Innst. 582 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Meld. St. 31 (2020–2021)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds- 1.2 Komiteens merknader meldingen 2021 Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Fredric Holen Bjørdal, , Ingrid Heggø, og Ju - Til Stortinget lia Wong, fra Høyre, , lederen , Anne Kristine Linnestad, og Aleksan - 1. Innledning der Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Mor - 1.1 Sammendrag ten Ørsal Johansen, og Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi- , fra Senterpartiet, Sigbjørn nansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for fi- Gjelsvik og , fra nansiell stabilitet. Kapittel 3 gir en oversikt over forbru- Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth kervernet i finansmarkedsreguleringen og drøfter be- Kaski, fra Venstre, , fra Kris - hovet for endringer. Kapittel 4 omhandler kapitaltil- telig Folkeparti, , fra Mil - gang, digitalisering og regelverksutvikling på finans- jøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og markedsområdet, der både finanssektoren som egen fra Rø d t, Bj ø r na r M ox ne s , tar omtalen til orien- næring og finanssektoren som finansieringskilde for øv- tering. rig næringsliv belyses. Kapittel 5 omhandler bærekraftig Ko m i t e e n viser til at det ble avholdt åpen høring finans og klimarisiko. Det fremgår av sentralbankloven om finansmarkedsmeldingen 6. mai 2021, der sentral- § 1-8 første ledd første punktum at departementet banksjef Øystein Olsen var spesielt invitert for å rede- minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomhe- gjøre for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Re- ten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i ka- feratet fra høringen er vedlagt denne innstillingen. pittel 6 for virksomheten i Norges Bank i 2020. Norges Ko m i t e e n viser til vedlagte rettebrev av 18. mai Banks årsrapport for 2020 følger som utrykt vedlegg til 2021 fra finansminister . meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstil- Komiteens medlemmer fra Senterparti - synet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valuta- e t o g S o s i al i st i s k Ve n str e p ar ti viser til at en av fondet (IMF) i 2020 er gitt i kapitlene 7 til 9. Kapittel 10 finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge omhandler endringer av regelverk og konsesjoner i for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til 2020. publikum, er å sørge for at kapital er tilgjengelig og in- Dette kapitlet gir oversikt over hovedinnholdet i vesteres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny produksjon. meldingen. Disse medlemmer mener regjeringens politikk og Finansmarkedsmeldingen ikke reflekterer dette. 2 Innst. 582 S – 2020–2021

Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - svært høy gjeldsgrad. D e tt e m e d l e m mener derfor vi st r e p ar t i mener at regjeringen virker mer opptatt av i det store og det hele bør føre en finanspolitikk som sør- å støtte de økonomiske interessene i finanssektoren ger for at renten kan holdes lav. Så lenge en uavhengig enn av at finanssektoren skal støtte realøkonomien. sentralbank og et velregulert finansmarked jobber for D e tt e m e dl e m mener at selv om vi har en relativt de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets res- velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke innret- surser mer effektivt for å oppnå de sentrale økonomiske tet til å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål. målene om grønn omstilling, full sysselsetting, finans- D e tt e m e d l e m viser til at regjeringen omtaler fi- iell stabilitet og stabil pengeverdi. nansmarkedenes rolle som å «kanalisere samfunnets De tte me dl e m merker seg at finansialisering kapital dit den kaster mest av seg», men at dette ikke tar ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv om vi le- opp i seg verken at det som kaster mest av seg i pekuniær ver i en tid der finanssektoren har fått større strukturell forstand ikke nødvendigvis er det som kaster mest av makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst glo- seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som balt, samtidig som gjelden har vokst dramatisk, særlig vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med nasjonalt. klimapolitikken. Med andre ord rommer regjeringens forståelse av finansmarkedene at det er uproblematisk at de legger til rette for uproduktiv spekulasjon og foru- 2. Utsiktene for finansiell stabilitet rensende produksjon. Dette medlem vil understre- 2.1 Innledning og utviklingen i internasjonale fi- ke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternali- nansmarkeder teter» alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi frem- 2.1.1 Sammendrag over skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av også finanssektoren legges om slik at kapitalen finner utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i inter- veien dit samfunnet trenger den. nasjonale finansmarkeder. Koronapandemien har pre- D e tt e m e d l e m viser til at regjeringen omtaler fi- get den økonomiske utviklingen både hjemme og ute nanssektoren som en betydelig næring i seg selv der det det siste året. Det meste av fallet i aktiviteten gjennom foregår verdiskaping. D e tt e m e d l e m vil understreke fjoråret er hentet inn igjen, men det er store forskjeller at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra mellom ulike næringer. Det er stor usikkerhet om forlø- realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssekto- pet fremover. I motsetning til den internasjonale fi- ren ikke er større enn det som trengs for at den skal løse nanskrisen i 2008, hvor noen land ikke ble særlig ram- sine grunnleggende oppgaver effektivt. met, har denne krisen hatt et globalt spenn. Utviklingen D e tt e m e d l e m viser til at pengepolitikken lenge i finansmarkedene har likevel i stor grad vært positiv fra har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret, men at midten av 2020, på tross av flere store smitteopp- koronakrisen har vist at finanspolitikken er den viktig- blomstringer og nye nedstengninger i mange land. ste og mest treffsikre grenen av den økonomiske politik- ken. Bevilgninger til inntektssikring, tilskudd til bedrif- 2.1.2 Komiteens merknader ter og investeringer kan ofte ha en mer direkte og forut- sigbar effekt på etterspørselen enn rentesetting har Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. gjennom transmisjonsmekanismen, og er mer målret- Ko m i t e e n viser til at tross koronapandemiens tet i sin stabiliserende effekt. preg på den økonomiske utviklingen i Norge og inter- D e tt e m e dl e m mener finanspolitikken i større nasjonalt det siste året, så er det meste av fallet i aktivi- grad må i førersetet i stabiliseringspolitikken i årene teten fra fjoråret hentet inn igjen. Ko mi te e n under- som kommer. Vi får en mer målrettet økonomisk poli- streker at det imidlertid er store forskjeller mellom næ- tikk ved å bruke storstilte offentlige investeringer, i ny ringer og at det er betydelig usikkerhet om forløpet grønn industri og nødvendig infrastruktur, i lavkon- fremover og gjeninnhentingen i norsk økonomi. junktur, enn å være avhengig av rentekutt i pengepoli- Ko m i t e e n merker seg at risikoene for finansiell tikken som i betydelig grad kan skape etterspørsel i ustabilitet er større nå enn før pandemien. Ko m i t e e n uproduktive eller forurensende sektorer av økonomien. viser til at den europeiske sentralbanken (ESB) peker på I tillegg har de siste årene vist at pengepolitikken i flere økningen i risikotakning blant investorer og økte akti- land har krysset grensen til finanspolitikk gjennom vapriser som en grunn til økt risiko for markedskorrek- kvantitative lettelser som har gitt store stimuli til enkel- sjoner. Videre peker ESB på at risikoen på mellomlang te selskaper og næringer, uten at dette har vært under- sikt har økt blant annet som følge av økt gjeldsnivå i ver- lagt demokratisk kontroll. D e tt e m e d l e m vil videre densøkonomien og negativ utvikling i kredittkvaliteten vise til at renteøkninger rammer de som er mest sårbare, til enkeltland. Ko m i t e e n vil samtidig påpeke at lave fører til omfordeling fra skyldner til kreditor, og øker renter har vært en forutsetning for fornyet økonomisk den systemiske risikoen i den norske økonomien med vekst i flere land. Innst. 582 S – 2020–2021 3

Ko mi te e n viser til at Norge har en liten, åpen Komiteens medlemmer fra Senterparti - økonomi som er avhengig av god markedstilgang og en et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet stabil, regelstyrt internasjonal orden for viktige eksport- D e G r ø n n e o g Rø d t ønsker å begrense spekulative næringer som selger varer og tjenester på det interna- kapitalstrømmer både mellom og innad i land. D i ss e sjonale markedet. Ko m i t e e n viser til at fjorårets ut- me dl e m m e r viser videre til at EU har tatt til orde for brudd av pandemien, med fallende oljepriser og brudd en skatt på finansielle transaksjoner i et ledd av gjen- i mange viktige verdikjeder, viste hvordan internasjonal oppbygningspolitikken etter koronakrisen, og støtter uro raskt slår ut for norske bedrifter. Ko m i t e e n viser dette initiativet. videre til at olje- og gassprisene har steget betydelig det Disse medlemmer fremmer følgende forslag: siste kvartalet og at kronekursen har styrket seg som føl- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et interna- ge av det. Ko m i te e n har merket seg at den økonomis- sjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjo- ke aktiviteten hos Norges handelspartnere har tatt seg ner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.» betydelig opp sammenlignet med situasjonen på sam- me tid i fjor. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Ko mi te e n understreker at global kontroll med Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og smittesituasjonen og vaksinering av befolkningen er Rø d t merker seg at regjeringen tegner et rosenrødt bil- forutsetning for videre vekst i verdensøkonomien. de av internasjonale finansmarkeder, uten å problema- tisere at årsaken til at aksjemarkedene har hentet seg Ko mi te e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmet inn svært raskt er enorme krisetiltak fra sentralbanker, fra Rødt, viser til at finansmarkedene har spilt en viktig som har store fordelingsmessige virkninger og blåser rolle i håndteringen av den økonomiske krisen etter vi- opp finansmarkedene. rusutbruddet. Videre viser f l e r ta l l e t til at finansnæ- ringen har hatt soliditet og kapasitet til å håndtere Komiteens medlemmer fra Sosialistisk bankkunder som har kommet i problemer. Økte utlåns- Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vi- rammer og statsgaranterte lån har bidratt til dette. Vi- ser videre til forslag fremmet av Sosialistisk Venstrepar- dere viser fl e r t al l e t til at utlånstapene i bankene har ti i Dokument 8:211 S (2020–2021) om å gjøre kampen vært moderate, blant annet fordi de næringene som er mot ulikhet og skatteparadiser til en hovedsatsing i hardest rammet av pandemien, ikke er blant de største norsk utenriks- og utviklingspolitikk. låntakerne. Velfungerende finansmarkeder er avgjø- 2.2 Husholdningene og boligmarkedet rende for å legge til rette for vekst og omstilling i økono- mien ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital 2.2.1 Sammendrag i et marked som priser og fordeler risiko. Finanssekto- Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspri- ren utgjør dermed en viktig del av rammebetingelsene ser er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det norske fi- for verdiskaping i andre sektorer. nanssystemet. Boligprisene har steget kraftig siden vå- ren i fjor. Til tross for rekordlave renter er andelen av Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene husholdningenes inntekt som går til å betjene renter og fra Senterpartiet, understreker at eventuelle økninger i normale avdrag, på et svært høyt nivå. Den høye gjelden handelsspenninger og tollbarrierer i våre viktigste mar- gjør husholdningene sårbare. Ved kraftig boligprisfall, keder vil kunne bremse den økonomiske oppgangen i renteøkninger eller bortfall av inntekt vil trolig mange etterkant av pandemien. stramme inn på forbruket for å betjene gjeld. Det vil på- virke bedriftenes inntjening og deres evne til å betjene Komiteens medlemmer fra Arbeider - gjeld, noe som videre kan føre til økte tap i bankene. Ved partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til hushold- streparti og Miljøpartiet De Grønne viser til ninger og bedrifter svekkes. at dagens flertall bestående av Høyre, Fremskrittsparti- Regjeringen har de siste årene iverksatt en rekke til- et, Kristelig Folkeparti og Venstre, før koronapandemi- tak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i hushold- en, over tid har stått for en kraftig økning i ningenes gjeld. Færre husholdninger tar i dag opp svært oljepengebruken. Disse medlemmer påpeker at høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi. Samti- denne finanspolitikken har båret preg av en medkon- dig har gjennomsnittlig lån i forhold til inntekt økt, og junkturpolitikk, der pengebruken er økt i gode tider, flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i ut- med den risikoen for økonomisk ustabilitet som histo- lånsforskriften. risk har vært forbundet med dette. Det høye nivået av oljepengebruk i gode tider gjør økonomien mindre ro- 2.2.2 Komiteens merknader bust i krisetider slik vi nå opplever. Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. 4 Innst. 582 S – 2020–2021

Ko mi te e n viser til at høy gjeld i husholdningene ke sjokk kan få betydelig større konsekvenser enn de el- og høye eiendomspriser fortsatt er de viktigste finans- lers ville fått. Dette er særlig aktuelt i en økonomisk ielle sårbarhetene i norsk økonomi. Med høy gjeld er krisesituasjon som den vi nå går gjennom. husholdningene mer utsatt ved boligprisfall, renteøk- Di sse m e d l e m me r viser til at meldingen slår ninger og inntektsbortfall. Dersom husholdningene må fast at «[h] øy gjeld i husholdningene og de høye eien- stramme inn, påvirkes inntjeningen i bedriftene, banke- domsprisene er fortsatt de viktigste sårbarhetene i det ne kan få økte tap; en utvikling som kan forsterke tilba- norske finanssystemet». Videre ønsker di sse m e d - keslaget i norsk økonomi. Ko m i t e e n merker seg at l e mm e r å understreke at både IMF og OECD har truk- veksten i husholdningenes gjeld det siste året igjen har ket frem husholdningsgjelden og boligprisene som ve- vokst raskere enn inntektene, etter å ha avtatt siden sentlige risikoer for norsk økonomi. 2017. Dermed har husholdningenes gjeldsbelastning Det er disse medlemmers syn at Norge ville økt, etter å ha vært nokså stabil de tre foregående årene. vært bedre rustet til å møte de økonomiske ringvirknin- Ko m i te e n viser samtidig til at gode inntektssikrings- gene for folk og bedrifter som følge av koronapandemi- ordninger og rekordlave utlånsrenter har gjort det lette- en dersom disse advarslene hadde blitt tatt mer på al- re for husholdningene å betjene gjelden sin, og at dette vor. har redusert risikoen for at de strammer inn på konsu- Di sse m e d l e mm e r vil vise til at det i meldingen met. fremkommer at Ko mi te e n viser til at departementet vurderer en endring i skatteloven som kan åpne opp for mer privat «Husholdningenes gjeld målt som andel av dispo- nibel inntekt har aldri vært høyere. Kostnadene knyttet «leie til eie» i borettslag, og mener dette kan være et godt til å betjene denne gjelden er også på et historisk høyt tiltak for å hjelpe flere unge som vil inn i eiemarkedet. nivå, men ble dempet av rentenedsettelsen i 2020.» Ko mi te e n viser til at boligprisene på landsbasis var 12,5 pst. høyere i mars i år enn i mars i fjor. Selv om veksten i husholdningsgjelden har avtatt noe de siste årene, så er altså gjeldsgraden historisk høy. Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene Videre påpeker di sse me dl e m m e r at den gjennom- fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mer- snittlige gjeldsgraden på nye nedbetalingslån har økt, ker seg at antallet førstegangskjøpere likevel har økt og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i jevnt de siste fire årene. Prioritering av yngre og første- boliglånsforskriften. D i ss e m e d l e m me r er bekym- gangskjøpere ved bruk av bankenes fleksibilitetskvoter ret for utviklingen og forutsetter at regjeringen treffer i utlånsforskriften kan ha spilt inn, i tillegg til at flere ak- nødvendige tiltak. tører de siste årene har tilbudt ulike leie til eie-modeller. Di sse m e d l e m m e r viser til at organisasjoner F l e r ta l l e t viser til at det har blitt iverksatt en rek- som IMF, BIS og OECD trekker frem økt gjeld i ikke-fi- ke tiltak de siste årene for å bidra til en mer bærekraftig nansielle foretak som en av hovedtruslene mot finans- utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i hus- iell stabilitet. Særlig er det verdt å påpeke at utlån til holdningene og gjøre det finansielle systemet bedre i foretak innen næringseiendom utgjør den største ande- stand til å tåle forstyrrelser. F l e r ta ll e t merker seg len av disse utlånene, og at utlån til slike foretak histo- blant annet at innstrammingene i boliglånsforskriften i risk sett har påført bankene de største tapene. 2017 har ført til at færre husholdninger tar opp svært Di sse me d l e m m e r viser til at revidert nasjonal- høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi. budsjett 2021 slår fast at «høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det Komiteens medlemmer fra Arbeider - norske finansielle systemet», og at Finansmarkedsmel- p a r ti e t påpeker at det er nødvendig med flere tiltak dingen tegner det samme bildet. for å redusere prisveksten i pressområder. Situasjonen er særlig utfordrende for yngre og førstegangskjøpere. Komiteens medlemmer fra Senterparti - D i ss e m e d l e m me r viser til Arbeiderpartiets alter- e t viser til at Senterpartiet har fremmet flere represen- native budsjett for 2021 med en rekke forslag, deriblant tantforslag om tiltak for å bedre situasjonen i styrking av Husbankenes utlånsramme. boligmarkedet, blant annet Dokument 8:286 S (2020– 2021) om en rettferdig boligpolitikk i bygd og by, og Do- Komiteens medlemmer fra Arbeider - kument 8:285 S (2020–2021) om endring av de statlige partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - planretningslinjene. Videre viser di sse me dl e m - streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt me r til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for viser til at det over tid har kommet advarsler om sårbar- 2021 foreslo en styrking av Husbankens låneramme. heten som økt gjeldsbelastning gir for finansiell stabili- tet. Den høye gjeldsgraden innebærer en sårbarhet i Komiteens medlemmer fra Senterparti - norsk økonomi som gjør at konsekvensene av f.eks. uro et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet i internasjonale finansmarkeder eller andre økonomis- D e G rø n ne o g Rø d t viser til at boligprisene mellom Innst. 582 S – 2020–2021 5

2003 og 2019 steg med 163 pst., over dobbelt så mye i etableringsfasen og barnefamilier som har behov for som lønnsveksten i samme periode. Finansmarkeds- hjelp til bolig. D e t te m e dl e m viser også til at ved å meldingen viser at bruktboligprisene nå har tredoblet utvikle nye boligmodeller som gir flere rimelige, sosiale seg siden 2003, og har økt med en faktor på over 3,5 i og miljøvennlige boliger og boformer, så vil det kunne i samme periode. D i ss e me dl e m m e r viser til at bidra til å redusere prispresset og gjøre det mulig å kom- boligprisene i mars i år var 12,5 pst. høyere enn i mars i me inn på boligmarkedet for flere, som foreslått i Mil- fjor, mens de i Oslo var 15,6 pst. høyere. jøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2021. D i ss e m e d l e mm e r viser til at selv om regjerin- gen beskriver problemene med økt husholdningsgjeld 2.3 Bedriften og galopperende boligpriser, er den fullstendig hand- 2.3.1 Sammendrag lingslammet i møte med dem, og skryter på seg å ha Koronapandemien har redusert inntjeningen til iverksatt «en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraf- mange norske bedrifter. Lavere utlånsrenter og omfat- tig utvikling i husholdningenes gjeld.» D i sse m e d- tende tiltak fra myndighetene har bidratt til å lette l e m m e r vil peke på at renteøkninger kan bli svært risi- gjeldsbetjeningsbyrden og dempet risikoen for mislig- kabelt både for mange forgjeldede personer, for norsk hold av lån. Antall konkurser i 2020 var på et moderat økonomi og for systemet, men at regjeringen ikke har nivå sammenliknet med tidligere år, til tross for den sva- noen alternative verktøy i kassen for å regulere dette. ke utviklingen i økonomien. Mange foretak tærer nå Komiteens medlemmer fra Sosialistisk trolig på bufferne sine, og det er en risiko for at enkelte Ve n str e p ar t i o g Rø d t viser til at bolig i løpet av de virksomheter er blitt holdt kunstig i live. Etter hvert som siste tiårene har gått fra å være et velferdsgode til å i stør- tiltak fases ut, kan antallet konkurser øke, noe som kan re grad bli et spekulasjonsobjekt. Nå ser vi tydelig kon- føre til økte utlånstap i bankene. sekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren 2.3.2 Komiteens merknader til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske for- skjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for Ko m i t e e n viser til at bankfinansiering er den vik- økonomien til mange mennesker. tigste finansieringsformen for norske bedrifter, og be- D i ss e m e dl e m m e r er uroet for økende inkasso- driftenes etterspørsel etter lån har vært nokså stabil gjeld under pandemien blant unge i gruppen 18–25 år, gjennom pandemien ifølge Norges Banks utlånsunder- og mener dette er et tegn på at regjeringens krisepoli- søkelse. tikk overfor denne aldersgruppen og da særlig studen- Ko m i t e e n viser til at myndighetene etter utbrud- ter, har vært altfor dårlig. det av koronapandemien har iverksatt omfattende til- tak for å hjelpe norske bedrifter og dempe risikoen for Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - mislighold av lån, herunder utsettelse og reduksjon av st r e p ar t i viser til sine forslag om boligkredittregule- innbetaling av skatter og avgifter, lettelser i permitte- ring i forbindelse med behandlingen av Dokument ringsregelverket, økonomisk kompensasjon for faste, 8:195 S (2020–2021). uunngåelige kostnader og statlig garanterte lån. D e tt e m e d l e m peker på at den norske økonomi- en i mange år har vært utsatt for høy, og økende, finansi- 2.4 Bankene ell ustabilitet og risiko for gjeldskrise. Politikk som er 2.4.1 Sammendrag innrettet mot å øke kredittilførselen til boligmarkedet er derfor svært risikabelt. Det kan virke som regjerin- Norske banker har over flere år hatt lave utlånstap gens strategi er at landets økonomi skal gjenreises ved og gode resultater, og soliditeten i banksektoren er ve- hjelp av et galopperende boligmarked. Det er ikke en sentlig styrket siden finanskrisen i 2008–2009. Det har bærekraftig strategi. kommet godt med under pandemien. Utlånstapene i bankene har vært nokså moderate, bl.a. fordi de nærin- Komiteens medlem fra Miljøpartiet De gene som er hardest rammet av pandemien, ikke er G r ø nn e viser til at dagens boligmarked med stort blant de største låntakerne, i tillegg til at kraftige tiltak press i de store byene gjør det vanskelig for mange å har begrenset utslagene i norsk økonomi generelt. Der- komme inn på boligmarkedet. D e tte me d l e m viser som omsetningsfallet i utsatte næringer påvirker priser til at det er viktig å legge til rette for en mer sosial bolig- og inntjening i næringseiendomsmarkedet, kan banke- politikk som også innebærer at flest mulig kan eie sin nes utlånstap øke betydelig. God likviditet og finansier- egen bolig. D e tt e m e d l e m viser derfor til Miljøparti- ingsstruktur i bankene er viktig både for den enkelte et De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det fore- bank og for å redusere systemrisiko. Norske banker har slås å utvide Husbankens rammer og utvide adgangen god margin til gjeldende krav til likviditetsreserve og til startlån fra Husbanken. Dette for å omfatte flere unge kommende krav til stabil og langsiktig finansiering. 6 Innst. 582 S – 2020–2021

