Innst. 366 S (2018–2019)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2019

Meld. St. 24 (2018–2019)

Vedlegg: Referat fra åpen høring 9. mai 2019 Beriktiget

Innst. 366 S

(2018–2019) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Meld. St. 24 (2018–2019)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds- har i innskudd, og finansierer differansen ved å ta opp meldingen 2019 lån i kapitalmarkedene. Livsforsikringsforetakene og pensjonskassene tar hvert år imot over 110 mrd. kroner i pensjonssparing, og har plassert nesten 1 700 mrd. kroner på vegne av kun- Til Stortinget dene i ordinære utlån, verdipapirer og andre eiendeler. De norske verdipapirmarkedene, der større bedrif- 1. Hovedlinjer ter og kommuner henter lån og egenkapital direkte fra sparerne, utgjør om lag 5 000 mrd. kroner. Spare- og lå- 1.1 Sammendrag nemulighetene i de norske finansmarkedene gir hus- Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi- holdninger, bedrifter og kommuner frihet til å tilpasse nansmarkedene. Kapittel 1 i meldingen gir en oversikt investeringer og forbruk over tid uavhengig av når inn- over hovedlinjer i finansmarkedspolitikken samt sam- tektene kommer. Denne valgmuligheten er verdifull for mendrag av de øvrige kapitlene. Meldingens kapittel 2 den enkelte, og danner grunnlaget for verdiskaping og har en nærmere omtale av utsiktene for finansiell stabi- økonomisk vekst. litet. Meldingens kapittel 3 omhandler finansmarkede- Muligheten for å forsikre seg mot risiko gir trygghet ne i et næringsperspektiv, der både finanssektoren som for husholdningene og er en forutsetning for stabilitet egen næring og finanssektoren som finansieringskilde og lønnsomhet i næringslivet. Skadeforsikringsforeta- for øvrig næringsliv belyses. Kapittel 4 i meldingen gir kene i Norge betalte i fjor ut over 40 mrd. kroner i erstat- en oversikt over hvordan forbrukervernet ivaretas i fi- ninger for alt fra personskade til tyveri og skader på byg- nansmarkedsreguleringen, og drøfter behovet for ninger og biler. Bedriftene benytter seg i tillegg av ulike endringer. En oversikt over virksomheten til Norges finansielle instrumenter for å redusere sin økonomiske Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det interna- risiko, f.eks. knyttet til endringer i råvarepriser, valuta- sjonale valutafondet (IMF) i 2018 er gitt i kapitlene 5 til kurs og renter. Livsforsikringsforetakene selger også for- 8. Meldingens kapittel 9 omhandler endringer av regel- sikringer som gir utbetaling ved uførhet eller dødsfall, verk og konsesjoner i 2018. enten separat eller som del av pensjonsavtaler. Over to milliarder kortbetalinger går gjennom det Hovedoppgaver og nøkkeltall for norsk finanssektor norske betalingssystemet hvert år, og i gjennomsnitt Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk øko- bruker hver innbygger i Norge betalingskort over 400 nomi, og leverer tjenester som er viktige i folks liv. Ban- ganger årlig. Systemet slik det er bygget opp i Norge, kenes hovedoppgave er å motta sparing i form av inn- gjennomfører betalinger på en sikker måte og til lav skudd og gi lån til husholdninger, bedrifter og kommu- kostnad. Det bidrar til stabilitet og effektivitet i norsk ner. Innskuddene i norske banker utgjør om lag 2 500 økonomi. mrd. kroner, som tilsvarer nesten to norske statsbud- sjett. Bankene låner ut omtrent dobbelt så mye som de 2 Innst. 366 S – 2018–2019

1.2 Komiteens merknader smitte over på norske finansforetak som bl.a. kan få økt Komiteen, medlemmene fra Arbeider- sine finansieringskostnader. partiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Sårbarheter i husholdningene Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og , fra Høyre, Elin Rodum Norske husholdningers gjeld utgjør i gjennomsnitt Agdestein, lederen , mer enn to ganger husholdningenes disponible inntekt. , Vetle Wang Soleim og Det er et høyt nivå både historisk og sammenlignet med Aleksander Stokkebø, fra Fremskritts- andre land. En vedvarende oppgang i gjeldsbelastnin- partiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og gen er et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senter- opp. Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norske partiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve finansielle systemet. Selv om gjeldsveksten har avtatt litt Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstre- det siste året, vokser husholdningenes gjeld fortsatt mer parti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, enn inntektene. Forbruksgjelden utgjør bare 3 prosent Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore av gjelden, men renteutgiftene står for hele 14 prosent Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, av samlede renteutgifter, og bidrar til å forsterke sårbar- Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar heten. M ox n e s , tar omtalen til orientering. Gjeldsoppbyggingen henger sammen med den kraftige boligprisveksten over mange år. Gjennom 2017 falt boligprisene, for deretter å stige igjen frem mot som- 2. Utsiktene for finansiell stabilitet meren 2018. Siden har boligprisene utviklet seg mer 2.1 Sammendrag moderat. Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at De fleste finansielle kriser i Norge og internasjonalt moderne økonomier skal fungere godt. De samfunns- har oppstått etter perioder med sterk vekst i formues- messige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkede- priser og rask oppbygging av gjeld. En av farene er at ne kan være store og langvarige. Særlig kan samspillet mange kan velge å stramme inn på forbruket dersom mellom banksektoren og resten av økonomien gi opp- inntektene skulle falle eller rentene øke. Erfaringer viser bygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige for- at husholdningene prioriterer å betjene boliglånet, selv styrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Regjeringen når inntektene svikter. Lavere forbruk kan redusere inn- legger derfor vekt på at finansmarkedene skal være ro- tjeningen og gjeldsbetjeningsevnen i næringslivet, som buste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tje- i neste omgang kan gi økte tap i bankene og svekke de- nestetilbudet også gjennom dårligere tider. res kapasitet til å gi nye lån til både husholdninger og Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av bedrifter. utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i inter- Regjeringen har de siste årene iverksatt flere tiltak nasjonale finansmarkeder. Departementet vil legge for å begrense risikoen den høye gjelden i husholdnin- frem sine vurderinger av de økonomiske utsiktene i gene utgjør for den finansielle stabiliteten og norsk øko- Norge og internasjonalt i revidert nasjonalbudsjett i nomi. I tillegg til den generelle hevingen av bankenes mai. Norsk økonomi er nå inne i en oppgangskonjunk- soliditetskrav er kapitalkravene blitt hevet spesifikt for tur, med høy vekst i sysselsetting, lavere arbeidsledighet, utlån til bolig. Det motsykliske kapitalbufferkravet skal økte investeringer på norsk sokkel og i fastlandsbedrif- variere over tid avhengig av hvor en er i den finansielle tene og stigende kjøpekraft og optimisme blant hus- syklusen, og ble første gang aktivert med virkning fra holdningene. Tilbakeslaget i kjølvannet av oljeprisfallet juni 2015. Siden er kravet økt tre ganger, senest i desem- i 2014 er tilbakelagt, og regjeringen har lagt vekt på å ber 2018 med virkning fra utgangen av 2019. normalisere finanspolitikken etter hvert som veksten i For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i hus- norsk økonomi har tatt seg opp. Norges Bank har økt holdningenes gjeld har regjeringen satt rammer for renten og varslet ytterligere renteøkning fremover. bankenes utlånspraksis. Sommeren 2015 ble det innført Internasjonalt har den økonomiske veksten vært en midlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i god de siste årene, selv om den har avtatt noe den siste bolig. Boliglånsforskriften ble videreført med visse inn- tiden. De neste par årene ventes den økonomiske vek- stramminger fra januar 2017, og på nytt fra 1. juli 2018. sten hos Norges handelspartnere å komme ned på sin Før gjeldende forskrift utløper 31. desember 2019, vil re- langsiktige trend. Risikoen for at det skal bygges opp gjeringen ta stilling til om den skal videreføres, og i så omfattende handelshindre i flere land, nedbremsingen fall om det er behov for justeringer. 12. februar 2019 i Kina, og de usikre effektene av brexit skaper imidlertid fastsatte departementet også en midlertidig forskrift usikkerhet om vekstbildet og utsiktene for finansiell om bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter møn- stabilitet internasjonalt. Utenlandsk markedsuro kan ster fra boliglånsforskriften. Innst. 366 S – 2018–2019 3

Motstandsdyktighet i bankene og forsikrings- og Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utgjør i dag pensjonsforetakene om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering. God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at OMF har så langt vist seg å være en sikker og stabil finan- bankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode re- sieringskilde, men innebærer også ny sårbarhet. Utvik- sultater. Sammenlignet med banker ellers i Europa er lingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes lønnsomheten i norske og andre skandinaviske banker mulighet for å finansiere seg med OMF, samtidig som høy. Norske banker har også oppnådd om lag samme bankene investerer mye i hverandres OMF for å oppfylle egenkapitalavkastning som danske og svenske banker, likviditetsreservekravet. Dersom mange banker har be- selv med vesentlig høyere egenkapital. hov for å selge OMF samtidig, kan både verdi og likvidi- Kapitalkravene for norske banker har lenge vært tet falle. Tilbakeslag i boligmarkedet kan forsterke en høyere enn i mange andre land, bl.a. motivert av erfarin- slik utvikling. gene fra den norske bankkrisen på 1980- og 1990-tallet. Tilpasningene til regelverket om innskuddsgaranti God soliditet i bankene var en styrke for norsk økonomi og krisehåndtering av banker trådte i kraft 1. januar under den internasjonale finanskrisen. Etter krisen var 2019. Regelverket skal bidra til økt trygghet for bankinn- Norge blant landene som raskest økte kravene i tråd skudd, bedre beredskap og lavere risiko i banksektoren. med Basel III-anbefalingene. Det var mulig på grunn av Finanstilsynet skal lage planer for hvordan den enkelte et godt utgangspunkt i bankene og en god utvikling i bank kan håndteres i mer alvorlige kriser. Intern oppka- norsk økonomi, men gjenspeiler også en politisk priori- pitalisering («bail-in») er et sentralt krisetiltak. Det tering av trygghet i finanssektoren. innebærer at gjeld konverteres til egenkapital, slik at Norske banker har styrket sin soliditet betydelig de bankens tap dekkes og soliditeten styrkes nok til at virk- siste årene i takt med økte kapitalkrav, og bankenes somheten kan videreføres. I de bankspesifikke krisetil- evne til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk øko- taksplanene tar Finanstilsynet sikte på å pålegge de fles- nomi har blitt styrket. Norske banker må imidlertid te norske banker et minstekrav til konvertibel gjeld, et fortsatt legge vekt på å opprettholde og tilpasse sin soli- såkalt MREL-krav. ditet slik at de har god margin til summen av de generel- Midlene i det norske banksikringsfondet vil i år bli le kravene og tilleggskravene. overført til to nye fond som skal finansiere henholdsvis EUs gjeldende soliditetsregelverk for banker (CRR/ innskuddsgarantien og krisetiltak. Fondskapitalen ut- CRD IV-regelverket) ble vedtatt i 2013, og har i all ho- gjorde totalt 35,5 mrd. kroner ved utgangen av 2018, vedsak blitt gjennomført i Norge selv om det lenge ikke som er langt mer enn det som kreves etter EUs regler. har vært del av EØS-avtalen. Når regelverket i år innlem- Godt kapitaliserte fond bidrar til at eventuelle proble- mes i EØS-avtalen, må de norske kapitalkravene endres mer i banksektoren kan håndteres på en hensiktsmes- på enkelte punkter. Det såkalte Basel I-gulvet, som har sig måte. Regjeringen arbeider overfor EU for å viderefø- hatt som formål å sikre at de risikobaserte kravene ikke re garantien på 2 mill. kroner når innskuddsgarantidi- blir for lave, vil bli opphevet, og soliditetskravet for ban- rektivet tas inn i EØS-avtalen. kenes utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB) vil Solvenskravene til forsikringsforetak og pensjons- bli redusert. Endringene innebærer at soliditetstallene kasser har de senere årene også blitt styrket. Den øken- for norske banker blir mer sammenlignbare med talle- de levealderen og det vedvarende lave rentenivået har ne for utenlandske banker, men også at mange banker synliggjort behovet for bedre soliditet i foretakene og et reelt sett får lempeligere krav. Finansdepartementet mer risikosensitivt regelverk. Foretakene har bygget vurderer nå helheten i kapitalkravene for banker, og ser opp reservene for å ta hensyn til økt levealder, og til- herunder på behovet for regelverkstilpasninger for å fredsstiller nye solvenskrav. forhindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp i norske banker etter den internasjonale fi- Klimarisiko i finansmarkedene nanskrisen. Departementet ser også på muligheter i Klimaendringene og samfunnets tilpasning til dem CRR/CRD IV-regelverket som kan bidra til likere kapi- kan skape nye sårbarheter i finanssystemet. De fysiske talkrav for norske og utenlandske bankers virksomhet i konsekvensene av klimaendringene, som hyppigere ek- Norge. stremvær, vil kunne føre til mer skade på fast eiendom Markedsfinansiering gjør at bankene kan styre lik- og infrastruktur og større erstatningsutbetalinger for viditetsrisikoen sin på en måte som de ikke kan med skadeforsikringsforetakene. Det vil også kunne føre til innskudd, men gjør dem også sårbare overfor markeds- verdifall på finansforetakenes investeringer og pantsat- uro. De siste årene har noe mer av markedsfinansierin- te objekter som står som sikkerhet for bankers utlån. gen blitt langsiktig, og bankene oppfyller både kravet til Omstillingen til en lavutslippsøkonomi medfører også likviditetsreserve som ble innført i 2017, og et kommen- risiko. Politiske beslutninger og teknologiske gjennom- de krav om stabil og langsiktig finansiering. Det bidrar brudd kan gi brå verdiendringer på store grupper finan- til økt motstandsdyktighet i bankene. sielle aktiva. Erfaringer har vist at slike brå verdi- 4 Innst. 366 S – 2018–2019 endringer kan få konsekvenser for den finansielle stabi- på lett tilgjengelig informasjon om klimarisikoen ulike liteten. foretak står overfor, gjør det vanskelig for markedet å Internasjonalt og i Norge er det satt i gang initiativer prise risiko. Utvalget mener TCFD-anbefalingene gir et for å bedre forståelsen av hvordan klimaendringene kan godt rammeverk for rapportering om klimarelatert risi- påvirke finansmarkedenes virkemåte og hvilken rolle ko, og anbefaler norske virksomheter å ta i bruk TCFD- regulerende myndigheter, tilsynsmyndigheter og sen- rammeverket i sin selskapsrapportering. Utvalget me- tralbanker har i å håndtere og begrense risikoene fra kli- ner samtidig at norske myndigheter bør vente med å maendringene. I desember 2017 etablerte åtte sentral- innføre detaljerte lovkrav til rapportering om klimarisi- banker og tilsynsmyndigheter et nettverk for et grønne- ko, ettersom nasjonale krav vil komme i strid med målet re finanssystem. Nettverket skal bidra til å utvikle med TCFD-arbeidet om en enhetlig og sammenlignbar systemer for å håndtere miljø- og klimarisiko i finans- rapportering av klimarisiko på tvers av selskaper, sekto- næringen og skape oppslutning i bransjen om overgan- rer og land. gen til en bærekraftig økonomi. Norges Bank ble tatt Regjeringen deler klimarisikoutvalgets vurdering opp i nettverket i desember 2018, og Finanstilsynet i fe- av at TCFD-anbefalingene er et godt rammeverk for rap- bruar 2019. En arbeidsgruppe (Task Force on Climate- portering om klimarelatert risiko. Dette har også fått related Financial Disclosures, TCFD) nedsatt av Financi- bred støtte i høringen av utvalgets utredning. Store nor- al Stability Board har kommet med anbefalinger om ske virksomheter bør rapportere om klimarisiko i tråd hvordan selskaper på en bedre og mer systematisk måte med anbefalingene, men regjeringen er samtidig enig i kan rapportere om klimarelatert risiko. TCFD-anbefa- at en bør se an behovet for å innføre lovkrav om slik rap- lingene har fått bred støtte internasjonalt. portering. I en tidlig fase er det fornuftig å overlate til Regjeringen satte høsten 2017 ned et utvalg for å se markedet å utvikle standarder for hva som utgjør be- på betydningen av klimarelaterte risikofaktorer for slutningsnyttig informasjon, og hvordan den bør rap- norsk økonomi, herunder for finansiell stabilitet. Kli- porteres. Norske myndigheter vil rette oppmerksomhe- marisikoutvalget overleverte sin utredning til Finansde- ten om regelverksutviklingen i EU og i hvilken grad partementet 12. desember 2018. Utvalgets vurderinger TCFD-anbefalingene følges opp i markedet. og anbefalinger på finansmarkedsområdet omtales i Regjeringen støtter målene i EU-kommisjonens denne meldingen, mens høringsuttalelsene og retnin- handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst som gen på regjeringens oppfølging av utredningen for øvrig ble lagt frem i mars 2018, og følger arbeidet i EU med å omtales i revidert nasjonalbudsjett 2019. følge opp planen. Etableringen av et klassifiseringssys- Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om tem for bærekraftig virksomhet kan bidra til å dreie ka- klimarisikoen i finansmarkedene og hvordan den bør pital mot bærekraftige investeringer og hindre grønn- håndteres, og anbefaler norske myndigheter å bygge vasking av finansielle produkter. Flere høringsinstanser, kompetanse om klimarisiko og ta del i debatten og ar- blant dem Finanstilsynet og Forbrukerrådet, støtter det- beidet som pågår internasjonalt. I rapporten peker ut- te initiativet, selv om tilsynet peker på at det er krevende valget på at finansnæringen gjennom å formidle kapital å utvikle dekkende, ensartete standarder. Regjeringen og legge til rette for fordeling og håndtering av risiko har mener at klassifiseringssystemet bør utformes slik at det en nøkkelrolle i privat sektors klimarisikohåndtering og ikke er mer komplekst enn nødvendig for formålet, og omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Dersom de øko- slik at det ikke er utilsiktet til hinder for omstilling av nomiske konsekvensene av klimaendringene blir store, selskaper. er det ifølge utvalget rimelig å tro at det også blir store Noen høringsinstanser har kommentert punktet i utslag i finansmarkedene. Uro i finansmarkedene kan i EUs handlingsplan om eventuelt å integrere bærekraft i sin tur forsterke de negative virkningene på realøkono- soliditetsregelverket for banker og forsikringsforetak. mien av klimaendringene. Finanstilsynet er kritisk til rabatter i soliditetsregelver- Regjeringen er enig med utvalget i at klimarisikoen ket for å fremme visse typer investeringer, og viser til at i finansmarkedene bør møtes med å bygge kompetanse klimarisiko bør håndteres gjennom tilsyn med nærin- både blant private aktører og myndighetene. I Finanstil- gens risikovurderinger og soliditet. Regjeringen er enig synets tildelingsbrev for 2019 peker departementet på med Kommisjonen i at soliditetsregelverket fortsatt bør at Finanstilsynet har en viktig oppgave i å kartlegge og gjenspeile risikoen ved utlånene så riktig som mulig. analysere mulige konsekvenser av klimaendringene for Det er derfor viktig å utvikle soliditetsrammeverket slik finansnæringen. Tilsynsmyndigheter må tilpasse sin at det fanger opp endrede risikoforhold på en best mu- oppfølging av finansforetakene til nye risikoer og sår- lig måte. barheter som identifiseres, og til internasjonale tiltak og anbefalinger. Digital sårbarhet Utvalget peker på at aktørene i finansmarkedene Dersom et større finansforetak, et sentralt infra- trenger relevant informasjon om klimarisiko. Mangel strukturforetak eller mange banker samtidig blir satt ut Innst. 366 S – 2018–2019 5 av spill over noe tid som følge av operasjonell svikt eller Ko m i t e e n merker seg at boligmarkedet fremde- cyberangrep, kan den finansielle stabiliteten trues. Re- les utgjør en risikofaktor selv om en noe mer moderat gjeringen har pekt ut finansielle tjenester som én av 14 prisvekst har dempet usikkerheten. Husholdningenes kritiske samfunnsfunksjoner, noe som tilsier særlig gjeldsvekst vokser fortsatt raskere enn veksten i dispo- oppmerksomhet om sårbarheter, sikkerhet og bered- nibel inntekt. Når pengepolitikken nå strammes til, set- skap. tes husholdningenes evne til å bære høyere rentekost- Den finansielle infrastrukturen i Norge vurderes i nader på prøve. En for rask renteøkning vil kunne få hovedsak som robust. Tallet på IKT-hendelser innrap- konsekvenser for norske husholdningers evne til å be- portert til Finanstilsynet var på om lag samme nivå i tjene sin gjeld og for norske bankers soliditet. 2018 som i 2017. Antallet meldte angrep har holdt seg Ko m i t e e n viser til at Finanstilsynet mener boli- lavt, og konsekvensene har vært begrensede. Det er rik- glånsforskriften som ble innført fra 2015 og senere utvi- tignok observert en vesentlig økning i uønsket aktivitet det, i hovedsak har fungert godt og bidratt til å dempe de siste årene, men kun en liten del av denne aktiviteten prisstigningen i boligmarkedet. Ko m i t e e n viser til at har resultert i sikkerhetshendelser som skal rapporteres IMF mener forskriften bør gjøres varig og endre para- til Finanstilsynet. meterne ved behov. Selv om næringen vurderes å være godt rustet til å Ko m i t e e n viser til den markante prisveksten i håndtere hendelser både av operasjonell og ondsinnet næringseiendom over lengre tid. Prisene er nå på histo- karakter, kan noen utviklingstrekk gjøre tilbudet av fi- risk høye nivåer og bidrar til oppbygging av finansielle nansielle tjenester mer utsatt fremover. Dette gjelder ubalanser. Halvparten av bankenes utlån til ikke-finan- særlig den økende avhengigheten av komplekse IKT- sielle foretak var ved utgangen av 2018 til foretak innen systemer i sektoren, vekst i utkontraktering av drifts- omsetning og drift av fast eiendom og utvikling av byg- oppgaver til et lite antall sentrale tjenesteleverandører, geprosjekter. I Pengepolitisk rapport 1/19 viser Norges digitalisering av kunderettede tjenester, og ny teknologi Bank til at priser på næringseiendom tidligere har steget og ny regulering som åpner for tredjepartsaktører. Både kraftig i forkant av finansielle kriser. Selv om norske myndighetene og finansnæringen selv må fortsette å ar- banker er solide, innebærer det høye prisnivået og ban- beide for å sikre en robust finansiell infrastruktur i møte kenes eksponering mot dette markedet en risiko for fi- med denne utviklingen. nansiell stabilitet. Ko m i t e e n viser til den økte oppmerksomheten Innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering rundt at klimaendringene kan utgjøre en risiko for fi- Arbeidet med å forhindre hvitvasking og terrorfi- nansiell stabilitet. Dette skaper nye oppgaver for regule- nansiering er en del av samfunnets samlede innsats mot rende myndigheter, tilsynsmyndigheter og sentralban- kriminalitet og terror. Internasjonalt er det dessuten i ker. En rekke internasjonale initiativer søker å bedre flere banker avdekket omfattende hvitvaskingsaktivite- forståelsen av hva klimaendringer innebærer for finans- ter som har resultert i betydelig tap av omdømme og sektoren. Ko m i t e e n merker seg at Norges Bank ble høye bøter, noe som viser at det også er betydelig opera- medlem av nettverket for et grønnere finanssystem i de- sjonell risiko knyttet til hvitvaskingsområdet. Den nye sember 2018. norske hvitvaskingsloven trådte i kraft i oktober i fjor, Ko m i t e e n viser videre til at finanssektoren må og gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskings- spille en viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssam- direktiv. Loven med tilhørende forskrift innebærer også funn. EU-kommisjonen har lagt frem en handlingsplan at Norge implementerer en rekke anbefalinger fra Fi- med en rekke tiltak, bl.a. om bærekraft og klimarisiko nancial Action Task Force (FATF) om tiltak mot hvitvas- kan og bør innarbeides i bankenes og forsikringsforeta- king og terrorfinansiering. Finanstilsynet har styrket til- kenes kapitaldekningsregelverk. Ko m i t e e n vil under- synsinnsatsen på dette området de siste årene. streke at dette er nybrottsarbeid som regjeringen må følge tett opp i tiden fremover. 2.2 Komiteens merknader Ko m i t e e n viser til at lavt rentenivå og økt leveal- Ko m i t e e n viser til at utsiktene for norsk økonomi der i befolkningen skaper utfordringer for pensjons- er bedret. Det Internasjonale Valutafondets (IMF) gjen- markedet. Innehavere av fripoliser kommer særlig dår- nomgang av norsk økonomi viste til at norsk økonomi lig ut og risikerer at verdien av pensjonsopptjeningen er solid med lav arbeidsledighet og god lønnsvekst. Fast- ikke holder tritt med prisvekst. Ko m i t e e n imøteser landsøkonomien forventes å vokse med rundt 2,5 pro- derfor Finanstilsynets forslag til nytt regelverk for fripo- sent inneværende år og 2 prosent neste år. Dette er høy- liser, som er forespeilet offentliggjort 30. juni 2019. ere vekst enn i sammenlignbare land. Oppgangen kan i stor grad tilskrives høyere oljepris og at investeringene Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet på sokkelen har tatt seg opp igjen. En fremdeles svak fra Rødt, viser til at norske banker gjennomgående er krone styrker konkurranseevnen til norsk eksport. solide. F l e r t a l l e t vil imidlertid peke på at kravene til 6 Innst. 366 S – 2018–2019 soliditet kan virke konkurransevridende i disfavør av men skulle gjelds- og prisveksten ta seg opp igjen, må norske banker hvis de skiller seg fra andre lands krav. nye tiltak vurderes. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at også hen- synet til konkurranseevnen til nasjonale, regionale og Et f e m t e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra lokale banker ivaretas når regjeringens gjør sin varslede Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, vurdering av helheten i kapitalkravet når CRR/CRD IV- Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at IMF i sin rap- regelverket innlemmes i EØS-avtalen. port mener den nøytrale budsjettpolitikken de siste årene innebærer en forbedring fra finanspolitikken i Et a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra tidligere oppgangsperioder. D e t t e f l e r t a l l e t viser Senterpartiet, viser til at det også er faktorer som skaper videre til at veksten i norsk økonomi nå er høyere enn usikkerhet om utviklingen fremover. Handelskonflik- trendveksten, og at prognosene tilsier ytterligere vekst i ten mellom USA og Kina, økende grad av proteksjonis- 2019. D e tt e f l e r t a l l e t vil understreke betydningen me og brexit kan redusere veksten i verdensøkonomien av at når vi er inne i en oppgangskonjunktur, er det vik- og kan redusere etterspørselen etter norsk eksport. tig med en nøktern og ansvarlig pengebruk og å bygge buffere for å kunne møte fremtidige tilbakeslag og de Et t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra langsiktige utfordringene i norsk økonomi som Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til endringer i den demografiske utviklingen innebærer. at Norge har en liten, men åpen økonomi. Våre viktige D e tt e f l e r t a l l e t viser til oppdaterte tall for le- eksportnæringer som selger varer og tjenester på det in- dighet og sysselsetting i revidert nasjonalbudsjett 2019. ternasjonale markedet, er avhengig av likeverdig mar- Det er høy vekst i sysselsettingen, svært lav ledighet over kedstilgang og en stabil, regelstyrt internasjonal orden. hele landet og enkelte bransjer melder om mangel på Økende handelsspenninger og økte tollbarrierer i våre fagfolk. Det er økte investeringer både på sokkelen og i viktigste markeder kan få negative konsekvenser for fastlandsøkonomien, samt stigende kjøpekraft og opti- statens inntekter og i neste omgang for velferden. I en misme i husholdningene. Det skapes flere jobber i pri- usikker periode i europeisk politikk er det spesielt viktig vat næringsliv. Sysselsettingen har økt med 109 000 si- for norske interesser og norsk økonomi å slå ring om den 2016, tre av fire av disse er i private bedrifter. Ledig- EØS-avtalen. heten målt ved AKU-tallene er redusert med 1,3 pro- Et f j e r d e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra sentpoeng siden 2016 og den registrerte ledigheten er Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De på 2,2 prosent, den laveste på ti år. Grønne og Rødt, viser til at den finansielle stabiliteten i D e tt e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringens Norge kan trues av operasjonell svikt eller cyberangrep. fremste mål er et bærekraftig velferdssamfunn, også i Selv om den digitale infrastrukturen på finansområdet i fremtiden. D e tt e f l e r t a l l e t er enige med IMF, som Norge i hovedsak er robust, med et lite antall alvorlige påpeker at å opprettholde høy sysselsetting i en aldren- anslag mot systemene årlig, mener d e t t e f l e r t a l l e t de befolkning vil kreve at andelen av befolkningen som det er grunn til å ta på alvor sårbarheten vår økte avhen- mottar helserelaterte ytelser, reduseres, og at flere i ar- gighet av komplekse IKT-systemer, vekst i utkontrakte- beidsdyktig alder enn i dag kommer inn i ordinært ar- ring av driftsoppgaver, digitalisering av kunderettede beid. Dette flertallet imøteser i den forbindelse de tjenester, regulering som åpner for tredjepartssaktører, anbefalingene sysselsettingsutvalget vil legge frem. mv. kan innebære. D e tt e f l e r t a l l e t ser det som vik- D e tt e f l e r t a l l e t viser til at boliglånsforskriften tig at regjeringen har utpekt finansielle tjenester som en ble videreført sommeren 2018, at den skal gjelde ut av 14 kritiske samfunnsfunksjoner, noe som vil gi nød- 2019, og at regjeringen om kort tid vil ta stilling til even- vendig oppmerksomhet både fra myndigheter og tuell videreføring. D e t t e f l e r t a l l e t viser videre til at finansnæringen og sikre at nødvendige tiltak og ressur- forskriften virker etter hensikten, den samlede gjelds- ser til sikring av kritisk infrastruktur blir prioritert. veksten i husholdningene i husholdningene har avtatt Dette flertallet vil i denne sammenheng vise til be- det siste året, og færre tar opp svært høy gjeld i forhold tydningen av etablering av et digitalt grenseforsvar som til inntekt og boligverdi sammenlignet med før forskrif- et viktig tiltak for å redusere risikoen for uønsket aktivi- ten ble gjort gjeldende. tet og angrep utenfra. D e tt e f l e r t a l l e t viser til at i tillegg til de tiltake- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at i tilknytning til ambi- ne regjeringen har gjort for å dempe veksten i boligpri- sjonen om å redusere uønsket gjeldsgrad og betalings- sene, er det for å dempe gjeldsveksten i husholdningene problemer har regjeringen også satt i gang et arbeid for også innført en rekke forbrukerbeskyttende tiltak som å revidere inkassoloven med sikte på å få antall inkas- betydelige innstramminger på bankenes adgang til å gi sosaker og kostnadene tilknyttet inkasso ned. forbrukslån, det er innført krav om maksimal avdragstid Dette flertallet mener virkemidlene i boli- på forbrukslån på fem år og i tillegg tiltak mot aggressiv glånsforskriften synes tilstrekkelige slik situasjon er nå, markedsføring av forbrukslån. Innst. 366 S – 2018–2019 7

