R E T T S B O K

for

EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT

År 1995 den 29. august ble jordskifteoverrett holdt i Tunhovd Samfunnshus i Nore og kommune.

Rettens formann: Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik.

Meddommere:

1. Gårdbruker Olav Prestmoen, 3628 Veggli. 2. Maskinfører Olav Jensen, 3632 Uvdal. 3. Gårdbruker Halvard Kleivan, 3628 Veggli. 4. Husmor Ingeborg K. Traaen, 3626 .

Da det er meldt lovlig forfall, møter Olav Jensen som meddommer i saka.

Rettsboka ble ført av administrator.

Ankesak nr. 5/1995 B - Tunhovd seterskog i .

Ankende parter:

26. Eier av gnr. 116/3, 120/2, 126/23 Ole og Jenny Levorsen Tunhovd 3540

27. Medeier av gnr. 116/2 Ragna Møller Banevegen 232 3400 LIER

27. Medeier av gnr. 116/2 Marie Bakka Gipøv. 31 3140 BORGHEIM

28. Eier av gnr. 117/1 Jens M. Lund Oberst Angellsvei 15 C 0390 2

28. Eier av gnr. 117/1 Bernt Lund Slyngvegen 17 2600 LILLEHAMMER

Prosessfullmektig: H.r.adv. Gunnar Rohr Torp, Postboks 4 3520 Ankemotparter:

1. Eier av gnr. 116/1 Syver Aasen 3580 GEILO

2. Eier av gnr. 118/1, 118/7 Anna Jorun og David Erland 4270 ÅKREHAMN

3. Eier av gnr. 118/2 Geir Olav Skarpås 3630 RØDBERG

4. Eier av gnr. 119/1 Erling og Kjell Hole Tunhovd 3540 NESBYEN

5. Eier av gnr. 120/1 Egil Eriksen Tunhovd 3540 NESBYEN

6. Eier av gnr. 121/1 Lidvard Olav Hytta Tunhovd 3540 NESBYEN

7. Eier av gnr. 121/2 Knut R. Lerskallen 3540 NESBYEN

8. Eier av gnr. 122/1 Harald Haga 3632 UVDAL 3

9. Eier av gnr. 122/2 Ole Gunnar Haga Tunhovd 3540 NESBYEN

10. Eier av gnr. 122/8 Gerd Tove og Ole Jørgen Hallingstad Tunhovd 3540 NESBYEN

11. Eier av gnr. 122/9 Gunnar og Reidun Haga Tunhovd 3540 NESBYEN

12. Eier av gnr. 123/1 Alf Roar Myhre Tunhovd 3540 NESBYEN

13. Eier av gnr. 123/3 Knut Lislegård Tunhovd 3540 NESBYEN

14. Eier av gnr. 123/5 Odd Fjellheim Tunhovd 3540 NESBYEN

15. Eier av gnr. 124/1 Reiar og Solveig Rotegård Tunhovd 3540 NESBYEN

16. Eier av gnr. 124/4 Tor Egil Rotegård Tunhovd 3540 NESBYEN

17. Eier av gnr. 124/5 Ole Sverre Jensen 3570 ÅL 4

18. Eier av gnr. 124/18 Jørn Vidar Lindborg Tunhovd 3540 NESBYEN

19. Eier av gnr. 125/1 Gullik og Ellen Medgård Tunhovd 3540 NESBYEN

20. Eier av gnr. 125/10 Ole Kr. Solbakken Tunhovd 3540 NESBYEN

21. Eier av gnr. 125/22 Per Medgård 3550 GOL

22. Eier av gnr. 126/1 Margit Hennum Tunhovd 3540 NESBYEN

23. Eier av gnr. 126/6 Tollef A. Mathismoen Møllevegen 8 A 3540 NESBYEN

24. Eier av gnr. 118/56 Syver og Gunhild Haga Tunhovd 3540 NESBYEN

25. Eier av gnr. 118/26 Egil Røed Nerstad Bekkefaret 1 3425 REISTAD

25. Eier av gnr. 118/26 Arne Rykken Laupsa 5610 ØYSTESE 5

Prosessfullmektig for nr. 1 -2, 4 - 13, 15 - 16 og 19 - 23:

Advokat Rolf B. Nybakk, 3540 NESBYEN

Saka gjelder: Anke over jordskiftesak nr. 10/1993 ved jordskifterett.

Til stede: Ole Levorsen og ankepartens prosessfullmektig, h.r.adv. G. Rohr Torp. Av ankemotpartene møtte:

Part nr. 2 v/Margit Breivoll, part nr. 4 v/ Erling Hole og faren Karl Hole, som hadde fullmakt fra eierne, Egil Eriksen, Harald Haga, Ole Gunnar Haga, part nr. 10 v/Gerd Tove Hallingstad, part nr. 11 v/Gunnar Haga, Alf Roar Myhre, part nr. 15 v/Reiar Rotegård, Tor Egil Rotegård, part nr. 19 v/Gullik Medgård, Ole Kr. Solbakken og part nr. 25 v/fullm. til Ole Gunnar Haga.

Sammen med ankemotpartene møtte adv. Rolf Nybakk.

Avd. ing. Magnus Løvhaug fra dømekontoret i Gjøvik møtte for å bistå overretten med det foreliggende saksmateriale og nødvendig teknisk arbeid.

Det ble vist til domstollovas regler om ugildhet.