Finansdepartementet reduserte i fjor vår kravet til Ko m i t e e n mener god regulering over mange år motsyklisk buffer for å forhindre strammere utlåns- har bidratt til at norske banker er blant de mest solide i praksis i bankene, og uttrykte en forventning om at ban- Europa. kene venter med utdeling av utbytte. I januar i år uttalte departementet at norske banker som etter en forsiktig Ko m i t e e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmene vurdering og basert på Det europeiske systemrisikorå- fra Senterpartiet, viser til at bankers risiko på utlån til dets anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder eiendomsutviklingsprosjekter ofte er høyere enn på an- samlede utdelinger innenfor maksimalt 30 pst. av ku- dre eiendomslån, og at dette gjenspeiles i kapitalkrave- mulert årsresultat for årene 2019 og 2020 frem til ne. For de mindre bankene som bruker den såkalte 30. september 2021. I lys av at norske banker sett under standardmetoden, så følger kravene direkte av EØS-re- ett er lønnsomme og godt kapitaliserte, og at en betyde- glene, uten mulighet for nasjonal tilpasning. Størrelsen lig andel av utbytteutdelingene fra norske sparebanker på kapitalkravet avhenger da av hvorvidt går til allmennyttige formål som kan ha særlige behov eiendomsutviklingsprosjektet er å anse som spekulativt under det økonomiske tilbakeslaget, satte departemen- eller ikke. tet en grense som er noe høyere enn i andre land som F le rt a ll e t viser til at Finanstilsynet i et rundskriv har satt slike grenser. om høyrisikoengasjementer i desember 2020, som følge Kapitalkrav mv. for bankene er stadig under utvik- av en forespørsel fra finansnæringen, klargjorde sin for- ling, og må bl.a. tilpasses risikobildet i økonomien. For ståelse av hvilke prosjekter som skal anses som spekula- eksempel retter systemrisikobufferkravet seg mot struk- tive og la til grunn at alle investeringer i fast eiendom turelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko skal risikovektes med 150 pst. Etter dette har imidlertid av langvarig karakter, og er satt til 4,5 pst. med virkning norske banker stilt spørsmål ved konklusjonene i rund- fra utgangen av 2020. I tillegg innføres nå minstekrav til skrivet. F l e r t al l e t viser i den forbindelse til at Finans- summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld departementet har varslet at de nå ser på praksis i de uli- (MREL) som del av det nye krisehåndteringsregelverket. ke landene, bl.a. viser det seg av Tyskland ikke anser det som et høyrisikoengasjement dersom mer enn halvpar- 2.4.2 Komiteens merknader ten av boligene i et eiendomsprosjekt er forhåndsolgt, Ko mi te e n tar omtalen til orientering. at slike prosjekter kan risikovektes med 100 pst., og at Ko mi te e n understreker viktigheten av solide departementet snarlig vil komme tilbake til hvordan re- banker og at oppbygging av egenkapital i gode økono- glene bør praktiseres for norske eiendomsprosjekter. miske tider gjør bankene bedre rustet for tap i ned- F l e r ta l le t imøteser en snarlig avklaring. gangstider. Styrkingen av soliditeten i banksektoren det F le rt a ll e t viser til at EU i mai 2019 vedtok nye siste tiåret har vært en styrke under pandemien. regler for banker og andre kredittinstitusjoner om blant Ko mi te e n viser til at tross en stor økning i banke- annet kapitalkrav (CRR2 og CRD5) og krisehåndtering nes utlånstap i 2020, så har tapsnivåene vært moderate (BRRD2), gjerne omtalt som EUs bankpakke. Regel- og norske banker var fortsatt lønnsomme. Ko m i te e n verksendringene skal gjelde i EU fra juni 2021. F l e r t al - merker seg Finanstilsynet peker på at dette må ses i lys l e t viser til at gjeldende norsk regelverk må endres for å av kraftige finans- og pengepolitiske tiltak som har bi- gjennomføre de forventede EØS-regler som svarer til dratt til å begrense pandemiens negative virkning på dette, og viser til behandlingen av Prop. 147 LS (2020– norsk økonomi. 2021) i Innst. 553 S (2020–2021). F l e r ta l l e t viser til Ko mi te e n viser til at systemrisikobufferkravet ble meldingen for omtale av bankpakkens innhold. økt fra 3 til 4,5 pst. med virkning fra utgangen av 2020. Dette skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor Komiteens medlemmer fra Arbeider - utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - følge av strukturelle sårbarheter i økonomien. streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt Ko mi te e n viser til at boliglånsforskriften og for- viser til at de nye reglene om krisehåndtering og inn- brukslånsforskriften fra 1. januar 2021 er erstattet av en skuddsgaranti trådte i kraft 1. januar i 2019. D i ss e ny, felles utlånsforskrift. Den nye forskriften viderefører me dl e m m e r vil understreke viktigheten av at garan- kravene til utlånspraksis for bolig- og forbrukslån, og tien opprettholdes på 2 mill. kroner og ikke må senkes gjelder til 31. desember 2024. Ko m i t e e n viser til at som følge av EU-tilpasninger. Det er etter d i sse m e d - forskriften skal evalueres høsten 2022. Ko m i te e n vi- l e mm e r s syn uheldig at det fortsatt foreligger usikker- ser videre til at regjeringen i forbindelse med dette tar het rundt disse spørsmålene og at norske bankkunder sikte på å vurdere en utvidelse av forskriften til å også lever i uvisshet rundt størrelsen på innskuddsgarantien. omfatte lån til husholdninger med pant i andre eiende- Disse medlemmer ber regjeringen intensivere ar- ler enn bolig, som bil og fritidsbåt. beidet for å sikre innskuddsgarantien. Innst. 582 S – 2020–2021 7

Komiteens medlemmer fra Arbeider - avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i partiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De norsk bank- og konsernlovgivning. G r ø nn e viser til endringene i kapitalkrav for banker På denne bakgrunn fremmer d i ss e me dl e m - som en følge av at EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD me r følgende forslag: IV) ble gjennomført i Norge ved utgangen av 2019, og da spesifikt hevingen av systemrisikobufferkravet fra 3 til «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som yt- 4,5 pst. D i ss e me d l e m m e r understreker at di sse terligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko uten- m e d l e mm e r , i likhet med banknæringen og nærings- for kjernevirksomheten.» livet, over lang tid har etterlyst gjennomføring av SMB- Komiteens medlemmer fra Arbeider - rabatten i Norge som vil senke kapitalkravene for utlån partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - til små og mellomstore bedrifter, men at denne fortsatt str e p ar t i o g Rø d t viser til at erfaringer fra ikke er gjennomført. finanskrisen i 2008 tilsier at utenlandske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en Komiteens medlemmer fra Arbeider - krisesituasjon. Det er derfor maktpåliggende at en til- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - strekkelig stor andel av det innenlandske bankmarke- streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt det betjenes av banker hjemmehørende i Norge. I påpeker at obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) står motsatt tilfelle kan konsekvensene av f.eks. en global fi- for om lag halvparten av bankenes markedsfinansier- nanskrise bli svært mye mer alvorlige for Norge enn de ing. Dette innebærer at utviklingen i boligmarkedet er ellers ville ha blitt. en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter i Disse medlemmer fremmer følgende forslag: OMF-markedet. D i ss e m e d l e mm e r er bekymret for at kombinasjonen av høy boligprisvekst over tid, «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som sammen med historisk høy gjeldsgrad i husholdninge- skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til ne og stor usikkerhet i boligmarkedet som en konse- banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, kvens av koronapandemien, utgjør en risiko for og komme tilbake til Stortinget med en melding om finansiell stabilitet. dette senest våren 2022.» D i ss e m e d l e m m e r viser til at forretningsbank- loven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke Komiteens medlemmer fra Fremskritts - kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk str e p ar t i viser til at utbyttebegrensninger kan gå ut banktradisjon, der bankene ikke skal være både eiere og over sparebankenes gaveinstitutt som går til allmenn- långivere til næringslivet. D i sse m e d l e m m e r viser nyttige formål. imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrens- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ning på hva banker kan holde av risikable, private rente- p ar t i e t o g S e n te r p ar t i e t viser til at Finanstilsynet papirer eller derivater. De fleste norske banker har ren- i et rundskriv om høyrisikoengasjementer i desember tepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuf- 2020, som følge av en forespørsel fra finansnæringen, fere. En stor del av norske bankers tap under finanskri- klargjorde sin forståelse av hvilke prosjekter som skal sen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank som anses som spekulative og la til grunn at alle investerin- DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske ger i fast eiendom skal risikovektes med 150 pst. D i ss e regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en ut- me dl e m m e r påpeker at den nye fortolkningen fra Fi- strakt verdipapirvirksomhet. Større norske banker dri- nanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere og ver også virksomhet som likner på investerings- undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggings- bankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse prosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og kunder. Disse medlemmer understreker at vi ikke internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta Dette vil være sterkt konkurransevridende, ettersom større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en lån med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell D i sse m e d l e m m e r har hatt en rekke møter med bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et sparebanker og viser til at disse partiene tidligere har et- knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av terspurt utnyttelse av handlingsrommet. D i s se m e d - Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lind- l e mm e r viser også til at norske banker har stilt holt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene spørsmål ved konklusjonene i rundskrivet. D i ss e Ulltveit-Moe, anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko me dl e m m e r er kjent med at Finansdepartementet gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten, bør har varslet at de nå ser på praksis i de ulike landene, bl.a. 8 Innst. 582 S – 2020–2021 viser det seg at Tyskland ikke anser det som et høyrisi- undergraver de lokale bankene. Lån til boligbyggings- koengasjement dersom mer enn halvparten av bolige- prosjekt vil fremover kreve 50 pst. mer egenkapital enn ne i et eiendomsprosjekt er forhåndssolgt, og at slike i dag for de mindre bankene, mens store nasjonale og prosjekter kan risikovektes med 100 pst. Det etterlyses internasjonale banker slipper unna disse nye kravene. handlekraft fra regjeringen, og at det haster med å få en- Dette vil være sterkt konkurransevridende, siden lån dre praktiseringen for norske eiendomsprosjekter, slik med høyere egenkapitalkrav er dyrere for bankene. at store og små banker, norske og utenlandske banker D i sse m e d l e m m e r viser til at Senterpartiet har har samme konkurransevilkår. D i ss e m e d l e mm e r fremmet følgende forslag i Dokument 8:250 S (2020– mener det har tatt uforholdsmessig lang tid og at det 2021): haster med å få regelverket på plass. «Stortinget ber regjeringen tilpasse praktiseringen Komiteens medlemmer fra Senterparti - av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer i tråd med det faktiske norske regelverket for salg av boliger slik at inn- et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet gåtte kjøpekontrakter, heller enn ferdigattest, legges til De Grønne og Rødt fremmer følgende forslag: grunn som skjæringspunkt for vurdering av om lånefi- nansieringen er høyrisiko eller ikke.» «Stortinget ber regjeringen utrede den samlede ef- fekten for finansiell stabilitet av bankfinansiering gjen- Disse medlemmer påpeker at opphevingen av nom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med det såkalte Basel I-gulvet i all hovedsak kommer IRB- tilhørende avhengighet av utvikling i boligmarkedet, bankene til gode, og ikke de bankene som benytter stan- krysseierskap til OMF mellom banker og åpning for ver- dardmetoden eller grunnleggende IRB-metode. D i ss e dipapirisering etter verdipapiriseringsforordningen.» me dl e m m e r påpeker at hevingen av systemrisiko- bufferkravet for disse bankene gir høyere kapitalkrav Komiteens medlemmer fra Senterparti - enn det som var tilfellet tidligere. D i sse me dl e m - et, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker me r er bekymret for at det økte systemrisikobufferkra- at bankene eier mye av hverandres obligasjoner med vet vil svekke norske og lokale/regionale bankers kon- fortrinnsrett (OMF). Videre påpeker d i ss e m e d l e m- kurranseevne. Videre viser d i ss e m e d l e mm e r til at m e r at stortingsflertallet i februar 2021, mot di sse det økte systemrisikobufferkravet vil redusere bankenes m e d l e mm e r s stemmer, har gjennomført EUs verdi- utlånskapasitet og evne til å finansiere husholdninger papiriseringsforordning (forordning (EU) 2017/2402) i og næringsliv i Norge. Disse medlemmer påpeker norsk rett, jf. Innst. 301 L (2020–2021). D i ss e m e d - at dette er noe som særlig kan ramme bedrifter i mindre l e m m e r er bekymret for at kreditt til boligmarkedet sentrale områder. Di sse m e d l e m me r viser til inn- som en følge av forordningen kan bli ytterligere verdi- spill fra Finans Norge i brev til finanskomiteen om at papirisert. D i sse m e d l e mm e r mener det er grunn til å advare mot den samlede effekten for finansiell sta- «EU-reglenes nasjonale handlingsrom innen stan- dardmetoden for beregning av kapitalkrav, …, bør kart- bilitet av at bankenes finansiering avhenger sterkt av legges.» boligmarkedet, samtidig som bankene er sammenkob- let gjennom stor grad av krysseierskap i hverandres Komiteens medlemmer fra Sosialistisk OMF, og det nå legges til rette for ytterligere verdipapi- Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og risering av boligkreditt. Rø d t viser til at bankene under koronapandemien har Disse medlemmer mener det er behov for en fått en rekke gunstige vilkår som har gjort det mulig for vurdering av hvordan disse forholdene påvirker finans- dem å øke sine utlån: Den motsykliske kapitalbufferen iell stabilitet. har blitt satt ned i strid med Finanstilsynets råd, sty- D i ss e m e dl e m m e r understreker at stabile ram- ringsrenten er satt til null og Stortinget har opprettet en mevilkår og forholdsmessighet i regulering er viktige lånegarantiordning for lån til bedrifter der staten tar 90 forutsetninger for å kunne opprettholde mindre spare- pst. av tapene. banker i konkurranse med store, internasjonale banker Di sse me d l e m m e r vil peke på at mange leve- i Norge. Likevel ser man stadig eksempler på brå dyktige bedrifter med store likviditetsproblemer, for ek- endringer i sparebankenes rammevilkår, som ved Fi- sempel i utelivsbransjen, ikke fikk lån gjennom lånega- nanstilsynets rundskriv om høyrisikoengasjementer rantiordningen. Disse medlemmer er derfor be- 17. desember 2020, der sparebankenes kapitalkrav for kymret for at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har vir- boligprosjekter ble kraftig skjerpet med 14 dagers varsel ket etter hensikten, samtidig som bankene har nytt sto- uten høring. re økonomiske fordeler av krisepolitikken. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Senterparti - e t o g Rø dt påpeker at den nye fortolkningen fra Fi- «Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av kri- nanstilsynet gjør boligbygging i distriktene dyrere, og setiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye Innst. 582 S – 2020–2021 9

av bankenes fortjeneste i 2020 og 2021 som kan tilskri- 2.5 Forsikrings- og pensjonsmarkedet ves krisetiltakene.» 2.5.1 Sammendrag

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige Økende levealder og et lavt rentenivå har stor be- endringer slik at man kan differensiere mellom utbytte tydning for pensjonsleverandørene. Det er viktig at pen- til aksjonærer og utbytte til allmennyttige formål i an- sjonsleverandørene sørger for at reservene er tilstrekke- befalinger og regler om utbytte.» lige til å finansiere de lovede pensjonsutbetalingene, og at de med god margin kan håndtere risikoen de tar på Komiteens medlemmer fra Sosialistisk seg. Ve n str e p ar t i o g Rø d t mener at en større bruk av Norske forsikringsforetak er underlagt soliditets- offentlige finansinstitusjoner kunne sørget for at flere krav som følger av EUs Solvens II-regelverk, som for ti- levedyktige bedrifter fikk støtte, uten at man hadde den revideres av Europakommisjonen bl.a. etter råd fra trengt å subsidiere profittsøkende private banker. I en den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten EIOPA. eventuell fremtidig krise av lignende art bør Norge ha Norske myndigheter følger prosessen og arbeider for at en finansiell beredskap i de offentlige finansinstitusjo- nye krav skal være godt tilpasset det norske forsikrings- nene til å yte kreditt, og også til å sørge for betydelig ras- markedet. kere utbetaling til dagpengemottakere og andre stønadsmottakere. 2.5.2 Komiteens merknader Disse medlemmer fremmer følgende forslag: Ko m i t e e n tar omtalen til orientering.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har 2.6 Digital sårbarhet beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddel- 2.6.1 Sammendrag bart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.» Den finansielle infrastrukturen består av betalings- systemene og andre systemer som er nødvendige for at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk økonomiske transaksjoner skal kunne gjennomføres. Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Den finansielle infrastrukturen i Norge er i hovedsak ro- Rø dt viser til at bankenes utlån i hovedsak går til eien- bust. Driften har også etter utbruddet av koronaviruset dom. I følge Norges Banks rapport «Det norske finans- vært stabil, og tjenestene ut til kundene har fungert som ielle systemet 2020» går 77 pst. av bankenes utlån til normalt, selv om mye av driften det siste året har skjedd norske kunder i dag til bolig og næringseiendom, og un- fra hjemmekontor. Det har til nå ikke vært sikkerhets- der 2 pst. til industri. D i ss e m e d le m m e r viser til at hendelser i det norske finansmarkedet med konsekven- en hovedårsak til at kreditten allokeres slik, er at å gi ser for den finansielle stabiliteten. mest mulig lån med pant i fast eiendom er det som er bedriftsøkonomisk mest lønnsomt for de private ban- 2.6.2 Komiteens merknader kene. Det er likevel langt fra samfunnsøkonomisk opti- Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. malt. Det bidrar til problemene med høy gjeld, høye Ko m i t e e n viser til at regjeringen har pekt ut fi- boligpriser og finansiell ustabilitet – en slags «økono- nansielle tjenester som én av 14 kritiske samfunnsfunk- misk forurensning». D i ss e m e d l e m me r peker på at sjoner. Videre merker ko m i te e n seg at både Finans- ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, og bør i bety- departementet, Norges Bank og Finanstilsynet vurderer delig større grad kanaliseres i retning av nye, grønne at den finansielle infrastrukturen i Norge i hovedsak er næringsprosjekter. D i ss e me d l e m m e r mener dette robust. problemet må belyses og kartlegges, slik at vi kan få et Ko m i t e e n merker seg at driften av den finansielle kredittvesen som i størst mulig grad støtter opp under infrastrukturen i Norge også har vært stabil etter ut- samfunnets økonomiske mål. bruddet av koronaviruset, og at tjenestene ut til kunde- På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - ne har fungert som normal. m e r følgende forslag: Ko m i t e e n viser til at problemer hos en sentral tjenesteleverandør kan få ringvirkninger til store deler «Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad av finanssystemet og andre viktige samfunnsfunksjoner bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gun- i Norge. Ko m i t e e n merker seg at Norges Bank har stig og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre al- pekt på at konsentrasjons- og systemrisikoen knyttet til lokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå IKT-leverandører vanskelig kan håndteres av den enkel- særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkono- te systemeier, og at banken har foreslått for Justis- og be- mien.» redskapsdepartementet at det bør utredes nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn. 10 Innst. 582 S – 2020–2021

Ko mi te e n merker seg at finanssektoren er den «Selv om det er klare rammer i regelverket for hva sektoren som er hyppigst utsatt for cyberangrep inter- slags oppgaver som kan utkontrakteres, er det en fare for at bankenes egen IKT-kompetanse svekkes, og at den nasjonalt, men at det til nå ikke har vært sikkerhetshen- norske finansnæringen ikke vil få dekket sitt fremtidige delser i det norske finansmarkedet med konsekvenser kompetansebehov innen kritiske områder.» for den finansielle stabiliteten. Til tross for dette så presenterer ikke regjeringen Komiteens medlemmer fra Arbeider - noen politiske grep for å ta tak i denne alvorlige utford- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - ringen. streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt Disse medlemmer fremmer på denne bak- påpeker at digitaliseringen av finanssektoren fører til grunn følgende forslag: økt sårbarhet for strømbrudd, dataangrep og IKT-svikt. D i ss e m e d le mm e r understreker at meldingen slår «Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at fast at bl.a. den økende avhengigheten av komplekse driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i ut- landet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og data- IKT-systemer og vekst i utkontraktering til et lite antall sentre best kan underlegges tilsyn.» sentrale tjenesteleverandører, er utviklingstrekk som kan gjøre tilbudet av finansielle tjenester mer utsatt «Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finan- fremover. Bortfall av betalingssystemer forårsaket av et siell IT-infrastruktur driftes fra Norge.» digitalt angrep mot finansiell infrastruktur kan skape stor uro i befolkningen, ha store samfunnsøkonomiske Di sse m e d l e m m e r viser til meldingens omtale kostnader, medføre tap av tillit til banksystemet og gi av at Oslo Børs som en følge av integreringen i Euro- problemer med tilgang til helt nødvendige varer. next-konsernet og overgangen til Euronexts handels- D i ss e me d l e m m e r viser til at E-tjenesten i Fo- system Optiq, har utkontraktert flere oppgaver til andre kus 2018 peker på at statlige aktører bygger opp kapasi- selskaper i Euronext-konsernet. D i sse me dl e m m e r tet til å sabotere sivile og militære mål i andre stater, og påpeker at enkelte av disse oppgavene var å anse som at finansielle tjenester er et mulig sivilt mål. kritiske driftsfunksjoner, og derfor krevde tillatelse fra D i ss e m e d l e m m e r viser til at finanssektoren i Finanstilsynet, jf. Finanstilsynets «Rapport for tilsyns- betydelig grad har utkontraktert driften av IT-systemer områdene for 2020», publisert 17. februar 2021. til tjenesteleverandører, og flere av disse leverer tjenes- Disse medlemmer uttrykker bekymring for at tene fra andre land enn Norge. Det medfører risiko for utkontrakteringen av kritiske driftsfunksjoner hos Oslo tap av nasjonal kontroll med for eksempel betalingstje- Børs er med på å svekke beredskap og norsk kompetan- nester. Videre kan geopolitiske forhold medføre at se på drift av essensiell finansiell infrastruktur. utenlandske tjenesteleverandører blir satt ut av stand til Disse medlemmer fremmer på denne bak- å utføre slike tjenester. grunn følgende forslag: D i ss e m e d l e m me r viser til at Finansforbundet «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang i sin høringsuttalelse til Finansmarkedsmeldingen 2020 av Oslo Børs' utkontraktering av kritiske driftsfunksjo- stilte spørsmål ved «om det er behov for å redusere sår- ner, spesielt knyttet til fare for svekkelse av beredskap barheten i finansbransjen ved å hente kritiske funksjo- og kompetanse i Norge, og legge frem en vurdering og ner hjem fra utlandet…», og at de i høringen den gang ut- eventuelle forslag til tiltak, senest i forbindelse med Fi- talte at man kan havne i en situasjon der man brått ikke nansmarkedsmeldingen 2022.» har kontroll på sine egne systemer. D i ss e m e d le mm e r vil vise til meldingens omta- 2.7 Innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering le av at IKT-driften i finanssektoren i betydelig grad er 2.7.1 Sammendrag utkontraktert til et relativt lite antall sentrale tjeneste- Tilstrekkelig innsats mot hvitvasking og terrorfi- leverandører og datasentre, som også leverer viktige tje- nansiering er avgjørende for tilliten i det norske finans- nester til andre sektorer. D i ss e m e d le mm e r vil vi- systemet og mulighetene til å ta del i den internasjonale dere vise til at økonomien. Det er derfor viktig å gjennomføre de inter- «Norges Bank har pekt på at konsentrasjons- og sys- nasjonale standardene som finnes for å forhindre temrisikoen knyttet til IKT-leverandører vanskelig kan hvitvasking og terrorfinansiering, som anbefalingene håndteres av den enkelte systemeier, og har foreslått for fra Financial Action Task Force (FATF), som er den inter- Justis- og beredskapsdepartementet at det bør utredes nasjonale standardsetteren på området. Disse anbefa- nærmere hvordan sentrale IKT-leverandører og data- lingene gjenspeiles også i EØS-relevant regelverk. sentre best kan underlegges tilsyn.»