Dette flertallet viser til at regjeringen vil følge nansiering av bærekraftig vekst, deriblant etablering av utviklingen i utlånsmarkedet tett og om nødvendig et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet og stramme inn ytterligere. kanalisering av kapital mot bærekraftige investeringer. Dette flertallet viser til at Gjeldsregisteret, som D e tt e f l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen i kommer i løpet av sommeren 2019, vil beskytte ytterli- revidert nasjonalbudsjett 2019 omtaler oppfølging av gere mot uønsket vekst i usikret gjeld. Gjeldsoversikten klimarisikoutvalgets utredning, og at regjeringen der vil i første omgang omhandle usikret gjeld eller for- legger opp til å gi en oversikt over arbeidet med å avdek- bruksgjeld, og d e tt e f l e r t a l l e t vil bemerke at det bør ke og redusere klimarisiko i perspektivmeldingen. I de vurderes om all gjeld skal legges inn i gjeldsregisteret på årlige nasjonalbudsjettene gis det en oppdatering av sikt, for raskt og effektivt å kunne fremstille et mest mu- status. Flertallet viser til at regjeringen legger opp til å lig helhetlig bilde av den enkelte lånsøkers gjeldsgrad. følge opp utvalgets anbefaling om å stressteste offentli- Dette flertallet viser til den historisk høye og ge finanser og nasjonalformue. Det vil etableres scenari- voksende gjeldsgraden, veksten i formuesverdiene samt oer for olje-, gass- og CO2-priser, herunder et scenario betydningen av soliditet i banker og kapitalkrav som som reflekterer ambisjonene i Paris-avtalen. buffer mot utlånsrisiko og finansielle ubalanser. D e tt e f l e r t a l l e t viser videre til at norske banker er blant de Komiteens medlemmer fra Arbeider- mest solide og lønnsomme i Europa, og at finansbran- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven- sjens evne til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk streparti og Miljøpartiet De Grønne viser til økonomi er styrket. D e tt e f l e r t a l l e t viser også til at at rentenettoen i banker og kredittforetak har vært sta- regjeringen vil vurdere helheten i bankenes kapitalkrav bile de siste årene, og at overskuddene øker. Dette kan som følge av at EUs kapitalkravregler innlemmes i EØS- skyldes at kundene ikke bytter bank aktivt for å presse avtalen. betingelsene. Ved tilstrekkelig sterk konkurranse mel- lom institusjonene skulle man forvente at kostnadsre- Dette flertallet viser i den sammenheng til duksjonene skulle komme kundene til gode. opphevelsen av Basel I-gulvet som har vært en sikrings- D i s s e m e d l e m m e r viser til at finansnæringen mekanisme mot uforsvarlig lave kapitalkrav i enkelte er avgjørende for en velfungerende økonomi. Den raske banker, og at det vil bli innført lavere kapitalkrav for ut- teknologiutviklingen fører til store omorganiseringer i lån til små- og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten), bransjen. Flere bankfilialer legges ned, og støttefunksjo- noe som vil gi det store flertall av norske bedrifter lettere ner gjennomføres i større grad fra utlandet. I tillegg til tilgang til kapital. D e tt e f l e r t a l l e t viser videre til at økt konkurranse fra nye finansieringsplattformer er disse endringene vil gi mer sammenlignbare soliditets- også næringen underlagt felles europeisk regulering. tall for norske og utenlandske banker, men samtidig Alle innbyggere er på en eller annen måte knyttet til en innebære lavere kapitalkrav i mange norske banker finansinstitusjon – det være seg for å motta inntekt, kjø- sammenlignet med dagens regler. D e tt e f l e r t a l l e t pe matvarer eller plassere sparepengene sine fornuftig. mener det er viktig at regjeringen vurderer tilpasninger D i ss e m e d l e m m e r mener samfunnet kunne hatt for å hindre uønskede svekkelser av kapitalnivået i nor- nytte av et felles kunnskapsgrunnlag om finansnærin- ske banker, og at en bruker et mulig handlingsrom i EU- gen og dens funksjoner. regelverket for å bidra til likere kapitalkrav for norske og Disse medlemmer fremmer derfor følgende utenlandske bankers virksomhet i Norge. forslag: D e t t e f l e r t a l l e t viser til at klimarisiko i finans- markedene vies betydelig omtale i årets finansmarkeds- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en melding, og at både internasjonale og nasjonale initia- helhetlig næringspolitikk for finansnæringen.» tiv samt klimarisikoutvalgets anbefalinger omtales. Det er behov for å bygge ytterligere kompetanse både på Komiteens medlemmer fra Arbeider- myndighetsnivå og blant private aktører, og Finanstilsy- p a r t i e t viser til Finanstilsynets årlige boliglånsunder- net har en viktig rolle i kartlegging og analyse av klima- søkelse, som viser at gjeldsgraden ved nye boliglån relaterte konsekvenser for finansnæringen. fortsetter å øke, og at mange er oppunder taket på fem Dette flertallet viser til anbefalingene fra TCFD ganger årsinntekt. Dette skaper økt risiko for betalings- (Task Force on Climate related Financial Disclosures), problemer ved en renteøkning. Selv om boliglånsfor- som er et godt rammeverk for større norske selskapers skriften var nødvendig for å ivareta den overordnede rapportering av klimarisiko, men slutter seg til at man finansielle stabiliteten, må politikken ta ytterligere grep bør se behovet an før man eventuelt innfører lovkrav for å minimere den usosiale profilen til forskriften som om slik rapportering. Regjeringen vil følge dette opp i fi- særlig rammer unge som har lav egenkapital og inntekt. nansmarkedsmeldingen for 2020. Kombinert med sterk prisvekst i boligmarkedet, spesi- Dette flertallet viser også til at regjeringen støt- elt i og rundt de store byene, har førstegangskjøpere ter målene i EU-kommisjonens handlingsplan for fi- vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. 8 Innst. 366 S – 2018–2019

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på veg- forslag i alternativt statsbudsjett om en startlånsord- ne av seg selv og kunder. ning i Husbanken for unge førstegangsetablerere med Disse medlemmer understreker at vi ikke har betalingsevne, men uten egenkapital. I tillegg viser d i s - noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større s e m e d l e m m e r til at arbeiderpartistyrte kommuner risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en sam- er offensive når det gjelder å legge til rette for bygging av ordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell flere boliger. D i ss e m e d l e m m e r vil peke på mulig- bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et hetene kommunene har til å legge til rette for rimeligere knapt mindretall i finanskriseutvalget, bestående av enheter til leie og eie, innføring av «innsats for leie» og Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lind- «leie til eie-bolig» holt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Disse medlemmer viser til regjeringens varsle- Ulltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang til å ta risi- de gjennomgang av kapitalkrav til bankene i forbindel- ko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten se med innlemmelsen av CRR/CRD IV i EØS, og vil un- bør avgrenses ytterligere utover det som i dag er nedfelt derstreke viktigheten av de regionale bankene for norsk i norsk bank- og konsernlovgivning. næringsliv og at deres konkurransekraft hensyntas i vur- På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem- deringen av hvilke banker som skal vurderes å være sys- me følgende forslag: temviktige. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re- Disse medlemmer viser til at lønnstakernes an- duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne- del av verdiskapingen innen finansiering og forsikrings- virksomheten ytterligere.» virksomhet har vært fallende helt siden 1970-tallet. Samtidig har næringen opplevd store struktu- Komiteens medlemmer fra Senterparti- rendringer, med nedlegging av mange lokale filialer og e t er glad for at regjeringspartiene tilkjennegir at man mindre virksomheter. Digitaliseringen de siste årene oppfatter at det går bedre i norsk økonomi. D i ss e har ytterligere redusert kostnadene og økt lønnsomhe- m e d l e m m e r påpeker imidlertid at regjeringens fi- ten. D i ss e m e d l e m m e r vil understreke at det er et nanspolitikk ikke synes å samsvare med det marked- arbeidsgiveransvar å sørge for at de ansatte i finansnæ- saktørene hadde forventet i en slik ringen settes i stand til å betjene ny teknologi og slik sik- konjunktursituasjon. Finansministeren gjorde det så re kompetanseutvikling hos dagens ansatte. seint som 14. mai i år kjent at regjeringen velger å øke oljepengebruken med hele 7 mrd. kroner i årets revider- Komiteens medlemmer fra Senterparti- te budsjett, dette samtidig som konjunkturene er positi- et, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker ve. Både økonomer og politikere var nærmest vantro til at bankene er meget sentrale institusjoner i norsk øko- denne beslutningen. Den økte oljepengebruken inne- nomi og samfunnsliv. Samtidig er dette en bransje som bærer at budsjettimpulsen for 2019 brått dras opp fra opererer under risiko, og konsekvensene av større nega- 0,0 til 0,5. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette er en tive hendelser kan påvirke hele samfunnet negativt. dramatisk endring, og at flere eksperter omtalte penge- D i s s e m e d l e m m e r mener derfor risikoreduksjon bruken som passende til et «krisebudsjett». Flere kom- og risikohåndtering bør vektlegges tungt av både ban- mentatorer mener at dette kan påvirke rentene vanlige kene selv og av regulerende myndigheter. Forretnings- folk vil måtte betale på sine lån, og det er også sannsyn- bankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene lig at næringslivet kan oppleve det samme presset mot ikke kan plassere mer enn 4 prosent av forvaltningska- sine lånerenter. Å øke budsjettimpulsen fra 0,0 til 0,5 pitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer når konjunkturutviklingen kunne tilsagt det motsatte en norsk banktradisjon der bankene ikke skal være er utvilsomt overraskende og det ble da også slik opp- både eiere og långivere til næringslivet. fattet av markedsaktører. D i ss e m e d l e m m e r påpe- Disse medlemmer viser imidlertid til at det ker at en stabil og forutsigbar finanspolitikk er en viktig ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan understøttelse av finansmarkedene, særlig for et land holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. som Norge der staten spiller en relativt stor rolle i øko- De fleste norske banker har rentepapirer, som bl.a. fun- nomien. Disse medlemmer deler regjeringens opp- gerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske ban- fatning om at norske finansmarkeder stort sett er kers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som velfungerende, men påpeker at dette krever med- falt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig de- virkning fra regjeringens side. Disse medlemmer rivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder for minner for øvrig om at Senterpartiet har vært den tyde- at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet. ligste forsvarer av keynesianisme eller motkonjunktur- Større norske banker driver også virksomhet som likner politikk i generasjoner og at det er oppnådd gode på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder resultater med slik politikk i Norge i moderne tid. D i s - Innst. 366 S – 2018–2019 9 se medlemmer mener det derfor er meget uklokt at både fra fagfolk og fra bl.a. Senterpartiet klarer ikke re- regjeringen nå i stedet synes å føre en medkonjunktur- gjeringen å stanse den stadig økende gjeldsutviklingen. politikk der man øker pengebruken i gode tider, med Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser nå at ande- den risikoen for økonomisk ustabilitet som historisk len med samlet lån over 500 prosent av brutto inntekt har vært forbundet med dette. D i ss e m e d l e m m e r har økt og at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad mener det er uheldig at regjeringen fører en uforutsig- har økt med 19 prosentpoeng siden forrige undersøkel- bar finanspolitikk som kan bidra til press på pengeverdi se. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen og renter, med potensielle negative konsekvenser for og forutsetter at regjeringen treffer nødvendige tiltak. norsk næringsliv og norske husholdninger. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at velfungerende fi- Disse medlemmer viser for øvrig til at regjerin- nansmarkeder er en forutsetning for at folk flest skal gen i sin omtale av de økonomiske fremtidsutsikter hev- lykkes på boligmarkedet og mer generelt med sine liv. der at det britiske folks beslutning om å forlate EU, så- Det er i forbindelse med at man skal skaffe seg bolig at kalt brexit, kan redusere etterspørselen etter norsk ek- de fleste for første gang kommer i stor og direkte kon- sport. Disse medlemmer klarer ikke å se at denne takt med finansmarkedene. D i s s e m e d l e m m e r er påstanden er begrunnet. D i ss e m e d l e m m e r klarer bekymret for at mange i dag ikke kommer seg inn på bo- heller ikke å se at det er i norske interesser at regjeringen ligmarkedet, som er preget av høye priser og høy belå- på bekostning av Norges viktigste handelspartner Stor- ning. Samtidig er det andre som nå er blitt svært sårbare britannia bedriver spekulasjon eller videreformidling både for boligprisfall og renteoppgang, gitt den betyde- av EU-sidens argumenter i dette spørsmålet, i stedet for lige utlånsveksten som har funnet sted gjennom Sol- å forholde seg til realitetene og forsøke å legge til rette berg-regjeringens periode. Dette er en stor utfordring for at norske interesser ivaretas. D i ss e m e d l e m m e r som ikke må undervurderes, men som nok likevel er påpeker at realitetene er at sysselsettingsraten i Storbri- blitt kraftig undervurdert av regjeringen. D i s s e m e d - tannia nå er den høyeste noensinne, og at arbeidsledig- l e m m e r mener derfor det er maktpåliggende at bolig- heten har falt under 4 prosent for første gang på 44 år. markedet følges kontinuerlig, og at regjeringen er villig D i s s e m e d l e m m e r påpeker at norsk eksport til til å gripe inn når det er nødvendig. D i ss e m e d l e m - Storbritannia har økt siden brexit og var i 2018 ca. 40 m e r forventer at regjeringen ikke foretar seg noe som prosent høyere enn da brexit-avstemningen ble avholdt vil gi ytterligere press oppover for boligprisene, men at i 2016. D i ss e m e d l e m m e r er bekymret for at regje- man legger vekt på å oppnå en meget nøktern prisutvik- ringen mister både norske interesser og den faktiske si- ling. En videre økning i boligprisene vil erfaringsmessig tuasjonen av syne når den hengir seg til spekulasjoner også resultere i ytterligere økning i gjeldsbelastningen, av denne typen. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at de med fare for fortsatt risikooppbygning. D i s s e m e d - negative forventningene formidlet bl.a. av partiene Ar- l e m m e r påpeker at brå endringer i boligprisene ikke beiderpartiet og Høyre knyttet til at Norge sa nei til å bli er ønskelig og for øvrig at norske innbyggeres velstand med i EU i 1994 ikke viste seg å være riktige. Frem til nå alt annet likt er større ved relativt lave enn ved relativt synes den økonomiske utviklingen i Storbritannia å in- høye boligpriser sammenlignet med inntekt. D i ss e dikere at det samme kan være tilfelle når det gjelder bre- m e d l e m m e r bemerker at det er blitt hevdet at Sol- xit. Disse medlemmer mener det norske folk og berg-regjeringen ikke har noen boligpolitikk. Dette kan næringslivet har grunn til å forvente at regjeringen i ste- være en treffende beskrivelse, iallfall når man vurderer det for å videreformidle det man kan omtale som resultatene i boligmarkedet og manglende handling fra skremselspropaganda fra EU-siden, søker å ivareta Nor- regjeringens side for å stabilisere denne utviklingen. ges interesser. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at Senterpartiet ønsker D i ss e m e d l e m m e r er bekymret for at gjeldsgra- tiltak som sikrer at flere får mulighet til å eie egen bolig. den blant norske husholdninger stadig øker. D i ss e D i ss e m e d l e m m e r mener at en av regjeringens aller medlemmer viser til at også Finanstilsynet er bekym- viktigste oppgaver er å sikre at norske familier har mu- ret for situasjonen. Den høye gjeldsgraden innebærer en lighet til å etablere seg i trygge og gode boliger som dek- sårbarhet i norsk økonomi som gjør at konsekvensene ker deres behov. Senterpartiet ønsker å forenkle bygge- av f.eks. uro i internasjonale finansmarkeder eller andre regler og krav, redusere byråkratiet og øke regulerings- økonomiske sjokk kan få betydelig større konsekvenser takten for slik sett å gi en sterkere tilbudsside i boligmar- enn de ellers ville fått. Gjelden utgjør nå 230 prosent av kedet og lavere priser. Senterpartiet ønsker også å be- husholdningenes disponible inntekt. Samtidig medfø- grense innvandringen og den frie flyten i EØS for å sikre rer den høye gjeldsgraden at mange husholdninger er en mindre og mer stabil etterspørselsside i boligmarke- sårbare for renteøkninger. D i ss e m e d l e m m e r på- det. Med mindre man har kontroll på de meget sterke peker at gjelden hos norske husholdninger har økt i markedskreftene som utgjøres av tilbud og etterspørsel, hele Solberg-regjeringens regjeringstid, og at den har vil det nemlig nærmest være umulig å få et stabilt og vel- satt stadig nye rekorder. Til tross for stadige advarsler fungerende boligmarked. Det viser med all tydelighet 10 Innst. 366 S – 2018–2019 erfaringene fra Solberg-regjeringens mislykkede bolig- peker at ting henger sammen, og at regjeringens man- politikk. Boligpolitiske virkemidler og skattevirkemid- glende bolig- og familiepolitikk kan få alvorlige negati- ler som andre partier foreslår, vil bare ha begrenset virk- ve virkninger på andre områder, inkludert finansmar- ning med mindre de kombineres med kontroll på til- kedene. bud og etterspørsel. Også Senterpartiet vil styrke de bo- Disse medlemmer viser til egne merknader i ligpolitiske virkemidlene, som Husbanken, og viderefø- bl.a. kapittel 3 og 4 i denne innstillingen for omtale av re gunstige beskatningsregler for primærboligen. I bl.a. forbrukervern, kontanter, digital sikkerhet, kapital- tillegg vil Senterpartiet gjøre det attraktivt å bo i hele tilgang for næringslivet, regionale sparebanker o.a. Norge, noe som vil redusere prispresset i de mest sentra- le områdene. Disse medlemmer mener at regjerin- Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- gen har ført en boligmarkedspolitikk som har gitt oss la- s t r e p a r t i viser til at den kraftige veksten i boligprise- vere kjøpekraft og dessuten innebærer stor risiko i fi- ne gir grunn til bekymring for den finansielle nansmarkedene. D i ss e m e d l e m m e r bemerker at de stabiliteten. Det internasjonale pengefondet (IMF) har i høye boligprisene og det høye gjeldsnivået ikke bare er flere år advart mot at boligmarkedet mange steder i lan- en utfordring for finansiell stabilitet direkte, men at det det er overpriset. Dette innebærer at det er risiko for at også kan ha innvirkning på det ekstremt lave fødselstal- mange som har kjøpt bolig, kan oppleve at boligprisene let Norge opplever under Solberg-regjeringen. Fødsel- plutselig går ned, slik at gjeldsgraden går opp. D e t t e stallet var for 2018 dramatiske 1,56, som er langt under m e d l e m viser til at en lang rekke økonomer har pekt det nivået som er nødvendig for å opprettholde befolk- på at det norske skattesystemet bidrar til å øke presset ningen (2,1). De høye boligprisene gjør det dyrt og van- på boligprisene. I 2018 utgjorde skattefordelen til boli- skelig for mange å etablere seg med familie, særlig i geiere over 35 mrd. kroner, inkludert kommunal eien- pressområdene. Et fortsatt lavt fødselstall vil kunne domsskatt, ifølge Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, være ødeleggende for offentlige finanser på lang sikt og avgifter og toll 2019. Disse skattefordelene kommer gi et dårlig grunnlag for å opprettholde velferdsstaten dem med flest og dyrest boliger mest til gode. Dette er og kan gi finansiell usikkerhet og ustabilitet. D i ss e skattepenger som kunne gått til lavere skatt til folk flest, m e d l e m m e r påpeker at sjeføkonom Jan Ludvig An- eller til økt velferd. D e t t e m e d l e m viser videre til at dreassen uttalte til NTB 8. januar 2019 at de lave fødsel- mange av dem med lavest inntekt står utenfor bolig- stallene i Norge er mer alvorlige enn det statsminister markedet, og dermed ikke får ta del i disse skatteforde- gir uttrykk for. Andreassen er særlig opp- lene. Når boligprisene øker, blir det vanskeligere for tatt av at lave fødselstall gir lav økonomisk vekst. Både førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet. på kort og lang sikt vil også boligbehovet reduseres. Det- D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis al- te gir den paradoksale situasjonen at de høye prisene nå ternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås en om- gjennom å påvirke fødselstallet negativt undergraver legging med lavere skatt på arbeid, og reduserte boligprisutviklingen på lengre sikt og gir meget stor fall- skattefordeler for eiendom. Dette medlem peker på høyde i boligmarkedet, noe som igjen kan destabilisere at forslagene vil medføre et dempet press på boligprise- finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at ne. Dette er et viktig tiltak for husholdningenes økono- den påtakelige forskjellen mellom en fraflyttingsbygd miske trygghet. og de problemene man opplever der, og et lokalsam- Dette medlem viser til Representantforslag 154 funn i vekst er betegnende for de problemer Norge som S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Kari Elisa- nasjon kan oppleve dersom fødselstallet ikke øker. Sjef- beth Kaski, Freddy André Øvstegård og økonom Andreassen bemerket at om et rettferdig boligmarked, hvor det bl.a. fremmes forslag om nasjonal boligplan og endring i boligbeskat- «hvis Solberg ønsker å få opp befolkningsveksten, er ningen. det enkleste å slutte å bruke flere titall milliarder på å Dette medlem viser til at omtalen av klimarisi- legge offentlige bygg til hovedstaden, men heller å spre dem utover landet». koutvalgets arbeid, både i Meld. St. 2 (2018–2019) Revi- dert nasjonalbudsjett og i Finansmarkedsmeldingen, er D i ss e m e d l e m m e r påpeker at dette er helt i svært overfladisk, og at regjeringen ikke kommer med tråd med Senterpartiets politikk. D i ss e m e d l e m - noen substansielle grep for å håndtere klimarisiko. m e r påpeker videre at den demografiske ubalansen D e t t e m e d l e m peker på at verden står overfor store som lave fødselstall gir, også gjennom andre mekanis- omstillinger i årene som kommer, når verden skal kutte mer skaper ubalanse i finansmarkedene. Færre unge og utslipp og gå bort fra fossil energi. Norsk økonomi er tett flere eldre kan gi lavere renter, som igjen vil gjøre pen- knyttet til utvinning og eksport av fossil energi, og står sjonssparing mer utfordrende. Dette kan gjøre børen derfor overfor betydelige utfordringer i årene som kom- forbundet med den såkalte eldrebølgen enda tyngre å mer. D e t t e m e d l e m peker på at norsk økonomi står bære for hver enkelt av oss. Disse medlemmer på- langt bedre stilt med en planlagt omlegging av økono- Innst. 366 S – 2018–2019 11 mien, enn å skulle ta grep i etterkant av et fall i etterspør- tem, som mye nyere EU-regelverk bygger på. Etter at til- selen etter fossil energi. Dette medlem viser til at synssystemsaken ble løst, har innlemmelsestakten økt. regjeringspartiene skriver i sine merknader at de vil «gi Siden høsten 2016 er det tatt inn nesten 300 rettsakter, en oversikt over arbeidet med å avdekke og redusere kli- slik at det totale antall rettsakter innlemmet i vedlegg IX marisiko i perspektivmeldingen.» Dette medlem (finansielle tjenester) til EØS-avtalen nå er 479. Ettersle- mener dette blir innholdsløst uten en vilje til å ta grep pet, det vil si antall rettsakter som ikke ennå er inn- for å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av fossil lemmet i avtalen, er halvert til 156 i løpet av de siste tolv energi. månedene. Dette medlem viser til at Finansmarkedsmel- I sum har kvaliteten på finansmarkedsreguleringen dingen 2019 omtaler klimarisiko i større grad enn fjor- internasjonalt blitt bedre de siste årene. Nasjonale årets melding. Samtidig mener d e tt e m e d l e m at re- myndigheter vil ofte likevel ha best forutsetninger for å gjeringen nøyer seg med å komme med uforpliktende vurdere konsekvensene av ulike regelverk i sine marke- formuleringer om mer kunnskap om klimarisiko. Selv der. Det vil derfor fortsatt være behov for å vurdere i om dette er viktig, er det langt fra tilstrekkelig for å hvilken grad handlingsrommet i EU/EØS-reglene bør håndtere klimarisikoen i norsk økonomi. D e tt e benyttes til å ha strengere krav der nasjonale forhold til- m e d l e m peker på at klimarisiko og bekjempelse av sier det, slik norske myndigheter bl.a. har gjort for å sik- klimaendringer må inn som en del av grunnlaget i alle re hensiktsmessige krav til soliditeten i bankene. Samti- forvaltningsnivå, og næringslivet må pålegges å rappor- dig skal ikke reglene utformes slik at de gir norske ban- tere på klimarisiko. ker uforholdsmessige konkurranseulemper internasjo- Dette medlem viser til at selv om det er innført nalt. finansskatt, har finansnæringen langt bedre vilkår enn andre deler av næringslivet som betaler full moms. Kapitaltilgang til næringslivet Dette medlem mener det er viktig at ikke skatte- Det norske næringslivet er avhengig av et velfunge- systemet i seg selv er det som bidrar til at finanssektoren rende kapitalmarked for å kunne finansiere lønnsom- vokser seg større enn den ellers ville vært. Arbeidet med me prosjekter til priser som reflekterer forventet avkast- å lage en bedre utforming av finansskatten, hvor skatten ning og risiko. Regjeringen vil fortsette å arbeide for et i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens egenska- velfungerende kapitalmarked, slik at næringslivet har per, må prioriteres. tilgang på finansiering til priser som reflekterer forven- tet avkastning og risiko. Hovedinntrykket av kapitalmarkedet i Norge er at 3. Finansmarkedene i et nærings- de norske verdipapirmarkedene fungerer godt, at nor- perspektiv ske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige 3.1 Sammendrag ordninger bidrar til å finansiere prosjekter som ikke lett Regjeringen mener at et stort mangfold av aktører i finner ordinær markedsfinansiering. Den norske til- alle deler av finansmarkedene kan bidra til å redusere budssiden og integrasjonen med utenlandske markeder sårbarheten i tjenestetilbudet og fremme god konkur- gir næringslivet et diversifisert finansieringstilbud, og ranse. De norske markedene skal være åpne for uten- samlet sett synes lønnsomme prosjekter å ha god til- landske finansforetak, og det skal være lave barrierer for gang til finansiering. Kapitaltilgangsutvalget delte i sin å etablere nye virksomheter. Av hensyn både til finans- utredning NOU 2018:5 dette hovedinntrykket, men sektorens betydning for verdiskapingen i andre deler av pekte på noen områder med rom for forbedringer. I for- norsk økonomi og den betydelige næringen finanssek- bindelse med statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen toren utgjør selv, bør rammebetingelsene for produsen- komme tilbake til oppfølgingen av utvalgets anbefalin- tene av finansielle tjenester være stabile og gode. Det in- ger. kluderer en trygg og stabil tilknytning til internasjonale Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forenkle til- markeder. gangen til risikokapital og kompetente investorer i tråd Finansmarkedsreguleringen i Norge er i stor grad med Granavolden-plattformen. Banklån har over tid basert på EØS-regler, som igjen ofte samsvarer med in- vært den dominerende kilden til gjeldsfinansiering av ternasjonale anbefalinger. Det er viktig for norske fore- norsk næringsliv. Mens norske banker og større norske tak og markeders tilknytning til det indre markedet at bedrifter kan hente kapital i utenlandske verdipapir- relevante EU-regler raskt tas inn i EØS-avtalen og gjen- markeder og fra utenlandske finansforetak, kan nye og nomføres i norsk rett. Det er nå et større enn vanlig et- mindre bedrifter i større grad være avhengig av norske terslep av regler som skal innlemmes i EØS-avtalen. I til- og lokale kapitalkilder. Verdipapirisering, som inne- legg til voksende omfang og kompleksitet i EUs finans- bærer at banklån pakkes og omdannes til omsettelige markedsregelverk, skyldes det at det tok tid å oppnå verdipapirer, kan bidra til et mer effektivt kapitalmar- enighet om EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssys- ked, men også til økt kompleksitet og potensielt også 12 Innst. 366 S – 2018–2019 høyere risiko i finanssystemet. En arbeidsgruppe ned- het i landet som fastsetter tiltakene, og nordiske satt av Finanstilsynet skal innen utgangen av mai 2019 myndigheter har i tillegg et godt samarbeid om banker utrede mulige tilpasninger i regelverket for å legge til med grensekryssende virksomhet i Norden. rette for verdipapirisering i tråd med nye EU-regler. Norske bankkunder er tjent med en mangfoldig til- Regjeringen vil bidra til at det norske verdipapir- budsside. Lokale og regionale sparebanker, norske for- markedet skal være en effektiv finansieringskilde for retningsbanker og utenlandske banker fyller ulike rol- næringslivet og attraktivt for investorer. Da må aktørene ler, i tillegg til å konkurrere med hverandre i de fleste ha tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, segmenter. Norske banker har klart seg godt i konkur- at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at ransen med utenlandske aktører, og har et godt ut- overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og gangspunkt for å møte konkurransen også i årene som fulgt opp. kommer. Rammebetingelsene i finansmarkedet bør Finansmarkedene skal kanalisere samfunnets kapi- fortsatt legge til rette for god konkurranse, solide banker tal dit den kaster mest av seg, men har også en viktig og en mangfoldig tilbudsside. funksjon i å legge til rette for privat sparing, ikke minst av hensyn til husholdningene. Slik sparing kan f.eks. Finansnæringens rolle i omstillingen til en skje gjennom innskudd i bank, investeringer i fond og lavutslippsøkonomi andre verdipapirer, og som pensjonssparing i tjeneste- Bedrifter og investorer vil forholde seg til klimarisi- pensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger. ko når de i forbindelse med investeringsbeslutninger Regjeringen vil legge til rette for privat sparing, og har må vurdere fremtidige muligheter og utfordringer. Fi- bl.a. innført en ny ordning med skattefavorisert indivi- nansnæringens kompetanse til å vurdere hvordan kli- duell sparing til pensjon og en ordning for aksjespare- marisiko kan påvirke lønnsomheten til investeringene, konto og utvidet rammene for Boligsparing for ungdom vil derfor være et viktig bidrag til en vellykket omstilling (BSU). til lavutslippsøkonomi. Finans Norge la i juni 2018 frem rapporten «Veikart Strukturen i banksektoren for grønn konkurransekraft i finansnæringen». Veikar- Strukturen i banksektoren er særskilt omtalt i årets tet skal lede til en lønnsom og bærekraftig finansnæring finansmarkedsmelding. Banksektoren utgjør i Norge en i 2030. I rapporten gir Finans Norge en rekke tverrgåen- mindre del av økonomien enn i mange andre land, bl.a. de og bransjespesifikke anbefalinger til finansnæringen fordi norske banker i hovedsak bare opererer i de nor- og myndighetene. Finans Norge skriver i rapporten at fi- ske markedene. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, nansnæringen som långiver, forsikrer og investor kan har utenlandske banker økt sin tilstedeværelse betyde- være en god partner og pådriver for omstilling i andre lig. Norge har i dag et noe høyere innslag av utenlandske næringer, både gjennom prising og samarbeid. banker enn de andre nordiske landene, men lavere enn Finansnæringen tilbyr i dag en rekke finansielle mange andre europeiske land. Samlet hadde de uten- produkter med «grønn» eller bærekraftig profil rettet landske bankene en markedsandel på knappe 25 pro- mot privat- og næringsmarkedet. Næringen har også en sent ved utgangen av 2018. I foretaksmarkedet har de rolle som tilrettelegger ved utstedelser av grønne obli- utenlandske bankenes markedsandel økt de siste årene, gasjoner som skal finansiere prosjekter som har positiv men den er fortsatt lavere enn den var for et tiår siden. I klima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. En 2018 hadde norske banker en betydelig høyere utlåns- utfordring ved «grønn» finans er at det ikke eksisterer vekst i dette markedet enn i tidligere år, mens veksten universelt aksepterte prinsipper for å klassifisere grøn- hos de utenlandske bankene falt til under 2 prosent. I ne finansielle produkter og tjenester. I oppfølgingen av personkundemarkedet har markedsandelene lenge EU-kommisjonens handlingsplan for finansiering av vært nokså stabile. bærekraftig vekst arbeides det nå med å klassifisere bæ- Et større innslag av utenlandske banker kan gjøre rekraftig virksomhet og lage standarder for grønne fi- banksystemet mindre sårbart for innenlandske sjokk, nansielle produkter og grønne obligasjoner. men mer sårbart for utenlandske sjokk. Fremveksten av Skadeforsikringsforetakene er direkte eksponert utenlandske banker påvirker også norske myndigheters mot de fysiske effektene av klimaendringene i form av innflytelse over håndteringen av risiko i banksystemet, økte skadeutbetalinger etter hyppigere naturskadehen- siden utenlandske banker i stor grad skal følge tilsyn og delser. Forsikringsnæringen var tidlig ute med å analy- regulering fra hjemlandet. De utenlandske bankene i sere hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for Norge er i all hovedsak nordiske, og det er betydelige deres forretningsmodeller. Kunnskapen skade- forskjeller i hvordan nordiske myndigheter har brukt forsikringsforetakene sitter på, kan ha stor verdi i of- handlingsrommet i EU/EØS-reglene til å regulere solidi- fentlig planlegging og i arbeidet med forebygging av na- teten i bankene. Visse tiltak mot systemrisiko skal imid- turskader og klimatilpasning av eksisterende infra- lertid etter reglene gjelde for alle banker med virksom- struktur, slik også klimarisikoutvalget har pekt på. Fi- Innst. 366 S – 2018–2019 13 nansdepartementet vil i samråd med forsikringsnærin- foretak under tilsyn, kan kvalifisere for opptak. Finans- gen vurdere om det er behov for tiltak for å legge bedre departementet ba i november 2018 Finanstilsynet om å til rette for deling av skadedata i forebyggingsøyemed. etablere en regulatorisk sandkasse som del av et bredere informasjons- og veiledningsinitiativ. Det skal åpnes for Digitalisering, nye tjenester og nye forretningsmodeller søknader senest 31. desember 2019. Hensikten er å øke Den norske finansnæringen har vært tidlig ute med Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger å ta i bruk digitale løsninger og tilby digitale tjenester, i finansmarkedet, samtidig som innovative virksomhe- som kundene på sin side har vært raske med å ta i bruk. ter får økt forståelse av regulatoriske krav og hvordan re- Innovasjonstakten innenfor finansielle tjenester er fort- gelverket får anvendelse på nye forretningsmodeller, satt høy og kan gi nye endringer i markedsstrukturen produkter og tjenester. fremover. EUs reviderte betalingstjenestedirektiv er Folkefinansieringsplattformer som kobler investo- ventet å bidra til økt konkurranse i markedet for beta- rer med foretak og andre som trenger kapital, har vokst lingstjenester de nærmeste årene. Lov- og forskriftsre- frem som et supplement til tradisjonelle finansforetak gler som gjennomfører de viktigste delene av direktivet og markedsplasser. Regjeringen vil legge til rette for fol- i Norge trådte i kraft 1. april 2019. kefinansiering både gjennom forenklinger for nærin- De etablerte finansforetakene utfordres både av nye gen og økt trygghet for forbrukere. Usikkerhet rundt re- fintech-virksomheter og av store teknologiselskaper gelverk bør ikke utilsiktet være til hinder for at låneba- som de senere årene har begynt å tilby finansielle tje- sert folkefinansiering får utbredelse i Norge. Finansde- nester. Financial Stability Board har pekt på at de store partementet vil følge markedsutviklingen i Norge og er- teknologiselskapenes inntog i markedet for finansielle faringene i land som har innført særskilt regulering for tjenester kan øke konkurransen på kort sikt, men at det folkefinansiering, som Storbritannia, og vil fortløpende på lengre sikt er fare for ny markedskonsentrasjon. vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer. Tilgang til store mengder data om kunder kan være Herunder vil departementet følge med på regelverksut- en konkurransefordel for selskaper utenfor finanssekto- viklingen i EU, og hvilke føringer et eventuelt felleseuro- ren, men reiser også problemstillinger rundt kundenes peisk regelverk for folkefinansiering legger for fremtidig personvern. For myndighetene er det viktig å se til at norsk regulering av plattformer for finansiell folkefi- personvernet sikres på en god måte, enten håndterin- nansiering. gen av kundedata skjer i etablerte finansforetak eller Fremveksten av bitcoin og andre virtuelle valutaer hos nye aktører. Undersøkelser utført av Datatilsynet vi- har reist en rekke nye problemstillinger. Det er bred ser at norske forbrukere har langt høyere tillit til at nor- enighet internasjonalt om at virtuelle valutaer utgjør en ske finansforetak ivaretar personvernet på en forsvarlig risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. I tråd med måte enn utenlandske finansforetak og teknologisel- signaler i fjorårets finansmarkedsmelding er den nye skaper, og norske forbrukere oppgir i liten grad at de øn- hvitvaskingslovens anvendelsesområde utvidet til tilby- sker å bruke banktjenester fra store teknologiselskaper. dere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell Nye aktører og bruk av ny teknologi i produksjonen valuta. FATF har siden juni 2018 arbeidet med å vurdere av finansielle tjenester kan skape økt etterspørsel etter hvordan anbefalingene for tiltak mot hvitvasking og veiledning i regelverksspørsmål, særlig fra nye aktører terrorfinansiering skal anvendes på virtuell valuta. I med liten erfaring med regulering og tilsyn, men også FATF ble det i februar 2019 oppnådd enighet om alle fra etablerte finansforetak som ønsker å tilby tjenester sentrale krav til tilbydere av tjenester med tilknytning på nye måter gjennom bruk av teknologi. Tilsyns- til virtuell valuta. Endringene i FATFs anbefalinger går i myndigheter i flere land har de senere årene søkt å legge hovedsak ut på at tjenestetilbydere innen virtuell valuta til rette for innovasjon gjennom å etablere kontakt- skal stå overfor samme krav som andre foretak og perso- punkter for veiledning og såkalte regulatoriske sandkas- ner omfattet av FATFs anbefalinger. Finansdepartemen- ser. Finanstilsynet etablerte i september 2017 på opp- tet vil vurdere nærmere hvilke regelverksendringer som drag fra Finansdepartementet et kontaktpunkt for fin- er nødvendige i lys av de nye kravene. tech. I regulatoriske sandkasser gis utvalgte virksomheter 3.2 Komiteens merknader mulighet til å teste ut bestemte produkter, teknologier Ko m i t e e n viser til arbeidet med å legge til rette eller tjenester på et begrenset antall kunder, i en begren- for folkefinansiering innenfor den felleseuropeisk regel- set tidsperiode og under tett oppfølging av tilsynsmyn- verksutvikling. Ko m i t e e n understreker viktigheten digheten. Virksomhetene som tas opp i sandkassen, må av at forbrukervernet ivaretas ved plattformer som for- oppfylle en rekke kriterier. Sandkassen innebærer ikke midler lån mellom privatpersoner. Det har vist seg van- fritak for konsesjon eller regulatoriske krav, men trenger skelig å regulere adferden til forbrukslånsbankene, og ikke være forbeholdt konsesjonsbelagt virksomhet. det er viktig at plattformer for forbruksfinansiering ikke Også virksomheter som tilbyr tjenester og produkter til skaper ytterligere problemer. 14 Innst. 366 S – 2018–2019

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet ter, men d e t t e f l e r t a l l e t vil samtidig påpeke at hen- fra Rødt, viser til den raske teknologiutviklingen og inn- synet til kundene må ivaretas på en god måte. D e t t e ovasjonstakten i finanssektoren. F l e r t a l l e t har tidli- f l e r t a l l e t viser også til fremveksten av bitcoin og an- gere uttrykt bekymring for at arbeidet med en dre virtuelle valutaer, at dette kan innebære en økt risi- regulatorisk sandkasse har gått for sakte. Dette er et av ko for hvitvasking og terrorfiansiering, og at det derfor de viktigste virkemidlene for å bygge en konkurranse- er viktig at hvitvaskingslovgivningen utvides til også å dyktig fintech-bransje i Norge. Andre land har kommet omfatte tilbydere av vekslings- og oppbevaringstje- lenger i utviklingen, og den norske finansbransjen står nester for virtuell valuta, og at nødvendige regelverk- foreløpig uten et viktig verktøy for innovasjon og ny- sendringer vurderes. skaping. F l e r t a l l e t forutsetter at en regulatorisk sandkasse kommer på plass innen utgangen av 2019. Et f j e r d e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Et a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Grønne og Rødt, viser til at strukturen i banksektoren er Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det norske særskilt omtalt i årets finansmarkedsmelding, at uten- kapitalmarkedet i det store og hele fungerer godt. Kapi- landske banker har omtrent en fjerdedel av det norske taltilgangsutvalget påpeker imidlertid at prosjekter un- utlånsmarkedet og fortsatt en høyere andel utlån til be- der 20 mill. kroner kan ha vanskeligheter med å finne driftsmarkedet, selv om andelen er lavere enn tidligere finansiering til rett pris. D e t t e f l e r t a l l e t imøteser og norske banker opplever en betydelig høyere utlåns- derfor regjeringens tiltak i statsbudsjettet for 2020. vekst enn de utenlandske bankene. Dette flertallet viser til at regjeringen vil legge Et t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt Sosialistisk Ven- til rette for folkefinansiering både gjennom forenklin- streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, vil understre- ger for næringen og økt trygghet for forbrukere samtidig ke at skal vi lykkes i overgangen til en som behovet for ytterligere regelverksendringer vurde- lavutslippsøkonomi, trenger vi en finansnæring som er res fortløpende. Dette flertallet viser i den forbin- i stand til å identifisere både klimarelaterte risikoer og delse til «Forskrift om unntak fra konsesjonsplikt for ut- muligheter og formidle kapital til lønnsomme prosjek- lån gjennom folkefinansieringsplattformer» knyttet til ter. Finans Norges «Veikart for grønn konkurranse- såkalte «enkeltstående tilfeller» som ble fastsatt kraft» viser etter d e t t e f l e r t a l l e t s mening at 26. april 2019. Blant vilkårene for unntak fra konse- finansnæringen er bevisst sin rolle i omstillingen, ikke sjonsplikten er at de elektroniske plattformene må dri- minst som pådriver for omstilling i andre næringer. ves av låneformidlingsforetak eller et finansforetak, og Dette flertallet har merket seg at det i oppføl- at långivers samlede utlån ikke kan overstige 1 mill. kro- gingen av EU-kommisjonens handlingsplan for finansi- ner pr år. ering av bærekraftig vekst arbeides med klassifisering og Dette flertallet viser videre til at unntaket fra standarder for bærekraftig virksomhet, grønne, finansi- konsesjonsplikten ikke er begrenset til kun å gjelde lån elle produkter og obligasjoner. til næringsvirksomhet, men at det også gjelder for platt- Dette flertallet viser til at regjeringen i samråd former som formidler lån til husholdninger og forbru- med finansnæringen vil se nærmere på måter å dele ska- kere. Dette flertallet støtter dette, men viser samti- dedata på for å forebygge klimaskader. Skadeforsi- dig til at Finansdepartementet vil nedsette en arbeids- kringsselskapene besitter betydelig kunnskap som kan gruppe for å vurdere om det er behov for å endre regel- stor verdi for offentlig planlegging, for å forebygge na- verket for formidling av lån til forbrukere gjennom turskader og klimatilpasse eksisterende infrastruktur. plattformer, slik at disse er mer i tråd med det regelver- Dette flertallet viser til den høye innovasjons- ket som stilles for annen type forbrukslånsformidling. takten i finanssektoren og at den norske finansnærin- D e t t e f l e r t a l l e t viser for øvrig til merknader i denne gen har vært tidlig ute med å tilby digitale løsninger og innstillingen knyttet til høye boliglån, til situasjonen på tjenester. Digitaliseringen har bidratt til effektiv pro- forbrukslånsmarkedet og nylig gjennomførte innstram- duksjon av finansielle tjenester, noe som har kommet minger i bankers utlånspraksis og markedsføring av for- både finansnæringen selv, kunden og norsk økonomi til brukslån. gode. Samtidig utfordres etablerte finansforetak nå av D e tt e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil følge nye fintech-virksomheter og av teknologiselskaper som regelverksutviklingen i EU og vurdere hvilke føringer et har begynt å tilby finansielle tjenester. felles europeisk regelverk vil legge for fremtidig norsk Dette flertallet viser videre til at gjennomførin- regulering av plattformer for finansiell folkefinansier- gen av EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD2) ing. som trådte i kraft 1. april 2019, kan gi økt konkurranse i Dette flertallet viser videre til at regjeringen for markedet for betalingstjenester. Økt konkurranse og å legge enda bedre til rette for innovasjon i produksjon nye tjenester kan gi kundene bedre og billigere tjenes- av finansielle tjenester har bedt Finanstilsynet om å eta- Innst. 366 S – 2018–2019 15 blere en regulatorisk sandkasse for fintech innen utgan- Komiteens medlemmer fra Arbeider- gen av 2019. Målet med denne sandkassen er å øke for- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- ståelsen for nye teknologiske løsninger i finansmarke- streparti viser til at regjeringen 23. mai 2019 gjorde det, betydningen av regulatoriske krav og anvendelse av kjent at man likevel ikke vil vurdere de regionale spare- regelverket på nye forretningsmodeller, produkter og bankene som systemviktige, og støtter dette. D i ss e tjenester. m e d l e m m e r vil påpeke at et annet viktig tiltak for å Dette flertallet, viser til betydningen av stabile styrke de regionale bankene er å legge om finansskatten og gode rammebetingelser, stabil tilknytning til inter- i tråd med Innst. 365 S (2017–2018) og ber regjeringen nasjonale markeder samt et stort mangfold av aktører følge opp denne. og tilbydere i det norske finansmarkedet, norske og Komiteens medlemmer fra Senterparti- utenlandske, både for å fremme konkurranse og av hen- et, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til syn til verdiskapingen i finansnæringen selv og i andre at erfaringer fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenland- deler av norsk økonomi. Både norske bedrifter og pri- ske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmed- vatkunder er tjent med et allsidig tilbud og en bank- markeder i en krisesituasjon. Det er derfor struktur der ulike banker utfyller hverandre. maktpåliggende at en tilstrekkelig stor andel av det Dette flertallet vil spesielt vise til betydningen innenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjem- av å redusere etterslepet på innlemmelse av relevante mehørende i Norge. I motsatt tilfelle kan konsekvense- EU-regler i EØS-avtalen og norsk rett, det av hensyn til ne av f.eks. en global finanskrise bli svært mye mer mest mulig like konkurransevilkår for norske bedrifter alvorlig for Norge enn de ellers ville ha blitt. D i ss e og markeder som er knyttet til det indre markedet i EU. m e d l e m m e r påpeker at utenlandske bankers mar- Dette flertallet vil samtidig understreke at det kedsandeler i Norge har vært økende i mange år og nå ofte er nasjonale myndigheter som har de beste forut- har passert 25 prosent. D i ss e m e d l e m m e r mener setninger for å vurdere konsekvenser av regelverk i sine dette er en foruroligende utvikling som er uheldig for fi- markeder, og er derfor enig i at regjeringen løpende vur- nansiell stabilitet i Norge. derer å benytte handlingsrommet i EU/EØS-regelverket Disse medlemmer fremmer på denne bak- til å ha strengere nasjonale krav i særskilte tilfeller. grunn følgende forslag: D e tt e f l e r t a l l e t viser i den sammenheng til norske myndigheters soliditetskrav til norske banker, og me- «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som ner det er vesentlig at ikke norske banker har uforholds- skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til messige konkurranseulemper internasjonalt. banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge og komme tilbake til Stortinget med en melding om Et f e m t e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra dette seinest våren 2021.» Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til ambisjonene i Komiteens medlemmer fra Senterparti- Granavolden-plattformen om å forenkle tilgangen til ri- e t minner om at regjeringen i industrimeldingen sikovillig kapital og investorer for bedrifter og grundere, (Meld. St. 27 (2016–2017)) varslet en offentlig utredning og at regjeringen vil bidra til økt bruk av verdipapirmar- om kapitaltilgangen til norsk næringsliv, og at kapital- kedet som finansieringskilde. D e t t e f l e r t a l l e t un- tilgangsutvalget leverte sin utredning 1. mars 2018. derstreker videre betydningen av tilrettelegging for Disse medlemmer minner om at Senterpartiet bl.a. privat sparing, bl.a. gjennom den nye ordningen med i Innst. 360 S (2016–2017) ba om at utvalget skulle se på skattefavorisert individuell pensjonssparing og Bo- den geografiske dimensjonen og vurdere tiltak som skal ligsparing for ungdom (BSU). sikre bedre kapitaltilgang i hele Norge, også utenfor de sentrale områdene. D i s s e m e d l e m m e r registrerer Komiteens medlemmer fra Arbeider- at utvalget oppgir å ha fått meldinger om at det er man- partiet, Sosialistisk Venstreparti, Mil- gel på langsiktig kapital og kompetente eiermiljøer i jøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Norge, særlig i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r me- lønnsforskjellene mellom kjønn er langt høyere i fi- ner at kapitaltilgangen for næringslivet må styrkes også nansbransjen enn i samfunnet for øvrig. Kvinnelige me- utenfor de mest sentrale delene av Norge og at mulige glere tjener 59 prosent av mannens lønn. løsninger på dette ikke er godt nok kartlagt av regjerin- D i ss e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: gen. D i s s e m e d l e m m e r ønsker ellers å poengtere at «Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til de norske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrif- store lønnsforskjellene mellom kjønnene i samme type ter og deres mulighet til finansiering og rådgivning. stilling i finansbransjen, og komme tilbake til Stortinget Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning for i neste års finansmarkedsmelding.» norsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av en 16 Innst. 366 S – 2018–2019 lokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsyn- ked og beslutninger kan bli lengre særlig for mindre lighet for å få lån betydelig og at lånene som ytes fra en norske bedrifter, og det er dessuten en risiko for at viktig slik bank, også er vesentlig større. kompetanse vil flyttes ut av landet. D i s s e m e d l e m - Disse medlemmer er bekymret for at slike hen- m e r mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen vå- syn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå. ger å sette alt dette på spill, og i særdeleshet at man ikke Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på en setter noen betingelser for de nye eierne. D i s s e m e d - måte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, som l e m m e r viser videre til at VPS i dag er Norges eneste ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter og verdipapirsentral og at denne tilbyr svært gode løsnin- mindre overskudd enn større forretningsbanker. D i ss e ger knyttet til gjennomsiktighet, skattlegging og effekti- m e d l e m m e r finner det uheldig at regjeringspartiene vitet som norsk næringsliv og samfunnet som en helhet gjennom statsbudsjettet for 2019 økte finansskatten yt- nyter godt av. Når VPS selges ut samtidig som markedet terligere uten å legge den om. D i ss e m e d l e m m e r for verdipapirsentraler åpnes opp for utenlandsk kon- påpeker at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kurranse, jf. Prop. 7 L (2018–2019) og Innst. 166 L (2018– både for 2017, 2018 og 2019 foreslår en omlegging av fi- 2019), skapes det på kort tid store endringer i et marked nansskatten som vil gjøre den til utelukkende en til- som har vært stabilt i lang tid. Det er en risiko for at leggsskatt på overskudd. En slik løsning vil gi bedre fi- rettssikkerheten til norske verdipapireiere kan komme nansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessuten i spill, og for at Skatteetaten kan få vanskeligere for å sikre gode banktjenester til folk i hele Norge. D i ss e skattlegge verdipapireiere riktig. D i s s e m e d l e m - m e d l e m m e r viser ellers til egne merknader i finans- m e r påpeker at DNB, flere sparebanker, NHO m.fl. har komiteens innstilling til Dokument 8:190 S (2017– vært svært skeptiske til salget. D i ss e m e d l e m m e r 2018), som pålegger regjeringen å komme tilbake til fremhever at regjeringen har hatt alle muligheter til å Stortinget seinest i statsbudsjettet for 2020 med et kon- stoppe salget, og at man har unnlatt å vurdere salget kret forslag til provenynøytral omlegging av finansskat- opp mot sikkerhetsloven (jf. bl.a. Dokument 15:1519 ten der arbeidsgiveravgiftselementet fjernes (anmod- (2018–2019)). Man har heller ikke undersøkt hvilke ek- ningsvedtak nr. 868 (2017–2018)). strakostnader salget kan påføre norske skattebetalere, Norsk finanssektor bør også styrkes på andre måter, selv om det er grunn til å tro at en slik regning vil kom- og disse medlemmer viser i den forbindelse til at me (jf. bl.a. Dokument 15:1502 (2018–2019)). D i ss e Senterpartiet i innstillingen til oljefondsmeldingen m e d l e m m e r viser i denne sammenheng også til egne (Meld. St. 20 (2018–2019)) foreslår at oljefondet i størst merknader i Innst. 166 L (2018–2019). mulig grad skal administreres fra Norge og ha virksom- D i s s e m e d l e m m e r påpeker at det i løpet av de het flere steder i landet. En slik prioritering kan danne siste årene er innført stadig nytt og strengere regelverk grunnlaget for levende finansmiljøer flere steder i Nor- overfor banker og finansinstitusjoner. D i ss e m e d - ge som privat sektor kan dra nytte av. l e m m e r minner om at bl.a. kapitaltilgangsutvalget vi- Avslutningsvis ønsker disse medlemmer å på- ser til at mangfoldet av store og små banker er en styrke peke at kapitaltilgangsutvalget fremhever at bortfallet ved den norske finansbransjen, som bidrar til å sikre ka- av skyggerating er negativt, særlig for mindre låntakere, pital til bedrifter og enkeltpersoner i hele landet. D i ss e som gjerne er avhengig av slike ratinger for å få lån i mar- m e d l e m m e r viser til at det nye regelverket, kan være kedet. relativt mer kostbart å implementere for mindre enn for Disse medlemmer fremmer på denne bak- større foretak. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at dette grunn følgende forslag: ikke er en ønsket effekt av regelverket, og at det påhviler myndighetene å redusere konkurransevridningen re- «Stortinget ber regjeringen vurdere om hvordan gelverket innebærer på en best mulig måte. Å gi god, en- ordningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvil- kel og tilstrekkelig veiledning til mindre aktører vil være ke grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå det- en nøkkeloppgave for Finanstilsynet og andre myndig- te og komme tilbake til Stortinget med dette seinest heter for å sikre dette. Disse medlemmer mener våren 2020.» også at man må vurdere foretakenes størrelse når man vurderer etterlevelse og eventuelle sanksjoner som føl- D i ss e m e d l e m m e r er sterkt kritisk til at regje- ge av det nye regelverket. En praksis relatert til dette ringen har tillatt at en samfunnskritisk institusjon som som måtte føre til problemer for mindre aktører og en Oslo Børs VPS holding ASA selges ut av Norge. D i ss e konsolidering til større enheter i norsk finansbransje er m e d l e m m e r påpeker at børsen tilbyr skreddersydde svært uønsket, og det påhviler regjeringen og myndig- løsninger for det norske markedet, og at Oslo Børs har et hetene et stort ansvar for at så ikke skjer. Di ss e m e d - unikt tilbud til bl.a. det kapitalintensive næringslivet på l e m m e r vil også understreke at departementet må Vestlandet, sparebanker og små og mellomstore bedrif- holde løpende kontroll med bruken av administrative ter i hele landet. Et salg innebærer at avstanden til mar- sanksjoner mot foretak og enkeltpersoner og påse at Innst. 366 S – 2018–2019 17 rettssikkerheten blir ivaretatt. Dersom det påtreffes si- med profesjonelle finansforetak, men det fritar ikke for- tuasjoner der det kan reises tvil rundt dette, bør Stortin- brukerne for risiko eller ansvar. Regjeringen er opptatt get orienteres om dette, og det bør foreslås endringer i av at forbrukerne skal ha kompetanse og informasjon regelverket som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet. som gjør dem i stand til å ta gode beslutninger for egen Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet øn- økonomi. sker å utvide kriteriet for systemviktighet slik at også re- gionale sparebanker vil klassifiseres som systemviktige. Kundemobilitet og klageadgang Finansdepartementet sendte forslaget på høring med Det har blitt enklere å bytte bank og forsikringsfore- høringsfrist 22. februar 2019. D i ss e m e d l e m m e r vil tak de siste årene, bl.a. fordi norske banker har samlet advare mot å utvide systemviktighetskriteriet på denne seg om Finans Norges regler om samarbeid ved bank- måten. Etter disse medlemmers syn vil dette kunne bytte. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider svekke konkurranseevnen til de viktige regionale spare- med forslag til ny finansavtalelov, som bl.a. vil innebære bankene og dermed kunne redusere kapitaltilgangen til lovfesting av mesteparten av Finans Norges regler. Lov- bedrifter i distriktene. D i ss e m e d l e m m e r påpeker forslaget skal bidra til hurtig og sikkert bytte av bankfor- at det finnes andre og bedre måter å sikre stabiliteten til bindelse, i tråd med EUs betalingskontodirektiv. Ande- norske banker på og viser her bl.a. til egne merknader til len som bytter boliglånsbank, har ligget rundt 8–10 pro- kapittel 2 i denne innstillingen. D i ss e m e d l e m m e r sent de siste årene, mens andelen som reforhandler bo- viser for øvrig til egne merknader annet sted i dette ka- liglånet, har ligget på ca. 25 prosent, ifølge en undersø- pittelet, der det går frem at d i ss e m e d l e m m e r er til- kelse fra Kantar. De vanligste svarene på hvorfor freds med at regjeringen nå har besluttet at de regionale kundene ikke bytter eller reforhandler, er at de er for- sparebankene likevel ikke skal regnes som systemvikti- nøyd med banken sin eller tror det er lite å spare. Få sva- ge. rer at de tror bankbytte er vanskelig. Det er enda færre Disse medlemmer ønsker også å ta opp kom- som svarer at de tror det er vanskelig å bytte skade- munenes særskilte forhold på finansmarkedene. I den forsikringsforetak, og det er også flere som bytter i dette forbindelse påpekes det at Kommunalbanken fortsatt markedet. er omfattet av kravene til uvektet kapitaldekning og har Regjeringen er opptatt av at det skal være enkelt å et krav til uvektet kjernekapital på 3 prosent. Kommu- bytte bank, forsikringsforetak og andre tjenestetilbyde- nalbanken bør gis status som såkalt promotional bank, re. Det krever at aktørene i finansnæringen enes om slik som mange tilsvarende låneinstitusjoner i andre eu- gode løsninger, og at regulering og andre rammebe- ropeiske land. Da vil banken unntas slike krav. I tillegg tingelser tilpasses utviklingen i markedene. Gjennom- bør lån til kommunesektoren i de vektede kravene få så- kalt nullvekt, slik det også praktiseres i de fleste sam- føringen av direktivene om betalingskonto og beta- menlignbare land, deriblant i Sverige. lingstjenester vil gjøre det enda enklere å bytte bank og bruke tjenester fra flere banker fremover. Når resultate- Disse medlemmer fremmer på denne bak- grunn følgende forslag: ne av ny teknologi i et åpnere marked har materialisert seg, vil det imidlertid være naturlig å vurdere behovet «Stortinget ber regjeringen gi Kommunalbanken for ytterligere regelverkstilpasninger og andre tiltak. Re- status som såkalt promotional bank og gi lån til kom- gjeringen vil også vurdere EU-kommisjonens varslede munesektoren såkalt nullvekt i de vektede kapitaldek- gjennomgang av spørsmålet om flyttbare kontonumre, ningskravene.» som skal foreligge i september i år. Regjeringen tar der- for sikte på å gi en nærmere vurdering av dette temaet i Finansmarkedsmeldingen 2020. 4. Trygge og gode finansielle tjenester til Finansportalen drives av Forbrukerrådet, og er en forbrukerne av tjenestene som har gjort det enklere å få oversikt over 4.1 Sammendrag finansielle tjenester. Prisopplysninger fra Finansporta- Forbrukerne har behov for et særlig vern og gode len blir også benyttet som grunnlag for normrenten og rettigheter i finansmarkedene. Forbrukerne kan ha sva- renter på statlige lån. Regjeringen mener at Finanspor- ke forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og av- talen har en viktig funksjon i å samle inn og gi god og en- kastningspotensial for en del finansielle tjenester før av- kelt tilgjengelig informasjon. Det er avgjørende at både taler inngås. Beslutninger med stor innvirkning på pri- forbrukere og myndighetene kan ha tillit til at Fi- vatøkonomien, som opptak av lån til kjøp av bolig og nansportalen gir prisinformasjon som holder høy kvali- valg av pensjonsprodukt, tas få ganger i livet, og det kan tet og er oppdatert til enhver tid. Det må derfor være en være lite rom for å prøve og feile. Forbrukervernet står prioritert oppgave for Forbrukerrådet, som administre- derfor sentralt i regelverk og tilsyn på finansmarkeds- rer Finansportalen, å sikre kvaliteten og korrektheten området. Det skal sikre at forbrukerne kan handle trygt på de renteleveringene som Finansportalen gir til mar- 18 Innst. 366 S – 2018–2019 kedet, herunder til Finanstilsynet som beregner basis- Dette er en form for forbrukslån som gjerne har svært renten. høy effektiv rente. I motsetning til i land som Sverige, Finanstilsynet har avdekket at mange finansforetak Danmark, Storbritannia og Finland er det lite som tyder ikke er tilsluttet en godkjent tvisteløsningsordning, som på at tilbud og opptak av dyre smålån er særlig utbredt i Finansklagenemnda. Dette gjelder særlig filialer av Norge. utenlandske foretak og foretak som driver grensekrys- Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å rette sende virksomhet inn i Norge, men også en del norske opp utfordringene i markedet for forbrukslån i Norge. foretak. Kundene til disse foretakene har dermed et sva- Kravene som kom i 2017 til markedsføring av kreditt og kere vern av sine rettigheter og interesser, bl.a. ved at re- fakturering av kredittkortgjeld, bidrar til at kundene nå gler om dekning av forbrukerens sakskostnader i be- får riktigere og tydeligere informasjon om gjelden de stemte tilfeller ikke kommer til anvendelse. Finansde- har eller kan ta opp, og er med på å redusere risikoen for partementet har derfor gitt Finanstilsynet i oppdrag å overilte låneopptak og manglende oversikt over egen utarbeide forskrift med krav om slik tilslutning. økonomi. Alle banker og finansieringsforetak som til- byr forbrukslån, skal være klare til å rapportere inn Pensjon gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetak innen Det vedvarende lave rentenivået og den økende le- 1. juli i år. Tilgang til opplysninger om lånesøkernes usi- vealderen i befolkningen har påvirket pensjonsmarke- krede gjeld vil gjøre det vesentlig vanskeligere for ban- det. Lavere forventet avkastning og økt utbetalingsperi- kene å gi forbrukslån til personer som har høy gjeld fra ode har gjort det dyrere å finansiere en gitt årlig og livs- før. Kravene til utlånspraksis i den nye forbrukslånsfor- varig pensjonsytelse. Over tid har tradisjonelle skriften vil også være med på å sikre at forbrukerne ikke ytelsespensjonsordninger blitt faset ut, mens ny pen- får ta opp gjeld de ikke evner å betjene. Regjeringens sjonsopptjening stort sett skjer i innskuddsordninger. kommende forslag til ny finansavtalelov vil inneholde Det er likevel fortsatt en betydelig kapital bak rettighe- bestemmelser som styrker forbrukervernet ved inngåel- ter fra ytelsespensjonsordninger og da spesielt i fripoli- se av kredittavtaler. Etter at forslaget til ny finansav- ser. talelov er lagt frem for Stortinget, vil regjeringen se nær- Regjeringen vil legge til rette for trygge og forutsig- mere bl.a. på behovet for strengere regler om markeds- bare rammer for privat pensjonssparing gjennom regu- føring av kreditt. Det er også igangsatt et arbeid for å se leringen av både pensjonsleverandører og pensjonspro- på inkassoloven, med mål om å redusere inkas- dukter. Et godt regelverk må vedlikeholdes og videreut- sosalærene og å sikre at inkassosaker behandles på en vikles både for den voksende innskuddsdelen av marke- betryggende måte. det og for forvaltningen av midlene som ligger bak alle- Regjeringen følger nøye med på markedet for for- rede opptjente rettigheter. For innskuddsordninger er brukslån for å vurdere behovet for ytterligere regule- arbeidet med å innføre egen pensjonskonto og spørs- ring. Rentetak er en form for prisregulering av kreditt, målet om pensjonsopptjening fra første krone sentralt, der det settes en grense for hvor høy nominell eller ef- mens det for ytelsesordningene særlig arbeides med re- fektiv rente et lån kan ha. I fjorårets finansmarkedsmel- gelverket for forvaltningen av pensjonskapitalen. De ding la regjeringen frem en vurdering av muligheten for overordnede målene for regelverksarbeidet er trygghet og hensiktsmessigheten av et rentetak. Regjeringen for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvalt- konkluderte med at det kan være et aktuelt virkemid- ning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til del, særlig dersom små lån med kort løpetid skulle få et innflytelse over egen pensjon, og velfungerende kon- visst omfang i Norge. Samtidig ble det vist til at rentetak kurranse i pensjonsmarkedet. er et inngripende virkemiddel som først bør vurderes når en har vunnet noe mer erfaring med gjennomførte Forbrukslån og utredning av rentetak og kostnadstak og planlagte tiltak, og dersom tiltakene viser seg ikke å Forbrukslån er usikret gjeld til personkunder, og ha tilstrekkelig effekt. omfatter også kredittkortgjeld. Markedet for slike lån I tråd med anmodningsvedtak fra Stortinget legges har vokst kraftig de siste årene. Veksten har over lengre det i årets melding frem en utredning av ulike modeller tid vært mer enn dobbelt så høy som veksten i samlet for rentetak. I tillegg drøftes mulighetene for å regulere gjeld. Ved utgangen av 2018 utgjorde forbrukslån til de samlede kostnadene som kan oppstå som følge av et norske husholdninger om lag 113 mrd. kroner. Det er låneopptak, som et virkemiddel for å beskytte forbruke- fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede re i betalingsvanskeligheter mot urimelig høye kostna- gjeld, i overkant av 3 prosent, men husholdningenes der og en ukontrollert gjeldsvekst. I noen land hvor ren- renteutgifter på slike lån står for om lag 14 prosent av tetak er innført, som i Sverige, har man valgt å kombine- husholdningenes samlede renteutgifter. re det med et tak på de samlede kostnadene ved lånet. Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av Finanstilsynet har bistått i utredningen av rentetak og markedet for små forbrukslån med kort løpetid i Norge. kostnadstak. Finanstilsynet mener at det ikke bør innfø- Innst. 366 S – 2018–2019 19 res et rentetak eller kostnadstak for forbrukslån, hver- å sikre et tilfredsstillende tilbud av kontanttjenester ken generelt eller rettet inn mot små lån med kort løpe- fremover, men det er etablert et prosjekt for å vurdere tid. konkrete løsninger. Både Finanstilsynet og Norges Bank Regjeringen mener i likhet med Finanstilsynet at mener at det er behov for å presisere i forskrift at banke- det ikke bør innføres et rentetak eller kostnadstak for ne må sikre sine kunder mulighet for å sette inn og ta ut forbrukslån i Norge nå. Det legges særlig vekt på at disse kontanter. tiltakene ikke vil være tilstrekkelig treffsikre til å forsva- Bankenes ansvar for å opprettholde et tilfredsstil- re faren for uønskede konsekvenser, slik det norske lende kontanttilbud kan trolig håndteres mest effektivt markedet ser ut i dag. Selv om et rentetak i prinsippet gjennom fellesløsninger. Det er derfor betimelig at ban- kan begrense utlån til personene med størst kredittrisi- kene nå vurderer samarbeidsløsninger. Dersom et slikt ko, vil det også kunne ha virkninger for andre enn de samarbeid bidrar til å opprettholde og videreutvikle et mest utsatte kundene, og det vil heller ikke effektivt for- kontanttilbud som samlet sett møter bankkundenes hindre at noen kunder påtar seg for stor gjeld. Et rente- forventninger og behov i hele landet, vil det redusere tak kan videre påvirke prisingen av lån som i utgangs- behovet for å regulere enkeltelementer i det samlede til- punktet har en rente under taket. Bankene kan bruke budet. Alle bankkunder bør være sikret tilgang til et til- den maksimale renten som et koordinerende virkemid- fredsstillende kontanttilbud. Den enkelte bank må der- del, og heve rentene for forbrukslån slik at de nærmer for sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og seg taket. Samtidig kan svakt informerte kunder oppfat- ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom te lånerenten som rimelig så lenge den ligger under avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Dersom myndighetenes «godkjente» nivå. Det gjør at et tak til og bankene ikke raskt og senest innen utgangen av 2019 med kan føre til økte renter på samlede forbrukslån. Fa- samler seg om hensiktsmessige fellesløsninger, eller ren for vridninger i markedet er større jo lavere taket hver for seg inngår avtaler som på annen måte sikrer alle settes. bankkunder tilgang til et tilfredsstillende kontanttil- Regjeringen mener at andre tiltak vil være mer ef- bud, vil departementet se på hvordan bankenes plikter fektive for å forhindre at låntakere tar opp gjeld over ev- bør presiseres i lov eller forskrift. ne. Markedet for forbrukslån er i noen grad kjenneteg- Forbrukere har etter finansavtaleloven alltid rett til net av at kundene kan være impulsive og påvirkelige og å gjøre opp med kontanter hos en betalingsmottaker. ikke alltid har god informasjon eller tar rasjonelle valg. Siden loven ble vedtatt i 1999, har det skjedd store Da er det mer treffsikkert å regulere utlånene direkte, endringer i tilgangen på ulike betalingsløsninger og i sørge for bedre informasjon til låntakerne og bankene, måten finansavtaler inngås på. Det kan derfor være be- og forhindre at låntakerne blir utsatt for urimelige kost- hov for å se på om dagens regler er hensiktsmessige. Ut- nader. Dette er målene med rekken av tiltak på for- gangspunktet bør fortsatt være at forbrukere skal ha rett brukslånsområdet regjeringen har gjennomført eller ar- til å betale med kontanter, men hvor langt retten bør gå, beider med. Det viktigste nå er å sikre en god gjennom- og eventuelt hvilke presiseringer som bør gjelde, er det føring av disse tiltakene og vinne erfaring med hvordan behov for å se nærmere på. Justis- og beredskapsdepar- de virker, samtidig som en fortsetter å følge nøye med tementet vil se nærmere på reglene om rett til kontant på markedsutviklingen for å vurdere behovet for ytterli- betaling i etterkant av arbeidet med en ny finansav- gere regulering. Regjeringen vil også følge med på erfa- talelov. Norges Bank mener at retten til å betale med ringene fra Sverige og andre land som har innført rente- kontanter bør presiseres slik at den ikke kan avtales bort tak rettet inn mot små lån med kort løpetid. I neste års med standardvilkår, og at det bør knyttes klarere sank- finansmarkedsmelding vil Stortinget gis en oppdatert sjonsmuligheter til regelen. orientering. Finansdepartementet fastsatte i fjor forskriftsregler om bankenes beredskap for økt etterspørsel etter kon- Tilbud og bruk av kontanter tanter. Reglene innebærer at bankene må tilpasse sine De fleste betalingene i Norge skjer i dag med elek- kontantløsninger til dokumenterte og tallfestede vurde- troniske løsninger som betalingskort, mobilbetaling og ringer av risiko for økt etterspørsel etter kontanter, og nettbank. Kontanttjenestene i bankenes filialer er i stor angi disse i en plan som følges opp av Finanstilsynet. grad erstattet av minibanker, innskuddsautomater, Bankene kan ta hensyn til elektronisk beredskap i di- kontantuttak i butikker og banktjenester gjennom Pos- mensjoneringen av kontantløsningene, slik at de får ten, og bruken av kontanter har falt betydelig de siste mulighet for å redusere et potensielt kostbart kontant- årene. En kartlegging fra Finanstilsynet viser at bankene krav ved å bygge opp den elektroniske beredskapen. Fi- selv vurderer at tilbudet av kontanttjenester i hovedsak nanstilsynet vil i 2019 følge opp at bankene har etablert er tilfredsstillende, og at flere banker planlegger å redu- løsninger i tråd med kravene. sere kontanttilbudet også i årene som kommer. Banke- ne har foreløpig ikke gjennomført tiltak i fellesskap for 20 Innst. 366 S – 2018–2019

4.2 Komiteens merknader det lovkravet bankene har om ansvar for å oppretthol- Ko m i t e e n viser til at det lenge har vært en sterk de et visst kontanttilbud, og at det kan være behov for vekst i forbrukslån. Fra 1. juli 2019 får finansnæringen ny regulering dersom bankene ikke opprettholder og tilgang til mer utfyllende opplysninger om gjeldsbelast- videreutvikler et kontanttilbud tilpasset kundenes for- ningen til potensielle kunder gjennom gjeldsregisteret. ventninger i hele landet. Den enkelte bank må sørge for Fra 15. mai 2019 forventes finansforetak å følge forskrift at kundene har mulighet for å ta ut og sette inn kontan- om finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. ter, enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Forskriften gir Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg, ilegge tvangsmulkt eller frata konsesjon hvis forbruks- Et a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra lånsbankene ikke følger den. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Ko m i t e e n vil understreke at forbrukslån er et Grønne og Rødt, viser til at sentralbanksjefen, under fi- gode for kunder som har betjeningsevne, men for kun- nanskomiteens høring om Finansmarkedsmeldingen der som ikke har betalingsevne, skaper lånene store 9. mai 2019, uttrykte tilfredshet med hvordan regjerin- økonomiske problemer. Muligheten til å få lempet til- gen har varslet at den vil følge opp bankenes plikt til å bakebetalingsplikten gjennom Finansklagenemnda er tilby kontanter. viktig for dem som får innvilget lån de aldri skulle hatt. Dette flertallet viser til at regjeringen har lagt Ko m i t e e n viser til at de varslede endringer i fi- frem ulike modeller for rentetak og kostnadstak, og vil nansavtaleloven med avslagsplikt og erstatningsplikt se virkningen av allerede innførte tiltak før innføring av ved brudd på lovverket, vil medføre at tap i større grad et rente- eller kostnadstak vurderes. bæres av bankene. Ko m i t e e n ser det som positivt at D e tt e f l e r t a l l e t er opptatt at et sterkt forbruker- man undersøker mulighetene for å gjøre alle utenland- vern, og imøteser regjeringens forslag til en ny og mer ske aktører pliktige til å knytte seg til Finansklagenemn- moderne finansavtalelov som ytterligere vil styrke kun- da. Dette er viktig for å forhindre at regelverket urett- denes stilling, tydeliggjøre långivers ansvar, gi nye og messig favoriserer utenlandske finansinstitusjoner. bedre krav om kredittvurderinger og flytte mer av risi- Ko m i t e e n viser til Finanstilsynets rapport av koen over på långiver. D e tt e f l e r t a l l e t har merket 10. mai 2019 etter stedlige tilsyn i forbrukslånsbankene, seg at det vil bli innført et trafikklyssystem, hvor rødt lys som viser omfattende brudd på det som nå blir forskrift på kredittvurderingen vil innebære plikt til å avslå låne- for forbrukslån. Tilsynet uttaler bl.a.: «Tilsynene i for- søknaden. brukslånsbankene viser at bankene i betydelig grad D e tt e f l e r t a l l e t har også merket seg at de regle- overvurderer søkernes betjeningsevne og yter lån selv ne norske banker nå følger i forbindelse med bankbytte, om deres egne modeller tilsier at det er betydelig risiko vil bli foreslått lovfestet i forslaget til ny finansavtalelov, for at kunden får betalingsproblemer.» Ko m i t e e n og at forbrukere vil få rett til bistand ved overføring av merker seg at alle forbrukslånsbankene som det har kundeforholdet til en bank i en annen EØS-stat. vært tilsyn i, selger misligholdte forbrukslån, og at dette D e tt e f l e r t a l l e t er tilfreds med at det varsles kan forhindre at tap synliggjøres. Norges effektive inn- krav om at alle som tilbyr finansielle tjenester skal være kreving av gjeld gjennom inkassoselskaper og tilsluttet et godkjent klageorgan, og at utkast til forskrift namsmann gjør at risikoen ved å gi usikrede lån er for med regler for slik tilslutning vil foreligge per 1. august lav, og ko m i t e e n forventer at regjeringen følger opp 2019. den alvorlige tilsynsrapporten og vurderer nødvendige tiltak samt legger til rette for strenge reaksjoner overfor Et tredje flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, aktørene som bryter forskriften eller god forretnings- Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De skikk. Grønne og Rødt, viser til at pensjonsleverandørene for- Ko m i t e e n viser til at det i det norske forbrukslån- valter store verdier på vegne av sine kunder. Dette smarkedet er færre lån med kort løpetid og veldig høye flertallet viser videre til at regjeringen vil legge til rette renter. for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjons- Ko m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene sparing gjennom regulering av pensjonsleverandører og fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og pensjonsprodukter. Trygghet for oppspart pensjon er et Rødt, viser til at selv om de fleste betalinger i dag skjer svært viktig hensyn. Dette flertallet viser til at mel- elektronisk, bør alle bankkunder være sikret et tilfreds- dingen redegjør for utviklingen i pensjonsmarkedet og stillende kontanttilbud. Forbrukerne har rett til å gjøre pågående regelverksprosesser. Dette flertallet viser opp med kontanter i butikk og hos andre betalingsmot- videre til arbeidet med innføring av egen pensjonskonto, takere. F l e r t a l l e t viser videre til at med dagens ned- det partssammensatte utvalget som skal vurdere mulige bygging av kontanttilbudet er det usikkert om tilbudet modeller for pensjonsopptjening fra første krone for inn- fremover vil være godt nok. Videre viser f l e r t a l l e t til skuddsordningene, og til ytelsesordningene der det sær- Innst. 366 S – 2018–2019 21 lig arbeides med regelverket for forvaltningen av holdsrenter kan dekke mulige tap ved den andelen som pensjonskapitalen. betaler. Tilgjengeligheten til et effektivt namsmannsap- D e t t e f l e r t a l l e t viser til tidligere omtale i inn- parat også for inndriving av lån som er i strid med lov og stillingen av de tiltak som er gjennomført med inn- forskrift, er med på å redusere bankenes risiko for tap. stramminger på forbrukslånssiden og begrunnelser for Det må vurderes tiltak som innebærer at risikoen disse. D e tt e f l e r t a l l e t er enig med regjeringen i at for tap ved lån som er innvilget i strid med lov og for- det er behov for å følge nøye med på utviklingen i mar- skrift, i større grad må bæres av utlåner. kedet for forbrukslån og vurdere behov for ytterligere Disse medlemmer vil understreke at tilgangen regulering. til Finansklagenemnda er viktig, men at mange skyldne- Dette flertallet viser videre til at regjeringen re ikke har de ressursene som skal til for å henvende seg basert på et anmodningsvedtak fra Stortinget har utre- dit og få et lovstridig lån lempet. D i ss e m e d l e m m e r det to ulike modeller for rentetak. Vurderingen er at det mener at forskrift om krav til finansforetakenes utlåns- ikke bør innføres rentetak for forbrukslån i Norge på det praksis for forbrukslån må gjøres permanent og at det nåværende tidspunkt, fordi det ikke vil være et tilstrek- vurderes om det er behov for unntakskvoten på fem kelig treffsikkert tiltak til å forsvare uønskede konse- prosent. Disse medlemmer mener det er kritikk- kvenser, men at dette kan være et aktuelt tiltak dersom verdig at det har tatt så lang tid å få på plass et gjeldsre- det skulle vokse frem et stort marked for små lån med gister for usikret gjeld, og mener registrene som er på kort løpetid. Dette flertallet har merket seg at et plass, må endres til å omfatte all gjeld i tråd med hø- rentetak ikke vil kunne forhindre at sårbare kunder på- ringsinstansenes innspill i forkant av etableringen. tar seg for stor gjeld, og at andre tiltak rettet direkte mot D i ss e m e d l e m m e r viser også til rapport fra Forbru- regulering av utlånene samt informasjon til banker og kertilsynet fra mars om markedsføring av forbrukslån, låntakere er mer effektive tiltak i så måte. som konkluderer med omfattende brudd på lov og for- skrift, noe som må få konsekvenser. Komiteens medlemmer fra Arbeider- partiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven- Disse medlemmer mener det må være et krav streparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt at finansforetakslovens bestemmelse om god forret- er opptatt av pensjonsrettigheter og mener fripolisenes ningsskikk og forbrukslånsforskriften er etterlevet før verdiutvikling gir alvorlig grunn til bekymring. Marke- kreditor kan benytte inkasso og inndriving via det for forvaltning av fripoliser fungerer dårlig, og det er namsmannen for å inndrive misligholdte lån. i dag to selskaper som forvalter fripoliser for mer enn D i s s e m e d l e m m e r er positive til et kostnadstak 700 000 personer verd omkring 350 mrd. kroner. Lav som begrenser hvor høye de akkumulerte kostnadene rente og høy levealder sammen med rentegarantien og ved et forbrukslån kan bli. Alle renter og gebyrer frem til for lave innbetalinger da arbeidsforholdet besto, har lånet er nedbetalt samt kostnader som påløper som føl- ført til at fripolisene har sunket i verdi. Pensjonistfor- ge av mislighold, bør inngå, dette for å sikre at kreditor bundet, LO og Fagforbundet har dokumentert at til- selv må dekke overskytende kostnader ved inndrivelse. leggsavsetninger som gjøres i selskapene fortsetter selv D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: om pensjonene er under utbetaling, og at dette fører til «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- reduserte pensjoner. D i ss e m e d l e m m e r ber regje- tinget med et lovforslag som sikrer at forbrukslånsban- ringen vurdere regelverket og praktiseringen av dette kene ikke kan selge forfalte forbrukslån og heller ikke slik at ikke pensjonistene kommer unødig dårlig ut slik benytte det offentlige innkrevingsapparatet hvis de tilfellet er i dag. ikke kan dokumentere at kravene til å innvilge lån var Disse medlemmer er alvorlig bekymret for ut- oppfylt.» viklingen i forbrukslånsmarkedet, og særlig for at kun- der som ikke har betjeningsevne, får lån. Dette er godt «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stor- dokumentert i Finanstilsynets rapport fra stedlige tilsyn tinget om et kostnadstak som beskytter forbrukere i be- i forbrukslånsbankene som ble lagt frem 10. mai 2019. talingsvanskeligheter mot urimelig høye kostnader og Namsmannen i Oslo uttalte i desember at de opplevde å en ukontrollert gjeldsvekst.» få krav om utlegg hos personer der det tidligere var tatt utlegg for misligholdte forbrukslån. Dette viser at flere Disse medlemmer viser til at kundenes mobili- aktører fortsetter å gi lån til kunder med betalingspro- tet mellom bankene er relativt liten, noe som kan svek- blemer på tross av retningslinjer som nå er forskrift. ke konkurransen mellom bankene. D i ss e D i ss e m e d l e m m e r mener kredittgivning i strid m e d l e m m e r viser til at et av hindrene for bankbytte med regelverket bl.a. skjer fordi bankenes risiko for tap kan være at det å bytte kontonummer oppleves som en ved mislighold er for lav. Misligholdte lån selges til in- terskel for mange kunder. kassoselskaper som ved hjelp av høye gebyrer og mislig- D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: 22 Innst. 366 S – 2018–2019

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- rapport rundt dette i september 2019. I Finansmarkeds- tinget senest våren 2020 med et konkret forslag til hvor- meldingen 2019 skriver regjeringen at den «tar sikte på» dan kontonummerportabilitet i Norge kan å komme tilbake om dette i Finansmarkedsmeldingen gjennomføres.» 2020.

D i ss e m e d l e m m e r viser til at de nye reglene om Komiteens medlemmer fra Arbeider- krisehåndtering og innskuddsgaranti trådte i kraft partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- 1. januar i år. D i ss e m e d l e m m e r vil understreke s t r e p a r t i viser til omtalen av fripoliser ovenfor og viktigheten av at garantien opprettholdes på 2 mill. kro- fremmer følgende forslag: ner og ikke må senkes som følge av EU-tilpasninger. Det er etter d i ss e m e d l e m m e r s syn uheldig at det fort- «Stortinget ber regjeringen foreslå et regelverk som satt foreligger usikkerhet rundt disse spørsmålene, og at gjør at fripoliseinnehavere får utbetalt sine pensjonsret- norske bankkunder lever i uvisshet rundt størrelsen på tigheter.» innskuddsgarantien. D i s s e m e d l e m m e r ber regje- Komiteens medlemmer fra Arbeider- ringen intensivere arbeidet for å sikre innskuddsgaran- p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er opptatt av forbruker- tien. nes stilling og ønsker å understreke at regjeringens D i ss e m e d l e m m e r viser for øvrig til at banker i arbeid med såkalt kontonummerportabilitet, dvs. at dag har plikt til å fraråde låneopptak til personer som man skal kunne ta med seg sitt kontonummer når man ikke har betalingsevne, og anser opprettelsen av et na- bytter bank, går for tregt. D i ss e m e d l e m m e r viser til sjonalt gjeldsregister som nødvendig for å sikre at den- at EU-kommisjonen har varslet en kost-nytte-vurde- ne frarådingsplikten blir reell. Dette gjelder særlig ved ring av kontonummerportabilitet i EU, og at det forven- opptak av forbrukslån. Det er dessverre etter hvert en tes en rapport rundt dette i september 2019. I dårlig skjult hemmelighet at mange gjeldsofre sjongle- Finansmarkedsmeldingen 2019 skriver regjeringen at rer gjeld med ulike typer forbruksfinansiering og gjen- den «tar sikte på» å komme tilbake om dette i Finans- nom det havner enda dypere ned i et gjeldsuføre. Et of- markedsmeldingen 2020. fentlig gjeldsregister har vært utredet tidligere, og et for- Disse medlemmer mener dette er for lite for- slag ble fremmet for Stortinget, men ble trukket av sit- pliktende og fremmer følgende forslag: tende regjering etter stortingsvalget i 2013. Disse medlemmer har merket seg at regjerin- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- gen har brukt over fire år på å utrede et privat gjeldsre- tinget seinest i forbindelse med Finansmarkedsmeldin- gister og registrerer at dette skal bli operativt først 1. juli gen 2020 med en vurdering rundt i år. kontonummerportabilitet og et konkret forslag om D i ss e m e d l e m m e r påpeker at gjeldsregisteret innføring av dette.» som nå opprettes, kun omfatter usikret forbruksgjeld. Kapitaltilgangsutvalget har ønsket at det skal utredes å Komiteens medlemmer fra Arbeider- etablere et sentralt kredittregister i Norge for all gjeld, partiet, Sosialistisk Venstreparti, Mil- også for lån til bedrifter. D i ss e m e d l e m m e r imøte- j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g Rø d t viser til sitt forslag ser også et slikt arbeid. om å innføre pensjon fra første krone og mener dette D i ss e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: ikke er et spørsmål som igjen kan skyves tilbake til par- tene i arbeidslivet. De samme partene har bedt lovgiver «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- løse spørsmålet. Pensjon fra første krone er viktig fordi tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste- det vil gi bedre pensjoner til mange av de som i dag har ret i forbindelse med statsbudsjettet 2020.» de laveste samlede pensjonsutbetalingene. D i ss e m e d l e m m e r har ellers lagt merke til at Komiteens medlemmer fra Senterparti- ulike typer forbrukslånsprodukter markedsføres stadig et, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet mer målrettet og aggressivt. Et vedtak fra Stortinget om D e G r ø n n e o g Rø d t fremmer følgende forslag: å stramme dette ytterligere til, er ikke blitt fulgt opp av regjeringen (anmodningsvedtak nr. 875 (2017–2018)). «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Disse medlemmer er opptatt av forbrukernes tinget seinest våren 2020 med et forslag om å forby mar- stilling og ønsker å understreke at regjeringens arbeid kedsføring av forbrukslån.» med såkalt kontonummerportabilitet, dvs. at man skal kunne ta med seg sitt kontonummer når man bytter Komiteens medlemmer fra Senterparti- bank, går for tregt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at EU- et, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker på kommisjonen har varslet en kost-nytte-vurdering av at prisene forbrukere må betale for fondsprodukter er kontonummerportabilitet i EU, og at det forventes en uforholdsmessig høye. All den tid det er et uttrykt ønske Innst. 366 S – 2018–2019 23 fra regjeringens side at flere skal spare i aksjer og fond, sjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbund synes disse medlemmer det er ulogisk at man på og Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre ren- samme tid nekter å gjøre noe med et system som gjør tetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefaler slik sparing mindre lønnsom for forbruker og mer lønn- dette. som for finansbransjen enn det som ville være tilfelle i På denne bakgrunn fremmer disse medlem- et fungerende marked. D i ss e m e d l e m m e r har vært m e r følgende forslag: i dialog med finansnæringen for å finne løsninger på dette problemet. Ledende aktører i bransjen innser at «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats- dagens system ikke kan stå seg i lengden og ønsker end- budsjettet for 2020 legge frem et forslag om innføring av ring. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn synes det beste rentetak i Norge på omtrent samme nivå som det finske og mest effektive tiltaket være å forby returprovisjoner. rentetaket.» Forbrukerrådets syn er at returprovisjoner bør forbys i sin helhet. D i ss e m e d l e m m e r registrerer at bran- Komiteens medlemmer fra Senterparti- sjen foretrekker ulike hybridløsninger, og at noen store e t har registrert at flere representanter for regjerings- aktører arbeider for å få dette til. Det er imidlertid liten partiene, herunder og Aleksander fremdrift i dette arbeidet, og resultatet vil uansett være Stokkebø i E24 12. mai 2019, har gitt til kjenne at de me- mindre gunstig for forbruker enn det et forbud vil være. ner dagens gjeldsregister må utvides. D i s s e m e d - Disse medlemmer viser til egne merknader i l e m m e r forventer derfor at regjeringspartiene støtter Innst. 293 L (2017–2018). Senterpartiets forslag om å utvide gjeldsregisteret, som altså fremmes i denne innstillingen. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at flere hen- delser den siste tiden kan bidra til å trekke i tvil om re- «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og gjeringen makter å sikre borgernes grunnleggende ret- seinest våren 2020 komme tilbake til Stortinget med et tigheter og deres mulighet til å få utført finanstjenester. forslag om å forby returprovisjoner.» Disse medlemmer vil her mest eklatant påpeke at nettstedet Resett 30. april 2019 ble stengt ute fra Vipps Disse medlemmer peker på at forbrukslån er på bakgrunn av det som angivelig skal dreie seg om mis- en type kreditt som det i lang tid har vært oppmerksom- bruk av Vipps’ merkevare. Det gikk også frem at Vipps het rundt, bl.a. fordi låneformen synes å være tettere rutinemessig utestenger brukersteder som enten mis- forbundet med gjeldsproblemproblematikk enn noen bruker deres merkevare eller bryter deres retningslinjer. annen lånetype. Slike lån utgjør ca. tre prosent av nor- D i ss e m e d l e m m e r vil påpeke at ingen av disse ske husholdningers samlede gjeld. Imidlertid har vek- grunnene rettferdiggjør brudd på kontraheringsplikten. sten i denne lånetypen vært over dobbelt så stor som i Det blir også ekstra graverende når senere dokumenta- andre lånetyper den siste tiden. Det har også fremkom- sjon indikerer at utestengelsen av Resett reelt kan ha met at sårbare grupper, som f.eks. unge og alenefor- hatt en politisk begrunnelse. D i ss e m e d l e m m e r på- eldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem peker at det også har vært andre hendelser. D i s s e som opplever problemer med låneformen. m e d l e m m e r viser til at Senterpartiet er en varm til- Disse medlemmer viser til at det dessuten har henger av kontraheringsplikten. D i s s e m e d l e m m e r vært rapportert om flere tilfeller der forbrukslån har mener at enhver innbygger, bedrift og organisasjon skal blitt brukt i stedet for egenkapital til finansiering av bo- være trygg på at man ikke vilkårlig blir nektet grunnleg- lig. Dette representerer en formidabel risiko både på in- gende tjenester i Norge, herunder banktjenester som divid- og samfunnsnivå. Vipps. I henhold til finansavtaleloven § 14 kan ikke en Disse medlemmer synes det er positivt at regje- finansinstitusjon uten saklig grunn avslå å utføre beta- ringen nå gjennomfører noen tiltak for å demme opp lingstjenester. I forarbeidene er det lagt til grunn at be- for noen av problemene med forbrukslån. Samtidig er grepet «saklig grunn» må tolkes meget strengt og være det uheldig at viktige virkemidler, som f.eks. rentetak, relatert til risiko ved å utføre selve tjenesten. Samtidig ikke innføres. Disse medlemmer har merket seg at går det tydelig frem at alle andre tiltak må prøves først. det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i Likevel synes det som om Vipps har en praksis der det verden, herunder i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU tvert imot er nekting av å utføre tjenesten som gjøres før 2016:68) og Finland. Rentetak vil ha den virkningen at alle andre tiltak – og der dette tiltaket gjennomføres selv det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til der det ikke er noen risiko ved å utføre selve tjenesten. de personene som har høyest kredittrisiko, det vil si den D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Norge er en retts- gruppen som står i størst fare for å få betalingsvansker stat, og ved brudd på kontrakter mellom private aktører, og på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med an- herunder brukervilkår, er hovedregelen at ordinære dre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisa- tvisteløsningsmekanismer benyttes. Nekting av essensi- 24 Innst. 366 S – 2018–2019 elle tjenester som Vipps vil i mange tilfeller kunne være D i ss e m e d l e m m e r vil påpeke at regjeringen i sam- betydelig mer inngripende enn de sanksjoner man har i arbeid med bransjen bør foreta grundige vurderinger det ordinære rettsapparatet. Å nekte en banktjeneste er rundt dette og sørge for at sentral IT-infrastruktur drif- ikke det samme som å stenges ute fra en bingoklubb el- tes fra Norge av norske foretak. ler et kunderabattprogram. En person uten bankkonto Disse medlemmer minner om at sentrale tje- og grunnleggende banktjenester er i dagens norske nester som nettbanker og betalingsløsninger i kortere samfunn nærmest hjelpeløs. Det er svært gode grunner og lengre perioder har vært ute av drift de siste årene. til at kontraheringsplikten er streng og at Senterpartiet Den 17. mai i år gikk Vipps, betalingsløsning for organi- har slått ring om den ved enhver korsvei. sasjoner og bedrifter ned for telling midt i perioden når Disse medlemmer finner det derfor graverende salget av pølser og is på tusenvis av skoler landet over el- at justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr besva- lers ville vært på sitt største. Dette medførte problemer rer et skriftlig spørsmål fra Senterpartiets Sigbjørn for mange forventningsfulle barn, og hendelsen er også Gjelsvik om norske borgeres grunnleggende rettigheter en alvorlig påminnelse om sårbarheten ved elektronis- og kontraheringsplikten med et skuldertrekk (Doku- ke betalingsløsninger. ment 15:1542 (2018–2019)). D i ss e m e d l e m m e r me- I uke 21/2019 var det videre store problemer med ner at arbeidet med å sikre kontraheringsplikten må in- DNBs betalingssystemer, særlig knyttet til elektroniske tensiveres. utenlandsbetalinger. Disse medlemmer mener Etter hva disse medlemmer erfarer er Finanstil- hendelsene tydeliggjør at elektroniske systemer er sår- synet allerede i gang med å skjerpe kontrollen med at bare og kan gå ned for telling. kontraheringsplikten overholdes, noe d i ss e m e d - D i s s e m e d l e m m e r påpeker at kontanter ikke lemmer mener er positivt. Disse medlemmer på- kan «gå ned» som betalingsmiddel med mindre dette peker at Finanstilsynet må få nødvendige ressurser til å tillates politisk. Disse medlemmer minner om at kunne prioritere dette arbeidet. kontanter i dag er den klart mest pålitelige betalingstek- D i ss e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: nologien, og at den i overskuelig fremtid vil gi en bered- skapsmulighet som man ikke ellers kan få. All den tid re- «Stortinget ber regjeringen påse at kontraherings- gjeringen overveier å gi selskaper fra fremmede makter plikten følges opp, og at brudd på denne påtales og som Kina mulighet til å levere grunnleggende tele- sanksjoneres.» komtjenester, som også bl.a. Vipps og kortbetaling vil være avhengig av, vil sikkerheten ved slike tjenester D i ss e m e d l e m m e r viser til at Finansklagenem- neppe kunne garanteres i forbindelse med krig eller an- nda i dag kun behandler klager fra forbrukere. D i ss e nen form for internasjonal konflikt. D i ss e m e d l e m - m e d l e m m e r er i løpet av de siste årene blitt kontak- m e r viser også til hendelser som involverer russisk jam- tet av flere mindre organisasjoner og bedrifter som opp- ming av norske elektroniske signaler i Finnmark. Risi- lever at det er urimelig at ikke de også har en slik tilgang. koen knyttet til å la all betaling være avhengig av ekom- Disse medlemmer påpeker at små bedrifter og or- løsninger kan ikke vurderes som annet enn uaksepta- ganisasjoner sjelden har ressurser til å gå til rettssak, og belt høy. at disse gjerne kan oppleve betydelige vanskeligheter D i s s e m e d l e m m e r deler regjeringens vurde- f.eks. ved kontraheringsnekt. D i s s e m e d l e m m e r ring om at kontanthåndtering i noen tilfeller kan være påpeker at også enkeltpersoner som er næringsdriven- kostbart. D i s s e m e d l e m m e r vurderer det imidler- de, opplever å få sine klager avvist. tid dithen at dette er en meget beskjeden forsikrings- Disse medlemmer fremmer på denne bak- premie å betale målt opp mot de konsekvensene som grunn følgende forslag: kan oppstå dersom f.eks. en fremmed makt skulle få det «Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklage- norske elektroniske betalingssystemet til å knele uten at nemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle det forelå en beredskapsløsning gjennom kontanter. klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, Det behøves neppe å presiseres at en slik hendelse ville ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.» kunne få nærmest uforestillelige konsekvenser. D i s s e m e d l e m m e r er svært skuffet over at regje- D i ss e m e d l e m m e r anerkjenner at norsk fi- ringen knapt løfter slike problemstillinger i finansmar- nansbransje har vært gjennom betydelig omstilling de kedsmeldingen 2019. siste tiår. Bransjen har håndtert dette på en god måte. Disse medlemmer oppfatter at regjeringen Denne omstillingen forventes å fortsette i uforminsket ikke egentlig besitter noen vilje til å sikre kontantenes styrke de neste årene. I den forbindelse bør man ta på al- stilling, men i stedet forsøker å trenere vedtak som kun- vor at det er knyttet en del usikkerhet til om bered- ne bidratt til å styrke kontantenes stilling. Et eksempel skapshensyn og sikkerhet er godt nok ivaretatt i den på dette er regelverket om forbrukeres rett til å betale digitale virkelighet som nå manifesterer seg i bransjen. med kontanter, jf. finansavtaleloven § 38. Det er enighet Innst. 366 S – 2018–2019 25 om at dette regelverket har hull, og at det er problema- D i s s e m e d l e m m e r registrerer ellers at bl.a. Hus- tisk at det ikke foreligger noen sanksjonsmulighet ved eiernes landsforbund påpeker at flytting av tjenester brudd på regelverket. Blant annet har Norges Bank på som E-faktura og AvtaleGiro i dag er unødvendig kom- det sterkeste anbefalt at loven her strammes inn. Dette plisert når man bytter bank, og at forenklinger på dette ønsker imidlertid ikke regjeringen å gjøre noe med nå, området kan bidra til en mer velfungerende konkurran- men utsetter å vurdere det til etter at ny finansavtalelov sesituasjon for banktjenester. D i s s e m e d l e m m e r er på plass. Samtidig signaliserer regjeringen motvilje ber regjeringen merke seg dette og vurdere å innføre mot å gjøre virksomme tiltak. D i s s e m e d l e m m e r snarlige tiltak. D i ss e m e d l e m m e r mener at regje- påpeker at en slik trenering kan innebære flere år med ringens planer på dette området er for uforpliktende, og negativ utvikling før man eventuelt får gjort noe med fremmer derfor følgende forslag: kontantenes stilling på dette området. I mellomtiden kan kontantene ha svekket seg så betydelig at det i seg «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- selv kan bli et argument mot å ta nødvendige grep. D i s - tinget seinest våren 2020 med et konkret forslag til en s e m e d l e m m e r er derfor glad for at Senterpartiet har ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og fremmet Representantforslag 147 L (2018–2019) om å AvtaleGiro mellom kontoer.» styrke kontantenes stilling, som nå ligger til behandling i finanskomiteen. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at Disse medlemmer viser til at husholdningenes Senterpartiet har bedt om at lovforslaget behandles forbruksgjeld har steget kraftig, og at det har vært en samtidig med finansmarkedsmeldingen slik at lovend- kraftig vekst i mislighold av forbrukslån. D i ss e m e d - ringen kan tre i kraft omgående. l e m m e r mener at kortsiktig kreditt kan være en viktig Disse medlemmer er skuffet over at komiteens del av økonomien til folk, men at det også kan bidra til flertall avviste en slik behandling. D i s s e m e d l e m - uhåndterlig økning i gjeld for mange. Nordmenns sam- m e r vil nå forsøke å få fremmet forslaget før sommeren lede forbrukslån økte fra 39 mrd. kroner i 2008 til 100 på andre måter da en utsettelse til over sommeren ikke mrd. kroner i 2017, ifølge Finanstilsynet. Dette er lån er heldig for kontantenes stilling. som gis uten sikkerhet og ofte har en svært høy rente, Disse medlemmer påpeker at regjeringen og noe som gjør at mange havner i en gjeldsfelle. Sammen enkelte regjeringspartier skriver og sier mye fint og flott med gjeldsoppbygningen som følge av boligpris- om kontanter, også i denne innstillingen, men at det veksten, utgjør denne gjeldsoppbygningen i hushold- dessverre blir med ordene. I praksis obstrueres bl.a. Sen- ningene en finansiell risiko. Aggressiv markedsføring av terpartiets forslag til å styrke kontantenes stilling, nå sist kredittkort og forbrukslån, bidrar til økt etterspørsel et- eksemplifisert ved at man avviser å behandle et lovfor- ter denne typen lån. D i ss e m e d l e m m e r mener det- slag i sin rette sammenheng og i stedet trenerer det. te er et systemproblem, og at det bl.a. trengs Disse medlemmer registrerer at kontantenes innstramminger i markedsføringslovene og en kraftige- stilling utfordres mer og mer. Det påtreffes stadig oftere re innramming av denne delen av bransjen. D i ss e butikker og andre etablissementer som proklamerer medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har seg som kontantfrie, og som derved vanskeliggjør eller fremmet en rekke forslag for å begrense veksten i for- umuliggjør oppgjør med kontanter, til tross for at kon- bruksgjeld, bl.a. i Dokument 8:121 S (2015–2016), et re- tanter er tvungent betalingsmiddel i Norge. D i ss e presentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin m e d l e m m e r mener regjeringen ikke gjør nok for å Andersen og fra Sosialistisk Venstre- sikre kontantenes stilling. D i s s e m e d l e m m e r vil parti om å lukke gjeldsfeller. D i ss e m e d l e m m e r fremheve at spørsmålet om hvorvidt Norges Bank skal mener flere av forslagene der er like aktuelle nå og bør få utstede digitale kontanter, er viktig og forventer at gjennomføres. Stortinget involveres i vurdering av dette. D i ss e m e d - Disse medlemmer viser videre til at det siste l e m m e r viser for øvrig til egne merknader i Innst. 485 året har kommet frem flere eksempler på at mange får S (2016–2017) i behandlingen av Senterpartiets repre- uforholdsmessige store krav på grunnlag av mindre be- sentantforslag om kontanter som betalingsmiddel i løp. Det finnes ikke gode begrunnelser for at et lite krav Norge. skal fordoble eller mangedoble seg på kort tid. Dette får Disse medlemmer viser til Finanstilsynets vur- også ofte som konsekvens at lånet blir uhåndterlig for dering og fremmer følgende forslag: dem som sliter med høy gjeld eller sosiale problemer fra før. Spesielt blir dette et problem når aktører driver ag- «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som gressiv inndrivelse, uten særlig rom for skjønn verken skal produsere en offentlig utredning for å vurdere be- når det gjelder den enkeltes livssituasjon eller størrelsen hovet for nye løsninger og regler for å sikre tilgang til på kravet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i første kontanter som en fullverdig beredskapsløsning ved halvdel av 2018 ble registrert over 5 millioner inkassosa- langvarig svikt i digitale betalingssystemer.» ker. Det er en sterk økning fra samme periode i 2017, da 26 Innst. 366 S – 2018–2019 antallet var på 4,4 millioner. Stadig flere krav ender hos Finansdepartementet gir hvert år en vurdering av namsmannen for tvangsinndrivelse, også krav som tid- Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Etter depar- ligere ble løst uten at de ble sendt til namsmannen eller tementets syn har pengepolitikken i 2018 vært utøvd på de ble rett og slett ikke krevd inn fordi kreditoren ikke en god måte. Det er bred tillit til pengepolitikken både anså at det hadde noen hensikt. D i s s e m e d l e m m e r hos markedsaktører, de akademiske miljøene og opini- viser til Representantforslag 97 S (2018–2019) fra stor- onen i alminnelighet. tingsrepresentantene , Karin An- Norges Bank forestår også forvaltningen av Statens dersen og Sheida Sangtarash om mer rettferdig inkasso pensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten og etter og ulike tiltak for hindre at flere havner i gjeldsfeller. nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartemen- tet. Forvaltningen av SPU, herunder resultatene og vur- deringene av disse, er omtalt nærmere i Meld. St. 20 5. Virksomheten til Norges Bank i 2018 (2018–2019) Statens Pensjonsfond 2019. 5.1 Sammendrag 5.2 Komiteens merknader Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte verdier på vegne av fellesskapet. Banken over- Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. våker stabiliteten i det finansielle systemet, og gir vurde- ringer av utsiktene for finansiell stabilitet i offentlige Komiteens medlemmer fra Senterparti- rapporter flere ganger i året. Hvert kvartal gis et råd til e t viser til egne merknader i innstillingen til Meld. St. 20 (2018–2019) om forvaltningen av oljefondet vedrøren- Finansdepartementet om nivået på det motsykliske ka- de at det ønskes et større fokus på å holde kostnadene til pitalbufferkravet. Bufferkravet er i dag 2 prosent. I de- forvaltningen av fondet nede. sember 2018 ga Norges Bank råd om å øke kravet til 2,5 prosent med virkning fra 31. desember 2019. Rådet ble gitt til, og fulgt opp av, departementet i desember 2018. 6. Virksomheten til Finanstilsynet i 2018 Norges Bank skal bidra til robuste og effektive betalings- 6.1 Sammendrag systemer, og er oppgjørsbank på øverste nivå i Norge. Finanstilsynet fører tilsyn med at finansforetakene Sentralbanken yter lån til banker og sentrale motparter, følger lover og forskrifter. Finanstilsynet gjennomfører utsteder sedler og mynter, forsyner bankene med kon- regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen tanter, og fører tilsyn med interbanksystemene. Norges og av de økonomiske forholdene nasjonalt og interna- Bank forvalter også bankens valutareserver. sjonalt. Et av Finanstilsynets hovedmål er å bidra til fi- Norges Bank forestår den operative gjennomførin- nansiell stabilitet, og tilsynet legger i sin virksomhet gen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i for- vekt på både risikoen finansforetakene står overfor som skrift. I fjor ble det fastsatt en ny forskrift som erstattet følge av den makroøkonomiske utviklingen og risikoen forskriften fra 2001. I forskriften slås det fast at det ope- for det finansielle systemet og økonomien som finans- rative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i foretakene samlet kan generere. konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Infla- Finanstilsynet arbeidet i 2018 bl.a. med å videreføre sjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, arbeidet med modeller som benyttes i vurderinger av slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sys- utviklingen i norsk økonomi, og i stresstesting av banke- selsetting samt bidra til å motvirke oppbygging av fi- ne. Tilsynet gjennomførte stresstester av 19 norske nansielle ubalanser. bankkonsern og nær 90 mindre norske banker. I tillegg Finansdepartementet fremmet 10. april 2019 for- ble seks forbrukslånsbanker stresstestet, og det ble også slag til ny sentralbanklov i Prop. 97 L (2018–2019) Lov foretatt en stresstest av syv norske bankers likviditet. Fi- om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbanklo- nanstilsynet deltar i EUs finanstilsynsmyndigheter og ven) for Stortinget. Lovforslaget inneholder en ny for- har tett samarbeid med andre nasjonale tilsynsmyndig- målsbestemmelse for sentralbankens virksomhet og heter. beskriver bankens oppgaver. I tillegg beskrives bl.a. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokument- Norges Banks organisasjon og tilsynet med banken. basert tilsyn på grunnlag av rapportering fra foretakene, Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepo- og dette danner sammen med overvåking av markede- litikken er styringsrenten. Norges Bank besluttet på ne og norsk økonomi grunnlag for en risikobasert utvel- rentemøtet i september i fjor å heve styringsrenten fra gelse av foretak for stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktig 0,5 til 0,75 prosent. Renten ble holdt uendret resten av for å identifisere eventuelle problemer, og gir mulighet året. Prognosen for styringsrenten økte noe på kort sikt for tett dialog med ledelse og styre på et tidlig stadium, gjennom året, men avtok litt på lengre sikt. Norges Bank slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv hevet styringsrenten ytterligere, til 1,0 prosent på rente- måte. I 2018 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 21 møtet i mars i år. stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansierings- Innst. 366 S – 2018–2019 27 foretak, i tillegg til å foreta dokumentbasert oppfølging (bl.a. de såkalte golden oldies-sakene), av mange oppfat- av offshore-engasjementene i fem banker. I tillegg ble tes som for tregt. Det synes være et problem at useriøse det gjennomført fire stedlige tilsyn knyttet til oppføl- aktører klarer å starte opp igjen ny ulovlig virksomhet ging av IRB-godkjennelser og fem stedlige tilsyn knyttet før Finanstilsynet rekker å inndra deres konsesjon. til IKT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at det er i vår alles in- Det ble også gjennomført 17 spesialtilsyn på IKT-områ- teresse å sikre at finansbransjen opptrer ryddig overfor det, og 10 stedlige tilsyn i forsikringsforetak og pen- innbyggerne og at både myndighetene, herunder Fi- sjonskasser. Finanstilsynet gjennomførte en rekke til- nanstilsynet, og den seriøse delen av bransjen nok med syn på verdipapirområdet og innen regnskap og revi- fordel kunne hatt større fokus på å motvirke slik useriøs sjon, eiendomsmegling og inkasso. virksomhet. Disse medlemmer ønsker for øvrig å ytre sterk 6.2 Komiteens merknader støtte til at Finanstilsynet nå ønsker å legge større vekt Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. på å håndheve kontraheringsplikten og viser til egne merknader i kapittel 4 i denne innstillingen i den anled- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk ning. Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rø d t viser til at Finans Norge har uttalt at Finanstilsy- net må sette klimarisiko på dagsordenen. De understre- 7. Virksomheten til Folketrygdfondet i ker at klimaendringene er en trussel for finansiell 2018 stabilitet, noe som stiller store krav til finanssektoren og tilsyn. Disse medlemmer mener regjeringens opp- 7.1 Sammendrag følging av NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som er mangelfull og i for stor grad preget av en vente og se- forestår den operative forvaltningen av Statens pen- holdning. Disse medlemmer imøteser i så måte sjonsfond Norge (SPN) etter nærmere bestemmelser neste års finansmarkedsmelding og eventuelle rege- fastsatt av Finansdepartementet. Målet med forvaltnin- lendringer. gen er høyest mulig avkastning over tid, målt i norske Disse medlemmer fremmer på denne bak- kroner og etter kostnader. Markedsverdien av SPN var grunn følgende forslag: 239,2 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Avkastningen av fondet var i 2018 -0,4 prosent, som er 0,8 prosenten- «Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsy- heter høyere enn avkastningen av referanseindeksen net kartlegger og analyserer konsekvenser av klima- fastsatt av departementet. Forvaltningen av SPN, her- endringene for finansiell risiko i Norge, og at vurdering under resultatene og vurderinger av disse, er omtalt av klimarisiko gjøres til en del av Finanstilsynets man- nærmere i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjons- dat.» fond 2019.

«Stortinget ber regjeringen pålegge Finanstilsynet å 7.2 Komiteens merknader kjøre en stresstest av klimarisiko i norske finansinstitu- Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. sjoner.»

Komiteens medlemmer fra Senterparti- Komiteens medlemmer fra Senterparti- e t ønsker å påpeke at Finanstilsynet har en meget sen- e t o g Rø d t viser til at Oslo Børs VPS holding ASA tro- tral nasjonal rolle gjennom sin oppgave med å føre lig i løpet av året vil bli del av et større børskonsern. tilsyn med den norske finanssektoren. Det er uheldig at Erfaringer fra andre land i Europa tyder på at slike kon- stortingsflertallet mot Senterpartiets stemmer gjennom solideringer kan medføre at færre selskaper vil være re- behandlingen av Prop. 100 S (2015–2016) og Prop. 127 L gistrert på det som da trolig blir en filialbørs i Oslo. (2015–2016) sørget for at Finanstilsynet i praksis er un- D i ss e m e d l e m m e r påpeker at Folketrygdfondet i derordnet EU og EUs finanstilsynssystem. D i ss e dag hovedsakelig kun kan investere Statens pensjons- m e d l e m m e r registrerer at det nå foreligger et forslag fond Norge (SPN) i aksjer notert på Oslo Børs og at man fra EU-kommisjonen som kan resultere i en ytterligere allerede nå opplever det som problematisk at SPNs eier- maktforskyvning i retning av EUs finanstilsynssystem. andel på børsen er i ferd med å bli for stor ut fra det D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen følger mandatet man har, og den investeringsstrategien man denne prosessen nøye og ivaretar norske interesser. følger. Dersom flere selskaper skulle forlate Oslo børs, D i ss e m e d l e m m e r vil for øvrig påpeke at det er vil dette problemet bli enda større. D i ss e m e d l e m - gjort kjent for oss at Finanstilsynets arbeid mot useriøse m e r mener derfor man bør utrede om SPNs investe- aktører i finansbransjen, herunder foretak og enkeltper- ringsunivers kan utvides for å sikre en best mulig soner som bedrar eldre mennesker for sine livsmidler forvaltning av folkets midler i fondet. 28 Innst. 366 S – 2018–2019

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - en rimelig byrdefordeling og at sammenhengen mel- m e r følgende forslag: lom Norges finansielle bidrag og vår representasjon og innflytelse i IMF fortsatt er tilfredsstillende. Nye låneav- «Stortinget ber regjeringen seinest våren 2021 kom- taler med IMF forutsetter Stortingets samtykke. me tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide in- vesteringsuniverset til Statens pensjonsfond Norge til 8.2 Komiteens merknader f.eks. også å inkludere unoterte aksjer.» Ko m i t e e n tar omtalen til orientering.

8. Virksomheten til IMF i 2018 9. Endringer av regelverk og konsesjoner 8.1 Sammendrag i 2018 Det internasjonale valutafondet (IMF) skal fremme 9.1 Sammendrag samarbeid om det internasjonale monetære systemet, Reguleringen av finansmarkedene består hovedsa- styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og støtte kelig av lover og forskrifter. Finansdepartementet har i opp under internasjonal handel. IMFs utlån har gått oppgave å fremme lovforslag til Stortinget, og har etter kraftig opp siden forrige finansmarkedsmelding. Det lovgivningen hjemler til å fastsette forskrifter etter nær- skyldes i all hovedsak låneavtalen IMF har inngått med mere regler. Finansdepartementet har også myndighet Argentina. Ved utgangen av februar hadde til sammen til å gi konsesjon til etablering eller endring av virksom- 18 land låneavtaler med IMF under de ordinære ordnin- het på finansmarkedsområdet, og stille vilkår for konse- gene. Omfanget av nye låneavtaler under de subsidierte sjonene. En nærmere oversikt over de viktigste regel- låneordningene for lavinntektsland er blitt redusert si- verksendringene i 2018 er gitt i kapittel 9. Kapitlet inne- den utgangen av forrige finansår. holder også en omtale av konsesjoner som ble gitt i Norge stiller til sammen 11,7 mrd. SDR (tilsvarer i 2018. underkant av 140 mrd. kroner) til disposisjon for IMFs generelle låneordninger. Av dette er 3,75 mrd. SDR ordi- 9.2 Komiteens merknader nære kvotemidler som Norge plikter å bidra med. 1,97 Ko m i t e e n tar omtalen til orientering. mrd. SDR stilles til disposisjon gjennom IMFs multilate- rale innlånsordning (NAB-ordningen) og 6 mrd. SDR gjennom en bilateral låneavtale. Disse bidragene er fri- 10. Forslag fra mindretall villige, og avtalene løper ut i henholdsvis 2022 og 2020. Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Norge bidrar også med frivillige midler til finansiering Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt: av de spesielle låneordningene for lavinntektsland. Lån Forslag 1 til IMF gis gjennom omplassering av Norges Banks valu- Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tareserve. tinget med et lovforslag som sikrer at forbrukslånsban- En gjennomgang av IMFs kvoter og utlånsressurser kene ikke kan selge forfalte forbrukslån og heller ikke er i ferd med å avsluttes. IMFs administrative ledelse har benytte det offentlige innkrevingsapparatet hvis de ikke ønsket en stor kvoteøkning for å redusere avhengighe- kan dokumentere at kravene til å innvilge lån var opp- ten av frivillige bidrag. For at en kvoteøkning skal kunne fylt. finne sted, må USA, som har blokkerende mindretall, stemme for. Amerikanske myndigheter har nå signali- Forslag 2 sert at de ikke støtter en kvoteøkning. Dette skaper usik- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til Stor- kerhet rundt finansieringen av IMF. Den administrative tinget om et kostnadstak som beskytter forbrukere i be- ledelsen mener utlånsressursene må videreføres eller talingsvanskeligheter mot urimelig høye kostnader og helst styrkes, og har anmodet medlemslandene om å bli en ukontrollert gjeldsvekst. enige om en finansieringsplan. Under sitt møte 13. april i år gjentok IMFs rådgivende komité av finansministre Forslag 3 og sentralbanksjefer (IMFC) at de ønsker at IMF skal Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- være en sterk og kvotebasert institusjon, med tilstrekke- tinget senest våren 2020 med et konkret forslag til hvor- lig finansielle ressurser til å fylle sin rolle i det globale fi- dan kontonummerportabilitet i Norge kan gjennomfø- nansielle sikkerhetsnettet. res. For Norge er det viktig med stabile internasjonale forhold og et velfungerende globalt sikkerhetsnett. Re- gjeringen mener Norge bør være positiv til å fortsette å bidra til å opprettholde IMFs finansielle styrke, forutsatt et godt begrunnet behov, bred internasjonal deltakelse, Innst. 366 S – 2018–2019 29

Forslag 4 Forslag fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Rødt: tinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregiste- Forslag 11 ret i forbindelse med statsbudsjettet 2020. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re- Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne- Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne: virksomheten ytterligere.

Forslag 5 Forslag 12 Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og sei- helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. nest våren 2020 komme tilbake til Stortinget med et for- Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- slag om å forby returprovisjoner. tisk Venstreparti: Forslag 13 Forslag 6 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats- Stortinget ber regjeringen foreslå et regelverk som budsjettet for 2020 legge frem et forslag om innføring av gjør at fripoliseinnehavere får utbetalt sine pensjonsret- rentetak i Norge på omtrent samme nivå som det finske tigheter. rentetaket. Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Forslag fra Senterpartiet og Rødt: Miljøpartiet De Grønne og Rødt: Forslag 14 Forslag 7 Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til de Stortinget ber regjeringen seinest våren 2021 kom- store lønnsforskjellene mellom kjønnene i samme type me tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide in- stilling i finansbransjen, og komme tilbake til Stortinget vesteringsuniverset til Statens pensjonsfond Norge til i neste års finansmarkedsmelding. f.eks. også å inkludere unoterte aksjer.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Forslag 8 Grønne og Rødt: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Forslag 15 tinget seinest i forbindelse med Finansmarkedsmeldin- Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsy- gen 2020 med en vurdering rundt kontonummerporta- net kartlegger og analyserer konsekvenser av klima- bilitet og et konkret forslag om innføring av dette. endringene for finansiell risiko i Norge, og at vurdering av klimarisiko gjøres til en del av Finanstilsynets man- Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, dat. Miljøpartiet De Grønne og Rødt: Forslag 9 Forslag 16 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Stortinget ber regjeringen pålegge Finanstilsynet å tinget seinest våren 2020 med et forslag om å forby mar- kjøre en stresstest av klimarisiko i norske finansinstitu- kedsføring av forbrukslån. sjoner.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Forslag fra Senterpartiet: Rødt: Forslag 17 Forslag 10 Stortinget ber regjeringen vurdere om hvordan ord- Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som ningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilke skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette seinest våren og komme tilbake til Stortinget med en melding om 2020. dette seinest våren 2021. Forslag 18 Stortinget ber regjeringen gi Kommunalbanken sta- tus som såkalt promotional bank og gi lån til kommu- nesektoren såkalt nullvekt i de vektede kapitaldek- ningskravene. 30 Innst. 366 S – 2018–2019

Forslag 19 Forslag 22 Stortinget ber regjeringen påse at kontraherings- Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- plikten følges opp, og at brudd på denne påtales og tinget seinest våren 2020 med et konkret forslag til en sanksjoneres. ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer. Forslag 20 Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklage- 11. Komiteens tilråding nemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. ev. organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse. Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Forslag 21 til stortingsmeldingen og rår Stortinget til å gjøre føl- gende Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal produsere en offentlig utredning for å vurdere be- vedtak: hovet for nye løsninger og regler for å sikre tilgang til kontanter som en fullverdig beredskapsløsning ved Meld. St. 24 (2018–2019) – Finansmarkedsmeldin- langvarig svikt i digitale betalingssystemer. gen 2019 – vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 4. juni 2019

Henrik Asheim Åsunn Lyngedal leder ordfører Vedlegg

Referat fra åpen høring i finanskomiteen om

Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018-2019))

Høring torsdag 9. mai 2019 kl. 10:15: Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen...... *1

2019 Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 *1 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Åpen høring i finanskomiteen torsdag den 9. mai 2019 ringsliv, finansnæring eller for studenter på universite- kl. 10.15 ter og høyskoler. I fjor lanserte vi et nytt produkt på våre nettsider Møteleder: Henrik Asheim (H) (komiteens leder) som jeg vil reklamere for. Den heter «Pengepolitikken kort fortalt». Produktet retter seg mot alle og kanskje Sak: særlig mot dem som ønsker en overordnet og kortfattet begrunnelse for rentebeslutningen. Budskapet er selv- Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018– sagt det samme som i Pengepolitisk rapport. 2019)) (Figur: BNP-vekst hos handelspartnerne) Møtelederen: Da kan vi ønske hjertelig velkom- La meg vende tilbake til den økonomiske utviklin- men til åpen høring i Stortingets finanskomité om gen. Hos våre handelspartnere har det vært bred økono- Meld. St. 24 for 2018–2019, finansmarkedsmeldingen. misk oppgang de siste årene. Det har ført til en betydelig Tradisjonen tro begynner vi med å gi ordet til sentral- bedring i arbeidsmarkedene, og lønnsveksten har etter banksjefen – vær så god. hvert begynt å stige. I fjor avtok veksten hos han- delspartnerne noe, særlig i Europa. Økt usikkerhet har Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen trolig bidratt til å dempe veksten. Blant annet var det (Sentralbanksjefens redegjørelse ble fulgt av en stor usikkerhet knyttet til utviklingen i handelskonflik- powerpoint-presentasjon) ten mellom USA og Kina og til Storbritannias utmelding av EU. Til tross for noe lavere vekst fortsatte arbeidsle- Øystein Olsen: Takk for denne anledningen til også digheten å falle i mange land. I USA er ledigheten nå den i år å gjøre rede for gjennomføringen av pengepolitik- laveste på 50 år. Konsumprisveksten hos våre han- ken. Min innledning her i dag bygger på Norges Banks delspartnere tiltok i fjor, særlig som følge av høyere årsmelding for fjoråret og våre pengepolitiske vurde- energipriser. Kjerneinflasjonen, den underliggende in- ringer frem til i dag. flasjonen, var ganske stabil hos våre viktigste han- Siden 2001 har pengepolitikken i Norge vært inn- delspartnere. rettet mot å holde inflasjonen lav og stabil. I mars i fjor (Figur: Internasjonale renter) fikk vi en ny forskrift for pengepolitikken. Inflasjonsmå- Styringsrentene i USA, Storbritannia og Sverige ble let ble senket fra 2,5 pst. til 2 pst. Samtidig ble det presi- satt opp i løpet av 2018. I USA har styringsrenten blitt sert at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende hevet flere ganger de siste årene, og den ligger nå i inter- og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil pro- vallet 2,25 pst. til 2,5 pst. Rentenivået internasjonalt er duksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging likevel fortsatt lavt, og forventningene i markedet indi- av finansielle ubalanser. kerer at rentene forblir lave i årene fremover. Det er ut- Da jeg var her for rundt ett år siden, avsluttet jeg sikter til at Den europeiske sentralbankens innskudds- med å si at det var lyse utsikter for norsk økonomi. Vi var rente vil være negativ en god stund til. på vei ut av lavkonjunkturen som fulgte etter oljeprisfal- (Figur: Oljepris og kronekurs) let i 2014. Veksten hadde igjen fått feste, og arbeidsledig- Norsk økonomi har fått god drahjelp fra en stigende heten hadde falt. Det var utsikter til at styringsrenten oljepris de siste årene. Oljeprisen er mer enn doblet si- snart ville bli satt opp. Jeg la vekt på at det var et godt den den var på det laveste tidlig i 2016. I fjor svingte olje- tegn. prisen en god del. Utviklingen var særlig påvirket av til- I september i fjor satte Norges Bank opp styrings- budssiden i oljemarkedet. Mot slutten av året bidro renten for første gang på syv år. Styringsrenten ble satt usikkerhet om utsiktene for verdensøkonomien til å videre opp i mars i år, og den er nå på 1 pst. En gradvis dempe prisen. Etter å ha steget til over 85 dollar i løpet normalisering av rentenivået er fortsatt et tegn på og ut- av høsten falt oljeprisen til under 55 dollar per fat ved trykk for at det går bra i norsk økonomi. utgangen av året. Oljeprisen har økt noe igjen etter det- Renteøkningene har vært godt varslet. Norges Bank te. legger stor vekt på å kommunisere klart og tydelig om Til tross for oppgangen i oljeprisen har den norske utsiktene for renten. Vår viktigste kommunikasjonska- kronen holdt seg ganske svak siden 2014. En svak krone nal er Pengepolitisk rapport. Den inneholder en grundig virker positivt for norske bedrifter som selger sine pro- gjennomgang av informasjon om utviklingen i norsk og dukter i utlandet. Samtidig blir de varene og tjenestene internasjonal økonomi og følgelig begrunnelser for ren- vi importerer, dyrere. En svekkelse av kronen gir der- tebeslutninger og utsiktene. For å nå ut til flere kommu- med – eller bidrar iallfall til – økt inflasjon. Målt ved den niserer vi i ulike kanaler. Vi holder en god del taler og importveide kronekursen styrket kronen seg noe frem foredrag rundt omkring i landet der vi snakker for næ- til høsten i fjor, men svekket seg igjen mot slutten av 2* Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

året. Svekkelsen falt sammen med fall i oljeprisen og økt (Figur: Styringsrenten) usikkerhet i internasjonale finansmarkeder. I de pengepolitiske avveiingene gjennom fjoråret (Figur: Vekst i Fastlands-Norge) ble det lagt vekt på at pengepolitikken er ekspansiv. I norsk økonomi har det, som denne figuren viser, Renten har vært lav og er fortsatt lav og under et normalt vært god vekst siden høsten 2016. Samtidig har det vært nivå. Renten settes opp gradvis for å unngå at presset i en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Over 100 000 økonomien øker, slik at priser og lønninger skyter fart. flere personer har kommet i jobb, og arbeidsledigheten En høyere rente demper også faren for at eiendomspri- har falt. God vekst internasjonalt, høyere oljepris og lave ser og gjeld igjen stiger raskt. Høy vekst i priser og løn- renter har bidratt til å løfte veksten. Bedriftene i Norges ninger og en videre oppbygging av finansielle ubalanser Banks regionale nettverk meldte om tiltakende produk- ville øke risikoen for et kraftig tilbakeslag i økonomien sjonsvekst gjennom fjoråret. Vi ser at det særlig har vært frem i tid. en bedring hos oljeleverandørene. Det har sammen- Planen for renten er altså å bevege oss gradvis mot et heng med at olje- og gassinvesteringene på norsk sokkel mer normalt rentenivå. Vår vurdering i mars – det var har økt igjen, etter å ha falt tidligere. Også eksporten fra vår siste pengepolitiske rapport – var at kapasitetsutnyt- oljeleverandørene tok seg opp. tingen i norsk økonomi var litt over et normalt nivå. (Figur: Sysselsetting som andel av befolkningen) Samtidig var den underliggende prisveksten høyere enn Etter noen år med god vekst er det blitt gradvis min- inflasjonsmålet på 2 pst. Våre prognoser tilsa at styrings- dre ledige ressurser i økonomien. Ved utgangen av fjor- renten ville bli hevet i løpet av det neste halve året. Vide- året så kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ut til å re var det utsikter til at styringsrenten ville øke gradvis være nær det vi anser som et normalt nivå. Også syssel- til 1,75 pst. innen utgangen av 2022. Det tilsier i så fall at settingen ser ut til å være tilbake på mer normale nivåer. gjennomsnittlig boliglånsrente kan øke fra 2,6 pst., som Høy sysselsettingsvekst har gjort at sysselsettingen som er anslaget i mars, til rundt 3,5 pst. i løpet av den samme andel av befolkningen nå er nær nivået før det kraftige perioden, altså frem til utgangen av 2022. Vi tror altså oljeprisfallet i 2014. ikke renten blir like høy som i tidligere oppgangstider. I fjor steg sysselsettingen i de fleste næringer, også i Med en slik utvikling i renten venter vi at inflasjo- de oljerelaterte virksomhetene. Det var flere som meld- nen vil være nær målet i årene fremover. Samtidig anslås te seg på arbeidsmarkedet, men arbeidsledigheten gikk arbeidsledigheten å holde seg lav. Flere personer i jobb likevel noe ned. Det er tegn til at presset i økonomien og utsikter til høyere lønnsvekst vil bidra til å løfte inn- øker. Stadig flere av bedriftene i vårt regionale nettverk tektene. Til tross for høyere renter er det utsikter til at de melder at de har lite ledig kapasitet. En del arbeidsgivere fleste husholdningene får en bedring i kjøpekraften de har problemer med å få tak i ansatte med den kunnskap neste årene. og erfaring som de har behov for. Risikobildet preges fortsatt av den internasjonale I etterkant av oljeprisfallet har lønnsveksten vært utviklingen. Det siste året har økt proteksjonisme og po- moderat. Bedringen i arbeidsmarkedet har bidratt til at litisk usikkerhet dempet veksten ute. Storbritannias for- lønnsveksten har tatt seg opp de siste årene. Samtidig hold til EU er fortsatt uavklart. Dersom handelskonflik- har prisveksten vært høy. Det har gitt lav reallønnsvekst tene trappes opp, kan veksten hos handelspartnerne og dermed liten kjøpekraftforbedring for husholdnin- våre bli lavere enn det vi anslo i mars. gene. Denne usikkerheten, spesielt rundt utviklingen in- (Figur: Konsumpriser) ternasjonalt og om virkningene av pengepolitikken, Konsumprisveksten økte gjennom 2018. En betyde- hvordan en gradvis økning av renten virker, f.eks. på lig økning i kraftprisene bidro til oppgangen. Også den bakgrunn av høy gjeld i husholdningssektoren, taler for underliggende prisveksten tiltok, bl.a. drevet av opp- å gå varsomt frem i rentesettingen. gang i lønnsveksten og økt importert inflasjon. Års- Vårt siste rentemøte i hovedstyret i Norges Bank var veksten i konsumprisindeksen var 2,7 pst. for fjoråret i i går, og vi publiserte beslutningen for kort tid siden, i gjennomsnitt. dag kl. 10. Siden vi la frem våre prognoser i mars, ser det Vedvarende høy gjeldsvekst har økt husholdninge- ut til at kapasitetsutnyttingen øker om lag som ventet, nes sårbarhet. Høy boligprisvekst har bidratt til gjelds- mens prisveksten har vært litt høyere enn anslått. Usik- veksten. I fjor var boligprisveksten lav, og gjeldsveksten kerheten internasjonalt varer som nevnt ved. På rente- avtok noe. Gjelden vokste likevel raskere enn hushold- møtet vedtok hovedstyret i Norges Bank å holde sty- ningenes disponible inntekter. Den høye gjeldsbelast- ringsrenten uendret på 1 pst. Slik hovedstyret nå vurde- ningen blant husholdningene gjør at effekten av høyere rer utsiktene og risikobildet, vil renten mest sannsynlig renter trolig vil være sterkere enn ved tidligere rente- bli satt opp i juni. oppganger. 2019 Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 *3 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Norges Banks oppdrag på dette området er å sørge Jeg har tre spørsmål. Det første handler om det over- for lav og stabil inflasjon og samtidig bidra til høy og sta- ordnede bildet for norsk og internasjonal økonomi. Du bil produksjon og sysselsetting. Skulle den økonomiske var inne på at de usikkerhetene vi står overfor, er knyttet utviklingen bli en annen enn det vi nå ser for oss, vil ut- til bl.a. handelskonflikter og økt proteksjonisme. Samti- siktene for renten også endres. dig ser vi nå at til tross for en nedgang i veksten i land Takk for oppmerksomheten. rundt oss og internasjonalt går det bra i Norge, mye tak- ket være økt oljepris. Så hvordan vurderer dere på en Møtelederen: Tusen hjertelig takk! måte risikobildet – jeg holdt på å si – i en sammenlig- Da åpner vi for spørsmål fra komiteen, og vi begyn- ning mellom hvordan det går med BNP-veksten til land ner med Rigmor Aasrud fra Arbeiderpartiet. rundt oss, til handelspartnere, kontra oljepris? Hva er det som slår mest inn i norsk økonomi på mellomlang Rigmor Aasrud (A): Takk for gjennomgangen. sikt, sånn som dere ser det? Jeg har to spørsmål. Det ene går på noe jeg synes er Så lurer jeg på om du kan si lite grann om klimarisi- vanskelig å få helt tak i, og det er at sentralbanken setter ko for norsk økonomi og det arbeidet som dere gjør, om opp renta, oljeprisen har økt, og samtidig er krona fort- dere har gjort noen ytterligere vurderinger rundt det. satt svak. Sentralbanksjefen var innom det i sin redegjø- Til sist, i forlengelsen av Gjelsviks spørsmål om kon- relse, men kan du utdype noe mer om hvorfor vi har så tanter, kan du si litt om arbeidet dere har gjort rundt svak krone, med det bildet som vi ellers ser i norsk øko- elektroniske sentralbankpenger og status for det? Hvor nomi? er vi nå, hva trengs for å ta det arbeidet videre? Er det be- Det andre spørsmålet er for så vidt knyttet opp til hov for at det tas noen politiske beslutninger for å kom- rentesettingen. Vi har i dag en oljepengebruk i statsbud- me et skritt videre fra der vi er nå? sjettet som er på ca. 230 mrd. kr, eller litt mer. Hvis vi økte oljepengebruken med f.eks. 50 pst. for å redusere hus- Møtelederen: Da foreslår jeg at vi tar ett spørsmål holdningenes kostnader, hva ville det ha å si for rente- til, og så skal sentralbanksjefen få lov til å svare. Da er settingen, gitt alt annet likt? det Åsunn Lyngedal, som også er sakens ordfører – vær så god. Møtelederen: Så er det Sigbjørn Gjelsvik, fra Senter- partiet. Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse. Jeg har lyst til å spørre deg litt om finansnæringen og Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for det. situasjonen der. Dere er jo inne og rådgir om kapitalbuf- Et spørsmål når det gjelder makrobildet her: Som fer, særlig den motsykliske. De norske bankene er litt du viste til, har krona vært svak over lengre tid. En posi- mer solide når det gjelder kapital, enn en del av de nor- tiv faktor i den sammenheng er at det vil kunne virke po- diske vi konkurrerer med. Andelen mellom norske og sitivt for eksportrettet industri. Samtidig ser en at eks- utenlandske banker i finansmarkedet vårt – hvordan porttallene for industrien ikke nødvendigvis er så gode. tenker sentralbanken rundt det og eventuelt kapitalkra- Eksempelvis kom det nye tall som viser at det var et visst vene der? Vi skal jo få noe mer om det i løpet av året. fall totalt sett i industriproduksjonen. Nå er det noen IMF har vært litt inne på – det går også fram i denne enkeltfaktorer som ligger bak det, men jeg tenker uan- meldingen – at man er bekymret over konsentrasjonen sett: Kunne du sagt litt i stort? Hvis en får en situasjon i næringseiendom. Har dere noen betraktninger rundt framover der krona styrker seg, hva slags utfordringer vil det? det kunne ha for industriproduksjonen når en ikke har Så har vi en avkastning på 11–12 pst. overskudd, på i sett en sterkere vekst i industriproduksjonen i en situa- underkant av 60 mrd. kr i finansnæringen. Man har digi- sjon over flere år med relativt svak krone? talisert mye, man har effektivisert. Kommer det forbru- Så har jeg et annet spørsmål, og det går konkret på kerne til gode? Er det en riktig og god utvikling i forhold kontanter. Jeg vet at sentralbanksjefen sendte et brev til hva som holdes igjen i bankene, og hva som kommer tidligere i år som gikk på kontanter, som også er omtalt forbrukerne til gode? i finansmarkedsmeldingen. Jeg lurer på om sentral- banksjefen kan si litt mer konkret om hva slags tiltak en Øystein Olsen: Takk for veldig sentrale spørsmål. ser for seg i finansavtaleloven, da for å styrke forbruker- Alle er ikke like lette å svare helt presist på. Da tenker nes tilgang til kontanter. jeg spesielt på å forklare kronekursen, som flere har be- rørt: Hvorfor er kronen så svak? Hva er betydningen av Møtelederen: Da er det Kari Elisabeth Kaski, fra SV. kronen? Jeg skal komme tilbake til det, hva som er be- Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk for redegjørelsen. tydningen av valutakursen, som en viktig variabel som påvirker norsk konkurranseevne, bl.a. for industrien. 4* Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Kronekursen: Det er alltid lettere å forklare krone- franc. Så den siste variabelen, altså usikkerhet interna- kursbevegelser i ettertid enn i forkant. Det å lage eksakte sjonalt, er også noe som påvirker kronekursen. Men den prognoser og anslag for kronekursen er krevende, mens faktoren er det veldig vanskelig å spå om, å treffe på det i etterkant går an å ha noen betraktninger rundt prognoser for oljeprisen. hvorfor man ikke har truffet helt. Så litt over til Gjelsviks beslektede spørsmål rundt Men for å gå tilbake til 2014, da oljeprisen falt: Det kronens betydning. Jeg har allerede berørt det: Kronen går an å ha noen rimelig fornuftige betraktninger om er viktig både for realøkonomien og for norsk industri hva som har styrt kronekursen de siste årene, for i Norge og annet konkurranseutsatt næringslivs evne til å kon- er kronekursbevegelsene ganske langt på vei knyttet til kurrere med utlandet – og for en sentralbank som vekt- det vi kaller fundamentale forhold. Da tenker jeg særlig legger det, vektlegger realøkonomi, men vi vektlegger på oljeprisfallet i 2014. Før det, bakover i 2013, var kro- også prisutsiktene. Igjen: For en liten, åpen økonomi er nen vesentlig sterkere enn det den har vært etterpå. Vi kronens bevegelser viktig for inflasjonsimpulsene inn i vet bakgrunnen for det. Oljeprisen hadde tilsynelatende norsk økonomi. Så dette er en viktig kanal for oss. etablert seg på 100, 115, 110 dollar per fat, og så raste det Jeg sier at det er vanskelig å spå, men vi må spå om ned til under det halve og en stund under 30 dollar per kronekursen hver gang og ha en vurdering og oppfat- fat. Kronen reagerte, valutamarkedet reagerte momen- ning av dette. Dette er én viktig størrelse for pengepoli- tant. For det er slik at hvis norsk økonomi må leve med tikken. Siden 2014, etter at oljeprisen falt, vil jeg minne en vesentlig lavere oljepris fremover – og fortsatt gjør vi om at vi har vært ganske tydelige på, ja, vi har hatt bety- det – enn det som var forventningene og situasjonen delig vekt på den kanalen, og vi har uttrykt det på føl- den gangen, før 2014, før oljeprisfallet, så trenger norsk gende måte: Det har vært en oppgave for pengepolitik- økonomi en bedret konkurranseevne. Det kan bl.a. skje ken å understøtte en passe svak krone. Vi kan ikke være ganske kjapt gjennom en tilpasning av valutakursen. skarpere enn det i måten vi formulerer oss på. Vi har Sånn tenker aktørene i valutamarkedet. Så i hovedtrekk ikke noe nivå for kronen som vi sikter mot, men det er vil jeg si at valutamarkedet her har tenkt og tenker gan- ingen tvil om at norsk økonomi har trengt en klart sva- ske rasjonelt når det gjelder hva som er et rimelig leie for kere krone og fortsatt trenger en svakere krone enn det kronekursen, slik at fundamentale forhold i vesentlig vi hadde før oljeprisen falt. Så det har vært et viktig hen- grad påvirker dette. I tillegg er rentedifferansen Norge– syn, spesielt i den perioden, de siste fire–fem årene. utlandet i samme bås en faktor som erfaringsmessig på- Så til spørsmålet om finanspolitikken fra represen- virker forholdet mellom verdien av norske kroner og ut- tanten Aasrud. Det er en sammenheng mellom finans- landet, altså valutakursen. Siden 2014 har det vært gan- politikk og pengepolitikk. En kraftig økning i pengebru- ske sterk sammenheng mellom bevegelser i oljeprisen ken over offentlige budsjetter, en kraftig stimulans ut- og hvordan kronen har beveget seg. over det vi nå ser, ville klart ha konsekvenser for rente- Men det å være helt presis, det å lykkes i en spådom settingen. Så det er greit å svare på. om hvordan kursen vil være fremover i utgangspunktet, Så over til et helt annet tema, for å ta Gjelsviks andre f.eks. i våre siste rapporter, er mye mer krevende. Fra et spørsmål, knyttet til kontanter. Det er helt riktig at vi har vesentlig svakere nivå har vi i flere pengepolitiske rap- rett og plikt til å utstede kontanter. Vi er opptatt av og porter spådd at kronen – fra et ganske svakt nivå, mye har innsikt i hvilken betydning kontanter har i det nor- svakere enn i 2013 – gradvis vil styrke seg. Det har sam- ske samfunn. Jeg tror en kortversjon er at selv om kon- menheng med at oljeprisen har kommet opp igjen, vek- tantbruken går ned, er nivået fortsatt høyt. Innenfor sten i norsk økonomi har kommet tilbake, utsiktene er noen grupper er bruk av kontanter helt vesentlig fort- gode, og når det gjelder rentedifferansen mot utlandet, satt, selv om flere og flere av oss som har tilgang til bank- har vi signalisert at vi skal være hakket tidligere ute enn, konti, for å bruke det uttrykket, bruker kort og mindre la oss si, resten av Europa. Dette forklarer hvorfor det er og mindre kontanter. På den bakgrunn har vi uttrykt i fornuftig å spå en litt sterkere krone fremover. flere omganger og klargjort butikker og andre bruker- Så har ikke det slått helt til i et par runder. Nå sist i steders plikt til å kunne ta imot kontanter, fordi kontan- mars spådde vi igjen at kronen, fra et vesentlig svakere ter er et tvungent betalingsmiddel etter sentralbanklo- nivå enn tidligere, skulle styrke seg gradvis fremover. ven, men det er tendenser til at det vanskeliggjøres. Det Den har i stedet svekket seg litt. Da er det – i ettertid, har vi gitt uttrykk for skriftlig også i våre rapporter og igjen – ganske sikkert at det har med uroen internasjo- vurderinger og fått respons i finansmarkedsmeldingen nalt å gjøre og usikkerheten på alle bauger og kanter. som nå har vært lagt frem, hvor regjeringen vel sier at Når usikkerheten er betydelig og kanskje tiltar interna- bankene skal få litt tid på seg, eller at det må skje noe på sjonalt, fremstår ikke kronen som en såkalt trygg havn brukerstedene. Når det gjelder bankenes plikt til å tilby som de som skal plassere penger, søker til, à la sveitser- kontanter – det er det som adresseres i finansmarkeds- 2019 Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 *5 (Meld. St. 24 (2018–2019)) meldingen – skal bankene nå få litt tid på seg til å kunne av et internasjonalt nettverk for sentralbanker, hvor sørge for et reelt tilbud, enten gjennom egne filialer eller sentrale problemstillinger og konsekvenser og betyd- maskiner eller via andres. Hvis ikke har regjeringen sagt ning for sentralbanker diskuteres nærmere. at de vil kunne komme med ytterligere tiltak, f.eks. gjen- Så har jeg brukt noen anledninger tidligere til å si at nom en forskrift. Vi er fornøyd med den tilbakemeldin- klimarisikoen er veldig sentral. For Norges Bank spesielt gen fra regjeringen ut fra de behovene vi har påpekt. har vi oljefondet på toppen av det ansvaret som andre, Til Kaskis første spørsmål, om internasjonal økono- vanlige sentralbanker har. Men løsningene for å motvir- mi: Jeg nevnte at det er et risikobilde der ute som fortsatt ke klimarisikoen kan ikke primært ligge hos sentralban- er til stede, knyttet til handelskonflikter og andre former ker. Den konklusjonen tror jeg allerede jeg vil kunne for politisk risiko, herunder usikkerhet rundt brexit spe- komme med. Men risikobildet blir vi påvirket av. Jeg tror sielt. Men det er verdt å legge til at det har gått bra med in- ikke jeg skal gå lenger på det feltet enn som så. ternasjonal økonomi. Som jeg nevnte i min innledning, Det tredje temaet du nevnte, var elektroniske sen- har veksten tatt seg opp. Spesielt i Europa har det vært en tralbankpenger, som jeg så vidt berørte i årstalen. Det er viss avmatning helt frem til første kvartal i år, hvor tallene helt korrekt at det har Norges Bank utredet i et par run- for Europa, men jeg vil legge til også for amerikansk øko- der, og helt konkret har vi fått to rapporter fra ulike faser nomi, kom inn litt sterkere enn ventet. Så bare det roer av utredninger som drøfter utformingen av og behovet seg på disse frontene, de usikkerhetsområdene jeg har for en digital variant av sentralbankpenger. Den første nevnt, er vi ikke pessimistiske med hensyn til internasjo- rapporten er allerede offentlig. Rapport nummer to er nal økonomi. Vi regner med at det skal være fortsatt vekst kanskje ikke allerede publisert, men det vil skje. der, men det er et risikobilde som vi lever med. Oppsummeringen her er at det er to veldig interes- Koblingen til oljeprisen: Det at oljeprisen har tatt sante rapporter, men enn så lenge tror jeg det er riktig å seg opp til la oss si rundt 70 dollar per fat, er også et tegn si at det er flere spørsmål enn svar. Vi har god innsikt i og på at det går bra i internasjonal økonomi, så det er en god kompetanse om hvordan de kan tenkes å bli utfor- kobling med tanke på utviklingen ute og hvordan olje- met, men det gjenstår veldig sentrale spørsmål, nemlig: prisen beveger seg. I tillegg til etterspørselssiden er selv- Hvilken modell skal vi gå inn for, hvilken variant? Og følgelig oljeprisen påvirket av en rekke forhold på til- hva er egentlig behovet? Det er en rekke spørsmål som budssiden. dukker opp dersom sentralbanker også skal komme Jeg vet ikke om det svarte på spørsmålet? med en digital variant av penger. Du nevnte også spørsmålet om behovet for politiske Kari Elisabeth Kaski (SV): Skal jeg presisere, kan- vurderinger og beslutninger knyttet til den tematikken. skje? Da tror jeg jeg vil si at det eventuelt er opp til politikerne Det jeg lurer på, er hvordan dere vurderer disse to å ta den ballen. Men mitt råd, gitt så mange spørsmål faktorene inn i norsk økonomi. Hvor viktig er det for oss, som gjenstår her, vil være at jeg tror det er fornuftig inn- for den norske økonomien, hvordan det går med inter- til videre å overlate til sentralbanken å komme med nasjonal vekst kontra oljeprisutviklingen? IMF var litt noen mer konkrete vurderinger om det reelle behovet inne på dette her, det er derfor jeg spør. Det er litt inter- og eventuelt igangsetting og utforming. essant å høre, siden du ikke nevnte oljepris i første inn- Så var det spørsmålet om finansnæringen og norske ledning. banker, dernest et konkret spørsmål om næringseien- dom. Det siste kan jeg svare veldig kort på. Det er ett av Øystein Olsen: Svaret er egentlig ja på begge spørs- de feltene i norsk økonomi hvor vi i våre siste rapporter målene. Vi er en liten, åpen økonomi, og oljen har en om finansiell stabilitet påpeker at sårbarheten er bety- særlig plass. Derfor er oljeprisen kanskje en av de aller delig. Så det er ett av de områdene vi er mest opptatt av, viktigste variablene. Men store deler av norsk nærings- på bakgrunn av sterk vekst i prisene på næringseiendom liv er avhengig av den trekkraften som rimelig vekst ute og bankenes eksponering mot den sektoren, som inne- utgjør. Så hvis det skjer noe som påvirker veksten ute, bærer en sårbarhet for bankene. rammer det norsk økonomi. Vi er en liten, åpen økono- Norske bankers generelle situasjon er god. Norske mi, og vi er avhengig av at det går bra ute. banker er blitt vesentlig mer robuste. Lønnsomheten er Så hadde du et spørsmål om klimarisiko. Det er et bra, som du også nevnte. Men vår vurdering der er nok stort og sentralt felt som jeg og vi berørte en god del også alt med måte – sånn vil det alltid være. Men det at norske i høringen om oljefondet for litt tid siden. Klimarisiko er banker er lønnsomme, er en del av robustheten. Så det overalt. Det kommer til å påvirke økonomiene frem- er bra at norske banker er robuste. De har også tilpasset over, og følgelig påvirker det også sentralbankens an- seg internasjonale reguleringer på en god måte, men de svar. Jeg nevnte at vi for å kartlegge hva det egentlig har vel ikke noe valg heller. innebærer – hva er dette for oss, så å si – er blitt medlem 6* Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019))

Så lever norske banker mer og mer i en konkurran- slags modell det skal være, og hva som er formålet. Er det seflate mot utenlandske banker og ikke minst utenland- et arbeid dere tenker å videreføre i Norges Bank? ske filialer. Der er det en problematikk med hensyn til Så til klimarisiko: Du var inne på at risikobildet er reguleringer på tvers av land, som på den ene siden er noe dere ser på. Så er det klart at dere ikke sitter på – og standardisert – det er felles reguleringer – men gjen- det finnes dessverre heller ikke – den ene løsningen for å nomføringen er ikke eksakt identisk på tvers av land. håndtere klimarisiko. Men dere har som en del av man- Det er en utfordring som er der, som ikke blir helt borte datet å se på finansiell stabilitet, og dere skal også ta hen- til tross for at det stadig er nye tiltak fra EUs side og fra re- syn til og bidra til å redusere finansiell ustabilitet. Så gelverkssiden som går i retning av å standardisere en- hvordan ser dere samspillet her, og hvordan kobler kli- keltheter i reguleringssystemet på tvers av land. marisiko seg inn i finansiell stabilitet, som ligger inne i Jeg tror jeg stopper der. formålet i mandatet i dag?

Møtelederen: Fint. Møtelederen: Så har jeg et spørsmål til slutt. Det er Da er det Aleksander Stokkebø fra Høyre. klart at rentebanen slik sentralbanksjefen tegner den opp, selvfølgelig ikke er skrevet i stein. Det vet vi godt. Aleksander Stokkebø (H): Det er tre spørsmål. Men hvis den fortsetter omtrent som nå, hvilke utslag Det første er hvilken vurdering sentralbanksjefen kan dere anslå for boligmarkedet og for den gjeldsgra- gjør seg av hvilke konsekvenser en statlig nedlegging av den som mange norske familier har allerede nå? oljeindustrien ville ha fått for norsk økonomi og finans- Ellers er det viktig å presisere at sentralbanksjefen markedene. egentlig bare trenger svare på spørsmål om pengepoli- Det andre er hvilken vurdering han gjør seg av for- tikk, ikke om finanspolitikk. Så du står fritt til å svare på brukslånenes økende del av husholdningenes gjeld og det du ønsker – men vi er interessert i svarene, altså. renteutgifter, og hvordan det kan påvirke vår finansielle (Munterhet i salen.) stabilitet hvis den utviklingen vedvarer. Da gir jeg ordet til sentralbanksjefen – vær så god. Det tredje er sentralbanksjefens syn på et mulig ren- tetak og hvilke konsekvenser det ville ha hatt for marke- Øystein Olsen: Jeg er blitt vant til at det stilles det. spørsmål litt utenfor rammen for pengepolitikk. Jeg prøver å svare og samtidig holde meg innenfor ram- Øystein Olsen: På forbrukslån? men av det jeg bør svare på, for å bruke det uttrykket. Det første spørsmålet, om oljesektorens fremtid, er Aleksander Stokkebø (H): Ja, riktig. kanskje litt i grenseland her, men det var en problem- Møtelederen: Da er det Rigmor Aasrud fra Arbei- stilling som jeg berørte i årstalen. Årstalen, som dere vet derpartiet. veldig godt, er litt spesiell. Det er den anledningen i året hvor det nærmest forventes, tror jeg, at jeg sier litt mer Rigmor Aasrud (A): Jeg prøver en gang til. Nå hus- utenom det som er sentralbanksjefens strenge arbeids- ker jeg ikke helt ordrett hva sentralbanksjefen sa i sin områder. Jeg kom med noen generelle vurderinger på innledning, men vi har nå en sysselsettingsandel som er flere felt, og ikke minst i kjølvannet av klimautfordrin- på vei opp. Men jeg mener sentralbanksjefen sa noe om gen: Hva med oljesektorens fremtid? at det er et stykke igjen til vi var på normalen. Hvor lig- Jeg vil bare gjenta det jeg sa der. Det er ingen tvil om ger vi hen når det gjelder kapasitetsutnyttelse? Er det så at klimarisikoen også er en risiko for en oljenasjon som stort press i Norge? Det er jo noe å gå på med en syssel- har basert seg på en viktig oljesektor. Og når klimautfor- settingsandel rundt 70 pst. Kunne han kommentere det? dringen er der – og den blir ikke borte – vil et tidspunkt hvor fossile brensler fases ut, gi stor oppmerksomhet Øystein Olsen: Ja, det skal jeg gjøre. rundt problematikken. Man kan se for seg nye tiltak in- Møtelederen: Kari Elisabeth Kaski fra SV. ternasjonalt av ulike typer som kanskje vil ha en negativ effekt på prisen. Da kan tidspunktet hvor oljesektoren Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk skal du ha, og takk fases ut, ha rykket nærmere i tid. for svar. Men så vil jeg gjenta det jeg sa om det å forsere en For å følge opp det med elektroniske sentralbank- avvikling utover det. Uttrykket jeg brukte i årstalen, var penger: Jeg ser fram til å se på rapporten. Slik jeg forstår at det har en diskutabel effekt på klimaet, og det vil ha en deg – bare for å høre om jeg forstår deg riktig – konklu- betydelig kostnad for norsk økonomi. Det er viktige po- derer dere egentlig med at det fortsatt er behov for å fin- litiske beslutninger, men kall det gjerne en advarsel mot ne svar på de spørsmålene som fortsatt stilles om hva å skru igjen oljekranene brått, utover det som følger av 2019 Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 *7 (Meld. St. 24 (2018–2019)) naturlige lønnsomhetsvurderinger. Det har ligget i mine på, og vår oppsummering av det, før myndighetene kas- betraktninger. ter seg på den problematikken. Så ja: Svaret er fase tre. Til forbrukslån og rentetak: Når det gjelder det siste, Klimarisiko – enda en gang – og for å ta pengepoli- har det vært en tilbakemelding fra regjeringen – tror jeg tikken først: Hvis man har to hovedområder i sentral- – og vi har ingen merknader til den. Så vi gjentar ingen banken, pengepolitikk og finansiell stabilitet, grubler anbefalinger om å innføre noe rentetak på forbrukslån. sentralbanken også på hvordan klimarisiko påvirker For øvrig er også vi bekymret for utviklingen. Den ram- pengepolitikken. Jeg vil ikke foregripe noen internasjo- mer helt åpenbart sårbare grupper som neppe burde ha nale drøftinger, men vi skal alltid reagere i pengepolitik- fått de lånene. Vi har støttet både mer informasjon gjen- ken på det som faktisk skjer, og når det skjer ting som nom de gjeldsregistrene som er på vei – det vil bedre si- følge av klimaendringer, men som det blir umulig å skil- tuasjonen og eventuelt gi et bedre grunnlag for å gi mer le ut og kvantifisere, må man bare registrere det som lån – og vi har støttet de lånebetingelsene for ansvarlig skjer. Enten det er økte energipriser eller endringer på utlånsvirksomhet, også for den typen lån, som regjerin- andre områder, reagerer vi i pengepolitikken. Men for fi- gen har gjennomført. nansiell stabilitet er det mer spesifikke problemstillin- Så til spørsmålet fra representanten Aasrud om ger knyttet til dette, for der er jo hele feltet en risikovur- hvordan det egentlig står til med kapasitetsutnyttingen, dering. Så der er det nok mer behov for utredninger med hvor stramt arbeidsmarkedet i norsk økonomi egentlig hensyn til hva som er sentralbankenes ansvar. Det er er. Ja, det er relevante spørsmål som diskuteres blant helt åpenbart mye der, for det er noe med forsikrings- økonomer, og som sentralbanken bruker mye tid på å bransjen, som i Norge er Finanstilsynet. I dette nettver- analysere. Jeg viser igjen til vår utmerkede pengepolitis- ket er både tilsynsorganer og sentralbanker med, og jeg ke rapport, hvor vi drøfter dette ut fra ulike innfallsvink- minner om at i andre land har sentralbanken hele dette ler og informasjonssett. Men vi har mye god statistikk ansvaret, de har ikke noe eget tilsyn. Så hele feltet er i for arbeidsmarkedet i Norge, som selvfølgelig er et viktig kjernen av det som bør drøftes for sentralbanker frem- variabelsett for å anslå hvor stramt arbeidsmarkedet er, over. og følgelig hvor mye ledig kapasitet det eventuelt er Så igjen, uten å foregripe noen konklusjoner eller igjen. Da er vår vurdering at arbeidsmarkedet nå er gan- endelige synspunkter: Jeg vil bare nevne at internasjo- ske stramt. Ledigheten har sunket til nær det vi vurderer nalt er det ulike leirer, også i sentralbankmiljøene og i som et normalt nivå, og kapasitetsutnyttingen er noe overvåkningsmiljøene. Noen mener at man skal gå vel- over. Det er vår beskrivelse og vår vurdering av det som dig langt og være ambisiøse. Det er i hvert fall tanker i er et normalt nivå. retning av å tilpasse reguleringer i finanssektoren spesi- Så tror jeg spørsmålet ditt viste spesifikt til en av de fikt til klimarisiko. Mens andre, og jeg signaliserer nå figurene jeg viste, om sysselsettingen som andel av be- kanskje at vi er mer i den andre leiren, er veldig bekym- folkningen, hvor det har vært en nedadgående trend. ret og betenkt over en sånn utvikling. Det er rett og slett Det har vært en nedgang i den faktiske sysselsettingsan- igjen fordi klimarisikoen er der. Den er veldig alvorlig, delen, men den har tatt seg opp igjen. Da er det viktig å men det er utrolig krevende å separere det og skille det legge merke til den trenden, en stiplet linje som også er ut fra andre former for risiko og tilpasse konkrete poli- i den figuren. Kort oppsummert: Det vil skje en nedgang tikkbeslutninger og reguleringer til dette. Det er vel også i sysselsettingsandelen som følge av demografiske for- noe jeg kort berørte i årstalen. Jeg går ikke lenger nå, fø- hold, altså endringer i alderssammensetningen. Den fi- ler jeg, enn det jeg gjorde i årstalen. guren er rett og slett en beskrivelse som viser en gradvis Så hadde lederen et spørsmål om hva som skjer med trendmessig nedgang i sysselsettingsandelen. Selv om gjeldsgraden, gitt en gradvis og forsiktig renteoppgang. sysselsettingen i alle grupper etter kjønn og alder er Det kan jeg ikke svare helt presist på. Det er mulig at jeg uendret, vil sysselsettingsandelen synke. Så det relevan- kan komme tilbake til det etter å ha sjekket grunnmate- te er å sammenligne den faktiske sysselsettingsandelen rialet for våre anslag. Men det er jo slik at rentene går med den linjen, og da får man et bilde som samsvarer opp gradvis og forsiktig. Den gjelden som er i hushold- med det vi uttrykker, nemlig at vi er nær et normalt nivå ningssektoren, blir ikke borte. Gjeldsveksten i hushold- for et stramt arbeidsmarked og sysselsettingsandel, og ningssektoren er fortsatt høyere enn husholdningenes følgelig kapasitetsutnytting. disponible inntekter. Og jeg tror det er slik at i det bildet Så var det et veldig relevant spørsmål fra represen- vi tegner fremover, stopper det ikke helt opp, i hvert fall tanten Kaski – jeg nevnte to faser, to utredninger som vi ikke veldig brått. Jeg tror det ligger an til en avdemping har gjort, og jeg sa at vi har landet på at det gjenstår man- av gjeldsveksten som følge av høyere rente, men, som ge spørsmål. Følgelig har vi vedtatt en ny fase, fase tre, en sagt, gjeldsgraden kommer til å forbli høy – og gjeldsgra- ny utredning fra Norges Bank, som jeg anbefaler å vente 8* Åpen høring i finanskomiteen torsdag 9. mai. – Finansmarkedsmeldingen 2019 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019)) den er høy i våre anslag – det er jeg temmelig sikker på, effekt på gjeldsutviklingen, er svaret ja. Da ville det men helt presis kan jeg ikke være på det. være noe vi måtte ha sett på, og det ville kunnet påvirke Har jeg svart på alle spørsmålene? Jeg håper det. rentesettingen. Men det ligger ikke i det jeg sier nå, en etterlysning av andre tiltak, egentlig. For det har vært Møtelederen: Jeg tror det. gjennomført tiltak av regjeringen på dette feltet særlig Kaski, vær så god. knyttet til betingelser for utlånsvirksomhet, som det var behov for, og som vi har støttet. Det har også virket. Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvis jeg får lov, siden vi Så har vi erkjent hele tiden at det at renten har vært fortsatt har litt tid. vedvarende lav i ti år, det er ingen tvil om at fra etter- Til akkurat det siste, om gjeldsutviklingen og rente- spørselssiden har en vedvarende lav rente vært – og er – settingen: Dere er jo nødt til å ta hensyn til den gjeldsut- en viktig drivkraft for låneopptak. Det er prisen på kre- viklingen og den gjeldsveksten som vi har i husholdnin- ditt. Og hvis den er null eller negativ, er svaret åpenbart gene og i eiendomsmarkedet, på sett og vis, og det griper at det stimulerer til låneopptak. Derfor er det igjen et jo inn i rentebeslutningene. Av det du sier nå, går det an godt tegn når det nå er utsikter til at renten kan komme å tolke deg dit hen at hvis man hadde hatt andre virke- opp mot et mer normalt nivå. midler, som ikke dere har ansvaret for, men hvis man hadde fått en situasjon der man hadde klart ikke bare å Møtelederen: Fint. Da har jeg ikke sett at det er bremse gjeldsutviklingen i husholdningene, men fak- noen andre spørsmål, så da takker jeg sentralbank- tisk å redusere den, ville det igjen ha påvirket mulighets- sjefen både for en god innledning og gode svar på rommet som dere har i rentesettingen, til f.eks. å kunne spørsmålene – både innenfor og utenfor det sentral- sette opp renten raskere enn de banene som ligger der i banksjefen er bedt om å svare på. dag? Da tar komiteen en pause frem til kl. 11.20 – så er vi tilbake. Øystein Olsen: Ja, hvis man hypotetisk tenker seg noen kraftfulle tiltak på andre områder som har en

Høringen slutt kl. 11.06.

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon