Orkdal kommune
Kommunestyre Dato: 04.09.201912:00
Sted: OrkdalRådhus kommunestyresalen
Notat:
Gyldigforfall meldessnarest til Serviceskontorettlf. 72 48 30 00 eller på e-post til [email protected]. Varamedlemmerskal ikke møte uten særskiltinnkalling.
Orkanger,03.09.2019
Dette dokumentet er elektroniskgodkjent og har derfor ingen signaturer. Saksliste
Grunngitte spørsmål 3/19 Interpellasjon til kommunestyremøte 4.9.20193 5/19 Grunngitt spørsmål om kommunale kjøretøy/el-biler5
Referatsaker 13/19 Takk for stønad til Søvasskjølen Fjellkyrkje6
Politiske saker 31/19 Rapport etter andre kvartal 20197 32/19 Budsjettkorrigering voksenopplæringa51 33/19 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo55 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan59 35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft88 3/19 Interpellasjon til kommunestyremøte 4.9.2019 - 19/02788-1 Interpellasjon til kommunestyremøte 4.9.2019 : Interpellasjon 26.08.19.
From: Berit Westrum Johansen
Her kommer en interpellasjon til kommunestyret den 4.september 2019
Mvh Berit W Johansen Småbylista Orkland 3/19 Interpellasjon til kommunestyremøte 4.9.2019 - 19/02788-1 Interpellasjon til kommunestyremøte 4.9.2019 : Interpellasjon 26.08.19.doc
INTERPELLASJON Orkdal kommunestyre 4. september 2019 SYNLIGGJØRING AV NERØRA fra Småbylista ved Berit Westrum Johansen
Nerøra er et av de beste eksemplene på bevaringsverdig småbystruktur i Norge, ifølge fylkeskommunens antikvariske myndighet.
I dokumenter knyttet til Orkdal 2040-arbeidet sammenligner fagfolkene Nerøra med Bakklandet i Trondheim, og de karakteriserer uthusmiljøet på Nerøra som utrydningstruet.
I et leserinnlegg i ST betegner Orkland Senterparti Nerøra som den viktigste trehusbebyggelsen i Trøndelag utenom Røros.
I motsetning til Røros, Bakklandet og trehusbyen Levanger er Nerøra praktisk talt ukjent utenfor lokalmiljøet.
Uthus fortsetter å forfalle selv om Orkdal kommune har opprettet et fond for tilskudd til bevaringsverdige bygg i kommunen. Ett uthus har fått tilskudd, men eier har måttet frasi seg støtten fordi fylkesantikvaren stiller så strenge betingelser til blant annet materialbruk at tilskuddet ikke monner økonomisk.
Orkdal kommune eier selv bolighus på Nerøra som er så dårlig vedlikeholdt at de står tomme. Det harmonerer ikke med den statusen kommunen mener Nerøra fortjener, og forfallet er feil signal til private huseiere som får store kostnader dersom de skal rehabilitere i tråd med alle krav.
Blant annet utstrakt bruk av moderne vinduer i gamle hus svekker helhetsinntrykket av det historisk viktige bygningsmiljøet.
Synliggjøring av Nerøra er viktig for å skape stolthet og motivere til forskjønnelse. Den digitale turstien som åpnet i sommer kan være et bidrag til å heve statusen til Nerøra, men dette må følges opp med andre tiltak hvis bygningsmiljøet og historien skal bli kjent utenfor lokalmiljøet. Et NTNU- prosjekt gir konkrete innspill til kommunen for å utvikle Nerøra. Ett av dem er å ta i bruk Frelsesarmeens tidligere forsamlingshus til et treverksted til der eiere av bevaringsverdige hus kan hente råd og inspirasjon. Forsamlingshuset ligger nå ute for salg.
Hvordan vurderer ordføreren muligheten for å kjøpe Frelsesarmeen og evt finansiere ved salg av annen eiendom på Nerøra?
Hva vil ordføreren gjøre for at Orkdal kommune bedre tar vare på egen eiendom på Nerøra?
Hva vil ordføreren gjøre for å synliggjøre bygningsmiljøet på Nerøra og historien knyttet til Nerøra?
Forslag til vedtak: Rådmannen fremmer sak overfor skiltmyndigheten for å få skilte ”Trehusbyen Nerøra” som severdighet på kommunal veg i krysset Trondheimsveien/Thamshavnveien, og for å få skilting med symbol for severdighet på E39 ved nordlig avkjørsel til Orkanger sentrum. 5/19 Grunngitt spørsmål om kommunale kjøretøy/el-biler - 19/02815-1 Grunngitt spørsmål om kommunale kjøretøy/el-biler : Grunngitt spørsmål Kjell Rønningsbakk
Fra: Kjell Rønningsbakk ([email protected]) Sendt: 14.06.2019 07:19:56 Til: Bang Oddbjørn; Postmottak Orkdal Kommune Kopi:
Emne: Grunngitt spøtsmål til kommunestyremøte 19. juni Vedlegg:
Orkdal kommune ved ordfører Oddbjørn Bang
Grunngitt spørsmål til møte i kommunestyret 19. juni 2019
Kommunestyret vedtok 29. august 2018:
«Ved nytt anbud skal ambisjonen være at minst 50 prosent av kommunens lette kjøretøy er utslippsfrie i løpet av 2019. Rådmannen utreder og kostnadsberegner nødvendig utbygging av ladepunkter.»
Hvor mange lette kjøretøyer disponerer Orkdal kommune nå? Hvor mange av dem er elbiler?
Med vennlig hilsen Kjell Rønningsbakk 13/19 Takk for stønad til Søvasskjølen Fjellkyrkje - 19/02870-1 Takk for stønad til Søvasskjølen Fjellkyrkje : Takk for stønad til Søvasskjølen Fjellkyrkje
+
Orkdal kommune
v/ ordforar Oddbjorn Bang
TAKK FOR STØNAD TIL SVASSKJLEN FJELLKYRKJE.
Orkdal kommune har løyvd kr. 80 000 til Sovasskjolen fjellkyrkje.
Vi takkar for denne stønaden, og ser den som stønad til det viktige arbeidet som har vare gjort spesielt for barn og ungdom p Fjellkyrkja og ein stønad til all den frivillige dugnadsinnsatsen som i alle år har vare gjort for å bygge og vedlikehalde og drive aktivitet der oppe.
I tillegg til barn og konfirmantar og ungdom frå orkdalsmenighetene og andre menigheter, blir også Fjellkyrkja brukt av grupper frå Orkdal vidaregåande skole og Fred ly folkehøgskole.
Kyrkja var bygd i 1981 utan dusjar og WC. Dei siste åra har vi kopla oss på kloakkanlegget der oppe og fått dus jar og WC, og gjort anlegget meir tilgjengeleg for funksjonshemma. For å få til dette måtte vi ta opp eit lån, som vi no kan innfri.
Tusen takk til Orkdal kommune!
Bjarne Hagen
Leiar .-.--a 'kas«d sekretær 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Orkdal kommune Økonomi
Vår sakbehandler Arve Gaberg
Arkivsak 19/02613-1- 150
Saksgang Møtedato Formannskap 28.08.2019 Kommunestyre 04.09.2019
Rapport etter andre kvartal 2019
Vedlegg: Regnskapsrapportetter andre kvartal 2019 Rapportetter andre kvartal 2019
Rådmannensinnstilling: Kommunestyrettar rådmannensrapport etter andre kvartal 2019 til orientering.
Saksopplysninger: Forskrifttil årsbudsjett§ 10 som omtaler budsjettstyringsier:
“Administrasjonssjefen,eventuelt kommune-eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyreteller fylkestingetsom viser utviklingen i inntekterog innbetalingerog utgifter og utbetalingeri henholdtil det vedtatte årsbudsjett.Dersom administrasjonssjefen eller kommune-ellerfylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstånevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett,skal det i rapportenetil kommunestyreteller fylkestingetforeslå s nødvendigetiltak.”
Vurdering: Skrivinn vurderingher.
Tilrådingensøkonomiske konsekvenser: Sombeskrevet i saken.
Konsekvenserfor vedtatte målsettinger: Skrivinn konsekvenserher.
1 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % Totalt -55 570 500 -50 292 329 5 278 171 110,49
Sum ramme 1 Rådmannen 38 808 038 39 456 309 648 270 98,36
Sum enhet 10 Rådmannen 20 908 660 22 029 306 1 120 646 94,91 10 Lønn og sosiale kostnader 15 457 890 16 348 594 890 704 94,55 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 6 428 825 6 747 813 318 987 95,27 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 629 031 1 862 000 232 969 87,49 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 3 021 573 2 781 631 -239 942 108,63 14 Overføringer 1 182 196 332 500 -849 696 355,55 15 Finansutgifter /-transaksjoner 196 173 0 -196 173 0,00 16 Salgsinntekter -3 545 849 -3 367 631 178 218 105,29 17 Refusjoner -3 461 153 -2 675 601 785 552 129,36 19 Finansinntekter, bruk av fond m.m. -27 0 27 0,00
Sum enhet 11 Plan og forvaltning 10 965 854 10 545 150 -420 704 103,99 10 Lønn og sosiale kostnader 5 629 955 5 426 151 -203 804 103,76 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 924 924 1 446 080 -478 845 133,11 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 206 596 174 000 -32 596 118,73 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 715 528 745 500 29 972 95,98 14 Overføringer 4 997 820 4 680 500 -317 320 106,78 15 Finansutgifter /-transaksjoner 85 0 -85 0,00 16 Salgsinntekter -2 107 330 -1 808 580 298 750 116,52 17 Refusjoner -402 260 -118 500 283 760 339,46 18 Overføringer 537 0 -537 0,00
Sum enhet 12 Prosjekt Orkland kommune 6 933 524 6 881 853 -51 671 100,75 10 Lønn og sosiale kostnader 1 020 084 1 062 623 42 539 96,00 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 4 282 740 3 657 500 -625 240 117,09 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 624 971 1 509 230 -115 741 107,67 14 Overføringer 1 421 761 652 500 -769 261 217,89 15 Finansutgifter /-transaksjoner 1 296 0 -1 296 0,00 17 Refusjoner -1 417 327 0 1 417 327 0,00
Sum ramme 2 Grunnskole og SFO 54 697 159 54 533 413 -163 746 100,30
Sum enhet 20 Fellesutgifter skole 1 335 972 1 442 226 106 254 92,63 10 Lønn og sosiale kostnader 3 926 660 4 811 506 884 845 81,61 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 2 910 322 3 629 500 719 178 80,19 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 483 003 108 000 -375 003 447,23 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 7 770 877 1 163 720 -6 607 157 667,76 14 Overføringer 439 973 85 500 -354 473 514,59 15 Finansutgifter /-transaksjoner 849 0 -849 0,00 16 Salgsinntekter -5 555 000 0 5 555 000 0,00 17 Refusjoner -8 640 713 -8 356 000 284 713 103,41
Sum enhet 21 Evjen skole 5 680 032 5 451 556 -228 476 104,19 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % 10 Lønn og sosiale kostnader 6 271 539 6 162 932 -108 607 101,76 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 414 542 275 010 -139 532 150,74 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 13 040 50 000 36 960 26,08 14 Overføringer 56 533 -160 000 -216 533 -35,33 16 Salgsinntekter -599 401 -689 386 -89 985 86,95 17 Refusjoner -476 220 -187 000 289 220 254,66
Sum enhet 23 Gjølme skole 4 994 880 4 963 048 -31 833 100,64 10 Lønn og sosiale kostnader 5 257 815 5 097 156 -160 659 103,15 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 391 997 314 440 -77 557 124,66 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 14 922 43 000 28 078 34,70 14 Overføringer 51 200 22 500 -28 700 227,56 15 Finansutgifter /-transaksjoner 35 0 -35 0,00 16 Salgsinntekter -381 127 -433 048 -51 921 88,01 17 Refusjoner -339 961 -81 000 258 961 419,71
Sum enhet 24 Grøtte skole 15 004 691 15 247 158 242 467 98,41 10 Lønn og sosiale kostnader 18 906 005 18 133 069 -772 936 104,26 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 938 690 1 123 680 184 990 83,54 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 89 442 196 500 107 058 45,52 14 Overføringer 145 369 71 000 -74 369 204,75 16 Salgsinntekter -1 163 384 -1 289 871 -126 487 90,19 17 Refusjoner -3 911 431 -2 987 220 924 211 130,94
Sum enhet 26 Orkanger barneskole 10 370 613 10 359 961 -10 652 100,10 10 Lønn og sosiale kostnader 12 497 380 11 706 381 -790 998 106,76 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 796 479 687 600 -108 879 115,83 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 145 972 92 000 -53 972 158,66 14 Overføringer 86 191 69 000 -17 191 124,91 15 Finansutgifter /-transaksjoner 5 0 -5 0,00 16 Salgsinntekter -1 134 995 -1 159 520 -24 525 97,88 17 Refusjoner -2 020 418 -1 035 500 984 918 195,12
Sum enhet 27 Orkanger ungdomsskole 9 580 846 9 159 097 -421 749 104,60 10 Lønn og sosiale kostnader 10 187 482 9 200 317 -987 165 110,73 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 420 825 370 521 -50 305 113,58 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 90 990 142 000 51 010 64,08 14 Overføringer 82 997 30 000 -52 997 276,66 16 Salgsinntekter -60 551 0 60 551 0,00 17 Refusjoner -1 140 897 -553 240 587 657 206,22 18 Overføringer 0 -30 500 -30 500 0,00
Sum enhet 29 Årlivoll skole 7 730 125 7 910 366 180 242 97,72 10 Lønn og sosiale kostnader 9 591 360 9 643 354 51 994 99,46 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 447 966 396 760 -51 206 112,91 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 98 238 55 000 -43 238 178,61 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 27 200 0 -27 200 0,00 14 Overføringer 86 744 37 000 -49 744 234,44 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % 16 Salgsinntekter -501 179 -499 087 2 092 100,42 17 Refusjoner -2 020 203 -1 722 660 297 543 117,27
Sum ramme 3 Barnehage 35 083 845 36 173 365 1 089 521 96,99
Sum enhet 30 Fellesutgifter barnehager 3 098 038 3 458 500 360 462 89,58 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 64 273 81 000 16 727 79,35 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 3 040 080 3 144 500 104 420 96,68 14 Overføringer 237 563 238 000 437 99,82 17 Refusjoner -243 878 -5 000 238 878 4 877,57
Sum enhet 33 Evjen barnehage 6 855 931 7 087 851 231 920 96,73 10 Lønn og sosiale kostnader 9 262 377 8 878 436 -383 942 104,32 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 589 401 413 500 -175 901 142,54 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 225 897 33 000 -192 897 684,54 14 Overføringer 129 027 6 000 -123 027 2 150,46 16 Salgsinntekter -2 140 432 -2 099 584 40 848 101,95 17 Refusjoner -1 210 340 -143 500 1 066 840 843,44
Sum enhet 34 Gjølme barnehage 3 430 033 3 531 236 101 203 97,13 10 Lønn og sosiale kostnader 4 401 410 4 433 072 31 662 99,29 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 355 089 202 500 -152 589 175,35 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 95 209 50 000 -45 209 190,42 14 Overføringer 77 017 6 000 -71 017 1 283,61 15 Finansutgifter /-transaksjoner 1 0 -1 0,00 16 Salgsinntekter -1 149 249 -1 113 336 35 913 103,23 17 Refusjoner -349 445 -47 000 302 445 743,50
Sum enhet 35 Grøtte barnehage 8 194 608 8 181 680 -12 929 100,16 10 Lønn og sosiale kostnader 11 087 258 10 523 166 -564 092 105,36 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 563 458 544 000 -19 458 103,58 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 81 196 73 500 -7 696 110,47 14 Overføringer 83 622 -178 500 -262 122 -46,85 16 Salgsinntekter -2 799 084 -2 597 986 201 098 107,74 17 Refusjoner -821 842 -182 500 639 342 450,32
Sum enhet 36 Orkanger barnehage 10 111 857 10 562 841 450 985 95,73 10 Lønn og sosiale kostnader 13 491 801 13 219 117 -272 684 102,06 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 816 529 634 000 -182 529 128,79 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 142 633 38 000 -104 633 375,35 14 Overføringer 150 360 33 000 -117 360 455,64 16 Salgsinntekter -3 135 980 -3 087 276 48 704 101,58 17 Refusjoner -1 353 485 -274 000 1 079 485 493,97
Sum enhet 38 Årivoll barnehage 3 393 378 3 351 258 -42 120 101,26 10 Lønn og sosiale kostnader 4 561 074 4 244 224 -316 850 107,47 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 301 457 310 000 8 543 97,24 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 79 904 39 500 -40 404 202,29 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % 14 Overføringer 53 733 12 000 -41 733 447,78 16 Salgsinntekter -1 156 382 -1 173 967 -17 585 98,50 17 Refusjoner -446 408 -80 500 365 908 554,54
Sum ramme 4 Helse og omsorg 94 979 961 92 310 731 -2 669 230 102,89
Sum enhet 40 Fellesutgifter helse og omsorg 1 104 801 981 265 -123 536 112,59 10 Lønn og sosiale kostnader 748 555 806 765 58 210 92,78 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 44 872 0 -44 872 0,00 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 186 441 113 500 -72 941 164,27 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 312 640 0 -312 640 0,00 14 Overføringer 47 726 61 000 13 274 78,24 17 Refusjoner -235 433 0 235 433 0,00
Sum enhet 41 Orkdal Helsetun 36 163 347 35 223 259 -940 087 102,67 10 Lønn og sosiale kostnader 43 691 707 40 091 825 -3 599 882 108,98 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 5 859 399 5 459 000 -400 399 107,33 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 031 827 1 323 500 291 673 77,96 14 Overføringer 1 117 116 661 500 -455 616 168,88 15 Finansutgifter /-transaksjoner 1 170 869 0 -1 170 869 0,00 16 Salgsinntekter -9 504 865 -9 020 066 484 799 105,37 17 Refusjoner -5 968 341 -3 036 500 2 931 841 196,55 18 Overføringer -1 234 366 -256 000 978 366 482,17
Sum enhet 42 Hjemmetjenesten 52 016 773 49 638 357 -2 378 416 104,79 10 Lønn og sosiale kostnader 48 960 130 46 481 767 -2 478 363 105,33 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 2 126 139 1 531 840 -594 299 138,80 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 392 960 382 500 -10 460 102,73 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 3 717 624 3 304 000 -413 624 112,52 14 Overføringer 463 662 48 500 -415 162 956,00 15 Finansutgifter /-transaksjoner 1 230 0 -1 230 0,00 16 Salgsinntekter -721 018 -381 000 340 019 189,24 17 Refusjoner -2 880 359 -1 729 250 1 151 109 166,57 18 Overføringer -43 595 0 43 595 0,00
Sum enhet 44 SIO 5 695 040 6 467 849 772 809 88,05 10 Lønn og sosiale kostnader 5 350 145 3 040 645 -2 309 501 175,95 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 3 421 908 81 500 -3 340 408 4 198,66 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 136 966 155 000 18 034 88,37 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 8 248 418 14 727 935 6 479 517 56,01 14 Overføringer 43 105 13 500 -29 605 319,30 16 Salgsinntekter -2 558 740 -2 597 095 -38 355 98,52 17 Refusjoner -8 946 763 -8 953 635 -6 872 99,92
Sum ramme 5 Familie og velferd 48 360 540 45 060 239 -3 300 301 107,32
Sum enhet 50 Felles familie og velferd 319 857 498 815 178 958 64,12 10 Lønn og sosiale kostnader 477 364 498 815 21 451 95,70 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod -1 098 0 1 098 0,00 17 Refusjoner -156 409 0 156 409 0,00
Sum enhet 51 Helse og familie 21 374 064 22 905 003 1 530 939 93,32 10 Lønn og sosiale kostnader 19 533 331 17 460 836 -2 072 496 111,87 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 972 676 1 550 167 -422 509 127,26 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 501 693 278 000 -223 694 180,47 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 4 513 775 4 415 000 -98 775 102,24 14 Overføringer 1 907 259 566 500 -1 340 759 336,67 15 Finansutgifter /-transaksjoner 148 0 -148 0,00 16 Salgsinntekter -199 423 -97 000 102 423 205,59 17 Refusjoner -5 780 395 -1 145 500 4 634 895 504,62 18 Overføringer -1 075 000 -123 000 952 000 873,98
Sum enhet 52 Kvalifisering og arbeid 11 273 124 7 654 634 -3 618 490 147,27 10 Lønn og sosiale kostnader 12 486 571 11 469 882 -1 016 689 108,86 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 465 466 1 436 252 -29 214 102,03 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 573 955 675 000 101 045 85,03 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 22 613 305 500 282 887 7,40 14 Overføringer 562 819 131 500 -431 319 428,00 15 Finansutgifter /-transaksjoner 240 0 -240 0,00 16 Salgsinntekter -512 145 -1 553 500 -1 041 355 32,97 17 Refusjoner -3 326 394 -4 810 000 -1 483 606 69,16
Sum enhet 53 NAV Orkdal 12 291 363 12 522 538 231 175 98,15
Sum enhet 55 Barnevern 3 102 133 1 479 249 -1 622 884 209,71
Sum ramme 6 Kultur og fritid 7 649 259 8 450 547 801 288 90,52
Sum enhet 61 Kultur og fritid 7 649 259 8 450 547 801 288 90,52 10 Lønn og sosiale kostnader 4 922 049 4 895 047 -27 001 100,55 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 1 697 609 1 079 500 -618 109 157,26 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 342 395 226 500 -115 895 151,17 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 142 983 124 500 -18 483 114,85 14 Overføringer 3 251 635 3 505 500 253 865 92,76 16 Salgsinntekter -1 988 714 -600 000 1 388 714 331,45 17 Refusjoner -718 697 -124 000 594 697 579,59 18 Overføringer 0 -656 500 -656 500 0,00
Sum ramme 7 Avgiftsbelagte tjenester -9 621 458 -14 989 478 -5 368 019 64,19
Sum enhet 71 Tekniske tj. (avg.bel. tj.) -9 621 458 -14 989 478 -5 368 019 64,19 10 Lønn og sosiale kostnader 6 886 248 6 846 119 -40 129 100,59 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 4 166 293 2 687 235 -1 479 058 155,04 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 6 715 897 3 627 169 -3 088 728 185,16 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 215 000 0 -215 000 0,00 14 Overføringer 94 795 28 000 -66 795 338,55 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Regnskapsrapport etter andre kvartal 2019
Revidert Forbruk Kontogruppe Regnskap Avvik budsjett i % 15 Finansutgifter /-transaksjoner 2 018 0 -2 018 0,00 16 Salgsinntekter -27 511 751 -28 178 000 -666 249 97,64 17 Refusjoner -189 958 0 189 958 0,00
Sum ramme 8 Tekniske tjenester 35 114 996 32 632 450 -2 482 547 107,61
Sum enhet 81 Tekniske tjenester 35 114 996 32 632 450 -2 482 547 107,61 10 Lønn og sosiale kostnader 22 855 607 23 641 721 786 114 96,67 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 16 441 442 14 330 528 -2 110 914 114,73 12 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 14 213 635 10 639 015 -3 574 619 133,60 13 Kjøp av tjenester, erstatter komm. pr. 1 099 458 1 640 000 540 542 67,04 14 Overføringer 5 187 072 2 590 250 -2 596 822 200,25 15 Finansutgifter /-transaksjoner 4 616 1 000 -3 616 461,56 16 Salgsinntekter -18 329 528 -17 126 315 1 203 212 107,03 17 Refusjoner -6 357 306 -3 083 750 3 273 555 206,16
Sum ramme 9 Frie inntekter og finansiering -360 642 841 -343 919 905 16 722 936 104,86
Sum enhet 90 Frie inntekter -366 125 064 -344 220 095 21 904 969 106,36 14 Overføringer 772 750 0 -772 750 0,00 18 Overføringer -366 897 814 -344 220 095 22 677 719 106,59
Sum enhet 92 Eksterne finansieringstransaksjoner 5 482 223 300 190 -5 182 033 1 826,25 11 Kjøp av varer/tjenester, komm. tj.prod 60 115 100 000 39 885 60,11 14 Overføringer 2 353 0 -2 353 0,00 15 Finansutgifter /-transaksjoner 31 103 304 24 781 690 -6 321 614 125,51 17 Refusjoner -2 353 0 2 353 0,00 19 Finansinntekter, bruk av fond m.m. -25 681 196 -24 581 500 1 099 696 104,47 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter 2. kvartal 2019
Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 1
Innhold Innledning ...... 1 Status etter andre kvartal 2019 ...... 2 1 Rammeområde: Rådmannen ...... 3 2 Rammeområde: Grunnskole og SFO ...... 5 3 Rammeområde: Barnehage ...... 8 4 Rammeområde: Helse- og omsorg ...... 11 5 Rammeområde: Familie og velferd ...... 17 6 Rammeområde: Kultur og fritid ...... 27 7 Rammeområde: Tekniske tjenester ...... 29 8 Rammeområde: Fellesinntekter...... 33 9 Finansforvaltning ...... 34
Innledning I forskrift om årsbudsjett § 10 – budsjettstyring heter det: ”Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak.”