D i ss e me d l e m m e r vil videre vise til at regjerin- 2.7.2 Komiteens merknader gen i meldingen skriver at Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. Innst. 582 S – 2020–2021 11

Ko mi te e n merker seg at det de seneste årene har Disse medlemmer vil understreke viktigheten vært ulike avsløringer av til dels omfattende ikke-etter- av å øke bevilgningene til både Økokrim og Finanstilsy- levelse av hvitvaskingsregelverket i banker i Europa. net. Meldingen beskriver at det i Norge så langt ikke er av- Di sse m e d l e m m e r vil også peke på de siste av- slørt systematiske og langvarige brudd på hvitvaskings- sløringene i media og i den nylige rapporten fra Tax regelverket i den størrelsesordenen som har blitt belyst Justice Network Norge, «Hvem eier Oslo? Hvitvaskings- internasjonalt. Ko m i t e e n vil imidlertid påpeke at til- risiko i eiendomsmarkedet», som konkluderer med at synsrapporter fra Finanstilsynet har vist at de aller fleste det er vesentlig risiko for at eiendomsmarkedet i Oslo rapporteringspliktige har hatt et stort forbedringspo- brukes til hvitvasking og til å skjule penger. Skjult eier- tensial. Ko mi te e n viser også til at underveis i behand- skap, hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og lingen av denne meldingen har Finanstilsynet ilagt DNB indirekte transaksjoner via stråmenn er med på å gjøre Bank ASA et overtredelsesgebyr på 400 mill. kroner for hvitvasking i eiendomsmarkedet mulig. I tillegg gjør vesentlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven store transaksjonsvolumer det krevende å følge med på ved håndtering av bankens kundeforhold. pengestrømmer og å oppdage mistenkelige eller ulovli- ge transaksjoner. D i s se m e d l e m m e r mener det er Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene synd årets Finansmarkedsmelding ikke går videre inn fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet på disse problemstillingene. De Grønne og Rødt, viser til at regjeringen i juni 2020 la Di sse me dl e m m e r mener økt åpenhet er avgjø- frem en ny strategi for bekjempelse av hvitvasking, ter- rende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og rorfinansiering og finansiering av spredning av masse- hvitvasking. D i ss e m e d l e m m e r imøteser derfor så ødeleggelsesvåpen, for å bidra til å motvirke at denne snart som mulig regjeringens forslag til lov om register uønskede aktiviteten kan true norsk økonomi og lan- over reelle rettighetshavere. dets sikkerhet. Komiteens medlemmer fra Senterparti - Komiteens medlemmer fra Arbeider - et, Sosialistisk Venstreparti og Rødt under- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - streker betydningen av arbeidet mot hvitvasking og streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt terrorfinansiering. D i ss e m e d l e m m e r viser til at viser til at DNB er ilagt et rekordstort overtredelsesge- EU-kommisjonen i mai 2020 la frem en ny handlings- byr fra Finanstilsynet på 400 mill. kroner for manglende plan for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansier- etterlevelse av hvitvaskingsloven. D i s se m e d l e m- ing. Videre viser d i s se m e d l e m m e r til at det som m e r forventer at landets største bank, der staten des- oppfølging av dette arbeidet har kommet forslag om «å suten er største eier, ikke bare etterlever etablere et nytt overnasjonalt tilsynsorgan for anti- hvitvaskingsloven, men tar en ledende rolle i arbeidet hvitvasking og -terrorfinansiering». D i ss e me dl e m - mot hvitvasking. Videre viser d i ss e m e d l e m m e r til me r viser til meldingens omtale av at et slik nytt omtale i Dagens Næringsliv 11. mai 2021, der det frem- overnasjonalt tilsynsorgan vil kunne kreve en særskilt går at en Økokrim-rapport avdekker store mangler i ar- EØS-rettslig løsning. D i sse me d l e m m e r understre- beidet mot hvitvasking. Ifølge Dagens Næringsliv ker at det er avgjørende viktig å ivareta nasjonalt hand- bekrefter rapporten at «Økokrim i liten grad klarer å lingsrom, og at det ikke vil være aktuelt å gå inn for stoppe pengestrømmer som bankene melder inn» og avståelse av suverenitet til et overnasjonalt organ i disse finner at hvitvaskingsenheten stanser «svært få» mis- spørsmålene. tenkelige transaksjoner, er mer opptatt av å behandle Disse medlemmer fremmer på denne bak- informasjon enn å stoppe pengestrømmer til og fra kri- grunn følgende forslag: minelle, anmelder få saker til politiet, og driver ikke «Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell med systematisk strategisk analyse av meldinger om tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og mistenkelige transaksjoner. terrorfinansiering, ivaretar norsk handlingsrom og ikke D i ss e m e d l e m m e r understreker betydningen innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS- av at Økokrim leder an i arbeidet mot hvitvasking, og organer.» finner de påpekte manglene i anti-hvitvaskingsarbeidet alvorlig. Di sse m e d l e m m e r forventer at regjeringen Komiteens medlemmer fra Sosialistisk følger opp situasjonen. Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og D i ss e m e d l e m m e r viser til at både Finanstilsy- Rø d t mener at det er gode grunner til å regne med at net og Økokrim gjennomgående har langt mindre res- det nettopp er tradisjonelle og etablerte finansinstitu- surser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både sjoner som blir brukt til hvitvasking, skatteunndragelse ettergå og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen av hvitvaskings- og annen økonomisk kriminalitet. regelverket i en bank som DNB altfor dårlig. D i ss e 12 Innst. 582 S – 2020–2021 m e d l e mm e r vil også peke på at blant annet DNB er lingsregelverk PSD2 til rette for tjenester der kundene nevnt i flere av de store lekkasjene om skatt og finans kan samle og bruke tjenester fra flere banker på ett sted. som har vært de siste årene, eksempelvis ved at DNB har Det skjer også mye innovasjon utenfor det etablerte hatt kunder anklaget for blant annet våpensmugling og banksystemet. Finansportalen har i mange år gjort det korrupsjon. enkelt både å sammenligne og bytte mellom tilbydere. Det finnes ulike modeller for såkalt kontonummer- portabilitet, som innebærer at kunden beholder num- 3. Forbrukerne i finansmarkedene meret ved bankbytte. Utredninger har vist at det vil 3.1 Innledning og oversikt over forbrukervern i re- være svært krevende å etablere et nasjonalt system for gulering og tilsyn slik portabilitet, og ingen land i Europa har innført det- 3.1.1 Sammendrag te. Utviklingen i betalingsmarkedet kan dessuten tilsi at Forbrukerne har behov for et særlig vern og gode kontonummeret blir mindre relevant for kundene rettigheter i finansmarkedene. Regelverket skal sikre at fremover. Europakommisjonen har likevel varslet en forbrukerne kan handle trygt med profesjonelle finans- vurdering av kontonummerportabilitet, og også Norge foretak, men det fritar ikke forbrukerne for risiko eller bør avvente utviklingen i EU. Samtidig finnes det alter- ansvar. Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha native tiltak, f.eks. mer omfattende bankbyttetjenester. kompetanse og informasjon som gjør dem i stand til å ta 3.2.2 Komiteens merknader gode beslutninger for egen økonomi. Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. 3.1.2 Komiteens merknader Ko m i t e e n viser til at ved behandlingen av Fi- Ko mi te e n tar omtalen til orientering. nansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019– Ko mi te e n viser til at finansmarkedene er kom- 2020), ba Stortinget regjeringen komme tilbake med et plekse, forbrukerne har behov for et særlig vern og gode konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonum- rettigheter, og at forbrukervern er en sentral del av fi- merportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for nansmarkedsmeldingen. enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro Ko mi te e n viser til at Stortinget i desember 2020 mellom kontoer. Ko m i te e n viser til at vedtaket følges vedtok en ny finansavtalelov som skal bidra til å styrke opp i denne meldingen. forbrukervernet, og at den nye loven vil tre i kraft tidlig i Ko m i t e e n viser til at avtaler om eFaktura inngås 2022. mellom kunden og fakturautstederen, og avtalen følger kundens personnummer. Ettersom hver eFaktura-avta- Komiteens medlemmer fra Senterparti - le er koblet til person, ikke bank, er eFaktura-ene allere- et, Sosialistisk Venstreparti og Miljøparti - de tilgjengelig i alle banker som den enkelte er kunde e t D e G r ø n ne understreker viktigheten av god hos. Ko m i te e n viser til at tilgangen til eFaktura derfor regulering som ivaretar forbrukerne. Det er særlig viktig ikke påvirkes av bankbytte. med oppmerksomhet om dette i økonomiske krisetider Ko m i t e e n viser til at etter den nye finansavtalelo- som nå. ven skal bankene sikre forbrukere tilgang til en klar, hurtig, enkel og sikker prosedyre for bytte av betalings- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk konto. Ko m i t e e n merker seg at dette blant annet om- Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og fatter flytting av faste betalingsoppdrag og direktebe- Rø dt vil forhindre grønnvasking ved å utvikle klare lastningsfullmakter som AvtaleGiro. Ko m i te e n viser standarder for produkter som grønne boliglån og forby også til meldingens omtale av at Finansnæringen har markedsføring av «grønne» finansprodukter som ikke igangsatt et prosjekt for å forenkle prosessen med å flyt- reelt sett er miljøvennlige, og fremmer følgende forslag: te faste betalingsoppdrag fra en bank til en annen, og de fleste norske banker i løpet av 2022 vil være på samme «Stortinget ber regjeringen forby markedsføring av IT-plattform. Ko m i te e n merker seg at dette ifølge fi- ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er miljø- nansnæringen kan forenkle arbeidet med å etablere en- vennlige.» kel flytting av AvtaleGiro 3.2 Kundemobilitet og konkurranse Ko m i t e e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmene 3.2.1 Sammendrag fra Senterpartiet, merker seg at departementet ikke er Det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, bl.a. kjent med at andre land så langt har utviklet noen na- fordi norske banker har samlet seg om bransjeregler sjonal løsning for kontonummerportabilitet. Videre som nå i stor grad lovfestes i ny finansavtalelov. I tillegg merker fl e r t al l e t seg at Finanstilsynet i 2007 anslo at kan nye tjenester gjøre det enda lettere å bytte eller bru- en omlegging til bankkontonummerportabilitet etter ke flere banker samtidig. Særlig legger EUs nye beta- modellene de beskrev som mulige ville koste om lag 4 Innst. 582 S – 2020–2021 13 mrd. kroner. F l e r t al l e t merker seg at dette er mer enn «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med norske de samfunnsøkonomiske gevinstene endringen ville banker med sikte på at kontonummerportabilitet skal gitt. F l e r t al l e t viser til at det norske betalingssys- bli en realitet eller fremme forslag som gjør bankbytte temet har samme grunnstruktur i dag og legger til grunn enda enklere for forbrukere.» at en endring som beskrevet også i dag ville medført be- tydelige kostnader. Komiteens medlemmer fra Arbeider - partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - F l e r ta l l e t viser til at det er usikkerhet om hvor streparti og Miljøpartiet De Grønne er stor nytten av kontonummerportabilitet ville være for å opptatt av forbrukernes stilling og har lenge etterlyst øke mobiliteten i bankmarkedet. Siden 2007 har den fremdrift i arbeidet med kontonummerportabilitet teknologiske og regulatoriske utviklingen beveget seg som ledd i å forenkle bankbytte, og derigjennom bidra langt i retning av enklere bankbytte. F l e r t al l e t viser til en mer velfungerende konkurransesituasjon for til at opprettelsen av Finansportalen har gjort det enkelt banktjenester. D i sse m e d l e m me r registrerer de- å sammenligne bankenes priser på ulike tjenester, og at partementets vurdering i Finansmarkedsmeldingen transaksjonskostnadene ved bankbytte har sunket be- 2021 av at tekniske utfordringer og kostnader tilsier at traktelig. F l e r ta l le t merker seg også at Finans Norges et eventuelt system for kontonummerportabilitet bør bransjeregler har bidratt mye til enklere bankbytte, og være et fellesprosjekt i EU/EØS. D i ss e me dl e m m e r at dette forsterkes ytterligere av pliktene etter den nye viser til meldingens omtale av at blant annet Nederland finansavtaleloven som trer i kraft tidlig i 2022. I tillegg og Storbritannia har innført «omfattende bankbytte- viser f l e r ta l le t til at de nye PSD2-reglene og såkalt tjenester som ikke bygger på kontonummerportabili- «open banking» kan redusere behovet ytterligere for å tet». bytte bank. Disse medlemmer fremmer på denne bak- F l e r ta l l e t viser til at Europakommisjonen ifølge grunn følgende forslag: betalingskontodirektivet skal avgi en rapport med vur- dering blant annet av kostnader og fordeler ved konto- «Stortinget ber regjeringen utrede en eventuell inn- nummerportabilitet i EU, og at departementet er kjent føring av bankbyttetjenester, for eksempel etter modell med at rapporten kan komme i midten av 2021. F le r - fra Storbritannia og Nederland, som ikke bygger på t al l e t merker seg departementets syn på at den varsle- kontonummerportabilitet, men bidrar til å forenkle de rapporten fra Europakommisjonen vil ære et godt ut- bankbytte for bankkundene.» gangspunkt for videre vurdering av mulighetene for kontonummerportabilitet både i Norge og på euro- 3.3 Tilbud og bruk av kontanter peisk nivå. F le r t al l e t merker seg at også Finanstilsy- 3.3.1 Sammendrag net mener en eventuell videre utredning bør avvente ut- De fleste betalinger skjer i dag med elektroniske løs- viklingen i EU. ninger, men for flere grupper er kontanter fortsatt vik- F l e r ta l l e t viser til at kontonummerets rolle i tig. Norges Bank og Finanstilsynet har til årets melding bankkunders hverdag er annerledes enn for bare et tiår kartlagt bankenes samlede tilbud av kontanttjenester. siden, og at tjenester som Vipps og ulike PSD2-løsninger Tilbudet er redusert de siste par årene, og enkelte kom- hjelper kunder å utføre betalinger til kjente og ukjente muner har ikke et kontanttjenestetilbud ut over kon- helt uten direkte befatning med kontonummer. F le r - tantuttak ved varekjøp i butikk. Finanstilsynet peker på t al l e t merker seg at også Finans Norge mener num- at bankenes eget tilbud av kontanttjenester antakelig vil merportabilitet ikke er et avgjørende tiltak for å gjøre bli ytterligere redusert i årene som kommer, samtidig bankbytte enklere. F l e r t al l e t mener derfor det er som en eventuell utbygging av «Kontanttjenester i bu- hensiktsmessig å avvente videre utvikling i EU før regje- tikk» i regi av Vipps vil kunne bidra til et bedre samlet ringen eventuelt på nytt vurderer mulighetene for kon- tilbud. Flere banker fremholder at de ikke har ansvar for tonummerportabilitet i Norge. å tilby kontanter. Finansdepartementet mener at plikten til å tilby Komiteens medlemmer fra Fremskritts - innskudds- og uttakstjenester bør klargjøres, og har der- p a r ti e t anser ikke anmodningsvedtak om kontonum- for bedt Finanstilsynet utarbeide et regelverksforslag merportabilitet som tilstrekkelig som fulgt opp. D i sse om at den enkelte bank må sørge for at kundene har m e d l e mm e r mener at muligheten til å ta med seg mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i ban- gammelt kontonummer fra en bank til en annen vil gjø- kens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere re bankbytte langt enklere for forbrukere og bedre kon- av kontanttjenester. Finanstilsynet har videre foreslått å kurransen. sette ned et offentlig utvalg for å vurdere kontantenes På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - rolle i samfunnet fremover. Regjeringen vil vurdere be- m e r følgende forslag: hovet for et slikt utvalg. 14 Innst. 582 S – 2020–2021

3.3.2 Komiteens merknader Dette flertallet mener det er behov for grundi- Ko mi te e n tar omtalen til orientering. gere vurderinger knyttet til kontantenes rolle i samfun- net, og mener det ikke er nødvendig til å avvente ved å Ko mi te e n viser til at departementet i de tre siste vurdere behovet for en slik vurdering. finansmarkedsmeldingene har omtalt utviklingen i bankenes tilbud av kontanttjenester. Disse har vist at På denne bakgrunn fremmer dette flertallet bankene har gradvis nedskalert kontanttilbudet over følgende forslag: mange år. Ko m i te e n viser til at departementet siden «Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig ut- forrige Finansmarkedsmelding har innhentet en kart- valg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet legging av bankenes samlede tilbud av kontanttjenester fremover.» fra Finanstilsynet og Norges Bank. Ko m i te e n merker seg at i 20 kommuner, samt Svalbard, har ikke bankene Komiteens medlemmer fra Senterparti - noe kontanttjenestetilbud ut over eventuelle mulighe- et, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker ter for kontantuttak ved varekjøp i butikk. at kontanter i dag er den klart mest pålitelige betalings- Ko mi te e n er kjent med at Finanstilsynet og Nor- teknologien, og at den i overskuelig fremtid vil gi en be- ges Bank mener det er behov for å tydeliggjøre banke- redskapsmulighet som man ikke ellers kan få. D i ss e nes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kontanttje- me dl e m m e r viser til omtalen i Finansmarkedsmel- nester i hele landet. Ko m i t e e n viser videre til at Fi- dingen 2021 om at bankenes gradvise nedskalering av nansdepartementet i første omgang vil klargjøre at plik- kontanttilbudet har bidratt til usikkerhet til kravet om ten til å tilby kundene innskudds- og uttakstjenester at bankene skal ha et tilbud av kontanttjenester som gjelder alle banker. Ko mi te e n viser til at departemen- møter kundenes forventninger og behov, vil bli oppfylt tet derfor har bedt Finanstilsynet utarbeide et hø- fremover. ringsnotat med utkast til forskrift, som klargjør at den Di sse m e d le mm e r viser til at Norges Bank og enkelte bank må sørge for at kundene har mulighet for Finanstilsynet mener det er behov for å tydeliggjøre å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi bankenes ansvar for et hensiktsmessig tilbud av kon- eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttje- tanttjenester i hele landet, og understreker betydningen nester. av at dette er noe regjeringen følger opp med konkrete tiltak og forskriftsendringer fremover. Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene Videre viser d i s se m e d l e m m e r til at det har fra Senterpartiet, viser til at andelen oppgjør som er kommet innspill fra flere hold, bl.a. fra Norges Bank som gjort med kontanter, har falt betraktelig i mange år, og mener at retten til å betale med kontanter bør presise- at den høsten 2020 utgjorde bare 3–4 pst. F l e r ta l l e t res slik at næringsdrivende ikke kan fastsette i sine for- merker seg at dette er lavt sammenlignet med andre retningsvilkår at retten ikke gjelder. Di sse me dl e m - land, og at bruken falt markant raskt etter virusutbrud- me r støtter en slik presisering av retten til å betale med det. kontanter. F l e r ta l l e t viser til at departementet også vil vur- dere behovet for et offentlig utvalg som skal vurdere Komiteens medlemmer fra Senterparti - kontantenes rolle i samfunnet fremover, slik Finanstil- et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet synet foreslår. F l e r t al l e t merker seg at dette vil vurde- D e G rø n ne o g Rø d t viser til at Finanstilsynet har res blant annet i lys av Justis- og beredskapsdeparte- foreslått at det settes ned et offentlig utvalg for å vurdere mentets vurderinger av hvor langt retten til å betale kontantenes rolle i samfunnet fremover, og at dette er med kontanter bør gå. noe departementet vil vurdere. Di sse m e d le mm e r kan ikke se at det foreligger Et an n e t fl e r t al l , alle unntatt medlemmene fra gode grunner til å avvente nedsettelsen av et slik utvalg Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De og foreslår på denne bakgrunn følgende: Grønne og Rødt, merker seg høringsinnspillet fra Fi- nans Norge om at de mener kontanter i dag er tilgjenge- «Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut- lig for forbrukere i et omfang som gjennomgående står valg som vurderer kontantenes rolle i samfunnet frem- godt i forhold til etterspørselen. over, og hvordan ulike kundegruppers behov for kontanttjenester kan dekkes på en mest mulig effektiv Et tredje flertall, medlemmene fra måte.» Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sen - terpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Mil - Komiteens medlemmer fra Senterparti - jøpartiet De Grønne og Rødt påpeker bankenes e t viser til at det i forbindelse med koronakrisen har særskilte ansvar for å sikre kontanter i beredskapssitua- fremkommet en rekke eksempler på at ulike virksom- sjoner. heter har nektet å ta imot betaling med kontanter, be- Innst. 582 S – 2020–2021 15 grunnet i smittevernhensyn. D i ss e me d l e m m e r vil Ko m i t e e n viser til at det i 2020 var negativ utlåns- påpeke at den reduserte kontantbruken man har sett vekst hos både norske og utenlandske forbrukslåns- under koronapandemien i betydelig grad kan tilskrives banker i Norge. Basert på Finanstilsynets utvalgsunder- at folks mulighet til å gjøre opp med kontanter har blitt søkelse blant foretak som tilbyr forbrukslån, var det en kraftig innskrenket. D i s se m e d l e m m e r vil videre reduksjon i det norske markedet på 14 pst. fra utgangen understreke at folks aksept for dette under en nasjonal av 2019 til utgangen av 2020. krise ikke kan tas til inntekt for en varig innskrenkning Ko m i t e e n viser til meldingens boks 3.4 for en i folks valgfrihet og mulighet til å gjøre opp med kon- liste over gjennomførte tiltak de siste årene for å sikre et tanter. mer velfungerende forbrukslånsmarked, både med D i ss e me dl e m m e r er bekymret over at kontan- hensyn til finansiell stabilitet og til den enkelte forbru- tenes stilling som betalingsvirkemiddel i Norge stadig ker. Ko mi t e e n vil spesielt trekke frem forbrukslåns- svekkes. D i sse m e d l e mm e r viser til at Senterpartiet forskriften, som nå er en del av utlånsforskriften, og eta- gjentatte ganger de siste årene har fremmet forslag om bleringen av gjeldsinformasjonsordningen (ofte omtalt tiltak for å styrke kontantenes stilling, og mener det er som gjeldsregistrene). beklagelig at regjeringen ikke har truffet virksomme til- Ko m i t e e n viser til at utlånsforskriften fra tak som kan bidra til å sikre kontantenes rolle som beta- 1. januar 2021 har en ny bestemmelse om restrukture- lingsmiddel også for fremtiden. ring for å gjøre det lettere for bankene å hjelpe kunder som har dyr forbruksgjeld som de ikke kan betjene. 3.4 Forbrukslån Ko m i t e e n viser til at regjeringen tar sikte på å ut- 3.4.1 Sammendrag vide gjeldsordningen med andre former for gjeld, i før- ste omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeiendom Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men har og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen kan gjennomføres på de siste årene bremset opp. Regjeringen har siden 2017 en personvernmessig forsvarlig måte. Ko m i te e n mer- gjennomført en rekke tiltak som har bidratt til et mer ker seg at regjeringen samtidig vil se på om folkefinans- velfungerende forbrukslånsmarked, herunder krav til ieringsplattformer som formidler kreditt bør omfattes bankenes utlånspraksis og krav om rapportering til og av rapporterings- og opplysningspliktene på lik linje bruk av gjeldsinformasjonsforetakene. Økende mislig- med kredittytere. Ko mi te e n viser til at Barne- og fa- hold av forbrukslån gir imidlertid grunn til uro, men ny- miliedepartementet vil komme tilbake til saken i bud- lige og kommende regelverksendringer kan bidra til sjettproposisjonen for 2022. bedre håndtering av gjeldsutfordringer fremover, bl.a. Ko m i t e e n merker seg at regjeringen mener at en innenfor inkasso og gjeldsordning. Gjeldsinformasjons- utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen vil være i loven omfatter i dag usikret gjeld, men regjeringen tar tråd med gjeldsinformasjonslovens intensjon og bidra sikte på å utvide ordningen med andre former for gjeld, til å øke nytten av gjeldsinformasjonsforetakene. Regje- i første omgang gjeld med pantesikkerhet i boligeien- ringen tar derfor sikte på å utvide ordningen med andre dom og kjøretøy, forutsatt at dette kan gjennomføres på former for gjeld, i første omgang gjeld med pantesikker- en personvernmessig forsvarlig måte. Regjeringen vil het i boligeiendom og kjøretøy, forutsatt at utvidelsen også se på om folkefinansieringsplattformer bør omfat- kan gjennomføres på en personvernmessig forsvarlig tes. måte. Ko m i t e en støtter dette. Videre viser ko m i t e e n Til årets melding har Finanstilsynet kartlagt omfan- til at regjeringen vil se på om også folkefinansierings- get av såkalte tilleggsfordeler, som typisk tilbys ved ut- plattformer som formidler kreditt bør omfattes av rap- stedelse og bruk av kredittkort, f.eks. forsikringer, rabat- porterings- og opplysningspliktene, på lik linje med ter og bonuspoeng. Mens noen typer tilleggsfordeler kredittytere. Ko m i t e e n merker seg at Barne- og fami- kan passe sammen med kredittopptak og være gunstig liedepartementet vil komme tilbake til saken i budsjett- for forbrukerne, kan andre tilleggsfordeler være proble- proposisjonen for 2022, og imøteser dette. matiske, f.eks. hvis de bidrar til uforsvarlig gjeldsopptak Ko m i t e e n viser til meldingens omtale av tilleggs- eller gjør det vanskelig for forbrukeren å danne seg et fordeler i kredittmarkedet. Ko m i t e e n viser til at noen riktig bilde av priser og vilkår. Regjeringen vil se på be- typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kreditt- hovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler, opptak og være økonomisk gunstig for forbrukere, f.eks. når det gjelder markedsføring eller adgangen til å mens andre typer kan være problematiske og bidra til tilby ulike former for tilleggsfordeler, med utgangs- uforsvarlig gjeldsopptak. Ko m i t e e n merker seg at til punkt i at forbrukerne skal kunne ta gode og velovervei- tross for at regjeringen har innført et forbud mot at til- de beslutninger om gjeldsopptak. leggsfordeler gis mer fremtredende plass i markedsfø- ringen enn kredittkostnader mv., har både Finanstilsy- 3.4.2 Komiteens merknader net og Forbrukertilsynet tatt til orde for et generelt for- Ko mi te e n tar omtalen til orientering. bud. 16 Innst. 582 S – 2020–2021

