DOCSLIB.ORG

Ancestors of Morris Winsness

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ancestors of Morris Winsness Ancestors of Morris Winsness Generation No. 1 1. Morris Winsness, born 1921; died 06 Nov 2010 in Oakes, N.D.. He was the son of 2. Jens Svensen Winsness and 3. Johanna. Notes for Morris Winsness: Fargo Forum Morris Winsness Oakes, ND Died Saturday, Nov. 6, 2010 at age 89 in Oakies Community Hospital. SERVICES: Visitation will be Wednesday from 9 to 10, followed by the funeral at 10, in Church of the Nazarene, Oakes. Burial: Oakes View Cemetery Generation No. 2 2. Jens Svensen Winsness, born 1886; died in North Dakota, USA. He was the son of 4. Svend Pedersen Vinsnesbakk and 5. Marit Jensdt. Rosbjorgen. He married 3. Johanna. 3. Johanna Notes for Jens Svensen Winsness: Emigrated to America See page 247 old singsaasboka in 1925 Census was 39, wife was Johanna, children Sven, 5, Maruice, 4, Josephine, 2 Children of Jens Winsness and Johanna are: i. Sven Winsness, born 1920; married Helen. 1 ii. Morris Winsness, born 1921; died 06 Nov 2010 in Oakes, N.D. iii. Myra Winsness, born 27 May 1922; died 19 Apr 2007; married Adolph Buchholz; died 1991. Notes for Myra Winsness: Myra Buchholz The funeral for Myra Buchholz, of Oakes, ND, will be Tuesday, April 24, 2007, at 10:00a.m. at St. John’s Lutheran Church, Oakes, ND, with Reverend Patrick O’Brien officiating. Visitation will be held on Monday from 3:00 to 8:00p.m. at Dahlstrom Funeral Home, Oakes, ND, and one hour before the service at the church. Burial will be at the Oakes View Cemetery. Myra Winsness, daughter of Jens and Johanna (Jensen) Winsness was born May 27, 1922, at Cogswell, North Dakota. Myra attended school at Cogswell, Oakes, Lisbon and Stirum, graduating from Stirum High School with the class of 1940. She was united in marriage to Adolph Buchholz on August 17, 1940 in Webster, South Dakota. They made their home near Crete, North Dakota, while working at the Glen Coleman farm. In 1948, they moved to a farm north of Oakes, where they lived and farmed until Adolph’s death in 1991. At that time, Myra moved to Oakes. In 2004, she became a resident of the Oakes Good Samaritan Center, where she lived until the time of her death. Myra will be remembered for her wedding cakes, her artistic skill through her many paintings, her dedication to her church and family, and especially her zest to attend a coffee party. Myra died on Thursday, April 19, 2007, at the Oakes Community Hospital, Oakes, North Dakota. She was 84 years old. Generation No. 3 4. Svend Pedersen Vinsnesbakk, born 1850; died 1933. He was the son of 8. Per Jonsen Grytdalsbakk and 9. Kari Persdatter Vinsnes. He married 5. Marit Jensdt. Rosbjorgen. 1 5. Marit Jensdt. Rosbjorgen, born 1858. Notes for Svend Pedersen Vinsnesbakk: Young man called himself Winsnesbakk and later took Vinsnes Father had limp in his leg and should have had farm, however, because of the leg, the brother got the farm - Nordstuu -. Children of Svend Vinsnesbakk and Marit Rosbjorgen are: i. Kari F. Vinsnes, born 03 Nov 1887; died 19 Mar 1970; married Mikkel Jakobsen Vinsnes; born 10 Feb 1884 in Vinsnes Storstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag; died 27 Apr 1954. Notes for Mikkel Jakobsen Vinsnes: [Enge Larsdt Forosen from dag.FTW] Went to America in 1904 with his cousin Jens Jensen Fjeseth. Returned to Norway just before 1924, and settled at Fremgården Osøya, Singsås. (Singsåsboka, vol. 2, p. 147) ii. Kari Vinsnes Notes for Kari Vinsnes: died at birth iii. Karen Vinsnes, born 1883. iv. Peder (Per) Svendsen Vinsnes, born 1884. 2 v. Jens Svensen Winsness, born 1886; died in North Dakota, USA; married Johanna. vi. Berit Vinsnes, born 1889. vii. Svend Vinsnes, born 1892. viii. Marit Vinsnes, born 1896. Generation No. 4 8. Per Jonsen Grytdalsbakk, born 1814; died 1894. He married 9. Kari Persdatter Vinsnes. 