Meddommerne har alle tidligere avgitt forsikring.

På forespørsel framkom ingen merknad til rettens sammensetning.

6

Framlagt ble:

1.0. Oversendingsbrev, datert 28.02.95 fra Numedal jordskifterett til Eidsivating jordskifteoverrett. 1.1. Saksdokumentene fra jordskifteretten (et saksomslag).

2. Utdrag av rettsboka fra jordskifteretten i sak nr. 10/1993.

3. Ankeerklæring, datert 18.012.95 fra h.r. adv. G. Rohr Torp p.v.a. Ole og Jenny Levorsen m.fl.

4. Tilsvar, datert 14.03.95 fra advokat Rolf B. Nybakk.

5. Innkalling 26.07.95 til Eidsivating jordskifteoverrett, vedhefta Postverkets kvittering for varsel sendt 33 parter.

6. Prosesskrift, datert 18.08.95 fra h.r.adv. G. Rohr Torp.

7. Meddelelse av prosesskrift til motpartene.

8. Fullmakt 29.08.95 fra Erling og Kjell Hole til faren Karl Hole.

9. Fullmakt 04.08.94 fra Anna Jorunn Erland og David Erland til Margit Breivoll.

10. Fullmakt fra Arne O. Rykken 28.07.95 til Ole Gunnar Haga.

Rettsformannen nevnte dokumentene og forutsatte at de to prosessfullmektiger ville gå nærmere inn på anke og tilsvar og ellers under saksframstillinga ta for seg de av jordskifterettens dokumenter som har tilknytning til anken.

Meddommerne har før møtet i dag fått tilsendt kopi av rettsboka fra 1. instans samt ankeerklæring, tilsvar og prosesskrift.

Ankesaka skal behandles etter kap. 7 i jordskiftelova, der hovedreglene for overrettens behandling går fram av § 67. Denne ble lest opp og ankepartene ble pålagt å sette fram og grunngi sine endelige ankeposter.

Før partene fikk ordet ble de foreholdt ansvaret ved saksframstilling for retten.

7

H.r.adv. Gunnar Rohr Torp framstilte anken for ankepartene O. og J. Levorsen, R. Møller, M. Bakka og J. og B. Lund.

Advokaten viste til dok. nr. 3 og gjorde i hovedsak gjeldende at de bruksberettiga, i motsetning til de som fikk utlagt grunn i 1959, ikke har fått noen erstatning for tapt beite. De fikk bare den sikkerhet som lå i at dyrking og hyttebygging ble bundet opp mot "friarealene".

Denne sikkerheten er nå brutt etter jordskifterettens vedtak.

Prosessfullmektigen har også gjort gjeldende at manglende kompensasjon til de bruksberettiga i 1959, ifall avløysingsvedtakene opprettholdes nå, må føre til at beiterettshaverne også har krav på erstatning for det beitet som den gang gikk tapt for disse.

Ankepartene ønsker ikke å hindre hyttebygging i Seterskogen, men dette må kunne foregå innafor de 30% av arealene som allerede er utlagt til "friareal".

Likevel aksepteres at areal C bebygges, da opp mot 40 tomter alt er bebygd på gnr. 118/2. Dette området er nå dårligst egna til beitebruk.

Ankepartene gjør ellers gjeldende at de må sikre eiendommenes framtidige muligheter for beite og krever subsidiært jord til kultivering, dersom arealer utenom "friarealene" skal reguleres til hyttetomter.

Ankepartens prosessfullmektig har i dok. nr. 3 angrepet jordskifterettens grunnlag og resultat om storleiken på beiteretten til Halgrimstølen.

Her er gjort gjeldende at retten først må ta stilling til hva som kunne føes på øvre Breivik da Halgrimstølen ble utskilt i 1873.

Ankeparten bruker dyretallet i 1875 (etter T.K. Loftsgard) og kommer fram til 68 sauer ved hjelp av de omrekningstall som Gausland oppgir i sin kommentarutgave av utskiftningslova fra 1882. Deretter plusser ankeparten på 20 sauer for Halgrimstølens 14 dekar voll og gir uttrykk for at vårbeite finnes på den delen av innmarka som ikke er dyrka.

Deretter reknes 1 dekar pr. sau som med de forutsetninger som nyttes fører til at om alle ressurser brukes til sau på øvre Breivik, ville en oppnå en fønad på 167 sauer i dag. Ved et par eksempler fra andre bruk har ankeparten søkt å vise at øvre Breivik har av de største beiteretter i Tunhovd Seterskog og at rettigheten blir redusert til ubetydelig verdi etter jordskifterettens vedtak.

8

Advokat Rolf B. Nybakk gjorde nærmere greie for synet til partene nr. 1 - 2, 4 - 13, 15 - 16 og 19 - 23, som alle var representert ved Nybakk.

Advokat Nybakk viste på et topografisk kart det området som er kalt Tunhovdmarka, der havneretten er felles. Tunhovd Seterskog er den nordre del av dette området og ble utskifta som ei egen sameige i sak nr. 6/1921 ved Numedal jordskiftesokn. Denne saka pågikk helt fra mellomkrigstida og ble slutta i 1959.

Bakgrunnen for sameigetilhøvet i Seterskogen ble gjennomgått, da det her er "særskilte høvestal" som nevnt i jsk. l. § 27. Advokaten viste til ei rekke rettsavgjerder og la også fram nye dokumenter om reguleringsplanen for Tunhovd Seterskog.