Ko mi te e n viser til at regjeringen vil se på behovet slo en utvidelse av registeret i Finansmarkedsmeldin- for en strengere vurdering av reguleringen av tilleggsfor- gen 2020. D i s se m e d le mm e r imøteser at regjerin- deler og imøteser dette. gen kommer tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2022, men vil understreke at d i sse me dl e m m e r Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene har en klar forventning om at regjeringen da vil komme fra Senterpartiet, merker seg også at satsene for purrege- med konkrete forslag til utvidelser av gjeldsregisteret og byr og inkassosalærer er redusert betydelig. ikke ytterligere trenering av dette. Di sse m e d l e m me r har ellers lagt merke til at Komiteens medlemmer fra Senterparti - ulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadig et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet mer målrettet og aggressivt. De Grønne og Rødt, anmoder regjeringen om å Disse medlemmer fremmer på denne bak- gjennomføre den varslede utvidelsen av gjeldsregistre- grunn følgende forslag: ne og inkludering av folkefinansieringsplattformene så raskt som mulig. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget senest våren 2022 med et forslag om å forby mar- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk kedsføring av forbrukslån.» Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rø dt mener inkludering av flere typer gjeld i registrene Di sse m e d l e m m e r viser til meldingens omtale bør utredes. av Barne- og familiedepartementets arbeid med Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av endringer i gjeldsordningsloven. D i s se me dl e m - dette følgende forslag: me r vil vise til at dette arbeidet har pågått over lengre tid og at et forslag fra departementet egentlig skulle «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og vært fremlagt i 2020. D i ss e me d l e m m e r understre- muligheten til, å inkludere enda flere typer gjeld i ker viktigheten av dette arbeidet for mange privatper- gjeldsregistrene.» soner som har store økonomiske problemer, og ber regjeringen påskynde arbeidet med ny gjeldsordnings- Komiteens medlemmer fra Arbeider - lov. partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven - Di sse m e d l e m me r merker seg at både Finans- streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt tilsynet og Forbrukerrådet har anbefalt et generelt for- peker på at forbrukslån er en type kreditt som det i lang bud mot tilleggsfordeler betinget av opptak av kreditt tid har vært oppmerksomhet rundt, blant annet fordi eller inngåelse av en kredittavtale. D i ss e me dl e m - låneformen synes å være tettere forbundet med gjelds- me r registrerer at regjeringen vil se på behovet for en problemproblematikk enn noen annen lånetype. D i s - nærmere regulering av tilleggsfordeler og fremmer på se m e d l e m m e r understreker at det er positivt at denne bakgrunn følgende forslag: veksten i forbrukslån har avtatt den siste tiden, men mener det er bekymringsfullt at det til tross for at veks- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finans- ten i forbruksgjeld har avtatt, har vært en klar økning i markedsmeldingen 2022 med forslag til innstrammin- omfanget av misligholdte forbrukslån. ger i regelverket for tilleggsfordeler betinget av Disse medlemmer fremmer på denne bak- kredittopptak.» grunn følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Arbeider - «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- partiet, Sosialistisk Venstreparti, Mil - tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste- jøpartiet De Grønne og Rødt viser til ret i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.» høringsinnspill fra Forbrukerrådet, som mener det må innføres en plikt for kredittytere til å foreta oppslag i D i ss e m e d l e m m e r påpeker at gjeldsregistrene gjeldsregistrene i forbindelse med vurderinger av låne- som inntil nå er opprettet, kun omfatter usikret for- søknader, og det må også innføres en plikt til å innrette bruksgjeld. Di sse m e d l e m me r vil dessuten under- seg etter informasjonen som fremkommer av oppslag. streke at det etter disse partiers syn hadde vært naturlig Disse pliktene eksisterer ikke i dagens lovverk. Forbru- at det offentlige stod for gjeldsregistrene, heller enn at kerrådet mener videre at vi må forsikre oss om at samt- dette var en privat oppgave. lige aktører som bruker gjeldsregisteret gjør det, og ber Disse medlemmer merker seg at regjeringen i derfor om at det både innføres en oppslagsplikt i gjelds- meldingen varsler at den tar sikte på å utvide gjeldsin- registeret og en innrettelsesplikt for kredittytere. formasjonsordningen. Disse medlemmer mener Disse medlemmer fremmer følgende forslag: en utvidelse av gjeldsregisteret til å omfatte flere typer gjeld er langt på overtid, og viser til at disse partier fore- Innst. 582 S – 2020–2021 17

«Stortinget ber regjeringen innføre en oppslags- sjonell forvaltning av pensjonskapital. Arbeidet skal plikt i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kreditt- også bidra til god oversikt og mulighet til innflytelse ytere.» over egen pensjon, og velfungerende konkurranse i pen- sjonsmarkedet. D i ss e m e d l e mm e r viser videre til at tilleggsfor- deler knyttet til kredittkort bidrar til overdreven bruk 3.5.2 Komiteens merknader av en dyr måte å betale på, og tåkelegger også prisen på Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. kredittkort som en betalingstjeneste. D i ss e m e d - Ko m i t e e n viser til at egen pensjonskonto for pri- l e m m e r imøteser regjeringens arbeid med en nærme- vat innskuddspensjon trådte i kraft 1. januar 2021. Ko- re regulering av tilleggsfordeler, og at forbrukernes mi te e n merker seg at dette har til formål å gi enklere interesser skal danne utgangspunktet for det foreståen- og bedre oversikt over pensjonssparingen for den en- de arbeidet. D i sse m e dl e m m e r viser til at Forbru- kelte, samt lavere kostnader og dermed mer pensjon for kerrådet peker på de regulatoriske bestemmelsene som hver sparte krone. allerede er innført i Finland, og som det også henvises til i årets finansmarkedsmelding, og mener regjeringen Ko m i t e e n viser til at Stortinget den 16. februar bør se til disse i arbeidet og snarest legge fram forslag 2021 vedtok å be «regjeringen fremme forslag til nød- som omhandler et generelt forbud av tilleggsfordeler, vendige lovendringer for å innføre pensjon fra første slik også Finanstilsynet og Forbrukertilsynet har tatt til krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023». Ko- orde for. mi te e n merker seg at departementet arbeider med et lovforslag som etter planen vil bli fremmet i løpet av vå- Komiteens medlemmer fra Senterparti - ren. et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Ko m i t e e n viser til at departementet arbeider De Grønne og Rødt mener det er behov for ytterli- med å videreutvikle regelverket for garanterte pen- gere tiltak for å demme opp for utfordringene som føl- sjonsprodukter, og at de tar sikte på å legge frem et lov- ger av forbrukslån. D i ss e me d l e m m e r mener det er forslag i løpet av våren. uheldig at viktige virkemidler, som for eksempel rente- tak, ikke er innført. D i ss e me d l e m m e r har merket 3.6 Behandling av tvister i klageorgan seg at det er innført rentetak på lån og kreditt i mange 3.6.1 Sammendrag land i verden, herunder i 14 EU-land, blant annet i Sve- Finansklagenemnda er et sentralt klageorgan i fi- rige (SOU 2016:68) og Finland. Rentetak vil ha den virk- nanssektoren, og behandler i hovedsak tvister mellom ningen at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene finansforetak og forbrukere. Dersom det er aktuelt å ut- å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko, vide nemndas mandat for å bedre klagemulighetene for det vil si den gruppen som står i størst fare for å få beta- lingsvansker og på lengre sikt omfattende gjeldsproble- bl.a. næringsdrivende, vil det reise spørsmål som bør mer. Med andre ord er rentetak et målrettet utredes, og som relevante avtaleparter og næringsorga- virkemiddel. Organisasjoner som Forbrukerrådet, Hus- nisasjoner i første omgang bør ta stilling til. eiernes landsforbund og Gjeldsofferalliansen har tatt til Det er i utgangspunktet frivillig å være tilsluttet Fi- orde for å innføre rentetak i Norge. Også krefter innad i nansklagenemnda og andre klageorganer i finanssekto- bransjen anbefaler dette. ren, og en kartlegging har vist at mange foretak som til- På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - byr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet m e r følgende forslag: et godkjent klageorgan. Manglende tilslutning gir for- brukerne svakere vern. Departementet mener at alle «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats- foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, budsjettet for 2022 legge frem et forslag om innføring av bør være tilsluttet et slikt organ, og arbeider med opp- rentetak i Norge.» følgingen av en høring om pliktig tilslutning. Departe- mentet vil også mer generelt vurdere hvordan krav til 3.5 Pensjon utenrettslige klageordninger i EØS-regelverket kan 3.5.1 Sammendrag gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Regelverket for de private tjenestepensjonsordnin- 3.6.2 Komiteens merknader gene er fortsatt i endring, og på sentrale områder er be- tydelige utredningsprosesser nå avsluttet eller i sluttfa- Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. sen. Dette gjelder bl.a. arbeidet med egen pensjonskon- Ko m i t e e n viser til at ved behandlingen av Fi- to, pensjon fra første krone og garanterte pensjonspro- nansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019– dukter. De overordnede målene for regelverksarbeidet 2020), traff Stortinget anmodningsvedtak nr. 694 (2019– er trygghet for opptjente pensjoner og en effektiv og ra- 2020) om Finansklagenemnda: 18 Innst. 582 S – 2020–2021

«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklage- Disse medlemmer fremmer følgende forslag: nemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med finans- eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss stør- næringen og vurdere om det bør opprettes et eget klage- relse.» organ for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner Ko mi te e n viser til meldingens beskrivelse av at og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» næringsdrivende allerede har klageadgang, jf. Finans- klagenemndas vedtekter. Finansklagenemnda er et pri- Komiteens medlemmer fra Senterparti - vat, avtalebasert klageorgan, og det er etter vedtektene et og Miljøpartiet De Grønne viser til at regje- opp til partene som har opprettet Finansklagenemnda ringen som oppfølging av anmodningsvedtak i å avgjøre utvidelser av nemndas kompetanse. Ko mi - Finansmarkedsmeldingen 2020 har vurdert om Finans- t e e n merker seg at en myndighetspålagt utvidelse av klagenemnda kan få utvidet sitt mandat til f.eks. også å mandatet til Finansklagenemnda som ikke er forankret behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og hos partene, vil kunne føre til redusert oppslutning om bedrifter, ev. organisasjoner og bedrifter under en viss Finansklagenemnda. størrelse. Ko mi te e n viser til at Forbrukerrådet har ment at Di sse m e d l e m m e r er i løpet av de siste årene Finansklagenemnda i det store og det hele er satt opp blitt kontaktet av flere mindre organisasjoner og bedrif- som et klageorgan for forbrukere, og at det kan by på ter som opplever at det er urimelig at ikke de også har en problemer om den også skal behandle klager fra næ- slik tilgang. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at små be- drifter og organisasjoner sjelden har ressurser til å gå til ringsdrivende. De har pekt på at det heller burde igang- rettssak, og at disse gjerne kan oppleve betydelige van- settes en prosess blant næringsorganisasjonene for å skeligheter f.eks. ved kontraheringsnekt. D i s se m e d - etablere en utenrettslig klagenemnd for tvister i næ- l e mm e r påpeker at også enkeltpersoner som er næ- ringsforhold. ringsdrivende opplever å få sine klager avvist. Ko mi te e n merker seg at mange foretak som til- Di sse m e d l e m m e r ser at det kan være gyldige byr finansielle tjenester til forbrukere, ikke er tilsluttet innvendinger mot en slik utvidelse av Finansklage- et godkjent klageorgan, ifølge en kartlegging gjennom- nemndas mandat slik regjeringen vektlegger i melding- ført av Finanstilsynet. Departementet mener at alle en, særlig dersom det var snakk om en myndighets- foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere, pålagt utvidelse av mandatet uten at dette var forankret bør være tilsluttet et godkjent klageorgan. Ko m i te e n hos partene. støtter dette. Ko m i te e n viser til at departementet har Disse medlemmer understreker imidlertid at hatt på høring et utkast til forskriftsregler som gir pålegg det fortsatt er utfordringer for organisasjoner og bedrif- om dette, og tar sikte på å følge opp høringsforslaget ter som mangler klageadgang. D i s se me d l e m m e r er gjennom forskriftsendringer og forslag om lov- derfor skuffet over at regjeringen ikke synes ta noe init- endringer. iativ til at disse næringsdrivende skal få en klageadgang, Ko mi te e n s fl e r t al l , alle unntatt medlemmene men skyver dette utelukkende over på «relevante avta- fra Senterpartiet, merker seg regjeringens anbefaling av leparter og næringsorganisasjoner». D i ss e me dl e m - at relevante avtaleparter og næringsorganisasjoner me r mener regjeringen bør ta et initiativ til at en slik først bør ta stilling til behovet for et nytt klagetilbud for klageadgang etableres, og fremmer på denne bakgrunn næringsdrivende, organisasjoner mv., og eventuelt følgende forslag: igangsette det nødvendige arbeidet, før det vurderes om «Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor rele- det er behov for en myndighetspålagt utvidelse av en- vante avtaleparter og næringsorganisasjoner til å utre- keltorganer. F l e r t al l e t støtter dette. de etablering av et klageorgan for de som faller utenfor Komiteens medlemmer fra Fremskritts - Finansklagenemndas mandat, f.eks. som kan behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, p a r ti e t viser til anmodningsvedtak nr. 694 i forbin- ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.» delse med behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 (2019–2020), hvor Stortinget ba re- 3.7 Eiendomsmegling gjeringen utrede om Finansklagenemda burde få utvi- det mandat for å kunne behandle klager fra 3.7.1 Sammendrag organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter. D i sse Trygg og effektiv bolighandel er viktig for forbruker- m e d l e mm e r er enige i at det er viktig å sikre oppslut- ne. Regjeringen nedsatte i 2019 et utvalg som skal evalu- ningen om finansklagenemda, men mener det er skuf- ere eiendomsmeglingsloven og foreslå en fremtidsrettet fende at regjeringen nå viser til at det vil kreve regulering. Utvalgets utredning skal foreligge innen ytterligere utredning. 1. juni 2021. Innst. 582 S – 2020–2021 19

3.7.2 Komiteens merknader omfatter en garantiordning for banklån til bedrifter og Ko mi te e n tar omtalen til orientering. gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond.

