Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2015 1

Innhold

6...... HIFO-nytt Referat fra årsmøtet i HIFO 2015 5 Historikerne og fremtiden Erling Sandmo 8 Årets prisvinnere Henrik Olav Mathiesen 11 Redaksjonen

Historiske nyheter 36...... HBR og transatlantisk migrasjon Hilde L. Sommerseth 14 Da prestefrua Caroline «Linka» Preus var på vei over Atlanteren med mannen Herman i 1851, Om dilettanteri og hårsårhet – Risørs historie Erik Tobias Taube 22 noterte hun i dagboka at på fødselsdagen hennes ville Herman «servere rype for meg», men det Metrolinje ved verdensarv Morten Haave 29 hadde det ikke blitt noe av: «den uærlige hermetikkfabrikanten hadde gitt oss en fordervet fugl». På 1800-tallet var Amerika i ferd med å fylles opp av immigranter, slik som ekteparet Preus Lokallag – og også av hermetikk. Historikeren Patricia Nelson Limerick gjengir ordene til en annen kvinne som flyttet ut til den amerikanske vesten i 1883: «Everyone in the country lived out of Vest-Oppland: Rekord for HIFO-arrangement? 31 Morten Haave cans and you would see a great heap of them outside every little shack». Som ressurs var hermetikk noe tilnærmet en revolusjon, noe militær- og krigshistorikere Reisebrevet vil kunne bekrefte. Medievalisme og nasjonalisme Karl Christian Alvestad 33 Hermetikkboksene som pryder forsiden av denne utgaven av Historikeren, kommer hovedsakelig fra Stavanger. Her var det også at norske historikere samlet seg i sommer, og de Seniors perspektiv kunne besøke «Norsk hermetikkmuseum» på en av ekskursjonene under årets historiedager. Tema for årets konferanse var nemlig ressurser: energi, makt og mennesker. Ressurser kan Intervju med Terje Talsnes Vibeke Kieding Banik 38 være håndgripelige, som immigranter eller hermetikk, eller abstrakte, som tid. I dette nummeret Minneord presenterer vi en versjon av Erling Sandmos åpningsforedrag, som handler om nettopp tid. 46 Migranter var også tema under historiedagene, men og umiddelbart før: tidlig i juni samlet Knut Helle – en bauta har gått bort Hans Jacob Orning historikere seg i Stavanger for å diskutere utfordringene som den transatlantiske migrasjonen utgjør i prosjektet Norsk historisk befolkningsregister. Faste spalter Ressurser – eller kampen om dem – har også vært tema i august, med den kontroversielle 50 Fotografispalten: Fergeanløp i farger Arthur Tennøe ansettelsen av Victor Norman for å skrive Risørs historie. Kommunen har satt av 6 millioner kroner til dette prosjektet, og historikere har reagert kraftig på at faghistorikere etterlyses og at en økonom får jobben. Dette er muligens en lei sak. Derimot er denne utgavens «seniors perspektiv» mer av en gladsak. Vi sier ikke mer, utenom: God lesning! Forsidebilde: «Iddiser», Tony Kragset. Gjengitt med tillatelse.

Den norske historiske forening ble stiftet i 1869, og utga Historisk tidsskrift for første gang i 1871, som nå er Norges eldste eksisterende vitenskapelige tidsskrift. I 1990 ble foreningen slått sammen med Norsk historikerforening (HIFO) og Norsk komité for historisk vitskap. Om Historikeren Den nye konsoliderte organisasjonen tok forkortelsen HIFO, og foreningen overtok funksjoner fra alle de tre eldre foreningene. Redaksjonen har base i Oslo. Kontakt redaksjonen på epostadressen [email protected]. Redaktør: Henrik Olav Mathiesen. Redaksjonsmedlemmer: Håvard Brede Aven, Vibeke Den norske historiske forening (HIFO) Kieding Banik, Morten Haave, Miriam Finset Ingvaldsen, Amund Pedersen, Gjermund Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo Forfang Rongved og Erik Tobias Taube. Postboks 1008 Blindern, 0315 Oslo Kontortelefon: 22 84 58 96

Historikeren kommer ut med fire nummer i året. Manusfrist for hefte 4, 2015: 2. november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word, til historikeren@ hifo.no. Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr per helside, 750/1500 kr per halvside.

Grafisk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600

2 3 Nestlederen har ordet Referat fra årsmøte i Den norske historiske Marthe Hommerstad forening (HIFO), 2015 Nestleder HIFO

en akademiske ytringsfrihetens grenser blir truet. Historikernes plikt til å forhindre Årsmøtet ble holdt under årets historiedager, og konstituerte ved Dmisbruk av historien blir viktigere i en globalisert verden hvor definisjonen av «historien» også er et politisk spørsmål. At forskere og historikere må avstå fra å delta i offentlige ordskifter Universitetet i Stavanger, Rom V101 i Arne Rettedals hus fredag for at de skal få frihet til å forske, er en situasjon vi ikke kan akseptere. 19. juni kl 18.15. HIFO-leder Kari Myklebost ønsket velkommen. Et nylig eksempel på hvor forskjellig forståelsen av akademisk frihet er, fikk vi i Det var ca. 38 deltakere. sammenheng med den 22. verdenshistorikerkongressen i Jinan i Kina, nå i august, da sinolog Harald Bøckman ble nektet visum til Kina. Bøckman fikk, etter å ha meldt seg på og betalt konferanseavgiften, avslått sin søknad om visum til Kina før sommeren. HIFO forsøkte, Konstituering og godkjennelse av HIFOs sekretær Christel Domaas presen- gjennom CISH og arrangøren i Jinan, å få endret dette avslaget uten å lykkes. Den eneste fullmakter, valg av møteleder og terte medlemstall og utvikling. begrunnelsen vi fikk var løse påstander om et dårlig «personlig forhold» mellom Bøckman referenter og Kina, som går tilbake til 2008. Bøckmans tidligere kritikk av kinesiske myndigheters Karsten Korbøl informerte om Skole- avslag på visum var i deres øyne et spørsmål om «nasjonale interesser». Innkalling godkjennes av årsmøtet, og ingen HIFO og om Historiekonkurransen og HIFOs styre har reagert med forferdelse over den kinesiske holdningen. Da Jinan fikk fullmakter ble presentert. Dag Hunstad ble nytt samarbeid med ArbArk. Se HIFOs tildelt arrangementet i 2010 forsikret de om at alle skulle få delta på kongressen uavhengig valgt til møteleder, Christel Domaas ble nettsider for årsmeldingen. av politiske forskjeller og med full ytringsfrihet, som Dag Hundstad beskrev i Historikeren valgt til referent. 3/2010. HIFO støttet den gang valget av Jinan på grunn av ønsket om å kunne gi kinesiske Regnskap historikere tilhørighet til det internasjonale forskersamfunnet, samtidig som at en tredel av Årsmeldingene fra lokallagene delegatene stemte nei eller avholdt seg fra å stemme. Kinesiske myndigheter har dessverre Årsmelding fra alle HIFOs lokallag bortsett Kasserer Ingrid Myrstad presenterte ikke tatt til seg arrangørens lovnad, og lar sine oppfatninger av hva som er en akseptabel fra Vestfold og Trøndelag ble presentert. HIFOs regnskap for 2014 og revidert akademisk ytringsfrihet legge hindringer for faglig meningsutveksling. Årsmøtet hadde ingen kommentarer. regnskap for 2013. Det er et godt overskudd Vi reagerer også på det vi oppfatter som CISHs forsøk på å glatte over denne saken Se HIFOs nettsider for lokallagenes fra 2014. Større inntekter enn tidligere år, i første omgang, og styret gikk derfor inn for at vi skulle be om en redegjørelse rundt individuelle årsmeldinger. lavere utgifter enn forventet. Årsmøtet problemstillingen under den første generalforsamlingen i Jinan. Saken ble tatt opp vedtok regnskapet. under møtet, men vi måtte dessverre fastslå at CISHs beskrivelse av saken var i tråd Årsmelding fra HIFO-styret med den kinesiske arrangørens fremstilling: CISHs president, Marjatta Hietala, vektla Budsjettforslag og årsplan at Bøckmans sak var et engangstilfelle og at dette ikke var et spørsmål om ytringsfrihet, Leder Kari Myklebost presenterte års- men at han hadde uttalt seg «utenfor de akademiske grenser». Dette er en unnskyldning meldingen for 2014. Kari informerte om at Ingrid presenterte budsjett for 2015/2016. HIFO finner uakseptabel. Bøckmans bruk av ytringsfriheten i det sivile samfunnet kan Historisk tidsskrift (HT) ikke har fått støtte Ekstra midler for 2015 er bevilget for ikke være diskvalifiserende for akademisk deltakelse. fra Norsk forskningsråd (NFR) for 2016, lønn til sekretær på grunn flytting av At dette er en delikat sak for CISH er tydelig. Det skal påpekes at Hietala senere men at dette ikke påvirker HTs muligheter sekretariatet, samt økt pott til trykking av under konferansen beklaget behandlingen av Bøckman, men det har også kommet frem for publisering. Til neste årsmøte må det nytt rekrutteringsmateriale. at flere forskere ble nektet visum til konferansen. Vi finner det derfor svært betenkelig legges frem en innstilling ettersom NFR Kari presenterte årsplanen som bygger at organisasjonens prinsipp om å forsvare ytringsfrihet skal lide i møte med autoritære krever Open Access for å bevilge midler fra på foregående år, men legger opp til det nye regimer. En av organisasjonens viktigste oppgaver er å forhindre misbruk av historien – men og med 2017. Kommentar fra årsmøtet er styret å lage egen årsplan. Årsmøtet tar dette hvordan kan historikere forhindre dette hvis deres akademiske ytringsfrihet blir kneblet? at diskusjon og koordinering med de andre til orientering. norske fagtidsskriftene kan være positivt.

4 5 Innkomne saker Ingen innkomne saker. og det bes om at årsmøtet gir fullmakt til styret og valgkomiteen for å finne en erstatter. Årsmøtet godkjente dette. Valg Leder Valgkomité Gro Hagemann har blitt foreslått som leder Styret foreslo ingen endringer til og ble valgt inn ved akklamasjon. valgkomitéen. Komitéen gjenvalgt.

Styremedlemmer og vararepresentanter Møtet ble hevet kl. 19.08. Ingrid Myrstad og Thomas V. H. Hagen gjenvelges ved akklamasjon. Synne Corell valgt som nytt styremedlem. Hallvard Notaker valgt til ny vara- Stavanger/Tromsø, mandag 22. juni 2015 representant.

Revisorer Jenny Heggvik har siden valgkomiteen Overføring av ansvaret. HIFOs sekretær Christel Misund Domaas lærer opp Stine Molteberg, som tar over avsluttet sitt arbeid trukket seg som revisor, Christel Misund Domaas, sekretær jobben som sekretær fra høsten av. Foto: Henrik Olav Mathiesen

Historikere på utflukt. Fra ekskursjonen til Jæren. Foto: Henrik Olav Mathiesen Lene Bøe, sekretæren for årets historiedager, serverer ekskursjonsdeltakere den tradisjonelle – og selvsagt hjemmelagde – «mellemaden» fra Jæren. Foto: Henrik Olav Mathiesen 6 7 Erling Sandmo åpnet årets historiedager med tanker om tid – om fortid og kunne kalles ‘Europas historie’. Det finnes på hvor lite byterritoriene forandrer seg, fremtid, og hvordan et nytt fremtidssyn kan – og bør – endre synet på fortiden. kort sagt ingen historie utenfor det vestlige bestandighetene i ferdselsruter og handel, modernitetsparadigmet. og all den forbløffende Her gjengis en forkortet versjon av foredraget, som ble holdt fredag 19. juni. Alle andre historier er stabiliteten i sivilisa- rett og slett variasjoner fremtiden er ikke lenger sjonenes geografiske over det.»2 vidåpen: Den synes å grunnlag.»3 Historikerne og fremtiden Som oppbrudd Så lenge er det fra dette formulerte lukke seg, det er som om det siden: I 1958 var postkolonialismens alle tidligere utfordringer klimaet stabilt og Erling Sandmo Professor, Universitetet i Oslo teoretikere sine ulike og muligheter møtes og nesten uforanderlig, ønsker om et mangfold mens politikkens tid av utviklingsprosesser, peker i samme retning – var som et flimmer eg begynte å studere historie i 1986.1 Dette forandrer seg langsomt. Det er et mangfold av mulige mot en mørkere fremtid. på langsomhetens JSom regel kjennes det ikke så lenge siden, bare drøyt 20 år siden Francis Fukuyama moderniteter – og overflate. I dag er det men når jeg ser gjennom hva jeg leste og ga ut The End of History and the Last dermed også et mangfold av historiografiske omvendt: Klimaendringene er så hurtige lærte den gangen, er det en annen tid jeg Man, der han hevdet at historien hadde og politiske fremtider, stikk i strid med et at politikken på dramatisk vis ikke greier ser. Verdenshistorien handlet uforstilt om vist at markedsøkonomien og det liberale «end of history». å henge med. Europa: Den begynte i antikkens Hellas demokratiet hadde seiret en gang for alle, I 1986 leste vi også om Fernand Braudels Men historiefaget strever med å ta og videt seg ut etter hvert som europeerne nå da kommunismen hadde brutt sammen. dype, langsomme tid. Hans klassiske inn over seg den fremtiden som reiser seg kom til stadig nye verdensdeler og satte Ettertiden har vist at det ikke var så enkelt: utforming av teorien om den historiske overalt rundt det, den stadig mer truende dem i bevegelse, ga dem politikk, gjorde Kommunismen var ikke den eneste tidens tre nivåer er artikkelen «Historien klimakrisen. Nå da det er gått en generasjon dem avhengige, gjorde dem til venner eller hindringen for den globale kapitalismen – og samfunnsfagene: La longue durée» fra siden Østblokkens sammenbrudd, er det fiender. Verken Afrika eller Amerika fantes men den innsikten har kanskje ikke egentlig 1958. I 1986 var den altså 28 år gammel, økologiens mulige kollaps som fyller i pensumbøkene før de store, europeiske ført til noen grunnleggende endring av våre og den var noe av det vi ble presentert for horisonten. Og fremtiden er ikke lenger oppdagelsesreisene. Kina var bare så vidt teorier om hva historisk utvikling egentlig som ny og ennå samtidig historiefilosofi. I vidåpen: Den synes å lukke seg, det er som nevnt før Mao. er. dag er det blitt mer enn det siden 1986. Den om alle tidligere utfordringer og muligheter Sånn er det ikke lenger: Historikere Den teoretisk mest konsistente kritikken erkjennelsen kan nok få meg til å rykke til, møtes og peker i samme retning – mot en mener ikke at utviklingen mot en verden har kommet fra såkalt postkolonialt men når jeg ser på hvor fremmed den teksten mørkere fremtid. dominert av Vesten er det eneste det er hold. En av dens sentrale historikere er er nå, er jeg nok snarere mer overrasket over Når jeg ser på hva fremtiden var i 1986 verdt å skrive om. Dipesh Chakrabarty, som har gitt skarpe at den ikke er fjernere fra oss: og sammenligner den med det den later til å I praksis lærte vi også at fremtiden var oppsummeringer av denne tradisjonens «Det mest nærliggende eksemplet [på bli, kjennes studietiden fjern og troskyldig. åpen og bød på alle tenkelige muligheter. påpekninger av hvordan den vestlige ‘longue durée’] er igjen de geografiske Men historiefaget endres svært langsomt. Teoriene vi leste om historisk utvikling, historien var blitt en mal for alle andre: betingelsene. I århundrer har mennesket Utviklingsteoriene er de samme, vi snakker var teorier om fremskritt: om økonomisk «For den akademiske historiediskursens vært en fange av klimaet, vegetasjonen, ennå om «modernisering» som om vi føler vekst, større frihet, sosial likhet, om vedkommende – det vil si ‘historie’, av dyrebestandene, av en bestemt oss nokså sikre på hva vi mener. Og ikke teknologiens uuttømmelige potensial. Iblant produsert ved universitetsinstitusjonen – er jordbrukskultur, av en helhetlig balanse som minst ordner vi fortiden på måter som var nok historien preget av tilbakeslag, av det ‘Europa’ som forblir det fremherskende, er blitt etablert langsomt og som det ikke støtter opp om ideen om den store, felles totalitarisme, av krakk og kriser, overgrep teoretiske emnet for alle historier, kan unnslippe uten å risikere at alt forandrer utviklingen. og krig, men når alt kom til alt, betydde inkludert dem vi kaller ‘indisk’, ‘kinesisk’, seg fullstendig. Se på den betydningen «Middelalderen», sier vi fremdeles, mer utvikling tross alt at menneskenes ‘kenyansk’, og så videre. På en helt særegen bølingenes bevegelser har i livene til enn et halvt årtusen etter at renessansens fremtidshorisont ble stadig videre og deres måte tenderer disse historiene mot å bli fjellfolk, varighetene i visse sektorer av livet lærde optimister stemplet de foregående muligheter stadig større. variasjoner over et overordnet narrativ som til sjøs, basert på bestemte kystforhold, se århundrene som et slags hvileskjær, en

8 9 mellomperiode, et brudd på den gode og slett ikke kan løses ved å studere kultur forbindelsen mellom den gylne antikken og fortid. Det er nok ikke riktig. Her trengs Årets prisvinnere og deres egne, gylne samtid. Nå vet vi også all tenkning og all forskning. Hvis vi skal hvordan det gikk videre: Etter renessansen forstå mer av hvordan fremtiden vår skapes, kom den vitenskapelige revolusjonen, er det ikke minst våre helt grunnleggende HIFO gir hvert år tre priser til historikere som har utmerket seg, i år opplysningstiden og den industrielle forestillinger om frihet, fellesskap og revolusjon – som til sammen danner fremtid vi må tenke gjennom. Igjen er innenfor didaktikk, sagakritikk og formidling av antisemittismens historie. grunnlaget for vår egen moderne tid. Chakrabarty en sentral historieteoretiker Grunnlaget er altså teknologi, demokrati og politisk tenker. Hva skal være den felles og økonomisk verdiskapning. Det er disse historien, spør han. Det er jo ikke vanskelig faktorene som definerer vår frihet og våre å tilskrive den rike, vestlige verden skylden Ensformige tendenser avdekket muligheter. Men er det virkelig frihet vi for de miljøforstyrrelsene som preger våre Det produseres mange masteroppgaver i sitter igjen med? Klimakrisen er vel snarere omgivelser nå, men hvordan skal vi skape historie i Norge, og en gave fra Fritt Ord en tilstand der vår frihet blir stadig mer en inkluderende historie om ansvaret for å har gjort det mulig for HIFO hvert år å begrenset, der levekår forringes og der snu utviklingen – og dermed en historie om støtte en av disse kandidatenes planer om endringene av verden ikke fører med seg verden og dens klima? Hva kan «verden» å publisere resultatene. Stipendet er på likhet, men åpner nye avgrunner mellom være da?4 25 000 kroner. folk og regioner. Politikken, demokratiet, Måten vi forstår oss selv og våre I år var det Morten Aanestad som konfronteres både med sin egen langsomhet muligheter på, er ikke bare et nødvendig mottok HIFOs Fritt Ord-stipend, på i klimaspørsmål og med kravene om resultat av historiske utviklingslinjer: Den bakgrunn av hans masteroppgave «Andre økonomisk vekst, fort, ikke minst fra blir opprettholdt av våre egne fortellinger om verdenskrig på museum. En analyse av mennesker som ser muligheten til å komme fortiden. De gamle fortellingene om stadig fire norske museers krigshistoriske seg ut av fattigdom. større frihet ser nå ikke ut til å stemme. Da utstillinger». Disse dilemmaene handler ikke bare bør vi kanskje fortelle noen andre og bidra til Aanestad leverte oppgaven i historie- om fremtiden, men om fortiden: Var nye bilder både av fortiden – og av fremtiden. didaktikk ved Universitetet i Stavanger middelalderen, med dens nøysomme våren 2015. I oppgaven undersøkte han hverdagsliv og mørke dommedagsfrykt, hvordan krigshistorien blir formidlet bare et snublesteg? Var opplysningstiden Henvisninger ved utvalgte museer i Norge. Juryen virkelig tiden for fremskrittets fødsel? Var berømmer Aanestad for å ha synliggjort den industrielle revolusjonen Vestens frelse 1 Dette er en kort gjengivelse av noen av temaene «relativt ensformige tendenser i museenes – eller var den begynnelsen på fellesskapets i forelesningen jeg holdt på årets historiedager i formidling av annen verdenskrig». fall? Stavanger. Det er dels basert på det jeg sa da, Jeg tror ikke slike spørsmål er tom, dels på en kronikk som ble trykket i Bergens Det var særlig metoden for synlig- akademisk retorikk. Disse spørsmålene er Tidende 19. juli 2015. gjøringen som juryen ble overbevist mer enn historiografiske øvelser. De handler 2 Etter Dipesh Chakrabarty, «Postcoloniality and av. «Gjennom utviklingen av et såkalt om det helt vesentlige: Hva er frihet, og hva the Artifice of History: Who Speaks for ‘Indian’ historiebruksdiagram som analyseverktøy bør den være nå? Hvordan kan vi forestille Pasts?», Representations 37 (1992), s. 1–26. har Aanestad også bidratt til metodisk oss friheter som omfatter alle, og som er 3 Etter Fernand Braudel, On History (Chicago: utvikling. […] Verktøyet gjør det mulig å presentere museenes fortellingsgrupper varige? Kan vi finne tapte friheter i fortiden, University of Chicago Press, 1982), s. 31, oppr. i Morten Aanestad er vinner av Fritt Ord-stipendet og kanskje fremtider vi ennå kan realisere? Annales. Histoire, Sciences Sociales 13/4 (1958), og minneseleksjonen på en visuell og i 2015. Mange mener nå at de humanistiske s. 725–753. oppklarende måte.» og historiske fagene står i en krise, og at 4 Jfr. Dipesh Chakrabarty, «The Climate of At Aanestad med sine forsknings- konkluderer han med at det er «behov for denne krisen blant annet skyldes at verdens History: Four Theses», Critical Inquiry 35/2 resultater vil kunne skape debatt om museer som bidrar til forståelse, bevissthet viktigste problemer – som miljøkrisen – rett (2009), s. 197–222. historieformidling, virker klart. I oppgaven og empati for mennesker som selv lever

10 11 gransket av norske historikere tidligere.» med eigne hypotesar, men vanda andre Lorentz har også forsket på og skrevet som ikkje høver like godt inn. Ikkje sjeldan omfattende om antisemittisme, og har med ser ein at prosakonteksten, som ein skulde flere utgivelser fokusert særlig på det tjuende lausriva seg frå, fær det avgjerande ordet». århundret. Han var i tillegg involvert i «Gjennom en grundig historiografisk opprettelsen av Holocaustsenteret og gjennomgang» som juryen noterer seg, introduserte også undervisningsemnet demonstrerer Myrvoll at «den ‘weibullske om jødisk og antisemittismens historie vendingen’ i sagakritikken fra begynnelsen ved Universitetet i Oslo. Juryen bemerker av 1900-tallet i norsk historieskriving bare seg følgende: «Festskriftet til Einhart delvis slo inn i kritikken av skaldekvadene Lorentz’ 70-årsdag fikk som tittel Utenfor som kilder til sagaene». det etablerte. Den kan på flere måter stå Det er særlig «[d]en historiografiske som en samlende karakteristikk av hans oversikten og eksemplifiseringen» som forskning og formidling, og av hans valg juryen trekker frem, ettersom den viser av temaer og tilnærmingsmåte.» «til fulle hvor viktig filologisk kompetanse Både Harket og Lorentz har forsket på er i behandlingen av skaldekvadene og viktige sider ved norsk og internasjonal dermed sagalitteraturen». Juryen finner i historie, og med formidlingen av denne tillegg at artikkelen er skrevet «med stor forskningen har de begge bidratt til innlevelse og en sterk personlig stemme en «nødvendig samfunnsdebatt», og språkføring, uten å tippe over i det konkluderer juryen. polemiske».

Skaldekvad som kilder til sagaene Mer informasjon om statuttene og HIFOs pris for det mest nyskapende begrunnelsene for årets priser finnes på bidraget til Historisk tidsskrift – den www.hifo.no. HIFO gratulerer årets såkalte «HT-prisen» – gis til en historiker prisvinnere! som har levert en særlig gjennomarbeidet Einhart Lorentz og Håkon Harket er vinnere Klaus Johan Myrvoll er årets vinner av «HT- og innovativ artikkel til tidsskriftet, og Tekst og foto: Henrik Olav Mathiesen av årets Sverre Steen-pris. prisen». som med dette også har bidratt til å «stimulere utviklingen av norsk akademisk i en konfliktfylt hverdag, mens vi ser «for deres formidling av antisemittismens språkbruk». gullrekka på fredagskvelden». Juryen fant historie med forbindelse både til I år ble prisen delt ut til Klaus det «befriende med den tydelige normative grunnlovsjubileet i fjor og 9. april-minnet Johan Myrvoll for hans artikkel «Bruk konklusjonen». og frigjøringsjubileet i år». og misbruk av skaldekvæde hjå norske Harket har skrevet og også bidratt til historikarar» som stod på trykk i Historisk Antisemittismens historie flere verk om antisemittismens historie, tidsskrift 3/2014. Årets vinnerne av Sverre Steen-prisen er og juryen trekker særlig fram hans bok Myrvoll har studert bruken og Håkon Harket og Einhart Lorentz. Som av i fjor: «Med boka Paragrafen – Eidsvoll kritikken av sagaene i historieforskningen. juryen påpeker, er Harket og Lorentz i 1814 løfter idéhistorikeren Harket fram I artikkelen hevdes det at historikere år aktuelle «ut fra hele to jubileer». De et dystert tema fra norsk historie, et har hatt «ein tendens til å nytta dei mottar nemlig årets Sverre Steen-pris tema som forunderlig nok ikke har vært upplysningane og tolkingane som høver

12 13 Historikarane forsømmer seg, tema er «forteia», «gløymt» eller «under-kommunisert», har enkelte hevda. Det danna ramma for HIFO Bodøs bokbad med Bjørn Westlie, aktuell med boka Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen.

Alan Hutchinson og Miriam Tveit HIFO Bodø

Norsk historisk befolkningsregister og transatlantisk migrasjon

Norges historiske befolkning fra år 1800 skal, så langt kildene rekker, samles i et register. Prosjektet heter Norsk historisk befolkningsregister (HBR), og i sommer møttes historikere for å diskutere en sentral, men problematisk side ved prosjektet: den transatlantiske migrasjonen.

Hilde L. Sommerseth Registreringssentral for historiske data, UiT

ennesker har alltid vært på vandring, Livsløp som nøkkel Mover korte og lange avstander, i tid og Et sentralt mål med prosjektet Norsk rom, og av ulike årsaker: mangel på arbeid, historisk befolkningsregister (HBR) er å eventyrlyst, giftermålsmarked og flukt, for kontrollere for dette ved å gjenskape livsløp, å nevne noen. Noen vandrer alene, andre i ikke bare for heimfødingene, men også de grupper, men alle flytter de fra noe. som vandret – innenlands og utenlands, frem og tilbake. Den forstyrrende vandringen I og med at databasen er nasjonal vil Flytting er et forstyrrende element innen den interne flyttinga bli avtegnet så snart forskningsfeltet historisk demografi, om brikkene faller på plass. Den virkelig store ikke migrasjonen i seg selv er studieobjektet. utfordringen er flytting over landegrensene: Ta en hvilken som helst lokal studie Hvem reiste? Hvor reiste de fra, og hvor reiste av fertilitet. Over brøkstreken ligger de de hen? For ytterligere å problematisere nyfødte barna, og under brøkstreken finner dette: Av de som utvandret til Amerika fram vi befolkningen som er under risiko for å til 1920-tallet, så kom én av fire tilbake igjen! få barn, tradisjonelt sett kvinner i alderen I juni arrangerte Universitetet i Stavanger 15–49 år. Om en fertil kvinne forlater i samarbeid med Registreringssentral for «hjemplassen», så er hun ikke lenger under historiske data ved Universitetet i Tromsø1 Registrering av innvandrere på Ellis Island utenfor New York. Datidens registre kan kobles til demografisk risiko for å få barn i dette området, og jo en internasjonal workshop, «Atlantic data i Norge for bedre å kartlegge den norske historiske befolkningen. New York, Underwood & flere kvinner dette gjelder, jo mer upresist Migration and Scandinavia, 1850–1950», Underwood, ca. 1904. Library of Congress Prints and Photographs Division Washington. blir resultatet. for nettopp å løfte frem og diskutere

14 15 kjennetegn ved den transatlantiske migrasjonen og hvilke utfordringer den representerer for konstruksjonen av databasen. I alt 14 presentasjoner ble gitt over to intensive dager i Utstein kloster på Klosterøy. Workshopen hadde to tematiske vinklinger. Både foredrag om selve HBR og de utfordringer migrasjon medfører for konstruksjonen av databasen, og foredrag som tegnet nødvendige kontekstuelle rammer for forståelsen av migrasjonen.

Hva, hvordan og for hvem? HBR sikter høyt og har som målsetting å lenke sammen flest mulig hendelser i et individs liv. I perioden 1735 til 1964, da det moderne folkeregisteret i Norge ble etablert, snakker vi om 9,7 millioner individer som enten ble født i Norge eller som innvandret til Norge, og anslagsvis 37,5 millioner hendelser på individnivå. Hendelsene hentes primært fra folketellinger og kirkebøker, men prosjektet ønsker på lengre sikt å inkludere annet kildemateriale, som aviser, pantebøker, fengselsregistre, skattelister, informasjon fra ulike kilder skal kobles Det var nok ikke tilfeldig at Nils Olav Østrem fra UiS valgte Utstein som verksted for workshopen. gravsteiner og annet.2 sammen.3 Stedets historie er spekket med impulser og merkesteiner fra mennesker på vandring. Harald Hårfagre anla en av sine kongsgårder nettopp i dette frodige sør-vestlandskapet, som ligger strategisk til for sjøbasert På grunn av svimlende tall, så vil nok ferdsel. Utstein ble et av stoppestedene langs kongens veitsleferder og arnested for store gjestebud. Noen ikke registeret bli komplett. Målsettinga er Nettdugnad nødvendig ble kanskje værende etter et slikt bud, mens andre reiste videre? Begge foto: Evan Roberts. å lenke minst 80 prosent av befolkningen, I tillegg til automatisk lenking vil og for at et individ skal bli inkludert i prosjektet basere seg på «crowdsourcing», registeret må han/hun være tilstede i eller nettdugnad. Denne dugnadsformen sourcing» i 2014, mot fem i 2009.4 De som utvandret og de som minimum to kilder. Sensitiv data holdes går ut på at folk hjelper til med å bygge DIS-Norge, Slekt og Data har over 10 kom tilbake utenfor registeret. Når det er sagt, det opp databasen. 000 medlemmer fordelt på 18 distriktslag, På Utstein kloster presenterte Gunnar vil etter søknad være mulig å koble Fenomenet «crowdsourcing», «citizen og samlet ligger det et enormt potensiale Thorvaldsen, UiT, mulige innganger registeret opp mot andre databaser som science» eller nettdugnad har allerede for nettdugnad i denne gruppa av til å følge emigrantene i det de forlot har denne type data. En betydelig andel blitt en internasjonal hit, og en god organiserte slektsforskere. En del HIFO- havna og når de eventuelt kom tilbake hendelser lar seg lenke automatisk ved pekepinn på dets økte popularitet medlemmer sitter nok også på verdifulle igjen. For førstnevnte gruppe har vi bruk av algoritmer der programvare gjør kan blant annet være at mer enn livsløpsdata som vil være attraktive brikker kildemateriale, i varierende grad fra ca. jobben. Personnavn og fødselsår/dato og 450 fagartikler i artikkeldatabasen i oppbygginga av det som på sikt vil bli en 1820 (migrasjonslister fra kirkebøker), fødested er sentrale lenkingskriterier når ScienceDirect brukte ordet «crowd- unik database, globalt sett. og fra ca. 1870 ble det ført egne

16 17 emigrasjonsprotokoller fra kystbyene Oslo, I tillegg ble det ført passasjerlister på Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, amerikanske skip fra 1820, og Vesterheim Kristiansand og Trondheim. I overkant av Genealogical Center i Madison har 900 000 emigranter ble registrert i disse persondata for om lag 18 000 nordmenn protokollene.5 som innvandret til USA før 1850.6 Verdien av å få disse individene lenket til andre vitale kilder er uomtvistelig høy, Et internasjonalt samarbeid men har også en rekke utfordringer, I hvert land finnes mye data, men hvordan noen vanskeligere enn andre. Det er kan disse gjøres «transnasjonale»? Evan blant annet kun fra Bergen at det ble Roberts fra Minnesota Population Center registeret fødested, og aldersoppgavene (University of Minnesota) presenterte kan synes å være unøyaktige, spesielt for «The North Atlantic Population Project» barn som var noe eldre enn aldersgrensen (NAPP). NAPP er en database med for barnebillett. fullstendige folketellinger på individnivå I tillegg fanger ikke protokollene opp fra Canada, Storbritannia, Island, Sverige, alle som emigrerte, verken sjømenn som USA og Norge.7 rømte fra skip (estimert til 40–70 000), Ved å harmonisere dataene mellom eller de som av ulike grunner oppga feil de ulike landene har NAPP laget et navn til politimyndighetene, sistnevnte unikt verktøy for komparative analyser. gruppe i regelen militærnektere. Det er NAPP har en målsetting om å lenke heller ikke systematisk registrert hvor folketellingene på individnivå innenfor mange ganger en og samme person de enkelte land. Å lenke på tvers av emigrerte, ei heller hvorvidt en person landegrensene representerer en ny og returnerte. spennende målsetting både for NAPP I 1910-tellinga ble det lagt inn et eget og HBR. skjema for utfylling av hjemvendte norsk- Ved hjelp av data fra komplette tellinger amerikanere der folketelleren registrerte mellom 1880 og 1940, viste Roberts med hvilket år vedkommende utvandret og en foreløpig studie av tilstedeværende Emigranter på vei inn til New York fra Ellis Island, etter å ha blitt registrert av amerikanske myndigheter. når han/hun vendte tilbake. I tillegg norskfødte menn i USA i 1900, i underkant Foto: Bibliothèque Nationale de France. til yrkesopplysninger «abroad», ble det av 180 000, med typiske demografiske registret siste bosted før utvandringen karakteristikker som alder, giftermål, hvor Dermed vil det i mange tilfeller være Wisconsin riktignok med Lake Superior i fra Norge og hvor vedkommende gamle de var da de immigrerte og hvor lenge mulig å finne mønstre av for eksempel mellom seg og grensa. hadde sitt siste bosted i Amerika. I de hadde vært bosatt i USA.8 feilstaving av navn og typisk internasjonal Nærhet til grensa og graden av 1910-folketellinga finner vi i overkant Hva så med de som returnerte til navnendring. Når det er sagt, «Ole Olsen» etappevandring (Norge-USA-Canada) av 19 000 returnerte emigranter, noe over Norge? Med et lite utvalg, 771 menn er et problematisk navn! var ett av temaene som Kris Inwood fra 42 000 i 1920-tellinga. fra den norske 1910-tellinga som var University of Guelph i Canada tok opp. Foruten folketellingene fra USA registrert bosatt i USA i 1880, ga den Etappevandring Relativt sett var det ikke før tidlig på (1850–1940) og Canada (1851–1911), automatiske lenkinga en tredjedel unike Rent geografisk vet vi at en stor andel 1900-tallet at den norske innvandringen er de transkriberte immigrasjonslistene koblinger på navn (fødselsår godkjent norske emigranter bosatte seg i Minnesota, til Canada skjøt fart, mye på grunn av de fra Ellis Island og de canadiske med tre års avvik). Tre fjerdeler av gruppa Nord-Dakota og Wisconsin, og felles for amerikanske myndighetenes begrensende immigrasjonslistene svært relevante. hadde mindre enn ti potensielle lenker.9 disse statene er at de grenser til Canada – kvotereguleringer.

18 19 I tillegg til en grundig gjennomgang Bygdebøker og dugnad alltid inneholde opplysninger om migrasjon, Henvisninger av det canadiske folketellingsmaterialet, I svært mange av landets kommuner foreligger men erfaringa er at kildene som sier noe om gav Inwood eksempler på hvordan bygdebøker eller arbeid med disse, og HBR returnerte migranter ofte er ufullstendige, 1 Registreringssentral for historiske data, fødestedsopplysninger gjør det mulig å jobber for å inkludere gårds- og ættesoge- og resulterer dermed i at dataene blir lagt DiUiT, har prosjektansvaret let ta´nt for Norsk historisk, også finne innvandrerne i giftermåls- og databaser i befolknings-registeret. Arnfinn inn som ren tekst-informasjon. I regelen befolkningsregister. begravelsesprotokoller, passasjerlister Kjelland fra Høgskulen i Volda har undersøkt godt nok for en bygdebok, men mangelfullt 2 DIS-Norge har registrert 2,3 millioner fra skip og militærlister. Mye av dette er hvilke muligheter BSS (Busetnadssoge) har for forskning. Det er imidlertid ingen gravsteiner og dette registeret er gjort tilgjengelig transkribert og tilgjengelig på nettet.10 for å fange opp returnerte emigranter. hindringer for at programvaren kan for HBR. Hvor mange etappevandrere som finnes BSS er en skreddersydd programvare for håndtere denne type informasjon på lik 3 Gunnar Thorvaldsen, Trygve Andersen, Hilde L. i denne gruppa er det ikke mulig å si noe produksjon av bygdebøker, utviklet av Kjelland linje med andre vitale hendelser, men da er Sommerseth, «Record Linkage in the Historical om ennå, men det er nærliggende å tenke og Ole Martin Sørumgård i Snøhetta Forlag. bygdebokforfatteren nødt til å definere dette Population Register for Norway», i Gerrit seg at de utgjorde et flertall. I prinsippet vil en komplett BSS-database før han/hun tar til med arbeidet. Bloothooft, Peter Christen, Kees Mandemakers, og Marijn Schraagen (red.), Population Mange kan delta i dugnaden Reconstruction (Cham: Springer, 2015). 4 Lars Holden ved Norsk Regnesentral «Massenes kraft og forskeren i deg. Har du og styreleder for HBR la fram planer og lyst til å bli forsker? Last ned en forsker-app», strategier for hvordan nettdugnaden skal Morgenbladet 21.5.2015. 5 gjennomføres, og da særlig de utfordringene Det er lakuner i materialet. Se blant annet https:// som ligger i skjæringspunktet mellom å www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/ Statsarkivet-i-Oslo/Norges-dokumentarv- imøtekomme høy kvalitet på lenker og Statsarkivet-i-Oslo/Emigrantprotokoller-fra- samtidig ha en aktiv og stor dugnadsgjeng. Oslo-1867-1966. Systemet skal være transparent, det vil si 6 http://www.nagcnl.org/. referanse til både kilden og hvem som har 7 https://www.nappdata.org/. laget lenken, og prosjektet ser for seg at man 8 I forbindelse med frigivelsen av 1940-tellinga ble gradvis øker antall bidragsytere. det inngått et nytt samarbeid mellom Minnesota HBR skal ikke bare betjene historie- Population Center, Ancestry.com og Family Search demografer, samfunnsforskere og (Mormonerkirken). Disse to organisasjonene medisinere som er opptatt av robuste data har hver for seg, og fra 2011 i samarbeid med for statistiske undersøkelser. Slektsforskere hverandre, transkribert over 600 millioner poster, vil utvilsomt få et nyttig verktøy. Vi håper at det vil si komplette tellinger fra 1180–1940. også det norske historikerlauget ser nytten 9 En tilsvarende score var også resultatet mellom av et slikt register i egen forskning. Vitale den norske 1910-tellinga og 1900-tellinga fra hendelser i et menneskets liv, det være USA. seg giftermål, fødsler, flytting og død, vil 10 Vielse og begravelse på https://familysearch. ofte være en viktig kontekst uavhengig av org/ og passasjerlister på http://www.bac-lac.gc.ca/ forskningsemne. eng/discover/immigration/Pages/introduction.aspx. Jeg håper at vi møtes i den virtuelle dugnaden!

Seminardeltakerne samlet i klosterets atrium. Foto: May Lunde.

20 21 Om dilettanteri og hårsårhet en, ital., person som beskjeftiger seg Hvorfor blir historikere furtne for at en økonom skal skrive Risørs historie? med kunst eller vitenskap for

Erik Tobias Taube fornøyelsens skyld; Historikeren (ofte nedsettende) person som arbeider i et fag uten fag- et har gått varmt for seg i pressen bakgrunn eller erfaring. Tor Egil Førland Detter at Victor Norman i august fikk tok i bruk ordet «dilettant» og sluttet seg kunnskaper og uten metode; oppdraget med å skrive et tobindsverk om til oppfordringen om at Norman burde Risørs historie. Rammen for prosjektet er trekke seg fra tilbudet. Instituttlederen fusker (jf. amatør) 6 millioner kroner fordelt over 8 år frem inviterte sågar professoren til å begynne mot 300-årsjubileet for Risør by i 2023. som historiestudent ved Universitetet i – Fremmedordbok, Risør kommune søkte «faghistorikere med Oslo. «Som andre profesjonsutøvere mener Kunnskapsforlaget glød og interesse» for å lage et verk som jeg profesjonen utøves best av den som har skulle «holde høy faglig kvalitet». lært den», uttalte han til Morgenbladet. Søkerne skulle ha «relevant faglig Kjell Pihlstrøm, lederen av redaksjons- bakgrunn» og «kunne dokumentere komiteen som valgte Norman, betegnet erfaring fra lignende prosjekter». Victor kritikken som «ufin» og «sjikanøs» og Norman, professor i samfunnsøkonomi mente historikernes reaksjon var både ved NHH i Bergen, fikk oppdraget «hårsår» og «furten»: «Førland og hans fremfor 23 andre søkere, deriblant et kolleger ser bare på formalia. Det er en par professorer i historie og flere erfarne laugstankegang som er skremmende», oppdragshistorikere. uttalte han til Dagens Næringsliv. Kjell-Olav Masdalen, direktør ved I skyttergravene Aust-Agder Kulturhistoriske Senter og Harald Berntsen var tidlig ute med medlem av bokkomiteen, fulgte opp med å kritisere avgjørelsen og påpekte at et innlegg i Aust-Agder Blad der han mente Norman ikke oppfylte kravene til faglig at Berntsen opptrådte «som en overkikador

22 23 i et laugsvesen som tror det har enerett på forfattere, historielagsmedlemmer, Prosessen på bakgrunn av utdanning og andre å skrive vår historie». pensjonister – og selvsagt også økonomer, For det er ikke bare bekymringer for formelle kvalifikasjoner, arbeidserfaring men de er ikke faghistorikere med den sluttproduktet det har handlet om, saken og personlig egnethet skal tilsettes». fagkunnskap som kreves for å håndtere har også en formell side. Ikke at Norman Prinsippet er slått fast både i rettspraksis, fortiden med den nødvendige forståelse og kommer fra en slekt av ordførere i Risør, forvaltningspraksis og juridisk teori. I kildekritikk, der kilder fra fortiden tolkes eller at Norman selv opprinnelig satt i denne saken har «personlig egnethet» Kikador ut fra sin sammenheng og sitt formål. bokkomiteen, noe som har blitt viet nok åpenbart trumfet alle de andre kriteriene. – I dette prosjektet vil det dreie seg om oppmerksomhet. Noe politisk rabalder har det imidlertid (utt ki-; egentlig kikidorian dokumenter fra en førmoderne tid som Mer problematisk er det at kravet ikke skapt i Risør, der det i stedet meldes det krever forkunnskaper for i det hele om å ansette en historiker, som har om «tverrpolitisk begeistring». Risørs etter L. Holberg i «Niels tatt å kunne lese. Det er ikke noe galt med fulgt prosjektet hele veien, ikke ble ordfører, Per Kristian Lunden, uttalte til amatørhistorie, den kan være både velskrevet opprettholdt. «Arbeidsgruppen går Agderposten at han «ble overrasket», men Klims underjordiske og underholdende. Men den vil oftest inn for at det ansettes faghistorikere at «ansettelsen er spennende». mangle den dypere historiske forståelsen som forfattere, og da tenker en reise») person som fører som preger en god faghistorie. hovedfag/mastergrad i historie ved et Lite nyskapende overoppsyn og snuser etter – Er det en implisitt nedvurdering av universitet eller tilsvarende», het det i Salver har underveis også blitt avfyrt i historiefaget i dette som er årsaken til at arbeidsgruppens rapport i oktober 2013. retning oppdragshistorikerne. Kjell-Olav feil, en som gjør seg viktig. «lauget» reagerer? Det samme ble gjentatt i forprosjektet i Masdalen forsvarte valget av Norman i – Ansettelseskomiteen og kommunen juli 2014, og i utlysningsteksten i april i år. Aust-Agder Blad ved å vise til «en tendens – Bokmålsordboka har her utvist et dårlig skjønn som – Selvsagt står en oppdragsgiver fritt til at profesjonelle oppdragshistorikere vanskelig kan tolkes som noe annet til å engasjere en amatør som forfatter til skriver sine historier over en fast lest, der enn en nedvurdering av historie som en byhistorie eller et annet oppdrag, sier det samme mønstret går igjen». Dermed Furtne historikere? forskningsfag. Det vitner om uvitenhet om Hagemann, men det er på kanten når skapes det «sjelden nærhet og innlevelse Det er ikke noe nytt at historie skrives av hva faghistorie er, men også manglende Risør kommune søker gjennom HIFOs i den særlige historia som bør skrives om ikke-historikere. Fremdeles er en femtedel av respekt for alminnelige regler i en offentlig kanaler etter faghistorikere med erfaring en by og et distrikt som Risør». verkene det siste tiåret skrevet av forfattere ansettelsesprosess, svarer Hagemann. fra liknende prosjekter og deretter ser bort Det var et poeng også Førland «med uten historiefaglig bakgrunn, ifølge anslag fra kravene de selv har stilt. betydelig velvilje» kunne skjønne, selv om fra Norsk Lokalhistorisk Institutt. Så Ifølge Pihlstrøm ble kravet om at lite i forprosjektet ifølge ham vitnet om hvorfor er «lauget» så «furtent» akkurat forfatteren skulle være faghistoriker at det var noe helt nytt Risør kommune i dette tilfellet? Laug, (samme ord som fraveket «rett og slett for å sikre oss ville ha. «Faghistorikere arbeider uten blygsel ‘lag’), sammenslutning av hånd- den beste». Kultursjefen i Risør, Jorunn – Jeg synes ikke man uten videre kan med økonomisk historie», påpekte Bøe, har antydet at utlysningsteksten generalisere og si at faghistorikere skriver Pihlstrøm til Agderposten, «så hvorfor verksmestere i lokale grupper gir rom for tolkning, og har stilt seg lite nyskapende, sier Knut Sprauten skal ikke en professor i samfunnsøkonomi bak redaksjonskomiteens avgjørelse. ved Norsk lokalhistorisk institutt, og kunne skrive allmennhistorie?». med henblikk på å ivareta Hagemann mener likevel at kommunen viser som eksempel til det nylig utgitte De opplagte forskjellene mellom to fag har beveget seg inn i en juridisk gråsone. trebindsverket om Hardanger som har til side, ja, hvorfor kan ikke en økonom standens faglige, politiske – Forskerforbundet opplyser at det blitt begeistret anmeldt. skrive historie? såkalte «kvalifikasjonsprinsippet», som – De fleste som tar på seg slike oppdrag – Det er mange som kan skrive historie, og økonomiske interesser. gjelder ved alle tilsettinger i offentlig kan vise til hva de har skrevet før, og svarer HIFOs leder Gro Hagemann, og forvaltning, innebærer at «den av potensielle arbeidsgivere kan vurdere om det er mange som gjør det – journalister, – Store norske leksikon søkerne som fremstår som best kvalifisert den enkelte søker har evne til å skrive

24 25 lesbart og engasjerende, og om de kan ha som skriver for en bredere allmennhet», Bestillingsverk Om man skal se ut av «historielauget» en tendens til å skrive over samme lest. het det i rapporten, «tilskriver seg selv en Utfordringene knyttet til å forske på egen for å møte de faglige utfordringer det her profesjonell autoritet og opptrer overfor oppdragsgiver er noe faghistorikeren deler er snakk om er ikke opplagt, men gitt Formidlingsevne leserne som upåklagelig oppleste ciceroner med amatøren. Men hvis det ligger noe prosjektets klare målsetning om å skape Heller ikke Hilde Gunn Slottemo, i fortidens landskap». i påstanden om at oppdragshistorikere lokal stolthet og engasjement bør ikke professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Problemet var her snarere mangelen på gjerne skriver over en fast lest, er det også komiteens vektlegging av forfatterens kjenner seg igjen. faglige nyanser, at forskingsprosessen ikke grunn til å se på føringene som ligger i «sterke glød» for prosjektet overraske. – Noe som kjennetegner det norske ble tilstrekkelig synliggjort, reservasjoner lokalhistorien fra oppdragsgiverens side. Også fra historikerhold har det da også historiefaget – også lokalhistoria – er utelatt og alternative tolkninger ikke I tilfellet Risør kom prosjektet fra blitt medgitt at det er grunn til å forvente at historikerne skriver godt. Norske diskutert. utgangspunktet med ønske fra Nærings- en lesverdig bok fra Norman. historikere er kjent for å være gode og kulturkomiteen om at «det lages et formidlere. Det er en myte, synes jeg, at Evalueringen gikk for langt i å plassere oppdragsforskningen «i historie- verk som kan skape tilhørighet, stolthet, Janusansiktet faghistorikere ikke er gode til å skrive. engasjement og som kan brukes til Når valget av Norman også begrunnes Mange av oss har lang og grundig erfaring vitenskapens skyggedal», mente Inger utviklingen av Risør». Prosjektets med at Risørs historie ikke skal «skrives med å formidle for et bredt og sammensatt Bjørnhaug i Historisk tidsskrift nr 3/11, men arbeidsgruppe tok oppfordringen og pekte i et elfenbeinstårn», kan det nesten synes allment publikum. faren for «å skrive seg inn i oppdragsgivers Et annet forsøk på å generalisere om egne fortellinger» og «unnlate å reflektere i sin rapport på at et «nytt lokalhistorisk som vi er vitne til en kollisjon mellom oppdragsforskningen kom i evalueringen over forskningsprosess og eget ståsted» var verk i høyeste grad [vil] være med til å to tradisjoner. Lokalhistorien er både av historiefaget i 2008. «Faghistorikere like fullt åpenbare. bidra til videreutvikling av kommunen og en vitenskapelig disiplin og en frivillig kommunens innbyggere», og la til, «Det kulturaktivitet med lokale historielag kan også være med å gi et nytt bilde av i spissen, og derfor et fagområde historien ut fra en ny vinkling.» med mange berøringsflater mellom Målsetningene om utvikling er profesjonelle og amatører. Har lokale forståelige når merkbare deler av et krefter fått nok av professoral arroganse? kommunalt budsjett skal vies historie- – Selv har jeg alltid hatt glede av forskning over flere år. Knut Sprauten å samarbeide med de lokalhistoriske ved NLI anslår at norske kommuner har miljøene i de prosjektene jeg har Cicerone brukt en milliard kroner på lokalhistorie gjennomført, vi har kunnet utfylle de siste tjue årene. hverandre på gode måter, sier Hilde Spørsmålet er om de normerende Gunn Slottemo, som er forfatter av flere [sisero`ne], en, ital., fører, målsetningene er forenlig med at lokalhistoriske verk. Hun forteller at verket «skal holde høy faglig kvalitet» hun selv har opplevd få føringer fra sine reisefører, omviser. og «være av mer enn lokal interesse». oppdragsgivere. Historieevalueringen i 2008 pekte – Når man skriver lokalhistorie er det i – Fremmedordbok, på at det for lokalhistorien fantes en mange sammenhenger en fordel å komme Kunnskapsforlaget risiko «for at nye funn og iakttakelser utenfra. Da har man den fordelen at man usynliggjøres ved at de forsvinner i brede lettere kan se noe nytt og annerledes, man og populariserende fremstillinger med et kan stille flere kritiske spørsmål, man fokus begrenset til en bestemt lokal eller kan ha et mer maktkritisk blikk, man regional topografi i et avgrenset tidsrom». kan lettere unngå lojalitetskonflikter i

26 27 sine analyser og man kan lettere komme fortolkning av eldre skrifter. Målet er ikke bort fra de «blinde punktene» en lett å bli «kjeldegranskarekspert», utdyper kan ha når en er født og oppvokst i en Norman til Klassekampen, «andre må kommune eller på andre måter har bånd ta arkivjobben, så er det eg som skal føra og bindinger til det lokalsamfunnet det verket i pennen, som det heiter». skal skrives om. Sist Risør trengte en historiker, foran Profesjonaliseringen av oppdragsf- 200-årsjubileet i 1923, var det en annen orskningen har pågått siden utdannings- lokal mann, Tallak Lindstøl, som tok eksplosjonen tok til på 1960-tallet. Ifølge jobben. Også han var en mann av mange Slottemo har det vært et gode, enten det talenter – lærer, bankmann, statistiker, gjelder lokalhistorie, bedriftshistorie, lensmann, stortingsbiograf og politiker. organisasjonshistorie eller annet. Lindstøl lyktes derimot ikke å få verket – Det har gitt grundigere, analytisk ferdig i tide til jubileumsdagen, noe han bedre og mer reflekterte faglige arbeider beklager sterkt i forordet til boka, for enn den gang historia ble skrevet av en selv om han hadde begrenset seg så meget avtroppet direktør, en lokalhistorisk som mulig, ble den dobbelt så stor som entusiast eller en pensjonert lærer. bestemt. «Hertil kom, at det meste af Oppdragshistorikeren skal gjøre grundige stof maatte indsamles i arkivet», skriver kildestudier, være gode på metode, Lindstøl, «I Riksarkivet hadde jeg hjælp kildekritikk og teori, ha kjennskap til til avskrivning, ellers har jeg samlet og forskningsfeltet og sette lokale forhold bearbeidet alt selv.» inn i en større sammenheng. Skrivinga og formidlinga kan ikke ses uavhengig av dette. Det henger sammen. Det hjelper ikke om du er en god formidler, hvis det du formidler er uviktig, misvisende eller Metrolinje ved verdensarv utdatert.

Le goût de l’archive I arbeidsprosessen videre med Risørboka 3529 liker Facebook-gruppa «Nei til bybane over Bryggen» i Bergen. Det skal Victor Norman etter sigende arbeide deltid frem til han pensjonerer seg fra opponeres mot en «bybanetrasé over verdenskulturminnet». I Roma i disse professorstillingen ved NHH neste dager graves og bygges det blant vesentlig eldre og kjente verdensarvminner. år. «Prosjektet går over seks år», sier Norman til Dagens Næringsliv, «og jeg tter en vellykket første fase av bybane- Oslos rådhus. «Bybane-spørsmålet blir skal nok kunne klare å lære meg gotisk Eutbygging i Bergen er det nå snakk ein av dei viktigaste og heitaste sakene i skrift i løpet av den perioden». I tillegg om en forlengelse nordover. Enten kan valkampen og kan vera med på å avgjera til «innleid spesialkompetanse» skal da traseen legges i tunnel, eller langs kommunevalet i september», forteller redaksjonskomiteen selv bidra med Bryggen omtrent slik trikken går forbi NRK.

28 29 Lokallag

En historisk parallell Etter at andre seksjon så åpnet i år Uten å ta stilling til spørsmålet noterer – fire år etter planen – er målet å åpne Rekord for HIFO-arrangement? Historikeren seg, som et apropos, at i Roma en forlengelse til San Giovanni stasjon er saken allerede avgjort. Der graves det i på Linje A i midten av 2016. Middelet disse dager for å knytte en ny metrolinje er altså gjerder, stillaser, gravemaskiner til de eksisterende. og kraner kloss inntil de flere tusen år Langs Via dei Fori Imperiali, midt gamle kulturskattene, som man ser av Invitér en lokal helt til ditt HIFO-arrangement. Det ser ut til å være i det gamle Roma, finner man antikke fotografiene. oppskriften på rekordframmøte. I Gjøvik var det Hans Olav Lahlum – minner overalt, Forum Traiani på østsida og det mye større Forum Romanum på – Kan bli vanskelig og Øivind Bratberg – som lokket mange til statsministerkveld. vestsida. Veien leder ned til Colosseum, Nettsida Metro X Roma kommenterer for Konstantinbuen og inngangen til øvrig målsettingen om en stasjonsåpning Morten Haave Palatinerhøyden. Det graves altså midt i midten av 2016 omtrent slik: «ærlig talt HIFO Vest-Oppland blant de uerstattelige antikke minnene for ser vi det som vanskelig!» Med et Roma å ferdiggjøre konstruksjonen av Linje C. som sliter med korrupsjon og vanstyre, – Med Cameron er Storbritannia slik flere norske medier har rapportert n sentralt plassert kilde i HIFO tilbake til statsministertypen som er født Romas undergrunn – og undergang? om i sommer, kan man ikke nødvendigvis Efikk høre om oppmøtet på over 100 til å lede, og vant til å lede, bemerket I november 2014 kunne byens forvente at alt – bokstavelig talt – går på personer på lokallagsarrangementet. kollektivselskap Atac åpne første seksjon skinner. Dette måtte vel være rekord. Selv 20 Øivind Bratberg i sitt foredrag om de av Linje C, en automatisert metrolinje personer regnes som meget godt besøk ti siste regjeringslederne. Hans Olav som utfyller Linje A og B. Sistnevnte har i HIFO-sammenheng? Lahlum gjorde det klart at britene har eksistert i femti år. Tekst og foto: Morten Haave. stemt inn mange slike typer, særlig på Britiske statsministre starten av det tjuende århundret. Dette Gjøvik er sentrum for HIFOs nyeste ble innledet av regjeringstida (1895– lokallag, nemlig HIFO Vest-Oppland. 1902) til en mann som var mer kjent Dette var lagets andre arrangement for sin adelstittel enn for sitt døpenavn: siden stiftelsen, og laget følte seg kallet Lord Salisbury. til å invitere byens aller mest omtalte historiker. Hans Olav Lahlum bor som Selv Callaghan fenget kjent i Gjøvik, og holdt et poengtert Presseomtalen av arrangementet sneide foredrag som var – nesten – fritt for innom spørsmålet om hvorvidt britiske sjakkreferanser. statsministre er fengende. Utover å Hans Olav Lahlum og universitetslektor henvise til norsk-britiske bånd gjennom i statsvitenskap, Øivind Bratberg, ga ut ei handel, krigen og tippekamper og annen bok om britiske statsministre 1900–2015 kultur, merket man på publikum at britisk kort tid før det britiske valget 7. mai i år. politikk også har hatt gjennomslag i David Cameron overlevde valget, og duoen nyhetene opp gjennom tidene. slapp å gremme seg over at de ikke fikk Publikummet hadde fulgt med, og lagt til en 23. statsminister. Det holder kunne nikke og mumle gjenkjennende til enn så lenge med de 22 det står om i boka alle fra statsmenn som Winston Churchill allerede. til doldiser som Edward Heath og Jim

30 31 Reisebrevet

Callaghan. Og da det var Margaret Medievalisme og nasjonalisme Thatchers tur til å bli presentert, satt til og med latteren løst. Folk ante kanskje i skolebøker og jubileer en såpass stor kontrast mellom hennes og de andre statsministrenes lederstil at det hele fremstod komisk.

Prøv pressemelding Når er historiebruk formidling og Det hjelper altså med en lokal størrelse på når er det nasjonsbygging? Bruken programmet. Lokallaget brukte derfor bare litt penger på å holde biblioteket av rikssamlingen og kristningen av åpent utover vanlig åpningstid, men Norge i skoleverket og i jubileums- ingenting på annonsering. Kostnadsfrie feiringer kan fortelle oss noe om sosiale medier er en selvfølge å bruke, men det bidro nok også på oppmøtet å bruken av historie for å skape få positiv redaksjonell forhåndsomtale nasjonalidentitet på 1800- og i lokalavisa. 1900-tallet. Det er gratis å sende pressemelding, og behøver ikke å ta lang tid å skrive så lenge den inneholder noen poenger som Karl Christian Alvestad får redaksjonen interessert. Muligheten ph.d.-student, University of Winchester trenger i hvert fall ikke være uprøvd. Den skaffet nok noen ekstra publikummere, og noen ytterligere boksalg av den 773 sider lange, smakfullt utformede og kkurat slik som nasjonale jubileer i dette tilfellet signerte mursteinen Aog skolebøker er en refleksjon av Britiske statsministre 1900–2015. samtidens historieforståelse, identitet og nasjonsbygging i Norge på 1800- og 1900-tallet, så er de lokale jubileene i Voss, Sarpsborg, Gudbrandsdalen og Trondheim en lokal refleksjon og Karl Christian Alvestad skriver en avhandling tolkning av den nasjonale fortellingen om blant annet norske lærebøker i lys av og identiteten. HIFOs reisestipend 2013 nasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet ved har gitt meg muligheten til å studere universitetet i Winchester, og har vært tilbake norsk medievalisme nærmere i denne i Norge for å konsultere kilder. Foto: Ingrid

sammenhengen. Robertsen. Studier i utlandet har sine utfordringer, of Winchester i Sør-England, hvor jeg er særlig hvis man studerer historie og i ferd med å fullføre en doktoravhandling kildene man trenger er i et annet land. om norsk medievalisme og dets rolle i norsk Foto: Morten Haave. Selv studerer jeg for tiden ved University nasjonalisme på 1800- og 1900-tallet.

32 33 Medievalisme er en bred interesse for Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket i middelalderen, hvor middelalderen er Oslo. Mange skolebøker og enkelte inspirasjonskilden eller grunnlaget for jubileumsskrifter fra perioden er politiske ideer og kunstnerisk produksjon. tilgjengelige gjennom Bokhylla.no. For å kunne øke kildetilfanget mitt, Men en analyse basert på 1800- og søkte jeg i desember 2013 HIFOs 1900-tallets bokpublikasjoner kunne reisestipend for å kunne konsultere kilder ikke gi et tilstrekkelig grunnlag for ved Statsarkivet og Nasjonalbiblioteket undersøkelsen. Uten tilgang til Arkivverket i Oslo. Kapitlene jeg trengte kilder for, og Nasjonalbibliotekets samlinger, ville omhandler norske skolebøkers fremstilling jeg for eksempel ikke kunne få sett på av Harald Hårfagre, Olav Tryggvason og trykksaker og avisartikler som omhandler Olav Haraldsson i forhold til nasjonen, markeringen i Haugesund og Oslo i 1872 og historiebruken ved nasjonale og lokale eller tusenårsjubileet for Harald Hårfagres jubileer tilknyttet disse tre kongene. seier ved Hafrsfjord. Utgangspunktet for reisen var en I 2014 tok jeg derfor turen fra Winchester hypotese om at den akademiske historie- til Oslo to ganger for å gjennomgå skrivningen på 1800- og 1900-tallet arkivmapper med korrespondanse fra ble spredt ut til folket gjennom norske Kirke- og utdanningsdepartementet, skolebøker. Og at jubileer i likhet med pensumlister fra lærerhøgskolen i Oslo, skolebøker reflekterte mer samtidens enkelte sanghefter med sanger og taler, identitet og nasjonsbygging enn de og en mengde aviser på mikrofilm. Jeg historiske hendelsene de formidlet håpet også på å snuble over ytterligere og markerte. Kapitlene vurderer også dokumenter som kunne være nyttige for viktigheten av disse to formene for oppgavens videre analyse av emnet. nasjonsbygging i forhold til den helhetlige Tiden ble fordelt mellom lesesalen og medievalismen som gjennomsyret Norge spesiallesesalen ved Nasjonalbiblioteket på 1800- og 1900-tallet. og lesesalen til Statsarkivet på Sognsvann i I doktoravhandlingen min er skolebøker Oslo. De første dagene brukte jeg til å få en og jubileer kun to eksempler av norsk oversikt over materialet hos Arkivverket, politisk medievalisme som analyseres i sammenheng med utviklingen og T.h. Denne læreboksiden fra 1881 viser stimuleringen av en norsk nasjonal identitet Riksmonumentet Haraldshaugen. På samme i løpet av 1800- og 1900-tallet. Tolkningen side fortelles det om Harald Hårfagres stridende og fremstillingen av vikingskipene og sønner. Denne illustrasjonen fremhever både utviklingen av norsk historieskrivning i Harald Hårfagres betydning i 1881 og knytter samme periode er de to andre emnene som et bånd mellom Harald Hårfagres kongerike og det sees i lys av medievalisme i avhandlingen. moderne Norge ved å fastsette slaget ved Harfsfjord som det øyeblikket Norge ble grunnlagt. Kilde: Et slikt studium kunne dessverre Siegwart Petersen, Norges historie, læse- og lærebog ikke vært gjennomført uten å konsultere for almue- og borgerskoler, 9. utgave ved Gustav kilder som er tilgjengelige på Statsarkivet, Storm (Kristiania: Cappelen, 1881), s. 13.

34 35 ettersom jeg på det tidspunktet antok, en variasjon av den nasjonale tolkningen med riktighet, at det var dette materialet hvor de nasjonale heltene ble feiret for HIFOs reisestipend: frist 20. november som skulle komme til å bli avgjørende sine handlinger og sin påvirkning på for oppgaven. lokalmiljøet. Under reisene fant jeg en rekke Dette bidro til å knytte lokal- dokumenter som omhandlet god- samfunnenes historietolkning og kjenning og anbefaling av skolebøker identitet til nasjonalfortellingen. De for historieundervisningen. I lokale jubileene reflekterte hvordan disse dokumentene kommer det lokalsamfunnet ville fremstille seg i Den norske historiske forening (HIFO) lyser hvert år ut et reisestipend til frem at komiteen som fremsatte forhold til nasjonen. Dette viser at de anbefalingene av disse skolebøkene lokale jubileene var nært knyttet til den sine medlemmer. HIFOs reisestipend kan søkes av alle som har betalt sin var mer opptatt av rettskrivning av nasjonale historien og bidro til å styrke medlemskontingent ved søknadsfristens utløp, og tildeles en gang i året. bøkene enn bøkenes faglige innhold. nasjons- og identitetsbyggingen på et Dette rettskrivningsfokuset gav lære- lokalt nivå gjennom en bevisst fremheving tipendet deles ut til faglig begrunnede Stipendet deles ut én gang i året, og bokforfattere muligheten til å resirkulere av de lokale hendelsene som nasjonale reiser i forbindelse med egen forskning, studentmedlemmer oppfordres særskilt etablert kunnskap fra de vitenskapelige hendelser, noe som kunne bidra til både S eksempelvis besøk i arkiver og andre til å søke. Søknader fra søkere som ikke miljøene som reflekterte populære ideer i nasjonal og lokal stolthet. relevante institusjoner eller deltakelse har mottatt reisestipend fra HIFO samtiden om opphavet og utviklingen til Jubileene kan brukes som en menings- på konferanser med presentasjon av egne tidligere og studenter og andre søkere den norske nasjonen, noe som bekreftet måling for hvilke elementer av riks- undersøkelser. I søknaden bes søkeren om som har liten mulighet til å finansiere min hypotese. samlingen og kristningen av Norge som å gi et overslag over de samlede kostnadene reisen på annen måte, vil prioriteres. I tillegg til lærebokmaterialet fikk var viktig for nordmenn på 1800- og for den aktuelle reisen og eventuell annen jeg på Nasjonalbiblioteket tilgang til en 1900-tallet. Den geografiske spredningen finansiering som kan påregnes (støtte fra Vurderingen av søknadene behøver del materiale om tusenårsjubileet for av disse jubileene tilsier en felles nasjonal arbeidsgiver, oppdragsgiver, studiested, ikke å begrunnes og kan ikke påklages, slaget ved Hafrsfjord som ennå ikke forståelse og tolkning av disse hendelsene forskningsråd e.l.). og søknader fra medlemmer som ikke er digitalisert. Jeg gikk gjennom den innenfor utviklingen av Norge. Stipendet må brukes innen tolv har betalt kontingent vil ikke behandles. akademiske produksjonen omkring Jeg takker HIFO for støtten jeg fikk måneder etter tildelingen og kan bare 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad, til å undersøke disse kildene. Det har benyttes til det formål som er oppgitt i Det maksimale støttebeløp pr. søker og fant også en mengde av avisartikler gitt en dypere innsikt i to sider av norsk søknaden. Den som mottar reisestipend ligger på 10 000 kr. om disse to jubileene. I tillegg fant jeg medievalisme, samt hvordan middelalder- fra HIFO behøver ikke å dokumentere mange artikler om mer lokale jubileer interessen virket inn på nasjonsbyggingen utgiftene, men plikter innen denne som 900-årsjubileet for grunnleggelsen på 1800- og 1900-tallet. fristen å fremlegge dokumentasjon for Søknadsfrist er av Trondheim i 1897 og av Sarpsborg i styret på at reisen faktisk er foretatt, og 20. november 2015. 1916, 900-årsjubileene for kristningen av dessuten skrive en reiserapport av faglig Gudbrandsdalen og Voss i 1921 og 1923. art til foreningen innen tre måneder Søknad med kostnadsoverslag sendes til Disse lokale jubileene reflekterte den etter at reisen er avsluttet. Denne kan [email protected]. nasjonale tolkningen av rikssamlingen etter vurdering publiseres i foreningens og kristningen av Norge og fremstilte medlemsblad Historikeren.

36 37 Seniors perspektiv: Terje Talsnes

En lang kjøretur midtvinters mellom Honningsvåg og Hammerfest tidlig i 2010 var opptakten til dette intervjuet. HIFO organiserer også historielærere, likevel er de sjeldent å se i medlemsbladet. Men på denne Finnmarksturen møtte jeg en av dem, Terje Talsnes.

Vibeke Kieding Banik Historikeren

erje Talsnes – en lærer med lang Historieundervisningen var lærerstyrt Terfaring med å formidle faget for og lite variert og motiverende, selv om både interesserte og mindre engasjerte historielektorene var kunnskapsrike og elever. Med stor empirisk kunnskap om gode fortellere. Det var riktig nok ett stort og smått, med metodiske refleksjoner unntak: Nils Arne Eggen, som var min og interessante pedagogiske og didaktiske historielærer på gymnaset. Ikke bare var betraktninger. han kunnskapsrik, han var engasjert og Det ble en lang og givende samtale så hver enkelt elev. Dessuten klarte han før vi parkerte bilen i Hammerfest å smitte sin egen faglige interesse over på ved midnattstider. Derfor var han et elevene. Han er en grunn til at jeg valgte opplagt valg når vi med seniors perspektiv å studere historie. flere år senere ville utvide fokuset fra Historikergnisten ble også skapt andre universitetsforskere til også å omfatte de steder for en ung gutt fra Ila. som praktiserer historiefaget i skolen i dag. – Jeg mistet faren min da jeg var åtte år, men han la på mange måter grunnlaget Fra en varmestue på Ila for min historieinteresse. Han var lærer Hva fikk en ung mann fra Trondheim på Skjetlein landbruksskole, så historie til å velge et liv som lærer i historie på var ikke hans fag. Men han leste alt fra videregående? memoarene til bokseren Otto von Porat – Min interesse for historie ble til Snorre for meg. ikke først og fremst skapt i skolen. Etter farens bortgang flyttet familien til Foto: privat.

38 39 Trondheim. Der ble folkebiblioteket i Ila Forelesning fri for fiksfaks – Det var ikke enkelt å få jobb i Personlig synes jeg dette er en styrking av en kilde til inspirasjon. På hyllene sto bind Hvordan var studietiden? Trondheim by da jeg var ferdig. Derfor faget, fordi elevene må få en bevissthet om at etter bind med rød og grønn innbinding. – Dagens masterstudenter har tok jeg et år på Frøya videregående skole og historie ikke bare er faget om fortiden, men Når man åpnet bøkene strømmet historiene utvilsomt mye bedre oppfølging enn da tre år på Gauldal videregående skole. Dette at det også i høy grad er en del av elevens til Jurij Gagarin, Franklin D. Roosevelt, jeg var student. Det var ensomt å skrive var en verdifull læretid. Som nyutdannet identitet og må sees i en sosiokulturell Otto von Bismarck og andre ut fra sidene, en hovedfagsoppgave. Men vi hadde svært lærer på en skole i distriktet lærte jeg mye sammenheng. og disse ble ivrig slukt av en gutt som gode forelesere. Uten dagens effekter som om fag, formidling og skoledrift. Jeg fikk hadde begynt å få øynene opp for historie. Youtube-klipp, bilder og annet fiksfaks, mer ansvar enn hva jeg hadde fått på en Ikke bare fremover Biblioteket ble en varmestue for ham og ikke en gang et kart, ble vi servert gode etablert sentrumsskole i en storby. Dessuten Alt er kanskje ikke bra med historiefaget i kameratene på kalde vinterdager. Fra de og strukturerte forelesninger av blant erfarte jeg at distriktskolene hadde dyktige skolen. Talsnes påpeker at faget ble svekket populærvitenskapelige framstillingene var annet Steinar Imsen, Edvard Bull, Frank og faglig kompetente lærere. ved at timetallet på andre årstrinn ble veien kort til flere historiske framstillinger. Rossvold og Øistein Hveding. Notatene har Til slutt fikk Talsnes arbeid nærmere redusert fra 3 til 2 timer i Kunnskapsløftet. jeg hatt jeg glede av i mange år i etterkant. hjembyen. Han har vært ansatt ved Malvik – Alle som arbeider i skolen kjenner Til lærerhøgskolen i Trondheim Dagens studenter har nok større krav til videregående skole siden 1986, men har svakhetene knyttet til et totimersfag. Mens kameratene valgte helt andre veier, undervisningen, blant annet med hensyn også arbeidet utenfor det videregående Direktoratet hadde foreslått å fjerne fortsatte Terje Talsnes med historiestudier til det digitale. skoleverket. Først på Luftkrigsskolen historiefaget på andre årstrinn, men godt på Norges lærerhøgskole og senere den 3Edvard Bull arrangerte også hovedfags- i Trondheim, og nå utdanner han selv arbeid fra historikermiljøet førte til at vi allmennvitenskapelige høgskolen i seminarer, der en helst burde være godt nye lærere på NTNUs Program for beholdt to timer. Selv om det har vært Trondheim. Etter en cand.mag. med fagene forberedt. Han var en kritisk og konstruktiv lærerutdanning (PLU). «motbør» underveis, så synes jeg faget nå har norsk, samfunnsfag og historie, avla han leder av seminarene, som var umåtelig en læreplan som er utfordrende, men som hovedfagseksamen i historie i 1982. lærerike. Han hadde nylig avsluttet bind Reformer i historiefaget gir elevene en forståelse av historien både Men selv med Edvard Bull som biveileder 13 i Cappelens norgeshistorie, og jeg og Talsnes kan fortelle om et skolesystem i stor som fortid og nåtid. Dessuten finnes det og arbeiderhistorie som det store temaet i tiden de andre studentene ble svært fascinert av endring, men hvor også kontinuitet fortsatt gode lærebøker der læreplanens intensjoner og bakgrunnen fra industribydelen Ila, valgte hans tilnærming til historien nedenfra. eksisterer. For en god lærer er fortsatt en er godt integrert. du et helt annet tema for din hovedoppgave? Bull bidro til å åpne nye sider ved lærer som har en solid utdanning i bunn, I den siste lærereformen fikk skolene – Det var Øistein Hveding som ble historien. Dette påvirket nok også hvordan med stor faglig interesse og selvtillit, og som også mulighet til å introdusere faget «historie min hovedveileder. Han var økonomisk denne generasjonen historikere i skolen ikke minst viser dette for elevene. og filosofi». Det skal blant annet ta for seg orientert og opptatt av landbruket i underviste og gjorde at historiefaget – De læreplanene som har kommet er myter, ideer og filosofiretninger som har vært mellomkrigstiden, og særlig hvordan i skolen ble mer rettet mot økonomisk en speiling av de ulike historiedidaktiske dominerende i Europa fra oldtiden og fram den økonomiske krisen kom til å prege historie og sosialhistorie. retningene som finnes innenfor dette til moderne tid. Videre skal det vise hvordan bøndenes virke. Da jeg skulle begynne miljøet i utlandet og her hjemme. Da jeg disse har påvirket eller vært et resultat av studiene, holdt han på med en avhandling Historielæreren startet som historielærer var ikke «historisk en historisk utvikling. Mener du at dette er om gjeldskrisen i jordbruket, og derfor Det var aldri aktuelt å gå videre med en metode» en del av undervisningen. Det en positiv tilvekst til historieundervisningen kom hovedoppgaven min til å handle doktorgrad. Terje Talsnes tok hovedfag kom inn som et eget læreplanmål i Reform dagens elever får? om Bondepartiet og Venstres stilling til i historie med det eksplisitte målet å bli 94. I Kunnskapsløftet er det utvidet til – «Historie og filosofi» har vært en positiv kornspørsmålet på slutten av 1920-tallet. lektor i skoleverket. Men at han skulle «historieforståelse og metode» som er tilvekst til historiefaget, selv om det ikke Dette var en stor politisk sak på 1920-tallet. ende opp i videregående skole, og senere påvirket av historiebruksdidaktikken der er alle skoler som tilbyr faget. En del av Det var altså tilfeldigheter som gjorde at også som universitetslektor på NTNU, begrep som historiebevissthet, historiebruk læreplanen er knyttet til historiedidaktisk jeg endte opp med akkurat dette temaet. var mer tilfeldig. og historiekultur står sentralt. tenkning. Jeg har undervist i faget og

40 41 mange elever gir positive tilbakemeldinger. toårig master, men jeg ser ikke noe problem «Historieforståelse og metode». Elevene av Norge, og at dette er ment å ha en Utfordringen er at læreplanen er faglig ved at de to veiene til å bli lektor i historie blir dermed også trent i bevissthet om identitetsskapende funksjon. Fjorårets krevende – kanskje for krevende – for opprettholdes. Utdanningsmyndighetene bruken av historie. fokus på 1814 og 100-årsmarkeringen av mange. Vi ser fram til en ny læreplan som bør fortsette å tilby disse ulike løpene. Fra å ha vært et fag som utelukkende allmenn kvinnelig stemmerett i 2013 er tar høyde for dette. dreide seg om fortiden, har det blitt et fag opplagte eksempler her. Didaktikeren som også drøfter nåtiden, noen ganger også Du nevner at historiefaget i skolen har Å bli lærer i dag Talsnes har altså undervist i historie- framtiden, i et historisk perspektiv. Blant en identitetsskapende funksjon. Vi skal vite Utdanner universitet- og høyskolesektoren didaktikk på NTNU, Program for annet skal elevene trene seg til å se hvordan hvem vi er som borgere av Norge. Hvilke gode historielærere i dag? lærerutdanning i flere år, og han har særlig visshet om fortiden er en konstruksjon av andre oppgaver mener du at faget har? – Kontakten mellom utdannings- vært opptatt av å vise lærerstudentene nåtiden. Det er selvfølgelig en utfordring – Jeg opplever historie som et populært institusjonene og skolen kan alltid bli hvordan historiedidaktisk teori har for lærerne, men også for elevene som fag blant elevene. De er engasjerte og bedre, men samtidig har kontakten en utviklet seg over tid. er vant til å oppfatte historie som faget lærevillige. Men populærhistorie er deres høyere kvalitet enn tidligere. Ved NTNU/ – Det er svært viktig at nye lærere om fortiden. Her tror jeg det er viktig at kunnskapskilde nummer en. Derfor PLU har det skjedd mye positivt de siste vet hvilke ulike tradisjoner som finnes man noen ganger starter i nåtiden for å er et viktig svar at undervisningen skal årene. Studentene har fått en god balanse og hvordan disse har nedfelt seg i belyse fortiden. Det gjør historiefaget mer fungere korrigerende med hensyn til mellom praksis og pedagogisk og didaktisk læreplanarbeidet og i de endelige lære- relevant for elevene. populærvitenskapelige framstillinger som innføring. Det satses også sterkt på den planene. Samtidig er undervisningen ikke alltid er like presise i sitt innhold, femårige lektorutdanningen. PLU har god nødt til å være instrumentell slik at Historiefagets utfordringer i skolen men som er svært populære hos elevene. erfaring med partnerskapskoler som stiller lektorstudentene har et didaktisk Men dette har ikke skjedd uten friksjoner Her har jeg blant annet brukt film, med gode veiledere. De er også knyttet opp «repertoar» når de møter opp i skolen. fra lærernes side, og Talsnes er usikker på populærhistoriske tidsskrifter og mye mot det fagdidaktiske miljøet ved PLU. Her er utgangspunktet at en tar tak i i hvilken grad dette perspektivet er blitt billedstoff i undervisningen som en viktig Det er også viktig at de som skal elevenes historiebevissthet. Den dannes internalisert i dagens lærere. innfallsvinkel. utdanne lærere har praksis fra skolen, også utenfor skolen og da er det naturlig – En del av de som tilhører min og man må finne en balanse mellom å se på bruken av for eksempel film, bilde, generasjon mener kanskje at dette åpner Historien og historiene forskning og praksis. Det er en utfordring spill og digitale hjelpemidler, blant annet. for en relativisering av historiefaget og – Samtidig er jeg opptatt av dette med for en institusjon som PLU. I tillegg er Vi ønsker oss faglig dyktige, kreative og historieundervisningen. Vi tilhører identitetsskapende funksjon i et samfunn karakterkravene for å komme inn på didaktisk kompetente lærere. en generasjon historielærere som tar som blir stadig mer mangfoldig med lærermaster i historie høye. På mine I Reform 94 gikk historie over fra å utgangspunkt i et objektivistisk og hensyn til religiøs overbevisning, etnisk praksisbesøk møter jeg mange engasjerte være et fag kun konsentrert om realhistorie vitenskapelig historiefag. Egentlig er det opprinnelse og annet. Ja, elevene skal ikke og faglig dyktige studenter som vil bli gode til også å fokusere på historisk metode. bare perspektivene som har endret seg. Mens være historieløse, men hvordan skal vi gripe historielærere. Her er jeg optimist på vegne Elevene skulle i større grad arbeide kjønn, etnisitet og andre innfallsvinkler har dette an? av historiefaget i skolen. med historiske kilder og bli kjent med fått større oppmerksomhet i framstillinger Danmarks kanonpunkter i historie er Ser du noen forskjeller på de som har en begrep knyttet til kildekritikk. Her var beregnet for skolen, er temaene som går kanskje ikke veien å gå i norsk skole. En vanlig masterutdanning og ett års pedagogisk læreplanen tydelig inspirert av britisk igjen likevel på mange måter identiske kan også se for seg at en i framtiden har et påbygging og de som følger lektorprogrammet historiedidaktikk. Enkelte skoler ble med dem vi underviste i for tretti år siden. mer globalhistorisk perspektiv. fra begynnelsen av? også med på «HUP-prosjektet», der all I Danmark finnes det en offisiell kanon Vi har en stor utfordring ved at skolen – Lektorstudentene er svært engasjerte undervisning var knyttet til historiske for historie som elevene må igjennom. Den består av elever med ulik etnisk bakgrunn, fordi de allerede i starten av studiet har kilder og konstruktivistisk læringsteori. finnes ikke formelt sett i Norge, men det og her har særlig historiefaget en utfordring. bestemt seg for å bli lærer. Faglig er nok de I Kunnskapsløftet har man ført faget er klart at visse temaer blir ansett som Her er det mye å lære fra land som har med ettårig påbygning bedre fordi de har en videre ved å introdusere læreplanmålet svært viktig for en historisk forståelse lengre erfaring som Storbritannia og USA.

42 43 Man bør nok bli flinkere til å trekke inn det overstyre det faglige innholdet dersom vi globale i historieundervisningen i dagens ikke er forsiktige. skole, for eksempel i undervisningen om Hva med kjønnsaspektet? Er historie et Historiekonkurransen miljø og demokrati, men samtidig mangler guttefag, slik som noen mener? vi lærebøker med dette perspektivet, og det – Det er min erfaring at gutter er mer 2015/2016 er i gang! er en utfordring for lærerne. interessert i politisk historie enn jenter. Talsnes er opptatt av at skolen også må Gutter ser på History Channel og leser formidle de vanskelige sidene ved historien. populærvitenskapelige framstillinger, som har – I et 1814-perspektiv er paragrafen en overvekt av politisk historie på sitt program. som stengte jødene ute fra Norge et opplagt Jenter er mer opptatt av mentalitet og sosiale eksempel. Den nye læreplanen gir åpning forhold, og historie i en slik sammenheng. HISTORIEKONKURRANSEN for å problematisere historien. Historien er Det finnes også forskning som peker i den ikke bare fortid, men også nåtid. Her er det retningen. Men jeg ser ingen forskjell når det viktig at en i undervisningen har kunnskap gjelder interesse for historie generelt. MIN FAMILIE om begreper som historiebevissthet, Dette er også interessant når man historiekultur og historiebruk og at dette diskuterer om skolen i dag er blitt en I HISTORIEN brukes i den praktiske undervisningen. «jenteskole». Jeg synes at det er liten tvil om at faget i skolesammenheng fortsatt fokuserer SKOLEÅRET 2015/2016 Elevenes krav til undervisningen mye på politisk historie. Blant annet ble det Talsnes understreker at det mange- en stor debatt ved siste endring av læreplanen kulturelle klasserommet bare er en når andre verdenskrig ikke ble eksplisitt nevnt av mange utfordringer for dagens og i læreplanen. framtidens lærere – og historikere. I en tid hvor populærvitenskapelige framstillinger Et liv med historie av ulik kvalitet trekker unge lesere, hvor de Om få år blir Terje Talsnes pensjonist, kan innhente informasjon via internettsider men engasjementet for historiefaget og og youtube-forelesninger, blir kravene til historieundervisningen er fortsatt sterkt. formidlingen i seg selv annerledes. – Jeg gleder meg til hver eneste historietime. HIFO inviterer alle elever i ungdomsskolen og videregående – Det er opplagt at elevene i dag gradvis Min oppgave har vært å formidle et fag som skole til å skrive sin egen historie. La eleven få lage sitt eget utvikler en annen form for konsentrasjon, gjør elevene i stand til å forstå fortiden, historieprosjekt med utgangspunkt i familien sin. hvor det å lese en bok eller en artikkel men også hvordan den har forklaringsverdi er vanskeligere. Det er vår oppgave som med tanke på utfordringene vi står overfor Send inn ditt bidrag og vær med i konkurransen! Mer informasjon, lærere å finne strategier utenfor læreboken. i dag. Samtidig er det viktig å stimulere tips og råd finnes på www.historiekonkurransen.no Elevene er utrolig gode på nettet. Lærerne nysgjerrigheten og bevare det narrative trenger å skape redskaper som gjør at aspektet ved historien. Elevene må forstå internett går over fra å bli underholdning til at alle verdier og holdninger er resultat av La elevene få lage sine egne prosjekter! en kunnskapsbase, ellers blir informasjonen historiske prosesser, og at de selv er en del av for fragmentarisk og kontekstløs. fortiden og nåtiden. Læreren har en utfordring La elevene skrive sin egen familiehistorie! Samtidig er «tavle og kritt» fortsatt ved å gjøre eleven både til historiebruker og viktig. Det er fare for at metodene kan til historiker.

44 45 En bauta er gått bort Knut Helle, et minneord

27. juni i år gikk Knut Helle bort, 84 år gammel. Med hans bortgang er en epoke i middelalderen over. Helle var en aktivt virkende historiker i over et halvt århundre. Og han var en som ikke skydde debatter, ikke for debattens egen skyld, men fordi han var så sikker og så klar i sine overbevisninger. Slikt gikk sjelden upåaktet hen.

Hans Jacob Orning Professor, Universitetet i Oslo

elle skrev sin hovedoppgave om de middelalderforskningen. Det gjorde Hulike versjonene av Baglersagaen. ikke Helle. Tvert imot gjennomførte Ikke folkelesning akkurat, men et arbeid han sitt program i den monumentale med umiskjennelig stringens, som alle som doktoravhandlingen Konge og gode Fra lansering av Vestlandets historie i Håkonshallen. Foto: Vigmostad & Bjørke. driver med den sagaen må ta stilling til. menn i norsk riksstyring fra 1972, der Og han lærte seg norrønt. han gikk systematisk gjennom alle steder Så vidt passert 30 år, i 1961, der «gode menn» var referert i kildene. en som tidlig tok til motmæle og forsvarte bemerket: det er vanskelig å forestille seg)? publiserte Helle sitt vitenskapelige Hans konklusjon var at «gode menn» mye av det marxistiske tankegodset I sitt svar med den sarkastiske tittelen program i artikkelen «Tendenser i nyere var støttespillere som kongen elastisk Helle hadde avfeid som spekulative «En røst fra fortiden?» hevdet han «det norsk høymiddelalderforskning». Her kunne trekke inn etter eget behov, og som helhetsoppfatninger. vitenskapelige fruktbare i disiplinert etterlyste han en «opprydning» etter derfor ble sterkt dominert av konger, især I en anmeldelse i Heimen fra 1971 resignasjon», men understreket at «det strenge metodiske og kildekritiske sterke konger. Kongen satt så aldeles ikke skrev Lunden om Helles programartikkel i vitenskapelig utforskning av fortiden er prinsipper for å «finne fram til hvor vi i «aristokratiets fasttømrede kongestol», at skillet ikke gikk «mellom dei som og blir en særlig forpliktelse å kartlegge står». En slik opprydning var nødvendig slik Andreas Holmsen hadde formulert stiller opp mange eller omfattande og ta hensyn til relevant kildemateriale». etter flere tiår med teorier og spekulative det. hypotesar og dei som ikkje gjer det, Lunden kunne nok ha sine meninger, men helhetsoppfatninger. Dette dannet opptakten til en av de men mellom på den eine sida dei som det ble ikke vitenskap av det. Dette innledet på mange måter en ny store middelalderdebattene i moderne gjer det eksplisitt, medvite, planmessig Teoridebatten var likevel bare en epoke i middelalderforskningen, som ofte tid – mellom Helle og Kåre Lunden – som og difor samanhangande, ordna under opptakt til det som skulle bli den går under navnet «kritisk empirisme». skulle prege en stor del av Helles karriere ein samlande hypotese, og dei på den store debatten mellom Lunden og Helle hentet mye inspirasjon fra Jens som historiker. Helles kritiske empirisme andre sida som gjer det umedvete og difor Helle: diskusjonen om den norske Arup Seip, som i 1940 hadde skrevet en hadde lite til overs for teoretisk baserte, forvirra». høymiddelalderens karakter. Ble Norge liknende programartikkel – for så å forlate overbyggende fortolkninger. Lunden var Var Helle virkelig forvirret (i parentes i høymiddelalderen en bondevennlig stat

46 47 som var tuftet på lov og rett (Helle), eller debatten er at Helle og Lunden var så perspektiv inspirert av antropologisk sitter Helle majestetisk og framfører sine var den et undertrykkelsesorgan for de ulike, og at debatten kanskje fikk fram islendingesagaforskning. argumenter med urokkelig ro. ledende klasser (Lunden)? noe av det beste i dem begge. Lunden Det var ikke tilfeldig at denne Jeg kjente ikke Knut Helle personlig, Helle var på linje med Seip, som så tegnet et uforglemmelig bilde av kong forskningen ikke satte spor hos Knut Helle. men som debattant var han kompromissløs. slående hadde formulert maktforholdet Sverre i Cappelens norgeshistorie fra Helt fra sin programartikkel fra 1961 var Han var ingen spøk å råke utfor – til det slik: «Bøndene har bruk for kongen, og 1977: «den lille mannen fra utskjærene» han skeptisk til teoribruk, fordi teorier var hans autoritet, både faglig og personlig, derved blir hans makt styrket». Lunden som vant hele kongeriket mot alle «stiller seg lett i veien for nye spørsmål, slik altfor stor. Men han var ikke unfair, og mente at Helle herved hadde «overteke odds, som erstattet hele det gamle at det teoretiske utgangspunktet dominerer han gikk ikke krokveier. Selv da han og mellomalderkongens ideologisk- lendsmannskorpset med sine egne menn, tanken til hinder for empirisk begrunnet Lunden debatterte som heftigst kunne de legitimerande førestillinger om sin og som talte Roma midt i mot. Helles modifisering», slik han formulerte det i en delta i seminarer sammen. Det er lett å se eigen funksjon, når han seier at kongen motsvar i Aschehougs norgeshistorie artikkel i 2009. det uheldige i intense og bitre diskusjoner, ‘sørget for rettferd’». Helle svarte at fra 1995 bestod i å framheve Magnus Dette gjaldt også antropologisk men man skal ikke undervurdere deres det marxistiske tankegodset var blitt Erlingssons kongedømme, da Norge ble forskning, som Bagge og etter hvert betydning for å skjerpe det intellektuelle en tvangstrøye hos Lunden, og at «den del av Europa, en kristen kongsideologi flere andre tok i bruk i norsk middel- klimaet. Nå er den siste av de to kjempene massive hovedhypotesen om det brutale ble innført, og erkebiskopen fikk betydelig alderforskning. I en bredt anlagt kilde- gått bort – Lunden som var født samme aristokratiske klasseveldet begrenser makt. kritisk artikkel i Collegium Medievale år, døde for to år siden. Tomrommet etter mulighetene for å få tak i alt vesentlig De to kamphanene skrev kanskje aldri i 2011 tok Helle oppgjør med det han dem vil bli merket. kildene kan fortelle». Lunden sluttreplikk så lite av seg selv inn i sine historiske mente var slapp kildebruk, og i Historisk Minnesmerkene etter Knut Helle står var at Helle «virker å tro at dersom et helter? Lunden kom fra «utskjærene», tidsskrift i 2009 gikk han til felts mot det da også tett og vil bli stående lenge. Han styre bygd på ‘lov og rett’ kan påvises å Naustdal i Sunnfjord, og overvant hele han kalte «den primitivistiske vendingen» redigerte et utall bøker, alle med sikker ha eksistert, vil det utgjøre en empirisk kongeriket og hovedstaden da han ble i middelalderhistorien. Her fikk Lunden, hånd og ubestridelig autoritet. Han skrev falsifisering av en ‘marxistisk’ ide om et professor ved Universitetet i Oslo. Helle Bagge, og især undertegnede, sitt pass tunge bøker, om Bergen by og om gode klassevelde». var den høyreiste, lyse Magnus Erlingsson, påskrevet – ikke ufint, men tydelig. menn – bøker som vil bli stående som Kampen mellom Lunden og Helle en høvdingskikkelse med ubestridelig Jeg tok selv til motmæle mot Helles referanselitteratur. Håndboka Norge blir vedvarte og var dramatisk som en autoritet. kritikk, skriftlig i Historisk tidsskrift en stat er, til tross for at dens helhetssyn på kriminalroman, og noe alle middel- Knut Helle var ikke den som snudde og muntlig i en debatt i Riksarkivet mange måter i dag er foreldet, uhyre nyttig alderhistorikere måtte ta stilling til. Da jeg kappen etter vinden. Da han i 1995 om historiens annerledeshet for bare fordi informasjonen er så presis. Helle satte som nybakt hovedfagsstudent hadde slått utgav Under kongemakt og kirke som et drøyt år siden. Over 200 mennesker også spor i form av å veilede en hel bråte en litt eldre medstudent i squash, lå det en ledd i Aschehougs norgeshistorie møtte møtte opp til en diskusjon Helle hadde framtidige historikere, som bærer hans arv lapp på lesesalspulten da jeg kom tilbake han kritikk i egne rekker. Hans tidligere forsikret om skulle være helt gemyttlig. av solid håndverk og kritisk sans videre. om at jeg var blitt utpekt til å innlede til student Sverre Bagge mente at Helles nye Men da jeg erklærte min fascinasjon over debatt mellom Helle og Lunden, med en verk var en lettere revidert utgave av Norge middelalderens annerledeshet, hugg den frist for å trekke seg som for lengst var blir en stat (1964/1974), som i liten grad gamle nestor til og forklarte at også han gått ut. Slik så det ultimate marerittet ut innreflekterte nyere forskning om emnet. hadde svermet for dette da han var ung og for den tids hovedfagsstudenter (lappens Mye av denne hadde Bagge selv kommet leste Ivanhoe. Slik var tonen satt for en alt opphavsmann, min slagne motstander, er med, ikke minst i form av Society and annet enn gemyttlig diskusjon. Den ligger senere blitt en ærlig historiker). Politics in Snorri Sturluson’s Heimskringla på Youtube og er en studie i debattteknikk. Minneord over Olav Riste og Francis Noe av det fascinerende med denne fra 1991, der han introduserte et Der jeg gestikulerer ivrig overtalende, Sejersted vil bli trykket i neste nummer.

48 49 Arbeidsutvalg Lokallagsrepresentanter Leder: Gro Hagemann, tlf. 928 69 186, Agder: Thomas Hagen, tlf. 469 20 446, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Nestleder: Marthe Hommerstad, tlf. 934 41 843, Bergen: Terje Breigutu Moseng, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Kasserer: Ingrid Myrstad, tlf. 986 13 006, Bodø: Miriam Tveit, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Redaktør Historikeren: Henrik Olav Mathiesen Nordvestlandet: Harald Johannes Krøvel, tlf. 470 42 336, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Rogaland: Beate Aasen Bøe, e-post: [email protected] Øvrige styremedlemmer Sogn og Fjordane: Anders Timberlid, e-post: [email protected] Anne Kjersti Jacobsen, skolekontakt tlf. 975 32 358, Tromsø: Bjørn-Petter Finstad, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Erik Opsahl, tlf. 735 96 125, Vestfold: Nina Sølversen, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Thomas Hagen, tlf. 469 20 446, Vest-Oppland: Morten Haave, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Lise Kvande, tlf. 414 01 224 Østlandet:Maria Flaten Gunstad, Fergeanløp i farger epost: [email protected] e-post: [email protected]

Arthur Tennøe Varamedlemmer Redaksjonen Seksjonsleder, Nasjonalbiblioteket Karsten Korbøl, Redaktør: Henrik Olav Mathiesen. Epost: e-post: [email protected] [email protected] Lena Ingilæ Landsem, tlf. 977 41 165, Redaksjonsmedlemmer: Håvard Brede Aven, Vibeke udvangen som bildemotiv er en del av og vandrende turister i ulike positurer, e-post: [email protected] Kieding Banik, Morten Haave, Miriam Finset Gden norske prospektkanon, og stedet får vi en oversikt over periodens trafikale Synne Corell, Ingvaldsen, Amund Pedersen, Gjermund Forfang har jevnlig blitt avbildet i nye formater. kommunikasjonsmidler: ulike biler, busser e-post: [email protected] Rongved, Erik Tobias Taube. Motivet er gjerne preget av naturmiljøet og og båter. Enda mer historisk spesifikt blir det Hallvard Notaker, har slik sett vært relativt stabilt. når vi også har bilmodeller og kjennetegn. e-post: [email protected] «[G]ruvækkende Steilhed, svindlende Fotografen, antakelig Arne Normann, har Höide, afskrækkende Nögenhed», «i en tatt med sitt eget fremkomstmiddel, den HIFO-sekretariatet Innmelding, kontingent og abonnement bleg, graahvid Kolorit», «hvis Eensomhed røde Volvo Duetten, i postkortmotivet. Stine Molteberg, sjelden oplives». I slike vendinger presenteres Ser vi enda nøyere etter, vil vi se at e-post: [email protected] Innmelding skjer til foreningens e-postadresse: [email protected] Gudvangen og «Fjordenes Physiognomi» i bilfergen som legger til kai er MF Innvik, Kontingent 660 kr per år, for masterstudenter plansjeverket Norge fremstillet i Tegninger bygget i 1967, her i rute mellom Kaupanger, 365 kr. Abonnement på Historikeren koster fra 1848. Revsnes og Gudvangen. Etter 1987 ble 300 kr per år. Rundt 1970 er det andre stemninger og den bedre kjent som teaterbåt, scene for valører som dominerer i dette postkortet, vestlandske fjordbygder og kosmopolitiske tidsmessig fotografert og trykt i farger av Nordic Black Theatre, før den sank i 2013. storprodusenten Normanns kunstforlag. Men her er båten i sitt rette element, en Ensomheten har nå blitt til et smått kaotisk fargerik sommerdag på fjorden, omkranset fergeanløp i masseturismens tidsalder. av biler og turister, i et bilde skapt for Foruten kafeteriaen og betraktende nettopp turistene.

50 51

. De g Viul • Industri og samfunn og Industri • Viul Grete Borgersrud og Jon-Otto Aa Gards- og slektshistorie • Bygdehistorie • Byhistorie • rnæs IndustriViul og samfunn • Fra 1646 til 2013 Historien om Viul Hovedgård og in Boken forteller om mennesk dustrien i Randselva er lang Regionhistorie • Arbok • Rapport plassene under gården. Et samfunnene som levde og arbeidet på Viul Hoved og interessant. hundre år. Om mennene som som ble bygget opp og var levendegård i fle og fabrikkene. De ga arbeid og innte så mulighetene elven og fossene ga re å produsere tremasse. Boken kt til kvinner og menn som arbeidet til å byggemed omhandler starten på AS Viul AS Randsfjord Træmas Salget av åtte kraftsta se & Papirfabrik, samt nedleggelsen avTræsliberi og sjoner i Randselva i 1991 og spillet rundt blir også beskrevet. begge. salget Viul Hovedgård Folketellingene fra 1865 og fremo forskjellige husene o ver forteller hvem som bodde i de g plassen og hvilket yrke de hadde. Bild er hentet fra arkiver, mus eer og private fotoalbum. ene i boken

ISBN 978-8 bokstavogbilde.no Denne gangen har Jan2-93206-09-5 Kåre Moan skrevet ei bok som påkaller både smilet og ettertanken. Derfor pendler inn- holdet mellom9 788293 det 206095 som tilsynelatende kan oppfattes som B&B – Moan Kåre Jan ytterligheter – løssluppen humor, og livets alvor. Men AS Viul Træsliberi Nytt bokprosjekt skjemt og alvor er på ingen måte motstridende livs- AS Randsfjord Træmasse & Papirfabrik anskuelser. Det trivielle står ikke i motsetning til over- veielsen, tvert i mot. Ved å lytte til bygdehumoren og Jan Kåre Moan f. 194 replikken med snert i, tar en pulsen på livet og livssitua- På langtur

Tidligere utgivelse 7. sjonen til sine medmennesker. Her er muntre møter med alvor og spøk i – Smågardan’ til langtur På “Måneskinn på r: • skrotloftet”. mennesker, og refleksjoner rundt tema som ungdomstid, (Diktsamling bygdedyr, undervisning og alderdom. til Smågardan’ “Stasjonsrys2004) “lignende ko s og Boka følger forfatteren på sin ferd fra oppvekstens Tynset, rnsorter” (2011) . til studier i Oslo og et opphold i Trysil, for så å komme under utarbeidelse? tilbake til heimdistriktet. – i spøk og alvor

Ring 41 31 77 22: gratis veiledning Tore Gjelsvik

Tore Gjelsvik

stand i i- Hjemmefronten handler om den sivile mot Selv Hjemmefronten < HJEMMEFRONTEN asjonen. Den forteller om organske om om teknisk produksjon. Vi tilbyr:Norge under lse okkup og vurdering av kampmetoder. r han ikke har hatt noe øn sering, lede lger han som den viten- om Tore Gjelsvik sie ige metoder, noe som- å skrive som historiker, fø verdig preg. Han base 1,8 cm skapsmann han var, vitenskapelnnom de fem årene, men gir fremstillingen et solid ogrkiver, tro bøker og ikke minst rer seg på egen erfaring gje - av Hjemmefrontens ledende har selvsagt gjennomgått a tidspunkt for de fleste vedkom • snakket med medlemmer ående. organer, som på dette tral deltaker, kom- mende levde i beste velg ns presisjon, gjør Hjemme- Gjelsvik egen bakgrunn som sen binert med vitenskapsmannesiker i norsk motstandshistorie. • Radgivning/grafiske tipsfronten til en klas

(1916-2006), var geolog, polarforsker og mot-

TORE GJELSVIK Rjukan - et moderne event standsmann. Han var en pioner innenfor både etterretning og il- legale aviser kom med i Koordinasjonskomiteen (KK) i juni 1943, det sentrale organ på sivil side i motstandskampen. Som leder for KKs sekretariat var han sentral i kampen mot Quislingregjer- ingen og dens forsøk på å mobilisere norsk ungdom til tysk krigs- tjeneste på Østfronten. Høsten 1944 var han en av fire gjenværende Rjukan - et moderne medlemmereventyr av KK. Våren 1945 møtte han jevnlig i den egenskap i arbeidsutvalget i det som da var blitt formalisert som Hjemme- Bokstav&Bilde

frontens Ledelse, og han var da en av to som i praksis var denne ledelses sekretariat. Denne boka handler omEtter hvordan krigen var Rjukan han i over 20vokste år direktør fram. ved Norsk Polarinstitutt. Han var også sentral i planlegging, ferdigstillingli og og beskriver drift av Norges Hjemmefrontmuseum. Den består av to deler. ISBN 978-82-93206-05-7

Første del er skrevet av Sverre Kjeldstad 9 788293 206057 • Typografi, design, framveksten fram til 1940-tallet.www.bokstavogbilde.no Den er tidligere utgitt som egen bok.

Andre del er skrevet av Knut Kjeldstadli og trekker linjer fram til idag. yr ge. Boka gir en god innføring i Rjukans historie og har interesse for alle som er opptatt av historien om industrialiseringen og industrisamfunnene i Nor

Forfatteren kunne heller ikke bildearbeid borgerne som selv risiker likevel uselvisk hjalp både ha glemme de norske te å komme i fengsel, men rater. Han skrev om dem m selv og hans kame- Bokstav og Bilde med mange av dem. , og opprettholdt vennskap 78-82-93206-06-4 ISBN 9 utvikle vennskapet ogHan kulturel arbeidet også med å 10:45 Side 1 ut 1 20.06.13 mellom sittB&B eget land og ag 21 x 28_Layo 5172 Omsl mange av de overlevende le forbindelser Norge. Både han og

for “sitt andre fe Beisfjordtragedien fangene kalte Norge Mlađenović Ljubo dreland”. 9 788293 206064 Han var en av initiativtakerne til en dokumentarisk skildring av «serberleiren» utenfor e slavisk-norsk Samband og var Narvik i 1942. RN SEIM å danne Jugo- TORBJØ i dette sambandet. Han var a 24. juni 1942 la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai www.bokstavogbild en felles utgivelse av m i åtte år nestleder lik dei sto i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land og varus spersonligom står s med på å overrekknsvarlig redaktør for sel og stølsh n meonografiend Jugoslavia-Norge, an ein finna kje hatt tilsy med slag og spark. ramleis k etar eksemplarein ik av denne boken. in og f ei. H leg , d r T v ranvin ar på var se n lar i G t mink ikkje a stø n de som or r ring 60 n. Me murar e kong Olav V G r k ida nn e De var i alle aldere: gutter på 14-15 år, menn i sin beste t e år s gru yar i De 0 på i n r 70-8 to dei assa e e ift fo fte s For sitt fortjenestfu tilp r O g b n ar i d e og. ølte o a ne v ndr omv l støla d det a vorte r har aldre, ogø eldre på over 60 år. Bestemmelsesstedet var då me ar ega j t ver tår, h ølsv nedo is s g st ør S år det snøgt i som framle skapetNye sk ogog sde- o kulturelllle arbeid med å utvikle venn- Ljubo Mlađenović taket g i fleste av de reiare plass. ed me oss til «Konsentrasjonsleir I, Narvik-Beisfjord». heller. De in mykje b og Norgefra blemle hanis gl utnevnt til n Se forseggjorde jon har fått e g vinter. Og e båndene mellom Jugoslavia k og rekreas e sommar o er fritidsbru g fram – båd Sanktler ru sOlavskever .orden. Fire måneder senere var 749 av dem døde. På en eneste

tid, d ettare å ta se er godver el ridder av 1. klasse i

t det l n det i TRAGEDIEN or te BEISFJORD • Trykk og innbinding j n m g a natt ble 287 mann massakrert – skutt eller brent inne i kome til og ly og varme auer på og finna hus Beisfjordtragedienåde ky err o etg sbid s b : koma til støl framleis att rdar, brakkene. De overlevende ble satt til veiarbeid på Bjørn å åra var det historie. Det er s mest alle ga 50–60 auer på S tok slutt i 19 et var også s te.rag Me tiln Norges og Narviks fjell, der sykdom, sult, mishandling og kulde førte til rifta let. D ellbei T nlege stølsd gå fritt i fjel ståelse av sdetlep psomt pamtidigå skjedfj et bidrag til vår felles for- å den va og fekk , vart han te lett Ø daglige dødsfall. D art avgjeldna bruk i onna ne. Dei skap yrne v e var i under den 2.u dverdenskrig.eie L gardane. K r hesten ikkj omtykt av b de i Norge og i Jugoslavia gså hest. Nå salt, var lite eita. A Ljubo Mlađenović var journalist og gjennomlevde selv hadde o TORALV og krov ytta ut b - mange på stølen aren og n N star som kom llet om somm Ljubo Mlađenović utga også redslene i en tysk fangeleir i Norge. Beisfjordtragedien er av he k i fje E BEISFJORD r k . flokka alle dyra gje store flokkar e. Men alle leirene i Norgeue rder ha rd i buskapan som har sa fe. I en beretning om en av de verste tyske leirene med fanger uro , og dei dei t1991 stor et samleverk om ar storfeunder tittelenKodenavn øve gj eVild G bygda som h ellet, i alle h et var fanger fra Jugoslavia fra Jugoslavia. Et grufullt dokument fra krigstidens Norge. gardane i de dyr i fj R ngt mellom ter eit beitan jugoslaviske krigsveteranforbundet. Ve er det la r du mø A No leita lenge fø king med støtte fra De u kanskje l. 754 sider og har en rekk N I dag lyt d tta og gror ti g uny t V eitevidder lig norske arkiver om livet i de rket er på Ljubo Mlađenović ble født i Užice, Serbia, 9. juli 1922. Store b e dokumenter fra tyske og I det var jugoslaviske fa N Han var selv fange i Norge under krigen, men ikke tyske leirene i Norge der TRAGEDIEN i leiren i Beisfjord. Han overlevde krigen i leirene i ,!7nger.II2J9-ihfcii! Ljubo Mlađenovć bosatte seg -8 Botn, Pothus og Polarsirkelen. 2-998752-8 han døde i 1993. HanISB erN og978-8 i Drøbak i 1992, der Da krigen brøt ut, var han elev i 4. klasse på lærer- så gravlagt i Drøbak. Et rystende dokument fra en skolen. Han skulle bare gå ett år til før han var ferdig TORALV lærer, men krigen avbrøt skolegangen. Han ble tatt

Slik vart livet mitt til fange som partisan og sendt til Norge. Etter at TORALV tysk fangeleir i Norge 1942 han kom tilbake til sitt hjemland, Jugoslavia, og etter Vi har lang erfaring med nose han har protestert mot. videre skolegang, hadde han forskjellige yrker. Blant • annet arbeidet han som journalist i mer enn ti år og Toralv Svarteberg (65) fortel om sitt eige liv, nedskrive av Kåre Olav Solhjell.pt var redaktør i Radio Beograd. Senere arbeidet han i Toralv fekk tidleg ein psykiatrisk diagnose, ein diag ulike forlag. Så har han også 12 gonger rømt frå piller, sprøyter og sjokk på ei rekke institu- ISBN 978-82-93206-10-1 Han kunne i disse årene ikke glemme Norge, alt sjonar. Vel har han ein ”eiendommeleg natur”, men den kan ikkje behandlast det som skjedde i leirene både med ham selv og bokstavogbilde.no med hans venner. Straks etter krigen begynte han med piller. Rett hjelp og omsorg til rett tid er den kuren som kunne ha hjelflokk å samle dokumentasjon og skrive om sine krigs-

Toralv til eit lettare liv. som kamerater, deres kamp og hvordan de bukket under. Han skrev om det og om sine norske venner til aviser 9 788293 206101 og tidsskrifter og holdt innlegg på vitenskapelige Nå bur Toralv åleine i foreldras hus på Gol i Hallingdal. Dagane og litt av symposier. nettene brukar han på sykkel og til fots i Gol sentrum. Der har han ein B6B Som pensjonist tok han fatt på den omfattende av venner på bensinstasjonar, i forretningar og hjå private. Boka er meint motet Bokstav og Bilde oppgaven som Institutt for moderne historie i bokproduksjoner ein takk til alle dei som hjelper han med å gi dagane innhald. Beograd hadde satt i gang: å utrede vitenskapelig de jugoslaviske fangenes liv og kamp i leirene i Norge.

Som en del av dette arbeidet samlet han inn doku Toralv les dagleg aviser, tidsskrift og bøker. Ofte finn han trøyst i dikt og ment etter dokument, blant annet de som l ordtak der andre har tolka den daglege kampen han fører for å halde grunn for denne boken. - oppe. Ivar Aasen hadde kanskje gjort liknande erfaringar: igger til Fortsetter på neste klaff.

Tolugt Mod er godt aa hava. Tidt mot Straumen fær du kava, Slik vart livet mitt um din Rett er nog saa god. Ymist fær du sjaa og høyra, DET GLADE VANVIDD som er ilt i Syn og Øyra; tak det alt med tolugt Mod. -01-9 Toralv Svarteberg • Kåre Olav Solhjell • Trykk i skandinaviske og ISBN 978-82-93206 B&B

6019 9 788293 20 baltiske kvalitetstrykkerierBokstav og Bilde • Lokal prosjektledelse i Baltikum

bokstavogbilde.no BRA PA BOK • Sjekk selv pa: [email protected] Bra priser? Eller ring: Arne Kjeldstadli, tlf: 41 31 77 22 Skabos gt 15, 3040 Drammen. Osloavdeling: Bygdoy alle 21, 0262 Oslo

Returadresse: Den norske historiske forening (HIFO) Institutt for arkeologi, konservering og 52 historie, Universitetet i Oslo Postboks 1008 Blindern, 0315 Oslo