Skandinavisk Kobber.Indd 180 08.12.2020 11:42:35 10
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi Ønsker Velkommen Til Seterdalene I Budalen I Midtre Gauldal
REGIONSAMLING OG MARKERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP 10 ÅR - Vi ønsker velkommen til Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal 9.-10. august 2019 Foto: Eva Dybwad Alstad PROGRAM Fredag 9.august Kl. 09.30 Oppmøte og parkering på Enodd i Budalen. Bussavgang til Museumssetra kl.09:40. Kl. 10.00 Museumssetra. Vi gjentar suksessen fra 2018 og inviterer Info om sanketrøa ved Museumssetra v Synnerdalen beitelag. på nytt til årlig regionsamling for utvalgte Servering av hyllkaku med rømme og skjørost i Langhuset, og orien- kulturlandskap i Trøndelag. Årets samling tering om kafedrifta på museumssetra. Vandring i kulturstien (2,5 foregår i Seterdalene i Budalen, som i år km). Guider; Ståle Solem og Torleif Enlid. kan feire 10 år som utvalgt kulturlandskap, sammen med Leka. Fredag 9. aug blir det Kl. 13.00 Guidet tur til Synnerdalen m. Aril Røttum og Maren Horg Teiavollen hos Johanne Enlid—om seterdrift på Teiavollen. fagprogram for utvalgte kulturlandskap, Lunsj på Grytdalsvollen - Norgesmester i grøtkoking, Oddgeir Gryt- samt seterbesøk m.m. Lørdag 10. aug blir dal, serverer grøt med fjellørret på setervollen. det slåttedag i Blåora i Endalen. Foredrag «Om livet som liten gutt i seterdalen og historia til Synner- dalen» med Knut Fjeldsø og John Bjørkan. MER INORMASJON: Eva Dybwad Alstad, Fylkesmannen i Trøndelag, tlf 73199275/ Kl. 16.00 - 18.30 Storbudalen hos Ståle Solem - foredrag og 48042877. diskusjon. Møteleder Anders Mona, fylkesmannen. 1600 Overføring av utvalgte kulturlandskap til kommunene PÅMELDING: Se neste side. (Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag) 1630 Skilting, oppdaterte logoer og nye maler for skilt og informa- Arrangør: Fylkesmannen i Trøndelag i sam- sjonsmateriell UKL (Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet) 1700 Pause arbeid med Utvalgte kulturlandskap i Seter- 1720 Hvordan ta vare på bygningene i UKL? Hva skal «tilbakeføres», dalene i Budalen, Trøndelag fylkes- hva kan moderniseres? Hvordan skal håndverkstradisjoner kommune, Midtre Gauldal kommune og prioriteres? (Trøndelag fylkeskommune) Budal bygdeutvikling. -
TRONDHEIMSREGIONEN – En Arena for Samarbeid
TRONDHEIMSREGIONEN – en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Hvorfor regionalt samarbeid? • For å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn den enkelte kommune kan gjøre? • For å gi større kraft til felles interesser? • Fordi det er oppgaver som finner sine beste løsninger mellom en kommune og et fylkesnivå? Grunnleggende: Det må finnes en vilje til å samarbeide, og en felles forståelse av at fellesskapet tjener på det samlet sett …men hvorfor Trondheimsregionen? • Ole Eirik Almlid (adm.dir. i NHO) ved lanseringen av kommunebarometeret: • “Almlid mener målingen viser hvilke kommuner som kan oppleves som de mest attraktive for næringslivet. Han mener målingen viser at kommuner som ligger i randsonen til de store kommunene, og som definerer seg inn i storbyregionen framfor å vende blikket mot distriktskommuner i stedet, har en tendens til å score bra.” • Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 – nei 9 – nei 8 kommuner – politisk styrt Indre 4 programområder: Fosen Strategisk næringsutvikling Nye Interkommunal arealplan Profilering/kommunikasjon/attraktiv region Ledelse/samarbeid/interessepolitikk Ikke fokus på tjenesteproduksjon Det politiske organet . Åtte kommuner, fylkeskommunen som observatør Stjørdal, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Indre Fosen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal • konkurransesituasjon. Politiske hovedmål Strategisk næringsplan (SNP): * Øke BNP slik at den tilsvarer vår andel av befolkningen i 2020 * Doble antall teknologibedrifter og -arbeidsplasser innen 2025 Interkommunal arealplan (IKAP): * Klimavennlig arealbruk og transport * Boligbygging nær sentra og kollektivtilbud * Jordvern * Fordele veksten . Politisk idé * Vi oppnår mer sammen enn hver for oss Organisasjon Trondheimsregionen – regionrådet RR Trondheim kommune (ordfører, opposisjon, rådmann) vertskommune Arbeidsutvalget – AU Daglig leder (leder, nestleder + 2 ordførere) Prosjektleder Næringsrådet - NF med sekretariat for (2 FoU, 3 næringsliv, 3 næringsplanen. -