Kommunestyret i Orkdal vedtok i forbindelse med handlingsplan 2006 – 2009/budsjett 2006 å gå over fra tertialrapportering til kvartalsrapportering fra 2006. Regnskapsrapportering skjer etter utgangen av mars, juni og september. Årsmelding og regnskap vil være rapportering etter fjerde kvartal.
Du er her: Innledning |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 2
Status etter andre kvartal 2019
Gjennomgangen av økonomien etter andre kvartal viser at det er god kontroll på de aller fleste områdene, men fortsatt har vi noen utfordringer med økonomien. Disse er i stor grad knyttet til brukere med svært omfattende bistandsbehov innenfor pleie og omsorg.
Orkdal helsetun har betydelige kostnader knyttet til enkelte brukere. Etter at budsjettet for 2019 ble lagt har det kommet til nye behov vedrørende ressurskrevende brukere og oppfølging. Dette legger press på økonomien til helsetunet og er årsaken til merforbruket etter andre kvartal.
Hjemmetjenesten har også et høyt driftsnivå som blant annet skyldes enkeltbrukere som har krav på betydelig oppfølging fra kommunen. Dette gjelder både til helsehjelp for personer med krevende omsorgsbehov i hjemmet og personer som vi ikke har eget tilbud til og må kjøpe disse tjenestene fra private tilbydere. I tillegg har også enheten hatt noen engangskostnader. Enheten følges opp og en ser på muligheter for innsparinger i andre halvår.
I tillegg har vi merforbruk knyttet til to skoler. Disse har iverksatt tiltak og regner med å komme i balanse ved årets slutt, eventuelt med bruk av overskuddsfond. Grunnskole som rammeområde er i balanse.
NAV som enhet er i balanse, men det er et merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Merforbruket her skyldes blant annet høye husleiepriser/bokostnader.
Fellesinntekter/-utgifter er innenfor budsjett. Både skatteinntektene og inntektsutjevningen er litt over budsjett. Renteutgiftene er innenfor budsjett etter andre kvartal. Norges Bank har økt styringsrenten tre ganger siden høsten 2018, henholdsvis den 21.9.2018, 22.3.2019 og 21.6.2019 med 0,25 % hver gang. Om det vil komme ytterligere økning i løpet av høsten er fortsatt usikkert.
Orkanger, 21. august 2019
Svein Henry Berdal Rådmann
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Du er her: Status etter andre kvartal 2019 |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 3
1 Rammeområde: Rådmannen
1.1 Arbeidsområder Overordnet administrativ ledelse av all kommunal virksomhet Initiere og støtte utvikling av organisasjonen og tjenesteproduksjonen Stabs- og støttefunksjoner som økonomi, lønn- og personal, IKT, kunde- og postmottak og informasjon Utredning av saker til både administrativ og politisk behandling (plan- og bygningslov, jord- og konsesjonslov, alkohollov, forurensing mv) Overordnet ansvar for planprosesser Næringsutvikling Beredskap
1.2 Resultatoppnåelse drift
1.2.1 Miljø Vil rapporteres i forbindelse med årsmeldingen.
1.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 38 808 038 39 456 309 648 270 98,4 %
Rammeområdet har et mindreforbruk på ca. 650 000 kr etter andre kvartal. Størstedelen av avviket (540 000 kr) er knyttet til lavere utgifter til pensjon (AFP).
1.2.3 Brukere Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i første halvår.
1.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 57 Årsverk 52,0
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 1,2 % 1,3 % 1,0 % Arbeidsgiverperiode 0,6 % 1,7 % 1,7 % Over 16 dager 1,6 % 1,8 % 4,8 % Totalt 3,5 % 4,8 % 7,6 %
Sykefraværet i rådmannens stab var på 3,5 % i 2018 og økte i både første og andre kvartal 2019.
1.2.5 HMS Vernerunde for rådmannens stab er ikke gjennomført i 2019
Du er her: Rammeområde: Rådmannen |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 4
1.2.5.1 Forebyggende dialogmøte Rådmannens stab fordelt slik Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan Informasjon- og kommunikasjon 0 0 IT 0 0 Lønn og personal 1 1 Økonomi 1 1 Plan og forvaltning 0 0
1.2.5.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 2 1 1 1 2. kvartal 1 0 1
Avvik er fulgt opp og lukket.
1.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn første halvår
Du er her: Rammeområde: Rådmannen |Tilsyn og revisjon
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 5
2 Rammeområde: Grunnskole og SFO
2.1 Arbeidsområder Grunnskolene gir grunnskoleopplæring i henhold til Lov om Opplæring og Læreplanverket for kunnskapsløftet. Grunnskoleopplæring er pliktig for alle barn mellom 6 og 16 år. En del elever har rett til fri skoleskyss. Alle skoler med barnetrinn gir tilbud om skolefritidsordning og tilbud om gratis leksehjelp for elever på barnetrinnet. PP – tjenesten i Orkdal, Agdenes og Meldal skal hjelpe skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge opplæringa bedre for elever med særskilte behov. I tillegg skal PPT utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det.
2.2 Resultatoppnåelse drift
2.2.1 Miljø Alle skoler er sertifisert i henhold til Miljøfyrtårn.
2.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 54 697 159 54 533 413 -163 746 100,3 %
Rammeområde skole har et merforbruk etter andre kvartal på 164 000 kr. Evjen skole har et merforbruk på skolefritidsordningen på ca. 228 000 kr etter andre kvartal. Enheten har iverksatt tiltak for å komme i balanse ved årsslutt. Orkanger ungdomsskole hadde et merforbruk på ca. 900 000 kr etter første kvartal. Dette merforbruket er redusert til 400 000 kr etter andre kvartal. Enheten jobber med tiltak for å komme i balanse. Enheten har overskuddsfond for å dekke noe av merforbruket. De øvrige skolene er i balanse eller har mindreforbruk etter andre kvartal. Fellesutgifter har et merforbruk etter andre kvartal. Det skyldes i hovedsak periodiseringen av utgifter til undervisning av elever i andre kommuner. PP – tjenesten har et mindreforbruk etter andre kvartal på grunn av vakanse i stillinger i hele perioden.
2.2.3 Faglig kvalitet Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres i fjerde kvartal og rapporteres i tilstandsrapporten for grunnskolen og kommunens årsmelding. Læringsmiljø / kap 9 A-saker Fra 1. august 2018 innførte Stortinget nye lovbestemmelser om elevenes skolemiljø. Skolene ble pålagt plikt til å følge med, plikt til å varsle, plikt til å sette inn tiltak. Det er også innført en skjerpet plikt til å varsle skoleeier i alvorlige saker.
Periode Antall innmeldte saker til Antall saker det er opprettet Antall saker meldt til skoleeier rektor/Læringsmiljø/kap. 9A- aktivitetsplan på saker I kvartalet Hittil i år I kvartalet Hittil i år I kvartalet Hittil i år
Første kvartal 24 24 15 15 0 0 Andre kvartal 13 37 12 27 1 1
Du er her: Rammeområde: Grunnskole og SFO |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 6
Det er registrert 13 læringsmiljøsaker i andre kvartal. Det fordeler seg noenlunde likt mellom skolene i kommunen. Det er opprettet 12 aktivitetsplaner i andre kvartal. En sak er av slik alvorlig karakter at den er meldt til skoleeier i andre kvartal. Alle saker blir behandlet etter bestemmelsene i opplæringsloven. Bekymringsfullt skolefravær Orkdal kommune har stort fokus på fravær i grunnskolen. Forskning viser at elever med stort fravær kan ha vansker med å fullføre videregående skole. Alle elever i grunnskolen har en rett og plikt til å gå på skolen hver dag. Forebygging av skolefravær er et satsingsområde i Orkdalsskolen. Det er bekymringsfullt fravær når: Ugyldig fravær fra enkelttime (udokumentert), innbefatter intern skulk og “vandring”. Kommer for seint mer enn to ganger i løpet av en uke. Mer enn tre enkeltdager fravær i løpet av en måned. Hvis foresatte ofte opplever at eleven ikke vil møte på skolen.
Periode Antall elever med Antall saker meldt til bekymringsfullt fravær fraværsteamet Første kvartal 7 2 Andre kvartal 8 5
Skolene tar tak i sakene etter de prosedyrene som er laget for Orkdal kommune. I andre kvartal er det registrert til sammen 8 saker der det er bekymringsfullt skolefravær, hvorav 5 saker er meldt til kommunens fraværsteam.
2.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 Felles PPT Evjen Gjølme Grøtte Orkanger b Orkanger u Årlivoll 2019 Ansatte 2 11 22 19 71 49 35 32 Årsverk 1,5 9,7 19,3 16,6 59,3 38,1 30,7 28,5
Sykefravær
Fordeling korttids- og langtidsfravær PPT Evjen Gjølme Grøtte Orkanger b Orkanger u Årlivoll 2018 4,8 % 7,2 % 2,2 % 6,2 % 5,7 % 6,7 % 8,0 % Egenmelding 1,7 % 1,1 % 0,6 % 1,5 % 1,1 % 0,7 % 1,1 % Arbg.periode 1,0 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % Over 16 dager 2,2 % 5,4 % 0,9 % 3,8 % 3,6 % 5,1 % 6,4 % 1. kvartal 2019 8,8 % 8,3 % 4,7 % 5,4 % 5,2 % 1,2 % 7,1 % Egenmelding 4,8 % 1,2 % 1,0 % 2,1 % 1,4 % 1,0 % 1,8 % Arbg.periode 0,0 % 0,8 % 0,9 % 1,1 % 1,5 % 0,2 % 1,1 % Over 16 dager 4,1 % 6,3 % 2,8 % 2,2 % 2,4 % 0,0 % 4,3 % 2. kvartal 2019 5,7 % 8,1 % 1,6 % 3,1 % 4,5 % 3,9 % 4,7 % Egenmelding 0,6 % 0,0 % 0,6 % 1,1 % 0,5 % 0,4 % 0,8 % Arbg.periode 0,5 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % 1,0 % Over 16 dager 4,7 % 7,7 % 0,4 % 1,3 % 3,4 % 2,7 % 2,8 %
Du er her: Rammeområde: Grunnskole og SFO |Resultatoppnåelse drift
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 7
2.2.5 HMS
2.2.5.1 Forebyggende dialogmøte hittil i år Grunnskole Avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan PPT 0 0 Evjen skole 0 2 Gjølme skole 0 2 Grøtte skole 0 0 Orkanger barneskole 2 1 Orkanger ungdomsskole 0 0 Årlivoll skole 2 4 Til sammen 4 9
2.2.5.2 Avvik Avvik 2019 Avvik i perioden Alvorlighetsgrad Endret Gjennomsnittlig alvorlighetsgrad lukketid Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 73 60 13 54 5 0 6 6 dager 2. kvartal 39 53 10 23 6 0 3 17 dager
Sakene fordeler seg jevnt mellom de ulike avvikstypene. Noen avvik oppleves av den som melder som meget alvorlig karakter. Tre av disse har fått senket alvorlighetsgrad i andre kvartal. Avvikene blir behandlet fortløpende etter prosedyrer for avvikshåndtering.
2.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn første halvår
Du er her: Rammeområde: Grunnskole og SFO |Tilsyn og revisjon
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 8
3 Rammeområde: Barnehage
3.1 Arbeidsområder Barnehagene gir et barnehagetilbud etter bestemmelsene i Lov om barnehage og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagenes spesielle verdier er blant annet: Å gi gode opplevelser som skaper gode minner! Skog og fjære – alltid nære! Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel!
Orkdal kommune har samordnet hovedopptak en gang årlig. Kommunen gjennomfører også rullerende opptak med søknadsfrist 1. oktober for barn som fyller ett år i løpet av barnehageåret, og for barn som har flyttet til kommunen etter hovedopptaket. Nye moderasjonsordninger er vedtatt av Stortinget. Den ene er reduksjon i foreldrebetalingen. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Inntektsgrensen blir fastsatt av Stortinget hvert år. Den andre ordningen er gratis kjernetid for alle 3-, 4 og 5-åringer som bor i husholdninger med lav inntekt. Inntektsgrensen blir fastsatt av Stortinget hvert år. Orkdal kommune har fem kommunale barnehager.
3.2 Resultatoppnåelse drift
3.2.1 Miljø Barnehagene er sertifisert etter Miljøfyrtårn. Det er et mål for barnehagesektoren å skape et enda større engasjement i miljøarbeidet, skape bevissthet når det gjelder miljøarbeid og involvere både ansatte og barn.
3.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 35 083 845 36 173 365 1 089 521 97,0 % Rammeområdet har et mindreforbruk etter andre kvartal. Evjen, Gjølme og Orkanger barnehager har mindreforbruk etter andre kvartal, mens Grøtte og Årlivoll er i balanse. Fellesutgifter barnehage har et mindreforbruk på ca. 360 000 kr. Av disse skal 233 000 kr fordeles til barnehager med minoritetsspråklige barn.
3.2.3 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 Felles Evjen Gjølme Grøtte Orkanger Årlivoll 2019 Ansatte 0 32 16 44 49 13 Årsverk 0 30,3 14,6 39,2 44,4 12,8
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær Evjen Gjølme Grøtte Orkanger Årlivoll 2018 4,3 % 4,5 % 9,2 % 5,5 % 8,8 % Egenmelding 1,4 % 1,5 % 1,5 % 2,4 % 1,0 % Arbg.periode 1,0 % 0,7 % 0,9 % 1,3 % 1,2 % Over 16 dager 1,9 % 2,3 % 6,8 % 1,9 % 6,6 %
Du er her: Rammeområde: Barnehage |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 9
1. kvartal 2019 7,0 % 8,9 % 7,8 % 9,9 % 11,2 % Egenmelding 1,9 % 2,5 % 2,1 % 3,8 % 0,9 % Arbg.periode 0,8 % 0,6 % 1,0 % 1,8 % 0,0 % Over 16 dager 4,4 % 5,7 % 4,8 % 4,3 % 10,2 % 2.kvartal 2019 3,2 % 12,1 % 5,2 % 6,4 % 8,0 % Egenmelding 1,2 % 1,4 % 1,6 % 1,3 % 0,8 % Arbg.periode 0,0 % 4,2 % 0,7 % 1,6 % 0,4 % Over 16 dager 2,1 % 6,5 % 3,0 % 3,6 % 6,8 %
3.2.4 HMS
3.2.4.1 Forebyggende dialogmøte (Hittil i år) Barnehage Avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan Evjen barnehage 0 0 Gjølme barnehage 1 4 Grøtte barnehage 0 2 Orkanger barnehage 6 2 Årlivoll barnehage 0 1 Til sammen 7 9
3.2.4.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket Gjennomsnittlig alvorlig alvorlig behandlingstid 1. kvartal 10 7 0 6 4 0 3 12 dager 2. kvartal 14 13 0 5 9 1 0 27 dager
De fleste avvikene som er innmeldt er personskader barn. Alle saker behandles etter fastsatte rutiner i Orkdal kommune. Tiltak for oppfølging: Avvik som fast tema på ledermøter, avdelingsmøter og AMG- møter.
3.3 Årsbudsjettmål Tiltak Status Søskenmoderasjon barnehage og SFO Utredning er ikke foretatt i og med at Fellesnemnda for Orkland har vedtatt vedtekter for barnehage og SFO, og det Kommunestyret ber rådmannen utrede en ordning for er ikke tatt høyde for søskenmoderasjon mellom barnehage søskenmoderasjon for SFO og når man har barn både i og SFO. SFO og barnehage.
3.4 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn i første halvår 2019
3.5 Annet Trygg før 3 Barnehagene i Orkdal kommune deltar i et forsknings- og utviklingsarbeid gjennom to år. Prosjektet skal bidra til å fremme god kvalitet for ett- og toåringene, gjennom fokus på samspill mellom voksne og barn i vanlige hverdagssituasjoner. Du er her: Rammeområde: Barnehage |Tilsyn og revisjon
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 10
Forskningsdelen skal undersøke hvilke effekter Trygg før 3 har blant annet på relasjonskvalitet, barnas fungering på ulike utviklingsområder, barns stressnivå og personalets trivsel. Utviklingsarbeidet omfatter observasjon, skåring av en samspillsprofil på avdelingsnivå, refleksjon og veiledning, skreddersydd til den enkelte avdeling. Metoden som skal benyttes heter CLASS. Prosjektleder i Midt-Norge er May Britt Drugli. Kommunen har to mentorer og to observatører som sitter i den kommunale «prosjektgruppa». Foreldre må samtykke til deltakelse og svare på spørreskjema. Det er laget en tiltaksplan for arbeidet med TRYGG FØR 3. Prosjektet er godt implementert i Orkdalsbarnehagene. Det har vært presseomtale både i Orkdalingen og Adressa. Kommunen har fått fire sertifiserte CLASS observatører.
Du er her: Rammeområde: Barnehage |Annet
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 11
4 Rammeområde: Helse- og omsorg
4.1 Resultatmål Tabellen beskriver enkelte aktivitetsmål for søknadskontoret for helse- og omsorgstjenesten.
Saker Antall Antall saker som er innvilget eller revurdert 481 Antall saker med avslag 4 Andel saker behandlet innen frist (2 uker) 99% Antall utskrivningsklare pasienter fra sykehus til Orkdal helsetun 11 Antall betalte døgn for utskrivningsklare pasienter 64 Andel klager som får medhold av Fylkesmannen 0
Vi har betalt for 64 døgn for utskrivningsklare pasienter i første halvår. Dette på grunn av kapasitetsutfordringer på Orkdal helsetun og lite omløp på korttidsplassene. Det var ikke mulig å gi disse pasientene et forsvarlig helsetilbud i kommunal regi. Om lag halvparten er knyttet til noro-virusutbrudd i juni og inntaksstopp på helsetunet i forbindelse med dette. I første halvår har korttidsplassene på Orkdal helsetun i all hovedsak fungert etter intensjon, men status per medio august er at korttidsplassene i stor grad benyttes til langtidsopphold. Dette utfordrer oss med tanke på å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og ta inn hjemmeboende eldre på kort varsel. Det er i tillegg en økende utfordring med tanke på å gi hjemmeboende med demenssykdom et tilstrekkelig tilbud i hjemmet og det er kapasitetsutfordringer på skjermet enhet på sykehjemmet. Situasjonen følges tett og nødvendige tiltak vurderes fortløpende. Det er ikke utenkelig at det tilkommer ekstra kostnader til denne gruppen i andre halvår.
4.2 Fellesområde helse- og omsorg Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 6 791 962 7 449 115 657 153 91,2%
Fellesområde helse- og omsorg dekker felleskostnader for området som gjelder både Orkdal Helsetun, hjemmetjenesten og SIO. Fra 2019, etter at driften av SIO ble overført til St Olavs Hospital HF, dekker Fellesområdet i tillegg alle SIO-kostnader.
4.2.1 Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen
4.2.1.1 Arbeidsområder Legevakt Kommunale øyeblikkelig hjelp-senger Kommunene Agdenes, Frøya, Halsa, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal gikk i 2012 sammen med Orkdal kommune om å etablere Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO). Orkdal kommune er vertskommune for samarbeidet. I 2019 deltar ikke Halsa kommune i samarbeidet. Fra 1.1.2019 driftes enheten av St Olavs Hospital HF som en del av Felles mottaksavdeling sammen med akuttmottak og observasjonssenger. Utviklingsfunksjon helse er adskilt fra SIO og overført til Interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen, med Skaun kommune som vertskommune. Orkdal kommune har på vegne av deltakerkommunene bedt om kvartalsvis rapportering på bestemte indikatorer. Kvartalsrapport fra St Olav er ikke ferdigstilt. Oversendes kommunen i løpet av august.
Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Resultatmål
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 12
4.2.1.2 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 Orkdal kommune beholder arbeidsgiveransvaret for fast ansatte leger på enheten i tillegg til stillingene til avdelingsledere (10 % lederstilling på hver avdeling).
2019 Ansatte 11 Årsverk 3,2
4.3 Årsbudsjettmål Tiltak Status
Fond Heltidskultur Det er gjennomføres karlegging i tråd med kommunestyrets opprinnelige vedtak i budsjettet for 2018. Kartleggingen er Kommunestyret ønsker at Orkdal kommune skal fortsette å gjennomført på Orkdal helsetun. intensivere arbeidet med å redusere deltidsarbeid og at det jobbes målrettet for en heltidskultur i pleie- og Kartleggingen tok utgangspunkt i interessen for bonustrapp på omsorgsektoren. En heltidskultur er helt avgjørende for å helg, det vil si mer betaling for helgevakter ut over jobb hver 3. møte fremtidens kompetansebehov. helg. Det var ikke stor oppslutning om tiltaket. Det ble bevilget penger til dette i inneværende års Kartleggingen er lagt fram for HOO. budsjett, men vi er ikke i mål. Det planlegges et prøveprosjekt med kalenderplan/ årsplan. Kommunestyret ønsker å bruke 250 000 kr per år til dette i Kalenderplan/ årsplan 2019 og 2020, til sammen 500 000 kr. Finansiering: Det ble i sak om bruk av overskudd 2017 i vår avsatt 2 mill. kr fond eldreomsorg. (k-sal 53/18) Oppfølging av PS 12/18 i Hovedutvalg for Oppvekst og Det ble gjennomført anbudskonkurranse i januar og Omsorg- Videre framdrift bo- og tjenestetilbud til eldre i konsulentselskapet WSP ble tilbudt oppdraget om en Orkdal mulighetsstudie. Framdriftsplan: 01.04: Oppstartmøte/ planleggingsmøte 11.04: Befaring og førstemøte i prosjektgruppa 02.05: Workshop 16.05: Møte prosjektgruppa / befaring Persaunet helsehus (HOO inviteres med på befaring) Medio juni: Møte prosjektgruppa 12.06: Utredningen presenteres HOO evt felles hovedutvalg August: Møte i prosjektgruppa Ferdigstilling av rapporten med presentasjon i felles hovedutvalg 21. august
4.4 Orkdal helsetun
4.4.1 Arbeidsområder Dagsenter Dagsenter for yngre demente Korttidsopphold Rehabiliteringsopphold
Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Årsbudsjettmål
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 13
Avlastningsopphold Langtidsopphold Skjermet enhet for personer med demens Middag til hjemmeboende fra institusjonskjøkken Vaskeritjenester til brukerne
4.4.2 Resultatoppnåelse drift
4.4.2.1 Miljø MÅL TILTAK Miljøfyrtårnsertifisering Rapportering ifht miljøfyrtårn. Bruke mer papp og mindre Bytte ut innkjøp av plast kopper og plastkopper og fat. fat.
4.4.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 36 163 347 35 223 259 -940 087 102,7 %
Enheten driftes ut ifra de forutsetningene som var lagt til grunn for behovet for 2019. Det er fortsatt, som i første kvartal, behov for ekstra nattevakt på to avdelinger for å følge opp enkeltbrukere. Dette er nødvendig for å oppfylle det lovfestede kravet om nødvendig helsehjelp. Etter første halvår har enheten et merforbruk på 940 000 kr, dette til tross for en merinntekt på vederlag på 610 000 kr. Når det gjelder årsprognosen vil denne anslagsvis være et merforbruk på 3 mill. kr dersom behovet for ekstra nattevakter vedvarer. Av dette er 1,5 mill. kr bruk av vikarbyrå for å sikre faglig forsvarlighet, spesielt i sommerferieavviklingen.
4.4.2.3 Brukere Bruker- og pårørendesamtaler gjennomføres en gang per år og kontinuerlig ved behov. Det skal gjennomføres bruker- og pårørendemøter avdelingsvis og pårørende skal få ukentlig e-post fra avdelingen.
4.4.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 183 Årsverk 112,9
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 1,6 % 2,3 % 1,4 % Arbeidsgiverperiode 1,7 % 2,2 % 3,4 % Over 16 dager 8,5 % 10,6 % 8,4 % Totalt 11,7 % 15,1 % 13,2 %
Fraværet ved Orkdal helsetun har gått noe ned i andre kvartal 2019, men er fortsatt høyt. Noe av korttidsfraværet skyldes Noro- virus som vi hadde på slutten av mai og halve juni. Det er i tillegg ansatte som er under utredning eller som venter på operasjoner. Avdelingslederne følger opp ansatte svært tett. Nærværsplan for enheten legges til grunn for nærværsarbeidet. Når det gjelder nærvær, det jobbes kontinuerlig med å tilrettelegge for at ansatte kommer på jobb til tross for midlertidig redusert arbeidsevne. Nærværsprosjektet “fra sykt til sundt fravær” som ble startet i fjor fortsetter også i år. Prosjektet har fokus på tidlig innsats for å redusere fravær gjennom oppfølging av ansatte som står i fare
Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Orkdal helsetun
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 14
for å bli sykemeldt. Tilrettelegging for en begrenset periode og avklaring av arbeidsevne er sentralt. Dette skjer i tett dialog med fastlege og NAV.
4.4.2.5 HMS
4.4.2.5.1 Forebyggende dialogmøte Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan 1 1 Vernerunde er gjennomført i mars. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig.
Det er ikke avholdt møter i AMG-gruppa i andre kvartal grunnet at det har manglet leder for gruppen. Leder er nå på plass og enheten starter opp med møter i gruppen i løpet av høsten.
4.4.2.5.2 Avvik
Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 97 68 3 23 42 0 33 2. kvartal 74 72 1 41 32 0 17
Det er meldt inn ett meget alvorlig avvik og det handler om at ansatt ble angrepet av beboer. Alvorlige avvik handler i hovedsak om vold mot ansatte eller feil eller tilløp til avvik ved legemiddelhåndteringen. Tiltak for oppfølging: Avvik som fast tema på ledermøter, avdelingsmøter og AMG- møter. Meget alvorlige avvik skal sendes enhetsleder umiddelbart for å sikre strakstiltak. Det må fortsatt jobbes med hva et avvik er og vurdering av alvorlighetsgrad når det meldes avvik.
4.4.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Et tilsyn 2. kvartal (tilsynet var 1 lovbrudd ble avdekket, og De tiltak som ble igangsettes for å rette 1.kvartal men rapport kom 2 følgende lovbrudd ble gitt: lovbruddet: (Lovbruddet ble rettet opp før kvartal). rapporten forelå). Orkdal kommune, ved Orkdal helsetun sikrer ikke at En pasient blir holdt tilbake ved nødvendig helsehjelp til sykehjemmet ved at ytterdør og heis ved pasienter som motsetter seg sykehjemmet holdes låst med kode. helsehjelpen, blir vurdert i Vedtak fattet 11/3-19 samsvar med bestemmelsene To pasienter blir stelt med tvang, uten at om bruk av tvungen det er fattet vedtak om tvungen helsehjelp i pasient- og helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven brukerrettighetsloven 4A. kapittel 4A. Vedtak fattet 14/3-19
4.4.4 Status årsbudsjettmål Tiltak Status Aktivitør Orkdal Helsetun Orkdal helsetun har vurdert om det finnes midler til å øke stillingsstørrelse for aktivitør innenfor eget budsjett. Slik Kommunestyret ber Hovedutvalg for Oppvekst og situasjon er pr. i dag så er det ikke mulig å frigjøre midler til Omsorg om å vurdere om stillingsstørrelsen for aktivitør et slikt tiltak. Dersom en skal øke opp tilbudet til aktivitet så ved Orkdal Helsetun kan økes innenfor eget budsjett. må det tilføres ekstra midler til Orkdal helsetun.
Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Orkdal helsetun
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 15
4.5 Hjemmetjenesten
4.5.1 Arbeidsområder Helsehjelp i hjemmet Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring Middagsombringing Trygghetsalarm Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringsbevis Bofellesskap for mennesker med utviklingshemming Avlastning for barn og unge Støttekontakttjenesten Tilrettelagt fritid Hverdagsrehabilitering Livsgledetur er avsluttet
4.5.2 Resultatoppnåelse drift
4.5.2.1 Miljø MÅL TILTAK Miljøfyrtårnsertifisering Rapportering ift miljøfyrtårn. Bruke mer papp og mindre plastkopper og fat. Bytte ut innkjøp av plast kopper og fat.
4.5.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 52 016 773 49 638 357 -2 378 416 104,8 %
Enheten har et merforbruk på 2 600 000 kr etter første halvår. Den samlede driftssituasjonen i den delen av tjenesten som driver helsetjenester i hjemmet, har siden jul hatt betydelige utfordringer med krevende omsorgsbehov i heimen. Brukere skrives raskt ut av sykehus og mottar avansert behandling i sitt eget hjem. Her har også situasjonen ved Orkdal Helsetun utgjort et økende behov for tjenester i hjemmet. Kostnadene til helsetjenester i hjemmet innebærer ikke bare lønnsutgifter, men også en sammenheng med økning av utgifter forbundet med transport og bilhold, arbeidstøy, bandasjemateriell og medikamenter. Kjøp av tjenester fra private tilbydere og økt behov for brukerstyrt personlig assistent utgjør en betydelig del av merforbruket. Alt dette er driftsutfordringer som videreføres i andre halvår. Det er tilkommet en utgift på 250 000 kr for innlevering av leasede biler i første halvår Situasjonen er utfordrende for enheten. Situasjonen følges tett, og en ser på mulige tiltak uten at det går på bekostning av lovpålagte tjenester.
4.5.2.3 Brukere Det skal gjennomføres bruker- og/eller pårørendeundersøkelser i løpet av 2019.
4.5.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 179 Årsverk 123,3 Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Hjemmetjenesten
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 16
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 1,3 % 1,8 % 1,1 % Arbeidsgiverperiode 1,6 % 1,9 % 1,6 % Over 16 dager 5,4 % 6,6 % 6,0 % Totalt 8,3 % 10,4 % 8,8 %
Sykefraværet i de første månedene er preget av sesongbasert sykdom og i de minste avdelingene har det rammet kraftig. Her med opptil 50 % fravær ved ei avdeling. Avdelingen er nå avviklet og blitt en del av Elvestien og påfølgende mer robust med tanke på tilgjengelig personale.
Ved driftsmøtene er det oppfrisket og tydeliggjort hvor viktig det er med tett og tidlig oppfølging og at skjemaet benyttes. Nærværsplan for enheten legges til grunn for nærværsarbeidet. Nærværsarbeid er ferskvare og det holdes kontinuerlig fokus på dette i enheten.
4.5.2.5 HMS Det skal gjennomføres medarbeidersamtaler med alle ansatte årlig. Vernerunde gjennomført i mars.
4.5.2.5.1 Forebyggende dialogmøte Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan 3 2
4.5.2.5.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 42 39 8 26 11 0 6 2. kvartal 45 37 12 24 9 0 9
Avvik som fast tema på driftsmøter, avdelingsmøter og AMG- møter. De fleste avvikene er knyttet til medikamenthåndtering, og det er viktig å påpeke at de aller fleste avvikene blir oppdaget før medikamentene blir gitt. Større krav til og oppfølging av kompetanseheving, har potensiale i høyere utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det er satt i gang en større jobb for å sikre bedre rutiner innen medikamenthåndtering. Her utvikles prosedyrer og retningslinjer før høstens farmasøytiske revisjon.
4.5.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn i første halvår
Du er her: Rammeområde: Helse- og omsorg |Hjemmetjenesten
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 17
5 Rammeområde: Familie og velferd
5.1 Fellesområde familie og velferd Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 319 857 498 815 178 958 92,7 % Her føres felleskostnader for rammeområdet.
5.2 Helse og familie
5.2.1 Arbeidsområder Allmennlegetjeneste og legevakt Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fysio - og ergoterapitjeneste Psykisk helse- og rusarbeid Litjgårdsveien Familiesentret Bolig- og husbanktjenester Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT)
5.2.2 Resultatoppnåelse drift
5.2.2.1 Miljø Orkdal kommune er sertifisert som miljøfyrtårn. Helse og familie er opptatt av å redusere miljøbelastningen gjennom å være bevisst på kildesortering og energisparing. Enheten er bevisst på bruken av bil og bruker kollektivtransport der dette er mulig.
5.2.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 21 374 064 22 905 003 1 530 939 93,3 %
Enheten Helse og familie har et mindreforbruk på 1,53 mill. kr etter andre kvartal. Enheten har fått flere tilskudd fra staten som ikke periodisert inn, men de fleste tilskuddene er planlagt brukt i løpet av 2019. Utviklingen i enheten følges nøye.
5.2.2.3 Brukere I Helse og familie gjennomfører avdelingene brukerundersøkelsene i tredje kvartal.
5.2.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 82 Årsverk 59,5
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 0,9 % 0,8 % 0,9 % Arbeidsgiverperiode 1,1 % 1,3 % 1,2 % Over 16 dager 6,6 % 7,7 % 5,3 % Totalt 8,5 % 9,8 % 7,4 %
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Fellesområde familie og velferd
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 18
Størstedelen av sykefraværet i enheten helse og familie er langtidsfravær. Fraværet er både helse- og arbeidsrelatert. Det jobbes aktivt med å sette inn tiltak for å redusere sykefraværet slik at ansatte kommer tilbake i jobb så fort som mulig.
5.2.2.5 HMS Verneombud og tillitsvalgte deltar på kvartalsvise møter i ledergruppen til Helse og familie, med fokus på HMS og arbeidsmiljøet for ansatte i enheten. I tillegg har alle fagavdelingene etablert AMG, der verneombud, tillitsvalgte og ledelsen er deltakere. HMS er også tema på personalmøtene i de forskjellige avdelingene i enheten. Vernerunder ble gjennomført sammen med bedriftshelsetjenesten i tredje kvartal 2018. Alle ansatte i Helse og familie har medarbeidersamtaler minimum en gang i året.
5.2.2.5.1 Forebyggende dialogmøte Helse og familie fordelt slik Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan Helsestasjon 0 0 Fysio-/ergoterapitjenesten 0 1 Psykisk helse og rusarbeid 5 3 Litjgårdsveien 0 0 Familiesentret 0 0
5.2.2.5.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 12 12 0 5 7 0 3
2. kvartal 9 9 1 4 4 0 1
I andre kvartal er det 9 avvik i enheten Helse og familie, og det er stor variasjon i hvilke typer avvik det er. Fra verbale trusler fra brukere mot ansatte til mangel ved formidling av tekniske hjelpemidler. Det er tatt tak i avvikene ved å forbedre rutinene og prosedyrene for å hindre at det skjer igjen.
5.3 Status årsbudsjettmål Tiltak Status Barnetrygd og sosialstønad Saken er under arbeid. Det er reist spørsmål angående om barnetrygd skal inngå i beregningsgrunnlaget for sosial stønad i forbindelse med at barnetrygden nå øker. Kommunestyret ber Rådmannen fremme en sak om regelverk og praktisering som viser beregninger av de økonomiske konsekvensene av om barnetrygda ikke legges inn i stønadsberegningen. Dette underbygges ved å vise eksempler. Det bes også om at det gjøres tilsvarende konsekvensvurdering for nye Orkland. Frist 1. juni 2019
5.3.1 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn i første halvår
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Status årsbudsjettmål
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 19
5.4 Kvalifisering og arbeid
5.4.1 Arbeidsområder Enhet kvalifisering og arbeid organiserer bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger, voksenopplæring, varig tilrettelagt arbeid, aktivisering og arbeidstrening, beredskapsarbeid og lokalt hjelpemiddellager.
5.4.2 Resultatoppnåelse drift
5.4.2.1 Miljø K-bygget på Follo K-bygget er sertifisert etter standarden i Miljøfyrtårn. Sampro Sampro er resertifisering etter standarden i Miljøfyrtårn.
5.4.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 11 273 124 7 654 634 -3 618 490 147,3 %
Etter første halvår viser regnskapet et merforbruk på 3,6 mill kr. Dette skyldes flere forhold. Ca. 2,9 mill. kr av avviket skyldes at Voksenopplæringa får mindre statstilskudd enn forutsatt i budsjettet og også mindre overført fra de andre kommunene i samarbeidet. Dette skyldes færre nye elever med statsstøtte, mens flere elver har behov og krav på et skoletilbud utover stønadsperioden. Det er også et økende antall elever med rett til grunnskoleopplæring. Overføringer fra staten og andre kommuner reduseres totalt med 3,8 mill. kr. Det legges frem sak for å erstatte disse midlene med bruk av avsatte midler fra flyktningefondet. Det er gjort flere grep for å tilpasse drifta. Voksenopplæringa sin avdeling i Snillfjord er nedlagt, avdelinga på Løkken er halvert fra to til en klasse og tre lærere som ikke hadde faste stillinger ble avsluttet til våren. Det er tatt grep for å minimalisere innleie av vikarer, men likevel opprettholde kvaliteten på undervisningen.
Sampro og Orkdalstorget har samlet et avvik på i overkant av 1 mill. kr etter første halvår. Mens Sampro har et avvik på 285 000 kr. Årsaken er som vanlig, at ved i all hovedsak kjøpes på våren og selges på høsten. Det meste av salgsinntektene ved Sampro kommer fra salg av ved og målsettingen er klart å komme i balanse ved årets slutt. Orkdalstorget viser et overforbruk i forhold til budsjett på ca. 740 000 kr etter første halvår, rådmannen ser det vanskelig å komme i balanse ved årets slutt. Noe utfakturering er forsinket, men hovedsaken er svikt i salg av varer og tjenester. Orkdalstorget hadde tidligere mange arbeidsoppgaver i forbindelse med bosetting av flyktninger, noe som ble fakturert. Så langt i 2019 har det vært minimalt med arbeid innenfor det feltet. Også oppgaver ellers for kommunen, har hatt en nedgang. Bortfallet av kommunale oppdrag, har ikke tjenesten klart å kompensere med mersalg til private. Det er god kontroll på utgiftene, men inntektene ved salg av varer og tjenester har en betydelig nedgang. Det jobbes hardt for å begrense overskridelsene i år, da med ekstra fokus på inntektsbringende arbeidsoppgaver. Enhetens overskuddsfond brukes for å dekke overforbruket ved årets slutt. Kontroll på økonomien er avgjørende for å kunne ivareta Orkdalstorgets viktigste oppdrag på en god måte, å gi personene som har falt ut av ordinært arbeid eller utdanning en god hverdag, fylt med arbeidsoppgaver, annet viktig innhold og møtepunkt. Orkdalstorget og Sampro kan, og bør, slåes sammen til en avdeling. Dette tas det sikte på å avklare i handlingsplanarbeidet nå i høst.
Det har vært lite bosetting av nye flyktninger første halvår. Det er derfor mindreforbruk på dette området. Bosettingstakten har økt i sommer og det forventes at kommunen får forespørsel på å bosette det forespurte antallet i år. Det er derfor mindreforbruk på integreringsområdet etter første halvår på ca. 260 000 kr.
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Kvalifisering og arbeid
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 20
5.4.2.3 Brukere Tilstedeværelse, brukere, deltakere 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Mål 2019
Voksenopplæringa/introduksjonsprogrammet fremmøte 88,30 % 89,70 % 93 % Sampro oppmøte 99,42 % 98,98 % 98 % Orkdalstorget oppmøte 83,52 % 98,17 % 94 %
Hittil i 2019 Totalt antall Prøveresultat alle avlagte prøver avlagte prøver (antall personer)
A1 A2 B1 B2 Under Antall A1 bestått Muntlig prøve 40 10 15 13 2 Leseprøve 35 9 15 7 2 2 Lytteprøve 36 9 9 13 4 1 Skriftlig prøve 38 4 18 11 3 2 Samfunnskunnskap 32 18 Statsborger 6 5
Bosetting av flyktninger 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Mål 2019
Bosetting av flyktninger 2 100 % er 16 personer Bosetting av familiegjenforente Deltakere i Introduksjonsprogrammet
5.4.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 34 Årsverk 29,9
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 0,8 % 1,0 % 0,8 % Arbeidsgiverperiode 0,6 % 1,6 % 1,1 % Over 16 dager 4,5 % 3,2 % 3,0 % Totalt 5,9 % 5,8 % 5,0 %
Det er avholdt ett møte i AMG der sykefravær var ett av temaene. Medarbeidersamtaler har ikke vært gjennomført i enheten så langt i 2019.
5.4.2.4.1 Forebyggende dialogmøte Enheten er fordelt slik Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan Flyktningtjeneste 0 Sampro 0 Orkdalstorget 0 Voksenopplæringa 0
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Kvalifisering og arbeid
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 21
5.4.2.4.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 0 2. kvartal 0
5.4.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Endelig rapport etter tilsyn avholdt høsten 3 Fylkesmannen fikk tilbakemelding fra Orkdal kommune på 2018 mottatt 12. februar 2019. Tilsynstema den endelige tilsynsrapporten innen fristen 1.mai 2019. var Deltakernes rett til individuell plan etter Målsettingen er at avvikene skal være lukket med den introduksjonsloven §6 tilbakemeldingen kommunen gav, har så langt ikke mottatt endelig svar. Avvikene var definert som «ikke helt i tråd med»
5.5 NAV
5.5.1 Arbeidsområder NAV-sosialtjenesten I samsvar med gjeldende samarbeidsavtale mellom Orkdal kommune og NAV, organiserer og administrerer NAV Orkdal kommunens ansvar for inntektssikring gjennom sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, ungdomskontakt, økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning og statlig bostøtte. NAV Forvalter 60 ulike statlige ytelser.
Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Ungdom og innvandrere er prioriterte grupper. De langsiktige og overordnede føringene for NAV er: Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse
5.5.2 Resultatoppnåelse drift NAV holder avklaringskurs for ungdom. Det har tidligere vært et prosjekt, men videreføres som et tilbud med ca. tre kurs per år. Ungdomsteamet som holder disse kursene har hatt undervisning til kolleger i NAV fra hele Norge om vårt arbeid for å bidra til at ungdommene enten kommer i jobb og arbeidsrettet aktivitet, eller tilbake til skole og utdanning.
5.5.2.1 Miljø NAV har kontor på rådhuset, som er miljøsertifisert. NAV er opptatt av å redusere miljøbelastningen gjennom å være bevisst på kildesortering og energisparing. Enheten disponerer en hybridbil og bruker kollektivtransport der dette er mulig. Digitalisering av sakssystem reduserer papirbruken.
5.5.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 12 291 363 12 522 538 231 175 98,2 %
Regnskapet viser et mindreforbruk på 230 000 kr etter første halvår. Driften og ordinær sosialhjelp har imidlertid merforbruk, mens økonomisk sosialhjelp finansiert med integreringsmidler viser et mindreforbruk på 1,3 mill. kr. Mindreforbruket henger sammen med at bosetting av nye flyktninger stort sett skjer i andre halvår i år.
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |NAV
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 22
Enheten har merforbruk på administrasjon og drift, dette skyldes til dels periodiseringsavvik, men også at fordeling av driftskostnader mellom stat og kommune avhenger av andel ansatte i de to forvaltningsnivåene. Prosjekt i den kommunale forvaltningen har ført til at kommunen får en noe større belasting av driften. Økonomisk sosialhjelp har merkostnader i forhold til budsjett. Dette skyldes blant annet økte strømkostnader og også dyrere husleier.
Økningen av antall bosatte flyktninger i 2015 og 2016 merkes når introduksjonsprogrammet avsluttes etter to år. Flere har behov for bistand fra NAV. Lav utdanning og språkutfordringer vanskeliggjør inngangen til det norske arbeidslivet. Det innebærer at en del har behov for bistand fra NAV gjennom mange år. Arbeidslivet er i endring og krever i større grad ansatte med riktig utdanning og kompetanse. Dette gir utfordringer også for ungdom og godt voksne ledige som mangler formell kompetanse. Enheten har overskuddsfond på 593 000 kr. Det er usikkert om dette vil dekke merforbruket ved årsslutt.
5.5.2.3 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 To stillinger er finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen til prosjektet “Sammen for jobb”, som bidrar til tettere oppfølging av brukere som har sammensatte behov og utfordringer med å komme i arbeid og aktivitet. Prosjektet blir videreført ut april 2020. NAV Orkdal og Agdenes har 16 statlig ansatte inklusive en vikar. Kommunalt ansatte: 2019 Ansatte 13 Årsverk 13
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 2,13 % 1,62 % 0,0 % Arbeidsgiverperiode 0,97 % 0,00 % 3,1 % Over 16 dager 6,64 % 10,47 % 0,4 % Totalt 9,74 % 12,09 % 3,5 %
NAV er opptatt av inkludering, og har ansatte med kroniske sykdommer. Dette medfører at sykefraværet varierer, og i perioder vil være høyere. Fraværet måles for kommunalt og statlig ansatte for seg. Når en ansatt er 100 % sykmeldt, gir det utslag på nesten 10 %
5.5.2.4 HMS NAV har et medarbeiderapparat (MBA) som består av plasstillitsvalgte fra stat og kommune, lokalt verneombud og ledelse. MBA har månedlige møter. HMS/IA er faste punkter på saklista. Ansatte har årlige medarbeider- og utviklingssamtaler.
5.5.2.4.1 Forebyggende dialogmøte Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan 0 0
Sykefravær har vært unngått ved tidlig dialog med ansatte som har hatt behov for tilrettelegging.
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |NAV
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 23
5.5.2.4.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 2 2 1 1 2. kvartal 3 3 1 2
Det rapporteres fortsatt om dårlig luft og lite sirkulasjon i kontorlokaler og samtalerom. Lokalene er kalde om vinteren og varme om sommeren. Grunnet innrullering av nytt IKT-system, har det i perioder tatt tid å logge seg på, og fagprogram kan i korte perioder kobles ut.
5.5.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn første halvår
5.6 Barnevern
5.6.1 Arbeidsområder Barneverntjenestens oppgave er først og fremst å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barn som har særlige behov skal primært få hjelp i sitt eget hjem. Dersom slike hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan barneverntjenesten plassere barn i fosterhjem eller barneverninstitusjon. Orkdal kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten for Orkdal, Meldal, og Agdenes. Totalt omfatter tjenesten 13,2 årsverk fordelt på 1,0 enhetsleder, 0,9 merkantilt ansatte, og 11,3 fagstillinger. Inkludert i dette er 1 stilling som kommunestyret i Orkdal har gitt tjenesten anledning til å bruke for å bosette og følge opp enslige mindreårige flyktninger under 15 år og 1 stilling som brukes i kommunenes familiesenter i den hensikt med tidlig involvering og forebygging. Regnskapet for tjenesten føres som en del av Orkdal kommunes regnskap, men adskilt for hver kommune.
5.6.2 Resultatoppnåelse drift Rapporteringspunkt Orkdal kommune Interkommunal barneverntjeneste
Overholdelse av frister Antall meldinger 48 82 Antall meldinger med fristbrudd 0 0 Antall undersøkelser 31 40 Undersøkelser med fristbrudd 0 0 Antall hjelpetiltak og tiltaksplaner Antall hjelpetiltak 92 122 Derav med tiltaksplaner 92 122 Antall barn under omsorg Antall barn 30 42 Derav med omsorgsplan 30 42 Antall fosterbarn 38 55 Antall barn der tjenesten har tilsynsansvar 33 50 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner (§4-6.1 og 2.ledd) 2 2 Saker fremmet for Fylkesnemnda 0 0 Saker behandlet i ting-/lagmannsrett 2 2 Barn plassert i institusjon 1 2
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Barnevern
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 24
Rapporteringspunkt Orkdal kommune Interkommunal barneverntjeneste
Kompetanseheving: 5 ansatte har Det samme som Hva er gjennomført (kurs, fagdager etc.) avslutta for Orkdal videreutdanning (30 stp) i det nasjonale kompetanseløftet for barnevernet i landet. Kvartalsvise samlinger over tre dager i et år. Til sammen har tjenesten tatt 150 studiepoeng. En ansatt starter på nasjonal videreutdanning for barnevernansatte i juridiske emner
5.6.2.1 Miljø Orkdal kommune er sertifisert som miljøfyrtårn. Barneverntjenesten er opptatt av å redusere miljøbelastningen gjennom å være bevisst på kildesortering og energisparing. Barneverntjenesten betjener et betydelig geografisk område i og med at vi er en interkommunal tjeneste. Enheten er bevisst på bruken av bil og bruker kollektivtransport der dette er mulig.
5.6.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 3 102 133 1 479 249 -1 622 884 209,7 %
Merforbruket skyldes en periodiseringsfeil da tjenesten ikke har fått overført statstilskuddet på 2 570 000 kr enda. Dette tatt i betraktning er tjenesten i balanse økonomisk.
5.6.2.3 Brukere Barneverntjenesten vil gjennomføre brukerundersøkelse i siste halvdel av 2019.
5.6.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 15 Årsverk 13,5
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 0,6 % 0,8 % 0,9 % Arbeidsgiverperiode 1,7 % 1,3 % 0,3 % Over 16 dager 5,3 % 12,8 % 9,3 % Totalt 7,6 % 14,9 % 10,4 % Enheten er relativt liten, og får store utslag på sykefraværsprosenten ved en til to personer med fravær.
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Barnevern
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 25
5.6.2.5 HMS Det har vært avholdt 2 AMG-møter i andre kvartal. Planen for 2019 er å ha minimum ett AMG-møte i kvartalet. Medarbeidersamtaler med alle ansatte gjennomføres høsten 2019, vernerunden likeså. Tjenesten mottok Orkdal kommunes arbeidsmiljøpris for 2018.
5.6.2.5.1 FOREBYGGENDE DIALOGMØTE Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan 1 0
5.6.2.5.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 2 2 2 0 0 0 0 2. kvartal 1 1 1 0 0 0 0
5.6.3 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Barneverntjenesten hadde tilsyn av 4 Tjenesten har frist til 15.10 med å dekke påleggene. Dette vil Arbeidstilsynet med fokus på vold og trusler bli gjort i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og det vil bli i 1. kvartal arbeidet i AMG og et fagseminar med hele personalgruppa om temaet.
5.6.4 Utviklingsoppgaver 2019 Område Status Overholde alle lovkrav Enheten skal overholde alle lovkrav i henhold til barnevernloven. Dette overholdes etter 2. kvartal Tjenestens organisering tilpasses ny Tjenesten innehar 13,2 stillinger og er fremdeles teamorganisert etter fasene i kommune og innlemmelsen i en barnevernsarbeidet. Vi har et langt blikk mot Orkland 2020 med tanke på Barne- og familietjeneste fra 2020 organisering og er spesielt opptatt av hvordan vi kan inngå i tettere samarbeid med kommunenes øvrige hjelpesystem. Det skal jobbes med en justering av organiseringa av tjenesten mtp Orkland og BFT fra årsskiftet. Tjenesten bruker fremdeles 1 stilling i kommunens familiesenter. Meningen er å styrke tidlig innsats og forebygging. Fortsatt styrking av nettverks- og Innføring i nettverksmetodikk for tjenestens ansatte startet tilbake i 2015. Dette brukermedvirkningsperspektivet i har siden fortsatt og vil fortsette også i 2019. Vi har som mål at alle potensielle tjenesten metode- og omsorgsovertagelser og akuttplasseringer blir vurdert opp mot involvering av holdningsmessig. nettverket til barna. Familieråd skal vurderes i alle slike saker. Videre vil tjenesten ha fokus også på andre nettverksmetoder i barnevernsarbeidet. Vi registrerer at antallet omsorgsovertagelser og akuttplasseringer går ned. Det etablerte samarbeidet med Forandringsfabrikken/ barnevernsproffene fortsetter i 2018. Det er etablert et samarbeid med spisskompetansemiljøet i Trondheim kommune og Buf-etat om fagutvikling på dette området. Videreutvikle den gode utviklinga i Tjenestens årlige dagsseminar for alle fosterforeldre, tilsynspersoner og ansatte fosterhjems- og tilsynspersonarbeidet ble gjennomført 28.03. Det avholdes årlig opplæring for nye tilsynspersoner. Det er etablert en ny forenkla refusjonsordning for tilsynspersoner med virkning fra 01.01.2019. Fortsatt «Trygg base» som fundament i fosterhjemsarbeidet. Omsorgsteamet er
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Barnevern
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 26
Område Status oppdatert faglig på dette feltet. Enheten og kommunen må være forberedt på å overta statlige oppgaver på fosterhjemsområdet tidligst 1.1.2021 Fortsatt fokus på tjenestens Arbeidet med at enhetens tiltaksteam skal utføre tiltakene selv og at vi i langt hjelpetiltak med tanke på nytte – kost. mindre grad skal kjøpe tiltak fortsetter i 2019. Vi registrerer både en faglig og økonomisk effekt på dette arbeidet nå. Vi skal ikke “kjøpe dyrt” det vi kan utføre selv. Dette er et pågående arbeid. Tiltaksutvikling gjennom konkrete Tjenesten har utdannet PMTO-, PCIT- og COS- terapeuter. Dette i samarbeid med kompetanseprogram og deltagelse i kommunenes familiesenter. I løpet av 2019 skal programmene integreres den nasjonale kompetansehevinga for ytterligere i tjenesten og i det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Målet er tidlig barnevernet innsats og forebygging. 5 av tjenestens ansatte ble tatt opp og inkludert i det nasjonale kompetanseløftet for barnevernet og alle fullførte med avlagt eksamen i juni 2019. Ytterligere en starter på nasjonal videreutdanning i barnevernsjus i august 2019. Etablere skriftlig samarbeidsavtale Intensjonsavtalen ble laget sammen med NAV, Meldal og NAV, Orkdal og Agdenes med NAV når det gjelder ungdom med i 1. kvartal. Det avholdes faste samarbeidsmøter på ledernivå og for alle ansatte. ettervernstiltak.
Videreutvikle tjenestetilbudet Være forberedt på strukturreformen for barnevernet i Norge med økt ansvar for gjennom deltagelse i Trøndelags fylkes det som nå er statlige oppgaver. Faglig samarbeid mtp tiltaksutvikling sammen læringsnettverk for barnevernet med alle barneverntjenestene i “kystregionen”. Barnevernleder deltar i barnevernledernettverket i Trøndelag fylke. Kartlegging og tiltak retta mot Kartlegginga er påbegynt pr. 2. kvartal, den skal fortsette i AMG og opplæring og risikosituasjoner i tjenesten øvelse mtp vold og trusler om vold vil bli gjennomført på fagdag om temaet i oktober. Skape en tjeneste som er preget av Vi skal ha en offensiv utadretta virksomhet for å presentere barneverntjenesten gjennomsiktighet til samarbeidspartnere og publikum for øvrig. Fortsatt fokus på arbeidsmiljø og Dette er grunnmuren for å yte gode tjenester og vil være hovedfokus i enhetens nærværsfaktorer AMG. Det avholdes minimum 1 AMG-møte hvert kvartal.
Du er her: Rammeområde: Familie og velferd |Barnevern
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 27
6 Rammeområde: Kultur og fritid
6.1 Arbeidsområder Kultur og fritid består av: Bibliotek Kulturskole Kulturforvaltning Ungdomsarbeid Frivilligsentral Idrett Kino/Kulturhus
6.2 Resultatoppnåelse drift
6.2.1 Miljø Enheten sertifiseres som en del av rådhuset.
6.2.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 7 649 259 8 450 547 801 288 90,5 %
Mindreforbruk er knyttet til periodisering, utbetaling av tilskudd for 2019 og at planlagte utgifter kommer i tredje kvartal. Enheten forventes å være i balanse ved utgangen av året.
6.2.3 Brukere Det er ikke utført brukerundersøkelser i perioden.
6.2.4 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 25 Årsverk 14,0
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 1,1 % 1,3 % 0,3 % Arbeidsgiverperiode 0,7 % 0,3 % 0,7 % Over 16 dager 4,8 % 6,0 % 9,9 % Totalt 6,5 % 7,7 % 10,9 %
Fraværet er i stor grad knyttet opp til langtidsfravær.
6.2.5 HMS Enheten har hatt planleggingsmøte med bedriftshelsetjenesten og har valgt fokusområdene hørsel og sikkerhet på arbeidsplassen som fokusområde for 2019.
Du er her: Rammeområde: Kultur og fritid |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 28
6.2.5.1 Forebyggende dialogmøte Antall avholdte dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan 0 0
6.2.5.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 0 2. kvartal 0
6.3 Status årsbudsjettmål
Tiltak Status Frivilligsentralen På årsmøtet i Orkdal sanitetsforening ble det vedtatt å innlede samarbeid med frivilligsentralen om bruk og Etter at budsjettet for 2019 ble behandlet i finansiering av lokalene i en prosjektperiode. Formannskapet den 28. november så er det blitt kjent at Sanitetsforeningen har ikke realisert prosjektet ennå, men “Skattekammeret” ved Kirkens Bymisjon skal etablere planleggingsarbeid pågår. Kommunestyret vedtok i sak om seg i nabolokalet til Frivilligsentralen. Samtidig har regnskapsavslutning 2018 å avsette midler til delvis dekning Sanitetsforeninga signalisert at de gjerne ønsker å flytte av husleie for frivilligsentralen for første halvår 2020. hele/deler av sitt tilbud med gratis formidling av Frivilligsentralens videre lokalisering avklares i prosesser i klær/utstyr til Frivilligsentralens lokaler. De har også Orkland kommune. signalisert at de kan være villige til å bidra med et husleietilskudd. Rådmannen får i oppdrag å innlede drøftinger med Kirkens Bymisjon, Sanitetsforeninga og eventuelle andre interessenter med sikte på å få til økt sambruk og nye tilbud ved Frivilligsentralen. Det må også kartlegges om det er mulig å få til en utgiftsfordeling mellom de ulike partene med hensikt å beholde Frivilligsentralen ved dagens plassering Frist 1. juni 2019
6.4 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Ingen tilsyn i perioden
6.5 Annet Orkland Enhetens ledergruppe er etablert og har startet arbeidet med å strukturere Kultur og Idrett i Orkland. Alt videre planleggingsarbeid i eksisterende kommuner må gjennomføres med et Orklandperspektiv. Enhetsleder presenterte status for enheten i Arbeidsutvalgets junimøte.
Heder og Ære Orkdal kommune sine hederspriser ble delt ut i kommunestyremøtet 19. juni. Følgende hederspriser ble delt ut: Kulturpris: Utspæll, ved Edvard Øyangen, Ingeborg Kårmo, Grete Lund, Kari Fagerholt og Odd Marthin Magnussen Byggeskikkpris: Litjgården ved Sissel Merethe og Geir Mardahl Miljøpris: John Fredrik Skauge og Fannremsgården I tillegg fikk Emil Meland Drømmestipendet. Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk Tipping, Norsk Kulturskoleråd og kulturskolene i norske kommuner. Du er her: Rammeområde: Kultur og fritid |Status årsbudsjettmål
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 29
7 Rammeområde: Tekniske tjenester
7.1 Arbeidsområder Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger og innleide lokaler Administrasjon av investeringsprosjekter Kommunale veier, tilskudd til private veier, parker og beplantninger Brannvesen, med forebyggende brannvern og beredskap Avgiftsbelagte tjenester som vann, kloakk, feiing, samt tilsyn med nedlagte avfallsdeponi. Renovasjon og slamtømming er overlatt til det interkommunale renovasjonsselskapet HAMOS
Hovedmål Rasjonell og effektiv forvaltning av kommunens bygg og anlegg, som opprettholder bygningenes realverdi på kort og lang sikt Opprettholde en bygningsmasse tilpasset kommunens behov En optimal servicegrad på vintervedlikehold av veier ut fra disponibelt budsjett En god avveining mellom kvalitet og pris på kommunaltekniske tjenester Et funksjonelt og godt utrustet brann- og redningsvesen som kan ivareta normale hendelser og ulykker døgnet rundt
7.2 Resultatoppnåelse drift 2019 2018 Mål 2019 Stabilitet i vannforsyninga Ant. abonnenttimer (abt) driftsstans per år 475,5 3976,5 850 Vannkvalitet i drikkevann Kvalitetsmåling 100 % 100 % 100 % Tilbakeslag kloakk i kjeller med Antall per år 0 4 <2 erstatningsansvar Kloakk på overløp Gammelosen Antall dager per år 0,6 12 <8 Standard på vinterveiene Egenvurdering, stikkprøver 78% 75 % 85 % Standard på sommerveiene Egenvurdering, stikkprøver 67% 68 % 70 % Tilsyn særskilte brannobjekter Andel gjennomførte tilsyn Orkdal 68%* 16% Se kommentar Andel gjennomførte tilsyn i Skaun 69%* 24% Tilsyn fyringsanlegg Andel gjennomførte tilsyn Orkdal/Snillfjord 53%* 94% 100 % Andel gjennomførte tilsyn Skaun 35%* 99% 100 % Antall avvik ved brann og el- Registrerte avvik 7 19 <15 tilsyn Renhold ihht standard NS INSTA Oppnådd kvalitet i forhold til standard Ingen Ingen 100 % 800 måling måling Vannkvalitet i svømmebasseng Oppnådd kvalitet i forhold til forskrift 100 % 100 % 90 % *Prosentvis andel av antall som skal gjennomføres i 2019 Bygg Ingen nye branntilsyn i andre kvartal.
Veg Stikkprøver av sommervedlikehold viser at kvaliteten er stabil
Brann/redning/Feiing Tilsyn særskilte brannobjekter er trappet noe ned i antall, da sentrale forskrifter angir at en skal risikobasere brannforebyggende innsats i større grad. I Orkdal har vi blant annet prioritert innsats mot risikoutsatte grupper (hjemmeboende eldre, rus, psykiatri, innvandrere med flere). Dermed er egentlig
Du er her: Rammeområde: Tekniske tjenester |Arbeidsområder
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 30
ikke kvantitetsmåling av tilsyn med særskilte brannobjekter lenger en særlig reell måling av aktivitetsnivået. Vann Bare 15,5 abonnenttimer driftsstans som var forårsaket av brudd på kommunal ledning. Resten av driftsstans var planlagt i forbindelse med graveprosjekter, blant annet ved Steinshaugen og Gjølme/Langgilan. Avløp Ingen tilbakeslag på avløp etter andre kvartal. Miljø Fokusområdene er energiøkonomisering, HMS-arbeid, sikre et riktig forbruk av forbruksvarer, påvirke planleggingen av utbyggingsprosjekter slik at naturen blir mest mulig skånet samt oppfølging av handlingsplan for miljø for å opprettholde miljøsertifisering. Det arbeides kontinuerlig med fokusområdene, med rapportering ved årsslutt.
7.2.1 Økonomi Område Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 71 Avgiftsbelagte tjenester -9 621 458 -14 989 478 -5 368 019 64,2 % 81 Tekniske tjenester 35 114 996 32 632 450 -2 482 547 107,6 %
Avgiftsbelagte tjenester - Vann og avløp
Det er for vann og avløp en mindreinntekt på ca. 4,5 mill. kr etter andre kvartal. Dette skyldes både mindreinntekt på avgiftene og merforbruk som i hovedsak er periodiseringsavvik. Mindreinntektene gjelder vannavgifter og gjelder de som betaler avgift etter forbruk (vannmåler).
Tekniske tjenester - Bygg, Veg, Brann/redning
Regnskap for andre kvartal viser et merforbruk på 2,5 mill. kr. Dette skyldes delvis periodisering av igangsatte prosjekter uten at bevilget midler er lagt inn i budsjett. Vi har i tillegg hatt noen uforutsette hendelser i andre kvartal, som vi må ta igjen gjennom senket drift i andre halvår. Vi har ennå ikke blitt kreditert for mye fakturert energiutgifter fra Fjordkraft, noe som også utgjør noe av merforbruket. Til tross for at regnskapstallene sier et merforbruk, så er økonomien med enhetens forklaring under kontroll etter andre kvartal.
7.2.2 Brukere Ingen brukerundersøkelser er gjennomført ved utgangen av andre kvartal.
7.2.3 Ansatte Oversikt over ansatte og årsverk per 31.03.2019 2019 Ansatte 127 Årsverk 98,6
Sykefravær Fordeling korttids- og langtidsfravær 2018 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Egenmelding 1,0 % 1,0 % 0,8 % Arbeidsgiverperiode 1,2 % 1,2 % 1,2 % Over 16 dager 3,5 % 4,4 % 5,2 %
Du er her: Rammeområde: Tekniske tjenester |Resultatoppnåelse drift
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 31
Totalt 5,7 % 6,6 % 7,2 %
Det jobbes aktivt og bevisst med sykefravær og holdninger, og dette gjør seg nå utslag. Vi har hatt en nedgang i sykefraværet hvert år for en lengre periode, og resultatet for 2018 ble meget godt. Det har vært stort fokus og tiltak for reduksjon av fravær, og dette arbeidet vil fortsette ufortrødent videre.
7.2.4 HMS
Det er som planlagt avholdt ett AMG møte i andre kvartal 2019.
7.2.4.1 Forebyggende dialogmøter Antall avholdte forebyggende dialogmøter Antall fulgt opp med oppfølgingsplan Avløp 0 0 Bygg 0 0 Vann 0 0 Veg 0 0 Brann 0 0
7.2.4.2 Avvik Avvik Periode Avvik i perioden Innmeldt alvorlighetsgrad Endret alvorlighetsgrad Innmeldt Lukket Meget Alvorlig Lite Økt Senket alvorlig alvorlig 1. kvartal 6 4 2 2 2. kvartal 5 1 2 2
7.3 Status årsbudsjettmål Tiltak Status Grønørbrua, sikring av myke trafikanter Under arbeid, det er avholdt møte med SVV og Fylkeskommunen. Det er enighet om valgt løsning. Det Rådmannen avklarer i samarbeid med vegeier når fortau utarbeides detaljprosjektering, som vil bli sendt på Grønørbrua kan sikres i tråd med tidligere vedtak, nå Vegdirektorater for godkjenning. Etter godkjennelse vil med et mål om at dette skjer tidligst mulig i 2019. Orkdal kommune administrere utførelsen av tiltaket. Rådmannen legger fram plan for finansiering, om nødvendig med forskuttering fra kommunens side dersom Norsk Kylling og/eller Trondheim Havn ikke vil bidra økonomisk før rekkefølgekrav slår inn. Frist: 1. mai 2019
Utvikling av «Birkeland-tomta» Sak lagt frem og behandlet i HT 15. mai.. Rådmannen kartlegger i samarbeid med Rosenvik AS muligheter for lager som alternativ til Birkeland-bygget ved Strandheim. Rådmannen anslår eventuelle kostnader for kommunen ved flytting før leiekontrakten utløper. Frist 1. mai 2019
Du er her: Rammeområde: Tekniske tjenester |Status årsbudsjettmål
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 32
7.4 Større byggeprosjekter
Tiltak Status Folkehelsesentret Planlagt overlevering 6.3.2020, men Skanska har signalisert at det kan komme forsinkelser på grunn av endrede tekniske bestillinger. Kostnader med forurensede masser har brukt opp alle reserver. Isfjord Norway Bygget overtatt av orkdal kommune/Isfjord Norway AS , leieavtale med Isfjord Norway AS går fra 18.06.19. Oppstart produksjon Isfjord er satt til august. Brannstasjonen 1.anbudskonkurranse avlyst på grunn av at totalkostnad ble for høy. Nytt anbudsgrunnlag hvor det legges opp til en grunnentreprise og en totalentreprise for bygg, er utarbeidet og lagt ut på Doffin.
7.5 Tilsyn og revisjon Tema for tilsyn Avvik Plan for lukking av avvik Det er ikke gjennomført tilsyn første halvår
Du er her: Rammeområde: Tekniske tjenester |Større byggeprosjekter
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 33
8 Rammeområde: Fellesinntekter
8.1 Området omfatter Kommunens hovedinntektskilde: Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Diverse generelle statstilskudd Finansinntekter og – utgifter Avsetninger
8.2 Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % -366 125 064 -344 220 095 21 904 969 106,4 %
Skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd er innenfor budsjett etter andre kvartal.
Renteutgifter og -inntekter er innenfor budsjett etter andre kvartal. Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,25 % fra 22.3.2019 og ytterligere 0,25 % fra 21.6.2019. Det er fortsatt usikkert om det vil komme flere rentehevninger i løpet av 2019. Etter første halvår var 45,1 % av våre lån rentesikret.
Du er her: Rammeområde: Fellesinntekter |Området omfatter
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 34
9 Finansforvaltning
9.1 Forvaltning av ledig likviditet
9.1.1 Bankinnskudd Kommunen har hatt følgende bankinnskudd i perioden: Bankinnskudd Kroner Per 1.4.2019 267 903 710 Per 30.6.2019 459 734 568
Kommunens bankinnskudd er økt med 191 830 858 kr. i perioden. Hovedårsaken til økningen er at årets låneopptak er foretatt i 2. kvartal.
Kommunens bankinnskudd er plassert i henhold til vilkår i bankavtalen med unntak av følgende innskudd som er plassert utenfor bankavtalen: Orkdal Sparebank - 36,7 mill. kr på særvilkår – 3 mnd. NIBOR +0,9 %
Måned Rente bankavtale Rente 3 mnd. NIBOR (nom.) April 1,85 % 1,40 % Mai 1,95 % 1,46 % Juni 1,97 % 1,51 %
9.1.2 Fordeling av aktiva 1.4.2019 30.6.2019 Kroner % Kroner % Bankinnskudd 267 903 710 100 459 734 568 100 Totalt 267 903 710 100 459 734 568 100
9.2 Fordeling av gjeld
9.2.1 Låneoversikt Orkdal kommune Orkdal kommune hadde 1 444 190 344 kr i samlet lån per 30.6.2019.
Utvikling av lånegjelden i andre kvartal 2019:
Lån per 1.4.2019 1 206 474 507 kr Nye lån 250 000 000 kr Avdrag lån - 12 284 163 kr Lån per 30.6.2019 1 444 190 344 kr
Sammensetningen av lånegjelden per 30.6.2019 inklusive rentebytteavtaler: Lånegjeld Lån med rentebinding 651 618 443 45,1 % Låne med flytende rente 792 571 901 54,9 % Totalt 1 444 190 344 100,0 %
Sammensetningen av lånegjelden vil være slik at det minimum er 33,3 % fast og 33,3 % flytende rente i henhold til finansreglementet. Kommunen har benyttet rentebytteavtaler for å rentesikre en andel av kommunens lånegjeld.
Du er her: Finansforvaltning |Forvaltning av ledig likviditet
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport etter andre kvartal 2019
Rapport etter andre kvartal 2019 35
Følgende rentebytteavtaler løper per 30.6.2019 : Motpart Beløp Rente betalt Rente mottatt Utløp Danske Bank 20 937 500 2,70 % 1,34 % 2.10.2019 Nordea 50 000 000 2,53 % 1,40 % 4.5.2020 Nordea 25 000 000 2,25 % 1,40 % 2.11.2020 Danske Bank 25 000 000 1,425 % 1,51 % 20.12.2021 Nordea 50 000 000 1,24 % 1,47 % 10.6.2024 Danske Bank 50 000 000 1,79 % 1,52 % 29.12.2025 Danske Bank 50 000 000 1,848 % 1,51 % 20.12.2026 Danske Bank 50 000 000 1,71 % 1,50 % 01.12.2027 Danske Bank 50 000 000 1,95 % 1,47 % 15.5.2032
Kommunens rentesikrede lån inklusive rentebytteavtaler har en binding som utløpet i perioden 2.10.2019 til 15.5.2032 og renten på disse lånene varierer fra 1,24 % og opp til 3,4 %.
Kommunens gjennomsnittlige vektet rentesats for den totale lånegjelden er på 2,03 %. Denne er fordelt med henholdsvis 2,18 % for fastrentelån inklusive nettokostnad med rentesikringer og 1,83 % for lån med flytende rente per 30.6.2019.
Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet gjeld er på 2,82 år. I henhold til finansreglementet skal det være mellom 1-5 år.
Kommunen har per 30.6.2019 lån med flytende rente i følgende banker: Långiver Rente 30.6.2019 Endring fra 1.4.2019 Kommunalbanken 1,94 % – 2,15 % +0,35 % -0,42 % Husbanken 1,584 % + 0,129 % KLP 2,15 % + 0,20 %
I tillegg til lån i nevnte banker har kommunen lån i sertifikater og obligasjonsmarkedet: Lån Tilrettelegger Beløp Forfall Rente 30.6.19 Endring fra 1.4.2019 Sertifikat DNB 40 123 000 9.7.19 1,303 % + 0,006 % Sertifikat DNB 48 705 000 8.8.19 1,447 % + 0,274 % Sertifikat Nordea 47 000 000 6.9.19 1,239 % + 0,211 % Sertifikat Sparebank1 100 000 000 5.8.19 1,430 % + 0,200 % Obligasjon Danske Bank 180 000 000 5.8.19 1,615 % + 0,130 %
Andelen lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet utgjør 28,79 % av kommunens samlede lånegjeld.
9.3 Markedsrenter Norges bank’s styringsrente er på 1,25 %. Den ble økt med 0,25 % fra 21.6.2019. 3 mnd. NIBOR (nominell) rente per 30.6.2019 var på 1,52 %.
Gjennomsnittet i perioden var følgende: 3 mnd. NIBOR April 1,40 % Mai 1,46 % Juni 1,51 %
Du er her: Finansforvaltning |Markedsrenter
31/19 Rapport etter andre kvartal 2019 - 19/02613-1 Rapport etter andre kvartal 2019 : Rapport andre kvartal vedtak i Formannskap 28.08.2019 32/19 Budsjettkorrigering voksenopplæringa - 19/02505-1 Budsjettkorrigering voksenopplæringa : Budsjettkorrigering voksenopplæringa
Orkdal kommune Økonomi
Vår sakbehandler Anne Ose
Arkivsak 19/02505-1- 153
Saksgang Møtedato Formannskap Kommunestyre
Budsjettkorrigeringvoksenopplæringa
Rådmannensinnstilling: Skrivinn rådmannensinnstilling her. Kommunestyretvedtar følgendebudsjettkorrigering:
korr. oppr. art ansvar tjeneste Budsjett endringer Budsjett 17000 Tilskuddfra staten 5220 2130 -2470000 1970000 -4440000 17500 Tilskuddfra andre kommuner 5220 2130 -1623000 1892000 -3515000 19404 Bruk av overskuddsfond 5220 2130 -3862000 -3862000 0 0
Saksopplysninger: Voksenopplæringamottar tilskudd fra staten i tre år for elever som har rett og plikt til norsk fra elevenstarter ved skolen.Det er imidlertid individuelt hvor lang til elevenebruker på å nå et tilfredsstillendenivå på norsk.For en del tar dette lengre enn tre år. Tilskuddpr elev fordeler segslik: år 1: 32.300,år 2: 64.500og år 3: 45.000.I tillegg til dette tilskuddet mottar kommunenet tilskudd på kr 575.000om de har fem eller flere elever og kr 185.000kr om de har mindre enn fem elever. I tillegg til norskopplæringenhar voksenopplæringagrunnskoleklasser for voksneelever som har rett til grunnskoleundervisning.Grunnskoleundervisning får ikke eget statstilskudd,men kommunenhar plikt til å gi opplæringen.I flere år har voksenopplæringahatt en grunnskoleklasseog dekket delvisdenne undervisningenmed tilskuddet til norsk. Trenden nå er at flere søkerog har rett til grunnskoleundervisningfor voksne.Dette er ogsåen trend på landsbasis.
I år startes det opp enda en ny grunnskoleklassemed elevermed svakenorskkunnskaper. Dette er elever som trenger lang tid på å ta grunnskole(vi tenker 3 år i utgangspunktet), både fordi de har liten eller ingen skolegangfra før, og fordi de har lært lite norsk den tiden
1 32/19 Budsjettkorrigering voksenopplæringa - 19/02505-1 Budsjettkorrigering voksenopplæringa : Budsjettkorrigering voksenopplæringa
de har gått på voksenopplæringa. De trenger lang tid på å lære, flere var analfabeter da de kom, har ikke skolegang fra hjemlandet. Denne klassen er ikke en nyopprettet klasse på voksenopplæringa, men en norskkursklasse som er omgjort til grunnskoleklasse, slik at ressursen er den samme som for en norskkursgruppe.
Til sammen har vi nå følgende klasser: - 4 norskkursklasser - 3 grunnskoleklasser - Helsenorskklassen (litt mindre ressurs enn i fjor) - Meldal (ca 80% lærerressurs) - Nettundervisning (ca 30% lærer+ adm.ressurs)
Voksenopplæringa har avtaler med Meldal, Snillfjord og Agdenes om å drifte voksenopplæringa for disse kommunene også. Der er det avtalt at Meldal kommune og Snillfjord kommune overfører hele sitt tilskudd til Orkdal, og Agdenes kommune overfører størsteparten av sitt tilskudd til Orkdal kommune.
Siden 2015 har antallet elever ved voksenopplæringa økt som følge av økt bosetting av flyktninger. Det har derfor vært store norsktilskudd. Tilskuddene har vært store nok til også å dekke grunnskoleklassene. Dette er nå i ferd med å endres. Nå bosettes færre flyktninger og dermed er det færre som utløser tilskudd. Dette skjer samtidig med at antallet som har behov for ytterligere tid til norskopplæring utover stønadsperioden og som har rett til slik undervisning, ikke synker tilsvarende.
I 2018 hadde voksenopplæringa en samlet inntekt med tilskudd og overføinger fra samarbeidskommunene på 8,9 mill kr. I år ligger det an til at summen blir på 4,2 mill kr. Fra og med høsten 2019 har voksenopplæring redusert med en klasse i Meldal, og klassen i Snillfjord er avviklet.
Vurdering: Voksenopplæringas tilskudd og overføringer fra samarbeidskommunene er redusert med 4,7 mill kr. Det er ikke mulig å redusere drifta tilsvarende så lenge de fleste elevene har rett og plikt til undervisningen.
De fleste elevene ved voksenopplæringa er flyktninger. Til nå har avdelinga brukt svært lite av integreringstiskuddet kommunen mottar. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens ekstrakostnader med å integrere flyktningene og i dette arbeidet er både norskundervisningen og grunnskoleundervisning en del av tiltakene for å lykkes med integreringen. Det anbefales derfor at avdelinga får erstattet inntektstapet med bruk av flyktningefondet for 2019. Driftsnivået må følges fremover og endringer må innarbeides i handlingsplan.
Tilrådingens økonomiske konsekvenser:
Som beskrevet i saken
Konsekvenser for vedtatte målsettinger:
2
32/19 Budsjettkorrigering voksenopplæringa - 19/02505-1 Budsjettkorrigering voksenopplæringa : Budsjettkorrigering voksenopplæringa
Skriv inn konsekvenser her.
3
32/19 Budsjettkorrigering voksenopplæringa - 19/02505-1 Budsjettkorrigering voksenopplæringa : Budsjettkorrigering voksenopplæringa vedtak i Formannskap 28.08.2019 33/19 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo - 19/01984-1 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo : Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo
Orkdal kommune Teknisketjenester
Vår sakbehandler Ivar Lillery
Arkivsak 19/01984-1- ---
Saksgang Møtedato HovedutvalgTeknikk Formannskap 28.08.2019 Kommunestyre
Funksjonsklasserfylkesvei - Fannremog Svorkmo
Vedlegg: Kart FV
Rådmannensinnstilling: Kommunestyretber Trøndelagfylkeskommune om en ny vurderingav funksjonsklassefor FV6488 og FV6490.
Saksopplysninger: Trøndelagfylkesting har i møte 03.10.2018vedtatt “Delstrategiveg 2019-2030”hvor det blant annet er vedtatt funksjonsinndelingav fylkesveisom følger:
FunksjonsklasseA Riksveger–nasjonale hovedveger FunksjonsklasseB Regionalehovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon FunksjonsklasseCVeger mellom kommunesenterog vegersom har regionalfunksjon (næringstrafikkog/eller felles bo- og arbeidsmarked). FunksjonsklasseD Forbindelsetil større tettsted eller kommunesenter,alternative vegerfor vegermed regionalfunksjon. FunksjonsklasseE Lokalvegsom forbinder bygder/grenderog har lokal hovedfunksjon
I sammedokument/vedtak er FV6488 Orkdalsveien/Gryttingvegen/Sundlivegenog FV6490 Gryttingvegen/Monsetjårvegen satt i funksjonsklasseE, noe som innebærerat drift og vedlikeholdav gatelyslangs fylkesvegen ikke vil bli utført av vegeier.
Vurdering: FV6488 Orkdalsveien/Gryttingvegen/Sundlivegen(Fannrem): FV6488 er strekningenfra rundkjøringved FV65 til Lauvåsen.Denne er satt i funksjonsklasseE. Dette mener Rådmannikke er i overenstemmelsemed de kriterier som ligger til grunn for klassifisering.Veien har en regionalfunksjon som næringstrafikkog felles bo og arbeidsmarked.Dette er ogsåskolevei for elever ved Grøtte skole1-10 trinn. Første del av veien, Orkdalsveienhar iflg. Vegkart.noen ÅDT(årsdøgntrafikk) på 5000.Andre del av
1 33/19 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo - 19/01984-1 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo : Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo
veien (Gryttingvegen) har en ÅDT på 2500. Tredje del av veien (Sundlivegen) har en ÅDT på 1200.
FV 6490 Gryttingvegen/Monsetjårvegen (Fannrem/Svorkmo) FV 6490 er strekningen fra kryss Sundlivegen(Fannrem) til Kryss Hølandavegen(Svorkmo). Denne er også satt i funksjonsklasse E. Her mener også Rådmann at det ikke er i overenstemmelse med kriteriene. Spesielt gjelder dette ved Fannrem og Svorkmo. Veien har også her en regional funksjon som næringstrafikk. Her kan spesielt nevnes etablering av 4 store produsenter av kylling, 2 melkeprodusenter på Monsetjåren, samt en stor melkeprodusent ved Solbu. Dette i tillegg til felles bo og arbeidsmarked. Denne er også skolevei for elever ved Grøtte og Årlivoll skole 1-10 trinn. Gryttingvegen har ÅDT 2000, og Monsetjårvegen ÅDT 250. Det er som nevnt, spesielt aktiviteten av trafikk ved skolene som bør veie tungt i vurderingene ved funksjonsinndeling.
Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok selv drift og vedlikeholdsansvaret av gang og sykkelveger langs ovenfor nevnte vegstrekninger fra 2011. Før dette hadde kommunen hatt dette ansvaret. Det synes litt merkelig at fylkeskommunen skal ha alt ansvar for sitt vegnett, men ikke for belysning. Belysning langs veier med blandet trafikk er etter Rådmann sin vurdering ett av de beste trafikksikkerhetstiltak vi har.
Orkdal kommune har i en årrekke vedlikeholdt og driftet gatelys langs fylkesveiene i kommunen. Dette har blitt kompensert med tilskudd fra fylket. I løpet av 2019 vil fylkeskommunen selv ta ansvar for sine gatelys, som er innenfor funksjonsklasser A-C. Dette innebærer at ca 70 pkt ikke blir overtatt av fylkeskommunen. 55 stk av disse er i Fannremsområdet, skoleveien til Grøtte. Disse vil da bli faset ut, eller så må kommunen ta over drift og vedlikehold av disse. Dette vil ha en årlig kostnad på ca. 70 000,-. Ved eventuell kommunal drift og vedlikehold av disse punktene, bør det sees på muligheten for å skifte disse også til LED, ihht kommunens prosjekt om smarte gatelys.
Trafikksikkerhet skal ligge som en overordnet del i alt vi foretar oss når det gjelder vei. Spesielt gjelder dette langs skoleveg og ved skolene. Dette er veldig aktuelt rundt Grøtte og Årlivoll skole, hvor det nå legges opp til at gatelys ikke skal være en del av fylkeskommunens ansvar. Rådmann mener at dette er feil, og gjentar at alle installasjoner som hører veien til, bør være veieiers ansvar.
Tilrådingens økonomiske konsekvenser: Ingen
Konsekvenser for vedtatte målsettinger: Bedret trafikksikkerhet
2 33/19 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo - 19/01984-1 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo : Kart FV 33/19 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo - 19/01984-1 Funksjonsklasser fylkesvei - Fannrem og Svorkmo : Funksjonsklasse fylkesveier vedtak i Formannskap 28.08.2019 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Orkdal kommune
Saksframlegg
Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217
::: Sett inn innstillingen under denne linja
Forslag til vedtak: Hovedutvalg forvaltning har fått forelagt seg søknad om dispensasjon fra LNF-område i sak BYGG- 19/00217.
Hovedutvalg forvaltning avslår søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på ca. 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2 etter pbl. § 19-2.
En fradeling av 1,2 daa vil vesentlig tilsidesette hensynet bak LNF-formålet, og det foreligger heller ikke klart større fordeler enn det er ulemper å gi dispensasjon i denne saken. Det er lagt avgjørende vekt på konsekvenser fradelingen vil ha for jordvernet, og at det ikke foreligger en trygg trafikksituasjon for myke trafikanter langs Sundlivegen. I tillegg vil en fradeling av en enkelttomt danne presedens for ytterligere fradelinger av boligtomter i strid med kommuneplanen i dette område.
Det gis ikke jordlovsvedtak for fradeling og omdisponering etter jordlova § 9 og 12.
::: Sett inn innstillingen over denne linja
... Sett inn saksutredningen under denne linja Saken gjelder Behandling av dispensasjon innenfor LNF-område i Kommuneplanens arealdel. Saken er tilnærmet lik sak til politisk behandling 15.05.2019 (saknr. 45/19), hvor Hovedutvalg forvaltning avslo søknad om dispensasjon. Forskjellen nå er at arealet som søkes fradelt er redusert fra 1,8 daa til 1,2 daa. I tillegg er boligtomta flyttet mot eiendomsgrense i vest.
Saken har kommet inn som en klagesak på Hovedutvalg forvaltning sitt avslag, men siden areal og plassering avviker fra klagesaken velger vi å behandle det som en ny sak. Saken har ikke vært på ny høring til Fylkesmannen i Trøndelag, Statens vegvesen eller Orkla landbruk. Rådmannen mener at saken ikke stiller seg annerledes etter justeringen av arealet og plasseringen, og at det således ikke er behov for en ny høring.
Det som skal tas stilling til er om det skal gis dispensasjon for fradeling av en boligtomt på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, som er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel.
Saksframlegg – saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217 1
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Orkdal kommune
Bakgrunn Eier av eiendommen gnr. 23 bnr. 2 søker om fradeling av 1,2 daa boligtomt fra sin eiendom i Sundlibakkan. Tomta er plassert mot eiendomsgrensen i vest.
Eier skriver i sin opprinnelig søknad at tomta ligger på en bergknaus som er bevokst med lauv- og barskog. Den er derfor ikke egnet til oppdyrking og den har ingen spesiell verdi friluftsmessig. Bakgrunnen for fradelingssøknaden er ønsket om å bo mer landlig. Det er få slike tomter i dalføret og tomta skal tilpasses terrenget og omgivelsene.
Fakta Som følge av at saken er lik sak til behandling 15.05.2019, vil vurderingen være den samme i denne saken.
Søker har imidlertid i ny søknad fremholdt følgende (rådmannens sammenfatning): - Husstufter/kulturminner – det er ikke registrert slike forhold på denne teigen. - Tomtas størrelse/plassering – denne kan endres til 1,2 daa og flyttes mot vest. - Presedens – søker mener at LNF-formålet eller friluftsinteresser ikke vil bli berørt av fradelingen. Det er heller ikke registrert spesielle naturverdier på parsellen. Dette gjør at fradelingen ikke vil danne presendens for tilsvarende fradelinger i området.
Rådmannens vurdering og konklusjon Juridisk utgangspunkt: Eiendommen som søkes fradelt er vist som LNF-området i kommuneplanens arealdel. Innenfor dette arealformålet tillates det ikke iverksatt tiltak som ikke er i tråd med stedbunden næring (landbruksformål). Fradeling av boligtomt er ikke i tråd med arealformålet og krever dispensasjon med hjemmel i pbl. § 19-2.
Hjemmelshaver av eiendommen kan søke om dispensasjon fra bestemmelsen etter pbl. § 19-2, og kommunen kan innvilge dette dersom vilkårene for dispensasjon er til stede. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er imidlertid ikke noe man har krav på. Det følger direkte av lovens ordlyd at dispensasjon ikke skal innvilges “dersom hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra … blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon fra byggegrense være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering”. Etter lovens ordlyd må begge vilkårene være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges, og en streng fortolkning skal legges til grunn.
Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Konkret vurdering: Gjennom å avsette det aktuelle området til LNF- område, har kommunen valgt å sette hensynet til landbruk- og naturinteresser foran andre interesser i dette området. Spørsmålet er for det første om hensynet bak LNF-formålet vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av at det innvilges en dispensasjon for deling av eiendommen gnr. 23 bnr. 2 til boligformål.
Saksframlegg – saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217 2
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Orkdal kommune
Eier skriver i sin søknad at området hvor boligtomta tenkes fradelt er lite produktiv. Området er en bergknaus bevokst med lauv- og barskog, og lite egnet til oppdyrking. Det har videre ingen spesiell friluftsmessig verdi.
Kjøper av tomta kommenterer Fylkesmannens uttalelse om sårbar flora og viktige naturtyper i vedlegg 7. Det vises til at området som er planlagt fradelt ikke er en del av sør-sida som Fylkesmannen peker på har en sårbar flora, men at tomta skal ligge lenger opp på platået, og ikke vil berøre evt. naturtyper. Det er videre ønsket om å bo landlig som er avgjørende for at det søkes om dispensasjon i denne saken.
I følge uttalelser fra Orkla landbruk er det middels bonitet på skogen i dette området. Orkla landbruk skriver i sin uttalelse at det på grunn av arronderingsmessige forhold ikke bør gis jordlovsvedtak for fradeling til boligområde, og at enkeltfradelinger er en dårlig løsning for helhetstenkingen for området. Det samme er holdningen hos de øvrige myndighetene som har uttalt seg i saken.
Det ingen andre boligtomter i dette området i dag, men at det ligger flere eneboligtomter nedenfor. Ser man området i en større sammenheng, så har det i tidligere kommuneplaner blitt frigitt noe areal til boligbebyggelse gjennom spredt utbygging. Dagens kommuneplan åpner imidlertid ikke opp for spredt bebyggelse i dette området, og situasjonen er således en annen enn da de øvrige boligtomtene nedenfor ble etablert.
Bakgrunnen for at gjeldende kommuneplan endret dette området fra LNF med muligheter for spredt bebyggelse til LNF-område med forbud mot boligbebyggelse, var den smale fylkesveien langs Sundlibakkan. Det er vurdert at denne er direkte farlig for myke trafikanter, og at sikringsskyss må tilbys de skoleelevene som bor i området i dag.
Etter at søknaden ble justert, så er boligtomta på 1,2 daa å anse som en normalt stor boligtomt. Den ligger ikke midt i en teig lenger, men er justert mot eiendomsgrensa, som er positivt for arrondering av både ny og eksisterende eiendom. Arealet er beskrevet som middels bonitet og består av en bergknaus med lauv- og barskog. At det innvilges 1,2 daa til bolig i dette området vil etter rådmannens syn ikke vesentlig tilsidesette hensynet bak LNF-formålet i kommuneplanen.
Flyfoto 2018 Omsøkte Ny plassering og størrelse på parsellen som søkes fradelt:
Ut fra de overstående vurderingene har rådmannen etter en helhetsvurdering konkludert med at omsøkte fradeling til boligtomt i dette området ikke fører til at hensynet bak LNF-formålet i
Saksframlegg – saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217 3
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Orkdal kommune
kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt.
Spørsmålet er imidlertid om det foreligger klart større fordeler enn det er ulemper å gi dispensasjon for fradeling av en boligtomt i dette området.
Fordelene med en fradeling i dette området er at de som ønsker å bosette seg utenfor regulerte boligfelt får anledning til dette. Det opprettholder bosettingen utenfor sentrale strøk. Offentlig vannforsyning og privat atkomstvei går forbi den planlagte eiendommen. Det foreligger således forhold som tilsier at en fradeling er mulig etter de krav som fremgår av plan- og bygningsloven. Rådmannen har også forståelse for at kjøpere har et ønske om å bosette seg utenfor regulerte boligstrøk. Hensynet til å samle infrastruktur og å avklare infrastruktur for et større område gjennom en enhetlig reguleringsplan er imidlertid av stor vekt ved boligutvikling.
Fylkeskommunen mener at landbruksformålet skal tillegges stor vekt ved tiltak i strid med disse interessene. Det er uheldig å åpne opp for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. I tillegg har man i kommuneplanen avsatt rikelig med områder for boligbygging. Fylkesmannen peker på at området har vært brukt til beite, og at det er en sårbar flora og viktige naturtyper i deler av dette arealet. Det foreligger imidlertid ikke noen registreringer på at dette er observert i dette området, og det ved tiltak her, så må naturmangfoldloven §§ 8-12 vurderes. Statens vegvesen viser i sin uttalelse til den manglende gang- og sykkelveien som en utfordring for området. Trafikksikkerheten er derfor avgjørende for at de vil fraråde at det gis dispensasjon for fradeling for boligtomter i dette området.
Det er videre sannsynlig at omsøkte fradeling vil kunne skape presedens for andre enkeltfradelinger i dette området. Boligutvikling bør ikke skje gjennom enkeltfradelinger og dispensasjonsbehandling, men gjennom en helhetlig reguleringsplanprosess. Det er også uttrykkelig uttalt fra de regionale høringspartene i saken.
Rådmannen har vurdert søknaden, de innkomne uttalelser og revidert søknad opp mot de hensyn LNF-formålet skal ivareta, og kommet til at fradelinger av en enkelttomt ikke er tilrådelig i denne saken. Det er særlig den dårlige trafikksituasjonen i form av manglende gang- og sykkelfelt for myke trafikanter langs Sundlivegen, samt en hensiktsmessig forvaltning av jordvernet, som etter rådmannens vurdering er utslagsgivende for at det ikke bør gis dispensasjon i denne saken. Dette er hensyn som gjør seg gjeldende selv om tomta er redusert størrelsesmessig og plassert mot eiendomsgrensen av teigen.
Det foreligger etter rådmannens vurdering ikke klart større fordeler enn det er ulemper å innvilge en dispensasjon fra LNF-formålet i denne saken. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel foreligger ikke, og det kan derfor ikke gis dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling av omsøkte boligtomt i Sundlibakkan etter pbl. § 19-2.
Økonomiske konsekvenser for kommunen Dispensasjon til fradeling av boligtomt på omsøkte eiendom, vil kunne medføre krav om sikringsskyss til Grøtte skole.
Konsekvenser for klima og det ytre miljø En dispensasjon vil tilsidesette hensynet til en enhetlig planlegging av boligområder, som skal ta sikte på å utvikle trygge og gode boligområder gjennom en reguleringsplanprosess.