4.2.2 Komiteens merknader 4. Kapitaltilgang, digitalisering og regel- Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. verksutvikling Ko m i t e e n viser til at krav som gjør finanssekto- ren tryggere og mer stabil, kan både øke foretakenes 4.1 Innledning verdier og gjøre dem mer konkurransedyktige, og gi tillit 4.1.1 Sammendrag til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser også Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for i perioder med uro i finansmarkedene. Ko m i t e e n me- økonomiens vekst- og omstillingsevne, og samtidig er fi- ner verdien av sistnevnte har vært tydelig etter utbrud- nanssektoren en betydelig næring i seg selv. Dialog mel- det av koronapandemien. lom myndigheter og finansnæringen legger til rette for Ko m i t e e n viser til at regjeringen i april la frem en samarbeid om strukturelle løsninger, arbeidet med å lovproposisjon om gjennomføring av EUs såkalte bank- sikre finansielle tjenester som samfunnskritisk funk- pakke, som blant annet innebærer en utvidelse av sjon, og håndteringen av ekstraordinære situasjoner dagens SMB-rabatt. Ko m i t e e n viser til sin behandling som koronautbruddet. Norske myndigheter vil fortset- av denne i Innst. 552 L (2020–2021). Ko m i te e n viser te å bruke handlingsrom i EU/EØS-reglene til å stille videre til at Finansdepartementet har sendt på høring et krav som bidrar til at finansforetakene er solide nok til å forslag til gjennomføring av den såkalte SMB-forord- yte trygge tjenester og innfri sine forpliktelser, også i ningen fra EU. Ko m i te e n understreker at små og mel- urolige perioder. Samtidig skal ikke kravene gi norske lomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, foretak uforholdsmessige konkurranseulemper. og viser til at disse oftere er avhengig av å kunne hente kapital i det nasjonale kapitalmarkedet enn større be- 4.1.2 Komiteens merknader drifter. Ko mi te e n tar omtalen til orientering. Ko m i t e e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre- 4.2 Kapitaltilgangen for næringslivet parti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at et vel- 4.2.1 Sammendrag fungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at Et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av at kapitalen går til de prosjektene der den kaster mest av seg, og mener dette er en forutsetning for vekst og ny- seg, og er en forutsetning for vekst og nyskaping. Den skaping. F l e r ta l l e t mener offentlig inngripen i mar- norske tilbudssiden og integrasjonen med utenlandske kedet bare bør skje når det er begrunnet i at markedet markeder gir i normale tider norsk næringsliv et diversi- på egenhånd ikke gir den beste ressursallokeringen. fisert og godt finansieringstilbud. Lønnsomme prosjek- ter finner jevnt over finansiering til rett pris. Regjerin- Komiteens medlemmer fra Senterparti - gen arbeider for å sikre et velfungerende kapitalmarked et og Sosialistisk Venstreparti mener at kapi- taltilgangen for næringslivet må styrkes også utenfor de og med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompe- mest sentrale delene av Norge, og at mulige løsninger tente investorer. på dette ikke er godt nok kartlagt av regjeringen. Banklån har over tid vært den dominerende kilden Di sse m e d le m m e r viser til at et enstemmig til gjeldsfinansiering av norsk næringsliv. Mens banke- ved behandling av Dokument 8:190 S (2017– ne og større bedrifter kan hente kapital i utenlandske 2018), påla regjeringen å komme tilbake til Stortinget kapitalmarkeder, kan nye og mindre bedrifter i større senest i statsbudsjettet for 2020 med et konkret forslag grad være avhengig av norske og lokale kapitalkilder. til provenynøytral omlegging av finansskatten der ar- Regjeringen vil bidra til at det norske verdipapirmarke- beidsgiveravgiftselementet fjernes (anmodningsvedtak det skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde nr. 868 (2017–2018)). Di sse m e d l e m m e r mener det for næringslivet og attraktivt for investorer. Da må aktø- har rammet lokale sparebanker særskilt hardt at regje- rene ha tiltro til at markedet er velregulert og gjennom- ringen fortsatt ikke har fremmet noe forslag om omleg- siktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og ging av finansskatten, men kun velger å vise til EØS- at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket rettslige problemstillinger som begrunnelse for å avven- og fulgt opp. te fremleggelse av et slik forslag. Regjeringen iverksatte i 2020 to lånetiltak for å gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe Komiteens medlemmer fra Senterparti - seg likviditet for å komme seg gjennom den krevende si- e t minner om at kapitaltilgangsutvalget leverte sin tuasjonen de står i etter koronautbruddet. Tiltakene utredning 1. mars 2018. D i sse m e d l e m me r registre- 20 Innst. 582 S – 2020–2021 rer at utvalget oppgir å ha fått meldinger om at det er «Sammensetningen av kredittmarkedet og hensy- mangel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer net til operasjonell risiko tilsier at en betydelig andel av i Norge, særlig i distriktene. investeringene i Statens obligasjonsfond vil være i obli- gasjoner med moderat risiko, såkalt investment grade. D i ss e me d l e m m e r ønsker ellers å poengtere at Med bakgrunn i de vanskelige forholdene, vil flere sel- norske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrif- skaper kunne få en lavere kredittvurdering som følge av ter og deres mulighet til finansiering og rådgivning. virusutbruddet. Det åpnes derfor for at en betydelig Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for andel også kan være i obligasjoner med høyere risiko, såkalt high yield. Dette innebærer at en må være forbe- norsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en redt på store variasjoner i avkastningen av de ulike lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsyn- investeringene fondet gjør, samt i fondets avkastning lighet for å få lån betydelig og at lånene som ytes fra en over tid.» slik bank, også er vesentlig større. Di sse m e d l e m me r mener at avkastningskravet D i ss e m e d l e m m e r er bekymret for at slike hen- for fondet som regjeringen har nedfelt i forskrift, ikke syn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå. samsvarer med dette. Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på en måte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, som Di sse me dl e m m e r vil vise til at forskriften for ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter og forvaltning av Statens obligasjonsfond (SOF), der man mindre overskudd enn større forretningsbanker. D i sse skal «sikte på høyest mulig avkastning over tid», medfø- m e d l e mm e r påpeker at Senterpartiet i sine alternati- rer at Statens obligasjonsfond er lite egnet til å ivareta ve statsbudsjett for årene 2017–2021 har foreslått en næringspolitiske mål og at en del selskaper har kommet omlegging av finansskatten som vil gjøre den til uteluk- i en krevende finansiell situasjon som følge av korona- kende en tilleggsskatt på overskudd. En slik løsning vil gi pandemien. D i sse m e d l e m m e r stiller spørsmål ved bedre finansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og om dette er noe av grunnen til at en så lav andel av ram- dessuten sikre gode banktjenester til folk i hele Norge. men for SOF er benyttet. Disse medlemmer mener det i etterkant av koronapandemien vil være naturlig FORBUD MOT RETURPROVISJONER med en evaluering av hvordan Statens obligasjonsfond Komiteens medlemmer fra Senterparti - har fungert og hvorvidt SOF har vært innrettet på en et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet hensiktsmessig måte for å bistå foretak med likviditet D e G rø n ne o g Rø d t peker på at prisene forbrukere og kapitaltilgang. må betale for fondsprodukter er uforholdsmessig høye. VEILEDNING AV MINDRE AKTØRER All den tid det er et uttrykt ønske fra regjeringens side at flere skal spare i aksjer og fond, synes d i ss e m e d l e m- Komiteens medlemmer fra Senterparti - m e r det er ulogisk at man på samme tid nekter å gjøre e t påpeker at det i løpet av de siste årene er innført sta- noe med et system som gjør slik sparing mindre lønn- dig nytt og strengere regelverk overfor banker og finans- som for forbruker og mer lønnsom for finansbransjen institusjoner. D i sse m e d l e m m e r minner om at bl.a. enn det som ville være tilfelle i et fungerende marked. kapitaltilgangsutvalget viser til at mangfoldet av store D i ss e m e dl e m m e r viser til at MiFID II-regelver- og små banker er en styrke ved den norske finansbran- ket fra januar 2018 strammet inn adgangen for bruk av sjen som bidrar til å sikre kapital til bedrifter og enkelt- returprovisjon. Di sse me dl e m m e r viser videre til at personer i hele landet. D i ss e m e d le mm e r viser til at Finanstilsynet ved en undersøkelse gjennomført høsten det nye regelverket kan være relativt mer kostbart å im- 2019, fant at verdipapirforetakene i liten grad hadde plementere for mindre enn for større foretak. D i ss e innrettet seg etter de nye reglene. Di sse m e d l e m - me dl e m m e r påpeker at dette ikke er en ønsket effekt m e r viser til at Forbrukerrådet har tatt til orde for at re- av regelverket, og at det påhviler myndighetene å redu- turprovisjoner bør forbys i sin helhet. sere konkurransevridningen regelverket innebærer på På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - en best mulig måte. Å gi god, enkel og tilstrekkelig vei- m e r følgende forslag: ledning til mindre aktører vil være en nøkkeloppgave for Finanstilsynet og andre myndigheter for å sikre det- «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og te. D i ss e me dl e m m e r mener også at man må vurde- senest våren 2022 komme tilbake til Stortinget med et re foretakenes størrelse når man vurderer etterlevelse forslag om å forby returprovisjoner.» og eventuelle sanksjoner som følge av det nye regelver- ket. En praksis relatert til dette som måtte føre til pro- STATENS OBLIGASJONSFOND blemer for mindre aktører og en konsolidering til større Komiteens medlemmer fra Senterparti - enheter i norsk finansbransje er svært uønsket, og det et, Sosialistisk Venstreparti og Miljøparti - påhviler regjeringen og myndighetene et stort ansvar e t D e G r ø n n e vil vise til Prop. 58 LS (2019–2020) der for at så ikke skjer. D i ss e m e d l e m m e r vil også un- følgende slås fast: derstreke at departementet må holde løpende kontroll Innst. 582 S – 2020–2021 21 med bruken av administrative sanksjoner mot foretak tet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) til å ut- og enkeltpersoner og påse at rettssikkerheten blir ivare- vikle digitale løsninger som kan gi store samfunnsøko- tatt. Dersom det påtreffes situasjoner der det kan reises nomiske besparelser. tvil rundt dette, bør Stortinget orienteres om dette, og det bør foreslås endringer i regelverket som ivaretar den 4.3.2 Komiteens merknader enkeltes rettssikkerhet. Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. D i ss e m e d le mm e r viser til at Senterpartiet har Ko m i t e e n viser til at norsk finansnæring har vært fremmet en rekke forslag som kan bidra til å styrke nor- tidlig ute med kostnadseffektive og brukervennlige digi- ske sparebanker i Dokument 8:250 S (2020–2021). tale løsninger. Nå utfordres bankene av store interna- sjonale teknologiselskaper og mindre fintech-virksom- 4.3 Digitalisering og finansiell teknologi heter. Markedet for en del banktjenester er nylig åpnet 4.3.1 Sammendrag for nye aktører gjennom et nytt felles europeisk regel- Norsk finansnæring har vært tidlig ute med å bruke verk. digitale løsninger, som har effektivisert produksjonen Ko m i t e e n viser videre til at norske banker så av finansielle tjenester. Tjenesteproduksjonen går nå langt ikke har etablert grensesnitt som samsvarer fullt gjennom store strukturelle endringer. Nye forretnings- ut med PSD2-regelverket. I februar 2021 ba den euro- modeller og tjenester kobler teknologi og finans, og peiske banktilsynsmyndigheten (EBA) nasjonale til- bankene utfordres både av store internasjonale tekno- synsmyndigheter om å sikre at bankene fjerner gjenvæ- logiselskaper og små fintech-aktører. rende hindringer for at tredjepartsleverandører kan få Markedet for en del banktjenester er blitt åpnet for tilgang til betalingskontoer. Ko mi te e n viser til at Fi- nye aktører gjennom EUs nye betalingstjenestedirektiv, nanstilsynet følger opp dette, og mener departementet PSD2, og det kan komme lignende regelverk for andre bør følge denne utviklingen nøye. finansielle tjenester. Det er bankenes ansvar å sikre at Ko m i t e e n viser til at det norske markedet for fol- virksomheten er i tråd med PSD2-regelverket, herunder kefinansiering fortsatt er lite sammenlignet med andre slik at nye aktører får tilgang til nødvendig informasjon land, men at det har vokst de siste årene. Basert på tall og funksjonalitet slik at de settes i stand til å tilby sine rapportert fra næringen selv, hadde det norske marke- tjenester til kundene. Finanstilsynet følger opp dette. det i 2020 en størrelse på om lag 890 mill. kroner, som vil Finansiell folkefinansiering innebærer at investorer si en dobling fra i fjor. gjennom nettplattformer gir lån til privatpersoner eller Ko m i t e e n viser til at en ny forordning om folkefi- bedrifter, eller kjøper eierandeler i en bedrift. Det nor- nansiering skal gjelde i EU fra 10. november 2021. For- ske markedet er fortsatt lite, men har vokst de siste tre ordningen er EØS-relevant, men er ikke innlemmet i årene. Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering EØS-avtalen. Ko m i t e e n viser til at forordningen regu- både gjennom forenklinger for næringen og økt trygg- lerer både tilbydere av egenkapitalbaserte og lånebaser- het for forbrukere. te folkefinansieringstjenester. Markedet for virtuelle eiendeler og valutaer har de Ko m i t e e n mener det må legges til rette for folke- siste årene vært i kraftig vekst, noe som reiser regulato- finansiering både gjennom forenklinger for næringen riske problemstillinger. Europakommisjonen la høsten og økt trygghet for forbrukere. Ko m i t e e n merker seg 2020 frem et forslag om en felles regulering av virtuelle at departementet i november 2020 ga Verdipapirlovut- eiendeler («Markets in Crypto-Assets», MiCA). Forslaget valget i oppdrag å vurdere norsk gjennomføring av de er del av en strategi for å støtte opp om innovasjon og nye EU-reglene, samt det nasjonale regelverket for for- konkurranse innenfor digital finans. Departementet vil midling av lån til forbrukere gjennom folkefinansier- vurdere norsk gjennomføring når regelverket er vedtatt, ingsplattformer. Utvalget skal avgi sin utredning innen og følger også utviklingen innenfor desentralisert finans 1. september 2021, og ko m i t e e n imøteser et eventu- mer generelt. elt lovforslag fra regjeringen i etterkant av dette. Nye aktører og bruk av ny teknologi i produksjonen Ko m i t e e n viser til at departementet følger utvik- av finansielle tjenester kan skape økt etterspørsel etter lingen av virtuell valuta og såkalt desentralisert finans veiledning i regelverksspørsmål. Finanstilsynet har eta- mer generelt. Ko m i te e n merker seg at desentralisert blert en såkalt regulatorisk sandkasse der utvalgte virk- finans kan potensielt få stor innvirkning på finanssys- somheter etter søknad får mulighet til å teste ut sine løs- temet og muligheten til å føre kontroll med tjenestefly- ninger. Til nå har to aktører deltatt i sandkassen, og et ten. Ko m i t e e n viser til at departementet vil komme tredje prosjekt er nylig tatt opp. tilbake til dette i neste års finansmarkedsmelding. Det er positive samspillseffekter av digitaliseringen Ko m i t e e n viser til at digitalisering bidrar til en av offentlig sektor og finanssektoren. Finansnæringen mer effektiv offentlig sektor, mer verdiskapning for næ- er en nyttig samarbeidspartner i statens digitaliserings- ringslivet og ikke minst forenklinger for forbrukerne. arbeid. Særlig bidrar finansnæringen gjennom prosjek- Ko m i t e e n viser videre til meldingens omtale av sam- 22 Innst. 582 S – 2020–2021 arbeidet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP), formingen. En premiss for utredningen er at mulighete- kapittel 4.3.5. Resultatene fra samarbeidet i DSOP har ne for privat sektor til å formidle kreditt til foretak og gitt store gevinster for både innbyggere, næringslivet og husholdninger, ikke svekkes vesentlig. Å innføre DSP vil offentlig sektor. kreve politisk forankring. Finansdepartementet følger Ko mi te e n viser til A-ordningen som et konkret Norges Banks utredningsarbeid nøye. eksempel på et forenklings- og effektiviseringsprosjekt på pensjonsområdet, som innebærer at pensjonsleve- 4.4.2 Komiteens merknader randører vil få tilgang til opplysninger om inntekts- og Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. arbeidsforhold fra Skatteetaten og Nav. Ko m i t e e n vi- Ko m i t e e n viser til at departementet i meldingen ser til at ordningen allerede er vedtatt, men at det gjen- følger opp Stortingets vedtak om å legge frem en nær- står at leverandører av offentlig tjenestepensjon får mere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbank- hjemmel til å bruke opplysningene fra a-ordningen på penger. lik linje med leverandørene av privat tjenestepensjon. Ko m i t e e n viser til at Norges Bank utreder om Ko m i te e n imøteser en snarlig avklaring. innføring av DSP er et hensiktsmessig tiltak for å oppfyl- le formålet med sentralbankvirksomheten etter sentral- Komiteens medlemmer fra Senterparti - bankloven, som er å opprettholde en stabil pengeverdi et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et ef- D e G r ø n n e o g Rø d t viser til at betalingstjenestedi- fektivt og sikkert betalingssystem. Ko m i t e e n merker rektivet, PSD2, har gitt anledning til tilbydere av beta- seg at Norges Bank vil være forberedt på å kunne innføre lingstjenester å samle kontoinformasjon fra kundene. DSP dersom betalingssystemet utvikler seg i en annen D i ss e me d l e m m e r viser til at selv om dette kan retning enn sentralbanken i dag kan forutse, blant an- være praktisk for kundene og at det er regulert slik at net for å motvirke at penger og betalingsfunksjoner flyt- tredjepart ikke skal få betalingsinformasjon, er det tes til nye arenaer og infrastrukturer som kan svekke åpenbare personvernproblemstillinger knyttet til det- sentralbankens mulighet til å utføre sine oppgaver. te, som Datatilsynet også har uttrykt bekymring for. Det Ko m i t e e n viser til at Norges Banks utredning har er stor kommersiell interesse i informasjon om kjøps- pågått i vel fire år, og at en eventuell innføring av DSP vil øyeblikket, data som kobler sammen lokasjon og beta- fortsatt ligge et stykke frem i tid. Ko mi t e e n mener en lingsinfo, som kan bidra til målrettet markedsføring eventuell beslutning om å innføre DSP krever godt be- mot konsumentene. D i ss e me dl e m m e r er opptatt slutningsgrunnlag, og viser til at banken underveis kan av å verne forbrukeren og personvernet mot disse inter- nyttiggjøre seg av erfaringene fra lignende prosjekter av essene. andre sentralbanker og samarbeide med disse der det er hensiktsmessig. Ko mi te e n mener en eventuell innfø- 4.4 Digitale sentralbankpenger ring av DSP bør forankres politisk. 4.4.1 Sammendrag Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment til- Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag: gjengelige elektroniske penger utstedt av sentralbanken i den offisielle pengeenheten. Mange sentralbanker vur- «Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et derer nå behovet for dette. Norges Bank utreder om inn- pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, føring av slike penger er et hensiktsmessig tiltak for å kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjen- oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten etter nom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.» sentralbankloven, og om digitale sentralbankpenger er nødvendig for å sikre at det kan betales effektivt og sik- «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å re- kert i norske kroner også i fremtiden. Norges Bank har dusere de private bankenes andel av pengeforsynin- nylig besluttet å fortsette utredningen av DSP i en ny gen.» prosjektfase i inntil to år, som skal bestå av eksperimen- tell testing av tekniske løsninger og videre analyse av Di sse m e d l e m me r støtter det grundige utred- formål for og konsekvenser av innføring av DSP. Et sær- ningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om digita- trekk ved Norge og Norden er lav og fallende kontant- le sentralbankpenger. Di sse m e d l e m m e r mener en bruk. I Norges Banks utredning er det viktig å belyse hva plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør fer- som kan gå tapt hvis kontantene forsvinner og DSP ikke digstilles så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta en- innføres, og i hvilken grad sentralbankpenger er avgjø- delig stilling til en innføring. rende for tilliten til pengesystemet. Norges Bank vil Di sse m e d l e m m e r viser til at en stadig mindre være forberedt på å kunne innføre DSP, selv om det ikke andel av pengemengden er kontanter. Andelen av pen- er aktuelt nå. Hvilke konsekvenser innføring av DSP vil gemengden har ligget rundt 2 pst., og under pandemien kunne få for det finansielle systemet, er avhengig av ut- har i tillegg andelen transaksjoner med kontanter blitt Innst. 582 S – 2020–2021 23 redusert til et minimum. D i ss e m e d l e m me r viser til god tilgang til det britiske markedet som foretak i EU. at det innebærer at private banker nå står for nesten Norge forhandler med mål om å videreføre så gode øko- hele pengeforsyningen til publikum ved at de skaper nomiske forbindelser med Storbritannia som mulig kontopenger når de utsteder lån. Dersom kontanter fal- innenfor rammen av EØS. ler bort uten at vi har et digitalt offentlig alternativ, vil EUs regelverk på finansmarkedsområdet har økt ve- hele pengeforsyningen være privatisert uten at det lig- sentlig i omfang og kompleksitet det siste tiåret. Samti- ger noen politisk beslutning bak dette. D i ss e m e d- dig er det et mål både i EU og i Norge å utforme regelver- l e m m e r mener innføring av digitale sentralbankpen- ket på en måte som ikke er uforholdsmessig byrdefullt ger er et naturlig skritt for å sikre at Norges Bank kan for markedsaktørene, og særlig for mindre aktører. For- opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning i en holdsmessighet er ofte bygget inn i utforming og evalu- situasjon hvor kontantbruken er nedadgående. ering av EU/EØS-regelverk, og i tillegg ser norske myndigheter generelt etter forenklingsmuligheter i re- Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - gelverksarbeidet. st r e p ar t i viser til at kontanter, i kraft av å være utstedt av sentralbanken, har andre egenskaper som private 4.5.2 Komiteens merknader kontopenger mangler. De er kredittrisikofrie, og i tillegg Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. er de tvungent betalingsmiddel. D e tt e m e d l e m viser til at sentralbanksjef Øystein Olsen under høringen Komiteens medlemmer fra Senterparti - vektla betydningen av å kunne tilby et kredittrisikofritt et, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker alternativ til de private kontopengene til publikum. at innlemmelsestakten av rettsakter for finansielle tje- D e tt e m e d le m mener at et sentralt prinsipp ved ut- nester i EØS-avtalen har økt betydelig etter etablerin- formingen av digitale sentralbankpenger må være å sik- gen av EUs finanstilsynssystem. D i sse me dl e m m e r re folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten å mener det viktig å beholde nasjonal råderett over fi- måtte ta kredittrisiko, og at dette prinsippet ikke må nanspolitikken, og påpeker at denne reduseres ved den innskrenkes av kommersielle hensyn til bankenes risi- høye innlemmelsestakten av rettsakter fra EU. kosøkende virksomhet. Dette medlem mener der- Di sse m e d l e mm e r understreker betydningen for et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale av at det oppnås gode avtaler med Storbritannia i lys av sentralbankpenger foreløpig virker som den beste må- Brexit. Det førende for Norge må være å oppnå avtaler ten å sikre publikum denne muligheten på, men imøte- med vilkår som ivaretar norske interesser, ikke at regle- ser videre utredninger av dette, samt utviklingen i andre ne speiler EUs regelverk nøyaktig. land. D e tt e m e d l e m er enig i at mulighetene til å for- midle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved 5. Bærekraftig finans og klimarisiko innføringen av digitale sentralbankpenger, men er Sammendrag uenig i at det er et poeng i seg selv at privat sektors rolle Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve i kredittformidlingen ikke skal svekkes. Prinsipielt sett store investeringer, og et av målene i Parisavtalen er å er det viktigste her å sikre publikum reell frihet til å vel- gjøre flyten av kapital forenlig med klimamålene. Mar- ge et kredittrisiko fritt aktivum for oppbevaring av ver- kedet for grønne investeringsprodukter er i sterk vekst dier. De tte m e d le m vil videre understreke at privat internasjonalt, men fraværet av universelle standarder sektor i lang tid har stått for en samfunnsøkonomisk kan gjøre det krevende å orientere seg i markedet, og uheldig allokering av kreditt, der mesteparten går til bo- øker risikoen for såkalt grønnvasking. lig og næringseiendom og bare en marginal andel går til Regjeringen har stilt seg bak EUs mål om å dreie pri- industri og annen næring. Dette medlem vil videre vat kapital over mot mer bærekraftige investeringer, vise til at bankenes finansieringskostnader har gått ned håndtere finansiell risiko som følger av klimaendringer, som følge av den gradvise økningen i kontopenger. og å fremme åpenhet og langsiktighet. Regjeringen føl- ger regelverksutviklingen i EU tett. Et sentralt tiltak i EU 4.5 Regelverksutvikling og -forenkling er etableringen av et klassifiseringssystem (taksonomi) 4.5.1 Sammendrag for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet er å eta- Det er viktig at norske foretak og markeder kan ha blere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investe- velfungerende tilknytning til det indre markedet, og re- ringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs levante EU-regler bør derfor raskt tas inn i EØS-avtalen langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriteri- og norsk rett. Det er også et mål å ha likest mulig regule- er skal gjøre det lettere å sammenligne investeringsmu- ring av norske og utenlandske finansforetak i Norge. ligheter på tvers av land og sektorer. Finansdeparte- Norges forhold til Storbritannia er ikke lenger regulert mentet tar sikte på å fremme en lovproposisjon om av EØS-avtalen, og det er viktig at norske foretak får like gjennomføring av regelverket våren 2021. 24 Innst. 582 S – 2020–2021

For å kunne defineres som bærekraftig etter EUs ternasjonale markeder. Omstillingen til en lavutslipps- taksonomi, må den økonomiske aktiviteten bidra ve- økonomi vil kreve store investeringer og er avhengig av sentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. I en velfungerende finansnæring for å nå målene. tillegg skal aktiviteten ikke ha en betydelig negativ inn- Ko m i t e e n viser til at ett av målene i Parisavtalen virkning på øvrige miljømål, og den må oppfylle er å gjøre flyten av kapital forenlig med reduksjon av kli- minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. magassutslipp og klimarobust utvikling. Som långiver Europakommisjonen skal fastsette kriterier om klassifi- og investor vil næringen kunne være pådrivere for om- sering av ulike økonomiske aktiviteter som bære- stilling i andre deler av privat sektor. Ko mi te e n un- kraftige. derstreker at næringen kan bidra ved å utvikle finansiel- For å legge til rette for tettere dialog og informa- le instrumenter og produkter som gjør det lettere for in- sjonsutveksling mellom myndigheter, næringsliv, aka- vestorer å identifisere bærekraftige investeringer, og ved demia og andre berørte parter, har Finansdepartemen- å tilby finansielle produkter som gir kundene insentiver tet etablert en referansegruppe for bærekraftig finans. til utslippskutt. Referansegruppen skal være et forum for informasjons- Ko m i t e e n viser til at Europakommisjonen trolig utveksling om aktuelle regelverksprosesser, identifise- vil legge frem en ny strategi for bærekraftig finans i løpet ring av forhold av særlig betydning for norske interes- av andre kvartal 2021. ser, og nyttiggjøring av kunnskap og innsikt hos akade- Ko m i t e e n viser til meldingens redegjørelse for mia og andre. arbeidet i Norge og internasjonalt med å bygge kunn- Både de fysiske virkningene av klimaendringene og skap om håndtering av klima- og miljørelatert risiko i fi- omstillingen til en lavutslippsøkonomi medfører finan- nansmarkedene, samt analyser av klimarisiko i norske siell risiko. Mens banker og andre finansforetak må finansforetak. Ko m i t e e n understreker at banker og identifisere klima- og miljørelatert risiko som de er andre finansforetak må identifisere klima- og miljørela- eksponert mot, er overvåking og tiltak mot systemvirk- tert risiko de er eksponert mot, og at overvåking og til- ningene en viktig oppgave for myndighetene. Både i tak rettet mot systemvirkningene er en viktig oppgave Norge og internasjonalt arbeider myndighetene for å for myndighetene. øke både egen og markedsaktørenes forståelse av hvor- Ko m i t e e n viser til at god selskapsrapportering er dan slik risiko kan påvirke finansmarkedene. Norges avgjørende for at finansforetak og investorer skal kunne Bank og Finanstilsynet deltar i et nettverk av sentral- vurdere og prise klima- og miljørelatert risiko. Et ram- banker og tilsynsmyndigheter som arbeider for et å byg- meverk for klimarisikorapportering som har fått bred ge kunnskap om håndtering av klimarelatert risiko i det støtte internasjonalt og i norsk næringsliv, er anbefalin- finansielle systemet, og legge til rette for at finansnærin- gene for kapitalforvaltere fra arbeidsgruppen for klima- gen støtter opp om omstillingen til en bærekraftig øko- relatert, finansiell rapportering (TCFD). Ko m i te e n vi- nomi. ser til at Klimarisikoutvalget i 2018 anbefalte norske Bedre selskapsrapportering er avgjørende for at fi- virksomheter å ta i bruk dette rammeverket i sin sel- nansforetak og investorer skal kunne vurdere og prise skapsrapportering. Ko m i t e e n merker seg at NBIM, klima- og miljørelatert risiko, og er viktig også for myn- Folketrygdfondet og flere store norske selskaper allere- dighetenes arbeid. I EU følger kravene til store selska- de gjør dette, og at flere har blitt offisielle støttespillere pers rapportering om klimarelaterte forhold og andre til disse anbefalingene. samfunnsmessige hensyn av direktivet om ikke-finansi- ell rapportering. Det er ventet at Europakommisjonen Ko m i t e e n s f l e r ta l l , alle unntatt medlemmene vil foreslå EØS-relevante endringer i direktivet våren fra Senterpartiet, merker seg at EU har tatt en ledende 2021. En kartlegging som Finanstilsynet gjennomførte i rolle internasjonalt i å legge til rette for at finanssekto- 2020, viser at norske selskapers rapportering om bære- ren blir en pådriver i omstillingen til en lavutslippsøko- kraft og klimarisiko er mangelfull, og tilsynet vil følge nomi. Utviklingen av et klassifiseringssystem for opp dette. Regjeringen forventer at store norske selska- bærekraftig økonomisk aktivitet er et av flere viktige til- per i sin selskapsrapportering inkluderer informasjon tak. F l e r ta l le t mener EUs taksonomi kan bidra til å om hvordan de påvirkes av og håndterer klimarisiko, og dreie investeringer i en mer bærekraftig retning. Regje- hvordan selskapets aktiviteter påvirker klima og miljø. ringen har gitt innspill til arbeidet med kriterier, og lagt vekt på at de må være ambisiøse, basert på vitenskap, Komiteens merknader teknologinøytrale og brukervennlige. Flertallet vil Ko mi te e n tar omtalen til orientering. understreke at regjeringen må fortsette å følge arbeidet Ko mi te e n viser til at klimaendringene og omstil- i EU tett. lingen til et lavutslippssamfunn i tråd med ambisjonene F le rt a ll e t viser til at EU i juni 2020 vedtok den så- i Parisavtalen vil påvirke finansmarkedene, og kan få kalte taksonomiforordningen, med et klassifiserings- konsekvenser for finansiell stabilitet både i Norge og in- system (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivi- Innst. 582 S – 2020–2021 25 tet. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere ver bør tas med i det videre arbeidet med EUs å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. og sektorer, og skal bidra til å redusere «grønnvasking», Disse medlemmer fremmer på denne bak- hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha be- grunn følgende forslag: viselige klima- eller miljøgevinster. F l e r ta l l e t viser til at taksonomien skal tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, og «Stortinget ber regjeringen arbeide for at særlige at departementet har hatt på høring et forslag fra Fi- norske erfaringer og perspektiver knyttet til viktige for- nanstilsynet om å gjennomføre i norsk rett både denne nybarnæringer som vannkraft og skogsindustri tas høy- forordningen og en forordning om offentliggjøring av de for i utarbeidelsen av EUs taksonomi for bærekraftig bærekraftsinformasjon i finanssektoren. F l e r ta l l e t økonomisk aktivitet.» merker seg at departementet nå arbeider med en lov- Komiteens medlemmer fra Senterparti - proposisjon. e t viser til at EUs ambisjon med taksonomi for bære- F l e r ta l l e t mener den mest effektive metoden for kraftig økonomisk aktivitet er å stimulere til større å redusere klimagassutslipp er å sette en pris på utslipp investeringer i bærekraftig virksomhet. D i sse m e d - av klimagasser slik at forurenser må betale for ens nega- l e mm e r vil understreke at det er avgjørende at det gjø- tive virkninger. Dette gir insentiver til at produksjon og res justeringer i taksonomien slik at den ikke er til forbruk vris i mer klimavennlig retning gjennom om- ugunst for viktige investeringer i fornybare næringer i stilling. Norge, slik som for eksempel vannkraft og skogindustri. F l e r ta l l e t viser til sin omtale av klimarisiko i be- D i sse me d l e m m e r vil vise til at EU-kommisjonen handlingen av Meld. St. 24 (2020–2021) om Statens pen- 21. april i år la frem screening-kriteriene for taksonomi- sjonsfond. en. Selv om kriteriene for vannkraft er forbedret sam- Et an n e t fl e r t al l , alle unntatt medlemmene fra menlignet med det opprinnelig utkastet, vil d i ss e Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker vide- me dl e m m e r påpeke at vannkraft fremdeles ikke li- re at en lik pris på alle utslipp vil føre til at de utslipps- kebehandles med andre fornybare teknologier. kuttene som er rimeligst og enklest å gjennomføre, tas Disse medlemmer fremmer på denne bak- først, og at omstillingen skjer til lavest mulig kostnad. grunn følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Arbeider - «Stortinget ber regjeringen arbeide for at investe- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Mil - ringer i viktige norske fornybarnæringer som vannkraft j ø p ar t i e t D e G r ø n n e viser til at og skogindustri kan defineres som bærekraftige etter Kommunalbanken er en statlig bank og blant Norges EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.» største finansforetak som yter lån til kommuner, fylkes- kommuner, interkommunale selskaper og andre sel- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk skaper som utfører kommunale oppgaver. Banken skal Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og kunne finansiere store velferdsinvesteringer uavhengig Rø d t vil understreke at prising av utslipp, kombinert av økonomiske sykluser. Di sse m e d l e m me r viser med omfordelende tiltak, er et hovedvirkemiddel i til at Kommunalbanken i flere år har prioritert grønne klimapolitikken, men at markedet ikke er i stand til å prosjekter i kommunene og blant annet gir redusert løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising. rente på grønne lån. Disse medlemmer mener det- Når vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tje- te arbeidet bør forsterkes, slik at Kommunalbanken blir nester, må også finanssektoren legges om slik at kapita- et sentralt virkemiddel for klimaomstilling og grønn in- len finner veien dit samfunnet trenger den. Det betyr at frastruktur i kommuner og fylker. D i s se m e d l e m- de delene av finanssektoren som motvirker grønn om- m e r viser til at staten gjennom eierstyring kan gi stilling og er overdreven spekulasjonsvirksomhet, må banken et tydelig formål om å bidra til den grønne om- begrenses så mye som mulig. stillingen. Banken kan fortsette å bruke virkemidler Di sse m e d l e m m e r vil videre påpeke at selv om som grønne lån og grønne obligasjoner og jobbe med EU på enkelte områder har kommet lenger enn Norge i rapporteringen på disse, og dette bør oppskaleres ytter- klimapolitikken, betyr ikke det at det er tilstrekkelig å ligere. Kommunalbanken kan også være sentral i å få lene seg tilbake og vente på at regelverk fra EU skal kom- klimascenariotenkningen inn i alle offentlige investe- me og løse klimakrisen for oss. Vi må føre en radikal og ringer. Kommuner og fylker bør ved bygging av ny in- rettferdig klimapolitikk på egne premisser. frastruktur, nye bygg osv. planlegge for noen av de mest Di sse m e d l e m m e r understreker at klimarisiko alvorlige scenarioene i FNs klimapanel. er en trussel mot finansiell stabilitet, og at Norge står overfor betydelig klimarisiko. Det er et spørsmål om Komiteens medlemmer fra Arbeider - norsk økonomi, som er så tett knyttet til petroleumsin- p a r ti e t mener særlige norske erfaringer og perspekti- dustrien, tåler at verden lykkes med å nå klimamålene. 26 Innst. 582 S – 2020–2021

D i ss e m e d l e m m e r mener det er et stort behov for å største offentlige banken i verden. D e tte me d l e m vi- få bedre rapportering på klimarisiko, både i offentlig ser til at mange klimaprosjekter sliter med å tiltrekke sektor og i næringslivet. seg tilstrekkelig kapital fordi lønnsomheten ligger en På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - stund frem i tid. En statlig investeringsbank vil fylle et m e r følgende forslag: institusjonelt tomrom i Norge. D e t te m e d l e m viser til at en slik bank kan bidra til at man lettere kan finan- «Stortinget ber regjeringen i dialog med næringsli- siere tiltak som bidrar til grønn omstilling, gjennom å vet innføre bred rapportering på klimarisiko, som til- utstede grønne obligasjoner og låne ut med langsiktig passes anbefalingene til Task Force on Climate-Related risiko under langsiktige lønnsomhetskrav. Den vil kun- Financial Disclosures (TCFD).» ne bidra med lån og potensielt egenkapital til fornybare prosjekter, bedrifter i fastlandsindustrien, oppstartssel- «Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisi- skaper og gründere, som hver og en er essensiell for å ko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.» lykkes i det grønne skiftet. D e tt e m e d l e m viser til at banken som utsteder av grønne obligasjoner, kan sti- «Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i opp- mulere dette underutviklede markedet i Norge og bidra drag å jevnlig kjøre stresstester av klimarisiko i norske til at pengemarkedet får flere verdipapirer som vil være finansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge og ana- nyttige i håndteringen av klimarisiko i pengepolitikken lysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell i årene som kommer. risiko i Norge.» De tte m e dl e m fremmer følgende forslag: D i ss e m e d l e m me r viser til at for å nå klimamå- «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å lene og omstille økonomien trengs det store investerin- etablere en statlig grønn investeringsbank.» ger i fornybar energi, infrastruktur og nye næringer. Pengene finnes, men de investeres fortsatt i for stor grad i aktiviteter og infrastruktur som øker utslippene og for- 6. Virksomheten til Norges Bank i 2020 lenger omstillingen, i stedet for i klimaløsninger. D i sse m e d l e mm e r viser til at finansnæringens rolle i det Sammendrag grønne skiftet er å bidra til omstilling i andre næringer Norges Bank overvåker stabiliteten i det finansielle og reduksjon av klimagassutslipp. Finansnæringen må systemet, skal bidra til robuste og effektive betalings- bidra til å flytte pengene over til klimavennlige prosjek- systemer, er oppgjørsbank og yter lån til banker, og har ter, som omstiller og kutter utslipp i tråd med Parisavta- et ansvar for kontantforsyningen. Norges Bank forestår len. Da må strategiene og praksis for utlån, investeringer den operative gjennomføringen av pengepolitikken et- og forsikringer vekte klima og omstilling høyt. ter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Nor- ges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland Disse medlemmer fremmer følgende forslag: (SPU) er omtalt nærmere i Meld. St. 24 (2020–2021). «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ramme- Norges Banks virksomhet i 2020 ble preget av korona- vilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan en- pandemien, og banken gjennomførte bl.a. ekstraordi- dres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik nære likviditetspolitiske tiltak og ga departementet råd at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittproses- om å redusere kravet til motsyklisk kapitalbuffer i ban- sen.» kene. Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepo- Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - litikken er styringsrenten. I løpet av 2020 senket Norges st r e p ar t i viser til at det generelt er god tilgang på ka- Bank styringsrenten tre ganger, fra 1,5 pst. til 0 pst. Fi- pital, men pengene investeres ikke i dag i omstilling og nansdepartementet gir hvert år en vurdering av Norges klimakutt. Problemet er todelt: For det første investeres Banks utøvelse av pengepolitikken. Etter departemen- det for mye i blant annet eiendomsmarkedet, investe- tets syn har pengepolitikken i 2020 vært utøvd på en ringer som i seg selv ikke bidrar til nødvendig omstilling god måte. Det er etter departementets syn bred tillit til og nye næringer. For det andre investeres det i prosjek- pengepolitikken hos markedsaktører, de akademiske ter som øker klimagassutslippene og låser kapital og ut- miljøene og opinionen i alminnelighet. slipp. Prosjekter og virksomheter som kutter klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umod- Komiteens merknader ne og med høyere risiko enn andre. Da kan det være Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. vanskelig å sikre dem långivere og egenkapital. D e tt e m e d l e m viser til at Norge ikke har en stat- Komiteens medlemmer fra Senterparti - lig investeringsbank, mens det finnes mer enn 90 av e t vil vise til at visesentralbanksjef Jon Nicolaisen slut- dem i verden, hvorav EUs investeringsbank EIB er den tet i stillingen 4. desember 2020 grunnet avslag på Innst. 582 S – 2020–2021 27 sikkerhetsklarering og at det foreløpig ikke er utnevnt samarbeid med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. ny visesentralbanksjef. D i sse m e d l e m me r vil un- Finanstilsynet gjennomførte løpende dokumentbasert derstreke det uheldige for Norges Bank i at denne situa- og stedlig tilsyn, i stor grad digitalt som følge av pande- sjonen har vedvart over mange måneder, og at det mien. Oppfølging av bankenes kredittrisiko var spesielt innebærer en risiko i seg selv når sentralbanksjefen sit- viktig i 2020. ter med ansvaret for alle oppgavene til visesentralbank- sjefen i tillegg til sine egne. Komiteens merknader Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Komiteens medlemmer fra Senterparti - Rø dt mener Norges Bank aktivt må bidra til den nød- et og Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke vendige omstillingen av norsk økonomi. Sentralban- at Finanstilsynet har en meget sentral nasjonal rolle ken, som en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, må gjennom sin oppgave med å føre tilsyn med den norske ha som oppgave å løse samfunnets viktigste økonomis- finanssektoren. Det er uheldig at stortingsflertallet mot ke utfordringer. Disse medlemmer mener kli- Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stemmer maomstilling må bli en del av formålet til Norges Bank. gjennom behandlingen av Prop. 127 L (2015–2016) Sentralbanken må pålegges å bidra til at klimamålene sørget for at Finanstilsynet i praksis er underordnet EU Norge er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, og EUs finanstilsynssystem. nås, og gjennomføre fortløpende vurderinger av hvor- dan klimaendringene, og de økonomiske og politiske Komiteens medlemmer fra Senterparti - endringene dette medfører, påvirker norsk økonomi. e t vil for øvrig påpeke at det er gjort kjent for oss at Fi- D i ss e m e d le mm e r viser til at Bank of England nylig nanstilsynets arbeid mot useriøse aktører i har fått omstilling til nullutslippssamfunnet som en del finansbransjen, herunder foretak og enkeltpersoner av sitt mandat, og mener Norge bør følge etter. som bedrar ikke-profesjonelle investorer, ofte eldre Disse medlemmer fremmer følgende forslag: mennesker, for sine livsmidler (bl.a. de såkalte «golden oldies»-sakene), av mange oppfattes som for tregt. Det «Stortinget ber regjeringen gjøre klimaomstilling til synes å være et problem at useriøse aktører i for lang tid en del av formålet til Norges Bank.» får fortsette sin virksomhet uten å bli stoppet. D i ss e me dl e m m e r påpeker at det er i vår alles interesse å D i ss e m e d le mm e r viser til at uten tiltak som sikre at finansbransjen opptrer ryddig overfor innbyg- begrenser utslippene og konsekvensene vil klima- gerne, og at både myndighetene, herunder Finanstilsy- endringene få betydelige negative konsekvenser for net, og den seriøse delen av bransjen nok med fordel verdensøkonomien. I tillegg er Norges avhengighet av kunne hatt større fokus på å motvirke slik useriøs virk- olje- og gassektoren en vesentlig finansiell risiko. Det somhet. negative økonomiske sjokket kan bli stort. D i sse m e d l e mm e r mener derfor håndtering av klimarisiko må være en sentral del av makrotilsynet. 8. Virksomheten til Folketrygdfondet i Disse medlemmer mener for øvrig det er posi- 2020 tivt at Norges Bank er tilsluttet Network for Greening Sammendrag the Financial System. Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) med mål om høyest mulig avkastning over 7. Virksomheten til Finanstilsynet i 2020 tid innenfor et akseptabelt nivå på risiko, mens forvalt- ningen av Statens obligasjonsfond (SOF) skal bidra til Sammendrag økt likviditet og kapital til det norske obligasjonsmar- Ett av Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finan- kedet. Markedsverdien av SPN var 292 mrd. kroner ved siell stabilitet, og tilsynet legger i sin virksomhet vekt på utgangen av 2020, mens SOF på samme tidspunkt had- både risikoen finansforetakene står overfor som følge av de investert 8,4 mrd. kroner i markedet. Forvaltningen den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen for det av SPN er omtalt nærmere i Meld. St. 24 (2020–2021). finansielle systemet og økonomien som finansforetake- ne samlet kan generere. Finanstilsynets virksomhet i Komiteens merknader 2020 ble preget av koronakrisen, og tilsynet har hatt tett Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. oppfølging av foretakene under tilsyn og løpende kon- takt og informasjonsutveksling med departementet og andre myndigheter. Finanstilsynet fortsatte i 2020 ar- beidet bl.a. med utvikling og bruk av stresstester og mo- deller, og deltakelse i EUs finanstilsynsmyndigheter og 28 Innst. 582 S – 2020–2021

9. Virksomheten til IMF Komiteens merknader Sammendrag Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. Det internasjonale valutafondet (IMF) skal fremme samarbeid om det internasjonale monetære systemet, 11. Forslag fra mindretall styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og støtte opp under internasjonal handel. IMFs virksomhet har Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk siden februar/mars i fjor vært preget av koronapande- Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt: mien og den økonomiske krisen. IMF bidrar med analy- Forslag 1 ser og råd om hvordan krisen best kan møtes, og kom Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at også raskt på banen med finansiell støtte. Antallet land driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i ut- med IMF-lån økte sterkt gjennom 2020, først og fremst landet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og data- som følge av mange kortvarige kriselån. sentre best kan underlegges tilsyn. For å kunne øke utlånene til sårbare lavinn- tektsland, ba IMF i april 2020 om nye, frivillige bidrag. Forslag 2 Norge fulgte opp med å inngå en ny bilateral avtale på Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finan- 400 mill. SDR for lån til denne gruppen. Videre ble IMFs siell IT-infrastruktur driftes fra Norge. katastrofefond (CCRT) aktivert. Gjennom dette kan fat- tige land få tilskudd til å dekke betjening av gjeld til IMF. Forslag 3 Norge bidro i 2020 med en bevilgning til CCRT på 180 Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang mill. kroner over bistandsbudsjettet. av Oslo Børs' utkontraktering av kritiske driftsfunksjo- Et forslag om å bedre medlemmenes valutalikvidi- ner, spesielt knyttet til fare for svekkelse av beredskap tet i den krevende situasjonen gjennom en ny, generell og kompetanse i Norge, og legge frem en vurdering og tildeling av IMFs spesielle reservevaluta SDR («Special eventuelle forslag til tiltak, senest i forbindelse med Fi- Drawing Rights») ble også fremmet i fjor vår. Etter at nansmarkedsmeldingen 2022. USA har snudd, er det nå flertall for en slik tildeling, som Forslag 4 kan hjelpe sårbare land med valuta for innkjøp av vak- sine mv. Sammen med Verdensbanken støtter IMF det Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- arbeidet som pågår i Parisklubben og G20 for å avhjelpe tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste- situasjonen for lavinntektsland. ret i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. For å sikre videreføring av sin generelle utlånskapa- Forslag 5 sitet og redusere avhengigheten av bilaterale innlånsav- taler, vedtok IMF i fjor å doble lånebeløpene i den frivil- Stortinget ber regjeringen fremme forslag som yt- lige, multilaterale innlånsordningen (NAB), og å be bila- terligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko uten- terale långivere om å inngå nye, mer begrensede avtaler for kjernevirksomheten. for å dekke det resterende behovet. Stortinget sluttet seg Forslag 6 i desember 2020 til dette opplegget for Norges del. Nor- ge stiller i dag til sammen 10,3 mrd. SDR (tilsvarende om Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- lag 127 mrd. kroner med kursen 28. februar) til disposi- tinget senest våren 2022 med et forslag om å forby mar- sjon for IMFs generelle låneordninger. kedsføring av forbrukslån.