680 Levanger > Steinkjer > Namsos Effective from August 25 Th 2021 / V.4 Mandag - Fredag / Monday - Friday
Ruta krysser sonegrense. Pass på at du har riktig billett. Se atb.no/soner This route crosses zone-limits. Make sure you have the correct ticket. See atb.no/en/zones Gjelder fra 25. august 2021 / v.4 680 Namsos > Steinkjer > Levanger Effective from August 25 th 2021 / v.4 mandag - fredag / Monday - Friday Kjøres kun* / Operates only* Namsos skysstasjon N1 05:30 06:30 07:30 AR 08:30 R 09:40 AH 10:40 11:40 12:40 13:40 14:40 Sykehuset Namsos 05:33 06:33 07:33 08:33 09:43 10:43 11:43 12:43 13:43 14:43 Hylla 05:35 06:35 07:35 08:35 A 09:45 10:45 11:45 12:45 13:45 14:45 Klinga vegdele 05:45 06:45 B 07:45 D 08:45 D 09:55 10:55 11:55 12:55 13:55 14:55 Bangsund vegdele 05:50 06:50 07:50 08:50 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 Sjøåsen 06:05 07:05 B 08:05 09:05 B 10:15 B 11:15 12:15 13:15 14:15 B 15:15 Fossli vegdele 06:10 07:10 08:10 09:10 I 10:20 11:20 12:20 13:20 14:20 15:20 J Namdalseid 06:15 07:15 08:15 09:15 10:25 11:25 12:25 13:25 14:25 15:25 Østvik 06:32 B 07:32 B 08:32 B 09:32 B 10:42 B 11:42 B 12:42 B 13:42 14:42 B 15:42 B Asp 06:42 07:42 08:42 09:41 10:52 11:51 12:51 13:51 14:51 15:51 Dampsaga 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Nordsida 06:48 07:48 08:48 09:46 10:58 11:56 12:56 13:56 14:56 15:56 Steinkjer stasjon S1 | ||||||||16:01 T Steinkjer stasjon S2 06:56 T 06:00 07:56 T 08:56 T 09:49 T 11:06 T 11:59 FT 12:59 T 13:59 T 14:59 FT Steinkjer montessoriskole | | | | 09:57 | 12:07 13:07 14:07 15:07 Sparbu 07:09 06:15 08:09 09:09 11:19 Sulkrysset 07:26 06:30 08:26 09:26 11:36 Levanger stasjon 07:41 06:45 08:41 -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Forskrift Om Fredning Av Øvre Forra Naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal Og Meråker Kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt Ved Kronprinsreg.Res
Forskrift om fredning av Øvre Forra naturreservat, Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et myrlandskap i Øvre Forradalsområdet i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, Nord-Trøndelag fylke, fredet som naturreservat ved Kronprinsreg.res. av 21. desember 1990, under betegnelsen Øvre Forra naturreservat. II Det fredete området berører følgende eiendommer: Levanger kommune: Reinsjø statsalmenning; gnr/bnr 372/1, Grønning statsalmenning; gnr/bnr 371/1,Frol bygdealmenning; gnr/bnr 292/8,9, Skogn bygdealmenning; gnr/bnr 99/1. Verdal kommune: A/S Værdalsbruket; gnr/bnr 236/1. Stjørdal kommune: Vigda statsalmenning; 348/1, Elgvadfoss statsalmenning; gnr/bnr 349/1 Meråker kommune: Meråker Bruk A/S; gnr/bnr 45/1, 50/1 Naturreservatet dekker et areal på ca. 108 km², hvorav 106 km² er landareal. Grensen for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet september 1990. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Levanger, Verdal, Stjørdal og Meråker kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et stort og særpreget myrlandskap med en naturskjønn elvestrekning og å verne om det spesielt rike og interessante fuglelivet, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser, jf likevel V og VI. 1. -
Management Framework and Plans Contents
Røros Mining Town and the Circumference Norwegian Nomination 2009 for extension of WHS Røros Mining Town Management Framework and Plans Contents l From the World Heritage Site Røros Mining Town to Røros Mining Town and the Circumference 6 1.1 World Heritage – the most outstanding cultural and natural heritage sites ......................................... 6 1.2 Statement of Intent .............................................................................................................................. 6 1.3 The World Heritage Convention ........................................................................................................... 7 1.4 Extension of the world heritage area - history ..................................................................................... 7 1.4.1. ICOMOS Norway. Evaluation 1993 ................................................................................................. 7 1.4.2. Project: Delimitation, protection and management of Røros World Heritage Site ......................... 7 1.4.3. ICOMOS Norway. Evaluation 2003 .................................................................................................. 8 1.4.4. Work on the extension after 2003 .................................................................................................. 8 1.5 Outstanding Universal Value ................................................................................................................. 9 1.6 Geographical delimitation ................................................................................................................... -
Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute
Trøndelag Forskning og Utvikling Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute PROSÆKTBESKRIVELSE: Undersøkelser blant seniorene i Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Mosvik, Steinkjer og Verran. Bakgrunn Innherred Seniorforum BA(ISFo) er en organisasjon som skal dekke opplæringsbehov og etablere møteplasser som ivaretar faglige, sosiale, kulturelle og helsemessige behov hos seniorgruppen i de fire kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal. Forumet har som hovedmål å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen, og bidra til livsvekst for denne gruppen. Seniorgruppen defineres som alle innbyggere over 55 år. Et BA er et andelslag som bygger på samvirkeselskapsforrnen. Deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet. Andelstegning koster i dag kr 350, og gir et livsvarig medlemskap. Laget eies og drives av andelseierne i henhold til vedtekter og de retningslinjer for drift som årsmøtet fastsetter. Per i dag har ISFo ca 370 medlemmer og er en voksende organisasjon. Det gjennomføres i dag mange ulike tiltak som er med på å nå målene til forumet: seniorkino, datakurs, seniortreff, seniorturer, reiser, skrivekurs og lignende. ISFo har ingen dokumentasjon på at det er de riktige tiltakene som arrangeres. Tiltakene er utviklet av styret, men er ikke behovsprøvd. "Eldrebølgen" - Dobbelt så mange eldre i 2015 De nærmeste årene vil antall eldre flate ut - før det kommer en "boom" relativt brått på. Problemstillingen er derfor ikke påtrengende i kommunale planer som er lagt fram mot år 2010. Men fra 2015 begynner det, og vil deretter bare øke i omfang. I 2015 er det snakk om dobbelt så mange eldre som i dag, viser utregninger basert på folketallsprognosene til Statistisk sentralbyrå. -
Poststeder Nord-Trøndelag Listet Alfabetisk Med Henvisning Til Kommune
POSTSTEDER NORD-TRØNDELAG LISTET ALFABETISK MED HENVISNING TIL KOMMUNE Aabogen i Foldereid ......................... Nærøy Einviken ..................................... Flatanger Aadalen i Forradalen ...................... Stjørdal Ekne .......................................... Levanger Aarfor ............................................ Nærøy Elda ........................................ Namdalseid Aasen ........................................ Levanger Elden ...................................... Namdalseid Aasenfjorden .............................. Levanger Elnan ......................................... Steinkjer Abelvær ......................................... Nærøy Elnes .............................................. Verdal Agle ................................................ Snåsa Elvalandet .................................... Namsos Alhusstrand .................................. Namsos Elvarli .......................................... Stjørdal Alstadhoug i Schognen ................. Levanger Elverlien ....................................... Stjørdal Alstadhoug ................................. Levanger Faksdal ......................................... Fosnes Appelvær........................................ Nærøy Feltpostkontor no. III ........................ Vikna Asp ............................................. Steinkjer Feltpostkontor no. III ................... Levanger Asphaugen .................................. Steinkjer Finnanger ..................................... Namsos Aunet i Leksvik .............................. -
Midtre Gauldal Kommune
Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Midtre Gauldal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen ”Radon 2000/2001”. En andel på 8 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 8 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Midtre Gauldal kommune har et stedvis radonproblem, og kommunen kan deles inn i ulike områder med tanke på oppfølging. På Klokkerhaugen og Singsås er flere enn 20 % av målingene over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3 radon i luft, og det er derfor en høy sannsynlighet for høye radonverdier i disse områdene. Her anbefaler Statens strålevern oppfølgende målinger i alle boliger med leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller underetasje. Sør for Bones til Budal er under 5 % av målingene over tiltaksgrensen, og området har lav sannsynlighet for høye radonverdier. Anbefalt oppfølging kan her begrenses til generell informasjon og veiledning. I de resterende delene av kommunen er det en middels høy sannsynlighet for forhøyde radonnivåer, og det anbefales å gjøre oppfølgende målinger i utvalgte boliger. Line Ruden Gro Beate Ramberg Katrine Ånestad Terje Strand Kartlegging av radon i Midtre Gauldal kommune Mer generell informasjon om radon finnes 1. INNLEDNING på Strålevernets radonsider: http://radon.nrpa.no. 1.1 Om radon Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som dannes naturlig ved desintegrasjon av 1.2 Bakgrunn for prosjektet radium (226Ra), og som finnes i varierende I forbindelse med Nasjonal kreftplan, som mengder i all berggrunn og jordsmonn. -
Utkast Til Disposisjon for Utredninger: Kunnskapsgrunnlag for Beslutning
Kommunereformen Rapport felles utredning for kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid 14.09.2015 14.09.2015 INNHOLD 1 Sammendrag/konklusjon ............................................................................................................................. 2 2 Bakgrunn ...................................................................................................................................................... 3 2.1 Om kommunereformen ..................................................................................................................... 3 2.2 Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen ......................................................................... 7 2.3 Beskrivelse av regionen .................................................................................................................... 11 2.4 Kommunale vedtak .......................................................................................................................... 13 2.5 Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen ......................................................................... 16 3 Utredningsalternativene ............................................................................................................................ 17 3.1 Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) .............. 17 3.2 Alternativ 2: 4K minus Snåsa ........................................................................................................... -
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline. -
Melhus, Skaun Og Midtre Gauldal
Melhus, Skaun, Midtre Gauldal Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Rapport 1. april 2016 R9284 Oppdragsgiver: Melhus kommune Rapport nr.: 9284 Rapportens tittel: Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Konsulenter: Jørund Nilsen, Erik Holmelin, Hege Askestad og Rune Holbæk Ansvarlig konsulent: Rune Holbæk Dato: 1. april 2016 2 Muligheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur Innhold SAMMENDRAG 7 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLINGER 23 1.1 KOMMUNEREFORMEN 23 1.2 BEGRUNNELSE FOR REFORMEN 23 1.3 HENSIKT, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSALTERNATIVER 25 1.4 METODE 26 2 STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNENE 27 2.1 FOLKEMENGDE OG AREAL 27 2.2 BEFOLKNINGENS ALDERSPROFIL 31 2.3 UTDANNINGSNIVÅ OG KOMPETANSETETTHET 33 2.4 NÆRINGSLIV OG NÆRINGSUTVIKLING 35 2.5 PENDLING 37 2.6 REGIONALE PLANER 39 2.6.1 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 39 2.6.2 Strategisk næringsplan 40 2.7 TRONDHEIMSREGIONEN 40 2.8 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 41 2.9 KOMMUNESTYRENE OG VALGDELTAKELSE 41 2.10 ENDRINGER I FYLKESKOMMUNENS- OG REGIONAL STATS ORGANISERING? 41 2.11 KOMMUNEØKONOMI 42 2.12 TJENESTEOMRÅDENE – NIVÅ OG UTGIFTER 47 2.12.1 Beregnet behov for tjenester fram mot 2040 48 3 KOMMUNESTRUKTUREN OG SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.1 KOMMUNENES ROLLE SOM SAMFUNNSUTVIKLER 52 3.2 EKSPERTUTVALGETS KRITERIER FOR SAMFUNNSUTVIKLING 52 3.3 TRONDHEIMSREGIONEN – DELT AV GRENSER 53 3.4 FELLES INTERESSER I UTREDNINGSREGIONEN – GEVINSTER AV Å STÅ SAMLET? 54 3.5 BEDRE FAGKAPASITET I KOMMUNENE SOM FØLGE AV SAMLING AV FAGMILJØER? 54 3.6 UTFORDRINGER