Hvor Står Den Historiske Sagakritikken I Dag?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvor Står Den Historiske Sagakritikken I Dag? CM 2011 ombrukket7_CM 22.03.12 12:50 Side 50 hvor står den historiske sagakritikken i dag? kNUT hELLE The article outlines the development of historical saga criticism from about 1800 to the early twentieth century, and proceeds to discuss where it stands and ought to stand today. This is done in the light of a selection of studies from the last four to five decades, written partly by literary saga scholars and partly by historians and others who have been prominent in the so-called anthropological approach to the sagas. I en bokomtale (1996) mente Jørn Sandnes å kunne konstatere en klar tendens i tiden til å slakke på den historiske sagakritikkens strenge krav. han mente dette hang sammen med at den historiske middelalderforskningen var kommet under press av forskere med en annen fagbakgrunn enn historie og filologi – sosialantropologer, arkeologer og litteraturforskere.1 Sverre Bagge har på sin side hevdet (2002) at det i dagens forskningssituasjon er behov både for weibulliansk kildekritikk og for det han kaller nyere anti-weibullianske tendenser, inspirert av historisk antropologi, der sagaenes innhold og form blir forklart ut fra mentalitet og samfunn. hos tilhengere av “den kildekritiske retning” etterlyser Bagge en klarere stillingtagen til de sistnevnte tendensene og til nyere trekk i den litterære sagaforskningen. Blant de litterære sagaforskerne viser han særlig til Theodore M. Andersson, blant de historisk-antropologisk orienterte forskerne til Jesse L. Byock, William I. Miller, Preben Meulengracht Sørensen, Jón Viðar Sigurðsson og seg selv. I en mellomstilling tar han med M. I. Steblin-Kamenskij.2 Jeg er enig i at både de nevnte og andre nyere litterære og antropologisk orienterte sagastudier hører med i en drøfting av hvor den historiske sagakritikken står og bør stå i dag. I det følgende gjør jeg et forsøk på en slik drøfting, i forlengelse av et tid- ligere arbeid om hovedlinjer i utviklingen av den historiske sagakritikken.3 hensikten er ikke å drøfte nyere sagaforskning generelt, men å se nærmere på et utvalg av studier fra de fire–fem siste tiårene som har mer prinsipiell interesse for en kildekritisk vurdering av sagalitteraturen i dagens forskningssituasjon, blant dem arbeider av de nevnte forskerne. 1 Sandnes 1996: 223. 2 Bagge 2002: 174–175, 210–211. Collegium Medievale 2011 CM 2011 ombrukket7_CM 22.03.12 12:50 Side 51 Hvor står den historiske sagakritikken i dag? 51 hovedproblemet i den historiske sagakritikken har vært og er fortsatt kilde - verdien til de sagaene som Sigurður nordal i sin tredeling av sagalitteraturen (1953) kalte “fortidssagaer”, det vil si de sagaene som vesentlig handler om norske og islandske forhold fra midten av 800-tallet til det tidlige 1100-tallet, og som stort sett ble ført i pennen i løpet av 1200-tallet, etter en opptakt til kongesagaskrivning i annen halvdel av 1100-tallet. Dermed er det ikke sagt at det ikke også knytter seg viktige kildekritiske problemer til nordals to andre sagakategorier – “oldtidssagaene” om forhistorisk tid og “samtidssagaene” om tiden fra første halvdel av 1100-tallet og ut- over. I denne omgang samler jeg meg likevel om fortidssagaene, som omfatter de fleste kongesagaene og alle islendingesagaene. Som bakgrunn for det som har skjedd siden slutten av 1960-årene, minner jeg først om noen hovedtrekk i den tidligere utviklingen av sagakritikken.4 hovedtendenser i tidligere sagakritikk I løpet av 1800-tallet gjorde det seg gjeldende ansatser til de fleste hovedsynspunkter som senere er blitt hevdet i både den historiske sagakritikken og den litterære saga- forskningen.5 I et samlende perspektiv faller tre hovedtrekk i øynene. for det første ble synet på den muntlige tradisjon bak sagaene mer nyansert. Peter Andreas Müller og Rudolf Keyser regnet nok ennå i første halvdel av 1800- tallet med at sagaene langt på vei var ferdig utviklet av muntlige fortellere og ble festet til pergament av nedskrivere, ikke forfattere. De hadde likevel fjernet seg et godt stykke fra den tidligere troen på en muntlig tradisjon som hadde holdt seg uendret fra den tiden det ble fortalt om. Keyser mente at tradisjonen var kommet til å inneholde uhistoriske trekk som den kunne og burde renses for. I sine arbeider om norsk historie praktiserte han en moderat sagakritikk, og fikk i dette følge av P. A. Munch.6 I den senere delen av 1800-tallet bredte det seg en oppfatning om at den muntlige tradisjon var løsere og mer usammenhengende enn Müller og Keyser hadde tenkt seg. En tidlig talsmann for dette etter hvert vanlige synet var Konrad Maurer.7 3 helle 2001a: 13–40. 4 nærmere om dette i helle 2001a. Se også Mundal 1977; Skovgaard-Petersen 1987: 33. 5 Det følgende risset av sagakritikkens og den litterære sagaforskningens utvikling til og med 1800-tallet bygger særlig på Mundal 1977: 9–116, med utdrag av sentrale sagaforskeres arbeider; jf. Dahl 1990; helle 2001a: 13–18. 6 Dahl 1990: 70–75; helle 2001a: 16–17. 7 Mundal 1977: 74–75. Collegium Medievale 2011 CM 2011 ombrukket7_CM 22.03.12 12:50 Side 52 52 Knut Helle når troen på sammenhengende og fast utformede muntlige sagaer ble svekket, hang det for det annet sammen med en økende tendens til å betrakte sagaene som litteratur og sagaskriverne som selvstendige forfattere. Tendensen kom først til ut- trykk blant tyske forskere ved universitetet i Göttingen i årtiene omkring 1800 og senere i dansk sagaforskning fra midten av 1800-tallet.8 fra norsk side bidrog Gustav Storm ved å argumentere for at Snorri Sturluson og andre nedskrivere av konge - sagaene var historiske forfattere og forskere og ikke avskrivere av en fast muntlig tradisjon.9 Et tredje og renere kildekritisk hovedtrekk i utviklingen av synet på sagaene på 1800-tallet var å vektlegge betydningen av tidsavstanden mellom historiske hendinger og skrevne sagaer. P. A. Munch forfektet tidlig det kildekritiske samtidighets- prinsippet – dette at jo nærmere en beretning står det den handler om i tid, jo mer pålitelig vil den under ellers like omstendigheter være.10 Samtidighetsprinsippet stod sentralt i den radikaliserte historiske sagakritikken som Edvin Jessen var en tidlig talsmann for i Danmark (1862),11 og preget også Gustav Storms systematiske arbeid med å rense sagatradisjonen for uhistoriske trekk.12 Langt mer radikalt ble samtidighetsprinsippet håndhevet av Lauritz Weibull i Sverige i det andre tiåret på 1900-tallet, i retning av et absolutt fortrinn for skaldekvad og eldre utenlandske beretninger i forhold til fortidssagaenes prosa. Prinsippet farget også halvdan Kohts samtidige radikalisering av norsk sagakritikk, og kom senere til å styre Sigurður nordals tredeling av sagalitteraturen. nordal og de andre forskerne i den islandske skolen av “bokprosaister” som markerte seg fra første del av 1900-tallet, mente at islendingesagaene var ført i pennen av forfattere som forholdt seg fritt til en løs og usammenhengende muntlig tradisjon og til skaldestrofer, skrevne sagaer og andre skriftkilder. De var likevel mer interessert i sagaenes forhold til skriftlige kilder (“ríttengsl”) enn de var i den muntlige tradisjon bak dem, som etter deres oppfatning unndrog seg nærmere gransking.13 I praksis 8 Ibid: 36–47, 53. 9 Storm 1869: 5, jf. 36; Storm 1873: 1–12, 77–103, 121, 150, 186. Selv om det ikke er hevet over tvil at Snorri satte sammen Heimskringla, er det såpass godt begrunnet at det blir forutsatt i det følgende. 10 Dahl 1990: 73–74. 11 Ibid: 199, 206–205, 209; Skovgaard-Petersen 1987: 15–16. 12 Samlende om Storm som saga- og kildekritiker i Dahl 1990: 198–202, 206–208, 224– 225. 13 nærmere om den islandske skolen i Mundal 1977: 115–126, 162–63, 218–235, 239–257, med sentrale utdrag av de ledende navnenes arbeider; jf. Vésteinn Ólason 1993: 32–35. Se også vurderingene av nordals innsats i Tímarit máls og menningar, 1984/1. Collegium Medievale 2011 CM 2011 ombrukket7_CM 22.03.12 12:50 Side 53 Hvor står den historiske sagakritikken i dag? 53 innebar dette at den kritiske holdningen til islendingesagaene ble skjerpet i den grad at de en tid ble frakjent sin tradisjonelle rolle som kilder til den tidlige islandske historien.14 Derimot ble det lagt stor vekt på at de avspeilte forhold i forfatternes samtid på 1200-tallet. I dette fulgte den islandske skolen opp den radikaliserte historiske sagakritikken som gjorde seg gjeldende ellers i norden fra det andre tiåret på 1900-tallet. hos Lauritz Weibull, fulgt av broren Curt, 15 gav dette seg uttrykk i sterk mistro til fremstillingen av tidlig nordisk historie i kongesagaer og andre middelalderlige historieverk, og da i særlig grad til senere fyldige og litterært utviklede verk som Heimskringla. Slike verk var uttrykk for en sammenhengende litterær tradisjon som etter hvert hadde fjernet seg så langt fra sitt faktiske historiske grunnlag at de ikke kunne tilkjennes noen selvstendig kildeverdi. Det gjaldt å søke tilbake til de eldste bevarte leddene i overleveringen, og da fortrinnsvis til samtidige kilder som runeinn- skrifter, annaloppskrifter og skaldedikt, og på det grunnlaget skille ut siktede fakta som kunne danne grunnlag for historiske slutninger. Den weibullianske tilliten til hirdskaldenes sannhetskjærlighet var likevel begrenset. Konklusjonen var med Lauritz Weibulls kjente ord at bare “enstaka händelser och de grövsta linierna” var vitenskapelig konstaterbare i vikingtidens og den tidlige middelalderens nordiske historie.16 halvdan Koht var mindre radikal enn Lauritz Weibull.17 Mens Weibull prinsipielt nektet å tro på annet enn det som kunne begrunnes positivt i kongesagaer og andre middelalderlige historieverker om fortiden, mente Koht at kongesagaene inneholdt så mye av faktisk pålitelige opplysninger om vikingtid og tidlig middelalder at de godt på vei kunne gi grunnlag for sammenhengende historieskrivning. Og han endte senere med å slutte seg til folkloristen Knut Liestøls konklusjon om kildeverdien til de eldste og minst bearbeidede islendingesagaene: Deres fremstilling var historisk om det ikke var grunn til å tro at noe var uhistorisk.18 Dette var et helt annet standpunkt enn det strenge skillet mellom “dikt” og “fakta” som Weibull-brødrene forfektet.
Recommended publications
  • Bacheloroppgave I Historie LHIS370 Karina Eieland
    Kandidatnummer: 2304 Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi Setesdalsbanen som eksempel Karine Narvestad Eieland Bacheloroppgave i historie, våren 2021 LHIS370 Universitetet i Stavanger Institutt for kultur- og språkvitenskap I Kandidatnummer: 2304 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning ............................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 2 2.0 Den norske jernbaneutbygginga på 1800-tallet .................................................................... 6 2.1 Stambane – sidebane: en begrepsavklaring ...................................................................... 6 2.2 Hovedbanen – den første jernbanen i landet .................................................................... 7 2.3 Jernbanepolitikken i 1860- og 70-åra ............................................................................... 8 2.3.1 "Det norske system" ................................................................................................... 9 2.4 Jernbanepolitikken i 1880- og 90-åra ............................................................................. 11 2.4.1 Veien mot et statlig jernbanesystem ........................................................................ 11 3.0 Setesdalsbanen ................................................................................................................... 13 3.1 Setesdal før jernbanen
    [Show full text]
  • Bibliography
    Bibliography Editions and Translations of Primary Sources Ågrip or Noregs kongesoger. Translated by Gustav Indrebø. Oslo: Det norske samlaget, 1973. Acta et processus canonizationis b. Birgitte. Edited by Isak Collijn. Samlingar utgivna av Svenska fornskriftsällskapet, Ser. 2, Latinska skrifter. Uppsala: Almqvist & Wiksell boktryckeri, 1924–1931. Acta sanctorum. 68 vols. Edited by Johannes Bollandus and Godefridus Henschenius. Antwerp & Brussels: Société des Bollandistes, 1643–1940. Adalbold II of Utrecht. Vita Henrici II imperatoris. Edited by Georg Waitz. MGH. Hannover: Hahnsche Buchhandlung, 1841. 679–95. Adam of Bremen. Mag. Adami gesta Hammenbergensis Ecclesias Pontificum. Edited by Johann Martin Lappenberg. MGH SS, 7. Hanover, 1846. 267–389. ———. Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum. Edited by Bernard Schmeidler. MGH. Hannover & Leipzig: Hahnsche Buchhandlung, 1917. ———. The History of the Archbishops of Hamburg-Bremen. Translated by Francis Joseph Tschan. New York: Columbia University Press, 1959. Ágrip af Nóregskonunga sǫgum. Fagrskinna – Nóregs konunga tal. Edited by Bjarni Einarsson. Íslenzk Fornrit, 29. Reykjavík: Hið islenzká fornritafelag,́ 1985. Ágrip af Nóregskonungasǫgum.InText Series. Edited by Matthew James Driscoll. 2nd ed. A Twelfth-Century Synoptic History of the Kings of Norway, 10. London: Viking Society for Northern Research, 2008. Akershusregisteret af 1622. Edited by G. Tank. Den norske historiske Kildeskriftkommission. Kristiania: Grøndahl & Søns boktryggeri, 1916. Alain de Lille. De planctu naturae. PL, 210. col. 579A. ———. De planctu naturae. Translated by G.R. Evans. Alan of Lille: The Frontiers of Theology in the Later Twelfth Century. Cambridge: Cambridge University Press, 1983. Albert of Aachen. Historia Ierosolimitana. Edited and translated by Susan B. Edgington. Oxford Medieval Texts. Oxford: Clarendon Press, 2007. Albert of Stade.
    [Show full text]
  • A Master's Thesis in Nordic Vikings and Medieval Culture
    The Leaders King Sverre and King Haakon Analysis of King Sverre Sigurdsson and King Haakon Haakonsson in Sverris Saga and Haakonar Saga Haakonarsonar through Max Weber’s and John Gardner’s models A Master’s Thesis in Nordic Vikings and Medieval Culture By Ismael Osornio Duran The Center for Nordic Viking and Medieval Culture The Faculty of Arts University of Oslo Spring 2004 Oslo, Norway 1 Acknowledgments Thanks with all my heart to God and Norway for the great opportunity that I had to live this enriching stage of my life, on my personal growth and to the beautiful people that I have known. Permanently I will keep these experiences in my life. Thanks to my wife and soul mate Nira who gave me the opportunity to share dreams and life. Without her, nothing would have been possible. Thanks to my parents and brother, for their confidence, support and unconditional love. To my huge family for their encourage and motivation. Thanks to my editors Elder Benito and Elder Kleist. I would like to express my gratitude and honor to the Senter for Studier i Vikingtid og Nordisk Middelalder at the University of Oslo especially to my advisor Jón Viðar Sigurðsson for all his comments, patience, observations and advises to make possible this dissertation. 2 Introduction The leadership of the Norwegian Kings during the Medieval ‘Civil War’ plays a prominent part in social, political and economical life in high Medieval Norway. The objective of the present dissertation discusses how King Sverre Sigurdsson (1177-1202) and Haakon Haakonsson (1217-1263) are depicted in their Sagas.
    [Show full text]
  • 1 Historikeren Medlemsblad for Den Norske Historiske Forening 3.2015
    Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2015 1 Innhold 6......... HIFO-nytt Referat fra årsmøtet i HIFO 2015 5 Historikerne og fremtiden Erling Sandmo 8 Årets prisvinnere Henrik Olav Mathiesen 11 Redaksjonen Historiske nyheter 36......... HBR og transatlantisk migrasjon Hilde L. Sommerseth 14 Da prestefrua Caroline «Linka» Preus var på vei over Atlanteren med mannen Herman i 1851, Om dilettanteri og hårsårhet – Risørs historie Erik Tobias Taube 22 noterte hun i dagboka at på fødselsdagen hennes ville Herman «servere rype for meg», men det Metrolinje ved verdensarv Morten Haave 29 hadde det ikke blitt noe av: «den uærlige hermetikkfabrikanten hadde gitt oss en fordervet fugl». På 1800-tallet var Amerika i ferd med å fylles opp av immigranter, slik som ekteparet Preus Lokallag – og også av hermetikk. Historikeren Patricia Nelson Limerick gjengir ordene til en annen kvinne som flyttet ut til den amerikanske vesten i 1883: «Everyone in the country lived out of Vest-Oppland: Rekord for HIFO-arrangement? 31 Morten Haave cans and you would see a great heap of them outside every little shack». Som ressurs var hermetikk noe tilnærmet en revolusjon, noe militær- og krigshistorikere Reisebrevet vil kunne bekrefte. Medievalisme og nasjonalisme Karl Christian Alvestad 33 Hermetikkboksene som pryder forsiden av denne utgaven av Historikeren, kommer hovedsakelig fra Stavanger. Her var det også at norske historikere samlet seg i sommer, og de Seniors perspektiv kunne besøke «Norsk hermetikkmuseum» på en av ekskursjonene under årets historiedager. Tema for årets konferanse var nemlig ressurser: energi, makt og mennesker. Ressurser kan Intervju med Terje Talsnes Vibeke Kieding Banik 38 være håndgripelige, som immigranter eller hermetikk, eller abstrakte, som tid.
    [Show full text]
  • Årsmelding 1976
    UNIVERSITETET I BERGEN ÅRSMELDING 1976 FRA DET AKADEMISKE KOLLEGIUM UTGITT AV UNIVERSITETSDIREKTØREN REDAKSJON AVDELING FOR OPPLYSNINGSVIRKSOMHET Qmslagsbilde: De prekliniske institutter, Arstadvollen. Bygningen ble tatt i bruk høstsemesterct 1966, og den er tegnet av arkitektenc MNAL Gunnar Fougner og Einar MyklcVust. Anatomisk, Biokjemisk og Fysiologisk institutt har sine lokaler her. ISBN-82-7127U30-3 Innhold Det akademiske kollegium 5 Bergens Museumsråd 5 Universitetets personale 5 Minneord 5 Avskjed i nåde 6 Utncvninger av professorcr og dosentcr 7 Administrasjonen 14 Oversikt over personalet 17 Forholdstall 19 Studerende ved Universitetet i Bergen 20 Nye studenter 1976 20 Registrerte studentcr 22 Fagoversikt 22 Eksamenet' og grader 28 Doktorgrader 28 Licentiatgrader 29 Magistergrader 30 Hislorisk-filosofisk embetseksamen 32 Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 40 Samfunnsvitenskapelig embetseksamen 47 Psykologisk embetseksamen 49 Juridisk embetseksamen 52 Medisinsk embetseksamen 53 Odontologisk embetseksamen 54 Bygninger 55 Publikasjoncr 55 Årsfesten 55 De vitenskapelige samlingene 56 Representasjon 57 Rektors representasjon 57 Representasjon i styrer og utvalg 57 Legaler og fond dl! Legaler og fond som luner lii eller blir Myri av L'niviiMt ni i Bergen i>2 Utdeling av legaler og fond dl Æresbevisninger ... 6't Prisoppgåver d*i Gåver ti') Regnskap 7(1 Det historisk-tilosofiske fakultet 75 De enkelte instituttet- 75 Det materuatisk-naturvitcnskapeligc fakultet 113 De enkelte institutter 113 Det medisinske fakultet 198 De enkelte institutter 198 Det odontologiske fakultet 273 De enkelte institutter 273 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 284 De enkelte institutter 284 Avdeling for elektronisk databehandling 312 Avdeling for helsekontroll 318 Det pedagogiske seminar 319 Opplysningsarbeid 323 Sommerkurs 329 Universitetsbiblioteket 333 DET AKADEMISKE KOLLEGIUM UNIVERSITETETS PERSONALE Professor Arnc-Johan Henrichsen, rektor.
    [Show full text]
  • Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy · Econ Journal Watch: History of Economic Thought,Ragnar Frisch,Norway,Scandina
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5819 ECON JOURNAL WATCH 11(1) January 2014: 46-80 Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy Arild Sæther1 and Ib E. Eriksen2 LINK TO ABSTRACT In Norwegian academic life the memorial Nobel Prize winner Ragnar Frisch (1895–1973) is still a major figure, and he is universally recognized as a great economist. Here the story will be told how he built up the Oslo School of economic teaching and research, and how the Oslo School influenced economic policy in the small, homogeneous, and relatively culturally insular country of Norway. That influence moved the Norwegian economy toward economic planning. During the postwar decades the Norwegian economy achieved economic growth rates similar to other OECD countries, but with significantly higher investment ratios. The Norwegian economy was getting less ‘bang for its buck,’ with the result being lower rates of consumption. At the end of the 1970s the lagging economic performance impelled a change. Much of the present article is a reworking of materials that we have published previously, some with our late colleague Tore Jørgen Hanisch, particularly articles in the Nordic Journal of Political Economy (Eriksen, Hanisch, and Sæther 2007; Eriksen and Sæther 2010a). This article hopes to bring the story and its lessons to a wider audience.3 Translations from Norwegian sources are our own, unless otherwise noted. 1. Agder Academy of Sciences and Letters, 4604 Kristiansand, Norway. 2. School of Business and Law, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway. 3. The present article incorporates some material also used in our ideological profile of Frisch (Sæther and Eriksen 2013) that appeared in the previous issue of Econ Journal Watch.
    [Show full text]
  • Tilbudsliste Nr
    Pepita A/S Tilbudsliste nr. 165 Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Telefonvakt: kl. 08.00 – 18.00 0580 Oslo BØKER LEVERES pr. POST eller KAN HENTES ETTER Tlf. 22 20 61 62 AVTALE på vårt kontor i Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Bankgirokonto nr.: 9235 14 34807 Hjemmeside: http://www.pepita-bokmarked.no/ Foretaks nr.: 961 383 307 e-post: [email protected] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ OBS ! Våre tilbudslister nr. 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163 og 164 gjelder fortsatt. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 % kvantumsrabatt ! Ved kjøp over kr. 1.000,- i samme best. og sending (Unntatt priser med * ) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Husk å oppgi reservebestilling da bestilte bøker kan være utsolgt ! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Innhold i denne listen: B - post TILBUD - NETTOPP INNKOMMET ................ " 1 SKJØNNLITTERATUR : Verker/antologier " 8 Forfattere (etternavn A - F) ” 9 Bestillingsblankett på siste side
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (7.136Mb)
    UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Migrasjon, sild, olje og urbanisering Olav Tysdal Avhandling levert for graden doctor philosophiae - november 2019 1 Migranter er jenter som flytter, gutter som flytter, voksne som flytter, familier som flytter. er barn som flytter, ungdom som flytter, de midt i livet som flytter, eldre som flytter. flytter over korte avstander, migranter flytter over lange avstander. flytter innenfor administrative enheter, migranter krysser administrative grenser. er internmigranter som flytter innenfor et lands grenser. er immigranter som krysser grenser og flytter til nye land, emigranter krysser grenser og flytter fra land. flytter for å redde livene sine - flyktninger er også migranter. flytter for å komme unna etnisk diskriminering. flytter for å komme vekk fra politisk eller religiøs undertrykking og forfølgelse. tar livsskjebnen i egne hender – de sekulariserer håpet. flytter for å skaffe et bedre liv for seg og sine. flytter på veien oppover en karrierestige. flytter på grunn av giftermål – praktisk- eller kjærlighetsmotivert. flytter på grunn av klima og klimaforandringer. flytter av hundrevis andre individuelle eller kollektive årsaker. Forsideillustrasjon Sildesalting i sjøhuset til kjøpmann Schanche Monsen i Stavanger. Utsnitt av maleri av Philip Kriebel fra omkring 1840. Etter å ha vært borte i flere tiår, kom vårsilda tilbake til Vestlandskysten i 1808. Eksport av vårsild fikk stor økonomisk betydning. Fisket var viktig fram til 1870-årene. Foto: Stavanger Museum 2 Forord Arbeidet med denne avhandlingen har strukket seg over mange år. Ikke overraskende har det vekslet mellom perioder med god framdrift, og det motsatte, med motbakker og forsinket progresjonen som resultat. Arbeidet har heller ikke vært et sololøp.
    [Show full text]
  • In Memoriam: Dr. Arne Odd Johnsen, Norwegian Historian
    72 IN MEMORIAM: DR. ARNE ODD JOHNSEN, NORWEGIAN HISTORIAN C de Jong University of South Africa Arne Odd Johnsen was born at Agder, Norway, on 3 December 1909 as the son of Oscar Albert Johnsen. Oscar became a professor of Norwegian history at the Universi- ty of Oslo and author of several books and many articles. His work that is best known abroad is Norwegzsche Wirtschaftsgeschichte (Norwegian economic history, 1939), one of the series of books with surveys of the economic history of different countries, published by Gustav Fischer at Jena, Germany. Arne was inspired by the historical studies, library and career of his father. He became an even more many-sided and productive historian than his father was. As the son of a maritime nation he was attracted by the maritime and economic history of Norway. He was very proud of his mother's grandfather, sea captain Even Tollefsen, who was the first captain to bring a ship with a bulk cargo of petroleum from the United States to Europe. Arne published an article on this pioneer. He registered as a student in Oslo in 1928 and received his Master's degree in 1936 with a thesis on Tonsberg during the economic depression in the first half of the 19th century. He studied at the Ecole des Chartes, Sorbonne, and the College de France, in Paris from 1937 to 193~. There he started his studies in his second field of historic interest: Norway during the Middle Ages. In 1939 he became a student at the University of Oslo until 1951 with an inter- ruption during the German occupation, 1943 -1945.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • The Succession and Coronation of Magnus Erlingsson
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives UNIVERSITY OF OSLO INSTITUTE OF ARCHAEOLOGY, CONSERVATION AND HISTORY Dissertation for the degree of Master of Arts: Norwegian Kingship Transformed: the Succession and Coronation of Magnus Erlingsson (Depiction of Magnus Erlingsson, by Gerhard Munthe, 1899) Thomas Malo Tollefsen Spring 2015 1 2 Abstract This dissertation is an exploration of the succession and coronation of Magnus Erlingsson based upon three themes: Norwegian kingship in theory, Norwegian kingship in practise, and Norwegian kingship in context, and a search for points of similarity and contrast with European trends. In the first theme the focus of the analysis will be the coronation of Magnus Erlingsson, exploring this in two parts: the rules of kingmaking and the narration of Snorre in the Saga of Magnus Erlingsson, and motivations behind the coronation. In the second theme the focus will again be on the coronation of Magnus Erlingsson. First, this dissertation attempts to put together a workable timeline from when Magnus is acclaimed king in 1161 to his coronation in either 1163 or 1164. Then the analysis shifts to the coronation itself, before it falls on the coronation oath and the Letter of Privileges to see what they can tell us about Magnus’s kingship, and the Law of Succession and what it meant for the future. In the third theme this dissertation attempts to contextualise Magnus’s kingship and this chapter will focus on two things: acquisition, and by extension how to legitimise your rule once it has been acquired, and succession to kingship.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]