1996). Finnerfra et titalls FraSkibotnelva har ikke parasittenspredt seg videre. Fra regnbueaurefra Potta i 1991 er undersøktuten at Jægtvikanleggetspredte parasittenseg videre til Lang- det er påvistGyrodadylus(I. Korsen,Fylkesmannen i steinelvaog videre derfra til nabovassdragetVulluelva. Sør-Trøndelagpers. medd.). Parasittenkan i midlertid Fra oppdrettsanleggene i Tyrifjorden ble parasitten også ha kommet inn i anleggetvia direkte import av spredtvidere til laksungenei Drammenselvaog Lierelva. rogn eller fisk. Rogn av laks fra Luleelv-stammeni Det skjedde m.a.o. ingen stor spredning av parasitten Sverige ble tatt inn til anlegget på Sunndalsørai fra dissetre «kildene».Fra den fjerde kilden, anlegget 1971/1972 (Gjedrem& Aulstad 1974). I samarbeid på Sunndalsøra,skjedde det imidlertid en betydelig med Norges Kjøtt og Fleskesentral(NKF) ble det spredningpå grunn av leveranserav utsettingsmateriale importert laksyngel fra Sverige til anlegget på til flere vassdrag(Gyrodactylusprosjektet 1980). Teorien Sunndalsørai 1973. Disseble holdt på Sunndalsøra om at spredningeni Norge hovedsakelighar foregått ut noen måneder og NKF solgte dem våren 1974 fra en kilde styrkes av taksonomiskeundersøkelser i (Gjedrem1992). Sverige og Norge. Malmberg (1987b) fant store variasjoneri taksonomiskekarakterer mellom G.salaris— Malmberg (1988) anfører at en analyseav det norske populasjonerfra forskjellige lokaliteter i Sverige,mens Gyrodactylusmaterialetsom ble gjennomført av Tanum Tanum (1983), som undersøkteG. salariseksemplarer viser at det norske materialet viser best overens- fra en rekke norskeelver fant liten variasjonmellom de stemmelse med det svenske materialet fra Holle- ulike elvene. Ifølge Malmberg (1988, 1989) kan dette laboratoriet. Maimberg (1988) antyder derfor at tyde på at de ulike norskepopulasjonene nylig er spredt Akvaforskpå Sunndalsørakan ha fått infeksjonenfra et fra en populasjon. svenskoppdrettsanlegg med Höllelaks. G. salaris er påvist i tilsammen 37 norske oppdretts- 2. I Skibotnelvaer det ikke foretatt utsetting av fisk fra anlegg. Elleve anlegg produserer laks og ligger på noen infiserte norske anlegg. Om bakgrunnen for vestkystenog nord-vestkystenav Norge. De øvrige 26 forekomsten av G. salaris i Skibotnelva uttaler anleggeneer anlegg for produksjon av regnbueaurei Gyrodactylusprosjektet(1983): «I rapportenfor 1981 ferskvann i de sørøstre deler av Norge. Mange av var opphavet til G.salarisinfeksjoneni Skibotnelvai anleggenehar mottatt levende laksungerfra anlegget Troms usikkert. Den nevnte «dumpingen»av svensk hvor G. salarisble oppdaget første gang, men noen av smolt i vassdrageti 1975, har nå vært undersøkt anleggenehadde aldri mottatt biologisk materiale fra nærmere. Den svenske laksen kom fra Hölle- infiserteanlegg i Norge. Det blir antatt at noen av regn- anlegget, beliggendetil Indalsålva.Da dette anlegget bueoppdretterne,spesielt de som ligger ved Svenske- ligger nord for Gävle, i det området professor grensen, har kjøpt settefisk i Sverige hvor fisken var Malmberg mener G. salaris er naturlig utbredt billigereog lett tilgjengelig(Mo 1994). synessannsynligheten å være stor for at opphavettil

111 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Johnsen& Jensen(1986) påpekte mulighetenfor at G. vandrer mellom vassdrag i brakkvann tenkes å spre salaris kunneoverføres mellom vassdrag med infisertfisk parasitten. som vandrer i brakkvannslagi fjordsystemer. Dette forutsetter imidlertid en relativt høy salinitetstoleranse Funneneav G. salaris i Vefsnamed sideelverindikerer en hos parasitten. På bakgrunn av dette ble det satt i rask oppstrøms spredning av parasitten. I 1978 ble gang undersøkelser av parasittens salinitetstoleranse parasittenfunnet i hovedelva,og i Svenningdalselva.I og spredningspotensiale.Forsøkene ble utført ved 1979 ble parasittenfunnet i de nedre deler av Auster- Zoologisk museum i Oslo, og resultateneviste at G. vefsna.11980 ble den funnet i øvredeler av Austervefsna. salark har en høyere salinitetstoleranseenn tidligere I Vefsna er det mange fosser som er utbygd med antatt, og konklusjonenvar «at brakkvannsspredningav laksetrapper,og det er bare liten sjansefor oppstrøms G. salaris ser ut til å være mulig på bakgrunn av disse vandringav laksunger.Det tyder derfor på at G. salaris ble eksperimentene»(Jansen et al. 1996). fraktet oppstrømsav voksenlaks. Laksenhar tilgang til 126 km elv i Vefsnavassdragetog innen 2 år fra det Elvene innen den enkelte region ligger såvidt nær førstefunnet av G. salaris på laksunger(1978-80), hadde hverandreat forekomstenav G. salaris i naboelvenetil parasitten kolonisert hele vassdraget.Data fra andre den opprinneliginfiserte elva kan forklaresmed spredning infiserte norskeelver som Lakselva,Beiarelva, Ranaelva, gjennombrakkvann i fjordområdet.Som eksempel kan vi Steinkjervassdragetog Raumagir et liknendebilde av en se på Romsdalsfjordenhvor utsettingav fisk fra et infisert sværtrask kolonisering (1-3 år). anlegg fant sted i Henselvai 1978. Elvable undersøkti 1980 og de fleste av laksungenevar infisert.Samme år Buk- og brystfinnerfra ialt 7 døende eller nylig døde ble parasittenfunnet i Rauma,som har utiøp 6 km fra voksne laks som ble innsamlet i forbindelse med Henselva.Skorga, som ligger 1,5 km fra Raumarett over rotenonbehandlingenav Bævra i november 1986, ble fjorden, ble undersøkti 1982 og G. salaris ble funnet på undersøkt for forekomst av G. salaris. Parasitten ble en av 19 laksunger.I Måna, som har utløp ca. 12 km fra funnet på flere av fiskene. G. salaris kan altså smitte Rauma,ble G. salaris funnet for første gang i september voksen laks på gytevandringopp i en infisert elv (Mo 1985. I august 1991 ble så G. salaris funnet for første 1988a). gang i Innfjordelva som ligger 11 km fra Raumas munning.Disse observasjonene fra naboelveri Romsdals- Selvom den viktigstegrunnen til spredningav G. salaris fjorden, indikererat parasittenhar spredtseg fra en elv til i Norge har vært utsetting av laksunger fra infiserte en annenmed fisk som har vandreti brakkvann. anlegg, er denne mulighetenfor spredning nå så godt som utelukket siden G. salaris er fjernet fra alle lakse- Spredningmed infisert fisk som har vandret gjennom produserendeanlegg som tidligere var infisert. Utbred- brakkvannhar trolig også funnet sted i Vefsnfjordenfra elsen av G. salaris i oppdrettsanieggsom produserer Vefsna til Fusta og videre til Drevja; i indre del av regnbueaureer imidlertid ikke under kontroll. Da G. Trondheimsfjordenfra Figga 1,5 km til Steinkjervass- salaris kan forekomme i svært små mengder på draget; i Sunndalsfjordenhvor elvene Litledalselvaog regnbueaure i slike anlegg og er svært vanskelig å Drivahar utløp mindreenn 500 m fra hverandreog Usma påvise,er det nødvendigat kontrollen med anleggene som ligger 10 km fra Driva;i Tafjordenfra Tafjordelva12 skjerpesytterligere. km til Valldalselva,rett over fjorden 5 km til Norddalselva og videre3 km til Eidsdalselva.De lengsteavstandene vi Spredningfra infisertevassdrag til uinfisertevassdrag via kjennertil er mellom Tafjordelvaog Valldalselva(12 km), infisertfisk som har vandret i brakkvannhar ogsåskjedd mellom Raumaog Måna (12 km) mellom Litledalselva i mange tilfeller og muligensover avstanderpå 25 km. og Usma(10 km) og mellom Drevjaog Hundåla(9 km). I Parasittenhar imidlertidvært relativt kort tid i landet, og tillegg til disse eksemplene nevner Stensli (1996) at vi har i løpet av denne korte tiden ikke opplevd de verst spredningmed infisert smolt fra Ranaelvaeller Røssåga mulige situasjonernår det gjelder flom og ferskvanns- kan være forklaringen på forekomsten av G. salaris i forekomster i fjordene. I ekstreme situasjonerkan det Bardalselvai Ranafjorden,da saliniteteni fjorden uten- tenkesat G. salaris på denne måten kan spresover enda for Bardaler målt helt ned til 13 promille. Bardalselva størreavstander. ligger 38 km fra Ranaelvaog 25 km fra Røssåga,og det er da mest sannsynlig at parasitten er spredt fra Røssåga. 4.4 G.salaris- langtidseffekter på Alle disse fjordsystemenehar store konsentrasjonerav bestanderav ungfisk ferskvannom vårenunder snøsmeltingsperioden.I denne periodengår smoltenut i sjøenog den kan væreen viktig Som nevnt under kapittel 2 Metoder og materiale, er spreder av G. salaris. Lund & Heggberget (1992) det ulik kvalitet på tetthetsundersøkelsenei vass- dokumenterte fjordvandring hos laksunger (parr) og dragene. Vi har plukket ut 14 vassdrag hvor under- antydet en mulig spredning av G. salaris på denne søkelseneer av tilstrekkelig kvalitet til å vurdere lang- måten. I tillegg kan også voksen laks og sjøauresom tidseffekteneav G. salaris på bestandenav laksunger.Vi har brukt tilgjengelige opplysninger om tetthet av

112

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ninaoppdragsmelding617 laksungerfør G. salaris gjorde sin virkning i vassdraget i Vefsnaog Drivaog i mer enn 10 år i Drammenselvaog og opplysningerom tetthet av laksungeretter G. salaris- Lierelva.I Driva er det ikke registrert noen økning i infeksjonen. tettheten av laksunger. Heller ikke i Vefsna var det registrertnoen økning i tettheten fram til 1998, men i Som «før-periode»har vi valgt perioden før G. salaris 1999 ble det funnet noen flere ettårige laksunger i har ført til tetthetsreduksjoni vassdraget.Opplysning- nedredel av vassdragetenn tidligere år. I Drammenselva ene fra denne perioden er varierende, og fra sju ble det også registrerten økning i tettheten av ettårige vassdrag (Skibotnelva, Steinkjervassdraget,Batnfjord- laksungeri 1998 i forhold til tidligere år. I 1999 var elva, Henselva,Norddalselva, Eidsdalselva, Drammens- imidlertidtettheten av ettårige laksungernede på et lavt elva)har vi opplysningerkun fra ett år. I enkelte av disse nivå igjen. I Lierelvaer bildet også varierende,men 17,2 elvene som for eksempel Skibotnelva og Steinkjer- laksunger/100m2 i 1999 er den høgesteverdien som er vassdrageter det også mulig at G. salaris har gitt noe registrert etter at G. salaris kom inn i vassdraget. tetthetsreduksjonallerede dette året slik at tettheten av Resultateneer interessante.Fortsatte undersøkelservil laksungeri før-situasjonener noe lavereenn den skulle avsløreom dette er tilfeldigheter eller om det er en ha vært. tendenstil at laksungenelever lengre.

Som «etter-periode»har vi valgt en periode som starter 5 år etter at G. salaris ble introdusert til vassdragetog 4.5 G.salaris- langtidseffekter på strekker seg fram til tiltak (rotenonbehandling, avsperring)ble satt i verk eller helt fram til siste år med laksefisket tetthetsdata (1998/1999). Denne perioden varierer i lengdefra 3 år (Måna)til 18 år (Driva). For å vurdere langtidseffekteneav G. salaris på laksefisket i infisertevassdrag har vi innhentet opplysninger Tetthetsreduksjonenvarierer fra 48,5 % i Beiarelvatil fra Norgesoffisielle statistikk om de vassdragenesom 99,2 % i Lakselvamed et gjennomsnitt på 85,5 % har vært infisert en lang periode (mer enn 5 år) før (tabell 4.4a). eventuelletiltak (rotenonbehandling,fredning) ble satt inn. Leirelva,Bævra, Storelva, Batnfjordelva,Innfjord- Fire av vassdragene,Vefsna, Driva, Drammenselvaog elva, Måna, Korsbrekkeelvaog Lærdalselvavar infisert Lierelva,er ikke rotenonbehandlet.Her har G. salaris mindre enn 5 år før tiltak ble satt i verk. vært tilstede hele tiden, nærmerebestemt i ca. 20-25 år

Tabell 4.4a. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger > 0+ (n/100 m2) i 14 vassdrag for G. salaris infeksjon sammenliknetmed en periode som starter 5 år etter infeksjon av G. salaris.

Gjennomsnittlig tetthet av laksunger > 0+ (n/100 m2) Før infeksjon av G. salaris Etter infeksjon av G. salaris Vassdrag Periode Tetthet (n/100 Periode Tetthet (n/100 Tetthetsreduksjon m2) m2) (%)

Skibotnelva 1978 3,2 1982-87 0,5 84,4 Lakselva 1975-76 36,0 1980-89 0,3 99,2 Beiarelva 1975-81 6,6 1986-94 3,4 48,5 Vefsna 1975-78 38,9 1982-92 1,2 96,9 Steinkjervassdraget 1981 11,5 1985-88 0,5 95,7 Driva 1964,-66,-69,-70,-73 18,6 1981-98 0,5 97,3 Batnfjordelva 1980 32,3 1982-93 13,2 59,1 Henselva 1980 12,6 1983-92 0,7 94,4 Rauma 1974,-75,-80 11,4 1989-93 0,5 95,6 Måna 1983,-85 13,3 1990-92 3,2 75,9 Norddalselva 1981 18,6 1986-89 0,5 97,3 Eidsdalselva 1981 25,7 1986-89 0,4 98,4 Drammenselva 1986 24,8 1991-98 3,5 85,9 Lierelva 1986 29,0 1991-99 9,3 67,9 Gjennomsnitt 85,5

113 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Vassdragsom ikke figurerer på den offisiellestatistikken etter infeksjonav G. salarishar vi valgt en 5-års periode (Sletterelva,Sannaelva, Bardalselva, Vulluelva, Langstein- så lenge etter at infeksjonenble oppdaget i vassdraget elva, Skorga) eller har mangelfull statistikk og/eller som mulig. For de ubehandledevassdragene vil dette si ubetydelige fangster (Beiarelva, Lakselva, Bjerka, de siste5 år (1994-98),mens for de vassdragenesom er Hundåla,Litledalselva, Usma, Vikelva) er ikke tatt med. rotenonbehandlethar vi valgt en 5 års-periodeså nær Vassdragsom har hatt betydeligevassdragsreguleringer rotenonbehandlingsom mulig, for eksempel perioden etter 1975 (Tafjordelva)er heller ikke tatt med. Vi har 1984-88 for Skibotnelva,Henselva, Valldalselva, Nord- ikke tatt med Ranaelvafordi denne elva har hatt uvanlig dalselva,Eidsdalselva og Aureelva,perioden 1987-91 for stort innslagav havbeitelaksde senereår, blant annet et Raumaog perioden 1988-92 for Steinkjervassdragetog stort antall feilvandrendehavbeitelaks fra Vefsna - jf. Figga. Med unntak av en betydelig topp i perioden Johnsen& Jensen(1997b). Røssåga,Vefsna, Vikja og 1974-76 har det samlede norske elvefisket variert Drammenselvaer heller ikke tatt med på grunn av relativt lite i perioden 1966-98. Innenfor våre valgte betydeligesmoltutsettinger. I Vefsna er det i de senere «før-» og «etterperioder»har vi funnet følgende tall for år satt ut havbeitesmoltog analyserav skjellprøverav gjennomsnittligårlig elvefiske(basert på tall fra NOS): laks fra Vefsna i perioden 1990-96 viste en økende andel av utsatt fisk. 11996 var innslagetav havbeitelaks 1966-75:299,2 tonn nær 50 % (Johnsen& Jensen1997b). Av 653 laks som 1984-88:306,8 tonn ble kontrollert i fisketrappai Laksforseni Vefsnai 1997 1987-91:369,6 tonn var 464 (73 %) utsatt fisk (merket ved fettfinneklipping) 1988-92:383,4 tonn (opplysningerfra Fylkesmanneni Nordland).Lierelva er 1994-98:301,8 tonn holdt utenfor delvispå grunn av mangelfullstatistikk og betydeligkultiveringsarbeid. For hele perioden 1984-98 var gjennomsnittlig utbytte pr. år 338,4 tonn. Fisketi perioden 1966-75var det som Vi står da tilbake med 12 vassdrag(tabeH 4.5a): ga lavest utbytte, men forskjellene mellom de ulike Skibotnelva, Drevja, Fusta, Steinkjervassdraget,Figga, periodenevar så vidt små at de kan sammenliknesmed Driva, Henselva, Rauma, Valldalselva, Norddalselva, hverandre.Basert på sammenlikningav gjennomsnittlig Eidsdalselvaog Aureelva. årlig fangst i to perioder («før» og «etter» G. salaris- angrep) har vi beregnet en prosentvisfangstreduksjon Siden den første sikre observasjonenvar i 1975 har vi som varierer fra 57,3 % i Eidsdalselvatil 98,1 % i valgt 10-årsperioden 1966-75for å beskrivesituasjonen Drevja. Den gjennomsnittligefangstreduksjon for alle før infeksjonav G. salarls.For å beskrivesituasjonen vassdrageneer 87,0 % (tabell 4.5a).

Tabell 4.5a. Gjennomsnittlig årlig fangst av laks (kg) i 12 vassdragi en 10-årsperiode før (1966-75) og i en 5-årsperiode etter infeksjon av G. salaris.Data fra Norgesoffisielle statistikk.

Gjennomsnittlig årlig fangst av laks (kg) Før infeksjon av G. salaris Etter infeksjon av G. salaris Vassdrag Periode Fangst(kg) Periode Fangst(kg) Fangstreduksjon(%)

Skibotnelva 1966-75 751 1984-88 40 94,7 Drevja 1966-75 822 1994-98 16 98,1 Fusta 1966-75 547 1994-98 211 61,4 Steinkjervassdraget 1966-75 1 178 1988-92 96 91,9 Figga 1966-75 888 1988-92 44 95,0 Driva 1966-75 1 0761 1994-98 1 971 81,7 Henselva 1966-75 663 1984-88 76 88,5 Rauma 1966-75 3 771 1987-91 451 88,0 Valldalselva 1966-75 2 179 1984-88 142 93,5 Norddalselva 1966-75 727 1984-88 19 97,4 Eidsdalselva 1966-75 803 1984-88 343 57,3 Aureelva 1966-75 886 1984-88 34 96,2 Gjennomsnitt 87,0

114

Den virkeligefangstreduksjonen på de ulike bestandene tillater noen populasjonsvekstav parasitten,selv om de er sannsynligvishøgere fordi det i fangsttallenei «etter- kan bli infisert. Ervervetresistens viser til en situasjonder situasjonen»inngår både rømt oppdrettslaksog utsatt en fiskevert tillater en populasjonsvekst,men senere fisk. Undersøkelserav sportsfiskefangstenei 30 elver i mobiliserermotstand mot infeksjonenmed det til følge 1997 viste at andelen av oppdrettslaks i fangstene at antallet parasitter går tilbake. Parasittinfeksjonene varierte fra 0 til 34 % med en samlet andel på 9 % kan da enten elimineres(ervervet total resistens)eller (Lund 1998). I tillegg har det skjedd en vesentlig for- infeksjonenekan bli redusert,men bestå (ervervetdelvis bedring av fangststatistikkende senereår. På bakgrunn resistens). Senere kan imidlertid fisken miste av disseopplysningene er fangstreduksjonensom følge motstandsegenskapeneog igjen tillate en populasjons- av G. salaris sannsynligvisnærmere 90 %. vekst av parasitter.»

I perioden 1966-75 var gjennomsnittligårlig fangst i de Eksperimentelleinfeksjonsforsøk med norskeog skotske 40 elvenehvor G. salaris er registrert,ca. 50 tonn ifølge laksestammerviser at disse stammeneer 100 mot- opplysninger i Norges offisielle statistikk. Dette er et tageligefor G. salaris, slik at parasittenreproduserer og minimumstall. Gjennomsnittligårlig elvefiske i norske vokser i antall på alle laksungenei den første perioden vassdragi perioden 1966-75var 299,2 tonn. Dersomvi etter infeksjon. Populasjonsvekstentil parasitten i den regnermed at G. salaris gir en fangstreduksjonpå 90 % første perioden viser seg også å være tilnærmet kommer vi fram til et årlig tap på 45 tonn i de 40 eksponensiell,og med en forholdsvislik vekstratepå de infiserte vassdragene.Det vil si at det samledetapet i forskjelligeindividene av laks. Det virker derfor som om elvefiske på grunn av G. salaris utgjør 15 % av det det er lite som hemmerparasittene i å formere seg i de totale elvefisket. I tillegg kommer et tilsvarendetap i første3-4 ukeneetter at laksungenehar blitt infisert. På sjøfiske.Grovt regnet kan vi dermed anslåat uten tiltak en betydelig del av laksungenefortsetter parasitten å ville Gyrodactylusangrepeneha redusert det norske voksei antall til fisken dør. På noen fisk snur imidlertid laksefisketmed minimum 15 %. infeksjonsforløpet,og antall parasitterreduseres, tilsynelatende som følge av en responshos disselaksungene. Denneresponsen inntreffer etter ca. 30 dager, avhengig 4.6 Parasitt - vert: Utvikling mot av vanntemperatur, og den virker relatert til fiske- størrelse(hyppigere og mer påtalt for store laksunger). tilpasning? Hvaresponsen bunner i er foreløpig uvisst(Jansen et al. 1996). Erfaringenefra vassdragog fra laboratorieeksperimenter har vist at de norske laksestammene er meget Det finnes dokumentasjonfra norske vassdragpå at mottakeligeoverfor G. salaris samtidig som de ikke har enkelte individer kan leve med G. salaris-infeksjonfra evnentil å motstå en G. sa/aris-infeksjon.Når en parasitt første leveår til smoltifisering. Eksemplerpå dette er introduseres overfor en ny vertsorganisme vil det Batnfjordelvaog Lierelva, der det hyppig er funnet etterhvert utvikle seg et likevektigforhold mellom de to presmolt laksunger med moderate og tilsynelatende organismene.Dette skjerenten ved at verten blir mindre uskadeligeinfeksjonsnivå. Dette til tross for at dissemå mottageligeller utviklerstørre grad av resistens.Eller det ha blitt infisert med G. salaris alleredei sitt første leveår kan skje ved at parasittenblir mindre skadeligeller en (Mo 1992, Jansen 1994). Ved rotenonbehandlingav kombinasjonav alle muligheter. Det er vanskeligå si elver er det enkelte ganger funnet laksunger i flere hvor lang tid en slik utviklingvil ta. størrelsesgrupper.For eksempelved rotenonbehandling av Skibotnelvai 1988, ble det funnet 1315 ettårige og Jansenet al. (1996) diskutererbegrepene mottakelighet eldre laksunger(Halvorsen et al. 1990). Ogsåi Lakselva, og resistens: hvor infeksjonsfrekvensog —intensitetvar meget høge, ble det funnet enkeltindivider med lav infeksjon. Av «Mottagelighet for Gyrodactylus-infeksjonhos en fisk 1986-årsklassenble det i 1989 funnet en uinfisert 3-årig betinger at denne kan bli infisert. Etter infeksjonenkan laksungeog av 1987-årsklassenble det i 1989 funnet enten: (1) parasittenikke værei stand til å reprodusere; tre 2-åringer som ikke var infisert (Johnsen& Jensen (2) intensiteten av parasitter avtar direkte selv om 1992). parasittene reproduserer da parasittens dødsrate er større enn fødselsraten;eller (3) fisken kan også være En rekke infeksjonsforsøkmed ulike stammer av norsk mottagelig for populasjonsvekstav parasitten. 1 alle laksviser at antall parasitteretter en tid kan gå tilbake til tilfeller er fisken infeksiøsslik at den kan spre parasitten moderate antall på enkelte individer (Jansen et al. til nye og kanskje bedre egnede verter. Parasittener 1996).Forsøk med merkedelaksunger i Lierelvaviser at imidlertid avhengig av mottagelige verter som også infeksjonsnivåenekan holde seg moderate, og gå ned, tillatter en populasjonsvekstfor å kunne opprettholde over lang tid i elv. Fra disse undersøkelseneer det en populasjon. eksemplerpå laksungersom ble fanget i juli et år med 300-500 parasittersom ble gjenfanget i mai neste år Resistensbegrepetkan også deles inn i ulike nivåer. med rundt 100 parasitter(Jansen & Bakke, upublisert). Naturlig resistente fisk er kjennetegnet ved at de ikke Disseresultatene viser at det er mulig for enkeltindivider

115 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 av laks å opprettholde en G. salaris infeksjon,og forbli Den usikre situasjonenm.h.t regnbueanleggenesamt infeksiøseover flere år (Anon. 1997). det faktum at G. salaris kan føre en «skjult tilværelse»i anleggenemed små sjanserfor å bli oppdaget, gjør at Vefsnavassdrageter et av de vassdragene hvor slike anlegg må taes meget alvorlig i arbeidet med å parasitten har vært lengst tilstede. De årlige ungfisk- hindre ny spredningav G. salaris til vassdrag.Kontrollen undersøkelsenepå to lokaliteter nedstrømsLaksforsen med anleggenemå skjerpesslik at man øker sjansene som har vært gjennomført årlig siden 1975, viste ingen for å påvise G. salaris dersom den er tilstede. At økning i tetthet av laksunger fram til 1997 (tabell regnbueaure kan spre G. salaris i vassdrag viser en 3.3.2.13d).For bedre å kunne følge utviklingeni Vefsna observasjonfra Tyrifjorden i 1986. Rømt regnbueaure ble ungfiskundersøkelsenenedstrøms Laksforsen utvidet som ble fanget ved oppdrettsmærenetil et fiskeanleggi med 7 stasjoner i 1998 (tabell 3.3.2.13e). På tre av Tyrifjorden,var infisert med G. salaris (Mo 1988a).Dette stasjoneneble det funnet lave tettheter av laksunger. skjedde mens det infiserte anlegget fortsatt var i drift. Men på de fire øverstestasjonene, som liggerpå en 3 km Regnbueauresom ble fanget en stund etter at disse lang strekning nedenfor Laksforsen,var tettheten av mærene var fjernet, hadde ikke G. sa/aris-infeksjonpå laksungerhøgere (9-27 laksunger/100m2). På tre av de finnene (Mo 1988a). fire stasjoneneble det fanget en to-årig laksunge,de øvrigevar ett-åringermed unntak av en tre-årig laksunge som ble fanget på stasjonNedre Laksfors.Materialet fra 4.7.2 Tiltak i vassdrag:Avsperringer en av stasjonene(Nedre Laksfors) er bearbeidetog det ble talt parasitterpå samtligelaksunger. Infeksjonsbildet var Avsperringerav vassdrager forsøkt som virkemiddelfor klart epidemisk med høg infeksjonsfrekvensog —in- å bli kvitt G. salaris i flere vassdrag.I to tilfelle er det tensitet.Samtlige 16 årsyngelvar infisertmed fra 1 til 95 bygd avsperringernedstrøms innsjøer med innlandsrøye- parasitter.Av 17 ett-årige laksungervar 16 infisert med bestand(Andestadvatnet i Aureelvaog Leksdalsvatneti fra 7 til 4630 parasitter.En tre-årig laksungepå 122 mm Figga) og i begge tilfellene har avsperringen virket var ikke infisert.Undersøkelsene ble videreførti 1999 og effektivt idet G. salaris forsvantfra områdeneoppstrøms da ble det for førstegang registrerten økning i tettheten avsperringene.I Aureelva stod sperra bare i to år før av ettårige laksungerpå de to faste stasjonenesom har rotenonbehandlingble foretatt mens i Figga gikk det 5 vært fulgt siden1975. år mellom byggingav sperreog rotenonbehandling.

Resultateneer interessante,men materialeter foreløpig I flere elver i Nordland fylke (Lakselva,Rana, Fusta, ikke tilstrekkelig bearbeidet med hensyn til infeksjons- Drevja,Vefsna) er laksetrapperstengt for å fjerne laks- frekvensog —intensitet.Det er derfor ikke mulig å vurdere ungene og parasittenfra områdene oppstrøms. Laks- om de registrerteendringer i tetthet av ettårigelaksunger ungenehar forsvunnetfra områdeneovenfor etter kort i Vefsna har sammenhengmed endringer i infeksjons- tid (2-3 år). I Lakselva,som ble rotenonbehandletned- frekvensog/eller —intensitet. Undersøkelsene bør gjentas strømsden stengtetrappa og deretter friskmeldt, vet vi årlig for å overvåketetthet og infeksjonsutvikling. ogsåsikkert at stengingenav trappa førte til at G. salaris forsvantfra områdeneovenfor. 4.7 Effekter av tiltak Avsperringerav vassdragenten i form av bygging av dammer eller stenging av fisketrapper, har med andre 47.1 Tiltak i klekkerier og fiskeanlegg ord vist seg som et meget effektivt virkemiddel for bli kvitt G. salaris i de avsperredeområdene. Avsperringer Før G. salaris ble tatt med på listen over meldepliktige bør derfor brukesi størreutstrekning i framtiden. sykdommer kunne det ikke settes i verk tiltak med hjemmel i noe lovverk. Direktoratet for vilt og fersk- vannsfisklaget derfor i 1981 og 1982 retningslinjerfor 4.7.3 Tiltak i vassdrag:Rotenonbe- utsetting av laks og sendte disseut som en henstillingtil handling berørte parter. Dette bidro til å sette fokus på sakenog var et viktig bidrag i det spredningsforebyggende Hittil er 25 vassdragrotenonbehandlet for å bli kvitt G. arbeid. salaris. Behandlingenhar foreløpig vært vellykket i 16 vassdrag som nå er friskmeldte og erklært fri for I 1983 ble G. salaris tatt med på listen over melde- parasitten.I dissevassdragene er laksestammenei ferd pliktige sykdommer, og i regi av Veterinærmyndig- med å byggeseg opp igjen.I Skorgaer det funnet bare hetene ble det satt i verk tiltak overfor infiserteanlegg. to laksunger etter rotenonbehandlingen,og selv om De lakseproduserendeanleggene langs kysten ble ingen av dem var infisert så er ikke dette tilstrekkelig smittefrie i løpet av 90-tallet. Oppdrettsanleggenefor grunnlag for friskmelding. Beiarelvaer nær ved å bli regnbueaurepå Østlandet ble sanert i løpet av 80- og friskmeldt mens det fortsatt er for tidlig å friskmelde 90-tallet, men situasjonener fortsatt usikker. Leirelva.

116

Parasittener påvist på nytt i fire vassdrag:Skibotnelva, Laksetrappai Målselvfossenble åpnet i 1910 og allerede Rauma,Steinkjervassdraget og Lærdalselva.I tillegg har samme sommer ble de første laksenefanget ovenfor den spredt seg fra Steinkjervassdragettil nabovass- trappa. Noenvesentlig oppgang i laksefisketi vassdraget draget Figga.Også i Innfjordelvaer parasittenregistrert ble imidlertidikke registrertfør på 1920-tallet.Mens den igjen, sannsynligvisspredt fra Rauma. Skibotnelvaer årligefangsten før 1910var mindreenn 1 000 kg ble det rotenonbehandletto ganger,men parasittenhar dukket i 1921fisket mer enn 2 500 kg og fangstenholdt seg på opp på nytt ogsåetter den sistebehandlingen. dette nivået gjennom hele 20-tallet (Berg 1964). Vi må regne med at smoltaldereni Målselvaer 3-4 år, og at Påbakgrunn av disseresultatene må rotenonbehandling hunnfiskeni gjennomsnitttilbringer 2 år i sjøenfør den betraktessom et effektivt virkemiddeli kampenmot G. vender tilbake for å gyte. Avkom av de første opp- salaris. vandrernei 1910 vandret ut som smolt i 1914. Hunnene tilbrakte2 år i sjøenog kom tilbake i 1916. Dissesom var Skadene på det øvrige dyreliv i elva er små og av født ovenforfossen vandret sannsynligvis opp laksetrappa midlertidig karakter. Ingen arter er registrertforsvunnet i stort antall og ga en betydeligøkning i bestandenav som følge av rotenonbehandling (Arnekleiv 1997, laksunger ovenfor fossen. Dermed fikk vi betydelig Arnekleivet al. 1997). utgang av smolt fra disse elvestrekningenefra og med 1920, noe som resulterte i fangstøkningenpå 1920 - For å være på den sikre siden bør man imidlertid i tallet. framtiden bestrebe seg på å redusere omfanget av rotenonbehandlingi det enkelte vassdragså mye som Reetableringav laksi vassdragbehandlet med rotenoner mulig. Dette kan gjøresved bygging av sperrer(jf. kap. en prosesssom ligner på slike nyetableringer.Vi har laget 4.7.2) slik at den elvestrekningsom man behøver å en skisse(figur 4.8a) over naturlig reetablering av en behandleblir så kort som mulig. Bruk av avsperringeri laksebestandetter rotenonbehandling.Skissen bygger kombinasjon med rotenonbehandlingervil også gjøre på en smålakselv,der laksenhar ett års opphold i sjø, og rotenonbehandlingen lettere å gjennomføre slik at en gjennomsnittligsmoltalder på tre år. Den horisontale sjansenfor en vellykketbehandling økes. hovedlinjen i skissenillustrerer skillet mellom laksens oppholdstid i elv og i sjø, mens de vertikale strekene angir årenei utviklingen. 4.8 Reetableringav laks i rotenon- Rotenonbehandlingenskjer på et gitt tidspunkt i år 0. På behandlede vassdrag dette tidspunktet er det to årgangerfisk fra vassdraget som oppholderseg i sjøen.Årgang (a) gikk ut som smolt Tidligereerfaringer har vist at det kan ta tid å etablerenye året før rotenonbehandlingen,mens (b) forlot elva om bestander av laks. Fra erfaringene med bygging av våren,samme år som elva ble behandlet. laksetrapper,f.eks. i Vefsna,vet vi at det tok mangeår før laksen ble registrert i de øverste deler av de elve- Etter ett år i sjøen kommer årgang (a) tilbake, og går strekningenesom var åpnet. Det visteseg imidlertid at når opp i vassdragetsamme år som det blir rotenonbe- en først hadde fått en bestand av gytelaks på en handlet. Hvor stor andel av årgangensom kommer til å elvestrekning,tok det ikke mangeår før den var økt til en gyte samme høst, avhenger av tidspunktet for be- solid bestand.Dette tyder på at forholdsvisfå laks søker handlingen.En behandlingsent om høsten vil gi færre opp trappene dersom de ikke er vokst opp på de overlevendegytelaks enn om vassdragetblir behandlet elvestrekningersom liggerovenfor (Berg 1966). for eksempeli juni/juli.

Rotenonbehandling • a)

IION• Elv 110 b) 1.4 ••••

Sjø

0 2 3 4 5 6 År

Figur 4.8a. Skisseover naturlig reetableringav en laksebestandetter rotenonbehandling.Den honsontalehovedlinjen illustrererskillet mellom laksensoppholdstid i elv og sjø, mensde vertikalestrekene angir årene i utviklingen(se forklaringi teksten).

117 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Eventuell rogn som blir gytt denne høsten klekkes våren4.81 Reetablering av ungfiskbestander etter. Laksungene har nå tre års opphold i elva, før de forlater vassdraget om våren, fire år etter rotenon- Resultatene fra ungfiskundersøkelsene i Lakselva i behandlingen. Tilbakevandring og gyting vil skje det Misvær og Batnfjordelva, viser tidsperspektivet for re- femte året etter behandling, og avkommet vende etablering av en laksebestand under forskjellige forut- tilbake først det tiende året. En variasjon i smoltalder vil setninger. I Lakselva ble laksestammen betraktet som gi større kontinuitet i gytingene. utryddet da rotenonbehandlingen fant sted, og det ble ikke satt ut fisk etter behandlingen, I Batnfjordelva var Årgang (b) vil gyte om høsten året etter rotenonbe- deler av laksestammen intakt da rotenonbehandlingen handlingen og den senere utviklingen følger årgang (a), fant sted, og i tillegg ble det satt ut betydelige mengder men med ett års forskyvning i tid. laksyngel etter behandlingen. Begge elvene er typiske smålakselver, der laksen har ett års opphold i sjø og en Denne skissen viser at en typisk smålakselv har ingen smoltalder på ca. tre år. havreserve av gytefisk av egen stamme som kan komme tilbake å gyte det andre, tredje og fjerde året etter Så sent som i 1991 og 1992, henholdsvis 11 og 12 år rotenonbehandlingen. Bare feilvandrere og rømt opp- etter påvisningen av G. salaris, var tettheten av eldre drettsfisk vil gyte i dette tidsrommet. laksunger på hele 21,4 og 17,1 fisk pr 100 m2 Batnfjordelva. Disse tetthetene tyder på at Batnfjordelva Vi ser videre at det tar meget lang tid å reetablere en hadde en forholdsvis stor havreserve av to årganger laksebestand, basert bare på naturlig reproduksjon. stedegen laks på det tidspunktet vassdraget ble Tiden avhenger imidlertid i stor grad av hvor tallrike de rotenonbehandlet(figur 4.8a). skisserte årgangene (a) og (b) er. I de fleste vassdrag som er blitt rotenonbehandlet har det imidlertid gått Rotenonbehandling av Batnfjordelva ble foretatt 27. juli meget lang tid mellom påvisning av G. salaris og be- 1994, og ungfiskundersøkelsene ble gjenopptatt i 1996, handling. Dette har medført at de stedegne lakse- på de samme stasjonene som før rotenonbehandlingen. stammene i mange tilfeller har vært karakterisert som Stasjonsnettet består av tre stasjoner på den nedre truet og i enkelte tilfelle som utryddet før vassdragene halvdel av lakseførende strekning, og fem på den øvre. er blitt behandlet. Uten utsettinger av fisk vil det i slike Det ble da fanget ettårige laksunger på samtlige tilfeller ta mange generasjoner før bestandsstørrelsen erstasjoner. Tettheten på den nedre del varierte mellom tilbake på opprinnelig nivå. I vassdrag der laksen har et 22,5 og 91,0 fisk pr 100 rn2, og på den øvre del mellom sjøopphold fra ett til fire år vil det være større 5,7 og 93,7 fisk pr 100 m2. Gjennomsnittlig tetthet for kontinuitet i gytingen, og reetableringen av bestanden samtlige stasjoner var 44,3 fisk pr 100 m2. Det ble ikke vil skje raskere under ellers like forhold. satt ut yngel i 1995, men tre liter øyerogn ble gravd ned øverst i den nedre halvdel av elva. Dette kan imidlertid Men også i typiske smålakselver kan det være enkelt- ikke forklare den gode forekomsten av ettårig laks på individer som har et sjøopphold på to år. Dersom slike hele den lakseførende strekningen. Det må derfor ha fantes blant den smolten som i skissen i figur 4.8a foregått vellykket gyting på hele den lakseførende forlot vassdraget våren før rotenonbehandling, ville de strekning høsten etter rotenonbehandlingen i 1994. komme tilbake andre året etter behandling. Men selv da vil det teoretisk sett ikke finnes stedegen gytefisk i 11996 ble det også fanget årsyngel av laks på hele den vassdraget det tredje og fjerde året etter behandling. lakseførende strekning. Størst antall ble registrert på de øverste stasjonene(figur 4.8.1a),og årsaken til dette er I mange tilfelle vil imidlertid første generasjon laks etter sannsynligvis at det samme vår ble satt ut ca. 70 000 en rotenonbehandling få en bedret tilvekst på grunn av plommesekkyngel av laks i dette området. manglende konkuranse fra eldre fisk (jf. Johnsen et al. 1989, Lund 1997). Dette kan føre til at en liten fraksjon Siden Batnfjordelva er et smålaksvassdrag var det ingen, av denne generasjonen smoltifiserer som toåringer. eller i beste fall en meget begrenset havreserve av Disse vil i tilfelle være de eneste som vender tilbake det stedegen laks som kunne gå opp for å gyte høsten 1996 fjerde året etter rotenonbehandlingen. (jf. figur 4,8a). Resultatet var at det i 1997 ble fanget bare to årsyngel av laks totalt på de tre nederste Dette fører til følgende spørsmål: Bør det åpnes for et stasjonene(figur 4.8.1b). På tre av de fem øverste høstfiske i smålakselver det tredje, fjerde og kanskje stasjonene derimot ble det fanget til sammen 148 også det andre året etter en rotenonbehandling, for å få laksyngel(figur 4.8.1a). Disse tre stasjonene ligger i de luket ut tilfeldige gytere av uønsket opphav. Vassdraget områdene av elva hvor det ble utsatt ca. 140 000 må imidlertid fredes på nytt det femte og sjette året, i plommesekkyngel av laks våren 1997. På den nedre del tilfelle rester av den stedegne laksen har overlevd G. av elva ble det samtidig utsatt ca 30 000 yngel, men på salaris, og de første smoltgenerasjonene etter rotenon- et annet sted enn der det blir elfisket. Dette tyder på at behandling er tilbake for å gyte. plommesekkyngelen har meget liten evne til å spre seg i vassdraget etter utsetting.

118

350 250 o Laks 300 Laks E Aure 200 250 • Aure 200 150 150 100 100 50 50 0 0 0+ 1+ 2+ 3+

1996

250 D Laks 200 • Aure 150

100

0 0+ 1+ 2+ 3+ 0+ 1+ 2+ 3+

1997 1997

140 100 O Laks ; 120 O Laks • Aure 80 100 E Aure 80 60 60 40 40 20 20

0 0 0+ 1+ 2+ 3+ 0+ 1+ 2+ 3+

1998 1998

Figur 4.8.1a. Antall fiskunger av de ulike Figur 4.8.1b. Antall fiskunger av de ulike årsklasser årsklasser fanget under det årlige elfisket i øvre under det årlige elfisket i nedre del av Batnfjordselva del av Batnfjordselva (st. 4, 5, 6, 9 og 7) i (st. 1, 2 og 3) i perioden 1996-98. (Ikke utsatt perioden 1996-1998. (Plommesekkyngel av laks laksyngel) utsatt i 1997 og 1998).

Våren 1998 ble det satt ut ca 140 000 plommesekkyngel av laks i den øvre del av elva, og under elfisket ble det fanget til sammen 123 yngel på de tre stasjonene som ligger nærmest utsettingsstedene(figur 4.8.1a). På den nederste del av elva ble det satt ut 20 000 plommesekkyngel av laks, og fangsten under elfisket ble en yngel på den øverste stasjonen(figur 4.8.1b). Antall aureyngel på den nedre del av elva økte fra 7 stk. i 1997 til 79 stk. i 1998, og mangelen av laksyngel kan derfor ikke skyldes forholdene under

119 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617 elfisket. Disse resultatene viser for det første at det var De laksungene fra 1991-årsklassen som smoltifiserte mangel på gytelaks også høsten 1997, noe som er i som 2-åringer våren 1993, var tilbake i elva etter ett år i samsvar med skissen i figur 4.8a. Dessuten viser sjøen høsten 1994. Dette førte til en liten økning i antall resultatene at vi kan skape kontinuitet i rekrutteringen årsyngel i 1995, og i antall 1-åringer i 1996. Den største ved å sette ut fisk. Fordelingen av fangsten på de aldersgruppen smolt som forlot elva våren 1994, var forskjellige stasjonene tyder imidlertid på at plomme- tilbake høsten 1995, mens den 4-årige smolten fra 1995 sekkyngelen har liten evne til forflytte seg, og må spres var tilbake høsten 1996. Gytingen begge disse to årene godt under utsetting.I andre undersøkelser er det vist at var tydeligvis meget vellykket, og har resultert i store laksyngel som stammer fra naturlig gyting også sprer dominerende årsklasser i fangstene i perioden 1996-98 seg lite de to første vekstsesongene (jf. Johnsen & (figur 4.8.1c). Hvidsten 1998). Tettheten av eldre laksunger i den nedre del av Lakselva Første generasjon laksunger etter rotenonbehandling var i 1997 og 1998 på henholdsvis 23 og 33 fisk pr 100 vokste meget godt, og en del forlot sannsynligvis elva rn2. Først i 1998 var tettheten omlag den samme som i som 2-årig smolt våren 1997, og var tilbake til elva for å 1975, da G. salaris ble påvist første gang. gyte høsten 1998. Dermed kunne det forventes en del naturlig produsert yngel 11999. Siden det ikke ble satt Omlag midtveis på den lakseførende strekning er det et ut yngel 11999 var all årsyngel som ble fanget i 1999 parti som laksen har vanskelig for å passere. Resultatene naturlig gytt. Det ble fanget 0+ laks på seks av de åtte fra ungfiskundersøkelse tyder på at det skjedde gyting stasjonene. Antallet var imidlertid varierende, noe som ovenfor dette partiet første gang i 1995, fem år etter indikerer en fortsatt for liten gytebestand. Det lave rotenonbehandling. Det ble så sent som i 1999 ikke antallet 3-åringer i som ble fanget i 1998, som dessuten registrert laksunger på den aller øverste del av lakse- var gyteparr, tyder på at resten, og trolig det største førende strekning. antallet av første generasjon laksunger gikk ut i sjøen som 3-åringer våren 1998. De fleste av disse var sannsynligvis tilbake høsten 1999, for å produsere den 4.8.2 Reetablering av voksen laks tredje store naturlige laksegenerasjon våren 2000, seks år etter rotenonbehandling(figur 4.8a). Fangstene er fortsatt lave i fem av de sju vassdragene som figurerer på den offisielle statistikken. Bare i to Reetableringen har med andre ord gått svært raskt i vassdrag, Korsbrekkeelva og Vikja er fangstene på Batnfjordelva, og allerede i 1996, 2 år etter rotenon- samme nivå som de var før G. salaris kom inn i behandlingen var tettheten av laksunger på samme nivåvassdraget. Korsbrekkeelva ble rotenonbehandlet så vidt som da G. salaris ble påvist i 1980 (jftabell 3.3.2.21a). kort tid etter at G. salaris ble oppdaget at stammen enda hadde en betydelig havreserve. Dermed er kun det I Lakselva ble G. salaris påvist første gang i 1975, men ene året da elva var fredet for alt laksefiske det eneste elva ble ikke rotenonbehandlet før 5. juli 1990, hele 15 synlige tegn I fangststatistikken på at noe har skjedd. år etter påvisningen. På behandlingstidspunktet ble laksestammen betraktet som nesten utryddet, og I Vikja ble det foretatt store kompensasjonsutsettinger dersom det var havreserve av stedegen laks var den i av smolt, og disse førte til en økning i fisket i vassdraget tilfelle svært liten. Det har heller ikke blitt satt ut fisk opp til omtrent samme nivå som før introduksjonen av etter behandlingen. G. salaris, allerede to år etter rotenonbehandlingen.

Våren 1991 ble det funnet 20 årsyngel av laks nederst i De foreløpige resultatene tyder på at reetablering av elva(figur 4.8.1c),noe som viste at det tross alt hadde laks skjer raskt i vassdrag hvor bestanden fortsatt er foregått gyting i området høsten 1990, samme år som intakt og hvor det er en havreserve tilstede på tids- elva ble rotenonbehandlet. Antallet 1-årige laksunger punktet for rotenonbehandling (Korsbrekkeelva). fanget under det ordinære elfisket i 1992 bekreftet dette. Denne årsklassen gikk igjen i fangStene i både Reetablering ser også ut til å gå greit i små vassdrag 1993 og 1994, som henholdsvis 2-åringer og 3-åringer, med store utsettinger (Vikja), bedømt ut fra fangst- men var borte i 1995. Veksten hos denne første års- statistikken. Det kan også nevnes at utsettinger har gitt klassen var meget god, og enkelte laksunger smoltifi- gode resultater i Beiarelva. Elva er ikke åpnet for fiske, serte trolig som 2-åringer våren 1993. De fleste forlot men under prøvefiske etter oppdrettslaks i Tollåga og imidlertid elva våren 1994 som 3-åringer, og en liten del øvre del av Beiarelva høsten 1997, ble det fanget og satt som 4-åringer 11995. Mangelen av gytelaks i perioden ut igjen over 100 villaks. Utsettinger har imidlertid ikke 1991-93 førte til at det nesten ikke ble fanget laksunger gitt gode fangstresultater i Bævra. Til tross for store utenom 1991-årsklassen disse årene (jf de «tre tomme smoltutsettinger i 1995, 1996 og 1997, ble det gjort år» ifigur 4.8a). små fangster av laks i 1996, 1997 og 1998.

120

0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 0+ 1+ 2+ 3+ 4+

1997 1998

Figur 4.8.1c. Antall fiskunger av de ulike årsklasser fanget under det årlige elfisket i Lakselva i perioden 1991-1998.

I de øvrige fem vassdragene (Vikelva, Aureelva, Valldals- elva, Norddalselva, Eidsdalselva), var bestandene av laks5 Konklusjon svært redusert eller nærmest utryddet på det tidspunktet da rotenonbehandlingen ble gjennomført, og i 1 Utbredelsen av G. salarisi Nord-Europa: disse vassdragene var fangstene av laks fortsatt svært • G. salaris finnes naturlig utbredt i deler av den lave i 1998. Det er ikke foretatt smoltutsettinger i disse baltiske laksens utbredelsesområde. Det vil si i vassdragene, og da vil reetableringen ta tid selv om det vassdrag som drenerer til Onegasjøen, settes ut andre stadier (yngel, settefisk) av laks. Ladogasjøen og elva Neva som er utløpselva fra Ladogasjøen. Det er uklart om G. salaris er Erfaringene så langt tyder på at smoltutsettinger våren naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som før eller våren etter rotenonbehandling og deretter de drenerer til Østersjøen. påfølgende år inntil vassdraget har fått igang en • G. salaris finnes ikke naturlig utbredt i den øst- egenproduksjon av villsmolt, kan være et effektivt tiltak. Atlantiske laksens leveområde. Den er introdusert Det er en fordel om smolten settes langt oppe i i senere tid til elver i Norge (1970-tallet), til elver vassdraget eller spres på flere utsettingssteder, slik at på den svenske vestkysten (1980-tallet), og til en den tilbakevandrende gytefisken kan spre sine rognkorn russisk elv som drenerer til Kvitsjøen (1980-tallet). over store deler av vassdraget. Den ideelle situasjon er å • Omfattende undersøkelser i perioden 1980-98 av kunne produsere smolt for årlige utsettinger med basis i et stort antall vassdrag og taksunger (ca. 50.000), levende genbank. I de tilfelle hvor stammen ikke finnes i dokumenterer at G. salaris ikke er naturlig levende genbank kan man bruke stammer fra like utbredt i Norge. I 139 vassdrag er mer enn 90 nabovassdrag eventuelt i kombinasjon med materiale fra laksunger undersøkt, uten at parasitten er påvist. sædbank. Dersom parasitten hadde forekommet med en prevalens på 5 % eller mer i ett av disse vassdragene, ville den med 99 % sannsynlighet ha blitt oppdaget.

2 Introduksjonen av G. salaristil Norge: • G. salaris er innført til Norge fra Sverige via fire kjente spredningsveger.

3 Spredning av G. salarisi Norge: • Etter introduksjonen ble G. salaris hovedsakelig spredt videre i Norge med fisk fra infiserte anlegg. Forekomsten av G. salaris i norske vassdrag har nøye sammenheng med utsettinger fra infiserte anlegg. • Fra infiserte vassdrag har G. salaris spredt seg til nabovassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i fjorden. Det finnes eksempler på at dette kan ha skjedd over avstander på inntil 25 km. • Regnbueaure i oppdrettsanlegg kan ha G. salaris i så beskjedne mengder at den er vanskelig å påvise. Kontroll med G. salaris i norske regnbueaureanlegg er derfor meget viktig for å få full kontroll med spredningen av parasitten.

4 Langtidseffekter av G. salarispå tettheten av laksunger: • Tettheten av laksunger i infiserte elver er i gjennomsnitt redusert med 86 %. I Vefsna og Driva har G. salaris vært tilstede i mer enn 20 år og i Drammenselva og Lierelva mer enn 10 år. Det er ikke påvist noen økning i tettheten av laksunger de senere år i Driva. I Vefsna og Drammenselva ble det i 1999 registrert en svak økning i tettheten av ettårige laksunger, og tettheten i Lierelva i 1999 var den høgeste etter at G. salaris ble påvist i vassdraget. Fortsatte undersøkelser vil avsløre om dette er tilfeldigheter

122

eller om det er en tendenstil at laksungenelever 8 Reetableringav bunndyri rotenonbehandlede lengre. vassdrag: • Bunndyrundersøkelseri forbindelse med rotenon- 5 Langtidseffekterav G. salaris på fangst av laks behandling av bl.a. Korsbrekkeelva,Tafjordelva, i infisertevassdrag: Bævra,Skibotnelva, Valldalselva, Eidsdalselva, • Fangstenav laks i infiserte elver er i gjennomsnitt Steinkjervassdraget,Figga og Rauma viser at redusertmed 87 %. Samletårlig tap i elvefisket noen arter og dyregrupper hadde stor tetthet på grunn av G. salaris er beregnettil ca. 45 tonn. bare en måned etter behandling mens andre Uten tiltak ville G. salaris angrepeneha redusert arter brukte 1-3 år på reetableringen.Det er ikke det norske laksefisketmed minimum 15 Det påvistat noen arter har forsvunnet som følge av har ikke funnet sted noen økning i fangsten i de rotenonbehandling. senere år i de vassdragsom har vært infisert lengst. 9 Reetableringav ungfiskbestanderi rotenonbe- handledevassdrag: 6 Langtidseffekterav G. salaris på infeksjons- • Reetableringav ungfiskbestanderhar gått raskt i utviklingenhos laksunger: vassdrag hvor det var en havreserve tilstede • Det finnes dokumentasjonfra norskevassdrag på (Batnfjordelva:2 år) eller hvor det er blitt satt ut at enkelte individer kan leve med G. salaris- betydeligemengder fisk (Beiarelva:4 år). I elver infeksjon fra første leveår til smoltifisering. hvor laksen var betraktet som utryddet før Vefsnavassdrageter et av de vassdragenehvor rotenonbehandlingenog hvor det ikke er satt ut parasittenhar vært lengst tilstede. 11999 ble det fisk (Lakselva)eller hvor utsettingeneer små og for første gang registrerten økning i tettheten av har vært lite vellykket (Valldalselva), har ettårige laksungerpå de to faste stasjonenesom reetableringentatt lang tid (ca. 10 år). har vært fulgt siden 1975. Materialeter foreløpig ikke tilstrekkelig bearbeidet med hensyn til 10 Utvikling i fangst av laks i rotenonbehandlede infeksjonsfrekvensog —intensitet.Det er derfor vassdrag: ikke mulig å vurdereom de registrerteendringer i • I vassdraghvor rotenonbehandlingskjedde kort tetthet av ettårige laksunger i Vefsna har tid etter at G. salaris ble oppdaget og hvor det sammenhengmed endringer i infeksjonsfrekvens var en havreservetilstede (Korsbrekkeelva)eller og/eller —intensitet.Undersøkelsene bør fortsette hvor det er foretatt betydelige utsettinger av årlig for å overvåketetthet og infeksjonsutvikling. smolt (Vikja), har fangsten av laks vært meget god kort tid (1-2 år) etter rotenonbehandlingen.I 7 Tiltak for å fjerne G. salaris: de øvrige friskmeldte vassdragene ligger • Tiltak i fiskeanlegg har vist seg effektive for å fangstenefortsatt (1998)på et lavt nivå. fjerne G. salaris. Situasjonener imidlertid usikker når det gjelder anlegg som oppdretter 11 Fiskeog forvaltning av rotenonbehandlede regnbueaurei ferskvannhvor G. salaris kan føre vassdrag en «skjult tilværelse»med små sjanserfor å bli • For å unngå innblandingfra feilvandrereog rømt oppdaget. Kontrollenmed slike anlegg må derfor oppdrettsfiskbør fiske tillates i de årene hvor det skjerpesfor å hindre ny spredningav G. salaris til ikke kan forventes gyting av stedegen fisk. vassdrag. Samtidig bør yngel av stedegenfisk settes ut på • Tiltak i form av avsperringer av vassdrag og hele den lakseførendestrekningen disse årene. rotenonbehandlinghar så langt hatt god effekt. Av 25 rotenonbehandlede vassdrag er 16 friskmeldte mens parasittenså langt er påvist på nytt i 4 vassdrag.I de øvrige 5 vassdragenesynes rotenonbehandlingenå ha vært vellykket,men to av disse vassdrageneer smittet på nytt via brakkvannssone-spredning (Figga og Inn- fjordelva). • Utryddelsesaksjonerhar så langt gitt gode resultater. Usikkerhetenved rotenonbehandling øker imidlertid med lengde og størrelsepå den vannstrengsom behandles.Ved bruk av sperreri vassdragkan rotenonbehandlingenreduseres slik at sjansen for å lykkes øker samtidig med at konflikten til andre miljøinteresserreduseres.

123 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Aspås, H. 1994. Rotenonbehandling av Raumavass- 6 Litteratur dragene - 1993. - Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport 8-1994: 1- Alenås, I. 1998. Gyrodactylus salarispå lax i svenska 21. vattendrag och lax-problematiken på svenska Aspås, H. & Bruun, P. 1994. Gjennomførte tiltak mot våstkusten. - Vann 1: 135-142. lakseparasitten Gyrodactylus salarisi Møre og Alenås, I., Malmberg, G. & Carlstrand, H. 1998. Romsdal pr. april 1994. - Fylkesmannen i Møre og Undersökningar av Gyrodactylus salarispå lax i Romsdal, Miljøvernavdelinga. Rapport 5-1994: 1- Atrans vattensystem, Falkenbergs kommun under 31. fem år 1991 - 1995. - Miljö- och hålso- Bakke, T.A. & MacKenzie, K. 1993. Comparative skyddskontoret. Rapport 1998: 1 Falkenbergs susceptibility of native Scottish and Norwegian kommun: 1-12. stocks of Atlantic salmon, Salmo salar L., to Andersen, C. & Langeland, A. 1986. Troms kraft- Gyrodactylus salarisMalmberg: Laboratory experi- forsyning. »Skibotnreguleringen», Storfjord kom- ments. - Fisheries Research, 1: 69-85. mune i Troms. Reguleringens innvirkning på Bakke, T.A., Jansen, P.A. & Hansen, L.P. 1990. bestand og fiske på lakseførende del av Differences in the host resistance of Atlantic Skibotnvassdraget. - Lyngen Herredsrett. Sak salmon,Salmo salarL. stocks to the monogenean 28/1976 B. Skibotnskjønnet: 1-52. Gyrodactylus salarisMalmberg, 1957. - Journal of Anon. 1989. Fysiske tiltak for bedring av fiskeoppgang i Fish Biology 37: 577-587. Lærdalselva. - Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt Bakke, T.A., Hansen, L.P. & Nordmo, R. 1992. The av Direktoratet for naturforvaltning: 1-69. susceptibility of a Swedish Baltic Salmon stock Anon. 1995. Forslag til handlingsplan for tiltak mot (Salmo salar)to Norwegian Gyrodactylus salaris lakseparasittenGyrodactylus salarisfor perioden Malmberg (Monogenea). - I Proceedings of the 1995 - 1999. - Utredning for DN. Nr. 1995-2: 1- European Federation of Parasitologists, VI European 96. Multicolloquium of Parasitology, Hague, The Anon. 1996. Risikoanalyse for spredning av lakse- Netherlands. parasitten Gyrodactylus salarisfra oppdrettsfisk i Berg, M. 1964. Nord - Norske lakseelver. - Johan Grundt Tanafjorden til villfisk med en faglig vurdering for Tanum forlag, Oslo: 1-300 s. andre fiskesjukdommer. - Statens Dyrehelsetilsyn, Berg, M. 1966. Nord - Norske laksetrapper. - Fisk og Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark. Rapport Fiskestell, Direktoratet for jakt, viltstell og fersk- fra prosjektgruppen, juli 1996: 1-64. vannsfiske nr. 3: 1-52. Anon. 1997. Mulige smittekilder og spredningsveier for Bergsjö, T. & Vassvik, V. 1977. Gyrodactylus - en Gyrodactylus salaristil elvene Rauma og Lær- sjelden, men plagsom fiskeparasitt. - Norsk dalselva. - Rapport fra ekspertgruppen nedsatt av Fiskeoppdrett 4: 11-13. Statens dyrehelsetilsyn: 1-23. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. Anon. 1999. Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker & Saltveit, S.J.,1989. Electrofishing - theory and til nedgangen i de norske villaksbestandene og practice with special emphasis on salmonids. - forslag til strategier og tiltak for å bedre Hydrobiologia 173: 9-43 situasjonen. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved Brun, P. & Eide, 0. 1999. Status for lakseførande kongelig resolusjon av 18. juli 1997. Avgitt til vassdrag i Møre og Romsdal 1998. - Fylkesmannen Miljøverndepartementet 12. mars 1999. - NOU. i Møre og Romsdal. Miljøvernavdelinga. Rapport Norges offentlige utredninger 1999:9: 1-297. 1999:02: 1-186. Arnekleiv, J.V. 1991. Giftvirkning av rotenon på bunndyr Buchmann, K. & Bresciani, J. 1997. Parasitic infections in og reetablering av bunndyr i rotenonbehandlede pond-reared rainbow troutOncorhynchus mykissin vassdrag. - Direktoratet for naturforvaltning. Denmark. - Disease of Aquatic Organisms 28: 125- Rapport fra fagseminar omGyrodactylus salarisog 138. sykdoms-/rømmings-problematikken. 15-17. april Dolmen, D., Arnekleiv, J.V. & Haukebø, T. 1995. 1991: 50-67. Rotenone tolerance in the fresh water perl mussel Arnekleiv, J.V. 1997. Korttidseffekt av rotenonbe- (Margaritifera margaritefera). -Nordic Journal of handling på bunndyr i Ogna og Figga, Steinkjer Freshwater Research 70: 21-30. kommune. - Vitenskapsmus. Rapp. Zool. Ser.: Davis, H.S. 1956. Culture and diseases of game fishes. - 1997-3: 1-29. University of California press, Berkeley and Los Arnekleiv, J.V., Dolmen, D., Aagaard, K.H., Bongard, T. Angeles: 1-332. & Hanssen, 0.1997. Rotenonbehandlingens effekt Eide, 0.1994. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten på bunndyr i Rauma og Hensvassdraget, Møre & Gyrodactylus salarisi Møre og Romsdal 1993. - Romsdal. Del I: Kvalitative undersøkelser. - Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport nr. 3- Vitenskapsmus. Rapp. Zool. Ser.: 1997-8: 1-48. 1994: 1-210.

124

Eide,0. 1995. Undersøkelservedrørende lakseparasitten Fylkesmanneni Buskerud 1994. Overvåking av lakse- Gyrodactylussalaris i Møre og Romsdal 1994. - parasitten Gyrodactylussalaris på Østlandet 1993. Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 6- - Fylkesmanneni Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1995: 1-271. Rapport nr. 7: 1-18 + vedlegg. Eide,0. 1996. Undersøkelservedrørende lakseparasitten Fylkesmanneni Buskerud 1996. Overvåking av lakse- Gyrodactylussalaris i Møre og Romsdal 1995. - parasitten Gyrodactylus salaris på Østlandet Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 3- (Buskerud, Oslo/Akershus, og Vestfold) 1994 - 1996: 1-278. 1995. - Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvern- Eide,0. 1997. Undersøkelservedrørende lakseparasitten avdelingen.Rapport nr. 3: 1-24. Gyrodactylussalaris i Møre og Romsdal 1996. - Fylkesmanneni Sogn og Fjordane 1997. Rapport etter Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 1- rotenonaksjoneni Lærdal - hausten 1997. Brev 1997: 1-233. fra Fylkesmanneni Sogn og Fjordane til Statens Eide,0. 1998. Undersøkelservedrørende lakseparasitten Forurensingstilsyn og Direktoratet for natur- Gyrodactylussalaris i Møre og Romsdal 1997. - forvaltning, 6.11.1997. Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 1- Garnås,E. 1987. Gyrodactylusi Tyrifjorden. Direktoratet 1998: 1-255. for naturforvaltning. - Naturnytt 2: 25-26. Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1992a. Undersøkelser Garnås, E. & Moresi, C.L. 1993. Overvåking av vedrørende lakseparasittenGyrodactylussalaris i lakseparasitten Gyrodactylussalaris på Østlandet Møre og Romsdali 1988, 1989, 1990 og 1991. Del 1991-1992. - Fylkesmanneni Buskerud,Miljøvern- Romsdal. - Fylkesmannen i Møre og Romsdal. avdelingen.Rapport nr. 14-1993: 1-21, + vedlegg. Rapport nr. 1-1992: 1-218. Gjedrem, T. 1986. Fiskoppdrett med framtid. - Land- Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1992b. Undersøkelser bruksforlaget: 1-328. vedrørende lakseparasittenGyrodaciylussalaris i Gjedrem,T. 1992. Akvaforsk krønike til 1. januar 1990. Møre og Romsdal1988, 1989, 1990 og 1991. Del - Institutt for akvakulturforskning:1-85, 4 vedlegg. Nordmøre. - Fylkesmanneni Møre og Romsdal. Gjedrem, T. & Aulstad, D. 1974. Selectionexperiments Rapport nr. 3-1992: 1-318. with salmon. 1. Differences in resistanceto vibrio Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1992c. Undersøkelser diseaseof salmon parr. - Aguaculture 3: 51-58. vedrørende lakseparasittenGyrodactylussalaris i Gyrodactylusprosjektet1981. Rapport fra Gyrodactylus- Møre og Romsdali 1990 og 1991. Del Sunnmøre. utvalget over virksomheteni 1980 og program for - FyIkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 5- virksomheten i 1981. - Direktoratet for vilt og 1992: 1-241. ferskvannsfisk,Trondheim: 1-59. Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1993a. Undersøkelser Gyrodactylusprosjektet1982. Rapport fra Gyrodactylus- vedrørende lakseparasitten Gyrodactylussalaris i utvalget over virksomheteni 1981 og program for Møre og Romsdal 1992. Del Nordmøre. - Fylkes- virksomheten i 1982. - Direktoratet for vilt og mannen i Møre og Romsdal. Rapport nr. 4-1993: ferskvannsfisk,Trondheim, 1-43. 1-182. Gyrodactylusprosjektet1983. Rapport fra Gyrodactylus- Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1993b. Undersøkelser utvalget over virksomheten i 1982 - Direktoratet vedrørende lakseparasittenGyrodactylussalaris i for vilt og ferskvannsfisk,Trondheim: 1-15. Møre og Romsdal 1992. Del Romsdal.- Fylkes- Gyrodactylusutvalget 1980. Program for tiltak og mannen i Møre og Romsdal. Rapport nr. 5-1993: undersøkelser(forskning) som følge av de påviste 1-145. Gyrodactylus-angreppå laks i vassdragog i anlegg Eide,0., Bruun, P. & Haukebø,T. 1993c. Undersøkelser for fiskeoppdrett. - Innstilling fra Gyrodactylus- vedrørende lakseparasittenGyrodactylussalaris i utvalget mars. 1980. Direktoratet for vilt og Møre og Romsdal 1992. Del Sunnmøre. - ferskvannsfisk,Trondheim: 1-11, + 7 vedlegg. Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 6- Halvorsen, M., Kristoffersen, K. & Pedersen,T. 1990. 1993: 1-187. Rotenonbehandling av Skibotnelva - etterunder- Eken, M. & Garnås, E. 1989. Utbredelse og effekt av søkelseri 1988 og 1989. - Fylkesmanneni Troms, lakseparasittenGyrodactylussalaris på Østlandet Miljøvernavdelingen,rapport nr. 22-1990: 1-24. 1988. - Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvern- Hansen, L.P. 1993. Drammenselva:Resultat av et mål- avdelingen.Rapport nr. 1-1989: 1-35, + vedlegg. rettet utsettingsprogram.- VillaksseminaretLærdal Eken, M. & Garnås, E. 1990. Overvåking av lakse- 4. - 5. juni 1993. - Fylkesmanneni Sogn og parasitten Gyrodactylussalaris på Østlandet 1989. Fjordane, Miljøvernavdelinga, Kompendium. - Fylkesmanneni Buskerud, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-1993: 85-90. Rapport nr. 7-1990: 1-47, + vedlegg. Hanssen,Ø. K. & Kristoffersen, K. 1999. Gyro-over- Ergens,R. 1983. Gyrodactylusfrom eurasianfreshwater våkning i elver i Troms og etterundersøkelser i salmonidae and thymallidae. - Folia Parasitologica Skibotnelvai 1998. - Notat, Fylkesmanneni Troms, (Praha)30: 15-26. Miljøvernavdelingen:1-7.

125 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Haugen, Ø. 1958. Fisk-fisking-fiskere. Byaelva - the fish health service in the Finnish, Norwegian Steinkjerelvaog Ogna. Trondheim: 1-268. and Russian parts of the Barents region. - Haukebø,T. & Eide,0.1987. Undersøkelservedrørende Høgskoleni Finnmark 1996:12: lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og leshko, E.P.,Johnsen, B.O., Shulman, B.S,Jensen, A.J. & Romsdali 1983,1984 og 1985. - Fylkesmanneni Schurov,I.L. 2000. The parasite fauna of an isolat- Møre og Romsdal.Rapport nr. 2-1987: 1-349. ed population of grayling, Thymallusthymallus (L.) Haukebø,T. & Eide,0.1988. Undersøkelservedrørende in the River Vefsna, northern Norway. - lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Manuscript. Romsdal i 1986 og 1987 - del Sunnmøre. - Jansen,P.A. 1994. Population biology of Gyrodactylus Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 11 - salaris Malmberg, 1957 (Platyhelminthes; Mono- 1988: 1 - 188. genea). - Dr. scient. thesis, Zoological Museum, Haukebø, T. & Eide, 0. 1989a. Undersøkelserved- Universityof Oslo. rørende lakseparasitten Gyrodactylussalaris i Møre Jansen,P. & Bakke,T.A. 1991. Temperature-dependent og Romsdal i 1986 og 1987. Del Nordmøre. - reproduction and survival of Gyrodactylussalaris Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 5- Malmberg, 1957 (Platyhelminthes:Monogenea) on 1989: 1-177. Atlantic salmon (Salmosalar L.). - Parasitology102: Haukebø, T. & Eide, 0. 1989b. Undersøkelserved- 105-112. rørende lakseparasitten Gyrodactylussalaris i Møre Jansen, P.A., Bakke, T.A., Soieng, A. & Hansen, L.P. og Romsdal i 1986 og 1987. Del Romsdal. - 1996. Sammenfatning av kunnkapsstatus ved- Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 4- rørende Gyrodactylussalaris og laks - biologi og 1989: 1 - 169. økologi. - Utredning for DN Nr. 1996-2: 1-49. Haukebø,T. & Eide,0.1990. Undersøkelservedrørende Jensen,A.J. & Johnsen, B.O., 1992. Site specificity of lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Møre og Gyrodactylussalaris Malmberg, 1957 (Monogenea) Romsdal i 1988 og 1989. Del Sunnmøre. - on Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the River Fylkesmanneni Møre og Romsdal.Rapport nr. 9- Lakselva,Northern Norway. - Can. J. Zool. 70: 264- 1990: 1-233. 267. Heggberget,T.G. 1980. Angrep av den parasittiskeikten Jensen, A.J. & Saksgård, L. 1987. Fiskerbiologiske Gyrodactylus på laksunger i en del nord-norske undersøkelseri lakseførende deler av Beiarelva, vassdrag.- Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Saltdalselva,Lakselva og Ranaelva,Nordland 1978- Reguleringsundersøkelsenei Nordland. Rapport 3- 1985.- Direktoratet for naturforvaltning, Regule- 1980: 1-27. ringsundersøkelsene,rapport 9: 1 - 96. Heggberget,T.G. & B.O. Johnsen.1982. Infestationsby Johnsen,B.O. 1976. Fiskeribiologiskeundersøkelser i de Gyrodactylus sp. of Atlantic salmon in Norwegian lakseførendedeler av Vefsnavassdraget.1974 og rivers.- Journalof FishBiology 21: 15-26. 1975. - Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Hope, A.M. 1996. Steinkjervassdragene1980-1996. - Reguleringsundersøkelsenei Nordland, rapport 5- Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Miljøvernavdeling- 1976: 1-63. en. Rapport nr. 6-1996: 1-11. Johnsen,B.O. 1978a. Fiskeribiologiskeundersøkelser i de Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., lakseførendedeler av Beiarvassdraget.- Direktoratet Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter, M. & for vilt og ferskvannsfisk,Reguleringsundersøkelsene Dønnum, B.O. 1996. Regnbueørret i Norge: i Nordland,rapport 2-1978: 1-59. forekomst, reproduksjon og etablering. - NINA Johnsen,B.O. 1978b. Fiskeribiologiskeundersøkelser i de Oppdragsmelding454: 1-32. lakseførende deler av Lakselva i Misvær. - Hope, A.M. & Lorentsen, Ø. 1995. Overvåkingav lakse- Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk,Regulerings- parasitten Gyrodactylussalaris i Nord-Trøndelagi undersøkelsenei Nordland, rapport 3-1978: 1-51. 1993-95. - Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Miljø- Johnsen,B.O. 1978c. Fiskeribiologiskeundersøkelser i de vernavdelingen.Rapport nr. 6-1995: 1-85. lakseførendedeler av Ranavassdraget.- Direktoratet Hvidsten, N.A. 1981. Ungfiskundersøkelserav laks og for vilt og ferskvannsfisk,Reguleringsundersøkelsene aure fra 34 vassdragi Møre og Romsdali tiden i Nordland,rapport 7-1978: 1-54. 1979-81. - Rapport Fagsekretærenfor ferskvanns- Johnsen,B.O. 1978d. The effect of an attack by the fiske i Møre og Romsdal:1-70 + vedlegg. parasite Gyrodactylussalaris on the population of leshko, E., Berland, B., Shulman, B., Bristow, G. & salmon parr in the river lakselva, Misvær Northern Shurov, I. 1995. On some parasitesof salmon parr Norway.- Astarte II: 7-9. (Salmo salar L., 1758) (Pisces,Salmonidae) from Johnsen,B.O. & Hvidsten, N.A. 1995. Evalueringav ut- rivers of the Karelian White Sea Basin.- Abstr. settingspåleggi Surna og Bævra.- NINA Oppdrags- Fourth International Symposiumof Ichthyoparasito- melding338: 1-30. logy, Munich, Germany,3-7 October 1995, p. 100. ohnsen, B.O. & Hvidsten,N.A. 1998. Spredningav laks- leshko, E.P., Shulman, B.S. & Shurov, I.L. 1996. yngel fra gyteområder. Undersøkelseri Ingdalselva, Pecularities.of Atlantic salmon (Salmo salar L.) et vassdrag uten egen laksebestand. - EnFo parasitefauna. - Pp 52-54 in Larsen,T., ed. Report from seminar on fish diseasesand organisation of

126

Publikasjonnr. 281-1998. Fiskesymposiet1998: 99- Korsen,I. 1979. Reproduksjonsundersøkelseri regulerte 109. laksevassdragi Midt-Norge. - I Gunnerød, T.B. Johnsen, B.O. & Jensen, A.J. 1985. Parasitten Gyro- & Mellquist, P. (red.) Vassdragsreguleringersbio- daciylus salaris på laksunger i norske vassdrag, logiske virkninger i magasiner og lakselver. Fore- statusrapport.- Direktoratet for vilt og ferskvanns- drag og diskusjoner ved symposiet 29-31. mai fisk, Reguleringsundersøkelsene,rapport 12-1985: 1978. NVEog DVF:201-228. 1-145. Korsen,I. 1983. Fiskeribiologiskeundersøkelser i Bævra Johnsen,B.O. & A.J. Jensen1986. Infestationsof Atlantic 1982. - Brev m/vedlegg av 24.3.1983 fra Fylkes- salmon (Salmo salar) by Gyrodactylussalark, in mannen i Sør-Trøndelagtil NVE-Statskraftverkene. Norwegianrivers. - J. Fish Biol. 29: 233-241. Koski, P. 1996. Important parasites and diseases of Johnsen,B.O. & Jensen,A.J. 1991. The Gyrodactylusstory freshwater and anadromous fish in northern in Norway.- Aquaculture98: 289-02. Finland. - P. 87-89 on Larsen,T., ed. Report from Johnsen,B.O. & Jensen,A.J., 1992. Infection of Atlantic seminar on fish diseasesand organisation of the salmon, Salmo salar L., by Gyrodactylussalaris, fish health service in the Finnish, Norwegian and Malmberg 1957, in the River Lakselva,Misvær in Russianparts of the Barents region. Høgskolen i northern Norway.- J. FishBiol. 40: 433-444. Finnmark1996:12. Johnsen, B.O. & Jensen, A.J. 1997a. Tetthet av laks- Koski, P. & Malmberg, G. 1995. Occurrence of unger og forekomst av Gyrodactylus salaris i Gyrodactylus(Monogenea)on salmon and rainbow Lærdalselvahøsten 1996. - NINA Oppdragsmelding trout at fish farms i northern Finland.- Bulletin of 459: 1-17. the ScandinavianSociety for Parasitology5: 76-88. Johnsen,B.O. & Jensen,A.J. 1997b. Havbeite i Vefsna. LFI 1986. Laxforskningsintitutets årsberåttelse för Utsetting av vill og oppforet smolt. - NINA år 1985. - Laxforskningsinstitutet Meddelande Oppdragsmelding510: 1-25. 1986:1. Johnsen,B.O., Hvidsten,N.A. & Møkkelgjerd, P.I. 1999a. Lindenstrum,Th., Nielsen, M.E. & Buchmann, K. 1998. Lakselveri Trondheimsfjorden.- NINA Oppdrags- Gyrodactyluson salmonidsfrom Danish streams.- melding 598: 1-38. Systematicsand phylogeny of Plathelminthes. - Johnsen, B.O., leshko, E.P., Karasev,A., Jensen, A.J & Symposiumdedicated to the 90thanniversary of the Schurov, I. 1999b. Report on the joint researchon birthday of Academian B.E. Bychowsky. Russian Gyrodactylussalaris in the northern region of Academyof Sciences.Abstract of communications: Norway and Russia.- NINA•NIKU Project Report 62-64. 009: 1-20. Lorentsen,Ø. 1993. Overvåkingav lakseparasittenGyro- Johnsen, B.O., Jensen, A.J. & Sivertsen, B. 1989. dactylussalaris i Nord-Trøndelagi 1992. - Fylkes- Extermination of G. salaris - infected Atlantic mannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. salmon Salmo salar by rotenone treatment in the Rapportnr. 7-1993: 1-82. river Vikja, Western Norway. - Fauna norvegica, Lorentsen,Ø. & Rikstad,A. 1991. Overvåkingav lakse- Ser. A 10: 39-43. parasittenGyrodactylussalark i Nord-Trøndelagi Johnston, C., MacKenzie,K., Cunningham, C.O., Eiras, 1990. - Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Miljøvern- J.C. & Bruno, D.W. 1996. Occurrence of avdelingen.Rapport nr. 3-1991: 1-60. Gyrodactylussalark Malmberg, 1957, in Portugal.- Lorentsen,Ø. & Rikstad,A. 1992. Overvåkingav lakse- Bull. Eur. Ass. FishPathol., 16 (3): 89-91. parasitten Gyrodactylussalark i Nord-Trøndelagi Jørgensen, L. 1990. Etterundersøkelseri Skibotnvass- 1991. - Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Miljøvern- draget og overvåkingav lakseparasittenG. salarisi avdelingen.Rapport nr. 2-1992: 1-68. Troms i 1990. - Fylkesmanneni Troms, Miljøvern- Lund, R. 1997. Reetablering av fiskebestanden i et avdelinga.Rapport nr. 26-1990: 1-24. sjøørretvassdragetter rotenonbehandling. - NINA Jørgensen, L. 1991. Etterundersøkelseri Skibotnvass- Fagrapport026: 1-20. draget og overvåkingav lakseparasittenG. salarisi Lund, R. 1998. Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i Troms i 1991. - Fylkesmanneni Troms, Miljøvern- årene 1989-97. - NINA Oppdragsmelding556: 1- avdelinga.Rapport nr. 38-1991: 1-17. 25. Jørgensen,L. 1993. - Fylkesmanneni Troms, Miljøvern- Lund, R. & Heggberget, T.G. 1990. Fjordvandring av avdelinga.Notat 05.11.93: 1-5. laksunger,Salmosalar L.; Mulig spredningsveifor Jørgensen,L. & Kristoffersen, K. 1992. Etterundersøk- Gyrodactylussalaris. - NINA Forskningsrapport005: elser i Skibotnvassdraget og overvåking av 1-10. lakseparasitten G. salaris i Troms i 1992. - Lund, R. & Heggberget,T.G. 1992. Migration of Atlantic Fylkesmanneni Troms, Miljøvernavdelinga.Rapport salmon,Salmosalar L., parr through a Norwegian nr. 42-1992: 1-24. fjord: potential infection path of Gyrodactylus Kerånen,A.L., Koski, P., Kulonen, K., Ek-Kommonen,C. salark.- Aquacult. and Fish.Manege. 23: 367-372. & Neuvonen, E. 1992. Occurrence of infectious Lund, R., Nøst, T. & Finstad, B. 1996. Effekter på ørret diseasesin fish farms in Northern Finland. - Acta og bunndyr i Vulluelva første året etter et massivt VeterinariaScandinavica 33: 161-167 oljeutslipp.- NINA Fagrapport020: 1-28.

127 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 617

Lux, E. 1990. Gyrodactylus sa/aris-parasitierungvon ZoologiskMuseum, Universiteteti Oslo, Rapport nr. Salmoniden, ein diagnostisch-taxonomischespro- 1-1986: 1-16. blem. - P. 87-98 in Bernoth, E.-M., Hoffmann, R. & Mo, T,A. 1987. Taksonomiske og biologiske Veterinårmed, D., eds. Tagung der Fachgruppe undersøkelser.Virksomheten i 1986 og forslag til "Fischkrankheiten" in Verbindung mit der virksomhet i 1987. - Gyrodactylusundersøkelsene EAFP/deutscheSektion European Association of ved Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, FishParasitologists. Gesellsch. e.V:. Rapportnr. 2: 1-69. Malmberg, G. 1957. Om førekomsten av Gyrodactylus Mo, T.A. 1988a. Virksomheten i 1987 og program for på svenska fiskar. - Skr. sød. Sver. Fisk Før. virksomheten i 1988. - Gyrodactylusundersøk- Årsskr.1956: 19-76. elseneved Zoologisk Museum, Universiteteti Oslo, Malmberg, G. 1970. The excretory system and the Rapportnr. 4: 1-29. marginal hooks as a basis for the systematicsof Mo, T.A. 1988b. Gyrodactylusundersøkelserav fisk i Gyrodactylus (Trematoda, Monogenea). - Ark. forbindelse med rotenonbehandlingen av Skibotn- Zool. Ser. 2,23: 1-235. elva i august 1988. - Gyrodactylusundersøkelsene Malmberg, G. 1973. Gyrodactylus infestations on ved Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, speciesof Salmoin Danishand Swedishhatcheries. Rapport: 1-14. P. 325 - 327 in Halvorsen,0., ed. Proceedingsof Mo, T.A. 1991. Variations of opisthaptoral hard parts the Scandinavian Society for Parasitology, of Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 Copenhagen 10-13 December 1972. Norw. 1. (MONOGENEA: Gyrodactylidae) on rainbow trout Zool. 21,4. (Oncorhynchusmykiss (Walbaum, 1792)) in a fish Malmberg, G. 1987a. Gyrodactylus- en haptormark av farm, with comments on the spreading of the ekonomiskt interesseför fiskodlare. - Vattenbruk parasite in South-Eastern Norway. - Systematic nr. 2: 15-20. parasitology,20: 1-9. Malmberg, G. 1987b. Increasedinfraspecific divergence Mo, T.A. 1992. Seasonalvariations in the prevalence in Gyrodactylussalaris resulting from genetic drift and infestation intensity of Gyrodactylus salaris in fish farm populations. (Proceedingsof the 13th Malmberg, 1957 (Monogenea, Gyrodadylidae) on Symposium of the Scandinavian Society for Atlantic salmon parr, Salmo salar L., in the River Parasitology, Helsinki, June 12-14, 1987). - Batnfjordselva,Norway. Journal of Fish Biology, Information, 16,33. Institute of Parasitology.Åbo 41: 697-707. Akedemi, Finland. Mo, T.A. 1994. Status of Gyrodactylussalaris problems Malmberg, G. 1988. Gyrodactylussalank - infektioner, and researchin Norway. - P. 43-58 in Pike, A.W. & laxfisktransporter och odling i Norden. - Lewis, J.W., eds. Parasiticdiseases of fish. Samara Vattenbruk nr. 2: 22-29. PublishingLtd., Great Britain:. Malmberg, G. 1989. Salmonidtransports, culturing and Moresi, C.L. & Garnås, E. 1997. Overvåking av lakse- Gyrodactylus infections in Scandinavia.- P. 88-104 parasitten Gyrodactylus salaris på Østlandet in Bauer, 0., ed. Parasitesof FreshwaterFishes of (Buskerud,Oslo/Akershus, Vestfold og Telemark ) North-West Europe. Int. symp. Sovjet-Finnish 1996. - Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernav- Cooperation, 10-14 January1988. delingen. Rapportnr. 1-1997: 1-23, + vedlegg. Malmberg, G. 1993. Gyrodactylidae and Gyrodactylosis Moresi, C.L. & Garnås, E. 1998. Overvåking av of salmonidae.- Bulletin Francaisde la Pecheet de lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Østlandet la Pisciculture,328: 5-46. (Buskerud,Oslo/Akershus, Vestfold og Telemark ) Malmberg, G. 1998. G. salaris-situationeni Våstkustens 1997. - Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernav- vattendrag. - Rapport 1998-02-12. Zoologiska delingen. Rapportnr. 4-1998: 1-27, + vedlegg. Institutionen, StockholmsUniversitet: 1-6. Moresi, C.L. & Garnås, E. 1999. Overvåking av Malmberg, G & Malmberg, M. 1986. Gyrodactylus in lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Østlandet salmon and rainbow trout farms. - In: Stenmark (Buskerud, Oslo/Akershus, Vestfold ) 1998. - and Malmberg (eds.). Parasites and diseases in Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. natural waters and aquaculture in Nordic countries. Rapportnr. 3-1999: 1-22, + vedlegg. - Proceedingsof a Zoo-Tax-Symposium;Stockholm, Olsen, V. 1968. Ad Svorka kraftverk - reguleringens Sweden;2.-4. December,1986: 199-204. virkninger på ungfiskbestanden.- Rapport: 1-11. Malmberg, G. & Malmberg, M. 1991. Undersøkningar Paulsen,L.I. & Rikstad, A. 1989. Overvåking av lakse- angående Gyrodactylus på laxfisk i fria vatten och parasitten Gyrodactylussalaris i Nord-Trøndelag.- odlingar unde åren 1951-72 och 1986-Maj 1991. - Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Miljøvernavdeling- Information från Søtvattenslaboratoriet,Drottning- en. Rapportnr. 3: 1-40. holm 2: 1-30. Rasmussen,C.J. 1967. Håndbog i ørredopdræt. - Mo, T.A. 1986. Virkning av rotenon på laks og Rhodos International Science Publishers, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, laboratorie- Copenhagen:1 forsøk. - Gyrodactylusundersøkelsene ved Rikstad, A. & Grande, R. 1992. Laksesperra i Figga. Erfaringeretter 4 års drift. - Fylkesmanneni Nord-

128

Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1- Sæter, L. 1996. Fylkesmannensovervåking av lakse- 1992: 1-12. parasitten Gyrodactylus salaris i Nordland 1996. - Rimaila-Pårnånen,E. & Wiklund, T. 1987. Gyrodactylus Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, salaris - loismadon levinneisyydeståmakeanveden Notat desember1996: 1-12. kalnviljelylaitoksissamme.- Suomen Elainlääkåri- Sæter, L. 1998. Fylkesmannensovervåking av lakse- lehti 93: 506-507. parasitten Gyrodactylussalaris i Nordland 1997. - Rintamäki,P. 1989. Gyrodactylussalaris at a fish farm in Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, northern Finland.- pp. 123-130 in Bauer,0.N., ed. Notat januar 1998: 1-8. Parasites of Freshwater Fishes of North-west Sæter, L. 1999. Fylkesmannensovervåking av lakse- Europe. Institute of Biology, U.S.S.R.Academy of parasitten Gyrodactylussalaris i Nordland 1998. - Sciences,Karelian Branch, Petrozavodsk. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, Rintarnäki-Kinnunen,P. & Valtonen, T. 1996. Finnish Notat januar 1999: 1-8. salmon resistand to Gyrodactylussalaris: a long- Tanum, K. 1983. Studier av taksonomi og vertsforhold term study at fish farms. - International Journal for hos Gyrodactylus-arter på laksefisk av slektene Parasitology,Vol. 26, no.7: 723-732. Salmo og Salvelinus i Norge. - Hovedfagsoppgavei Saltveit, S.J. 1986. Skjønn Borgund kraftverk. Del spesiell zoologi, parasittologi, Universitetet i Oslo: Lengdefordeling,vekst og tetthet hos laks og ørret- 1-99. unger i Lærdalselva,Sogn og Fjordane i perioden Ugedal, 0. 1986. Litteraturstudie av rotenons virkning i 1980 til 1986. - Laboratorium for ferskvanns- ferskvannsøkosystemer.- Direktoratet for natur- økologi og innlandsfiske,(LFI), Zoologisk Museum, forvaltning, Reguleringsundersøkelsene.Rapport Universiteteti Oslo. Rapport nr. 91: 1-57. 14-1986: 1-52. Schmidt, G.D. & Roberts, L.S. 1985. Foundations of Vasshaug,Ø. 1976a. Fiskeribiologiskeundersøkelser i parasitology. - Times Mirror/Mosby College Raumas nedslagsfelt 1973-1975. - Rapport fra Publishing. Fiskerikonsulenteni Vest-Norge: 1-34. Soleng, A. & Bakke, T. 1995. Gyrodactylus salans Vasshaug,Ø. 1976b. Mulige virkninger på fisk og fisket Malmberg, 1957: Salinitetstoleranse,sprednings- ved en eventuell kraftutbygging av Raumavass- potensialeog sikringssoner. Utredning for DN. Nr. draget. - Rapport fra Fiskerikonsulenteni Vest- 1995-1: 1-70. Norge: 1-34. Staldvik, F. 1995. Gyro-overvåking i Troms 1995. - Vinge, K.A. & Sivertsen,B. 1998. Ungfiskundersøkelseri Fylkesmanneni Troms, Miljøvernavdelinga.Notat Vikja høsten 1997. Rapporttil Vikfalli A/S oversendt 12.12.95: 1-2. 12.7.1998: 1-5. Staldvik, F. 1996. Gyro-overvåking i Troms 1996. - Zippin, C. 1958. The removal method of population Fylkesmanneni Troms, Miljøvernavdelinga.Notat estimation. - Journal of Wildlife Management 22, 17.10.96: 1-5. 82-90. Staldvik,F. & Kristoffersen,K. 1998. Gyro-overvåkingog Aase, B.M. 1994. Overvåking av lakseparasitten etterundersøkelseri Skibotnelva i Troms 1997. - Gyrodaciylussalaris i Troms, 1994. - Fylkesmannen Fylkesmanneni Troms, Miljøvernavdelinga.Notat i Troms, Miljøvernavdelinga.Notat 21.10.94: 1-4. 20.01.98: 1-16. Stensli, J.H. 1995. Rotenonbehandling av Beiarelva 1994. - Fylkesmannen i Nordland, Miljøvern- avdelingen,Rapport 4 - 1995: 1-21, + vedlegg. Stensli, J.H. 1996. Rotenonbehandlingav vassdragene rundt Ranafjorden og Sørfjorden - utredning. - Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, Rapport 1-96: 1-49. Svenning,M. 1987. Gyrodactylussalaris. Undersøkelseri vassdragi Troms 1986. - Akvaplan NS. Rapport: 1- 34. Svenning, M. & Kristoffersen, K. 1987. Overvåking av lakseparasitten G. salaris i vassdrag i Troms sommeren 1987. - Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelinga.Rapport nr. 2-1987: 1-37. Sæter, L. 1990. Overvåking av lakseparasitten Gyrodaciylussalaris i Nordland 1980 (1975) - 1989. - Fylkesmanneni Nordland, Miljøvernavdelingen, Rapport 1-1990: 1-29. Sæter, L. 1995. Overvåking av ungfiskbestander og utbredelsenav lakseparasitten Gyrodactylussalaris i Nordland 1990-1994. - Fylkesmanneni Nordland, Miljøvernavdelingen,Rapport 3-1995: 1-195.

129 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-1082-7 617

NINA OPPDRAGS-

NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Telefon: 73 80 14 00 Telefax: 73 80 14 01