Komiteens merknader Forslag 7 Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finans- Ko mi te e n tar omtalen til orientering. markedsmeldingen 2022 med forslag til innstrammin- ger i regelverket for tilleggsfordeler betinget av kreditt- 10. Endringer i regelverk og konsesjoner i opptak. 2020 Forslag 8 Sammendrag Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som Finansdepartementet har i oppgave å fremme lov- skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til forslag til Stortinget, og har etter lovgivningen hjemler banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, til å fastsette forskrifter. Departementet gir også konse- og komme tilbake til Stortinget med en melding om sjon til etablering eller endring av virksomhet på finans- dette senest våren 2022. markedsområdet. En oversikt over de viktigste regel- verksendringene og konsesjonene i 2020 er gitt i kapit- tel 10. Innst. 582 S – 2020–2021 29

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: Rødt: Forslag 9 Forslag 17 Stortinget ber regjeringen utrede en eventuell inn- Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell føring av bankbyttetjenester, for eksempel etter modell tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og fra Storbritannia og Nederland, som ikke bygger på kon- terrorfinansiering, ivaretar norsk handlingsrom og ikke tonummerportabilitet, men bidrar til å forenkle bank- innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS- bytte for bankkundene. organer.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Forslag fra Fremskrittspartiet: Miljøpartiet De Grønne og Rødt: Forslag 18 Forslag 10 Stortinget ber regjeringen gå i dialog med norske Stortinget ber regjeringen innføre en oppslagsplikt banker med sikte på at kontonummerportabilitet skal i gjeldsregisteret og en innrettelsesplikt for kredittytere. bli en realitet eller fremme forslag som gjør bankbytte enda enklere for forbrukere. Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag 11 Forslag 19 Stortinget ber regjeringen arbeide for at særlige nor- Stortinget ber regjeringen gå i dialog med finansnæ- ske erfaringer og perspektiver knyttet til viktige forny- ringen og vurdere om det bør opprettes et eget klageor- barnæringer som vannkraft og skogsindustri tas høyde gan for bedrifter, næringsdrivende og organisasjoner og for i utarbeidelsen av EUs taksonomi for bærekraftig komme tilbake til Stortinget på egnet måte. økonomisk aktivitet. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Grønne og Rødt: Miljøpartiet De Grønne og Rødt: Forslag 20 Forslag 12 Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad ban- Stortinget ber regjeringen utrede den samlede ef- kenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig og fekten for finansiell stabilitet av bankfinansiering gjen- vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokerin- nom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med tilhø- gen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig må- rende avhengighet av utvikling i boligmarkedet, kryss- lene i Paris-avtalen og ellers støtte realøkonomien. eierskap til OMF mellom banker og åpning for verdipa- pirisering etter verdipapiriseringsforordningen. Forslag 21 Stortinget ber regjeringen forby markedsføring av Forslag 13 ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er miljø- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et interna- vennlige. sjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjo- ner og finansielle transaksjoner med verdipapirer. Forslag 22 Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og Forslag 14 muligheten til, å inkludere enda flere typer gjeld i Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut- gjeldsregistrene. valg som vurderer kontantenes rolle i samfunnet frem- over, og hvordan ulike kundegruppers behov for kon- Forslag 23 tanttjenester kan dekkes på en mest mulig effektiv må- Stortinget ber regjeringen i dialog med næringslivet te. innføre bred rapportering på klimarisiko, som tilpasses anbefalingene til Task Force on Climate-Related Finan- Forslag 15 cial Disclosures (TCFD). Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2022 legge frem et forslag om innføring av Forslag 24 rentetak i Norge. Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisi- ko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett. Forslag 16 Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og se- Forslag 25 nest våren 2022 komme tilbake til Stortinget med et for- Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i opp- slag om å forby returprovisjoner. drag å jevnlig kjøre stresstester av klimarisiko i norske fi- 30 Innst. 582 S – 2020–2021

nansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge og ana- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt: lysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell Forslag 32 risiko i Norge. Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har be- Forslag 26 redskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddel- bart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ramme- krise. vilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan en- dres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik Forslag 33 at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittproses- Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et sen. pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, Forslag 27 kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjen- nom eksisterende eller nye finansinstitusjoner. Stortinget ber regjeringen gjøre klimaomstilling til en del av formålet til Norges Bank. Forslag 34

Forslag 28 Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyning- Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av kri- en. setiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020 og 2021 som kan tilskrives Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: krisetiltakene. Forslag 35 Forslag 29 Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å eta- Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige blere en statlig grønn investeringsbank. endringer slik at man kan differensiere mellom utbytte til aksjonærer og utbytte til allmennyttige formål i an- 12. Komiteens tilråding befalinger og regler om utbytte. Komiteens tilråding I fremmes av komiteens med- Forslag fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne: lemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senter- partiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grøn- Forslag 30 ne og Rødt. Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor rele- Komiteens tilråding II fremmes av en samlet komi- vante avtaleparter og næringsorganisasjoner til å utrede té. etablering av et klageorgan for de som faller utenfor Fi- nansklagenemndas mandat, f.eks. som kan behandle Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse. v e d t a k : Forslag fra Senterpartiet: Forslag 31 I Stortinget ber regjeringen arbeide for at investerin- Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig ut- ger i viktige norske fornybarnæringer som vannkraft og valg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet skogindustri kan defineres som bærekraftige etter EUs fremover. taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. II Meld. St. 31 (2020–2021) – Finansmarkedsmel- dingen 2021 – vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 25. mai 2021

Mudassar Kapur Elin Rodum Agdestein leder ordfører VEDLEGG 1

Vedlegg 2

Referat fra åpen høring i finanskomiteen om

1) Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag om å styrke norske sparebanker (Meld.St.31 (2020–2021), Dokument 8:250S (2020–2021))

Høring mandag 6. mai 2021 kl. 10.30: Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen ...... *1

2021 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag *1 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021))

Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai 2021 nale finansmarkeder. Aksjeindekser falt, og risikopåsla- kl. 10.30 gene i penge- og obligasjonsmarkedene steg. Myndighetene i mange land iverksatte som følge av Møteleder: Mudassar Kapur (H) (komiteens leder) dette kraftige finanspolitiske tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av koronaviruset. Sentral- Sak: banker reduserte styringsrentene og gjorde mye for å stabilisere finansmarkedene. Mange sentralbanker har 1) Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representant- strukket pengepolitikken lenger enn oss og tatt i bruk forslag om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 tiltak som tidligere ble regnet som og karakterisert som (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) ukonvensjonelle. Tiltakene har inkludert tilførsel av Møtelederen: Jeg vil ønske velkommen til åpen likviditet i form av lån til banksystemet og program for høring i Stortingets finanskomité i følgende saker: kjøp av bl.a. stats- og foretaksobligasjoner. Det er utsik- finansmarkedsmeldingen 2021 og representantforslag ter til at styringsrentene hos Norges handelspartnere fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Heidi vil være nær null en god stund fremover. Greni, Ole André Myhrvold og Marit Knutsdatter Aktivitetsnivået internasjonalt tok seg markert opp Strand om å styrke norske sparebanker. i løpet av sommeren i fjor, før gjeninnhentingen brem- Det blir som vanlig en digital høring. Komiteens set utover høsten som følge av økt smitte og strengere medlemmer følger høringen digitalt, og også instans- smitteverntiltak. Til tross for nye bølger med smitte og ene deltar digitalt. nedstengning har samlet aktivitet holdt seg oppe gjen- Det blir først en redegjørelse ved sentralbanksjefen nom høsten og vinteren. Etter hvert som en større etterfulgt av en spørsmål- og svarrunde. Og uten å for- andel av befolkningen blir vaksinert, venter vi nå at lenge introduksjonen noe mer gir jeg ordet til deg, veksten hos Norges handelspartnerne øker. Nye, mer Øystein Olsen – vær så god. smittsomme virusvarianter, vaksineproblemer og høyt smittetrykk i enkelte fremvoksende økonomier skaper Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen fortsatt betydelig usikkerhet om de økonomiske utsikt- ene globalt. Øystein Olsen: Takk for det, leder, og takk til komi- Svekkede utsikter for internasjonal økonomi bidro teen for denne anledningen til å redegjøre for gjennom- til at oljeprisen falt markert i fjor vår. Sammen med økt føringen av pengepolitikken og vurderinger som vi gjør usikkerhet og uro i finansmarkedene ga det en kraftig oss, når vi nå har bak oss 2020, som var et veldig spesielt svekkelse i kronekursen. I mars i fjor nådde kronen og dramatisk år. Koronapandemien gjorde at vi brått rekordsvake nivåer mot en rekke valutaer. måtte leve helt annerledes enn vi pleier. Spesielt van- Samtidig så vi at markedet for norske kroner fun- skelig har det vært for dem som er blitt direkte berørt gerte dårlig. For å bidra til et mer velfungerende mar- av denne sykdommen, og for dem som er blitt permit- ked foretok Norges Bank i mars i fjor ekstraordinære tert eller har mistet jobben. kronekjøp i valutamarkedet. Det var faktisk første gang Siden pandemien brøt ut, har Stortinget vedtatt vi intervenerte i valutamarkedet siden 1999. Relativt omfattende finanspolitiske tiltak for å dempe de øko- raskt etter dette begynte markedet å virke mer som nomiske konsekvensene av virusutbruddet og smitte- normalt. verntiltakene. For å bidra til å motvirke tilbakeslaget Utover våren i fjor styrket kronen seg. Styrkingen reduserte også Norges Bank i fjor styringsrenten fra gikk sammen med en oppgang i oljeprisen og mindre 1,5 pst. til etter hvert 0 pst. I tillegg iverksatte vi en usikkerhet i internasjonale finansmarkeder. Den siste rekke tiltak for å bedre likviditeten i penge- og valuta- tiden har oljeprisen vært på om lag samme nivå som markedene. ved inngangen til fjoråret, og kronekursen er noe ster- Pandemien er ikke over, men vaksineringen er godt kere enn den var før virusutbruddet. i gang, og trolig vil vi kunne begynne å leve mer nor- I fjor vår økte risikopåslagene også i det norske pen- malt om noen måneder. Det legger vi til grunn, og da vil gemarkedet mye. Norges Bank gjennomførte en rekke også økonomien og den økonomiske politikken etter tiltak for å bedre likviditeten i markedet og for å sikre at hvert kunne normaliseres. lavere styringsrenter fikk gjennomslag til penge- Det er en global pandemi. Virusutbruddet og tiltak- markedsrenter og bankenes utlånsrenter. Blant annet ene for å begrense smitte førte til et alvorlig tilbakeslag tilbød Norges Bank ekstraordinær likviditet til bankene for internasjonal økonomi. I mange land var BNP-fallet både i norske kroner og i amerikanske dollar. Frem mot i andre kvartal 2020 det største som noensinne er målt. rentemøtet i mai avtok uroen i finansmarkedene, og Virusutbruddet førte også til betydelig uro i internasjo- 2 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag 2020 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) påslagene i både pengemarkedet og obligasjonsmarke- avgiftsendringer og uten energivarer var prisveksten det falt. 3 pst. Mot slutten av fjoråret bidro økningen i strømpri- Vi er nå i ferd med å normalisere det vi beskriver sene til en oppgang i konsumprisindeksen. I mars i år som likviditetspolitikken. Innen utgangen av august i var tolvmånedersveksten i KPI 3,1 pst., mens den under- år vil alle ekstraordinære lån fra oss til bankene være liggende prisveksten var noe lavere. Undersøkelser indi- betalt tilbake, og lettelser i reglene for bankenes sikker- kerer at inflasjonsforventningene er godt forankret hetsstillelse i Norges Bank vil være reversert. rundt inflasjonsmålet på 2 pst. Aktiviteten i norsk økonomi falt brått i andre kvar- Rett etter at koronapandemien rammet Norge, falt tal i fjor. Utbruddet av viruset og omfattende tiltak for å omsetningen i boligmarkedet, og boligprisene avtok begrense smitte førte til produksjonsstans og redusert noe. Men utover våren i fjor tok aktiviteten i boligmar- aktivitet for en rekke virksomheter. BNP for Fastlands- kedet seg opp, og prisene steg. I april i år var boligpri- Norge var rundt 11 pst. lavere i april 2020 enn i februar sene over 12 pst. høyere enn på samme tidspunkt i fjor. samme år. Veksten i husholdningenes kreditt økte litt gjennom Mange arbeidstakere ble permittert eller mistet fjoråret, men er fortsatt lavere enn den var i forkant av jobben. Arbeidsledigheten steg til svært høye nivåer. pandemien. De strenge smitteverntiltakene førte til et kraftig fall i La meg si litt om den økonomiske politikken siden privat forbruk. Det skjedde også en vridning bort fra koronaviruset rammet Norge. Som jeg har uttalt tidli- tjenester og etter hvert over mot varekonsum. Mange gere, har finanspolitikken gått i bresjen og spilt en helt reiser måtte settes på vent, og store deler av kulturtilbu- avgjørende rolle i å begrense de negative konsekven- det ble stengt ned. Pandemien og smitteverntiltakene sene av pandemien og smitteverntiltakene. I nedsteng- dempet også investeringsviljen og -evnen i fastlands- ningsfasen i mars og april var det særlig viktig å sikre at foretakene. Petroleumsinvesteringene falt som følge av arbeidstakere og bedrifter som ble rammet finansielt, lavere oljepris og generelt økt usikkerhet. Mindre reise- ikke kom i unødige vanskeligheter. Unødige konkurser aktivitet ga fall i både eksporten og importen. måtte unngås, og bånd mellom arbeidsgiver og arbeids- Etter nedgangen i mars og april tok den økono- takere skulle opprettholdes. Målrettede finanspolitiske miske aktiviteten seg opp frem mot sommeren – og jeg tiltak har, sammen med gode velferdsordninger, snakker altså om 2020 – og gjeninnhentingen fortsatte bidratt sterkt til at norsk økonomi samlet sett har klart gjennom tredje kvartal. Arbeidsledigheten falt. Utover seg nokså godt gjennom krisen – og da sammenliknet høsten økte smittespredningen i Norge, og nye smitte- med de aller fleste andre land. verntiltak ble innført. Aktiviteten avtok de første måne- Pengepolitikkens hovedoppgave er å sørge for lav dene i år, og i mars og april i år så vi en ny oppgang i og stabil inflasjon, med et mål om en årsvekst i kon- antall permitterte. sumprisene som over tid er nær 2 pst. Men pengepoli- Den siste tiden har antall smittede igjen avtatt. En tikken skal også bidra til høy og stabil produksjon og gradvis gjenåpning av samfunnet er i gang, og det er sysselsetting og til å motvirke oppbygging av finansielle utsikter til at store deler av den voksne befolkningen i ubalanser. Norge vil være vaksinert innen utgangen av sommeren. Ved å sette renten raskt og mye ned bidro vi til å Det tilsier at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp dempe tilbakeslaget bl.a. ved å gjøre det enklere for gjennom året. norske bedrifter og husholdninger med gjeld å komme Litt om lønnsveksten som gikk opp litt de siste tre seg gjennom en krevende tid. Fordi en stor andel av den årene, og så avtok den i 2020: Nedgangen må ses i lys av norske befolkningen har boliglån, og stort sett med fly- at virusutbruddet ga en kraftig oppgang i arbeidsledig- tende rente, gir en rentereduksjon de fleste hushold- heten og en markert svekkelse av lønnsomheten i ninger bedre råd. Selv om smitteverntiltak begrenser næringslivet. aktiviteten i deler av økonomien, bidrar lave renter, alt Det har vært til dels store endringer i prisveksten annet likt, til høyere forbruk og investeringer. Et gjennom det siste året. De første månedene i 2020 bidro eksempel er hvordan høy omsetning og prisvekst i fall i elektrisitetsprisene til at veksten i KPI avtok mar- boligmarkedet gir høyere boliginvesteringer, som igjen kert. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten løfter den samlede økonomiske aktiviteten. Renteni- energivarer tiltok gjennom våren og sommeren og lå vået har også betydning for kronekursen, som igjen er over inflasjonsmålet. Oppgangen kom i hovedsak som viktig for bedrifter som konkurrerer i et internasjonalt følge av høyere prisvekst på importerte varer. Høyere marked. Gjennom disse kanalene bidrar pengepolitik- importert inflasjon må ses i sammenheng med krone- ken til at tilbakeslaget ikke blir unødvendig langvarig, svekkelsen tidlig på året. Årsveksten i konsumprisin- og til å redusere faren for at arbeidsledigheten festner deksen var 1,3 pst. i gjennomsnitt i 2020. Justert for seg på et høyt nivå. 2021 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag *3 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021))

Prisveksten er nå over inflasjonsmålet, men vi har ventet vi at prisveksten ville avta fremover, til noe hele tiden ment at dette har vært en forbigående konse- under inflasjonsmålet, før den igjen tiltar. Vi anslo at kvens av den kraftige kronesvekkelsen i fjor vår. Lav veksten i boligprisene vil dempes som følge av gradvis økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet demper økte utlånsrenter, en normalisering av husholdninge- lønns- og prispresset, og vi venter at inflasjonen vil falle nes forbruksmønster og økt boligbygging. Når det gjel- til under målet det nærmeste året. En ekspansiv penge- der finanspolitikken, har vi lagt til grunn at den politikk bidrar til å normalisere aktiviteten i økono- offentlige pengebruken – i tråd med handlingsregelen – mien – som jeg har nevnt – som igjen vil bidra til at vil reduseres etter hvert som situasjonen tillater det. lønns- og prisveksten etter hvert tar seg opp. Og da er jeg fremme ved avslutningen. La meg si at I fjor vår var vi bekymret for at et fall i boligprisene da jeg var her i fjor, var utsiktene for økonomien dystre. ville forsterke det økonomiske tilbakeslaget. Siden da Vi hadde nylig satt renten lavere enn den noen gang har bildet snudd. Den høye boligprisveksten det siste hadde vært, og vi var svært usikre på hva som lå foran året må ses i lys av det lave rentenivået, men trolig har oss. Siden den gang har vi vært gjennom flere bølger også koronapandemien i seg selv økt viljen til å bruke med økt smitte og strenge smitteverntiltak. penger på bolig. Vi er mer hjemme, og vi har mindre Den økonomiske aktiviteten har likevel tatt seg mulighet til å bruke penger på restaurant, reiser og godt opp fra bunnen i fjor vår, og mange av de som ble andre opplevelser. Kraftig boligprisvekst etterfølges arbeidsledige, har heldigvis kommet tilbake i jobb. Nå gjerne av økt gjeldsvekst i husholdningene. Det kan gleder vi oss over at smitten er på vei ned, og at gjenåp- føre til en oppbygging av finansielle ubalanser, som ningen av samfunnet er i gang. Det er fortsatt usikker- igjen vil kunne forsterke et fremtidig økonomisk tilba- het om veien videre, men vi ser lys i enden av tunnelen. keslag. Dette er forhold som tillegges vekt i de pengepo- Takk for oppmerksomheten! litiske avveiningene. Etter hvert som forholdene i økonomien normalise- Møtelederen: Takk skal du ha, sentralbanksjef res, vil det være riktig å heve styringsrenten. På gårs- Olsen. dagens rentemøte besluttet komiteen for pengepolitikk Da åpnes det for spørsmål fra komiteens medlem- og finansiell stabilitet å holde renten uendret på null mer. Det er en rekke medlemmer som har tegnet seg, så prosent. Samtidig sa vi at første renteheving trolig kom- jeg tror at for effektivitetens skyld tar jeg to og to av mer i løpet av andre halvår i år. gangen. Vi har tiden fram til kl. 11.20, så hvis alle er I vår siste pengepolitiske rapport, som ble publisert konkrete og presise med sine spørsmål, skal vi komme i mars, la vi frem en renteprognose som indikerte at sty- fint gjennom. Da er det først Agdestein fra Høyre, som ringsrenten vil bli satt gradvis opp de neste årene. Prog- er sakens ordfører. Eigil Knutsen holder seg klar. Jeg har nosen innebærer en noe raskere renteoppgang her også tegnet Gjelsvik, Kaski og Limi, men i første hjemme enn det som er forventet hos handelspart- omgang Agdestein og Knutsen. Agdestein, vær så god. nerne våre. Hensynet til utviklingen i realøkonomien Elin Rodum Agdestein (H): Tusen takk for det – og og inflasjonen de neste årene tilsier å gå gradvis frem. takk for en veldig god orientering og for muligheten til En for rask renteheving kan bremse den økonomiske å stille noen spørsmål til sentralbanksjefen. gjeninnhentingen. Da risikerer vi at arbeidsledige blir Vi har, som du sa, vært gjennom et dramatisk år, og stående uten jobb lenger enn nødvendig. Det vedva- vi står fortsatt i krisen. Samtidig avsluttet du med en rende lave internasjonale rentenivået har også betyd- optimistisk tone. Vi har vært nødt til å bruke kraftige ning for hvor raskt det vil være fornuftig å øke renten økonomiske virkemidler for å dempe effekten og for å her hjemme. Blir rentedifferansen stor, kan det gi en unngå et stort tilbakeslag, og både finanspolitikken og sterkere krone, som igjen demper både den økono- ikke minst pengepolitikken har vært, som du var inne miske aktiviteten og inflasjonen. på, et viktig virkemiddel. Det er grunn til å gjenta og understreke at det fort- Hvordan vurderer du det retrospektivt – har det satt er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen vært noen overraskelser underveis når det gjelder videre. Tempoet på vaksineringen og nedtrappingen av utviklingen, sett opp imot utsiktene slik man så dem i smitteverntiltak er avgjørende for når vi kan begynne å mai i fjor? Er det forhold man burde kunnet forutse leve mer som normalt. I prognosene i vår siste penge- bedre? Og på bakgrunn av det: Er det tatt noen nye lær- politiske rapport anslo vi at aktiviteten i norsk øko- dommer som vil kunne bety at man vil vektlegge andre nomi tar seg godt opp i andre halvår i år etter hvert som faktorer sterkere enn man tidligere har gjort, når man store deler av befolkningen er vaksinert, og at oppgan- lager anslag og grunnlag for utarbeidelse av pengepoli- gen fortsetter inn i neste år. Vi anslo at arbeidsledighe- tiske beslutninger? Og var du på noe tidspunkt bekym- ten ville falle i takt med den økte aktiviteten. Samtidig 4 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag 2020 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) ret for at virkningen kanskje var oppbrukt for tidlig i ha i ermet hvis det mot formodning skulle bli et behov? prosessen? Det var det ene. Kan han utdype det litt? Så har jeg et par spørsmål om digitale sentralbank- Det siste gjelder usikret kredittgjeld. Der ser vi at penger og virtuell valuta. Norges Bank har jo satt i gang misligholdet øker kraftig, men at tilfanget av ny gjeld en prosess med utredning av digitale sentralbankpen- går ned, noe som er bra. Spørsmålet der er hvordan det ger og ser på hvordan disse kan erstatte kontanter som økende misligholdet, men også det at ny gjeld går ned, system og som et betalingsmiddel. Men det er vel også påvirker utsiktene til finansiell stabilitet – om denne sånn at digitale sentralbankpenger kan erstatte kontan- gjeldsgruppen uansett er så liten sammenlignet med ter som f.eks. bankinnskudd og oppbevaring av verdier. eiendoms- og bedriftsgjeld osv. at det ikke påvirker Dette er en stor omlegging som selvfølgelig kan ha store utsiktene til finansiell stabilitet i stor grad. konsekvenser hvis man ikke vet hva man gjør. Spørs- målet er: Hvordan går regelverksutformingen interna- Møtelederen: Takk skal du ha. Sentralbanksjefen sjonalt på dette området? Går det som gjelder kontroll skal slippe å svare på spørsmål om behov for digital av tilsyn, raskt nok? Og hva er det du ser som de viktig- sentralbanksjef, men ordet er ditt, Olsen. Så er det en ny ste regulatoriske ordningene som må komme på plass i runde med tre representanter etterpå. Vær så god, så måte? Olsen. Til slutt om virtuell valuta: Vi ser framvekst av en Øystein Olsen: Takk for det – og for sentrale spørs- rekke nye tilbydere av finansielle tjenester, både beta- mål. Jeg tar dem i samme rekkefølge som de kom. ling, kreditt og lån, som ligger utenfor det regulerte og Til Agdesteins spørsmål om – slik jeg tolker det – kontrollerte finanssystemet. Vi har Apple Pay, vi har lærdommer, om det har vært noen overraskelser folkefinansiering, osv., med økende grad til stede i mar- underveis: Hvis jeg først holder oppmerksomheten om kedet, og utviklingen går veldig raskt. I og med nettopp vårt ansvar, og vårt ansvar for rentesetting og pengepo- det ukontrollerte og uregulerte, hvordan mener sen- litikken, er det fortsatt slik at verden har forandret seg, tralbanksjefen at det kan påvirke Norges Banks kon- og utviklingen har ikke gått akkurat slik vi så for oss i troll og utøvelse av rollen som ansvarlig for mars/april i fjor, det har gått litt bedre. Vi setter renten pengepolitikken og styringen av den? Hvilken potensi- jevnlig, og kan sette renten hele tiden, så det er fortsatt ell risiko kan ligge i dette for den finansielle stabiliteten, slik, bare for å gjenta det, at overraskelsen ikke har vært og hva betyr det også for regelverksutformingen? større med tanke på vårt ansvar i pengepolitikken, over Møtelederen: Da er det Knutsen fra Arbeiderparti- at det fortsatt er behov for ekspansiv pengepolitikk. Det et, vær så god. søkte jeg å være tydelig på i innlegget. Men det er alltid lærdommer underveis, og hvis jeg går et år tilbake og Eigil Knutsen (A): Takk for det, komitéleder, og drøyt det, var det slik, som jeg også sa i innlegget, at for takk til sentralbanksjefen for en veldig god gjennom- det første var usikkerheten veldig stor – og enda større gang. med tanke på fremtiden enn slik vi tenker nå. Jeg har tre konkrete spørsmål. Så har det gått bedre enn det vi beskrev og kunne Det første går på den motsykliske kapitalbufferen frykte, i hvert fall, i de mest pessimistiske scenarioene til bankene, som Norges Bank gir råd til departementet som vi tegnet opp. Det er flere forhold her. Det ene er at om, og de ga i fjor råd om å sette den ned til 1 pst. Så det skjedde en kraftig nedgang i aktivitet i mars/april i skrives det i meldingen at siden i mars i fjor har rådet fjor i alle land som var rammet, og det gjelder veldig vært å holde den motsykliske kapitalbufferen uendret. mange, også Norge. Så har det kommet nye smittebøl- Kan sentralbanksjefen si noe om tiden framover for ger, og vi har alle observert at konsekvensen når det den motsykliske kapitalbufferen, om sentralbanken gjelder økonomisk aktivitet, er at svikt i økonomisk kommer til å råde departementet til å sette den opp aktivitet, økning i arbeidsledighet ikke har vært like igjen innen et visst tidspunkt framover? markant som i den aller første smittebølgen som traff Så til digitale sentralbankpenger. Agdestein var oss i mars. også inne på det. Der står det også i meldingen at innfø- Så har vi også registrert at det som har kjennetegnet ring uansett vil ligge et stykke fram i tid, og at tidsbru- alle vurderinger av økonomien fra mars i fjor, er at akti- ken til Norges Bank på utredningsarbeidet gjenspeiler vitetsutviklingen er veldig avhengig av helseutviklin- at det ikke anses som et akutt behov for innføring av gen, av smitteutviklingen, av tiltak for å motvirke digitale sentralbanksjefer – nei, digitale sentralbank- smittespredning og nå av vaksinemulighetene. Igjen er penger. Så spørsmålet mitt er: Tror sentralbanksjefen at min hukommelse og mitt bilde her at i forhold til helse- det vil bli et behov for digitale sentralbankpenger i myndighetenes signaler fra et år tilbake om hvor lenge framtiden, eller er utredningene som pågår, mer for å vi ville måtte vente på en vaksine, f.eks., for å ta det helt 2021 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag *5 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) konkrete, har vaksiner blitt brakt frem og utviklet ti–tjue årene. Vi følger nøye med på dette, også med vesentlig raskere enn det i hvert fall vi opplevde å få sig- tanke på mulig mislighold av gjeld som oppstår på hus- naler om for et år siden. holdningssiden. Men enn så lenge er ikke disse Så det har gått bedre underveis. Det er hele tiden utviklingstrekkene av en karakter som gjør at vi akku- læring, og vi følger nøye med på hvordan utviklingen rat nå anser det som en trussel for finansiell stabilitet. er. Men det er fortsatt stor usikkerhet, det er fortsatt høy ledighet i Norge, og det er fortsatt behov for en Møtelederen: Da er det Hans Andreas Limi fra ekspansiv pengepolitikk. Det er vårt bilde. Fremskrittspartiet og fra SV. Vi tar Både Knutsen og Agdestein hadde spørsmål om dere to i denne runden. Limi, vær så god. digitale sentralbankpenger, og Agdestein hadde også et Hans Andreas Limi (FrP): Takk for det, leder, og spørsmål som grenset opp til andre, private virtuelle takk til sentralbanksjefen for en grundig gjennomgang. valutaer som fremkommer. Alt dette henger litt Jeg har to korte spørsmål. Når samfunnet åpnes sammen. Det lå i spørsmålet at Norges Bank har, som opp og den økonomiske aktiviteten skal tilbake til nor- dere vet, og som jeg har sagt, utredet behovet for digi- malen, eller en ny normal, vil det sannsynligvis oppstå tale sentralbankpenger. Vi følger generelt veldig godt behov for restruktureringer og investeringer innen med på fremveksten også av digitale valutaer. mange bransjer. Mitt spørsmål er om sentralbanksje- Til spørsmålet om dette kan være en trussel for fens vurdering av kapitaltilgangen i det norske marke- betalingssystemet: Akkurat nå oppfatter vi ikke at dette det. Er det tilstrekkelig kapital tilgjengelig for å sikre at er veldig bekymringsfullt, men alle sentralbanker følger, norske bedrifter gis mulighet til å gjøre de nødvendige med god grunn, dette med argusøyne, for hvis dette investeringer og foreta restruktureringer for å komme vokser frem, skaper det utfordringer for reguleringer og inn i en ny normal, med en økt økonomisk aktivitet? kan utfordre det som er sentralbankens kjernerolle i et Så har jeg et spørsmål om Norges Bank Watch, rap- pengevesen, nemlig å sørge for tillit til penger, til penge- porten som evaluerer utøvelsen av pengepolitikken. verdien og til pengevesenet. Det er en generell hovedut- Rapporten fra 2021 er vel gjennomgående positiv i sin fordring med fremveksten av andre typer valutaer som vurdering av de grepene Norges Bank tok gjennom utnytter moderne teknologi, og som kan ha nye anven- 2020. Men på ett punkt påpekes det behov for forbed- delser. Men hovedproblemet som kan oppstå, er at det ringer, og det gjelder kommunikasjonen rundt penge- alltid må og bør være en sentralbank som står bak og politikken. Det sies videre i rapporten at ambisjonen til garanterer for stabiliteten i pengevesenet, og som garan- Norges Bank på det punkt kanskje er litt for lav. Da terer for at en valuta som man anvender i dag, har en kunne det være spennende å høre fra sentralbanksjefen omtrent like stabil verdi i morgen. Det preger vår tenk- om det er noen planer og tiltak på gang for ytterligere å ning rundt dette. forsterke og forbedre kommunikasjonen. Men verden er i veldig utvikling. Derfor har ikke bare Norges Bank, men alle sentralbanker lignende Møtelederen: Vær så god, Kaski. prosjekter som det vi har utviklet, og utreder behovet for å utvikle et alternativ til kontanter i form av digitale Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk for det, og takk for sentralbankpenger. redegjørelsen. Knutsen spurte spesielt om hva som var motivet, Jeg har to spørsmål. Det ene knytter seg til bolig- om det er en føre-var-holdning som ligger til grunn for markedet og er egentlig bare en videre utdypning av vårt engasjement på feltet, og svaret er ja. Det er for tid- sentralbankens syn på utviklingen innenfor hushold- lig å tro eller mene noe bestemt om hva som blir utfal- ningenes gjeld. Den veksten har tatt seg opp igjen, og let, men hvis utviklingen fortsetter og kontantbruken det hadde vært interessant å høre vurderinger av om fortsatt går veldig ned, og hvis de sidene ved sentral- man anser det som en større trussel mot finansiell sta- bankens rolle som jeg beskrev, blir utfordret med tanke bilitet enn for et år siden. på stabilitet, vil det være viktig og nødvendig å innføre Videre, til digitale sentralbankpenger og den gjen- den typen alternativ i form av digitale sentralbankpen- nomgangen Norges Bank har gjort der: Jeg vil gjerne ger. høre sentralbanksjefens syn på om det kan være et vir- Knutsen hadde også et spørsmål om mislighold av kemiddel for å tilby folk et kredittrisikofritt aktivum – gjeld. Hvis jeg starter på foretakssiden, er det bildet vi kontanter er jo omtalt som det i finansmarkedsmeldin- har og beskriver så langt, at det var en klar økning i gen. Kan digitale sentralbankpenger spille en rolle der? utlånstap i 2020. Vi legger til grunn at utlånstapene i Og har sentralbanksjefen noe syn på at sentralbankens 2021 og fremover vil være lavere enn i 2020, men fort- andel av pengeforsyningen i dag er lav, og lavere enn satt på et høyere nivå enn et gjennomsnitt over de siste tidligere? 6 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag 2020 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021))

Møtelederen: Tusen takk skal dere ha. Det er også riktig at vi har sett en viss økning i hus- Da er det over til Olsen, og så blir det en siste runde holdningenes gjeld i det siste. Men hvis jeg går til den med Gjelsvik og Elvestuen når vi er ferdige med denne aller siste observasjonen, i mars i år, utviklet gjelden seg svarrunden. Vær så god, Olsen. faktisk litt svakere enn det vi la til grunn i vår siste pen- gepolitiske rapport i mars. Øystein Olsen: Til Limis første spørsmål om det er Det samme gjaldt i og for seg den siste observasjo- tilstrekkelig kapitaltilgang, og det er et bredt og kreven- nen i boligprisene, men vi erkjenner at boligpris- de spørsmål: Hovedsvaret mitt er ja, i normale tider. Vi veksten sett over tid, fra og med våren i fjor, etter at har ikke observert at det er noen spesielle utfordringer boligprisene hadde tatt seg litt opp igjen, har vært vel- rundt det. Jeg sa «i normale tider», men når krisen tref- dig sterk. Jeg nevnte årsveksten i boligprisene på 12 pst. fer, og som bakgrunn for de massive tiltakene med til- Så boligprisvekst og gjeldsvekst er en kilde til førsel av likviditet til bankene, som hadde som formål bekymring dersom det blir for sterkt. Dette er noe vi for det første å sørge for at senkningen i renten fikk vektlegger, det er en del av avveiningene og et hensyn gjennomslag i andre renter, men også å stille likviditet vi tar når vi setter renten. Samtidig må dette veies mot til disposisjon til bankvesenet i en situasjon hvor det er andre hensyn, som vi skal legge vekt på når vi setter en fare for at kredittilførselen stopper opp eller brem- renten, og det er hensynet til realøkonomi og også pris- ses. Men dette roet seg, og det har roet seg siden i fjor utsikter. vår, og sånn sett har forholdene der normalisert seg. Så Nå gjentar jeg meg selv litt, men det var definitivt mitt hovedsvar, som jeg startet med å gi, gjelder slik vi behov for å bidra for å motvirke tilbakeslaget i fjor. At ser det nå. det kommer positive stimulanser gjennom boligmar- Vi har ikke noe bilde av noen generelle utfordrin- kedet, var en ønsket utvikling. Man kunne godt ønske ger med kapitaltilgang. Norske virksomheter opererer seg litt svakere boligprisvekst, men samtidig vil jeg bare også i et internasjonalt kapitalmarked, som i normale minne om at omsetningen i boligmarkedet har holdt tider fungerer, og som fungerer om ikke helt normalt, så seg oppe, og at aktiviteten har vært høy. bortimot normalt også i dag. Summen av dette er at nybyggingen og boliginvesterin- Så blir jeg minnet om Norges Bank Watch-rappor- gene nå igjen skyter fart, og alt dette er positive virknin- ten, som vi alltid legger vekt på, og også merker oss ger av lav rente gjennom boligmarkedet. anbefalinger og vurderinger som der gis. Når det gjelder Så til det andre spørsmålet, igjen om digitale sen- at vi ikke er helt fremme i måten vi kommuniserer pen- tralbankpenger: Representanten Kaski kom med et helt gepolitikken på, kan jeg være enig. Komiteen for penge- treffende stikkord, som egentlig beskriver en viktig politikk og finansiell stabilitet skal rimeligvis, fordi det egenskap ved sentralbankpenger generelt, kontanter, er et ganske nytt forum, nettopp utvikle vår formidling men også eventuelt digitale sentralbankpenger, nemlig og kommunikasjon om pengepolitikken. Vi har selvføl- at de er og representerer et kredittrisikofritt alternativ gelig det som en del av vår arbeidsplan, at vi hele tiden for folk og virksomheter. Det er et viktig hensyn som vi skal utvikle vår kommunikasjon. Men hvis merknaden vektlegger. fra Norges Bank Watch ble tolket i retning av at vi skal Det er helt riktig at kontantbruken har gått ned, og gi fyldigere referater, ikke bare om konklusjonene i fordi pengeskapene i privat sektor i en voksende øko- komiteens vurderinger som vi lander på, men med mer nomi naturlig nok øker og øker, går sentralbankens spesifikke referater med individuelle synspunkter, har andel av et samlet, utvidet pengebegrep ned. Det er helt vi ikke planer om det nå. Hovedsvaret mitt er at vi mer- normalt, og det har vi opplevd lenge, men hvis kontant- ker oss Norges Bank Watch’ anbefalinger og er enig i at bruken og dette kredittrisikofrie alternativet blir nær- kommunikasjonen rundt pengepolitikken hele tiden mest usynlig og helt fraværende, øker behovet for å skal være i utvikling. lansere et alternativ, rett og slett for å synliggjøre hva Så til Kaskis spørsmål, det første knyttet til bolig- penger er, og synliggjøre at det står en sentralbank bak marked og gjeld. Jeg brukte en god del tid på det i inn- pengevesenet og stabiliteten og tilliten til penger. legget. Jeg skal ikke gjenta det jeg sa der, men generelt er svaret ja, og det har vi beskrevet også i våre siste pen- Møtelederen: Takk skal du ha. Da er det Gjelsvik, og gepolitiske vurderinger, at hvis det blir for sterk vekst i deretter Elvestuen. Vær så god, Gjelsvik. boligpriser og gjeld, er det en bekymring fordi en av de sårbarhetene som gjaldt før pandemien, og som ikke Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Tusen takk for orienterin- blir borte – gjeld blir sjelden borte sånn over natten – er gen og også for svar på spørsmål. at husholdningene har en veldig høy gjeld, og sterk Jeg har lyst til å komme inn på, selv om det nå har boligprisvekst er en gjeldsdriver. vært tema i flere runder, det som går på finansiell stabi- litet og forholdet til gjeld. I meldingen og i det kapitlet 2021 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag *7 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) som omtaler Norges Banks virksomhet, står det at hus- kapitalbuffer, for jeg erkjenner at jeg ikke svarte på det holdningenes gjeld målt mot disponibel inntekt aldri spørsmålet. Jeg noterte det ned, men jeg kom ikke med har vært høyere, og at kostnadene til å betjene den gjel- svaret. Men jeg har svaret, og jeg kan egentlig referere til den er på et historisk høyt nivå, selv om de kanskje gikk vår siste pengepolitiske rapport, eller de to siste rappor- litt ned gjennom rentenedsettelser. tene, både fra desember og mars i år. Da kom vi med det Spørsmålet er litt til det siste som sentralbanksje- som er blitt oppfattet som relativt klare signaler om fen kommenterer, for det er flere ulike element som planene for å ta den motsykliske kapitalbufferen vide- selvsagt må dras inn når det gjelder sentralbankens re, for det var det som var spørsmålet. rentesetting. I det sentralbanksjefen der sier, ligger det Vi gir råd til departementet, som ofte følger vårt råd på en måte under at sentralbanken også tenker at det i beslutningene rundt den bufferen. Det vi har sagt om kanskje er gjennom politikken det er behov for grep for bufferen, er at vi har varslet og gitt klare signaler om at å bidra til å redusere husholdningenes gjeld, fordi sen- vi vil kunne gi råd om å øke den i løpet av inneværende tralbanken gjennom sin rentesetting åpenbart også må år, og at den på noe sikt skal tilbake til 2,5 pst. veie ulike hensyn i forhold til den? Bakgrunnen for det rådet, veldig kort, er at når den Så har jeg et spørsmål om kontanter, som Norges motsykliske kapitalbufferen blir satt opp og blir økt til Bank har hatt, og fortsatt har, et engasjement for, og det et normalt maksnivå, som er 2,5 pst., er det på bak- er bra. Der har jo, som det også var omtalt i meldingen, grunn av at finansielle ubalanser i norsk økonomi, sær- Norges Bank, til liks med Finanstilsynet, påpekt at det lig knyttet til husholdningenes høye gjeld drevet av er behov for å tydeliggjøre bankenes ansvar for et hen- høye boligpriser, skaper en sårbarhet. Det var hovedbe- siktsmessig tilbud av kontanter. Kunne sentralbanksje- grunnelsen for å sette bufferen opp. Resonnementet for fen sagt litt mer konkret om hva sentralbanken per nå å komme tilbake dit er at den gjelden ikke blir borte. opplever som de store utfordringene knyttet til det? Snarere øker den stadig en del. Så når situasjonen i Jeg har registrert i meldingen at det står henvist til norsk økonomi blir normal, gitt at økonomien norma- bl.a. utfordringer knyttet til innskudd for næringslivs- liseres, er det grunner for igjen å ende opp på omtrent kunder, men også kanskje sårbarheten i at en ikke for det samme nivået på motsyklisk kapitalbuffer som det privatkunder har nok diversifiserte løsninger, at for den lå på før pandemien. mange av eggene er i en kurv – om han kunne kom- Så til de siste spørsmålene, fra Gjelsvik og Elve- mentert både bildet og konkrete grep en mener bør stuen: Først Gjelsviks spørsmål om husholdningenes gjøres. gjeld og avveiningene i så måte – jeg er ikke helt sikker på om jeg oppfattet hva som var spørsmålet om vårt Møtelederen: Takk for det. ansvar her. Vårt ansvar er å sette renten. Men det er helt Da er det Elvestuen, vær så god. klart, Gjelsvik, at når vi setter renten, hensyntar vi den høye gjelden. Det høye gjeldsnivået påvirker også hvor Ola Elvestuen (V): Tusen takk, og tusen takk også raskt det er riktig og fornuftig å sette opp renten. for orienteringen. Selv om alt vi gjør, påvirker gjeldsutviklingen, f.eks. Jeg har bare et spørsmål om det internasjonale bil- gjennom økte boligpriser, har vi egentlig ikke noen vir- det og hvordan det påvirker oss. Renten i veldig mange kemidler for å redusere det høye gjeldsnivået. Det høye land er jo veldig lav, men det brukes mye penger for å gjeldsnivået er på mange måter kommet for å bli. Vi må møte den krisen vi er i. I USA er vel pakken på regne med at det forblir slik i lang tid. Husholdninger 1 800 mrd. dollar. EU har en pakke på 800 mrd. euro, er har i sum grunner for å ta gjeld. Det gjelder bl.a. for å det vel. komme seg inn i boligmarkedet. Sentralbankens atferd Spørsmålet er, særlig om USAs krisepakke: I hvor er at det må vi bare håndtere. Jeg tror ikke jeg kan svare stor grad er den med på å drive fram en etterspørsel i mer konkret enn det, men jeg tar gjerne noen oppføl- Europa, og også hos oss? Hvordan påvirker det egent- gingsspørsmål hvis jeg ikke har vært eksplisitt nok i for- lig? hold til spørsmålsstillingen. Så er det veldig mange land som bygger mye gjeld i Derimot har vi vært veldig tydelige på det andre møte med krisen. Er det noe som bekymrer, eller er det spørsmålet som Gjelsvik stilte, rundt bankenes ansvar på en måte mer generelt nå en enighet om at dette må for kontanttjenester. Der har vi, som det står referert, gjøres, og sånn sett ikke så mye å være bekymret for? mener jeg, i finansmarkedsmeldingen, et klart syn. Vi Møtelederen: Vær så god, Olsen. har gitt uttrykk for det, og det er gjengitt også i meldin- gen, at Norges Bank mener det er behov for å klargjøre Øystein Olsen: Kan jeg gå tilbake til et spørsmål bankenes ansvar for kontanttjenester i en normalsitua- som representanten Knutsen stilte, om motsyklisk sjon gjennom at det tydeliggjøres i en forskrift. Vi note- 8 Åpen høring i finanskomiteen mandag den 6. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2021 2) Representantforslag 2020 om å styrke norske sparebanker (Meld. St. 31 (2020–2021), Dokument 8:250 S (2020–2021)) rer oss at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet som tas der, har en veldig god hensikt, det er veldig mye komme med et forslag om at den enkelte bank må positivt å si om det. Det er helt åpenbart, og amerika- sørge for at kunder, både husholdninger, personer og nerne vet dette best selv, behov for å styrke infrastruk- bedrifter, har muligheten til å sette inn og ta ut kontan- tur og omsider utvikle infrastrukturen i den ter. Så selv om kontantbruken er på vei ned, selv om vi amerikanske økonomien. Men medaljer har baksider. utreder digitale alternativer til dette, har kontanter en Det ene er den høye gjelden, som må håndteres. USA er viktig rolle. Og vi mener nok at det ikke er utsikter til at ikke blant dem som har hatt størst vanskeligheter med kontanter verken vil bli borte eller bør bli borte. å håndtere gjeld. Det er jo verdens største økonomi. Så til Elvestuens brede spørsmål, som er krevende å Dollar er en internasjonal valuta, og det er lang erfaring besvare veldig bastant, knyttet til utfordringer interna- for at amerikanske renter holder seg moderate, selv om sjonalt i tider som dette: Det er en rekke problemstillin- rentene øker andre steder. Den høye gjeldsbelastnin- ger rundt lave renter. Vi har vært inne på det litt gen blant stater og land er vanskeligst å håndtere for indirekte, via norske forhold, og det er det samme inter- andre typer økonomier, mye mindre økonomier og nasjonalt. Nullrenter gjør det billig å låne. fremvoksende økonomier, som i utviklingsland, hvor Ute, internasjonalt, er bildet ikke helt det samme det internasjonale kapitalmarkedet ikke har samme til- som hjemme. I Norge er det særlig privat gjeld som har lit til bærekraften i disse økonomiene, og renter skyter i økt. Det offentlige har ikke gjeld i Norge. Vi – dere – har været og gjør gjeld helt uhåndterbart. penger på bok, dvs. i Norges Bank, dvs. i utlandet, gjen- Så er det inflasjon, som Elvestuen også var innom nom fondet. så vidt, som er en mulig annen utfordring, altså økt Vedvarende lave renter har gjort det billig å låne for inflasjon knyttet til en ekspansiv finanspolitikk som er en rekke stater, og de har lånt penger med god grunn i på gang internasjonalt, særlig i USA. Men både the Fed pandemitiden, men nivået på statlig gjeld, inklusiv og de fleste sentralbanker er enn så lenge ikke altfor USA, som Elvestuen nevnte, er blitt veldig høyt. Jeg tror bekymret for at inflasjonen skal bli altfor høy. Dessuten gjeldsnivået for offentlig gjeld, statlig gjeld, har økt fra har man erfaring for at man har virkemidler for å kunne omtrent 100 pst. før pandemien til 120 pst. nå, altså et håndtere en situasjon hvor inflasjonen skyter fart. kraftig byks oppover. På samme måten som privat gjeld er det gjeld som ikke blir borte. Det er en høy gjeldsbe- Møtelederen: Tusen takk. lastning i stater, og den kommer til å påvirke handlings- Jeg sier takk til Olsen både for en grundig redegjø- rommet for sentralbankene til å sette opp renten, for de relse og ikke minst for en god runde med spørsmål og erkjenner at da blir gjeld vanskeligere å håndtere for svar. Takk for at du kom. stater. Da er vi kommet til veis ende i denne seansen. Det Den veldig kraftige, ekspansive politikken i USA blir en liten pause på 5 minutter, og så fortsetter vi kl. bidrar ytterligere til dette, samtidig som det krafttaket 11.30.

Høringen slutt kl. 11.25.

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon