Innst. 366 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2019 Meld. St. 24 (2018–2019) Vedlegg: Referat fra åpen høring 9. mai 2019 Beriktiget Innst. 366 S (2018–2019) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Meld. St. 24 (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds- har i innskudd, og finansierer differansen ved å ta opp meldingen 2019 lån i kapitalmarkedene. Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene tar hvert år imot over 110 mrd. kroner i pensjonssparing, og har plassert nesten 1 700 mrd. kroner på vegne av kun- Til Stortinget dene i ordinære utlån, verdipapirer og andre eiendeler. De norske verdipapirmarkedene, der større bedrif- 1. Hovedlinjer ter og kommuner henter lån og egenkapital direkte fra sparerne, utgjør om lag 5 000 mrd. kroner. Spare- og lå- 1.1 Sammendrag nemulighetene i de norske finansmarkedene gir hus- Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi- holdninger, bedrifter og kommuner frihet til å tilpasse nansmarkedene. Kapittel 1 i meldingen gir en oversikt investeringer og forbruk over tid uavhengig av når inn- over hovedlinjer i finansmarkedspolitikken samt sam- tektene kommer. Denne valgmuligheten er verdifull for mendrag av de øvrige kapitlene. Meldingens kapittel 2 den enkelte, og danner grunnlaget for verdiskaping og har en nærmere omtale av utsiktene for finansiell stabi- økonomisk vekst. litet. Meldingens kapittel 3 omhandler finansmarkede- Muligheten for å forsikre seg mot risiko gir trygghet ne i et næringsperspektiv, der både finanssektoren som for husholdningene og er en forutsetning for stabilitet egen næring og finanssektoren som finansieringskilde og lønnsomhet i næringslivet. Skadeforsikringsforeta- for øvrig næringsliv belyses. Kapittel 4 i meldingen gir kene i Norge betalte i fjor ut over 40 mrd. kroner i erstat- en oversikt over hvordan forbrukervernet ivaretas i fi- ninger for alt fra personskade til tyveri og skader på byg- nansmarkedsreguleringen, og drøfter behovet for ninger og biler. Bedriftene benytter seg i tillegg av ulike endringer. En oversikt over virksomheten til Norges finansielle instrumenter for å redusere sin økonomiske Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det interna- risiko, f.eks. knyttet til endringer i råvarepriser, valuta- sjonale valutafondet (IMF) i 2018 er gitt i kapitlene 5 til kurs og renter. Livsforsikringsforetakene selger også for- 8. Meldingens kapittel 9 omhandler endringer av regel- sikringer som gir utbetaling ved uførhet eller dødsfall, verk og konsesjoner i 2018. enten separat eller som del av pensjonsavtaler. Over to milliarder kortbetalinger går gjennom det Hovedoppgaver og nøkkeltall for norsk finanssektor norske betalingssystemet hvert år, og i gjennomsnitt Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk øko- bruker hver innbygger i Norge betalingskort over 400 nomi, og leverer tjenester som er viktige i folks liv. Ban- ganger årlig. Systemet slik det er bygget opp i Norge, kenes hovedoppgave er å motta sparing i form av inn- gjennomfører betalinger på en sikker måte og til lav skudd og gi lån til husholdninger, bedrifter og kommu- kostnad. Det bidrar til stabilitet og effektivitet i norsk ner. Innskuddene i norske banker utgjør om lag 2 500 økonomi. mrd. kroner, som tilsvarer nesten to norske statsbud- sjett. Bankene låner ut omtrent dobbelt så mye som de 2 Innst. 366 S – 2018–2019 1.2 Komiteens merknader smitte over på norske finansforetak som bl.a. kan få økt Komiteen, medlemmene fra Arbeider- sine finansieringskostnader. partiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Sårbarheter i husholdningene Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Norske husholdningers gjeld utgjør i gjennomsnitt Agdestein, lederen Henrik Asheim, mer enn to ganger husholdningenes disponible inntekt. Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Det er et høyt nivå både historisk og sammenlignet med Aleksander Stokkebø, fra Fremskritts- andre land. En vedvarende oppgang i gjeldsbelastnin- partiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og gen er et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senter- opp. Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norske partiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve finansielle systemet. Selv om gjeldsveksten har avtatt litt Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstre- det siste året, vokser husholdningenes gjeld fortsatt mer parti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, enn inntektene. Forbruksgjelden utgjør bare 3 prosent Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore av gjelden, men renteutgiftene står for hele 14 prosent Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, av samlede renteutgifter, og bidrar til å forsterke sårbar- Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar heten. M ox n e s , tar omtalen til orientering. Gjeldsoppbyggingen henger sammen med den kraftige boligprisveksten over mange år. Gjennom 2017 falt boligprisene, for deretter å stige igjen frem mot som- 2. Utsiktene for finansiell stabilitet meren 2018. Siden har boligprisene utviklet seg mer 2.1 Sammendrag moderat. Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at De fleste finansielle kriser i Norge og internasjonalt moderne økonomier skal fungere godt. De samfunns- har oppstått etter perioder med sterk vekst i formues- messige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkede- priser og rask oppbygging av gjeld. En av farene er at ne kan være store og langvarige. Særlig kan samspillet mange kan velge å stramme inn på forbruket dersom mellom banksektoren og resten av økonomien gi opp- inntektene skulle falle eller rentene øke. Erfaringer viser bygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige for- at husholdningene prioriterer å betjene boliglånet, selv styrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Regjeringen når inntektene svikter. Lavere forbruk kan redusere inn- legger derfor vekt på at finansmarkedene skal være ro- tjeningen og gjeldsbetjeningsevnen i næringslivet, som buste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tje- i neste omgang kan gi økte tap i bankene og svekke de- nestetilbudet også gjennom dårligere tider. res kapasitet til å gi nye lån til både husholdninger og Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av bedrifter. utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i inter- Regjeringen har de siste årene iverksatt flere tiltak nasjonale finansmarkeder. Departementet vil legge for å begrense risikoen den høye gjelden i husholdnin- frem sine vurderinger av de økonomiske utsiktene i gene utgjør for den finansielle stabiliteten og norsk øko- Norge og internasjonalt i revidert nasjonalbudsjett i nomi. I tillegg til den generelle hevingen av bankenes mai. Norsk økonomi er nå inne i en oppgangskonjunk- soliditetskrav er kapitalkravene blitt hevet spesifikt for tur, med høy vekst i sysselsetting, lavere arbeidsledighet, utlån til bolig. Det motsykliske kapitalbufferkravet skal økte investeringer på norsk sokkel og i fastlandsbedrif- variere over tid avhengig av hvor en er i den finansielle tene og stigende kjøpekraft og optimisme blant hus- syklusen, og ble første gang aktivert med virkning fra holdningene. Tilbakeslaget i kjølvannet av oljeprisfallet juni 2015. Siden er kravet økt tre ganger, senest i desem- i 2014 er tilbakelagt, og regjeringen har lagt vekt på å ber 2018 med virkning fra utgangen av 2019. normalisere finanspolitikken etter hvert som veksten i For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i hus- norsk økonomi har tatt seg opp. Norges Bank har økt holdningenes gjeld har regjeringen satt rammer for renten og varslet ytterligere renteøkning fremover. bankenes utlånspraksis. Sommeren 2015 ble det innført Internasjonalt har den økonomiske veksten vært en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i god de siste årene, selv om den har avtatt noe den siste bolig. Boliglånsforskriften ble videreført med visse inn- tiden. De neste par årene ventes den økonomiske vek- stramminger fra januar 2017, og på nytt fra 1. juli 2018. sten hos Norges handelspartnere å komme ned på sin Før gjeldende forskrift utløper 31. desember 2019, vil re- langsiktige trend. Risikoen for at det skal bygges opp gjeringen ta stilling til om den skal videreføres, og i så omfattende handelshindre i flere land, nedbremsingen fall om det er behov for justeringer. 12. februar 2019 i Kina, og de usikre effektene av brexit skaper imidlertid fastsatte departementet også en midlertidig forskrift usikkerhet om vekstbildet og utsiktene for finansiell om bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter møn- stabilitet internasjonalt. Utenlandsk markedsuro kan ster fra boliglånsforskriften. Innst. 366 S – 2018–2019 3 Motstandsdyktighet i bankene og forsikrings- og Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utgjør i dag pensjonsforetakene om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering. God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at OMF har så langt vist seg å være en sikker og stabil finan- bankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode re- sieringskilde, men innebærer også ny sårbarhet. Utvik- sultater. Sammenlignet med banker ellers i Europa er lingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes lønnsomheten i norske og andre skandinaviske banker mulighet for å finansiere seg med OMF, samtidig som høy. Norske banker har også oppnådd om lag samme bankene investerer mye i hverandres OMF for å oppfylle egenkapitalavkastning som danske og svenske banker, likviditetsreservekravet. Dersom mange banker har be- selv med vesentlig høyere egenkapital. hov for å selge OMF samtidig, kan både verdi og likvidi- Kapitalkravene for norske banker har lenge vært tet falle. Tilbakeslag i boligmarkedet