24.7.2019 Regional Analyse

Regional analyse Indre Fosen 2018

Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 0 regionaleanalyser.no

2018

regionaleanalyser.no/print/5054/all 1/62 24.7.2019 Regional Analyse Tittel: Regional analyse for Indre Fosen 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 0 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: 2019-07-24 ISBN: ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver:

Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Indre Fosen med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser.

Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996

Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (2015). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden 2012.

Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i 2018.

Spørsmål om denne rapporten kan rettes til:

Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark

Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no Regional analyse Indre Fosen 2018 2 Kolofon regionaleanalyser.no/print/5054/all 2/62 24.7.2019 Regional Analyse

Forord

Den regionale analysen for Indre Fosen er laget på oppdrag fra .

Regional analyse for Indre Fosen inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2018. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting.

Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram.

For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis.

Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser.

Bø, 1. desember 2018

Knut Vareide, Prosjektleder

Regional analyse Indre Fosen 2018 3 Forord regionaleanalyser.no/print/5054/all 3/62 24.7.2019 Regional Analyse

Innhold

Sammendrag 5

Rapportens oppbygning 8

Del 1: Arbeidsplasser

1.1 Arbeidsplassutvikling 9

1.2 Næringsattraktivitet 16

1.3 Pendling 21

1.4 Sysselsatte 23

Del 2: Befolkning

2.1 Befolkningsutvikling 26

2.2 Bostedsattraktivitet 30

2.3 Boligbygging 33

Del 3: Samlet Attraktivitet

3.1 Samlet attraktivitet 34

Del 4: Scenarier

4.1 Scenarier for Norge 36

4.2 Scenarier for Indre Fosen 40

Del 5: Utdanning

5.1 Utdanning sysselsatte 44

5.2 Utdanning næringslivet 46

Del 6: Næringslivsindeksen

6.1 Indikatorer og metode 48

6.2 Verdiskaping og produktivitet 49

6.3 Lønnsomhet 52

6.4 Nyetablering 55

6.5 Arbeidsplassvekst 58

6.6 Næringslivets størrelse 60

6.7 Næringslivsindeksen 62

Regional analyse Indre Fosen 2018 4 Innhold regionaleanalyser.no/print/5054/all 4/62 24.7.2019 Regional Analyse Sammendrag

Det har vært en svak utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i Indre Fosen siden 2000. Dette skyldes delvis at de bransjene som Indre Fosen har mye av har hatt svak vekst på landsbasis i denne perioden. Det er relativt få arbeidsplasser i bransjer som har hatt mest vekst. Nedgangen i antall arbeidsplasser har imidlertid vært sterkere enn forventet, ut fra Indre Fosens bransjestruktur og befolkningsvekst. Indre Fosen har derfor ikke være attraktiv for næringsliv. Næringslivet i Indre Fosen har også hatt forholdsvis svake resultat når det gjelder lønnsomhet, produktivitet og nyetableringer.

Folketallet i Indre Fosen har sunket de siste fem årene. Det er et fødselsunderskudd samtidig som det har vært netto utytting fra kommunen. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet har bidratt til utyttingen, men nettoyttingen har også vært sterkere enn forventet, Indre Fosens arbeidsplassutvikling og sentralitet tatt i betraktning. Dermed kan det se ut til at Indre Fosen heller ikke har vært en attraktiv bostedskommune de siste årene.

Scenariene for befolkningsutviklingen de neste årene viser at det er et potensial for vekst i folketallet. Det krever at Indre Fosens attraktivitet for både næringsliv og bosetting blir vesentlig bedre enn den har vært de siste årene. I motsatt fall vil folketallet synke mye fram mot 2040.

Arbeidsplasser

I guren vises arbeidsplassutviklingen i 2018 i Indre Fosen og hvordan drivkreftene til denne utviklingen kan dekomponeres. Det er også mulig å velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden.

Indre Fosen kk en negang på to arbeidsplasser i 2018. I oentlig sektor var det en nedgang på 15 arbeidsplasser etter

at det ble 19 færre arbeidsplasser i kommunen dette året. Næringsattraktivitet -32 422 1 Privat I næringslivet ble det en vekst på 13 arbeidsplasser. Bransjeeffekt -9 13 Dersom Indre Fosen hadde hatt samme prosentvise vekst som Befolkningseffekt -9 ellers i landet, ville det gitt en vekst på 63 arbeidsplasser Arbeidsplassvekst (nasjonalt bidrag). Nasjonalt bidrag 63

Befolkningsveksten i Indre Fosen var lavere enn gjennomsnittet, -2 noe som reduserte veksten i næringslivet med 9 arbeidsplasser (befolkningseekt). Kommune -19 Offentlig

Bransjesammensetningen til Indre Fosen var ugunstig for Fylke -1 -15 veksten dette året, noe som reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 9 arbeidsplasser (bransjeeekt). Stat 5

Dette gir tilsammen en forventet arbeidsplassvekst i Figur 0.1.1 Endringer i antall arbeidsplasser i 2018 i absolutte tall. Fordelt næringslivet på 45 arbeidsplasser i 2018. Den faktiske veksten på oentlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. ble som nevnt 13. Dieransen mellom faktisk og forventet vekst Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. er -32 arbeidsplasser. Denne dieransen er en indikator for næringsattraktiviteten til Indre Fosen. Næringsattraktiviteten var altså negativ i 2018, noe som bidro negativt tilsvarende 32 arbeidsdplasser som tilsvarer 1,2 prosent.

Indre Fosen har også hatt negativ næringsattraktivitet i den siste tiårsperioden.

Regional analyse Indre Fosen 2018 5 Sammendrag regionaleanalyser.no/print/5054/all 5/62 24.7.2019 Regional Analyse Næringslivsindeksen 100

Produktivitet (336) Lønnsomhet (304) Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 75 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for 50 produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og

næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Indre 25 Fosen skårer på næringslivsindeksen for 2017. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Næringslivsindeksen 350 for 2018 blir oppdatert etter at alle bedriftsregnskapene blir Størrelse (190) Etablering (372) tilgjengelig, det vil si i september 2019.

Indre Fosen har et relativt stort næringsliv når vi måler som antall arbeidsplasser per innbygger. Resultatene har imidlertid vært svake. I 2017 hadde næringslivet i Indre Fosen svakere Arbeidsplassvekst (263) lønnsomhet, produktivitet og arbeidsplassvekst enn middels av norske kommuner. Det var også få nyetableringer. Indre Fosen Figur 0.1.2 Score og rangering på næringslivsindeksen i 2017. Score går fra rangert som nummer 350 av 422 kommuner på 0 = dårligste kommune til 100=beste kommune. Totalrangeringen til Indre næringslivsindeksen for 2017. Fosen vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren.

Befolkning Bostedsattraktivitet -62 422 1

Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklingen i Indre Nabovekst -1 Fosen i 2018 og viser hvordan veksten i folketallet kan Nettoinnflytting dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se Arbeid -14 -75 de siste ti årene under ett i guren. Sentralisering -32

Det ble 102 færre innbyggere i Indre Fosen i 2018. Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 34 Fødselsunderskuddet sto for minus 27 innbyggere. -102

Nettoyttingen ga en nedgang på 75 innbyggere i 2018.

Dersom Indre Fosen hadde hatt netto innvandring i forhold til Døde -104 Fødselsoverskudd folketallet, ville det ha gitt en nettoinnytting på 34 personer -27 Fødte 77 (nasjonal innvandring).

Indre Fosen er en lite sentralt plassert kommune. Det gir en Figur 0.1.3 Endringer i antall innbyggere i 2018 i absolutte tall. Fordelt på redusert innytting på 32 personer (sentralisering). fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise Arbeidsplassveksten i Indre Fosen har vært lavere enn utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. gjennomsnittet de siste tre årene. Det gir en redusert innytting på 14 personer i 2018 (arbeid).

Samtidig har det ikke vært høy arbeidsplassvekst i kommuner som befolkningen i Indre Fosen pendler til. Dette ga redusert innytting på én innbygger (nabovekst).

Ut fra disse forholdene var det forventet en netto innytting til Indre Fosen på -13 innbyggere i 2018. Den faktiske innyttingen ble som nevnt på -75, altså klart dårligere enn forventet. Indre Fosen hadde altså en negativ bostedsattraktivitet i 2018.

Regional analyse Indre Fosen 2018 6 Sammendrag regionaleanalyser.no/print/5054/all 6/62 24.7.2019 Regional Analyse

Scenarier Lav Normal Høy Historisk SSB 11 000 I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i 10 500 10 531 Indre Fosen fram til 2040. Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i 10 000 hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av 9 892

attraktiviteten til Indre Fosen. 9 500

SSB har i sine framskrivinger at det skal bli vekst i folketallet i 9 143 9 000 9 114 Indre Fosen de neste ti årene, før det blir en svak nedgang.

8 500 Våre scenarier viser at dette er optimisk. Det kan bli vekst, med 8 405 da må Indre Fosen oppnå høy positiv samlet attraktivitet.

8 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 2 2 3 3 3 Med normal attraktivitet vil folketallet synke ned til i overkant av 0 4 8 2 6 9 3 7 1 5 9 9 100 innbyggere i 2040. Folketallet kan også synke mer, dersom attraktiviteten for næringsliv og bosetting fortsetter å Figur 0.1.4 Utvikling av folketall i Indre Fosen fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot 2040. Scenariene baserer seg på en være negativ. Indre Fosen må derfor oppnå en vesentlig nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike forbedring i sin attraktivitet for næringsliv og bosetting dersom alternativer for den framtidige attraktiviteten til Indre Fosen. en skal unngå en sterk befolkningsnedgang.

Regional analyse Indre Fosen 2018 7 Sammendrag regionaleanalyser.no/print/5054/all 7/62 24.7.2019 Regional Analyse Rapportens oppbygning

Arbeidsplasser

Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og eekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon.

Befolkning

Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan nettoyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoytting. Steder som har høyere nettoytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted.

Samlet attraktivitet

I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene.

Scenarier

I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet.

Utdanning

Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen.

Næringslivsindeksen

Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demograen og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser.

Regional analyse Indre Fosen 2018 8 Rapportens oppbygning regionaleanalyser.no/print/5054/all 8/62 24.7.2019 Regional Analyse Arbeidsplassutvikling

I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet.

1.1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Offentlig Privat Sum 130 Det har vært en vekst på 19 prosent i antall arbeidsplasser i 127 125 Norge fra 2000 til slutten av 2018. Antall arbeidsplasser i det oentlige har økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 27 120 prosent siden 2000. Utviklingen i antall arbeidsplasser i 119 næringslivet har gått i bølger, med nedgang etter nanskrisen i 115 115 2009 og etter oljekrisen i 2015. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt med 15 prosent. I 2017 og 2018 har det 110 vært ganske god vekst i næringslivet. 105 De ti siste årene har blitt et stadig større sprik mellom 100 utviklingen i antall arbeidsplasser i oentlig og privat sektor, noe som antakelig ikke er bærekraftig på lang sikt. I 2017 og

95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

2018 økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 i prosent som oentlig sektor.

Figur 1.1.1 Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

1.1.2 Strukturell utvikling i Norge Diverse Teknisk/vitenskap I gur 1.1.2 ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst Utleie av arbeidskraft vekst i 2018. Tele og IKT Fisk Bransjen servering hadde den høyeste arbeidsplassveksten i Olje- og gasstjenester Bygg og anlegg 2017, men var den bransjen med størst nedgang i 2018. Forr tjenesteyting Landbruk Bransjene med høyest vekst i 2018 var diverse tjenester Anna industri (inkluderer private helsetjenester), teknisk/vitenskapelige Gruve Verkstedindustri tjenester, utleie av arbeidskraft og tele og IKT. Finans, eiendom, utleie Prosessindustri Fisk (skeri og havbruk) har fortsatt sterk vekst i 2018. Olje- og Transport gasstjenester har også fått vekst igjen etter noen år med Handel nedgang etter det store oljeprisfallet i 2015. Overnatting Olje- og gassutvinning Agentur og Engros 2018 var et år preget av vekst. Det var bare tre bransjer med en Aktivitet beskjeden nedgang. Næringsmidler Servering -2% 0% 2% 4% 6% 8%

Figur 1.1.2 Årlig vekstrate i 2018 i ulike bransjer.

Regional analyse Indre Fosen 2018 9 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 9/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Indre Fosen Offentlig Privat 5 000 I guren er antall arbeidsplasser i privat og oentlig sektor i Indre Fosen vist. Tallene er hentet fra SSBs registerbaserte 4 000 sysselsettingsstatistikk. Merk at SSB endret sin metode for 3 2 3 3 telling av arbeidsplasser i 2015. Den nye metoden ga færre 3 3 2 3 3 2 2 2 2 2 2

2

2

8

0 2 2 0 2

0 2 9 1 0 9 9

7 7 9 7 2 3 8

1 3 000 4

6 5

0 3 9 6 7 6 4 3

arbeidsplasser enn tidligere. I mange kommuner vil det derfor 4 3 4 7 9 7 5 8 0 0 3 9 1 9 5 8 7 9 0 3 0 0 1 0 0 5 være en nedgang i antall arbeidsplasser i 2015 som antakelig 5

ikke er reell. 2 000

Det har blitt færre arbeidsplasser i Indre Fosen siden 2000. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Nedgangen har skjedd i næringslivet, der det var 3 053 1 000 4

4 4

4

4

4 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 2 9 5 5 4 3 0 7 5 5 4 4 3 3 0 0 0 9 9 9 7 7 3 2 1 8 8 8 2 8 8 9 6 7 2 2 9 5 arbeidsplasser i 2000 mens det var 2 743 arbeidsplasser i 2018. 1 Det har imidlertid blitt ere arbeidsplasser i næringslivet siden

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

2015. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 I det oentlige har antall arbeidsplasser økt litt siden 2000. Figur 1.1.3 Antall arbeidsplasser i oentlig og privat sektor i Indre Fosen.

1.1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Offentlig Privat Sum 105 Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Indre Fosen opp mot utviklingen i resten av landet. I gur 1.1.4 100 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen 95 for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. 90

Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Indre Fosen har vært 85 85 betydelig svakere enn i resten av landet. Veksten har vært 22 prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet. 80 80 78 Også i det oentlige har arbeidsplassutviklingen vært svakere.