9. Kari Persdatter Vinsnes, born 1820 in Vinsnes Nordmoen, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1906. She was the daughter of 18. Per Svensen Vinsnes and 19. Gjartrud Olsdatter. Child of Per Grytdalsbakk and Kari Vinsnes is: 4 i. Svend Pedersen Vinsnesbakk, born 1850; died 1933; married Marit Jensdt. Rosbjorgen. Generation No. 5 18. Per Svensen Vinsnes, born 1779 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1883 in Vinsnesmoen, Singsås, Sør-Trøndelag. He was the son of 36. Sven Persen Vinsnes and 37. Kari Olsdatter Kjelden. He married 19. Gjartrud Olsdatter 1810. 19. Gjartrud Olsdatter, born Abt. 1780; died 1862. Notes for Per Svensen Vinsnes: Translated by Dag Einar Winsnes: Per Svensen, b. 1779, d. 1833, was very stiff and was always called Kranken (means something like sickly person). In 1810 he married Gjartrud Olsdatter, b. Abt. 1780 d. 1862. She moved to Singsås and came to Bogen as a servant ("taus" can mean several things, but means most certanly servant) and went later to Øyan. The situation had changed and his accommodation/support was withdrawn and the newly married got a leasehold in 1811 for pieces of his homeland/farm; Kalvehagemoen and Hostadhagen. Per and Gjartrud were just about to start building and farming when the family at Nordmoen gave notice of their place(moved away) and the newly married took over the houses, and in return Per Jonsen and Marit got a few "dollars" for them. (Husmannsfolk could be translated as a tenant farmer...? Or a cotter/crofter says my dictionary.) A crofter had the ground on leasehold, but usually owned the houses, at least half of them. This was the way Per and Gjartrud ended up at Nordmoen. She's supposed to be from the Røros-region. 2 The children are: 1. Ingeborg, f. 1772, g.m. Jens Tomassen Bogen, Nordstu'u. 2. Berit, f. 1774, g.m. Per Kristiansen Bones, sjå Kjellen. 3. Guri, f. 1776, g.m. Anders Estensen Almås, Utstu'u. 4. Per, f. 1779, g.m. Gjartrud Olsdt., sjå Nordmoen. 5. Sven, f. 1782, g.m. Marit Hansdt. Malum, sjå Nordstu'u nedafor. 6. Ola, f. 1784, død ugift 1819. 7. Per d.y., f. 1786, g.m. Guri Svensdt. Høen, tok over halve bruket, sjå Oppstu'u Vinsnes. 8. Anne, f. 1789, g.m. Per Tomassen Talsnes, Nordgården. Per being handicapped is the reason why he didn’t get the farm. But that didn’t stopp him from getting women (as written on page 320, vol.3). When he married the accommodation was cancelled. Children of Per Vinsnes and Gjartrud Olsdatter are: i. Ingeborg Persdt. Vinsnes, born 1810 in Vinsnes Nordmoen, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1810. ii. Sven Persen Vinsnes, born 1812 in Vinsnes Nordmoen, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1843; married Gullaug Larsdt. Forosen 1833; born 1803; died 1873. 9 iii. Kari Persdatter Vinsnes, born 1820 in Vinsnes Nordmoen, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1906; married (1) Per Jonsen Grytdalsbakk; married (2) Per Jonsen Grytdalsbakkan 1856. Generation No. 6 36. Sven Persen Vinsnes, born 1745 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1815 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag. He was the son of 72. Per Pedersen Vinsnes and 73. Ingeborg Svensdatter Storbudal. He married 37. Kari Olsdatter Kjelden 1771. 37. Kari Olsdatter Kjelden, born 1752 in Kjelden, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1828 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag. She was the daughter of 74. Ole Svendsen Sliper and 75. Berit Evensdatter Øyen. Children of Sven Vinsnes and Kari Kjelden are: i. Ingeborg Svensdatter Vinsnes, born 1772 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1841 in Bogen Nordstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag; married Jens Tomassen Bogen 1790; born 1758 in Bogen Nordstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1841 in Bogen Nordstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag. ii. Berit Svensdatter Vinsnes, born 1774 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1848 in Kjelden, Singsås, Sør-Trøndelag; married (1) Per Kristiansen Bones 1792; born 1769 in Bones Fremstu'u; died 1837 in Kjelden, Singsås, Sør-Trøndelag; married (2) Per Kristiansen Bones 1792; born 1769 in Bones Fremstu'u; died 1837 in Kjelden, Singsås, Sør-Trøndelag. 18 iii. Per Svensen Vinsnes, born 1779 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1883 in Vinsnesmoen, Singsås, Sør-Trøndelag; married Gjartrud Olsdatter 1810. iv. Sven Svensen Vinsnes, born 1782 in Nordstu'u Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1839 in Nordstu'u Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; married Marit Hansdatter Malum 1805; born 1787 in Malum Sørgården, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1864 in Nordstu'u Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag. Notes for Sven Svensen Vinsnes: Svend Svendsen Winsnes, b.1782, dead 1839, was sheriff from 21. July 1808 to November 1837. It was in this period Norway and Denmark was at war with Sweden 1808-1814. (Norway had been in a union with Denmark 1380-1814. When the war ended, Norway broke free from Denmark and our constitution was made. Some months later we joined Sweden in a union that lasted until 1905.) As a sheriff Svend had a lot to do with calling up soldiers for the war and provide supplies. He also had to keep the thoroughfare in decent condition. Sheriff Svend Winsnes was an exceptionally competent and active man, with good economy. (Sings\'e5sboka, volume 1, p.170.) [Enge Larsdt Forosen from dag.FTW] v. Ola Svensen Vinsnes, born 1784 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1819. Notes for Ola Svensen Vinsnes: Singsaasboka, volume 3, p.320. vi. Per Svensen Vinsnes, born 1786 in Nordgården Vinsnes, Singsås, Sør-Trøndelag; died 1829 in Vinsnes Oppstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag; married Guri Svensdatter Høen 1807; born 1788 in Høa, Singsås, Sør- Trøndelag; died 1868 in Vinsnes Oppstu'u, Singsås, Sør-Trøndelag. 3 Notes for Per Svensen Vinsnes: Singsaasboka Bind III page 324 The three first sons and the last (9th child) were named Sven: Sven b.
Load more

Recommended publications
  • REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi Ønsker Velkommen Til Seterdalene I Budalen I Midtre Gauldal
    REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi ønsker velkommen til Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal 9.-10. august 2019 Foto: Eva Dybwad Alstad PROGRAM Fredag 9.august Kl. 09.30 Oppmøte og parkering på Enodd i Budalen. Bussavgang til Museumssetra kl.09:40. Kl. 10.00 Museumssetra. Vi gjentar suksessen fra 2018 og inviterer Info om sanketrøa ved Museumssetra v Synnerdalen beitelag. på nytt til årlig regionsamling for utvalgte Servering av hyllkaku med rømme og skjørost i Langhuset, og orien- kulturlandskap i Trøndelag. Årets samling tering om kafedrifta på museumssetra. Vandring i kulturstien (2,5 foregår i Seterdalene i Budalen, som i år km). Guider; Ståle Solem og Torleif Enlid. kan feire 10 år som utvalgt kulturlandskap, sammen med Leka. Fredag 9. aug blir det Kl. 13.00 Guidet tur til Synnerdalen m. Aril Røttum og Maren Horg Teiavollen hos Johanne Enlid—om seterdrift på Teiavollen. fagprogram for utvalgte kulturlandskap, Lunsj på Grytdalsvollen - Norgesmester i grøtkoking, Oddgeir Gryt- samt seterbesøk m.m. Lørdag 10. aug blir dal, serverer grøt med fjellørret på setervollen. det slåttedag i Blåora i Endalen. Foredrag «Om livet som liten gutt i seterdalen og historia til Synner- dalen» med Knut Fjeldsø og John Bjørkan. MER INORMASJON: Eva Dybwad Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag, tlf 73199275/ Kl. 16.00 - 18.30 Storbudalen hos Ståle Solem - foredrag og 48042877. diskusjon. Møteleder Anders Mona, fylkesmannen. 1600 Overføring av utvalgte kulturlandskap til kommunene PÅMELDING: Se neste side. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag) 1630 Skilting, oppdaterte logoer og nye maler for skilt og informa- Arrangør: Fylkesmannen i Trøndelag i sam- sjonsmateriell UKL (Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet) 1700 Pause arbeid med Utvalgte kulturlandskap i Seter- 1720 Hvordan ta vare på bygningene i UKL? Hva skal «tilbakeføres», dalene i Budalen, Trøndelag fylkes- hva kan moderniseres? Hvordan skal håndverkstradisjoner kommune, Midtre Gauldal kommune og prioriteres? (Trøndelag fylkeskommune) Budal bygdeutvikling.
