Innst. 582 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 582 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 31 (2020–2021) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds- 1.2 Komiteens merknader meldingen 2021 Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Ju - Til Stortinget lia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksan - 1. Innledning der Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Mor - 1.1 Sammendrag ten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi- Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn nansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for fi- Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra nansiell stabilitet. Kapittel 3 gir en oversikt over forbru- Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth kervernet i finansmarkedsreguleringen og drøfter be- Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kris - hovet for endringer. Kapittel 4 omhandler kapitaltil- telig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Mil - gang, digitalisering og regelverksutvikling på finans- jøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og markedsområdet, der både finanssektoren som egen fra Rø d t, Bj ø r na r M ox ne s , tar omtalen til orien- næring og finanssektoren som finansieringskilde for øv- tering. rig næringsliv belyses. Kapittel 5 omhandler bærekraftig Ko m i t e e n viser til at det ble avholdt åpen høring finans og klimarisiko. Det fremgår av sentralbankloven om finansmarkedsmeldingen 6. mai 2021, der sentral- § 1-8 første ledd første punktum at departementet banksjef Øystein Olsen var spesielt invitert for å rede- minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomhe- gjøre for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Re- ten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i ka- feratet fra høringen er vedlagt denne innstillingen. pittel 6 for virksomheten i Norges Bank i 2020. Norges Ko m i t e e n viser til vedlagte rettebrev av 18. mai Banks årsrapport for 2020 følger som utrykt vedlegg til 2021 fra finansminister Jan Tore Sanner. meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstil- Komiteens medlemmer fra Senterparti - synet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valuta- e t o g S o s i al i st i s k Ve n str e p ar ti viser til at en av fondet (IMF) i 2020 er gitt i kapitlene 7 til 9. Kapittel 10 finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge omhandler endringer av regelverk og konsesjoner i for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til 2020. publikum, er å sørge for at kapital er tilgjengelig og in- Dette kapitlet gir oversikt over hovedinnholdet i vesteres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny produksjon. meldingen. Disse medlemmer mener regjeringens politikk og Finansmarkedsmeldingen ikke reflekterer dette. 2 Innst. 582 S – 2020–2021 Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - svært høy gjeldsgrad. D e tt e m e d l e m mener derfor vi st r e p ar t i mener at regjeringen virker mer opptatt av i det store og det hele bør føre en finanspolitikk som sør- å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren ger for at renten kan holdes lav. Så lenge en uavhengig enn av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for D e tt e m e dl e m mener at selv om vi har en relativt de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets res- velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke innret- surser mer effektivt for å oppnå de sentrale økonomiske tet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål. målene om grønn omstilling, full sysselsetting, finans- D e tt e m e d l e m viser til at regjeringen omtaler fi- iell stabilitet og stabil pengeverdi. nansmarkedenes rolle som å «kanalisere samfunnets De tte me dl e m merker seg at finansialisering kapital dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv om vi le- opp i seg verken at det som kaster mest av seg i pekuniær ver i en tid der finanssektoren har fått større strukturell forstand ikke nødvendigvis er det som kaster mest av makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst glo- seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som balt, samtidig som gjelden har vokst dramatisk, særlig vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med nasjonalt. klimapolitikken. Med andre ord rommer regjeringens forståelse av finansmarkedene at det er uproblematisk at de legger til rette for uproduktiv spekulasjon og foru- 2. Utsiktene for finansiell stabilitet rensende produksjon. Dette medlem vil understre- 2.1 Innledning og utviklingen i internasjonale fi- ke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternali- nansmarkeder teter» alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi frem- 2.1.1 Sammendrag over skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av også finanssektoren legges om slik at kapitalen finner utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i inter- veien dit samfunnet trenger den. nasjonale finansmarkeder. Koronapandemien har pre- D e tt e m e d l e m viser til at regjeringen omtaler fi- get den økonomiske utviklingen både hjemme og ute nanssektoren som en betydelig næring i seg selv der det det siste året. Det meste av fallet i aktiviteten gjennom foregår verdiskaping. D e tt e m e d l e m vil understreke fjoråret er hentet inn igjen, men det er store forskjeller at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra mellom ulike næringer. Det er stor usikkerhet om forlø- realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssekto- pet fremover. I motsetning til den internasjonale fi- ren ikke er større enn det som trengs for at den skal løse nanskrisen i 2008, hvor noen land ikke ble særlig ram- sine grunnleggende oppgaver effektivt. met, har denne krisen hatt et globalt spenn. Utviklingen D e tt e m e d l e m viser til at pengepolitikken lenge i finansmarkedene har likevel i stor grad vært positiv fra har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at midten av 2020, på tross av flere store smitteopp- koronakrisen har vist at finanspolitikken er den viktig- blomstringer og nye nedstengninger i mange land. ste og mest treffsikre grenen av den økonomiske politik- ken. Bevilgninger til inntektssikring, tilskudd til bedrif- 2.1.2 Komiteens merknader ter og investeringer kan ofte ha en mer direkte og forut- sigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting har Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. gjennom transmisjonsmekanismen, og er mer målret- Ko m i t e e n viser til at tross koronapandemiens tet i sin stabiliserende effekt. preg på den økonomiske utviklingen i Norge og inter- D e tt e m e dl e m mener finanspolitikken i større nasjonalt det siste året, så er det meste av fallet i aktivi- grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene teten fra fjoråret hentet inn igjen. Ko mi te e n under- som kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk poli- streker at det imidlertid er store forskjeller mellom næ- tikk ved å bruke storstilte offentlige investeringer, i ny ringer og at det er betydelig usikkerhet om forløpet grønn industri og nødvendig infrastruktur, i lavkon- fremover og gjeninnhentingen i norsk økonomi. junktur, enn å være avhengig av rentekutt i pengepoli- Ko m i t e e n merker seg at risikoene for finansiell tikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i ustabilitet er større nå enn før pandemien. Ko m i t e e n uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. viser til at den europeiske sentralbanken (ESB) peker på I tillegg har de siste årene vist at pengepolitikken i flere økningen i risikotakning blant investorer og økte akti- land har krysset grensen til finanspolitikk gjennom vapriser som en grunn til økt risiko for markedskorrek- kvantitative lettelser som har gitt store stimuli til enkel- sjoner. Videre peker ESB på at risikoen på mellomlang te selskaper og næringer, uten at dette har vært under- sikt har økt blant annet som følge av økt gjeldsnivå i ver- lagt demokratisk kontroll. D e tt e m e d l e m vil videre densøkonomien og negativ utvikling i kredittkvaliteten vise til at renteøkninger rammer de som er mest sårbare, til enkeltland. Ko m i t e e n vil samtidig påpeke at lave fører til omfordeling fra skyldner til kreditor, og øker renter har vært en forutsetning for fornyet økonomisk den systemiske risikoen i den norske økonomien med vekst i flere land. Innst. 582 S – 2020–2021 3 Ko mi te e n viser til at Norge har en liten, åpen Komiteens medlemmer fra Senterparti - økonomi som er avhengig av god markedstilgang og en et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet stabil, regelstyrt internasjonal orden for viktige eksport- D e G r ø n n e o g Rø d t ønsker å begrense spekulative næringer som selger varer og tjenester på det interna- kapitalstrømmer både mellom og innad i land. D i ss e sjonale markedet. Ko m i t e e n viser til at fjorårets ut- me dl e m m e r viser videre til at EU har tatt til orde for brudd av pandemien, med fallende oljepriser og brudd en skatt på finansielle transaksjoner i et ledd av gjen- i mange viktige verdikjeder, viste hvordan internasjonal oppbygningspolitikken etter koronakrisen, og støtter uro raskt slår ut for norske bedrifter. Ko m i t e e n viser dette initiativet. videre til at olje- og gassprisene har steget betydelig det Disse medlemmer fremmer følgende forslag: siste kvartalet og at kronekursen har styrket seg som føl- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et interna- ge av det. Ko m i te e n har merket seg at den økonomis- sjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjo- ke aktiviteten hos Norges handelspartnere har tatt seg ner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.» betydelig opp sammenlignet med situasjonen på sam- me tid i fjor.