Selv om det har vært vekst i antall arbeidsplasser i det oentlige 75 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 i Indre Fosen, har veksten i det oentlige ellers i landet vært 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 prosentpoeng høyere. Samlet sett har antall arbeidsplasser i Indre Fosen hatt en utvikling som er 20 prosentpoeng svakere Figur 1.1.4 Utvikling i antall arbeidsplasser i oentlig og privat sektor, en landet. indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.

Regional analyse Indre Fosen 2018 10 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 10/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.1.5 Relativ arbeidsplassutvikling i næringslivet Frøya (5) Hitra (19) I guren ser vi den relative arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Indre Fosen og sammenlikningskommunene de ti Åfjord (27) siste årene. Tallet til høyre for kommunenavnet angir rangeringen blant de 422 kommunene i landet. Bjugn (60)

Indre Fosen har hatt 16 prosentpoeng svakere vekst i antall Vikna (76) arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet de siste ti årene. Det Frosta (77) rangerer Indre Fosen som nummer 345 av 422 kommuner. Inderøy (138)

Ørland (140)

Orkdal (316)

Indre Fosen (345)

Agdenes (420)

-40% -20% 0% 20% 40%

Figur 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden 2009-2018

Regional analyse Indre Fosen 2018 11 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 11/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer

I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Indre Fosen i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2018. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked.

Siden 2000 har antall arbeidsplasser i basisnæringene blitt redusert fra 1 792 til 1 056. Det har vært litt vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene siden 2015.

Det har også blitt færre arbeidsplasser i besøksnæringene.

De regionale næringene har fått vekst. Mesteparten av veksten i de regionale næringene har kommet innen bygg og anlegg.

2000 2004 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Vekst Anna industri 151 187 186 176 178 195 173 154 178 165 208 193 177 -16 Næringsmidler 63 56 54 52 2 1 1 2 2 14 17 19 13 -6 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 194 70 113 93 96 74 70 54 57 103 96 76 60 -16 Verkstedindustri 886 529 773 735 663 676 776 731 624 388 495 503 538 35 Fisk 14 28 40 37 34 33 22 24 28 30 32 38 43 5 Gruve 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Landbruk 478 388 349 314 309 304 282 260 234 231 205 190 190 0 Olje- og gasstjenester 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Teknisk/vitenskap 4 15 33 23 20 17 19 20 16 20 30 27 27 0 Tele og IKT 0 2 3 3 3 2 3 4 12 3 2 6 8 2 Basis 1 792 1 275 1 551 1 433 1 305 1 302 1 346 1 249 1 151 954 1 085 1 052 1 056 4 Aktivitet 77 71 68 71 66 80 67 60 56 54 52 56 51 -5 Handel 258 296 333 340 355 385 370 347 345 332 302 315 298 -17 Overnatting 5 8 24 23 20 12 16 11 10 6 7 5 3 -2 Servering 54 48 30 19 24 23 33 26 30 23 27 34 27 -7 Besøk 394 423 455 453 465 500 486 444 441 415 388 410 379 -31 Agentur og Engros 22 22 29 26 34 28 66 69 68 47 54 52 48 -4 Bygg og anlegg 205 216 312 306 312 325 335 321 336 342 370 388 397 9 Diverse 106 125 175 190 171 134 116 105 107 114 103 105 159 54 Finans, eiendom, utleie 106 101 107 95 107 90 96 93 92 85 82 77 79 2 Forr tjenesteyting 36 36 76 60 69 64 78 82 76 78 72 73 82 9 Transport 221 231 267 270 267 245 245 279 301 294 297 282 255 -27 Utleie av arbeidskraft 49 87 89 82 84 92 94 82 80 77 80 78 69 -9 Regional 745 818 1 055 1 029 1 044 978 1 030 1 031 1 060 1 037 1 058 1 055 1 089 34 Lokale næringer 122 159 157 170 151 169 178 185 185 194 209 213 219 6 Privat 3 053 2 675 3 218 3 085 2 965 2 949 3 040 2 909 2 837 2 600 2 740 2 730 2 743 13 Kommune 1 060 1 118 1 104 1 143 1 129 1 130 1 138 1 155 1 209 1 206 1 216 1 231 1 212 -19 Stat 181 125 102 124 130 135 159 154 195 160 127 127 132 5 Fylke 98 105 85 91 93 83 81 99 93 87 88 99 98 -1 Oentlig 1 339 1 348 1 291 1 358 1 352 1 348 1 378 1 408 1 497 1 453 1 431 1 457 1 442 -15 Total 4 392 4 023 4 509 4 443 4 317 4 297 4 418 4 317 4 334 4 053 4 171 4 187 4 185 -2

Tabell 1.1.6 Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis

Regional analyse Indre Fosen 2018 12 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 12/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.1.7 Næringsstruktur Verkstedindustri 3,3 Landbruk 3,2 Hvilke bransjer har Indre Fosen mye av? Anna industri 2,1 Fisk 1,4 Prosessindustri 1,0 I gur 1.1.7 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige Teknisk/vitenskap 0,2 bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen Næringsmidler 0,2 Tele og IKT 0,1 har av samlet sysselsetting i Indre Fosen dividert på bransjens Gruve andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning mye av denne bransjen i Indre Fosen. Handel 0,7 Aktivitet 0,5 Servering 0,3 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr Overnatting 0,1 mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne Transport 1,2 Bygg og anlegg 1,0 rapporten. Utleie av arbeidskraft 0,8 Finans, eiendom, utleie 0,6 Indre Fosen har relativt stor andel av arbeidsplasser i bransjer Diverse 0,5 Forr tjenesteyting 0,4 som verkstedindustri, landbruk, anna industri, sk (skeri og Agentur og Engros 0,2 havbruk) og transport. Lokale næringer 1,1 Kommune 1,3 Fylke 1,2 Stat 0,2 0 1 2 3 4

Figur 1.1.7 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Indre Fosen i 2018.

1.1.8 Sysselsatte

I guren ser vi hvor de sysselsatte i Indre Fosen arbeider. Basis Utpendling 19,2% 24,7%

Besøk 7,4% Stat og Fylke 4 831 3,7%

Regional 17,7% Lokal og Kommune 27,4%

Figur 1.1.8 Fordelingen av sysselsatte i Indre Fosen i 2018 på bransjer, sektorer og netto utpendling.

Regional analyse Indre Fosen 2018 13 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 13/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.1.9 Lønnstakere - kvartalsstatistikk Offentlig Privat 5 000 SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke så komplett som den 4 000 registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

2 2 2

5

3 000

4

5 4 4 4

ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid 4

3 4 4 6 3 3 3 9 2 4 4 8 6 7 3 2 3 8 2 2 2 0 7 1 5 8 4 2 9 6 oppdatert hvert kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon over 5 5

utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte 2 000 sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

De siste dataene er for første kvartal 2019. I guren kan vi se 1 000 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 9 7 6 6 6 3 3 3 3 3 3 3 1 3 8 6 5 5 8 7 7 7 7 6 5 antall lønnstakere i privat og oentlig sektor i Indre Fosen. 5

Det har vært nedgang i antall lønnstakere de siste to kvartalene. 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

Det er normalt for årstiden. Nedgangen er svakere enn den var 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 8 9 K K K K K K K K K K K K K for ett og to år siden. 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1

Figur 1.1.9 Antall lønnstakere i Indre Fosen

1.1.10 Lønnstakere vekst Norge Indre Fosen 3%

De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall 2,18% 2% lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 1,79%

bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i 1% antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 0% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet seg i Indre Fosen sammenliknet med Norge. En kan velge å se -1% separat på utviklingen i næringslivet eller i det oentlige ved å bruke knappen øverst i guren. -2%

Årsveksten i antall lønnstakere i Indre Fosen er nå positiv, -3% tilsvarende 1,8 prosent. Det er litt under landsgjennomsnittet.

-4% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 7 7 7 7 8 8 8 8 9 K K K K K K K K K 1 2 3 4 1 2 3 4 1

Figur 1.1.10 Årlig vekst i antall lønnstakere

Regional analyse Indre Fosen 2018 14 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 14/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.1.11 Lønnstakere sammenligning Vikna I guren har vi sammenliknet og rangert Indre Fosen og sammenlikningskommunene etter årsveksten i antall Agdenes lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 1. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019. Bjugn

I guren kan vi velge mellom å se privat og oentlig sektor eller Indre Fosen summen av disse. Hitra Årsveksten i antall lønnstakere i Indre Fosen er positiv. Veksten akkurat nå ser ut til å være relativt god i forhold til mange av Inderøy sammenlikningskommunene. Åfjord

Frøya

Orkdal

Ørland

Frosta

-1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6%

Figur 1.1.11 Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner

Regional analyse Indre Fosen 2018 15 Arbeidsplassutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 15/62 24.7.2019 Regional Analyse Næringsattraktivitet

I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Indre Fosen. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet.

1.2.1 Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt

Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning Frøya (77) for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. Vikna (80) For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om Hitra (143) næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle Bjugn (175) steder. Ørland (201) Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Orkdal (206) Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil

det normalt føre til vekst. Åfjord (230)

For det tredje har befolkningsveksten en direkte eekt på Inderøy (285) veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Agdenes (342)

I guren til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransje- og Indre Fosen (363) befolkningseekten for de ti siste årene. Frosta (374)

Indre Fosen har hatt svært lite gunstige betingelser for å få -15% -10% -5% 0% 5% vekst i næringslivet. Det skyldes hovedsakelig at

bransjestrukturen i Indre Fosen har vært svært lite gunstig. Figur 1.2.1 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Bransjeeekten har redusert arbeidsplassveksten i Indre Fosen 2009-2018. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst med 9,6 prosentpoeng. Samtidig har svak befolkningsutvikling redusert arbeidsplassveksten i næringslivet med 2,7 prosentpoeng. Forventet arbeidsplassvekst i Indre Fosen er således 12,3 prosentpoeng under gjennomsnittet. Siden gjennomsnittsveksten er 1,4 prosent i denne perioden, er forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i Indre Fosen -10,4 prosent.

Regional analyse Indre Fosen 2018 16 Næringsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 16/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.2.2 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet

Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i Frøya (6) antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle Åfjord (17) betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseekten. I guren viser vi Hitra (25) arbeidsplassveksten i næringslivet, splittet på forventet vekst ut fra de strukturelle betingelsene og næringsattraktiviteten. Frosta (41) Summen av søylene vil da være faktisk vekst. Bjugn (54) Næringsattraktivitet er denert som dieransen mellom faktisk og forventet vekst. Inderøy (106)

Indre Fosen har hatt en utvikling i antall ansatte i næringslivet Vikna (107) som er enda svakere enn forventet. Forventet utvikling var som nevnt en nedgang på 10,9 prosent. Faktisk nedgang var 14,3 Ørland (130) prosent. Dieransen mellom faktisk og forventet utvikling var Indre Fosen (289) altså -3,8 prosent. Dermed har Indre Fosen hatt en negativ næringsattraktivitet de siste ti årene. Mange av Orkdal (320) sammmenlikningskommunene har hatt positiv næringsattraktivitet i den samme perioden, særlig Frøya, Åfjord, Agdenes (418)

Hitra, Frosta og Bjugn. -40% -20% 0% 20% 40%

Figur 1.2.2 Forventet vekst og næringsattraktivitet i Indre Fosen og sammenlkningsstedene i perioden 2009-2018. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet.

1.2.3 Næringsattraktivitet utvikling Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst I guren har vi vist utviklingen av antall arbeidsplasser i 200 næringslivet i Indre Fosen. Den forventede utviklingen er summen av de strukturelle drivkreftene: nasjonal vekst, bransjeeekt og befolkningseekt. Næringsattraktiviteten er 100 dieransen mellom den faktiske og forventede veksten. Figuren viser 3-års serier, det vil si tre års glidende gjennomsnitt, men det er mulig å velge 1-års serier. 0

Når vi ser næringsattraktiviteten over tid, kan vi se at Indre Fosen har hatt perioder med positiv næringsattraktivitet. Fra -100 2006 til og med 2010 var næringsattraktiviteten positiv og bidro til at veksten ble bedre enn forventet.

Et positivt trekk er at næringsattraktiviteten har blitt positiv i de -200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 siste tre årene, når vi måler med tre års serier. Bytter vi til 1-års 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 serier kan vi se at det var en høy positiv næringsattraktivitet i enkeltåret 2016 som førte til dette. Figur 1.2.3 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og

næringsattraktivitet.

Regional analyse Indre Fosen 2018 17 Næringsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 17/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.2.4 Næringsattraktivitet for ulike Basis Besøk Regional næringstyper 100

På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Indre 50 Fosen har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet 0 næringsattraktiviteten i Indre Fosen på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er -50 de gule søylene i gur 1.2.3 som nå er vist i gur 1.2.4, men oppsplittet i de tre næringstypene. Figuren viser 3-års serier (tre års glidende gjennomsnitt), men det er mulig å bytte til 1-års -100 serier.

-150 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

Indre Fosen har mye industri. Disse industribransjene har hatt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 sterke svingninger og betydd mye for utviklingen av 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 næringsattraktiviteten. I de periodene med negativ næringsattraktivitet er det nedgang i basisnæringene som har Figur 1.2.4 Næringsattraktiviteten i Indre Fosen fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. gitt denne negative næringsattraktiviteten. Det er også basisnæringene som har stått for den positive næringsattraktiviteten de siste tre årene.

Regional analyse Indre Fosen 2018 18 Næringsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 18/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.2.5 Bransjevis næringsattraktivitet

I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden 2000. Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomsnitt), men en kan også velge 1-årig.

Utviklingen i verkstedindustrien i Indre Fosen betyr svært mye for næringsattraktiviteten, i noen perioder negativt mens i andre perioder positivt.

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Anna industri 17 11 4 10 6 -1 -6 -6 10 3 -4 -1 3 22 8 3 Næringsmidler 1 1 0 -2 -2 1 1 -14 -17 -17 0 0 4 5 6 0 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri -34 -34 -27 -5 -2 16 15 16 -9 -5 -11 -4 12 14 6 -16 Verkstedindustri -94 -108 -91 40 46 19 12 -2 -1 24 2 -38 -117 -47 -4 66 Fisk 4 5 7 7 1 -2 -2 2 -2 -4 -3 -1 3 2 3 3 Gruve 0 -1 -1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Landbruk -4 -12 -11 -19 -17 -6 -10 0 0 3 -6 -17 -4 -4 -1 -10 Olje- og gasstjenester 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Teknisk/vitenskap 2 -4 3 4 4 3 -1 -3 -6 -2 -1 -1 0 4 4 2 Tele og IKT 2 1 0 -2 0 0 0 0 0 0 0 3 0 -1 -2 2 Aktivitet -4 -1 0 -2 -2 -2 -2 -3 3 -2 -1 -7 -5 -4 -2 -2 Handel 7 6 13 14 1 -3 2 16 22 13 1 -11 -6 -8 -1 -8 Overnatting 5 -3 1 -3 1 2 5 3 -4 -3 -3 -1 -3 -1 -2 -1 Servering -2 3 -12 -5 -7 3 -5 -1 -2 4 0 2 -4 0 0 0 Agentur og Engros 1 2 3 0 1 0 0 3 0 13 12 14 -5 -4 -5 0 Bygg og anlegg -3 0 -3 -1 4 19 19 12 3 3 -6 -2 2 18 18 12 Diverse 4 7 10 4 4 8 12 5 -14 -25 -21 -9 -2 -2 -1 13 Finans, eiendom, utleie 1 -3 0 -2 2 2 -3 -1 -5 1 -4 3 0 -1 -2 -1 Forr tjenesteyting 3 2 1 -2 4 9 2 2 -5 5 3 3 0 -3 -1 0 Transport 26 -10 -15 -15 6 8 14 8 -3 -9 3 17 19 10 -1 -12 Utleie av arbeidskraft 18 3 -5 -10 -5 -9 -5 -5 5 0 -3 -4 0 1 0 -9 Lokale næringer -2 11 11 6 -1 -3 1 -13 0 1 11 5 6 9 12 7

Tabell 1.2.5 3-års gjennomsnittlig næringsattraktivitet

Regional analyse Indre Fosen 2018 19 Næringsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 19/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.2.6 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -32 422 1 Privat Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Indre Bransjeeffekt -9 Fosen i 2018 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i 13 guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -9 Indre Fosen har vært relativt god (blå farge) eller svak i forhold Arbeidsplassvekst til de andre kommunene i landet. Nasjonalt bidrag 63 -2 Indre Fosen kk en negang på to arbeidsplasser i 2018. I oentlig sektor var det en nedgang på 15 arbeidsplasser etter Kommune -19 at det ble 19 færre arbeidsplasser i kommunen dette året. Offentlig

I næringslivet ble det en vekst på 13 arbeidsplasser. Fylke -1 -15

Dersom Indre Fosen hadde hatt samme prosentvise vekst som Stat 5 ellers i landet, ville det gitt en vekst på 63 arbeidsplasser (nasjonalt bidrag). Figur 1.2.6 Endringer i antall arbeidsplasser i 2018 i absolutte tall. Fordelt på oentlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Befolkningsveksten i Indre Fosen var lavere enn gjennomsnittet, Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. noe som reduserte veksten i næringslivet med 9 arbeidsplasser (befolkningseekt).

Bransjesammensetningen til Indre Fosen var ugunstig for veksten dette året, noe som reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 9 arbeidsplasser (bransjeeekt).

Dette gir tilsammen en forventet arbeidsplassvekst i næringslivet på 45 arbeidsplasser i 2018. Den faktiske veksten ble som nevnt 13. Dieransen mellom faktisk og forventet vekst er -32 arbeidsplasser. Denne dieransen er en indikator for næringsattraktiviteten til Indre Fosen. Næringsattraktiviteten var altså negativ i 2018, noe som bidro negativt tilsvarende 32 arbeidsplasser som tilsvarer 1,2 prosent.

Regional analyse Indre Fosen 2018 20 Næringsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 20/62 24.7.2019 Regional Analyse Pendling

Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Indre Fosen på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Indre Fosen henger sammen med de omkringliggende kommunene.

1.3.1 Inn- og utpendling Nettoutpendling Innpendling Utpendling 1 400 Figuren viser antall personer som bor i Indre Fosen som 1 200 1 191 pendler ut samt antall personer som bor utenfor Indre Fosen og pendler inn. Dieransen, det vil si netto utpendling, er vist med 1 000 de blå søylene. 800 Det er ere som pender ut av enn som pendler inn fra Indre 600 Fosen. Det er altså et underskudd på arbeidsplasser, eller 545 overskudd av folk alt etter hvordan en velger å se på det. 400

I 2018 var det 1 191 innbyggere som pendlet ut av kommunen, 200 mens det var 545 som pendlet inn.

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 1.3.1 Antall personer som pendler ut og inn av Indre Fosen, samt netto utpendling.

1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon

Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I guren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i fylket.

Indre Fosen har ganske lav arbeidsmarkedsintegrasjon. 25 prosent av de som har jobb pendler ut av kommunen, mens det pendles inn til 13 prosent av arbeidsplassene. Det rangerer Indre Fosen som nummer 340 av 422 kommuner i landet når det gjelder arbeidsmarkedsintegrasjon.

Innpendling Utpendling Malvik (19) 49 76 Klæbu (28) 41 76 Melhus (51) 40 63 Skaun (56) 29 72 Inderøy (116) 30 52 Snillfjord (119) 37 45 Overhalla (120) 34 47 Namdalseid (136) 32 44 Verran (137) 41 35 Meldal (161) 30 41 Verdal (171) 32 37 Fosnes (177) 26 41 Regional analyse Indre Fosen 2018 21 Pendling regionaleanalyser.no/print/5054/all 21/62 24.7.2019 Regional Analyse

1.3.3 Utpendling 2018 2006 650 Figuren viser hvor mange personer som bodde i Indre Fosen og Trondheim 692 pendlet til andre kommuner i 2006 og 2018. De ti kommunene 72 med est pendlere fra Indre Fosen er vist. Åfjord 26 Det er klart mest utpendling til Trondheim. Det var 650 63 Ørland personer som pendlet til Trondheim i 2018. Pendlingen til 19 Trondheim har blitt mindre de siste ti årene. 53 Oslo 42 Ellers er det noe pendling til nabokommunene Åfjord, Ørland og 39 Bjugn Bjugn. 34 29 Malvik 4 23 Levanger 9 19 Steinkjer 21 19 Inderøy 13 16 Bergen 10 0 200 400 600 800

Figur 1.3.3 Antall personer som bor i Indre Fosen og pendler til andre kommuner i 2006 og 2018.

1.3.4 Innpendling 2018 2006 234 Figuren viser hvor mange som pendler til Indre Fosen fra andre Trondheim 161 kommuner. 56 Bjugn Det er også Trondheim som har mest innpendling til Indre 45 Fosen. 234 personer pendlet fra Trondheim til Indre Fosen i 34 Ørland 2018. Det har blitt ere pendlere fra Trondheim de siste årene. 21 33 Inderøy Ellers er det noe innpendling fra Bjugn, Ørland, Inderøy og 75 Åfjord. 26 Åfjord 54 17 Stjørdal 4 13 Melhus 7 12 Malvik 7 12 Verran 10 11 Levanger 6 0 50 100 150 200 250 300

Figur 1.3.4 Antall personer som arbeider i Indre Fosen og bor til andre kommuner i 2006 og 2018.

Regional analyse Indre Fosen 2018 22 Pendling regionaleanalyser.no/print/5054/all 22/62 24.7.2019 Regional Analyse Sysselsatte

I dette kapitlet skal vi se nærmere på sysselsettingsandelen i befolkningen i Indre Fosen. Sysselsettingsandelen er andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er i arbeid. Vi ser på hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Indre Fosen og sammenlikner med andre steder. Vi skal også analysere hvordan sysselsettingsandelen blir påvirket av alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.

1.4.1 Andel sysselsatte Norge Indre Fosen 74% Sysselsettingsandelen blir vanligvis regnet ut ved antall sysselsatte i prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år. 72% Denne statistikken ligger tilgjengelig på SSBs nettsider. 70% I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Norge og Indre Fosen fra 2004 til 2018. I oppgangskonjunkturen 68% 67,41% fram til 2008 økte sysselsettingsandelen i Norge. Etter 2008 falt sysselsettingsandelen fram til 2016. I 2017 ble det for første 66% 65,27% gang siden 2007 en økning i sysselsettingsandelen. Denne økningen fortsatte i 2018. 64%

Indre Fosen har noe lavere sysselsettingsandel enn 62% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 landsgjennomsnittet. I 2018 var 65,3 prosent av befolkningen 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 mellom 15 og 74 år sysselsatt. Landsgjennomsnittet var 67,4 prosent dette året. Figur 1.4.1 Andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år.

1.4.2 Avvik sysselsettingsandel

I guren har vi vist hvordan sysselsettingsandelen i Indre Fosen avviker fra sysselsettingsandelen i Norge. Det er de samme tallene som ligger til grunn for gur 1.4.1. Stolpene er avviket i de to linjene i gur 1.4.1.

Indre Fosen hadde lavest sysselsettingsandel i 2015. Da var sysselsettingsandelen 3,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. i 2018 var sysselsettingsandelen 2,2 prosentpoeng lavere.

0%

-1%

-2%

-3%

-4% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 1.4.2 Avvik fra sysselsettingsandelen i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 23 Sysselsatte regionaleanalyser.no/print/5054/all 23/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.4.3 Sysselsettingsandel i kommunene Vikna (60) 71,1% I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen varierer mellom sammenlikningskommunene. Tallene i parentes viser Frøya (66) 71,0% rangeringen blant de 422 kommunene i landet. Åfjord (110) 69,3%

Indre Fosen har forholdsvis lav sysselsettingsandel i forhold til Agdenes (142) 68,4% sammenlikningskommunene. Rangeringsnummeret til Indre Fosen når det gjelder sysselsettingsandel er 268 av 422 Hitra (162) 67,9% kommuner. Det er noe under middels av kommunene. Ørland (169) 67,7%

Orkdal (170) 67,6%

Frosta (226) 66,2%

Indre Fosen (268) 65,3%

Inderøy (287) 64,8%

Bjugn (302) 64,3%

0% 20% 40% 60% 80%

Figur 1.4.3 Sysselsettingsandel i kommunene

1.4.4 Alder og kjønnskorrigert Faktisk Forventet Differanse 80% sysselsettingsandel 65,3% Sysselsettingsandelen varierer mye mellom de ulike 60% 64,1% aldersgruppene. Blant unge mellom 15 og 25 år og eldre over

65 år er sysselsettings-andelen ganske lav. Det er også 40% forskjeller mellom kjønn, der menn har høyere sysselsettingsandel enn kvinner. Forskjeller i 20% sysselsettingsandeler mellom ulike regioner kan derfor skyldes at det er forskjellig alders- og kjønnsstruktur innenfor aldersgruppen 15 til 74 år. Dette kan vi korrigere for gjennom å 0% se hvilken sysselsettingsandel det burde være i Indre Fosen gitt alders- og kjønnsfordelingen og sammenlikne denne med den -20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

faktiske. I guren har vi gjort denne beregningen. 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Analysen viser at den litt lave sysselsettingsandelen til Indre Figur 1.4.4 Forventet og faktisk sysselsettingsandel. Fosen skyldes befolkningens sammensetning på alder og kjønn. Ut fra befolkningens sammensetning var det forventet en sysselsettingsandel på 64,1 prosenti 2018. Den faktiske sysselsettingsandelen var faktisk litt høyere enn dette.

Regional analyse Indre Fosen 2018 24 Sysselsatte regionaleanalyser.no/print/5054/all 24/62 24.7.2019 Regional Analyse 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i kommunene Åfjord (63) Vikna (71) I guren ser vi den justerte sysselsettingandelen i sammenlikningskommunene. Det er avvik fra Agdenes (105) landsgjennomsnittet som er vist i guren. Frøya (141) De este sammenlikningskommunene har ganske høy justert sysselsettingsandel. Indre Fosen er nummer 211 av 422 Hitra (164) kommuner i landet for justert sysselsettingsandel. Det er Orkdal (170) akkurat middels.

Frosta (186)

Inderøy (204)

Indre Fosen (211)

Ørland (214)

Bjugn (285)

-1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6%

Figur 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i kommunene

Regional analyse Indre Fosen 2018 25 Sysselsatte regionaleanalyser.no/print/5054/all 25/62 24.7.2019 Regional Analyse Befolkningsutvikling

I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Indre Fosen. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere yttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell.

2.1.1 Utviklingen i Norge Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 1,4% Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,2% 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. 1,0% Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend 0,8% siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen 0,34 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt 0,6% lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,27 0,4% prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003.

Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene blitt 0,61 0,2% prosent av folketallet.

0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 I den nederste guren ser vi at det har vært en nedgang i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 innvandring samtidig som det er en trend med økt utvandring. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige Figur 2.1.1 1 Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og og Litauen som returnerer. Samtidig kommer det færre fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. yktninger til Norge enn tidligere. Døde Fødte Innvandring Utvandring 80 000 Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er 70 000 en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Antall døde har også sunket, men vil antakelig øke når eldrebølgen 60 000 slår inn.

Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning 50 000 for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse 40 000 nasjonale trendene. 30 000

20 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.1.1 2 Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal.

Regional analyse Indre Fosen 2018 26 Befolkningsutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 26/62 24.7.2019 Regional Analyse

2.1.2 Utviklingen i Indre Fosen Folketall 10 300 Figur 2.1.2 viser antall innbyggere i Indre Fosen, målt hvert kvartal. 10 200

Indre Fosen hadde vekst i folketallet mellom 2008 og 2014, men 10 100 har hatt nedgang de siste årene.

På slutten av 2. kvartal 2018 var et 9 973 innbyggere i 10 000 kommunen. 9 973

9 900

9 800 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.1.2 Folketallet i Indre Fosen målt i slutten av hvert kvartal.

2.1.3 Folketall indeksert Norge Trøndelag Indre Fosen 120 119,1 I gur 2.1.3 har vi indeksert folketallet slik at nivået i 2000=100 118,6 og sammenliknet utviklingen i Indre Fosen med fylket og Norge. 115

Indre Fosen har hatt en nedgang i folketallet på 0,4 prosent siden 2000. På samme tid har folketallet i Trøndelag økt med 110 18,6 prosent mens Norge har fått 19,1 prosent ere innbyggere. 105

100 99,6

95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.1.3 Det indekserte folketallet i Indre Fosen målt i slutten av hvert kvartal.

Regional analyse Indre Fosen 2018 27 Befolkningsutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 27/62 24.7.2019 Regional Analyse 2.1.4 Befolkningsutvikling i kommunene Frøya (24) 20,2% I gur 2.1.4 ser vi den prosentvise veksten i folketallet i Indre Fosen og sammenlikningskommunene de siste ti årene. Hitra (68) 13,2%

Noen av sammenlikningskommunene, som Frøya, Hitra og Vikna (83) 11,7% Vikna, har hatt sterk befolkningsvekst de siste ti årene. Orkdal (119) 8,3%

Indre Fosen har hatt en vekst på 0,8 prosent de siste ti årene. Bjugn (126) 8,0%

Ørland (158) 6,0%

Frosta (168) 5,8%

Åfjord (213) 3,2%

Inderøy (230) 1,8%

Indre Fosen (256) 0,8%

Agdenes (319) -2,3%

-10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25%

Figur 2.1.4 Befolknigsvekst i perioden 2009-2018

2.1.5 Befolkningsutviklingen dekomponert Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I guren er befolkningsendringene i Indre Fosen dekomponert i 200 fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands 150 nettoytting.

100 Indre Fosen hadde tidligere et fødselsoverskudd, men i de siste årene har det vært mest fødselsunderskudd. 50 Det har i noen perioder, særlig i 2012, vært stor netto 0 innvandring. De siste re årene har innvandringen blitt mye lavere. -50

Den innenlandske nettoyttingen har variert mye, men har vært -100 mest negativ. De siste re årene har det vært et innenlands yttetap, særlig i det siste året. -150 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.1.5 Dekomponert befolkningsutvikling i Indre Fosen siste 12 måneder

Regional analyse Indre Fosen 2018 28 Befolkningsutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 28/62 24.7.2019 Regional Analyse

2.1.6 Relativ befolkningsutvikling Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I gur 2.1.6 har vi brukt de samme tallene som i gur 2.1.5, men 100 trukket fra landsgjennomsnittet. 50 Resten av landet har et fødselsoverskudd, mens Indre Fosen har et underskudd. Det gjør at Indre Fosen må ha høy 0 nettoinnytting for at folketallet skal holde følge.

-50 I denne guren kan vi se at nettoinnvandringen til Indre Fosen har vært lavere enn i resten av landet i de este periodene. -100

-150

-200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.1.6 Dekomponert relative befolkningsutvikling i Indre Fosen siste 12 måneder

Regional analyse Indre Fosen 2018 29 Befolkningsutvikling regionaleanalyser.no/print/5054/all 29/62 24.7.2019 Regional Analyse Bostedsattraktivitet

I dette kapitlet skal vi analysere yttetallene som vi viste i forrige kapittel. Vi ønsker å identisere de strukturelle drivkreftene som har påvirket nettoyttingen til Indre Fosen. Da kan vi nne ut om nettoyttingen har vært bedre eller dårligere enn forventet. Steder som har bedre nettoytting enn forventet er attraktive som bosted.

2.2.1 Drivkrefter for ytting Innvandring Sentralisering Nabovekst

Det er tre drivkrefter som påvirker yttingen til et sted. Orkdal (108)

Den nasjonale innvandringen påvirker yttestrømmen i alle Inderøy (123) kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy Bjugn (155) innvandring til Norge vil de este steder få sin andel av innvandringen. Indre Fosen (163)

Det sentraliserte yttemønsteret i Norge går fra små og isolerte Ørland (171) steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseekt en region vil ha ved å se på folketallet i Hitra (186) regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med Frosta (202) mange innbyggere får bedre yttetall enn små. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre yttetall enn regioner Frøya (223) med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkeds- integrasjonen i regionen har betydning. Vikna (233)

Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoyttingen. Det Åfjord (281) gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og Agdenes (306) arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. Eekten av arbeidsplassveksten i de -10% -5% 0% 5% 10% omkringliggende stedene er vist i gur 2.2.1 som «nabovekst». Figur 2.2.1 Strukturelle drivkrefters betydning for nettoytting i perioden Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold 2009-2018 som påvirker nettoyttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll.

Indre Fosen har fått redusert nettoyttingen med 3,1 prosent de ti siste årene på grunn av lite sentral lokalisering. Det har imidlertid vært god arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til. Forventet nettoytting til Indre Fosen de ti siste årene er 4,3 prosent. Det er faktisk noe bedre enn middels av kommunene, som vi kan se av at Indre Fosen har fått rangeringsnummer 163 av 422 kommuner.

Regional analyse Indre Fosen 2018 30 Bostedsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 30/62 24.7.2019 Regional Analyse

2.2.2 Bostedsattraktivitet i kommunene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet De strukturelle yttebetingelsene som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår Frøya (14) attraktivitetsmodell. De er nå samlet i de grå søylene i gur Hitra (32) 2.2.2. Agdenes (67) Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker også nettoyttingen. Dersom arbeidsplassveksten i kommunen er Bjugn (83) sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det påvirke nettoyttingen positivt. De strukturelle betingelsene og den relative Vikna (102) arbeidsplassveksten på stedet vil da i sum være lik forventet Åfjord (112) nettoytting. Frosta (119) Den faktiske nettoyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre yttetall enn forventet. Orkdal (138) Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår denisjon på bostedsattraktivitet er Ørland (243) dieransen mellom faktisk og forventet nettoytting. Denne Indre Fosen (276) bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. Inderøy (395) I gur 2.2.2 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med strukturelle drivkrefter, eekten av arbeidsplassvekst i egen -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% kommune og fødselsbalansen. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske befolkningsvekst i perioden. Figur 2.2.2 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet for nettoytting i perioden 2009-2018 Befolkningsveksten i Indre Fosen har blitt negativt påvirket av svak arbeidsplassvekst i egen kommune og en negativ fødselsbalanse. Flyttetallene har vært litt svakere enn forventet. Indre Fosen har dermed ikke hatt positiv bostedsattraktivitet i den siste tiårsperioden.

2.2.3 Bostedsattraktivitet utvikling

I guren under oppsummerer vi hele analysen av yttingen i Indre Fosen for årene 2003-2018. Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for ytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen. Figuren viser 3-års serier, det vil si tre års glidende gjennomsnitt, men det er mulig å velge 1-års serier.

Bostedsattraktiviteten til Indre Fosen har variert. Fra 2010 til Innvandring Sentralisering Arbeid Nabovekst 2014 hadde Indre Fosen en positiv bostedsattraktivitet og kk Attraktivitet Flytting Forventet flytting da også befolkningsvekst. Siden 2015 har bostedsattraktiviteten 150 blitt negativ. Flyttetallene har nå vært svakere enn forventet samtidig som at bidraget fra nettoinnvandringen har blitt 100 mindre. Dermed har det også blitt nedgang i folketallet.

50

0

-50

-100 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Regional analyse Indre Fosen 2018 31 Bostedsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 31/62 24.7.2019 Regional Analyse

2.2.4 Oppsummering befolkningsvekst Bostedsattraktivitet -62 422 1

Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklingen i Indre Nabovekst -1 Fosen i 2018 og viser hvordan veksten i folketallet kan Nettoinnflytting dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge Arbeid -14 -75 andre perioder og andre enheter i guren. Sentralisering -32

Det ble 102 færre innbyggere i Indre Fosen i 2018. Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 34 Fødselsunderskuddet sto for minus 27 innbyggere. -102

Nettoyttingen ga en nedgang på 75 innbyggere i 2018.

Dersom Indre Fosen hadde hatt netto innvandring i forhold til Døde -104 Fødselsoverskudd folketallet, ville det ha gitt en nettoinnytting på 34 personer -27 Fødte 77 (nasjonal innvandring).

Indre Fosen er en lite sentralt plassert kommune. Det gir en Figur 2.2.4 Endringer i antall innbyggere i 2018 i absolutte tall. Fordelt på redusert innytting på 32 personer (sentralisering). fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til kommunene i landet. Det er mulig å vise Arbeidsplassveksten i Indre Fosen har vært lavere enn utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. gjennomsnittet de siste tre årene. Det gir en redusert innytting på 14 personer i 2018 (arbeid).

Samtidig har det ikke vært høy arbeidsplassvekst i kommuner som befolkningen i Indre Fosen pendler til. Dette ga redusert innytting på én innbygger (nabovekst).

Ut fra disse forholdene var det forventet en netto innytting til Indre Fosen på -13 innbyggere i 2018. Den faktiske innyttingen ble som nevnt på -75 altså klart dårligere enn forventet. Indre Fosen hadde altså en negativ bostedsattraktivitet i 2018.

Regional analyse Indre Fosen 2018 32 Bostedsattraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 32/62 24.7.2019 Regional Analyse Boligbygging

Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor se på boligbyggingen i Indre Fosen og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten.

2.3.1 Utvikling i boligbygging Norge Indre Fosen 8 Figuren viser boligbyggingstakten, det vil si hvor mange boliger det er bygget per 1000 innbyggere i Indre Fosen fra 2000 til 2018. Tallene er sammenliknet med tilsvarende tall for Norge. 6 6,2

Indre Fosen har hatt en høy boligbyggingstakt i tre av årene etter 2000. Det var i 2000, 2001 og i 2013. I de andre årene har 4 boligbyggingstakten vært mye lavere enn landsgjennomsnittet.

2,6 2

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 2.3.1 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere.

2.3.2 Boligbygging i kommunene Åfjord (1) 12,3 I de siste ti årene, fra 2009 til og med 2018, ble det bygget 5,2 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I gur 2.3.2 kan Vikna (31) 8,3 vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte mellom Ørland (42) 7,9 kommunene. Bjugn (80) 6,3 Indre Fosen har lavest boligbyggingstakt av sammenlikningskommunene. Det har blitt bygget 3,1 nye Frøya (99) 5,8 boliger per 1000 innbyggere i gjennomsnitt per år de ti siste årene. Orkdal (108) 5,6

Hitra (138) 5,1

Inderøy (139) 5,0

Frosta (144) 5,0

Agdenes (187) 4,2

Indre Fosen (268) 3,1

0 2 4 6 8 10 12 14

Figur 2.3.2 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2009-2018

Regional analyse Indre Fosen 2018 33 Boligbygging regionaleanalyser.no/print/5054/all 33/62 24.7.2019 Regional Analyse Samlet attraktivitet

Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innytting og reduserer utytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser.

3.1.1 Bosteds- og næringsattraktivitet 3

I guren viser vi hvor attraktive kommunene har vært for Frøya henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 2 Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til Hitra samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler 1 Agdenes ekstra innytting av personer i forhold til forventet mens Bjugn Vikna næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i Frosta Åfjord Orkdal næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet 0 Ørland disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent Bostedsattrakvititet Indre Fosen like mye. Det innebærer at vi måler attraktiviteten som antall standardavvik fra gjennomsnittet. -1 Indre Fosen har hatt en viss negativ attraktivitet både som Inderøy bosted og for næringsliv den siste tiårsperioden. -2 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 Næringsattraktivitet

Figur 3.1.1 Normalisert bosteds- og næringsattraktivitet i perioden 2009- 2018

3.1.2 Samlet attraktivitet i kommunene

I denne guren viser vi de samme tallene som i gur 3.1.1, men rangert etter samlet attraktivitet.

Mange av de andre kystnære kommunene i Trøndlag har hatt sterk positiv samlet attraktivitet den siste tiårsperioden, som Frøya, Hitra, Åfjord, Froste, Bjugn og Vikna.

Indre Fosen har som nevnt hatt negativ attraktivitet både for bosetting og næringsliv og har da også negativ samlet attraktivitet.

Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet

Frøya (2)

Hitra (9)

Åfjord (18)

Frosta (51)

Bjugn (55)

Vikna (59)

Regional analyse Indre Fosen 2018 34 Samlet attraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 34/62 24.7.2019 Regional Analyse

3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1 I guren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Indre Fosen fra 2003 til og med 2018. Figuren viser 3-års serier, 0,5 men det er mulig å velge 1-års serier også.

I de siste tre årene har Indre Fosen hatt en positiv 0 næringsattraktivitet. Problemet har vært at bostedsattraktiviteten har blitt sterkt negativ. Utfordringen er å få positiv for næringsliv og bosetting samtidig. -0,5

-1

-1,5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet i Indre Fosen.

Regional analyse Indre Fosen 2018 35 Samlet attraktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 35/62 24.7.2019 Regional Analyse Scenarier for Norge

Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med 2017. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal lage scenarier for den demograske utviklingen i Indre Fosen og scenarier for arbeidsplassutviklingen. SSB lager også framskrivinger av den demograske utviklingen. Vår modell er bygget opp på en annen måte og gir noe ulike resultater.

Vi skal først i dette kapitlet se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Her følger vi SSBs framskrivinger av innvandring til Norge, samt framskrivingen av fruktbarhet og dødelighet. Vi har altså de samme forutsetninger for Norge som ligger inne i SSBs framskrivinger av henholdsvis lav vekst, høy vekst og hovedalternativet.

I neste kapittel skal vi lage ulike scenarier for Indre Fosen basert på hvilken attraktivitet Indre Fosen vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet.

4.1.1 Innvandringen til Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 1,0% Innvandringen til Norge har stor betydning for befolkningsutviklingen. Innvandringen økte svært mye fram 0,8% 2012, for deretter å gå raskt ned. I 2012 bidro innvandring til en vekst på nesten en prosent av folketallet. I 2017 tilsvarte 0,6% innvandringen til Norge 0,4 prosent av folketallet. 0,50% Det er stor usikkerhet om hvordan innvandringen til Norge vil 0,4%

utvikle seg de neste årene. SSB har laget nye framskrivinger for 0,29% folketallet i juni 2018. I disse framskrivingene er det tre 0,2% 0,21% alternativer for innvandringen: lav, middels og høy. I guren har vi vist disse tre alternativene. Vi vil bruke disse tre alternativene

0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

i scenariene for de enkelte stedene. 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0

I høy-alternativet skal innvandringen øke fra 2017 til 2018. Det alternativet virker mest usannsynlig i dag, da det ikke er noen Figur 4.1.1 Historisk og framskrevet nettoinnvandring til Norge. tegn til økt innvandring til Norge så langt i 2018.

Lav-alternativet har en videre nedgang i innvandringen i 2018, for deretter å ate ut. Lav-alternativet ser mest sannsynlig ut nå, og virker ikke spesielt pessimistisk.

4.1.2 Fruktbarheten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 2,0

Fruktbarheten, målt med hvor mange barn en 1,94 gjennomsnittskvinne får i løpet av livet, betyr mye for 1,9 befolkningsutviklingen, spesielt på lang sikt. 1,8 I gur 4.1.2 har vi vist hvordan dette fruktbarhetstallet har 1,76 utviklet seg fra 2000 til 2017 og hvilken utvikling som ligger til 1,7 grunn for de tre ulike alternativene for den nasjonale befolkningsveksten. 1,6 1,59

I Norge har det vært et kraftig fall i fruktbarhetstallet fra 2009 til 1,5 2018. I 2009 kk norske kvinner i gjennomsnitt 1,98 barn i løpet av livet. I 2017 var dette tallet sunket til 1,62.

1,4 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4

SSB har også her tre alternativer for den framtidige utviklingen. 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 I høy-alternativet skal fruktbarheten øke raskt, allerede i 2018. Middels- og lav-alternativet har en videre nedgang i 2018, men Figur 4.1.2 Historisk og framskrevet fruktbarhet for Norge Regional analyse Indre Fosen 2018 36 Scenarier for Norge regionaleanalyser.no/print/5054/all 36/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.1.3 Befolkningsveksten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 6 500 000 6 491 110 De tre hovedalternativene for innvandring, fruktbarhet og 6 055 849 dødelighet som SSB har lagt til grunn gir ganske store forskjeller 6 000 000 i befolkningsveksten i Norge. I høy-alternativet blir folketallet i 5 744 518 Norge 6,5 mill i 2040. I lav-alternativet øker folketallet bare til 5 500 000 5,7 mill. Befolkningsveksten fram til 2040 vil da variere fra ca 400 000 med lav vekst til 1,2 mill i høy-alternativet. 5 000 000

I slideren på toppen av guren kan vi stille inn hvilken 4 500 000 aldersgruppe vi ønsker å se på. Da kan vi se at det vil bli en nedgang i antall unge innbyggere ved lav nasjonal vekst. I

4 000 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4

hovedalternativet blir det nedgang i antall innbyggere under 15 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 år fram til 2030. Figur 4.1.3 Historisk og framskrevet befolkning i Norge, i alderen 0 til 105 For eldre innbyggere blir det uansett sterk befolkningsvekst. år Her er det ikke så stor forskjell på alternativene.

4.1.4 Demogra Norge Kvinner Menn

I guren viser vi i utgangspunktet alderspyramiden i Norge slik 100 den ser ut i 2018. 90 Hvis vi drar slideren tilbake til 2000, kan vi se at det da var 80 relativt få personer i alderen fra 60 og oppover, men mange som var 54. 54-åringene i 2000 var det store årskullet som ble 70 født i 1946. 60 Drar vi slideren til 2040, kan vi se at det blir en sterk vekst i antal 50 eldre, og at antall årskullene barn blir lavere enn tidligere. 40 Vi kan også bytte mellom de tre alternativene for nasjonal vekst. Med lav nasjonal vekst vil det bli langt færre barn og ungdom i 30 2040. Det kommer av at fruktbarheten og innvandringen er 20 lavere i dette alternativet. I alternativet for høy nasjonal vekst blir barnekullene vesentlig større i 2040. 10

0 60 000 40 000 20 000 0 20 000 40 000 60 000

Figur 4.1.4 Historisk befolkningspyramide for Norge i år 2018.

Regional analyse Indre Fosen 2018 37 Scenarier for Norge regionaleanalyser.no/print/5054/all 37/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.1.5 Forsørgerbyrden Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 4,5 Forsørgerbyrden sier noe om hvor mange i arbeidsdyktig alder

det er i forhold til antall pensjonister. I guren viser vi antall 4,0 personer mellom 20 og 65 år i forhold til antall personer som er 66 eller eldre. 3,5 I 2012 var det omtrent 4,4 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. Dette tallet har sunket en del siden da, og er i 2018 3,0 omtrent 3,8. Forsørgerbyrden vil fortsette å øke. I 2040 blir det omtrent 2,5 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. 2,52 2,5 2,50 2,47

2,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0

Figur 4.1.5 Forsørgerbyrden, denert som antall personer mellom 20-65 år delt på personer 66+ år.

4.1.6 Antall arbeidsplasser i Norge Offentlig Privat 3 000 000 Antall arbeidsplasser er beregnet å følge folketallet i arbeidsdyktig alder. I modellen antar vi at sysselsettingsandelen 2 500 000 vil holde seg konstant i hvert enkelt årstrinn. Vi vil da få en jevn arbeidsplassvekst i hovedalternativet. 2 000 000

Bytter vi til lav nasjonal vekst i guren, kan vi se at 1 500 000 arbeidsplassveksten etterhvert stopper opp. Det er fordi det ikke blir vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder. I alternativet 1 000 000 med lav nasjonal vekst vil antall arbeidsplasser i næringslivet stå omtrent stille, mens all arbeidsplassvekst vil skje i oentlig 500 000 sektor.

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4

Alternativet med høy nasjonal vekst har omtrent den samme 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 veksten i antall arbeidsplasser fram mot 2040 som vi har hatt i perioden mellom 2000 og 2018. Figur 4.1.6 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Norge

Regional analyse Indre Fosen 2018 38 Scenarier for Norge regionaleanalyser.no/print/5054/all 38/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.1.7 Strukturell utvikling i bransjer og 2018-2040 2008-2017 sektorer i Norge Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Hvilke bransjer vil vokse og hvilke vil synke? Dette spørsmålet vil Prosessindustri ha stor betydning for den regionale utviklingen i antall Verkstedindustri Fisk arbeidsplasser. Gruve Landbruk I scenariene har vi lagt til grunn at mønstrene i den strukturelle Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap utviklingen vil fortsette. Det betyr at vi regner med vekst i de Tele og IKT bransjene som har hatt vekst de ti siste årene, og nedgang i de Aktivitet Handel bransjene hvor det har vært nedgang de siste ti årene. Vi har Overnatting gjort noen unntak. Oljebaserte næringer har fått svakere vekst Servering Agentur og Engros enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Kommune Stat Fylke -4% -2% 0% 2% 4% 6%

Figur 4.1.7 Årlig gjennomsnitt av arbeidsplassvekst i de ulike bransjene.

Regional analyse Indre Fosen 2018 39 Scenarier for Norge regionaleanalyser.no/print/5054/all 39/62 24.7.2019 Regional Analyse Scenarier for Indre Fosen

Vi har nå redegjort for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for scenariene, når det gjelder nasjonal vekst og strukturell utvikling i arbeidslivet. Nå skal vi vise scenarier for Indre Fosen.

4.2.1 Framtidig attraktivitet for Indre Fosen 2,0%

Vi skal lage ulike scenarier for Indre Fosen for ulike verdier av 1,5% attraktivitet for bosetting og næringsliv. I guren har vi illustrert hvilke verdier som ligger i de ulike scenariene. Vi har re 1,0% alternativer. t e t i t i v

De grå prikkene i guren viser verdiene for attraktivitet for alle k 0,5% a r

t Høy kommunene i landet de ti siste årene. t a s

d Indre Fosen e 0,0% Normal Et scenario har høy attraktivitet for både bosetting og t s

o Lav

attraktivitet. Disse attraktivitetsverdiene er hentet fra analysene B av attraktivitet for de ti siste årene og lagt slik at verdien for -0,5% attraktivitet tilsvarer 0,8-kvantilen, det vil si at attraktivitetsverdiene er bedre enn 80 prosent av alle -1,0% kommunene. -1,5% I scenariet med lav attraktivitet ligger verdien for attraktivitet på -4,0% -2,0% 0,0% 2,0% 4,0% 6,0% 0,2-kvantilen. Næringsattraktivitet

Det er også et scenario (historisk attraktivitet) hvor Indre Fosen Figur 4.2.1 Gjennomsnittlig historisk bostedsattraktivitet og beholder samme attraktivitetsverdier i framtiden som de hadde næringsattraktivitet i perioden 2008-2017, samt høy, lav og normal de ti siste årene. Det er den gule prikken. alternativene

Til slutt er det et alternativ med middels attraktivitet (normal) der både bosteds- og næringsattraktiviteten er lik null. Det betyr at både yttetallene og arbeidsplassveksten i næringslivet er lik forventet verdi.

4.2.2 Befolkningsutvikling

I guren kan vi se re scenarier for befolkningsutviklingen i Indre Fosen med ulike verdier av attraktivitet. Vi har også lagt

inn SSBs befolkningsframskriving for Indre Fosen i guren. Lav Normal Høy Historisk SSB 11 000 Det går an å velge tre alternativer for nasjonal vekst med 10 553 knappen øverst. 10 500

SSB har i sine framskrivinger at det skal bli vekst i folketallet i 10 000 9 892 Indre Fosen de neste ti årene, før det blir en svak nedgang. 9 500

Våre scenarier viser at dette er optimisk. Det kan bli vekst, med 9 114 da må Indre Fosen oppnå positiv samlet attraktivitet. 9 000 9 110

Med normal attraktivitet vil folketallet synke ned til i overkant av 8 500 8 396 9 100 innbyggere i 2040. Folketallet kan også synke mer,

dersom attraktiviteten for næringsliv og bosetting fortsetter å 8 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 være negativ. Indre Fosen må derfor oppnå en sterk forbedring 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 i sin attraktivitet for næringsliv og bosetting dersom en skal unngå en sterk befolkningsnedgang. Figur 4.2.2 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier

Regional analyse Indre Fosen 2018 40 Scenarier for Indre Fosen regionaleanalyser.no/print/5054/all 40/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.2.3 Antall skolebarn Lav Normal Høy Historisk SSB 1 600 Vi kan også vise scenarier for befolkningsutvikling innenfor ulike alderstrinn. Figuren er innstilt til å vise antall barn mellom 6 og 1 400 15, det vil si grunnskolealder. Det er også mulig å vise andre aldre i slideren. 1 200 1 156 Figuren er i utgangspunktet innstilt på hovedalternativet for 1 101 nasjonal vekst. Det er mulig å velge lav- og høyalternativet for 1 000 nasjonal vekst. 897 896 800 796 Alle scenarier viser en nedgang i antall skolebarn de neste ti årene. Det er altså svært sannsynlig at denne nedgangen

kommer. 600 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 Med høy samlet attraktivitet vil det kunne bli vekst i antall

skolebarn igjen, men først etter 2030. Figur 4.2.3 Befolkningsframskrivinger for ulike attraktivitetsscenarier i alderen 6 til 15 år.

4.2.4 Aldersfordeling SSB Kvinner Menn

Figuren viser alderspyramiden for Indre Fosen. Den er innstilt 100 på alderspyramiden i 2018. 90 Hvis vi drar slideren til venstre kan vi se hvordan 80 alderspyramiden i Indre Fosen så ut tidligere. 70 Drar vi slideren mot høyre, kan vi se hvordan alderspyramiden vil endre seg fram mot 2040. 60

For de framtidige alderspyramidene kan vi velge både de tre 50 alternativene for nasjonal vekst, samt re alternativer for 40 attraktivitet til Indre Fosen. 30

20

10

0 100 50 0 50 100

Figur 4.2.4 Historisk befolkningspyramide for Indre Fosen i år 2018

Regional analyse Indre Fosen 2018 41 Scenarier for Indre Fosen regionaleanalyser.no/print/5054/all 41/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.2.5 Forsørgerbyrden Lav Normal Høy Historisk SSB 3,5 Forsørgerbyrden måles som antall personer i alderen 20-65 i

forhold til antall personer som er 66 og eldre. Det vil bli en 3,0 større forsørgerbyrde i Norge de neste årene, i betydingen av det vil bli stadig færre personer i arbeidsdyktig alder per 2,5 pensjonist.

Det har blitt færre innbyggere i yrkesaktiv alder per pensjonist i 2,0 Indre Fosen de siste årene, og denne utviklingen vil helt sikkert 1,90 1,80 1,62 fortsette, fordi det uansett blir langt ere eldre de neste årene. I 1,62 2040 blir det i beste fall 1,9 i arbeidsdyktig alder per pensjonist, 1,5 1,48 i verste fall under 1,5.

1,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0

Figur 4.2.5 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier

4.2.6 Flytting og alder Innflyttere Utflyttere Nettoinnflyttere 25 I guren har vi vist inn- og utytting til og fra Indre Fosen etter alder. Figuren er i utgangspunktet satt til året 2018, der tallene er basert på yttemønsteret til Indre Fosen de ti siste årene. 20

Unge folk, mellom 18 og 35, ytter desidert mest. En del av 15 disse har med seg små barn, noe som gjør at også mange barn ytter. Dette gjelder både for ytting inn og ut av Indre Fosen og generelt for ytting mellom kommuner i Norge. 10

Den svarte streken viser nettoytting etter alder. Denne ytteprolen kan være ganske forskjellig fra sted til sted. De 5 este steder har netto utytting av unge mellom 18 og 25 år. De største byene og steder med høgskoler og universitet har 0 innytting i denne gruppen.

I beregningene til scenariene har vi lagt til grunn av steder -5 beholder sin ytteprol.

Indre Fosen har en ytteprol med stor netto utytting av -10 0 10 20 30 40 50 60 personer i 20-årene, men innytting av 30-åringer og barn.

Figur 4.2.6 Antall yttere per ett-åring alder i år 2018

Regional analyse Indre Fosen 2018 42 Scenarier for Indre Fosen regionaleanalyser.no/print/5054/all 42/62 24.7.2019 Regional Analyse

4.2.7 Arbeidsplasser Offentlig Privat 5 000 Figuren viser hvordan antall arbeidsplasser i Indre Fosen har utviklet seg fra slutten av 2000 til slutten av 2017, samt hvordan 4 000 utviklingen blir i scenariet med hovedalternativet for nasjonal vekst og normal attraktivitet. 3 000 Det er mulig å velge tre alternativer for nasjonal vekst og re alternativer for Indre Fosens attraktivitet. 2 000 Med normal attraktivitet ligger det ikke an til vekst i antall

arbeidsplasser i Indre Fosen. Det må være positiv 1 000 næringsattraktivet dersom det skal bli vekst.

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0

Figur 4.2.7 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Indre Fosen

4.2.8 Private arbeidsplasser Lav Normal Høy Historisk 3 500 I guren vil vi synliggjøre hvordan utviklingen i antall 3 348 arbeidsplasser i næringslivet blir i de ulike scenariene. 3 000 En kan merke seg at det er store sprik mellom de ulike scenariene alt ettersom hvilken attraktivitet det blir i Indre 2 500 Fosen. Det er en konsekvens av at utviklingen faktisk er svært 2 423 usikker. Det er ikke mulig å predikere arbeidsplassveksten i 2 228 næringslivet særlig nøyaktig. 2 000 1 961 Med høy næringsattraktivitet er det et potensial for vekst til over 3 300 arbeidsplasser i næringslivet i 2040. Med normal

attraktivitet vil antall arbeidsplasser i næringslivet synke ned 1 500 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 mot 2 400. 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0

Figur 4.2.8 Private arbeidsplasser for ulike attraktivitetsscenarier

Regional analyse Indre Fosen 2018 43 Scenarier for Indre Fosen regionaleanalyser.no/print/5054/all 43/62 24.7.2019 Regional Analyse Utdanning sysselsatte

Utdanningsnivået både i befolkningen og i næringslivet er økende i Norge generelt og i de aller este kommuner. Et høyt utdanningsnivå regnes ofte som en kvalitet i seg selv, mens lavt utdanningsnivå ofte er et advarselstegn. Mange kommuner, regioner og fylker har målsetting om å øke utdanningsnivået i befolkning og næringsliv.

5.1.1 Utdanningsnivå i befolkningen Norge Trøndelag Indre Fosen 40% 38,8% Utdanningsnivået i Norge øker stadig. De som går inn i 38,6% arbeidslivet har langt høyere utdanningsnivå enn de som går ut 35% av arbeidslivet.

Andelen av de sysselsatte som har høyere utdanning i Indre 30% Fosen var 25,3 prosent i 2018. Det er langt lavere enn andelen i Trøndelag og Norge. Det kan også se ut til at avstanden til 25% 25,3% andelen i Norge øker.

20%

15% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 5.1.1 Prosentvis andel av den sysselsatte befolkningen med minst tre års utdanning på høyskole og universitet, 2000-2017.

5.1.2 Utdanningsnivå i kommunene Inderøy (59) 35,6% I guren er andelen av den sysselsatte befolkningen med høyere utdanning vist for Indre Fosen og Ørland (199) 27,2% sammenlikningskommunene. Orkdal (207) 27,0%

Tallet til høyre for kommunenavnet er kommunens rangering i Bjugn (270) 25,4% forhold til de 422 kommunene i landet. De største byene i Norge har et svært høyt utdanningsnivå slik at det bare er Indre Fosen (274) 25,3% omtrent 35 av de 422 kommunene som har et utdanningsnivå som er høyere enn landsgjennomsnittet. Åfjord (333) 23,1%

Selv om andelen med høyere utdanning i Indre Fosen er langt Frosta (356) 22,4% lavere enn landsgjennomsnittet, er den bare litt lavere enn Vikna (360) 22,3% middels av norske kommuner. Rangeringsnummeret til Indre Fosen er 274 av 422 kommuner. De este Hitra (372) 21,8% sammenlikningskommunene har lavere andel med høyere utdanning. Frøya (389) 20,9%

Agdenes (392) 20,8%

0% 10% 20% 30% 40%

Figur 5.1.2 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2018

Regional analyse Indre Fosen 2018 44 Utdanning sysselsatte regionaleanalyser.no/print/5054/all 44/62 24.7.2019 Regional Analyse

5.1.3 Utdanningsnivå blant pendlere Innpendling Utpendling Jobber Samme Sted 45% Vi skal nå se på utdanningsnivået blant pendlere i Indre Fosen. 40% Det kan si noe om hvor attraktiv kommunen er som bosted for 39,3% høyt utdannede. 35%

Det er langt høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til 30% Indre Fosen enn blant de som pendler ut. 39,3 prosent av de 27,5% som pendler inn til Indre Fosen har minst tre års 25% 24,6% høgskoleutdanning, mens 27,5 prosent av de som pender ut har 20% tilsvarende utdanning. 15% Kanskje det betyr at Indre Fosen ikke er spesielt attraktivt som

bosted for folk med høyere utdanning? 10% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8

Figur 5.1.3 Prosentvis andel i Indre Fosen med høyere utdanning.

5.1.4 Utdanningsnivå blant pendlere i kommunene Inn Ut Di Samme Lierne 13,1 27,2 14,1 25,2 I guren har vi vist andelen med høyere utdanning blant inn- og Trondheim 38,4 49,5 11,0 50,2 utpendlere i kommunene og rangert kommunene etter Røros 29,2 39,9 10,7 28,3 dieransen. Første kolonne viser den prosenvise andelen med Oppdal 25,8 35,4 9,6 25,6 høyere utdanning blant innpendlere, den andre kolonnen viser utdanningsnivået hos de som pendler ut. Den tredje kolonnen Malvik 37,0 44,8 7,8 34,1 viser dieransen i prosentpoeng. Den fjerde kolonnen viser Åfjord 16,9 23,8 6,8 23,0 utdanningsnivået hos som som bor og jobber i samme Verdal 31,7 37,3 5,6 22,9 kommune. Overhalla 27,4 32,6 5,2 28,3 Inderøy 37,2 40,8 3,6 30,1 Tanken er at en positiv dieranse betyr at kommunen er Vikna 20,2 22,8 2,6 22,2 attraktiv som bosted for personer med høyere utdanning. Snillfjord 20,3 21,3 0,9 17,2 Kommuner som Trondheim, Røros, Oppdal og Lierne har et Verran 21,5 22,3 0,7 20,9 høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut enn blant de Namdalseid 27,8 28,3 0,5 19,6 som pendler inn. De synes å være attraktive bosteder for folk Høylandet 35,0 34,3 -0,7 30,8 med høyere utdanning. Frøya 22,3 21,1 -1,2 20,9 Ørland 29,8 27,8 -2,0 27,0 Indre Fosen er blant kommunene som ikke synes å være Hemne 23,3 20,8 -2,5 22,5 attraktive for de med høyere utdanning. Roan 26,0 23,4 -2,6 17,9 Namsos 35,0 31,5 -3,5 35,6 Hitra 25,3 21,5 -3,7 21,9 Osen 28,1 23,8 -4,2 20,3 Frosta 30,3 25,7 -4,7 20,6 Nærøy 27,2 22,3 -4,9 22,5 Bjugn 30,9 25,4 -5,5 25,4 Fosnes 36,1 30,3 -5,8 22,7 Skaun 40,2 33,9 -6,3 30,6 Stjørdal 45,4 38,6 -6,8 29,9 Snåsa 42,6 35,6 -7,0 30,8

Meldal 28,7 21,6 -7,1 22,3 Selbu 33,5 26,1 -7,4 23,7 Steinkjer 43,0 35,6 -7,5 33,7 Leka 30,8 22,6 -8,1 20,6 Levanger 47 6 39 3 8 3 39 9 Regional analyse Indre Fosen 2018 45 Utdanning sysselsatte regionaleanalyser.no/print/5054/all 45/62 24.7.2019 Regional Analyse Utdanning næringslivet

I dette kapitlet ser vi på utdanningsnivået blant de som arbeider i næringslivet i kommunen. Det inkluderer utdanningsnivået til de som ikke bor i kommunen, men som pendler inn.

5.2.1 Utdanningsnivå i kommunene Inderøy (83) 21,2% I guren viser vi den prosentvise andelen med høy utdanning blant de som arbeider i næringslivet i kommunene. Tallet til Ørland (190) 17,2% høyre for kommunenavnet viser rangeringen til kommunen Indre Fosen (202) 16,9% blant de 422 kommunene i landet. Bjugn (245) 15,6% 16,9 prosent av de ansatte i næringslivet i Indre Fosen har høyere utdaning. Det rangerer Indre Fosen som nummer 202 av Frøya (276) 14,9% 422 kommuner i landet. Det er litt bedre enn middels, og bedre enn de este av sammenlikningskommunene. Orkdal (278) 14,9%

Vikna (310) 14,0%

Frosta (325) 13,4%

Hitra (339) 13,0%

Åfjord (357) 12,5%

Agdenes (358) 12,4%

0% 5% 10% 15% 20% 25%

Figur 5.2.1 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2018

5.2.2 Utdanningsnivå i næringslivet Indre Fosen Norge bransjevis Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Næringslivet har samlet sett langt lavere andel sysselsatte med Prosessindustri høyere utdanning enn oentlig sektor. Utdanningsnivået Verkstedindustri Fisk varierer imidlertid ganske kraftig mellom de ulike bransjene i Gruve næringslivet. Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap I guren til høyre kan vi se andelen med høyere utdanning i de Tele og IKT Aktivitet enkelte bransjene og sektorene i Indre Fosen sammenliknet Handel med Norge. Overnatting Servering Agentur og Engros Noen bransjer i næringslivet, som tele og IKT og Bygg og anlegg teknisk/vitenskapelige tjenester har høyt utdanningsnivå. Andre Diverse Finans, eiendom, utleie bransjer i næringslivet har ganske liten andel med høyt Forr tjenesteyting utdannede, som handel, servering, gruvedrift og sk. Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Indre Fosen har laver utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet i Kommune de este bransjene, unntatt næringsmiddelindustri, sk og Stat Fylke forretningsmessig tjenesteyting. 0% 20% 40% 60% 80%

Figur 5.2.2 Andel med høyere utdanning i 2018 i ulike bransjer.

Regional analyse Indre Fosen 2018 46 Utdanning næringslivet regionaleanalyser.no/print/5054/all 46/62 24.7.2019 Regional Analyse

5.2.3 Bransjejustert utdanningsnivå Bransjeeffekt Bransjejustert

I guren til høyre vises avvik i utdanningsnivået fra landets Inderøy (56) gjennomsnittlige utdanningsnivå. Dette avviket er dekomponert Ørland (135) i bransjeeekt og bransjejustert utdanningsnivå. Bransjeeekten viser den delen som skyldes Bjugn (137) bransjesammensettingen på stedet. Bransjejustert utdanningsnivå er utdanningsnivået etter at det har blitt Frøya (181) korrigert for bransjesammensettingen på stedet. Når vi Åfjord (192) korrigerer for bransjestrukturen, bruker vi den samme

snift/share-analysen som er brukt til bransjejustering for andre Hitra (238) indikatorer tidligere i denne rapporten. Indre Fosen (255) Det er faktisk bare 18 kommuner av de 422 kommunene i landet som har et bransjejustert utdanningsnivå over null. Oslo, Orkdal (306) Bergen, Trondheim og Stavanger er blant disse kommunene. Frosta (364) Utdanningsnivået i disse kommunene er høyt, og det trekker landsgjennomsnittet opp. Det betyr at 404 kommuner har et Vikna (372) lavere utdanningsnivå i næringslivet enn landsgjennomsnittet etter at det er justert for eekten av bransjestrukturen. Agdenes (415)

Næringsstrukturen i Indre Fosen tilsier at utdanningsnivået er -20% -15% -10% -5% 0% 5,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 5.2.3 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Utdaningsnivået er 12, 7 prosentpoeng under. Det er altså Norge og i stedet, dekomponert i bransjeeekt og bransjejustert forholdsvis lavt utdanningsnivå i næringslivet i Indre Fosen ut utdanningsnivå i 2018. fra bransjestrukturen i kommunen.

Regional analyse Indre Fosen 2018 47 Utdanning næringslivet regionaleanalyser.no/print/5054/all 47/62 24.7.2019 Regional Analyse Indikatorer og metode

I dette kapitlet skal vi analysere næringsutviklingen i mer detalj. Vi skal se på ulike indikatorer for næringsutvikling: verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringerm arbeidsplassvekst og næringslivets størrelse. Til slutt skal vi sette alle disse indikatorene sammen til en næringslivsindeks. Næringslivsindeksen vil gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet gjør det i et område.

6.1.1 Indikatorene Delindeks Indikator Produktivitet Næringslivsindeksen består av 12 forskjellige indikatorer som er Produktivitet grunnlag for delindekser på fem områder: Produktivitet, Bransjejustert Produktivitet lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets Andel lønnsomme foretak størrelse. Lønnsomhet Bransjejustert andel lønnsomme foretak Den første delindeksen omhandler næringslivets produktivitet, det vil si verdiskaping per ansatt. Vi har beregnet Andel foretak med positiv egenkapital verdiskapingen i næringslivet og hvordan denne har utviklet Etableringsfrekvens seg. Deretter har vi beregnet produktiviteten, og sett hvordan bransjeutviklingen i Indre Fosen har påvirket denne. Nyetableringer Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Den andre delindeksen handler om næringslivets lønnsomhet. Næringslivets lønnsomhet er beregnet ved å se på andelen av Arbeidsplassvekst foretakene som har positivt resultat før skatt. Her har vi også Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst gjort beregninger for hvordan bransjestrukturen påvirker lønnsomheten. Vi har også sett på andelen foretak med positiv Næringslivets størrelse Næringslivets størrelse egenkapital.

Den tredje delindeksen tar for seg nyetableringer og vekst i antall foretak (nyetableringer fratrukket nedlagte selskap). Her er det re indikatorer.

Delindeksen for arbeidsplasvekst har to indikatorer. Det er den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet samt den bransjejusterte arbeidsplassveksten.

Til slutt har vi en indikator for næringslivets størrelse, som er antall arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet.

6.1.2 Score 200

For hver indikator gis kommunene verdi på 0 for dårligste kommune og 100 for beste. Ekstremverdier som ligger utenfor 150 2,5 standardavvik er trunkert. Det vil si at skalaen starter på verdien som tilsvarer 2,5 standardavvik under gjennomsnittet for kommunene. Kommuner som har lavere verdier får da 100 verdien 0. Skalaen slutter på verdien som er 2,5 standardavvik over gjennomsnittet. Kommuner med verdier over dette får da en score på 100. For noen av indikatorene vil det ikke være fylker med verdi 0 eller 100. 50

Delindeksene er gjennomsnittet av scorene for indikatorene 0 50 100 som indeksen omfatter. Næringsindeksen er gjennomsnittet av 0 delindeksene. 30% 40% 50% 60% 70% 80%

I guren kan vi se hvordan kommunenes verdier på de enkelte Figur 6.1.2 Histogram for Lønnsomhet for kommuner i år 2017, hvor score indikatorene varierer og hvor start og sluttpunkt på skalene er 0, 50, 100 er henholdsvis -2.5 standaravvik, gjennomsnitt og +2.5 standaravvik plassert i forhold til dette.

Regional analyse Indre Fosen 2018 48 Indikatorer og metode regionaleanalyser.no/print/5054/all 48/62 24.7.2019 Regional Analyse Verdiskaping og produktivitet

Verdiskapingen i en bedrift er salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Vi kan beregne verdiskapingen i næringslivet i et område gjennom å summere verdiskapingen i alle foretakene. Vi fordeler da verdiskapingen i foretak med produksjon i ere kommuner proporsjonalt med antall ansatte på hvert sted. Vi får bare tatt med foretak som er regnskapspliktige. Produktiviteten er verdiskaping per ansatt. Produktiviteten viser hvor stor verdiskaping hver enkelt ansatt skaper.

6.2.1 Verdiskapning 0,14%

Den samlede verdiskapingen i næringslivet i Indre Fosen er vist i 0,12% guren. To bransjer, oljeutvinning og nans, er utelatt i disse beregningene. Vi viser verdiskapingen i Indre Fosen som andel 0,11% av landets verdiskaping. Verdiskapingen er målt i løpende 0,10% kroner, slik at verdiskapingens størrelse i kroner endres på grunn av inasjon. Når vi viser andelen av landets verdiskaping 0,08% kan vi se hvorvidt verdiskapingen i næringslivet i Indre Fosen

utvikler seg i forhold til resten av landet. 0,06%

Verdiskapingen i næringlivet i Indre Fosen tilsvarer 0,11 prosent

av verdiskapingen i landets næringsliv. Andelen sank fra 2008 til 0,04% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2012, men har steget etter det. Andelen er imidlertid lavere i 8 9 0 2 3 4 5 6 7 2017 enn den var i 2008. Det betyr at verdiskapingen vokser langsommere i næringslivet i Indre Fosen enn i resten av landet. Figur 6.2.1 Andel av Norges verdiskapning i næringslivet i Indre Fosen, unntatt nans og oljeutvinning.

6.2.2 Vekst i verdiskapning

I guren kan vi se den prosentvise veksten i verdiskapingen i sammenlikningskommunene. Figuren er innstilt på å vise veksten i enkeltåret 2017, men det er også mulig å velge andre tidsperioder. Det vil bli helt andre resultat dersom en velger andre perioder.

Indre Fosen kk nedgang i verdiskapingen i næringsliet i 2017. Flere av sammenlikningskommunene kk sterk vekst. Den Frøya (1) sterke veksten i Frøya må ses i sammenheng med en stor Vikna (63) nedgang i 2016. Åfjord (66) Ser vi på veksten i hele tiårsperioden, kommer det fram at Indre Fosen har hatt svak vekst (rangeringsnummer 316). Hitra (75)

Frosta (110)

Ørland (260)

Bjugn (296)

Orkdal (315)

Inderøy (346)

Indre Fosen (366)

Agdenes (409)

-50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% 300% Regional analyse Indre Fosen 2018 49 Verdiskaping og produktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 49/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.2.3 Produktivitet Norge Trøndelag Indre Fosen 700 684 Produktiviteten måles som verdiskaping per ansatt. I guren 638 kan vi se hvordan verdiskapingen i næringslivet i Indre Fosen 600 har utviklet seg i forhold til næringslivet i fylket og landet. 500 Det ble skapt verdier for 471 000 kr per ansatt i næringslivet i 471 Indre Fosen i 2017. Det er langt under landsgjennomsnittet på 400 684 000 kr. Produktiviteten i næringslivet i Indre Fosen har vært lavere enn gjennomsnittet for Trøndelag og Norge i alle de ti 300 siste årene.

200

100 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.2.3 Produktivitet i næringslivet i Indre Fosen, unntatt nans og oljeutvinning. 1000 kr

6.2.4 Bransjejustert produktivitet Forventet Faktisk Bransjejustert 800 Produktiviteten varierer mye mellom ulike bransjer. Derfor kan 681 lav produktivitet i næringslivet i en kommune komme av at 600 mange av bedriftene driver virksomhet i bransjer med generelt 471 400 lav produktivitet. I guren til høyre har vi beregnet forventet produktivitet i Indre Fosen hvis produktiviteten er som 200 gjennomsnittet i hver enkelt bransje (den grå linjen). Den blå linjen viser den faktiske produktiviteten. Stolpene viser 0 dieransen mellom faktisk og forventet produktivitet. Hvis -200 dieransen er positiv, har næringslivet høyere produktivitet bransje for bransje enn ellers i landet. -400

Analysen viser at den svake produktiviteten i næringslivet i

-600 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Indre Fosen ikke skydes næringsstrukturen. Det er derfor lav 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 produktivitet i næringslivet også når vi sammenlikner bedrifter i 8 9 0 2 3 4 5 6 7 Indre Fosen med bedrifter i samme bransje ellers i landet. Figur 6.2.4 Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og nans) i ut fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Dieransen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Tall i 1000 kr.

Regional analyse Indre Fosen 2018 50 Verdiskaping og produktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 50/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.2.5 Produktivitetsindeksen Produktivitet Bransjejustert produktivitet 200 Produktivitetsindeksen er et gjennomsnitt av resultatene til Indre Fosen for produktivitet og bransjejustert produktivitet. Det gis en score mellom 0=dårligste kommune til 100=beste 150 kommuner. Produktivitetsindeksen vil inngå som en av fem delindekser i næringslivslivsindeksen.

100 #293 Indre Fosen har gjort det ganske svakt på #323#316#328 #336 produktivitetsindeksen. Beste plassering var 293. plass av 422 #373 #360#357#371 kommuner i 2016. 38 40 40 43 34 40 50 33 #420 33 35 14 43 43 42 36 37 39 36 42 39 24

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.2.5 Score for produktivitetsindeksen for Indre Fosen. Tallene over punktene angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

6.2.6 Produktivitetsindeksen i kommunene Produktivitet Bransjejustert produktivitet

I guren sammenlikner vi produktiviteten i næringslivet i Indre Frøya (24) 89 76 Fosen og sammenlikningskommunene. Hitra (27) 80 80 Indre Fosen ble rangert som nummer 336 på Vikna (44) 75 67 produktivitetsindeksen for 2017. Det er lavest av sammenlikningskommunene. Åfjord (58) 63 65

Bjugn (68) 60 62

Ørland (247) 41 47

Orkdal (260) 42 44

Frosta (294) 34 49

Agdenes (327) 37 43

Inderøy (330) 37 43

Indre Fosen (336) 39 40

0 50 100 150 200

Figur 6.2.6 Score for de to indikatorene i produktivitetsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 51 Verdiskaping og produktivitet regionaleanalyser.no/print/5054/all 51/62 24.7.2019 Regional Analyse Lønnsomhet

Vi har tre indikatorer for lønnsomheten i næringslivet. Den første indikatoren for lønnsomhet er andel bedrifter med positivt resultat før skatt. Med denne indikatoren teller små og store bedrifter likt. Det er erfaringsmessig den mest hensiktsmessige metoden for å måle forskjeller i lønnsomheten mellom ulike steder. For foretak med virksomhet i ere kommuner har vi fordelt disse i de kommunene de har virksomhet. Det er bare regnskapspliktige foretak som er med i målingen av lønnsomhet. Dernest har vi en indikator som måler den bransjejusterte produktiviteten, der vi har justert for eekten som bransjestrukturen har for lønnsomheten. Til slutt har vi en indikator for andel av foretak med positiv egenkapital.

6.3.1 Andel lønnsomme foretak Norge Trøndelag Indre Fosen 64% Den første indikatoren er andelen foretak med positivt resultat før skatt. I guren ser vi hvordan andelen lønnsomme foretak 62% har utviklet seg i Indre Fosen, fylket og landet siden 2009. 60% 60,1% I 2017 hadde 57,6 prosent av foretakene i Indre Fosen positivt 59,3% resultat før skatt. Det er lavere andel enn gjennomsnittet for 58% 57,6% Norge og Trøndelag. Næringslivet i Indre Fosen har har hatt en forholdvis lav andel lønnsomme foretak i alle de ti siste årene. 56%

54%

52% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.3.1 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt

6.3.2 Bransjejustert andel lønnsomme foretak

Lønnsomheten varierer mellom ulike bransjer. Forskjeller i lønnsomhet kan derfor skyldes bransjestrukturen. Dette kan vi korrigere for gjennom å lage en indikator for bransjejustert lønnsomhet. Vi bruker da en shift-share-analyse på samme måte som vi har gjort for andre indikatorer som er bransjejustert.

I guren ser vi forventet lønnsomhet ut fra bransjestrukturen, Forventet Faktisk Bransjejustert der vi beregner andel lønnsomme foretak dersom andel 80% lønnsomme foretak er likt landsgjennomsnittet i alle bransjer. Bransjejustert lønnsomhet vil da være dieransen mellom 60% 59,5% 57,6% faktisk og forventet andel lønnsomme foretak.

Analysen viser at den lave lønnsomheten ikke skyldes 40% næringsstrukturen. Det er lav lønnsomhet i næringslivet også når vi sammenlikner bransje for bransje. 20%

0%

-20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.3.2 Forventet andel lønnsomme foretak i næringslivet i ut fra Regional analyse Indre Fosen 2018 52 Lønnsomhet regionaleanalyser.no/print/5054/all 52/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.3.3 Andel foretak med positiv Norge Trøndelag Indre Fosen egenkapital 88%

Bedriftenes egenkapital avspeiler lønnsomheten på lang sikt. 86% Bedrifter med underskudd får negativ egenkapital dersom ikke eierne tilfører ny egenkapital. Slike bedrifter står i fare for å gå 84% 84,1% konkurs. I guren ser vi hvordan andel bedrifter med positiv egenkapital har utviklet seg i Indre Fosen, fylket og landet. 82,7% 82% Næringslivet i Indre Fosen har en lav andel foretak med positiv 81,3% egenkapital, sammenliknet med resten av landet i 2017. Det har 80% vært tilfeller i alle de ti siste årene.

78% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.3.3 Prosentvis andel foretak med positiv egenkapital

6.3.4 Lønnsomhetsindeksen Lønnsomhet Bransjejustert lønnsomhet Egenkapital Det er tre indikatorer i lønnsomhetsindeksen: andel 300 lønnsomme foretak, bransjejustert andel lønnsomme foretak og andelen foretak med positiv egenkapital. 250

I guren har vi gitt hver av indikatorene en score mellom 200 0=dårligste kommune til 100=beste kommune.

Næringslivet i Indre Fosen gjør det forholdvis svakt på 150 #289#305 #293 #318 #336 #304 lønnsomhetsindeksen i de ti siste årene. Rangeringen har #357 #343 40 37 37 #371 35 varierert fra 289. plass som beste resultat i 2008 til 395. plass av 100 38 32 40 23 30 #395 422 kommuner i 2015. 44 46 47 43 38 29 40 41 50 37 36 21 48 47 44 38 48 39 41 41 43 22

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.3.4 Score for lønnsomhetsindeksen for Indre Fosen. Tallene over punktene angir rangering.

Regional analyse Indre Fosen 2018 53 Lønnsomhet regionaleanalyser.no/print/5054/all 53/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.3.5 Lønnsomhetsindeksen i kommunene Lønnsomhet Bransjejustert lønnsomhet Egenkapital I guren ser vi hvordan Indre Fosen og sammenlikningskommunene kommer ut når det gjelder Orkdal (76) 61 60 77 lønnsomhet. Inderøy (123) 63 63 50 Indre Fosen ble rangert som nummer 304 av 422 når det gjelder Bjugn (144) 66 66 39 lønnsomhet i 2017. Det re tredje lavest av sammenlikningskommunene. Frosta (160) 50 49 67

Frøya (180) 50 50 60

Vikna (193) 59 58 40

Åfjord (217) 54 53 43

Hitra (219) 51 49 50

Indre Fosen (304) 43 41 40

Ørland (359) 35 36 30

Agdenes (366) 18 24 56

0 50 100 150 200 250 300

Figur 6.3.5 Score for de tre indikatorene i lønnsomhetsindeksen. Tallet til høyre for kommunenavnet angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 54 Lønnsomhet regionaleanalyser.no/print/5054/all 54/62 24.7.2019 Regional Analyse Nyetablering

Det er et positivt tegn at det etableres mange nye bedrifter på et sted. Det skaper vekst i antall bedrifter i næringslivet. Når vi måler etableringsfrekvensen ser vi på hvor mange nye bedrifter det blir registrert i enhetsregisteret. Da tar vi utgangspunkt i de organisasjonsformene som næringslivet bruker mest (AS, ASA, ENK, DA, BA, NUF og ANS). Vi måler også den bransjejusterte etableringsfrekvensen og vekst i antall bedrifter. Det er tilsammen tre ulike indikatorer for etableringsaktiviteten.

6.4.1 Etableringsfrekvens Norge Trøndelag Indre Fosen 7,5% 7,5% Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i et år i 7,0% prosent av antall foretak i begynnelsen av året. Høy 7,0%

etableringsfrekvens betyr at det er mange nystartede selskap. I 6,5% guren ser vi hvordan etableringsfrekvensen har utviklet seg i Indre Fosen, fylket og landet. 6,0%

Etablererfrekvensen til Indre Fosen var 5,0 prosent i 2017. Det 5,5% er lavere enn gjennomsnittet for Norge og Trøndelag. 5,0% Etablererfrekvensen i Indre Fosen har vært lavere enn lands- og 5,0% fylkesgjennomsnittet i alle de ti siste årene. 4,5%

4,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.4.1 Etableringsfrekvensen: prosentvis andel av nyetableringer i året i prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året

6.4.2 Bransjejustert etableringsfrekvens

Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen mellom ulike bransjer. I noen bransjer etableres det mange nye selskap, i andre bransjer etableres det få. Bransjestrukturen på stedet vil derfor påvirke etableringsfrekvensen i stor grad. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen måler om det er høy etableringsfrekvens som har gitt den bransjestrukturen kommunen har.

I guren har vi først beregnet hvilken etableringsfrekvens det ville blitt dersom det var en etableringsfrekvens som landsgjennomsnittet i hver enkelt bransje. Det er forventet

etableringsfrekvens. Dernest har vi sammenliknet den faktiske Forventet Faktisk Bransjejustert etableringsfrekvensen med den forventede og vist dieransen i 8% stolpene. Der dieransen er positiv, er det en positiv bransjejustert etableringsfrekvens. 6% 5,7% 5,0% Analysen viser at Indre Fosen har hatt ere nyetableringer enn bransjestrukturen skulle tilsi i noen av årene, som i 2008, 2010, 4% 2011, 2013 og 2014. I disse årene er det altså bransjestrukturen

i Indre Fosen som er forklaringen til at etableringsfrekvensen lå 2% under gjennomsnittet.

I de tre siste årene har etableringsfrekvensen vært lavere enn 0% forventet ut fra bransjestrukturen.

-2% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Regional analyse Indre Fosen 2018 55 Nyetablering regionaleanalyser.no/print/5054/all 55/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.4.3 Foretaksvekst Norge Trøndelag Indre Fosen 10% Vekst i antall foretak er etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av avregistrerte foretak. Det forteller om 5% nettoveksten i antall registrerte foretak. I guren har vi vist den prosentvise veksten i antall foretak i Indre Fosen, fylket og 1,2% 0% landet.

Det er det registert en stor nedgang i etablerte foretak i -5% Trøndelag i 2017. Det er ingen spesielle årsaker til dette. Antakelig er statistikken feil. -8,9% -10% -11,1%

-15% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.4.3 Prosentvis vekst i antall registrerte foretak

6.4.4 Etableringsindeksen Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Foretaksvekst Etableringsindeksen består av de tre indikatorene vi har vist 300 tidligere i dette kapitlet. Vi har gitt hver indikator en score mellom 0=dårligste kommune til 100=beste kommune. 250

I guren kan vi se rangeringen til Indre Fosen for den samlede #84 200 etableringsindeksen. #142 #178 #177 59 #188 Indre Fosen har gjort det bra på etableringsindeksen i noen år, 150 56 #274 #270 49 43 53 #288 som i 2008 da Indre Fosen ble rangert som nummer 84 av 422 #341 43 42 #372 100 41 kommuner. Indre Fosen ble også rangering bedre enn middels i 76 22 4 66 64 2010, 2011, 2013 og 2014. 63 63 48 50 50 47 50 50 59 39 51 48 39 50 48 39 37 40

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.4.4 Score for etableringsindeksen for Indre Fosen. Tallene over søylene angir rangering.

Regional analyse Indre Fosen 2018 56 Nyetablering regionaleanalyser.no/print/5054/all 56/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.4.5 Etableringsindeksen i kommunene Etableringsfrekvens Bransjejustert Etableringsfrekvens Foretaksvekst I guren ser vi hvordan Indre Fosen og Ørland (263) 66 69 sammenlikningskommunene kommer ut for

etableringsindeksen. Hver enkelt av indikatorene er gjort om til Bjugn (312) 56 60 4 en score mellom 0=dårligste kommune til 100=beste kommune. Frøya (316) 62 57 Alle kommunene i Trøndelag ble registrert med nedgang i antall foretak i 2017, noe som førte til at plasseringene på Hitra (320) 61 57 etableringsindeksen ble svake. Noen av kommunene hadde Åfjord (327) 45 52 17 imidlertid ganske gode resultat når det gjelder

etableringsfrekvensen, som Ørland, Frøya, Hitra og Bjugn. Agdenes (347) 33 56 18

Orkdal (371) 47 48

Indre Fosen (372) 40 50 4

Vikna (380) 47 44

Inderøy (384) 38 47 2

Frosta (411) 26 32 3

0 50 100 150 200 250 300

Figur 6.4.5 Score for de re indikatorene i etableringsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 57 Nyetablering regionaleanalyser.no/print/5054/all 57/62 24.7.2019 Regional Analyse Arbeidsplassvekst

Arbeidsplassveksten i næringslivet er en av delindeksene som inngår i næringslivsindeksen. Vi har viet et kapittel til arbeidsplassveksten tidligere, men gjør rede for hvordan vi har beregnet indikatorene for arbeidsplassvekst i næringslivsindeksen i dette kapitlet.

6.5.1 Arbeidsplassvekst Norge Trøndelag Indre Fosen 10% Arbeidsplassveksten i næringslivet inngår som en av indikatorene i næringslivsindeksen. Da er det arbeidsplassveksten i Indre Fosen i forhold til andre kommuner 5% som teller. I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten har vært 1,3% år for år i Indre Fosen, fylket og landet. Det var nedgang i 2009 1,3% og 2015 på landsbasis. I 2009 var det nanskrisen som slo inn. I 0% -0,4% 2015 var det oljekrisen, men også en metodeendring i måten SSB teller. Metodeendringen utgjorde omtrent re prosent -5% nedgang.

Indre Fosen kk et dårlig år når det gjaldt arbeidsplassvekst i

2017. Det var nedgang, mens resten av landet hadde vekst. -10% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.5.1 Arbeidsplassvekst i næringslivet

6.5.2 Bransjejustert arbeidsplassvekst Forventet Faktisk Bransjejustert 10% Ulike bransjer kan ha helt forskjellig utvikling på landsbasis. Bransjestrukturen på et sted vil derfor ha stor betydning for om det blir vekst eller nedgang. I guren har vi beregnet forventet 5% vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Indre Fosen ved å beregne den samlede veksten dersom det er gjennomsnittlig 0,5% vekst i alle enkeltbransjer. Dernest har vi sett hvordan den 0% -0,4% faktiske veksten har vært. Dieransen mellom faktisk og forventet vekst blir da et mål for den bransjejusterte veksten. -5% Der den bransjejusterte veksten er positiv, har næringslivet sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn gjennomsnittet for landet, bransje for bransje.

-10% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Analysen viser at Indre Fosen hadde bedre arbeidsplassvekst 8 9 0 2 3 4 5 6 7 enn bransjestrukturen skulle tilsi i 2008, 2012 og 2016. I de andre årene var arbeidsplassveksten i næringslivet svakere enn Figur 6.5.2 Forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i ut fra forventet ut fra bransjestrukturen. bransjestrukturen og faktisk arbeidsplassvekst. Dieransen er et mål for den bransjejusterte arbeidsplassveksten.

Regional analyse Indre Fosen 2018 58 Arbeidsplassvekst regionaleanalyser.no/print/5054/all 58/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.5.3 Arbeidsplassvekstindeksen Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst 200 Vi har gitt hver kommune en score for arbeidsplassvekst i næringslivet og bransjejustert vekst mellom 0=dårligste #37 kommune til 100=beste kommune. I guren ser vi hvordan 150 Indre Fosen har gjort det for hver indikator og rangeringen på #112 #99 arbeidsplassvekstindeksen. #252 75 100 #280 #263 Indre Fosen har gjort det bedre enn middels for 62 #329 60 #330 arbeidsplassvekst i tre av de ti siste årene. Det beste året var i #358 47 45 #378 47 2016, da Indre Fosen ble rangert som nummer 37. 44 42 50 35 29 71 61 61 42 47 44 38 31 35 37

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.5.3 Score for arbeidsplassvekstindeksen for Indre Fosen. Tallene over punktene angir rangering for Indre Fosen blant de 422 kommunene i landet.

6.5.4 Arbeidsplassvekstindeksen i Arbeidsplassvekst Bransjejustert Arbeidsplassvekst

kommunene Åfjord (14) 88 84

I guren kan vi se hvordan Indre Fosen og Frøya (39) 74 73 sammenlikningskommunene har gjort det på arbeidsplassvekstindeksen. Frosta (59) 67 67

Flere av sammenlikningskommunene gjorde det godt på Vikna (87) 64 61 arbeidsplassvekstindeksen i 2017. Åfjord og Frøya var blant de Bjugn (97) 62 61 50 beste kommunene dette året.

Inderøy (143) 55 57 Indre Fosen kk et resultat under middels av norske kommuner. Hitra (171) 54 53

Ørland (219) 50 49

Indre Fosen (263) 44 47

Orkdal (313) 41 42

Agdenes (413) 33

0 50 100 150 200

Figur 6.5.4 Score for de to indikatorene i arbeidsplassvekstindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 59 Arbeidsplassvekst regionaleanalyser.no/print/5054/all 59/62 24.7.2019 Regional Analyse Næringslivets størrelse

Den siste indikatoren i næringslivsindeksen er næringslivets størrelse. Kommuner med et stort næringsliv i forhold til befolkningen får en høyere score.

6.6.1 Størrelse Norge Trøndelag Indre Fosen 40% I guren ser vi hvordan næringslivets relative størrelse har utviklet seg i Indre Fosen, fylket og landet. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge har utviklet seg svakere enn antall 35% 34,0% innbyggere siden 2009. 32,3%

Indre Fosen har et forholdsvis lite næringsliv. Antall 30% arbeidsplasser tilsvarte 27 prosent av folketallet i 2017. Det er langt under gjennomsnittet for Norge, som var 34 prosent dette 27,0% året. 25%

20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.6.1 Næringslivets relative størrelse, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av folketallet.

6.6.2 Størrelseindeksen 100

Det er bare en indikator i størrelsesindeksen. I guren ser vi hvordan Indre Fosen har gjort det på denne indeksen og 80 hvordan rangeringen har utviklet seg. #127 60 #139 #151 Indre Fosen har hatt synkende rangering på størrelsesindeksen. #167#176 #183 #190#190 #200#215 Antall arbeidsplasser i næringslivet har utviklet seg svakere enn antall innbyggere, i forhold til andre kommuner. 40

Indre Fosen er fremdeles rangert over middels av norske 58 57 54 55 53 52 50 48 52 51 kommuner, som nummer 190 av 422 kommuner. 20

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.6.2 Score for størrelse for Indre Fosen. Tallene over punktene angir rangering.

Regional analyse Indre Fosen 2018 60 Næringslivets størrelse regionaleanalyser.no/print/5054/all 60/62 24.7.2019 Regional Analyse

6.6.3 Størrelseindeksen i kommunene Størrelse

I guren ser vi hvordan næringslivets størrelse varierer mellom Vikna (10) 91 sammenlikningskommunene. Frøya (11) 90 Kommuner som Vikna, Frøya, Åfjord og Hitra har svært mange Åfjord (25) 82 arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet. Indre Fosen er rangert litt over middels av norske kommuner, men svakere Hitra (27) 80 enn mange av sammenlikningskommunene. Orkdal (107) 61

Ørland (139) 57

Indre Fosen (190) 51

Frosta (255) 44

Bjugn (290) 41

Inderøy (314) 38

Agdenes (366) 29

0 20 40 60 80 100

Figur 6.6.3 Score næringslivets størrelse. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.

Regional analyse Indre Fosen 2018 61 Næringslivets størrelse regionaleanalyser.no/print/5054/all 61/62 24.7.2019 Regional Analyse Næringslivsindeksen

Næringslivsindeksen er ment å gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet går i en kommune. Da har vi målt næringsutviklingen gjennom fem delindekser: produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse.

6.7.1 Næringslivsindeksen Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse 500 Resultatene for Indre Fosen for næringslivsindeksen er vist i guren, der vi også kan se hvordan Indre Fosen skårer på de fem delindeksene. 400

Indre Fosen har hatt sake resultat på næringslivsindeksen de ti siste årene. Beste resultat kom i 2008, da Indre Fosen ble 300 #142 rangert som nummer 142 av 422 kommuner. Etter 2008 har #269 #229 58 #315 #319#301 #330 #350 52 #350 rangeringene vært under middels. 54 #388 200 57 53 55 61 50 51 52 48 Det er spesielt delindikatorene lønnsomhet og produktivitet 41 73 43 47 61 30 35 46 som har trukket resultatene ned. 65 57 39 100 36 53 55 42 31 53 44 44 44 43 41 39 38 41 33 43 35 24 41 42 41 35 19 35 36 36 43 39

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7

Figur 6.7.1 Score på næringslivsindeksen og rangering i Indre Fosen.

6.7.2 Næringslivsindeksen i kommunene

I guren kan vi se hvordan Indre Fosen og sammenlikningskommunene gjør det på næringslivsindeksen.

Indre Fosen ble rangert som nummer 350 av 422 kommuner på næringslivsindeksen for 2017. Det er nest svakest av sammenlikningskommunene. Flere av disse sammenliknings kommunene har svært gode resultat på næringslivsindeksen. Frøya, Åfjord, Vikna og Hitra er blant de 50 beste kommunene i landet.

Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse

Frøya (7) 83 53 40 73 90

Åfjord (22) 64 50 38 86 82

Vikna (39) 71 52 31 63 91

Hitra (45) 80 50 39 53 80 Regional analyse Indre Fosen 2018 62 Næringslivsindeksen regionaleanalyser.no/print/5054/all 62/62