Saksframlegg – saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217 4
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan
Orkdal kommune
Rådmannen i Orkdal kommune, 14.08.2019
Grethe Renate Asbøll Rådgiver
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Vedlegg 1: Utskrift saksfremlegg, datert 15.05.2019 Vedlegg 2: Klage på avslag om fradeling, datert 06.06.2019 Vedlegg 3: Saksfremlegg med høringsuttalelser 15.05.2019
... Sett inn saksutredningen over denne linja
Saksframlegg – saksnummer eByggesak: BYGG-19/00217 5
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Side 1 av 3 Orkdal kommune Saksframlegg Plan og forvaltning
Saksbehandler Dato Arkivreferanse Grethe Renate Asbøll 06.05.2019 2019/2756-9
Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato Hovedutvalg forvaltning
Søknad om fradeling av boligtomt fra gnr. 23 bnr. 2
Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 2 Situasjonsplan 3 Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - Orkdal 23/2 4 Deling av gnr 23 bnr 2 - landbruksfaglig vurdering 5 Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt - 23/2. Orkdal kommune 6 19_63997-2Fylkesveg 6488 i Orkdal kommune - Tilbakemelding på høring av søknad om fradeling av boligtomt - Gnr. 23 bnr. 2 - Sundlivegen 7 Kommentarer til regionale myndigheters uttalelser
Rådmannens innstilling Hovedutvalg forvaltning avslår søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på ca. 1,8 daa fra gnr. 23 bnr. 2 etter pbl. § 19-2.
En fradeling av 1,8 daa vil vesentlig tilsidesette hensynet bak LNF-formålet, og det foreligger ikke klart større fordeler enn det er ulemper å gi dispensasjon i denne saken. Det er lagt avgjørende vekt på konsekvenser fradelingen vil ha for jordvernet, og at det ikke foreligger en trygg trafikksituasjon for myke trafikanter langs Sundlivegen. I tillegg vil en fradeling av en enkelttomt danne presedens for ytterligere fradelinger av boligtomter i strid med kommuneplanen i dette område.
Det gis ikke jordlovsvedtak for fradeling og omdisponering etter jordlova § 9 og 12.
Bakgrunn for saken Eier av eiendommen gnr. 23 bnr. 2 søker om fradeling av 1,8 daa boligtomt fra sin eiendom i Sundlibakkan. Eier skriver i sin søknad at tomta ligger på en bergknaus som er bevokst med lauv- og barskog. Den er derfor ikke egnet til oppdyrking og den har ingen spesiell verdi friluftsmessig.
Bakgrunnen for fradelingssøknaden er ønsket om å bo mer landlig. Det er få slike tomter i dalføret og tomta skal tilpasses terrenget og omgivelsene.
Vurdering Juridisk utgangspunkt: Eiendommen som søkes fradelt er vist som LNF-området i kommuneplanens arealdel. Innenfor dette arealformålet tillates det ikke iverksatt tiltak som ikke er i tråd med stedbunden næring (landbruksformål). Fradeling av boligtomt er ikke i tråd med arealformålet og krever dispensasjon med hjemmel i pbl. § 19-2.
Hjemmelshaver av eiendommen kan søke om dispensasjon fra bestemmelsen etter pbl. § 19-2, og kommunen kan innvilge det dersom vilkårene for dispensasjon er til stede. Dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
imidlertid ikke noe man har krav på. Det følger direkte av lovens ordlyd at dispensasjon ikke skal innvilges “dersom hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra … blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon fra byggegrense være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering”. Etter lovens ordlyd må begge vilkårene være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges, og en streng fortolkning skal legges til grunn.
Ved dispensasjon fra loven og forskriften til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Konkret vurdering: Gjennom å avsette det aktuelle området til LNF- område, har kommunen valgt å sette hensynet til landbruk- og naturinteresser foran andre interesser i dette området. Spørsmålet er for det første om hensynet bak LNF-formålet vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av at det innvilges en dispensasjon for deling av eiendommen gnr. 23 bnr. 2 til boligformål.
Eier skriver i sin søknad at området hvor boligtomta tenkes fradelt er lite produktiv. Området er en bergknaus bevokst med lauv- og barskog, og lite egnet til oppdyrking. Det har videre ingen spesiell friluftsmessig verdi.
Kjøper av tomta kommenterer Fylkesmannens uttalelse om sårbar flora og viktige naturtyper i vedlegg 7. Det vises til at området som er planlagt fradelt ikke er en del av sør-sida som Fylkesmannen peker på har en sårbar flora, men at tomta skal ligge lenger opp på platået, og ikke vil berøre evt. naturtyper. Det er videre ønsket om å bo landlig som er avgjørende for at det søkes om dispensasjon i denne saken.
I følge uttalelser fra Orkla landbruk er det middels bonitet på skogen i dette området. Orkla landbruk skriver i sin uttalelse at det på grunn av arronderingsmessige forhold ikke bør gis jordlovsvedtak for fradeling til boligområde, og at enkeltfradelinger er en dårlig løsning for helhetstenkingen for området. Det samme er holdningen hos de øvrige myndighetene som har uttalt seg i saken.
Rådmannen vil i vurderingen av om hensynet til LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt påpeke at det ikke er noen andre boligtomter dette området i dag, men at det ligger flere eneboligtomter nedenfor. Ser man området i en større sammenheng, så har det i tidligere kommuneplaner blitt frigitt noe til boligbebyggelse. En boligtomt på 1,8 daa er en imidlertid en stor boligtomt. Den ligger i tillegg midt i en teig, og vil beslaglegge mye dyrkbar jord. Dagens kommuneplan åpner ikke opp for spredt bebyggelse i dette området, og situasjonen er således en annen enn da de øvrige boligtomtene nedenfor ble etablert.
Bakgrunnen for at gjeldende kommuneplan endret dette området fra LNF med muligheter for spredt bebyggelse til LNF-område med forbud mot boligbebyggelse, var den smale fylkesveien langs Sundlibakkan. Det er vurdert at denne er direkte farlig for myke trafikanter, og at sikringsskyss må tilbys de skoleelevene som bor i området i dag.
Det er også sannsynlig at omsøkte fradeling vil kunne skape presedens for andre enkeltfradelinger i dette området. Boligutvikling bør ikke skje gjennom enkeltfradelinger og dispensasjonsbehandling, men gjennom en helhetlig reguleringsplanprosess. Det er også uttrykkelig uttalt fra de regionale høringspartene i saken.
Flyfoto 2018 Omsøkte parsell Kommuneplanen Markslag - skog 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Ut fra de overstående vurderingene har rådmannen konkludert med at omsøkte fradeling til boligtomt i dette området fører til at hensynet bak LNF-formålet i kommuneplanens arealdel vil bli vesentlig tilsidesatt.
(Subsidiært – dersom det vurderes at fradelingen ikke vil vesentlig tilsidesette hensynet bak LNF-formålet):
Spørsmålet er videre om det foreligger klart større fordeler enn det er ulemper å gi dispensasjon for fradeling av en boligtomt i dette området.
Fordelene med en fradeling i dette området er at de som ønsker å bosette seg utenfor regulerte boligfelt får anledning til dette. Det opprettholder bosettingen utenfor sentrale strøk. Offentlig vannforsyning og privat atkomstvei går forbi den planlagte eiendommen. Det foreligger således forhold som tilsier at en fradeling er mulig etter de krav som fremgår av plan- og bygningsloven. Rådmannen har også forståelse for at kjøpere har et ønske om å bosette seg utenfor regulerte boligstrøk. Hensynet til å samle infrastruktur og å avklare infrastruktur for et større område gjennom en enhetlig reguleringsplan er imidlertid av stor vekt ved boligutvikling.
Fylkeskommunen mener landbruksformålet skal tillegges stor vekt ved tiltak i strid med disse interessene. Det er uheldig å åpne opp for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan. I tillegg har man i kommuneplanen avsatt rikelig med områder for boligbygging. Fylkesmannen peker på at området har vært brukt til beite, og at det er en sårbar flora og viktige naturtyper i deler av dette arealet. Det foreligger imidlertid ikke noen registreringer på at dette er observert i dette området, og det ved tiltak her, så må naturmangfoldloven §§ 8-12 vurderes. Statens vegvesen viser i sin uttalelse til den manglende gang- og sykkelveien som en utfordring for området. Trafikksikkerheten er derfor avgjørende for at de vil fraråde at det gis dispensasjon for fradeling for boligtomter i dette området.
Rådmannen har vurdert søknaden og de innkomne uttalelser opp mot de hensyn LNF-formålet skal ivareta, og kommet til at fradelinger av en enkelttomt ikke er tilrådelig i denne saken. Det er særlig den dårlige trafikksituasjonen i form av manglende gang- og sykkelfelt for myke trafikanter langs Sundlivegen, samt en hensiktsmessig forvaltning av jordvernet, som etter rådmannens vurdering er utslagsgivende for at det ikke bør gis dispensasjon i denne saken.
Det foreligger etter rådmannens vurdering ikke klart større fordeler enn det er ulemper å innvilge en dispensasjon fra LNF-formålet i denne saken. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel foreligger ikke, og det kan derfor ikke gis dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling av omsøkte boligtomt i Sundlibakkan etter pbl. § 19-2.
Tilrådingens økonomiske konsekvenser Ikke vurdert.
Konsekvenser for vedtatte målsettinger En dispensasjon vil tilsidesette hensynet til en enhetlig planlegging av boligområder, som skal ta sikte på å utvikle trygge og gode boligområder gjennom en reguleringsplanprosess. 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
O'
31
Orkdal Kommune Fannrem 28.02.19 7300 Orkanger
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Eiendommen Gilhaugberga/Sundlivegen gnr.23 brnr.2
Grunneier søker herved om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om fradeling av en stk. boligtomt på Gilhaugberga/Sundlivegen gnr.23 brnr.2.
Ifølge kommuneplanens arealdel ligger tomta innenfor LNF-område sone 1 hvor det ikke tillates annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet stedbunden næring.
Tomta er tiltenkt som boligtomt og formålet er derfor ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser.
I forbindelse med søknad om fradeling må det derfor søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.
Tomta er på ca 1,8 dekar, ligger på en bergknaus som er bevokst med lauvskog og barskog, og den er derfor ikke egnet til oppdyrking og den har ingen spesiell verdi friluftslivsmessig sett.
Det er ingen infrastruktur på tomten og ikke i konflikt med noe som helst. Som avløpsanlegg er privat infiltrasjonsanlegg eller minirenseanlegg tenkt. Vann er tenkt påkoblet i vannledning som går til kommunal pumpestasjoni Sundlivegen. Adkomsten til tomta er tenkt fra Sundlivegen (se kartvedlegg) 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
t
I
I tillegg må det føres i søknaden, at noen ønsker å bo litt mere landlig, ikke i boligfelt og utafor sentrum. Det finnes lite eller ingen slike tomter i dalføret for de som ønsker dette.
Her er snakk om en beboer, kanskje to og en boenhet og vil medføre minimalt med økt trafikk i omr.
Boligen skal tilpasses terreng og øvrige omgivelser på en best mulig måte. Det er tenkt en bolig på en etasje som blir plassert i et med terrenget og den blir ikke synlig fra vei.
Alle naboer har samtykket til planene uten bemerkninger og grunneier har fått tillatelse fra nabo på eiendommen 23/6 til å bruke Sundlivegen over 23/6 inn til tomten.
Utfra ovennevnte mener jeg tomta er godt egnet som boligtomt og at søknaden ikke vil bryte vesentlig med kommuneplanens intensjoner.
Jeg er kjent med at det tidligere er gitt dispensasjon for fradeling av tomter i nærliggende områder (hvis dere kjenner til disse sakene, kan det gjerne henvises til disse), og jeg mener derfor det er naturlig at denne søknaden blir behandlet på samme måte.
Jeg håper derfor at søknaden imøtekommes.
Med Vennlig hilsen
Espen Staveli C glo swu-
Vedlegg:
1. Kartutsnitt 2. Gjenpart nabovarsel 3. Bilder 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Kommunekart D 1 Page 1 of1
\\ ._3%.fil...
Qrkdal Søk etter adresse, sted elier eiendon 2 Omkrets: 0,0 m Areal : 0,0 m* Klikk for å starte polygon
10m Bakgrunn NOR KART © 2019 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti © Mapbox © OpenStreetMap
filmrf cnm/'?nr1id=7.4§h26Q').nr1211421fiRQQr:4h1fl11°ndflrH11 12 077010 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Kommunekart Page 1 of 1 D~Z
luljy ` l'‘‘:.::..':-_:______7‘».‘-_.', Q _ _ _'i _ I .Q'rn0eln:lfl0 m ‘ ‘ - j Søk etter adresge, stgg gljgr eiendon 5 -Aréalz0,0 m’ -à KlikkforéstartepoIy9c3p""
b , ..-... “Exp -. . “yra-v-
F‘,
50m Bakgrunn NORK/'\RT © 2019 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti © Mapbox © OpenStreetMap
_4_._.-_Iñ 1'1 F\AI'1 /rxn 1 1 A 1/nnn A1-If\1(‘ 1f\111 -1nr\Anr\-In 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Vår dato: Vår ref: 16.04.2019 2019/4661
Deres dato: Deres ref: 26.03.2019 2019/2756-3
Orkdal kommune Postboks 83 7301 ORKANGER
Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - Orkdal 23/2
Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene:
Landbruk Ingen merknad.
Klima og miljø Det søkes fradeling av et areal på 1,8 daa til boligformål i et eksponert område avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen påpeker at det er uheldig dersom kommunen åpner for utbygging av store enkelttomter i områder som ikke er vurdert i overordnet plan og mener at ny bebyggelse bør plasseres i områder avsatt til formålet i overordnet plan.
Det er nærliggende å tro at området har vært brukt i forbindelse med beiting i tillegg til at deler av arealet er sørvendt, noe som øker potensialet for sårbar flora og viktige naturtyper. Det er ikke gjennomført registreringer i dette området fra før etter hva vi er kjent med. Vi minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7). Kommunen må vurdere behovet for kartlegging nærmere. Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.
Samfunnssikkerhet Ingen merknad.
E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74 16 80 00 [email protected] Postboks 2600 Strandveien 38, Steinkjer www.fylkesmannen.no/tl Sikker melding: 7734 Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 974 764 350 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Side: 2/2
Ved spørsmål til Fylkesmannens uttalelse ta kontakt med den aktuelle saksbehandler i fagavdeling, se oversikt nedenfor.
Med hilsen
Anne Sundet Tangen (e.f.) seksjonsleder Klima- og miljøavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent
Saksbehandlere: Klima og miljø: Håvard Kvernmo – 74 16 81 37 Landbruk: Trine Gevingås – 73 19 92 72 Samfunnssikkerhet: Tore Brønstad – 74 16 83 38
Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks 2560 7735 STEINKJER
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Side 1 av 2 Orkdal kommune Orkla landbruk
Dato: 11.04.2019 Notat
Deling av gnr 23 bnr 2 - landbruksfaglig vurdering
Saksopplysninger: Espen Løfshus Staveli søker om deling av grunneiendommen Sundli, gnr 23 bnr 2 ved Sundlivegen. Driftsenheten Sundli består av eiendommene gnr 23 bnr 2 og gnr 23 bnr 17. Til sammen har enheten 7 teiger som ligger fra Sundli og innover mot Stamphusberga. I henhold til gårdskartet er driftsenheten Sundli på totalt 273 dekar hvorav 14,5 dekar er fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 232 dekar skog og 19,5 dekar anna areal
I henhold til matrikkelen er det to bygninger på eiendommen, et våningshus og en annen landbruksbygning. Det er ikke jordbruksdrift på eiendommen. Område tomten søkes fradelt i (Gilhaugberga) er en teig på ca 8 dekar. Teigen består av produktiv skog med middels bonitet. Arealet er ikke dyrkbart. Det søkes om fradeling av en tomt på ca 1.800m² til boligformål.
Det opplyses i søknaden at tomten ligger på en bergknaus som er bevokst med lauvskog og barskog og er derfor ikke egnet til oppdyrking. Området har heller ingen spesiell verdi for friluftslivet. Det anføres at ikke alle ønsker å bo i et boligfelt og at det finnes få tomter i området som ligger noe mer landlig til. Boligen skal tilpasses terrenget og øvrige omgivelser på best mulig måte.
Lovgrunnlag: Deling av landbrukseiendom skal behandles etter jordlovens § 12. Skal dyrka jord tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter jordlovens § 9. Her er det imidlertid ikke snakk om omdisponering etter jordlovens § 9 da søknaden ikke omhandler dyrka eller dyrkbar jord. Ved avgjørelsen av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår mellom anna hensynet til vern av arealressursene, og om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for jordbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet med jordloven.
Selv om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området.
Vurdering: Det er ikke aktiv jordbruksdrift på eiendommen Sundli i dag. Eiendommen har begrenset med dyrka og dyrkbart areal og det mangler et driftsapparat i form av en driftsbygning på eiendommen. De dyrka arealene er også forholdsvis brattlendt. Eiendommen regnes som en landbrukseiendom. Teigen som det søkes fradelt en tomt på har ca 8 dekar skog med middels bonitet. Det er ingen MIS-registreringer på denne teigen. (Miljøregistreringer i skog). Det er ingen andre boligtomter oppe på dette platået. Det ligger imidlertid flere boliger rett sør og vest for området.
Det å plassere en forholdsvis stor tomt midt inne på en teig gir en dårlig arronderingsmessig løsning for utnyttelsen av restarealet på teigen. Hvis man skulle tillate en fradeling bør tomten trekkes helt inn mot eiendomsgrensen i nordvest, inn mot veien. I tillegg bør størrelsen på tomten vurderes. Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-område. Det å tillate enkeltfradelinger i et område som pr i dag ikke har boligtomter er en dårlig løsning i forhold til en helhetstenking for arealet i dette området.
Dokument nr. 6 i sak 2019/2756 - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett på eiendommen 023/002 - Boligtomt
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Side 2 av 2
Forslag til jordlovsvedtak: Med hjemmel i jordlovens § 12 avslås søknaden om fradeling av en boligtomt på ca 1.800m² på eiendommen gnr 23 bnr 2. Det er lagt vekt på at plasseringen av tomten gir en arronderingsmessig dårlig løsning for utnyttelse av restarealet på teigen. Det er også lagt vekt på at en enkeltfradeling i området som pr i dag ikke har boligtomter er en dårlig løsning i forhold til en helhetstenkning for området.
Trine Sølberg Rådgiver
Interne mottakere: Grethe Renate Asbøll Plan og forvaltning
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan
ORKDAL KOMMUNE Postboks 83 7301 ORKANGER
Vår dato: 09.04.2019 Vår referanse: 201934440-3 Vår saksbehandler: Deres dato: 26.03.2019 Deres referanse: 2019/2756 3 Heidi Beate Flatås
Fylkeskommunens uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt - 23/2. Orkdal kommune
Vi viser til deres oversendelse datert 26.mars. 2019.
Det søkes dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for fradeling av 1,8 daa til boligtomt fra eiendommen 23/2.
LNF-områder har som formål å ivareta interessene for landbruk, natur og friluftsliv. Dette innebærer at disse arealbruksformålene skal tillegges stor vekt og tiltak i konflikt med disse interessene skal normalt ikke tillates. En dispensasjon i dette tilfellet kan skape uheldig presedens for liknende saker i fremtiden.
Fylkeskommunen mener de er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunens helhetlige utbyggingsstrategi.
Det er i kommuneplanens arealdel avsatt rikelig med områder for boligbygging. Etter vår mening bør boligbygging foregå innenfor arealene som er avsatt til dette i kommuneplanen.
Ut fra overnevnte anbefaler fylkeskommunen at det ikke innstilles på dispensasjon. For øvrig minner vi om den generelle aktsomhetsplikten i § 8 i kulturminneloven.
Med vennlig hilsen
Vigdis Espnes Landheim Heidi Beate Flatås Seksjonsleder Rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan
Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG STATENS VEGVESEN REGION MIDT TRONDHEIM KONTORSTED
Dokumentnr.: 201934440-3 side 2 av 2
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Orkdal kommune Postboks 83 7301 ORKANGER
Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / 90412554 19/63997-2 2019/2756-3 04.04.2019
Fylkesveg 6488 i Orkdal kommune - Tilbakemelding på høring av søknad om fradeling av boligtomt - Gnr. 23 bnr. 2 - Sundlivegen
Viser til deres brev av 26.03.2019.
Statens vegvesen ser av rådmannens foreløpige vurderinger at flere fradelinger tidligere har blitt stoppet i området. Vi er enige med argumentasjonen om at manglende løsninger for myke trafikanter som gang- og sykkelveg er en utfordring. Spesielt med tanke på skoleveg og en særdeles smal fylkesveg er trafikksikkerheten dårlig.
Statens vegvesen vil med bakgrunn i ovennevnte frarå den omsøkte fradelingen.
Planforvaltningsseksjonen Med hilsen
Tor-Erik Jule Lian seksjonsleder Jan-Kristian Janson
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.
Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER
Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt [email protected] 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks 702 6404 MOLDE Org.nr: 971032081 9815 Vadsø
34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Saksfremlegg med høringsuttalelser
Hei Grethe.
Jeg har full forståelse for at planer, lover og regler må følges i vårt daglige virke, men jeg har lyst til og kommentere uttalelsene til SVV, Fylkeskommunen og Fylkesmannen selv om dette kanskje ikke har noen påvirkning i saken.
Jeg ser ingen «nye» argumenter for at det ikke skal kunne gis dispensasjon her annet enn at dette er uheldig i forh. til planer.
SVV: Støtter seg på rådmannens tidligere avslag på fradelinger i omr. pga. standarden på veien. Tidligere søkte fradelinger i omr. gjelder boligfelt flere enn 3 tomter med den infrastruktur den må ha så denne er ikke Sammenlignbar, men skjønner SVV ikke ønsker økt trafikk. Jeg tenker at da får de et større press på seg og må kanskje fremskynde en utbedring av Sundlivegen. Dette hadde vært fordel for alle! Ikke minst kommunen som har et eget areal lengre ned i Sundlivegen avsatt til boligbygging.
Fylkeskommunen: Skriver at det er avsatt rikelig med områder for bolig bygging ! Ja, men noen vil bo litt mere landlig, stille og utafor sentrum noe jeg skriver i søknaden. Det er derfor jeg søker og slike areal fins ikke! Eks: Lysthusflata som skal reg. i 2019 og er landlig, fint plassert, nærliggende marka og utfartsterreng men, 70‐ 80boenheter i feltet ! Med den trafikken det medfører.
Fylkesmannen: Skriver om sørvendt, sårbar flora og viktige naturtyper. Ja det er sørvendt i lia ned mot Sundlivegen og fylkesmannen kan ha rett der, men tomten er ikke der ! Den ligger innpå platået/flata og ligger i gjenngrodd bar og lauvskog et godt stykke unna den sørvendte siden av åsen.
Som jeg startet med så ikke sikkert dette har noen påvirkning, men måtte bare kommentere.
Leif Øyås 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Orkdal Kommune ,-. i é i Fannrem 06.06.19 v/Hovedutvalg forvaltning f' 'I - å Pb 83 l 7301 Orkanger í" `å
Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra LNF-formåletí kommuneplanens arealdel
- vedtak fattet av Hovedutvalg forvaltning 15.05.2019, sak 45/19
Viser til vedtak fattet av Hovedutvalg forvaltning i møte 15.05.2019 hvor det gis avslag på søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel i forbindelse med ønske om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 23 bnr. 2 i Sundlibakkan.
Ved befaring på tomten og i møtet i etterkant ble noen punkter diskutert, og noe var kanskje litt uklart. Ønsker derfor å klargjøre noen punkter som jeg mener er viktig og som da vil være mg momenter av betydning for saken.
Hustufter/kulturminner: Jeg fikk med meg at mulige kulturminner/hustufter ble diskutert og at det var viktig å avklare om det kunne være eventuelle kulturminner i området før eventuell dispensasjon kunne gis. Dette er nå sjekket med aktører innenfor registrering av kulturminner og ingenting er funnet i denne teigen. Det er rene fjellknauser en ser under torva med noen løse steiner. Det ligger også 4stk. teglstein som har vært omramming for bålplass i nyere tid. Her er ingenting registrert i teigen hverken hos Riksantikvaren eller Fylkeskommunen avd. kulturminner. (se vedlegg)
Tomtens størrelse/plassering: Størrelsen på tomta kan reduseres til 1,2 mål og tomten kan godt flyttes til grense i vest, evt. justeres i samråd med kommunen. Kart med forslag til ny tomtedeling er vedlagt.
Presedens: Tomta som søkes fradelt vurderes ikke å komme i konflikt med LNF-formålet, noe som vil være tilfellet for omkringliggende teiger. Tomta berører ikke dyrka mark, det er ikke registrert spesielle naturverdier på tomta og friluftslivinteressene vurderes ikke å bli negativt berørt.
Hovedutvalget bør derfor kunne gi dispensasjon i denne saken, uten at dette danner presedens. Uansett må hver enkelt sak vurderes særskilt og jeg håper at mine kommentarer ovenfor er oppklarende og bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag i saken. Håper derfor klagen imøtekommes.
Med Vennlig hilsen
Espen Staveli E6 (IV:/"\ {>4-w LL.
Vedlegg: Kulturminnereg./mail Ka rt/tomtskisse 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Ø ås, Leif (Orkla Sparebank)
Fra: Anne Haug
Vår ref: 201939447 Hei
Viser til telefonsamtale den 04.06.l9.Fylkeskommunen uttalte seg til denne saken 09.04.19. Vedlagt vår uttalelse. Vi ser ingen grunn til å uttale oss ytterligere til denne saken.
Med vennlig hilsen Anne Haug
ä UETrøndelag fylkeskommune
Anne Haug Seniorrådgiver Seksjon kulturminner Skype: annhau trondela f lke.no 74 17 51 43 74 17 40 OO (sentralbord) www.trondela f lke.no
1 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Ø ås, Leif (Orkla Sparebank)
Emne: VS: Spxrsmel ang. kulturminne i forb. boligtomt Orkdal/Sundli. (ID: 33171)
Fra: [email protected]
Hei!
Ta kontakt med Trøndelag fylkeskommune, avd. for kulturminner. De vil være nærmeste ansvarlige for kulturminner i fylket. Vårt register heter Askeladden, - og regsitrerte kulturminner skal også være registret i Matrikkelens eiendomsbase Se.eiendom.no
I sistnevnte finnerjeg kulturminne med lokalitetsnunner 7032: Haug/groplokalitet - ubestemt, uavklart. Som sagt ta kontakt med fylkeskommunen om dette. Vennlig hilsen Anne Røsvik Riksantikvarens svartjeneste
Vennlig hilsen Røsvik, Anne Riksantikvaren www.kulturminnesok.no www.riksantikvaren.no
Dersom du svarer på denne e-postmeldingen, vil svaret bli lagt automatisk til gjeldende sak.
***********>l<>l<*>l<***>l<************>I<*******>I<********=l<*****>l<********>l<>I<***
1 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Sundli l Kulturminnesøk Page l of 3
Søk etter kulturminner.. Co o
Sundli / Haug/Groplokalitet - ubestemt
Lagt inn av: Kategori: Vitenskapsmuseet, NI NU (arkeologi) Arkeologisk minne
Vernestatus: Datering:
Uavklart Uviss tid , .ruflàrvegfiñ
Beliggenhet: Orkdal, Trøndelag
\ `~Éisuncniylaqa 1 1 l '1 x . J 2 :_ä » K‘ A -, _.: \` ‘ ._ _ .i i ' n ll.
- . ”J . I a 4 '.__ . `. , ' , J' ..._ ~ ‘. - «_ f ( ¥_ \ f .- -'J~. l . i ~ x_ ~ ONAX e k v i I v
\-.
__ t «__ . K ‘ \ \_ _, ~. "V. x _.
v, i
> \` ~\\ ‘ -n. 'x `fi~__ ’ Y _' fi ‘--. -. ` . «_
'i .— V.” A J
i 8% Iv!" ,-,_ i / _. _ _ _ i i 'A —- ~ .4
‘--.___ g ______.____.~I:_'/`.-` f; - _! -- _ I, sufiam;I i f
. _:
å * l in,=...,- wt
’[Powered byEsri (https://w\Nw.esri.c.;o‘rfi)\lkanverket,_Gge_gvéIl§t, KommiJheLrCorjne.i)§‘OSM -.Gegd§a_1t_a_AS
https:flkulturrninnesok.no/minne/?queryString=https M/datakulturminne.no/askeladden. .. 24.05.2019 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Kulturminnesøk Page 1 of 3
[t
sUNDLI EG) ()
Liste Kart (10) Se flere treff
Fannrem
Se flere treff..
https://ku1turminnesok.no/ 24.05.2019 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Gårdskart - NIBIO Page 1 of] Tc-+ "if "“-‘V ""‘“\.- " ~. f" "’.=" ‘ 2 v' «f 2 f' f , ”If SB hugwmsrekm - f' ./ ', Tíííämsflakkín.~ 2 v”«- " , § "f IB ( p ) / F/A‘ s.tl“%‘Tykk)a\~ Lau$ s 1' Lunallgukseiendom-5024-23/210 _ 2 i ’
Gårdskart
© Markslag (AR5) 7 klasser O Markslag(AR5) 13 klasser O Erosjonsrisiko T Ã O Jordressurs . _ g \ a, ~ O . . * ^' "1:x,_ ’-.9 A 'ig I vK_ast‘bakken Hellung jordbruksareal i ~ _,;\ L L é;x—\ j; u' L M .. ' ,- .i OGardskart utentema kja . ,1 / — k _—— E: f' ' S K I 1' I 'i a. III -f , _ E Gårds- og bruksnummer êsvghlykkjfa ` I 6.5 ,_ d., Q ii;- Q DnftssenterIandbrukselendom fr" L; <;., “ _ L, «å å, 53; , L K, Geigbuggen - ' z ` .sen`*-ÁL^ r 1 - ` W ‘ ` . f l:]Alle driflssentre ètg-.e ‘ V v , ‘S 1 f = L fy a* f ‘kw _ VV? Å I 1 2” ‘ x%«:'3lwZfWv'k“W 'i L” Bak run skart ,,.-«Ø ', DI å i V' ` A' à i H I g n 7' w? jgçrys* — ' _ , jxmdustjonna ©Grétoner ~ M~ j" 7” ’,»’- _ V f OFarger ’ " i ' V 1- 22:5: 7 L N 7 i '» _ O Raster _ 260%, _ k V ; Hafellhaugen — 7 _,____\_:r f ' è, v (e råggerdeç _; = 1:9018,’£l_11L_ _-I i 267, N: 7011336 ` O Flybilder * VL» T ‘ '~ - » ~~ _ O lngen bakgrunn +~—r
D Eldfe flybilder Arealfordeling Arealfordeling på teignivà
Egne karflag V Matrikkelnummer Ajtall -Fulldyrka -Overflatedyrka Innmarksbeite Produktiv Annet Bebygd, samf., Ikke H Sum ' teuger jord lord skog markslag vann, bre klasslflsert grunnelendom A 5024-23/2 Areal i dekar 5024-23/2 6 11,4 0,0 6,6 231,7 11,7 6,6 0,0 268,( 5024-23/17 1 3,1 0,0 0,1 0,0 2,1 0,1 0,0 5,zV _ _ Sum 7 14,5 0,0 6,7 231,7 13,8 6,7 0,0 273,1 Lag pdf for utskrlft I lagrlng < )
https:// gardskartnibio.n0/landbrukseiendom/ 5 024/23/ 2/ O 27 _05.201 9 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Klage på avslag om fradeling, gnr. 23 bnr. 2
Kommunekart Page 1 of 1
_\-' .LJ f 1_ _ I, 7.‘, ,/'11111111*w@W§W% .1-’> Vi __ . aR1ettef_;dres"§e:‘~§tedelI9’rqIenL,Å i 7\C»’ . f 1 ' t; ~f 1 V I å, /' i _»23 , :1 ‘I .-‘ f‘ - _ .ai __; v f - . , I ` i A] ` .
' i! V; L l ll, _ "7 ‘ ',r å, 3‘ I I; i i* '__-d , J, fw_ _ . f .~ \\-.4— =1' ' _: A [z ~; t 1 ' 1 . I '~~ ' .J-f” T .f
h" _. ; '- .f/
I’ f-f l. _:
_ \\.\. \~\‘\ __' 1.“ E .= krets: HW må? Xxez, ' 1 \r å sta"rt§fi%on’-.
y/
’__’__,_,__.. / ""“"-~—u __._——----‘'”Z: \‘'“R Sund ‘ en "‘”" :::_~A_’’‘ '‘ an- _
4 =-" ’23/42 In‘ "
30m Bakgrunn NORK/,\RT © 2019 Norkart AS/Geovekst og kommunene/NASA, Meti © Mapbox © OpenStreetMap
https://www.kommunekart.com/?ur1id=245ba692adab4a16899c4b101fad0d1b 28.05.2019 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Vedtak i Hovedutvalg forvaltning 21.08.2019 34/19 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan - 19/02335-1 Søknad om fradeling av parsell på 1,2 daa fra gnr. 23 bnr. 2, Sundlibakkan : Vedtak i Hovedutvalg forvaltning 21.08.2019 35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Orkdal kommune Orklalandbruk
Vår sakbehandler Odd Lykkja
Arkivsak 19/02891-3- ---
Saksgang Møtedato Kommunestyre 04.09.2019
Høring - Nasjonalramme for vindkraft
Ordførers innstilling:
1. Orklander opptatt av å ta vare på reindriftsinteresserog dermed sørsamiskkultur og næringsgrunnlag.Vinterbeiter er en begrensendefaktor for reindrifta i Trollheimen,og så godt som alt av distriktets vinterbeiter ligger innenfor det utpekte området Indre Sør- Trøndelag.
2. Eneventuell utvidelseav området Indre Sør-Trøndelagvestover frarådes på det sterkestepå grunn av store reindrifts-og friluftsinteresserrundt Resfjelletog randsonentil Trollheimen landskapsvernområde.
3. Det er tatt lite hensyntil viktige friluftsinteresser,inkludert jakt, fiske og naturbasertreiseliv. Orklandvil særligpeke på Søvasskjølen–Omnsfjellet, Ilfjellet, Grefstofjelletog Losvåttån som svært viktige friluftsområder innen utredningsområdene.I et klima-og folkehelseperspektiver det viktig å ha relativt uberørte naturområderinnen kort reiseavstandfor alle innbyggernei den nye kommunen
4. Av miljømessigeforhold vil Orklandsærlig påpeke at et stort antall traner bruker områdene utpekt ved Ilfjellettil dagligetrekk på høstennår de samlesi Meldal. Dagligetrekk i områder med vindkraftverkvil kunne påvirketranebestanden regionalteller nasjonalt.
5. Klimaregnskapved utbyggingsom påvirker myr og våtmarkerer for dårlig belyst i rammen.I våre myrrike områder må en vite at en eventuell utbygginggir en klimagevinst,og NVE oppfordrestil å leggelangt større vekt på dette ved utpeking av områder for framtidig vindkraft.
6. Orklandhar alleredetatt et betydelig ansvarfor utbyggingav vindkraft på land, med Geitfjellet under utbyggingog Remmafjelletsom konsesjonsgittanlegg.
7. For å nå målenei Parisavtalenom reduserteklimagassutspill oppfordrer Orklandom at det framover, til fordel for vindkraft på land, satseslangt hardere på:
a. Enplanmessig utbygging av havbasertvindkraft.
1 35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
b. Oppgradering av eksisterende vannkraft. c. Økt energieffektivisering. d. Desentralisert solenergi hvor takflater på boliger, driftsbygninger, næringsbygg og offentlige bygg benyttes til energiproduksjon. e. Økt satsing på bioenergi, og da spesielt biogass fra husdyrgjødsel og fiskeoppdrett.
8. For nærmere utdyping vises til saksframlegg.
Saksopplysninger:
Bakgrunn Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslag til en slik ramme er nå utarbeidet, og departementet sendte 1. april 2019 forslaget på høring. Rapporten er todelt: Den omfatter en kunnskapsstatus for landbasert vindkraft, og et kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft i Norge. De omfattende høringsdokumentene sammen med interaktivt kart ligger enkelt tilgjengelig på NVE sine nettsider: https://www.nve.no/nasjonal-ramme-for-vindkraft/?ref=mainmenu.
Høringsfrist er 1. oktober 2019. Det har blitt holdt regionale innspillmøter i mai-juni, blant annet i Trondheim 12.juni.
Kunnskapsstatus Kunnskapsstatusen som er samlet i høringen omfatter mange fagfelt. NVE, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har utarbeidet en rekke temarapporter om et bredt spekter av interesser som kan bli påvirket av vindkraftutbygging. Temarapportene er basert på gjennomgang av norske og internasjonale forskningsartikler og annen litteratur og erfaringer innenfor vindkraftfeltet. Følgende temarapporter er utarbeidet og lagt til grunn for forslag til Nasjonal ramme for vindkraft:
Figuren viser oversikt over utarbeidede temarapporter. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
2
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
De mest egnede områdene for vindkraft Som del av forslag til Nasjonal ramme for vindkraft er det utarbeidet et kart med 13 utpekte områder som NVE mener er best egnet for ny vindkraftutbygging i Norge. Områdene er utpekt som følge av geografiske analyser med hensyn til teknisk–økonomiske hensyn og miljø- og samfunnshensyn. De utpekte områdene er geografisk spredt, berører de fleste fylker og har et samlet areal på 29 000 km2. De geografiske analysene er gjennomført på et overordnet nivå. Gjennomføring av detaljerte vurderinger av arealene har ikke vært en del av målsettingene med arbeidet da dette er en del av den enkelte konsesjonsprosess. Den nasjonale rammen for vindkraft definerer større områder som bør ha plass til etablering av mer enn ett relativt stort vindkraftverk på lengre sikt, dvs. områdene som er utpekt er ikke prosjektspesifikke og omfatter etablering av ny vindkraft. I de utpekte områdene inngår altså potensielle framtidige utbyggingsområder og mellomliggende arealer som ikke er aktuelle for utbygging.
Figuren viser de 13 områdene som er mest egnet for vindkraft. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
Den nasjonale rammen for vindkraft skal være faglige råd fra NVE til OED og skal ikke være en overordnet form for konsesjonsbehandling. Den nasjonale rammen skal ikke forstås som en plan for hvor det skal bygges vindkraft i framtida. Samtidig presiserer NVE at kartet likevel kan brukes som styringsverktøy for hvilke områder som vil bli prioritert for vindkraftutbygging. Den nasjonale rammen er altså mer enn en ressurskartlegging som viser potensial for vindkraft.
3
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Utviklingen i vindkraft i Norge Vindturbinteknologien er i stadig utvikling. Installert effekt, totalhøyde og lengde på rotorbladene har økt de siste årene slik at vindressursen kan utnyttes på en mer optimal måte. En vindturbin som ble produsert i 2012 produserer ca. 7 GWh i året, mens en typisk vindturbin som ble satt i drift i Norge i 2019 produserer 14 GWh. 14 GWh tilsvarer forbruket til ca. 700 husstander.
Figuren viser utvikling i turbinstørrelser for vindkraft på land. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
4
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Figuren viser utbygde vindkraftverk og vindkraftverk under bygging. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019). Ved utgangen av 2018 var det etablert 6010 vindturbiner i Norge, fordelt på 35 forskjellige vindkraftverk. Disse har en samlet installert effekt på 1695 MW og produserer i et normalår 5,3 TWh, nesten 4 % av Norges totale kraftproduksjon. Medregnet 13 vindkraftanlegg som er under bygging ved utgangen av 2018 vil den samlede estimerte produksjonen fra norske vindkraftverk være 12,2 TWh når disse er ferdigstilt. I tillegg er det gitt konsesjon til 37 vindkraftverk som ikke har påbegynt bygging. Den samlede produksjonen fra disse er estimert til 10,7 TWh. Det er altså utbygd, under bygging eller konsesjonsgitt vindkraft i Norge til omtrentlig 22,9 TWh. Til sammenligning blir det i et normalår produsert 136 TWh vannkraft i Norge, noe som tilsvarer 94 % av den totale kraftproduksjonen i Norge
Arealbruk Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner innenfor et planområde. Ved hver vindturbin er det en kranoppstillingsplass og innenfor planområdet er det et nettverk av internveier, samt adkomstvei. Ofte er det behov for områder til å mellomlagre materiell i påvente av montering, deponiområder og massetak. Innenfor planområdet etableres det en transformatorstasjon hvor kraften fra turbinen samles og ledes videre via kraftlinje til tilkoblingspunktet på sentralnettet. Arealbruken variere fra vindkraftverk til vindkraftverk. Imidlertid er arealbruken estimert til 2,5 dekar pr. MW installert kapasitet etter tilbakeføring av masser og revegetering av midlertidige inngrep. Størrelsen på planområdene er estimert til 100 dekar pr. MW installert kapasitet. De fysiske inngrepene utgjør altså normalt 2-4 prosent av vindkraftverkets totale planområde.
Egnede områder for vindkraft Nye Orkland kommune er berørt av to av de 13 foreslåtte områdene for ny vindkraftutbygging. Det er områdene benevnt som «Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre», og «Indre Sør-Trøndelag». Under følger en beskrivelse av de to områdene.
Figuren viser de to områdene som berører nye Orkland kommune.
5
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre Dette området berører kommunene Hemne, Aure, Halsa, Snillfjord, Surnadal, Rindal, Orkdal og Agdenes. Utvelgelsen begrunnes med følgende:
Grenseområdet mellom Trøndelag og Møre har gode produksjonsforhold for vindkraft, samt at området er veldig godt egnet for ny produksjon i et kraftsystemperspektiv. I området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Arealene som har plass til store vindkraftverk har også i flere tilfeller store friluftsinteresser. Det samlede arealet er likevel så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraft av varierende størrelse. På grunn av topografien er fjellområdene mest aktuelle for vindkraftutbygging.
NVE beskriver alternative avgrensninger av området i øst og sør. I øst kan avgrensningen justeres avhengig av hva som er akseptabel avstand for Forsvarets anlegg på Ørlandet. Sør for Vinjefjorden peker NVE selv på viktige friluftslivsinteresser knyttet opp mot Kristiansund og Nordmøre Turistforenings turløype Fjordruta, samt de sammenhengende naturområdene her. Det nevnes også at området nord for Vinjefjorden har friluftslivsinteresser og at Trøndelags del av området har viktige leveområder for vandrefalk, havørn, kongeørn og hubro.
Figuren viser sammenhengende natur- og friluftsområder i sør (rødt) og områder nært forsvarets anlegg på Ørlandet (blått). Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
6
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Innenfor området som er vurdert som egnet for vindkraft er det ekskludert et naturreservat (Grytdalen), området rundt to sendere for det digitale bakkenettet for TV-signaler, samt områder med mer enn tre støyfølsomme bygg per kvadratkilometer. Eksluderte arealer skal ikke regnes som en del av området.
Områdene i blått er utelatt fra de områdene som anses som egnet for vindkraft. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
De kystnære områdene i grensetraktene mellom Trøndelag og Nordmøre har ifølge NVE gode produksjonsforhold for vindkraft, og store deler av dette området har middels produksjonskostnader. Vindkraft innenfor dette området gir i følge NVE mindre omfattende virkninger på transmisjonsnettet enn vindkraft andre steder, men det vil være behov for å oppgradere lokalt kraftnett. Videre beskrives topografien som forholdsvis lite kupert, noe som tilsier lite turbulens. Vindhastighetsfordelingen forventes å være jevn, noe som er gunstig for vindkraftproduksjon. Området har store sammenhengende arealer etter eksklusjon av mindre aktuelle arelaer for vindkraft. Innlandsklima og høyde kan i følge NVE medføre stedvis fare for ising på vindturbinene over lengre tidsperioder, særlig i indre strøk. Det er stedvis fare for ekstremvind, som kan påvirke krav til vindturbinklasse og dermed produksjonen. Dette gjelder særlig i kystnære områder.
Indre Sør-Trøndelag Dette området berører kommunene Stjørdal, Selbu, Klæbu, Melhus, Meldal, Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen. Utvelgelsen begrunnes med følgende:
Indre Sør-Trøndelag har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft, samt at området er veldig godt egnet for ny produksjon i et kraftsystemperspektiv. I området er det i teorien plass til flere større vindkraftverk. Arealene som har plass til store vindkraftverk er imidlertid også i flere tilfeller viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. Det samlede arealet er likevel så stort at det kan være mulig å identifisere mange steder med potensial for vindkraft av varierende størrelse. På grunn av topografien er fjellområdene mest aktuelle for vindkraftutbygging.
7
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
NVE beskriver alternative avgrensninger av området. I vest og sørvest kan grensen justeres vestover og sørover dersom det legges mindre vekt på reindrifts- og friluftslivsinteresser. Ved Ilfjellet – Grefstofjellet omfatter det utpekte området reindriftsområder, og hvis det legget mye vekt på dette kan grensen eventuelt trekkes østover slik at området blir mindre. Grunnen til at NVE har inkludert reinbeiteområdene, er de gode teknisk-økonomiske forutsetningene sammenlignet med andre reinbeiteområder som har blitt vurdert.
Figuren viser mulig utvidelse vest for Orkladalen (rødt) og mulig utvidelse sørvest for Berkåk (blått). Lilla viser reindriftsområder ved Ilfjellet – Grefstofjellet. Figuren er hentet fra forslag til nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
Innenfor Meldal sin del av området er det ekskludert områder med mer enn tre støyfølsomme bygg per kvadratkilometer. Dette gjelder både bebyggelse i dalbunnen og konsentrasjoner av fritidsbebyggelse.
Indre Sør-Trøndelag har ifølge NVE veldig gode produksjonsforhold for vindkraft, som følge av store sammenhengende arealer med lave produksjonskostnader. Videre beskrives topografien som forholdsvis lite kupert, noe som tilsier lite turbulens. Vindhastighetsfordelingen forventes å være jevn, noe som er gunstig for vindkraftproduksjon. Innlandsklima og høyde kan i følge NVE medføre stedvis fare for ising på vindturbinene over lengre tidsperioder, særlig i indre strøk. Det er stedvis fare for ekstremvind, særlig i områdene som ligger høyt over havet, som kan påvirke krav til vindturbinklasse og dermed produksjonen.
Basert på nettkapasitet har NVE vurdert dette området som godt egnet for vindkraft, sammenlignet med andre områder som er analysert. Mye ny vindkraft vil imidlertid gi flaksehals i nettet fra Trøndelag mot Møre, strekningen Klæbu-Viklandet (Sunndal), samt mot Sverige og Østlandet. Det vil være behov for å oppgradere lokalt kraftnett. Regionalnettet er dimensjonert for eksisterende vannkraft, og har lite kapasitet til tilknytning av ytterligere produksjon.
8
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Vurdering:
Under er den nasjonale rammen vurdert opp mot sentrale føringer og lokale forhold. Vurderingene er gjort tematisk.
Reindrift Så godt som alt av Trollheimen Sijte sine vinterbeiter ligger innenfor det utpekte arealet Indre Sør-Trøndelag. Vinterbeiter er minimumsbeiter for dette reinbeitedistriktet, og bestemmer med det hvor mange rein det er grunnlag for i Trollheimen. Beitet er basert på leieavtaler, noe som gjør reindriften sårbar og gir lite forutsigbarhet framover i tid. Fylkesmannen i Trøndelag viser ellers til at det er stort press med hensyn til fritidsbebyggelse, og at det er stor friluftsaktivitet i tilknytning til verneområden i Trollheimen. Fylkesmannen mener derfor at belastningen samlet sett er svært høy for reindrifta i Trollheimen. Det har fremkommet, blant annet på høringsmøte 12. juni, at næringa selv mener vindkraft vil ha stor negativ betydning for reindrifta. Fovsen Njaarke sijte mener for eksempel at reindrifta må reduseres med 1/3 (2 av 6 siidaandeler) som følge av den allerede utbygde og konsesjonsgitte vindkraften på Fosen-halvøya.
NVE mener at vindkraftverk ikke har så stor betydning for reindrifta som Fylkesmannen og næringa mener. Forskingsresultatene spriker, men saksbehandler mener at så lenge at det er stor sannsynlighet for at vindkraft har negativ betydning for reindrifta, bør dette tillegges stor vekt. Framtidig forskning vil antagelig gi et bedre kunnskapsgrunnlag om dette. Saksbehandler mener NVE har lagt for lite vekt på reindriftsinteresser og dermed sørsamisk kultur og næringsgrunnlag i høringsforslaget.
Kartet viser vinterbeitene for Trollheimen Sitje. Området ligger øst for Orkladalen, strekker seg fra Berkåk i sør og nord til Sæterdalen i Meldal. Vinterbeitet sammenfaller i svært stor grad med området utpekt som egnet for vindkraft.
9
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Friluftsliv I følge Meld. St. 18 (2015 - 2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet- er friluftsliv en viktig del av den nasjonale identiteten og den norske kulturarven. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse er unik, og utgjør kjernen i friluftsliv. Hver for seg har både fysisk aktivitet og naturopplevelse en betydelig helsemessig verdi, og samhandlingen mellom disse gir friluftsliv unike verdier for den enkeltes fysiske og psykiske helse. Et rikt naturmangfold beriker friluftslivsopplevelsen. Å ivareta naturmangfoldet er dermed også et viktig bidrag for å legge til rette for friluftsliv, både i form av ivaretakelse av naturarealer og i form av den naturopplevelsen som et rikt naturmangfold representerer. I henhold til statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse 2014 er fotturer i skogen og fjellet, samt utendørs bading de mest utbredte friluftslovsaktivitetene. De viktigste årsakene til at folk går på tur er ifølge en meningsmåling fra Ipsos MMI fra 2015, trim, stillhet og naturopplevelser.
Ved utbygging av vindkraftverk kreves som nevnt store arealinngrep i form av nye veier, oppstillingsplasser, kraftlinjer m.m., i tillegg til etableringen av selve vindturbinene. Veinettet er vanligvis åpent for allmennheten etter at anleggsperioden er over. Dette kan gjøre det enklere for enkelte å komme seg ut i naturen, med de helsemessige gevinstene det gir. Mange vil likevel oppleve at natur- og friluftslivsopplevelsen ved et område er betydelig redusert som følge av de inngrepene som er gjennomført. Utbygging av vindkraft gir i de fleste tilfeller landskapsmessige konsekvenser. Det er også en kjent støy, lys og skyggekastproblematikk knyttet til vindkraftverk. Hvilke konsekvenser dette har for folkehelse, bolyst m.m. avhenger av bla. topografi og avstand, men er også personavhengig.
Figuren viser de viktigste årsakene til at folk går på tur. Figuren er hentet fra Meld. St. 18 (2015-2016). Kilde: Ipsos MMI 2015.
Å vurdere hva som er viktige friluftsområder beror i stor grad på skjønn, og ved rangering av hva som er viktig har en derfor i stor grad lagt brukerfrekvens til grunn. I forslag til Nasjonal ramme for vindkraft pekes det for grensdeområdene mot Møre sin del på områdene sør for Vinjefjorden som spesielt viktige natur- og friluftsområder. Bakgrunnen for dette er KNT’s merkede turrute «Fjordruta» som går fra Valsøyfjorden til Kristiansund.
10
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Mer lokalt viktige friluftsområder er ikke beskrevet av NVE, men kan være viktige å få innspill på i høringen. Det har blitt gjennomført kartlegging av friluftslivområder i Meldal, Orkdal og Snillfjord, men ikke i Agdenes. Friluftslivskartleggingen har blitt gjennomført av kommunene etter standard metoder utarbeidet av Miljødirektoratet, og i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, skoler, barnehager og andre friluftslivsinteresserte. Resultatet ble et kart som viser de viktigste områdene for friluftsliv, samt faktaark som kortfattet presenterer de viktigste friluftslivsverdiene her. Resultatet er ikke en plan, men et kunnskapsgrunnlag som skal legges til grunn ved saksbehandling.
I Orkdal og Snillfjord er Omnsfjellet registrert som et svært viktig friluftsområde som er mye brukt, spesielt vinterstid med preparerte skistraséer fra Søvasskjølen. Område for jakttrening med fuglehund er beskrevet med utgangspunkt i Langlidalen. De større hytteområdene på Hardmoen og Søvasskjølen ligger også innenfor det utpekte området for vindkraft. Området er så mye brukt av både lokale og tilreisende at det må sies å være et regionalt viktig friluftsområde.
I Snillfjord er Snildal-Berg (sør for Remmafjellet) registrert som et svært viktig friluftsområde med oppkjørte skiløyper på vinteren, og jakt, fiske og bærplukking om sommeren. Ut over dette er det registrert flere viktige friluftsområder både i Snillfjord og Orkdal som enten ligger innenfor det utpekte området, eller like utenfor og dermed vil bli berørt ved endret utsikt ved eventuell utbygging. Agdenes har ikke gjennomført friluftskartlegging, men innenfor det utpekte områder ligger deler av Øyangsvatnet som er det viktigste utgangspunktet for ski i Agdenes på vinteren, og benyttes til blant annet bading, fiske og kanopadling på sommeren. Totalt sett vurderes utbygging av vindkraft i denne nordvestlige delen av nye Orkland kommune å være svært konfliktfylt med tanke på friluftsliv.
I Meldal er det registrert fire svært viktige friluftsområder innenfor det utpekte området. Det er Grefstofjellet, Losvåttån, Frillsjøen og Nyplassen. De to førstnevnte er frittliggende topper med god utsikt som er godt egnet som turmål med utgangspunkt fra de større tettstedene i kommunen. Vindkraft på eller i nærheten av disse toppene vil nok for de fleste brukerne av området oppleves som svært negativt for friluftsopplevelsen. Frillsjøen og Nyplassen ligger nede i dalen og vil med det trolig bli mindre berørt. Ilfjellet er også et viktig turmål, både fra Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal. Det er også mye fritidsbebyggelse rundt Ilfjellet, og området kan nok derfor sies å ha betyding som et regionalt friluftsområde.
I følge forslag til Nasjonal ramme for vindkraft er det fjellområdene som er mest egnet for vindkraft i de områdene som berører Orkland. De mest aktuelle områdene for vindkraft sammenfaller med inngrepsfri natur og store natur- og friluftsinteresser.
Reduksjon av klimagassutslipp Gjennom Parisavatalen, som ble vedtatt under klimatoppmøtet i Paris i 2015, ble det konkretisert en internasjonal målsetting om at den globale oppvarmingen må holdes under 2 oC sammenlignet med førindustriell tid – og vi skal tilstrebe å holde oss under 1,5 oC oppvarming. Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 35% av de globale CO2-utslippene kommer herfra i følge nettsiden www.miljostatus.no. I Norge er utslipp fra olje- og gassproduksjon, industri og transport viktigste kilder til klimagassutslipp.
11
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Omtrent 98 % av all energiproduksjon i Norge er fornybar og nesten all energiproduksjon kommer fra vannkraft. Omtrent 2/3 deler av elektrisk kraft som brukes i Norge er fornybar. EUs fornybardirektiv, som ble gjort gjeldene for Norge i 2011, har som formål å fremme produksjon og bruk av fornybare energikilder i Europa. Direktivet krever minst 67 % fornybarandel i Norges totale energiforbruk. Denne målsettingen forventes å være nådd i dag.
Norsk kraftproduksjon er en del av det europeiske CO2-kvotesystemet. Kvotesystemet skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser i Europa ved å erstatte fossil kraft med utslippsfri kraft. I følge NVE vil bygging av vindkraftverk skape mer fornybar kraft i det europeiske kraftmarkedet, noe som vil medføre mindre bruk av fossile kraftverk. Tilgangen på billig fornybar energi som ikke er kvotebelagt, bidrar til kvoteoverskudd. Dersom overskuddet av kvoter blir tilstrekkelig stort, vil det være mulig å permanent slette kvoter, som i såfall vi medføre en direkte reduksjon i de samlede klimagassutslippene i Europa.
For å få ekstra fart på utbyggingen av fornybar kraftproduksjon sluttet Norge i 2012 seg til det svenske elsertifikatsystemet (grønne sertifikater). Elsertifikatordningen er en støtteordning for produksjon av fornybar elektrisitet og et felles mål om utbygging av 26,4 TWh ny fornybar kraft innen 2020. Målet ble i 2015 hevet til 28,4 TWh og målsettingen ble nådd 24. mai 2019. I motsetning til Sverige har ikke Norge vedtatt å utvide ordningen med elsertifikater. Siden de fleste store vassdragene våre nå enten er utbygd eller vernet, småkraft ofte har relativ stor utbyggingskostnad, samt at lønnsomheten innen vindkraft har økt, har fokuset i norsk kraftproduksjon den siste tiden dreid i retning vindkraft.
I følge Meld. St. 25 (2015 – 2016) Kraft til endring (Energimeldingen) vil regjeringen legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Videre så erkjennes det at vindkraft er arealkrevende og at det er nødvendig med gode avveininger av viktige miljø og samfunnshensyn. Miljøutfordringene i forbindelse med vindkraft er i stor grad knyttet til verdifulle naturtyper, fugleliv og landskap. Det er også ofte utfordringer knyttet til bebyggelse, friluftsliv, forsvarsinteresser, kulturminner, samiske interesser og naturmangfold mer generelt. I følge Energimeldingen vil regjeringen legge opp til en politikk som demper konflikter og bidrar til at de beste lokalitetene blir valgt. Nasjonal ramme for vindkraft er et av grepene regjeringen nå tar for å nå denne målsettingen.
Det femstår som en svakhet i faggrunnlaget for den nasjonale rammen at NVE ikke har vurdert klimamessige konsekvenser av inngrep i naturtyper som inneholder mye karbon i jordsmonnet, som myr og våtmarker. Områdene som nå er utpekt, mellom kysten og innlandet, ligger i den mest myrrike delen av Trøndelag, som er det fylket med mest myr i Norge. For eksempel viser arealstatistikken at Meldal består av 20% åpen myr, mens Norge totalt sett har 5,4% myr. Det vil være vanskelig å bygge vindkraftverk i disse områdene uten at myr blir påvirket av veibygging og annen infrastruktur. Britiske vindkraftutbyggere har estimert karbonutslipp for sine prosjekter i lang tid. Erfaringene fra dette arbeidet er at ødeleggelse av myr i forbindelse med vindkraftutbygging kan gi en «tilbakebetalingstid for karbon» som er lengre enn kraftverkets levetid.
Klimagevinsten er den viktigste grunnen til å bygge ut vindkraft på land. Den nasjonale rammen må sørge for at en i framtida får et langt bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere
12
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
klimagevinsten ved utbygging av vindkraft. Et viktig redskap kan være krav om CO2-regnskap hvor karbonutslipp fra myr er inkludert. Dette gjelder særlig dersom områdene i indre deler av Trøndelag, som består av en høy andel myr, skal pekes ut som framtidige områder for vindkraft.
Positive miljømessige effekter er ifølge forslag til Nasjonal ramme for vindkraft en forventning om at økt fornybar kraftproduksjon skal medføre direkte reduksjon i klimautslipp i Europa. Vindkraft er kontroversielt og det er knyttet en del uenighet og usikkerhet til de reelle miljøkonsekvensene av vindkraft i Norge.
Naturmangfold Norge er juridisk forpliktet til å sikre en bærekraftig bruk av naturressurser gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) som trådte i kraft i 1993. Under konvensjonen er det vedtatt 20 globale mål, Aichi-målene, for bevaring av naturmangfold og økosystemer frem mot 2020. Målene ble vedtatt i 2010 og gjelder for alle sektorer som påvirker naturen. Norge har også tatt på seg et særskilt ansvar for å ta vare på såkalte «ansvarsarter». Ansvarsart er en art som en viss region eller nasjon har et spesielt ansvar for å verne i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene.
Naturpanelet IPBES kom i mai 2019 med den største og grundigste sammenstillingen av kunnskap om verdens naturtilstand som er gjort siden 2005. Her slås det fast at menneskelig aktivitet hittil har endret naturen betydelig over hele kloden, inkludert 75 prosent av miljøet på land. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann. I forbindelse med utviklingen av den norske rødlista for arter og rødlista for naturtyper er det blitt vist at også den viktigste årsaken til at arter og økosystemer blir truet her til lands er at artenes leveområder blir ødelagt eller forringet. Nedbygging, avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking og oppdemming er noen eksempler på hvordan artenes leveområder endres gjennom endret bruk av arealene.
Av artene som er truet i Norge, er 90 prosent (2125 arter) truet på grunn av ulike typer arealendringer. Forurensning, overhøsting, fremmede arter og klimaendringer gir også tap av naturmangfold, men ikke i like stor grad som endringer i arealbruk. Klimaendringer er angitt som negativ påvirkningsfaktor for 87 av de truete artene i Norge og norske havområder, men artsdatabanken antar at dette kan være underestimert og vil kunne øke etter hvert som klimaendringene gjør seg mer gjeldende.
13
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Påvirkningsfaktorer. Søylene angir antall truede arter som er påvirket av de ulike påvirkningsfaktorene. Figur hentet fra Meld. St. 14 (2015-2016). Kilde: Artsdatabanken, 2015.
Endringene i arealbruk har også medført at mye inngrepsfri natur har gått tapt. Status og utviklingstrekk for inngrepsfri natur har blitt overvåket i en årrekke gjennom arealbruksindikatoren INON. Utbygging av blant annet veger og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen. I perioden 2008 – 2012 ble omfanget av inngrepsfri natur som kommer under INON-definisjonen redusert med 900 km2. På starten av 1900- tallet var omtrent halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspregede områder uten inngrep.
Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft baserer seg kun på eksisterende informasjon og er gjennomført på overordnet nivå. Dette medfører en del usikkerhet knyttet til både kunnskap om viktige interesser og virkninger av vindkraft både på natur og samfunn. Når det gjelder naturmangfold er kunnskapen vanligvis best i nærheten av der folk bor og vanligvis oppholder seg. I følge forslag til Nasjonal ramme for vindkraft er det først og fremst fjellområdene våre som er mest egnet for utbygging av vindkraft. Dette sammenfaller også ofte med de områdene hvor vi har minst kunnskap om naturen.
I følge forslag til Nasjonal ramme for vindkraft vedkjenner NVE seg i sine vurderinger at grenseområdet Møre-Trøndelag har viktige miljø,- og samfunnsinteresser. Blant annet vises det til at Agdenes og Snillfjord er blant de viktigste kommunene for hubrohekkinger i sørdelen av Trøndelag. Videre er det i Trøndelags del av området viktige leveområder for vandrefalk, havørn og kongeørn med mange registrerte hekkelokaliteter. Imidlertid vurderes det at dette området har lavere konfliktnivå enn i store deler av landet og ut fra et nasjonalt perspektiv framstår området som et av de mest egnede områdene for omfattende vindkraftutbygging. Dette kan nok for mange stå i kontrast til lokale vurderinger av at store deler av naturen i det som blir Orkland kommune er svært viktig for både naturmangfold og friluftsliv.
14
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Etablering av vindkraftanlegg kan forventes å gi miljømessige konsekvenser gjennom endring av det visuelle landskapet, omdisponering og endring av arealbruken ved store områder som tidligere har hatt lite inngrep, samt ved direkte kollisjoner av fugl, flaggermus og innsekter. Eksakt lokalisering av vindkraftturbinene påvirker omfanget av konsekvensene. For eksempel vil konsekvensene for fugl være større om vindturbiner plasseres i viktige trekkveier eller områder som fugl bruker for å vinne høyde på oppadgående luftstrømmer. Av den grunn er mye av den yttre kysten hvor det meste av utbyggingen har skjedd så langt, som Hitra/Frøya og Fosen nå vurdert som uegnet for framtidig vindkraftutbygging fordi konsekvensene for fugl er for store.
De store åkrene ved Ree, Muan og Snoen sør for Meldal sentrum har i årenes løp blitt en av Norges største rasteplasser for traner under trekk. Bestanden av trane har økt og består nå av en livskraftig bestand som er vurdert til 3000 - 5000 reproduserende individ, men det er ikke åpnet for jakt på arten. Fra tidlig i august og utover september samles 500-600 traner i Meldal før de i månedsskiftet september-oktober flyr til Tyskland og så videre ned til Spania. Hver kveld når det begynner å mørkne tar hele traneflokken vingene fatt og tar flere runder for å opparbeide høyde nok til å fly i plogform inn mot overnattingsplassene i Ilfjellområdet. Dette blir rett inn i det utpekte området for vindkraft. Daglig trekkende arter som traner er særlig utsatt for å bli berørt av vindkraftanlegg. Totalbestanden for store fugler som traner er relativt liten i forhold til f.eks. spurvefugler. Kollisjoner kan derfor påvirke bestanden regionalt eller nasjonalt. Kunnskapen om at vindkraft i dette området kan berøre tranebestanden regionalt eller nasjonalt ser ikke ut til å være kjent for NVE, og bør formidles gjennom høringsvedtaket.
Flere andre fuglearter vil også bli berørt av vindkraft. Mye av kortnebbgåsa som beiter på åkrene nord i Trøndelag (60-70 000 individer) trekker over området Indre Sør-Trøndelag. Både kongeørn, hubro og flere andre rovfugler hekker i området, og vindkraft vil påvirke bestandssituasjonen lokalt, men også i noen tilfeller trolig regionalt. Rypebestanden vil trolig først og femst bli berørt lokalt. Redusert rypebestand vil gi reduserte inntekter knyttet til salg av jaktkort. Ettersom rypejakt er den store «folkejakta» er det nok vel så viktig at redusert rypebestand og jaktområder beslaglagt av vindkraftverk av mange vil oppleves som noe som gir redusert livskvalitet.
Økonomiske konsekvenser: I følge Forslag til Nasjonal ramme for vindkraft bidrar etableringen av vindkraftanlegg til lokal og regional verdiskapning, først og fremst i anleggsfasen. Bidraget til lokal verdiskapning varierer fra vindkraftverk til vindkraftverk fra noen få prosent til nesten 15% av totalinvesteringen i vindkraftverket. I tillegg skapes gjerne noen få lokale arbeidsplasser i driftsfasen. Flere norske kommuner mottar vesentlige beløp i eiendomsskatt fra vindkraftverk og grunneiere får økonomisk vederlag for bruk av eiendommene.
Eiendomsskatten baserer seg på 2-7 promille av den industrielle taksten til vindparken. Den industrielle taksten kan variere, men en tommelfingerregel er at den er 70-100 % av parkens totale investeringskostnader. Etter 10 år blir taksten, altså verdien av parken, reforhandlet og vil da være på et lavere nivå på bakgrunn av kortere gjenværende levetid til vindparken. Man vil da typisk beregne lønnsomhet og mulig salgsverdi for parken, og ikke benytte seg av investeringskostnaden, som ikke lenger er like relevant.
15
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Snillfjord kommune har vedtatt en skattesats på 7 promille, og har budsjettert med 7,3 millioner kroner i eiendomsskatt fra Geitfjellet vindkraftverk når det er ferdig. Totalkostnad for hele vindkraftutbyggingen er estimert til 1,6 mrd kroner, og for å komme fram til 7,3 millioner er det lagt til et eiendomsskattegrunnlag på 65% av estimert totalkostnad. Beregningene som er lagt til grunn for eiendomsskatten i budsjettet er altså forsiktig vurdert. Potensialet for eiendomsskatt fra vindkraftutbyggingen vil om den industrielle taksten legges på 100% av 1,6 mrd være 11,2 mnok i 2021. I tillegg forventes det vel 2 millioner kroner i eiendomsskatt knyttet til nye Snilldal trafostasjon og nye linjer.
Geitfjellet blir med sine 43 vindturbiner og årlig produksjon på 548 GWH et relativt stort vindkraftverk. Til sammenligning var det i 2018 i gjennomsnitt 17 turbiner per vindkraftverk i Norge, med en middelproduksjon på 147 GWH. I denne høringen har vi ingen konkrete prosjekter å ta stilling til for å vurdere hvor store inntekter en går glipp av ved å eventuelt si nei til vindkraft, men som eksempelet med Geitfjellet viser kan det fort dreie seg om 10-15 millioner kroner i årlige innteker. Dette er betydelig inntekter som gjør det mulig for en kommune å ha et høyere driftsnivå og gi sine innbyggere bedre tjenester innen f.eks. helse og oppvekst.
Lønnsomhet i vindkraft I følge forslag til nasjonal ramme for vindkraft er Norges vindressurser blant de beste i Europa. Årsaken til dette er den polare fronten som ofte ligger ved Norges breddegrader slik at det oppstår kraftige værsystemer når kald luft nordfra møter varm luft sørfra, samt at Norge har en lang kystlinje mot havet. Over havet blåser vinden fritt uten hindringer. Tilgangen på gode vindressurser, samt stor teknologiutviklingen innen vindkraftfeltet og økende priser på CO2- kvoter i Europa har medført at landbasert vindkraft i Norge har blitt konkurransedyktig med annen kraftproduksjon, herunder vannkraft.
Figuren viser produksjonskostnader over levetid (LCOE) for ulike kraftteknologier i Norge og Europa i 2018. Figuren er hentet fra forslag til Nasjonal ramme for vindkraft (NVE 2019).
16
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Noe som ofte er oppe i debatten er at vannkraft er skattelagt på en annen måte enn vindkraft. Her betales det i tillegg til inntekts- og eventuell eiendomsskatt også grunnrenteskatt til staten, naturressursskatt og konsesjonsavgift til kommunen/ fylkeskommunen, samt at eiere av større vannkraftverk er forpliktet til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til kommunen/fylkeskommunen som er berørt, såkalt konsesjonskraft. Vannkraft er derfor langt hardere skattelagt enn vindkraft. Årsaken til det ulike skatteregimet er at inntektene på vindkraft har vært lave. For å stimulere til mer utbygging har vindkraftverk derfor på den andre siden fått støtte gjennom Enova, det pliktige elsertifikatsystemet, og raske avskrivninger. Totalt sett kan dette også være med og påvirke investeringsbeslutninger om ny vindkraft kontra oppgradering av eksisterende vannkraft.
Det er ikke forsøkt satt økonomisk verdi på den negative effekten vindkraft kan ha for andre natur-, miljø-, og friluftslivsinteresser, andre næringer og samfunnet for øvrig.
Alternative kilder til fornybar og ren energi Klimagevinsten ved vindkraft og konsekvenser for naturen og samfunn er en pågående debatt. Ett av synspunktene er at vindkraft bør legges til havs. NVE vurderer i rammen at teknologien med flytende havvind ikke er moden enda. Den siste satsningen på Equinors Hywind Tampen med statlig støtte på 2,3 mrd viser at det nå satses mer på dette feltet.
En fersk rapport (27.juni 2019) fra forskergruppe, blant annet fra NTNU, hevder at samfunns- og livsstilendringer er mer effektive for å redusere klimagassutslipp enn overgang til fornybar energi i private husholdninger. Det er et stort potensial i energiøkonomisering og smarte grønne løsninger for strømsparing.
Forskere ved NTNU og Hydrocen (Norsk forskningssenter for vannkrafteknologi) har kommet fram til at oppgradering og noe utviding av eksisterende vannkraft i Norge har et potensial på 22 – 30 TWh. Det er like mye som all planlagt vindkraft. Mye av dette potensialet kan trolig nås med akseptable konsekvenser for naturen. En konkret vurdering av enkeltprosjekter og en gjennomgang av skattesystemet kan være et godt alternativ for å øke Norges produksjon av fornybar energi. I dag betaler vannkraft 59 prosent i skatt for oppgradering og øking av strømproduksjon, mens vindkraft betaler 22 prosent.
Solenergi hvor takflater på boliger, driftsbygninger, næringsbygg og offentlige bygg benyttes til energiproduksjon har et stort potensial, uten at det gir negative konsekvenser i form av tapt natur.
Potensialet til bioenergi er også stort. Utnyttelse av gjødsel fra husdyr og fiskeoppdrett til biogass kan gi mye energi, samtidig som det kan gi andre postive miljøkonsekvenser som f.eks. reduserte utslipp av næringsstoffer til vann og vassdrag. Bioenergi kan også gi grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene, noe firmaene Orkla Trebrensel og Biomentek er gode lokale eksempler på.
Tilrådingens økonomiske konsekvenser: Dersom en negativ høringuttalelse medfører at vindkraftverk som ellers ville blitt bygd i Orkland ikke blir realisert, vil det bety frafall av store inntekter til den nye kommunen.
17
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Høring - Nasjonal ramme for vindkraft
Konsekvenser for vedtatte målsettinger:
Drøftet i saksframlegget for øvrig.
18
35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Vedtak i Arbeidsutvalg Orkland 29.08.2019 35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Vedtak i Arbeidsutvalg Orkland 29.08.2019 35/19 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft - 19/02891-3 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft : Vedtak i Arbeidsutvalg Orkland 29.08.2019