Følgende dokumenter ble framlagt av adv. Nybakk:

11.0. Særutskrift fra Nore og Uvdal kommune 15.05.95, vedhefta 2 kartutsnitt over h.h. v. Sæterskogen og Tunhovdmarka. 11.1. Utskrift av "jaktsaka", sak nr. 17/1932 for herredsretten i Numedal og Sandsvær.

11.2. Høgsterettsdom 06.03.37 om "jaktsaka". 11.3. Delutskrift av sak 6/1921 om loddeiere i Sæterskogen. 11.4. "Fortegnelse over jaktberettigede i Tunhovd Aas- og Fjellstrekninger", fra møte 14.09.30. 11.5. Lagmannsrettsdom 23.06.61 om Ole Levorsens krav om medeiendomsrett "i sameiestrekning i Tunhovdmarka." 11.6. Utskrift fra overjordskifte, sak nr. 2/1971. 11.7. Lagmannsrettsdom 01.10.82 (Nes Nordmark). 11.8. Utdrag av jsk. sak nr. 9/82 (krav fra Karl Hole). 11.9. Utdrag av jsk. sak nr. 11/85 (krav om frigjort beiterett på Nystølen, Feten, Solset og Bergmyr).

Ankemotpartene representert ved advokat Nybakk har i sitt tilsvar og anførsler gjort gjeldende at jordskifterettens avløysingsvedtak er riktig i resultatet, men har i dok. nr. 4 gitt uttrykk for at jordskifteretten har gått videre enn jordskiftekravet ved å kvantifisere Halgrimsstølens beiterett til et fast dyretall. rettens avgjerd er imidlertid ikke påanka av ovanevnte parter.

Advokat Nybakk la ned slik påstand p.v.a. sine parter:

1. Jordskifterettens vedtak om avløysing (uten vederlag) av beiteretten vedrørende Reguleringsplan for Tunhovd Seterskog stadfestes. 2. Ankepartene bærer jordskifteoverrettens sakskostnader. 3. Ankepartene tilpliktes - en for alle og alle for en - å betale saksomkostninger til de ankemotparter som er representert ved advokat Nybakk.

Følgende parter hadde ordet:

9

Ole Levorsen la fram: 12. "Sammendrag av partsforklaring" med 14 vedlegg. Dokumentet ble gjennomgått av Levorsen. Karl Hole , formannen i styret for Tunhovd setersameie, hadde ordet og ga bl. a. en del nye opplysninger om reguleringsplanen.

Harald Haga hadde ordet og meinte det var ei ulempe for stølseierne å få plassert hytteområdene i "friarealene", som stort sett lå inn til stølene. Landbruksinteressene ble best ivaretatt ved at hytteområdene ble plassert i større avstand fra stølene, da måtte en ut i skogteigene. Haga meinte også at Jordskifteverket på forespørsel om dette hadde uttalt at et sameievedtak med 2/3 flertall kunne fastsette at bygging i skogteigene kunne tillates.

I samband med partsforklaringene ble ankepartenes påstandspunkt nr. 2 om Halgrimstølens beiterett drøftet nærmere. etter interne møter innen partsgruppene kunne følgende enighet protokolleres om dette punkt:

Partene er enige om at gnr. 120/2 Halgrimstølens beiterett er slik den framgår av skjøte og skylddeling fra 1873. Det bestrides ikke at det ligger beiterett til Turrhaug seter under gnr. 120/1 øvre Breivik.

Ankepartenes påstand blir etter dette slik den er utforma av h.r.adv. Rohr Torp i dok. nr. 3, men med den endring at punkt 2 i påstanden sløyfes.

De to prosessfullmektiger fikk høve til å komme med sluttinnlegg og utveksle replikker.

Meddommerne fikk høve til å stille aktuelle spørsmål i samband med ankepostene.

Partene var enige om at synfaring kunne foretas av jordskifteoverretten den påfølgende dag, sammen med de parter som ønsket å delta og uten at de to prosessfullmektiger var til stede. Tid og sted for frammøte til synfaring 30.08.95 ble avtalt.

Jordskifteoverretten foretok da synfaring i marka.

Følgende parter deltok: Ole Levorsen, Karl Hole, Egil Eriksen og Reiar Rotegård.

Her fikk Ole Levorsen høve til å påvise for overretten det han meinte kunne belyse de framsatte ankeposter. De frammøtte parter fikk høve til å supplere sine synspunkter. Overretten synfor de fleste stølsområdene i Tunhovd setersameiege samt Halgrimstølen og fikk påvist brukene Breivik, Lian, Ospedokki og Aasen.

10

Rettsformannen gjorde greie for den videre saksgang, og tok forbehold om samråings- kontakt med aktuelle forvaltningsorganer dersom retten under sin interne behandling skulle finne behov for dette. Det ble opplyst at alle parter ville få utskrift av rettsboka fra ankeforhandlingene. Ankeforhandlingene ble erklært avslutta og partene ble permitterte.

Jordskifteoverretten tok fatt på sine interne rådslagninger og fortsatte møtet i rettslokalet med dokumentgjennomgang, rådslagninger og føring av rettsboka.

Ankepartene Ole og Jenny Levorsen (116/3, 120/2) Ragna Møller og Marie Bakka (116/2) Jens M. Lund og Bernt Lund (117/1) har v/prosessfullmektig h.r.adv. G.Rohr Torp satt fram slik

p å s t a n d :

1. Prinsipalt: Kravet om avløysing av beiterett tas ikke tilfølge.

Subsidiært: I erstatning for avløyst beiterett utlegges til beiteberettigede dyrkings- arealer fra sameiet til eiendom.

2. De som har begjært jordskiftesaka og som tar til motmæle under ankesaka dømmes in solidum til å betale saksomkostninger for jordskifterett og jordskifteoverrett til Ole og Jenny Levorsen.

Jordskifteoverretten finner at de framsatte ankeposter inneholder spørsmål som kan tas opp til behandling ved overjordskifte i medhold av jsk. l. § 61, siste ledd.

V e d t a k :

1. Overjordskiftet fremmes.

2. De formelle vedtak om ankepostene vil bli utformet etter nødvendig forarbeid av overrettens funksjonærer.

11

Etter dagens rådslagninger fikk rettsformannen fullmakt til å utarbeide et framlegg om ankepostene, som kan danne grunnlag for overrettens endelige vedtak.

P.g.a. rettsmøter i andre ankesaker de første vekene, ble saka utsatt på ubestemt tid.

Meddommerne vil få nærmere varsel.

Kostnader ved ankeforhandlingene 29. og 30.08.95 blir etter lønnsoppgaver kr. 8 321.- som dekkes av innbetalt forskott.

Rettsboka ble lest for meddommerne.

Retten hevet.

Tunhovd 30.08.95.

Dag Juvkam (sign)

Olav Prestmoen Halvard Kleivan Olav Jensen Ingeborg K. Traaen (sign) (sign) (sign) (sign)

12

Den 11. oktober 1995 ble jordskifteoverrett igjen holdt, nå i Kommunehuset, Rollag.

Rettens sammensetning var som ved ankeforhandlingene. Ingen parter var til stade.

Saka gjelder: Ankesak nr. 5/1995 B - Jordskifte etter § 2 d i Tunhovd seterskog.

Etter rådslagninger og stemmegiving ble om de framsatte ankepåstander avsagt slike

v e d t a k :

Om partsforhold, partenes anførsler og påstander vises til rettsboka foran. Ankemotpartene har, i tillegg til det partene sjøl har anført, jfr. rettsboka, side 8 - 9, ved adv. Nybakk stilt seg avvisende til anken fra de beiteberettiga, hovedsaklig på det grunnlag at det er overflod av beite og at forholdet til bruksrettshaverne reguleres av servituttlovas § 2. Motpartene har også lagt vekt på at "friarealene" fra 1959 fortsatt stort sett er åpne for felles beite.

Utskiftningsprotokollen fra sak nr. 6/1921 (slutta 1959) er ikke i sin helhet dokumentert i ankesaka, men overretten har hatt denne utlånt til bruk under sin behandling.

Jordskifteoverretten viser til rettsboka fra ankeforhandlingene, side 9. Her går fram at påstandspunkt nr. 2, om jordskifterettens fastsatte dyretall for Halgrimstølens beiterett, ble frafalt ved at jordskifterettens vedtak om dette oppheves. Vedtaket erstattes i rettsboka av følgende:

"Partene er enige om at gnr. 120/2 Halgrimstølens beiterett er slik den framgår av skjøte og skylddeling fra 1873. Det bestrides ikke at det ligger beiterett til Turrhaug seter under gnr. 120/1 øvre Breivik."

Etter dette gjenstår for overretten, å ta standpunkt til prinsipal og subsidiær ankepåstand nr. 1 samt sakskostnadene. Her bør bemerkes at Ole Levorsens bruk, gnr. 126 bnr. 23, ikke er berørt av jordskifterettens vedtak og dermed heller ikke av denne ankesak. Videre bemerkes at overretten prejudisielt må berøre realiteten i den frafalte post, da Halgrimstølens beiterett er hovedgrunnlaget for anken.

Advokat Rolf Nybakk har for ankemotpartene lagt fram et omfattende bakgrunnsmate- riale for saka i dok. nr. 11.1 - 11.9.

Da rettstilhøva i Tunhovdmarka er spesielle i høve til det som kan kalles normalt i fjellbygdene, finner retten det nødvendig p.g.a. oversikten å ta med litt om dette. Tunhovdmarka, som strekker seg på nordsida av Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden nordover til grensa mot , tilhørte fra gammel tid fire garder i Tunhovd, som i 13

1793 delte skogen mellom seg. Skogdelene kom på handel, og en høgsterettsdom fastslo (under dissens) i 1917 at grunnen var delt sammen med skogen. Skogene og enkelte gardsbruk ble samla på to utabygds eiere, men i 1930 samla ei gruppe tunhovdinger seg og krevde retten til jakt og fangst i langseterområdene, som lå over barskoggrensa.

Denne gruppa på 18 tunhovdinger vant fram i jaktsaka og ble enige om forholdstall for jaktrett. Under avløysing- og utskiftningssak nr. 6/1921 som nå fulgte, ble setermarka nord for barskogsområdet sett på som et særskilt sameigefelt "tilhørende opsidderne i Tunhovd såvel for grunnen som skogen, jakt og havnens vedkommende." Skiftegrunnlaget for Tunhovd Seterskog ble de omforente forholdstallene fra "jaktsaka". Hogstretter for setrene ble avløyst med bruksrettsteiger (vedteiger) i Sommerfelts og Poulsens fjellskoger for de bruksberettiga.

Jordskifteretten var i tvil om det var riktig å skifte Seterskogen til full eiendom etter krav fra eierne, men fant etter ei omfattende synfaring at "skogen best kan bevares og nyttes ut av partene om hver får sine teiger." Loddeierne ble grunneiere i sine teiger i feltet. Beitet ble liggende i fellesskap innafor skiftefeltet, med unntak av den del "friområder" kring setrene, der grunneierne fikk full disposisjonsrett og rett til å gjerde inn arealene.

Eieren av Halgrimstølen, som også sist i 50-åra het Ole Levorsen, krevde i 1956 andel i Tunhovd seterskog, men dette ble avvist ved kjennelse av jordskifteretten i 1959. Denne avgjerd ble stadfesta ved lagmannsrettsdom 23.06.61, med en solid grunngiing for resultatet. Det vises til dok. nr. 11.5.

Det er helt klart at ankepartene i dag har rettslig stilling som bruksrettshavere i setersameiga, det gjelder samtlige ankeparter.

Den samla "havnegangen", eller fellesbeitet i hele Tunhovdmarka er i jordskiftelovas forstand "sameige i rettar". Jordskifteoverretten viser til dok. nr. 11.6, der dette er behandla i et overjordskifte i 1971. I kjennelsen side 18 skriver retten at det må "være på det rene at det er hele bruksretten, "Havnegangen", som ligger i sameie mellom gårdsbrukene og plassene, og at denne bruksrett ikke er avgrensa til å være en behovsbruksrett for gårdsbrukene." Ordlyden i slutningen i nevnte sak er også i samsvar med gammel norsk rett der "Havnegangen" eller fellesbeitet ble rekna som deler av eiendomsgjenstanden. Her bør bemerkes at setersameiga (skog og grunn) ble skifta til full eiendom i 1959.

Slutningen side 22 i dok. nr. 6 fastslår at de gardbrukerne i Tunhovd som anka, sammen med utskilte plasser og eventuelt andre gardsbruk var "medeiere ... i bruksretten til all havn i skogstrekningene .... " Det særskilte skiftegrunnlaget Tunhovdingene etablerte for setersameiga i 1930-åra galdt skog, grunn og jakt. Om det interne beitegrunnlag eierne imellom ble endra slik at dette i dag er et annet ellers i Tunhovdmarka kan ikke ses å være rettslig avklart.

Det kan ikke være nødvendig, heller ikke prejudisielt, ved ankesaka i dag, å ta standpunkt til dette, da anken gjelder forholdet mellom 4 bruk med beiterett i setersameiga mot de øvrige eiere og rettshavere. 14

Ved utskiftningen i 1959 ble relativt store arealer, ifølge dok. nr. 13 for jordskifteretten ca. 4 300 dekar av et nettoareal på ca. 13 900 dekar i sætersameiga, kalt "friareal" og rettslig sett freda for felles beite. Jordskifteretten har seinere i to saker frigjort ca. 400 dekar fra fellesbeitet. Overrettens synfaring viste også at enkeltarealer utenom dette er dyrka innafor de arealer som ligger i felles beite. Med den nye hytteplanen i tillegg kan det knapt sies å være grunnlaust at ankepartene uttrykker bekymring for at det framtidige fellesbeitet skal bli innskrenka "bit for bit". De utlagte friarealer i 1959 var formelt sett til stor fordel for grunneierne i sameiga og en betydelig innsnevring av fellesbeitet for de beiteberettiga. Dels kan utleggene ha virka slik at grunneierne har fått mindre behov for å nytte fellesbeite, spesielt de som har storfe og trenger kulturbeite. Ankemotpartene har riktig peikt på at friarealene i dag stort sett ligger fritt for felles beite og at servitutthaverne (med rett etter fønad) dessuten ved mangel på beite har fortrinnsrett for grunneierbeite. Overretten bemerker at det siste er formelt riktig, men noe mer problematisk i praksis.

En finner ingen grunn til å gå inn på det materielle grunnlag for friarealene i 1959, da denne saka ble rettskraftig.

Synfaringa har vist at det er meget store variasjoner på beitekvaliteten i de ulike områder av Tunhovdmarka, også innafor Tunhovd seterskog.

Ankepart Levorsen har påvist at hytter er planlagt i de beste beitearealer innafor sameiga (område F1, H1 og W). Overretten bemerker at dette synes å være riktig, men her ligger et ansvar på de jordlovsorganer som har vært høringsinstanser for den offentlige plan.

Jordskifterettens synspunkter på formålet med friarealene (rettsb. s. 8) synes å være riktige. Her er også gitt "gode råd" om hytteplassering, men dette har lite for seg i ei sak der jordskifteretten ikke er kopla inn i planleggingsprosessen.

Ankemotpartene har påberopt sammenlikning med Nes Nordmark, lagmannsrettsdom 01.10.82, jfr. dok. nr. 11.7. Saka galdt der liknende problemstilling, men med dyrkingsjord til bruk uten avkorting i beiterett. Det ble da spørsmål om jsk. l. § 35 b, der avkorting er stilt som vilkår, kunne suppleres med servituttlovas § 2, som generelt regulerer tilhøvet mellom eier og bruksrettshaver. Der er det tale om en mer lempelig avveining av disposisjonene, slik at disse ikke "urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre." Både jordskifteretten og lagmannsretten fant denne koplinga riktig når det galdt bruksordning uten avkorting i beiterett i nevnte sak.

Jordskifteoverretten nevner at i Nes Nordmark ble totalt beitebelegg opplyst å være 450 storfe (omrekna) på 130 000 dekar og arealkravet 60 dekar/ku, mens beitedyr i Tunhovd ved ankeforhandlingene er opplyst å være 40 kyr og 700 sau. Enda om de sistnevnte tall ved et forsiktig arealanslag pr. dyr kan nærme seg fullt beitebelegg dersom bare Seterskogen tas med, er det ikke bestritt fra ankepartene at det i dag er relativt flust med beite i sameiga. Det samme fikk rettens medlemmer inntrykk av ved sin synfaring 15

30.08.95. Her bemerkes at "friarealene" med mye godt beite fortsatt stort sett kan nyttes som felles beite.

Om forholdet mellom jordskiftelovas § 3 og servituttl. § 2 har overretten det syn at servituttlova gjelder vanlige disposisjoner som foretas av eier og bruksrettshaver, mens jordskiftelovas § 3 a må gjelde fullt ut når retten vurderer om jordskifte f.eks. etter § 2 d skal fremmes.

Retten kan ikke se at det ville være riktig rettsbruk å la servituttlovas § 2 "lempe på" nektingsvilkårene i jsk. l. § 3. Sameierne har krevd avløysing på grunn av Reguleringsplan for Tunhovd seterskog, for å få nytta ut området noe mer til turistformål.

Jordskifteoverretten kan ikke se at ankepartene har så store rettigheter i sameiga at de har grunnlag for å hindre slik utnytting. Da ankepartene har eiendomsrett i Seterskogen og derfor ikke deltar i hytteplanene, kan det være tjenlig at ankepartenes beiteretter på utbyggingsarealene avløyses. Ankepartene har prinsipalt krevd at avløysing ikke skal fremmes. Hva er det så jordskifteretten har avløyst ? De hyttearealer som er lagt inn på Reguleringsplanen etter siste revisjon 30.01.95 er strengt tatt ikke de samme arealer som jordskiftretten behandla 22.11.94. Det er heller ikke slik at tomtene endelig er plassert i marka ennå. Kravet fra eierne i denne saka var såleis ikke knytta til bestemte eller fast avgrensa arealer i marka.

Omfanget av de rettigheter som kviler på arealene ble fastsatt av jordskifteretten, men partene er enige om at beiteretten for Halgrimstølen ikke skal tallfestes til et bestemt dyretall. I samband med fastsetting av beiterett for gnr. 116 bnr. 2 og gnr. 116 bnr. 3 ved jordskiftet, finnes på side 12 i rettsboka ei oppstilling over dalerskylda for de ulike garder med andel i fellesbeitet. Dette finnes i premissene for en dom og er dermed ikke bindende for partene, men jordskifteoverretten finner at oversikta er av interesse for ankesaka. Den nye skatteskylda fra 1836 var i større grad enn tidligere basert på husdyrbruk og gir derfor en god rettesnor for omfanget av beiteretten hvert bruk den gang hadde. Øvre Breivik hadde etter dette 3.90 % av samla beiterett i Tunhovd.

Jordskifteoverretten velger å bruke dette tall som målestokk for å få et begrep om storleiksorden på gnr. 120/2 sin beiterett i setersameiga (langseterbeite).

Retten finner denne berekningsmåten mindre usikker enn de ankeparten har forsøkt i dok. nr. 3. Dagens situasjon for øvre Breivik er dårlig grunnlag, da utviklingsmulighetene for dette bruk ble betydelig endra da langseterbeitet ble solgt unna i 1873. Resultatene ankeparten kom fram til viser også hvor lett en kommer "på viddene" ved slike overslag.

Med 8500 dekar rettslig disponibelt beite vil en kunne rekne med et normalt beitebelegg på 850 sau utafor "friarealene" i sameiga. Etter ny reguleringsplan er 16

44 nye hytter (og 49 eksisterende) plassert utafor "friarealene". Sjøl om hyttene ikke skal gjerdes inn, anslår retten at reduksjonen i beite kan reknes til ca. 1 dekar/hytte + nye trafikkarealer. Redusert beiteareal p.g.a. nye hytter der aktuell beiterett kan bli å avløyse vil da dreie seg om 60 dekar. Ankepartens andel av dette skjønnes av overretten til 10 - 11 %.

Etter de mange synspunkter jordskifteoverretten har framført i det foregående, vil en kort vise til avløysingsreglene og deretter trekke konklusjoner.

Slik jordskiftet er påanka, kan tenkes 3 mulige løysinger ved ankebehandlinga.

Dersom retten finner at vilkåra ikke er til stade etter jsk. l. § 37, kan § 38, med avløysing i penger, være et alternativ. Det kan også tenkes at avløysing må nektes av overretten. Det vil i så fall føre til at den vedtatte avløysing må oppheves.

Retten må i alle tilfelle vurdere anken etter jsk. l. § 67, andre ledd, 2. punktum.

Jordskiftelovas hovedregel for avløysing finnes i § 37, der et vederlagsstykke skal legges ut. Her kan ikke dette sies å være tjenlig, både fordi vederlagstykket ville bli for lite og fordi alt areal i sameiga før er skifta i teiger til full eiendom. En tanke kunne være å ta for seg friarealene til alle de som nå har fått planlagt tomter for seg utenfor og foreta en justering av de aktuelle friarealer. Denne justering ville imidlertid bli så minimal for hver enkelt at det ville være helt utjenlig.

Ordning, som nevnt i jsk. l. § 38, kan knapt tenkes som tjenlig løysing når det som her gjelder deler av fellesservitutt.

Jordskifteoverrettens flertall, meddommerne Traaen, Kleivan og rettsformannen, har kommet til at avløysing med penger bør foretas etter jsk.l. § 38 så langt det gjelder redusert beiterett til gnr. 120 bnr. 2 Halgrimstølen p.g.a. den vedtatte reguleringsplan. Flertallet har lagt vekt på rettspraksis om forholdet mellom eier og bruksrettshaver bl. a. Rt. 1954 s. 411 (Brødrene Suul mot Værdalsbruket). Her tilkjente Høgsterett beiterettshaverne pengeerstatning for inngrep i brukets beiterett etter at Værdalsbruket (900 000 dekar) hadde skilt ut et nytt bruk på 70 dekar med beiterett som begrensa Suulstuens tidligere rett.

Den lagmannsrettsdom fra Nes Nordmark som er omtalt i rettsboka foran, tillegger ikke jordskifteoverretten vekt i spørsmålet om pengevederlag for beiteretten her, da jordskifteretten i Nes Nordmark hadde lagt ut bruksteiger for dyrking, mens det her gjelder avløysing p.g.a. hytteplan, noe som ikke kan føre til fordeler for de som bare har beiterett.

Beiteretten til Halgrimstølen er av stor verdi for eieren i dag, da Levorsen satser på sauehold. Synfaring viste at vollen var rydda, og ankeparten forklarte at det var med sikte på vårbeite for sau.

17

Levorsen har også en liten beiterett for Langedrag seter, gnr. 116 bnr. 3, som ligger ca. 3 km i luftlinje fra sameigegrensa. Denne beiterett kan en ikke se vil bli berørt i nevneverdig grad av Reguleringsplanen og har da ikke krav på vederlag for tapt beiterett.

De øvrige ankeparter bor utafor bygda. Ved avløysing skal aktuell og framtidig verdi

legges til grunn. Etter en helhetsvurdering av bruk og beliggenhet finner den samla jordskifteoverrett ikke grunnlag for å gi vederlag for tapt beiterett til gnr. 116 bnr. 2 og gnr. 117 bnr. 1.

Å skjønne storleiken på vederlaget for tapt beiterett for gnr. 120 bnr. 2 når Regule- ringsplanen gjennomføres, byr på betydelig usikkerhet. Vurdert opp mot jsk.l. § 67 andre ledd, 2. punktum, jfr. tv. m. l. § 356, kan verdien lett bli for liten til at overretten bør gå inn og endre jordskiftet. Men i ei sak som denne, ei avløysingssak der ankeparten knapt kan tenkes å få noen nytte av jordskiftet, må eiendommen sikres mot tap og ulemper, jfr. jsk. l. § 3 a.

Jordskifteoverretten legger til grunn at Høgsterett i rettspraksis, jfr. Førdedommen, Rt. 1967, s. 255, har slått fast at også servitutthavere kan gis andel i verdistigning på tjenende eiendom.

På bakgrunn av de vurderinger retten har foretatt foran i rettsboka (side 15), en nøktern pris på hyttetomtene og at ca. 25 % av arealverdien faller på det samla fellesbeitet, skjønner jordskifteoverrettens flertall et pengevederlag kr. 12 000.- til eieren av gnr. 120/2 for redusert beite p.g.a. Reguleringsplanen.

Jordskifteoverrettens mindretall, meddommerne Prestmoen og Jensen, har kommet til at jordskifterettens resultat kan stadfestes, da verdireduksjonen også for Halgrimstølen sin beiterett blir så liten at den faller inn under jsk. l. § 67, andre ledd, 2. punktum. Mindretallet meiner da at endring i jordskiftet ikke bør foretas.

Den prinsipale og subsidiære ankepost er etter dette ferdig behandla.

Vederlaget, kr. 12 000.- pålegges Tunhovd seterskog - en for alle og alle for en - å betale til Ole og Jenny Levorsen. Beløpet forfaller til betaling når saka trår i kraft.

Verken prinsipal eller subsidiær ankepåstand er imøtekommet, men redusert beiterett for gnr. 120/2 er avløyst med pengevederlag etter jsk. l. § 38.

Ankepost 2 - Sakskostnader.

18

Ankepartene har krevd seg tilkjent saksomkostninger fra de parter som har begjært jordskifte.

Advokat Nybakk har for sine parter påstått at kostnadene ved overjordskiftet bæres av ankepartene og at disse tilpliktes å betale motpartenes omkostninger.

Jordskifteoverretten tar først for seg sakskostnadene (gebyr og sideutgifter). Det vises til den fordeling av kostnadene som går fram av rettsboka fra 1. instans, side 14. Her er dagens ankeparter blitt tillagt halve nytten ved saka.

Overretten finner ingen grunn til å gå inn og endre fordelinga ved jordskiftet, men vil se nærmere på nytten av hele saka etter overjordskiftet.

Jordskiftekostnadene skal etter § 76 i lova utliknes etter nytte, dersom kravet ikke er grunnlaust eller blir nekta fremme.

Etter det endelige resultat har rekvirentene oppnådd å få avløyst ankepartenes beiterett på de utbyggingsarealer som omfattes av Reguleringsplanen. Det er eierne av Tunhovd seterskog (rekvirentene) som vil få nytte av denne avløysinga. Nytten for ankepartene skjønnes av overretten å være liten, ut over en viss avklaring av storleiken for de aktuelle beiteretter. For Halgrimstølens del, faller dessuten kvantifiseringa etter dyretall bort etter enighet under ankeforhandlingene.

Jordskifteoverretten bemerker at kravet i jsk. l. § 75 om "ei monaleg endring" ved overjordskiftet lett vil føre til at ankepartene må ta sakskostnadene ved ei ankesak. Etter det som er sagt i det foregående, er retten i denne saka kommet til at ulikninga av de totale jordskiftekostnader blir mest riktig etter §§ 75 og 76 slik:

1. Fordelinga ved jordskiftet opprettholdes.

2. Kostnadene ved overjordskiftet bæres av eierne av Tunhovd seterskog.

Kostnader til sakkyndig hjelp i tvister (juridisk bistand) reguleres av jsk. l. § 81, første ledd. Der gis heimel for å gi en part vederlag for kostnader til sakkyndig hjelp "i tvistar." Slik heimel finnes ikke for den generelle behandling ved jordskifte og overjordskifte. Regelen er avgrensa til å gjelde tvister som behandles etter jsk.l. § 17 på linje med rettstvister for de vanlige domstoler. Sakkyndig hjelp ved overjordskifte som her faller utenfor regelen i jsk. l. § 81, første ledd. Advokatene har begge for sine parter krevd vederlag for juridisk bistand.

Den del av ankeposten som gjelder dekning for slike kostnader avvises.

Ankebehandlinga er avslutta.

19

Jordskifteoverrettens vedtak er enstemmige, med unntak av den dissens som går fram av rettsboka foran.

Overjordskiftet har ført til de endringer som går fram av rettsboka foran: 1) omforenet sitat som gjelder Halgrimstølens beiterett, side 12. 2) pengevederlag for beiterett på utbyggingsareal, side 17.

Endringene vil bli tatt inn i et samordna utdrag for tinglysing som utarbeides når ankesaka blir rettskraftig.

SAKSKOSTNADER ved ankesaka:

Ankegebyr kr. 3 395.- Rettslokale (Tunhovd samf.h. 29. -30.08.95) " 421.- Rettsmøter 29. - 30.08. " 8 321.- kr. 12 137.-

Sluttingsmøtet 11.10.95 " 4 632.- Sum kr. 16 769.-

I medhold av overrettens vedtak foran og kostnadsutlikninga ved jordskiftet hensyntatt blir ovanevnte sum pålagt eierne av Tunhovd seterskog å betale, en for alle og alle for en.

Ankepartene v/h.r.adv. Rohr Torp har betalt ankegebyr og forskott, i alt kr. 15 395.-, som vil bli returnert prosessfullmektigen når sakskostnadene kommer inn til retten fra Tunhovd seterskog.

Sakskostnadene forfaller til betaling 15 dager etter forkynning, jfr. jsk.l. § 80, andre ledd.

FORKYNNING - IKRAFTSETTING

Saka forkynnes ved at kopi av rettsboka sendes v/ rek. brev til de to prosessfullmektiger og til de parter i ankesaka som ikke er representert ved prosessfullmektig.

Den beskrevne jordskiftesak nr. 10/1993 ved Numedal jordskifterett - med de endringer som går fram av ankesaka - trår under rettslig tvang i kraft ved utløpet av ankefristen for overjordskiftet.

TINGLYSING - ANKE

20

Et utdrag av rettsbøkene fra jordskiftet og overjordskiftet vil, når saka er rettskraftig, bli tinglyst på følgende bruk i Nore og Uvdal kommune:

Gnr. 116 bnr. 1, bnr. 2, bnr. 3. Gnr. 117 bnr. 1. Gnr. 118 bnr. 1, bnr. 2, bnr. 7, bnr. 26, bnr. 56. Gnr. 119 bnr. 1. Gnr. 120 bnr. 1, bnr. 2. Gnr. 121 bnr. 1, bnr. 2. Gnr. 122 bnr. 1, bnr. 2, bnr. 8, bnr. 9. Gnr. 123 bnr. 1, bnr. 3, bnr. 5

Gnr. 124 bnr. 1, bnr. 4, bnr. 5, bnr. 18. Gnr. 125 bnr. 1, bnr. 10, bnr. 22. Gnr. 126 bnr. 1, bnr. 6.

Jordskifteoverrettens skjønnsavgjerder kan ikke påankes.

Feil rettsbruk og saksbehandling kan ankes til lagmannsretten, jfr. jordskiftelovas § 71. Om kjæremål vises til jordskiftelovas § 61, tredje ledd.

Ankefristen er to - 2 - måneder. Fristen for kjæremål er to - 2 - veker.

Rettsboka ble lest for meddommerne.

Retten hevet.

Rollag 11.10.1995

Dag Juvkam (sign)

Halvard Kleivan Olav Prestmoen Ingeborg K. Traaen Olav Jensen (sign) (sign) (sign) (sign)