    [Show full text]
  • TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
    TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Management Framework and Plans Contents
    Røros Mining Town and the Circumference Norwegian Nomination 2009 for extension of WHS Røros Mining Town Management Framework and Plans Contents l From the World Heritage Site Røros Mining Town to Røros Mining Town and the Circumference 6 1.1 World Heritage – the most outstanding cultural and natural heritage sites ......................................... 6 1.2 Statement of Intent .............................................................................................................................. 6 1.3 The World Heritage Convention ........................................................................................................... 7 1.4 Extension of the world heritage area - history ..................................................................................... 7 1.4.1. ICOMOS Norway. Evaluation 1993 ................................................................................................. 7 1.4.2. Project: Delimitation, protection and management of Røros World Heritage Site ......................... 7 1.4.3. ICOMOS Norway. Evaluation 2003 .................................................................................................. 8 1.4.4. Work on the extension after 2003 .................................................................................................. 8 1.5 Outstanding Universal Value ................................................................................................................. 9 1.6 Geographical delimitation ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Midtre Gauldal Kommune
    Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Midtre Gauldal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 8 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 8 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Midtre Gauldal kommune har et stedvis radonproblem, og kommunen kan deles inn i ulike områder med tanke på oppfølging. På Klokkerhaugen og Singsås er flere enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 radon i luft, og det er derfor en høy sannsynlighet for høye radonverdier i disse områdene. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Sør for Bones til Budal er under 5 % av målingene over tiltaksgrensen, og området har lav sannsynlighet for høye radonverdier. Anbefalt oppfølging kan her begrenses til generell informasjon og veiledning. I de resterende delene av kommunen er det en middels høy sannsynlighet for forhøyde radonnivåer, og det anbefales å gjøre oppfølgende målinger i utvalgte boliger. Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn.
    [Show full text]
  • Melhus, Skaun Og Midtre Gauldal
    Melhus, Skaun, Midtre Gauldal Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Rapport 1. april 2016 R9284 Oppdragsgiver: Melhus kommune Rapport nr.: 9284 Rapportens tittel: Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Konsulenter: Jørund Nilsen, Erik Holmelin, Hege Askestad og Rune Holbæk Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk Dato: 1. april 2016 2 Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Innhold SAMMENDRAG 7 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 23 1.1 KOMMUNEREFORMEN 23 1.2 BEGRUNNELSE FOR REFORMEN 23 1.3 HENSIKT, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSALTERNATIVER 25 1.4 METODE 26 2 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNENE 27 2.1 FOLKEMENGDE OG AREAL 27 2.2 BEFOLKNINGENS ALDERSPROFIL 31 2.3 UTDANNINGSNIVÅ OG KOMPETANSETETTHET 33 2.4 NÆRINGSLIV OG NÆRINGSUTVIKLING 35 2.5 PENDLING 37 2.6 REGIONALE PLANER 39 2.6.1 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 39 2.6.2 Strategisk næringsplan 40 2.7 TRONDHEIMSREGIONEN 40 2.8 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 41 2.9 KOMMUNESTYRENE OG VALGDELTAKELSE 41 2.10 ENDRINGER I FYLKESKOMMUNENS- OG REGIONAL STATS ORGANISERING? 41 2.11 KOMMUNEØKONOMI 42 2.12 TJENESTEOMRÅDENE – NIVÅ OG UTGIFTER 47 2.12.1 Beregnet behov for tjenester fram mot 2040 48 3 KOMMUNESTRUKTUREN OG SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.1 KOMMUNENES ROLLE SOM SAMFUNNSUTVIKLER 52 3.2 EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.3 TRONDHEIMSREGIONEN – DELT AV GRENSER 53 3.4 FELLES INTERESSER I UTREDNINGSREGIONEN – GEVINSTER AV Å STÅ SAMLET? 54 3.5 BEDRE FAGKAPASITET I KOMMUNENE SOM FØLGE AV SAMLING AV FAGMILJØER? 54 3.6 UTFORDRINGER
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Prospekt for Storskala Batterifabrikk I Midtre Gauldal - Støren Sør
    Prospekt for storskala Batterifabrikk i Midtre Gauldal - Støren Sør Støren 28. januar 2021 Side 1 av 23 Innhold Sammendrag 3 Orientering og invitasjon til å melde interesse om mulige tomter 4 Midtre Gauldal Kommune sitt tilbud. 5 1. Beskrivelse av tomt; plassering, areal, beskaffenhet og eierforhold 5 2. Reguleringsstatus for aktuell tomt, samt tidshorisont og plan for ferdig regulering før byggestart 9 3. Miljøaspekter ved aktuell tomt, kulturminner, rødlistearter, støybegrensinger, og tilstøtende aktiviteter etc. 9 4. Grunnforhold og utførte grunnundersøkelser 10 5. Infrastruktur nær tomtegrense, VVA og hovedvei 11 6. Kommunikasjon og infrastruktur; avstand til havn, jernbane og flyplass 12 7. Tilgjengelighet og kapasitet på kjølevann og prosessvann, inkludert temperatur på kjølevann 13 8. Tilgjengelig kraft og nettkapasitet; tilknytning, planstatus og avstand til sentrale nettstasjoner 14 9. Tilgang på faglært og annen arbeidskraft innen 60 minutter reisevei 15 10. Antall nåværende arbeidsplasser innen 60 minutter reisevei 16 11. Arbeids- og utdanningsmuligheter for familiemedlemmer 17 12. Annen industriell og relevant tjenesteytende bedrifter i regionen 18 13. Beredskap, brannvern og avstand til sykehus 19 14. Servicetilbud i området 19 15. Kontaktinformasjon for nærmere informasjon og oppfølging. 21 Vedlegg 1: Viktige kriterier for plassering av en batterifabrikk 22 Vedlegg 2: Liste over ønsket informasjon om mulig tomt 23 Forside: Illustrasjonen er tegnet av Knut Høihjelle på oppdrag fra Midtre Gauldal Utvikling KF Side 2 av 23 Sammendrag Midtre Gauldal kommune gir med dette et tilbud på tomt til en batterifabrikk. Det er spesifisert behov for 2000 arbeidsplasser i fase 1 og ytterligere 3000 i fase 2. Energibehovet er beskrevet fra 100 til 300 MW effekt inn til fabrikken.
    [Show full text]
  • Strategisk Interkommunalt Rekrutteringsprosjekt I Helse- Og Omsorgssektoren I Melhus, Skaun Og Midtre Gauldal 2020-2023 Agenda
    Strategisk interkommunalt rekrutteringsprosjekt i helse- og omsorgssektoren i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal 2020-2023 Agenda En innføring i prosjektet som helhet En innføring i delprosjekt heltidskultur støttet av DistriktForsk Trøndelag Utfordringsbildet i helsesektor Kilde: Fylkesmannen i Trøndelag Mulighetsbildet i helsesektor Kilde: Leif Moland, FAFO Prosjektmål Sikre tilgang på helsepersonell for å kunne gi nødvendige helse- og omsorgstjenester nå og i framtiden i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kommuner. Prosjektets delmål er; utvikle ny praksis innenfor tjenesteområde oppleves som attraktive arbeidsplasser være en spennende lærings- og utviklingsarena for ansatte, nyansatte og studenter oppleves som tilpasset og dimensjonert for framtidens helseutfordringer Prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektleder Regional arbeidsgruppe Lokale prosjektledere Lokale arbeidsgrupper Delprosjektledere Delprosjektgrupper Gjennomføringsmodell for medarbeiderinvolvering på avdelinger gjennom trepartssamarbeid Delprosjekter Vi skal sammen arbeide med 5 delprosjekter for å vinne fram i konkurransen om tilgang på arbeidskraft og å beholde denne; Heltidskultur Faglig utvikling Veiledningssystem Lønns- og arbeidsvilkårpolitikk Kommunikasjon- og omdømmebygging Delprosjektene svarer opp de krav og forventninger som fremtidige arbeidssøkere, studenter og nåværende ansatte i helsesektoren har til arbeidsgivere, ref FAFO-rapport 2016:04 FoU bistand i delprosjekt heltidskultur Delprosjektleder Kari Ingstad, professor ved Nord Universitet, leid inn for
    [Show full text]
  • På Tur I Midtre Gauldal – Nasjonalparkkommune
    MG:NYTT NO 02 JULI 2010 | INFORMASJONSAVIS FOR MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PÅ TUR I MIDTRE GAULDAL – NASJONALPARKKOMMUNE Pilegrimsleia – en opplevelse 02 | NO 02 JULI 2010 Rådmann Knut Dukane Velkommen til kommunen vår! Dette nummeret av MG:nytt er spesielt viet kort- og langveisfarende besøkende. Turbok for Intensjonen er, foruten å gi informasjon om de mange ulike Midtre Gauldal severdighetene vi har, å pirre oppdagertrangen slik at den enkelte kan få muligheten til minneverdige opplevelser Midtre Gauldal er en vidstrakt kommune, og byr på opp- utenom allfarvei. levelser i en variert natur rik på kulturminner. Skal du ut i terrenget, er Turbok for Midtre Gauldal den perfekte guide Gjestfriheten er stor, og ikke minst besitter mange av langs vei, sti og lokalhistorie. tilbudsgiverne og andre fastboende et vell av historiske fakta og lokalkunnskap om mange fasetter ved folk, om Turbok for Midtre Gauldal tegner opp og foreslår turer i kultur, og plasser i vår vidstrakte og vakre kommune. Be- skog og mark, til fots, på sykkel og på ski rundt om kom- nytter en seg av dette, vil opplevelsene bli enda sterkere munen. Hver tur er vurdert ut fra hvor krevende de er, og og lettere å hente fram fra sinnets minebok i mørke høst gir anbefaling om passende form og alder. Sånn sett blir og vinterkvelder. boka en ypperlig ressurs for alle friluftslivsinteresserte, enten det er barnefamilier, aktive idrettsutøvere eller den Muligheter for variert fiske, studiet av mangeartet flora, gjengse turgåer som gjerne vil trø ut av sine vante stier for smak av tradisjonsmat og seterkost, og besøk på ulike å se mer av Midtre Gauldal.
    [Show full text]
  • Gauldal Brann Og Redning (Fire and Rescue Sevices) Chooses Rescuerunner for Swift Water Rescue
    Gauldal Brann og Redning (Fire and Rescue Sevices) chooses RescueRunner for swift water rescue To minimize the number of drownings that occurs every year in the river that runs through the two Norwegian counties called Midtre Gauldal and Melhus, the local fire rescue services will now invest in a RescueRunner system. Gauldal Brann og Redning, south of Trondheim, Norway with their eight part-time stations have the main responsibility for all swift water rescue as well as for searching for missing persons along the coast where the river runs out in the sea. The river itself is a very popular place for salmon fishing, and it draws a lot of visitors due to that. Their new RescueRunner system has been selected because of its robustness and capabilities of withstanding the tough conditions rapid water rescue involves and to enable Gauldal Brann og Redning to carry out searching actions in shallow swift waters with a lot of debris. "It is very encouraging to see that yet another fire and rescue services chooses our RescueRunner as the most suitable and robust system for their demanding operations", says Linda Ahl, VP / Sales and Business Development Manager, Safe at Sea AB (publ) Order value: 390 000 SEK Delivery: April 2019 Linda Ahl Vice President / Sales & Business Development Manager Phone +46 (0)763 160470 [email protected] Safe at Sea AB designs, manufactures and sells light, flexible och cost effecient Search-and Rescue SAR systems. These systems contribute to saving lives and optimizing SAR operations around the world and are likely to be the most effecient systems in the world when it comes to rescuing casualties out of the water.
    [Show full text]
  • Skandinavisk Kobber.Indd 180 08.12.2020 11:42:35 10
    del 4 kobber, arbeid og lokale tilknytninger 10. An Artisan and the Røros Copper Works : Børre Hansen Langland Hans Westberg Aas and Kristine Bruland Introduction This chapter explores an aspect of the local technological context within which Røros Copper Works operated. Large industrial activities such as Røros and Falun gave rise to new technological environments, often on an artisanal scale, which in turn had development effects. One element of this was watch and clock making, which was an important dimen- sion of manufacturing and industrial change throughout Europe. Watch and clock makers were in the «orbit» of both the Røros and Falun cop- per enterprises, and connected these environments to a wider European «industrial enlightenment» in which clock making played a key role. The industrial enlightenment, to follow Joel Mokyr, was a Europe wide, largely 18th century, cultural shift which turned people’s attention towards new production and productivity opportunities, based on the progress in scientific knowledge («propositional knowledge») and production skills («prescriptive knowledge»). According to Mokyr this shift happened in Europe and not elsewhere, and foremost in Britain, where such «useful knowledge» was strong. Central to the industrial enlightenment were skilled artisans and mechanics, the pool of which was larger in Britain but was found throughout Europe. Industrial progress happened through 180 Skandinavisk kobber.indd 180 08.12.2020 11:42:35 10. an artisan and the røros copper works the combination of different knowledges, and its growth is also associated with the increase in meeting places – such as scientific societies, informal groups, coffee houses, exhibitions and many more – where the different relevant knowledges, of the savants and the fabricants, could be commu- nicated, fused and developed (Mokyr, 2004, 2009).
    [Show full text]